Forelesning i erstatningsrett JUS122

GRUNNVILKRET OM ANSVARSGRUNNLAG

ULOVFESTET OBJEKTIVT ANSVAR!

1. Generelt om ulovfestet objektivt ansvar.!

Historikk (Rt. 1875 s. 330 og Rt. 1905 s. 715)

Lrebokens overordnede, men lite veiledende,

vurderingstema: Hvem er nrmest til bre risikoen? Jf. Nygaard s. 255-256 og s. 267-268 (sitat fra gesimsdommen).

Legislative hensyn

Ekspropriasjonshensyn

Pulveriserings- og forsikringshensyn

konomisk prevensjon

Kriteriene stadig, typisk og ekstraordinr risiko

Diskusjonen om minstekrav eller momenter. Jf. Nygaard s.

255.

2. Krav til risikokilde og tilknytning til risikoen!

Historisk utgangspunkt: Ansvaret gjaldt farlig bedrift

Ansvaret for ting eller innretninger

Gesimsdom Rt. 1939 s. 766

Det m trekkes en grense mot enkeltstende handlinger eller

hendelser, jfr krav om stadig risiko. Slike hendelser m vurderes etter culpanormen eller arbeidsgiveransvaret.

Den psttte skadevolderens tilknytning til risikokilden

Lftekrandommen i Rt. 1969 s. 109 (eier/leietaker)

Dynamittlagerdommen i Rt. 1983 s. 1052 (eier/innehaver)

3. Stadig risiko! Vurderingstema: Erfaringsmessig uunngelige konsekvenser

(Stagboltdommen i Rt. 1948 s. 719, p s. 721)

Vurderingen kan bygge p alminnelige erfaringer/naturlover

(reallover): Gesimsdommen i Rt. 1939 s. 766 m regnes med den mulighet at deler av en gesims kan falle ned. Jf. Nygaard s. 262.

Vurderingen kan bygge p faktisk frekvens: Klatredom I i Rt. 1940 s. 16 rvisst tilbakevendende fenomen. Jf. Nygaard s. 263.

Problematisering: Sjeldne tilfeller, men permanent risiko Vaksinedom i Rt. 1960 s. 841. Jf. Nygaard s. 262.

Vurderinger bygget p virksomhetens stadighet: Knallperledom I i Rt. 1909 s. 851 (p s. 853): virksomhed af meget stort omfang. (Risikoen regnet som stadig). Knallperledom II i Rt. 1917 s. 202 (p s. 210): leilighetsvis i et hist begrnset omfang. (Risikoen ikke regnet som stadig.)

Absolutt vilkr? Rt. 1993 s. 1201, Rt. 1931 s. 513. Jf. Nygaard s. 262.

4. Typisk risiko! Vurderingstema: en for driften typisk

skadeforvoldelse? (Kullstykkedommen i Rt. 1936 s. 345 (p s. 346))

Typisk i forhold til hva? Skadens art (klatredom I i Rt. 1940 s. 16) eller mten skaden skjedde p (hesjetrdommen i Rt. 1933 s. 475), jf. Nygaard s. 264-265.

Sprsmlet om risikoen er typisk, besvares bekreftende i kullstykkedommen. Jf. Nygaard s. 264.

Ikke typisk risiko i Rt. 1935 s. 951 og i stagboltdommen i Rt. 1948 s. 719. Jf. Nygaard s. 264.

Problematisering av mten skaden skjedde p: Forbeholdet for srlig kraftig vind i mnepannedommen i Rt. 1972 s. 965

5. Ekstraordinr risiko" Vurderingstema: Er risikoen uventet eller upregnelig sett

fra skadelidtes side? Dagliglivets risiko som mlestokk, jf. Nygaard s. 269-270.

Differensiering ut fra skadelidte, jf. Nygaard s. 268-269.

Fra rettspraksis: Gesimsdommen i Rt. 1939 s. 766

ekstraordinr risiko. Jf. Nygaard s. 267-268.

Fra rettspraksis: Florisdommen i Rt. 1966 s. 1532 - ikke

ekstraordinr risiko.

Vurdering ut fra gradsdifferansen: Gimlemodommen i Rt.

1960 s. 429. Florisdommen. Jf. Nygaard s. 269-270.

Vurdering ut fra skadeutslagets karakter for den konkrete

skadelidte, jf. ekspropriasjonshensynet: Vaksinedommen i Rt. 1960 s. 841 og Fuglevatndommen i Rt. 1986 s. 1019. Jf. Nygaard s. 270-272.

Srlig om Rykedommen i Rt. 2003 s. 1546

6. Rykedommen i Rt. 2003 s. 1546, p s. 1564:" I denne siste 10-rsperioden fr de endelige

konklusjoner kunne trekkes, var sammenhengen mellom ryking og helseskader ikke ukjent for den alminnelige kvinne og mann. Og den gang som n var det helt opp til den enkelte om man valgte ta sjansen. Det sentrale for meg er at det ogs p den tiden m ha vrt alminnelig kjent at sigarettrking kunne innebre en risiko for alvorlig helseskade, og at risikoen for slik skade i alle fall i noen grad ville ke dersom sigarettforbruket var stort. Slik jeg ser saken, er det ikke ndvendig med noen mer finmasket analyse p dette punkt.

7. Teknisk svikt"

Srtrekk: Den tekniske svikten utgjr noe ekstraordinrt, noe uventet eller upregnelig.

Risikoen m ogs her vre stadig og typisk.

Styrestagdommen i Rt. 1916 s. 9. Jf. Nygaard s.

272.

Heisdommen i Rt. 1957 s. 1097. Jf. Nygaard s.

273.

8. Objektivt ansvar for uforsvarlig ordning, jf. Nygaard s. 275-279" Srskilt objektivt ansvarsgrunnlag som i lreboken er

bygget p vurderingstemaet i noen f konkrete dommer.

Trikkedommen i Rt. 1948 s. 1111, epileptikerdommen i Rt.

1970 s. 1192, gulvlukedommen i Rt. 1991 s. 1303 og vindushoppdommen i Rt. 2000 s. 388.

Forholdet til ulovfestet objektivt ansvar: Ansvaret i dommene bygger p stadig, typisk og ekstraordinr risiko, men vurderingen knyttes til sikkerhetsmangelen. I tillegg bygges det p at risikoen av unngelig.

Forholdet til culpanormen: Ptakelig risiko som kan fjernes med enkle midler i de nevnte dommene, men ingen konkrete personer pekes ut som uaktsomme.

Forholdet til arbeidsgiveransvar: Likhetstrekk med arbeidsgiverens ansvar for anonyme og kumulative feil, men dommene krever ikke en mer avgrenset krets av personer som skulle handlet annerledes.

Vindushoppdommen i Rt. 2000 s. 388" Den manglende vindussikringen utgjorde imidlertid en

srpreget og ekstraordinr risiko i forhold til de risiki slike pasienter ellers mter p sykehuset. Jeg tilfyer at risikoen i dette tilfellet har vrt av mer generell karakter enn tilfellet var i epileptikerdommen i Rt 1970 1192. Mens radiatoren i sistnevnte dom representerte en risiko bare for denne skadelidte og ikke for andre som ble innsatt p cellen, innebar den manglende vindussikringen en risiko ogs for andre pasienter som ble innlagt ved avdelingen. .

Det er her tale om en sikkerhetsmessig svakhet ved bygningen som kunne ha vrt fjernet med etter forholdene relativt beskjedne konomiske midler kr. 100 000 eksklusive arbeidsomkostninger.