innkalling til mØte i · 2012-09-07 · 79/12 13.09.2012 styre: styresak: møtedato: side 2 av 4 i...

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 13.09.2012, kl. 09:00 – ca. kl. 15:00 på Solstrand Hotel. Innkalling er sendt til:

Jarle Eid, Inger Hilde Nordhus, Gro Mjeldheim Sandal, Rune Krumsvik, Svein Larsen, Gunn Elisabeth Søreide, Marit Therese Schmid, Arild Mellesdal, Henrik Gilde, Elfrid Krossbakken, Lisa Marie Ovesen

Saksliste og sakspapirer følger vedlagt. Eventuelle forfall bes meldt snarest sekretariatet, tlf. 55582091, evt. per e-post til [email protected] Bergen, 05.09.2012 Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

��

��

��

��

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Orienterings- og referatsaker 13.09.2012 - styret ved Det psykologiske fakultet

1. Orientering fra Universitetsstyret/Nasjonalt profesjonsråd for psykologutdanning/ Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap/Nasjonalt råd for lærerutdanning

2. Orientering om fadderuken ved fakultetet høsten 2012. 3. Årsrapport for lokalt HMS-arbeid ved Universitetet i Bergen 2011 – tilbakemeldinger til

fakulteter og avdelinger 4. Vedtak i sak 36-12 Rekruttering og rekrutteringspolitikk – status, utfordringer og tiltak 5. Bistillingsavtale – Universitetet i Stavanger, Norsk hotellhøgskole (NHS) – forlengelse

(sak 12/7753) 6. Referat fra instituttrådsmøte 21.06.2012 IBMP (sak 12/5073) 7. Referat fra instituttrådsmøte 14.08.2012 IBMP (sak 12/5073) 8. Referat fra instituttrådsmøte 18.06.2012 IPED (sak 12/631) 9. Referat fra KUE-møte 18.06.2012 (sak 12/700) 10. Referat fra FFU-møte 13.06.2012 (sak 12/141)

Forslag til vedtak:

Fakultetet tar de vedlagte sakene til orientering.

Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

Dato: 04.09.2012 Arkivsaksnr: 2012/10

Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 77/12 13.09.2012

Styre: Styresak: Møtedato:

��


Fullmaktssaker 13.09.2012 - styret ved Det psykologiske fakultet

1. Komitéoppnevning – førsteamanuensis i logopedi. Sak 12/4905 2. Komitéoppnevning – postdoktor «Cognitive Control and Neuroimaging». Sak

11/10970 3. Komitéoppnevning – postdoktor i globale og utviklingsrelaterte studier. Sak 11/14230 4. Komitéoppnevning – dobbelkompetansestipendiat Olaviken. Sak 12/4443 5. Komitéoppnevning – dobbelkompetansestipendiat Rusmedisin. Sak 12/4444 6. Utlysningstekst – postdoktor i Neuroimaging –«It’s time for some music. Sak 12/7035 7. Utlysningstekst – TRANSIKK 80%. Sak 12/7905 8. Utlysningstekst – to postdoktorstillinger, treårig. Sak 12/2690 9. Utlysningstekst – to postdoktorstillinger, fireårige profesjonsutdanningen i psykologi.

Sak 12/6766 10. Utlysningstekst – seks stipendiatstillinger. Sak 12/7416 11. Oppnevning av bedømmelseskomité – Jens Christoffer Skogen. Sak 2008/14916 12. Oppnevning av bedømmelseskomité – Pauline Bakibinga. Sak 2009/6906 13. Oppnevning av bedømmelseskomité – Silje Mæland. Sak 2011/476 14. Oppnevning av bedømmelseskomité – Ann Kristin Knudsen. Sak 2009/5027 15. Oppnevning av bedømmelseskomité – Rune Aune Mentzoni. Sak 2007/15841 16. Oppnevning av bedømmelseskomité – Daniel Hanss. Sak 2008/1563 17. Oppnevning av bedømmelseskomité – Marius Veseth. Sak 2008/12001 18. Oppnevning av nytt komitémedlem – Sigrunn Drageset. Sak 2009/13655 19. Ph.d.-grad – Innstilling – oppnevning av opponenter – Yngvild Sørebø Danielsen. Sak

2008/1874 20. Ph.d.-grad – Innstilling – oppnevning av opponenter – Jøri Gytre Horverak. Sak

2007/7865 21. Ph.d.-grad – Innstilling – oppnevning av opponenter – Merethe Schanke Aasland.

Sak 2008/2673

Forslag til vedtak:

Fakultetet tar de vedlagte sakene til etterretning.





��


Ledelse og styringsform ved Det psykologiske fakultet fra 2013

Bakgrunn Fakultetet er nå inne i sin første periode med instituttledere ved fem institutter, og der vi har hatt valgte ledere som har fungert i to år. Neste valgperiode ved UiB er fra 1. august 2013. Det er derfor aktuelt for fakultetsstyret å diskutere erfaringer så langt med nåværende ledelsesmodell. Som orientert på tidligere styremøte har Universitetsstyret behandlet sak om ledelse og styringsform ved UiB for neste valgperiode i sitt møte 16.02.12 og fattet følgende vedtak:

1. Universitetsstyret stadfester at nåværende ledelsesform på institusjonsnivå fortsetter, jf universitetslovens § 10-2 (1), med valg av rektor våren 2013.

2. For rekrutteringsmåte av dekan er valg hovedmodell og ansatt dekan alternativ modell. Fakultetsstyret kan fremme forslag for universitetsstyre om eventuell endring i modell innen 1. november 2012, for beslutning høsten 2012.

3. For rekrutteringsform for instituttledere er ansatt og valgt instituttleder likeverdige ordninger. Det må være samme ordning for instituttene ved hvert fakultet. Forslag om eventuell endring i fakultetets ordning fremmes av fakultetsstyret for universitetsstyret innen 1. november.

Fakultetsstyret må diskutere og ta stilling til om det er ønskelig med eventuelle endringer knyttet til ledelse og styringsform fra 2013. Fakultetet har fra 2005 hatt flere diskusjons- og høringsrunder knyttet til innføring av instituttløs modell, påfølgende evaluering av denne og deretter etablering av fem institutter fra 2010. Det har og vært flere prosesser sentralt ved UIB knyttet til diskusjon av ledelsesstruktur. Fakultetet må i høst avklare hvorvidt en ønsker valg eller tilsatt dekan og valg eller tilsetting av instituttledere for neste valgperiode. Gode rekrutteringsprosesser til de faglige lederstillingene bør inngå i diskusjonene. Instituttlederne leder instituttrådet, og det vil være naturlig å diskutere hvorvidt styret ser det som ønskelig at en anbefaler at instituttledere ikke innehar flere andre verv i styrende organer for å unngå dobbeltverv. Fakultetsledelsen tar sikte på en høringsprosess på instituttene før endelig behandling av saken i fakultetsstyremøte i oktober. Dekan – hovedmodell med valg eller alternativ modell med ansettelse Mandatene til fakultets- og instituttorganene ble siste gang endret i 2009 av Universitetsstyret. Det ble vektlagt å styrke dekanens mandat som øverste talsperson for fakultetene og å styrke de faglige ledelseslinjene mellom rektor og dekaner og mellom dekanen og instituttlederne. Mandatene er generelt ganske like, men fakulteter med ansatt dekan vil ha enhetlig ledelse og vil ha dekan som øverste administrative leder. Pr i dag har to av fakultetene, Det medisinsk- odontologiske og Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, ansatte dekaner.




��

side 2 av 4

I UiBs ”Regelsamling” er dekanens generelle myndighetsområde - normalordning, valgt dekan, delt ledelse beskrevet: Dekanen er fakultetets øverste leder og representerer fakultetet utad og har overordnet ansvar for kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Dekanen er daglig leder for fakultetets faglige virksomhet i samsvar med rammer og pålegg som fakultetsstyret fastsetter. Dekanen er nærmeste overordnede for instituttlederne Dekanen rapporterer til rektor. Dekanen avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til fakultetsstyret kan komme sammen i møte. Dekanen har rett til å delta i alle møter i alle fakultetets og underordnede enheters styrer, råd og utvalg. Dekanen er ansvarlig for iverksetting av de faglige vedtakene som treffes i fakultetsstyret, og skal på fakultetsstyrets vegne påse at den samlete økonomiforvaltningen skjer i samsvar med bestemmelser om økonomiforvaltning og forutsetninger for tildeling av bevilgninger Rekrutteringsmåte av instituttleder Fra UiBs ”Regelsamling” fremgår beskrivelse av mulig rekrutteringsform og ansvarsområde for instituttledere, valg eller ansettelse: Ved institutter med valgt instituttleder, skjer valget som direkte valg. Ansatte i gruppe A ved instituttet er valgbare. Valg av stedfortreder skjer samtidig. Valget skjer for fire år av gangen og som flertallsvalg, jf valgreglementet § 11 og § 31A. Ved institutter med ansatt instituttleder, skjer ansettelsen på åremål for fire år av gangen, jf § 8 i Regler for fakultetsorganene. Ansatt instituttleder velger sin stedfortreder, vedkommende skal godkjennes av instituttrådet. Ingen kan være ansatt eller valgt som instituttleder i en sammenhengende periode på mer enn 12 år. Instituttleder er den øverste lederen ved instituttet og får sin myndighet etter delegasjon fra fakultetet og har dekanen som nærmeste overordnede. Instituttleder kan videredelegere sin myndighet til administrasjonssjef og utvalg innenfor instituttet dersom ikke annet er fastsatt i lov, forskrift eller fakultetets delegasjonsvedtak.

Instituttleder: -har det overordnede ansvaret for instituttets samlede faglige og administrative virksomhet, med de begrensningene som er gitt gjennom instituttrådets kompetanse, jf. § 4 har personalansvar for de ansatte ved instituttet og legger til rette for å følge opp den enkelte faglige ansattes rett til fordeling av tid til forskning og utdanning -har innstillingsmyndighet ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger og i tekniske og administrative stillinger ved instituttene -har ansvar for å følge opp mål for utdanning, forskning, forskerutdanning og formidling

-har ansvar for økonomi og HMS-arbeid ved instituttet -skal sørge for at instituttet har oppdaterte strategier og system for kvalitetssikring av instituttets virksomhet

Instituttleder representerer instituttet utad og har overordnet ansvar for kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Har instituttleder forfall eller fratrer i løpet av det siste året av sin funksjonstid, overtar stedfortreder. Fratrer instituttleder før dette tidspunkt, velges eller ansettes ny instituttleder

Universitetsstyret har vedtatt at de to rekrutteringsformene skal være likeverdige ordninger, og at mandatet er det samme uavhengig av rekrutteringsmåte. Instituttledere – ledelse og personalansvar Instituttlederne har ansvar for instituttets samlede faglige og administrative virksomhet, og ansvar for faglig og personalmessig oppfølging av fast og midlertidig ansatte på instituttet.

��

side 3 av 4

Gjeninnføringen av instituttnivået har synliggjort at rollen som instituttleder innebærer stort ansvar og er arbeidskrevende. Erfaringene har vist at det både er behov for å innta en aktiv lederrolle og at det er nødvendig å påregne at en må avsette tid og ressurser til oppfølging av forsknings-, utdannings- og personalsaker på instituttledernivå. Fakultetet har høy aktivitet på mange innsatsområder og har hatt en meget positiv resultatutvikling på både forsknings- og utdanningssiden siste fem til ti år. Instituttlederne inngår i fakultetets ledergruppe og har en nøkkelrolle overfor forskningsgrupper, programutvalg, samt eksterne og internasjonale samarbeidspartnere. Til orientering så har en ved UiB tilsatte instituttledere ved tre fakulteter (HF, MOF og MN) og valgt instituttleder ved to fakultetet (SV og PSYK). Ansatte instituttledere har utelukkende vært rekruttert internt og ved ansatt dekan er en rekruttert internt og en eksternt. Lønns- og arbeidsvilkår Lønnsbetingelser ved tilsetting og valg reguleres gjennom ”Særavtale om lønnsbetingelser for faglige ledere ved UiB”, vedlagt. Særavtale sikrer bl a et minimums lønnstrinn for alle instituttledere ved UiB, avhengig av instituttenes størrelse og den enkeltes lønnsplassering i utgangspunktet. Lønnsbetingelsene fastsettes etter forhandlinger mellom Personal- og organisasjonsavdelingen og fagforeningene, basert på anbefaling fra fakultetsledelsen. Videre prosess – høringsrunde Det er ønskelig med høringsrunde på instituttene, samt fra sekretariat og studenter, for å innhente ansatte og studenters syn på ledelsesform, før styrets endelig behandling i oktober. En vil i høringsrunden be om at en vurderer og gir tilbakemelding på følgende: 1. Ledelse på fakultetsnivå: Vurdering og anbefaling om valgt eller tilsatt dekan. 2. Ledelse på instituttnivå: Vurdering og anbefaling om valgt eller tilsatt instituttleder.

Forslag til vedtak:

Styret ved Det psykologiske fakultet slutter seg til et opplegg for høring om valgt eller ansatt faglig ledelse ved fakultetet som en oppfølging av universitetsstyresaken om styring og ledelse.

Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg: Regler for fakultetsorganene (U-styret 18.06.09) Regler for instituttorganene Særavtale om lønnsbetingelser for faglige ledere ved UiB

��

side 4 av 4

��

��

UNIVERSITETET I BERGEN

SÆRAVTALE OM LØNNBETINGELSER FOR FAGLIGE LEDERE VED UIB

Hjemmel: Universitetet i Bergen (UiB) og de lokale tjenestemannsorganisasjonene ved UiB har, med hjemmel i Hovedtariffavtalens (HTA) pkt. 2.3.4 nr. 1 a/nr. 2 – jfr. pkt. 2.3.6. 2. avsnitt, inngått avtale om lønnsbetingelser for prorektor, viserektorer, valgte og tilsatte dekaner og instituttledere ved UiB. Valgt og tilsatt ledelse: Universitetsstyret fattet i møte 30.04.09 vedtak om at det som normalordning skal være valgt dekan med utvidet mandat på fakultetsnivå. Fakultetene kan gis anledning til å søke om å innføre en prøveordning med enhetlig ledelse og eventuelt tilsatt dekan. På instituttnivå kan det være valgt eller ansatt instituttleder. Alle institutter ved et fakultet skal ha samme ordning. Avlønning i åremålstilsetting eller valgt verv som prorektor, viserektor, dekan og instituttleder skal gjenspeile lederoppgavene og lederansvaret i perioden.

Avlønning av valgte og tilsatte prorektor, viserektor og dekaner: Prorektor har avlønning som 80 % av rektors lønn. Rektors lønn reguleres gjennom lederlønnsavtalen i Staten.

Viserektorer og dekaner avlønnes som hovedregel i lønnstrinn 84 i statens regulativ. Dette nivået forutsetter professorkompetanse. Kompleksitet i virksomheten ved det enkelte fakultet, kontrollspenn i lederansvaret samt budsjettmessig omfang kan være medvirkende faktorer for å fastsette høyere lønn – jf. ”Lønnspolitikk for UiB”, pkt. 4.2 og 5. Viserektorene avlønnes i 50 % stilling, som tilsvarer vervets omfang. I den resterende stillingsprosent lønnes de i sitt ordinære lønnstrinn. I situasjoner der den som går inn i en valgperiode/åremålsperiode allerede har et lønnsnivå som er høyere enn normallønn i lederfunksjonen skal det tas hensyn til dette i lønnsfastsettelsen. Lønnsmessig vurdering foretas av universitetsdirektør/rektor og forslag til lønnsplassering forhandles med partene i henhold til HTA pkt. 2.3.4 nr 1 a/nr. 2.

Både valgte og tilsatte dekaner plasseres i stillingskode 1474 dekan i valg-/ åremålsperioden.

Avlønning av prodekaner: Prodekaner gis tillegg etter B-regulativets trinn 60 i den perioden de er valgt. Visedekaner gis tillegg etter B-regulativets trinn 40. Tillegget bortfaller etter perioden.

��

Avlønning av valgte og tilsatte instituttledere: For valgte instituttledere skal det foretas en lønnsmessig vurdering før de trer inn i valgperioden. Lønnsmessig vurdering foretas av dekanus/styreleder ved Bergen Museum. Forslaget sendes Personal- og organisasjonsavdelingen som tar saken opp til forhandlinger med partene i henhold til HTA pkt. 2.3.4 nr. 1 a/nr. 2.

Åremålsstilling som instituttleder skal lyses ut og lønnsplassering skjer innenfor rammen av det spenn som er angitt i utlysingsteksten. Dekanus vurderer lønnsinnplassering. For å sikre en helhetlig praksis skal lønnsinnplasseringen godkjennes av Personal- og organisasjonsavdelingen før tilbud sendes instituttleder.

Lønnsplasseringen for valgte og tilsatte instituttledere skal bygge på de retningslinjer som er gitt i ”Lønnspolitikk for UiB”, pkt. 4.2. og 5. Minstelønn for tilsatte og valgte instituttledere med professorkompetanse er ltr. 76 i statens regulativ. Både valgte og tilsatte instituttledere plasseres i stillingskode 1475 instituttleder i valg-/åremålsperioden.

Lønn ved gjeninntredelse i ordinær stilling etter endt valg-/tilsettingsperiode: Dekaner og instituttledere som går tilbake til ordinær stilling ved UiB følger normal lønnsutvikling (sentrale lønnsendringer) for opprinnelig stillingskode og får godskrevet denne ved gjeninntredelse.

I tillegg skal det ved gjeninntredelse i ordinær stilling foretas en vurdering av lønnsnivå for prorektor, viserektorer, dekaner og instituttledere. Vurderingen skjer med hjemmel i HTA pkt. 2.3.4, nr. 2 – ekstraordinær innsats, etter kriterier som fremgår av ”Lokal lønnspolitikk ved UiB”. Denne avtalen gir ingen rett til individuell lønnsøkning som følge av verv eller åremålstilsetting som leder utover det som følger av normal lønnsutvikling (sentrale lønnsendringer) for opprinnelig stillingskode, men gir rett til en vurdering av lønnsnivået ved gjeninntredelse i ordinær stilling. Eventuelle forslag om lønnsendring fremlegges for Forhandlingsutvalget ved UiB.

Forskningstermin: Det er normalt ikke anledning til å ta ut forskningstermin i en åremåls/valgperiode. For uttak av forskningstermin henvises det til reglene for dette. Ledere i fulltids faglige lederstillinger som er omfattet av denne avtalen vil ha rett til 1 års forskningstermin etter en avsluttet 4 års periode.

Varighet: Avtalen trer i kraft 1. august 2009 og følger Hovedtariffavtalens bestemmelser når det gjelder varighet og oppsigelse. Særavtalen kan endres dersom partene ved UiB er enige om det.

Bergen, 19. august 2009.

��


Budsjettinnspill 2013

Bakgrunn Fakultetets budsjettforslag bygger på føringer i universitetsdirektørens rundskriv om utarbeiding av budsjettforslag for 2013 (sak 2011/13374). Budsjettinnspill bygger på fakultetets langsiktige strategi, forpliktelser samt føringer og signaler fra UiB sentralt. Enhetens budsjettforslag vil være grunnlag for Universitetsstyrets fordeling av budsjettramme for 2013. Følgende mal skal legges til grunn for utarbeidelse av budsjettforslagene:

1. Sammendrag. En kortfattet presentasjon av de viktigste faglige utfordringene i forhold til virksomhetens mål.

2. Budsjettforslag 2013 for grunnbevilgningen a) Driftsbudsjett b) Investeringsbudsjett c) Tilleggsbudsjett for inntekter til avskrivninger d) Tilleggsbudsjett for instituttinntekter (dvs. frie inntekter)

3. Budsjettforslag 2013, prognose for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) a) Forskningsrådsfinansiert virksomhet b) EU-finansiert virksomhet c) Andre bidragsinntekter d) Oppdrag

4. Overføringer og utsatt inntekt

Fra i år skal også innspill vedrørende bygningsmessige tiltak inkluderes i budsjettinnspillet. Tidligere har dette vært oversendt Eiendomsavdelingen som eget innspill. Dette punktet er inkludert i budsjettinnspillet som pkt. 5 – “Innspill vedrørende bygningsmessige tiltak” Fakultetsledelsen legger med dette fram et første utkast til budsjettinnspill med:

oversikt over fakultetets faglige oppgaver og utfordringer forslag til strategiske tiltak innen uendret budsjettramme forslag til tiltak som medfører en økning av budsjettrammen estimert omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert ved fakultetet for 2013 behov for bygningsmessige tiltak




��

side 2 av 2

Fakultetsstyrets videre behandling av budsjettet omfatter budsjetteringsprinsipper og fakultetsstyrets fordeling til enhetene ved fakultetet. Grunnlaget for fakultetets interne budsjettfordeling er blant annet budsjettinnspill fra instituttene, laboratoriekomité og programstyret for forskerutdanningen. Budsjettfordelingssaken blir fremlagt for fakultetsstyret i møtet i desember og justeres normalt i februar når årsregnskapet er klart for 2012.

Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner foreløpig utkast til budsjettforslag. Dekanus får fullmakt til å utarbeide endelig budsjettforslag for 2013, med de kommentarer som fremkommer i styrets behandling.


��

1

BUDSJETTINNSPILL 2013 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET

1. Faglige oppgaver og utfordringer Det psykologiske fakultet har de seneste to årene implementert ny instituttstruktur og har i denne prosessen hatt fokus på å videreutvikle gode faglige ledelses- og samhandlingsmodeller, samt administrative støttefunksjoner. Dette arbeidet vil også ha fokus i 2013, da en starter ny valgperiode. På utdanningssiden vil fakultet fortsatt ha noen utfordringer knyttet til økt opptak av studenter på profesjonsstudiet i psykologi, samt implementering av revidert studieplan for profesjonsutdanningen i psykologi. Fakultetet har en bred studieportefølje og har en løpende gjennomgang av denne med sikte på optimal ressursbruk både relatert til studiepoengproduksjon og for å tilrettelegge for mer sammenhengende tid til forskning. Fakultetets arbeid med en gradvis omfordeling av studieplasser fra årsenheten og innføring av lokalt suppleringsopptak fra årsenheten til BA-utdanningene har vært en viktig del av dette og vil bli videreført i 2013. Som følge av ny studieplan for profesjonsstudiet, står fakultetet fortsatt overfor utfordringer knyttet til dimensjonering av faglige og administrative ressurser. I 2012 har fakultetet hatt en tilfredsstillende budsjettsituasjon på grunnlag av gode faglige resultater i 2009/10. Det er satt av en del frie midler i 2012 til stimulering av instituttenes eksterne søknadsvirksomhet. Vi ønsker fortsatt å styrke forskningsgruppenes konkurranseevne for å kunne øke ekstern finansiering både fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. I tråd med Universitetets handlingsplan for omverdenen vil fakultetet arbeide for økt ekstern finansiering av forskningsprosjekter i samhandling med samfunns og næringsliv. Gode rekrutteringstiltak og tilrettelegging for karriereutvikling herunder arbeidet med å stimulere yngre forskningsledere. vil være viktig for å styrke konkurranseevnen. Forskerutdanningen har vært prioritert av fakultetet, Strategiplanarbeid Det psykologiske fakultets strategiske plan 2011-2015 er vedtatt av fakultetsstyret i september 2011. Strategiplanen er et viktig og samlende styringsdokument for fakultetet. Fakultetets strategiplan er forankret i UIB sine overordnede faglige og strategiske målsettinger. Strategiplanens hovedmålsettinger oppsummeres: Forskning, forskningsbasert utdanning og utvikling av fakultetets fagdisipliner er fakultetets viktigste oppgaver. Vår virksomhet skal være tuftet på forskningsuniversitetets akademiske verdier: Frihet, åpenhet og danning. Forskningen skal drives av kritisk refleksjon og saklig dialog. Utdanningen skal sikte mot både fagkunnskap og akademisk danning. Fakultet ønsker å være i den internasjonale forskningsfronten på enkelte fagområder og å være nasjonalt ledende på andre. Fakultetet forvalter studieprogram av stor samfunnsmessig betydning for helse- og utdanningssektoren, og for arbeidslivet generelt. Vi har ambisjon om å levere forskningsbasert undervisning av fremste kvalitet på alle nivåer. For å videreutvikle vår styrke trengs en aktiv rekrutteringspolitikk innen utdanning, forskning og administrasjon, samt et stimulerende lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte

��

2

Forskning og forskerutdanning I tråd med Universitetets forskningsstrategi, skal fakultetet satse på grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning og videreutvikling av fagdisiplinene som er representert ved fakultetet. Fakultetet satser på forskning innen basale og disiplinorienterte fag og gode teori- og metodemiljøer. I løpet av 2012 er det utviklet planer for en vesentlig styrking av fakultetets MA-utdanning i psykologi gjennom en sterkere satsning på studentaktiv forskning og tydeligere integrering av forskningsgruppenes virksomhet i MA-utdanningen. Fakultetet ønsker å gi fremragende forskningsmiljøer gode vilkår og samtidig satse på å få frem nye lovende forskningsmiljøer og nye forskningstema. Internasjonalisering av forskningsaktiviteter er et av hovedmålene ved fakultetet. Vi arbeider fortsatt for å styrke forskningsgruppenes konkurranseevne for å kunne øke ekstern finansiering både fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. For å kunne nå disse målene er det av stor betydning å sørge for en aktiv og effektiv rekrutteringspolitikk, en forskerutdanning av høy faglig kvalitet og tydelige karriereveier som gjør fakultetet attraktivt for de beste kandidatene. Alle stipendiater er forankret i en av fakultetets forskningsgrupper og knyttes til en lokal eller nasjonal forskerskole. En særlig utfordring er å etablere videre karriereveier og rekrutteringsstillinger (postdoktor/forsker) for ph.d-kandidatene. Gode rekrutteringstiltak vil være viktig for å styrke konkurranseevnen og for å møte det kommende generasjonsskiftet ved fakultetet. Dobbelkompetanseprosjektet i klinisk psykologi er i denne sammenheng av særlig stor betydning for å sikre rekruttering av yngre forskere til fremtidige kliniske stillinger både ved UiB og i helseforetakene. Fakultetet vil se det som ønskelig å få flere UiB- doktorgradsstipend omgjort til postdoktorstipend. Fakultetets oppfølging av UiBs handlingsplan for forskerutdanning vil stå sentralt også i neste periode. Kvalitetssikring i forbindelse med registrering i FS, innføring av midtveisevaluering, tettere og mer strukturert oppfølging av kandidater gjennom forskerskolene er tiltak som fortsatt vil bli prioritert for å sikre god gjennomstrømning av ph.d-kandidater. To faste årlige utlysninger av u-stipend er over tid innarbeidet for å sikre stabil rekruttering av ph.d-kandidater. Fakultetet vil legge til rette for at yngre forskningsledere får utviklingsmuligheter og stimuleres til å utvikle nye forskningssatsinger ved fakultetet. I denne sammenheng har vi utviklet et program for yngre forskningsledere, med oppstart i november 2012. Fakultetet har gjennom flere år systematisk prioritert ressurser til forskningsaktivitet. Vi har arbeidet målrettet med å legge til rette for at fast og midlertidig vitenskapelig tilsatte skal kunne inngå i tematiske forskningsgrupper. Dette har over tid ført til en betydelig økt prosjekt- og søknadsaktivitet. Fakultetets forskere tilføres midler gjennom instituttenes fordeling til forskningsgruppene og i tillegg til dette gjennom søknader om «småforsk», «Meltzer», «U-fondet» og «Fagerberg midler». Gjennom flere utlysningsrunder, senest i 2011, har tildeling av fakultetets ”såkorn”-midler vært viktig for å styrke forsknings-gruppenes konkurranseevne for slik å kunne øke ekstern finansiering både fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. Erfaringsvis har tildeling av såkornmidler bidratt til at flere av fakultetets forskningsgrupper har fått gjennomslag på søknader om ekstern finansiering, bl.a. i NFR og EU. Eksempelvis kan nevnes at ett av fagmiljøene som i 2011 fikk tildelt såkornmidler og søkte NFR, fikk innvilget en søknad knyttet til spillavhengighet på kr. 7,4 mill. Dette illustrerer en god kombinasjon mellom såkorntildeling og senere søknader til NFR.

��

3

Fakultetet vil fortsatt stimulere til økt søknadsaktivitet og at fagmiljøene søker forskningsfinansiering i samhandling med ulike aktører i samfunnet, som for eksempel næringsliv, utdannings-, og helseinstitusjoner. Fakultetet har de siste årene styrket administrasjonen knyttet til eksternt finansierte prosjekter. I årets budsjett har fakultetsstyret prioritert å avsette øremerkete midler per institutt til stimuleringstiltak knyttet til frikjøp for forskere som utvikler og fremmer søknader til større finansieringskilder som bl a EU/NFR. Utdanning Det psykologiske fakultetet er et breddefakultet og tilbyr flere helserelaterte, pedagogiske, samfunnsfaglige, og naturvitenskapelig orienterte emner og studieprogrammer. Fakultetet oppnår stor grad av samfunnskontakt gjennom praksisnærheten i lærerutdanningene (praktisk pedagogisk utdanning), psykologstudiet, masterstudiet i logopedi og i noen grad master-studiet i arbeids- og organisasjonspsykologi. Fakultetet ser den faglige bredden praksisnærheten som en faglig styrke. Vår samlede vurdering er at studieprogrammene gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Dette hovedinntrykket gjenspeiles i studentevalueringer, programsensorevalueringer, gjennomsnittlig avlagte studiepoeng pr. student, omfanget av studentaktiv forskning, kvalitetssikringsrutiner (gjennomførte eksamener, programsensorsystemet), samt søkning til studieprogrammene. Samtidig er det flere forhold der fakultet ser muligheter til forbedring. Enkelte av studieprogrammene bør styrke rekrutteringen av studenter (bachelorprogrammene i pedagogikk og helsefremmende arbeid, samt ettårig praktisk-pedagogisk utdanning). Analyser har vist at flere av studieprogrammene har stort potensiale for økt studentgjennomstrømning (bachelorprogrammene, årsstudiet i psykologi). Fakultetet har meldt inn behov for å kunne tilby årlig opptak til flere studieplasser på masterstudier i psykologi og en moderat økning i studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi. Fakultetet fordeler driftsmidler til instituttene og programstyrene for å understøtte arbeidet med faglig utvikling og for å sørge for undervisning av god kvalitet og med god gjennomstrømming. Fakultet har et stort og udekket behov for å sikre årlig opptak på alle masterprogrammene. Uten årlige opptak kan en risikere at dyktige og interesserte studenter fra våre studieprogram på lavere grad ikke har mulighet til å søke tilgjengelige masterprogram, men må søke ved andre institusjoner. Fakultetet vil fortsatt se på dimensjonering av studieplasser og bruk av lokale suppleringsopptak på bachelornivå for å bedre mulighetene for at flere studentene skal kunne få tilgang til høyeregradsstudier ved fakultetet. De nærmeste årene vil psykologprogrammet gis mye oppmerksomhet knyttet til oppstart av revidert studieplan våren 2012. Det vil være en sentral oppgave å sikre en smidig overgang mellom gammel og ny ordning, og et særlig fokus vil være på den kliniske opplæringen og øvrige praksiskomponenter. Opptaket pr. år er fra 2010 utvidet fra 72 til 82. Det økte opptaket på profesjonsstudiet, suppleringsopptak på bachelorprogrammene samt en eventuell økning i antall studieplasser på masternivå gir noen bygningsmessige konsekvenser som fakultetet ser behov for å følge opp med UiB sentralt. Fakultetet vil fortsette det målrettede arbeidet med å etablere utvekslingsavtaler og utvekslingsmulighetene på de ulike studieprogrammene. Fakultetet startet i 2010 et langsiktig arbeid med å kunne tilby emner på til sammen minimum 60 studiepoeng med undervisning på engelsk til innreisende studenter på bachelornivå.

��

4

Fakultetet vil fortsatt ha fokus på utdanningsprogrammene på en slik måte at opptak av studenter på de ulike studiene sees i relasjon til gjennomføring og ressursbruk.

2. Budsjettforslag 2012. Grunnbevilgning

2.A. Driftsbudsjett

2.A.1 Plan for finansiering av nye tiltak innenfor uendret budsjettramme Rekruttering, lønnsmidler Fakultet hadde fram til 2010 et stramt budsjett, som i utgangspunktet ga lite handlingsrom for nye strategiske prioriteringer. Etter at ny budsjettfordelingsmodell for UiB ble innført og fakultetet, på grunn av gode faglige resultater både innen forskning og utdanning, har fått bra uttelling ved fordeling av resultatmidlene er den økonomiske situasjonen endret. Da fakultetet i 2010 fikk tillegg i basisbevilgning i forbindelse med nye studieplasser var det i 2010 rom for visse nye strategiske prioriteringer innenfor budsjettbalanse. I løpet av 2011/2012 har fakultetet igangsatt arbeidet med flere faste tilsettinger i vitenskapelige stillinger. Den insentivbaserte bevilgningsøkning i 2011 og 2012 ga rom for å gjennomføre tiltak som å:

Tildele stimuleringsmidler for å styrke forskningsgruppenes konkurranseevne i forhold til eksterne finansieringskilder

Foreta åpen utlysning av flere postdoktorstipend Ha professor II knyttet til forskerskolene og forskergrupper Stimulere til overgangsstipend

Fakultetet har de siste årene benyttet sitt tidligere oppsparte handlingsrom til utlysing av flere postdoktorstipend og derved gitt mulighet for bedre karriereløp ved universitetet. Fakultetet har nå ca 130 kandidater inne i ph.d-programmet, hvorav rundt halvparten er ansatt ved fakultetet. Fakultetet har per i dag besatt fem postdoktorstillinger innenfor egen ramme. Fakultetet ønsker å fortsette arbeidet for å finansiere/etablere postdoktorstillinger som videre karriereløp for ph.d-kandidater og ønsker å kunne omdisponere flere universitetsstipend til postdoktorstipend. Med bakgrunn i ressurssituasjonen fram til 2011 har fakultetet foretatt en løpende vurdering av bemanningssituasjonen ved de ulike studieprogrammene og i administrasjonen. Etter vurdering har fakultetet valgt å dekke undervisningsdelen i flere vakante stillinger med løslønn og midlertidige tilsettinger i II-stillinger. I 2011 og 2012 har fakultetet iverksatt rekruttering til en rekke av disse stillingene. I forrige budsjettperiode har det vært satt fokus på ressurssituasjonen i forbindelse med implementering av ny studieplan på psykologstudiet, og det vil være behov for ytterligere utlysning innenfor de områder som ressursanalysen tilsier. Tiltak til forskningsvirksomhet Fakultetets reviderte strategiplan (2011-2015) ble vedtatt i fakultetsstyret 14. juni 2011. I tråd med tidligere fagevalueringer av alle fakultetets fagområder og sentrale føringer fra UiB, organiseres fakultetets forskning i forskningsgrupper. Det er en målsetting at forskningsgruppene skal være konkurransedyktige på nasjonale og internasjonale arenaer. Gruppene utarbeider selv forskningsplaner som spesifiserer tematisk område, målsettinger,

��

5

bidrag til rekruttering og forskerutdanning, ekstern finansiering, nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner, samt gruppesammensetning og ledelse. Fakultetets forskningsvirksomhet innenfor psykologi og helse ble evaluert av Forskingsrådet i 2011. Anbefalinger og råd blant annet fra slike fagevalueringer danner basis for generelle tiltak og faglige prioriteringer. Slik vil de være et redskap for vårt strategiske og faglige utviklingsarbeid. Rapporten peker blant annet på behovet for å styrke forskningsledelse, blant annet som en funksjon av at prosjektene stadig blir mer kompliserte og ofte involverer avansert utstyr og flere samarbeidspartnere. Dette er også i tråd med UiBs strategi for perioden 2011-2015 der det skisseres et hovedmål om å fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet i bredden av universitetets fagdisipliner. Et prioritert virkemiddel for å oppnå dette er utvikling av god forskningsledelse. For også å ivareta fakultetets strategiske oppfølging og mål om å utvikle god forskningsledelse og styrke forskerrekrutter og postdoktorer, er det satt av midler i budsjettet for 2012 til oppstart av et utviklingsprogram for yngre forskningsledere. Utviklingsprogrammet er spesielt tilrettelagt for aktive yngre forskningsledere innenfor de fagdisipliner som er representert ved Det psykologiske fakultet. Programmet er koordinert ved Det psykologiske fakultet, men organisert som et samarbeidsprosjekt mellom de psykologiske fagmiljøene ved UiB, UiO, NTNU og UiT. En stor del av fakultetets forskning baserer seg på ekstern finansiering. Nasjonalt er Norges forskningsråd, Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning og Helse og rehabilitering sentrale finansieringskilder. Det vil være en prioritert oppgave å øke andelen prosjekt som mottar finansiering fra regionale helseforetak og midler fra regionale forskningsstiftelser. Det er også en ambisjon å øke omfanget av EU-finansiering ved flere av instituttene. Fakultetet vil anvende ressurser strategisk for å øke fagmiljøenes evne til å hevde seg i konkurransen om eksterne forskningsmidler, bl.a. ved samfinansiering av prosjekt, forskningsadministrativ støtte i søknadsprosessene og sikring av god infrastruktur (laboratorier og forskningsteknisk støtte). Deler av psykologifaget er sterkt avhengig av det mest avanserte vitenskapelige utstyr. Dette gjelder for eksempel hjerneavbildningsmetoder (PET, fMRI med mer), målinger av elektrofysiologisk aktivitet i hjernen, søvnregistrering, både humant og ved forskning på dyr. Fakultetet vil videreføre arbeidet med å utvikle laboratoriefasiliteter og testmuligheter for fakultetets laboratorierelaterte forskning og prioriterer i sine budsjetter avsetninger hvert år til dette formålet. I tillegg søker våre fagmiljø NFR om avansert vitenskapelig utstyr (forskningsinfrastruktur). Behovet vil trolig være 5-10 millioner kroner på litt sikt. Fakultetets fremgang de senere år skyldes en målrettet og vellykket satsing på å utvikle fakultetets forskning og forskerutdanning. Fakultetets forskningsvirksomhet er avgjørende for å sikre høy kvalitet og god rekruttering til fakultetets utdanningsprogram. Forskningsrådets evaluering av psykologi og helseforskning, samt forskerutdanningen innenfor pedagogikk og lærerutdanning utgjør, sammen med fakultetets strategiplan, et viktig grunnlag for fakultetets videre arbeid med å sikre høy kvalitet i utdanning og forskning. Fakultetet har i 2011 videreført arbeidet med å samordne og kvalitetssikre fakultetets forskerutdanning. Et organisatorisk grep har vært opprettelsen av et eget programutvalg for forskerutdanning med ansvar for faglig koordinering og løpende kvalitetsutvikling i opplæringsdelen av forskerutdanningen. Utvalget rapporterer til fakultetets forskningsutvalg (FFU) og består blant annet av lederne ved fakultetets tre interne forskerskoler. Fakultetets forskerskoler er instituttovergripende og vil dermed reflektere de forskningsgrupper og fagområder som er representert ved instituttene. Det psykologiske fakultet har, som nevnt,

��

6

per i dag tre forskerskoler: IGSIN (etablert i 2005), GHIG (etablert i 2006), CDP (etablert i 2007). Innenfor utdanningsvitenskap og lærerutdanning deltar fakultetet gjennom Institutt for pedagogikk aktivt i de nasjonale forskerskolene NAFOL og NATED. Fakultetet vil slutte seg til anbefalingene fra arbeidsgruppen som har evaluert ordningen med forskerskoler ved UiB (Forskerskoler ved UiB: Kartlegging av forskerskolene og evaluering av forskerskoleordningen, UiB, mai 2011), om at det er behov for styrking og avklaring av finansieringsgrunnlaget for forskerskolene. For at Universitetet i Bergen skal kunne videreføre sine ambisjoner om å være et internasjonalt synlig forskningsuniversitet vil det være behov for å tilføre forskerskolene mer driftsmidler og øremerkede administrative og faglige ressurser. Med henvisning til Handlingsplan for forskerutdanningen ved UiB 2008-2015, har fakultetet innenfor egne budsjettrammer allokert noe ressurser til forskerskolene og programutvalget for forskerutdanning i form av treårige professor II-stillinger, administrative ressurser samt årlige tilskudd til gjennomføring av kurs (med eksterne forelesere), seminarer og midtveisevaluering. Fakultetet har vedtatt to faste stipendiatutlysninger per år for å sikre en høyere måloppnåelse fremover. Det er ca.130 kandidater i ph.d-programmet, hvorav ca 50 % er ansatt ved fakultetet. Tiltak til utdanningsvirksomhet For utdanningsvirksomheten vil det i neste budsjettperiode fortsatt være nødvendig å gjennomgå og tilpasse ressurssituasjonen innen de ulike studieprogrammene og kontinuerlig vurdere fakultetets studietilbud ut fra ressurssituasjon og studiepoengsproduksjon, herunder søkertall og frafallsanalyse, samt føringer fra UiB sentralt. Overføringer Det psykologiske fakultet hadde med seg et overskudd på 16,3 mill kr fra 2011. I siste avviksrapportering til universitetsdirektøren for juli 2012, antyder fakultetet en samlet overføring på rundt 25 mill kr til 2013. Fakultetet har lyst ut, og delvis iverksatt, tiltak av flerårig karakter som vil ha en kostnadsprofil på 16 mill. i perioden 2012-2016. Effekten av de vedtatte tiltakene vil være rundt 4.8 mill kr i 2013 slik det i dag kan beregnes. Tiltakene er typisk postdoktorer, toerstillinger, samt noe ressurser satt av til faste vitenskapelige stillinger. I tillegg vil resultatkomponenten og rammen bli redusert med nærmere 10 mill kr i 2013 i forhold til 2012, i hovedsak grunnet i lavere innvilgelse på EU-midler. Ut fra dette vil en del av estimert overføring være bundet av tiltak, samt dekke opp lavere inntekt 2013. Helhetlig betyr det likevel at fakultet har et handlingsrom og bl. a. kan sette av midler til prosjektering av studentarbeidsplasser. Størrelsesorden og plan for investering vil bli utarbeidet i samråd med EIA i løpet av høsten 2012. Likestilling Kvinner representerer et flertall i vitenskapelige stillinger samlet sett. Fakultetet har i en årrekke prioritert likestillingstiltak og kan vise til god utvikling i andel kvinnelige førstestillinger og rekrutteringsstillinger. Hovedutfordringen for fakultetet ligger fortsatt i å øke kvinneandelen blant professorer, men andelen kvinner innen førsteamanuensisgruppen og stipendiatgruppen tilsier at det er grunn til å anta at

��

7

fakultetets målsetning om å oppnå 40 % kvinneandel blant professorer kan oppnås i løpet av 2013. Fakultetet har følgende likestillingstiltak i 2012 som vil prolongeres:

Følge opp arbeid med samtaler med kvinner i faste vitenskapelige stillinger for posisjonering i forhold til fakultetets forskningsstrategi.

Ivareta likestillingshensyn i tilsettingssaker Prioritere kvalifiseringstiltak (professorkompetanse) for kvinner

Fakultetet har et aktivt forhold til likestilling både når det gjelder representasjon i utvalg og når det gjelder sammensetning av ulike bedømmelseskomiteer. Det gode resultatet må sees i lys av en mangeårig innsats hvor det har vært fokus på virkemidler som karrieresamtaler og ekstra forskningstermin (til karriereutvikling) for en del kvinnelige ansatte. Ti av fakultetets tjueto forskningsgruppeledere er kvinner. Utnyttelse av stipendiatstillinger Tidligere år overoppfylte det psykologiske fakultet måltallene for universitetsfinansierte stipendiatstillinger. Pr i dag ligger vi under måltallet, men er i prosess med nyrekruttering og vil tilsette en del nye stipendiater i høst. Fakultetet har innført to faste utlysninger i året, og regner derfor med å ha full utnyttelse av stillingene allerede denne høsten. Prognosene for 2013 tilsier at fakultetet vil oppfylle måltallet med god margin. Det blir en viktig oppgave i det kommende året i samarbeid med helseforetak å opprettholde og videreutvikle prosjekt dobbelkompetanse i psykologi. For å stimulere til økt samhandling med omverdenen vil fakultetet stimulere til å etablere langsiktige avtaler om ekstern (bidrags)finansiering av stipendiatstillinger på tematiske områder av særlig interesse for samfunns og næringsliv. Antall stipendiater pr. august 2012 Finansieringskilde Stipendiater

Antall Aug 2012

Anslag 2013

UiB 35,6 42

NFR 9,5 5

EU 1 1

Andre kilder

RBUP 1 1

Helse Vest 0 0

Statoil/Hydro 0 0

Innovest 0 0

SUM 47 49

��

8

Antall postdoktorer pr. august 2012 Finansieringskilde Postdoktorer

Antall Aug 2012

Anslag 2013

UiB 8,6 14

NFR 2 4

EU 3 2

Andre kilder: 0 0

SUM 13,6 20

2.A.2 Tiltak utenfor budsjettrammen Forslag til ytterligere tiltak utenfor rammen vil bli ettersendt og drøftet i styremøtet Stipendiater. Det psykologiske fakultet har lagt opp til to faste utlysninger hvert år for å sikre jevn rekruttering av stipendiater. Fakultetet har behov for ytterligere stipendiatstillinger, særlig med tanke på rekrutteringssituasjonen innen enkelte fagområder og til tverrfakultære satsinger. Fakultetet vil derfor foreslå tildeling av seks nye stipendiatstillinger for neste budsjettperiode innenfor UiB og fakultetets innsatsområder på utviklingsforskning og marin forskning, til tverrfakultære satsinger og til oppfølging av tidligere avtale knyttet til nasjonale forskerskole innenfor pedagogikk. Postdokstipendiater. Fakultetet ser det som sterkt ønskelig å kunne utlyse flere postdoktorstillinger som videre karriereløp for ph.d.-kandidater samt sikre rekruttering til særskilte fagområder. Det vil kunne bidra positivt til gode karriereløp og rekruttering til toppstillinger ved UiB, og vil også kunne være et godt tiltak for bedre kjønnsbalanse på professornivå. Fakultetet vil derfor foreslå tildeling av seks nye postdoktorstillinger for neste budsjettperiode. Dette vil og bedre balansen mellom ph.d.-stipend og postdoktorstipend og gi godt grunnlag for flere søknader om eksterne midler. Logopedi - skifte av finansieringskategori Ved Universitetet i Bergen er det utviklet en studieplan for masterstudiet i logopedi (”logopedstudiet”) som er i tråd med moderne føringer for faglig innhold i en logopedutdanning i de nordiske land. Unntaket er at UiB har et toårig masterprogram innenfor Master i helsefag, mens standarden andre steder er 4-5årige studieprogram i logopedi (profesjonsutdanning). Det er stor konkurranse om studieplassene ved opptak til UiBs reviderte logopedutdanning. Antall plasser ble utvidet til 20 studenter årlig i 2009 forbindelse med ekstratildeling i statsbudsjettet (U-styresak 78/09), og der departementet spesielt ba om at UiB økte utdanningskapasiteten for denne utdanningen.

��

9

Utdanningskostnader, inklusive nødvendig fagspesifikk praksis, for UiBs nevrobiologisk baserte master i logopedi er betydelig høyere enn KDs nåværende kategoripris pr studieplass og den grunnfinansieringen som UiB/fakultet mottar for disse studieplassene. Utdanningen er å ligne med kliniske profesjonsutdanninger med klientpraksis og klinisk veiledning. Finansieringskategorien for fakultetet bør derfor justeres til kategori B tilsvarende de justeringer UiB gjorde ved den siste tildelingen av nye masterstudieplasser i realfag på MN fakultetet. Med en dobling av antall studieplasser på logopedi er det et stort behov for langsiktig ressurstildeling for å kunne tilsette i vitenskapelige stillinger.

2.B. Investeringer Behovet for investeringsbudsjett innenfor rammen for Det psykologiske fakultet for 2013 blir foreslått oppjustert til 2,0 mill kr. Dette bygger på faktisk regnskap for 2011 samt økte investeringstiltak i de senere årene. Det er ikke planlagt store enkeltkjøp, men det kan bli aktuelt å delfinansiere nye investeringer i labutstyr som ellers finansieres gjennom prosjektbevilgninger. Investeringsbudsjettet er planlagt nyttet til innkjøp av inventar, undervisnings- og datautstyr. I forbindelse med utvidelse av studenttallet og ny studieplan i psykologi, er det nødvendig med enkelte bygningsmessige endringer samt investeringer i inventar. Det er også informert om økt arealbehov på lengre sikt når opptrappingen i profesjonsstudiet i psykologi er ferdig (økning totalt på 50 studenter). Investeringer/vitenskaplig utstyr Det psykologiske fakultet har stor aktivitet ved laboratoriene. Enkelte av lokalene i Christiesgate 12 er ikke lenger hensiktsmessige i forhold til forskningsaktivitetene, noe som kommenteres i pkt 5A om behov for bygningsmessige endringsbehov. Når det gjelder utstyr til laboratorievirksomheten, rapporterer fakultetets sentrale lab-komite at det er behov for komplettering og oppgradering av en del avansert laboratorieutstyr i tillegg kommer innredning og utstyr som følge av ombygging.

2.C. Tillegg for instituttinntekter Fakultetet regner med andre inntekter på om lag kr 2,5 mill kr for 2013. Dette er inntekter fra privatistavgifter og inntekter fra lønnsrefusjoner, fra blant annet dobbeltkompetanseprosjektet.

2.D Tillegg for inntekter til avskrivninger Fakultetet har hatt en beskjeden investeringsaktivitet de siste årene, noe som blant annet medfører at avskrivingsinntekter/-kostnader har ligget på et stabilt nivå de siste årene. Tillegg for inntekter til avskrivninger er estimert til kr 2,5 mill kr.

��

10

Tabell 1: Samlet oversikt over fakultetets ressursbehov Inntekter Det psykologiske fakultet (tusen kr) Prosjekt Bud 2012

Endring Bud 13Basis, inkludert investeringer 000000 71 415 71 415 - videreføring studieplasser 2011 1 480 1 480 Resultatmidler utdanning 000000 51 278 657 51 935 Resultatmidler forskning 000000 21 782 -8 973 12 809 Øremerkede midler rekruttering stipendiater 720006 31 831 -1 130 30 701 Øremerkede midler rekruttering postdoktorer 720020 3 767 -1 130 2 637 Øremerkede midler annet 7xxxxx 7 027 -320 6 708 Instituttinntekter 000000 2 500 2 500 Avskrivningsinntekter 000000 2 200 2 200 Sum konsekvensjustert grunnbevilgning 2013 191 800 -9 416 182 385 Nye tiltak utenfor rammen:1.2.3.4.Sum foreslått grunnbevilgning 2013 191 800 -9 416 182 385 Konsekvensjusteringer; kommentarer Nye studieplasser videreføres med 1,5 mill kr. I den foreslåtte budsjettrammen for 2013 reduseres rammen for fakultetet med 9,4 mill kr. Dette som en følge av en nedgang i resultatmidler forskning (særlig EU) i forhold til 2012, samt færre UiB øremerkede stipendiat- og postdoktorstillinger enn i 2012. Profesjonsstudiet i psykologi Opptaksår: 2009/2010 2011 2012 2013 2014 Nye studenter: 15 10 10 10 5 Tilleggsbevilgning, basisdel i rammen (60% av fullfinans)

2,1 mill 1,4 mill 1,5 mill 1,5 mill 0,8 mill

Opptrappingen av antall studenter ved masterprogrammet i logopedi ble fullført i 2011.

3. Budsjett 2012. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

Inntekter BOA

BOA 2013 (mill

kr)

Av dette inntekter fra

dekningsbidrag

Post. doc. (åv)

Stipendiat (åv)

Bidrag fra Forskningsrådet 11

1,7

4

5

��

11

Bidrag fra EU 6 1,2 2 1 Bidrag fra andre 8 0,5 0 1 Oppdrag 0,1 0,01 0 0 SUM Inntekter fra dekningsbidrag er beregnet som budsjetterte BOA-inntekter i PA, minus direkte kostnader, minus budsjetterte egenandeler.

3.A. Forskningsrådsfinansiert virksomhet Forventet omfang for forskningsrådsfinansiert bidragsvirksomhet for 2013 er på 11 mill kr, dvs på samme nivå som i 2012. Det forventes ikke noe oppdragsfinansiert virksomhet i 2013 fra Forskningsrådet. En del av de nåværende prosjektene fases ut i løpet av 2012. Men fakultetet har fått tilslag på tre større NFR-prosjekter i 2012 som balanserer dette. Fakultetet forventer å ha 5 stipendiatstillinger og 4 postdoktorer finansiert av FFV-midler i 2013.

3.B EU-finansiert virksomhet Fakultetet har aktivt stimulert EU søknadsaktivitet de siste årene, og flere fagmiljøer har gjort en stor innsats. Fakultetet har hatt god uttelling på søknadene, og vi har pr i dag seks EU-prosjekter, inkludert en ERC bevilgning og ett prosjekt der vi er koordinator. Fakultetet deltar i to av prosjektene som work-package leader I 2013 vil fakultetet ha 1 stipendiat og 2 postdoktorer med EU-finansiering. Anslag for fakultetets andel av EU-finansiering reduseres til 6 mill kr for 2013. Dette på bakgrunn av foreløpig regnskapstall for 2012 samt en mindre uttelling på EU-søknader det siste året enn foregående år. 3.C Andre bidragsinntekter Forventet omfang for annen bidragsfinansiert virksomhet nedjusteres til 12 mill kr for 2013. Fakultetet har i dag 1 stipendiatstilling og 0 postdoktorer finansiert av andre eksterne kilder. I 2013 forventes det samme antallet.

3.D Oppdrag Det psykologiske fakultetet har et lite omfang av oppdragsprosjekter. Det er snakk om to små prosjekter av beskjedent omfang. Omsetning estimeres til 100.000 kr i 2013.

4.A Overføringer og utsatt inntekt Det psykologiske fakultet har budsjettert med å overføre 9 mill kr. til 2013. Den resterende del av bevilgningen er fordelt på institutter, fakultet og nye tiltak. Det er på det rene at flere av de nye tiltakene ikke kommer i gang så tidlig som vi hadde budsjettert med. Flere av de nye tiltakene får full effekt, eller vil trappes opp ytterligere fra 2013. Det er videre klart at forbruket ved flere av instituttene/forskningsgruppene ligger godt under periodebudsjett. Dette har blant annet sammenheng med øremerkede avsetninger på analysenummer. Dette tilsier at hovedårsaken til det aggregerte mindreforbruket, er forsinkelser i nye tiltak samt store øremerkede avsetninger til forskningsformål. Fakultetet ser liten mulighet for at man i løpet av 2012 vil redusere mindreforbruket nevneverdig, men antar dog at dette ikke vil økes ytterligere. Dette skyldes som nevnt at de tiltak som er lyst ut tar lengre tid å effektuere enn budsjettert. Tiltakene er i stor grad postdoktorstillinger og professor II stillinger. Fakultetets anslag for overføringer til 2013

��

12

økes derfor til 25. millioner kroner. Deler av disse midlene er planlagt satt av til prosjekt ifb med utvikling/investering i studentarbeidsplasser på lavere grad. Dette er del av en dialog med universitetsledelsen og eiendomsavdelingen som vil tas opp igjen høsten 2012. Andre forventede overføringer er knyttet til øremerkede bevilgninger, spesielt praksisbudsjett i lærerutdanningen. Her forventes en overføring på 2,5 mill kr. For 2013 vil en arbeide for at overføringer fra instituttbevilgningene kan trappes ned. Budsjettforslag 2013 – overføringer Overført inntekt 2011 Mål 2012 Mål 2013 Grunnbevilgning 16 364 9 000 10 000 Forskningsrådet 2 712 1070 1 500 Sum overføringer KD 19 076 10 070 11 500 EU Andre Oppdrag Sum utsatt inntekt 19 076 10 070 11 500

5.A Innspill vedrørende bygningsmessige tiltak Behov for studentarbeidsplasser og grupperom i forbindelse med økt studenttall I revidert nasjonalbudsjett for 2009 fikk Det psykologiske fakultet tildelt 60 øremerkede studieplasser innen Psykologi (10 plasser), Logopedi (10 plasser) samt ettårig påbyggingsstudium i praktisk pedgogisk utdanning, PPU (40 plasser). For raskt å kunne ta imot et større antall studenter ble det gjennomført en ombygging av undervisningsrom og fakultetet har fått dekket opp en del av behovet for studentarbeidsplasser i tilknytning til BB-bygget ved at vi har overtatt deler av en etasje i Overlege Danielsens hus i Årstadveien 21. Men det er fortsatt en utfordring med arbeidsplasser for studenter generelt, og her vises det til at fakultetet har svært lav dekningsgrad for studenter på lavere grad. Dette er en kjent problemstilling, og fakultetet er i dialog med EIA og universitetsledelsen med formål å finne gode varige løsninger. Blant annet har fakultetet, i samråd med u-ledelsen, satt av midler til å prosjektere hensiktsmessige studentarealer i Christiesgt. 12 (C12). Dette arbeidet vil forhåpentlig settes i gang i løpet av siste kvartal 2012. Både logopedi- og psykologiutdanningene har flere studenter enn tidligere. For studentene i profesjonsstudiet betyr dette at antallet veiledningsgrupper i internpraksis er utvidet, noe som medfører et større behov for grupperom enn hva som er tilgjengelig i dag. Institutt for klinisk psykologi i C12 har tidligere foreslått en løsning med ombygging av klinikklokaler til grupperom og behandlingsrom. Dette er ett aktuelt alternativ som kan inngå i prosjektet nevnt over. Utvidelse av antall kontorplasser Ved IBMP er den eksternt finansierte virksomheten økende, og det er derfor behov for nye kontorplasser. Det kan være aktuelt å se på utnyttelsesgraden i forhold til de rominndelinger som er gjeldende og gjøre endringer som ev. kan utløse flere kontorplasser. Slik situasjonen er i dag må flere fast, vitenskapelig ansatte dele kontorer.

��

13

I C12 er det også spilt inn et ønske fra Institutt for klinisk psykologi om å utvide møterommet siden dimensjoneringen ikke lenger er nok til å romme de ansatte. Det foreslås å flytte en vegg. Hemil-senteret er lokalisert til 5. etasje i C13. Pr i dag disponerer instituttet ingen møterom ettersom. Det foreslås at fire små rom bygges om til møterom og at det eksisterende undervisningsrom 503 gjøres om til 4 kontorer. Bedret læringsmiljø for studenter Fakultet har fortsatt multihandicappede studenter, og det foretas individuell tilrettelegging for disse i samarbeid med EIA og UA. Fakultetet er høyt prioritert i Læringsmiljøutvalgets utredning knyttet til behov for og prioritering av studentarbeidsplasser på lavere grad siden det her er lavest dekningsgrad. Fakultet vil presisere dette behovet og imøteser potensielle muligheter for utvidelse av areal til dette formålet fortrinnsvis i nærheten av student- og fagmiljøene i C 12. Se prosjekt over. I tillegg ber fakultetet om å få beholde plassene i stein Rokkans hus inntil situasjonen er bedret. Sykkelparkeringsplasser, tørke- og dusjmuligheter Det et er mange av fakultetets medarbeidere som benytter sykkel til og fra jobb. Fakultetet har i tidligere budsjettinnspill etterlyst gode muligheter for parkering av sykler, samt muligheter for å tilrettelegge for dusjing og lagring/tørk av sykkelklær. Vi har fått en grei avtale med SiB om dusjmulighet i i C13, og dette fungerer midlertidig. Men behovet er nok større enn dette tilbudet tilsier. Særlig gjelder dette trygg parkering av sykler og muligheten for å lagre/tørke klær. Dersom en kan få litt gode løsninger på dette, så ville det kunne bidra til å øke andel som ikke bruker bil til jobb, noe som er viktig for en så stor virksomhet i sentrum. Generelt vedlikehold Inngangspartiet ved C13 er fremdeles ofte svært tilgriset, noe som skyldes utelivet i området spesielt i helgene, men også på hverdager. Slik inngangspartiet fremstår, er det til tider flaut å ta i mot nye studenter, gjesteforskere, forelesere etc. Det fremmes forslag om at overbygget ved hovedinngangen bygges inn og integreres med inngangspartiet for øvrig. Tiltakene må derfor kostnadsberegnes, slik at de eventuelt kan komme med i budsjettildelingen for 2012. Deler av tiltakene er tenkt inn i fakultetets interne budsjettfordeling.

��


NFR-evalueringen og fremtidig organisering av fakultetets forskningsgrupper

Bakgrunn Målsettingen med saksframlegget er å gjennomgå fakultetets erfaringer med forskningsgruppeorganisering i lys av den nylig gjennomførte NFR-evalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i Norge 2011 og peke på strategiske føringer for å fremme forskning av høy kvalitet. Saksframlegget tar utgangspunkt i bakgrunnen for opprettelsen av forskningsgrupper og hovedlinjene i NFR-evalueringen. I fakultetets strategiplan (2011-2015) skisseres følgende: «I tråd med tidligere fagevalueringer av alle fakultetets fagområder og sentrale føringer fra UiB, organiseres fakultetets forskning i forskningsgrupper. Det er en målsetting at forskningsgruppene skal være konkurransedyktige på nasjonale og internasjonalearenaer. En stor del av fakultetets forskning baserer seg på ekstern finansiering. Nasjonalt er Norges forskningsråd, Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning og Helse og rehabilitering sentrale finansieringskilder. Det vil være en prioritert oppgave å øke andelen prosjekt som mottar finansiering fra regionale helseforetak og midler fra regionale forskningsstiftelser. Det er også en ambisjon å øke omfanget av EU-finansiering ved flere av instituttene. Fakultetet vil anvende ressurser strategisk for å øke forskningsgruppenes evne til å hevde seg i konkurransen om eksterne forskningsmidler…» På bakgrunn av forskningsrådets evaluering og fakultetets overordnede målsetting har vi et fortsatt ønske om å legge til rette for utvikling av robuste og tematisk begrunnede forskningsgrupper. Saksforelegget trekker derfor avslutningsvis opp kriterier for fremtidig organisering av forskningsgrupper ved fakultetet. Bakgrunnen for opprettelsen av forskningsgrupper ved fakultetet Tematiske forskningsgrupper ble opprettet på slutten av 1990-tallet på bakgrunn av strategisk satsing gjennom utlysning av såkalte såkornmidler. Midlene har siden blitt lyst ut med jevne mellomrom. Fakultetet har på denne måten systematisk satset på å utvikle forskningsgrupper med god faglig ledelse (fakultetsstyremøte 29.03.06, sak 37/06). Dette var også i tråd med Universitetet overordnede strategi (2005-2010) og NFRs fagevaluering fra 2003. På bakgrunn av de positive erfaringene med tildeling av såkornmidler besluttet fakultetsstyret (fakultetsstyremøte 25.01.06, sak 05/06) å sette i gang en mer helhetlig prosess rundt forskningsgruppedannelse ved fakultetet. Fakultetsstyret vedtok at alle fast tilsatte i




��

side 2 av 7

vitenskapelig stilling skulle være medlem av en forskergruppe med virkning fra 1. januar 2007 (fakultetsstyremøte 29.03.06, sak 37/06). Det ble lagt opp til at forskningsgruppene selv skulle velge tematisk fokus innen rammen av fakultetets overordnede strategi og ha et overordnet inkluderende perspektiv i prosessen. Det ble videre forventet at den enkelte forsker skulle ta aktiv del i prosessen med å etablere hensiktsmessige grupper. Det ble imidlertid ikke satt krav til størrelse på gruppene eller hvor mange grupper som skulle etableres. Gruppene ble bedt om å utarbeide forskningsplaner i tråd med UiBs og fakultetets overordnede strategier og planperioder. Planene skulle adressere publisering, rekruttering, gruppenes bidrag inn mot forskerutdanningen, ekstern finansiering og internasjonalisering samt ledelse av forskningsgruppen. Fakultetsstyret vedtok i 2007 (fakultetsstyremøte 14.03.07, sak 18/07) å opprette 16 forskningsgrupper ved fakultetet. For å sikre gruppene jevnlig faglig vurdering fra fagfeller, samt videreutvikle forskningsgruppenes relasjoner til aktuelle samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt, ble det også opprettet Scientific Advisory Committees (SACs). På grunn av forskningsgruppenes varierende størrelse, ble det opprettet slike komiteer innenfor fire overordnede fagområder - henholdsvis biologisk og medisinsk psykologi, klinisk psykologi, utdanningsvitenskap og Health Promotion (fakultetsstyremøte 26.09.07, sak 76/07). Komiteene ble oppnevnt for en periode på tre år med muligheter for forlengelse. I tillegg ble det etter innspill fra fagmiljøene opprettet en Scientific Advisor (SA) per forskningsgruppe for følgende grupper: DICE-Lab, FALK, Operativ psykologi, Society and Workplace Diversity og Bergen Judgement and Decision making Group. Disse ble oppnevnt for en prøveperiode på to år (fakultetsstyremøte 07.11.07, sak 82/07). I fakultetsstyremøtet 6. september 2006 (sak 98/06) vedtok styret å innføre instituttløs styringsmodell ved fakultetet som en prøveordning i perioden 1. august 2007 – 1. august 2009. En slik modell fordret i enda større grad fokus på strategisk og tematisk orientert ledelse på forskningsgruppeledernivå. Forskningsgruppeledere fikk i denne modellen arbeidslederansvar for medlemmene i sine respektive forskningsgrupper, og en del av fakultetets budsjettmidler ble fordelt direkte til forskningsgruppene. Etter en evaluering av instituttløs styringsmodell vedtok imidlertid fakultetsstyret i møtet 6. mai 2009 (fakultetsstyresak 17/09) å gjeninnføre institutter ved fakultetet. Instituttledelsen vil dermed, i samspill med fakultetsledelsen, ha en sentral rolle i forhold til stimulering og videre utvikling av forskningsgruppene ved fakultetet. Uavhengig av styringsmodell har fakultetet, i tråd med anbefalingene i NFR-evalueringen, støttet organisering av forskning i grupper ut fra tanken om å styrke pågående forskning, legge til rette for bedre rekruttering og sette i gang ny forskningsaktivitet. Flere av forskningsgruppene har i større grad klart å tiltrekke seg forskningsmidler både fra lokale, nasjonale og internasjonale finansieringskilder (jfr. Forskningsmelding for 2011). Forskningsrådets evaluering – prosess I brev fra Norges Forskningsråd av 15. november 2010 ble fakultetet orientert om at det skulle gjennomføres en ny evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i Norge i 2011. Fagevalueringen omfattet UoH-sektoren inklusive helseforetak, og instituttsektoren. I brevet skisseres det at formålet med fagevalueringen var å:

foreta en kritisk gjennomgang av forskningen i biologi, medisin og helsefag i et internasjonalt perspektiv

få tilbakemelding på hvordan norsk forskning skal møte utfordringene framover, spesielt i forhold til nye tverrfaglige forskningsfelt og samfunnets utfordringer

gi anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen være et redskap for institusjonenes strategiske og faglige utviklingsarbeid

��

side 3 av 7

styrke Forskningsrådets grunnlag for forskningspolitiske råd til myndighetene Undersøkelsen er den største som har vært gjennomført i Forskningsrådets regi noensinne. Nærmere 400 forskningsgrupper ble evaluert og ca. 4400 forskere har sendt inn sin CV til evalueringskomiteen. Ved UiB har totalt 85 forskningsgrupper blitt evaluert. Av disse er 16 grupper fra fire institutter (HEMIL, ISP, IKP, og IBMP) ved Det psykologiske fakultet. Innspillene til evalueringen hadde form av en innsendt egenevaluering hvor og forskningsgruppene blant annet beskrev antall ansatte, publikasjoner og hvordan gruppene var organisert. Ved den forrige store nasjonale evalueringen av medisin og helsefag ble instituttene ved Det psykologiske fakultet evaluert som grunnenheter, mens ved denne evalueringen var det 16 store og små forskningsgrupper som ble presentert for de internasjonale evalueringspanelene. Antall vitenskapelig ansatte som ble evaluert var nesten det dobbelte av det fakultetet hadde ved den forrige evalueringen. Ved vårt fakultet var IPED som eneste institutt ikke del av evalueringen. IPED sine fem relativt små forskningsgrupper har dermed ikke vært gjenstand for nasjonal evaluering, men dette vil trolig bli gjennomført i 2013. Imidlertid vil vi peke på at evalueringen av psykologi- og helsefag kan ha en overordnet relevans også for forskningsgruppene knyttet til IPED. Vi vil derfor mene at en del av de generelle tilbakemeldingene vil være nyttige også for disse gruppene. Ved IPED har det i tillegg vært gjennomført en evaluering av forskerskolen WNGER i regi av NFR. Tilbakemeldingene her kan også være nyttige for instituttets forskningsgrupper. Forskningsrådets evaluering - resultater NFR-evalueringen ble publisert i sin helhet 17. november 2011 og viste at kvaliteten på forskningsgruppene innen biologi, helse og medisin ved UiB spriker sterkt. Det samme gjelder for Det psykologiske fakultetet. Av de 16 gruppene som ble evaluert får én av gruppene beste karakter (excellent), og to får den dårligste karakteren (weak). Fem av gruppene våre ligger i det øvre sjiktet (very good to excellent), og disse representerer over 55 % av fakultetets vitenskapelig ansatte. Under 5 % av vitenskapelige er med i de lavest vurderte gruppene, og disse består av svært små forskningsgrupper (se vedlegg, tabell 1). En av de viktigste generelle anbefalingene fra evalueringen er at forskningsgruppene bør være av en viss størrelse og bør ha fagpersoner med professorkompetanse for å sikre høy kvalitet. Dette begrunnes blant annet med at når de relativt små miljøene jevnt over kommer dårlig ut, synes det også å henge sammen med at mange mangler tilstrekkelig vitenskapelig ledelse, i liten grad utfører forskning i samarbeid med andre grupper eller mangler et tydelig forskningsfokus. Fakultetets oppfølging NFR-evalueringen ble behandlet i fakultetsstyret 7. desember 2011 (sak 105/11). Der ble det vedtatt at det videre oppfølgingsarbeidet skulle forankres ved instituttene og at forskningsgruppenes videre utvikling skulle ses i sammenheng med evalueringsresultatet. Instituttene ble derfor bedt om, i samarbeid med forskningsgruppene, å drøfte prioritering av virkemidler i lys av de utfordringer fagmiljøene hadde. Evalueringen har vært behandlet i FFU 2. februar 2012 der forslag til innspill til budsjettsaken basert på behov knyttet til NFR-oppfølgingen ble diskutert (FFU-møte 02.02.12, sak 02/12). Videre har NFR arrangert et oppfølgingsmøte 29. februar 2012 for de evaluerte institusjonene hvor funn og anbefalinger i rapporten ble gjennomgått. Også Det psykologiske fakultet var til stede på dette møtet, og representanter fra vårt fakultet ble bedt om å

��

side 4 av 7

presenterte synspunkter på forskningsgrupper i lys av kritisk størrelse. Videre har fakultetet arrangert forskningsgruppeledermøte 28. mars der NFR-evalueringen, og oppfølgingen av denne var ett av de sentrale tema for diskusjon. I fakultetets oppfølging av NFR- evalueringen har vi valgt å synliggjøre forventninger til ansattes bruk av egen forskningstid. Disse danner en viktig bakgrunn for å opprettholde forskningsgrupper som en grunnleggende organisering av vår forskningsaktivitet og for å synliggjøre at bærekraftig gruppedannelse er nært knyttet til disse forventingene. En tydelig forventning er at ansatte skal søke å publisere egen forskning i internasjonale fagfelletidsskrift. Det er en målsetting at fakultetet skal opprettholde og helst øke sin andel av publiseringer i nivå 2 tidsskrift. Videre er det en forventning om at ansatte i faste vitenskapelige stillinger skal inngå i aktive forskningsfellesskap/ forskningsgrupper. Forskernes driftsmidler fra fakultetet vil være begrenset, og det er derfor av stor betydning at ansatte etablerer nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid der en fremmer søknader om eksterne midler. Universitetene har et særlig ansvar for rekruttering til forskning. Det psykologiske fakultet har over tid lykkes godt med å stimulere flere til å bidra til forskerutdanning og veiledning av stipendiater. Ettersom stipendiater normalt vil ha flere veiledere, er det naturlig å forvente at fast vitenskapelig tilsatte deltar aktivt i veiledning av stipendiater og i fakultetets forskerutdanning. Fakultetet som institusjon og forskningsaktør er i økende grad avhengig av at samfunnsoppdraget synliggjøres i form av formidling og forskningsbasert undervisning. En fortsatt aktiv tilrettelegging for at ansatte skal ha nødvendig tid til egen forskning bør derfor også innbefatte en drøfting og tydeliggjøring av hvilke forventninger en bør kunne stille til ansattes forskningstid. Det videre oppfølgingsansvaret etter NFR-evalueringen har vært forankret ved de enkelte instituttene, og det er instituttenes ansvar at virksomhetsplanene til de respektive forskningsgruppene sees i sammenheng med NFR-evalueringen, samt de forventninger som fakultetet stiller til fast vitenskapelig ansatte. I denne sammenheng har fakultetet formidlet at de miljøer som ikke ble evaluert i denne omgang ser på de fagovergripende tilbakemeldingene i rapporten og verdien av samarbeid både innad på instituttet og i forskningsgruppene, og videre med eksterne miljø (jf. fakultetsstyremøte 30.11.11, sak 105/11). Kriterier for organisering og ledelse av forskningsgrupper Hensikten med forskningsgrupper må ses i sammenheng med gruppens funksjonalitet og de forventninger som stilles til fast ansatte. Forskningsgruppen er et viktig arnested for mer enn egen forskning. Den skal bidra til å utvikle nye forskere og forskningsledere og slik reflektere gruppens faglige orientering og virksomhet. Gruppen skal også speile universitetets samfunnsoppdrag gjennom å publisere vitenskap, formidle og bidra til forskningsbasert undervisning. Tar vi utgangspunkt i de strukturelle anbefalinger som følger NFR-evalueringen, står anbefalingen om samling av mindre miljø til større tematisk fokuserte forskningsmiljø klarest fram. Fakultetet har per i dag totalt 21 forskningsgrupper, hvorav flere av de minste gruppene består av 1-2 fast vitenskapelig ansatte, og hvor enkelte grupper ikke har stipendiater eller kun har én stipendiat. På samme måte har enkelte forskningsgrupper i stor grad lykkes med å hente inn eksterne midler fra NFR og EU, mens andre grupper er avhengig av egne driftsmidler, småforskmidler eller belønningsmidler. NFR-evalueringen peker på at fakultetet bør søke å etablere større og mer robuste forskningsgrupper, der flere fast tilsatte forskere utgjør kjernen i forskningsgruppen sammen med ansatte i rekrutterings- og opplæringsstillinger.

��

side 5 av 7

En optimal forskningsgruppeorganisering vil både være et spørsmål om kritisk masse og kritisk funksjonalitet. Med kritisk masse siktes det her til at en forskningsgruppe minimum bør ha fra 3-4 tilsatte, hvorav minst én må inneha toppstilling (professornivå) innenfor gruppens fagområde. Kravet til minimum én toppstilling i forskningsgruppen er knyttet til å sikre at gruppen har tilstrekkelig kompetanse på faglig og strategisk ledelse. Det legges ikke opp til at gruppen må ledes av en professor, men at professornivået må være representert i gruppen. Når det gjelder begrunnelsen for et minimumsantall tilsatte i forskningsgruppen er det viktig at forskningsgruppen må kunne videreføre prosjekter over tid uten hensyn til om fast tilsatte er i permisjon, trer ut av stillingen eller for en periode har tyngre administrative oppgaver ved fakultetet. En gruppe med færre enn tre fast vitenskapelig tilsatte vil kunne bli svært sårbar for personalmessige endringer. For å oppnå tilstrekkelig robust størrelse vil en mulighet være å organisere tematiske satsinger som "noder" innenfor en større gruppe. En tematisk node må tilhøre en overordnet forskergruppe ved fakultetet. Noden vil kunne være en av flere tematiske noder innenfor en større gruppe og vil inngå i fakultetets struktur med forskningsgrupper. Forskningsgruppens overordnede struktur gjelder blant annet ledelse, økonomi og profilering. Den tematiske noden inngår i forskningsgruppens ressursgrunnlag, noe som kan gjøre både forskningsgrupper og mindre tematiske fagmiljøer/noder mindre utsatt for tilfeldige endringer. En gruppe på 3 -4 fast vitenskapelig tilsatte bør over tid i gjennomsnitt veilede 1-2 ph.d.-kandidater og ta sikte mot å konkurrere seg til en prosjektfinansiert postdoktor og 20% stillinger. I lys av dette forventer vi også at forskningsgruppene har aktivt samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Fakultetet har i løpet av våren 2012 lagt særlig til rette for å støtte forskere som skal søke forskningsmidler fra henholdsvis NFR og EU. Selv om UiB sentralt og fakultetet lokalt har gode oppfølgingsstrategier for denne type søknader, vil grupper med en viss størrelse ha flere aktører å spille på inn mot slike søknader og vil dessuten fremstå som mer robuste fordi porteføljen rimeligvis er større. Det er dessuten en kjensgjerning at kravene til søknader generelt og til metodisk kompetanse spesielt er skjerpet i løpet av de seneste årene. I store trekk handler dette om tydeligere krav til forskningsgruppenes kompetanse for å kunne være konkurransedyktige inn mot søknader av ulik størrelse. En må også kunne forutsette at ved en viss gruppestørrelse vil det være variasjon i ferdigheter og erfaring med å søke forskningsmidler, men at slik erfaring lettere kan omgjøres til kollektiv kunnskap. En klart råd fra NFR-evalueringen er vektleggingen av faglig strategisk ledelse. Forskningsgruppene har per i dag sin faglige forankring i instituttene, men har selv ansvar for å utarbeide sine strategiplaner, samordne og prioritere søknader fra gruppens medlemmer og fordele drifts- og belønningsmidler. Med gjeninnføringen av institutter ved fakultetet ble instituttlederrollen styrket, samtidig som instituttene er den faglige forankringen for sine respektive forskningsgrupper. For forskningsgruppene betyr dette blant annet at styringsdialogen mellom fakultet og forskningsgrupper går via instituttleder. Vi vil fortsatt mene at forskningsgruppedannelse og –ledelse skal etableres med utgangspunkt i faglig aktivitet og forskningsprosesser, men ved etablering og endring gjøres dette i samråd med instituttledelsen. Med styrking av både instituttlederrollen og forskningsledelse, vil også fakultetet mene at samråd og dialog mellom instituttleder og de tilhørende forskningsgruppelederne med fordel kan styrkes og formaliseres. Det er rimelig å forvente at instituttleder, administrativ leder og forskningsgruppeledere møtes 1-2 ganger pr mnd. for gjensidig oppdatering om forskningssaker – herunder planlagte søknader, pågående prosjekter og aktuelle forhold som krever oppfølging fra instituttleder.

��

side 6 av 7

Oppsummert Alle faste og midlertidig vitenskapelig ansatte ved Det psykologiske fakultet skal være knyttet til en forskningsgruppe. En forventer en åpen og positiv tilnærming til å inkludere kollegaer i forskningsgrupper – der en i større grupper kan ha en intern organisering i tematiske områder eller prosjektbasert organisering. Forskningsgruppeleder bør være tilsatt i minimum 50% stilling ved fakultetet. Forskningsgruppene etableres etter initiativ fra forskere/instituttledere. Det åpnes for endring av gruppetilhørighet én gang i året – 1. november. Forskningsgruppen har normalt sin organisatoriske tilhørighet ved det instituttet der forskningsgruppeleder er ansatt. Forskningsgruppen skal bygge opp sterke forskningsmiljø som er konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt. Gruppene skal utarbeide egne forskningsplaner som grunnlag for årlige styringsdialoger med instituttledelsen. Planene skal adressere publisering, rekruttering, gruppenes bidrag inn mot forskerutdanningen, ekstern finansiering, miljøbygging og internasjonalisering samt ledelse av forskningsgruppen. En forskningsgruppe skal:

- Publisere internasjonalt i fagfellevurderte tidsskrift - Søke om midler eksternt (helseforetak, NFR, EU, andre) - Bidra aktivt i forskerutdanningen (forskerskolene) - Legge til rette for nettverksbygging – miljøbygging - Samarbeide (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) - Veilede (stipendiater, master/hovedoppgaver, bacheloroppgaver) - Formidle forskningsresultat - Delta i råd og utvalg

Fakultetet har forståelse for at det tar tid å bygge opp en forskningsgruppe, men har forventning om at kravene til organisering av forskningsgruppene blir innfridd etter en viss funksjonstid. I lys av NFR evalueringen og evalueringsprosessen ved fakultetet anbefales det derfor at instituttmiljøene vurderer å organisere mindre forskningsgrupper eller grupper med evalueringen "weak" som tematiske noder innenfor større grupper.

Tatt i betraktning at fakultetet det siste året har hatt dårligere uttelling for eksterne prosjekter så anbefales det å styrke og videreutvikle arbeidet med utvikling av yngre forskningsledere (jfr. Pilotprosjekt for Yngre Forskningsledere 2012-13), samt å vurdere stimuleringstiltak til forskere og forskningsgrupper som lykkes med å hente inn eksterne prosjektmidler. FFU ble invitert til en drøfting omkring kriterier for gruppen:

- minimum tre fast vitenskapelig ansatte - minimum én toppstilling i gruppen - postdoktor(er) - stipendiat(er)

Saken ble behandlet i FFU i møte 13. juni der en del av diskusjonen dreide seg om forskningsgruppenes premisser. Enkelte problematiserte at deltakelse i forskningsgrupper er obligatorisk ved fakultetet. I denne sammenheng minnet prodekan om forskningsgruppenes forankring i strategiske dokumenter og tidligere vedtak i fakultetsstyret og FFU. Følgende vedtak ble fattet i FFU-møte 13.06.12: FFU anbefaler nye retningslinjer for forskningsgrupper i tråd med saksforelegget og diskusjonen i møtet, men det skisserte kriteriet om én postdoktor per gruppe bør ikke stå som krav til gruppedannelse. Det fremmes at fakultetsstyret følger anbefalingene i oppsummeringen fra FFUs behandling.

��

side 7 av 7

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret vedtar retningslinjene skissert for forskningsgrupper i tråd med anbefalingene i oppsummeringen fra FFU og diskusjonen i møtet.


��


Profesjonsstudiet i psykologi. Reduksjon i antall interne sensorer på hovedoppgaven

Bakgrunn Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering behandlet den 13. juni 2012 sak om veiledning og intern sensur for hovedoppgaver på profesjonsstudiet i psykologi (sak 28/12). For vårsemesteret 2012 har Programutvalg for psykologprogrammet meldt at det har oppstått et akutt problem med at det mangler flere interne sensorer til hovedoppgaven på profesjonsstudiet i psykologi. Problemstillingen omfatter også tildeling av veiledere til hovedoppgaven på den måten at det også der er vanskelig å skaffe tilstrekkelig med veiledere, og at disse er fordelt mellom instituttene på en rettferdig måte. KUE anbefalte at det skal utarbeides en fordelingsnøkkel mellom instituttene med formål å fordele et visst antall veiledere og interne sensorer på årsbasis. I utarbeidelsen av fordelingsnøkkelen må det tas hensyn til at IKP ikke veileder på semesteroppgavene. Instituttlederne kan på denne måten i langt større grad planlegge hvor mange veiledere det vil være behov for fra år til år. Planene kan benyttes som redskap for dette. Det bør også oppnevnes en fast klagekommisjon. Det ble videre anbefalt at forskningsgruppene i langt større grad trekkes inn i arbeidet med å lage konkrete forslag til tema som er aktuelle for studentenes hovedoppgaver. Liste med slike forslag kan presenteres på hovedoppgaveseminaret. Dette begrunnes med at det øker forutsigbarheten for studentene, samt at det sees på som positivt for studentene å bli knyttet til en forskningsgruppe/forskningsmiljø. For forskningsgruppene kan det også være en fordel å kunne rekruttere studenter til sitt fagmiljø på denne måten. Videre kan dette bidra til større faglig bredde i valg av tema for hovedoppgaven. På bakgrunn av programutvalget for psykologprogrammets forslag gikk KUE inn for å redusere antall interne sensorer fra 2 til 1. UiBs krav til antall sensorer er 1 intern og 1 ekstern. Dette gjelder også masteroppgaver på 60 sp. På Det psykologiske fakultet benyttes i dag 2 interne sensorer og 1 ekstern til hovedoppgaven som er på 30 sp. Programutvalget kan ikke se at det er grunnlag for å opprettholde ordningen med 2 interne sensorer. KUE la til grunn i sin vurdering at når det gjelder spørsmålet om det skal være 1 eller 2 interne sensorer på hovedoppgaven, må hensynet til ekstra høy kvalitet og god nivellering av sensurering (som tilsier 2 interne sensorer) veies opp mot hensynet til arbeidsmengde, administreringsbyrde og ressurser (som tilsier 1 intern sensor). KUE konkluderte med at en




��

side 2 av 2

kommisjon bestående av 1 intern sensor + 1 ekstern sensor gir tilstrekkelig kvalitet i sensurering av hovedoppgavene. Saken har noen positive ressursmessige konsekvenser ved at en reduserer noe av sensurbehovet som nå må dekkes intern, og det vil lette arbeidet med å sette sammen kommisjoner. Dersom andre studieprogram som i dag har tre sensorer, ønsker å vurdere lignende ordning med to sensorer, en ekstern og en internt, bør dette kunne delegeres til Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE). Det anbefales derfor at endringen vedtas for profesjonsstudiet i psykologi slik saken nå foreligger. Lignende saker bør kunne delegeres med fullmakt til KUE. Alle endringer som får ressursmessige konsekvenser skal uansett behandles av fakultetsstyret.

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret vedtar at en har to sensorer, en ekstern og en intern, på hovedoppgaven på profesjonsstudiet fra og med høstsemesteret 2012. Lignende saker delegeres med fullmakt til KUE. Alle endringer som får ressursmessige konsekvenser behandles av fakultetsstyret.

Jarle Eid Dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg 1 Profesjonsstudiet i psykologi: Sensur og veiledning

��

1

Universitetet i Bergen Det psykologiske fakultet Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering Sak: 28/12

Arkivsaksnr.: 2012/5724 Møte: 13.06.2012

Profesjonsstudiet i psykologi: Veiledning og sensur av hovedoppgavene For vårsemesteret 2012 har det oppstått et akutt problem med at det mangler flere interne sensorer til hovedoppgaven på profesjonsstudiet i psykologi. Problemstillingen omfatter også tildeling av veiledere til hovedoppgaven på den måten at det også der er vanskelig å skaffe tilstrekkelig med veiledere, og at disse er fordelt mellom instituttene på en rettferdig måte. En oversikt over fordeling av veiledere og interne sensorer i perioden høst 2009 til og med vår 2012 viser at IKP står for godt over 40 prosent av intern sensurering og veiledning. Oversikten inkluderer ikke klagekommisjoner, og tar heller ikke med at enkelte lærere kan ha byttet institutt i perioden. Kategorien «andre» omfatter eksterne personer ved UniHelse, Helse Bergen o.l. Men oversikten gir en god indikasjon på at enkelte miljøer og enkeltpersoner påtar seg en stor arbeidsbyrde knyttet til veiledning og sensur av hovedoppgavene.

Institutt Veiledere hovedoppg. Intern sensor IKP 45 % 44 % ISP 29 % 29 % IBMP 8 % 8 % HEMIL 13 % 7 % IPED 1 % 1 % Andre 4 % 10 % Sum 100 100 Denne saken ble behandlet i programutvalg for psykologprogrammet 23. mai 2012 (sak 32/12). Programutvalget mener prinsipielt at veiledere til hovedoppgaven og interne sensorer må fordeles mellom instituttene på en mer rettferdig og forutsigbar måte. Det å fremskaffe intern sensor til hovedoppgavene skal heller ikke oppfattes som et personlig ansvar for den enkelte veileder. Det anbefales derfor at det utarbeides en fordelingsnøkkel mellom instituttene med formål å fordele et visst antall veiledere og interne sensorer på årsbasis. I utarbeidelsen av fordelingsnøkkelen må det tas hensyn til at IKP ikke veileder på semesteroppgavene. Instituttlederne kan på denne måten i langt større grad planlegge hvor mange veiledere det vil være behov for fra år til år. Arbeidsplanene kan benyttes som redskap for dette.

��

2

Det bør også oppnevnes en fast klagekommisjon. Det anbefales videre at forskningsgruppene i langt større grad trekkes inn i arbeidet med å lage konkrete forslag til tema som er aktuelle for studentenes hovedoppgaver. Liste med slike forslag kan presenteres på hovedoppgaveseminaret. Dette begrunnes med at det øker forutsigbarheten for studentene, samt at det sees på som positivt for studentene å bli knyttet til en forskningsgruppe/forskningsmiljø. For forskningsgruppene kan det også være en fordel å på denne måten rekruttere studenter til sitt fagmiljø. Videre kan dette bidra til større faglig bredde i valg av tema for hovedoppgaven. Programutvalget gikk inn for å redusere antall interne sensorer fra 2 til 1. UiBs krav til antall sensorer er 1 intern og 1 ekstern. Dette gjelder også masteroppgaver på 60 sp. På Det psykologiske fakultet benyttes i dag 2 interne sensorer og 1 ekstern til hovedoppgaven som er på 30 sp. Programutvalget kan ikke se at det er grunnlag for å opprettholde ordningen med 2 interne sensorer. Programutvalget ønsker også å gi emneansvarlig for hovedoppgaven en mer sentral rolle. Formålet med dette er bl.a. å gi bedre veiledning til studentene når de skal foreta valg av oppgavetema. I dette ligger det at emneansvarlig for hovedoppgaven også skal ha et ansvar for fordeling av oppgaver og veiledning av studenter om aktuelle oppgavevalg. Emneansvarlig for hovedoppgaven bør ha ansvar for hovedoppgaveseminaret, og ha kontakt med de ulike fagmiljøene og forskningsgruppene om mulige tema for hovedoppgave. Programutvalget understreker også betydningen av å kvalitetssikre at alle studenter tildeles veileder, og at de som ikke har fått veileder kan fanges opp på et tidligere tidspunkt. Dette kan løses ved at veilederkontrakt registreres i FS. Studenter som ikke har inngått slik kontrakt, må følges opp av fakultetet. Kommentar: Programutvalgets vurderinger fremstår som betimelige. Når det gjelder spørsmålet om det skal være 1 eller 2 interne sensorer på hovedoppgaven, må vi veie hensynet til ekstra høy kvalitet og god nivellering av sensurering (som tilsier 2 interne sensorer) opp mot hensynet til arbeidsmengde, administreringsbyrde og ressurser (som tilsier 1 intern sensor). Visedekan deler programutvalgets syn om at en kommisjon bestående av 1 intern sensor + 1 ekstern sensor gir tilstrekkelig kvalitet i sensurering av hovedoppgavene.

Forslag til vedtak KUE slutter seg til programutvalg for psykologprogrammets forslag og prinsipper:

Det utarbeides en fordelingsnøkkel mellom instituttene med formål å konkret fordele et antall veiledere og interne sensorer. Fordelingsnøkkelen utarbeides av programutvalg for psykologprogrammet, i dialog med instituttlederne.

Forskningsgruppene utarbeider konkrete forslag til tema for studentenes hovedoppgaver. Liste med slike forslag skal presenteres på hovedoppgaveseminaret.

Emneansvarlig for hovedoppgaven må få en mer sentral rolle og ha ansvar for fordeling av oppgaver og veiledning av studenter om aktuelle oppgavevalg.

Antall sensorer på hovedoppgaven reduseres til to, en intern og en ekstern fra og med høstsemesteret 2012.

Saken har ressursmessige konsekvenser og oversendes derfor fakultetsstyret til behandling. 31.05.2012 /GRS Vedlegg:

��


Tildeling av forskningstermin 2013

Det har kommet inn 10 søknader om forskningstermin, i tillegg har det kommet inn en søknad om forlengelse av eksisterende termin. Oversikt over søkerne følger av vedlagte tabell. Reglementet for tildeling av forskningstermin er vedlagt, samt skjema for rapportering. Alle fast vitenskapelig tilsatte har rett til 1 års forskningstermin etter 6 års tjeneste, eller ½ års forskningstermin etter 3 års tjeneste. Denne retten er betinget av at den tilsatte legger fram en tilfredsstillende plan for den forskning som det tas sikte på å utføre i forskningsterminen. Forskningstermin tildeles etter faglig vurdering av fakultetet etter anbefaling fra programstyre og forskningsgruppe. Tildelingen er avhengig av at tilfredsstillende vikarordning er etablert/kan etableres og at inngåtte veiledningsavtaler på cand. psychol.- og doktorgradsnivå blir tilfredsstillende ivaretatt under forskningsterminen. Fakultetet kompenserer for forskningstermin med inntil kr. 40 000,- per semester. Dersom det av undervisnings- eller budsjettmessige grunner ikke skulle være mulig å tildele forskningstermin til alle som har nok opptjeningstid på det tidspunkt det søkes om dette, bør det ved prioritering av søkerne legges vekt på f.eks. de aktuelle forskningsplaner, spesiell forskningsinnsats, behov for å legge forskningsvirksomheten til et annet sted enn egen institusjon, f.eks. i utlandet, kvinners behov for å kvalifisere seg til toppstillinger, særlig stor belastning over lengre tid innen undervisning, andre administrative funksjoner og omsorgsarbeid m.m. I vurderingen må det også tas hensyn til arbeidssituasjonen ved den enkelte enhet. Der hvor det ellers er tilnærmet like vilkår skal kvinner prioriteres. Et eventuelt avslag på søknad kan ankes til høyere nivå. Forskningsterminen bør i stor grad benyttes til å utvikle/videreutvikle internasjonale forskningsnettverk (EU, USA, Norden), gjerne også relatert til utviklingsland. I år er det seks søkere som planlegger et opphold utenfor UiB. Hovedprinsippet er at forskningsterminen skal tas ut når en har 3 eller 6 års inntjening. Avvik fra dette prinsippet skal avtales skriftlig i hvert enkelt tilfelle. Det bør likevel være mulighet for en mer skjønnsmessig vurdering i enkeltstående tilfeller dersom det er personer som har gjort en administrativ/faglig innsats utover det vanlige.




��

side 2 av 2

Det presiseres at det skal sendes faglig rapport til fakultetet innen to måneder etter forskningsterminens avslutning. Det settes krav om at rapport fra forrige forskningstermin er godkjent av FFU før tildeling av forskningstermin neste gang. Ved ikke godkjent rapport kan den sendes tilbake med krav om revidering. Merk at førsteamanuensis Anne Marita Milde i 2011 fikk innvilget forskningstermin for vår- og høstsemesteret 2012, og at fakultetsstyret samtidig innvilget mulighet til 6 mnd. forlengelse av terminen etter søknad til FFU. Søknad og dokumentasjon fra Milde skiller seg derfor noe fra de andre søkerne. Saken har vært behandlet i FFU i møte 13. juni 2012, og det ble fattet følgende vedtak: FFU anbefaler forskningstermin i tråd med innstillingen i tabellvedlegget. Det vil i styremøtet bli fremlagt noen merknader om mulige endringer knyttet til ressurssituasjonen på studieprogram der en må ha ytterligere avklaring før vedtak.

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret tildeler forskningstermin i tråd med innstillingen i vedlegget.


��


Komitéoppnevning – førsteamanuensis helsefremmede arbeid

Bakgrunn Det vises til budsjettsak - nye tiltak (sak 42/12) samt sak om utlysningstekst og stillingsomtale (sak 60/12). For å dekke undervisningsbehovet knyttet til gjeldende undervisningsplaner ved HEMIL har det vært utlyst en stilling som førsteamanuensis i helsefremmende arbeid. Det innkom 10 søknader innen den forlengede søknadsfristen 19. august 2012. Flertallet av søkerne er og har vært tilknyttet HEMIL og har en utstrakt publiserings- og nettverksrelasjon med instituttets faste vitenskapelige stab på alle nivå. Medlemmer til den sakkyndige bedømmingskomiteen som er foreslått av HEMIL er derfor i hovedsak eksterne, og oversendt fakultetets ledelse før forslaget legges frem for fakultetsstyret. Fakultetsledelsen foreslår i samråd med instituttet at følgende komité oppnevnes: Professor Bengt Lindstrøm, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Professor Annett Arntzen, HENÆR-senteret, Høgskolen i Vestfold Førsteamanuensis Ragnhild Bjørknes, HEMIL – senteret Ragnhild Bjørknes er foreslått som koordinator for komiteen. Det konstateres at komiteen er i samsvar med de bestemmelser som gjelder for sakkyndige komiteer på dette nivå.

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret oppnevner følgende sakkyndige komité for bedømmelse av søkere til stillingen som førsteamanuensis i helsefremmende arbeid:

Professor Bengt Lindstrøm, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Professor Annett Arntzen, HENÆR-senteret, Høgskolen i Vestfold Førsteamanuensis Ragnhild Bjørknes, HEMIL – senteret (leder)

Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg:




��

innkalling til mØte i · 2012-09-07 · 79/12 13.09.2012 styre: styresak: møtedato: side 2 av 4 i...

Documents