HELG

34 Fredag 2. desember 2016

som sletts ikke ville ha en ny konkurrentom herredømmet i Østersjøen, og somheller ikke kunne finne seg i at hans pro-testantiske trusfeller i Danzig blei under-lagt det katolske Polen, gikk til aksjon.Erik fikk jobben, som admiral for endansk eskadre blei han sendt til Danzigmed beskjed om å plage fienden så myesommulig og samtidig bistå Danzig medråd og dåd slik at Stephan Báthory ikkemakta å erobre byen. Erik Munk klartedet, og kongens gunst varte ved.

Handelen i nordområdaI nord var det også noen som trengte seginn på kongens enemerker. Både svenske-ne og russerne forsøkte å flytte sine gren-ser så langt nord og vest sommulig. I til-legg utvikla det seg en livlig handel påKola og i Arkhangelsk-området, der sær-lig Nederlandene og England var sterktengasjert. Kong Fredrik var ikke bare reddfor russere og svensker, han var også eng-stelig for at handelen på Narva skulle bliflytta over til nordområdene, slik at hangikk glipp av store inntekter fra øre-sundstolla. Igjen var det Erik som fikk job-ben. Han kjente området godt som ErikRosenkrants fogd på Vardøhus i åra 1562-64. I 1582 blei han sendt til Vardøhus ognordområdene med tre galeier for å kon-trollere virksomheta der, ta avgift av han-delsfartøy som seilte i «kongens strøm-mer» og om nødvendig beslaglegge fartøyog last. Galeiene vendte tilbake til Køben-havnmed flere beslaglagte handelsfartøy.Erik Munk hadde vært en nyttig mann forkongen og brakt hammange seirer.

I krangel med bønderMen, en hardfør kriger er ikke nødvendig-vis en dyktig og tålmodig administrator.Nokså raskt etter at Erik fikk Nedenes ogRåbyggelaget i len i 1571, begynte klagerfra bøndene å strømme inn til kongen iKøbenhavn. De klaga på mest alt. Erikhindra dem i å kjøpe og selge nødvendigevarer, han tok høgere skatter av dem ennhan hadde lov til og han straffa demhardt, sjøl for mindre forseelser. Dessutenflytta han på grensesteiner og tok gårde-ne deres fra dem. Det påsto i alle fall bøn-dene i klagebreva sine. Bøndene ba forsine liv og sine eiendommer, og de haddestor tru på at den store far i Københavnville hjelpe dem. Men det varte og detrakk og lite eller ingenting skjedde.

Kongen var lenge fornøgdHvorfor tok ikke kongen affære? Og nårhan endelig avsatte Erik i 1585, hva var daden viktigste årsaka? Det beste svaret kangis ved hjelp av et motspørsmål: Hvorforskulle kongen ta affæremot enmann somhadde gitt ham så mange seirer, braktpenger inn i statskassa, skaffa ham tøm-mer og anna utstyr til kongens mangebyggeprosjekter, båtsmenn til orlogsflå-ten og sørga for at bøndene slutta å tusketil seg eiendommer som egentlig hørtestaten og kirka til? Ja, til og med skaffaham østers når han skulle holde sine over-dådige selskaper, og jaktfalker når hansskulle jakte sammenmed sine tyske ven-ner. Kongen var fornøgd med lensherrensin, slik han hadde vært fornøgdmed kri-geren. Dessuten var stattholderen i Nor-ge, Ludvig Munk, som ikke var i familie

med Erik, og som skulle se til at lensher-rene og fogdene ikke sugde ut innbygger-ne for mye, sjøl en bondeplager. Han bleiavsatt i 1583. Det fantes tross alt ei gren-se.

Feil mel til feil kakeOg det fantes ei grense også for ErikMunk. Den blei ikke satt fordi kongen fikkvondt av bøndene. Den blei først ogfremst satt fordi kongen fikkmistanke omat Erik var vel geskjeftig i å mjøle si eigakake. Riktignok hadde kongen nærmestgitt ham blankofullmakt til å bygge oppgodssamlinga si. I 1585 hadde Erik skaffaseg gårder på om lag 170 huder, eller omlag 40 fullgårder. I tillegg dreiv han sag-bruksvirksomhet og trelasthandel. Kon-gen begynte å lure på hvordan han fikkdet til. Kunne det være at han utnytta stil-linga si som lensherre til å bygge oppgodssamlinga og forretningsvirksomhetasi, og at midler som egentlig skulle ha gåtti kongens kasse gikk i Eriks lomme? Ikkeutenkelig, og ikke uvanlig! Det aleine had-de neppe fått kongen til å reagere somhan gjorde. Men kongen begynte å bligammel, og han var ikke så krigersk len-ger. Så kongen hadde ikke lenger bruk forkrigeren sin. Heller ikke det hadde værtnok til å felle et medlem av en akta adels-familie. Men Erik Munk var bare en kna-pe, sønn av en fallert adelsmann. Eriksframgang og velferd sto og falt med kon-gens nåde og unåde.

Kongen tar seg sjøl til besteKongen lot lensherren falle, beslagla god-set hans og satte han i 1586 inn på detdanske statsfengselet Dragsholm. Så fikkda vel bøndene eiendommene sine tilba-ke, som de påsto Erik hadde tatt fra dempå ulovlig vis. Men hvorfor skulle kongendet? For det første er det slett ikke sikkert,med noen få unntak, at Erik hadde fratattdem eiendommene ulovlig. For det andrevar det ikke bøndenes gårder kongen had-de beslaglagt, det var Eriks gods. Og nårkongen følte seg svikta, telte nok hans in-teresser atskillig mer en bøndenes klager.Derfor beholdt kongen eiendommenesjøl. Det var lensherrens plikt alltid åhandle kongen til beste. Om nødvendig,tok kongen seg sjøl til beste.

Fengsling uten lov og domKongen hadde tenkt å stille Erik for ret-ten. Derfor blei det nedsatt en undersø-kelseskommisjon som skulle finne ut av

hva som hadde skjedd, særlig om kongenhadde lidd tap. Men kommisjonens rap-port kom aldri og rettsaka uteblei. Eriksatt bortgjømt på Dragsholm, slik andrevanskelige tilfeller er blitt plassert av ene-rådige makthavere til alle tider. Kan hen-de syntes kongen det var greiest slik. Kan-skje hadde det blitt ubehagelig å holde

rettsak mot enmann som hadde ytt kon-gen store tjenester.

ForsvarstalenDa var det enklere å ta tida til hjelp. Ogkanskje hadde kongen behov for fred.Han døde i april 1588. Men Erik Munkhaddemange år igjen i tårnkammeret sittpå Dragsholm slott. Han prøvde seg førstmed et fluktforsøk. Da det ikke gikk, tokhan pennen fatt og forfatta et forsvars-skrift. Noen har prøvd å bruke forsvars-skriftet mot ham. Det viser at han var, el-ler var i ferdmed å bli gal, skriver ThorkildHansen. Men Erik var ikke gal. Forsvars-skriftet viser tvert om at han var ved sinefulle fem og var godt i stand til å analyse-re det som hadde skjedd. Men kan du i til-legg påskrive et felt og forlatt menneskegalskap, så kan du ytterligere belaste det-te mennesket med skyld. Men naturligvishadde Erik problemer med å se at hannok også sjøl var skyld i at han satt inne-sperra på Dragsholm. I 1594 syntes handet fikk være nok. Han hengte seg og bleigravd ned under galgen utafor slottet –forlatt av gud og mennesker.

Ettertidas domOg det har de fleste som i ettertid harskrevet om ErikMunk vært fornøgdmed.Så også folkeopinionen. Eller som KnutMykland skriver: «Beryktet og fordømtbåde i samtid og ettertid». I nasjonsfrigjø-ringa og nasjonsbygginga på 1800-talletog langt ut på 1900-tallet var det commeil faut å synes at danskene var noen un-dertrykkere. Tida var ikke inne til å stillenoen kritiske spørsmål. Erik Munk fikksin velfortjente straff, dømt av historiasdomstol. Men det var Fredrik II som stakkav med kaka. Hvem trur du stikker avmed kaka i USA? Og er det folkeopinioneneller lov og rett som skal bestemme hva vigjør med plagsommemennesker?

Jord i skoaFolkedomstolens syn kommer ofte fram isagn. Sagna levner Erik Munk lita ære.Men et sagn gir Erik Munk rett. I ei rett-sak mellom Erik Munk og Albret Bergeom et skaustykke i Holt, blei Albret til-dømt retten. Albret sverga på at han stopå eiga jord. Det kunne han gjøre fordihan i hemmelighet hadde lurt jord fra ei-gen gård ned i skoa. Men han fikk si straffi det hinsidige. Han fikk aldri ro på seg.Nattestid blei han tvunget til å flytte pågrensesteiner i forgjeves forsøk på å fåsteinene tilbake på rett plass.

Artikkel-fortatter:Kjell-OlavMasdalener senior-forsker vedAust-Agdermuseumog arkiv –KUBEN.

SAGSKJÆRERE: Kong Fredrik hadde bruk for mange sagskjærere for å skjære skipsplank til skipa han skulle bygge. Erik Munk måsagskjærerne opp bladet, mens ei kone skjenker ham øl, som Erik fikk ordre om å forsyne dem med. Glassmaleri fra 17

Kongen fikkmistankeomatErikvarvel geskjeftig iåmjøle si eigakake.

HELG

Fredag 2. desember 2016 35

Kong Fredrik hadde bruk for mange sagskjærere for å skjære skipsplank til skipa han skulle bygge. Erik Munk måtte skaffe tre par av dem. Her setter en avsagskjærerne opp bladet, mens ei kone skjenker ham øl, som Erik fikk ordre om å forsyne dem med. Glassmaleri fra 1715. FOTO: HISTORISK MUSEUM, BERGEN.

ARONDALL: Kart over «Arondall og Omegn» ca. 1647 (utsnitt). Fleregårder, som Torbjørnsbu, Gunhildsbo, Longum, Strømsbu, Langsæ og Bar-bu, som tilhørte Erik Munks gods, er markert med gårdstun, samt Barbujernhammer. Bebyggelsen i sjølve Arendal har utvilsomt vært større pådenne tida, særlig i Stranden. Nedenes amt nr. 1 . FOTO: STATENS KARTVERK.

SLOTTET: Dragsholm slott. FOTO 2016, KJELL-OLAV MASDALEN.