inkludering i praksis - fotball · 2016-02-09 · 01 hvem er de? det er mange begreper i asyl-...

Inkludering i praksisEt hjelpemiddel fra Norges Fotballforbund

NFF Inkludering i praksis

3

Inkludering i praksisEn klubb-guide til raskere og mer vellykket inkludering i fotball


54

ForordDenne brosjyren er et hjelpemiddel for klubber som har, eller vil få, asylsøkere og flyktninger som aktive spillere. Mange tips her vil også være nyttige for klubber og lag som har spillere fra andre kulturer.

Fotballens popularitet gir oss mange muligheter og et stort ansvar for å gjøre en innsats med inkludering. I en undersøkelse NFF foretok i 2011 hadde 75 % av klubbene spillere med innvandrer-bakgrunn, og disse utgjorde 10 % av alle spillere på aldersbestemte lag. Samfunnsutviklingen tilsier at dette tallet vil øke og denne guiden er derfor aktuell for alle klubber i Norge.

De fleste asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge flykter fra en utrygg tilværelse og har med seg ballast i form av erfaring og opplevelser av en helt annen karakter enn hva de fleste med norsk bakgrunn har. Krig, sult, død, sykdom og fattigdom kan prege den enkelte i større eller mindre grad. Langvarige opphold på asylmottak med en lite inn-holdsrik hverdag uten avklaring i forhold til opphold eller utkastelse,

vil være en tilleggsbelastning. Språkbarrierer, fremmed kultur og uvant klima vil også kunne påvirke den enkelte. Mange kan ha tunge perioder hvor humør, engasjement og interessen for fotball varierer. Som fotballedere er dette noe vi kanskje ikke har forutsetninger for å gjøre så mye med, men vi må ha det med oss i bevisstheten også i fotball-sammenheng. Vi skal på den annen side være klar over at for mange asylsøkere og flyktninger kan fotballen være et av svært få lyspunkt i en ellers kanskje tung tilværelse.I dette heftet har vi samlet informasjon, kommentarer og tips knyttet til ulike utfordringer som en klubb kan møte når asylsøkere og flyktninger rekrutteres. En brosjyre kan aldri bli et fullgodt verktøy fordi det alltid vil kunne dukke opp nye utfordringer som ikke er beskrevet her. Vi håper likevel at innholdet vil innebære en snarvei for mange når det gjelder å finne svar på ulike spørsmål knyttet til inkludering av asylsøkere og flyktninger i klubben.

Lykke til med inkluderingen i din klubb!



6


7

01

02

03

04

05

Hvem er de? s. 8-11

Nye spillere s. 12-15

Utfordringer s. 16-21

Økonomi s. 22-25

Klubb s. 26-31

ReligionSpråk På Trening Sosialt utenom trening Forhold til klokkeslett

Inkluderingsansvarlig

Personlig fotballutstyr

Innhold

Foto: UDI


01 Hvem er de?

Det er mange begreper i asyl- flyktninge- og innvandringssaker, og det er nyttig med en klargjøring.


98

Asylsøker er en person som kommer til Norge på egenhånd og ber om beskyttelse (asyl). De reiser selv til Norge og henvender seg til politiet for å søke asyl, og søknaden behandles av Utlendingsdirektoratet – (UDI). Mens søknaden behandles bor asyl-søkerne på asylmottak. Disse blir drevet av kommuner, frivillige organisasjoner og private selskap som har kontrakter med UDI. UDI utarbeider retningslinjer for drift og kvalitetssikring av mottakene.

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er barn og unge under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem. UDI har omsorgsansvaret for ungdom

mellom 15 og 18 år, mens barnevernet har ansvar for de under 15 år. EMA bor i egne mottak/avdelinger tilpasset deres alder og behov. UDI prioriterer EMA-søknader fordi det er til barnets beste å få en rask avklaring i saken. EMA får oppnevnt hjelpeverge (eller verge der hvor begge foreldrene er døde) av overformynderiet i kommunen. En hjelpeverge skal ivareta barnas rettssikkerhet og være deres støtteperson i asylprosessen. Det er hjelpevergen/vergen som må godkjenne og skrive under på papirer som for eksempel spilletillatelse.Når asylsøknaden er ferdigbehandlet får det konsekvenser for spilleren. Personer som har fått innvilget sin asylsøknad flytter ut av mottaket (og som oftest ut av kommunen)

Mens UDI behandler søknaden, bor asylsøkerne på asylmottak.


10


11

og bosettes. Integrerings- og mangfolds-direktoratet (IMDi) har ansvar for å bosette EMA over 15 år, mens Barne-, ungdoms og familiedirektoratet bosetter de som er yngre enn 15 år. Målsettingen er at bosettingen skal skje innen 3 måneder etter at UDI har bestemt at de får opphold i Norge.

Et avslag på en asylsøknad kan påklages helt opp til Utlendingsnemda, og det tar vanligvis minst 10 måneder før et endelig svar foreligger. Asylsøkeren bor på mottaket under behandlingstiden. Et avslag fra UNE innebærer normalt at asylsøker må være reist ut av landet innen to uker, men et endelig avslag kan klages inn for domstolene. Asylsøkeren vil normalt ikke kunne opp-holde seg i landet under denne prosessen.

Kvoteflyktninger er personer som kommer til landet og er godkjent som flyktninger av FN. De har fått opphold i Norge og bosettes direkte i en kommune av IMDi.

Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger og de bestemmer selv hvor mange de vil bosette. Kommunen har i de fem første årene et særskilt oppfølgings-ansvar, og får i denne perioden tilført midler fra staten pr. individ. Etter fem år forutsettes det at bosatte flyktninger skal kunne klare seg selv gjennom språkopp-læring, arbeid og utdanning. For bosatte flyktninger vil kommunens flyktningkontor være kontaktledd i forhold til alle praktiske forhold i denne fem-årsperioden.Innvandrer er en person som er bosatt i Norge, men er født i utlandet og har foreldre som begge er født i utlandet. Familiegjenforening er oppholds- eller arbeidstillatelse som innvilges til nære familiemedlemmer av norsk borger eller utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge. Familieinnvandring gjelder i hovedsak ektefeller og barn under 18 år.

asylsøkere

asylmottAkE

MA

INN

VIL

GE

T

avslaG

KvoteflYktningerInnvandrer

FamiliegjenfOreninG

Du kan lese mer om begreper og definisjoner på www.udi.no og www.imdi.no


12


13

02 Nye spillere

Nye spillere er velkomne i alle klubber. Spillerne kan komme til klubben på eget initiativ eller klubben går aktivt ut og rekrutterer.

Når det gjelder asylsøkere på mottak eller nybosatte flyktninger, vil det ofte være kommunen eller flyktningemottaket som kommer med forespørsel om den/de kan få komme på trening.

Det er to former for inkludering som klubben kan iverksette overfor denne målgruppen:

Inkludert som vanlig spiller på 1. et vanlig lagLavterskel treningsgruppe som 2. ikke deltar på vanlige lag.

Det er viktig at klubben etablerer samarbeid med relevante aktører. Asylmottaket er den viktigste samarbeidspartneren for

asylsøkere som venter på søknadens avgjørelse, mens kommunen er rette instans for bosatte flyktninger.

Det aller beste for alle involverte parter er å ta et møte og legge opp rutiner og ansvars- og arbeidsfordeling i forkant. En god start er å ha et informasjonsmøte i klubbregi for bosatte flyktninger hvor klubben informerer om klubbdriften og formaliteter i forbindelse med innmelding, spilleberettigelse, kontingent/trenings-avgift, utstyr osv. Noen klubber har i forkant laget en fast avtale med kommunen der fotballinteresserte flyktninger blir sluset til klubben som er foreberedt på å gi dem et tilbud.

12

Å ha et informasjonsmøte for de bosatte flyktningene kan være en god start.

NFF Inkludering i praksis NFF Inkludering i praksis

15

kreve til dels lang tilvenningstid selv for spillere med gode balltekniske grunn-ferdigheter. Ikke alle har spilt kamper, og det er viktig ikke å ta for gitt at alle kan for eksempel offside-regler.

Dersom klubben selv aktivt ønsker å rekruttere spillere fra asylmottak eller evt. bosatte flyktninger, kan dette gjøres ved en henvendelse direkte til asylmottaket eller

flyktningkontoret med en invitasjon til å komme på trening for de som ønsker å prøvespille. Gjennom slike arrangerte treninger kan klubben få en oversikt over nivået til den enkelte og vurdere dette opp mot egne behov og krav. Det er viktig at klubben er nøye med å informere grundig om hva denne aktiviteten innebærer, og hva klubben ønsker å oppnå slik at misforståelser unngås.

14

Klubber har også erfart tilfeller der kommunen bare sender flyktninger til en positivt innstilt, men uforberedt klubb – og da blir hele prosessen vanskelig. Det er også store variasjoner i hvilken grad mottakene stiller opp i et samarbeid med klubben, og dette kan være en utfordring. Klubben kan gjøre sin del, men det er kommunen som har ansvaret for de flyktninger de bosetter og det er viktig at ikke klubben tar på seg mer enn det som er mulig å gjennomføre. En klubb kan ha stor betydning både for den enkelte og hele lokalmiljøet, men klubbens primære oppgave er fotballaktivitet, og det er viktig at ikke klubben tar på seg/får mer ansvar enn hva som er mulig å ta.

AktivitetNorske klubber drives på frivillig basis av foreldre og andre ildsjeler, men dette er fremmed for de aller fleste, og det er helt avgjørende at dette blir kommunisert tydelig. Klubben er oss – ingen andre.

Et slikt møte med kanskje tolk og personer fra kommunen (flyktningkontor) kan også være en god inngang for å rekruttere foreldrene inn i klubbarbeidet. I noen tilfeller har kanskje ikke klubben et tilbud som kan passe fordi klubben ikke har lag tilpasset nivå eller alder, men i de tilfellene hvor dette kan være aktuelt blir alt lettere for alle hvis klubben på forhånd tenker igjennom hvordan dette bør foregå.

Det er til både spilleren og lagets beste at ferdighetsnivået sjekkes gjennom trening, for evt. å avklare hvor vedkommende står rent fotballmessig. Spillere som gjennom trening ikke viser seg å holde nivået som kreves må få beskjed enten direkte, eller gjennom mottak/flyktningkontor, da gjerne med forslag til evt. annen arena som kanskje kan passe bedre. Vår organiserte fotball er heller ikke noe de fleste er vant til fra hjemlandet, og kan

Det aller beste for alle involverte parter er å ta et møte og legge opp rutiner og ansvars- og arbeidsfordeling i forkant. ”

”


17

03 Utfordringer

Det er en spennende og utfordrende prosess for både spiller og klubb når en flyktning skal være med på første trening.

Fotballens globale popularitet gjør at mye går veldig greit, men det er samtidig viktig å være forberedt på noen utfordringer som man kanskje ikke har med andre spillere.

ReligionReligion vil i de fleste tilfeller ikke være til hinder for å kunne delta som fotballspiller og skal heller ikke være en ekskluderende faktor. Vi har i Norge lang erfaring med å inkludere spillere med ulik religiøs tro, hvor noen har begrensninger når det gjelder for eksempel hvilken ukedag de ikke kan spille kamp. Mange asylsøkere og flyktninger har en annen religiøs tro enn den kristne. Som regel vil dette ikke by på noen problemer, men likevel kan det være visse momenter

å være oppmerksomme på.Ramadan er islams fastemåned. I løpet av fastemåneden skal man ikke spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang. I denne perioden må være særlig oppmerksom på at spillere med muslimsk bakgrunn neppe får i seg tilstrekkelig med næring i forhold til å prestere optimalt i fotballsammenheng. Id er muslimenes største høytid som markerer slutten på fastemåneden ramadan. Den blir feiret i 3 dager med bønnesamlinger, gjestebud og ved at man kler seg i nye klær. Fredag er en viktig dag for troende muslimer som går til den lokale moskeen, ber og lytter til imamens preken. Informasjon om årets faste finner du hos

Islamsk Råd i Norge - http://www.irn.no/.Det er også flere andre mindre religioner som har høytider det kan være lurt å være oppmerksomme på. Norouz blir feiret av befolkningen i bl.a. Iran, Afghanistan, Aserbadjan, Kurdistan m.fl. Det nye året begynner mellom 20.-22. mars (ca. vårjevn-døgn) og i Iran er dette den viktigste høytiden da festlighetene pågår i tretten dager.

Alà er den siste måneden i bahai-kalenderen og består av 19 dagers faste som varer fra ca. 2. mars – 21. mars. Vesak er en buddhistisk høytidsdag til minne om Buddhas fødsel som foregår på fullmånedagen i mai. Vulan er en buddhistisk fest til minne om de døde og feires i august eller september.

16

Fredag er en viktig dag for troende muslimer som går til den lokale moskeen.


18


19

Religiøs praksisNFF er tydelige på at det er tillatt å spille og trene med lange benklær og hodeplagg som hijab, turban eller lignende. Flere religiøse grupper har bestemmelser mht. mat, men det er ulikt hvor nøye dette blir fulgt av den enkelte. Det greieste er å spørre spilleren selv for eksempel om vedkommende spiser svinekjøtt. Mange kan også være totalavholdende, og det kan være en ekstra grunn til å se på klubbens generelle retningslinjer for alkohol.

SpråkMangel på felles språk kan komplisere inkluderingsprosessen. Når laget får tilført flere nye spillere samtidig, av ulike nasjonaliteter og med ulik språkbakgrunn, hvor kanskje ingen mestrer eksempelvis engelsk særlig godt, sier det seg selv at utfordringene står i kø. ”Fotballspråket” er riktignok internasjonalt, men det å kommunisere om praktiske temaer, så vel som sportslige og sosiale er en viktig del av arbeidet på lagnivå. Det å løse disse

utfordringene er neppe noe som bare kan ”tas på sparket”, men krever en viss planlegging og struktur. Her er noen forslag som kan være til hjelp i arbeidet. På treningDersom en trener skal bruke uforholdsmessig lang tid på å forklare øvelser og innhold for noen som ikke forstår norsk eller engelsk, vil det gå ut over flyten i treningsøkta og ta fokus fra øvrige viktige oppgaver. La en av spillerne få ansvar for å forsøke å forklare hva som skal skje/hvordan øvelsen skal utføres/hva treneren ønsker å vektlegge etc. Barn og ungdom kommuniserer gjerne lettere med hverandre og på denne måten kan trenere benytte tiden til alle og ikke kun til en eller to spillere som ikke skjønner hva som foregår. Det behøver ikke være samme spiller fra gang til gang som har rollen som ”tolk”, men det bør være noen som tar oppgaven alvorlig og som er egnet. Alternativt kan en annen voksen enn treneren ha samme funksjon på trening. Det er ekstra viktig for denne målgruppen

at øvelsene forklares tydelig, ved en taktikk-tavle og/eller at treneren viser utførelsen av øvelsen. La de nye spillerne kjøre øvelsen sist, så de kan se hva de andre spillerne gjør. La mest mulig av praten på trening foregår på norsk. Det fremtvinger

en hurtigere læring og tilnærming til norsk språk, noe som er vesentlig i inkluderingsprosessen.

Sosialt utenom treningHer er kanskje utfordringen størst. Spillere

idramaDan

Alá

Ves

ak

hodeplagg

NorouzaLkohOlVuLaN

FredAG


20


21

som ikke forstår språket får ikke med seg praktiske beskjeder som blir gitt, og forstår heller ikke innholdet i den sosiale praten i laget med humor og ironi, om fotball, skole, jobb, fritid osv. Dette kan både føre til misforståelser når det gjelder beskjeder som blir gitt og at adgangen til ”det indre liv” i laget blir redusert. Det er nødvendig å ”kvalitetssikre” at beskjeder når frem og blir forstått, og dette kan vanskelig skje uten bruk av voksne tolker. Her må laget sikre seg at noen har ansvar for slik oppfølging kontinuerlig, og gjerne i samarbeid med asylmottak dersom spilleren bor på et slikt, eller gjennom foreldre/foresatte dersom det er snakk om bosatte flyktninger.

Det kan være nyttig å skrive opp alle kamper, treningstider og annen praktisk informasjon som spilleren kan ta med seg hjem. Dette krever innsats i startfasen, men er helt avgjørende dersom inkluderingen skal lykkes. Spørsmålet blir da om vi har noen i klubben/rundt laget som kan påta seg en slik rolle for en periode. Dersom

klubben har en inkluderingsansvarlig vil det lette arbeidet noe, men mye må likevel foregå på lagnivå. For noen kan det være en ”æressak” å svare bekreftende på spørsmål som innebærer at man har skjønt innholdet i spørsmålet. Det kan bety at man svarer automatisk ”ja” på alle spørsmål selv om svaret strengt tatt skulle vært ”nei”. Dette innebærer ytterligere utfordringer med tanke på kvalitetssikring i forhold til at de beskjeder som gis blir oppfattet og forstått. Forhold til klokkeslettI vår del av verden har vi for lengst tilpasset oss en hverdag hvor klokka styrer det aller meste fra morgen til kveld og bokstavelig talt fra vugge til grav. Slik er det nødvendigvis ikke i alle andre deler av verden. For fotballedere og trenere byr det selvsagt på utfordringer dersom det stadig skjer at aktiviteter, avreisetidspunkter, møter og annet blir forsinket fordi noen ikke møter til rett tid. Nå er jo ikke det noe ukjent fenomen når

det gjelder spillere med norsk bakgrunn heller, men det blir kanskje lagt mer merke til i et lag dersom asylsøkere eller flyktninger til stadighet kommer altfor seint til ulike aktiviteter. Det kan være en løsning å gi noen av spillerne på laget litt ansvar i forhold til å følge opp den eller de som

kommer ny utenfra. Dette kan foregå ved at noen på laget får et ansvar for å stikke innom den/de det gjelder på vei til aktivitet og få han/hun/de med seg til rett tid. Lokale forhold, og hvem som bor hvor kan avgjøre hvem som bør få et slikt ansvar.

Å skrive opp praktisk informasjon som spillerne kan ta med seg hjem er en viktig faktor under inkluderingen.


2322

04 Økonomi

Asylsøkere har ca. 100 kroner i dagpenger og dette skal dekke utgifter til mat, legebesøk, mobiltelefon, busspenger, lommepenger osv. Med de levekostnadene vi har i Norge er dette beløpet ikke mer enn til det aller nødvendigste.

Således vil det for de fleste asylsøkere være umulig å delta i norsk klubbfotball på lik linje med alle andre med mindre klubben eller mottaket de bor på bidrar økonomisk i forhold til nødvendig utstyr, kontingent, treningsavgift, egenandeler osv. Asylsøkere kan ta lønnet arbeid etter tillatelse fra UDI, og de kan delta i frivillig, ulønnet arbeid som dugnader og lignende opp til 30 timer i uken. I praksis kan det være vanskelig for en asylsøker å få lønnet arbeid, og det vil medføre at deres personlige økonomi vil være stram.

Personlig fotballutstyrEn flyktning eller asylsøker som kommer til klubben for å spille fotball vil nesten alltid

mangle alt vesentlig utstyr for å kunne delta. I beste fall har de et par slitte joggesko og en treningsdrakt. De mangler fotballsko (for gress/ kunstgress/grus), leggbeskyttere, fotball, shorts, fotball-strømper og selvsagt klubbutstyr (treningsdrakt, bag etc.) Snarveien til inkludering går uten tvil gjennom å sørge for at de nye som kommer til klubben utenfra, så snart det er praktisk mulig, får tilgang til utstyr som gjør at de kan føle seg likeverdige i forhold til de som er i klubben fra tidligere. Det finnes flere måter å gjøre dette på i forhold til både det rent praktiske og det økonomiske.

Det er viktig å få tilgang til fotballutstyr når man kommer som ny til klubben.


24


25

lokale idrettsrådet. NFF har et samarbeid med UDI og det vil også være muligheter til å søke NFF om et tilskudd til klubbens inkluderingsarbeid.

Klubben kan ha et lite utvalg av nødvendig utstyr som kan lånes ut til asylsøkere inntil de får sin asylsøknad avklart/flytter til et annet sted. De fleste klubber må uansett ha et visst lager av klubbutstyr, og dette kan være en måte som sikrer en hurtig løsning på et viktig praktisk spørsmål.

For asylsøkere kan klubben gå i dialog med asylmottaket der asylsøkeren bor og formidle hva som kreves av utstyr for å delta, og hva kostnaden er. Noen mottak kjøper inn utstyr og låner/leier ut til beboerne, og andre kjøper inn i samarbeid med asylsøkeren som da må betale en andel av egne dagpenger. Alle mottak skal sette av penger til ”beboerrettet arbeid”. Fra denne posten vil det være mulig å skaffe tilveie treningsutstyr, fotballsko, betaling av kontingent til klubb, egenandel ved turneringsspill og lignende. I noen tilfeller vil mottakene subsidiere slike innkjøp ved at beboer betaler en egenandel av egne midler og mottaket finansierer resterende

f. eks. 1/3 betales av beboer og 2/3 betales av mottaket. Bosatte flyktninger følges opp av kom-munen de første 5 årene. Kommunen mottar integreringsmidler for hver flyktning som bosettes i kommunen. Fra denne potten skal det også være mulig å finansiere/delfinansiere nødvendig utstyr for at eks. et flyktningbarn kan delta i fotballaktivitet. Her må klubben gå i en dialog med kommunens flyktningkontor for å finne løsninger praktisk og økonomisk.

Den største utfordringen er nok å få dekket inn den nye spillerens andel av fellesutgifter som medlemskontingent og treningsavgift. Her må klubben være realistisk og kreativ. Den første dialog må gå med mottak (for asylsøkere) og kommunen (for bosatte flyktninger). Det er varierende praksis fra kommune til kommune, men det er muligheter for å få kompensert fra for eksempel kommunens ordninger eller det

Klubben må være realistisk og kreativ i forhold til å få dekket den nye spillerens andel av fellesutgifter. Dagpengene de får rekker kun til det aller mest nødvendige. ”

”


26


27

05 Klubb

En klubb som virkeliggjør norsk fotballs filosofi om å gi et tilbud til alle, vil være en viktig aktør i lokalmiljøet og ha stor betydning for den enkelte som får delta i fellesskapet.

26

For mange har dette vært den beste veien inn til å bli et aktivt deltakende samfunnsmedlem. Inkluderingsansvarlig Alle klubber med størrelse og beliggenhet slik at de har/vil få asylsøkere og flyktninger inn i klubben bør ha en inkluderingsansvarlig. Dette er en rolle i klubben som skal ivareta alle aspekter ved inkludering, og en rolle som det vil bli stadig viktigere å fylle.

Inkluderingsansvarlig kan ha oppgaver som:

Være den som tar i mot nye utenlandske •spillere når de kommer til klubben.Ha detaljkunnskap om regler for •internasjonale overganger

Ha kunnskap om asylsøkere, flyktninger •og deres situasjon.Være klubbens kontaktperson inn mot •asylmottak og flyktningkontorInformere nye spillere og evt. foreldre •om klubben og hvordan den drivesVære behjelpelig med å legge til rette •for at nye spillere så hurtig som mulig får tilgang til nødvendig fotballutstyr og klubbutstyr.Arbeide på tvers av lagene og •aldersgrensene innenfor klubben.

En inkluderingsansvarlig behøver på ingen måte å være en person med fotballbakgrunn, men vedkommende må kjenne til nødvendig regelverk og hvordan arbeidet i en klubb

NFF Intergrering

Har kunnskap om deres situasjon. Klubbens kontaktperson

inn mot asylmottak og flyktningkontor.

Behjelpelig med nødvendig fotballutstyr.

Arbeide på tvers av lagene i klubben.

Tar i mot de nye spillerne.


28


29

foregår. Noe språkkunnskap og interesse for å arbeide med mennesker vil også komme godt med i rollen som inkluderingsansvarlig. Den inkluderingsansvarlige kan også fungere som en hjelpetrener i en periode for de lag som har rekruttert en flyktning eller asylsøker.

Inkludering i det enkelte lagDet er innlysende at det er særdeles viktig å få til en hurtig inkludering av spillere som kommer utenfra i det enkelte lag. Som klubb, trenere og ledere kan vi være med å styre aktivitetene på en slik måte at nye spillere blir raskest mulig fullverdige medlemmer av laget.

Følgende råd og vink kan kanskje være til hjelp i prosessen:

Ta en prat med spillerne før ny(e) 1. spillere kommer på trening første gang og informer litt om hva som er forestående, hva vedkommende heter, litt om bakgrunn og litt om hvilke

forventninger vi har i forhold til mottakelsen. Er det spesielle forhold som krever oppmerksomhet, kan det være greit også å informere om dette. Er det språkbarrierer, så ta med på møte en person som kan fungere som tolk.Lag gjerne et enkelt informasjonsskriv 2. til foreldrene (i aldersbestemt) når ny spiller kommer til laget. Ved behov, sørg for at dette blir oversatt til et språk som målgruppa forstår. NFF har utarbeidet en informasjons-DVD om dette som er på fem språk: norsk, engelsk, somali, bosnisk og arabisk.Lag gjerne en ”fadderordning” i 3. startfasen, hvor en eller flere spillere får et særskilt ansvar for å hjelpe den nye spilleren med å finne seg til rette på laget.Sørg for å bruke noen øvelser i starten 4. som ”fremtvinger” bruk av navn, slik at den nye spilleren så hurtig som mulig kan lære seg navnet på sine nye lagkamerater.Ved inndeling av lag/grupper/par etc. 5.

på trening. Sørg for å variere hvem som er på samme gruppe/lag som den nye spilleren slik at han/hun får bli kjent med alle på laget.Kontakt med kommune og eller 6. mottak og andre relevante offentlige instanser.

ForeldredeltakelseInkludering av foreldre i klubben vil som oftest være aktuelt for bosatte flyktninger som har barn som begynner å spille organisert fotball i en klubb. Å involvere foreldrene i klubbarbeidet fra første stund, vil i hvert fall være et flott utgangspunkt for å kunne integrere, ikke bare barna, men også foreldrene i lokalsamfunnet.

Mange flyktninger kommer fra land hvor organisert fotball i klubb på barne- og ungdomsnivå er et ukjent fenomen. For også å kunne inkludere foreldrene og ikke bare spilleren, er det viktig at klubben (gjerne inkluderingsansvarlig) får informert foreldrene om foreldredrevete klubber, hva

det vil si å drive klubbarbeid, og hva dette krever av frivillig innsats fra ledere og foreldre.

Noen klubber har laget en informasjons-brosjyre, gjerne på flere språk, som på en lettfattelig måte forteller om klubben og dens virksomhet.

Språkbarrieren vil i noen tilfeller vanskelig-gjøre et møte hvor informasjonsflyt skal være en viktig ingrediens, men som regel kan dette løses ved bruk av engelsk, evt. med andre tilstede fra samme språkområde som har lært seg noe norsk, og som kan fungere som tolk.

Muntlig, direkte kommunikasjon er desidert det som fungerer best. Ta en prat en-til-en med foreldrene så er det mye større sjanse for at informasjonen blir forstått.


30


31

Registrering av spillereNorske klubber må forholde seg til inter-nasjonale bestemmelser (FIFAs Overgangs-reglement) når det gjelder internasjonale overganger og førstegangsregistrering av spillere av utenlandsk opprinnelse. Registrering av spillere som ikke er norske statsborgere skal dermed gjøres av Norges Fotballforbund. Uavhengig av om spilleren tidligere har vært registrert i en klubb i et annet land skal skjemaet ”International Transfer – Søknad om spilletillatelse” benyttes.

Før spilleren kan spille obligatoriske kamper for klubben må skriftlig spille-tillatelse fra Norges Fotballforbund være mottatt. For å være dekket av Fotball- forsikringen må spilleren være registrert i FIKS (Fotballens Informasjons- og Kommunikasjonssystem) av Norges Fotballforbund.

Skjemaet ”INTERNATIONAL TRANSFER – SØKNAD OM SPILLETILLATELSE” skal benyttes av alle nye spillere over 12 år som

ikke er norske statsborgere eller sist har vært registrert i en klubb tilsluttet et forbund i et annet land. Skjemaet finnes på nettet ved å gå inn på www.fotball.no og lete under rubrikken NFF og deretter SKJEMAER. Norges Fotballforbund gir råd om hvordan man skal gå fram og hvilke vedlegg som skal være med skjemaet.

For spillere som melder seg inn i din klubb før han/hun fyller 12 år – kontakt Norges Fotballforbund for registrering av spilleren.

Registreringsgebyret for internasjonal overgang er p.t. på kr. 600,- for amatør-spillere. For mange klubber kan dette bety en betydelig utgift dersom klubben har flere spillere som det søkes for samtidig. Klubber som får betydelige utgifter knyttet til dette bør gå i en dialog med asylmottak dersom det gjelder spillere bosatt på mottak eller kommunens flyktningkontor dersom det dreier seg om bosatte flyktninger for å få dekket hele eller deler av denne utgiften.

Alle asylsøkere blir utstyrt med et ID-kort når de er kommet til landet. Dette har begrenset gyldighet tidsmessig og skal/må evt. fornyes. For å unngå unødige forsinkelser i prosessen med å få spilleren spilleklar, er det viktig å sjekke at asylsøkerens ID-kort har gyldig dato når papirene sendes inn.

Det er verdt å merke seg at asylsøkere ikke kan reise over landegrensene dersom de ikke har gyldig oppholdstillatelse i disse landene, verken for å delta på turneringer eller treningsleire etc. Dette kan det være fort gjort å glemme når klubben planlegger turnering eller treningsleir utenlands. Bosatte flyktninger kan derimot reise utenlands så lenge de har med seg gyldige papirer. Asylsøkere som får endelig avslag på sin asylsøknad er ikke lenger spilleberettiget for klubben da man må ha gyldig oppholds-tillatelse i Norge for å være spillerberettiget for en norsk klubb. For spillere under 18 år (EMA) vil klubben få slik informasjon automatisk fra mottaket der vedkommende

bor, men personer over 18 år må selv gi klubben slik informasjon. Det kan være en betydelig terskel for en asylsøker å informere klubben om at man har fått et endelig avslag på sin søknad, og noen vil kanskje vente i det lengste fordi det vil innebære at adgangen til å spille fotball opphører.Slik informasjon kommer heller ikke fra NFF, slik at det påhviler klubben er stort ansvar å holde rede på den enkeltes status som asylsøker gjennom oppfølging og tett kontakt med den enkelte asylsøkers mottak. Brudd på disse bestemmelsene, ved å bruke spiller som har fått endelig avslag på sin asylsøknad i obligatorisk kamp vil evt. innebære tap av poeng og bøter. Det er verd å merke seg at slike spillere heller ikke er forsikret på noen måte, og klubben løper derfor en betydelig risiko dersom disse deltar på trening/spiller treningskamper etc.

Mer informasjon finner du på www.fotball.no/fotballoverganger


33

Fotballen er en idrett som er kjent over hele verden og er derfor noe som alle forstår. Dermed kan alle delta i en fotballaktivitet, uten at de snakker samme språk. Alle kan være med, men klubbene må ha et bevisst forhold til dette, da inkluderingsarbeid krever noe av organisasjonen. Denne brosjyren ønsker vi å ha som et levende dokument. Derfor er det viktig at dere gir oss en tilbake-melding hvis det er opplysninger dere

savner, noe som er feil, bør utdypes osv – gi oss tilbakemeldinger.

Mange klubber driver et meget godt inkluderingsarbeid. Vi håper dere ønsker å dele deres erfarninger om dette og sender inn kommentarer, tips, spørsmål og synspunkter til;

Henrik Lunde, fagansvarlig inkludering i NFF [email protected] 926 61 714 Se også www.fotball.no/inkludering

Noen siste ord

32

Norges Fotballforbund 2011

Vi håper dere får bruk for den informasjonen som er samlet her.


34

Foto: UDI

BesøksadresseUllevaal StadionSognsveien 75, inngang J

PostadresseUllevaal Stadion0840 OsloTlf.: 04420Faks: 21 02 93 01e-post: [email protected]

inkludering i praksis - fotball · 2016-02-09 · 01 hvem er de? det er mange begreper i asyl-...

Documents