praktisk norsk 2

7/23/2019 Praktisk norsk 2

1/159

Kirsti Mac onald

Praktisk norsk

vingsbok i grammatikk for voksne innvandrere

Bokml

C PPELEN


2/159

CAPPELEN DAMM AS Oslo 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverks-

lovens bestemmelser. Uten srskilt avtale med Cappelen

Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig-

gjoring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller

tillatt gjennom avtale med Kopinor interesseorgan for

rettighetshavere til ndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre

erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med

boter eller fengsel.

Grafisk formgiver: Mette Lund Damsleth Ellipse AS

Omslagsdesign: Vidar Singh Kamboz

Tegninger: Tove Sparvath Holmy

Foto side 29: Munchmuseet/Munch-Ellingsengruppen

E. Munch/BONO 2008

Foto side 98: Kerstin Mertens/Samfoto

Forlagsredaktr: Liv Veum Seljevold

Sats: Ellipse AS

Repro: Renessanse Media

Trykk: Livonia Print SIA Latvia 2011

Utgave 1

Opplag 4

ISBN 978-82-02-28406-0

www.praktisknorsk.cappelendamm.no

www.cappelendamm.no


3/159

z

Innhold

Forord

1 Substantiv

8

Genitiv 8

Substantiv

Navn

2 Preposisjoner

01

Artikkel

reposisjoner i uttrykk for tilknytning

01

Flertall 2 lere preposisjoner

02

Sammensatte preposisjoner

04

2

Pronomen

9

Personlig pronomen 9

3

Substantiv

06

Refleksivt pronomen 2 ruk av artikkel 06

Utellelige substantiv

08

3 Verb

5

ammensatte substantiv

08

Infinitiv og presens

6

Modaiverb infinitiv 2

4 Adverb

Framtid

3

atesadverb

Tidsadverb

2

4 Helsetninger 8

tedsadverb

3

Fortellende setning 8 etningsadverb

14

Sprresetning

1

radsadverb

6

Sprresetning med sprreord

2

Helsetninger med

ikke

3 5 Mengdeord kvartorer) 18

Tellelig og utellelig 18

5 Verb

7 lle alt all 21

Preteritum

7

egge

21

Presens perfektum 5 prsml om mengder og strrelser 22

Preteritum eller presens perfektum?

0

16 Adjektiv

24

6 Preposisjoner

4

estemt form

24

Preposisjoner i tidsuttrykk

4

Preposisjoner i stedsuttrykk

8 7 Sammenlikning 28

Komparativ og superlativ

29

7 Adjektiv 3

Adjektivet beskriver 3

8 Leddsetninger 37

Byning av adjektivet

5

ortellende og sprrende

leddsetninger 38

8 Substantiv 0

dverbiale leddsetninger

41

Bestemt form 0 om-setninger

42

Oversikt over substantivbyningen 4

rdstilling

43

Mer om leddsetninger 44

9

Pekeord demonstrativer)

9

19 Tekst

47

10 Eiendomsord possessiver)

2 onjunksjoner 47

Byning av eiendomsord

2

ubjunksjoner 48

Refleksiv form av eiendomsordene

5

dverb 48

Eiendomsord foran substantiv 6

egn 50

Fasit 52


4/159

c

Hva slags bok er Praktisk norsk 2?

Praktisk norsk 2. vingsbok i grammatikk for voksne innvandrere

er et sttteverk

i norskundervisningen. Det kan brukes ved siden av andre lreverk enten som en

frste innfring i grammatikk eller for f samlet og strukturert kunnskapene som

kursdeltakerne har. Lreverket bestr av denne arbeidsboka og en nettside med

interaktive velser: www.praktisknorsk.cappelen.no

Praktisk norsk 2

gir en innfring i elementr norsk sprkstruktur i form av enkle

regler og forklaringer. Reglene flges av varierte oppgaver til emnene. Vokabularet

som brukes i oppgavene er relativt enkelt og knyttet til dagliglivet og det er mange

gjentakelser. Det er lagt vekt p at oppgavene skal aktivisere sprkbruken p en mte

som kan komme til nytte i dagliglivet. Mange oppgaver er knyttet til praktiske

situasjoner og det oppfordres til mye muntlig aktivitet i klassen. Det er ikke ndvendig

ha kjennskap til grammatikk fra fr men man m ha lrt en del norsk. Denne boka

er en omfattende revisjon av

Arbeidsgrammatikk

fra 1999.

Et supplement til boka er de interaktive velsene som finnes p nettstedet

www.praktisknorsk.cappelen.no

. Her er det varierte oppgaver til hvert kapittel og

oppgavene er selvinstruerende og enkle bruke.

Litt om Praktisk norsk 1

Noe grammatikk tas ogs opp i begynnerboka

Praktisk norsk 1 men det er ikke

ndvendig ha vrt gjennom den for begynne p

Praktisk norsk 2.

Den

grammatikken som blir berrt i

Praktisk norsk

1 tas opp igjen her i en strre

sammenheng.

Praktisk norsk 2 og lreplanen

Lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

sier om

grammatikkunnskaper at deltakerne p niv A2 skal oppn begrenset kontroll med

enkle grammatiske strukturer og setningsmnstre. P niv B1 skal deltakerne oppn

et forrd av frekvent brukte mnstre som brukes rimelig korrekt.

Praktisk norsk 2

har som ml hjelpe deltakerne med n mlene for A2 og Bl.

Grammatikken i boka

Det er et ml at grammatikken som tas opp i denne boka skal presenteres s enkelt

som mulig. Valgfrie former er derfor i liten grad nevnt. Dagligdagse hunkjnnsord har

for eksempel artikkelen ei

og bestemt form med

a

i alle velser i boka. I det tilfellet er

imidlertid muligheten for alternativer nevnt en gang slik at lreren kan velge bruke

andre former dersom det faller mest naturlig.

Nr det gjelder grammatisk terminologi er tilrdingen fra Sprkrdet og Utdannings-

direktoratet fulgt.


5/159

O

r

r

a _

rbeidsmter

Praktisk norsk 2 er frst og fremst tenkt brukt i en klassesituasjon med kombinasjon

av gruppearbeid diskusjon av lsninger og forklaringer. Mange oppgaver passer ogs

til individuelt arbeid og de kan gjres i klassen eller individuelt. For den som arbeider

med stoffet p egen hand finnes det en fasit bak i boka til de velsene som har et

klart svar.

Gruppearbeid

De fleste oppgavene kan med fordel lses i par eller mindre grupper. Noen oppgaver

er likevel merket som gruppeoppgave. Det er oppgaver som er omfattende og som

kan kreve at mange bidrar til lsningen. I slike oppgaver er det naturlig at ulike

lsninger tas opp i klassen og at lreren hjelper til med a finne fram til hva som er

klart og forstelig hva som er mest hflig osv.

Dette merket finnes ogsa ved oppgaver der vi oppfordrer til bruke nye strukturer i s

naturlige gruppesamtaler som mulig.

Pararbeid

Noen oppgaver er merket med dette parsymbolet. Det er srlig tekster der det kan

vre naturlig med en form for dialog. for eksempel at en spr og en svarer Ved

arbeide to og to med oppgavene fr svarene tas opp i klassen far deltakerne mye

mer velse i bruke spraket.

ekk over

Dette er ogs en parvelse. Hyre side dekkes over med et ark. Sa kan den ene lese

del som str p venstre side mens den andre prver formulere det som er dekket

over. Etterp bytter de roller. Denne velsen egner seg ogsa godt til trening p egen

hand ved at man kan ve seg gang p gang til man fr tak pa strukturene.

Fortell

I oppgaver som er merket slik er tanken at deltakerne skal formulere en aktuell

setning hver som inneholder en struktur de nettopp har arbeidet med.

Fasit

Pa sidene 152-159 er det satt inn en fasit til alle arbeidsoppgavene som har bare ett

riktig svar.

T ST

I slutten av hvert kapittel er det satt inn oppgaver som oppsummerer en del

hovedpunkter fra kapittelet. Disse kan brukes som andre oppgaver hvis man

foretrekker det. Det er ogs mulig bruke dem som en individuell prve slik at bde

kursdeltakeren og lreren kan f vite om stoffet foran er innlrt. Disse oppgavene

har derfor ikke fasit.


6/159


7/159

Substantiv

NAVN

Substantiv er navn p personer steder ting

osv.:

Tom Anna Europa Bod skole mat

lrer.

Navn p steder og personer og noen

andre spesielle Ting kaller vi

egennavn. Vi

skriver stor bokstav frst i navnet.

Tom er lrer p en

skole i Bergen.

1

er er noen vanlige norske navn Er det kvinner eller menn?

Gunnar Grete Tone Liv

Rolf

Bjrg Bjrn Svein

Mann

Kvinne

Stein :Torstein Torhild

ari ai re

Anders Ingrid i Einar Hilde Jrgen Bente Erik

Mann

Kvinne

Nasjonalitetsord

Navn p landet skriver vi med stor bokstav ikke navnet p personen:

Norge nordmann Danmark danske.

2 yll ut

Eksempel:

Ola er nordmann.

Han kommer fra Norge.

Kim er

an kommer fra Kina.

Sabine er lysker.

Igor er russer.

Indira er

Pierre er franskmann.

Ahmed er

Anna er svenske.

Hun kommer fra

Han kommer fra

Hun kommer fra India.

Han kommer fra

Han kommer fra Somalia.

Hun kommer fra


8/159

TELE

N S

~9=

ff

anat D igital

5

va slags varer og tjenester kan dere f her?

l

norwegian .nei.

fly sm rt

5 45

I C

I

Utlendingsdirektoratet

3

ortell om nasjonalitet

Jeg er

Jeg kommer fra

Hva er de?

Hun er kunstner

Sett inn substantivene kunstner fotballspiller lrer polakk marokkaner komponist

student muslim og les opp.

Jan kommer fra Polen. an er

Fatima tilhrer islam.

un er

Per underviser i skolen.

an er

Britt studerer.

un er

Lisa spiller fotball.

un er

Jakob maler malerier.

an er

Synne lager musikk.

un er

Ali kommer fra Marokko. an er

Navn p mneder og dager skriver vi ikke med stor bokstav.

6

ett inn det som mangler

Sndag mandag.

onsdag

lrdag.


9/159

7 va er riktig?

Vi kan handle lrdagen og sndagen i psken.

I.. Vi kan handle sndagen og mandagen i psken.

. Vi kan handle lrdagen og mandagen i psken.

Helligdagene

i psken

pningstider

Skjrtorsdag tengt

Langfredag tengt

Pskeaften 0-13

1.

pskedag

tengt

2.

pskedag

0-13

g

8

ett inn navnene som mangler

Januar, februar,

, april, mai,

august, september,

desember.

Hvilken mned er det n? Hvilken mned liker dere best?

Hvilken mned kom dere hit? Hvilken mned er dere fdt?

ARTIKKEL

Geografiske navn. Hva er de?

Telemark

et

fylke

Karmy ei

Stavanger

en Troms en

Glomma

ei

Hordaland

et

Troms

et

Karl Johan ei

Mjsa

en Mandal en

Galdhpiggen

et

Gardermoen en

en ei et

De fleste substantiv kan f artikkelen en. ei eller et foran seg:

en by, et land, ei dr.

Vi sier at substantivene har tre

kjnn genus). Artikkelen er ei i hunkjnn, en i

hankjnn og et i intetkjnn.

Hunkjnn femininum): ei dame. ei klokke, ei hytte. ei gate, ei dr

Hankjnn

maskulinum): en gutt, en bil en hage, en maskin, en pakistaner

Intetkjnn nytrum):

t barn, et eple, et land, et vindu, et sprsml

hunkjnnsord kan vi velge om vi vil bruke

en

eller

ei.

ord med konkret betydning

er ei

vanlig i dagligtale de fleste steder i landet. mer formelt sprk bruker vi ofte

en.


10/159

1

yll ut med tilsvarende ord

Hankjnn Hunkjnn Hankjnn Hunkjnn

en mann ei dame

en ei mor

en gutt

i en onkel

ei

en ei ku

en

ei kusine

en hane

i

en snn ei

Vanligvis kan vi ikke se av et ord hvilket kjnn det er. Vi m lre artikkelen

sammen med substantivet. ordbkene kan man finne ut hvilket kjnn et ord er.

For eksempel: dr f) - hunkjnn, il

m) - hankjnn,

hus n) W intetkjnn.

11

ett inn artikkel

Irma gr p norskkurs. Hun har

lrebok,

arbeidsbok og

skrivebok. Hun har ogs

penn og blyant. Hun har

sekk

og

veske til ha tingene i. Hun har

flink lrer. De sitter i

klasserom. Der er det

tavle og

datamaskin. De har

kart

over Norge og kart over verden. taket er det lampe. P veggen

er det bilde av

fjell.

12 Se p tegningen p side 11

Hvor mange substantiv finner dere?

Skriv ordene med artikkel.


11/159

L


12/159

3 Sett inn artikkel

Jeg har

sprsml.

Vi har problem her.

Vi har

vanskelig oppgave.

Dette er

morsomt tema.

Det sitter

barn i barnevogn.

Det sitter

jente i vindu.

De snakker sprk som ingen av oss skjnner.

De kommer fra

land i st Afrika.

De bor

sted i nrheten.

FLERTALL

Flertall p er

De fleste substantiv fr er i flertall:

en bil tre biler

ei jente fem jenter

et vindu mange vinduer

14 Fyll ut med substantiv i flertall

Entall

lertall

et problem

i har mange

en venn

e har noen

der.

en by

i har familie i tre forskjellige

ei venninne

nja har to

p skolen.

ei kone

oen gamle

solgte frukt.

en klasse et er tolv

p skolen.

el bilde

i har mange

fra Iran

ei bleie e kjper ei pakke


13/159

y t e

5 Hva skal han kiope?

(

6 Sett inn substantivet til venstre i riktig form

Flertall

ntall

bilder

un viser et

klasser

un gr i en annen

skoler

e bygger en ny

her.

grupper

nna, Hong og Salim lager ei

klokker eg trenger ei

venninner

an har ei ny

koner

et satt ei gammel

en benk.

7 Sett inn substantivet i parentes i riktig form

Noen

(et menneske) er altfor interesserte i kjpe

ting Naboene mine har to

(en bil), tre

(en tv) og

fire

(en radio). Dessuten har de to

(en datamaskin) og to

(en fryseboks). S mange ting vil

aldri jeg ha. Dessuten fr jeg aldri rd til det heller

Noen substantiv som ender p -el, mister e i flertall. Nr ordene har dobbelt

konsonant, blir denne forenklet. Noen substantiv som ender p -er, kan ogs f

sammentrukket lunn:

en regel fire regler

t kapittel tre kapitler

en forelder to foreldre

t kjpesenter to kjpesentre


14/159

8 Fyll ut med flertall

en regel el er s mange nye

et eksempel

an du gi oss noen flere

en vaffel er lukter det

en gaffel

i trenger to

en forelder

oen

vre med.

en nkkel

u m ha nye

9 Sett inn ordene til venstre i flertall

en venn

ar hun noen her?

ei venninne

ar hun noen her?

et eple

vor mange

skal jeg kjpe?

ei seng vor mange

r del i rommet?

et vindu

vor mange r det?

en klasse

vor mange

r det p skolen?

et kapittel vor mange

skal vi lese?

Flertall uten endelse

Intetkjnnsord med en stavelse i entall

et barn, et hus, et fjell, et r, et ord,

et land, et glass, et bord osv. fr ikke endelse i ubestemt form flertall:

et hus to hus t land tre land t fjell mange fjell

Ordene fr heller ikke endelse nr de er sammensatt:

et bord to bord t kjkkenbord to kjokkenbord

Unntak:

et sted mange steder

Ogs noen f hunkjnnsord og hankjnnsord med en stavelse er uten endelse i

flertall. For eksempel en ting, en feil, ei mus, en sko, en lok, en is:

en ting mange ting

n feil fem feil

i mus to mus

Mange ord for ml og fremmed valuta har ikke endelse i ubestemt form flertall.

Det gjelder

liter, meter, gram, kilo, pund, dollar, euro

o.a.:

en dollar to dollar n meter ti meter

n kilo to kilo


15/159

2 Sett inn et av ordene

r l nd ord bord gl ss fjell b rn

Jeg skal beske mange

Hun kan hundre norske

Hun er 45

Det er 20 i rommet

Har de mange

Det er ikke mange

i Danmark

Kan du vaske noen

21 Hva ser dere p bildet?

22 Sett inn ordene i flertall

en kopp t glass t egg t knekkebrud

Til frokost drikker jeg to

kaffe

og to melk Jeg spiser to

kokte

og tre


16/159

3 Fortell

Hva spiser og drikker dere til frokost?

4 Sett inn ordet i parentes i riktig form

Ahmed og Farah har bodd mange

et sted). N bor de i

en leilighet utenfor byen. Der har de bodd i to

et r) og fire

en mned) n. Leiligheten har tre

et rom), kjkken og bad. Det bor folk fra mange

et land)

i samme hus. Noen av dem har mange

et barn), men Ahmed

og Farah har ikke noen et barn) enn. Men de har to

en hund) og tre

en kalt). Det er

ikke mange andre

et hus) i nrheten, og det er lang vei til

byen. De m ta buss eller tog til jobben. Det gr to

et lokaltog) i timen, og som oftest er det god plass.

5 Sett inn ordene til venstre

en feil

ar du mange

i oppgaven?

en ting

e har ikke s mange ed seg.

en sko

eg trenger nye

en dollar / en kilo

e betaler fem

for tre mais.

et pund I en liter

e betaler ti

for tre

vin.

en euro 1 en kilo

i betaler bare noen f

for tre

frukt.

Flertall p -e

Noen substantiv fr bare -e i ubestemt form flertall. Det gjelder ord som ender p

er

i ubestemt form entall, og som forteller hva folk

gjr

eller er. for eksempel om

yrke, aktivitet og nasjonalitet.

en lrer to lrere

n fotballspiller noen fotballspillere

en tyrker ti tyrkere

6 Fortell om elevene i denne klassen

Eksempel:

Det er to sudanere i klassen.

I en norskklasse er det to elever fra Sudan. tre fra Iran, to fra Italia, to fra Kina, fire fra

Tyrkia, to fra Tyskland og tre fra India. Dessuten er det to norske lrere.

7 Fortell

Hvordan er det i deres gruppe?


17/159

B

V

29 Skriv handlelapp

28 Sett inn substantiv i stedet for ordene i parentes

Det er mange

her.

fra Irak)

Noen

snakker godt norsk.

fra Somalia)

Da hun var i Italia, traff hun nesten ingen

fra Italia)

Jeg traff noen som spiller

basketball)

Jeg kjenner noen

som underviser p

skolen)

Jeg jobber sammen med to

som kan mekanikk)

Sykehuset trenger flere som kan pleie syke)

Dere trenger disse varene. Skriv en lapp til snnen din, slik at han kan g i butikken.

TEST

6 4 :

yll ut med samme ord

Entall lertall

en maskin

o

mange drer

fem venner

mange epler

en regel

ange

et r

re

en kilo o

en afrikaner

em


18/159

va er riktig?

De har tre barner.

De har tre barn.

LJ De har tre barna.

I i Det er to inder i klassen.

L

Det er to Indianer i klassen

L

Det er to indere i klassen

E

Det kostet tre dollars.

i

Det kostet tre dollarer.

E

Det kostet tre dollar.

3

ett inn substantivet i parentes i riktig form

Sylvia leier en leilighet. Det er en del mbler og utstyr der. Det er to

ei seng), tre

en stol),

to

et skap), tre

et bord),

fire

ei lampe) og ganske mange

en kopp),

en kniv) og

ei skje). Men det er nesten ikke noen

et glass).

Leiligheten har tre

et vindu), og i vinduene henger det

noen stygge

et gardin). Nr hun fr lnn, vil hun kjpe

noen

el hylle) og noen

et teppe). Hun nsker seg ogs mange myke ei pute).

Etter hvert blir det nok koselig der.


19/159

Pronomen er ord som kan st i stedet for substantiv:

Naboen min heter Tom. Han er hyggelig.

PERSONLIG PRONOMEN

De ser p henne

Hun ser ikke p dem

1

var med pronomen er her

Hvor er Ni?

an er her.

Hvor er Anna og Tomas?

e er her.

Hvor er foreldrene? e er her.

Hvor er skolen? en er her.

Hvor er huset?

et er her.

Hvor er veska?

en er her.

Hvor er Anna?

un er her.

Hvor er du?

eg er her.

Entall

Flertall

1.

person

jeg den som snakker)

1. person

vi de som snakker)

2. person

du

den vi snakker til) 2. person dere dem vi snakker til)

3. person hun

han

den

det

den vi snakker om)

det vi snakker om)

3. person

de

dem vi snakker om)

Hun og han bruker vi om personer.

Hun bruker vi om damer og jenter:

Han bruker vi om menn og gutter:

Hvor er Maria? un er ute.

Hvor jobber Tom Han jobber i bank.

Den og del bruker vi om ting, dyr, steder og mye annet.

Den bruker vi om substantiv som er hunkjnn eller hankjnn:

Hvor er veska? Den er her.

London er en stor

by

Den har over sju millioner innbyggere.

Det bruker vi om substantiv som er intetkjnn:

Hvordan er

huset?

Det er gammelt.

Danmark er et hyggelig land. Det er ikke s stort.


20/159

Svar med pronomen

Eksempel:

Hvor kommer Carlos fra? fra Chile)

an kommer fra Chile.

Hvor bor Martin? i Bergen)

Hvor er Maria?

hjemme)

Hvor bor Tom og Liz? i England)

Nr kommer faren?

i morgen)

Nr kommer mora?

snart)

Hvor er barna? p skolen)

Hvor er bilen?

p verksted)

Hvordan er huset? fint)

Nr gr flyet?

litt fr 7)

Hvor er veska? p bordet)

Hvor er bkene?

i veska)

Nr kommer avisene?

snart)

Objektsform

Vi byer mange pronomen. De har en form nr de er subjekt i setningen. = Nr de

er

eller

gjr

det setningen forteller om.) Den formen kaller vi

subjektsform

og det

er den som er brukt i alle oppgavene over.

Nr pronomenene ikke er subjekt, har de en annen form. Denne formen kaller vi

objektsform.

Subjektsform: eg

u

an

un

i

e

Objektsform: meg deg ham han henne oss dem

Bde ham og han brukes som objektsform.

Den, det og dere heter det samme i objektsform og subjektsform.

De hjelper meg. Jeg liker dem. Vi ga henne ei bok. Hun snakket til oss.

3 u trenger hjelp med et skjema Hva sier du?

Unnskyld, kan du hjelpe

litt?

Kan jeg sprre

om noe?

Kan du fortelle

hva jeg skal skrive her?


21/159

var slik: Jeg ser + riktig pronomen + der borte

Hvor er Katrine?

eg ser henne der borte.

Hvor er Hassan? eg ser ham der borte.

Hvor er elevene?

eg ser dem der borte.

Hvor er boka mi? eg ser den der borte.

Hvor er dattera mi?

eg ser henne der borte.

Hvor er bilen min? eg ser den der borte.

Hvor er huset hans?

eg ser det der borte.

Hvor er veska? eg ser den der borte.

5 Knytt sammen setninger som passer sammen

Der kommer Kari.

u m hilse p dem.

Her er Tommy. u m hilse p henne.

Her er elevene. u m hilse pa den.

Her er katten var. u m hilse p ham.

6

ett inn pronomen i stedet for ordene i parentes

il du kjre med

Jeg vil gjerne kjre med

deg og Ina)


Anne)


Carlo)


Anne og Carlo)

Du kan kjre med

Ina og meg)


22/159

Seg

Nr subjekt og objekt er samme person. sier vi at objektet er refleksivt

det viser

tilbake til subjektet. 3. person entall og flertall heter det refleksive pronomenet

seg. Ellers er formen den samme som objektsform se side 20).

Refleksivt objekt

Jeg vasker meg

Du vasker deg

Hun vasker

seg

Han vasker

seg

Vi vasker oss

Dere vasker dere

De vasker seg

Katten vasker seg. ena vasker den.

Vi har mange verb med refleksivt pronomen som danner faste uttrykk:

like seg. a glede seg grue seg a kjede seg. a skynde seg. a forte seg

konsentrere seg. sole seg. forandre seg.

Hflig form

Nar vi snakker til en vi ikke kjenner s godt, kan vi bruke subjektsformen

De og objektsformen DHin. Dette er mest vanlig overfor eldre eller i litt offisiell

sammenheng:

Trenger De hjelp? Denne pakken er til Di-111.

7

va sier du? Bruk hflig form

Unnskyld, kan

hjelpe meg litt? Kan jeg sprre

om noe? Kan

skrive under her? Kan jeg hjelpe

REFLEKSIVT PRONOMEN

8

nna sier setningene under Fortell om Anna

Jeg gleder meg til ferien,

Jeg liker meg ved sjen.

Jeg liker a sole meg.

Jeg kjeder meg aldri i ferien.

Jeg konsentrerer meg om leksene.

Anna gleder seg til ferien.

Hun

Fortell det samme om Henry:

Henry gleder seg ...

Fortell det samme om Anna og Henry: De ...

Fortell det samme om oss:

Vi ...


23/159

Trykklett pronomen kan komme foran ikke:

De konsentrerer seg ikke. Se ogs side 45.

9

ett inn ikke

Hun liker seg her.

Hun liker seg ikke her

Jeg gleder meg til proven.

Han konsentrerer seg.

De gruer seg.

Vi liker oss her.

10 Spr hverandre Bruk noen av de refleksive uttrykkene over

Eksempel:

Gleder du deg fil ferien?

Liker du deg ?

TEST QW

1 va er riktig?

Den er der borte.

Hvor er Tomas?

Hun er der borte.

Han er der borte.

Den er der borte.

Hvor er lreren?

I De er der borte.

I Han er der borte.

L Hun er der borte.

Hvor er lreren?

Henne er der borte.

I De er der borte.

Den gr p skolen.

Jeg har tre barn.

_ Dem gr p skolen.

I De gr p skolen.

I Han er i byen.

Vi har en leilighet.

I De er i byen.

Den er i byen.


24/159

P

R

O

O

M

N

yll ut

Sett inn hun eller henne.

Hvor er Liv? Jeg ser

der borte

kommer n.

Sett inn de eller dem.

Hvor er Per og Ola

er p skolen. Jeg treffer

senere.

Sett inn vi eller oss.

I dag har

lyst til lre grammatikk Kan du hjelpe

3

ortell om Martin

Martin forteller: Jeg liker ikke sole meg. Jeg kjeder meg p stranda. Men jeg koser

meg nr jeg kan g i museer. Jeg liker ogs veldig godt g p kafe nr Liv er

sammen med meg.

Han liker ikke


25/159

Verbet forteller hva noen gjr.

Sola skinner

Hun leser

Han sover

1 inn verbene i disse setningene

Sett strek under dem

Vi lager indisk mat.

N bor de i Danmark.

Hvor er barna dine i dag?

Vi skal flytte til USA i mai. Naboene mine vil flytte til Spania.

Han var syk. De reiste til utlandet.

2

va gjr du vanligvis? Fyll ut med ord som passer

Jeg

klokka sju.

Jeg

meg og

tennene.

Til frokost

jeg yoghurt og frukt.

Jeg

kaffe eller te.

Hvis jeg

tid

jeg litt i avisen.

Noen ganger

jeg til byen andre ganger

jeg bussen.

Jeg

lunsj pa skolen.

Om ettermiddagen

jeg hjem og middag.


26/159

Infinitiv ender som oftest p -e:

lese kjpe komme skrive.

Noen verb ender p andre vokaler: g. dra gi bo snu sy bl.

Presens

ender oftest p -r.

Infinitiv: ike

rikke

omme ortelle e

a

Presens liker drikker kommer forteller ser

r h r

Vi bruker infinitiv etter modalverbene kan vil skal m br. Se side 31.)

Vi kan komme. De m g. Skal du reise?

Vi bruker presens som verb alene i en setning. Presens forteller hva vi gjor n eller

vanligvis: Vi kommer. De gr. Reiser hun mye?

Hun bader.

Han vil ogs bade.

3

e p tegningen p side 7 og fortell hva de gjr

INFINITIV OG PRESENS

Fyll ut med samme verb

Hun studerer kjemi.

an vil ogs

studere

kjemi.

Hun drikker kaffe.

an vil heller te.

Hun bor p landet. an vil gjerne

p landet.

Hun gr p ski. an kan ikke p ski.

Hun skriver stil.

an skal ogs

stil.

Hun spiller piano.

an kan ikke

piano.

Hun lrer norsk. an vil ogs

norsk.

Hun har bil.

an vil ogs gjerne

bil.


27/159

.

\

- -

s

I

C r


28/159

ett inn verbet i infinitiv eller presens

snakke

an kan

sn kke

tysk.

bo

vor

dere?

like

du klassisk musikk?

fortelle an vil gjerne

om familien.

ha

un to barn.

g

de p skolen?

begynne eg skal

p norskkurs.

jobbe

m jeg

6

ortell

Jeg vil gjerne

Jeg kan ikke

Noen f verb har en spesiell form i presens:

Infinitiv resens

vite

et/veit

gjre jr

vre

r

sprre pr

synes ynes/syns

Hva gjor Dina n? Jeg vet ikke.

7

ett inn et av verbene over i presens

Dette

vanskelig.

Jeg

mange feil.

Hvorfor

du ikke lreren?

Han

svaret.

Han

det er lett.

Synes eller tror?

Jeg tror det.

Jeg er ikke absolutt sikker. Men jeg kan finne

ut Det finnes et svar.

Jeg synes det. = Det er min personlige mening. Det er ikke riktig eller galt.

Du kan mene noe annet.

Er han flink til lage mat? a jeg synes det. Jeg har smakt maten hans.

Er han flink til a lage mat? a jeg tror det. Alle sier det men jeg har ikke

smakt den enn.


29/159

va er riktig?

Kommer du i morgen?

Er det sant?

Er det for kaldt her n?

Er Bente dansk?

Husker du veien?

Er arabisk vanskelig?

I Ja jeg tror det.

Ja. jeg synes det.

Nei jeg tror ikke det.

ei jeg synes ikke det.

Nei jeg tror ikke.

Nei jeg synes ikke det.

I Ja jeg synes det.

I Ja jeg tror det.

I Ja jeg tror det.

i i Ja jeg synes det.

Jeg synes det. Men jeg forstr mye n.

I Jeg tror det. Men jeg forstr mye n.

9

vem har laget dette?

Jeg

det er Munch.

Liker du det? Jeg synes det er


30/159

1 Har eller er?

Sett inn disse ordene p riktig sted:

feber varm ung 20 ar. vondt i hodet syk.

ingenir. hjemme god utdannelse. glad i lese

Hun er

Hun har

11 ortell

Jeg har

Jeg er

har er

Oslo har over en halv million innbyggere.

Det er over en halv million innbyggere i Oslo.

I slo

er del over en halv million innbyggere.

12 Sett inn

er det

et er

Lif

int a bo her i byen.

Her

vi fin natur.

I Oslo mye trafikk.

Pa skolen

elevene et pc-rom.

P skolen

et pc-rom.

Hvor mange innbyggere

i London na?

okyo

flere innbyggere enn London, tror jeg.

for mange folk i verden

13 Fortell om et sted du kjenner

Lag minst en setning hver og fortell i klassen.

Eksempler:

I Tyrkia er det omtrent 70 millioner innbyggere.

Tyrkia har omtrent 70 millioner innbyggere.

Infinitiv med

a

Vi bruker infinitiv med etter mange verb i presens:

Jeg liker lese. Jeg pleier sove drlig.

Det begynner regne.

Jeg liker lage indisk mat.

Jeg prver lage mat

som smaker godt.


31/159

4 Fyll ut med uttrykkene under

Jeg liker

sove

ese

rate med venner

p kafe

lage mat rikke l

tudere grammatikk

obbe

se tv

re p musikk

pille gitar y klr

5 Fyll ut med et verb som passer

Om lrdagen pleier jeg

Jeg liker

om kvelden

Jeg har ikke lyst til

Jeg prver

Jeg skal begynne

Jeg orker ikke

I dag skal jeg

Jeg kan ikke

6 Spor og fortell hverandre

Hva liker du gjre i helga / om sommeren / om kvelden?

Hva pleier du gjre ? Liker du ?

7 Skriv setninger

Jeg liker ikke

Noen ganger prver jeg

Om vinteren pleier jeg

Modalverb

Modalverbene har spesiell form i presens:

Infinitiv

resens

kunne

an

ville

il

mtte

skulle

kal

burde r

Kan hun noe norsk? Hvor skal du?


32/159

Modalverbene str ofte sammen med infinitiv:

Vi m lese.

Vi skal lese.

Vi vil lese.

Vi kan lese.

Vi br lese.

(Vi er ndt til det.)

(Vi har planlagt det.)

(Vi nsker det, har lyst til det.)

(Vi har lrt det, det er mulig.)

(Det er bra for oss.)

18 Sett inn modalverb

Det er flere muligheter.

Jeg

hjem for passe barna.

Jeg har drlig tid, jeg

p kurs.

Fryser du? du inn?

du hjemmeleksa?

Hvilke sprk du?

Barna

ut og leke.

MODALVERB INFINITIV

19 Sett inn et modalverb

Det er mange muligheter. Diskuter forskjellene.

Dere

ikke ryke her. Dere ryke utenfor.

du flytte?

vor

u dra?

Du

lre g p ski. Jeg

ikke lre g p ski

20 Sett inn et verb som passer

Det er mange muligheter.

Han skal

til utlandet. Han vil ikke her lenger.

Skal dere

den nye filmen? Dere br billetter

tidlig.

N m dere

stille. Dere m ikke

s

hyt.

Kan du

ss? Jeg kan

dere i morgen.

Jeg vil gjerne denne genseren. Du kan

prverommet der borte.


33/159

2 Hva sier du?

I klesbutikken:

Du har lyst til prve ei skinnjakke_

P parkeringsplassen klokka 18 00:

Du lurer p om det er betaling om kvelden.

P restaurant:

Du ber om regningen.

I telefonen:

Du bestiller en taxi til adressen din.

P kafe:

Du ber en venn veksle en femhundrelapp.

22 Skriv melding til skolen din

Snnen min

syk og

feber. Han

ikke i barnehagen. Derfor

jeg

hjemme i dag.

Vennlig hilsen

FRAMTID

Presens

Presens kan fortelle om framtid. Spesielt verb som forteller om en

for ndring ll r

bevegelse fra et sted til et annet, str ofte i presens nr vi forteller om framtida:

Kurset slutter i mai. i kommer snart.

De drar i neste uke.

r reiser dere?

NB: Vi bruker ofte blir og fr om framtid i setninger der vi har er og har i ntid.

(Det er varmt i dag.) et blir kaldt i morgen.

(Hun har mye gjre.) un far bedre tid i neste uke.

23 Sett inn verb

Du

forkjlet hvis du ikke bruker lue

Jeg hper det

varmere i morgen.

Mannen min har fdselsdag p lrdag. Han frti r.

Jeg

skuffet hvis dere ikke kommer.

Vi skal ha prve i morgen. Det sikkert vanskelig


34/159

24 Sett inn et av verbene og les opp

blir fr kommer dr r begynner slutter flytter reiser st rter

De

i morgen. Nr

dere?

Nr

kurset?

De til Nord-Norge i neste uke.

Skolen

i juni.

du snart? Nr

flyet?

Nr

filmen?

Nr

vinteren

det snart varmere?

Jeg hper du

mange venner i Bergen.

I neste uke

vi besk.

Jeg hper jeg ikke syk.

5 Fortell

Lag et sprsml hver og spr lreren:

Nr kommer ?

r slutter

r blir det ?

r fr vi ?

26 Sett inn skal, drar eller gr

Det kan vre mer enn en mulighet:

I ferien

jeg til Srlandet, men i september

jeg til USA.

Vi

til Frankrike i r. Vi ofte til

Sr-Europa nr vi har ferie.

Hva gjr dere der?

Vi leier bil og

p turer i Sr-Frankrike og Italia. Dessuten

bader vi og

lange turer p stranden.

Modalverb infinitiv

Vi bruker ofte skal + infinitiv nr vi forteller at noen har

en plan

for framtida. Denne

formen kaller vi presens futurum

Vi skal flytte. Hun

skal begynne p ny skole.

Ogs andre modalverb kan uttrykke framtid: Jeg m g) til et mte. Hun kan

begynne i morgen. Det vil bli bedre i neste uke.


35/159

27 Hva skal Tomas gjre i morgen?

7.00

oggetur

lokka 7 skal han ta en joggetur

7.30 rokost med familien

8.00

lge barna p skolen

8.30-16.30 Jobben

17.00

andle

17.30

age middag

18.00

pise middag

28 Hva skal dere gjre i helga?

9 Skriv melding

Jeg

besk av faren min p mandag.

Jeg

ham p flyplassen klokka 14.00.

Derfor

eg litt for sent til klassen. Beklager

Vennlig hilsen

Kommer til

Vi bruker ofte kommer til + hovedverb i infinitiv om noe vi regner med vil skje i

framtida uten at vi har planlagt det:

Du kommer til like deg der. Vi kommer til savne skolen.

3 Bruk kommer til sammen med verbet til venstre

forandre seg ret

g

lt

bra.

savne

eg

dere.

like seg e der.

bli

et

litt vanskelig.

angre

ere

p dette.


36/159

31 Skal eller kommer til ?

Sett inn skal der det er mulig. ellers kommer til a:

r du ha ferie?

Jeg reise i august.

Jeg

savne deg.

Jeg

bare vre borte i to uker.

Jeg fle meg ensom Nei da det g fint.

1

nfinitiv eller presens?

Sett inn eser lese

ese

Anna liker

Hun vil gjerne

hele dagen.

Hun aviser og bker p norsk og fransk.

Hun kan ogs

litt spansk og hun vil gjerne

spansk litteratur.

Sett inn

r vr

re

I dag

jeg ganske trtt. Jeg tror jeg vil

hjemme.

Jeg liker

ute nr sola skinner men i dag har jeg lyst til

inne og lese og kose meg.

2

va er riktig?

Han har 20 r.

L

Han er gammel 20 r.

D

Han er 20 r gammel.

fl I Troms har midnattssol.

I I Troms er det midnattssol.

11 Troms har det mdnattssol.

Bergen har mange game hus.

I Bergen har mange game hus.

ergen er det mange game hus.

Hun kommer bli glad.

Hun skal bli glad.

D

Hun kommer til bli glad.


37/159

ett inn verb som passer

Nr

skolen etter ferien?

Jeg hper det regne fr jeg skal ut.

Jeg er litt forkjlet, men jeg

sikkert bedre i morgen.

Snart

det vr

Jeg hper du

mange venner p den nye skolen.

4 kriv beskjed

Dattera mi

time hos Vegen i morgen klokka ni, og jeg

henne. Derfor

eg kanskje litt

for sent til klassen.


38/159

H

S

N

N

G

4 Helsetninger

En helsetning er en setning som er selvstendig og gir mening alene.

En helsetning inneholder et

su jekt

og et

verbal

slik som setningen under bildet men

som oftest er det flere ledd i en setning:

Setningsledd

Subjekt:

ens leser.

Han er trtt.

Det er kaldt ute.

Verbal:

ens leser

Han er trtt.

Han m lese mer.

Objekt: ens leser grammatikk.

Han har ei bok i hnda.

Jeg ser ham.

Adverbial: Jens leser grammatikk p sofaen.

Han har ei bok i hnda.

Han liker ikke grammatikk.

Predikativ: Jens er trtt.

Han er student.

FORTELLENDE SETNING

Rekkeflgen av setningsleddene er noks fast i norsk:

1

Jens

eser

rammatikk sofaen.

dag eser Jens grammatikk

sofaen.

Verbalet str p plass nummer 2 i en fortellende helsetning.

1

jenta setningen Begynn med I dag

De er p skolen.

Det er kaldt.

Vi leser eventyr

Han kommer for sent.

Hun har mye gjre.

Kontoret pner-klokka to.

Lreren kommer senere.

Det regner

I dag er de p skolen.

I dag er det kaldt.

I dag leser vi eventyr.

I dag kommer han for sent.

I dag har hun mye gjre.

i dag pner kontoret klokka lo.

1 dag komm er lreren senere

I dag regner det.


39/159

2 jenta setningene men begynn med adverbialet

Han leser grammatikk.

Han er hjemme.

Jeg er p skolen.

Lreren snakker.

Det er varmt.

Det er kaldt her.

Vi har familie.

Vi liker oss.

Hver dag

I dag

Hver mandag

N

I Roma

Noen ganger

I Argentina

Her

3

ett sammen ordene til setninger. Det er minst to muligheter

i dag Jens hjemme er

jeg mat lager hver dag

om grammatikk n

snakker lreren

det i Paris

er varmt om sommeren

1

2

1

2

1

2

Hvis verbalet har to ord kan subjektet komme mellom de to delene av verbalet:

Jens

ese

er

Na

ens ese rammatikk

I dag

kal ens ese ye

Gjenta setningen men begynn med I morgen

Jeg m g til tannlegen.

Jeg skal dra til Oslo.

Vi kan kjpe frukt.

Vi m sprre lreren.

Jeg vil vre hjemme.

Du br beske henne.

morgen m jeg g til tannlegen.

morgen skal jeg dra til Oslo.

morgen kan vi kjpe frukt.

morgen m vi sprre lreren.

morgen vil jeg vre hjemme-

morgen br du beske henne.


40/159

H

S

N

N

G

5

jenta setningene men begynn med adverbialet

Lreren vil forklare alt. morgen

Jeg kan forst mer. a

Vi kan bo hos familien. enere

De m lese mer.

Jeg skal begynne p skolen. Mandag

Vi skal snakke norsk.

dag

6

ortell

I dag

Na

Sndag

7 ett sammen ordene til setninger

Det er minst to muligheter:

skal vre hjemme 1

Jens i dag

n Jens

m lese mer

i morgen du

kan bilen lne

8

kriv beskjed

Snnen din, Jan, har time hos legen neste dag klokka halv tre. Derfor m du be om at

han lr fri klokka to. Skriv lapp ti Jans lrer.

I morgen


41/159

SPRRESETNING

Nr vi spr kommer verbalet frst:

Leser Jens grammatikk i dag? Er han trtt?

9

ag sprresetning av ordene til venstre

n her bor dere

det kaldt ute i dag er

norsk mat du liker

1 Lag sprsml

Eksempel:

Forstr dere? Ja n forstr vi

Ja jeg kommer snart.

Ja na sover hun.

Ja n er jeg trtt.

Ja jeg skjnner det meste.

Ja hun har litt feber.

Nr verbalet har to deler kommer subjektet mellom de to delene:

Skal ens ese

er?

Kan

u

omme

dag?

Lag sprresetninger av ordene til venstre

del du kan gjenta

dere hjelpe henne vil litt

du begynne p kurs skal

dem kan sende dere en beskjed


42/159

H

S

N

N

R

SPRRESETNING MED SPRREORD

12 Sett inn sprreord

gjr Jens?

er Jens?

ommer Jens?

hviler Jens?

ligger p sofaen?

13 Bruk ordene til venstre til lage sprsmal

begynner skolen nar

du hva spiser

dere bor hvor

leser du hva

hvor dere fra kommer

14 Fyll ut med et verbal som passer

u

Hva

Nr

Hvor

hvordan r ?

hvorfor

hva

hvem

hvor

Han leser.

Pa sofaen.

morgen.

Han er trtt.

Jens.

Jeg leser.

Jeg kommer snart.

Jeg er hjemme.

Nr verbalet har to deler kommer subjektet mellom de to delene av verbalet.

Sprreord Verbal Subjekt

Verbal

Hva

skal dere gjre

n?

Hvorfor

m

elevene lre dette?

Nar

vil

du komme

p besk?

Vi kan sprre ved hjelp av spesielle sprreord:

Hva gjr du? Leser.

Hvem er det? Det er Klara.

Nr kommer du? Klokka fem.

Hvor skal du? Til USA.

Hvorfor er Mark borte fra skolen? Han er syk.

Hvordan har du det? Ikke s verst takk.

Nr vi begynner med et sporreord kommer

alltid verbalet etter sprreordet.


43/159

5 Lag setninger

dere hva vil drikke

hvor Jens skal reise

du nr skal flytte

du kan komme nr

m vente hvorfor vi

HELSETNINGER MED IKKE

Ikke kommer etter verbalet:

Jens liker ikke grammatikk.

6 Fortell

Jeg liker ikke

7 Sett inn ikke i disse setningene

9

9

9

9

Jeg bor her.

Oppgavene er vanskelige.

Han kommer i morgen.

Vi lager indisk mal.

Jeg liker geitost.

Vi liker vinteren.

Han gr p skolen.

Jeg er norsk.

Jeg har lyst p kaffe n.

8 Svar p sprsmlene

Liker du fiskeboller?

Liker du sn?

Gr du p ski?

Forstr du fransk?

Snakker du arabisk?

Bor du i sentrum?

Har du sykkel?

Er du gift?

Jeg bor ikke her.

Oppgavene er ikke vanskelige.

Han kommer ikke i morgen.

Vi lager ikke indisk mat.

Jeg liker ikke geitost.

Vi liker ikke vinteren.

Han gr ikke p skolen.

Jeg er ikke norsk.

Jeg har ikke lyst p kaffe n.

Ja jeg liker fiskeboller. Nei jeg liker ikke fiskeboller.

Nr vi har sprsml med ikke svarer vi med jo i stedet for ja:

Liker du maten?

a den er god.

Liker du ikke maten? o den er god.

Forstr du dette?

a jeg forstr det meste.

Forstr du ikke dette?

o jeg forstr det meste.


44/159

19 Svar med ja jo eller nei

Eksempel:

Liker du fisk? a jeg liker fisk. / Nei jeg liker ikke fisk.

Er du norsk?

Har du bil?

Snakker du ikke fransk?

Drikker du ikke kaffe?

Skjnner du oppgaven?

Nr verbalet har to deler str ikke mellom de to delene av verbalet:

Vi vil kke re mer.

N kan jeg kke

ente lenger.

dag skal jeg ikke a bussen.

Kan dere kke ente litt?

20 Sett inn ikke i setningene

Jeg skal ta bussen.

Jeg kan vente.

Jeg vil flytte.

Jeg kan reise alene.

Du br gjre det.

Du m kjre selv.

Her kan vi bo.

N kan du slutte.

I dag skal vi ha varm mat.

21 Svar med ja eller nei

Skal du lre fransk?

Kan du snakke spansk?

Vil du lre grammatikk?

Vil du smake fiskeboller?

Skal du flytte?

Jeg skal ikke ta bussen.

Jeg kan ikke vente.

Jeg vil ikke flytte.

Jeg kan ikke reise alene.

Du br ikke gjre del.

Du m ikke kjre selv.

Her kan vi ikke bo.

N kan du ikke slutte.

I dag skal vi ikke ha varm mat.

Ja jeg skal lre fransk. / Nei jeg skal ikke lre fransk.


45/159

Ikke kommer ofte foran subjektet hvis subjektet er et substantiv eller har trykk.

I dag

har ikke

Jens lest

mye.

Hvorfor

liker

ikke

Jens

grammatikk?

Vil

ikke

Jens

jobbe mer?

N kan ikke

j g

gjre mer

22 Sett sammen setninger

ikke vi i dag kan komme 1

2

ikke her bo vil de

2

3 Lag sprsml

rektor gjre ikke k n noe

hvorfor elevene ikke vil snakke norsk

9

Nar verbalet er ett ord, kommer objektet foran ikk

hvis det er et trykklett

pronomen.

Ser du Rolf?

ei, jeg ser ham ikke.

Kjenner du Liv og Kristian?

ei, jeg kjenner dem ikke.

24 Svar nei Bruk pronomen i svaret

Ser du Anna?

Liker du Ola?

Kjpte du bilen?

Skjnte du oppgavene?

Sendte du sknaden?

Liker de seg her?

Gruer du deg?

Nei, jeg ser henne ikke.

Nei, jeg liker ham ikke.

Nei, jeg kjpte den ikke.

Nei, jeg skjnte dem ikke.

Nei, jeg sendte den ikke.

Nei, de liker seg ikke her.

Nei, jeg gruer meg ikke.


46/159

N

N

G

R

kriv setninger

Norge

I morgen

ett sammen ordene til setninger

det i dag

kaldt er

det varmere

kommer bli til

du p norskkurs skal

n begynne

dere flytte hvorfor

vil fra byen

3 ett inn sprreord

or dere?

ommer dere fra?

begynner kurset?

kan jeg f time hos legen?

bor du sammen med?

4

ett inn

ikk

i disse setningene

Hun bor i byen

Jeg gr p ski

Vi vil flytte

Hun kan snakke tysk

I dag kan vi gjre mye

Her kan dere ryke

5

kriv beskjed

Neste dag m du til politiet og kommer en time for sent p norskkurset Skriv beskjed

7


47/159

Fr bodde vi i Italia.

Jeg kom til Norge i 2006.

Fr spilte jeg i

rockeband

N spiller jeg sjakk

Kapittel 5 Verb

PRETERITUM

Vi bruker preteritum til fortelle om

noe som skjedde i fortida:

inn verbene i preteritum og

si hva de heter i infinitiv

Eksempel:

gr

l st vi

et norsk eventyr.

Alle gjestene snakket bare norsk.

I gamle dager levde de av jordbruk.

Vi bodde p landet.

Nr kom dere hit?

Likte du maten?

Vi fikk indisk og kinesisk mat.

Var det mye sn i Troms?

Mange elever hadde fri.

L

lese

snakke

leve

bo

komme

like

f

vre

ha

Byning av svake verb

Preteritum av de fleste verb lager vi ved sette til en endelse.

Endelsen er -et -te -de eller -dde:

Infinitiv:

nakke

ese eve

o

Preteritum snakket leste levde bodde


48/159

2

inn verb i preteritum. Bruk samme verb i presens

Preteritum

Eksempel:

I gr

kjpte

jeg to kilo frukt.

Presens

Jeg

kjper

alltid frukt p torget.

Fr bodde vi i en stor by.

vi p et lite sted.

Jeg leste en norsk avis i gr.

jeg en engelsk avis.

I gr snakket vi bare norsk. oen ganger

vi arabisk.

Vi spiste kebab i gr kveld. i

ofte fransk mat.

Jeg kjpte en varm genser i gr.

eg

klr i byen.

I gr hadde jeg feber.

et

jeg ikke i dag.

3

inn verb i preteritum. Bruk samme verb i presens

Eksempel:

Jeg

nsket

flytte til USA.

nsker

jeg flytte til Spania.

Fr likte jeg spille tennis.

jeg spille fotball.

Jeg prvde snakke norsk.

eg snakke norsk hver

dag.

Vi pleide spise ute.

vi spise hjemme.

Fr hadde jeg lyst til bli astronaut. N jeg lyst til bli lege.

Preteritum p et:

Infintiv vaske snakke vente hande bade hate

Preteritum: vasket

nakket entet andlet

adet

atet

Mange verb med to eller flere konsonanter

sk, kk, nt, ndl

osv. foran

e byes slik.

Det gjr ogs noen verb med d

og

t foran e-en, og en del andre verb.

Verbene kan ha -a i stedet for -et

vaska, snakka, venta

osv. .

4

var med verb i preteritum

Eksempel:

Jobber du p Rimi?

Nei, men jeg jobbet

der fr.

Snakker du ofte med Anna? eg

ed henne gr

Skal du vaske bilen? ei, jeg

den p lrdag.

M du ofte vente p bussen?

dag

jeg i 20 minutter.

Liker du sykle?

a, fr i tida jeg ofte.

Skal jeg handle?

eg

mye i gr.

Plager klimaet dere? et

oss mer fr.


49/159

5

jr om teksten til fortid

N jobber Maria i en matbutikk. Hun sykler til jobben hver dag, selv om det regner.

Men i juni slutter hun i jobben.

Fr

6

ortell

Lag en setning med

snakke, vente

eller handle i preteritum.

gr

Preteritum p te

Infinitiv: jpe ese jre ike rmme pille

Preteritum: kjpte este jrte

ikte

rmte pilte

Slik byes mange verb med bare On konsonant fr -e p, s, r, k osv. . Dessuten en

del verb med to

like

konsonanter:

-mm, -fl

osv. En konsonant blir da borte foran

-te.

7 Svar med samme verb i preteritum

Leser du mye?

r

jeg ganske mye.

Begynner filmen snart?

en

for fem minutter siden.

Lrer du mye p kurset? gr vi om verb.

Spiller du noe instrument? Jeg gitar da jeg var ung.

Skal jeg kjpe mat?

ei, jeg mat da jeg var i byen.

8 ortell det samme i preteritum

N spiller Jan fotball. Han liker trene. Han trener tre ganger i uka. Treningen begynner

klokka fem og varer til klokka sju. Han spiser sunn mat og tenker mye p helsa.

Fr spilte Jan

Preteritum p -de

Infinitiv:

eve

lage reie

eie

ygge

Preteritum: levde

gde grede lede

ygde

Noen verb fr -de i preteritum i stedet for -te. Det gjelder en del verb med g,

v og

ei foran

-e.


50/159

9 jenta setningene med verbene i preteritum

Jeg greier ikke oppgaven.

Vi prver snakke norsk.

De lever av jordbruk.

Vi leier en liten leilighet.

Du greier det

Vi pleier spise ute om sndagen.

Han bygger hus.

Jeg greide ikke oppgaven.

Vi prvde snakke norsk.

De levde av jordbruk.

Vi leide en liten leilighet.

Du greide det

Vi pleide spise ute om sndagen.

Han bygde hus.

1 Fortell

N pleier jeg

i helga.

Fr pleide jeg

11 Bruk samme verb i preteritum

Na lever de av turisme.

N greier hun jobbe.

N eier han en leilighet.

N leier hun et hus.

N bygger de hyhus.

Fr

de av jordbruk.

Fr

hun ikke det.

Fr

han en grd.

Fr

hun en hybel.

Fr

de eneboliger.

Preteritum p dde

Infinitiv:

o

ety

ro

a n kje

Preteritum: bodde etydde

rodde adde

ndde

kjedde

Noen verb fr -dde i preteritum. Det gjelder en del verb som ender p andre

vokaler enn trykklett -e i infinitiv (a, o, y, , , u ).

12 Fyll ut med samme verb

N bor de i Troms.

Det

ikke i dag.

De

drlig tid.

Jeg tror ikke p dem.

eg

vet ikke hva det betyr.

Hvor

de fr?

Men i gr sndde det mye.

De hadde drlig tid i forrige uke ogs.

Fr jeg alt de sa.

Han visste ikke hva det


51/159

13 Velg en setning fyll ut og fortell

like

a jeg var liten

jeg

bo

a jeg var liten

vi i

ha

a jeg var liten

familien

pleie Da jeg var liten

jeg

14 Skriv setninger

Bruk preteritum av et av verbene: leie

o

a

I fjor

Fr

For ti r siden

Noen verb har endelse i preteritum men fr andre forandringer i tillegg:

Infinitiv: ortelle

jre

elge

prre ite

Preteritum:

ortalte

jorde olgte

purte isste

15 Fyll ut med samme verb

Presens

reteritum

Hva gjr du med restene?

va

gjor e du med restene?

Hun forteller mye om India.

gr

hun om Ganges.

De selger klr her.

r

de bare mat.

Jeg

ikke hva det betyr.

eg visste ikke hva det betydde.

Hun vet ikke hva hun gjr.

un

ikke hva hun

Han

an spurte

hva dere

va dere solgte.


52/159

6 Fortell del samme i fortid

Begynn med fr og bruk preteritum av samme verd.

Jeg spiller tennis.

Hun tjener godt.

Han liker ikke fisk.

Vi henter barna klokka to.

De handler i sentrum.

Han har en kjedelig jobb.

Jeg bor p landet.

Han lager mbler.

De selger skinnjakker.

Hun forteller historier.

Fr spilte jeg tennis.

Fr tjente hun godt.

Fr likte han ikke fisk.

Fr hentet vi barna klokka to.

Fr handlet de i sentrum.

Fr hadde han en kjedelig jobb.

Fr bodde jeg p landet.

Fr laget han mbler.

Fr solgte de skinnjakker.

Fr fortalte hun historier.

Byning av sterke verb

Noen verb har en kort form uten endelse i preteritum:

var drev kom gikk.

Ofte forandrer de vokal men ikke etter noe helt fast system.

Disse verbene m derfor lres hver for seg.

Infinitiv:

li

r drikke finne forsl f i g hjelpe komme

Preteritum: ble

ro

r kk t nt forsto fikk

gikk hj lp om

Infinitiv: igge lpe se

i krive sove st t vre

Preteritum: l

p s

a

krev sov sto tok v r

7 Velg et av verbene over i setningen

I gr

jeg

I 2006

eg

Lj

8 Gjenta samme setning med verbet i preteritum

Hun blir glad.

Hun sover godt.

Han er syk.

Han tar medisin.

Vi drar til byen.

Vi gr p kino.

De skriver sknad.

De kommer hjem klokka to.

Hun ble glad.

Hun sov godt.

Han var syk.

Han tok medisin.

Vi dro til byen.

Vi gikk p kino.

De skrev sknad.

De kom hjem klokka to.


53/159


Han sover ofte drlig.

natt

han godt.

De hjelper oss ofte. e

oss i gr ogs.

Jeg tar vanligvis buss til skolen.

gr

jeg trikk.

Jeg drar ofte til byen i helga.

rdag

eg p besk til Liv.

Vi ser mye p tv.

gr

vi en god film.

Vi skriver ofte i klassen. i

diktat i gr.

Jeg blir ofte sliten.

r

jeg sjelden sliten.

Han drikker ikke vin. en i gr han l.

20 Hva forteller han til legen?

Mandag hjemme:

Jeg fler meg elendig

Jeg har vondt i hodet.

Jeg har 39,5 i feber.

Jeg svetter.

Det verker i leddene.

Jeg er kvalm.

Jeg hoster.

Tirsdag hos legen:

1 gr flte jeg meg elendig

Jeg


54/159

bli

lpe

sy

finne

g

vente

gi

Modalverbene heter det samme i preteritum som i infinitiv:

Infinitiv:

skulle ville

kunne

burde mtte

Presens:

skal vil

kan br m

Preteritum:

skulle

ville

kunne

burde

mtte

21 Kryssord Sett inn preteritum av verbene Hvilket ord fr du?

Hun

Hun

Hun

Hun sint.

gardiner.

hjem.

ti kroner.

Hun

hjem.

Hun

Hun

lenge.

meg en is.

Fortid

Kim str vanligvis opp klokka sju. Han tar en dusj fr han lager frokost. Til frokost

drikker han te og spiser brd og frukt. Han rydder raskt fr han lper ut av dra. Han

tar buss til skolen. P bussen treffer han mange klassekamerater. De diskuterer

politikk og snakker om fotball mens bussen kjrer langsomt inn til byen.

I gr gjorde Kim det samme som han vanligvis gjr Fortell

gr sto Kim opp klokka sju Han

23 Se p tegningen p side 27

Fortell hva de gjorde i gr.

24 Bruk samme modalverb i preteritum

Vi skal vaske huset.

gr vi vaske huset.

De vil hjelpe oss.

e sa at de

hjelpe oss.

Hun m flytte.

fjor hun flytte.

Han kan ikke norsk.

a han kom hit

han ikke norsk.

De br ikke g dit.

oreldrene sa at de ikke

ga dit.


55/159

Svake verb

Perfektum partisipp er lik preteritum nr preteritum ender p -et.

Infinitiv: vaske handle flytte

Preteritum:

vasket handlet

flyttet

Presens perfektum: har vasket

har handlet har flyttet

Nr preteritum ender p

-e

blir denne e-en borte i perfektum partisipp:

Infinitiv: kjpe

prve

bo selge

Preteritum:

kjpte prvde

bodde

solgte

Presens perfektum:

har kjpt

har prvd

har bodd

har solgt

NI3

Gjre fr -t

i stedet for -d

i perfektum partisipp: gjre gjorde har gjort.

PRESENS PERFEKTUM

Jeg har vasket bilen.

Presens perfektum lager vi med et

hjelpeverb i presens og

perfektum

partisipp

av hovedverbet. Hjelpeverbet er

oftest har:

har snakket har lest har fortalt.

Presens perfektum uttrykker ofte en

kombinasjon av fortid og ntid. Vi bruker

presens perfektum for fortelle om en

handling eller tilstand som er ferdig i

fortida, men som har betydning i ntida.

Vi er opptatt av konsekvensen for ntida:

Hun har vasket bilen.

Den er ren.)

De har flyttet.

De bor ikke

her lenger.)

Jeg har handlet.

Vi har mat.)


Jeg har vasket

bilen. eg

vasket den i formiddag.

Jeg har handlet.

eg

i gr.

De har flyttet.

e

i mai.

Vi har lest kapittel 4.

i

det i forrige uke.

Jeg har kjpt nye klr.

eg

dem i London.

De har solgt huset.

e

det i gr.


56/159

6 Svar med presens perfektum

Nar skal du flytte?

Nr skal du slutte p skolen?

Skal du selge huset?

Kan du vaske bilen?

Kan du fikse tv-en?

Skal du handle?

Vil du lage mat?

Skal du lese avisen?

Kan du reparere lampa?

Nr skal du fortelle sannheten?

Greier du oppgaven?

Nr skal du beske dem?

Jeg har flyttet.

Jeg har sluttet.

Jeg har solgt det.

Jeg har vasket den.

Jeg har fikset den.

Jeg har handlet.

Jeg har laget mat.

Jeg har lest avisen.

Jeg har reparert lampa.

Jeg har fortalt sannheten.

Jeg har greid den.

Jeg har beskt dem.

7 Fortell

Jeg har bodd

Jeg har lest

8 Svar med samme verb i presens perfektum

Nr skal de reise?

e har reist

Nr skal du slutte i jobben? Jeg

Nr skal dere flytte? i

Nr skal du kjpe billett?

eg

Skal Tom bytte jobb?

an

Skal du handle i dag?

eg

Skai dere leie bil?

i

Subjektet kommer etter hjelpeverbet hvis det str et annet ord frst og i sprsml.

Jeg

ar

asket bilen.

I dag

ar eg

asket bilen.

Hvor har dere handlet

Har dere handlet


57/159

29 Sett inn pronomenet og presens perfektum

av verbet

Beklager, jeg har

glemt frerkortet

glemme du

nklene?

miste jeg

N

lommeboka.

snakke vi

I dag

norsk.

fikse du

pc-en?

lese jeg

I dag

mye.

gjre dere

mye i dag?

30 Lag setninger med j gog presens perfektum av verbene til venstre

fortelle har jeg fortalt alt sammen.

vente

lenge nok.

gjre

alle leksene.

beske

noen gamle venner.

selge

bilen.

bo

her i et r.

sprre

alle lrerne.

31 Lag sprsml med verbene til venstre. Bruk du presens perfektum

Eksempel:

vaske

ar du vasket brien?

reparere

radioen?

greie

oppgavene?

beske

familien din

i det siste?

glemme handle i dag?

fortelle

alt til politiet?


58/159

Sterke verb

Verb med uregelmessig byning som m lres hver for seg:

Infinitiv: drikke

finne

hjelpe

skrive

komme

Preteritum:

drakk fant hjalp skrev

kom

Presens perfektum: har drukket har funnet har hjulpet har skrevet har kommet

Infinitiv: si gi a

g

f

ra

vre

Preteritum: sa ga ok gikk fikk ro

var

Presens perfektum:

har sagt

har gitt

ar tatt har galt har fatt

ar dratt

har vrt

Se byningen av flere verb p side 61

32

Lag setninger med du verbet i presens perfektum

skrive ar du skrevet brevet?

g

u har gatt langt i dag

la

boka mi

si noe til lreren?

f brev fra skolen

drikke

kaffe?

finne et sted bo?

vre

veldig hjelpsom

skrive mye interessant i dag

fa

nye naboer?

33

yll ut med verbet i presens perfektum

vre

eg

f

i

syk i to uker

fri i dag

si du det til lreren?

finne

Vi en ny leilighet

drikke dere kaffe?

hjelpe De

oss med mange ting

skrive

N

jeg sknad

gi

Jeg

henne nye ski


59/159

4 Hva har du gjort i dag?

Har du spist eller drukket kaffe? Har du lest norsk snakket norsk vrt p kurs

vrt i butikken? Har du vasket ty laget mat? Fortell:

Har du .... dag?

I dag har jeg .....

9

N har jeg ventet i

frti minutter

Mer om bruk av presens perfektum

Sammen med adverbialer som forteller om

tidsperiode bruker vi presens perfektum om

noe som begynte i fortida og varer fremdeles:

Vi har bodd her i fire r.

Jeg har alltid likt g p ski.

N har hun vrt borte i tre uker.

Vi har kjent familien Lopez i mange r.

Noe som ikke har skjedd i lpet av en viss

periode:

Jeg har aldri vrt i USA.

Jeg har ikke sett dem siden i fjor.

5

ett inn presens perfektum av samme verb

Peter var sjmann fr.

N

han

sjfr i noen r.

Fr bodde de i Oslo. N de

lenge i Bergen.

Hun studerte matematikk fr. N hun

sprk i ett r.

Fr jobbet han som lrer. N han p kontor i to r.

De var ofte i USA da de var barn.

N er det lenge siden de der.

6 Lag setninger av ordene til venstre

ventet jeg n har lenge

bodd dere har her lenge

vrt jeg har aldri i Nord-Norge

du p ski har gtt aldri


60/159

37 Svar med alltid presens perfektum av samme verb

Bor de her? a. de har alltid bodd her.

Er du glad i fisk? a, jeg

Liker du opera? a,

Liker du svmme? a.

Snakker dere arabisk hjemme? Ja,

Jobber han i butikk?

a.

38 Svar med aldri presens perfektum av samme verb

Bor de her? ei de har aldri bodd her.

Liker du opera? ei,

Er dere ofte p kino? ei,

Kjrer du bil?

ei,

Gr du p ski?

ei.

Jobbet hun? ei,

9 Spr hverandre

Liker du .... ?

Svar: Ja, jeg har alltid likt ... . / Nei, jeg har aldri likt ...

PRETERITUM ELLER PRESENS PERFEKTUM?

Vi kan bruke bde preteritum og presens perfektum om hendelser i fortida, men de

brukes litt ulikt.

Nr vi bruker

preteritum

er vi opptatt av hva som

skjedde i fortida. Sammen med

preteritum har vi ofte tidsbestemmelser som i gr i fjor. for en stund siden i juni

i 1998.

Nr vi bruker

presens perfektum

er vi opptatt av

konsekvensene

erler

resultatene.

Sammen med presens perfektum kan vi bruke adverbialer som forteller om en tid

som gr fram til ntida: i dag i det siste. i denne uka i r.

Preteritum

resens perfektum

Per brakk armen.

er har brukket armen. Han er skadet n.)

Vi spiste p restaurant. i har spist. Vi skal ikke spise n.)

De flyttet i gr.

e har flyttet. De er ikke her.)

Hun kom for ett minutt siden.

un har kommet. Hun er her.)


61/159

Liste over sterke verb og noen svake verb med uregelmessige former

Infinitiv

Presens

Preteritum

be

ber ba

bli

blir

ble

dra

drar

dro g)

drikke

drikker drakk

falle

faller falt

finne

finner fant

forst

forstr

forsto d)

fortelle

forteller

fortalte

fryse

fryser

frs

f

fr

fikk

gi

gir ga v)

gjre

gjr

gjorde

g

gr

gikk

Presens perfektum

har bedt

har blitt

har dradd

har drukket

har falt

har funnet

har forsttt

har fortalt

har frosset

har ftt

har gitt

har gjort

har gtt

4 Fyll ut

a

vre, du

i London?

vre, jeg

a, der

mange ganger.

vre

iste gang

i fjor hst.

se, du

den nye filmen?

se, jeg, ikke

ei,

den enn.

se

ora mi

den i forrige uke.

vre

un syntes at den

god.

41 Sett inn preteritum eller presens perfektum

f

er

frerkort.

an

det i forrige uke.

komme jestene

e

for en time siden.

skrive eg

stilen. eg

den i gr.

hjelpe

aboen

oss.

an

oss i helga.

flytte

aboene

r

e?

begynne

ilmen

en

for fem minutter siden.

studere

hun

norsk? un

norsk i 2005.

ha un

eber i gr.

un

feber i noen dager n.

trene

gr

jeg.

eg

hver dag i denne uka.


62/159

hjelpe

hjelper hjalp

komme

kommer

kom

legge

legger

la

ligge

ligger

l

lpe

lper

lp

nyse

nyser

ns

se

ser

s

selge

selger

solgte

s

sier

sa

sitte

sitter satt

skrive

skriver

skrev

sove

sover

sov

synes synes

syntes

synge synger

sang

ta

tar

tok

treffe

treffer

traff

vinne vinner vant

vite

vet

visste

vre

er

var

har hjulpet

har kommet

har lagt

har ligget

har lpt

har nyst

har sett

har solgt

har sagt

har sittet

har skrevet

har sovet

har syntes

har sunget

har tatt

har truffet

har vunnet

har visst

har vrt

En del verb som forteller om forandring eller forflytning, kan ha er som hjelpeverb

i presens perfektum i stedet for har:

Hun

er blitt syk De er kommet

Men vi kan alltid bruke har.

ett inn disse verbene i preteritum

leve

li

ra

krive ortelle eise omme

re

jre

Ibn Battuta

p 1300-tallet. Han

fdt i Marokko, men

ti mange land i Vest-Afrika. Han bker der han

m Mali-riket. Han

ogs stover og

til India.

Kanskje

han ogs i Kina. De lange reisene

ham bermt.


63/159

2 jr om denne teksten til fortid

Marlene bor utenfor Trondheim. Hun har jobb p et supermarked. Hver dag begynner

hun arbeide klokka 10.00 og hun slutter klokka 17.00. Hun liker jobben godt. selv

om hun noen ganger drmmer om noe annet. Hun tjener ikke s mye men hun klarer

seg heldigvis bra.

Marlene bodde utenfor Trondheim. Hun

3

va er riktig?

LI I gr jeg har sett en god film.

I I gr har jeg sett en god film.

I I gr sa jeg en god film.

r

Jeg gtt p ski mange ganger.

L Jeg har gtt p ski mange ganger.

Jeg mange ganger gikk p ski.

4 ryssord Sett inn preteritum av verbene Hvilket ord fr du?

hjelpe

drikke

skrive

ta

bli

dra

f

finne

slutte

komme


64/159

N har han ligget i

sola i to timer.

6 Preposisjoner

Preposisjoner knytter

substantiv og pronomen til

resten av setningen.

PREPOSISJONER I TIDSUTTRYKK

var med for tre timer siden i tre timer eller om tre timer

Nr gikk Anne?

or tre timer siden.

Nr kommer hun tilbake?

m tre timer.

Hvor lenge varer filmen?

tre timer.

Hvor lenge var du p skolen i gr?

tre timer.

Nr skal vi spise middag?

m tre timer.

Nr spiste du frokost?

or tre timer siden.

Nr drar du?

m tre timer.

N begynner fotballkampen?

m tre timer.

Nr bestilte du billetter?

or tre timer siden.

Vi bruker ofte uttrykk med preposisjon nr vi skal fortelle

nr noe skjer og

hvor lenge noe varer.

1 un har vrt her i to uker.

2 Hun bodde her i to uker.

3

un skal vre her i to uker.

4 Hun kom for to uker siden.

5 un skal flytte om to uker.

I bruker vi om perioder, nr vi forteller hvor lenge noe varer eller varte.

Se eksempel 1-3 over.)

For siden bruker vi sammen med preteritum om et bestemt tidspunkt i fortida:

De kom for fem minutter siden. Det bodde folk her for tusen r siden. Eksempel 4)

Om bruker vi om et tidspunkt i framtida:

De kommer om fem minutter. De skal flytte om ett r. Eksempel 5)

I bruker vi ogs sammen med rstall, mneder, uker og andre perioder enten

det er fortid, ntid eller framtid: r

1989 i april i neste uke i psken i helgen

i ferien i natt i ettermiddag.


65/159

2

var med for et r siden i et r eller om et r

Hvor lenge har dere vrt her?

Nr kom du hit?

Hvor lenge har dere bodd i utlandet?

Skal du vre hjemme lenge?

Nr har du eksamen?

Nr fikk du datamaskin?

Hvor lenge skal du jobbe her?

Nr skal du flytte?

Nr begynner du p skolen?

Nr begynte du i jobben?

3

ortell

Jeg kom hit

Jeg har vrt her

For et r siden

Om to r

4

eller om?

Nr kom de hit?

1990

Nr har dere ferie?

juni

Nr skal dere dra til Marokko?

pskeferien

Nr skal dere dra til England?

ett r

Nr kommer foreldrene hennes?

oen mneder

Nr kommer foreldrene hennes?

august

Nr begynner kurset?

tre uker

Nr kan du dra?

noen minutter

Hvor lenge blir du her?

n mned

Nr skal du gjre det?

helgen

Hvor lenge skal du vre i USA?

hele ferien


66/159

Det er fin mne i kveld

rstider og deler av dagen

Nr det gjelder rstider og deler av dagen, bruker vi i om den tida

vi er inne i, og om den som akkurat er slutt eller akkurat skal

begynne:

host har det vrt kaldt.

Det er hst n, eller hsten er

akkurat slutt.)

I host skal jeg lre norsk.

Det er hst n, eller hsten

kommer snart.)

I natt sov jeg godt. Siste natt)

I kveld er del fin mane.

Denne kvelden)

I kveld skal jeg jobbe. Den kvelden som kommer)

Vi bruker om om del som gjelder generell, og det som gjentar seg:

Det er kaldt her om hsten. Vanligvis, normalt)

Om hsten jobber jeg mye. Hver hst)

Jeg sover drlig om natta. Vanligvis)

Kona mi jobber om kvelden.

Vanligvis eller hver kveld)

NB Substantivene str i

ubestemt form

etter i og i

bestemt form

etter om. (Se side 80.)

5

ett inn preposisjoner

Jeg sover vanligvis godt

natta, men

natt fikk jeg ikke sove.

Jeg pleier jobbe ommeren, men

sommer skal jeg ha ferie.

Jeg liker meg her

sommeren, men ikke vinteren.

Jeg gr ikke p ski

vinteren, men

vinter lrte mannen min g p ski.

morgenen er jeg ganske trtt, men

kvelden er jeg vken.

kveld fr vi gjester. De skal vre her

natt ogs.


Nr str du opp

morgenen?

r sto du opp

dag morges?

Nr legger du deg

kvelden?

ar du mye gjre

kveld?

Hva gjr du vanligvis

ettermiddagen? Skal du p kurs

ettermiddag?

Er du hjemme formiddagen? an vi treffes formiddag?


67/159

pr hverandre og fortell

Hva pleier du gjre om vinteren? Om formiddagen? Om kvelden?

Til kan vi bruke ved rstider om framtid. rstidene str i estemt form

etter til:

De skal flytte til sommeren. Til hsten skal hun begynne p skolen.

8


Jeg liker meg best sommeren.

vinteren er del altfor kaldt her, synes

jeg. Det er ganske deilig

vren ogs, i alle fall nr sola skinner.

hosten

er fargene pene, men noen ganger regner det litt for mye.

sommeren skal jeg

reise

Marokko. Egentlig ville jeg heller ha reist

vinter, for da var det

ganske kaldt her. Men jeg kan aldri ta ferie

vinteren. N har jeg bestemt meg

for at jeg skal lre g p ski

vinteren. Da gr kanskje vinteren fortere ogs.

P i tidsuttrykk

P bruker vi om den tida vi har brukt eller skal bruke for bli

ferdig med noe:

Hun har lrt norsk p ett r. Han leste ut boka p to timer.

Vi har tenkt klare arbeidet p to dager. Det skal jeg greie p noen timer

Vi har ogs uttrykk med p nr vi forteller hvor lang tid som er gtt

uten at noe

har skjedd:

Jeg har ikke sett henne p mange uker. Hun har ikke vrt i Kina p mange r.

9 eller p?

Jeg klarte alle oppgavene

en time.

Jeg jobbet p restaurant

omtrent et halvt r.

Rosita lrte seg norsk mindre enn ett r.

Roger har gtt p norskkurs

noen mneder.

Jeg kan g til sentrum

ti minutter hvis jeg gr raskt.

N skal vi har fri tre dager.

Jeg leste ut hele boka tre dager.


68/159

1 Gjr om slik som i eksempelet

Det er ett r siden jeg har vrt i Tunisia

Jeg har ikke vrt i Tunisia p ett ar

Det er tre uker siden jeg har sett Tomas Jeg har ikke sett Tomas p tre uker

Det er fem timer siden jeg har spist

Jeg har ikke spist p fem timer

Det er fire mneder siden jeg har hatt jobb

Jeg har ikke hatt jobb p fire mneder

Det er tre r siden jeg har hatt ferie

Jeg har ikke hatt ferie p tre r

Det er mange r siden jeg har vrt syk

Jeg har ikke vrt syk p mange r

Det er to r siden jeg har sett familien

Jeg har ikke sett familien p to r

Fortell

Jeg har ikke vrt i

p r

PREPOSISJONER I STEDSUTTRYKK

Mange preposisjoner forteller hvordan noe eller noen er plassert p et sted


69/159

12 Se p tegningen p side 68 Fortell hvor de er

Hvor er Jens?

Hvor er bildet?

Hvor er sekken?

Hvor er avisen?

Hvor er teppet?

Hvor er fruktfatet?

Hvor er katten?

Hvor er bkene?

Hvor er blomstene?

Hvor er skoene?

Hvor er lampa?

Hvor er vasen?

Jens ligger

sofaen.

Bildet henger

sofaen.

Sekken str

dra.

Avisen ligger

gulvet.

Teppet er

bordet.

Fruktfatet str

tv-en.

Katten ligger

tv-en.

Bkene str

bokhylla.

Blomstene str

bordet.

Skoene ligger

bordet.

Lampa henger

aket.

Vasen str bokhylla.

I eller p?

I =

innenfor p innsiden av noe:

i huset, i skapet, i skuffen, i skogen, i vannet, i stekeovnen, i taket inne).

P = p utsiden p toppen av noe:

p bordet, p veggen, p fjellet, p pulten, p komfyren, p taket ute).

Noen ganger m man bare lre hvilken preposisjon vi bruker og noen ganger er

bde i og p riktig.

Hun bor i byen i leilighet i eget hus i sentrum

Hun jobber i en bank i kantina i en butikk ...

pa:

un bor p landet p et lite sted p hybel p hotell

Hun jobber p kontor p en skole p et bibliotek

p universitetet p kafe ...

i /p tz:

e er i/p kjkkenet i/p badet i/p gangen i/p soverommet ...

3 Hvor jobber de?

Henry jobber

en bank og kona hans Irmina har jobb

et kontor. To av

barna deres har ogs jobb. Jonas er kokk

en restaurant og Johanna arbeider

en butikk. Jakob gr fremdeles

skolen.


70/159

4 Hvor vil du helst ha jobb?

ndustrien

restaurant

et skip

et kontor en

skole

en bondegrd

en bank et sykehus?

Ved geografiske navn bruker vi i om verdensdeler land fylker kommuner deler av

land og om byer:

i Asia i Indonesia i England i Japan i Bergen i Bagdad

i Brum i Nord-Norge i Hallingdal.

P bruker vi sammen med disse landsdelene:

p Srlandet pa Vestlandet p stlandet.

P bruker vi om yer:

P Mallorca p Kanariyene p De britiske yer p Karmy p Tromya.

Hvis yene ogs er en stat bruker vi noen ganger i:

i Irland i Australia i Storbritannia.

Men det heter

p Sri Lanka p Filippinene p Island p Malta.

Pa bruker vi ogs sammen med mange norske stedsnavn:

p Tyen p Majorstua p Eidsvoll p Dragvoll p Nordnes.

5 Sett inn riktig preposisjon

Anamaria bor Bergen. Bergen ligger Hordaland fylke. Det er

Vestlandet. Familien har hytte

sky. Der bor de ofte i feriene. Men de er

ganske ofte

Oslo ogs for der har Anamaria familie. Hun har ogs familie

Argentina

Sr-Amerika.

6 Fortell

N bor jeg

Jeg har ogs bodd

Jeg har vrt p ferie

Jeg har familie

Jeg vil gjerne bo


71/159

Hos

Hos bruker vi foran navn og titler p personer:

Jeg bor hos Ray. i dag har jeg vrt hos legen og hos Prisoren.

Har du vrt hos politiet?

Det er bare nr vi

er eller

or

p stedet, at vi bruker hos. Nr vi skal til d

sse

personene, m vi bruke til. Se under.)

ed

Ved brukes om plassering ved siden av noe:

De bor like ved hovedveien, men ville heller bo ved sjen.

Bevegelse

Ved bevegelse bruker vi som oftest til og fra:

Vi skal til byen. Vi drar til Thailand i morgen. De kommer fra Irland.

Men ved mange substantiv bruker vi samme preposisjon ved bevegelse til et sted

som vi bruker for fortelle at vi er p stedet: Jeg m i banken. Vi skal p kino.

7 Sett inn preposisjon

Kan kommer

estlandet, men hun bor

Drammen. Fr bodde hun

like

sjen, men n bor hun

en motorvei. Likevel liker hun seg

godt, for hun har mye familie

byen. Hun bor tanta og onkelen sin,

og hun har ftt jobb

en tannlege. Der snakker hun i telefonen med folk som

skal bestille time

tannlegen. Det er veldig mange som er nervse nr de

skal

tannlegen, s Kari m vre hyggelig mot dem.

8 Hvor vil du helst bo?

Chile,

Filippinene,

Middelhavet,

Midtsten.

Kreta?

hybel,

leilighet,

eget hus, hotell,

slektninger,

telt, midt en stor by,

ei elv,

landet,

ei y, midt

skogen,

sjen?

9 Snakk om steder i nrheten

Hvor bor du? Har du vrt i/p ...? Hvor ligger de beste butikkene?


72/159

Hva er riktig?

De flyttet hit to r siden

e flyttet hit for to r siden

e flyttet hit siden to r

J De skal g p kurs for tre mneder

I De skal g p kurs til tre mneder

I De skal g p kurs i tre mneder

Kurset begynner for tre dager

I Kurset begynner i tre dager

I Kurset begynner om tre dager

L Hvor lenge skal han bli her?

I I Nr skal han reise?

I Nr kom han?

I ei uke

ett inn preposisjon

Jeg pleier alltid sole meg ommeren

sommeren skal jeg p ferie til utlandet

Jeg liker best vre hjemme kvelden

Hva skal du gjre

kveld?

3

ortell

Jeg kom

Jeg har vrt

Om sommeren


73/159

Adjektiv forteller hvordan noe eller noen er og sier blant annet noe om:

Strrelse:

un er liten Skolen er stor

Alder:

an blir gammel Er skolen ny?

Farge: akka er lys Huset er rdt

Kvalitet: aten var god Byen er pen

Nasjonalitet: Hun er tyrkisk Maten var norsk

Tilstand:

reren er syk Ble hun sint?

Jeg er ikke syk,

: =

jeg er bare trott

ADJEKTIVET BESKRIVER

va kan dere si om dem?

Han/hun er


74/159

Nr vi forteller noe nytt om et subjekt knytter vi vanligvis adjektivet til subjektet ved

hjelp av verbene

vre

eller

bli

Hun er hyggelig. Er du trtt? Ble lreren syk?

Adjektivet slr ellers foran substantivet som det beskriver:

ei syk jente en trtt lrer

ett inn adjektiv som betyr det motsatte

k ld f ttig ny stor tykk v nskelig syk utenl ndsk mett ung tung

Er hun gammel eller

Er skolen gammel eller

Er han tynn eller

Er pakka lett eller

Er oppgaven lett eller

Er byen liten eller

Er han rik eller

Er maten varm eller

Er hun frisk eller

Er maten norsk eller

Er du sulten eller

3

ett inn et adjektiv og les opp setningene

Eksempel:

Jeg leser ei bok.

Jeg vil gjerne ha en genser.

Jeg s en film.

Jeg har tenkt kjpe ei veske.

Jeg skal beske en venn.

Jeg vil gjerne ha en oppgave.

Jeg leser ei god bok.


75/159

4 ett inn adjektiv som passer

En

mann var ute og gikk. Vinden var

og mannen frs. Han hadde bare

ei

jakke pa seg. Han angret p at

han ikke hadde spist fr han gikk ut for na var han

Han ble veldig

da han fikk ye p en kafe og

han skyndte seg inn. N kunne han bli bde

g

5

ortell

Om morgenen er jeg ofte

Nr det er varmt blir jeg

BYNING AV ADJEKTIVET

Intetkjnn

Den formen av adjektivet som vi finner i ordbker brukes i hankjnn og hunkjnn

entall. For eksempel:

en pen gutt gutten er pen ei pen jente jenta er pen

praktisk norsk 2

Documents