GRUNNVILKÅRET OM ANSVARSGRUNNLAG –

ULOVFESTET OBJEKTIVT ANSVAR!

1. Generelt om ulovfestet objektivt ansvar.!

•  Historikk (Rt. 1875 s. 330 og Rt. 1905 s. 715)

•  Lærebokens overordnede, men lite veiledende, vurderingstema: Hvem er nærmest til å bære risikoen? Jf. Nygaard s. 255-256 og s. 267-268 (sitat fra gesimsdommen).

•  Legislative hensyn –  Ekspropriasjonshensyn –  Pulveriserings- og forsikringshensyn –  Økonomisk prevensjon

•  Kriteriene ”stadig, typisk og ekstraordinær risiko”

•  Diskusjonen om minstekrav eller momenter. Jf. Nygaard s. 255.

2. Krav til risikokilde og tilknytning til risikoen!

•  Historisk utgangspunkt: Ansvaret gjaldt farlig bedrift

•  Ansvaret for ting eller innretninger –  Gesimsdom Rt. 1939 s. 766

•  Det må trekkes en grense mot enkeltstående handlinger eller hendelser, jfr krav om stadig risiko. Slike hendelser må vurderes etter culpanormen eller arbeidsgiveransvaret.

•  Den påståtte skadevolderens tilknytning til risikokilden –  Løftekrandommen i Rt. 1969 s. 109 (eier/leietaker) –  Dynamittlagerdommen i Rt. 1983 s. 1052 (eier/innehaver)

3. Stadig risiko!•  Vurderingstema: Erfaringsmessig uunngåelige konsekvenser

(Stagboltdommen i Rt. 1948 s. 719, på s. 721)

•  Vurderingen kan bygge på alminnelige erfaringer/naturlover (reallover): Gesimsdommen i Rt. 1939 s. 766 – ”må regnes med den mulighet at deler av en gesims … kan falle ned”. Jf. Nygaard s. 262.

•  Vurderingen kan bygge på faktisk frekvens: Klatredom I i Rt. 1940 s. 16 – ”årvisst tilbakevendende fenomen”. Jf. Nygaard s. 263.

•  Problematisering: Sjeldne tilfeller, men permanent risiko – Vaksinedom i Rt. 1960 s. 841. Jf. Nygaard s. 262.

•  Vurderinger bygget på virksomhetens stadighet: Knallperledom I i Rt. 1909 s. 851 (på s. 853): ”virksomhed af meget stort omfang”. (Risikoen regnet som stadig). Knallperledom II i Rt. 1917 s. 202 (på s. 210): ”leilighetsvis … i et høist begrænset omfang”. (Risikoen ikke regnet som stadig.)

•  Absolutt vilkår? Rt. 1993 s. 1201, Rt. 1931 s. 513. Jf. Nygaard s. 262.

4. Typisk risiko!•  Vurderingstema: ”en for driften typisk

skadeforvoldelse”? (Kullstykkedommen i Rt. 1936 s. 345 (på s. 346))

•  Typisk i forhold til hva? Skadens art (klatredom I i Rt. 1940 s. 16) eller måten skaden skjedde på (hesjetrådommen i Rt. 1933 s. 475), jf. Nygaard s. 264-265.

•  Spørsmålet om risikoen er typisk, besvares bekreftende i kullstykkedommen. Jf. Nygaard s. 264.

•  Ikke typisk risiko i Rt. 1935 s. 951 og i stagboltdommen i Rt. 1948 s. 719. Jf. Nygaard s. 264.

•  Problematisering av måten skaden skjedde på: Forbeholdet for særlig kraftig vind i mønepannedommen i Rt. 1972 s. 965

5. Ekstraordinær risiko"•  Vurderingstema: Er risikoen uventet eller upåregnelig sett

fra skadelidtes side? Dagliglivets risiko som målestokk, jf. Nygaard s. 269-270.

•  Differensiering ut fra skadelidte, jf. Nygaard s. 268-269.

•  Fra rettspraksis: Gesimsdommen i Rt. 1939 s. 766 – ekstraordinær risiko. Jf. Nygaard s. 267-268.

•  Fra rettspraksis: Florisdommen i Rt. 1966 s. 1532 - ikke ekstraordinær risiko.

•  Vurdering ut fra gradsdifferansen: Gimlemodommen i Rt. 1960 s. 429. Florisdommen. Jf. Nygaard s. 269-270.

•  Vurdering ut fra skadeutslagets karakter for den konkrete skadelidte, jf. ekspropriasjonshensynet: Vaksinedommen i Rt. 1960 s. 841 og Fuglevatndommen i Rt. 1986 s. 1019. Jf. Nygaard s. 270-272.

•  Særlig om Røykedommen i Rt. 2003 s. 1546

6. Røykedommen i Rt. 2003 s. 1546, på s. 1564:"•  ”I denne siste 10-årsperioden før de endelige

konklusjoner kunne trekkes, var sammenhengen mellom røyking og helseskader ikke ukjent for den alminnelige kvinne og mann. … Og den gang som nå var det helt opp til den enkelte om man valgte å ta sjansen. Det sentrale for meg er at det også på den tiden må ha vært alminnelig kjent at sigarettrøking kunne innebære en risiko for alvorlig helseskade, og at risikoen for slik skade i alle fall i noen grad ville øke dersom sigarettforbruket var stort. Slik jeg ser saken, er det ikke nødvendig med noen mer finmasket analyse på dette punkt.”

7. Teknisk svikt"

•  Særtrekk: Den tekniske svikten utgjør noe ekstraordinært, noe uventet eller upåregnelig.

•  Risikoen må også her være stadig og typisk. •  Styrestagdommen i Rt. 1916 s. 9. Jf. Nygaard s.

272. •  Heisdommen i Rt. 1957 s. 1097. Jf. Nygaard s.

273.

8. Objektivt ansvar for uforsvarlig ordning, jf. Nygaard s. 275-279"•  Særskilt objektivt ansvarsgrunnlag som i læreboken er

bygget på vurderingstemaet i noen få konkrete dommer.

•  Trikkedommen i Rt. 1948 s. 1111, epileptikerdommen i Rt. 1970 s. 1192, gulvlukedommen i Rt. 1991 s. 1303 og vindushoppdommen i Rt. 2000 s. 388.

•  Forholdet til ulovfestet objektivt ansvar: Ansvaret i dommene bygger på stadig, typisk og ekstraordinær risiko, men vurderingen knyttes til sikkerhetsmangelen. I tillegg bygges det på at risikoen av unngåelig.

•  Forholdet til culpanormen: Påtakelig risiko som kan fjernes med enkle midler i de nevnte dommene, men ingen konkrete personer pekes ut som uaktsomme.

•  Forholdet til arbeidsgiveransvar: Likhetstrekk med arbeidsgiverens ansvar for anonyme og kumulative feil, men dommene krever ikke en mer avgrenset krets av personer som skulle handlet annerledes.

Vindushoppdommen i Rt. 2000 s. 388"•  ”Den manglende vindussikringen utgjorde imidlertid en

særpreget og ekstraordinær risiko i forhold til de risiki slike pasienter ellers møter på sykehuset. Jeg tilføyer at risikoen i dette tilfellet har vært av mer generell karakter enn tilfellet var i epileptikerdommen i Rt 1970 1192. Mens radiatoren i sistnevnte dom representerte en risiko bare for denne skadelidte og ikke for andre som ble innsatt på cellen, innebar den manglende vindussikringen en risiko også for andre pasienter som ble innlagt ved avdelingen. …. ”

•  ”Det er her tale om en sikkerhetsmessig svakhet ved bygningen som kunne ha vært fjernet med – etter forholdene – relativt beskjedne økonomiske midler … kr. 100 000 eksklusive arbeidsomkostninger.”