hensikt med praktisk økt :

Danning og fellesskapsdannelse gjennom filosofisk dialog

– utvikling av muntlige ferdigheter

Guro Hansen HelskogFørstelektor i pedagogikkDialogfilosofisk praktiker

Guro Hansen Helskog 2011


Hensikt med praktisk økt:a) Gi eksempler og smakebit på undersøkende filosofisk dialog som metode

b) modellere lærerens rolle som samtaleleder: Leder gjennom spørsmål, men blander seg ikkje inn i innholdet. Deltakerne fyller dialogen med innhald.

c) Vise hvordan man gjennom regi og dialogledelse kan

aktivisere ALLE deltakere/elevar i klassen: Løfte fram sjenerte, regulere de mest aktive.

- tenkeskriving - samtenkning gjennom par/smågruppesamtale - plenumsarbeid


Filosofisk dialog som metode kan

a) gi en god kopling mellom utvikling av leseferdigheter, skriveferdigheter, muntlige ferdigheter og evne til kritisk tenkning i alle fag

b) Bidra til danning og felleskapsdannelse både i klasserommet, i lærerkollegiet og i seminarrommet

c) Er aktuell på alle nivåer i utdanningssystemet, fra barnehage til høgskole og universitet

Eksempler på filosofiske spørsmål med utspring i fag:

Matematikk: Hva er et tall? Hva er null? Hvorfor er denne formelen riktig?

Norsk: Hva er ”det norske”? Hva innebærer det å kunne lese? Må man kunne tenke for å kunne skrive? Hva er dialog?

RLE: Finnes Gud? Hva skjer etter døden? Hva er nestekjærlighet? Hva innebærer det å tilgi et annet menneske?

Samfunnsfag: Hva er et samfunn? Hvilken betydning har individet i samfunnet? Hva er historisk kunnskap?

Naturfag: Bør det være lov å gjennomføre dyreforsøk? Hva vil skje hvis hele jordas befolkning levde som meg?

Pedagogikk: Hva er god klasseledelse? Hva er tilpasset opplæring? Hva er relasjonsarbeid? Hva innebærer er godt læringsmiljø? Hva innebærer det å se en elev?

Praktisk eksempel/demonstrasjon av metode:

Hva er dialog?



Modell: Å fylle innhold i et begrep

”Tomt” begrep: Filosofisk spørsmål

Individuelt

Konkret

Kontekstuelt

Innhold

Personlige eksempler

Filosofere:Utforske, analysere, problematisere, konseptualisere, sammenlikne

Svarforslag: Begrepet forsøkt fylt med innhold

Allment

Abstrakt

Generelt

Form

Hvorfor personlige eksempler?


Ordene kommer fra den ytre verden. Hvis de forblir utenfor oss, får de ikke noen dypere, indre mening for oss.

Vi må gjøre dem til våre gjennom å legge erfaring og opplevelse inn i dem.

Når vi filosoferer med utgangspunkt i erfaring, kan vi gjøre oppdagelser knyttet til vårt eget, koplet til et allment begrep

Å lære er å oppdage

Å ha ord ≠ å forstå noe

Til sammenlikning: - Monolog - Diskusjon- Debatt- Krangel/konfikt/krig- Hverdagslig samtale (Noddings)- Egentlig dialog (Buber)

- Filosofisk dialog (Ulike tradisjoner: Nelson, Heckman, Lipman, Brenifier, Bohm, Hansen)


Grunnbegreper og verktøy i den undersøkende filosofiske dialogen:AnalyseArgumentasjonProblematiseringKonseptualiseringKategoriseringSammenlikningAbstraksjonGeneraliseringSyntetiseringFormgiving


Ulike måter å arbeide filosofisk på:

Undersøkelse av svar/hypoteser/påstanderUndersøkelse av motsatte argumenter: ja, fordi/nei, fordiArbeid med perspektivArbeid med tolkning og forståelse

Arbeid med personlig erfaring – bevegelse fra det individuelle og konkrete til det allmenne og abstrakte


Eksempel på undersøkelse av svar/hypotese/påstand:

Toleranse er å tåle alt


•


Eksempel på arbeid med motsatte argumenter:

Bør jeg gjøre som jeg vil? Ja, fordi…Nei, fordi…

•


På hvilke måter handler det vi har gjort om utvikling av muntlige ferdigheter?


Danning til humanitet

Å utvikle sin humanitet – sin menneskelighet - er en oppgave for hvert individ og for hver generasjon hvis de skal unngå å synke ned i brutalitet og destruktivitet. I prosessen med å bli et sant menneske, trenger vi i særlig grad språk. Ordene er som briller eller øyne, og man er avhengige av språket for å se – oss selv, våre handlinger og våre relasjoner til andre og til verden.

Ikke minst handler dette om å få et språk for det etiske og det før-bevisste – det eksistensielle.


”Naturen begynner ikke bedre med mennesket enn med sine øvrige skapninger. Den handler for mennesket der mennesket ennå ikke kan handle som fri intelligens. Men det er nettopp dette som gjør mennesket til menneske: Det blir ikke stående ved det som naturen gjorde det til, men er også i stand til med fornuften å gå tilbake igjen de skritt som naturen gikk forut, mennesket er i stand til å omskape nødvendighetens verk til et verk skapt av den frie vilje og å løfte den fysiske nødvendighet opp til en moralsk”.

Friedrich Schiller (1775): Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev.


OpplysningstidenSplittelse mellom ulike pedagogiske retninger knyttet til tre hovedideer:

1. Oppdragelse/undervisning som påvirkning utenfra (opplysningstenkning, vekt på objektiv kunnskap, naturvitenskap/realfag/form)

2. Oppdragelse/undervisning som vekst og utfoldelse innenfra (romantikk, vekt på poesi, det subjektive følelsesuttrykk, innhold)

3. Oppdragelse/undervisning som et vekselvirkningsforhold mellom det subjektive og det objektive, det individuelle og allmenne (tysk idealisme, nyhumanismen, vekt på språk, litteratur, historie, form og innhold i et vekselvirkningsforhold).

Fragmentering, spesialisering, sektorisering, individualisering


Where is the wisdom we have lost in knowledge?Where is the knowlegde we have lost in

information?

T.S. Eliot 1934


Mine spørsmål:

1. Hva innebærer det å bli et sant, klokt og vist menneske? 2. Hvordan kan jeg bidra til å utvikle en teoretisk og praktisk innfallsvinkel som a) peker mot nevnte idealer? b) går ut over og inn mellom fragmentene og oppsplittingen i vår samtidskultur?

Nøkkelbegrep: MENNESKETILBLIVELSE


Mitt svar:La mennesker i aldre og på tvers av alle skillelinjerdelta i utforskende og undersøkende dialoger med utgangspunkt i fundamentale og universelle spørsmål i liv og samfunn, der den enkeltes evne til å undre seg og å søke det sanne, det skjønne og det gode næres.

Tilnærming:Sokratisk metode – praktisk filosofi


En skole var opprinnelig et sted der man kunne tenke sammen med andre om verden, om hva vi bør gjøre og livet vi bør leve for å leve et godt og moralsk liv sammen med andre.

Ordet ”skole” kommer opprinnelig fra det greske ordet scholé som betyr "fritt rom".


Helskog og Ribe: Dialogos – praktisk filosofi i skolen (2008)Helskog og Ribe: Dialogos – veiledning for lærere og samtaleledere (2009)

Gandhiprosjektet – filosofiske dialoger i flerkulturelt og flerreligiøst dialogarbeid (Kultur- og kirkedepartementets Gandhistipend 2008)

Konflikthåndteringsprosjektet – filosofiske dialoger i konflikthåndtering og forsoningsarbeid i videregående skole

Dr.philos: 5 artikler under publisering



Helskog og Ribe: Dialogos – praktisk filosofi i skolen (Fagbokforlaget 2008)

1.Praktisk filosofi2. Argumentasjon og begrunnelse 3. Kriterier og perspektiv4. Tolkning og forståelse5. Erfaring6. Eksistens 7. Følelser8. Mennesket i sammenheng9. Etikk og moralsk handling10. Visdom

http://www.humanitext.no/101%20Dialogos.htm

Praktisk filosofi med utgangspunkt i Dialogos:

Vi starter som regel filosofiøkten med en hendelse: - lese en tekst- studere et bilde- gjøre en øvelse.

Hensikt: - å sette i gang tankene- å etablere en felles erfaring og et felles utgangspunkt å arbeide ut fra- å gi et utvidet språk å tenke og forstå i



Bernt Hagtvedt og Gorana Ognjenovic (red): Dannelse. Tenkning modning

refleksjon. Lanseres 8. nov 2011

Dialogrekka i Gandhiprosjektet:1. Filosofiske spørsmål Er aktiv dødshjelp rett? Hva innebærer det å lytte?

2. Hva gjør oss til forskjellige individer?3. Menneskerettighetene4. Visdomstenkning i buddhismen5. Visdomstenkning i islam6. Visdomstenkning i kristendommen7. Likestilling og likeverd8. Romvesenets observasjoner av godt og ondt9. Hva er lykke?10. Hva er fred?Guro Hansen Helskog 2011

Prosesskategoriene i Konflikthåndteringsprosjektet:

UndergravingKrise og vendepunktForløsningForsoning


•

Danning og fellesskapsdannelse gjennom filosofisk dialog:1. Selvrefleksjon og selvstendig tenkning2. Erkjennelse og anerkjennelse3. Etisk og språklig bevissthet4. Analytisk og kritisk evne5. Spørrende og fleksibel holdning6. Evne til å gå i virkelig dialog7. Reduksjon av ubegrunnet fremmedfrykt8. Konfliktforståelse – konfliktforebygging – konflikthåndtering


Selv om forsøket på å skape fred i verden gjennom indre forvandling av enkeltmennesker er vanskelig, er det den eneste måten (…). Fred må først utvikles inne i enkeltmennesket. Og jeg tror at kjærlighet, medfølelse og uselviskhet er det grunnleggende fundamentet for fred. Så snart disse egenskapene er utviklet hos ett menneske, er han eller hun i stand til å skape en atmosfære av fred og harmoni. Denne atmosfæren kan utvides fra enkeltmennesket til hans familie, fra familien til samfunnet, og etter hvert til hele verden.

Dalai Lama


hensikt med praktisk økt :

Documents