for budsjettÅrete 2017...12 prop. 1 s 2016–2017 kulturdepartementet tilgjengelig på stadig nye...

Prop. 1 S(2016 – 2017)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Pro

p. 1

S (20

16

–20

17

)

FOR BUDSJETTÅRET 2017

Utgiftskapitler: 300–342

Inntektskapitler: 3300–3342 og 5568

Det kongelige kulturdepartem

ent

Bestilling av publikasjoner
Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no Trykk: 07 PrintMedia AS – 10/2016
07 PRINTMEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

2 Prop. 1 S 2016–2017Kulturdepartementet

Innhold

Del I Innledning .................................... 9

1 Regjeringens kulturpolitikk ... 111.1 Satsingsområder 2017 .................. 111.2 Fornyelse og effektivisering ........ 14

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2017 ....................................... 16

3 Anmodningsvedtak .................... 20

Del II Budsjettforslag ............................ 21

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget ................... 23

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300) ......................................................... 23Kap. 300 Kulturdepartementet .................... 23Kap. 3300 Kulturdepartementet .................... 26

Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål (kap. 310–315) ............. 27Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. ..... 30Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene

og kulturnæring ............................ 30Kap. 315 Frivillighetsformål ......................... 31

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329) ................................................. 36Kap. 320 Norsk kulturråd ............................. 49Kap. 3320 Norsk kulturråd ............................. 57Kap. 321 Kunstnerøkonomi ......................... 58Kap. 322 Bygg og offentlige rom ................. 61Kap. 3322 Bygg og offentlige rom ................. 67Kap. 323 Musikk og scenekunst ................. 68Kap. 3323 Musikk og scenekunst ................. 73Kap. 324 Scenekunstformål ......................... 74Kap. 3324 Scenekunstformål ......................... 74Kap. 325 Allmenne kulturformål ................. 75Kap. 3325 Allmenne kulturformål ................. 80Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek-

formål ............................................. 80Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotek-

formål ............................................. 85Kap. 328 Museum og visuell kunst ............. 85Kap. 329 Arkivformål .................................... 93Kap. 3329 Arkivformål .................................... 95

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. (kap. 334–339) ................................................. 96Kap. 334 Film- og medieformål .................... 106

Kap. 3334 Film- og medieformål ................... 110Kap. 335 Mediestøtte ................................... 110Kap. 337 Kompensasjon for kopiering

til privat bruk ................................. 114Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser .. 115Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier

og stiftelser .................................... 117Kap. 5568 Sektoravgifter under Kultur-

departementet ............................... 118

Programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn (kap. 340–342) ................................................ 119Kap. 340 Den norske kirke .......................... 123Kap. 3340 Den norske kirke .......................... 130Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m. .... 130Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser ............ 136Kap. 3342 Kirkebygg og gravplasser ............ 140

Del III Andre saker ................................ 145

5 Fordeling av spille-overskuddet ................................ 147

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet i 2017 .............................................. 147

5.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2016 .............................................. 148

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål .................................. 148

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål .................................. 149

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner ............................... 150

6 Idrett ............................................. 151

7 Frivillighetspolitikken .............. 155

8 Samfunnssikkerhet og beredskap .................................... 163

9 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft .................. 164

10 Likestilling ................................... 167

11 Omtale av klima- og miljørelaterte saker ................... 173

Forslag ......................................................... 176

Vedlegg1 Oversikt over tiltak under

78-postene ...................................... 1842 Tilskudd til språkpolitiske tiltak

og språkorganisasjoner i 2016 ..... 188

3 Oversikt over tiltak som mottok midler i 2016 under kap. 326, post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket ....................... 189

4 Omtale av ledernes ansettelses-vilkår i heleide statlige foretak .... 190

TabelloversiktTabell 2.1 Antall årsverk under Kultur-

departementet i 2015 .................. 19Tabell 4.1 Søknader og tildelinger 2015 ..... 52Tabell 4.2 Innkjøpsordningene for

litteratur – antall innkjøpte titler i 2013–2015 .................................. 54

Tabell 4.3 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2014–2015 til litteratur-formål ........................................... 54

Tabell 4.4 Norsk kulturfond: Forhold mellom antall søknader og antall tildelinger fordelt på fylke – i 2015 og gjennomsnitt for 2011–2015 .. 55

Tabell 4.5 Norsk kulturfond: Forhold mellom søknadssum og tildelings-sum fordelt på fylke – i 2015 og gjennomsnitt for 2011–2015 ....... 56

Tabell 4.6 Fond for lyd og bilde – fordeling av midler 2013–2015 ................... 57

Tabell 4.7 Nøkkeltall Fond for lyd og bilde 2013–2014 .................................... 57

Tabell 4.8 Antall søkere og tildelinger av stipend og garantiinntekt ...... 60

Tabell 4.9 Utbetalt vederlag for offentlig bruk av åndsverk ........................ 61

Tabell 4.10 KORO – antall prosjekter i arbeid 2013–2015 .................................... 65

Tabell 4.11 Status 2015 i byggeprosjekter som har fått tilskudd/tilsagn fra posten Nasjonale kulturbygg ................. 66

Tabell 4.12 Status 2015 i prosjekter som utføres av Statsbygg på vegne av Kulturdepartementet ............. 67

Tabell 4.13 Digitalisert materiale .................. 83Tabell 4.14 Publikums bruk av digitalt

materiale ...................................... 83Tabell 4.15 Lokalhistoriewiki – innhold

og bruk ......................................... 84Tabell 4.16 Norsk lyd- og blindeskrift-

bibliotek – bestand, tilvekst og antall lånere ............................ 84

Tabell 4.17 Fordeling av bevilgningen, årsverk og besøkstall ................. 87

Tabell 4.18 Fordeling av museenes totale inntekter i 2013–2015 ................. 90

Tabell 4.19 Fordeling av museenes totale kostnader i 2013–2015 ................ 91

Tabell 4.20 Bruk av Digitalarkivet i 2014 og 2015 ......................................... 94

Tabell 4.21 Tall for NRK AS 2010–2016 ....... 113Tabell 4.22 NRKs inntekter i 2015 ............... 113Tabell 4.23 Forslag til åpningsbalanse for

Den norske kirke (det nye rettssubjektet) i kroner .............. 126

Tabell 4.24 De kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter 2014–2015 128

Tabell 4.25 Nøkkeltall for oppslutningen om Den norske kirke 2014–2015 .................................... 129

Tabell 4.26 Medlemmer i tros- og livssyns-samfunn utenom Den norske kirke fordelt på religion/livssyn 135

Tabell 4.27 Resultat for Opplysnings-vesenets fond 2014 og 2015 ....... 142

Tabell 4.28 Utgifter og inntekter fordelt på art ............................................ 143

Tabell 4.29 Virksomhetens kontant-beholdning per 31. desember i perioden 2014–2015 med spesifikasjon av formål kontant-beholdningen skal benyttes til .. 144

Tabell 5.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2016 på hoved-områdene ..................................... 148

Tabell 5.2 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2016 ................ 149

Tabell 5.3 Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2016 ............................................ 150

Tabell 10.1 Kjønnsfordeling i underliggende virksomheter på kulturområdet 168

Prop. 1 S(2016–2017)





Tilråding fra Kulturdepartementet 16. september 2016, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

Del IInnledning

2016–2017 Prop. 1 S 11Kulturdepartementet

1 Regjeringens kulturpolitikk

1.1 Satsingsområder 2017

Kulturpolitikken skal bidra til å gi menneskermulighet til å delta i og oppleve et rikt og mangfol-dig kulturliv. Kunnskap om og opplevelse av vårfelles kulturarv skaper identitet og engasjement.Regjeringens kulturpolitikk tar utgangspunkt i denunike egenverdien som kunst og kultur har forenkeltmennesker og for samfunnet som helhet.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivil-samfunn. Kulturlivet og frivilligheten skal gis vil-kår til å utvikle seg på egne premisser, ut fra lokaltengasjement og den enkeltes skaperglede. Regje-ringen vil stimulere til vekst nedenfra fremfor åstyre ovenfra.

Flerstemthet og kvalitet

Bevilgningene over Kulturdepartementets bud-sjett tilfaller et bredt spekter av kunst- og kultur-organisasjoner, enkeltkunstnere, medieaktører,frivillige organisasjoner og tros- og livssynssam-funn. Målet for bevilgningene er at de skal omset-tes i kulturell aktivitet som kommer hele befolk-ningen til gode.

Mangfoldighet er kulturens og frivillighetensstyrke. Det at mennesker kommer sammen ilokalsamfunnene, deler kulturelle opplevelser medhverandre og gis mulighet for ulike typer livsutfol-delse, er av uvurderlig verdi. De offentlige over-føringene til kulturlivet og frivilligheten er innrettetmed sikte på at alle skal kunne ta del i dette godet,uavhengig av bosted, alder eller sosial tilhørighet.

Kulturlivet skal speile mangfoldet i samfunnet.Regjeringen vil føre en kulturpolitikk som frem-mer flerstemthet og mangfoldighet i kulturlivet.Det innebærer blant annet at de økonomiske res-sursene skal fordeles med sikte på å sikre tilstrek-kelig bredde i kunst- og kulturuttrykk, og at sty-rende organer på området skal være bredt sam-mensatt med hensyn til geografi, kjønn og sosialbakgrunn.

Regjeringens kulturpolitikk har som en sentralmålsetting å sørge for at makt og innflytelse påkulturområdet er spredt. Det er viktig å sikre etgodt samspill mellom de tre forvaltningsnivåene,

slik at kulturfeltet blir utviklet med riktig vektleg-ging av både lokale, regionale og nasjonale behovog perspektiver.

Regjeringen vil bidra til å opprettholde kultur-tilbud over hele landet. Norge skal ha et profesjo-nelt kulturliv med kulturuttrykk som holder inter-nasjonal standard. En stor andel av kulturbudsjet-tet er derfor innrettet mot det profesjonelle kunst-og kulturlivet, enten i form av faste overføringertil nasjonale og regionale kulturinstitusjoner, ellersom stipend- og tilskuddsordninger for profesjo-nelle kunstnere.

Statens faste, årlige overføringer er et viktigfundament for norsk kulturliv. De nasjonale og re-gionale kulturinstitusjonene skal ha forutsigbarerammevilkår, som fremmer kunstnerisk frihet ogkreativ kvalitetsutvikling. Regjeringen legger der-for fortsatt opp til vesentlig statlig deltakelse ifinansieringen av kulturlivet i årene som kommer.

Den frie kunsten beriker og utvikler samfun-net vårt. Smale og eksperimentelle kunstuttrykkutfordrer tradisjonell tenkning og fremmer nysamfunnsdebatt. På samme måte må det gis romfor nye generasjoner som tar i bruk nye kunstne-riske uttrykksformer og formidlingsarenaer. Kul-turpolitikken må derfor stadig være i utvikling,slik at nye stemmer kan slippe til.

Kulturell og kreativ næring

Regjeringen vil legge til rette for at flere kunst-nere skal kunne leve av det de skaper. Kunstner-nes rettigheter skal sikres ved sterk, rettslig be-skyttelse av åndsverk. Det skal legges til rette forøkt privat finansiering av kulturlivet, blant annetgjennom gaveforsterkning og annet offentlig-privat samarbeid på kulturområdet. Kulturinstitu-sjoner og kunstnere skal gis insentiver til størreegeninntekter, slik at flere kunstnere i større gradkan leve av sitt kunstneriske virke.

Kulturell og kreativ næring er i vekst, både iNorge og internasjonalt. Etterspørselen etterkunstnerisk innhold og kreative tjenester erøkende. Samtidig har digitaliseringen i samfunnetendret våre forbruksmønstre på området.Musikk, film, litteratur og visuell kunst blir gjort


tilgjengelig på stadig nye digitale plattformer ogkan på et øyeblikk formidles til hele verden. Digi-taliseringen og globaliseringen gir nye utfordrin-ger, men også nye muligheter for utvikling.

Regjeringen vil i større grad vektlegge kultursom næring og styrke mulighetene for entrepre-nørskap i kultursektoren. Kulturell og kreativnæring kan bidra til både økonomisk vekst ogarbeidsplasser, samt utvikling av nye og innova-tive løsninger på de utfordringene samfunnet nåstår overfor. Mulighetene ligger ikke bare i å om-sette åndsverk og talenter, men i økt kunnskap ogkompetanse om veien til markedet og publikum.Dyktige bransjeaktører kan løfte talenter opp ogut i verden og samtidig bidra til økte inntekts-strømmer tilbake til Norge. Regjeringen vil leggebedre til rette for norske aktører som vil investerei kulturelle og immaterielle rettigheter. Når feltetselv gis mulighet til å investere i nye kunstut-trykk, talenter og brukere, stimulerer dette tilvekst nedenfra, samtidig som feltets økonomiskebærekraft styrkes.

I statsbudsjettet for 2017 er det foreslått enøkning på over 70 mill. kroner til tiltak som skalbygge opp under kulturell og kreativ næring.Tiltakene skal bidra til bedre rammevilkår og gimulighet for vekst og utvikling av et spekter avnæringsrettet kunstnerisk virksomhet: for enkelt-kunstnernes bedrifter, for dem som driver kunst-neriske virksomheter som sysselsetter flere, fordem som kuraterer, formidler og distribuererkunstnerisk innhold, og for selskaper som investe-rer i kunstneriske produkter og tjenester.

Mediepolitikk

Endringstakten i mediesektoren er fortsatt stor.Det er viktig å sikre at de mediepolitiske virke-midlene også framover skal bidra til en åpen ogopplyst samtale, og stimulere til mediemangfold.Regjeringen oppnevnte derfor Mediemangfolds-utvalget høsten 2015 for å utrede hvilke mål statenskal ha for mediemangfoldet, og hvordan statensøkonomiske virkemidler best kan benyttes for åstimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge.

Regjeringen har modernisert de mediepoli-tiske virkemidlene gjennom mer likebehandlingav mediene, uavhengig av teknologisk plattform.De største økonomiske virkemidlene innenformediestøtten er fritaket for merverdiavgift og pro-duksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsme-dier. Begge tiltakene er nå plattformnøytrale.

Et inkluderende sivilsamfunn

Kultur, idrett og frivillighet skaper unike felles-skap som er med på å bryte ned barrierer og skil-lelinjer i samfunnet. Her kan mennesker, ofte fraulike samfunnslag, med ulik bakgrunn og medulike forutsetninger, finne sammen i felles aktivi-tet og livsutfoldelse. Kulturen og frivilligheten erblant våre viktigste arenaer for inkludering ogintegrering.

Regjeringen anerkjenner den innsatsen somkulturelle institusjoner og frivillige organisasjonerhar lagt ned i kampen mot utenforskap og for åfremme inkludering i sivilsamfunnet. De offent-lige overføringene til kulturen og frivillighetenskal bidra til å opprettholde og videreføre dette ar-beidet. Det gjelder ikke bare isolert sett for bevilg-ningene over Kulturdepartementets budsjett. Sta-tens samlede overføringer til frivillige organisasjo-ner er årlig på over 11 mrd. kroner og tildeles franær sagt alle departementer. Den største veksteni statlige overføringer til frivillige organisasjonerhar vært i støtte som organisasjonene kan dispo-nere slik de selv ønsker. Dette bidrar til å styrkeorganisasjonenes rammebetingelser og mulig-heter til å bidra til å løse sentrale samfunnsutfor-dringer. I tillegg er en vesentlig andel midler inn-rettet mot inkluderingstiltak i regi av frivilligeorganisasjoner, enten for mennesker med funk-sjonsnedsettelser, barn og unge fra lavinntektsfa-milier, nyankomne eller andre som kan ha behovfor særskilt tilrettelegging ved deltakelse i kultu-relle aktiviteter.

Kulturlivets, idrettens og frivillighetens evneog vilje til å bidra til å løse sentrale samfunnsutfor-dringer er ikke minst kommet til syne i arbeidetmed å ta imot flyktninger og integrere innvan-drere med fluktbakgrunn i det norske samfunnet.Innsatsen for integrering skjer i hverdagen, i lo-kalsamfunnene, i idrettslagene, i nærmiljøforenin-gene og i den lokale dialogen mellom ulike tros-og livssynssamfunn. Denne hverdagsintegrerin-gen som finner sted i lokalsamfunnene, er også enavgjørende forutsetning for at Norge skal lykkesmed å integrere nyankomne i skole og arbeidsliv.Regjeringen vil ivareta og legge til rette for det si-vile engasjementet og den økte aktiviteten somkulturlivet og frivilligheten står bak på integre-ringsfeltet.

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggendemenneskerettighet og en forutsetning for et frittsamfunn. Statens fremste oppgave på tros- og livs-synsfeltet er nettopp å verne om og beskytte tros-og livssynsfriheten. Samtidig er det en økendeoppmerksomhet om samfunnsutfordringer som


berører tros- og livssynspolitikken, både somresultat av internasjonale hendelser og strømnin-ger, men også med bakgrunn i nasjonale forhold.Migrasjon, radikalisering og voldelig ekstre-misme, sammen med en økende oppmerksomhetomkring religionsfrihetens forhold til andremenneskerettigheter, har bidratt til at det nå erbehov for en grunnleggende gjennomtenkning avtros- og livssynspolitikken. Regjeringen tar siktepå å utarbeide en stortingsmelding om en helhet-lig tros- og livssynspolitikk.

Hovedprioriteringer 2017

Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett for2017 består av utgiftsbevilgninger på totalt vel13,5 mrd. kroner. Bevilgningsforslaget er fordeltpå en lang rekke kulturelle virksomheter, frivilligeorganisasjoner, medieaktører og tros- og livssyns-samfunn. I tillegg kommer søkbare stipend- og til-skuddsordninger som er innrettet mot hele bred-den av norsk kunst- og kulturliv. De faste, årligeoverføringene til kultur og frivillighet er i allhovedsak foreslått videreført i forslaget til stats-budsjett for 2017.

Ut over dette er følgende områder prioritert iKulturdepartementets budsjettforslag for 2017:


Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kultu-rell og kreativ næring med vel 70 mill. kroner.Gjennom denne satsingen ønsker Regjeringen ålegge til rette for vekst og utvikling i kulturlivet,og styrke kunstneres muligheter for økte inntek-ter. Satsingen omfatter alle uttrykk. Økningen erknyttet til følgende tiltak:– Om lag 30 mill. kroner vil bli nyttet til ulike til-

tak og prosjekter i Innovasjon Norge, herunderkompetanseprogram, låneordning, eksport-program, etablering av investorforum medmer. I tillegg vil om lag 10 mill. kroner bli nyttetinn mot regionale miljøer som arbeider fortalent- og bransjeutvikling.

– Regjeringen vil gi Norsk kulturråd i oppdrag åetablere et nytt kontor utenfor Oslo som skalarbeide for å styrke kulturell og kreativ næringog kunstneres muligheter til egeninntekter.Bevilgningene til Kulturrådet er økt med 7 mill.kroner til dette formålet.

– Ordninger under Norwegian Arts Abroad styr-kes med 6 mill. kroner til målrettet satsing påapparatet rundt kunstneres internasjonalise-ring.

– Insentivordningen for internasjonale film- ogserieproduksjoner i Norge foreslås økt medom lag 11 mill. kroner.

– Tilskudd til digitaliseringstiltak i lokalradiosek-toren foreslås økt med vel 5 mill. kroner.

– Den regionale filmsatsingen videreføres ogstyrkes med 4 mill. kroner til etablering av etfilmsentertilbud i Oslo.

– Tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminsti-tutt foreslås økt med 0,5 mill. kroner for åstyrke satsingen på produksjon og formidlingav samiske audiovisuelle verk.

Offentlig-privat kultursamarbeid

Regjeringen vil styrke den private finansieringenav kulturlivet og legge til rette for økt grad avoffentlig-privat samarbeid. I budsjettforslaget for2017 er dette blant annet prioritert gjennom føl-gende forslag:– Gaveforsterkningsordningen for private gaver

til kunst- og kulturformål foreslås økt med omlag 6 mill. kroner.

– Tilskuddet til Talent Norge AS, som er et sam-arbeid mellom staten og private aktører for ta-lentutvikling innen ulike kunstarter, foreslåsøkt med om lag 5 mill. kroner.

– Det foreslås 2,5 mill. kroner til etablering av enstiftelse som skal legge til rette for kunst- ogkulturvirksomhet på Svalbard. Stiftelsen vil blietablert og finansiert i samarbeid med privateaktører.

Mangfold og flerstemthet

Regjeringen vil gi befolkningen mulighet til ådelta i et mangfoldig kulturliv og legge til rette forat flest mulig skal kunne ta del i idrett og frivillig-het. I forslaget for 2017 er følgende tiltak priori-tert:– I tilskuddet til Det Norske Teatret er det innar-

beidet en økning på 2 mill. kroner til teatrets in-tegreringsarbeid i prosjektene Det multinor-ske og Den mangfaldige scenen.

– Regjeringen foreslår et tilskudd på 13 mill. kro-ner til gjennomføringen av Homeless World Cupi Oslo i 2017, et internasjonalt fotballmesterskapfor landslag med spillere som har sosiale proble-mer og/eller rusproblemer.

– Tilskuddet til tiltak mot barnefattigdom på fri-villighetsfeltet videreføres med om lag 10 mill.kroner. I tillegg vil nær 10 mill. kroner fra her-reløs arv tilfalle frivillige organisasjoner somarbeider for barn og unge, herunder barn ogunge med nedsatt funksjonsevne.


– Regjeringen foreslår et tilskudd på 10 mill. kro-ner til gjennomføring av X Games i 2017. Til-skuddet kommer i tillegg til 8 mill. kroner somer bevilget til forberedelse av arrangementet i2016.

Kulturarv og kulturvern

Regjeringen vil verne om norsk kulturarv og iva-reta kulturhistoriske bygninger og gjenstander. Ibudsjettforslaget for 2017 er følgende tiltak priori-tert:– Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner

til utvalgte tiltak for museer og kirkebygg somen del av tiltakspakken mot økt ledighet på Sør-og Vestlandet, jf. omtale nedenfor.

– Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på5 mill. kroner til nybygg for Norsk grafisk mu-seum ved Museum Stavanger. I tillegg foreslåset tilsagn om ytterligere 25 mill. kroner i se-nere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd tilprosjektet blir til sammen 30 mill. kroner.

– Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på15,9 mill. kroner til ombygging av museums-bygget KODE1 ved KODE – Kunstmuseene iBergen. I tillegg foreslås et tilsagn om ytter-ligere 10,1 mill. kroner i senere budsjettår, slikat samlet statlig tilskudd til prosjektet blir tilsammen 26 mill. kroner.

– Regjeringen vil bygge et nybygg for Norsk hel-searkiv på Tynset. Bygget vil inneholde funk-sjoner for mottak, digitalisering, digital beva-ring og formidling av pasientjournalene sominngår i Norsk helsearkiv. Samtidig påbegyn-nes arbeidet med å bygge et magasin for papir-arkiv fra statsforvaltningen for Arkivverketsamlokalisert med Nasjonalbibliotekets fjell-anlegg i Mo i Rana. Regjeringen vil på sammetid starte bygging av et nytt sikringsmagasinfor Nasjonalbiblioteket i Rana.

– Tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arki-tektur og design foreslås økt for å forberedeflyttingen av landets største kunstsamlinger tilnye magasiner og utstillingslokaler på Vest-banen.

– Det legges opp til å gjennomføre en avklarings-fase for prosjektet om rehabilitering av Natio-naltheatret. Arbeidet skal gjennomføres i trådmed nye retningslinjer fra Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet for bedre sty-ringsgrunnlag for tidlig fase av statlige bygge-prosjekter. Det foreslås bevilget 2,5 mill. kro-ner til dette arbeidet.

Frivillighet og idrett

– Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til mer-verdiavgiftskompensasjon ved bygging avidrettsanlegg med 30 mill. kroner for å møteøkende etterspørsel på området. Tilskuddet tilmerverdiavgiftskompensasjon for frivilligeorganisasjoner videreføres med 1,32 mrd. kro-ner.

– I bevilgningsforslaget er det satt av 8,5 mill.kroner for å innfri tilsagnet om statsstøtte tilSykkel-VM i Bergen i 2017 på 30 mill. kroner.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Regjeringen vil sikre prinsippet om likebehand-ling av alle tros- og livssynssamfunn og fullføreskillet mellom kirke og stat. Etter endringer i kir-kelovgivningen er det bestemt at det fra 1. januar2017 vil bli dannet et eget rettssubjekt for Dennorske kirke, skilt fra staten. Regjeringen foreslåri budsjettforslaget for 2017 at følgende forutset-ninger legges til grunn:– De statlige driftsbevilgningene til Den norske

kirke omdannes og inngår i et rammetilskuddtil Den norske kirke ved Kirkemøtet. Det fore-slås et rammetilskudd på vel 1,9 mrd. kroner,inklusive pensjonspremien for kirkelig ansattesom til nå har vært tilsatt i staten. Regjeringenforeslår utover dette å tilføre Den norske kirkeet egenkapitaltilskudd på 100 mill. kroner.

– Tilskuddet til tros- og livssynssamfunn foreslåsjustert i tråd med prinsippet om økonomisklikebehandling, og er budsjettert til 322 mill.kroner i 2017.

Tiltakspakke mot økt ledighet

Som en del av Regjeringens tiltakspakke mot øktledighet foreslås det under Kulturdepartementet50 mill. kroner knyttet til museer og kirkebygg påSør- og Vestlandet, jf. omtale under kap. 322, post70, kap. 328, post 70 og kap. 342, post 70.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kap. 1 iProp 1 S (2016–2017) (Gul bok).

1.2 Fornyelse og effektivisering

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektivbruk av fellesskapets ressurser. Som i nærings-livet er det også i offentlig forvaltning et potensialfor å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor inn-


ført en avbyråkratiserings- og effektiviserings-reform, og forutsetter at alle statlige virksomhetergjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Refor-men skal gi insentiver til mer effektiv statlig driftog skape handlingsrom for prioriteringer i stats-budsjettet. Virksomhetene har også god anled-ning til å planlegge og gjennomføre tiltak for åeffektivisere driften når reformen har et årligkrav. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. avalle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjet-tet. For å sikre forutsigbarhet i ordningen erberegningsgrunnlaget saldert budsjett året før.Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.

For Kulturdepartementet innebærer dette atutgiftsrammen er redusert med om lag 15,2 mill.kroner i forhold til 2016.

Overgang til digital post i statsforvaltningen

Alle statlige virksomheter skal i 2016 ta i brukdigital post til innbyggerne. Dette gjelder utsen-ding av post til innbyggere som har valgt digitalpostkasse, og som ikke har reservert seg. Altinnskal benyttes for digital post fra forvaltningen tilnæringsdrivende. Dette omfatter også frivilligeorganisasjoner. Overgangen fra papirbasert posttil digital post vil gi besparelser for statlige virk-somheter, blant annet i form av reduserte porto-kostnader. For å realisere deler av disse gevin-stene foreslår Regjeringen en samlet reduksjon på196,3 mill. kroner i 2017. For Kulturdepartemen-tet innebærer dette at til sammen 4,3 mill. kronerer trukket ut av rammene i 2017.

Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK)

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modellfor premiebetaling til Statens pensjonskasse(SPK) for de statlige virksomhetene som ikke be-taler premie i dag. Dette vil i større grad ansvarlig-gjøre virksomhetene for deres pensjonskostnader.Dette kan føre til at virksomhetene ansetter merpersonale enn de ville gjort med en riktigere pri-sing av innsatsfaktorene. Investeringer i digitaleløsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli

mer aktuelt og regningssvarende hvis statenmøter en riktigere pris på arbeidskraft.

Den delen av statens pensjonsutgifter som idag ikke blir finansiert av premieinntekter, dek-kes sentralt av staten over kap. 612 Tilskudd tilStatens pensjonskasse og kap. 613 Arbeidsgiver-avgift til folketrygden. Modellen som innføres, vilmedføre økte premieinntekter til SPK. Virksom-hetene er gjennom budsjettforslaget kompensertfor anslåtte økte utgifter. Modellen er samlet settprovenynøytral på omleggingstidspunktet. Det vi-ses til Gul bok 2017 for nærmere omtale.

Effektiviserings- og forenklingstiltak på kulturog frivillighetsområdet

Kulturdepartementet har i budsjettforslaget for2017 lagt til grunn de samme kravene til effektivdrift for tilskuddsmottakere som for statlige virk-somheter. Departementet mener at det også påkulturområdet for øvrig er et potensial til å iverk-sette tiltak for å effektivisere drift og ressurs-anvendelse innenfor egen virksomhet.

Regjeringen har som mål at kulturaktører ogfrivillige organisasjoner skal bruke mindre tid påsøknader og rapportering, og mer tid på aktivitet.Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med åforenkle søknads- og rapporteringsrutiner. På enrekke områder er det innført nye digitale løsnin-ger for søknadsbehandling, samtidig som det ar-beides med å forenkle regelverket for ordningene.Regjeringen har i tillegg fjernet innmeldings- ogårsavgiften i Frivillighetsregisteret, slik at brukenav registeret nå er gratis.

Kulturdepartementet har hentet ut og omfor-delt effektiviseringsgevinster ut over de besparel-sene som er hentet ut gjennom avbyråkratise-rings- og effektiviseringsreformen i staten. Inn-sparingstiltaket er innarbeidet i bevilgningsforsla-gene til alle virksomheter og tilskuddsmottakerepå Kulturdepartementets budsjett. Arbeidet med åeffektivisere administrasjon og forvaltning på kul-turområdet følges opp av en rekke nye tiltak somskal stimulere til nytenkning, innovasjon og øktverdiskapning innen sektoren, jf. omtale av hoved-prioriteringene ovenfor.


2 Oversikt over budsjettforslaget for 2017

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap. BetegnelseRegnskap

2015Saldert

budsjett 2016Forslag

2017Pst. endr.

16/17

Administrasjon

300 Kulturdepartementet 138 933 136 444 165 910 21,6

Sum kategori 08.10 138 933 136 444 165 910 21,6

Samfunns- og frivillighetsformål

310 Tilskudd til trossamfunn m.m. 282 857

314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring 24 568 26 065 –100,0

315 Frivillighetsformål 1 769 501 1 674 635 1 577 060 –5,8

Sum kategori 08.15 2 076 926 1 700 700 1 577 060 –7,3

Kulturformål

320 Norsk kulturråd 722 552 810 340 1 088 028 34,3

321 Kunstnerøkonomi 466 547 490 300 500 739 2,1

322 Bygg og offentlige rom 475 421 491 553 225 496 –54,1

323 Musikk og scenekunst 1 168 493 1 194 684 2 692 733 125,4

324 Scenekunstformål 2 048 105 2 094 014 –100,0

325 Allmenne kulturformål 499 849

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 894 127 909 568 791 425 –13,0

328 Museum og visuell kunst 1 133 514 1 224 545 1 540 910 25,8

329 Arkivformål 374 739 372 011 395 502 6,3

Sum kategori 08.20 7 283 498 7 587 015 7 734 682 1,9

Medieformål m.m.

334 Film- og medieformål 757 286 803 976 827 510 2,9

335 Mediestøtte 364 417 377 633 373 720 –1,0

337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk 45 354 46 215 47 000 1,7

339 Pengespill, lotterier og stiftelser 73 755 73 277 86 666 18,3

Sum kategori 08.30 1 240 812 1 301 101 1 334 896 2,6


Veksten i budsjettforslagets utgiftsside er på 464,9mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjettfor 2016. Det tilsvarer en økning på 3,6 pst.

I tillegg til bevilgningene over statsbudsjettetkommer spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS

som fordeles til kultur-, idretts- og frivillighets-formål. Tildelingen til disse formålene er omtaltunder del III, pkt. 5.

Utgifter fordelt på postgrupper


340 Den norske kirke 1 917 872 1 885 162 2 227 792 18,2

341 Tilskudd til trossamfunn m.m. 333 832 334 084 0,1

342 Kirkebygg og gravplasser 132 425 115 172 149 944 30,2

Sum kategori 08.40 2 050 297 2 334 166 2 711 820 16,2

Sum utgifter 12 790 466 13 059 426 13 524 368 3,6

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

(i 1 000 kr)

Post-gr. BetegnelseRegnskap

2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

01–01 Driftsutgifter 2 987 322 2 950 637 1 814 534 –38,5

21–23 Spesielle driftsutgifter 172 295 173 315 137 929 –20,4

30–49 Nybygg, anlegg m.v. 32 131 30 722 31 490 2,5

50–59 Overføringer til andre statsregnskap 1 389 471 1 539 776 1 546 626 0,4

60–69 Overføringer til kommuner 78 739 64 745 54 075 –16,5

70–89 Overføringer til private 8 130 508 8 300 231 9 939 714 19,8

Sum under departementet 12 790 466 13 059 426 13 524 368 3,6


Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

Administrasjon

3300 Kulturdepartementet 79 81 2,5

Sum kategori 08.10 79 81 2,5

Kulturformål

3320 Norsk kulturråd 18 616 9 558 4 826 –49,5

3322 Bygg og offentlige rom 398 125 129 3,2

3323 Musikk og scenekunst 23 841 31 374 24 467 –22,0

3324 Scenekunstformål 21 583 23 800 –100,0


3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 14 076 19 995 25 183 25,9

3329 Arkivformål 41 840 24 462 24 797 1,4

Sum kategori 08.20 120 354 109 314 102 980 –5,8

Medieformål m.m.

3334 Film- og medieformål 20 128 28 242 21 253 –24,7

3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser 19 813 15 079 16 150 7,1

Sum kategori 08.30 39 941 43 321 37 403 –13,7


3340 Den norske kirke 89 405 84 656 –100,0


Sum kategori 08.40 115 907 106 900 22 867 –78,6

Skatter og avgifter

5568 Sektoravgifter under Kulturdeparte-mentet 75 416 113 076 103 125 –8,8

Sum kategori 08.50 75 416 113 076 103 125 –8,8

Sum inntekter 351 618 372 690 266 456 –28,5


Under Kulturdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

Opplysningene er innhentet fra de statlige virksomhetene under Kulturdepartementet

(i 1 000 kr)

Kap. Post BetegnelseOverført til

2016Forslag

2017

315 74 Frivillighetsregister 1 833 850

320 21 Spesielle driftsutgifter 10 079 3 000

321 73 Kunstnerstipend m.m. 9 558 170 800

322 70 Nasjonale kulturbygg 178 500

323 21 Spesielle driftsutgifter 61 128

325 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter 13 414

325 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m. 50 200



334 72 Insentivordning for film- og tv-produksjoner 55 810

334 73 Regional filmsatsing 75 720

335 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier 3 522 19 000


342 60 Rentekompensasjon – kirkebygg 4 980 33 385

Tabell 2.1 Antall årsverk under Kulturdepartementet i 2015

Kap. Betegnelse Antall årsverk

300 Kulturdepartementet 151

320 Norsk kulturråd 126

322 Bygg og offentlige rom 18

323 Musikk og scenekunst 32

325 Allmenne kulturformål 59

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 486

329 Arkivformål 280

334 Film- og medieformål 130

339 Lotteri- og stiftelsestilsynet 61

340 Den norske kirke 1580

342 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider 56

Opplysningsvesenets fond 68

Sum årsverk 3047


3 Anmodningsvedtak

Sesjon Vedtak nr. Stikkord Omtalt side

(2015–2016) 63 Kjønnsbalanse i norsk film 103

(2015–2016) 98 Lokalkringkasting – utvikling og aktivitet 99

(2015–2016) 157 Stiklestad Nasjonale Kultursenter – nasjonaljubileet for 2030 47

(2015–2016) 158 Arkivforskriften – gjennomgang og revisjon 46

(2015–2016) 237 Tros- og livssynssamfunn – nytt finansieringssystem 122

(2015–2016) 407 og 408 Vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker 122

(2015–2016) 442 Trossamfunn – utenlandsk finansiering 132

(2015–2016) 443 Utdanning av religiøse ledere 134

(2015–2016) 929 Trossamfunn – tilbaketrekking av statlig støtte 122

(2015–2016) 493 NRK – ny NRK-plakat 100

(2015–2016) 494 NRK – generalforsamling etter svensk modell 100

(2015–2016) 495 NRK – økt forutsigbarhet til lisensbetalere 100

(2015–2016) 496 NRK – finsk finansieringsmodell 100

(2015–2016) 497 NRK – fremtidig finansiering 100

(2015–2016) 498 Kommersiell allmennkringkasting 100

(2015–2016) 499 Mediemangfoldsutvalget 100

(2015–2016) 500 Direktesending av store idrettsbegivenheter 100

(2015–2016) 501 Tilgjengeliggjøre NRKs arkiv, ivareta opphavsretten 100

(2015–2016) 502 Kringkastingsrådet 100

(2015–2016) 503 Publikums klageadgang og kontakt med NRK 100

Del IIBudsjettforslag


4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

Kap. 300 Kulturdepartementet

Budsjettforslag 2017

Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til ut-vikling og gjennomføring av den statlige politikkenpå kultur-, medie-, idretts-, frivillighets-, kirke-, ogtros- og livssynsfeltet.

Bevilgningene på posten skal dekke departe-mentets egne lønns- og driftsutgifter, samt utgifter

i forbindelse med at departementet flytter inn inye lokaler i Grubbegata.

Det skal etableres nye leiekontrakter for de-partementslokalene fra 1. januar 2017. De nyeleiekontraktene skal tilsvare det faktiske arealetsom det enkelte departement og Departemente-nes sikkerhets- og serviceorganisasjon vil dispo-nere i 2017. Konsekvensen av ny leieavtale forKulturdepartementet er en økning av bevilgnin-

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

300 Kulturdepartementet 138 933 136 444 165 910 21,6

Sum kategori 08.10 138 933 136 444 165 910 21,6

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

01–01 Driftsutgifter 135 728 134 640 164 074 21,9

21–23 Spesielle driftsutgifter 3 205 1 804 1 836 1,8

Sum kategori 08.10 138 933 136 444 165 910 21,6

(i 1 000 kr)

Post BetegnelseRegnskap

2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 135 728 134 640 164 074

21 Spesielle driftsutgifter 3 205 1 804 1 836

Sum kap. 300 138 933 136 444 165 910


gen på 9,2 mill. kroner. Det vises til nærmere om-tale under Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet kap. 2245 Statsbygg.

Videre er bevilgningen på posten økt med 15,9mill. kroner som følge av innføring av forenkletmodell for premieinnbetaling til Statens pensjons-kasse, jf. omtale under Del I Innledning.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som departementet får i merinntekter på kap.3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningene på posten skal dekke utgiftene veddrift av Brønnøysundregistrenes system for kon-troll av fødselsnummer som legges til grunn forutbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunnutenfor Den norske kirke. I tillegg skal postendekke andre driftsutgifter i departementet, bl.a.utgifter til utredninger i regi av departementet ogkjøp av særskilte varer og tjenester m.m.

Rapport 2015

De viktigste oppgavene på frivillighet, kulturnæ-ring og kultursamarbeid i nordområdene var– arbeid med forenkling for frivillig sektor– oppfølging av merverdiavgiftskompensasjons-

ordningen til frivillige organisasjoner– oppfølging av Frivillighetsregisteret og Inn-

samlingsregisteret– oppfølging av Frifond– arbeid med ulike tilskudd og andre løpende sa-

ker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølgingog kontroll av tilskudd til frivilligsentraler

– behandling av klager på enkeltvedtak fattet avfylkesmennene når det gjelder bl.a. tilskudd tiltros- og livssynssamfunn

– arbeid med å legge til rette for kulturell og kre-ativ næringsutvikling og økt kunnskap om kul-tur som næring

– å legge til rette for og bidra til kultursamarbeidover grensene i nordområdene

På kulturområdet var de viktigste arbeidsopp-gavene– løpende forvaltning av statlige virksomheter

og tilskudd til institusjoner og tiltak– arbeid med omlegging av Den Kulturelle Skole-

sekken og Rikskonsertene– igangsatt arbeid med korstrategi– gjennomført evaluering av Den Norske Opera

& Ballett, Den Nationale Scene, Agder Teater,Teatret Vårt, Oslo-Filharmonien og Kristi-ansand Symfoniorkester/Opera Sør med sær-

lig fokus på kvalitativ utvikling og effektiv res-sursutnyttelse. Igangsatt tilsvarende evaluerin-ger av Hålogaland Teater, Teater Ibsen ogHordaland Teater

– gjennomført evaluering av Musikkutstyrsord-ningen

– igangsatt evaluering av region- og distrikts-operaene

– gjennomført evaluering av knutepunktinstitu-sjonene Notodden Bluesfestival, Øyafestivalen,Riddu Riđđu Festivála, Norsk Countrytreff ogPeer Gynt-stemnet

– gjennomgang og avvikling av knutepunktord-ningen for festivaler

– gjennomført evaluering av Skuespiller- og Dan-seralliansen

– gjennomført utredning om dokumentasjon avden kalde krigen

– etablert næringspolitisk råd i samarbeid medNFD

– igangsatt kartlegging av entreprenørskap ihøyere utdannelse innen kulturelle og kreativefag

– arbeid med etablering av minnesteder etter 22.juli 2011

– oppfølging av utredning om kunstnerøkono-mien

– arbeid med videreføring av pilotprosjektet forutstillingshonorar

– oppfølging av evalueringen av Kunst i offent-lige rom (KORO), herunder oppstart av arbeidmed gjennomgang av KOROs ordninger

– gjennomføring av ekstern kvalitetssikring KS1for konseptvalgutredningen for Nationalthea-tret

– gjennomføring av konseptvalgutredning forDen Nationale Scene

– detaljprosjektering og bygging av nybygg forNasjonalmuseet på Vestbanen

– igangsetting av nytt forprosjekt for SaemienSijte

– arbeid med å finne kostnadseffektiv og fagliggod løsning for arkivprosjektet på Tynset

– endring og forvaltning av gaveforsterknings-ordningen

– løpende forvaltning av språkpolitiske virkemid-ler

– arbeid med språklov– arbeid med revisjon av stedsnavnloven– arbeid med revisjon av pliktavleveringsloven

og forskrift– arbeid med nasjonal bibliotekstrategi– arbeid med endring av arkivforskriften– deltakelse i programmet Kreativt Europa


– stabsoppgaver for politisk ledelse på det inter-nasjonale området

– løpende oppfølging av forsknings- og utred-ningstiltak

– endring av forskrift om utførsel og innførsel avkulturgjenstander

– arbeid med EØS-tilpasning i forbindelse medEU-direktiv 2014/60 om tilbakeføring av ulov-lig utførte kulturgjenstander

– arbeid med revisjon av regelverk for statlig for-sikring ifb. innlån av kunst fra utlandet til utstil-linger i Norge

– inngåelse av statlig forsikringsavtale i forbin-delse med utstillingen «Van Gogh + Munch»

– gjennomføring av nordisk fagkonferanse omulovlig handel med kulturgjenstander

De viktigste arbeidsoppgavene på medie- og penge-spillområdet var– framleggelse av stortingsproposisjon om

endringer i åndsverkloven (gjennomføring avEUs hitteverkdirektiv og innføring av generellavtalelisens m.m.)

– framleggelse av stortingsproposisjon omendringer i film- og videogramlova (innkrevingav film- og videogramavgift)

– framleggelse av stortingsproposisjon omendringer i pengespilloven (andel av NorskTippings overskudd til helse- og rehabilite-ringsformål)

– framleggelse av en stortingsproposisjon omoppheving av lov om eierskap i medier og nylov om åpenhet om eierskap i medier

– framleggelse av en stortingsmelding om ram-mevilkår for lokalradio i forbindelse med digi-talisering av radiomediet

– framleggelse av en stortingsmelding om film-politikk, En framtidsrettet filmpolitikk

– framleggelse av en stortingsmelding om all-mennkringkasting og mediemangfold, Open ogopplyst

– oppfølging etter høring av endringer i forskriftom tilskudd til audiovisuelle produksjoner –endringer i vilkårene for etterhåndsstøtte

– høringsnotat og oppfølging etter høring av ut-kast til forskrift om beskyttelse av mindreårigemot skadelige bildeprogram

– høringsnotat og oppfølging etter høring av for-slag til endringer i forskrift til åndsverkloven –i hovedsak gjennomføring av EUs hitteverkdi-rektiv og innføring av generell avtalelisens mv.

– høringsnotat og oppfølging etter høring av for-slag til endringer i forskrift om produksjonstil-skudd til nyhets- og aktualitetsmedier – ny til-skuddsordning for nasjonale ukemedier

– høringsnotat og oppfølging etter høring avutredning av konsekvenser ved en mulig li-sensordning for pengespill

– høringsnotat og oppfølging etter høring av for-slag til ny forskrift om insentivordning for film-og serieproduksjoner

– forslag til endringer i lov og forskrift om kring-kasting og audiovisuelle bestillingstjenester –endringer i reklamereglene i fjernsyn – sendtpå høring

Departementets viktigste oppgaver på idrettsom-rådet var– forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping

AS til idrettsformål– fordeling av tilskudd til bygging og rehabilite-

ring av anlegg for idrett og fysisk aktivitet ikommunene samt oppfølging av departemen-tets anleggspolitiske program

– behandling og oppfølging av søknad og rappor-tering fra Norges idrettsforbund og olympiskeog paralympiske komité (NIF)

– videreføring av tilskuddsordningen til lokaleidrettslags arbeid for barn og ungdom og til-skuddsordningen Inkludering i idrettslag

– arbeid innenfor antidopingfeltet– forsknings- og utviklingsarbeid– oppfølging av det elektroniske systemet for

idrettsanleggsregistrering– oppfølging av tilskuddsordningen for merver-

diavgiftskompensasjon ved bygging av idretts-anlegg

– arbeid med ungdoms-OL, Youth Olympic Ga-mes – YOG på Lillehammer 12.–21. februar2016

– arbeid mot manipulering av idrettskonkurran-ser

– arbeid i forbindelse med proffboksing og orga-nisert kampaktivitet som tillater knockout

– oppfølging av internasjonalt idrettssamarbeid– sekretariat for Strategiutvalget for idrett

Departementets viktigste oppgaver overfor Dennorske kirke var – utredning av grunnlaget for gjennomføring av

en kirkelig forvaltningsreform som gir et tyde-lig skille mellom staten og Den norske kirke

– avvikling av tjenestebolig- og bopliktordningenog forhandling av en ny arbeidstidsavtale forprester

– arbeid med mulige endringer i helligdagslovenfor å åpne for flere søndagsåpne butikker


Kap. 3300 Kulturdepartementet

Post 1 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med semi-narer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 79 81

Sum kap. 3300 79 81


Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål (kap. 310–315)



Bevilgningene under kap. 314 er foreslått overførttil kap. 325, jf. omtale under programkategori08.20. Kap. 310 ble overført til programkategori08.40 i 2016.

Innledning

Programkategorien omfatter tilskudd til frivillig-hets- og idrettsformål. I tillegg til å forvalte til-skudd på disse områdene er departementetshovedoppgaver – forenkling av ordninger for frivilligheten– koordinering av statlig frivillighetspolitikk– forvaltning av lov om register for frivillig virk-

somhet (frivillighetsregisterloven)

Mål

En aktiv frivillig sektor med bred deltakelse harstor betydning på mange samfunnsområder. Fri-villig sektor består av selvstendige aktører som bi-drar til verdiskaping, velferdsutvikling og samar-beid mellom mennesker. Det overordnede måletfor frivillighetspolitikken er å stimulere til frivilligaktivitet og deltakelse, jf. omtale i Del III, kap. 7Frivillighetspolitikken.

Statens overordnede mål for idrettspolitikkenkan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk akti-vitet for alle». I den statlige idrettspolitikken erden viktigste finansieringskilden spilleoverskud-det fra Norsk Tipping AS som fordeles til idretts-formål. I tillegg kommer tilskudd fra statsbudsjet-tet, først og fremst fra ordningene for merverdiav-giftskompensasjon for frivillige organisasjoner ogved bygging av idrettsanlegg, jf. omtale under

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

310 Tilskudd til trossamfunn m.m. 282 857

314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring 24 568 26 065 -100,0

315 Frivillighetsformål 1 769 501 1 674 635 1 577 060 -5,8

Sum kategori 08.15 2 076 926 1 700 700 1 577 060 -7,3

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

21–23 Spesielle driftsutgifter 13 304 8 106 5 985 -26,2

60–69 Overføringer til kommuner 5 770

70–89 Overføringer til private 2 057 852 1 692 594 1 571 075 -7,2

Sum kategori 08.15 2 076 926 1 700 700 1 577 060 -7,3


kap. 315, post 70 og 82. Oppfølging av den statligeidrettspolitikken omtales i Del III, kap. 6 Idrett.

Fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tip-ping AS til idrettsformål, kulturformål og sam-funnsnyttige og humanitære organisasjoner eromtalt i Del III, kap. 5 Fordeling av spilleover-skuddet.

Frivillighetsformål

Tilstandsvurdering

Frivilligheten står sterkt i Norge og store deler avbefolkningen bidrar gjennom frivillig innsats til åskape gode og trygge lokalsamfunn, med aktiveog levende lokalmiljøer, jf. omtale i Del III, kap. 7Frivillighetspolitikken.

Tilskudd til frivillighetsformål på departemen-tets område omfatter ordninger som styrker deøkonomiske rammebetingelsene til sektoren ogbidrar til aktivitet og deltakelse innenfor en rekkeområder. Ordningen for merverdiavgiftskompen-sasjon til frivillige organisasjoner er av stor betyd-ning for frivilligheten. Den bidrar til å sikre orga-nisasjonene frie inntekter som kan disponeres itråd med organisasjonenes egne formål og priori-teringer. Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping ASutgjør hoveddelen av statens tilskudd til idretten,og er en viktig kilde til frie midler for barne- ogungdomsorganisasjoner og andre kulturformål,samt samfunnsnyttige og humanitære organisa-sjoner, jf. Del III, kap. 5 Fordeling av spilleover-skuddet.

Idrettsanlegg er avgjørende for å kunne skapeidrettsaktivitet i lokalsamfunnene i Norge. Mer-verdiavgiftskompensasjonsordningen ved byg-ging av idrettsanlegg bidrar til å skape bedre vil-kår for anleggsutbygging i regi av lokalidretten.Tilskuddsordningen er rammestyrt og skal gikompensasjon for merverdiavgift etter søknadinnenfor bevilgningen for det enkelte år. Sidenordningen ble opprettet i 2010 har søkerne hvertår mottatt full innvilgelse av godkjente søknadsbe-løp, med unntak av i 2012, hvor det var om lag 90pst. innvilgelse.

De siste tiårene har frivilligheten gjennomgåtten rekke endringer, både med tanke på deltakel-sesformer, organisering og rammevilkår, jf. om-tale i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken. Kunn-skapen om sivilsamfunnet og frivillig sektor iNorge er betydelig styrket det siste tiåret. Det fi-reårige forskningsprogrammet Sivilsamfunn ogfrivillig sektor 2013–2017 innebærer både nyforskningsinnsats og bygger videre på forsknings-programmet fra perioden 2008–2013. Økt kunn-skap om utviklingen over tid gir et godt grunnlag

for en kunnskapsbasert frivillighetspolitikk medet langsiktig perspektiv.

Over 38 000 organisasjoner er registrert i Fri-villighetsregisteret. Etter at Regjeringen fjernetinnmeldingsavgiften og årsavgiften har det værten økning i antallet nye organisasjoner som harblitt registrert. Noe av det som kjennetegner frivil-ligheten i Norge, er det høye antallet organisasjo-ner i kulturog fritidssektoren. Blant de som erregistrert i Frivillighetsregisteret, er over 60 pst.organisasjoner, lag og foreninger med hovedkate-gorien kultur og rekreasjon som aktivitetsområde.

Kulturdepartementet koordinerer arbeidetmed forenkling av tilskudd til frivillige organisa-sjoner, jf. omtale i Del III kap. 7 Frivillighets-politikken. I arbeidet med forenkling har departe-mentet lyttet til innspill og hatt dialog med frivilligsektor i arbeidet for å oppnå resultater innenforprioriterte områder. Blant annet har Landsrådetfor Norges barne- og ungdomsorganisasjoner ogFrivillighet Norge gitt innspill til arbeidet med åsamordne begrepsbruken i ulike tilskuddsordnin-ger. Representanter for frivillig sektor har deltatt ien referansegruppe for utredning av forenklings-potensialet i statlige tilskuddsordninger for frivil-lige organisasjoner, og har bidratt med innspill ogfakta underveis i prosessen. Norges idrettsfor-bund og olympiske og paralympiske komité ogFrivillighet Norge har videre vært tett involvert iarbeidet med å ferdigstille en løsning som bidrartil enklere innrapportering av opplysninger tilFrivillighetsregisteret.

Stortinget har sluttet seg til Regjeringens for-slag om å overføre ansvaret for tilskudd til frivillig-sentralene til kommunene, jf. Innst. 333 S (2014–2015) og Prop. 123 S (2015–2016) Kommunepropo-sisjonen 2017. Fra 2017 legges det opp til at mid-lene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet(tabell C) i en overgangsperiode på fire år. Regje-ringen styrker bevilgningen til frivilligsentralermed 20 mill. kroner i 2017, jf. omtale i Kommunal-og moderniseringsdepartementets budsjett. Kom-munene får tilsvarende en økning på 47 000 kro-ner per sentral. Dette er den største økningen tilfrivilligsentraler noensinne. Med et kommunalthelhetlig ansvar vil det ligge til rette for en videre-utvikling av frivilligsentralene i tråd med lokaleprioriteringer. Retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler, vedtatt av Kulturdepartemen-tet, vil ikke bli videreført.

Utfordringer og strategier

Mangfoldighet er frivillighetens styrke. Samtidigkan mangfoldet gi noen utfordringer i samspillet


mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor.For å bidra til en helhetlig og koordinert frivillig-hetspolitikk har Regjeringen vedtatt Frivillighet-serklæringen. Frivillighetserklæringen er et ut-trykk for Regjeringens anerkjennelse av frivilligsektor og et rammeverk for et sterkt og godtvidere samspill med sektoren, jf. omtale i Del III,kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Økt statlig styring og byråkratisering kan væreen utfordring for frivilligheten. Regjeringen vil atfrivilligheten skal ha en selvstendig stilling i sam-funnet og kunne utvikle seg på egne premisser.Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivil-lige organisasjoner er et sentralt virkemiddel for åstyrke organisasjonenes selvstendige stilling oglegger til rette for lokal aktivitet og deltakelse. Kul-turdepartementet vil fortsette arbeidet med åutvikle ordningen for å sikre at den er enkel, forut-sigbar og fremmer frivillig aktivitet i tråd med densformål. Fordelingen av spilleoverskuddet fra NorskTipping AS til samfunnsnyttige og humanitæreorganisasjoner er under omlegging. Omleggingenvil bli omtalt i stortingsmeldingen om pengespill-politikken, jf. omtale under programkategori 08.30.

Innvandrerbefolkningen er underrepresen-tert i tradisjonelle frivillige organisasjoner, og deter et potensial for å få flere med. Dette er en utfor-dring som frivillige organisasjoner har arbeidetmed over lengre tid. Frivilligheten vil spille en vik-tig rolle i årene framover, blant annet når etøkende antall innvandrere med fluktbakgrunnskal bosettes i kommunene, jf. omtale i Del IIIkap. 7 Frivillighetspolitikken. Norsk institutt forby- og regionforskning har fått i oppdrag å kart-legge og analysere frivillighetens ressurser ogbidrag i integreringsarbeidet. Prosjektet skal be-lyse frivillighetens bidrag i ulike faser (ankomst,bosetting og videre integrering), samspillet mel-lom frivilligheten og myndighetene, og samarbeidog synergier mellom mer spontane aksjoner ogtradisjonelle organisasjoner. Oppdraget ferdigstil-les innen utgangen av 2016, og vil være et viktiggrunnlag for det videre samarbeidet med frivillig-heten på dette området.

Selv om en rekke lag og foreninger gir barn ogunge mulighet til å delta i aktiviteter, er det mangebarn som ikke benytter seg av tilbudene og ikkefår deltatt på lik linje med andre. Mange møterogså barrierer for å delta, som for eksempel lavinntekt i familien. Regjeringen har undertegnetFritidserklæringen sammen med KS, Norgesidrettsforbund og olympiske og paralympiske ko-mité, Frivillighet Norge, Landsrådet for Norgesbarne- og ungdomsorganisasjoner og Nasjonaldugnad mot fattigdom og utenforskap for barn og

ungdom ved organisasjonene Redd Barna, RødeKors, Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, KFUK-KFUM og Voksne for barn. Fritidserklæringenskal bidra til at alle barn, uavhengig av foreldre-nes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mu-lighet til å delta jevnlig i minst én organisert fri-tidsaktivitet, jf. Regjeringens strategi mot barne-fattigdom 2015–2017. Løsningene for hvordanbarn kan delta i organiserte tilbud, vil variere frakommune til kommune og mellom lokale organi-sasjoner, klubber, lag og foreninger. I tillegg til åstyrke frivillige organisasjoners rammevilkår vilKulturdepartementet også i 2017 stimulere til atbarn og unge fra inntektsfattige familier kan deltai organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevn-aldrende.

Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslut-ning blant barn og unge et av sivilsamfunnets vik-tigste bidrag til en aktiv og trygg oppvekst, jf. DelIII, kap. 6 Idrett. Regjeringen nedsatte Strategi-utvalget for idrett i januar 2015 med mandat til åidentifisere utfordringer og utarbeide forslag tilstrategier som kan bidra til å løse utfordringer påidrettsområdet. Kulturdepartementet har mottattrapport fra utvalget med innspill til myndighete-nes politikk og vil prioritere oppfølging av innspillog forslag til videreutvikling av den statlige poli-tikken for anlegg for idrett og fysisk aktivitet, jf.Del III, kap. 6 Idrett.

Som oppfølging av Ungdoms-OL har Lilleham-mer 2016 og Norsk Tipping AS etablert et rådmed unge frivillige for å få innspill til hvordan re-kruttere og beholde unge frivillige. Rådet har le-vert en liste med elleve råd og tiltak til kultur-ministeren. Kulturdepartementet vil, i tett sam-arbeid med frivilligheten og unge frivillige, vur-dere den videre oppfølgingen av disse rådene.

Oversikten over statlige tilskuddsordninger tilfrivillige organisasjoner synliggjør mengden av til-skuddsmidler og spredningen på departementene,jf. omtale i Del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.Dette viser at frivillige organisasjoner er viktige bi-dragsytere på de fleste samfunnsområder og er ettegn på mangfoldet i frivilligheten. Samtidig indi-kerer den store spredningen og omfanget et poten-sial for samordning og forenkling. Dette gjelderblant annet bruk av begreper og definisjoner.

En kartlegging viste at begrepene tellendemedlem og tellende lokallag ble brukt som krite-rier i ti statlige tilskuddsordninger for frivilligeorganisasjoner, fordelt på sju departement. Kul-turdepartementet tok derfor initiativ til en sam-ordning av begrepene, slik at definisjoner ogdokumentasjonskrav brukes på samme måte iordningene. Samordningen er gjennomført ved


hjelp av en høring og i samråd med frivillig sektorog de aktuelle departementene. De samordnedebegrepene skal nå implementeres i de aktuelle til-skuddsordningene. På Kulturdepartementets om-råde gjelder dette Frifond-ordningen, der paraply-organisasjonene Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner og Norsk musikkråd haransvaret for å viderefordele midlene til lokal akti-vitet. Samordnet begrepsbruk vil bidra til at detikke sås tvil om reelt antall medlemmer og lokal-lag og at organisasjoner som søker flere ordnin-ger, kan gjenbruke informasjon. Dette vil gjøredet enklere for frivillige organisasjoner å søke ograpportere på tilskudd.

Frivillighetsregisteret er etablert som et verk-tøy for å forbedre og forenkle samhandlingen mel-lom frivillig virksomhet og offentlige myndig-heter. Regjeringens mål er at flere departementerog underliggende etater skal stille krav om regis-trering i Frivillighetsregisteret i tilskuddsordnin-ger for frivillige organisasjoner. Etter at innmel-

dingsavgiften ble fjernet i 2015 og årsavgiften blefjernet i 2016, er registrering i Frivillighetsregiste-ret gratis for organisasjonene. Det er utviklet enløsning for enklere innrapportering av opplysnin-ger fra organisasjonene til Brønnøysundregis-trene, der lokale lag kan registrere opplysninger iEnhetsregisteret og Frivillighetsregisteret gjen-nom organisasjonenes medlemsregistre. Pådenne måten slipper lokale lag og foreninger å be-nytte ulike systemer for innrapportering av nøk-kelopplysninger, og opplysningene oppgis kun engang. Kulturdepartementet vil i samråd medandre departementer vurdere tiltak for å bidra tiløkt bruk av registeropplysningene. I første om-gang vil dette gjelde et utvalg tilskuddsordningerfor frivillige organisasjoner.

Regjeringen vil videreføre arbeidet medforskning og utvikling om sivilsamfunn og frivilligsektor. Forskningsresultatene skal brukes i utvik-ling av frivillighetspolitikken og gjøres tilgjenge-lige for frivillig sektor.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Kapitlet ble i 2016 lagt inn under programkategori08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssyns-

samfunn, se omtale under kap. 341 for budsjettfor-slag for 2017 og rapport 2015.

Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom 5 770

70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning 262 466

75 Tilskudd til private kirkebygg 8 502

78 Ymse faste tiltak 6 119

Sum kap. 310 282 857

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

21 Spesielle driftsutgifter 1 674 2 227

71 Kulturnæringsprosjekter 6 634 7 270

72 Kultursamarbeid i nordområdene 3 670 3 739

78 Ymse faste tiltak 12 590 12 829

Sum kap. 314 24 568 26 065


Kapitlet foreslås fra 2017 lagt inn under program-kategori 08.20 Kulturformål, se omtale under kap.

325 Allmenne kulturformål for budsjettforslag2017 og rapport 2015.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Tilskudd til frivilligsentraler er foreslått inn-lemmet i kommunenes rammetilskudd, jf. Prop.123 S (2015–2016). Som følge av dette foreslås be-vilgningene under kap. 315, post 71 overført tilkap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60Innbyggertilskudd på Kommunal- og modernise-ringsdepartementets budsjett. Departementet vi-ser for øvrig til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) forKommunal- og moderniseringsdepartementet.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet skal stimulere til fri-villig aktivitet og deltakelse. Følgende mål er lagttil grunn for 2017:– Frivillig sektor skal ha rammebetingelser som

bidrar til bred aktivitet og deltakelse.– Forenkling og forutsigbarhet skal prege Regje-

ringens samspill med frivillig sektor.– Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsba-

sert.

Departementet legger til grunn at frivillighetenhar en selvstendig stilling og verdi i samfunnet.Frivillige organisasjoner og deltakere må selvkunne sette mål for sin virksomhet og utvikledenne på egne premisser.


Post 21 Forskning og utredning

Bevilgningen på posten skal dekke deler av utgif-tene til forskningsprogrammet Sivilsamfunn ogfrivillig sektor 2013–2017, som er et tverrdeparte-mentalt forskningsprogram finansiert med midlerfra Barne- og likestillingsdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskaps-departementet, Arbeids- og sosialdepartementetog Kulturdepartementet. Kulturdepartementethar koordineringsansvar for forskningsprogram-met og forskning på feltet. Videre omfatter postenBrønnøysundregistrenes videreutvikling av Frivil-

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

21 Forskning og utredning 11 630 5 879 5 985

70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner 1 239 600 1 300 548 1 319 900

71 Tilskudd til frivilligsentraler 124 554 127 766

72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge 55 453 23 935 5 960

74 Frivillighetsregister, kan overføres 5 303 835 850

75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner 12 200 9 945

76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom 10 000 10 180

78 Ymse faste tiltak 6 753 8 039 8 170

79 Til disposisjon 12 553 3 201 16 560

82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg 173 146 142 919 175 920

84 Ungdoms-OL 140 509 34 313

86 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge 5 000 13 590

87 Tilskudd til X Games 10 000

Sum kap. 315 1 769 501 1 674 635 1 577 060


lighetsregisteret, samt midler til evalueringerm.m.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningene på posten skal kompensere forkostnader som frivillige organisasjoner har tilmerverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. For-målet med ordningen er å fremme frivillig aktivi-tet. Tilskuddsordningen er enkel og ubyråkratisk.Midlene kan brukes fritt i den ikke-fortjenesteba-serte delen av virksomheten, og organisasjonenetrenger ikke å rapportere på bruken av midlene.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestil-synet, med Lotterinemnda som klageinstans. Til-skuddsordningen skal gi kompensasjon for mer-verdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjo-ner innenfor bevilgningen for det enkelte år. Der-som bevilgningen ikke rekker til full kompensa-sjon, vil den prosentvise avkortingen være lik foralle innvilgede søknader. Majoriteten av organisa-sjonene søker etter en beregningsbasert modell.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsattmidler til oppfølging av eventuelle klager m.m.Midler til administrasjon av ordningen ble tidli-gere dekket over posten. Dette er overført til kap.339, posten er dermed redusert med 4 mill. kro-ner mot tilsvarende økning på kap. 339, post 01.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Tilskuddene til Frifond har både vært budsjettertpå posten og vært tilført midler fra spilleoverskud-det fra Norsk Tipping AS. Kulturdepartementetforeslår for 2017 at midlene til Frifond i sin helhetfinansieres av spillemidler til kulturformål. Depar-tementet foreslår som følge av dette å redusereposten med 18,4 mill. kroner i 2017. Departemen-tet legger til grunn at overføringen ikke skal med-føre reduksjon i midlene til Frifond.

LNU Kultur er en støtteordning som skal sti-mulere til mer kulturaktivitet blant landsdek-kende barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjen-nom denne støtteordningen skal Landsrådet forNorges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)legge til rette for at flest mulig skal kunne ta del ifrivillige aktiviteter. Bevilgningen til LNU Kulturforeslås videreført med 3,4 mill. kroner i 2017.

I bevilgningsforslaget under posten er detogså videreført en bevilgning på 2,5 mill. kroner itilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrange-menter for barn og unge. Norges idrettsforbund

og olympiske og paralympiske komité viderefor-deler tilskuddet til aktuelle arrangementer.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forenklesamhandling mellom frivillig virksomhet og of-fentlige myndigheter. Videreutvikling av Frivillig-hetsregisteret skjer i samarbeid med blant annetFrivillighet Norge, Norges idrettsforbund ogolympiske og paralympiske komité (NIF) ogLandsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani-sasjoner (LNU). Fra posten gis organisasjonenetilskudd til dette utviklingsarbeidet.

Det er også satt av midler på kap. 315, post 21til Brønnøysundregistrenes videreutvikling avFrivillighetsregisteret, jf. omtale ovenfor. Ansvarfor drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønn-øysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006–2007)Om lov om register for frivillig virksomhet. Nødven-dig bevilgning til drift av registeret er innarbeideti Nærings- og fiskeridepartementets budsjettfor-slag, jf. kap. 3904 Brønnøysundregistrene, post 02Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter.

Post 75 Herreløs arv

Herreløs arv, det vil si arv fra personer uten arvin-ger, skal tilfalle frivillige organisasjoner som arbei-der for barn og unge, herunder barn og unge mednedsatt funksjonsevne, jf. lov om arv m.m. Mid-lene kanaliseres gjennom Landsrådet for Norgesbarne- og ungdomsorganisasjoner til frivilligeorganisasjoner.

Bevilgningen på posten skal tilsvare regn-skapsførte inntekter fra herreløs arv to år tidli-gere. I 2015 var det inntektsført 9,9 mill. kroner.Dette beløpet foreslås bevilget over departemen-tets budsjett i 2017.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til tiltaksom bidrar til at barn og ungdom fra inntektsfat-tige familier kan delta i organiserte fritidsaktivite-ter sammen med jevnaldrende.

Deltakelse i frivillig organisasjonsliv gir til-gang til opplevelser, mestring, venner og sosial til-hørighet. Barn fra inntektsfattige familier deltar imindre grad i fritidsaktiviteter enn andre barn.Tiltakene ses i sammenheng med Barn som lever ifattigdom, Regjeringens strategi mot barnefattigdom(2015–2017).


Post 78 Ymse faste tiltak

Foreslått fordeling av midler på denne posten i2017 framgår av vedlegg 1.

Foruten midler til drift av Frivillighet Norgeomfatter foreslått bevilgning også midler til Frivil-lighet Norges inkluderingsarbeid rettet mot mino-ritetsorganisasjoner og innvandrerbefolkningenog til arbeidet med å rekruttere og inkludere flereog nye frivillige.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningene under denne posten foreslås stilt tildepartementets disposisjon og skal dekke nye be-hov som oppstår i budsjettåret. Posten skal ogsådekke enkelttiltak og prosjekter som ikke naturlighører hjemme under andre tilskuddsposter. Somen overgangsordning er det avsatt midler til Frivil-ligsentralen Costa Blanca Nord i Spania someneste frivilligsentral som ikke tilhører noen kom-mune, jf. omtale ovenfor.

Homeless World Cup 2017

Homeless World Cup er et årlig internasjonalt fot-ballmesterskap for landslag med spillere som harsosiale problemer og/eller rusproblemer. Høsten2017 avholdes mesterskapet i Oslo med Frelsesar-meen som arrangør. I forbindelse med behandlin-gen av Prop. 119 S (2014–2015) ga Stortinget sam-tykke til tilsagn om et statstilskudd på 15 mill. kro-ner. Tilskuddet forvaltes av Kulturdepartementetpå vegne av flere samarbeidende departementer:Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og like-stillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepar-tementet og Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet.

Det er i 2016 utbetalt et tilskudd på 2 mill. kro-ner til forberedelse av arrangementet. Forslagettil bevilgning i 2017 skal dekke resterende beløpav tilsagnet.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kost-nader som spillemiddelberettigede idrettslag ogforeninger har til merverdiavgift ved bygging avidrettsanlegg.

Formålet med ordningen er å lette finansierin-gen av anleggsinvesteringer for idrettslag ogforeninger. Tilskuddsordningen forvaltes av Lot-teri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som

klageinstans. Bestemmelser om ordningen fast-settes av departementet. Dersom bevilgningenikke rekker til full kompensasjon, vil den prosent-vise avkortingen være lik for alle godkjente søkna-der.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsattmidler til oppfølging av eventuelle klager m.m.Midler til administrasjon av ordningen ble tidli-gere dekket over posten. Dette er overført til kap.339, posten er dermed redusert med 1 mill. kro-ner mot tilsvarende økning på kap. 339, post 01.

Post 86 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til inter-nasjonale sykkelritt i Norge.

Internasjonale sykkelritt

Departementet foreslår en bevilgning på 5,1 mill.kroner til internasjonale sykkelritt i Norge, somkan ha deltakende lag på UCI Women's World-Tour- og UCI WorldTour-nivå. Bevilgningen vil blifordelt til Ladies Tour of Norway, Tour of Norwayog Tour des Fjords.

Kvinnesykling får betydelig mindre oppmerk-somhet enn herresykling. Departementet ønskerå bidra til å utvikle og skape økt oppmerksomhetom kvinnesykling.

Sykkel-VM 2017

Gjennom behandlingen av Innst. 260 S (2013–2014) og Prop. 93 S (2013–2014) ga Stortingetsamtykke til at departementet kunne inngå avtalemed arrangøren av Sykkel-VM i Bergen i 2017 omat staten skulle forplikte seg til å dekke utgifter tilveg-, politi-, sikkerhets- og kollektivtiltak og frivil-lighetsprogram på inntil 30 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten gjelder økte utgifter i for-bindelse med arrangementet, fordelt til– samferdselstiltak, 26 mill. kroner– justis- og sikkerhetstiltak, 3 mill. kroner– frivillighetsprogram, 1 mill. kroner

Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskaps-departementet og Kulturdepartementet samarbei-der om dette. I 2016 ble det bevilget 21 mill. kro-ner til samferdselstiltak og 0,5 mill. kroner til fri-villighetsprogrammet. Foreslått bevilgning på 8,5mill. kroner i 2017 skal dekke resterende beløp avtilsagnsfullmakten.


Post 87 Tilskudd til X Games

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til XGames. Det er i 2016 bevilget 8 mill. kroner til for-målet. Dette følges opp ved å foreslå en bevilgningfor 2017 på 10 mill. kroner. Tilskuddet forutsetterfullfinansiering av arrangementet og at det fore-ligger en tilfredsstillende antidopingløsning god-kjent av Antidoping Norge.

Rapport 2015

Bevilgningen under kapitlet skulle stimulere til fri-villig aktivitet og deltakelse. Følgende mål ble lagttil grunn for 2015:– Frivillig sektor skal ha rammebetingelser som

bidrar til bred aktivitet og deltakelse.– Forenkling og forutsigbarhet skal prege Regje-

ringens samspill med frivillig sektor.– Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsba-

sert.

Departementet vurderer måloppnåelsen for be-vilgningen til frivillighetsformål å være tilfredsstil-lende, jf. rapportering nedenfor.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

I 2015 mottok mer enn 20 000 foreninger og lag1,2 mrd. kroner over ordningen. Godkjent søk-nadsbeløp i 2015 var i overkant av 1,5 mrd. kronermot 1,4 mrd. kroner i 2014. Avkortingen var på21,7 pst. Dette er noe høyere enn i 2014, men enreduksjon i forhold til tidligere år. Deloitte har påoppdrag fra departementet foretatt en kartleggingav frivillige organisasjoners kostnader til merver-diavgift. Siste del av rapporten ble ferdigstilt i de-sember 2015. Formålet var å kartlegge hvordande faktiske merverdiavgiftskostnadene til organi-sasjonene sammenfaller med den beregnede mer-verdiavgiften etter forenklet modell i ordningenfor merverdiavgiftskompensasjon. Kartleggingenviser at samlede merverdiavgiftspliktige kostna-der utgjør 36 pst. av søknadsgrunnlaget. I den for-enklede modellen er tilsvarende andel beregnet til35 pst., noe som betyr at den forenklede bereg-ningsmodellen treffer godt på makronivå. Samti-dig viser kartleggingen at små organisasjoner harnoe høyere kostnader til merverdiavgift enn storeorganisasjoner, men at det er store forskjeller mel-lom organisasjoner av ulik størrelse.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ved bygging av idrettsanlegg

I 2015 mottok 407 idrettslag og foreninger 171,9mill. kroner fra tilskuddsordningen merverdiav-giftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.Godkjente søknader ble innvilget fullt ut.

Ungdoms-OL

Ungdoms-OL ble avholdt på Lillehammer 12.–21.februar 2016.

I 2015 arbeidet Lillehammer Ungdoms-OLsOrganisasjonskomité AS (LYOGOC) med å detalj-planlegge og forberede alle deler av arrangemen-tet. I samsvar med planene ble det foretatt en bety-delig opptrapping av antall ansatte, og det ble til-rettelagt for at mer enn 3 000 frivillige skullekunne bidra til gjennomføringen av ungdoms-OL.

Frivillighetsregisteret

Frivillighetsregisteret er fortsatt et register ivekst. Per 31. desember 2015 var over 35 000enheter registrert, og nye enheter registreres påukentlig basis.

Fra 2015 fjernet Regjeringen innmeldings-avgiften til Frivillighetsregisteret for å gjøre detenklere for mindre organisasjoner å registrereseg.

I samarbeid med frivillig sektor har departe-mentet i 2015 videreført arbeidet for å sikre at inn-rapportering av data til Frivillighetsregisteret skalvære enklest mulig for organisasjonene, og at datafra registeret på en best mulig måte kan bli benyt-tet av forvaltningen og andre.

Frifond

Nærmere 14 000 lokale lag og grupper med barnog unge mottok støtte fra Frifond i 2015. I tilleggtil statstilskuddet på 52,5 mill. kroner ble Frifondtilført 148,4 mill. kroner fra spilleoverskuddet tilNorsk Tipping AS.

Departementet fordelte 68,7 pst. av midlene tilLandsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani-sasjoner (LNU), 26,3 pst. av midlene til Norsk mu-sikkråd og 5 pst. til LNU Frifond teater, etter for-slag til prosentvis fordeling fra organisasjonene.Rundt 11 100 lokale lag mottok støtte viderefor-delt av LNU og Norsk musikkråd gjennom sen-tralleddet i 114 landsdekkende barne- og ung-domsorganisasjoner. I tillegg mottok rundt 2 900frittstående grupper direkte tilskudd fra LNU ogNorsk musikkråd til lokale aktiviteter.


I 2014 overtok LNU ansvaret for Frifond tea-ter, og dette ansvaret ble videreført i 2015.

Frivilligsentraler

I 2015 hadde departementet forvaltningsansvaretfor det statlige tilskuddet til etablering og drift avfrivilligsentraler. Frivilligsentralene er sosiale mø-teplasser for personer med ulik bakgrunn og bi-drar til frivillig aktivitet og deltakelse. I 2015 mot-tok til sammen 418 frivilligsentraler, fordelt på 340kommuner statlig tilskudd. Maksimalt driftstil-skudd til sentralene var 310 000 kroner, under for-utsetning av at sentralen hadde en daglig leder an-satt i 100 pst. stilling og minimum 40 pst. lokalfinansiering utover det statlige driftstilskuddet.Det ble gitt etableringstilskudd til 18 nye sentra-ler, fordelt på 13 fylker. I tillegg til drifts- og eta-bleringstilskudd ble det gitt tilskudd til kompetan-seutvikling og samarbeid mellom frivilligsentra-lene på lokalt og regionalt nivå.

Forskning og utvikling

Forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivilligsektor 2013–2017 drives av Institutt for samfunns-forskning i samarbeid med Uni Research Rokkan-senteret. Hovedtemaer i programmet er perspek-tiver på frivillig deltakelse, sivilsamfunn og frivilligsektor i endring, finansieringsordninger og andrerammevilkår. Programmet er et samarbeid mel-lom Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- oglikestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialde-partementet, Justis- og beredskapsdepartementet

og Kulturdepartementet, som er oppdragsgiver.Informasjon om forskningsprosjekter, publikasjo-ner og andre aktiviteter er åpent tilgjengelig pånettsiden sivilsamfunn.no. I 2015 ble det bl.a. pu-blisert rapporter fra senteret med følgende titler:Frivillig innsats i Noreg 1998–2014, Ideelle organi-sasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgs-feltet og Betingelser for frivillig innsats. Det bleogså presentert hovedfunn som omhandler pri-vate bidrag til frivillig sektor i Norge.

Andre tiltak

Det ble gitt driftstilskudd til Frivillighet Norge på4,9 mill. kroner i 2015. I tillegg mottok FrivillighetNorge til sammen 1,3 mill. kroner til økt innsatsfor rekruttering og inkludering av nye frivillige iorganisasjoner og styrearbeid i frivillige organisa-sjoner. Frivillighet Norge er frivillige organisasjo-ners interessepolitiske organ med om lag 300 or-ganisasjoner som medlemmer. Disse represente-rer frivillige organisasjoner og sammenslutningersom arbeider på ulike felt, se frivillighetnorge.no.

Våren 2015 lyste departementet ut midler tildialogtiltak på tros- og livssynsfeltet og midler tiltiltak for å forebygge radikalisering. Dette medbakgrunn i Regjeringens handlingsplan mot radi-kalisering og voldelig ekstremisme, hvor et av til-takene er å styrke tros- og livssynsdialogen. De-partementet mottok 58 søknader og tildelte til-skudd til 25 ulike prosjekter i regi av trossamfunnog sammenslutninger av tros- og livssynssam-funn, frivillige og ideelle organisasjoner og kom-muner.


Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)



Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kul-tur- og kunstnerformål. Bevilgningene skal bl.a.støtte kulturinstitusjoner og utøvende kunstnere,bidra til internasjonalt kultursamarbeid og utvikleden kreative næringen.

Kulturdepartementets hovedoppgaver på kul-turområdet er– forvaltning av lover og regelverk– styring av de statlige virksomhetene– forvaltning av tilskudd til ulike kulturformål– organisatoriske tiltak og utviklingstiltak

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

320 Norsk kulturråd 722 552 810 340 1 088 028 34,3

321 Kunstnerøkonomi 466 547 490 300 500 739 2,1

322 Bygg og offentlige rom 475 421 491 553 225 496 -54,1

323 Musikk og scenekunst 1 168 493 1 194 684 2 692 733 125,4

324 Scenekunstformål 2 048 105 2 094 014 -100,0


326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 894 127 909 568 791 425 -13,0

328 Museum og visuell kunst 1 133 514 1 224 545 1 540 910 25,8

329 Arkivformål 374 739 372 011 395 502 6,3

Sum kategori 08.20 7 283 498 7 587 015 7 734 682 1,9

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

01–01 Driftsutgifter 1 264 749 1 248 588 1 338 649 7,2


30–49 Nybygg, anlegg m.v. 32 131 30 722 31 490 2,5

50–59 Overføringer til andre statsregnskap 919 252 1 043 593 1 052 026 0,8

60–69 Overføringer til kommuner 19 959 20 338 20 690 1,7

70–89 Overføringer til private 4 948 443 5 137 961 5 181 301 0,8

Sum kategori 08.20 7 283 498 7 587 015 7 734 682 1,9


Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prin-sippet om armlengdes avstand. Dette innebærerat tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og atbeslutninger som krever kunst- og kulturfagligskjønn, ikke underlegges statlig styring.

Under programkategori 08.20 er det gjort fleretekniske endringer i kapittelstrukturen:– Kap. 320, som tidligere het Allmenne kultur-

formål, er gitt nytt navn Norsk kulturråd. Be-vilgningene til Norsk kulturfond, som før varbudsjettert under seks ulike budsjettkapitler,er nå samlet under kap. 320. Andre utgiftsfor-mål som har vært budsjettert under kap. 320,og som ikke hører inn under Norsk kulturråd,er overført til andre budsjettkapitler, hoved-sakelig til nytt kap. 325 Allmenne kulturformål.

– Kap. 321, som tidligere het Kunstnerformål, ergitt nytt navn Kunstnerøkonomi.

– Kap. 322, som tidligere het Visuell kunst, er gittnytt navn Bygg og offentlige rom. En del tiltaksom tidligere fikk sitt tilskudd under dette ka-pitlet, er flyttet til kap. 328 Museum og visuellkunst.

– Kap. 323, som tidligere het Musikkformål, ergitt nytt navn Musikk og scenekunst. Bevilg-ningene som før var budsjettert under kapittel324 Scenekunstformål, er overført til dettekapitlet.

– Kap. 328, som tidligere het Museums- og andrekulturvernformål, er gitt nytt navn Museum ogvisuell kunst. En del tiltak som før var budsjet-tert under kap. 322, er overført til dette kapit-let.

De tekniske overføringene av budsjettposter og-formål er nærmere omtalt under det enkelte ka-pittel.

Endringene i strukturen er begrunnet ut fra etønske om å gi bedre oversikt over de ulike saks-områdene som hører inn under programkatego-rien, blant annet for å tydeliggjøre sammenhen-gen mellom budsjettforslag og resultatrapporte-ring i proposisjonen. Resultatrapporteringen for2015 følger ny kapittelinndeling.

Mål

De overordnede målene for bevilgningene til kul-turformål er å bidra til at alle kan få tilgang tilkunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstne-risk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, be-vare, dokumentere og formidle kulturarv. Det ervidere et mål å sørge for at norsk er et velfunge-rende og fullverdig språk.

Kvalitet, kunnskap og publikum

Tilstandsvurdering

Det norske publikum har et stort mangfold avkunst- og kulturtilbud å velge i, og kunst- og kul-turaktørene må satse på høy kvalitet, kunnskap ogaktiv formidling for å tiltrekke seg publikum. Myetyder på at norsk kunst og kultur holder et høytkvalitetsnivå. En indikator på dette er nasjonal oginternasjonal anerkjennelse av og etterspørsel et-ter f.eks. norsk scenekunst, litteratur, visuellkunst og musikk.

Norsk kulturbarometer gis ut hvert fjerde år oger basert på Statistisk sentralbyrås representativeundersøkelser om befolkningens bruk av ulikekulturtilbud. Den forrige undersøkelsen er fra2012, og sammenligning av tall fra 1991 og 2012viser at andelen som oppgir å ha brukt de ulike til-budene, i mange tilfeller er relativt stabil, menmed noen svingninger. Andelen som oppgir å havært på konsert, utmerker seg med en økning fra48 pst. i 1991 til 61 pst. i 2012. Mens festivaldelta-kelse ikke var et eget svaralternativ i 1991, oppga31 pst. av de spurte at de hadde vært på kulturfes-tival i 2012. Analyse av kulturbruksundersøkel-sene viser også nokså stabil sammensetning avkulturbrukerne fra 1991. Kvinner og høyt utdan-nede personer er de mest aktive brukerne, menden største økningen i kulturbruk har vært blantpersoner med lav utdanning. En tydelig endringsammenlignet med 1991 er at de eldres kultur-bruk har økt på de fleste områder. Barns delta-kelse ligger jevnt over høyere enn det som oppgisfor befolkningen samlet. En ny kulturbruksunder-søkelse blir gjennomført i 2016 og skal leggesfram i 2017.

Publikum opplever kunst og kultur gjennomflere kanaler enn tidligere. I 2015 brukte 87 pst. avbefolkningen internett en gjennomsnittsdag, og viopplever i økende grad kunstnerisk og kultureltinnhold på digitale flater. Mobile digitale enheterspiller en stadig mer sentral rolle i kulturbruken. I2015 hadde 85 pst. tilgang til en smarttelefon, mot57 pst. i 2012. De siste årene har det vært en ve-sentlig økning i bruk av digitaliserte kilder i arkivog bibliotek. Innrapporterte tall fra institusjonersom får tilskudd fra departementet, viser at besøk-stallene svinger, men holder seg samtidig noen-lunde stabile. Det er et tegn på at kunst- og kultu-rinstitusjonene har viktige kvaliteter som fysiskearenaer og møteplasser.

I NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 pekteEngerutvalget på at kulturlivets utfordringer ikkealene løses gjennom økt tilførsel av penger. Utval-get anbefalte at kulturpolitikken retter større opp-


merksomhet mot aktiviteter som kommer publi-kum til gode og en forsterket vektlegging avkunstnerisk og faglig kvalitet. Dette har også værtet prinsipp for Regjeringens kulturpolitikk.

For å framskaffe mer kunnskap om kunst- ogkulturinstitusjonenes virksomhet i et flerårsper-spektiv, særlig når det gjelder kunstnerisk kvalitetog effektiv ressursutnyttelse, har departementetsiden 2012 gjennomført periodiske evalueringerav en rekke institusjoner. Evalueringene danner etviktig grunnlag for institusjonenes læring ogutvikling og for politikkutvikling og ivaretakelseav forvaltningsoppgaver i departementet. Dettearbeidet vil fortsette også i 2017.

Forskningen på kunst- og kulturområdet erstyrket i denne regjeringsperioden. GjennomKULMEDIA-programmet (2014–2018) under Nor-ges forskningsråd og programmet Kunst, kulturog kvalitet i regi av Norsk kulturråd er det lagt tilrette for et større tilfang av forskning om kultu-rens samfunnsrolle i en tid med teknologiske ogøkonomiske endringer, og om forståelse og an-vendelse av kvalitetsbegrepet. Forskningen dan-ner et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert kul-turpolitikk.


Det norske samfunnet er mangfoldig. Som Enger-utvalget også understreker, er det av stor betydningat kulturlivet tilbyr fellesarenaer for og henvenderseg til hele befolkningen. Flyktningsituasjonen i Eu-ropa preger også det norske samfunnet, og Regje-ringen ønsker økt oppmerksomhet om de mulig-hetene kulturlivet, lokale kulturinstitusjoner og fri-villigheten har til å bidra til integrering, aktivitet ogen meningsfull hverdag for flyktninger og asylsø-kere.

Regjeringen vil fortsette satsingen på en kunn-skapsbasert kulturpolitikk. Departementet vil vi-dereføre og videreutvikle arbeidet med kvalitets-evalueringer på kunstfeltene, som et virkemiddelfor å sikre kunstnerisk utvikling, for å utnytte fel-les ressurser best mulig og for å kunne tilbykunstopplevelser av høy kvalitet til publikum.

Kulturdepartementet og Kunnskapsdeparte-mentet besluttet i 2015 å organisere det statlige ar-beidet med Den kulturelle skolesekken (DKS)som en virksomhet under Kulturdepartementetved at Rikskonsertene fikk nytt og utvidet mandat,nye oppgaver og ny styringsstruktur for å ivaretadet nasjonale ansvaret for DKS for alle kunstut-trykk. Som følge av omleggingen endret Rikskon-

sertene i 2016 navn til Kulturtanken – Den kultu-relle skolesekken Norge. Omleggingen fordrer enbetydelig omstilling av virksomheten.

Målet er å sikre et profesjonelt kunsttilbud iskolen for barn og unge i hele landet, på en måtesom bedre understøtter det pedagogiske arbeidetog bidrar til realisering av skolens læreplanmål,samtidig som byråkrati reduseres både for lærereog utøvere.

For å oppnå dette må samarbeidet mellom sko-lesektor og kultursektor styrkes på alle nivåer, ogden kulturelle infrastrukturen over hele landet måknyttes til ordningen på en bedre måte enn i dag.Den videre utviklingen må skje i tett dialog medkommuner og fylkeskommuner og med skolesek-tor og kunstsektor både lokalt, regionalt og nasjo-nalt. Samtidig må kvaliteten på DKS-tilbudet opp-rettholdes også mens omleggingen pågår.

Kulturtanken DKS er i gang med å implemen-tere sitt nye oppdrag. Fagråd og endrede forvalt-ningsrutiner vil være på plass fra 2017. Omleg-gingsprosessen vil pågå også i 2017 med mål om åiverksette endringer til skoleåret 2018–2019.

Kunstnerøkonomi

Tilstandsvurdering

Å være kunstner kan være økonomisk uforutsig-bart, men oppleves likevel som attraktivt formange. Stadig flere ønsker å satse på et kreativtyrke, og antallet unge kunstnere i Norge øker.Kunstnernes situasjon blir belyst både i Kultur-utredningen 2014 og i utredningen Kunstens auto-nomi og kunstens økonomi (2015) og har blitt fulgtopp av regjeringen de senere år.


Regjeringen har ambisjoner både for kunstnerpo-litikken og kulturnæringspolitikken. Med til-strømming til kunstneryrkene og reduksjon i inn-tekter fra kunstnerisk virke, er det behov for å ut-vide virkemiddelapparatet.

Kunstneren er det skapende leddet i verdikje-den. Men dette er kun ett ledd av mange som skalvirke sammen. Produksjoners markedsmessigemuligheter og inntektspotensial kan utnyttesbedre. Dette vil samtidig gi større uavhengighetfra offentlige myndigheter.

Kunstnerpolitiske tiltak inngår i flere kapitlerinnen programkategori 08.20. Se også omtale omopphavsrett under programkategori 08.30 Medie-formål.



Tilstandsvurdering

Kulturell og kreativ næring er en samlebetegnelsepå næringsvirksomhet basert på fremstilling avkulturelle uttrykk som primært kommuniserergjennom estetiske virkemidler. Etterspørselen et-ter kulturelle uttrykk har aldri vært større. Denglobale handelen av kulturprodukter og -tjenesterble doblet i perioden 2004–2013, men sammenlik-net med våre nordiske naboer har Norge i litengrad klart å dra nytte av denne utviklingen.

Dette bekreftes også i utredningen Kunstensautonomi og kunstens økonomi (2015), som viseren realnedgang i kunstnerisk inntekt fra 2006 til2013 på tross av økt etterspørsel, dobling i detstatlige kulturbudsjettet og sterk vekst i den nor-ske økonomien i samme periode.

Innspill fra Næringspolitisk råd og andre bran-sjeaktører innen den kulturelle og kreative nærin-gen peker på utfordringer knyttet til tilgang tillåne- og investeringskapital, samt manglendeinternasjonal markedsmessig erfaring og kompe-tanse.


Kulturell og kreativ næring representerer et bety-delig vekstpotensial, men det er behov for en mål-rettet satsing for å bidra til å realisere potensialet.

Regjeringen foreslår en satsing på kulturell ogkreativ næring som går langs tre spor. Det fore-slås at et nytt kontor under Norsk Kulturråd,Kreativt Norge, skal ivareta tiltak knyttet tilenkeltkunstneres egeninntekter, markedsarbeidtilknyttet kunstproduksjoner og tiltak som skalbidra til å forsterke støtteapparatet rundt kunst-nere og de regionale miljøene utenfor det eta-blerte institusjonsfeltet. Målgruppen for tiltakeneer kunstnere og mindre virksomheter som jobbermed formidling og salg av kulturelle uttrykk, samtregionale kompetansemiljøer som støtter opp omdisse.

Det foreslås at Innovasjon Norge skal ivaretatiltak som skal bidra til enklere låneadgang, øktforretningsmessig kompetanse, bransjeutviklingog økt investering i norske kunstproduksjoner, ta-lenter og rettigheter. Målgruppen for tiltakene erstørre selskaper og virksomheter med vekstambi-sjoner og investorer.

Ved å styrke formidlings- og salgsleddet iverdikjeden vil man bidra til at norsk kunst og kul-tur når et større publikum. Det vil gi økte inntek-ter tilbake til de norske bransjene og styrke kunst-ens og kunstnernes økonomiske bærekraft.

Satsingen omfatter alle uttrykk. Målet er at detoffentlige virkemiddelapparatet i større grad skalbidra til å styrke kunstnernes muligheter for økteegeninntekter, og at det stimuleres til økt investe-ring i norske kunstnere, produksjoner og rettighe-ter.

Satsingen skal også bidra til at flere skal få mu-lighet til å realisere sitt kunstneriske talent der debor og samtidig bidra til økt verdiskaping og flerearbeidsplasser i kunst- og kultursektoren regio-nalt.

Det foreslås videre å styrke Norwegian ArtsAbroad (Music Norway, Norsk filminstitutt, Of-fice for Contemporary Art Norway (OCA), Nor-wegian Crafts, Danse- og teatersentrum ogNORLA) med en satsing som retter seg mot støtte-apparatet rundt kunstnerne.

For nærmere omtale henvises det til de re-spektive fagkapitler og omtale av budsjettøkningtil formålet under kap. 325, post 71. Norsk kultur-råd er også tiltenkt en rolle i det videre arbeidet pådette feltet, jf. omtale her under overskriftenNorsk kulturråd og Norsk kulturfond, og underkap. 320, post 01.

Offentlig-privat kultursamarbeid

Tilstandsvurdering

Offentlige bevilgninger til kunst og kultur er enforutsetning for å oppnå kulturpolitiske mål ombredde, tilgang og kvalitet. Staten, fylkeskommu-nene og kommunene er de vesentligste bidragsy-terne til kulturformål, og det offentliges overførin-ger til kulturlivet har økt gjennom hele 2000-tallet.I tillegg til å sikre en god statlig deltakelse i finan-siering av sektoren, vil Regjeringen styrke den pri-vate finansieringen av kulturlivet og legge til rettefor økt grad av offentlig-privat samarbeid.


For å motivere til økt privat bidrag i finansieringenav kulturlivet har Regjeringen etablert gave-forsterkningsordningen og Talent Norge. Gave-forsterkningsordningen er utvidet fra tidligere ågjelde kun museer til å gjelde alle kunst- og kul-turområder fra og med 2016. Budsjettposten fore-slås økt jf. omtale under kap. 325, post 85. Tilskud-det til Talent Norge AS, som er et samarbeid mel-lom staten og private aktører for talentutviklinginnen ulike kunstarter, foreslås økt jf. omtale un-der kap. 325, post 86.

I budsjettet for 2017 foreslås det i tillegg mid-ler til en stiftelse som har som formål å legge tilrette for kunst- og kulturvirksomhet på Svalbard,


jf. omtale under kap. 325, post 78. Stiftelsen vil blistiftet og finansiert i samarbeid med private aktø-rer.

Norsk kulturråd og kunstfeltene

Kunstfeltene består i dag av et stort mangfold avkunstuttrykk og en rekke institusjoner, formid-lingsarenaer og aktører spredt over hele landet.Alle felt, det være seg musikk, scenekunst, visuellkunst, litteratur osv., har gjennomgått store for-andringer de siste årene, og kompleksiteten ogprofesjonaliteten øker. Disse forandringene gjel-der både utviklingen av nye kunstneriske praksi-ser, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre for-midlingsformer, nye arenaer og en annen organi-sering av det kunstneriske arbeidet.

Norsk kulturråd og Norsk kulturfond

Tilstandsvurdering

De siste årene har Kulturrådet vært gjennom flereomstillingsprosesser, digitalisering av tilskudds-forvaltningen og flytting til nye lokaler. Med refe-ranse til rapporten Gjennomgang av Norsk kultur-råd (2014) fikk Kulturrådet i 2015 tydeliggjort sittmandat med nye hovedmål, med påfølgende orga-nisatoriske tilpasninger i organisasjonen. Nydirektør for Kulturrådet ble tilsatt sommeren2016.

Elektronisk saksbehandling er nå tatt i brukfor alle de viktigste ordningene under Norsk kul-turfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunst-nerstipend. Dette gir økt fleksibilitet og transpa-rens i Norsk kulturråds forvaltning av fonds- ogstipendmidler.

Departementet har bedt Norsk kulturråd vur-dere om det er administrative oppgaver i virksom-heten som kan lokaliseres andre steder enn iOslo. Kulturrådet har i den sammenheng ogsåvurdert andre tiltak som kan sikre tettere kontaktmed fagmiljøer andre steder i landet og legge tilrette for større regionalt og geografisk mangfold.

I Prop. 1 S (2014–2015) varslet departementetigangsetting av et arbeid med endringer i lov omNorsk kulturråd med sikte på å videreutvikle detkollegiale rådet som strategiorgan. På bakgrunnav synspunkter framkommet etter høringer, vil de-partementet likevel ikke gjøre endringer i lovenpå nåværende tidspunkt, da loven ikke er til hin-der for en slik utvikling.


Som statens viktigste aktør for det frie feltet, harNorsk kulturråd en sentral plass i utviklingen avkulturpolitikken. Det er behov for å styrke kunn-skapen om og forståelsen for kunstens markeds-messige potensial for å bidra til økte kunstneriskeinntekter. Et målrettet virkemiddelapparat for dettefeltet vil utvikle kunstnerpolitikken og bygge bromellom kultursektoren og det næringsrettedevirkemiddelapparatet.

Departementet vil be fagadministrasjonen iNorsk kulturråd gjennomføre en omstilling for åetablere Kreativt Norge som et nytt kontor uten-for Oslo. Kreativt Norge skal tilby rådgivning ogvirkemidler som bidrar til at norsk kunst og kulturnår et større publikum, samt oppnår økte inntek-ter basert på kunstnerisk virksomhet. Kontoretskal også forsterke de regionale miljøene utenfordet etablerte institusjonsfeltet og legge til rette forutvikling av verdikjeden og støtteapparatet rundtkunstnere.

Økt entreprenørskap og nytenkning vil bedrekunstnerøkonomien og målet er å legge til rettefor at flere kan livnære seg av kunstnerisk virk-somhet. For å sikre en helhetlig og målrettetkunstnerpolitikk, er det vesentlig å se virkemid-lene i sammenheng. Kreativt Norge vil derforogså fungere som sekretariat for Statens kunst-nerstipend og Fond for lyd og bilde. KreativtNorge må også ha et internasjonalt perspektiv påsitt arbeid.

Norsk kulturråd – rådet – har fram til og med2016 hatt fullmakt til å omdisponere mellom be-vilgningene på post 55 Norsk kulturfond underkapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Fra 2017er det i stedet foreslått å samle alle bevilgningenetil Norsk kulturfond under kap. 320.

Litteratur

Tilstandsvurdering

Det norske litteraturtilbudet preges av høy kvali-tet, bredde, mangfold og av et godt utbygd bok-handlernett. De litteraturpolitiske målene oppnåssåledes i stor grad. Litteraturabonnementene ibokavtalen og innkjøpsordningene i Norsk kultur-råd bidrar sterkt til måloppnåelsen. Bransjestatis-tikken for 2015 viser at antall nye bokutgivelserhar økt med om lag 5 pst. fra 2014 til om lag 4 600titler. Andelen som leste én eller flere bøker sisteår, holder seg stabilt høyt, men med noe nedgang.Hele 90 pst. av befolkningen leste en bok i 2015,og vi leser gjennomsnittlig 15 bøker i året. Det er


stor interesse for norske forfattere i utlandet. I2015 støttet NORLA oversettelse av 217 forfatteretil 46 språk. Kulturrådets rapport Litteratur i tallfor 2014 viser at den norske litteraturbransjen haret svært sterkt hjemmemarked, mens ek-sportvirksomheten – på tross av interessen i utlan-det – står for en relativt liten del av omsetningen.Omsetningen av e-bøker viser en avtakende veksti 2015 med 18 pst., mens veksten i 2014 var på 45pst. Antall solgte e-bøker i 2015 utgjorde i under-kant av 5 pst. av salget av skjønnlitteratur og sak-prosa.

Norsk kulturråd har gjennomført en moderni-sering av alle litteraturstøtteordningene, her-under innkjøpsordningene for litteratur, som iliten grad har vært endret siden opprettelsen i1965. Endringene skal oppdatere innretningen avinnkjøpsordningene for å sikre at formålet medordningene oppnås. Det vil bli gjennomført ensamlet evaluering i nær framtid.


Utfordringer og muligheter knyttet til digitalise-ring og internasjonalisering preger norsk bokbran-sje. BI Centre for Creative Industries / Menon lafram en rapport i februar, som viser at verdiskapin-gen i bokbransjen har hatt en nedgang på 1 pst. iperioden 2008–2014. Det antas at dette skyldesden digitale utviklingen og bortfall av viktige inn-tjeningskilder. Revidert forskrift om unntak frakonkurranseloven § 10 for omsetning av bøker ogrevidert bokavtale trådte i kraft 1. januar 2015 ogvil gjelde til 31. desember 2016. Avtalens sentraleelementer er fastprisordning, litteraturabonne-menter, skaffe- og leveringsplikt for medlemmenei Den norske Forleggerforening og Bokhandler-foreningen. Bransjens egen evaluering av den nyeavtalen er at den legger til rette for framvekst avnye forfatterskap, og at det utvikles norske kon-septer for digital omsetning av bøker, med tankepå å nå et bredt publikum på en forbrukervennligmåte. I løpet av høsten 2016 vil det bli gjennomførten høring med forslag om å videreføre forskrift omunntak fra konkurranseloven § 10 for omsetningav bøker.

Internasjonalisering byr også på bedre mulig-heter for eksport av norsk kunst og kultur. Regje-ringen ønsker å utvikle det store eksportpotensia-let i norsk litteratur, og Stortinget har fattet vedtakom å støtte prosjektet Norge som hovedland påbokmessen i Frankfurt i 2019 med til sammen 30mill. kroner.

Musikk og scenekunst

Tilstandsvurdering

Norsk musikk og scenekunst holder høy kvalitetog høster stor anerkjennelse både nasjonalt og in-ternasjonalt. Etablering og styrking av tilskudds-ordninger har hatt stor betydning for utviklingenav kunstnerskap i det frie feltet de siste ti årene, itillegg til å bidra til mer langsiktige og forutsig-bare rammebetingelser.

Institusjonene på musikk- og scenekunstfelteter forskjellige, både i størrelse og kunstneriskprofil. De har ulike rammebetingelser, når detgjelder økonomiske, geografiske, befolknings-messige og markedsmessige forhold. Hovedten-densen er at den samlede produksjonsaktivitetenog publikumsbesøket blant institusjonene sommottar tilskudd fra Kulturdepartementet, er stabil,men med noen svingninger fra år til år.

Evalueringer av institusjoner på feltet som ergjort siden 2012, viser tilfredsstillende måloppnå-else, samtidig som rapportene også peker på om-råder der den enkelte institusjon har et forbe-dringspotensial. Evaluering av region- og dis-triktsoperaene ble ferdigstilt i 2016, jf. omtale un-der kap. 323.


Kulturdepartementet la i 2016 fram strategienFleirstemt. Strategi for korutvikling i Noreg (2016).Denne synliggjør mangfoldet innenfor kor og en-semblesang i Norge, og peker på utfordringer ogsatsingsområder for den videre utviklingen avkorfeltet. Regjeringen vil legge til rette for at kor-dirigenter, kor og vokalensembler skal hautviklingsmuligheter og profesjonelle kunstne-riske betingelser for produksjon og formidling, jf.kap. 323.

Det er behov for mer fleksibel drift av institu-sjonene, slik at mer av ressursene kan kanaliseresinn i kunstproduksjon og publikumsrettede aktivi-teter. Flere institusjoner har betydelige utfordrin-ger knyttet til pensjonskostnader og -premier. Vedårets hovedoppgjør på musikk- og scenekunstfel-tet ble partene i arbeidslivet enige om en over-gang fra ytelsesbasert til en midlertidig inn-skuddsbasert pensjonsordning. Dette innebæreren systemendring som på sikt vil bidra til å skapestørre driftsmessig forutsigbarhet og å bedre øko-nomien for institusjonene.


Visuell kunst

Tilstandsvurdering

Norsk visuell kunst holder høy kvalitet og høsterstor anerkjennelse både nasjonalt og internasjo-nalt.

Det visuelle samtidskunstfeltet har gjennom-gått store endringer de siste 10–15 årene. Kunst-scenen består i dag av et stort mangfold av kunst-uttrykk og en rekke institusjoner og formidlingsa-renaer spredt over hele landet. Etablering og styr-king av tilskuddsordninger de to siste årene vil fåstor betydning for utviklingen av kunstnerskap idet frie feltet, i tillegg til å bidra til mer langsiktigeog forutsigbare rammebetingelser.

Gjennom museumsreformen ble en rekkekunstmuseer konsolidert med andre museums-typer. Dette har bl.a. medført at den visuellekunsten har fått flere formidlingsarenaer, samt atdet visuelle feltet kan sees i sammenheng medkulturhistoriske samlinger.


Kunstnere på det visuelle feltet har i mindre gradenn på andre kunstfelt fast ansettelse ved institu-sjoner. Engerutvalget understreket at kunstner-formål og det visuelle kunstfeltet hadde en sva-kere økning i statlige bevilgninger enn andrekunstfelt i perioden 2005–2013. Samtidig rapporte-rer Kulturrådet at antall søknader på området vi-suell kunst er fordoblet de siste ti årene. De kunst-nerpolitiske virkemidlene er derfor særlig viktigefor dette feltet.

Regjeringen har i de to siste årene styrket av-setningen til visuell samtidskunst som et ledd i åfremme den visuelle kunsten, samt forbedrekunstnernes økonomiske vilkår.

Forvaltningen av statens utstillingsstipendforeslås overført fra Norsk kulturråd til de 15regionale kunstsentrene i Norge og koordinert avKunstsentrene i Norge (KiN). Regionaliseringenav ordningen skal bidra til maktspredning påkunstfeltet og styrke kompetansen i de regionalefagmiljøene.

Den største enkeltsatsingen innenfor det visu-elle kunstfeltet er nybygget for Nasjonalmuseetfor kunst, arkitektur og design på Vestbanen iOslo. Byggearbeidene er i gang, og det forventesat museet står ferdig i 2019 med åpning i 2020.

Se for øvrig omtale under kap. 322 Bygg ogoffentlige rom.

Bygg og offentlige rom

Bygde omgivelser og visuell kultur er viktige ut-trykk for vår kultur, kulturarv og identitet. Kul-turaktivitet fordrer gode fysiske rammevilkår.God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle oguniverselt utformede byggverk og omgivelser. Ar-kitektur er både uttrykk for vår kultur og en viktigkulturnæring og kan bidra positivt i omstillingenav samfunnet.

Tilstandsvurdering

De siste årene har det vært bevilget investerings-tilskudd til en rekke kulturbygg. Som del avRegjeringens tiltakspakke for økt sysselsettinghar det i 2016 også vært bevilget midler til nybyggog vedlikehold av kulturhistoriske bygninger påVestlandet.

For statlige etater, store nasjonale institusjonerog samiske prosjekter har praksis vært at byggoppføres i regi av Statsbygg. Nasjonale kultur-bygg som oppføres av kommunale eller privatebyggherrer, kan delfinansieres med statlige inves-teringstilskudd eller tilskudd til å dekke økte hus-leiekostnader. Det settes krav om at lokaler forkulturaktivitet som oppføres med statlige midler,skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Bygg, arkitektur og offentlige rom er pregetav samspill mellom mange faggrupper og sekto-rer, nasjonalt og internasjonalt, men også mellomflere politikkområder som nærings- og miljøpoli-tikk og by- og stedsutvikling. Det er avgjørende åsikre godt samspill mellom ulike aktører og fagmi-ljø for å skape de beste resultatene for allmennhe-ten. Kulturdepartementets ansvar er særlig knyt-tet til formidling, synliggjøring av de gode eksem-plene og styrking av den offentlige debatten ogbevisstheten om arkitektur, bygg og offentligerom. Kulturdepartementet legger arkitektoniskkvalitet til grunn for utforming av kulturbygg.KORO bidrar til at det skapes kunst i bygg og of-fentlige rom over hele landet, der arkitektur ogkunst er i nært samspill. Nasjonalmuseet forkunst, arkitektur og design er en viktig formid-lingsarena for arkitektur og arkitekturhistorie.


Det planlegges rehabilitering og utvikling av flereav våre nasjonale kulturinstitusjoner. I 2015 ble ek-stern kvalitetssikring av konseptvalgutredningenom Nationaltheatret ferdigstilt. Det legges opp tilat det i 2017 skal gjennomføres en avklaringsfasefor prosjektet om rehabilitering av Nationalthea-


tret. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med nyeretningslinjer fra Kommunal- og moderniserings-departementet for bedre styringsgrunnlag for tid-lig fase av statlige byggeprosjekter. Det ble i 2016satt i gang en ekstern kvalitetssikring av kon-septvalgutredning om Den Nationale Scene.

Nasjonalbiblioteket har behov for økt arealka-pasitet for pliktavlevert materiale og utlånslittera-tur. Arkivverket har behov for økt arealkapasitetfor mottak, bevaring og digitalisering av arkivma-teriale fra statsforvaltningen og spesialisthelsetje-nesten. Videre har mange museer og enkelte sce-nekunstinstitusjoner urealiserte byggeplaner.

På bakgrunn av evalueringen av KORO, somforelå i 2015, har departementet gjennomgåttKOROs ordninger innen kunstproduksjon ogKOROs forvaltnings- og formidlingsvirksomhet.Regjeringen legger opp til at KORO i større gradskal utnytte potensialet for økt bruk av kunst somallerede er i offentlig eie, og også stimulere til øktinnkjøp av kunst som allerede er produsert. Dettevil gjelde både kunstprosjektene i statlige nybygg,statlige leiebygg og eldre statsbygg samt andre of-fentlige rom.

Regjeringen legger opp til at KORO skal ar-beide for å få flere samarbeidspartnere og opp-dragsgivere og dermed mer midler til kunstpro-duksjon i de ulike ordningene. Det legges videreopp til at KORO skal styrke sitt samarbeid med re-gionene, og at forvaltnings- og formidlingsopp-gavene får en bærekraftig finansiering.

Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana

Regjeringen vil bygge nytt sikringsmagasin forNasjonalbiblioteket i Rana.

Ett eksemplar av alle dokumenter som blir av-levert ifølge lov om avleveringsplikt, blir bevart iNasjonalbibliotekets sikringsmagasin i fjellet iRana. Det gjelder alle medier og alle typer fysiskog digitalt pliktavlevert materiale, bl.a. bøker, ma-gasiner, kart, aviser, elektronisk publisert materi-ale, foto, filmer samt historiske samlinger. Sikretmateriale skal bevares for alltid. Det er behov for åutvide kapasiteten betydelig for å bevare digitaltog fysisk materiale, og det er gjennomført forpro-sjektering av et nytt sikringsmagasin i tilknytningtil eksisterende anlegg i fjellet. Det er særlig viktigat prosjektet legger til rette for at den norske film-arven og annet materiale med strenge krav til kli-masikring for å unngå forvitring, også kan sikresog bevares for framtiden.

Prosjektet omfatter utbygging av sikringsma-gasin 2 i en allerede utsprengt fjellhall, nytt digi-talt sikringsmagasin, infrastrukturutvikling og

nødvendig tilrettelegging for bygging og rømning,samt tilrettelegging (sprenging) for byggetrinn 3.Lagringsløsningen er et fryse- og kjølelager medautomatisert lagerløsning. Løsningen har høylagringstetthet og god logistikk, klima, gjenfinn-barhet, sikkerhet og ergonomi.

Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbibliotekethar en kostnadsramme på 514,4 mill. kroner i pris-nivå juli 2017. Med igangsetting i januar 2017 for-ventes prosjektet å være i prøvedrift i andre halvår2021. Arkivmagasin for Arkivverket vil samlokali-seres med Nasjonalbibliotekets sikringsmagasin,jf. omtale av arkivprosjektet under. Det etableresingen egen prosjektorganisasjon for bygging avarkivmagasinet, og det vil bli gjennomført samti-dig med prosjektet om nytt sikringsmagasin forNasjonalbiblioteket i Rana.

Norsk helsearkiv og arkivmagasin for Arkivverket

Det er fastsatt i lov om spesialisthelsetjenestenm.m. § 3-2 a. at virksomheter i spesialisthelsetje-nesten skal avlevere pasientjournalarkiv til Norskhelsearkiv. Statsforvaltningen skal ifølge arkiv-loven § 10 avlevere eldre og avsluttede arkiv tilArkivverket. Fordi Arkivverket ikke har tilstrek-kelig magasinkapasitet, har ikke statsforvaltnin-gen etter 1. januar 2015 fått avlevert arkivmateri-ale til Riksarkivet, Statsarkivet i Oslo og Statsarki-vet i Hamar.

På oppdrag fra Kulturdepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet utarbeidet Statsbygg i2013 et forprosjekt for et bygg på Tynset for mot-tak, bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivmate-riale. En ekstern kvalitetssikring av forprosjektetkonkluderte med at et betydelig innsparingspo-tensial burde utnyttes før prosjektet kunne ansestilstrekkelig modent for realisering.

Forprosjektet fra 2013 omfattet et bygg på14 884 kvm brutto fordelt over fem etasjer, hvoravtre under bakken. Det inneholdt lokaler for mot-tak, bevaring, digitalisering og formidling av mate-riale fra statsforvaltningen og spesialisthelsetje-nesten. Det inneholdt magasinplass for 83 000 hyl-lemeter papirbasert arkiv, hvorav 50 000 til felles-depot og 33 000 til Norsk helsearkiv.

Ekstern kvalitetssikring KS2 ble ferdigstilt imars 2014. Ekstern kvalitetssikrer satte kostnads-rammen (P85) for det utredete forprosjektet til838 mill. kroner (prisnivå mars 2014). Eksternkvalitetssikrer var kritisk til flere elementer iforprosjektet, og mente at det var stort potensialfor innsparing. I perioden fra KS2 til framleggel-sen av Prop. 1 S (2015–2016) ble det arbeidet for åfinne innsparing i prosjektet. Statsbygg, Arkivver-


ket og Tynset kommune bidro med tilleggsutred-ning. Selv med betydelige reduksjoner i magasin-areal, viste estimater at det var relativt liten inns-paring å hente. Krav til sikring, stabilitet og funda-mentering for magasinarealer var en viktig kost-nadsdriver i prosjektet. Mye er teknisk mulig,men er mer kostbart enn ved mer ideelle tomte-forhold.

Norsk helsearkiv skal digitalisere mottatte pa-sientjournaler så langt det er mulig. Med utstraktdigitalisering av papirdokumentene og kasseringav originaler, vil behovet for magasinplass for pa-pirarkiv bli redusert. Digitalisering vil også føre tiløkt tilgjengelighet til dokumentene. I Prop. 1 S(2015–2016) opplyste derfor Kulturdepartementetat regjeringen vil legge et digitaliseringsanleggfor arkiv på Tynset, mens magasinering av papir-arkiv lokaliseres et annet sted.

Arbeidet med å undersøke mulige kostnadsre-duksjoner ved den alternative modellen har pågåtti første halvår 2016. I Prop. 122 S (2015–2016) Til-leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud-sjettet 2016, orienterte regjeringen om status forarbeidet.

Det utredningsarbeidet som er gjennomført i2016, viser en betydelig innsparing i investe-ringskostnadene til arkivprosjektet ved å gjen-nomføre en modell med et nybygg for et digitalise-ringsanlegg for Norsk helsearkiv på Tynset og etdepot for bevaring av eldre og avsluttede papirba-serte arkiv samlokalisert med Nasjonalbibliote-kets fjellanlegg i Mo i Rana.

Det er utredet et samlet estimat for investe-ringskostnad for bygging av arkivprosjektet på to-talt 490 mill. kroner (prisnivå 2016). Det er frem-met forslag om igangsetting og startbevilgning på50 mill. kroner til en slik helhetlig løsning for ar-kivprosjektet i 2017, jf. bevilgningsforslag underProp. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderni-seringsdepartementet, kap. 2445 Statsbygg, post31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter. Detlegges opp til byggestart i 2017, med forventet fer-digstillelse av Norsk helsearkiv på Tynset i førstehalvår 2019 og prøvedrift for arkivmagasinet iRana i andre halvår 2021. Prosjektene foreslåsgjennomført som ordinære prosjekter innenforhusleieordningen i staten, dvs. at Statsbygg vilvære byggherre, eier, forvalter og utleier av byg-gene.

Innholdet i elementene i regjeringens modeller nærmere beskrevet under.

Norsk helsearkiv på Tynset

Regjeringen vil bygge et nybygg for Norsk helse-arkiv på Tynset, i tråd med mulighetsstudienStatsbygg har gjennomført i 2016. Mulighetsstu-dien viser et rom- og funksjonsprogram for et are-aleffektivt bygg på om lag 3 000 kvm brutto for-delt over to etasjer over bakken for Norsk helsear-kiv på Tynset. Bygget vil inneholde funksjoner formottak, digitalisering, digital bevaring og tilgjen-geliggjøring av pasientjournalene som inngår iNorsk helsearkiv. Alle funksjoner knyttet til Norskhelsearkiv med unntak av bevaring av et utvalgpapirarkiv skal ivaretas i arkivbygget på Tynset.Det er estimert et behov for totalt 58 årsverk forNorsk helsearkiv på Tynset når anlegget er i fulldrift. Det vil være særlig behov for arbeidskraftmed kompetanse knyttet til digitalisering og IT-funksjoner.

Statsbygg har fått oppdrag om å føre prosjek-tet fram til ferdig forprosjekt, og forprosjekterin-gen er igangsatt. Det arbeides med sikte på at denendelige kostnadsrammen kan legges fram forStortinget i forbindelse med revidert nasjonalbud-sjett 2017, med oppstart sommeren 2017. Bereg-ninger fra mulighetsstudien viser et kostnadsesti-mat i spenn for et slikt arealeffektivt nybygg forNorsk helsearkiv på Tynset, med en øvre grensepå 230 mill. kroner (prisnivå mai 2016).

Arkivmagasin for Arkivverket samlokalisert med Nasjonalbiblioteket i Rana

Regjeringen vil bygge et magasin for bevaring aveldre og avsluttede papirarkiv fra statsforvaltnin-gen for Arkivverket samlokalisert med Nasjonal-bibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana. Det utvalgetav pasientjournaler som ikke skal kasseres etterdigitaliseringen på Tynset, vil også bevares imagasinet. Prosjektet realiseres som et tillegg tilet eksisterende prosjekt for nytt sikringsmagasinfor Nasjonalbiblioteket i Rana. Dette vil bidra til atprosjektet kan gjennomføres kostnadseffektivtved å dra veksler på eksisterende prosjektorgani-sasjon og kunnskap og knyttes til Nasjonalbiblio-tekets eksisterende anlegg og infrastruktur.

Arkivmagasinet vil være dimensjonert for65 000 hyllemeter, inkludert inntil 12 000 hylle-meter helsearkiv som skal bevares i originalfor-mat etter digitalisering. Arkivmagasinet vil i likhetmed sikringsmagasinet bestå av en lagerhall sombygges i en utsprengt fjellhall, innredet med auto-matiserte lagringsløsninger. Løsningen vil ha høylagringstetthet og god logistikk, klima, gjenfinn-barhet, sikkerhet og ergonomi. Løsningen med


permanent lagring av papirdokumenter med pasi-entopplysninger i fjellet i Rana vil imøtekommealle forskriftskrav om sikker oppbevaring avhelseopplysninger. Prosjektet er klart for igang-setting i januar 2017. Arkivmagasinet har en kost-nadsramme på 256,6 mill. kroner i prisnivå juli2016.

Kulturvern – arkiv, bibliotek, museum og språk

Arkiv, bibliotek og museum er kulturarvsinstitu-sjoner som samler inn, bevarer, tilgjengeliggjør ogformidler kilder som kaster lys over norsk histo-rie, kultur og samfunn. Samlingene har uvurderligbetydning som grunnlag for forskning og kunn-skapsutvikling. Med utgangspunkt i egne samlin-ger og særskilte samfunnsoppdrag driver institu-sjonene utadrettet formidling for et bredt publi-kum, blant annet gjennom utstillinger, foredrag ogutlånsvirksomhet. I tillegg fyller mange av institu-sjonene en viktig funksjon som møteplass ogarena for formidling også av andre kunst- og kul-turuttrykk. Språket er vårt fremste identi-tetsmerke og uttrykk for vår immaterielle kultur-arv, og den statlige politikken på området skalbygge opp under norsk som et levende og sterktspråk på alle samfunnsområder.

Arkiv

Den statlige etaten Arkivverket omfatter Riksarki-vet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og interimsorga-nisasjonen for Norsk helsearkiv. Etaten mottareldre og avsluttede arkiv fra statlige virksomheter,bevarer og gjør dem tilgjengelige for bruk. Etatenaktualiserer utvalgte arkiv gjennom formidling.Arkivverket fastsetter krav og standarder for ar-kivarbeidet i offentlig sektor, og veileder og førertilsyn med offentlige arkiv. I tillegg har Arkivver-ket ansvar for bevaring, tilgjengeliggjøring og for-midling av privatarkiv som er avlevert til eller de-ponert i Arkivverket. Etaten skal også ha oversiktover bevarte privatarkiv som andre institusjonerhar ansvar for, og for koordinering av privatarkiv-arbeidet på landsbasis.

Tilstandsvurdering

Dagens dokumentproduksjon skjer i elektroniskesystemer. Bare en mindre del av arkivverdig digi-talt skapt materiale er sikret for ettertiden.

Selv om dagens dokumentproduksjon skjerelektronisk, øker bestanden av papirarkiver i Ar-

kivverket. Det skyldes at arkivene avleveres til Ar-kivverket når de har gått ut av aktiv bruk – nor-malt etter 25–30 år. Arkivverkets magasiner i Osloog Hamar er fulle. Etaten har derfor stoppet innta-ket av arkiv til disse magasinene.

Arkivaktører i offentlig og privat sektor samar-beider om utvikling av arkivsektoren i prosjektetSamla samfunnsdokumentasjon. Målet er å sikredokumentasjon fra alle viktige områder i samfun-net. Satsingsområdene er kommunale arkiv, pri-vatarkiv og arkiv i elektronisk forvaltning. Det fag-lige samarbeidet mellom Arkivverket og andre ar-kivaktører har dermed fått økt tyngde og klarereretning.


Den største utfordringen for sektoren er håndte-ringen av digitalt skapte dokumenter. Utfordrin-gene omfatter både arkivering av dokumenter oglangtidsbevaring. Overføring av digitale doku-menter til depot er i dag ressurskrevende. Dettehar ført til stort etterslep av avleveringspliktig ma-teriale.

En annen utfordring er å utnytte mulighetenefor digital formidling og tilgjengeliggjøring. Arki-vene kan på denne måten bli en ressurs som istørre grad kan utnyttes til dokumentasjon av ret-tigheter, og til kunnskap og dannelse. Arkiv-verkets strategi er å bedre digitale brukertjenes-ter, og øke mengden av digitalt tilgjengelig arkiv-materiale. For å møte utfordringer med blant an-net digitale arkiv, har Arkivverket igangsattutviklingsprosjektet Arkivverket 2020.

Dokumentasjon av handlinger og hendelserskjer i alle deler av samfunnet. Danning og beva-ring av arkiv fra privat sektor er ikke regulert ilike stor grad som for offentlig sektor. Det er der-for bevart forholdsvis få privatarkiv. Arkivverketskal være pådriver og koordinator i arbeidet medbevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv.Dette skal gjøres i samspill med andre aktører påarkivområdet, både organisasjoner og institusjo-ner. Riksarkivaren har utarbeidet en strategi forprivatarkivfeltet. Målet med strategien er en merhelhetlig samfunnsdokumentasjon.

For å øke magasinkapasiteten i Arkivverket,og dermed oppheve inntaksstoppen i Oslo og Ha-mar, foreslår departementet at det bygges et nyttarkivmagasin i Mo i Rana, se omtale foran underBygg og offentlige rom.


Gjennomgå og revidere arkivforskriften – anmodningsvedtak nr. 158, 9. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og revi-dere arkivforskriften.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, erInnst. 14 S (2015–2016). Det vises her til at arkiv-forskriften trådte i kraft i 1999 og ble laget førdigitalisering.

Kulturdepartementet gjennomgikk behovetfor endringer i arkivforskriften i 2015. Utgangs-punktet for gjennomgangen var behovet for foren-kling av forskriften og oppdatering av arkivregel-verket til dagens digitale arkivløsninger. Arkivver-ket, KS – Kommunenes organisasjon, arkivorgani-sasjonene Norsk Arkivråd og Landslaget for lokal-og privatarkiv og arkivledernettverket i departe-mentene meldte inn behov for endringer i forskrif-ten. Kulturdepartementet tar sikte på å sende utforslag til revisjon av arkivforskriften på høringhøsten 2016. Intensjonen med revisjonen vil væreå– tilpasse regelverket til digitalisering– forenkle slik at regelverket i mindre grad regu-

lerer arkivfunksjoner i detalj– modernisere språk og begreper

Stortinget vil bli orientert på egnet måte når arkiv-forskriften er revidert.

Bibliotek

Tilstandsvurdering

Bibliotekene er den mest brukte kulturarenaen ogden mest populære offentlige tjenesten i landet.På bibliotekene finner vi historien, kulturarven ogden kunnskapen som skapes fra dag til dag.

Nasjonalbibliotekets virksomhet er forankret ipliktavleveringsloven. Formålet med loven er åsikre avleveringen av dokumenter med allment til-gjengelig informasjon, for bevaring og tilgjenge-liggjøring som kildemateriale for forsking og do-kumentasjon. Store deler av Nasjonalbiblioteketssamling er digitalisert og tilgjengelig på nett. Sam-lingen formidles også gjennom utstillinger, konfe-ranser og arrangementer. Nasjonalbiblioteket eren viktig ressurs i infrastrukturen for norskforskning gjennom rollen som samlingsforvalterog forskningsbibliotek. Fag- og forskningsbiblio-tekstatistikken for 2015 viser at det ble lastet nedom lag 26 millioner dokumenter fra fag- ogforskningsbibliotek i 2015. Det er en økning på 7,8

pst. sammenliknet med året før og utgjør vel 86pst. av bruken av fag- og forskningsbibliotekene.

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorganfor biblioteksektoren og har ansvar for å bidra tilutvikling og styrking av fag- og folkebibliotekene.Dette skjer gjennom utvikling og drift av fellestje-nester, blant annet ved drift av Depotbiblioteketfor utlån av medier til alle landets bibliotek, ved ågi gratis tilgang til katalogdata, felles biblioteksøkog ved at stadig mer digitalt innhold gjøres tilgjen-gelig i folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket bi-drar også til utvikling av aktiv formidling ved fol-kebibliotek og videreutvikling av bibliotekenesom læringsarena, møteplass og arena for offent-lig samtale og debatt.

Folkebibliotekstatistikken for 2015 viser at bi-bliotekutlånet for første gang på flere år ikke harvært nedadgående, og at utlånet av e-bøker harøkt. I 2015 som i 2014 ble det lånt ut 16,8 millionerbøker fra folkebibliotekene. Nedlastning av e-bø-ker tilsvarer nå to pst. av utlånet av alle fysiskemedier. Statistikken viser også at besøket og akti-viteten i norske folkebibliotek har økt. I 2015 bledet registrert 22,4 millioner besøk i folkebibliote-kene, en økning på en million. Antall arrangementi folkebibliotek er også økende. 22 000 arrange-ment i 2015 er en økning på 18 pst. fra året før.

Folkebibliotekene fungerer som en særligdrivkraft for integrering av minoriteter i det nor-ske samfunnet. Mange folkebibliotek bidrar aktivti lokalsamfunnet som en integreringsarena, derdet arrangeres leksehjelp, datakurs, språk- ogskrivekurs og andre sosiale arrangementer derinnbyggere møtes og blir kjent. Nasjonalbibliote-ket har gitt støtte til en rekke prosjekter i norskebibliotek for å styrke folkebibliotekene som arenafor mangfold og integrering, og det er et utstraktsamarbeid med frivillige organisasjoner.


Nasjonalbiblioteket har ansvaret for gjennomfø-ring av tiltakene i Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018, som Regjeringen la fram i 2015. Strategientydeliggjør statens oppgaver og ansvar i utviklingav framtidsrettede folkebibliotek. Nasjonalbiblio-teket har en rolle både som utvikler, forvalter avprosjekt- og utviklingsmidler og leverandør av di-gitalt innhold og felles infrastruktur. Samtidig erdet kommunene som eier bibliotekene, og hoved-tyngden av utviklingsarbeidet må drives fram avbibliotekeierne selv.

Bibliotekene er viktige aktører i programmetDigidel 2017, et toårig program for økt digital del-takelse i regi av Kommunal- og moderniserings-


departementet. Selv om Norge er verdensledendenår det gjelder bruk av IKT i befolkningen, er detmange som av ulike grunner ikke får tatt del i dendigitale utviklingen. I arbeidet med å fremme digi-tal deltakelse og kompetanse i befolkningen fore-slås det å utvide folkebibliotekenes rolle.

Endringer i pliktavleveringsloven ble vedtattav Stortinget i 2015. Et forslag til revisjon av for-skrift om avleveringsplikt for allment tilgjengeligedokument og forskrift om opphavsrett til åndsverkhar vært på høring høsten 2016. Forslaget regule-rer blant annet tilgangen til det digitale pliktavle-verte materialet. Det tas sikte på at forskriftenekan tre i kraft 1. januar 2017. Nasjonalbibliotekettar sikte på å gjennomføre lovendringene fullt utfra samme tidspunkt.

Museum

Tilstandsvurdering

De museene som Kulturdepartementet yter til-skudd til, har et årlig besøkstall på om lag 6 millio-ner. Basis for formidlingsarbeidet er store gjen-standssamlinger, herunder vel 5 000 kulturhisto-riske bygninger. Museene har behov for et bredtspekter av faglig kompetanse for å sikre kvalitativtgode løsninger og resultater. Gjennom museums-reformen er antallet selvstendig institusjoner re-dusert betydelig. Dette har gitt større fagmiljøerog faglig sterkere museer. For øvrig pågår det etutstrakt samarbeid på tvers av institusjonsgrensergjennom over 20 faglige nettverk.

Utfordring og strategier

For å beholde og ytterligere øke sitt publikumsbe-søk må museene ha en enda tydeligere satsing pågode formidlingsstrategier. God formidling forut-setter institusjoner som har en kvalifisert tilnær-ming til både formidlingsoppgavene, kunn-skapsoppbyggingen og bevaringsfunksjonene.

Flere museer har utfordringer knyttet til for-valtning av samlingene. Gode magasiner, tilgangtil konserveringstjenester og håndverkere sommestrer gamle teknikker og ferdigheter, er knapp-hetsfaktorer. I enkelte deler av landet er det øn-skelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer forå oppnå mer bærekraftige institusjoner. Det pågårviktige prosesser i flere fylker, og fra statlig holdføres det en løpende dialog med involverte parterfor å sikre framdrift og vurdere mulige løsninger.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter – Nasjonaljubileet 2030 – anmodningsvedtak nr. 157, 9. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til drøf-tinger med Stiklestad Nasjonale Kultursenterom arbeidet med nasjonaljubileet i 2030.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodnings-vedtaket, er Stortingets behandling av Innst. 14 S(2015–2016).

Stiklestad Nasjonale Kultursenter forvalter ogformidler kunnskap knyttet til Olav den hellige. I2030 er det tusen år siden Olav Haraldssons fall påStiklestad. Stiklestad Nasjonale Kultursenter haret særskilt ansvar for det forestående 2030-jubi-leet. Kulturdepartementet legger til grunn at insti-tusjonen samarbeider med flere aktører i Trønde-lag om dette jubileet.

Stortingets anmodningsvedtak er fulgt oppved at det i løpet av 2016 ble gjennomført møtermellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Kul-turdepartementet for å gjøre Kulturdepartemen-tet bedre kjent med institusjonens arbeid med ju-bileet. Departementet vil også ta initiativ til et fel-lesmøte med relevante aktører i Trøndelag for åsikre at det forberedende arbeidet samordnes.Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket ogbehandle spørsmålet om eventuelle offentligebidrag til jubileet gjennom de ordinære budsjett-prosessene.

Språk

Tilstandsvurdering

Språket er vårt fremste kulturuttrykk og nasjo-nalspråket vårt viktigste identitetsmerke. Norgeer et lite språkområde. Globaliseringen gjør atnorsk språk på ulike måter er i en presset situa-sjon. Et eksempel er tendensen til at engelsk for-trenger norsk som bruksspråk på områder som erviktige for å opprettholde og videreutvikle et full-verdig språk i et sterkt spesialisert samfunn.Dette rammer begge våre to målformer, særlignynorsk.

Språksituasjonen i Norge preges ellers av etøkende flerspråklig mangfold. De minoritetssprå-kene som Norge har et folkerettslig og nasjonaltansvar for å ta vare på (samiske språk, kvensk,romani og romanes), står i en utsatt stilling.



Hovedutfordringen for språkpolitikken er å sikreat norsk skal fungere som et mest mulig fullverdigspråk i alle deler av samfunnet.

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørs-mål. Språkrådet skal ta initiativ til å samordne ut-vikling av terminologi og fagspråk på norsk, og ar-beide på tvers av sektorer for at norsk språk ikkeblir marginalisert på viktige samfunnsområderpreget av internasjonalisering. Dette er strategiskviktige oppgaver for å sikre norsk som fullverdigspråk. Språkrådet forvalter rettskrivingen i bok-mål og nynorsk, og gir råd om språkbruk til detoffentlige og til publikum. Språkrådet har også an-svar for nasjonale minoritetsspråk og norsk tegn-språk.

Departementet ønsker å styrke Språkrådetsom språkfaglig forvaltningsorgan og foreslår der-for å gi virksomheten ansvar for å forvalte bevilg-ningene til flere språkpolitiske tiltak og språkorga-nisasjoner fra og med 2017. Dette vil styrke dialo-gen med andre språkpolitiske aktører som gir vik-tige bidrag i arbeidet med å fremme språkpoli-tiske mål og opprettholde en levendespråkpolitisk debatt.

Internasjonalt kultursamarbeid og deltakelse

Tilstandsvurdering

Norsk deltakelse i internasjonalt kunst- og kultur-liv øker. Stadig flere kulturuttrykk har internasjo-nale referanser, er basert på internasjonalt samar-beid eller har et internasjonalt publikum. Samar-beid på tvers av landegrensene bidrar til å gjørenorsk kulturliv mer aktivt og levende, styrker kva-litet og kompetanse i kultursektoren og gir tilgangtil større og flere markeder. Dette gir også mulig-het for økt verdiskaping i norsk kulturell og krea-tiv næring.

Kultur er et grunnleggende element i kontak-ten mellom land, framfor alt med våre nordiskenaboer og over grensene i nordområdene. Engodt utviklet kultursektor bidrar til formidling ogkommunikasjon over grensene og gir viktige bi-drag til samarbeid og utvikling i regionen.

Departementet legger til rette for internasjo-nal kulturvirksomhet blant annet gjennom multi-lateralt samarbeid i Norden, Europa og globalt.Gjennom Nordisk ministerråds politiske initiativ,støtteprogrammer og institusjoner arbeides detfor et dynamisk og mangfoldig kunst- og kulturlivi Norden. Nordisk ministerråds støtteprogram-mer er viktige finansieringskilder for kunst- ogkulturaktører i Norden. Norske kunstnere og kul-

turaktører har fått god uttelling i disse program-mene.

Det norsk-russiske kultursamarbeidet følgertreårige programmer som rulleres i samarbeidmed det russiske kulturministeriet. I 2016–2018fokuserer programmet på utvikling av samarbeidpå festivalområdet og på museumsfeltet. Urfolks-kultur og barn og unge inngår også. Se for øvrigomtale under kap. 325.


Hovedsatsingen innen det internasjonale samar-beidet i 2017 vil være å ivareta Norges formann-skap i Nordisk ministerråd. Det norske formann-skapet vil bygge på tre hovedtemaer: Norden iomstilling, Norden i Europa og Norden i verden.Disse hovedtemaene vil også være retningsgi-vende for sektorprogrammet for kultur, som Kul-turdepartementet er ansvarlig for. Samtidig vilsektorprogrammet ta utgangspunkt i Nordisk mi-nisterråds strategi for kultursamarbeid 2013–2020, med særlig vekt på integrering, medieøko-nomi, den nordiske idrettsmodellen og kulturnæ-ringer.

I perioden 2017–2019 vil Kulturdepartementetgjennomføre det nordiske formannskapsprosjek-tet Kulturens og sivilsamfunnets rolle i integreringog inkludering. Prosjektet tar utgangspunkt i atkulturlivet og forenings- og organisasjonslivet spil-ler en stor rolle som møteplass og inkluderings-arena i Norden, og har som mål å styrke det nor-diske samarbeidet på dette feltet gjennom delingav kunnskap, ideer og erfaringer mellom de nor-diske landene. Norsk kulturråd vil ha ansvar for ågjennomføre prosjektet, som har fått støtte fraNordisk ministerråd.

Det er stor internasjonal interesse for nordiskkunst og kultur. Derfor har Ministerrådet for kul-tur valgt ut kultursenteret Southbank Centre iLondon som arena for en stor fellesnordisk kultur-satsing som strekker seg over hele 2017. Her skalhele bredden av nordiske kunst- og kulturuttrykkpresenteres. Målet er å styrke samspillet mellomnordisk kunst og kultur og omverdenen, og profi-lere Norden som en kreativ region.

Som del av Regjeringens satsing på vekst ogutvikling innen kulturell og kreativ næring, fore-slår Kulturdepartementet å iverksette tiltak somskal legge til rette for kunstnernes internasjonali-sering og enklere tilgang til internasjonale marke-der for norsk kulturell og kreativ næring, jf. om-tale under avsnittet Kulturell og kreativ næringovenfor og kap. 325, post 71.


Kap. 320 Norsk kulturråd

Innledning

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Norskkulturråd. Bevilgningene under kapitlet består avdriftsmidler til Norsk kulturråd samt avsetningertil Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde.

Det er foretatt følgende tekniske endringer un-der kapitlet:– Bevilgninger til Norsk kulturfond som i 2016

ble bevilget på post 55 under kapitlene 322,323, 324, 326 og 328, foreslås overført og sam-let under kap. 320, post 55.

– Bevilgningen til statens utstillingsstipend, somi 2016 ble bevilget under kap. 321, post 75, fore-slås overført til kap. 320, post 55.

– Bevilgningen til forskning, utredning og statis-tikk m.m., som i 2016 ble bevilget under kap.320, post 21, foreslås overført til kap. 325, post21.

– Bevilgningene som i 2016 ble bevilget på pos-tene 52, 53, 75, 78, 79, 82, 85 og 86 under dette

kapitlet, foreslås overført til nytt kapittel 325.Postene foreslås derfor avviklet.

– Bevilgningen til Nasjonale kulturbygg, som i2016 ble bevilget på post 73, foreslås overførttil kapittel 322, post 70. Posten foreslås derforavviklet.

Øvrige endringer er omtalt under postene neden-for.

Mål for 2017

Bevilgningene under kapitlet bygger opp underdepartementets overordnede mål om å bidra til atalle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvali-tet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse,samt å samle inn, bevare, dokumentere og for-midle kulturarv.

Målene for bevilgningene til Norsk kulturråd i2017 er å:

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 136 799 133 683 153 022

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 12 771 18 140 3 000

51 Fond for lyd og bilde 36 718 37 416 38 050

52 Norges forskningsråd 12 654 12 894

53 Sametinget 78 986 80 487

55 Norsk kulturfond 78 774 81 256 893 956

73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres 213 430 244 397

74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd 7 554

75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres 12 008 50 532

77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet 25


79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01 7 040 8 587

82 Nobels Fredssenter 29 519 30 080

85 Gaveforsterkningsordning 30 330 45 000

86 Talentutvikling 30 000 30 570

Sum kap. 320 722 552 810 340 1 088 028


– legge til rette for produksjon og formidling avulike kunst- og kulturuttrykk

– utvikle museumssektoren– styrke internasjonalt samarbeid på kulturfeltet



Bevilgningen på posten skal dekke lønns- ogdriftsutgifter for fagadministrasjonen i Norsk kul-turråd, og utgifter til drift av råd og utvalg. Kultur-rådets fagadministrasjon er sekretariat for de treselvstendige styrende organene for Norsk kultur-fond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnersti-pend. Videre har fagadministrasjonen ansvar forforvaltningsoppgaver knyttet til museumssekto-ren, oppfølging av UNESCO-konvensjonen om im-materiell kulturarv, internasjonalt kulturarbeidknyttet til EUs kulturprogram m.m.

Utgifter til drift av råd og utvalg har økt i se-nere år, bl.a. grunnet styrket geografisk represen-tasjon. Norsk kulturråd har også over tid belastetNorsk kulturfond for enkelte driftsutgifter knyttettil tilskuddsordninger. Slike utgifter skal etter sinart dekkes av driftsbevilgningen til Norsk kultur-råd på post 01. Som følge av dette foreslås 9,4 mill.kroner overført fra kap. 320, post 55 til kap. 320,post 01.

Arbeidet med Den kulturelle skolesekken erfra 2016 organisert i en egen etat underlagt Kul-turdepartementet, jf. omtale under kap. 325, post01. Oppgaver og stillinger som tidligere var knyt-tet til Den kulturelle skolesekken i Norsk kultur-råd, er som følge av dette overført til Kulturtan-ken. Posten er derfor redusert med 1,5 mill. kro-ner, mot tilsvarende økning under kap. 325, post01.

Norsk kulturråd har til nå hatt ansvaret for åadministrere statens utstillingsstipend. Departe-mentet foreslår å overføre forvaltningen av ord-ningen til de 15 regionale kunstsentrene i Norge,koordinert av landsforeningen Kunstsentrene iNorge. Midler til forvaltning av statens utstillings-stipend, 400 000 kroner, foreslås overført til kap.320, post 55, jf. kap. 321, post 75 og omtale underkap. 320, post 55.

Med referanse til utredningen Kunstens auto-nomi og kunstens økonomi (2015) og notatet Vurde-ring av utflytting av administrative oppgaver fraNorsk kulturråd (2016) foreslås det å gi Kultur-rådet i oppdrag å gjennomføre en omstilling for åetablere et nytt kontor under Kulturrådet utenforOslo – Kreativt Norge. Målet er at flere kunstnereskal kunne livnære seg av eget kunstnerisk virke,

og at apparatet rundt kunstnerne styrkes. Tilsattesom berøres, vil få sine rettigheter ivaretatt i hen-hold til det regelverk som gjelder. Medbestem-melse og et godt samarbeid med tilsatte og deresrepresentanter skal vektlegges i omstillingspro-sessen. Det foreslås å øke posten med 7 mill. kro-ner til dette formålet. Se også omtale under pro-gramkategori 08.20.

Videre er bevilgningen økt med 10,5 mill. kro-ner som følge av innføring av forenklet modell forpremieinnbetaling til Statens pensjonskasse, jf.omtale under Del I Innledning.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som Norsk kulturråd får i merinntekter underkap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekterunder kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til opp-drag som finansieres med eksterne midler.

Bevilgningen på posten kan benyttes i den ut-strekning det forekommer inntekter under kap.3320, post 02.

Bevilgningen er redusert med 10,5 mill. kro-ner som følge av at midler til forskning, utredningog statistikk m.m. er teknisk overført til kap. 325,post 21, jf. omtale under kap. 325.

Norsk kulturråd anslår at oppdragsinntektenevil reduseres med 5 mill. kroner i 2017. Bevilgnin-gen på posten er redusert i henhold til dette, jf.kap. 3320, post 02. Posten kan overskrides medinntil samme beløp som Norsk kulturråd får i mer-inntekter under kap. 3320, post 02, jf. forslag tilvedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondsmidlene fordeles til rettighetshavere innenmusikk, scene, film og billedkunst og er en kollek-tiv kompensasjon for den lovlige kopieringen avderes verker til privat bruk.

Det er også avsatt midler til en kompensa-sjonsordning med individuell fordeling til rettig-hetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen skal dekke ordninger og avsetnin-ger under Norsk kulturfond.

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kultur-råd. Samlet foreslås det bevilget 894 mill. kronertil Norsk kulturfond, fordelt slik:


Tabellen viser bevilget beløp for 2015 og 2016, og forslag til bevilgning i 2017

Midlene fordeles på bakgrunn av kunst- og kultur-faglige vurderinger og kan nyttes til enkeltståendeog flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig ka-rakter.

Norsk kulturråd har anledning til å omdispo-nere mellom avsetningene til de ulike formålene,jf. omtale under rapportdelen av dette kapitlet.

Institusjoner mv. med fast årlig tilskudd overstatsbudsjettet skal som hovedregel ikke innvil-ges tilskudd fra Norsk kulturfond. Unntak kanvurderes, bl.a. for å fremme institusjonenes sam-arbeid med det frie feltet.

Midler til Norsk kulturfond er til og med 2016bevilget over 55-poster under ulike fagkapitler. Forå gi en bedre oversikt over de ulike saksområdeneog resultatene av tidligere års bevilgninger (rap-portdelen) foreslås bevilgningen til Norsk kultur-fond (post 55), under kapitlene 322, 323, 324, 326og 328 overført til denne posten, jf. tabellen oven-for.

Statens utstillingsstipend skal støtte opp undervisuelle kunstneres vilkår og styrke profesjonalite-ten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fyl-keskommuner. Forvaltning av ordningen foreslåsoverført fra Norsk kulturråd til de 15 regionalekunstsentrene i Norge og koordinert av Kunst-sentrene i Norge (KiN). Regionaliseringen av ord-ningen skal bidra til spredning av kulturmakt påkunstfeltet og styrke kompetansen i de regionalefagmiljøene. I henhold til dette foreslås midler tilforvaltning av ordningen, 400 000 kroner, og sti-pendmidlene, 4,8 mill. kroner, overført til denneposten fra hhv. kap. 320, post 01 og kap. 321, post75, jf. omtale under disse postene.

Etter Stortingets vedtak om å avvikle knute-punktordningen har Norsk kulturråd overtatt ansva-ret for hele festivalfeltet. Kulturrådet arbeider med ålegge om sin festivalstøtteordning for å ivareta helefestivalfeltet i tråd med de føringer Stortinget har

vedtatt. Denne prosessen er planlagt ferdigstiltinnen utgangen av 2016, og endringene skal imple-menteres fra budsjettåret 2018. For budsjettåret2017 har Kulturrådet, for å sikre den nødvendige for-utsigbarheten for festivalene, besluttet å videreføretilskuddene til de tidligere knutepunktfestivalene påsamme nivå som i 2016. Kristiansund Kirke, Kunst,Kulturfestival er teknisk overført til posten fra kap.320, post 79, og vil fra og med 2017 forvaltes av Kul-turrådet, som resten av festivalfeltet.

Fra 2017 er tilskuddet til Jødisk kulturfestival iTrondheim lagt inn under Jødisk museum iTrondheim. I henhold til dette foreslås 400 000kroner overført fra kap. 320, post 55 til kap. 328,post 78, jf. omtale under kap. 328, post 78.

Rapport 2015

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering avmåloppnåelsen basert på den årlige rapporterin-gen fra Norsk kulturråd om Norsk kulturfond ogFond for lyd og bilde om oppnådde resultater. Forøvrige formål som tidligere var budsjettert underkapitlet, men som nå er overført til andre budsjett-kapitler, vises det til rapport under hhv. kap. 322og kap. 325.

Målet med bevilgningen til Norsk kulturråd i2015 var å legge til rette for produksjon, formid-ling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk.

Samlet sett vurderer departementet måloppnå-elsen for bevilgningen til Norsk kulturråd å væretilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kulturråd.Kulturfondet har som formål å styrke samtidenskunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og

(i 1 000 kr)

2015 2016 2017

Allmenne kulturformål 78 737 81 256 81 132

Visuell kunst 90 556 102 618 107 980

Musikkformål 258 221 353 998 356 562

Scenekunstformål 131 657 138 907 139 281

Litteraturformål 177 056 178 265 178 774

Kulturvernformål 29 487 30 174 30 227

Sum 765 714 885 218 893 956


formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur til-gjengelig for flest mulig.

Siden det inntil 2016 ble bevilget midler over55-poster under ulike fagkapitler, ble det også rap-

portert under de respektive kapitlene. For 2015 errapporteringen samlet under kap. 320.

Norsk kulturfond – disponering av midler 2015 og plantall 2016

Økningen i fondsmidler fra 2015 til 2016 skyldes iall hovedsak teknisk overføring av midler tilNorsk kulturfond som følge av avvikling av knute-punktordningen under Kulturdepartementet ogoverføring av de fleste festivalene under denneordningen til fondet.

Fullmakten til å omdisponere mellom fondetsavsetninger i 2015 har i hovedsak vært benyttet til

å flytte tilskudd til tiltak mellom fagområder for åoppnå god faglig sammenheng mellom tiltakenepå det enkelte området. Omdisponeringene be-rørte om lag 3 pst. av den samlede fondsavsetnin-gen. I tillegg har rådet prioritert forsøksvirksom-het og fagområdene litteratur, kulturvern og visu-ell kunst.

Kilde: Norsk kulturråd

Fra 2015 ble 67 tiltak teknisk overført fra kap. 320,post 74 til post 55 Norsk kulturfond under kapit-lene 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Tiltakene inngåri det totale antallet søknader og tildelinger for 2015.

Antall søknader til fondet, ekskl. innkjøpsord-ningene for litteratur, økte med vel 600 eller 8 pst.fra 2014 til 2015. Antall tildelinger, ekskl. innkjøps-

(i 1 000 kr)

2015 2016

Allmenne kulturformål 70 046 59 793

Visuell kunst 98 399 112 666

Musikkformål 257 858 355 319

Scenekunstformål 131 168 147 660

Litteraturformål 176 871 177 777

Kulturvernformål 31 372 32 003

Sum 765 714 885 218

Tabell 4.1 Søknader og tildelinger 2015

Søknader Tildelinger

Allmenne kulturformål 878 228

Visuell kunst 1 388 509

Musikk 3 622 1328

Scenekunst 1 200 352

Litteratur – ekskl. innkjøpsordningene for litteratur 437 194

Innkjøpsordningene for litteratur 988 573

Tidsskrift og periodiske publikasjoner 107 75

Kulturvern 360 114

Totalt inkl. innkjøpsordningene for litteratur 8 980 3 373

Totalt ekskl. innkjøpsordningene for litteratur 7 992 2 800


ordningene for litteratur, økte med vel 350 ellernær 15 pst.

Allmenne kulturformål

Avsetningen til allmenne kulturformål omfattet i2015 ordninger og avsetninger til ulike tverrfag-lige tiltak, herunder rom for kunst, forskning ogutvikling, barne- og ungdomskultur og andre for-mål. Avsetningene har bidratt til nye produksjons-og formidlingsarenaer for samtidskunst, nyska-pende og engasjerende kunst og kultur av høykvalitet for barn og unge. Videre har avsetningenebidratt til utvikling av forskningsbasert kunnskaptil nytte for kunst- og kulturfeltet samt realiseringav tverrfaglige og nyskapende prosjekter. I 2015var forholdet mellom søknadssum og tildelt sum32 pst. Tilsvarende tall for 2013 og 2014 var hen-holdsvis 18 pst. og 25 pst.

Forskning og utvikling

Kulturrådets forsknings- og evalueringsarbeidskal framskaffe og formidle forskningsbasertkunnskap for Kulturrådet og kulturlivet for øvrig.I 2015 arbeidet Kulturrådet med åtte forsknings-og utviklingsprosjekter og tre evalueringer. Ho-vedsatsingen var forskningsprogrammet Kunst,kultur og kvalitet, med lansering av en antologi ogtildeling av forskningsmidler til 13 prosjekter. Kul-turrådet har siden 2013 samarbeidet med Kultur-departementet om utvikling av bransjestatistikkfor musikk, litteratur og visuell kunst. Videre bledet i 2015 blant annet publisert en utredning omscenekunstfeltet, to forskningsrapporter om kul-turarenaer samt boken om Norsk kulturråds his-torie, Eit eige rom. Kulturrådet legger vekt på for-midling av ny kunnskap og arrangerte i 2015 seksstørre FoU-seminarer og lanserte 12 publikasjo-ner.

Visuell kunst

Avsetningen til visuell kunst ble i 2015 nyttet til til-skudd til produksjon og formidling, samt et pilot-prosjekt for arkivering og bevaring av videokunst.Gjennom ulike støtteordninger har midlene bi-dratt til utvikling og aktivitet på høyt kvalitetsnivåinnenfor hele bredden av produksjon, formidlingog dokumentasjon, og av uttrykk innenfor allesjangre.

Avsetningen til visuell kunst ble i 2015 øktmed 8 mill. kroner til arrangører i det visuellekunstfeltet. På bakgrunn av økningene opprettetKulturrådet en ny arrangørstøtteordning for

kunstnerdrevne visningssteder og kunstfestivaler.Sammen med overføringen av tiltak fra tidligerekap. 320, post 74 har Kulturrådet gjennom dette istørre grad enn tidligere fått mulighet til å se insti-tusjoner, kunstnerskap og publikum i det visuellekunstfeltet i et helhetlig perspektiv.

I 2015 var forholdet mellom søknadssum ogavsetning 32 pst., og 37 pst. av søknadene ble inn-vilget.

Musikkformål

Avsetningen til musikkformål ble i 2015 nyttet tilproduksjon og formidling av musikk. Gjennomulike støtteordninger har midlene bidratt til utvik-ling og aktivitet på høyt kvalitetsnivå innenfor helebredden av produksjon, formidling og dokumen-tasjon, og av uttrykk innenfor alle sjangre.

For 2015 ble Kulturrådets støtteordning formusikkensembler styrket med 10 mill. kroner tilkor på høyt nivå. Tilskuddene fra ensemblestøttenhar i 2015 bidratt til betydelige økninger til profe-sjonelle kor og vokalensembler i hele landet.


Scenekunstformål

Avsetningen til scenekunstformål ble i 2015 nyttettil produksjon og formidling av scenekunst påhøyt kunstnerisk og faglig nivå. Gjennom ulikestøtteordninger har midlene bidratt til nyskaping,utvikling og samarbeid på tvers av uttrykksformerog sjangre, videreutvikling av infrastruktur forproduksjon og formidling, samt formidling tilpublikum på et mangfold av arenaer i inn- og ut-land.


Litteraturformål

I 2015 avsluttet Kulturrådet en gjennomgang ogmodernisering av samtlige litteraturstøtteordnin-ger. Omleggingen av litteraturstøtteordningenehar ført til at alle former for tilskudd nå er samletunder fem støtteordninger: litteraturprosjekt, litte-raturproduksjon, innkjøpsordninger, litteraturfor-midling og driftstøtte (tverrfaglig). Endringeneinnebærer bl.a. at e-bøker er en standard del avinnkjøpsordningene, ny fordelingsnøkkel for dis-tribusjon av bøkene til bibliotekene, forenkling avbetalingsmodellene, tydeliggjøring av kvalitets-


kravene og avvikling av ankenemndene. Innenforenkelte sjangre er nynorsk prioritert, ved at utgi-velser på nynorsk gir ekstra betaling både til for-fatter og forlag.

Avsetningen til innkjøpsordningene for barne-og ungdomslitteratur ble i 2015 økt med 5 mill.kroner. Mens de nye retningslinjene for innkjøps-ordningene innebar at antallet titler ble redusert,medførte økningen at Kulturrådet kunne opprett-

holde antall innkjøpte eksemplarer av barne- ogungdomslitteratur på 1 550. Dette ble fordelt på1 480 papirbøker og 70 e-bøker.

Prøveprosjektet for innkjøp av oversatt sak-prosa fortsatte i 2015, og i forbindelse med gjen-nomgang av oversatt litteratur i 2016, ble det be-stemt å innføre én felles ordning for innkjøp avoversatt litteratur.

Tabell 4.2 Innkjøpsordningene for litteratur – antall innkjøpte titler i 2013–2015

2013 2014 2015

Skjønnlitteratur – voksne 245 246 236

Skjønnlitteratur – barn/unge 140 133 118

Oversatt skjønnlitteratur 130 129 105

Sakprosa barn/unge 24 20 20

Sakprosa 85 79 67

Oversatt sakprosa 11

Tegneserier 11 18 16

Samlet antall innkjøpte titler 635 625 573

Tabell 4.3 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2014–2015 til litteraturformål (1000 kroner)

Avsetning 2014 Avsetning 2015

Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, voksne 44 928 46 500

Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, barn og unge 28 800 33 000

Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur (inkl. prøveordning med innkjøp av oversatt sakprosa) 13 200 13 500

Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa, barn og unge 6 118 7 100

Innkjøpsordningen for nye norske tegneserier 2 000 2 254

Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa 20 640 22 500

Produksjonsstøtte til klassikere 470 470

Produksjonsstøtte til bildebøker for barn 1 500 1 500

Produksjonsstøtte til tegneserier 2 400 2 400

Nynorsk litteraturstøtte 2 000 1 200

Litteraturfestivaler 4 280 4 800

Andre formål litteratur 5 500 5 500

Produksjonsstøtte til periodiske publikasjoner – tidsskrift 8 450 8 550

Produksjonsstøtte til periodiske publikasjoner – ukeaviser 14 566 14 566

Driftsstøtte 0 13 031

Sum avsetning 154 952 176 871


Kulturvernformål

Avsetningen til kulturvern skal stimulere pro-sjektbasert arbeid med innsamling, dokumenta-sjon, bevaring og formidling av materiale. Detteutgjør et viktig grunnlag for økt kunnskap om his-torie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge i for-tid og samtid. Det var et særskilt mål i 2015 å sti-mulere til vern og videreføring av immateriell kul-turarv.

Norsk kulturråd har også i 2015 vektlagt pro-sjektstøtte til dokumentasjon og formidling av em-

ner utvalget vurderer som forsømte, bl.a. kulturog levesett langs kysten, kulturelt mangfold, ogvekselspill mellom mennesker og natur.

Forholdet mellom søknadsbeløp og tildelingvar 23 pst. og 32 pst., av søknadene ble innvilget.

Norsk kulturfond: Fylkesvis fordeling av søknader og tildelinger

Tilskudd fra Norsk kulturfond i 2015 er fordelt tilmottakere i alle landets fylker.

1 På grunn av innføring av nytt søknadssystem fra 2014 er Svalbard og utlandet med som egne kategorier under fylkesfordelingenfra 2014.

Tabell 4.4 Norsk kulturfond: Forhold mellom antall søknader og antall tildelinger fordelt på fylke – i 2015 og gjennomsnitt for 2011–2015

Fylke

Antallsøknader

2015

Gjennom-snittlig

søknadstall2011–2015

Antalltildelinger

2015

Gjennom-snittlig

tildelingstall2011–2015

Tildelings-prosent

2015

Gjennom-snittlig

tildelings-prosent

2011–2015

Akershus 553 483 151 139 27,3 28,8

Aust-Agder 83 79 31 29 37,3 36,7

Buskerud 210 180 68 67 32,4 37,2

Finnmark 129 108 42 39 32,6 36,1

Hedmark 129 117 41 38 31,8 32,5

Hordaland 884 789 294 290 33,3 36,8

Møre og Romsdal 136 118 44 37 32,4 31,4

Nordland 260 218 98 92 37,7 42,2

Nord-Trøndelag 91 112 30 26 33 23,2

Oppland 163 161 62 55 38 34,2

Oslo 3207 3032 1147 1132 35,8 37,3

Rogaland 284 273 98 96 34,5 35,2

Sogn og Fjordane 118 104 37 41 31,4 39,4

Svalbard1 2 2 1 1 50 50,0

Sør-Trøndelag 484 436 181 161 37,4 36,9

Telemark 234 190 65 63 27,8 33,2

Troms 238 230 98 88 41,2 38,3

Vest-Agder 156 143 68 51 43,6 35,7

Vestfold 161 150 42 39 26,1 26,0

Østfold 235 190 62 55 26,4 28,9

Utlandet1 96 99 36 33 37,5 33,3


1 På grunn av innføring av nytt søknadssystem fra 2014 er Svalbard og utlandet med som egne kategorier under fylkesfordelingenfra 2014.


Fond for lyd og bilde

Fondet skal fremme produksjon og formidling avinnspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles tilbeste for rettighetshavere innen musikk, scene,film og billedkunst. Bevilgningen til Fond for lyd

og bilde for 2015 var 36,7 mill. kroner, mens fak-tiske midler til fordeling var 37,5 mill. kronergrunnet tilbakeføring av midler fra ikke fullførteprosjekter tidligere år.

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste treårene fordelt slik:

Tabell 4.5 Norsk kulturfond: Forhold mellom søknadssum og tildelingssum fordelt på fylke – i 2015 og gjennomsnitt for 2011–2015 (i hele 1000 kr)

Fylke Søkt sum

2015

Søkt sum –gjennomsnitt

2011–2015Tildelt sum

2015

Tildelt sumgjennomsnitt

2011–2015

Tildelings-prosent

2015

Gjennom-snittlig

tildelings-prosent

2011–2015

Akershus 150 611 110 706 22 764 23 077 15,1 20,8

Aust-Agder 10 190 11 975 4 718 3 359 46,3 28,1

Buskerud 46 952 35 423 12 504 9 799 26,6 27,7

Finnmark 43 695 37 613 8 488 11 177 19,4 29,7

Hedmark 25 203 16 308 4 667 3 142 18,5 19,3

Hordaland 214 513 185 961 68 201 55 577 31,8 29,9

Møre og Romsdal 38 125 21 291 6 438 3 913 16,9 18,4

Nordland 73 360 70 363 28 271 21 585 38,5 30,7

Nord-Trøndelag 22 099 19 081 6 393 4 751 28,9 24,9

Oppland 30 226 29 138 9 433 7 335 31,2 25,2

Oslo 941 745 761 834 339 321 250 707 36,0 32,9

Rogaland 109 573 72 717 24 318 20 096 22,2 27,6

Sogn og Fjordane 15 608 14 892 4 010 4 215 25,7 28,3

Svalbard1 330 323 200 200 60,6 61,9

Sør-Trøndelag 137 515 114 972 46 793 31 088 34,0 27,0

Telemark 45 548 36 742 12 633 8 635 27,7 23,5

Troms 69 778 48 388 21 128 14 603 30,3 30,2

Vest-Agder 34 993 32 930 12 319 8 235 35,2 25,0

Vestfold 44 211 47 667 8 619 8 205 19,5 17,2

Østfold 60 957 46 225 8 375 7 296 13,7 15,8

Utlandet1 11 735 11 761 2 680 2 954 22,8 25,1


1 Samlet tildelingssum inkluderer overføring av ubrukte midler fra tidligere år og tilbakeføring av midler for ikke fullførte pro-sjekter.


Tilskudd ble i 2015 gitt til prosjekter innenfor pro-duksjon og formidling av lydopptak, konsertvirk-somhet og komponering. Det ble også gitt til-skudd til formidling av scenekunstforestillinger,manusutarbeidelse og andre former for tekstpro-

duksjon. Videre ble det gitt støtte til produksjonog formidling av kortfilm, dokumentarfilm, foto,billedkunst og sammensatte prosjekter. Prøveord-ningen for norsk musikk i norske audiovisuelleproduksjoner er videreført i 2015.


Kap. 3320 Norsk kulturråd


Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf.kap. 320, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter ved oppdrag, som finan-sieres av andre. Norsk kulturråd anslår at opp-

Tabell 4.6 Fond for lyd og bilde – fordeling av midler 2013–2015

(i 1 000 kr)

2013 2014 2015

Fonogramproduksjon 8 464 8 925 9 588

Film/video 9 253 9 132 9619

Musikk 5 189 4 885 5 484

Tekst 2 317 2 191 2 391

Scene 3 910 3 718 4 125

Billedkunst 955 890 1 010

Til disposisjon for styret 4 437 4 387 5 235

Samlet tildelingssum1 34 525 34 128 37 453

Tabell 4.7 Nøkkeltall Fond for lyd og bilde 2013–2014

2013 2014 2015

Antall søknader 3 197 2 837 2 798

Antall tildelinger 555 469 550

Søknadssum i 1 000 kroner 274 662 263 729 255 264

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 7 228 1 558 1 602

02 Inntekter ved oppdrag 7 220 8 000 3 224

03 Refusjon 4 168

Sum kap. 3320 18 616 9 558 4 826


dragsinntektene vil reduseres med 5 mill. kroner i2017. Bevilgningen på posten er redusert i hen-hold til dette, jf. kap. 320, post 21.

Post 03 Refusjoner

Posten gjelder eventuelle refusjoner, jf. kap. 320,post 01.

Kap. 321 Kunstnerøkonomi

Kapitlet omfatter statsstipend, stipend og garanti-inntekter til kunstnere og vederlag til stipendko-miteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekveder-lag, visningsvederlag, utstillingshonorar samtvederlag for framføring av musikk i gudstjenesterog seremonier i Den norske kirke og øvrige tros-samfunn.

Forvaltningen av statens stipend og garanti-inntekter for kunstnere (post 73 og 74) er lagt tilUtvalget for statens stipend og garantiinntekterfor kunstnere, med sekretariat i Norsk kulturråd,jf. kap. 320. Statens kunstnerstipend skal legge tilrette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til etmangfoldig og nyskapende kunstliv, og tildeles ihovedsak kunstnere som bor og har sitt virke iNorge. Tildelingen skal kun legge vekt på kunst-nerisk aktivitet og kvalitet; det skal ikke tas hen-syn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjo-ner, eller religiøs eller politisk oppfatning.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under de-partementets overordnede mål om å bidra til atalle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvali-tet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til kunstnerformål i2017 er å – lette etablering og stimulere utvikling av profe-

sjonelt kunstnerisk virke– sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk

av åndsverk

Virkemiddelapparatet for å styrke produksjon ogetterspørsel av kunstnerisk virke er bredt. Kunst-nerpolitiske tiltak inngår derfor i flere kapitlerinnenfor programkategori 08.20 Kulturformål.


Post 71 Statsstipend

Bevilgningen under denne posten går til statssti-pendiater. Departementet fremmer forslag om nyttstatsstipend til Javid Afsari Rad og Hans Kolstad.

Bevilgningen er økt med 1,5 mill. kroner somfølge av innføring av forenklet modell for premie-innbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtaleunder Del I Innledning.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til arbeids-stipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablertekunstnere, diversestipend, diversestipend for ny-utdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samtfire stipend til nordiske forfattere. Bevilgningendekker også vederlag til de ulike stipendkomite-ene som gir sakkyndig innstilling om fordeling avmidlene til Utvalget for statens stipend og garanti-inntekter for kunstnere. Stipendkomiteene innstil-ler antall stipend og stipendbeløp innenfor de ram-mene som er gitt og innenfor det maksimumsbe-løp som departementet har fastsatt for diversesti-pend.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 13 968

71 Statsstipend 13 098 14 878

73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres 156 384 167 876 170 800

74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning 123 495 127 228 128 714

75 Vederlagsordninger 172 700 182 098 186 347

Sum kap. 321 466 547 490 300 500 739


Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås avsatt 15,1 mill. kroner til diversesti-pend og 15,9 mill. kroner til diversestipend for ny-utdannede kunstnere i 2017. Utvalget for statenskunstnerstipend kan vurdere eventuell overføringmellom disse ordningene ut fra endringer i kunst-nergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

For 2017 foreslås 500 ordinære arbeidsstipend ogarbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere.Utvalget for statens kunstnerstipend vurderer an-tall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidssti-pend og arbeidsstipend for yngre/nyetablertekunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslåsøkt fra 229 609 kroner til 232 250 kroner.

Andre stipend

Det foreslås avsatt midler til 214 stipend for eldrefortjente kunstnere. Stipendet er på 20 000 kroner.Det vil ikke bli tildelt nye stipender under denneordningen. To æresstipend og én æreslønn à 200000 kroner utbetales i 2017.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen under denne posten dekker garanti-inntekter, stipend for etablerte kunstnere og sti-pend for seniorkunstnere.

Garantiinntektsordningen utfases fra og med2013, og det vil ikke bli tildelt nye garantiinntek-ter. I henhold til forskrift om statens stipend og ga-rantiinntekter for kunstnere kan kunstnere få singarantiinntektshjemmel omdannet til stipend foretablerte kunstnere og seniorkunstnere.

I løpet av 2017 frigjøres ti garantiinntektshjem-ler som omdisponeres til stipend for etablertekunstnere og seniorkunstnere. Det frigjøres også18 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunst-nere. Ny tildeling iverksettes når hjemlene blir le-dige. Innen rammen for ordningene gir dette 206garantiinntekter og 288 stipend for etablertekunstnere og seniorkunstnere.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsveder-lag, utstillingshonorar, filmvederlag samt vederlagfor framføring av musikk i gudstjenester og sere-monier i kirker og trossamfunn.

Filmvederlagsavtalen foreslås overført til pos-ten fra kap. 334, post 78.

Statens utstillingsstipend foreslås overført tilkap. 320, post 55, jf. omtale under kap. 320, post55.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyt-telse av verk som er utgitt i Norge, og som dispo-neres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen erregulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekve-derlag. Gjeldende avtale mellom staten og 23kunstorganisasjoner om bibliotekvederlag gjel-der ut 2016. Bibliotekvederlagsordningen vil bligjennomgått med sikte på ny avtale.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for of-fentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fo-tografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige elleroffentlig støttede institusjoners eie. Ordningen erregulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag forvisning av billedkunst og kunsthåndverk mv.Vederlaget fordeles til godkjente fond som forval-tes av organisasjoner for opphavspersoner innen-for de områder loven gjelder. Avtalen om visnings-vederlag ble inngått for perioden 2008–2010 ogfornyes deretter automatisk for ett år av gangeninntil den sies opp skriftlig. Departementet hardrøftet behovet for en evaluering av ordningenmed de aktuelle kunstnerorganisasjonene og vilse nærmere på grunnlaget for en slik eventuellevaluering. I samråd med organisasjonene er detbesluttet å la gjeldende avtale virke inntil videre.

Utstillingshonorar

Departementet igangsatte et pilotprosjekt for ut-stillingshonorar ved statlig støttede visningsste-der for visuell kunst i 2014. Ordningen bidrar til atflere kunstnere kan leve av det de skaper, og syn-liggjør offentlig sektor som kunde og kunstnernesproduksjonskostnader ved utstillinger. Formåletmed pilotprosjektet er å hente erfaringer til vurde-ring av en eventuell permanent ordning. Førstedel av evaluering foretas i 2017, andre del i 2018.

Filmvederlag

Vederlaget omfatter bruk av norske audiovisuelleverk som bibliotekene disponerer til utlån, samtannen statlig bruk av slike verk. Vederlaget utbe-


tales til Norsk filmvederlagsfond. Avtale om film-vederlaget er inngått for perioden 2016–2018.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Vederlaget omfatter framføring ved alle guds-tjenester og seremonier. De årlige avtalene fram-forhandles i løpet av høsten samme år og tar hen-syn til siste års pris- og lønnsvekst.

Rapport 2015

I 2015 ble det bevilget midler til ulike stipendord-ninger som legger til rette for at kunstnere får mu-lighet til å etablere seg og utvikle kunstnerskap.Dette bidro til et mangfoldig og nyskapendekunstliv i Norge. Det ble også bevilget midler tilen rekke vederlagsordninger for å sikre opphavs-menn vederlag. Informasjonen bygger på årligrapportering fra Statens kunstnerstipend og mid-ler som er fordelt til de respektive vederlagsord-ningene.

Samlet sett vurderer departementet måloppnå-elsen for bevilgningen til kunstnerformål å væretilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sittarbeid til departementet. Ved utgangen av 2015var antall statsstipendiater 26.

I 2015 ble 16,1 mill. kroner tildelt 203 søkere tildiversestipend for nyutdannede kunstnere.

Av 495 arbeidsstipend ble det tildelt eller vide-reført 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablertekunstnere. Antall ordinære arbeidsstipend ble i2015 økt med ett til 328 stipend. Stipendbeløpetfor begge stipendtyper ble i 2015 økt til 210 000kroner.

Til diversestipend ble det utbetalt 15,6 mill.kroner til 404 søkere. To æresstipend og én æres-lønn à 200 000 kroner ble utbetalt i 2015.

Maksimumsbeløpet for garantiinntekt økte fra233 385 kroner per 1. mai 2014 til 233 945 per 1.mai 2015. Antall hjemler i 2015 var 262, som er 167færre enn i 2014. Frigjorte hjemler er omdispo-nert til 167 nye stipend for etablerte kunstnere ogseniorkunstnere.

For å sikre opphavsmenn vederlag for offentligbruk av åndsverk ble det i 2015 fordelt midler un-der følgende ordninger, jf. også tabell 4.9:– Det ble utbetalt 105,5 mill. kroner i bibliotekve-

derlag. Dette ble fordelt til 16 fond, som omfat-ter 24 organisasjoner.

– Det ble fordelt 56,3 mill. kroner som visnings-vederlag til Norske billedkunstneresvederlagsfond, Norske kunsthåndverkeresvederlagsfond, Norsk fotografisk fond og Sa-

miske Kunstneres og Forfatteres Vederlags-fond.

– Det ble overført 2,1 mill. kroner i vederlag tilTONO i 2015 for framføring av musikk vedgudstjenester og seremonier i Den norskekirke og øvrige trossamfunn.

– Det ble utbetalt 5,7 mill. kroner over kap. 334,post 78 til Norsk filmvederlagsfond for bruk avnorske audiovisuelle verk til bibliotekutlån mv.

Tabell 4.8 Antall søkere og tildelinger av stipend og garantiinntekt

Søkere Tildelinger/mottakere

2014 2015 2014 2015

Stipend basert på gjennomført utdanning 11

Arbeidsstipend 2 786 2 761 173/327 173/328

Arbeidsstipend yngre/nyetablerte kunstnere 1 239 1 196 98/167 82/167

Diversestipend 2 609 2 553 474 404

Diversestipend nyutdannede kunstnere 141 249 88 203

Stipend for etablerte kunstnere og senior-kunstnere 1 430 1 201 53 33/220

Stipend for eldre fortjente kunstnere 0 0 243 230

Garantiinntekt 0 0 429 262


Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Innledning

Bevilgningene til bygg og offentlige rom, som tid-ligere ble gitt over kap. 320 Allmenne kultur-formål og kap. 322 Visuell kunst, er fra 2017 sam-let under kap. 322 Bygg og offentlige rom. Det er iden forbindelse foreslått følgende tekniskeendringer under kapitlet:

Bevilgningen til Nasjonale kulturbygg som i2016 ble bevilget under kap. 320, post 73, foreslåsoverført til kap. 322, post 70.

Bevilgningen til Norsk kulturfond som i 2016ble bevilget under kap. 322, post 55 foreslås over-ført til kap. 320, post 55. Kap. 322, post 55 foreslåsderfor avviklet.

Tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, de-sign og arkitektur som i 2016 ble bevilget underkap. 322, post 73 foreslås overført til kap. 328, post70. Kap. 322, post 73 foreslås derfor avviklet.

Tilskuddene til en rekke tiltak knyttet til visu-ell kunst som i 2016 ble bevilget under kap. 322,post 78, foreslås overført til kap. 328, post 78, jf.også vedlegg 1.

Kapitlet omfatter den statlige virksomhetenKunst i offentlige rom (KORO), investeringstil-skudd til nasjonale kulturbygg, og driftstilskuddtil flere mindre institusjoner og tiltak innenfor om-rådet arkitektur og offentlig rom. Kapitlet omfat-ter også omtale av statlige byggeprosjekter hvorKulturdepartementet er oppdragsgivende depar-tement. Midlene som bevilges over dette kapitletskal gå til å styrke kvaliteten i de bygde omgivel-ser.

Tiltak knyttet til bygg, arkitektur og offentligerom er preget av samspill mellom mange faggrup-per og sektorer, nasjonalt og internasjonalt. Fleredepartementer og deres underliggende etater harviktige tiltak knyttet til de nevnte områder.

Tabell 4.9 Utbetalt vederlag for offentlig bruk av åndsverk

(i mill. kroner)

2014 2015

Bibliotekvederlag 103,3 105,5

Visningsvederlag 52,6 56,3

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester mm. 2 2,1

Filmvederlag 5,4 5,7

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 16 875 16 419 18 306

50 Kunst i offentlige rom 24 321 27 578 25 000

55 Norsk kulturfond 90 556 102 618

70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres 178 500

72 Knutepunktinstitusjoner 6 997

73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 282 434 287 800

75 Offentlig rom, arkitektur og design 4 334


Sum kap. 322 475 421 491 553 225 496


Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under de-partementets overordnede mål om å bidra til atalle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvali-tet og å fremme kunstnerisk utvikling og forny-else.

Målene for bevilgningene til bygg og offent-lige rom i 2017 er å legge til rette for:– produksjon, formidling og etterspørsel av ulike

visuelle kunstuttrykk– oppføring av kulturbygg som har en nasjonal

oppgave, en landsomfattende funksjon eller enviktig landsdelsfunksjon

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke in-stitusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nådisse målene. Institusjonene og tiltakene define-rer selv målene for sin virksomhet.



Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifterfor Kunst i offentlige rom (KORO), samt evalue-rings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse felles-tiltak på departementets område.

Bevilgningen er økt med 1,6 mill. kroner somfølge av innføring av forenklet modell for premie-innbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtaleunder Del I Innledning.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som KORO får i merinntekt under kap. 3322,post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen under denne posten skal dekke til-skuddsordninger KORO forvalter utover midlertil kunstprosjekt i statlige nybygg, som hovedsa-kelig tildeles av Kommunal- og moderniseringsde-partementet gjennom Statsbygg. Midlene skal be-nyttes til innkjøpsordningen for statlige leiebyggog eldre statsbygg, samt delfinansiering av kunst ikommunale og fylkeskommunale bygg, herunderoffentlige uterom. Departementet foreslår atKORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduk-

sjon på inntil 15,7 mill. kroner ut over bevilgnin-gen i 2017, til disse ordningene.

To permanente nasjonale minnesteder og ettmidlertidig minnested skal reises etter 22. juli2011, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016). Kostnads-rammen for de tre kunstprosjektene er 35 mill.kroner. I tillegg til denne rammen kommer kost-nader for tilrettelegging og tomteervervelser iHole kommune og tilrettelegging i regjerings-kvartalet i Oslo, som dekkes over Kommunal- ogmoderniseringsdepartementets budsjett. KOROhar det overordnede ansvaret for gjennomførin-gen av de tre kunstprosjektene i samarbeid medStatsbygg. Det foreslås 5,3 mill. kroner til dette ar-beidet i 2017. Det foreslås videre en tilsagnsfull-makt på inntil 5,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtakIII. Pga. usikkerhet rundt fremdrift og ferdigstil-lelse av prosjektet vil det kunne påløpe ekstrakostnader, noe som vil kunne innebære behov forutvidelse av rammen. Det er tatt ut søksmål motstaten fra naboene, på grunn av valg av plasseringog utforming av minnestedet i Hole. Dette vil på-virke fremdriften for minnestedet i Hole.

Samlet foreslås det en tilsagnsfullmakt for2017 på inntil 20,9 mill. kroner, jf. forslag til vedtakIII.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd tilbygninger og lokaler for institusjoner og tiltaksom har en nasjonal oppgave, en landsomfattendefunksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Bygge-prosjektene skal dekke behovet for forsvarligareal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhetgjennom ombygging og/eller nybygg. Bygnin-gene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

På posten er det foreslått en bevilgning på178,5 mill. kroner til nasjonale kulturbygg i 2017.Dette inkluderer 15 mill. kroner i engangstilskuddi forbindelse med tiltakspakken mot økt ledighet,nærmere omtalt i Del I, et tilskudd som i 2017foreslås å tilfalle et båtprosjekt i regi av KODE –Kunstmuseene i Bergen. I tillegg foreslår departe-mentet en tilsagnsfullmakt på 607,8 mill. kronerutover bevilgningen for 2017, jf. forslag til vedtakIII. Forslag til fordeling av bevilgning og nye til-sagn framgår av tabell og omtale nedenfor:


For 2017 foreslås følgende nye prosjekter:

Museum Stavanger, nytt grafisk museum, Stavanger

Museum Stavanger vil oppføre et nybygg forNorsk grafisk museum inkludert nye utstillinger,tilpasning til eksisterende bygg ved samlokalise-ring med Norsk hermetikkmuseum samt oppar-beiding av uteområde. Prosjektet planlegges reali-sert i samarbeid med Stavanger kommune. Pro-sjektet har en ramme på 90 mill. kroner, hvoravstaten forventes å bidra med 30 mill. kroner.

KODE – Kunstmuseene i Bergen, ombygging av KODE 1, Bergen

Museumsbygget KODE 1 ved Byparken i Bergensentrum skal oppgraderes slik at det fyller mo-derne krav til funksjonalitet, sikkerhet og tilgjen-gelighet. Publikum skal få tilgang til en betydeligstørre del av samlingen enn i dag. Ombyggingenskal også føre til sikrere og mer synlig og effektivsamlingsforvaltning. Prosjektet har en ramme på80 mill. kroner, hvorav staten forventes å bidramed 26 mill. kroner.

(i mill. kroner)

Prosjekter VedtaksårSamlet

tilskuddTidligere

bevilgetForslag

2017Gjenstår til

senere år

Norsk Folkemuseum, Bybygg, Oslo 2013 80,0 68,0 7,0 5,0

Munchmuseet, nybygg i Bjørvika, Oslo 2014 605,0 0,0 100,0 505,0

Museum Nord, vernebygg MS Finn-marken, Stokmarknes 2014 40,0 28,0 4,0 8,0

Norsk Folkemuseum, Båthallen, Norsk Maritimt Museum, Oslo 2015 29,0 12,0 10,0 7,0

Landsdelsscene for dans, Ål kulturhus, Hallingdal 2015 13,2 7,9 1,3 4,0

Dalane folkemuseum, Jøssingfjord vitenmuseum, Nedre Helleren kraftstasjon 2015 26,0 11,0 4,0 11,0

Norsk luftfartsmuseum, utstilling sivil luftfart, Bodø 2015 10,0 6,0 2,0 2,0

Nordlandsmuseet, «Anna Karoline» Norsk jektefartsmuseum, Bodø 2015 33,7 4,0 4,0 25,7

Museum Stavanger, nytt grafisk museum, Stavanger 30,0 0,0 5,0 25,0

KODE – Kunstmuseene i Bergen, Ombygging av KODE 1, Bergen 26,0 0,0 15,9 10,1

Nordmøre museum, Geitbåtmuseet, rehabilitering, Halsa 7,0 0,0 4,0 3,0

Museum Midt, Spillum sag besøksbygg, Namsos 3,8 0,0 3,8 0,0

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, fellesmagasin Gjen-reisningsmuseet, Hammerfest 4,5 0,0 2,5 2,0

KODE – Kunstmuseene i Bergen, ny elektrisk passasjerbåt til Lysøen, Os 15,0 0,0 15,0 0,0

Sum 923,2 136,9 178,5 607,8


Nordmøre museum, Geitbåtmuseet, rehabilitering, Halsa

Nordmøre museums avdeling Geitbåtmuseet lig-ger i Halsa kommune, og er lokalisert i bygningenetter Enge Tresliperi fra 1912. Bygget er i dårligstand, og prosjektet omfatter istandsetting og re-staurering av lokalene for oppbevaring av museetsviktige samling bestående av 48 båter, den eldstefra midten av 1800-tallet. Museets spesialoppgaveer knyttet til klinkbygde båter fra Nordmøre, altfra små færinger til kirkebåt og krøtterbåt. Statenforventes å bidra med 7 mill. kroner til prosjektet,tilsvarende 1/3 av de samlede kostnadene.

Museum Midt, Spillum sag besøksbygg, Namsos

Norsk Sagbruksmuseum utenfor Namsos sen-trum åpnet for publikum i 1991. Det er en avde-ling under det konsoliderte Museum Midt og for-valter Spillum Dampsag og Høvleri som står blantde 15 høyest prioriterte kulturminnene på Riksan-tikvarens verneplan for tekniske og industriellekulturminner. Museum Midt vil bygge et besøks-senter for å legge til rette for økt formidling og ak-tiviteter for publikum ved anlegget. Prosjektetinnebærer rehabilitering og modernisering av eneksisterende lagerbygning. Prosjektet har enramme på 12,8 mill. kroner, hvorav staten forven-tes å bidra med 3,8 mill. kroner.

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, fellesmagasin Gjenreisningsmuseet, Hammerfest

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finn-mark vil skape et fellesmagasin for museetsavdelinger ved å bygge om kjelleren i museets lo-kaler i Hammerfest. Museet har per i dag ikke til-gang til tilfredsstillende magasinforhold. Det ervedtatt lokal og regional finansering for 2/3 avbyggekostnadene. Staten forventes å bidra med4,5 mill. kroner til prosjektet.

For 2017 foreslås følgende prosjekt under tiltakspakken mot økt ledighet – kulturbygg:

KODE – Kunstmuseene i Bergen, ny elektrisk passasjerbåt til Lysøen, Os

Ole Bulls hjem Lysøen er en kunst- og kulturhisto-risk attraksjon i Os kommune utenfor Bergen. Til-gjengeligheten er avhengig av båttransport, meneksisterende båt er utdatert. KODE har derfor ilengre tid arbeidet med spesifikasjonene for en nybåt, og prosjektet er klart for anbudsinnhentelse.

Det er lagt opp til en båt med miljøvennlig elek-trisk motor. Regjeringen foreslår et engangstil-skudd fra tiltakspakken på 15 mill. kroner til detteprosjektet.


Bevilgningen på posten er redusert som følge avforslag om overføring av tilskudd til tiltak til kap.328, post 78, jf. vedlegg 1 og omtale i kapitlets inn-ledning.

Det er foreslått et tilskudd på 0,3 mill. kronertil forvaltning m.m. av A.C. Houens Fonds Diplomsom er statens eldste og høyeste utmerkelse forfremragende arkitektur. Styret for Norske Arki-tekters Landsforbund har vært jury, og forbundethar ivaretatt forvaltningen t.o.m. 2016. Nasjonal-museet skal heretter ivareta arbeidet med forvalt-ningen m.m. i nært samarbeid med Norske Arki-tekters Landsforbund.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midlertil i 2017 under denne posten, framgår av vedlegg1.

Tilskuddene til Bergen Kunsthall, Bomuldsfa-briken Kunsthall, Designtreff BeyondRisør,Kunstnernes Hus, Nordisk Kunstnarsenter Dale,Norwegian Crafts, Office for Contemporary ArtNorway (OCA), Statens Kunstutstilling (NorskeBilledkunstnere) og Vestfossen Kunstlaborato-rium som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post78 foreslås overført til kap. 328, post 78.

Statlige byggeprosjekter

For statlige etater, store nasjonale institusjoner ogsamiske prosjekter er gjeldende praksis at byggnormalt oppføres i regi av Statsbygg. Midler tilslike prosjekter fremmes over Kommunal- og mo-derniseringsdepartementets budsjett. Prosjektersom gjennomføres innenfor husleieordningen istaten, finansieres over kapittel 2445 Statsbygg ogøvrige prosjekter normalt over kapittel 530 Bygge-prosjekter utenfor husleieordningen.

Det fremmes forslag om igangsetting av nyeprosjekter over Kommunal- og moderniseringsde-partementets budsjett med Kulturdepartementetsom oppdragsgiver i 2017. Det gjelder nytt sik-ringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og nytt ma-gasin for Arkivverket i Mo i Rana og nybygg forNorsk helsearkiv på Tynset, jf. omtale av bevilg-ningsforslaget under kap. 2445 Statsbygg, post 31Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, samtoverordnet omtale av Regjeringens modell for ar-kivprosjektet under programkategori 08.20.


Det planlegges rehabilitering av Nationalthea-tret. Det er gjennomført konseptvalgutredning ogekstern kvalitetssikring KS1. Det legges opp til atdet i 2017 skal gjennomføres en avklaringsfase forprosjektet. Arbeidet skal skje i tråd med nye ret-ningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsde-partementet for bedre styringsgrunnlag for tidligfase av statlige byggeprosjekter.

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Utgiftene til byggeprosjektet til Nasjonalmuseetsnybygg på Vestbanen bevilges over Kommunal-og moderniseringsdepartementets budsjett, kap.2445, post 33 Videreføring av ordinære byggepro-sjekter.

Utgiftene til løst brukerutstyr i det nye museetbevilges over Kommunal- og moderniseringsde-partementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekterutenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrs-anskaffelser og vedlikehold.

Statsbygg organiserer og styrer brukerut-styrsprosjektet som en integrert del av byggepro-sjektet, men likevel slik at det framgår at selvebyggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet finan-sieres over separate budsjettposter.

Rapport 2015

Rapporten under omfatter de tiltak som er omtaltunder budsjettforslag 2017 under kapitlet for byggog offentlige rom. For bevilgninger hvor det for2017 er foreslått tekniske endringer knyttet til ka-pittel- og postplassering, er rapport for 2015 om-talt under samme kapittel som bevilgningsforslagfor 2017.

Målene for bevilgningene til bygg og offent-lige rom i 2015, var å legge til rette for produksjon,

formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunst-uttrykk samt oppføring av kulturbygg som har ennasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon el-ler en viktig landsdelsfunksjon.

Rapporten under omfatter resultatene av dissebevilgningene, med unntak av avsetningen til detvisuelle kunstfeltet under Norsk kulturfond, her-under avsetningen til Rom for kunst, som rappor-teres under kap. 320.

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sinvirksomhet eller byggeprosjekt til departemen-tet. Rapporten inngår i en samlet vurdering av in-stitusjonenes eller prosjektenes måloppnåelse.For det enkelte tiltak varierer ofte aktiviteten,publikumsoppslutningen og det økonomiske re-sultatet fra et år til et annet.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåel-sen for bevilgningene til bygg og offentlige rom forå være tilfredsstillende, jf. rapportering nedenfor.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO produserer, forvalter og formidler kunst-prosjekter på fellesarenaer hvor folk ferdes ogoppholder seg. KORO forvalter i dag fire statligekunstordninger. KORO har prosjektlederansvar ialle prosjekter som settes i gang i kunstordningenfor statlige nybygg og forvalter i tillegg tre søk-bare tilskuddsordninger, jf. omtalen under post50.

I 2015 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsgiver i 250 prosjekter. Produksjonav kunsten, og spesielt den bygningsintegrertekunsten, strekker seg normalt fra tre til fire år. Defleste kunstprosjektene omfatter mer enn ettkunstverk, og antallet varierer mellom 1 og 50verk per prosjekt. Dette medførte oppdrag og inn-tekter til 87 kunstnere og 88 kunstkonsulenter.

Kilde: KORO

I tabellen ovenfor inngår også prosjekt på oppdragfra Kulturdepartementet til KOROs arbeid medminnesteder etter 22. juli.

KOROs virksomhet ble evaluert i 2014, rappor-ten forelå i februar 2015. Departementet har somledd i oppfølgingen av rapporten bl.a. igangsatt en

Tabell 4.10 KORO – antall prosjekter i arbeid 2013–2015

2013 2014 2015

Statlige bygg 81 97 98

Leiebygg/eldre statsbygg 17 13 18

Kommunale og fylkeskommunale bygg 108 94 86

Offentlige uterom 44 38 48

Sum 250 242 250


gjennomgang av tilskuddsordningene under post50.

I 2015 innledet KORO en satsing på stedsut-vikling, og arbeidet med å styrke det regionalesamarbeidet rundt den kommunale kunstordnin-gen KOM ble tillagt stor vekt.

Forvaltningen av samlingen er forbedret ved åi større grad involvere mottakerne av kunsten i re-

gistering og oppfølging av tilstanden via KOROsnettside. KORO har styrket kunstformidlingenmed nye nettsider for ulike målgrupper, samarbeidom masterutdanninger for kunstnere, kuratorerog produsenter innen offentlig kunst og samarbeidmed Kunstkritikk. Det er innført elektronisk søk-nadsverktøy for de tre søkbare ordningene.

Nasjonale kulturbygg

Tabell 4.11 Status 2015 i byggeprosjekter som har fått tilskudd/tilsagn fra posten Nasjonale kulturbygg

Byggeprosjekt Status

Lillehammer kunstmuseum Åpnet januar 2016

Østfoldmuseene – formidlingsbygg Åpnet juli 2016

Norsk Folkemuseum, Bybygg, Oslo Under gjennomføring

Romsdalsmuseet, Kronen på verket, Molde Åpnet februar 2016

Munchmuseet, nybygg i Bjørvika, Oslo Under gjennomføring

Vestfoldmuseene, Hvalfangstmuseet, Sandefjord Under gjennomføring

Bymuseet i Bergen, visningssenter Gamle Bergen Under gjennomføring

Museum Nord, vernebygg MS Finnmarken, Stokmarknes Under gjennomføring

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, Nordkappmuseet, Honningsvåg

Åpnet juni 2016

Stiftelsen Horisont, Melahuset, Oslo Under gjennomføring

Norsk Folkemuseum, Båthallen, Oslo Under gjennomføring

Lillehammer museum, Norsk Olympisk Museum, Lillehammer Åpnet februar 2016

Landsdelsscene for dans, Ål kulturhus, Hallingdal Under gjennomføring

Dalane folkemuseum, Jøssingfjord vitenmuseum, Nedre Helleren kraftstasjon Under gjennomføring

Museene i Sør-Trøndelag, Sverresborg byavdeling, Trondheim Under gjennomføring

Norsk luftfartsmuseum, utstilling sivil luftfart, Bodø Under gjennomføring

Nordlandsmuseet, «Anna Karoline», Norsk jektefartsmuseum, Bodø Under gjennomføring

Nord-Troms museum, utstilling Halti, Storslett Åpnet oktober 2015

Sør-Troms museum, Allmenningr, Harstad Under gjennomføring

Rogaland Teater, Stavanger, vedlikehold Under gjennomføring

Den Nationale Scene, Bergen, vedlikehold Under gjennomføring

Jærmuseet – Vitenfabrikken Under gjennomføring

Museum Stavanger, rehabilitering av publikumsmottak og utstilling Under gjennomføring

Bymuseet i Bergen, basisutstilling Bryggens Museum Under gjennomføring

Vest-Agder-museet, D/S Hestmanden, restaurering og formidlingsprosjekt Under gjennomføring


Statlige byggeprosjekter

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom


Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter iregi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf.kap. 322, post 01.

Tabell 4.12 Status 2015 i prosjekter som utføres av Statsbygg på vegne av Kulturdepartementet

Prosjekt i regi av Statsbygg Status

Nytt automatlager for Nasjonalbiblioteket i Rana Ferdigstilt i 2015.

Bygg for Musea i Sogn og Fjordane, avdeling Norsk Reiselivsmuseum

Ferdigstilt. Offisiell åpning av bygget fant sted i april 2016.

Nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

I gjennomføringsfase – oppdrag om detaljprosjek-tering og bygging gitt i juni 2013. Aktiviteter som ble gjennomført på tomten i 2015, inkluderer grunnarbeider og klargjøring av byggegropen med graving, pigging, spunting og peling samt igang-setting av oppføring av råbygget.

Forprosjekt for nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana

Forprosjekt ferdigstilt i 2014.

Forprosjekt for nytt sentraldepot for Arkivverket, Tynset

Regjeringen la i Prop. 1 S (2015–2016) fram forslag om å legge et digitaliseringsanlegg på Tynset, mens magasinering av papirarkiv lokaliseres et annet sted.

Nye lokaler for Saemien Sijte Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 bevilgning til nytt forprosjekt for et rimeli-gere nybygg for museet. Arbeidet igangsatt i 2015.

Andre byggrelaterte planer:

Konseptvalgutredning og KS1 for oppgradering og utvikling av Nationaltheatret

Ekstern kvalitetssikring KS1 av konseptvalgutred-ningen ble ferdigstilt i oktober 2015.

Konseptvalgutredning for rehabilitering av Den Nationale Scene

Konseptvalgutredning ble ferdigstilt i desember 2015, skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring KS1.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 398 125 129

Sum kap. 3322 398 125 129


Kap. 323 Musikk og scenekunst

Innledning

Kapitlet omfatter de statlige bevilgningene tilRiksteatret, tilskudd til nasjonale og regionalemusikk- og scenekunstinstitusjoner og andre til-tak på musikk- og scenekunstområdet.

Fra 2017 foreslås bevilgningene til musikk- ogscenekunstformål ført inn under samme budsjett-kapittel. Bevilgningene var tidligere fordelt på tobudsjettkapitler: kap. 323 Musikkformål og kap.324 Scenekunstformål.

Etter omlegging av det statlige arbeidet medDen kulturelle skolesekken har Rikskonserteneskiftet navn til Kulturtanken – Den kulturelle sko-lesekken Norge (Kulturtanken DKS). Bevilgnin-gen som tidligere ble gitt under kap. 323, post 01,foreslås overført til kap. 325, jf. omtale under kap.325, post 01.

Bevilgningene til Norsk kulturfond er fra 2017samlet under kap. 320, jf. omtale under kap 320,post 55. Post 55 foreslås derfor avviklet.

Avsetningen til Den internasjonale Ibsenpri-sen m.m., som tidligere er gitt under kap. 326,post 76, foreslås overført til kap. 323, post 78.

De tekniske endringene som følger av at bud-sjettformål er overført fra kap. 324 til kap. 323,framgår for øvrig av postomtalene nedenfor.

Mål for 2017

Bevilgningene under kapitlet bygger opp underdepartementets overordnede mål om å bidra til at

alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvali-tet og å fremme kunstnerisk utvikling og forny-else.

Målene for bevilgningene til musikk og scene-kunst i 2017 er å legge til rette for produksjon, for-midling og etterspørsel av ulike musikk- og scene-kunstuttrykk.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekkeinstitusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nådisse målene. Institusjonene og tiltakene define-rer selv målene for sin virksomhet.



Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatretutenom turnévirksomheten, husleie for Rikssce-nen, gjennomføring av en avklaringsfase for pro-sjektet om rehabilitering av Nationaltheatret, samtevaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og vissefellestiltak på departementets område.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til Riksteatretoverført til denne posten fra kap. 324, post 01, jf.omtale i innledningen over. Videre er bevilgnin-gen til Riksteatret økt med 6,4 mill. kroner somfølge av innføring av forenklet modell for premie-innbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtaleunder Del I Innledning.

Kulturdepartementet leier lokaler i Schous-kvartalet i Oslo, som disponeres av Riksscenen –scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk,joik og folkedans. Det foreslås overført 7 mill. kro-

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 162 940 163 950 90 333

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 61 128


60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge 19 959 20 338 20 690

70 Nasjonale institusjoner 279 779 287 547 1 434 000

71 Region-/landsdelsinstitusjoner 240 026 244 587 756 680


73 Region- og distriktsopera 56 470


Sum kap. 323 1 168 493 1 194 684 2 692 733


ner til husleiekostnader for Riksscenen fra tilskud-det på post 78.

Det er lagt inn en økning på 2,5 mill. kroner tilgjennomføring av en avklaringsfase for prosjektetom rehabilitering av Nationaltheatret, jf. omtaleunder programkategori 08.20.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som Riksteatret får i merinntekter under kap.3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.


Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatretsturnévirksomhet, jf. omtale under post 01.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til Riksteatretsturnévirksomhet overført til denne posten fra kap.324, post 21, jf. omtale i innledningen over.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som Riksteatret får i merinntekter under kap.3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstil-skudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-

Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikki Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazz-senter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst.av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusiker-ordningen i Nord-Norge.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstil-skudd til institusjonene som er ført opp i tabellennedenfor. Staten dekker hele det offentlige drifts-tilskuddet til disse institusjonene.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til de nasjonalescenekunstinstitusjonene overført til denneposten fra kap. 324, post 70, jf. omtale i innlednin-gen over. Tilskuddet til Dansens Hus foreslåsoverført til denne posten fra kap. 324, post 78.

Det Norske Teatret har etablert Det multinor-ske, som både omfatter en midlertidig skuespiller-utdanning for studenter med innvandringsbak-grunn og Den mangfaldige scenen, et breddetil-bud der barn og unge med ulik kulturell bak-grunn får utforske og prøve ut sceniske uttrykk.Tilskuddet til Det Norske Teatret foreslås øktmed 4,9 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner til åstyrke integreringsarbeidet.

Fordeling av bevilgningen

1 Tilskudd til Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret og Nationaltheatret ble i 2016 gitt over kap.324, post 70, og tilskudd til Dansens Hus ble gitt over kap. 324, post 78.

2 Inkl. tilskudd til Proda – profesjonell dansetrening.

(i 1 000 kr)

20161 2017

Dansens Hus2 43 103 43 800

Den Nationale Scene 117 451 119 500

Den Norske Opera & Ballett 600 806 611 400

Det Norske Teatret 166 871 171 800

Nationaltheatret 191 539 194 900

Oslo-Filharmonien 158 031 160 800

Stiftelsen Musikkselskapet Harmonien 129 516 131 800

Sum 1 407 317 1 434 000


Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstil-skudd til institusjonene som er ført opp i tabellennedenfor. Finansieringen av region-/landsdels-institusjonene er delt mellom staten og regionen.Det er en forutsetning for statstilskuddet at regio-nen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til region-/landsdelsinstitusjonene på scenekunstfeltet over-ført til denne posten fra kap. 324, post 71, jf. inn-ledningen over.

Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkesterforeslås økt med 2,4 mill. kroner, bl.a. for å styrkekunstnerisk utvikling, produksjon og formidling.


1 Tilskudd til Brageteatret, Carte Blanche, Haugesund Teater, Hålogaland Teater, Kilden Teater- og Konserthus, NordlandTeater, Rogaland Teater, Sogn og Fjordane Teater, Teater Ibsen, Teater Innlandet, Teatret Vårt og Trøndelag Teater ble i 2016gitt over kap. 324, post 71.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstil-skudd til operatiltakene som er ført opp i tabellennedenfor. Finanseringen av operatiltakene er deltmellom staten og regionen. Det er en forutsetning

for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel,jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

Fra 2017 foreslås bevilgningen til post 73region- og distriktsopera overført til dette kapitletfra kap. 324, jf. innledningen over.

(i 1 000 kr)

20161 2017

Brageteatret – Regionteater for Buskerud 14 283 14 530

Carte Blanche 26 039 26 500

Det Norske Blåseensemble anno 1734 24 168 24 590

Haugesund Teater 12 147 12 360

Hordaland Teater 14 221 14 470

Hålogaland Teater 48 736 49 600

Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet 114 365 116 300

Nordland Teater 26 548 27 000

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester 57 178 58 150

Nord-Trøndelag Teater 14 528 14 780

Rogaland Teater 60 904 61 950

Sogn og Fjordane Teater 18 675 19 000

Stavanger Symfoniorkester 80 955 82 350

Teater Ibsen – Telemark og Vestfold Regionteater 25 800 26 250

Teater Innlandet 23 693 24 100

Teatret Vårt – Regionteatret i Møre og Romsdal 28 726 29 200

Trondheim Symfoniorkester 82 286 84 700

Trøndelag Teater 69 663 70 850

Sum 742 915 756 680



1 Tilskudd til samtlige region- og distriktsoperatiltak nevnt i tabellen ble i 2016 gitt over kap. 324, post 73.


Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste til-tak på musikk- og scenekunstfeltet. Oversikt overhvilke tiltak det foreslås midler til i 2017 underdenne posten, framgår av vedlegg 1.

Bevilgningsforslaget på posten er økt somfølge av at tilskudd til tiltak på scenekunstfeltet,som tidligere ble gitt under kap. 324, post 78, eroverført til denne posten. Hvilke tiltak dette om-fatter, framgår av vedlegg 1.

Avsetningen til Den internasjonale Ibsenpri-sen m.m., som tidligere ble gitt under kap. 326,post 76, foreslås overført til denne posten.

Fra posten er det i 2016 gitt 7,5 mill. kroner itilskudd til Aktivitetsmidler for kor. Departemen-tet legger til grunn at tilsvarende tilskudd i 2017skal fordeles fra spilleoverskuddet til kulturformålfra Norsk Tipping AS, jf. omtale under del III, pkt.5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Regjeringen vil legge til rette for at kordiri-genter, kor og vokalensembler skal ha utviklings-muligheter og profesjonelle kunstneriske be-tingelser for produksjon og formidling, jf. Fleir-stemt. Strategi for korutvikling i Noreg (2016) ogomtale under programkategori 08.20. Som en delav Regjeringens korsatsing foreslås tilskuddet tilDet Norske Solistkor økt med 1,2 mill. kroner,bl.a. til kunstnerisk utvikling, produksjon og for-midling. Det foreslås videre 1 mill. kroner til åutvikle en ordning for kordirigenter.

Tilskuddet til Danse- og teatersentrum fore-slås økt med 1,1 mill. kroner, hvorav 1 mill. kronersom del av satsingen på Norwegian Arts Abroad,

jf. omtale under programkategori 08.20. Tilskud-det til Music Norway foreslås økt med 1,5 mill.kroner, hvorav 1 mill. kroner som del av satsingenpå Norwegian Arts Abroad, jf. omtale under pro-gramkategori 08.20. Av det foreslåtte tilskuddet tilMusic Norway skal 100 000 kroner dekke kostna-der til utdeling av en årlig eksportpris som bleopprettet i 2016.

Tilskuddet til TrondheimSolistene er økt med0,7 mill. kroner, bl.a. til styrking av kunstnerisk ut-vikling, produksjon og formidling.

Tilskudd til amatørteaterformål og frivillige te-aterformål er samlet i én avsetning på posten. Avavsetningen på 20,8 mill. kroner, foreslås det til-delt driftstilskudd til følgende mottakere (tilskud-dene er avrundet til hele tusen kroner): BuskerudTeater (845 000 kroner), Norsk Revyfaglig Sen-ter/Norsk Revyfestival (2 507 000 kroner), Hålo-galand Amatørteaterselskap (2 247 000 kroner),Vestlandske Teatersenter (3 049 000 kroner) ogTeatervenner Norge (349 000 kroner). Tilskuddtil SceneFolk (3 047 000 kroner), skal gå tilutviklingstiltak i feltet. Teateralliansen tildeles til-skudd (8 756 000 kroner) til aktiviteter, drift avmanusbanken Dramas og viderefordeling avdriftstilskudd til mindre grupper i feltet. Scene-Folk og Teateralliansen ble tildelt midler fra avset-ningen etter utlysning av midlene for en prosjekt-periode på tre år fra 2015. Det legges opp til enevaluering av ordningen i 2017.

Kulturdepartementet har i 2016 tildelt 300 000kroner i driftsstøtte til tiltaket Nydans Oslo frakap. 320, post 79. Etter avtale med Oslo kommunevil kommunen overta ansvaret for tilskuddet til

(i 1 000 kr)

20161 2017

Bergen Nasjonale Opera 19 891 20 250

Opera Nordfjord 4 586 4 670

Opera Rogaland 1 000 1 020

Opera Trøndelag 4 414 4 490

Opera Østfold 3 755 3 820

Operaen i Kristiansund 15 270 15 540

OscarsborgOperaen 2 420 2 460

Ringsakeroperaen 4 149 4 220

Sum 55 485 56 470


Nydans Oslo, mot at staten øker sitt tilskudd tilBlack Box Teater med tilsvarende beløp.

Tilskuddet til Riksscenen foreslås redusertmed 7 mill. kroner, mot tilsvarende økning underpost 01.

Rapport 2015

Målene for bevilgningene til musikk- og scene-kunstformål i 2015 var å legge til rette for produk-sjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk-og scenekunstuttrykk. For å oppnå dette ble detbevilget midler til de statlige virksomhetene Riks-konsertene og Riksteatret, musikk og scenekunstunder Norsk kulturfond, seks nasjonale institusjo-ner og 18 region-/landsdelsinstitusjoner, 13 fest-spill/festivaler med status som knutepunktinstitu-sjoner, samt ymse faste tiltak på musikk- og scene-kunstområdet, jf. bevilgninger for 2015 gitt overkap. 323, postene 01, 55, 60, 70, 71, 72 og 78, ogkap. 324, postene 01, 55, 70, 71, 72, 73 og 78.

For at det skal være samsvar mellom bevilg-ningsforslag og resultatrapportering, vil rapporte-ring for 2015 følge ny kapittel- og poststruktur.Rapporten under omfatter resultatene av oven-nevnte bevilgninger, med unntak av Rikskon-sertene og avsetningene til musikk- og scene-kunstformål under Norsk kulturfond, som rappor-teres under henholdsvis kap. 325 og kap. 320. I til-legg rapporteres resultatene for Beaivváš SámiNašunálateáhter, som i 2015 mottok statlig til-skudd gjennom Sametinget fra bevilgningen un-der kap. 320, post 53. (Kilder: Norsk teater- og or-kesterforening og institusjonenes årsrapporter.)

Institusjonene avgir en utvidet rapport om sinvirksomhet til departementet. Rapporten inngår ien samlet vurdering av institusjonenes måloppnå-else. For den enkelte institusjon varierer ofte akti-viteten, publikumsoppslutningen og det økono-miske resultatet fra et år til et annet.

Samlet sett vurderer departementet måloppnå-elsen for bevilgningene til musikk- og scenekunst-formål å være tilfredsstillende, jf. rapporteringnedenfor. For informasjon om enkeltinstitusjonervises det til Norsk teater- og orkesterforeningsnettsted www.scenestatistikk.no.

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2015 var at teatret skal giet allsidig repertoar og et landsdekkende tilbud avscenekunstforestillinger, samt ha bred publi-kumsoppslutning og være en aktiv samarbeids-partner i scenekunstfeltet.

I 2015 spilte Riksteatret 473 forestillinger fortotalt 101 063 publikummere. I tillegg ble det vist86 forestillinger i samproduksjon med andre tea-tre for 24 508 publikummere på disse teatrenesegne scener. Totalt antall produksjoner var 18,hvorav 5 egenproduksjoner. Øvrige produksjonervar enten samproduksjoner med andre teatre oggrupper, gjestespill eller innkjøpte forestillinger.

Riksteatret legger vekt på samarbeid med an-dre institusjoner og grupper i scenekunstfeltet.Blant samarbeidspartnere i 2015 var Den NorskeOpera & Ballett, Nationaltheatret, Oslo Nye Tea-ter, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret ogCODA Oslo International Dance Festival. Et vari-ert program ble vist på 72 faste spillesteder overhele landet.

Riksteatrets produksjonsaktivitet og publi-kumsoppslutning ble i 2015 noe lavere enn tidli-gere år som følge av en reduksjon i disponiblebudsjettrammer. Teatret innfrir likevel de målsom ble satt for virksomheten i 2015.

Institusjonene

Riksteatret, de sju nasjonale institusjonene (inkl.Dansens Hus) og 18 region-/landsdelsinstitusjo-ner viste i 2015 totalt 9 336 forestillinger og kon-serter for 2 075 648 publikummere. Vel 100 000flere publikummere var til stede på konserter el-ler scenekunstforestillinger i regi av disse institu-sjonene i 2015 enn i 2014.

Det totale publikumsbesøket har økt ogsåsammenlignet med det gjennomsnittlige publi-kumsbesøket for årene 2011–2014, som var1 934 259 for disse institusjonene. Antall forestil-linger og konserter var stabilt i 2015 sammenlig-net med 2014, men viser en økning sammenlignetmed det gjennomsnittlige antallet på 8 660 for defire foregående årene.

Scenekunstinstitusjonene hadde til sammen602 produksjoner i 2015. Antall produksjoner varlavere enn i 2014, men høyere sammenlignet medet gjennomsnitt på 569 forestillinger for de fireforegående årene.

Festivaler og festspill har i større grad enn or-kestrene åpne arrangementer der det bare kan gisanslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mu-lig korrekt bilde av publikumstallet for festivalerog festspill med knutepunktstatus, har departe-mentet valgt å oppgi samlet publikumstall for ar-rangementer der det utstedes billetter. Totalt an-tall publikum på 291 397 for 2015 inkluderer publi-kum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. bil-letter som inngår i markedsføring eller er betalt påannet vis. Festivalene og festspillene hadde til


sammen 1 634 arrangementer i 2015. Dette er19 419 flere publikummere og 29 flere arrange-menter enn gjennomsnittet for de fire foregåendeårene.

I 2015 og 2016 ble det på oppdrag fra Kulturde-partementet gjennomført en evaluering av Horda-land Teater, Hålogaland Teater og Teater Ibsen.Evalueringsperioden var årene 2012–2015. Evalu-eringen tok utgangspunkt i hvert teaters egenartog forutsetninger, og la særlig vekt på kunstneriskkvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Resultateneer presentert i rapporten Verdier på spill – kunst-nerisk handlingsrom i teatret (2016).

Turnévirksomhet

For at alle skal kunne få tilgang til kunst og kulturav høy kvalitet er institusjonenes turnévirksomhetviktig. I 2015 gjennomførte institusjonene 2 509forestillinger og konserter på turné i Norge for etpublikum på 356 131. Både orkestrenes og scene-kunstinstitusjonenes turnéaktivitet har økt siden2014, også sammenlignet med gjennomsnittet forde fire foregående årene.

Av scenekunstinstitusjonenes turnévirksom-het i 2015 utgjorde Riksteatrets andel totalt 410forestillinger for et publikum på 91 174. Dette ut-gjorde 31,9 pst. av antall publikummere og 18,4pst. av antall forestillinger på turné i Norge. Rik-steatrets andel av antall publikum og forestillinger

på turné i Norge viser en nedgang i 2015, sam-menlignet med gjennomsnittet for de fire foregå-ende årene, som var hhv. 37,4 pst. og 21,8 pst.

Andre institusjoner og tiltak

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Tele-marksforsking gjennomført en evaluering av re-gion- og distriktsoperaene, jf. rapporten Operasjonoperanasjon. Evaluering av region- og distrikts-opera/musikkteater (2016). Formålet med evalue-ringen var å skaffe kunnskap om opera- ogmusikkteaterfeltet. Evalueringen har lagt vekt påå vurdere om opera- og musikkteaterproduksjo-nen regionalt ivaretar det kulturpolitiske målet omhøy kunstnerisk kvalitet, og om de ulike opera-tiltakene er viktige og relevante aktører i sinenærmiljø. Departementet vil følge opp rapporten idialog med de enkelte region- og distriktsopera-ene.

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottarstatlig tilskudd gjennom Sametinget, viste 83 fore-stillinger for 7 412 publikummere i 2015. 40 av tea-trets forestillinger ble spilt på turné for et publi-kum på 3 342.

Det ble i 2015 bevilget midler til andre institu-sjoner og faste tiltak, jf. postene 60, 73 og 78, somogså bidro til eller tilrettela for produksjon og for-midling av scenekunst.

Kap. 3323 Musikk og scenekunst


Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf.kap. 323, post 01.

Bevilgningen til Kulturtanken DKS er somfølge av omleggingen av Rikskonsertene foreslåttoverført fra denne posten til kap. 3325, post 01, jf.omtale i innledningen til kap. 323.

Fra 2017 er bevilgningen til Riksteatret over-ført til posten fra kap. 3324, post 01, jf. omtale iinnledningen til kap. 323.

Post 02 Billett- og salgsinntekter

Posten gjelder salg av billetter og program vedRiksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21.

Fra 2017 er bevilgningen til Riksteatret over-ført til posten fra kap. 3324, post 02, jf. omtale iinnledningen til kap. 323.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 23 841 31 374 318

02 Billett- og salgsinntekter m.m. 24 149

Sum kap. 3323 23 841 31 374 24 467


Kap. 324 Scenekunstformål

Fra 2017 foreslås bevilgningene til musikk- og sce-nekunstformål ført inn under samme budsjettka-

pittel. Se kap. 323 Musikk og scenekunst for bud-sjettforslag 2017 og rapport 2015.

Kap. 3324 Scenekunstformål

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 75 655 72 771

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 60 594 60 207


70 Nasjonale institusjoner 1 056 593 1 076 667

71 Region-/landsdelsinstitusjoner 482 658 498 328


73 Region- og distriktsopera 53 468 55 485


Sum kap. 324 2 048 105 2 094 014

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017


02 Billett- og salgsinntekter m.m. 20 900 23 491

Sum kap. 3324 21 583 23 800


Kap. 325 Allmenne kulturformål

Innledning

Kapitlet er nyopprettet i 2017 og omfatter den stat-lige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelleskolesekken Norge (Kulturtanken DKS, tidligereRikskonsertene), forsknings- og utviklingsmidler,prosjekter på kulturområdet under Norgesforskningsråd, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt kultursamarbeid inordområdene, bevilgninger til EUs program forkultur og audiovisuell sektor, Nobels Fredssenter,gaveforsterkningsordning, talentutvikling og ymsetiltak.

Bevilgningene på kapitlet består av utgiftspos-ter og utgiftsformål som i 2016 var budsjettert un-der kap. 314 og kap. 320. I tillegg er bevilgningentil Kulturtanken DKS overført til kapitlet fra kap.323, post 01. De tekniske overføringene er nær-mere kommentert i postomtalene nedenfor.

Mål for 2017

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de-partementets overordnede mål om å bidra til at allekan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og åfremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til allmenne kultur-formål i 2017 er å legge til rette for– produksjon, formidling og etterspørsel av ulike

kunstuttrykk– støtte til kulturforskning og talentutvikling– internasjonalt kultursamarbeid– kultursamarbeid over grensene i nordområ-

dene– vekst i kulturell og kreativ næring




Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifterfor Kulturtanken – Den kulturelle skolesekkenNorge og er overført fra kap. 323, post 01. I tillegger det satt av midler som er overført fra kap. 320,post 01 til evalueringer, utredninger og andretyper fellestiltak på kulturområdet i departemen-tets regi.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 116 715

21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres 13 414

52 Norges forskningsråd 13 120

53 Sametinget 81 900

71 Kulturell og kreativ næring 47 400

72 Kultursamarbeid i nordområdene 11 170

75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres 50 200

78 Ymse faste tiltak 41 160

79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01 6 900

82 Nobels Fredssenter 30 620

85 Gaveforsterkningsordning 51 150

86 Talentutvikling 36 100

Sum kap. 325 499 849


På bakgrunn av samarbeidsavtaler har Riks-konsertene årlig overført skolekonsertmidler tilfylkeskommunene. For 2017 vil skolekonsertmid-lene på anslagsvis 57 mill. kroner slås sammenmed DKS-midler til fylkene, som dekkes av spille-middeloverskuddet fra Norsk Tipping AS. Bevilg-ningen til Kulturtanken DKS reduseres tilsva-rende. Den totale bevilgningen til DKS-ordningen(inkludert tidligere skolekonsertordning) opprett-holdes på samme nivå.

Bevilgningen til Kulturtanken DKS er redu-sert med 8,7 mill. kroner som følge av reduserteoppdragsinntekter, jf. kap. 3325, post 01. Videre erbevilgningen økt med 5,2 mill. kroner som følgeav innføring av forenklet modell for premieinnbe-taling til Statens pensjonskasse, jf. omtale underDel I Innledning.

Departementet disponerer 2 mill. kroner påposten for å dekke utgifter i forbindelse med Nor-ges formannskapsprogram i Nordisk ministerrådi 2017. Midlene skal dekke utgifter til program-virksomhet, gjennomføring av møter og konferan-ser, reiser m.m.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som Kulturtanken får i merinntekter underkap. 3325, post 01 og post 03, jf. forslag til vedtakII.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 314,post 21 og kap. 320, post 21.

Bevilgningen omfatter midler til forskning,utredning og statistikk samt spesielle driftsutgif-ter på Kulturdepartementets ansvarsområder.Bevilgningene skal også dekke utgifter til forsk-nings- og utviklingsoppdrag hvor deler av bevilg-ningen finansieres av andre.

Norsk kulturråd vil i forbindelse med Norgesformannskap i Nordisk ministerråd i 2017 dispo-nere 2 mill. kroner til gjennomføring av prosjektetKulturens og sivilsamfunnets rolle i integrering oginkludering.

Kulturdepartementets sektoransvar inne-bærer det overordnete ansvaret for kunnskapsut-vikling på vegne av hele kultursektoren. Forsk-ningsbasert kunnskap legges blant annet tilgrunn for å vurdere kulturpolitiske satsinger ogfor utvikling av politiske løsninger og virkemidler.

Endringer og utfordringer i kulturfeltet og påandre samfunnsområder stiller nye krav til kunn-skap om kulturfeltet, både som handlingsgrunn-lag for kunst- og kulturaktører, for dem som utfor-mer og iverksetter kulturpolitikken, for alle bru-

kerne av kulturaktiviteter og kunsttilbud og forsamfunnet ellers.

Post 52 Norges forskningsråd

Bevilgningen på posten er overført fra kap. 320,post 52.

Posten omfatter bevilgninger til forsknings-programmene KULMEDIA og SAMKUL, som for-valtes av Norges forskningsråd. KULMEDIA(2014–2018) er et handlingsrettet forskningspro-gram som skal bidra med ny kunnskap om kultur-livets og medienes samfunnsrolle og deres tekno-logiske og økonomiske betingelser. Det bevilgesogså midler til KULMEDIA under kap. 335, post73. SAMKUL (2011–2020) skal bidra tilforskningsbasert kunnskap om de kulturelle for-utsetningene for dagens samfunnsformasjon ogden videre samfunnsutviklingen.

Post 53 Sametinget


Bevilgningen skal bidra til Sametingets arbeidmed å legge til rette for et levende og mangfoldigsamisk kunst- og kulturliv av god kvalitet, som ertilgjengelig for alle.

Bevilgningen på posten overføres til Sametin-get, som disponerer midlene etter egne priorite-ringer.

Post 71 Kulturell og kreativ næring


Bevilgningene på posten skal dekke utgifter tiltiltak for å legge til rette for vekst og utvikling ikultursektoren og bidra til å styrke kunstneresmuligheter for økte egeninntekter. Tilskuddenepå posten foreslås derfor økt med 40 mill. kroner,se omtale under programkategori 08.20.

Det foreslås 29,9 mill. kroner til en særskiltsatsing på kreativ næring i Innovasjon Norge. Ak-tuelle tiltak er opprettelse av et kompetanse-program, låneordning, bedriftsnettverk, eksport-program, nasjonal konferanse og etablering avinvestorforum.

Regjeringen vil at flere skal få mulighet til årealisere sitt kunsteriske talent der de bor og sam-tidig bidra til økt verdiskaping og flere arbeids-plasser i kunst- og kultursektoren regionalt. Detforeslås derfor 10,1 mill. kroner til en målrettetsatsing hvor kunst- og kulturmiljøer over hele lan-det kan søke midler til regional bransjeutvikling.


Regjeringen vil styrke støtteapparatet rundtutøvende og skapende kunstnere og bidra til atnorsk kunst og kultur når et større publikum, na-sjonalt og internasjonalt. Kulturnæringssatsingenpå 7,4 mill. kroner i Norsk kulturråd vil bli ivare-tatt av den nye organisatoriske enheten i Kulturrå-det, se omtale under kap. 320, post 01. Målgrup-pen er aktører utenfor det etablerte institusjons-feltet.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningene på posten er overført fra kap. 314,post 72 og 78.

Bevilgningene på posten omfatter tilskudd tilnorsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med ålegge til rette for og bidra til kultursamarbeid overgrensene i nordområdene.

Av avsetningen på posten foreslås det tildelt2,2 mill. kroner til Pikene på broen og 2,1 mill.kroner til Samovarteatret. I tillegg foreslås 3 mill.kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsva-rende bidraget fra de andre tilskuddspartene. Detfordeles også midler til Barentssekretariatet påinntil 0,5 mill. kroner for bistand i det norsk-rus-siske kultursamarbeidet og 0,3 mill. kroner i bi-drag til Den nordlige dimensjons kulturpartner-skap. Resten av avsetningen fordeles etter utlys-ning til norsk-russiske kultursamarbeidsprosjek-ter.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse iEUs program for kultur og audiovisuell sektorKreativt Europa 2014–2020. Bevilgningen på pos-ten er overført fra kap. 320, post 75.

Programmet har en samlet ramme på 1,46mrd. euro og gir norske kulturog medieaktørermulighet til utvikling og tilgang på finansiering.Formålet med Kreativt Europa er å fremme kultu-relt og språklig mangfold i Europa og å fremmeeuropeisk kulturarv. Programmet skal bidra til åstyrke konkurranseevnen til kulturell og kreativnæring gjennom en lånegarantiordning somtrådte i kraft fra 2016. Ordningen skal legge tilrette for at kulturnæringer kan få banklån i sitthjemland ved at EU stiller garanti for lånet. Ord-ningen skal også gi banker og finansinstitusjonerøkt kunnskap om kultursektoren. Norske finans-institusjoner kan søke innenfor ordningen.

Posten dekker også utgifter til tre avsluttedeEU-programmer på kulturog mediefeltet. Selv

om programmene er avsluttet, vil det fortsatt på-løpe kostnader i forbindelse med programutbeta-linger til løpende prosjekter. Videre dekker be-vilgningen på posten Norges årlige bidrag til Eu-roparådets utvidete delavtale om europeiske kul-turveier, og Norges årlige bidrag til fondet som eropprettet under UNESCOs konvensjon av 17. ok-tober 2003 om vern av den immaterielle kulturar-ven. Bidraget utgjør én pst. av Norges ordinære,årlige bidrag til UNESCO.


Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd tilulike allmenne kulturformål tidligere budsjettertunder kap. 314, post 78 og kap. 320, post 78. Over-sikt over hvilke tiltak det foreslås midler til underdenne posten, fremgår av vedlegg 1.

Tilskuddet til Foreningen Norden er styrketmed 0,5 mill. kroner til aktiviteter i forbindelsemed Finlands 100-årsjubileum.

Det foreslås å avvikle tilskuddet til Norskpublikumsutvikling (NPU) og Norsk kulturforum(NOKU).

Formålet med tilskuddet til Norsk publi-kumsutvikling har vært å styrke medlemmenesarbeid med publikumsutvikling, både økonomisk,inkluderende og kunstnerisk. Arbeidet med øko-nomisk og kunstnerisk publikumsutvikling forut-settes videreført av institusjonene selv, som en na-turlig del av deres ordinære drift. Videre drift avNorsk publikumsutvikling bør fullt ut dekkes avmedlemmene.

Norsk kulturforum er en medlemsorganisa-sjon for blant andre kommuner og fylkeskommu-ner og har som mål å styrke medlemmenes kul-turkompetanse til beste for det enkelte lokalsam-funn. Departementet ser det ikke som et statligansvar å finansiere denne type virksomhet.

Det foreslås at tilskuddet til Norske Kirkeaka-demier fra 2017 blir finansiert av spilleoverskud-det fra Norsk Tipping AS, jf. Del III.

Regjeringen etablerer sammen med privateaktører en stiftelse som skal legge til rette forkunst- og kulturvirksomhet på Svalbard. Stiftelsenskal ha en internasjonal og arktisk orientering ogskal bidra til å utvikle det norske kunst- og kultur-feltet, styrke den kulturelle og kreative næringenpå Svalbard og generelt øke interessen for Sval-bard som destinasjon. Satsingen er ledd i en aktivnordområdepolitikk og er en oppfølging av Meld.St. 32 (2015–2016) Svalbard. Det foreslås et til-skudd på 2,5 mill. kroner til satsingen.


Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Bevilgningen er overført fra kap. 320, post 79. Utenom denne posten er bevilgningene under

programkategori 08.20 i sin helhet bundet til be-stemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det erderfor nødvendig for departementet å kunne dis-ponere midler for å dekke nye behov som oppståri budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltakog prosjekter som i sin karakter ikke hørerhjemme under øvrige tilskuddsposter.

Post 82 Nobels Fredssenter


Posten omfatter tilskudd til drift av NobelsFredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstil-linger og fornyelser av disse, særskilte arrange-menter og andre aktiviteter forutsettes dekket vedandre inntekter.

Post 85 Gaveforsterkningsordning


Posten omfatter gaveforsterkningstilskudd tilmuseer samt virksomheter innen musikk, littera-tur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. Til-skuddet ble i 2016 økt til 45 mill. kroner i forbin-delse med utvidelse av ordningen. Posten foreslåsøkt med 6,2 mill. kroner i 2017.

Post 86 Talentutvikling


Bevilgningen på denne posten gjelder TalentNorge AS, som ble etablert i 2015. Formålet er åutvikle kunstneriske talent for å bidra til et kultur-liv på høyt internasjonalt nivå. Talent Norge AS fi-nansierer talentutvikling og er basert på et samar-beid mellom staten og private aktører. Det fore-slås at posten styrkes med 5 mill. kroner i 2017.

Rapport 2015

Rapporten omfatter bevilgningen til den statligevirksomheten Rikskonsertene (Kulturtanken –Den kulturelle skolesekken), som tidligere ble be-vilget over kap. 323, post 01, samt til kulturell ogkreativ næring og til kultursamarbeid i nordområ-dene, som tidligere ble bevilget over kap. 314.

Samlet sett vurderer departementet måloppnå-elsen for bevilgningene til allmenne kulturformålfor å være tilfredsstillende, jf. rapportering neden-for.

Rikskonsertene (Kulturtanken DKS)

For 2015 var målene for bevilgningene til Rikskon-sertene og andre musikkformål å legge til rettefor produksjon, formidling og etterspørsel av ulikemusikkuttrykk.

Skolekonsertene var i 2015 Rikskonserteneskjernevirksomhet. Skolekonsertene er en lands-omfattende ordning som involverer om lag 800musikere på turné hvert år. Samarbeidsavtalermed fylkeskommunene fordeler ansvar for kon-sertproduksjon, sikrer musikkprodusenter i allefylker og regulerer kvalitetsprosesser, kompetan-seutvikling og dialog i det nasjonale produsent-nettverket.

Rikskonsertene hadde abonnementsavtalerom skolekonserter med samtlige kommuner iNorge i 2015. Virksomheten gjennomførte aleneog i samarbeid med andre en allsidig produksjonav konserter for barn og unge til skolekonserter,barnehagekonserter og Barnas verdensdager.Konsertproduksjon og programmering ble kvali-tetsvurdert gjennom evalueringer og programrådsamt dialog med elever og skole, nettverk og fyl-kesprodusenter. Rikskonsertene delte kompe-tanse om musikkformidling for barn og unge, ogetablerte den digitale musikktjenesten Lyderia.

Rikskonsertene gjennomførte i alt 9 327 kon-serter i alle landets fylker, fordelt på skolekonser-ter, barnehagekonserter og Barnas verdensdager.Rikskonsertene hadde i 2015 et publikum på i alt1 306 326.

Høsten 2015 fikk Rikskonsertene nytt mandatmed virkning fra 1. januar 2016, jf. omtale underprogramkategori 08.20.


For 2015 var målene for bevilgningene til kulturellog kreativ næring å legge til rette for kulturell ogkreativ næringsutvikling, og kunnskapsutviklingom kultur som næring.

Den treårige kulturnæringssatsingen i Norskkulturråd, som var en del av handlingsplanen fra2013, hadde sin siste utlysning i 2015. Det var 58søkere til ordningen, og det ble gitt 18 tilsagn i2015. For hele treårsperioden ble det gitt 58 tilde-linger og 220 søknader innkom. Satsingen ble eva-luert av Oslo Economics i 2015.


For å styrke norske dataspillprodusenter sam-arbeider Kulturdepartementet med Norsk Filmin-stitutt og Innovasjon Norge om pilotprosjektetSpill ut i verden. Det er et næringsrettet programsom bidrar med kompetanse og kapital. Program-met har en økonomisk ramme på 10 mill. kronerog er samfinansiert av Kulturdepartementet ogInnovasjon Norge. Målet er økt omsetning og ek-sport. Prosjektet ble annonsert i 2015 og igangsatti 2016.

Kunnskapsverket ble etablert som en femårigsatsing i 2014. Kunnskapsverket fortsatte i 2015sitt arbeid som nasjonalt senter for kulturell ogkreativ næring.

Kartleggingene Musikk i tall og Litteratur itall ble videreført. Det ble igangsatt et kartleg-gingsarbeid om entreprenørskap i høyere utdan-ning innen kulturelle og kreative fag, som ble fer-digstilt i 2016.

Sommeren 2015 opprettet Kulturdepartemen-tet i samarbeid med Nærings- og fiskerideparte-mentet et næringspolitisk råd for kulturell og kre-ativ næring. Rådet skal gi innspill og råd om hvor-dan regjeringen best kan legge til rette for økt om-setning og eksport innen film, spill, musikk, litte-ratur, arkitektur og design. Det næringspolitiskerådet erstatter bransjerådet som ble opprettet somen del av handlingsplanen fra 2013. Det ble gjen-nomført to rådsmøter i 2015.

Kultursamarbeid i nordområdene

For 2015 var målene for bevilgningene til kultur-samarbeid i nordområdene å legge til rette for kul-tursamarbeid over grensene i nordområdene.

Kulturdepartementet bidrar sammen medUtenriksdepartementet og Nordland, Troms ogFinnmark fylkeskommuner til kulturprogrammetBarentskult, som gjennom årlige utlysninger girtilskudd til profesjonelle samarbeidsprosjekter.Programmet er et viktig bidrag til kulturlivet iNord-Norge og til norsk-russisk kultursamarbeid.

I tråd med Handlingsplan for norsk-russiskkultursamarbeid i nordområdene etableres tre-årige samarbeidsprogrammer. I programperio-den 2013–2015 har fokusområdene vært visuellkunst, dans og kulturturisme, samt barne- og ung-

domskultur og urfolkskultur. Departementet haretter utlysning bidratt til finansiering av sju pro-sjekter i de tre nordligste fylkene til gjennomfø-ring av samarbeidsprosjekter og utvikling av sam-arbeidsarenaer innen fokusområdene.

Etter handlingsplanen gjennomføres årligenorsk-russiske kulturdager vekselvis i Norge ogRussland. Kulturdepartementet ga tilskudd blantannet til Pikene på broen, Samovarteateret ogDen nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Gaveforsterkningsordningen

Ordningen som Regjeringen innførte i 2014, derpengegaver til museer blir forsterket med et stat-lig tilskudd på inntil 25 pst. av gavebeløpet, ble vi-dereført i 2015. Da fikk flere museer anledning tilå søke, og rammen ble utvidet til 30,3 mill. kronerfra 10 mill. kroner året før. Ved inngangen av 2015var det et etterslep av godkjente søknader på 7,6mill. kroner som ble belastet årets ramme.

I 2015 kom det inn 150 nye søknader til enverdi av 38,4 mill. kroner. Som foregående år blesøknadene behandlet og ekspedert løpende. To-talt var det 57 museer (om lag 40 pst. av de somkvalifiserer til å søke) som benyttet seg av ordnin-gen, mot 31 museer året før. Ved utgangen av 2015var det et etterslep på 15,3 mill. kroner som gikktil belastning på rammen for 2016.

Talent Norge AS

Talent Norge AS ble etablert med tre eiere i ja-nuar 2015: Staten ved Kulturdepartementet, Spa-rebankstiftelsen DnB og Kristiansand Kommu-nes Energiverksstiftelse – Cultiva. Tiltaket frem-mer kunstnerisk utvikling gjennom å løfte framflere talenter. Talent Norge videreutvikler et ny-skapende kulturliv ved å styrke offentlig-privatsamarbeid, bidra til bredere finansiering av kultur-livet og økt maktspredning. I løpet av 2015 haddeTalent Norge igangsatt elleve talentutviklingspro-grammer i alle kunstsjangre og sikret 51,7 mill.kroner i privat medfinansiering. Totalt har bevilg-ningen på 30 mill. kroner utløst 78,6 mill. kronertil talentsatsning i kulturlivet.


Kap. 3325 Allmenne kulturformål


Inntektsbevilgningen til Kulturtanken DKS ersom følge av omleggingen av Rikskonserteneforeslått overført til denne posten fra kap. 3323,post 01, jf. omtale i innledningen til kap. 325. Pos-ten gjelder Kulturtanken DKS' inntekter fra skole-konserter, barnehagekonserter og prosjektvirk-

somhet m.m., jf. kap. 325, post 01. Oppdragsinn-tektene er redusert med 8,7 mill. kroner.

03 Refusjoner

Posten gjelder refusjon fra EU knyttet til nasjonaltkontaktpunkt for EUs program for kultur og au-diovisuell sektor, jf. kap. 325, post 75.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Innledning

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjo-nalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotekog Språkrådet. Kapitlet omfatter også tilskudd tilDet Norske Samlaget, språkorganisasjoner, ord-boksformål og ymse andre tiltak på språk-, littera-tur- og bibliotekområdet.

Avsetningen til Den internasjonale Ibsenpri-sen, som tidligere er budsjettert på post 76, fore-slås overført til kap. 323, post 78, jf. omtale underkap. 323, post 78. Post 76 foreslås som følge avdette avviklet. Bevilgningen til Norsk kulturfond,som i 2016 ble bevilget under kap. 326, post 55, eroverført til kap. 320 Norsk kulturråd, post 55. Pos-

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017


Sum kap. 3325 23 578

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 523 887 523 931 599 781


45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 25 739 22 288 22 845



73 Språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner 5 725 5 834 21 290

74 Det Norske Samlaget 14 442 15 217 15 490

75 Tilskudd til ordboksarbeid 19 032 15 896 15 660

76 Ibsenpris m.m. 5 777 5 887


80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket 57 782 58 879 49 750

Sum kap. 326 894 127 909 568 791 425


ten foreslås derfor avviklet, jf. omtale under kap.320.

Mål for 2017

Det er et overordnet mål å samle inn, bevare, do-kumentere og formidle kulturarv; å gi tilgang tilkunst og kultur av høy kvalitet og sørge for atnorsk er et velfungerende og fullverdig språk.

Nasjonalbibliotekets samfunnsoppdrag er åsikre avlevering av publisert materiale til nasjo-nale samlinger. Materialet skal bevares og gjørestilgjengelig som kildemateriale for forskning,dokumentasjon og formidling.

Nasjonalbiblioteket skal bidra til å styrke ogutvikle biblioteksektoren og har ansvar for å gjen-nomføre tiltak i Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018.

Følgende mål legges til grunn for bevilgnin-gene til språk-, litteratur- og bibliotekformål:– Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare plikt-

avlevert materiale og andre samlinger, arbeideaktivt for å gjøre samlingene og informasjonom disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling avfolkebiblioteksektoren og lokalhistoriefeltet.

– Bevilgningene skal bidra til at biblioteksekto-ren styrkes som aktiv formidler av kunnskapog kulturarv, og legge til rette for at folkebiblio-tekene blir aktuelle og uavhengige møteplas-ser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

– Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek skal produ-sere og låne ut folkebiblioteklitteratur og stu-dielitteratur i lydbokformat og punktskrift.

– Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteterfremme norsk språks status og bruk på utsattesamfunnsområder.

– Det skal legges til rette for bredde, mangfoldog kvalitet i norsk litteratur og god tilgjengelig-het for alle.



Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifterfor Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskrift-bibliotek og Språkrådet, samt enkelte utgifter i de-partementets regi.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som virksomhetene får i merinntekter underkap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Norsk lokalhistorisk institutt innlemmes i Na-sjonalbiblioteket fra 1. januar 2017. Bakgrunnener klare faglige fellestrekk ved oppgaveporteføljentil de to institusjonene. Lokalhistorie er et viktig

fagfelt som engasjerer svært mange mennesker iNorge. Departementet ønsker å styrke dette fag-feltet. Sammenslåingen vil ha administrative ogfaglige synergieffekter. Det nåværende styret forNorsk lokalhistorisk institutt vil etter omorganise-ringen fungere som et fagråd for Nasjonalbibliote-ket i lokalhistoriske spørsmål. Omorganiseringenhar fått tilslutning fra ledelsen og tjenestemanns-organisasjonene i de to institusjonene. Som følgeav dette foreslås det å overføre 6,9 mill. kroner frakap. 329, post 01 til denne posten.

Bevilgningen under posten inkluderer 5 mill.kroner blant annet til implementering av end-ringen i pliktavleveringsloven som ble vedtatt avStortinget i 2015. Nasjonalbiblioteket fikk ved lov-endringen hjemmel til automatisert innsamling avdigitale nettbaserte dokumenter. Nasjonalbibliote-ket tar sikte på å gjennomføre lovendringene fulltut fra 1. januar 2017.

I forbindelse med overdragelse av Det fler-språklige bibliotek fra Deichmanske bibliotek tilNasjonalbiblioteket fra 1. januar 2017, foreslås 9,7mill. kroner til formålet overført fra post 80 til post01.

5,5 mill. kroner er overført fra post 78. Mid-lene gjelder driftstilskudd til Statens kartverk forå ivareta forvaltningsoppgaver etter stedsnavnlo-ven.

Honorar til de norske medlemmene i bedøm-mingskomiteene for Nordisk råds litteraturpris ogbarne- og ungdomslitteraturpris dekkes nå overpost 01, jf. post 78.

Da nettoordningen for statlig betalt merver-diavgift ble innført fra 2015, ble det i beregnings-grunnlaget for kap. 326, post 01 medregnet utgif-ter som ikke er mva.-belagt. Det ble dermed truk-ket 1,6 mill. kroner for mye fra posten. På dennebakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på pos-ten med 1,6 mill. kroner.


Tilskudd til Offentlig utvalg for punktskrift for-valtes av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek underpost 01, og er foreslått videreført på samme nivåsom i 2016.

Det foreslås oppstartbevilgning på 5 mill. kro-ner over Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentets budsjett, kap. 2445 Statsbygg, post 31Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, til byg-ging av nytt sikringsmagasin for Nasjonalbibliote-ket, jf. også omtale under programkategori 08.20,Bygg og offentlige rom.


Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift avinfrastruktur og fellestjenester for folkebibliote-kene m.m. Departementet kan gi Nasjonalbiblio-teket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er etstort behov i biblioteksektoren for sentral utvik-ling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestje-nester, som felles biblioteksøk, nasjonalt autori-tetsregister og bibliografiske data i riktig kvalitet.Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfangsom det kan skaffes inntekter. Det anslås at utgif-ten i forbindelse med oppdrag vil øke med 4,8mill. kroner. Posten foreslås økt tilsvarende, jf.kap. 3326, post 02.


Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investe-ringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke opp-graderinger og utskiftinger av den tekniske infra-strukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 73 Språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner

På denne posten gis det tilskudd til språkorganisa-sjoner og andre språktiltak. Disse er Det NorskeAkademi for Språk og Litteratur, Noregs Mållagog Riksmålsforbundet.

Tilskuddet til Nynorsk Pressekontor, StiftingaNynorsk avissenter, Kainun institutti – Kvenskinstitutt, Ruijan Kaiku – kvensk avis, tilskudd tilinnsamling av stedsnavn og prisen «Årets ny-norskkommune» er overført fra post 78. Posten ersom følge av disse overføringene økt med om lag15,5 mill. kroner.

Departementet ønsker å styrke Språkrådetsom språkpolitisk og språkfaglig forvaltningsor-gan. Fra og med 2017 foreslås det derfor atSpråkrådet forvalter bevilgningen på denne pos-ten og fastsetter den endelige fordelingen av til-skuddene etter en faglig vurdering. For 2017 leg-ger departementet til grunn at tilskuddene til deovennevnte formålene videreføres på om lagsamme nivå som i 2016.

Oversikt over tilskudd til språkpolitiske tiltakog språkorganisasjoner i 2016 framgår av vedlegg2.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten skal gå til Det NorskeSamlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, lit-teratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud avbøker på nynorsk.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Bevilgningen på denne posten skal gå til arbeidetmed Det Norske Akademis Store Ordbok(NAOB). NAOB bygger på den eksisterendeNorsk Riksmålsordbok, men skal etter planendokumentere hele majoritetsmålformen. Det lig-ger an til at verket kan publiseres som gratis, digi-tal ordbok på internett i 2017.


Posten omfatter tilskudd til ymse faste tiltak.Tilskudd til ulike språkpolitiske tiltak og språ-

korganisasjoner er flyttet til post 73, jf. omtale un-der posten. Midlene til oppfølging av språkmeldin-gen videreføres ikke.

Fra 2017 budsjetteres honorar til de norskemedlemmene i bedømmingskomiteen for Nordiskråds litteraturpris under post 01.

Tilskuddet til NORLA – Senter for norsk litte-ratur i utlandet foreslås økt med 1,2 mill. kroner,hvorav 1 mill. kroner som del av satsingen på Nor-wegian Arts Abroad, jf. omtale under programka-tegori 08.20.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås tilskuddtil i 2017, framgår av vedlegg 1.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

På denne posten gis det tilskudd til ymse biblio-tek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbibliote-ket forvalter bevilgningen og fastsetter den ende-lige fordelingen av tilskuddene på posten etter enfaglig vurdering.

Tilskuddet til Det flerspråklige bibliotek fore-slås flyttet til kap. 326, post 01, jf. omtale underposten.

Longyearbyen lokalstyre mottok i 2016 drifts-tilskudd til bibliotektjeneste på Svalbard på 320000 kroner. Fra 2017 foreslås det at Longyearbyenlokalstyre får det fulle finansieringsansvaret for bi-bliotektjenesten på Svalbard. 320 000 kroner erderfor overført fra kap. 326, post 80, til Svalbard-budsjettet, kap. 003, post 70, Tilskot til Longyear-byen lokalstyre. Post 80 er redusert tilsvarende.


Oversikt over tiltak som fikk midler på denneposten i 2016, framgår av vedlegg 3.

Rapport 2015

Målene for bevilgningen i 2015 var de samme somi budsjettforslaget for 2017. Rapporten omfatter destatlige etatene Nasjonalbiblioteket, Norsk lokal-historisk institutt, Språkrådet og Norsk lyd- ogblindeskriftbibliotek

Under kapitlet bevilges det i tillegg midler tilandre institusjoner som gjennom sin virksomhetbidrar til de overordnede målene på språk-, littera-tur- og bibliotekområdet. Disse institusjonene ogtiltakene rapporterer om sin virksomhet til Kultur-departementet, og inngår i Kulturdepartementetssamlede vurdering av måloppnåelse på området.Den enkelte institusjon og tiltak omtales ikkenedenfor.

På bakgrunn av innsendte rapporter og resul-tatene som er presentert nedenfor, mener depar-tementet at målene for 2015 ble innfridd.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har i 2015 videreført sitt ar-beid med å sikre avlevering av publisert materialeog bevaring av samlingene, og har arbeidet aktivtfor å gjøre samlingene og informasjon om dissetilgjengelige.

Omfanget av pliktavlevert materiale var i 2015i hovedsak på nivå med 2014. Innhøsting av nor-ske nettdomener utgjorde imidlertid 1 850 inn-høstede domener mot 1 200 domener i 2014. Avle-vering av innhold fra radio- og fjernsynskanalerøkte også som følge av at det ble avlevert innholdfra flere nye kanaler.

Nasjonalbiblioteket fortsatte sitt systematiskearbeid med digitalisering av samlingene i 2015.

Bruken av det digitale biblioteket, nb.no, økte i2015, som i de syv foregående årene. Bokhylla.noøkte med 41 000 nye titler i tjenesten, og besøk-

stallet økte med 36 pst. I avistjenesten, som gir til-gang på avisarkiv i alle norsk bibliotek, var øknin-gen på 34 pst.

Nasjonalbiblioteket fikk i 2015 status som selv-stendig forskningsinstitusjon av Norges forsk-ningsråd. Nasjonalbiblioteket bidro også til ulikeforskningsprosjekt og produserte diverse artikler,utstillinger samt publikumsarrangementer.

Bibliotekutvikling

Nasjonalbiblioteket har i 2015 bidratt til utviklingog styrking av biblioteksektoren og til at folkebi-bliotekene kan tilrettelegges som uavhengige mø-teplasser og arenaer for offentlig samtale og de-batt.

Tabell 4.13 Digitalisert materiale

Materiale Antall 2013 Antall 2014 Antall 2015

Bøker (sider) 9,7 mill. 8,7 mill. 5,4 mill.

Tidsskrift (sider) 0,5 mill. 1,5 mill.

Aviser (sider) 3,2 mill. 3,7 mill. 3,75 mill.

Foto (antall fotografier) 52 000 40 000 49 000

Håndskrifter og notemanus (sider) 56 000 125 000 68 157

Historisk radiomateriale (timer) 52 000 24 000 105 333

Tabell 4.14 Publikums bruk av digitalt materiale

2013 2014 2015Endring i pst.

2014–2015

Sidevisninger fra Nasjonalbibliotekets nettsider 487 mill. 644 mill. 786 mill. 22

Sidevisninger på Bokhylla.no 63,5 mill. 93,5 mill. 127 mill. 36


Nasjonalbiblioteket lyste i 2015 ut midler tilutviklingstiltak i tråd med ny modell forutviklingsmidler i Nasjonal bibliotekstrategi. Detvar i 2015 satt av 48,5 mill. kroner til prosjekt- ogutviklingstiltak i bibliotek, finansiert ved spilleo-verskuddet fra Norsk Tipping AS. Det innkomsøknader fra 250 folkebibliotek på til sammen 78mill. kroner. Høsten 2015 lanserte Nasjonalbiblio-teket ulike tiltak som ledd i oppfølgingen av Nasjo-nal bibliotekstrategi 2015–2018. Strategien ble lan-sert i 2015 og er nærmere omtalt under program-kategori 08.20 Kulturformål.

Norsk lokalhistorisk institutt

Målet med bevilgningene til Norsk lokalhistoriskinstitutt (NLI) i 2015 var å fremme lokal- og steds-historisk arbeid. Virksomheten ved NLI omfattetfølgende tre hovedområder: råd og veiledning,forskning og dokumentasjon av lokalhistorie. Denmest omfattende endringen i virksomheten desiste årene er bruk av digitale løsninger for råd-givning, dokumentasjon og formidling gjennomnettstedet Lokalhistoriewiki.no og Lokalhisto-rie.no. NLI anslår at halvparten av instituttets virk-somhet er knyttet til forsknings-, formidlings- ogdokumentasjonsarbeid med Lokalhistoriewikisom plattform. Tabellen under viser innhold i ogbruk av dette nettstedet.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

1 Korrigert for feil tall oppgitt i Prop.1 S (2015–2016)

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produ-serer og låner ut allmenn litteratur og studielitte-ratur i lydbokformat og punktskrift til menneskersom på grunn av funksjonsnedsettelse har van-sker med å lese trykt tekst. Gjennom sitt tilbud bi-drar NLB til økt samfunnsmessig deltakelse og li-kestilling for denne gruppen.

Utlånet av både folkebiblioteklitteratur og stu-dielitteratur har økt i 2015. Antallet innleste titlervar lavere enn planlagt og skyldes redusert pro-

duksjonskapasitet på grunn av bygging av nye stu-dioer i NLB. Samlet antall lånere økte med 16 pst.sammenlignet med 2014. NLB har de siste årenesatset betydelig på utvikling av produksjonstekno-logi og distribusjonsmåter. Utviklingstiltakene harresultert i et bedre tilbud for lånerne, både i formav et bredere utvalg og bedre tilgang gjennommulighet for strømming og nedlastning av bøker,tidsskrifter og aviser. For å kunne håndtere denstore rekrutterings- og utlånsveksten og samtidig

Tabell 4.15 Lokalhistoriewiki – innhold og bruk

2013 2014 2015Økning 2014–

2015 i pst.

Antall artikler 18 200 29 100 34 900 20

Antall bilder og lydfiler 32 200 113 900 145 800 28

Antall besøk 640 600 870 900 1 043 100 20

Tabell 4.16 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek – bestand, tilvekst og antall lånere

2013 2014 2015Endring i pst.

2014–2015

Bestand, folkebibliotek 21 913 21 720 22 424 3

Produksjon og innkjøp, folkebibliotek 1 327 1 5601 1 566 0

Utlån, folkebibliotek 564 743 637 641 736 265 15

Bestand, studielitteratur 3 979 4 218 4 522 7

Produksjon, studielitteratur 501 589 579 -2

Utlån, studielitteratur 32 473 38 007 43 010 13

Samlet antall lånere 18 927 21 854 25 327 16


opprettholde servicenivået har NLB i 2015 arbei-det med å styrke nettbasert formidling, utlån ogdistribusjon.

NLB har videreført og styrket samarbeidetmed andre produsenter av tilrettelagt litteratur,nasjonalt og internasjonalt, og om produksjons- ogdistribusjonsløsninger.

Språkrådet

Språkrådet gjennomfører hvert år ulike aktiviteterfor å styrke det norske språket og det språkligemangfoldet i Norge. Dette gjøres blant annet gjen-nom prosjekter i samarbeid med universitets- oghøgskolesektoren, arbeids- og næringslivet og ikultur- og mediesektoren. Andre viktige tiltak erspråklig rådgivning, dokumentasjon, klarspråkar-

beid i det offentlige, normering, og synliggjøringav språklige minoriteter og tegnspråk.

Et viktig innsatsområde i 2015 har vært termi-nologiarbeid. På dette feltet har Språkrådet samar-beidet med flere statlige og private aktører. Ettoårig nordisk samarbeidsprosjekt forventes åstyrke det nordiske språkfellesskapet og gi bedrenabospråkforståelse.

Språkrådet startet også opp et prosjekt for åsikre god balanse mellom bruk av norsk og en-gelsk i universitets- og høgskolesektoren. Måletmed prosjektet er å ivareta og utvikle norsk fag-språk. En kartlegging av bruk av engelsk i norskebedrifter ble også gjennomført. Begge disse tilta-kene har gitt god kunnskap og verktøy som er nyt-tige i det videre arbeidet for økt bruk av norsk vedsiden av engelsk.

Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål


Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket,Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek,jf. kap. 326, post 01.


Posten omfatter inntekter ved oppdrag. bl.a. til ut-vikling og drift av felles tjenester og felles infra-struktur for folkebibliotekene, jf. kap. 326, post 21.Det anslås at inntektene på posten vil øke med 4,8mill. kroner og posten foreslås økt tilsvarende, jf.kap. 326, post 21.

Kap. 328 Museum og visuell kunst

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 14 076 9 995 10 154

02 Inntekter ved oppdrag 10 000 15 029

Sum kap. 3326 14 076 19 995 25 183

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017


70 Det nasjonale museumsnettverket 1 087 052 1 173 881 1 462 990


Sum kap. 328 1 133 514 1 224 545 1 540 910


Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til museer i det nasjo-nale museumsnettverket, ymse tiltak på muse-ums- og kulturvernområdet, samt midler til flereandre institusjoner og tiltak som formidler visuellkunst. Bevilgningene til Norsk kulturfond er fra2017 samlet under kap. 320, jf. omtale under kap.320, post 55. Kap. 328, post 55 er som følge avdette foreslått avviklet. Tilskuddet til Nasjonalmu-seet for kunst, arkitektur og design, som i 2016ble bevilget under kap. 322, post 73, foreslås over-ført til kap. 328, post 70. Tilskuddene til en rekketiltak knyttet til visuell kunst, som i 2016 ble bevil-get under kap. 322, post 78, foreslås overført tilkap. 328, post 78, jf. også vedlegg 1.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under de-partementets overordnede mål om å bidra til atalle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvali-tet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse,samt å samle inn, bevare, dokumentere og for-midle kulturarv.

Målene for bevilgningene til museum og visu-ell kunst er å legge til rette for at– museene er aktuelle og profesjonelle og utøver

en aktiv samfunnsrolle– museene formidler kunnskap og opplevelse – museenes samlinger sikres og bevares best

mulig samt gjøres tilgjengelige– museene forestår forskning og utvikler ny

kunnskap– visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir

etterspurt



Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen under denne posten gjelder ordi-nært driftstilskudd til museer i det nasjonale mu-seumsnettverket. I 2016 er det 65 enheter i detnasjonale museumsnettverket.

Fylkeskommunene, vertskommuner og kom-muner som nyter godt av museenes kompetanse,formidling og andre tjenester, har et delansvar forfinansieringen av museene. Forutsetningen vilnormalt være at regionen skal dekke minst 40 pst.av det samlede offentlige driftstilskuddet.

Som en del av forslaget til statsbudsjett for2017 legger Regjeringen, som i 2016, fram en sær-skilt tiltakspakke mot økt ledighet, jf. omtale av til-takspakken under Del I. Som et tiltak for å møteden vanskelige sysselsettingssituasjonen på delerav Vestlandet, foreslår Regjeringen engangstil-skudd under denne posten på til sammen 10 mill.kroner til vedlikehold, istandsetting og oppgrade-ring av anlegg ved tre museer i Rogaland og Hor-daland: Dalane folkemuseum mottar 1 mill. kro-ner til oppgradering av hovedanlegget på Slettebø.Jærmuseet mottar 4 mill. kroner til oppgrade-ringsprosjekter ved Vitengarden. Hardanger ogVoss museum mottar 5 mill. kroner til ymse opp-graderingsarbeider. Forslag til fordeling av bevilg-ning framgår av tabellen under.

Tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arki-tektur og design er overført til denne posten frakap. 322, post 73. Bevilgningen foreslås styrket forå forberede flytting til det nye Nasjonalmuseet påVestbanen.

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) har et høytårlig besøkstall. En av de viktigste formidlingsare-naene er friluftsmuseet Sverresborg i Trondheim,der det er betydelige vedlikeholdsbehov på enrekke kulturhistoriske bygninger. Det foreslås åstyrke tilskuddet til Museene i Sør-Trøndelag.

Romsdalsmuseet har i 2016 tatt i bruk et nyttog funksjonelt museumsbygg som innebærer enkvalitativ forbedring av nær sagt alle museums-funksjoner. Nybygget forutsetter imidlertid øktedriftsmidler for å fungere optimalt. Det foreslås åstyrke Romsdalsmuseet for å utnytte formidlings-potensialet til nybygget Krona.

Videre foreslås det å styrke Vest-TelemarkMuseum for å sikre videre drift av Grimdalstunet.Grimdalstunet er et museumsanlegg i Tokke kom-mune som formidler billedhuggeren Anne Grim-dalens liv og livsverk.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i2016 økte Stortinget tilskuddet til Sør-Tromsmuseum for å styrke arbeidet med Outsider Art.Denne økningen er foreslått videreført i 2017.


Tabell 4.17 Fordeling av bevilgningen, årsverk og besøkstall

(1 000 kr)

Museum Årsverk 2015 Besøk 2015 Bevilget 2016Forslag

2017

Punkt Ø 11,8 38 337 11 960 12 170

Østfoldmuseene 58,3 79 659 28 050 28 540

Akershusmuseet 122,7 210 798 27 350 27 820

Henie Onstad Kunstsenter 19,0 63 184 12 200 12 410

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 166,17 602 546 287 800 312 900

Norsk Folkemuseum 234,3 533 448 151 070 153 700

Norsk Teknisk Museum 54,8 247 607 30 540 31 070

Oslo Museum 37,9 120 780 12 550 12 770

Anno museum 134,0 246 277 61 200 62 240

Gudbrandsdalsmusea 16,2 67 323 4 460 4 540

Lillehammer Kunstmuseum 11,3 23 677 8 620 8 770

Lillehammer museum 73,6 174 818 48 680 49 530

Mjøsmuseet 21,8 61 012 9 070 9 230

Randsfjordmuseene 21,3 21 393 7 250 7 380

Valdresmusea 17,5 47 478 9 990 10 170

Blaafarveværket 43,1 171 537 9 670 9 840

Drammens Museum for kunst og kulturhistorie 15,8 37 423 7 570 7 700

Norsk Bergverksmuseum 21,2 64 152 15 700 15 970

Buskerudmuseet 69,0 113 042 21 200 21 570

Preus museum 11,2 12 043 11 660 11 860

Vestfoldmuseene 81,0 125 950 31 020 31 560

Norsk Industriarbeidermuseum 32,0 77 322 18 330 18 650

Telemark Museum 42,7 106 564 13 520 13 760

Vest-Telemark Museum 24,3 40 205 6 170 6 780

Aust-Agder museum og arkiv 55,1 49 648 21 150 21 520

Næs Jernverksmuseum 5,8 16 757 2 370 2 410

Agder naturmuseum og botaniske hage 13,2 88 918 3 860 3 930

Sørlandets Kunstmuseum 13,0 24 515 9 280 9 440

Vest-Agder-museet 49,5 92 709 17 650 17 960

Dalane Folkemuseum 12,5 25 544 5 530 4 590

Haugalandmuseene 16,9 34 123 8 880 5 540


Jærmuseet 78,3 252 367 22 770 22 360

Museum Stavanger 56,0 191 427 20 190 19 480

Ryfylkemuseet 16,2 21 254 11 870 5 890

Baroniet Rosendal 21,9 87 884 2 650 1 390

Bergens Sjøfartsmuseum 13,0 28 554 2 540 2 580

Bymuseet i Bergen 55,4 186 725 25 300 17 600

Hardanger og Voss museum 57,6 47 865 20 790 15 450

KODE Kunstmuseene i Bergen 64,1 185 327 24 311 23 350

Museum Vest 38,8 151 704 12 950 9 510

Museumssenteret i Hordaland 40,0 24 418 20 450 11 610

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum 16,9 17 507 5 580 3 640

Sunnhordland Museum 11,3 23 468 6 960 3 090

Musea i Sogn og Fjordane 56,0 70 159 34 900 35 510

Kulturkvartalet 12,2 26 216 7 100 7 220

Nordmøre museum 36,1 72 401 8 410 8 560

Nynorsk kultursentrum 17,8 24 102 18 110 18 430

Romsdalsmuseet 18,9 71 616 7 440 8 860

Sunnmøre Museum 33,0 89 493 14 950 15 210

Museene i Sør-Trøndelag 202,2 257 746 116 750 119 790

Museet Midt 39,2 78 032 11 380 11 580

Stiklestad Nasjonale Kultursenter 66,2 168 777 23 800 24 210

Helgeland Museum 53,0 75 376 16 480 16 760

Museum Nord 96,9 229 806 20 150 20 500

Norsk Luftfartsmuseum 25,6 40 042 12 870 13 090

Nordlandsmuseet 50,6 85 535 15 580 15 850

Midt-Troms Museum 19,5 38 869 4 330 4 410

Nordnorsk Kunstmuseum 10,0 73 629 21 600 21 970

Nord-Troms Museum 10,0 5 385 3 940 4 010

Perspektivet Museum 7,7 27 888 3 440 3 500

Sør-Troms Museum 25,2 50 698 9 110 10 270

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark 19,6 32 127 5 530 5 630

Varanger museum 26,5 59 645 9 800 9 970


(1 000 kr)


2017


1 Sumtallet avviker fra bevilgning på posten i saldert budsjett 2016. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er flyttet tildenne posten fra 2017, og bevilgningen til denne institusjonen i 2016 er inkludert i summen i denne oversikten.


Tilskuddene til Bergen Kunsthall, Bomuldsfabri-ken Kunsthall, Designtreff BeyondRisør, Kunst-nernes Hus, Nordisk Kunstnarsenter Dale, Nor-wegian Crafts, Office for Contemporary Art Nor-way (OCA), Statens Kunstutstilling (Norske Bil-ledkunstnere) og Vestfossen Kunstlaboratorium,som i 2016 ble bevilget under kap. 322, post 78,foreslås overført til denne posten.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midlertil i 2017 under denne posten, framgår av vedlegg1. Som del av satsingen på Norwegian ArtsAbroad foreslås tilskuddet til Norwegian Craftsøkt med 1 mill. kroner og tilskuddet til OCA øktmed 1 mill. kroner, jf. omtale under programkate-gori 08.20.

Jødisk kulturfestival i Trondheim har blitt ar-rangert i september hvert år siden 2010. Festiva-len vektlegger å gi deltakerne en opplevelse avmangfold innen jødisk kultur gjennom et variertkonsert- og kulturprogram. Fra 2017 er tilskuddettil Jødisk kulturfestival i Trondheim lagt inn un-der Jødisk museum i Trondheim. I henhold tildette er 0,4 mill. kroner foreslått flyttet fra kap.320, post 55, til denne posten, jf. omtale under kap.320, post 55.

Skibladner er et enestående teknisk kultur-minne – en hjuldamper som ble tatt i bruk 2. au-gust 1856, dvs. for nøyaktig 160 år siden. Potensia-let for egeninntekter utnyttes godt, men det er li-kevel behov for økt driftstilskudd for å sikre full-godt vedlikehold og drift av dette dampskipet. Detforeslås å øke tilskuddet med 0,5 mill. kroner.

Tilskuddet til Statens Kunstutstilling (NorskeBilledkunstnere) er redusert med 0,5 mill. kronerfordi stipendutstillingen er avviklet.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

I forbindelse med større utenlandske utstillinger,kan Kongen i statsråd inngå avtaler om forsik-ringsansvar innenfor en totalramme som årlig fast-settes av Stortinget. Ordningen med statlig for-sikringsansvar har stor kulturpolitisk betydning.Visningsinstitusjoner sparer utgifter til forsik-ringspremie, noe som gir norske museer og galle-rier mulighet til å vise utenlandske utstillinger avhøy kvalitet. Norsk kulturråd har ansvar for admi-nistrasjon av ordningen. Det er utarbeidet et egetregelverk som angir forsikringsvilkår. De sisteårene har rammen vært satt til 4 mrd. kroner, medunntak av jubileumsåret for Edvard Munch i 2013,hvor Stortinget vedtok en tilleggsramme for åimøtekomme behovene til utstillingen «Munch150», samt i 2015 og 2016, hvor rammen bleutvidet for å imøtekomme innmeldte behov i for-bindelse med utstillinger i serien «+Munch» vedMunchmuseet.

Forslaget til ramme i 2017 tar utgangspunkt isamlet estimert forsikringsverdi av innlån fra ei-ere i utlandet til utstillinger i 2017, jf. forslag tilvedtak IV. Siden ordningen ble etablert i 1985, hardet ikke forekommet krav om forsikringsutbeta-linger.

Rapport 2015

Rapport for avsetningene til museums- og andrekulturvernformål under Norsk kulturfond er flyt-tet til kap. 320, og rapport for Nasjonalmuseet forkunst, arkitektur og design er flyttet til kapitlether.

Det nasjonale museumsnettverket

Museene i det nasjonale nettverket rapporterer påoverordnete mål for de fire områdene: fornying,forvaltning, forskning og formidling. Denne rap-

Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum 23,8 53 354 3 520 3 580

Svalbard Museum 11,0 46 458 1 780 1 810

Sum 2 670,9 5 912 097 1 461 6811 1 462 990


(1 000 kr)


2017


porten er basert på innsendt statistikk og rappor-ter fra 71 institusjoner1 på Kulturdepartementetsbudsjett. Samlet sett viser rapportene at bevilgnin-gen blir disponert i samsvar med målene.

Tall for hele museumssektoren i Norge blirpublisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kul-turråd.

Fornying

Målet med museumsreformen var å styrke muse-enes fagmiljø. Det ser ut til at konsolideringspro-sessene, som over hele landet har grepet inn i mu-seenes eierstrukturer, eiendomsforhold, organisa-sjonsform og organisering, gir resultater i form avbedre ressursutnyttelse og faglig styrking. Flerekonsolideringsprosesser pågår. Fra 2015 omfatterAust-Agder museum og arkiv tre tidligere selv-stendige museer i Aust-Agder. Norsk MaritimtMuseum ble slått sammen med Norsk Folkemu-seum dette året. Norsk Industriarbeidermuseumomfatter fra 2015 også Telemarksgalleriet og Lys-buen kunstsamling og industrimuseum.

Museenes rapportering viser at mange mu-seer kobler målet fornying til begrepet samfunns-rolle. Museene tolker samfunnsrollen ulikt, noesom bidrar til en variasjonsbredde i sektoren. I2015 lyste Norsk kulturråd ut prosjektmidler tilmuseumssektoren innenfor fire satsningsområ-

der, blant dem var Program for museenes sam-funnsrolle; demokrati, menneskerettigheter og re-fleksjon. Museene har gode forutsetninger for åfremme diskusjon ved å være en møteplass, etsted for ytringer, tilhørighet og sosialt fellesskap.Museumsprogrammet rommer 18 prosjekter sombidrar til å gjøre museene mer relevante og inklu-derende gjennom temaer og innfallsvinkler somviser mangfoldet i det sammensatte samfunnet.Dokumentasjon og formidling av minoritetskultu-rer er også en viktig del av museenes fornying ogen selvfølgelig del av program for museenes sam-funnsrolle. For tredje år på rad ble ukeskurset«Det relevante museum» arrangert i Trondheimmed nesten 80 deltakere. Med støtte fra Norskkulturråd var Museene i Sør-Trøndelag lokal ar-rangør med faglig støtte fra Norsk Folkemuseum,Norges Museumsforbund og Nordiskt Centrumför Kulturarvspedagogik.

I Kulturdepartementets tilskuddsbrev til mu-seene omtales immateriell kulturarv og UNES-COs konvensjon om vern av den immaterielle kul-turarven. Bevaring, dokumentasjon og formidlingav muntlige tradisjoner og handlingsbåren kunn-skap er ved en rekke museer en integrert del avvirksomheten. Materielle og immaterielle uttrykksees i sammenheng, og formidles gjennom etbredt tilbud av kurs, aktiviteter og arrangementerfor publikum og fagfolk. Flere museer har fokuspå kompetansebygging av handlingsbåren kunn-skap, og noen av museene har opparbeidet etter-traktet kompetanse som brukes til å gi faglige rådunder planlegging og gjennomføring av eksternebyggeprosjekter der det er behov for antikvariskkompetanse.

Økonomi

Museenes totale inntekter i 2015 utgjorde omtrent3,2 mrd. kroner. Samlet sett har fordelingen mel-lom de ulike inntektstypene vært ganske stabil iperioden, men med en liten økning i andelenegeninntekter i 2015. Gaver og sponsorinntekter

utgjorde om lag 106 mill. kroner (13 pst.) av de to-tale egeninntektene. De fleste museene tar inn-gangspenger, selv om enkelte grupper slipper gra-tis inn. Tre museer opplyser at de har gratis ad-gang for alle besøkende i museets åpningstider.

1 Dette omfatter rapportering fra museer på kap. 328, post 70Det nasjonale museumsnettverket, samt følgende institu-sjoner på kap. 328, post 78 Ymse faste tiltak: Astrup Fearn-ley Museet, Det Internasjonale Barnekunstmuseet, Jødiskmuseum i Oslo, Jødisk museum i Trondheim, Kistefos-museet, Norsk Skogfinsk Museum og Skibladner.

Tabell 4.18 Fordeling av museenes totale inntekter i 2013–2015

InntektstypePst. av totale

inntekter 2013Pst. av totale

inntekter 2014Pst. av totale

inntekter 2015

Egeninntekter 24,8 24,6 25,8

Tilskudd fra Kulturdepartementet 45,3 46,1 45,7

Samlet regionalt tilskudd 24,2 23,9 23,4

Annet offentlig tilskudd 5,7 5,4 5,1


Museenes totale kostnader utgjorde omtrent 3,1mrd. kroner i 2015.

Universell utforming

På museumsfeltet er bevaringshensyn og fred-ningsbestemmelser knyttet til historiske bygnin-ger en utfordring for fysisk tilrettelegging. Av de71 museene opplyser 79 pst. at de har tilrettelagtelokaler, som for eksempel teleslynge, heis for rul-lestolbrukere og rullestolramper. 63 pst. av muse-ene opplyser at de har tilrettelagt formidling, somfor eksempel merking med blindeskrift, tegn-språk, storskrift og lettlest informasjon. WebAccessibility Initiative (WAI) er en standard foruniverselt tilgjengelige nettsteder. 51 pst. av mu-seene oppgir nå at deres nettsider følger dennestandarden.

Formidling

I 2015 hadde museene som fikk tilskudd over Kul-turdepartementets budsjett, nesten 6,7 millionerbesøkende. Det vil si at den positive trenden forbesøksutvikling fortsetter også for museene un-der Kulturdepartementet.

72 pst. av museene har formidlingsplan, og 75pst. rapporterer om egen plan for formidling tilbarn og unge, som er mange museers hovedmål-gruppe. Denne målgruppen utgjorde 24 pst. avdet totale besøket.

Omfanget av formidlingsaktiviteter og produ-serte utstillinger ligger omtrent på samme nivåsom tidligere. Museene produserte 764 nye utstil-linger i 2015, av disse var 71 basisutstillinger. Valgav aktuelle temaer i utstillinger og arrangementerblir omtalt som viktig for å fylle samfunnsrollen.Museene er viktige arenaer i lokalmiljøet og tilbyret bredt spekter av aktiviteter og publikumsarran-gementer.

Flere museer er aktive innen nye digitale for-midlingsmetoder, blant annet ved utvikling avstedsbaserte tjenester, nettutstillinger og formid-lingsopplegg der digital teknologi supplerer tradi-

sjonelle gjenstandsbaserte utstillinger. Nye tekno-logier legger dessuten til rette for en større gradav samarbeid, og en rekke museer samarbeidermed andre aktører på kulturarvsfeltet om oppbyg-ging av felles kunnskapsdatabaser. Museenesbruk av sosiale medier gjelder stort sett informa-sjon om utstillinger og arrangementer, og i min-dre grad som en selvstendig formidlingskanal el-ler i dialog med publikum.

DigitaltMuseum.no er museenes felles publi-seringskanal og leverer samtidig innhold til fleredigitale tjenester. I 2015 var det ca. 1,3 millionerbesøk på DigitaltMuseum.no.

Den åpne nettportalen Digitaltfortalt.no harvært brukerstyrt og samlet om lag 4700 fortellin-ger som etter 2015 vil være søkbare på Digitalt-Museum.no. Det er ikke lenger mulig å legge tilfortellinger i denne løsningen som har vært driftetav Norsk kulturråd.

For å fremme tilgjengeliggjøring og formidlingav digitalt museumsinnhold med høy kvalitet, eta-blerte Norsk kulturråd i 2015 et særskilt programfor digital utvikling; fellesløsninger, økt kvalitet ogrikere opplevelser. Programmet består av 15 pro-sjekter som til sammen bidrar til kvalitetshevingav museenes basisdata, og som utforsker digitaleformidlingsløsninger som styrker sammenhengenmellom museenes digitale og fysiske tilbud, ogsom gir rikere museumsopplevelser.

Prosjektet Kultur- og naturreise ble avrundet i2015 og erstattet med et nytt samarbeidsprosjektmed de samme partene: Riksantikvaren, Riksarki-vet, Statens kartverk og Norsk kulturråd.

Forvaltning

Rapporteringen fra museene gir inntrykk av sta-dig økende bevissthet om forvaltning og priorite-ring av samlingene. I 2015 hadde 66 pst. av muse-ene planer for bevaring av samlingene for alle mu-seets avdelinger, og 75 pst. har planer for katalogi-sering. Museene prioriterer i samlingene og sat-ser blant annet på å innhente etterslep innenbevaring og dokumentasjon. 68 pst. av museene

Tabell 4.19 Fordeling av museenes totale kostnader i 2013–2015

KostnadstypePst. av totale

kostnader 2013Pst. av totale

kostnader 2014Pst. av totale

kostnader 2015

Lønns- og pensjonskostnader 52,8 53,7 52,2

Drift av lokaler, husleie og vedlikehold 16,5 15,9 17,0

Varer og tjenester, andre driftskostnader 28,6 28,6 27,7

Avskrivninger 2,0 1,8 2,0


har innsamlingsplaner, og mange museer arbei-der med fellesløsninger for samlingsforvaltning.Flere museer forteller også om nye og gode sam-arbeidsstrukturer innad i de konsoliderte muse-ene. Vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy eren betydelig utfordring. For å fremme en koordi-nert og effektiv samlingsforvaltning etablerteNorsk kulturråd i 2015 et særskilt program forsamlingsforvaltning; koordinering og prioriteringi samlinger. Programmet har som mål å stimuleretil bærekraftig samlingsforvaltning og å bidra tilen effektivisering av museenes samlingsforvalt-ning gjennom kunnskapsproduksjon, samarbeidog felles løsninger.

Museene oppgir at oppbevaringsforholdenefor 68 pst. av de kunsthistoriske og 55 pst. av dekulturhistoriske gjenstandene er tilfredsstillendeeller svært gode. Tilsvarende tall for det fotogra-fiske materialet er 71 pst. Museene forvalter i til-legg store arkivsamlinger. Også her er det storeetterslep, men museene synes å få stadig bedreoversikt også over dette materialet.

En mer omfattende digitalisering av museetssamlinger er nødvendig for å gjøre samlingenemer tilgjengelige og for å sikre en mer effektiv for-valtning av samlingene. Selv om de siste årene harvist en positiv tendens i dette arbeidet, må digitali-sering, registrering og kvalitetssikring av dataskje raskere enn i dag.

63 pst. av museene oppgir at de har vedtatteplaner for sikring. I 2015 var det en markant opp-gang i antall søknader til den statlige ordningenfor sikringsmidler til museene. Ordningen forval-tes av Norsk kulturråd. Inntrykket er at mangemuseer har høy bevissthet rundt sikringsarbeidet,med tilfredsstillende sikringsplaner som følgesopp med både prioriterte tiltakslister og sikrings-søknader. På den andre siden er det museer som ifor liten grad prioriterer denne delen av forvalt-ningsansvaret. Selv om statistikken viser at antalltilfeller av brann og tyveri er stabilt lavt, er det be-hov for en ytterligere satsing på dette området. I2015 etablerte Norsk kulturråd derfor et eget pro-gram for sikring; risiko og sårbarhetsanalyse. Må-let er å øke kompetansen om og bevissthetenrundt kunnskapsbasert sikringsarbeid i museene.

Forskning

Museene rapporterer om forskning og kunn-skapsutvikling som inkluderer både FoU-prosjek-ter, forskningsbaserte utstillinger, forvaltning avsamlinger og produksjon av fagfellevurderte ar-tikler. Samlet løfter museene fram forskning som

en viktig kjerneoppgave, men sektoren har fort-satt behov for å bygge opp forskningskompetanse.Flere museer har planer og strategier på feltet derdet blant annet legges til rette for at ansatte skalopparbeide forskningskompetanse gjennom publi-sering og muligheter til å ta doktorgrad. Antall an-satte med doktorgrad har økt med 11 personer fra2014 til 2015 og antall ansatte med autorisasjonsom førstekonservator NMF har økt med 12 per-soner i samme tidsrom. Mange museer samarbei-der tett med andre forskningsmiljøer, og antall for-maliserte FoU-samarbeid har økt fra 77 i 2014 til96 i 2015. Museene framstår som viktige arenaerfor kunnskapsformidling. Det ble blant annet ar-rangert 5 200 åpne møter, seminarer og foredragved museene dette året.

Faglige museumsnettverk

Etableringen av museumsnettverk for bedre fag-lig samordning og samarbeid har i flere år vært ensentral del av museumsutviklingen. Norsk kultur-råd har utpekt museer med ansvar for oppfølgingog utvikling av de 23 museumsnettverkene somhar vært aktive de siste årene. I 2015 pågikk detsamtaler med Norsk Folkemuseum/Eidsvoll 1814for opprettelse av et nytt museumsnettverk for de-mokrati og menneskerettigheter. Med få unntaker samtlige rapporterende museer med i ett ellerflere nettverk. I 2015 ble det innhentet rapport fraansvarsmuseene om utvikling og aktiviteter i nett-verkene. Det er et generelt inntrykk at nettverks-arbeidet er viktig for å sikre en faglig utvikling ogsamordning i museumssektoren, og at nettverks-arbeidet blir høyt prioritert.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

I 2015 var samlet besøkstall i Nasjonalmuseet iOslo 486 817, en økning på 10 pst. sammenliknetmed året før. Utstillingene i det landsdekkendeprogrammet hadde 115 729 besøkende, en forven-tet nedgang på 15 pst.

Fram til 2020 er museets prioriterte oppgaverå forberede flytting og utvikle innhold i det nyeNasjonalmuseet. Aktivitetene i eksisterende are-naer i Oslo vil suksessivt trappes ned. I det lands-dekkende programmet omlegges aktivitetene,med en reduksjon i antall vandreutstillinger og enøkning i kurs- og kompetansetilbudet.

Byggeprosjektet for Nasjonalmuseet på Vest-banen er under detaljprosjektering og bygging,med Statsbygg som byggherre, jf. omtale underkap. 322.


Kap. 329 Arkivformål

Innledning

Kapitlet omfatter bevilgninger til den statlige virk-somheten Arkivverket. I tillegg inngår tilskudd tilArbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, StiftelsenAsta og VID historiske arkiv i kapitlet.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under de-partementets overordnede mål om å samle inn,bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Arkivverkets samfunnsoppdrag er å sikre sam-funnets behov for å bevare, gjøre tilgjengelig ogformidle arkiver som er avlevert til eller deponerti etaten. Samfunnsoppdraget omfatter også å fast-sette krav og standarder, veilede og føre tilsynmed offentlige arkiv, samt oversikt og samordningav arbeidet med privatarkiv.

Målene for bevilgningene til Arkivverket er å– levere tjenester av rett kvalitet for å sikre, be-

vare og tilgjengeliggjøre arkiver– fastsette krav og standarder for offentlig doku-

ment- og arkivforvaltning– styrke og utvikle fagmiljøer i arkivsektoren– fremme en mer helhetlig samfunnsdokumenta-

sjon



Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Ar-kivverket.

Norsk lokalhistorisk institutt blir fra 1. januar2017 innlemmet i Nasjonalbiblioteket. Posten fore-slås som følge av dette redusert med 6,9 mill. kro-ner, mot tilsvarende økning under kap. 326, post01.

I 2016 er det på posten satt av 5 mill. kroner tildrift av Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen.Beløpet er i samsvar med Innst. 146 S (2015–2016)overført til Kunnskapsdepartementets budsjett, jf.omtale under kap. 260 Universitet og høgskolar,post 50 Statlege universitet og høgskolar i Kunn-skapsdepartementets budsjettproposisjon.

Det er lagt inn 5 mill. kroner for å styrke Arkiv-verkets lovpålagte oppgaver knyttet til tilsyn ogmottak av arkivmateriale.


Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som Arkivverket får i merinntekter under kap.3329, post 01.

Over Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentets budsjett kapittel 2445 Statsbygg, post 31Igangsetting av statlige byggeprosjekter, kan over-føres, foreslås det bevilgninger til igangsetting avnytt magasin for Arkivverket i Mo i Rana og ny-bygg for Norsk helsearkiv på Tynset. Se også om-tale foran under programkategori 08.20, Bygg ogoffentlige rom.


Bevilgningen på denne posten skal dekke utgif-tene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilg-ningen kan bare benyttes i samme omfang somdet kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomhe-ten.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som Arkivverket får i merinntekter under kap.3329, post 02.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 334 625 337 834 360 492


45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 6 392 8 434 8 645


Sum kap. 329 374 739 372 011 395 502


Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på denne posten skal gå til inventarog utstyrsinvesteringer i Arkivverket.


Som konsekvens av fusjonen mellom Misjonshøg-skolen og andre høgskoler, har det tidligereMisjonsarkivet blitt en del av VID historiske arkiv.Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i2017 fra denne posten, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2015

Målet for bevilgningene i 2015 til Arkivverket varå sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon, økebruken av arkivene og utvikle fellesløsninger forarkivsektoren. For rapport på bevilgningene tilNorsk lokalhistorisk institutt vises det til Rapport2015 under kap. 326.

Arkivverket

Dokumenter og arkiv dannes kontinuerlig av of-fentlige og private aktører. Mesteparten av dagensdokumenter produseres og lagres digitalt.

Det avleveres stadig flere digitalt skapte arkiv.I 2015 mottok Arkivverket 90 elektroniske uttrekkav digitale arkiv. Uttrekk innebærer at informa-sjon i et datasystem hentes ut slik at den kan lesesuten at det originale datasystemet er i bruk.

På grunn av manglende magasinkapasitet, inn-førte Arkivverket i 2015 stopp i avleveringen avstatlige arkiv til etatens depoter i Oslo og Hamar.Det ble i 2015 avlevert om lag 5 000 hyllemeter ar-kiv. Samlet bestand av papirbasert arkiv var i 2015over 260 000 hyllemeter. Av dette utgjorde priva-tarkivene 13 pst. Resten var statlige arkiv.

Tilsyn er et viktig ledd i arbeidet med å sikrehelhetlig dokumentasjon. I 2015 har Arkivverketprioritert elektronisk arkivdanning og digitaltskapt materiale. Etaten gjennomførte 57 tilsyn ikommunale virksomheter og seks i statlige virk-somheter.

Samarbeidsprosjektet med andre sentrale ak-tører i arkivsektoren, Samla samfunnsdokumenta-sjon, ble videreført og ytterligere formalisert.Dette samarbeidet har blant annet resultert i enveileder om kommunereformen og en strategi forarbeidet med privatarkiv.

Bruken av arkivene har økt. Dette gjelder sær-lig Digitalarkivet, jf. tabell 4.20.

Økningen i bruken av Digitalarkivet fra 2014 til2015 har sammenheng med aktiv markedsføringog tilgjengeliggjøring av nye dokumentkategorier.Skannede kirkebøker (108 millioner) og transkri-bert arkivmateriale (65 millioner) er de mest po-pulære delene av Digitalarkivet. For å stimulere tiløkt selvbetjening av arkivene, videreutvikles pro-gramvaren for Digitalarkivet.

I tillegg til Digitalarkivet, er Arkivportalen enviktig nettjeneste. I Arkivportalen kan brukeresøke etter arkivmateriale fra 69 statlige, kommu-nale og private arkivinstitusjoner. Antall arkiven-heter i Arkivportalen økte med 10 pst. til 5,3 milli-oner. Arkivverket startet i 2015 arbeidet med kob-

ling mellom Arkivportalen og digitaliserte doku-menter i Digitalarkivet.

Arkivverkets arbeid med fellesløsninger om-fattet i 2015 både standarder og tekniske løsnin-ger for digitale arkiv. I samarbeid med Riksanti-kvaren, testet Arkivverket ut en prototyp for over-føring av digitale dokumenter til et mellomlager.Hensikten med prototypen er å forenkle proses-sen med langtidsbevaring av digitale dokumenter.

Arkivverket utga i 2015 en veileder til beva-rings- og kassasjonsbestemmelsene for fylkes-kommunale og kommunale arkiv.

På grunnlag av resultatene som er omtaltovenfor, mener departementet at målene for be-vilgningen til Arkivverket i 2015 ble innfridd.

Tabell 4.20 Bruk av Digitalarkivet i 2014 og 2015

(i millioner)

2014 2015

Besøk 5,3 6,6

Åpnede sider 171 198


Kap. 3329 Arkivformål


Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkiv-verket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekterog tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Som følge av sammenslåingen mellom Norsklokalhistorisk institutt og Nasjonalbiblioteket fra1. januar 2017, budsjetteres Norsk lokalhistoriskinstitutts inntekter under kap. 3326, post 01.


Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf.kap. 329, post 21. Størsteparten av oppdragsinn-tektene gjelder overføring fra Helse- og omsorgs-departementet for å finansiere driften av inte-rimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv, jf. nær-mere omtale av Norsk helsearkiv i Helse- og om-sorgsdepartementets budsjettproposisjon.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 14 009 6 440 6 270


Sum kap. 3329 41 840 24 462 24 797


Programkategori 08.30 Medieformål (kap. 334–339)



Innledning

Programkategorien omfatter driftsutgiftene tilMedietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet ogNorsk filminstitutt. Kategorien omfatter også til-skudd til audiovisuelle produksjoner, regionalefilmvirksomheter og andre filmtiltak. I tillegg om-fatter kategorien mediestøtte, inkludert tilskuddtil nyhets- og aktualitetsmedier, lokalkringkasting,samiske aviser, medieforskning, etterutdanningog kompensasjon for kopiering av åndsverk til pri-vat bruk.

Kulturdepartementets hovedoppgaver i denneprogramkategorien er– et overordnet ansvar for økonomiske virkemid-

ler (inkl. tilskuddsordninger) og regulatoriske

virkemidler innenfor områdene redaksjonellemassemedier, audiovisuelle produksjoner, opp-havsrett, pengespill og stiftelser

– eierstyring av NRK AS, Norsk Tipping AS ogFilmparken AS

– etatsstyring av Medietilsynet, Lotteri- og stiftel-sestilsynet og Norsk filminstitutt

Mål

Statens overordnede ansvar på medieområdet er åfremme ytringsfrihet og demokrati ved å leggeforholdene til rette for en åpen og opplyst offentligsamtale, jf. Grl. § 100. Hovedmålet for Regjerin-gens politikk for redaksjonelle medier er derfor åfremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

334 Film- og medieformål 757 286 803 976 827 510 2,9

335 Mediestøtte 364 417 377 633 373 720 -1,0

337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk 45 354 46 215 47 000 1,7

339 Pengespill, lotterier og stiftelser 73 755 73 277 86 666 18,3

Sum kategori 08.30 1 240 812 1 301 101 1 334 896 2,6

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

01–01 Driftsutgifter 215 266 222 391 245 494 10,4


50–59 Overføringer til andre statsregnskap 470 219 496 183 494 600 -0,3

70–89 Overføringer til private 536 667 564 299 575 220 1,9

Sum kategori 08.30 1 240 812 1 301 101 1 334 896 2,6


offentlig samtale i dagens og framtidens digitalemediesamfunn. Dette kan oppnås ved å legge tilrette for en innovativ og konkurransedyktig me-dieindustri og et mangfold av nyhets- og aktuali-tetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uav-hengig journalistikk, inkludert en sterk nasjonalallmennkringkaster.

For å styrke norsk språk, identitet og kultur erdet viktig å legge til rette for at det produseresaudiovisuelt innhold på norsk og samisk av høykvalitet, og at dette er tilgjengelig for et bredtpublikum.

Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov og enbærebjelke i kulturpolitikken. Opphavsretten re-gulerer vern av rettigheter til dem som skaper, ut-vikler og investerer i åndsverk, og sikrer rettig-hetshavere økonomisk utbytte av kreativ virksom-het. Loven balanserer hensynet til rettighets-haveres interesser til vern av sine åndsverk ogsamfunnets interesser i tilgang til verkene. Regje-ringen er opptatt av at de som skaper åndsverk ogutøver kunst skal kunne leve av sin virksomhet.

Det overordnede målet for norsk lotteri- ogpengespillpolitikk er å sikre et forsvarlig lotteri-og pengespilltilbud i Norge, som ivaretar hensy-net til spilleavhengige og sikrer at inntekter frapengespill tilfaller ideelle formål.

Redaksjonelle massemedier

Tilstandsvurdering

Endringene i mediebransjen og publikums medie-vaner er i stor grad teknologidrevne og gjensidigforsterkende. Mediesektoren har blitt mer globali-sert, og den norske mediebransjen er i dag pregetav internasjonale eiere. Internasjonale aktørersom Netflix, YouTube, Facebook og Google harpå kort tid fått viktige posisjoner i mediemarke-det. Digitaliseringen fortsetter i alle deler avmediebransjen, og mediehusene har ekspanderttil nye plattformer. Det gjør blant annet at avis- ogtv-hus i større grad tilbyr lignende innhold.

Publikums medievaner er i betydelig endring.Mediebruken fragmenteres, slik at befolkningensmediebruk fordeles over flere medier og flereplattformer. Det betyr større konkurranse ompublikums tid. Tall fra Statistisk sentralbyrå visernedgang i bruken av alle de tradisjonelle masse-mediene. Andelen av befolkningen som leser pa-piraviser en gjennomsnittsdag og hvor mye tidsom brukes på papiravisen, fortsetter å gå ned.Også når man ser avislesing på papir og nett sam-let, går bruken noe ned. Tallene viser også at be-folkningen ser noe mindre tv og hører mindre påradio. Andelen som bruker internett en gjennom-

snittsdag synes å ha stabilisert seg, selv om tidenbefolkningen bruker på internett fortsatt øker. Desom bruker internett i løpet av en dag, brukermest tid på sosiale medier, nyheter og e-post.

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skade-lige bildeprogram mv. (bildeprogramloven) trådtei kraft i juli 2015. Tilsynskontrollene som har værtgjennomført, og øvrig kontakt med bransjeaktø-rer, viser i hovedsak at loven har blitt implemen-tert uten større problemer. Medietilsynet har av-dekket få brudd på pliktene. Avvik som har blittoppdaget, er løst uten å reise formell tilsynssak.Bransjeaktørene har ikke gitt uttrykk for at lovenoppleves som unødig byrdefull. Det synes dessu-ten å være enighet om at de nye aldersgrensenefungerer bedre enn de gamle, og at det er lettere åsette aldersgrense etter det nye systemet.


Overgangen til digitale medier har gitt store utfor-dringer for mediebransjens etablerte forretnings-modeller. Mobile plattformer gir brukerne betyde-lig større valgfrihet til å konsumere medieinnholdnår og hvor de ønsker. Det gjør at medieaktørenemå være offensive og tilby innhold på de plattfor-mene som publikum bruker. En konsekvens er atsosiale medier har blitt en viktig distribusjonska-nal for redaksjonelt innhold. Avisene opplever ster-kere konkurranse i annonsemarkedet fra globaleaktører som har lavere utgifter til redaksjonell inn-holdsproduksjon. Disse aktørene har dessuten til-gang til store mengder data om sine brukere, somkan benyttes til å tilpasse innhold og annonser tilden enkelte. Dette gir et fortrinn i annonsemarke-det. Samtidig kan brukertilpasset nyhetsinnholdutfordre redaktørrollen, dersom nyhetene sompresenteres for befolkningen i økende grad velgesav globale digitale aktørers algoritmer i stedet foren ansvarlig redaktør.

Utfordringene i annonsemarkedet øker avise-nes avhengighet av brukerbetaling. Ved utgangenav 2015 hadde et flertall av avisene innført beta-ling for innhold på nett. Men selv om avisenes di-gitale opplagsinntekter øker, er det ikke nok til åveie opp for de fallende annonseinntektene. Ogsåøkonomien i tv-husene har nå blitt utfordret. Ettermange år med sterk økning i annonseinntekterser det ut til at reklameomsetningen i norske tv-kanaler flater ut. Utfordringene i mediebransjener ikke særnorske. Flere andre nordiske land opp-lever at den nasjonale mediebransjen presses i an-nonsemarkedet av internasjonale aktører somikke produserer innhold selv. Dette har konse-kvenser for medienes mulighet til å ivareta sitt


samfunnsoppdrag. Gjennom Nordisk ministerrådfor kultur har regjeringen tatt iniativ til en fellesnordisk utredning av hvilken betydning dette harfor den nordiske mediebransjen. Utredningenskal kartlegge arbeidet som foregår i de nordiskelandene på dette området samt foreslå mulige til-tak. Utredningen legges fram tidlig i 2017.

Mediemangfold

De ulike mediestøtteordningene og avgiftsfinansi-eringen av NRK bidrar til å gi økonomisk grunn-lag for et mangfold av medier i Norge samt til åfremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagtoffentlig samtale. Kringkastingsloven og lov omredaksjonell fridom i media mv. legger til rette forat mediene hver for seg kan fungere som reelleuavhengige informasjonskilder og ulike stemmeri offentligheten.

Regjeringen fortsetter å modernisere de me-diepolitiske virkemidlene gjennom mer likebe-handling av mediene, uavhengig av teknologiskplattform. Høsten 2015 oppnevnte Regjeringen etmediemangfoldsutvalg. Utvalget skal utredehvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet oghvordan statens økonomiske virkemidler, bådekringkastingsavgiften og produksjonstilskuddet,best kan benyttes for å stimulere til et fortsattmediemangfold i Norge. Utvalget skal levere enNOU innen 1. mars 2017.

Mediestøtte

Mediestøttens formål er å legge til rette for etmangfold av nyhets- og aktualitetsmedier. De stør-ste økonomiske virkemidlene innenfor mediestøt-ten er fritaket for merverdiavgift og produksjons-tilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Beggetiltakene er nå plattformnøytrale.

I januar 2016 godkjente ESA Regjeringens for-slag om «nullmoms» for elektroniske nyhetstje-nester. Tidligere var fritaket for merverdiavgiftforbeholdt nyhets- og aktualitetsmedier på papir.Dette var et betydelig hinder for å satse digitalt.Da fritaket trådte i kraft 1. mars i år ble Norge detførste landet i Europa med et plattformnøytralt av-giftsfritak for nyhetsmedier. Endringen er et vik-tig virkemiddel for å sikre en konkurransedyktigog innovativ mediebransje. Fritaket for merverdi-avgift er det største økonomiske virkemiddelet imediestøtten.

Produksjonstilskuddet har vært plattformnøy-tralt siden den nye tilskuddsordningen ble god-kjent av ESA og innført med virkning fra 2014.Mens staten tidligere bare støttet publisering av

nyheter på papir, står aktørene nå fritt til å avgjørehvilken teknologisk plattform innholdet formid-les på. Dette fremmer innovasjon og utvikling, ogbidrar til å forenkle den digitale overgangen sombransjen gjennomgår.

Allmennkringkasting

Allmennkringkasting er et viktig virkemiddel for ålegge til rette for en åpen og opplyst offentlig sam-tale, og for å fremme norsk innhold, kultur ogspråk. Allmennkringkasting skal bidra til at helebefolkningen får tilgang til et bredt innholdstil-bud.

Våren 2015 la departementet fram Meld. St. 38(2014–2015) Open og opplyst – Allmennkringkas-ting og mediemangfald. I meldingen foreslo depar-tementet å nedsette en ekspertgruppe som skulleutrede alternative modeller for finansiering avNRK. Bakgrunnen var at medieutviklingen utfor-drer dagens kringkastingsavgift, som er knyttet tilen fjernsynsmottaker. Ekspertgruppen leverte sinrapport i juli 2016. I tråd med Stortingets behand-ling av allmennkringkastingsmeldingen vil Regje-ringen fremme en stortingsmelding med forslagtil framtidig finansiering av NRK innen utgangenav 2016.

Allmennkringkastingsmeldingen inneholdtogså en vurdering av kommersiell allmennkring-kasting. Et flertall på Stortinget anmodet Regjerin-gen om å ta initiativ til å sikre kommersiell all-mennkringkasting med hovedkontor og nyhetsre-daksjon i Bergen innen utgangen av 2016. I trådmed dette kunngjorde Regjeringen i mai en mid-lertidig avtale om formidlingspliktig allmenn-kringkaster på tv for perioden 1. januar 2017 til 31.desember 2019. Forpliktelsene i den midlertidigeavtalen skulle være begrenset til daglige nyhets-sendinger og egne nyhetsproduksjoner med basei en sentral nyhetsredaksjon i Bergen. I tilleggmåtte kanalens hovedkontor ligge i Bergen. Tiltross for at allmennkringkastingsforpliktelsenevar færre enn i den nåværende avtalen staten harmed TV 2 AS, var det ingen som søkte på avtalen.I tråd med Stortingets anmodningsvedtak vil Re-gjeringen i løpet av 2016 fremme en stortingsmel-ding med vurdering av ulike modeller for eventu-ell offentlig kompensasjon for merkostnader for-bundet med kommersiell allmennkringkasting.

Medieeierskap

Medieeierskapsloven ble opphevet med virkningfra 1. juli 2016. Dette innebærer en betydelig for-enkling og ressursbesparelse for eieraktørene i


mediebransjen, som ikke lenger må forholde segtil to ulike tilsyn og regelsett ved oppkjøp og sam-menslåinger.

Samtidig trådte en ny lov om åpenhet om eier-skap i medier i kraft. For å kunne ta stilling til deninformasjonen som formidles gjennom mediene,er det viktig å ha innsyn i hvor informasjonenkommer fra, og hvilke interesser som står bak. Lo-ven gir Medietilsynet et klart mandat og nødven-dige verktøy i arbeidet med å øke kunnskapen omeierskap i mediene.

Digitalisering av radio

FM-sendingene fra de riksdekkende radioaktø-rene Radio Norge, P4 og NRK avvikles etter en re-gionvis plan i løpet av 2017. Om lag 200 lokalradi-oer får anledning til å fortsette å sende på FM ifem år etter nasjonal FM-slukking.

De nye DAB-nettene gir bedre lydkvalitet ogplass til langt flere riksdekkende kanaler. DABhar også betydelige beredskapsmessige fordelersammenliknet med FM. DAB-nettene er mindresårbare for utfall, og trenger langt færre sendereenn FM-nettene. Statens vegvesen er ansvarlig fortunnelutbygging av DAB. Ifølge Statens vegvesenvil tunelldekningen være på plass i de forskjelligedelene av landet samtidig med den regionviseslukkingen av FM-nettet i 2017.

Kulturdepartementet anmodet høsten 2016NRK om en redegjørelse for status for radiodigi-taliseringen. I rapporten gjør NRK blant annetrede for en risiko- og sårbarhetsanalyse som sel-skapet har gjennomført for å kartlegge konse-kvensene av digitalovergangen. Videre redegjøresdet for dekningen til DAB-nettet, herunder dek-ning til sjøs. NRK har utarbeidet en rapport omsjødekning som viser at denne vil være tilfredsstil-lende i DAB-nettet når FM-nettet avvikles i 2017.NRK redegjør også for sin vurdering av DAB somberedskapsnett. DAB-nettet er i utgangspunktetmer robust enn FM-nettet. I likhet med FM-nettetkan det imidlertid være utfordringer knyttet til åsikre stabil strømleveranse til avsidesliggendesendere. NRK vil følge opp dette i dialog med Nor-ges vassdrags- og energidirektorat.

NRK peker på at DAB-mottak i bil represente-rer en utfordring, fordi mange biler fortsatt ikkehar montert inn nødvendig utstyr. Det er god til-gang på gode og rimelige DAB-adaptere, men deter viktig at både publikum, forhandlere og verk-steder er kjent med at kvaliteten på ulike adapterekan variere og være avgjørende for mottaket.NRK vil styrke sin publikumsservice fra høsten2016 og gjennom hele 2017 for å kunne møte be-

hovet for god informasjon om alle sider ved tekno-logiskiftet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet konklu-derte vinteren 2015 med at NRKs DAB-nett (Regi-onblokka) hadde en befolkningsdekning på ca.99,5 % per januar 2015. Kulturdepartementetanmodet høsten 2016 Samferdelsdepartementetom en ny vurdering fra Nkom, på bakgrunn av atNRK hadde bekostet 128 nye sendere som girgrunn til å anta ytterligere forbedret dekning.Nkoms nye vurdering angir at befolkningsdeknin-gen på NRKs DAB-nett har økt med anslagsvis0,2 %, opp til ca. 99,7 % pr. september 2016. Dek-ningsgraden i NRKs DAB-nett er etter Nkoms vur-deringer minst like god som FM-nettet, som haren befolkningsdekning på ca. 98,6 pst. i FM stereoog ca. 99,6 pst. i FM mono. I 2017 vil NRK uteluk-kende bruke DAB+-formatet, og Nkom anslår atdekningsgraden da vil øke til 99,8 pst.

Nkom har tidligere konkludert med at dekommersielle blokkene (Riksblokk 1, Riksblokk 2og Lokalradioblokka) til sammen har 93 pst.dekning.

Lokalkringkasting – anmodningsvedtak nr. 98, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget i statsbudsjettet for 2017 med vurde-ring av hvordan en kan sikre fortsatt god utvik-ling og aktivitet for lokalkringkasterne».

Dokumentet som ligger til grunn for anmodnings-vedtaket er Stortingets behandling av Innst. 2 S(2015–2016).

Kulturdepartementet mener at omstillingensom lokalradiosektoren står overfor i forbindelsemed digitaliseringen av radiomediet tilsier at lo-kalradiosektoren bør prioriteres i årene som kom-mer.

I tråd med Meld. St. 24 (2014–2015) Rammevil-kår for lokalradio i samband med digitaliseringa avradiomediet har departementet i forskrift 19.februar 2016 nr. 166 om tilskudd til lokale lyd- ogbildemedier fastsatt et nytt regelverk for til-skuddsordningen. Endringene innebærer blantannet at det kan søkes om tilskudd til digitalise-ring av lokalradio og at om lag halvparten av mid-lene øremerkes dette formålet. For øvrig er regel-verket for tilskuddsordningen modernisert og for-enklet. Medietilsynet har mottatt mange søknadertil digitalisering av lokalradiosektoren. Dette til-sier at behovet for tilskudd til slike formål er stort.Stortingets anmodningsvedtaket følges på denne


måte opp med at departementet foreslår å styrketilskuddsordningen til digitaliseringstiltak i lokal-radiosektoren, jf. omtale under kap. 334, post 74 istatsbudsjettet for 2017.

Videre følges anmodningsvedtaket opp ved atdepartementet har bedt Medietilsynet om å gjen-nomføre alminnelig høring av endringer i kring-kastingsforskriftens bestemmelser om lokalradio itråd med stortingsmeldingens framlegg om libe-ralisering av regelverket for lokalradioene somfortsetter å sende i FM-nettet etter 2017.Endringene innebærer blant annet at krav om lo-kalt innhold og lokale nyheter oppheves for kom-mersielle lokalkringkastere og at inntekts- og ut-byttebegrensninger oppheves for nisjeradioerutenfor de fire største byene. Forskrift-sendringene vil tre i kraft fra 1. januar 2017.

Det er også gjennomført flere tiltak for å sikrefortsatt god utvikling og aktivitet for lokalkring-kasterne:– Medietilsynet har fattet vedtak om å forlenge

lokalradiokonsesjonene som fortsetter i FM-nettet, med fem år.

– Medietilsynet har, i samarbeid med Nasjonalkommunikasjonsmyndighet, fastsatt regler forå sikre lokalradioene tilgang til Lokalradio-blokka i DAB-nettet.

– Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fast-satt et frekvenstak som begrenser mengdenressurser en aktør kan tilegne seg i DAB-net-tet. Formålet er å fremme konkurransen i mar-kedet og å forhindre at aktører kjøper opp fre-kvenser for å holde potensielle konkurrenterutenfor markedet.

– Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjons-myndighet har tildelt anleggskonsesjoner ogfrekvenstillatelser i regioner hvor det var inn-kommet søknader.

Kringkasting – anmodningsvedtak 1. mars 2016

I behandlingen av Innst. 178 S (2015–2016), ved-tok Stortinget 1. mars 2016 flere anmodningsved-tak knyttet til kringkasting. Kulturdepartementetsoppfølging av anmodningsvedtakene kommente-res nedenfor.

Følgende anmodningsvedtak vil følges opp istortingsmelding om den framtidige finansierin-gen av NRK m.m., som planlegges fremmet i2016:– Anmodningsvedtak nr. 493 – «fremme forslag

om ny NRK-plakat»– Anmodningsvedtak nr. 494 – «utrede en dele-

gering av NRKs generalforsamling til en stif-telse etter svensk modell»

– Anmodningsvedtak nr. 495 – «sørge for at NRKog lisensbetalerne gis økt forutsigbarhet gjen-nom et styringssignal hvert fjerde år»

– Anmodningsvedtak nr. 497 – «fremme forslagom framtidig finansiering av NRK etter at ek-spertutvalget har levert sin anbefaling, oginnen utgangen av 2016»

– Anmodningsvedtak nr. 500 – «legge fram ensak om hvordan direktesending av storeidrettsbegivenheter av nasjonal betydning kanvære tilgjengelig for det norske folk på en all-mennkringkaster eller annen åpen kanal»

– Anmodningsvedtak nr. 501 – «bidra til at NRKsarkiv i større grad gjøres tilgjengelig for viderebruk, forutsatt at opphavsretten blir ivaretatt»

Anmodningsvedtak nr. 496 – «forsikre seg om at detsom en del av ekspertutvalgets arbeid med alterna-tive finansieringsmodeller for NRK blir utredet enordning etter finsk modell.» Ekspertutvalgets man-dat er justert i tråd med anmodningsvedtaket.

Anmodningsvedtak nr. 498 – «ta initiativ til åsikre kommersiell allmennkringkasting med ho-vedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen ut-gangen av 2016.» Anmodningsvedtaket ble delvisfulgt opp gjennom departementets kunngjøring avny avtale om status som kommersiell allmenn-kringkaster (kunngjort 4. mai 2016). Anmod-ningsvedtaket vil bli endelig fulgt opp i stortings-melding om kommersiell allmennkringkastingsom planlegges fremmet i løpet av 2016.

Anmodningsvedtak nr. 499 – «sørge for at detsom del av Mediemangfoldsutvalgets arbeid blirutredet modeller som også kan finansiere andrestatlige bidrag til et vitalt demokrati og en mang-foldig medieoffentlighet.» Stortingets anmodninger blitt fulgt opp ved at Kulturdepartementet hargitt Mediemangfoldsutvalget et tilleggsmandat itråd med ovennevnte vedtak.

Anmodningsvedtak nr. 502 – «foreslå avgren-sing av Kringkastingsrådets mandat, samt end-ring av oppnevnelse av medlemmer i Kringkas-tingsrådet» og anmodningsvedtak nr. 503 –«utrede alternative modeller for å ivareta publi-kums klageadgang og kontakt med NRK.» Stor-tingets anmodningsvedtak vil bli fulgt opp i lov-proposisjon om endringer i kringkastingsloven,som planlegges sendt på høring i 2017.

Audiovisuelle produksjoner

Tilstandsvurdering

I den audiovisuelle sektoren har de teknologiskeendringene påvirket rammebetingelsene for heleverdikjeden, fra utvikling og produksjon til distribu-


sjon og visning av innhold. Digitalisering og tilgangpå film og tv-serier via strømmetjenester og nyeplattformer har åpnet for et grenseløst globalt mar-ked. Omsetningen av film og tv-serier på digitaleplattformer har økt, samtidig som omsetningen avfilm i fysiske format har sunket jevnt de siste årene.En av de store utfordringene for den audiovisuellebransjen, både i Norge og resten av verden, er åfinne bærekraftige forretningsmodeller for distribu-sjon og visning av innhold.

I løpet av relativt få år har abonnements-baserte strømmetjenester blitt et av de viktigstevisningsvinduene for filmer og serier i norskehjem. Det norske strømmemarkedet domineres istor grad av internasjonale tilbydere som Netflixog HBO Nordic. Ifølge TNS Gallup abonnerer 41pst. av norske husstander på minst én strømmetje-neste, og 34 pst. abonnerer på Netflix.

Samtidig er kino fremdeles hovedarenaen forfilmens første møte med publikum. Besøkstallenefor kino varierer noe, men har samlet sett vært sta-bile over mange år. De siste ti årene har en stadigstørre del av kinopublikummet valgt å se norskefilmer. Kino er tradisjonelt det visningsvinduetsom genererer mest inntekter tilbake til filmbran-sjen, og utgjør en større andel av de samlede inn-tektene enn tidligere, hovedsakelig pga. betydeligsvekkede inntekter fra salg av dvd og blu-ray.

Stadig flere kinoer har gått fra kommunalt tilprivat eierskap, og store utenlandske konsern stårfor betydelige andeler av omsetningen på det nor-ske kinomarkedet. De to store internasjonalt eidekjedene SF Kino og Nordisk Film Kino har nå ensamlet markedsandel i Norge på om lag 58 pst.,målt i omsetning2.

Den norske dataspillbransjen har vokst bety-delig de siste årene, både i form av økt omsetningog flere nyetableringer. Muligheten til selv å publi-sere spill gjennom de etablerte distribusjonskana-lene som konsoller, pc og mobil, har gjort detenklere for nye og små aktører å etablere seg ispillmarkedet. Samtidig er konkurransen på platt-formene stor. Dataspillbransjen består i stor gradav små selskaper med få ansatte.


For å møte bransjens utfordringer moderniseresregjeringen virkemidlene på filmområdet. Digitali-sering og globalisering utfordrer etablerte struk-turer og finansieringsmodeller. Framtidsrettedetiltak for å fremme bærekraftige økonomiske mo-deller som sikrer produksjon av nytt innhold, er

en forutsetning for en sunn norsk audiovisuellbransje. Det er viktig at norsk innhold er tilgjenge-lig og synlig på ulike plattformer og strømmetje-nester. Tilskuddsordningene må være fleksible ogframtidsrettede for å kunne møte denne utviklin-gen.

Nye tilskuddsordninger på filmfeltet

Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt harutarbeidet nye forskrifter på filmfeltet. Hensiktener å forenkle tilskuddsordningene og gi Norsk fil-minstitutt større fleksibilitet i arbeidet med å til-passe virkemidlene til dagens og framtidens virke-lighet. Kulturdepartementets hovedforskrift om-fatter overordnede bestemmelser for tilskudd tilproduksjon og formidling av audiovisuelle verk.Norsk filminstitutt har utarbeidet to underforskrif-ter om tilskudd til hhv. produksjon og formidling.Disse har hjemmel i departementets hovedfor-skrift. Forskriftene var på bred høring våren 2016.

Stortinget besluttet i behandlingen av filmmel-dingen, jf. Innst. 83 S (2015–2016), at bruken avavgiftsmidlene fra kino- og dvd-omsetning til film-formidling skal avgrenses mot plattformnøytrali-tet. En endring av dette vil først være aktuelt nårdet er avklart hvordan de ulike leddene i verdikje-den som tjener penger på å formidle norsk film ogaudiovisuelt innhold, vil bidra til å finansiere nyttinnhold.

Både for departementets hovedforskrift ogNorsk filminstitutts underforskrifter legges detopp til en delt ikrafttredelse, der bestemmelser forfilmformidling trer i kraft fra oktober 2016 og be-stemmelser for produksjon trer i kraft i januar2017. Formålet med den delte ikrafttredelsen er åsikre at det ikke blir hjemmelskonflikt mellom tid-ligere og nye forskrifter.

Det vil følge av de nye forskriftene at produk-sjoner som får tilskudd og distribueres på kino iNorge, skal tekstes og synstolkes.

I Danmark øremerkes 25 pst. av filmstøttemid-lene til barne- og familiefilmer. I Norge øremerkesikke midler til barne- og familiefilm, men det fin-nes ordninger som stimulerer til produksjon avbarnefilm. Eksempelvis har etterhåndstilskudds-ordningen en direkte mekanisme som premiererbarnefilm. Ifølge Norsk Filminstitutt har over 35pst. av de totale produksjonsmidlene gått tilbarne- og familiefilmer de tre siste årene (2013–2015). Regjeringen anser det derfor ikke somnødvendig å sette i gang nye tiltak. Departemen-tet har bedt Norsk filminstitutt følge med på utvik-lingen av andelen norskproduserte barne- og fa-miliefilmer og rapportere på dette i årsrapporten.2 Kilde: Film & Kino Årsmelding 2015


Norge som innspillingssted

I januar 2016 innførte Regjeringen en rammestyrtinsentivordning for å stimulere til at flere storeinternasjonale film- og serieproduksjoner leggestil Norge. Ordningen skal bidra til å fremme norskkultur, historie og natur. Samtidig skal ordningenbidra til økt erfaring og kunnskap i den norskefilmbransjen og stimulere til en bærekraftig norskfilmnæring og økt internasjonalt samarbeid. Ord-ningen ventes å gi positive virkninger for filmnæ-ringen i Norge.

På oppdrag fra Norsk filminstitutt er det utar-beidet en rapport som evaluerer de foreløpigeeffektene av insentivordningen etter første rundemed tildelinger. Rapporten anslår at de to produk-sjonene som mottok tilskudd fra insentivordnin-gen i 2016 har hatt et forbruk på om lag 200 mill.kroner i Norge. Av dette ble om lag 90 mill. kro-ner brukt til varer og tjenester, hovedsakelig leieav utstyr, transport og overnatting. Rapporten an-slår videre at produksjonene sysselsatte om lag140 årsverk, som genererer lønnskostnader påover 100 mill. kroner og om lag 30 mill. kroner iskatteinntekter. Regjeringen foreslår å øke ram-mene til ordningen i 2017, jf. nærmere omtale un-der kap. 334, post 72.

Aktører i filmbransjen har gitt uttrykk for be-kymring knyttet til at norske produksjoner flaggesut av landet, slik at norske aktører får færre opp-drag og lavere inntjening. Departementet har bedtNorsk filminstitutt om å rapportere på dette, slikat utviklingen kan følges over tid.

Regional filmsatsing

Den regionale filmsatsingen er en viktig del avden nasjonale filmpolitikken. I statsbudsjettet for2016 ble det opprettet en ny tilskuddsordning somgir tilskudd til to-tre regionale filmfond. Dette vilgjøre det enklere å utvikle bærekraftige regionalefilmmiljøer. Det ble i 2016 etablert tre nye fond,basert på bl.a. konsolidering av tidligere regionalefilmfond.

Det er utarbeidet en ny beregningsmodell forfordeling av tilskudd til de regionale filmsentrene.Modellen er utarbeidet i samarbeid med Norsk fil-minstitutt og de regionale filmsentrene gjennomFilmReg, og vil gi bedre forutsigbarhet i fordelin-gen av tilskudd til det enkelte senter. I 2016 harOslo kommune varslet at kommunen vil gå inn påeiersiden i Viken filmsenter. Dermed vil alle lan-dets fylker nå ha et filmsentertilbud. På bakgrunnav dette foreslår Regjeringen å styrke tilskuddet

til regionale filmsentre, jf. nærmere omtale underkap. 334, post 73.

Nye forretningsmodeller

Det digitale markedet for film og serier er grense-løst og i stadig utvikling og endring. Det må der-for legges bedre til rette for at norsk innhold avhøy kvalitet blir tilgjengelig og synlig for publi-kum på ulike digitale plattformer og strømmetje-nester. For å få dette til må aktører samarbeide påtvers av bransjene om nye forretningsmodellersom sikrer at alle parter i verdikjeden får betalt,ikke minst de som produserer innholdet, slik atmidler tilbakeføres til ny innholdsproduksjon.Hvordan fordelingsmekanismene og finansier-ingsmodellene skal se ut, må aktørene selvkomme fram til. Statens rolle er å tilrettelegge forproduksjon og formidling gjennom lovgivning ogøkonomiske virkemidler.

Det pågår en omfattende omlegging av finansi-eringsmodellene også i en rekke europeiske land.Flere land har på ulike måter innført avgifter påstrømmetjenester fra nasjonale tilbydere. Depar-tementet følger utviklingen nøye, herunder ogsåprosessen i EU med revisjonen av direktivet foraudiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).


Departementets budsjettforslag innebærer en be-tydelig satsing på kulturell og kreativ næring. Sat-singen omfatter alle kunstuttrykk – film, litteratur,musikk, visuell kunst, kunsthåndverk, scene-kunst, design og arkitektur.

Dette omtales nærmere i kategoriomtalen08.20 og de respektive fagkapitlene, jf. omtale avbudsjettøkning til formålet under kap. 325, post 71og kap. 334, post 50. Norsk kulturråd er også til-tenkt en rolle i det videre arbeidet på dette feltet,jf. omtale av Norsk kulturråd og Norsk kulturfondunder kap. 320, post 01.

Filmparken

Stortinget ga i 2015 og 2016 Kulturdepartementetfullmakt til å selge statens aksjer i Filmparken AS.Det er gjennomført en rekke forberedelser for etsalg. Departementet er i dialog med Bærum kom-mune for å omregulere en del av eiendommen tilboligformål og eventuelt fortsatt filmstudiodrift/næringsdrift på resterende del. Et salg kan tidligstgjennomføres i 2017. I tråd med Stortingets ved-tak ber Regjeringen derfor om fortsatt fullmakt tilå sluttføre salget.


Kjønnsbalanse – anmodningsvedtak nr. 63, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak forå bedre kjønnsbalansen innen norsk film, samtopprettholde målet om at andelen kvinner ellermenn i nøkkelposisjoner skal være minst 40pst.»


Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Kul-turdepartementet har gitt Norsk filminstitutt ioppdrag å arbeide for å skape en stabil og vedva-rende kjønnsbalanse i norsk film. Norsk film-institutt har vurdert eksisterende virkemidler ognye tiltak for å bidra til dette, og presenterte i juni2016 en handlingsplan med en rekke tiltak for åoppnå kjønnsbalanse i norsk film. Tiltakene knyt-tes hovedsakelig til filminstituttets eget arbeid,men viser også til hvordan instituttet kan bidra tilå sette dette på dagsorden i bransjen som helhet.Norsk filminstitutt viderefører sin praksis medmoderat kjønnskvotering ved tildeling av for-håndstilskudd til produksjon av kinofilm

Filmmuseet

Regjeringen har besluttet å flytte Filmmuseet fraNorsk filminstitutt til en virksomhet med tyngrekompetanse innen museumsdrift. Departementethar funnet det nødvendig å bruke noe tid på å vur-dere mulige alternativer. Inntil videre vil filmmu-seet fortsatt være samlokalisert med Norsk filmin-stitutt, men driftsansvaret vil bli overført til en mu-seumsinstitusjon fra 2018.

Dataspill

En av hovedutfordringene for utvikling og pro-duksjon av norske dataspill er fremdeles at tilgan-gen til investeringskapital er vanskelig. I tillegg ersynliggjøring i et overfylt marked en utfordring.Utviklings- og lanseringstilskudd fra Norsk filmin-stitutt er derfor fortsatt av stor betydning for å re-dusere risikoen knyttet til utvikling av norske da-taspill i framtiden.

I februar 2016 ble pilotprogrammet Spill ut iverden lansert av Norsk filminstitutt, InnovasjonNorge og Kulturdepartementet. Dette er et ek-sportrettet program som skal stimulere til bedreutnyttelse av selskapenes kommersielle potensialgjennom tilføring av frisk kapital og kompetanse.Åtte norske spillselskaper er plukket ut til å delta i

pilotprogrammet i 2016. Programmet skal evalue-res i 2017.

Opphavsrett

Tilstandsvurdering

Åndsverkloven balanserer og ivaretar ulike hen-syn. På den ene siden verner den rettighetshaver-nes behov for å leve av sin skapende virksomhet.På den andre siden fremmer loven samfunnets in-teresse i å ha tilgang til åndsverk, blant annet vedprivatbrukskopiering, bruk av sitat, i undervis-ning og på bibliotek. Det er i samfunnets interesseat skapende innsats beskyttes, slik at nye kultu-ruttrykk oppstår. Utredningen om kunstnerøko-nomien fra 2015 viste blant annet at den teknolo-giske utviklingen har svekket rettighetshavernesstilling. Skapende og utøvende kunstnere stiller idag ofte svakt når de skal selge det de har skapt.Når kulturog mediekonsumet flyttes til digitaleplattformer, endres de etablerte forretningsmo-dellene. Regjeringen har derfor revidert lovgiv-ningen på opphavsrettsområdet. Våren 2016sendte departementet forslag til ny åndsverklovpå bred høring. Høringsutkastet skal følges oppmed en lovproposisjon våren 2017.


Høringsforslaget til ny åndsverklov har to hoved-mål. Det første hovedmålet er å styrke rettighe-tene til skapende og utøvende kunstnere, slik atdet blir lettere å omsette åndsverk og rettigheter.Åndsverkloven legger også et viktig grunnlag forvekst innen den kulturelle og kreative næringen.Det vises her til omtale under programkategori08.20. Forslaget presenterer flere regler for åstyrke skapende og utøvende kunstneres stilling: – En ufravikelig regel om at opphaverne har krav

på rimelig vederlag når de overdrar rettigheter.– Uklare avtaler skal tolkes i opphavernes favør.– Bevisbyrden for at rettigheter er overdratt, leg-

ges til den som kjøper dem.– Erstatningsreglene for brudd på opphavsretten

tydeliggjøres og styrkes.

Regjeringen foreslår også et forbud mot strøm-ming av film og andre åndsverk fra kilder somåpenbart er ulovlige.

Det andre hovedmålet er å modernisere ogforenkle både språk og struktur i åndsverkloven,slik at den blir et lettere anvendelig verktøy forbrukerne. Med dette vil loven tilpasses dagensvirkelighet, der åndsverk som bøker, musikk,film, serier og kunstverk formidles og oppleves på


digitale plattformer. Den reviderte åndsverklovenvil balansere de ulike interessene som følger avden teknologiske utviklingen på opphavsrettsom-rådet.

I mai 2015 lanserte EU-kommisjonen sin stra-tegi for et digitalt indre marked i Europa – DigitalSingle Market (DSM-strategien). En felles, velfun-gerende regulering av opphavsrett er ifølge strate-gien en forutsetning for et digitalt indre marked.EU-kommisjonen vil gjennom lovforslag redusereforskjellene i medlemsstatenes opphavsrettsre-gler og dermed ytterligere harmonisere opphavs-retten innen EØS. Formålet er å sikre bedre til-gang til åndsverk på tvers av landegrensene. I de-sember 2015 la EU-kommisjonen fram et forslagtil europaparlaments- og rådsforordning om sik-ring av grensekryssende portabilitet av innholds-tjenester i det indre marked. Eventuell ny opp-havsrettsregulering fra EU vil også få betydningfor den norske åndsverkloven. Departementet føl-ger derfor prosessen med oppfølging av DSM-strategien tett.

Pengespill

Tilstandsvurdering

Antall spilleavhengige er redusert i årene etter atde private gevinstautomatene ble regulert og se-nere forbudt.3 Antallet henvendelser til den nasjo-nale hjelpelinjen for spilleavhengige har lenge visten nedgang, men har gått noe opp det siste året.4

I 2016 presenterte Lotteritilsynet en undersø-kelse om spilleproblemer i Norge.5 Den viste at2,3 pst. av befolkningen ble kategorisert som mo-derate risikospillere og 0,9 pst. som problemspil-lere. Dette utgjør til sammen om lag 122 000 per-soner og tilsvarer omfanget ved forrige måling i2013.

Det regulerte markedet består av både statligeog private aktører. Rikstoto og Norsk Tipping AShar de siste årene stått for over 75 pst. av omset-ningen. Den private spillsektoren, bestående avbingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip, ut-gjør resten av det regulerte markedet. Omsetnin-gen i det regulerte markedet har siden 2008 hatten moderat vekst. I hovedsak er det de statligespillene som vokser.

Det uregulerte markedet består i all hovedsakav private aktører på internett, som tilbyr spilltje-nester fra utlandet rettet mot norske spillere. I deturegulerte markedet har veksten i antall spillereflatet ut de siste årene. Dette har skjedd på trossav utbredelsen av nye plattformer for spill og etstort omfang av reklame for uregulerte spilltilbudpå tv og internett. Dette kan indikere at forbudetmot markedsføring av spill uten tillatelse, beta-lingsformidlingsforbudet og revitaliseringen avspill fra Norsk Tipping AS har bremset økningenav spill på uregulerte utenlandske nettsteder.

Omfanget av markedsføring av uregulertepengespill, rettet mot et norsk publikum på tv-ka-naler som sender fra andre land, er svært stort.Ifølge Medietilsynet ble det i 2015 sendt penge-spillreklame fra Storbritannia rettet mot tv-seere iNorge for 609 mill. kroner.


På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietil-synet, i samarbeid med Lotteri- og stiftelsestilsy-net, kartlagt omfanget av ulovlig pengespillre-klame, og gjennomført en konsultasjonsprose-dyre med aktuelle land i tråd med AMT-direkti-vets regler. Spania har opplyst at to spanske tv-ka-naler vil etterkomme anmodningen og slutte åsende pengespillreklame rettet mot Norge. Tostore medieaktører i det norske markedet, Disco-very Networks Norway og Modern Times Group(MTG), eier tv-kanaler som sender fra Storbritan-nia. Britiske myndigheter har opplyst at disse ikkevil etterkomme henvendelsen fra Medietilsynet,men forholde seg til britisk rett.

Lotteritilsynet har innledet en dialog med bådenasjonale og utenlandske aktører, herunder andrelands pengespillmyndigheter, om markedsføringog tilbud av uregulerte pengespill. Som en følgeav dette har både Facebook og YouTube stengtsine norske sider for reklame for slike spilltilbud.I tillegg har tilsynet en aktiv oppfølging av beta-lingsformidlingsforbudet. I handlingsplanen omspilleproblemer er det tatt inn et tiltak om at infor-masjonsarbeid om de utenlandske spillselskape-nes aktiviteter på det norske markedet skal inten-siveres. Dette følges opp av Lotteritilsynet.

Regjeringen har besluttet at det skal utarbei-des en stortingsmelding om pengespillpolitikken.Den forrige helhetlige og prinsipielle gjennom-gangen av pengespillpolitikken var i forbindelsemed avviklingen av det private spilleautomatmar-kedet i 2003. Siden den gang har det vært en bety-delig teknologisk utvikling. Det har også vært om-

3 Kilde: Lotteritilsynet, behandlingsstatistikk fra HELFO, sta-tistikk fra hjelpelinjen, Universitet i Bergen (2016) Omfangav penge- og dataspillproblemer i Norge 2013 og 2015.

4 Kilde: Hjelpelinjens årsstatistikk for 2015.5 Kilde: Universitetet i Bergen (2016) Omfang av penge- og

dataspillproblemer i Norge 2015.


fattende endringer i hvordan pengespill reguleresi ulike land.

Regjeringen mener det på denne bakgrunn erbehov for en ny helhetlig gjennomgang av pen-gespillfeltet. Stortingsmeldingen vil bl.a. drøfte – det overordnede politiske veivalget på områ-

det; lisensmodell eller enerettsmodell– ulike tiltak som skal sikre en helhetlig, ansvar-

lig spillpolitikk, som i tillegg gir overskudd tilideelle formål

– den teknologiske utviklingen på feltet og de ut-fordringer det skaper knyttet til lekkasje til, ogomfattende markedsføring fra, uregulerte ak-tører på internett

– framtidige rammevilkår for det norske bingo-markedet

Stiftelser

Tilstandsvurdering

Ansvaret for lov av 15. juni 2001 nr. 59 om stiftel-ser ligger hos Nærings- og fiskeridepartementet.Kulturdepartementet har ansvaret for tilsyn medstiftelser, som utføres gjennom Stiftelsestilsynet.

Tallet på norske stiftelser går ned, samtidigsom stiftelsene gjennomgående blir større. Vedårsskiftet 2014–2015 var det 7 139 stiftelser,hvorav 863 var næringsdrivende. Bokført egen-kapital øker og passerte i 2014 146 mrd. kroner.Dette er en økning på 10 mrd. kroner fra 2013.

Trenden er fortsatt at det blir flere store ogfærre små stiftelser, og at egenkapitalen øker. Deter ventet at utviklingen vil fortsette, og også kanbli forsterket ved at flere vil se seg tjent med åbruke stiftelse som eierform for store formuer.

Stiftelsesklagenemnda overtok fra 1. juli 2015ansvaret for behandling av klager over enkeltved-tak fattet av Stiftelsestilsynet.


Stiftelser har, til forskjell fra andre selskaps- og or-ganisasjonsformer, verken eiere eller medlemmersom kan kontrollere stiftelsen og bruk av densmidler. Det er derfor nødvendig å føre tilsyn medstiftelser, særlig med at formålet etterleves, og atkapitalen fordeles i samsvar med lovgivning, for-mål og vedtekter. Stiftelsestilsynets tilsyn og kon-troll omfatter til dels komplekse problemstillingersom kan angå store økonomiske verdier. 2015 varpreget av flere ressurskrevende tilsyn. Et effektivttilsyn med stiftelser bidrar til å styrke legitimite-ten til stiftelsesformen. Dette kan på sikt påvirkekapitaltilførselen til norske stiftelser og deres for-mål. Stiftelsestilsynets, Nærings- og fiskeridepar-tementets og Kulturdepartementets erfaringer erat den nåværende stiftelsesloven på flere områderikke fungerer tilfredsstillende. Blant annet erspennet mellom de største og de minste stiftel-sene i dag stort, og dagens lovutforming passerikke nødvendigvis for alle stiftelser. Regjeringennedsatte derfor i februar 2016 et ekspertutvalgsom skal gjennomgå stiftelsesloven og kommemed forslag til en revidert stiftelseslov. Utred-ningsarbeidet skal gjøres i samråd med en refe-ransegruppe som representerer stiftelsessekto-ren. Utvalget la fram sitt forslag i september 2016.

Regjeringen har besluttet at Konkurransekla-genemnda skal etableres i Bergen våren 2017. Detetableres et felles sekretariat med KOFA, Medie-klagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinem-nda og Frivillighetsregisternemnda, jf. omtale un-der kap. 339, post 01.


Kap. 334 Film- og medieformål

Kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virk-somhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt.Kapitlet omfatter også tilskudd til audiovisuelleproduksjoner, filmformidling og tilgjengeliggjø-ring, regional filmsatsing og andre tiltak på film-området.

Avtalen mellom Kulturdepartementet og TV 2AS, som fastsetter at selskapet skal betale et årligvederlag til audiovisuelle produksjoner, opphører31. desember 2016. Dette innebærer at midlenefaller bort fra og med 2017 og at post 51 avvikles.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp underdepartementets overordnede mål for film- ogmedieformål.

Målene for bevilgningene til filmformål er ålegge til rette for– et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet– god formidling og tilgjengeliggjøring for publi-

kum– solid publikumsoppslutning– en profesjonell filmbransje med sunn økonomi



Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler tilMedietilsynet og Norsk filminstitutt. Videre finansi-erer bevilgningen nasjonale eksperter til KreativtEuropa, jf. kap. 320, post 75. Enkelte utrednings-

oppgaver og utvalg mv. innenfor programkategori08.30 kan også dekkes over denne posten.

Under posten er det innarbeidet en reduksjonpå 4 mill. kroner, som følge av at Norsk filminsti-tutt i 2016 fikk en engangsbevilgning til å etablerenye tilskuddsordninger samt etablere en filial iBergen.


Våren 2017 etableres sekretariatet for Medie-klagenemnda sammen med sekretariatene forKonkurranseklagenemnda, KOFA, Stiftelseskla-genemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregis-ternemnda i Bergen. Kostnadene dekkes innenforgjeldende budsjettrammer.



Bevilgningen under denne posten omfatter opp-dragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt ogMedietilsynet.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfangsom det kan skaffes oppdragsinntekter. Postenkan overskrides med inntil samme beløp somvirksomhetene får i merinntekter under kap. 3334,post 02, jf. forslag til vedtak II.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 150 538 156 132 166 886


50 Filmfondet 459 479 485 174 494 600

51 Audiovisuelle produksjoner 10 740 11 009

71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 14 768

72 Insentivordning for film- og serieproduksjoner, kan overføres 45 000 55 810

73 Regional filmsatsing, kan overføres 58 827 70 471 75 720

75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor 27 744


Sum kap. 334 757 286 803 976 827 510


Post 50 Filmfondet

Posten omfatter utgifter til de statlige tilskudds-ordningene til produksjon og formidling av audio-visuelle verk. Ordningene forvaltes av Norsk film-institutt i henhold til gjeldende forskrifter.

Som del av satsingen på Norwegian ArtsAbroad foreslås tilskuddet til Norsk filminstituttøkt med 1 mill. kroner, jf. omtale under program-kategori 08.20. Under posten er det også innarbei-det øremerkede midler til Kortfilmfestivalen iGrimstad.

Post 72 Insentivordning for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Bevilgningen dekker tilskudd til insentivordnin-gen for film- og serieproduksjoner. Ordningen bleinnført i 2016 og skal bidra til å øke antallet storeinternasjonale film- og serieproduksjoner i Norgefor å fremme norsk kultur, historie og natur. Ord-ningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskapi den norske filmbransjen, stimulere til vekst, enbærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonaltsamarbeid. Kriterier for tildeling er fastsatt i for-skrift. Ordningen forvaltes av Norsk filminstitutt.

Departementet foreslår en økning på 10,8 mill.kroner til ordningen i 2017.

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionalefilmtiltak. Den regionale filmsatsingen er en del avden samlede nasjonale filmpolitikken.

Tilskudd til regionale filmsentre og regionalefilmfond forvaltes av Norsk filminstitutt. Tilskudd-ene kan ikke nyttes til drift. Regionale filmsentreog -filmfond skal følge samme regelverk somNorsk filminstitutt.

Regionale filmsentre

De regionale filmsentrene skal benytte de statligetilskuddene til utvikling og produksjon av kort- ogdokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetan-setiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et regio-nalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regio-nen og politisk oppslutning lokalt og regionalt.

Det er i samarbeid med Norsk filminstitutt ogFilmReg6 utarbeidet en ny beregningsmodell forfordeling av tilskudd til regionale filmsentre, dertilskudd til regionale filmsentre beregnes ut frafølgende indikatorer:

1. produksjon på nasjonalt nivå2. reisekostnad til Oslo3. arealveid folketall

Regjeringen foreslår at det totalt bevilges 55,4mill. kroner til regionale filmsentre i 2017. Detteer en økning på om lag 4,2 mill. kroner.

Oslo kommune har varslet at de vil gå inn someiere i Viken filmsenter. Regjeringen foreslår at 4mill. kroner gis som tilskudd til et filmsentertil-bud i Oslo. Tilskuddet til Oslo fastsettes som enseparat tildeling på statsbudsjettet, utenfor bereg-ningsmodellen for regionale filmsentre.

Regionale filmfond

De regionale filmfondene har som formål å byggeog styrke en profesjonell filmbransje i regionen.Det statlige tilskuddet skal behandles som offent-lige midler, og kan ikke inngå i grunnlaget for be-regning av etterhåndstilskudd eller lanseringstil-skudd hos Norsk filminstitutt.

Regjeringen foreslår at det totalt bevilges 20,3mill. kroner til regionale filmfond i 2017.

Tilskuddet til de regionale fondene består avet grunntilskudd og et aktivitetsbasert tilskudd.Grunntilskuddet utgjør 13 mill. kroner av bevilg-ningen. Det aktivitetsbaserte tilskuddet baserespå en vurdering av oppnådde resultater i regionensamt realistiske planer for fondet. Denne delen avtilskuddet utgjør 7,3 mill. kroner.

Det regionale fondet må skaffe seg minst likemye midler fra andre kilder som det statlige til-skuddet utgjør. Dette kravet kontrolleres i etter-kant, slik at fondene har mulighet til å skaffefriske midler underveis i året. Hvis fondene ikkeklarer å skaffe midler fra andre kilder som minsttilsvarer de statlige midlene, vil differansen blitrukket fra grunntilskuddet til det regionale fon-det året etter.


Bevilgningen på posten dekker ulike faste tiltakinnenfor film- og medieområdet, blant annet med-lemskap i internasjonale programmer.

Posten foreslås økt med 3,7 mill. kroner til ådekke kontingentene til Eurimages og NordiskFilm & TV Fond. Økningen skyldes i hovedsakvalutakursendringer. I tillegg forventes det atmedlemskontingenten økes med om lag 4 pst. fra2016 til 2017.

Videre foreslås en økning på 0,5 mill. kroner tilInternasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). Øknin-gen kan brukes både til drift av ISFI og bevilgnin-6 Paraplyorganisasjon for regionale filmsentre og filmfond.


ger til samiske audiovisuelle produksjoner. For-målet er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slikat de kan videreføre og styrke satsingen på pro-duksjon og formidling av samiske audiovisuelleverk.

Kulturdepartementet anbefaler å avvikle til-skuddet til New Nordic Films som følge av dennye arbeidsdelingen mellom departementet ogNorsk filminstitutt. Alle tilskudd til filmtiltak er de-legert til Norsk filminstitutt. New Nordic Filmskan søke Norsk filminstitutt om tilskudd i likhetmed andre filmtiltak. Som følge av dette er bevilg-ningen på posten redusert med 408 000 kroner.

Midler til filmvederlagsavtalen overføres tilkap. 321 post 75 fra og med 2017.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler tili 2017 under denne posten, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2015

Film

I det følgende rapporteres det på måloppnåelsenpå filmfeltet. Målene gjelder audiovisuelle produk-sjoner som omfattes av forskrift om tilskudd til au-diovisuelle produksjoner.

Det er departementets vurdering at måleneom tilbud, kvalitet og publikumsoppslutning i storgrad ble oppnådd i 2015, jf. rapportering nedenfor.Når det gjelder Regjeringens mål om en profesjo-nell norsk filmbransje med sunn økonomi, kanmålet bare sies å være delvis oppnådd.

Et bredt og variert tilbud av høy kvalitet

I 2015 fikk 23 norske filmer ordinær kinodistribu-sjon på norske kinoer. Norsk filminstitutt har lagttil rette for audiovisuelle produksjoner av høykunstnerisk kvalitet og kulturell verdi ved å gi til-skudd til produksjoner med stort publikumspo-tensial, kunstnerisk nyskapende produksjoner ogproduksjoner som retter seg mot barn og unge.Fordelingen av tilskudd mellom de ulike forma-tene holder seg relativt stabil, men utviklingenover tid viser en gradvis økning i andelen midlersom tildeles tv-drama på bekostning av kinofilm.34 norske tv-serieproduksjoner ble vist i 2015.

Publikums vurdering av norsk film er positiv.Ifølge Norsk Filmmonitor likte om lag 61 pst. avdet norsk kinopublikummet norsk film «godt»,«ganske godt» eller «svært godt» i 2015. Norskefilmer, tv-serier og dataspill markerte seg med in-ternasjonale festivaldeltakelser, nominasjoner ogpriser, samt gode anmeldelser av kritikere. Altdette tyder på et tilbud av høy kvalitet.

Videre bidrar Norsk filminstitutts virksomhettil bredde og variasjon i tilbudet. Blant de norskefilmene som hadde kinopremiere i 2015 var det engod fordeling mellom originalmanus og adapsjo-ner. 37 pst. av filmene ble spilt inn i Oslo og Akers-hus, 32 pst. ble spilt inn i resten av landet og 31pst. ble spilt inn utenfor Norge.

Kvinneandelen i nøkkelposisjonene regissør,manusforfatter og produsent var på om lag 34 pst.for kinofilmer, inkludert dokumentar med premi-ere i 2015. Dette er den høyeste kvinneandelensom er målt for norsk premierefilm noe år. Blantkinofilmene som mottok produksjonstilskudd fraNorsk filminstitutt i 2015 var kvinneandelen i nøk-kelposisjoner 45,2 pst.

Norsk filminstitutt praktiserer moderat kjønns-kvotering ved tildeling av forhåndstilskudd til pro-duksjon av kinofilm.

God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket samar-beider om formidling av norsk filmarv. Gjennomstrømmetjenester på Internett, aktiviteter i Fil-mens Hus og tilskudd til filmkulturelle tiltak overhele landet bidrar Norsk filminstitutt til formidlingog tilgjengeliggjøring av filmer. Filmer som Nasjo-nalbiblioteket restaurerer og digitaliserer, og somdet er mulig å inngå distribusjonsavtale for, blirgjort tilgjengelig gjennom instituttets nettbasertefilmtjenester Filmarkivet.no og Filmrommet.no. Itillegg kommer Norsk filminstitutts innkjøpsord-ning for strømming av norske kort- og dokumen-tarfilmer til låntakere ved norske bibliotek. Tje-nesten FilmBib gir publikum tilgang til å strømmefilmer som inngår i ordningen, for en avgrenset lå-neperiode.

Filmfestivalene og cinematekene supplerer ki-notilbudet ved at de formidler en større bredde avnorske og utenlandske filmer i alle formater ogsjangre til det norske publikum. Til sammen bledet bevilget om lag 14,7 mill. kroner til norskefilmfestivaler og 3,8 mill. kroner til cinematekutenfor Oslo i 2015.

Cinemateket i Oslo satte besøksrekord i 2015med nesten 62 700 besøkende, en økning på 1,8pst. fra 2014. I 2015 ble 56 spesialimporterte fil-mer vist på norske cinematek gjennom program-konsepter organisert og kuratert av Cinemateket iOslo.

Solid publikumsoppslutning

Norske filmer ble i 2015 sett av om lag 2,5 millio-ner tilskuere på kino. Dette er en nedgang på ni


pst. fra året før. 20,5 pst. av filmene som ble vist pånorske kinoer i 2015, var norske. Dette er en ned-gang fra 24,4 pst. i 2014. Sammenliknet med desiste ti årene kan 2015 likevel regnes som et nor-malår.

Nedgangen i kinobesøket for norske filmerkan delvis forklares med at det i 2015 bare var 23norske kinofilmer, mot 34 i 2014. Gjennomsnittligbesøk per norske kinofilm steg med 34 pst., dvs.28 000 besøkende fra 2014 til 2015.

Markedsandelen for norsk film på tv var 4,2 pst. i2015, mens den var 12,4 pst. for dramaserier. Selvom tallene er lave, viser undersøkelser at det er gjen-nomsnittlig høyere oppslutning om de norske film-og tv-dramaproduksjonene enn de utenlandske.

Tilgjengeligheten av norsk film i nettbasertestrømmetjenester er relativt god. 88 pst. av allenorske kinofilmer med premiere i perioden 2010–2014 er tilgjengelige i en strømmetjeneste, ifølgeen undersøkelse gjort av Norsk filminstitutt i2015. Norskandelen ble målt til å være 12 pst. forfilm og 27 pst. for tv-drama. Norske filmer er imid-lertid lettere tilgjengelige som digital leiefilm enni abonnementsbaserte strømmetjenester.

Norsk kinofilms eksportverdi har lenge hatten positiv utvikling, men den siste målingen fra2015, som beregner eksportverdien for kinofil-mene fra 2013, viser en tilbakegang. For en litenfilmnasjon vil hvilke filmer som produseres hvertenkelt år, ha stor betydning for eksportverdien.Blant filmene fra 2013 er det verken én stor filmsom har solgt svært bra i utlandet, eller mange fil-mer med mellomstore salgsresultater. Det er der-for for tidlig å si om dette representerer en trend.

En profesjonell filmbransje med sunn økonomi

I sitt arbeid med tilskuddsforvaltning, rådgivningog bistand legger Norsk filminstitutt til rette for atfilmbransjen skal ha kompetanse og økonomi til ådrive på en god måte. Tilskuddsordningene bidrartil kontinuitet i filmbransjen og større risikovilje tilprivat finansiering av norsk film.

Stadig flere norske skuespillere, regissører ogandre knyttet til filmfaglig arbeid etterspørres i in-ternasjonale filmproduksjoner. Dette viser atnorsk filmbransje har utviklet seg til å bli en profe-sjonell bransje. Den norske filmbransjen står like-

vel overfor store økonomiske utfordringer i tidenframover.

I 2015 ble det gitt 132,1 mill. kroner i produk-sjonstilskudd til 17 kinofilmer7. Budsjettene varie-rer mellom 6 mill. og 83 mill. kroner. Samlet bud-sjett for de 17 filmene er 390,8 mill. kroner, noesom gir et gjennomsnittsbudsjett på 23 mill. kro-ner. Produksjonstilskuddene har de siste femårene fordelt seg på 23 produksjonsselskap. Avdisse er det ti selskap som har fått tilskudd til ettprosjekt i løpet av perioden, mens to selskap ut-merker seg med tilskudd til i snitt 2,4 og 2,8 kino-filmer i året.

58 pst.8 av det totale budsjettet til premierefil-mene i 2015 er offentlige, nasjonale midler. For ki-nopremierer i perioden 2011–2015 er 36 pst. av fi-nansieringen privat kapital (produksjonsselskape-nes innskudd i produksjonen, privat sponsing oginvesteringer).

Mer målrettede tilskuddsordninger vil kunneredusere risikoen ved å investere i norske filmerog serier, og dermed øke investeringsviljen fra pri-vate aktører. I filmmeldingen la Regjeringen opptil endring av tilskuddsordningene for audio-visuelle produksjoner på flere områder. Det nyetilskuddssystemet skal være enklere og mer dyna-misk, slik at bransjen raskt kan tilpasse seg nyeutfordringer. Det legges opp til en effektiv forvalt-ning med mindre byråkrati.

Dataspill

Dataspill er en viktig del av barn og unges kultur-og mediehverdag. Det norske markedet for data-spill domineres av internasjonale spill, og det erderfor viktig at det utvikles spill basert på norskspråk og kultur. Norsk filminstitutt gir tilskudd tilutvikling og lansering av dataspill for barn ogunge innenfor alle sjangre og til alle plattformer. I2015 ble det gitt utviklingstilskudd til 29 dataspillpå til sammen 20 mill. kroner. 17 dataspill er til-gjengelige i bibliotekene gjennom innkjøpsordnin-gen for dataspill.

7 Ekskl. kinodokumentarer og minoritetssamproduksjoner.8 Tallet vil øke noe, ettersom kinofilmer kan hente ut etter-

håndstilskudd i tre år etter premieredato.


Kap. 3334 Film- og medieformål


Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon avfilm, video og dvd, inntekter fra Cinemateket iOslo og Filmmuseet, samt inntekter knyttet til me-diedesken i EUs program for kultur og audiovisu-ell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter pos-ten inntekter fra egenandeler for kurs og diverseandre inntekter ved Norsk filminstitutt.


Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomhe-ten ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet, jf.kap. 334, post 21.

Post 70 Gebyr

Inntektene på denne posten omfatter gebyr forregistrering og merking av videogram, som fast-settes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film ogvideogram.

Det foreslås at gebyret for merking og regis-trering av videogram settes til 60 øre per video-gram i 2017, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1.

Den sterke nedgangen i salg av dvd medførerat det registreres og merkes langt færre eksem-plarer nå enn tidligere. Gebyrinntektene foreslåsderfor redusert til 2,5 mill. kroner.

Kap. 335 Mediestøtte

Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd tilnyhets- og aktualitetsmedier, lokalkringkasting,medieforskning og etterutdanning, tilskudd til sa-miske aviser og samiskspråklige sider i andre avi-ser, og distribusjonstilskudd til avisene i Finn-mark.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under de-partementets overordnede mål for redaksjonellemedier.

Bevilgningen under kapitlet skal legge til rettefor

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 6 795 6 630 6 816


70 Gebyr 3 243 10 000 2 500

Sum kap. 3334 20 128 28 242 21 253

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

71 Produksjonstilskudd 303 346 313 046 303 000

73 Medieforskning og etterutdanning 21 346 21 751 22 130

74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres 12 646 13 757 19 000

75 Tilskudd til samiske aviser 25 031 27 031 27 500

77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 2 048 2 048 2 090

Sum kap. 335 364 417 377 633 373 720


– et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedierkarakterisert av høy kvalitet og uavhengig jour-nalistikk på alle plattformer

– forskning på medieområdet for å oppnå øktkunnskap om medienes betydning for sam-funnsutviklingen

Regjeringens mål er å utforme et mediepolitiskvirkemiddelapparat som sikrer likebehandling avmediene, uavhengig av teknologisk plattform.Hensynet til presse- og ytringsfriheten tilsier atstaten ikke skal gripe inn i pressemønsteret ellersette mål som begrenser pressens redaksjonellefrihet.

Bevilgningene under kapitlet forvaltes i hoved-sak av Medietilsynet i henhold til forskrifter fast-satt av departementet, jf. postomtalene nedenfor.


Post 71 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprett-holde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedierkarakterisert av høy kvalitet og uavhengig journa-listikk. Produksjonstilskuddet rettes i hovedsakmot medier som opererer i markeder som er forsmå til å være bærekraftige og medier som repre-senterer alternativer til de ledende mediene istørre markeder. Dagens plattformnøytrale til-skuddsordning ble vedtatt i mars 2014 og ligger tilgrunn for tildelingen av produksjonstilskudd for2017. Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietil-synet.

Departementet foreslår å redusere bevilgnin-gen med 10 mill. kroner i 2017.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Bevilgningen på posten går til medieforskning ogetterutdanning.

Av foreslått bevilgning på posten går om lag– 8,65 mill. kroner til forskningsprogrammet for

kulturog mediesektoren – 3,64 mill. kroner til Rådet for anvendt medie-

forskning – 2,03 mill. kroner til Statistisk sentralbyrå –

Norsk mediebarometer– 2,15 mill. kroner til medienorges statistikkbase– 5,05 mill. kroner til tilskudd til etterutdanning i

mediebransjen via Institutt for journalistikk– 0,61 mill. kroner til Landslaget for lokalaviser

Post 74 Tilskudd til lokalkringkasting, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd tillokalkringkastingsformål. Departementet har fast-satt et nytt regelverk for tilskuddsordningen, somåpner for tilskudd til digitaliseringstiltak i lokalra-diosektoren, jf. omtale under 08.30.

For å øke satsingen på digitaliseringstiltak i lo-kalradiosektoren foreslår departementet å øke til-skuddet med 5,2 mill. kroner i 2017. Resterendemidler i ordningen fordeles til produksjon avlokalkringkastingsprogrammer og til driftstil-skudd til nasjonale sammenslutninger for lokalelyd- og bildemedier.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser,regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartemen-tet. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjons-tilskuddet til avisene i Finnmark.

Rapport 2015

I det følgende rapporteres det på måloppnåelsenpå mediefeltet.

Det norske medielandskapet er fortsatt pregetav stort mangfold og stabilitet. Samtidig har avi-sene og lokal-tv svekket lønnsomhet. For avissek-torens del skyldes dette særlig redusertereklame- og annonseinntekter. Lokalradioene harderimot styrket resultatet siden 2013.

Mediemangfold

I internasjonal sammenheng ligger antall aviser ogutgiversteder i Norge stabilt på et svært høyt nivå.Produksjonstilskuddet har særlig bidratt til vekst iantall små lokalaviser. Ved utgangen av 2015 ble detgitt ut 229 aviser på 187 ulike steder i Norge. Selvom papiropplaget fortsetter å falle, har det foreløpigikke resultert i noen omfattende avisdød.

Digitaliseringen av avisbransjen fortsetter ogskjøt fart i 2015. Ved utgangen av året hadde 191aviser (83 pst.) egne nyheter på internett, og et fler-tall av avisene hadde innført en betalingsordningfor nettinnhold. Det digitale opplaget utgjorde 68pst. av totalopplaget, en økning fra 30 pst. i 2014.


I 2015 var det fem riksdekkende radiokanalerpå FM. Dette omfatter NRK P1, P2, P3, RadioNorge og P4. Ifølge Medietilsynet var det 231 lo-kalradiokonsesjonærer på FM, hvorav 20 var 24/7, 73 allmennradio og 129 nisjeradio. Ikke alle ka-naler med konsesjon er i drift. På DAB var det tilsammen 25 riksdekkende radiokanaler og 51 lo-kalradiokanaler.

24 tv-selskaper hadde til sammen 71 konsesjo-ner for lokal-tv-sendinger ved inngangen til 2015.Av disse var åtte konsesjoner i bruk.

Økonomi

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelserav den økonomiske situasjonen i presse og kring-kasting. Den økonomiske situasjonen viser bådehvor store ressurser som er tilgjengelige for re-daksjonell virksomhet (og dermed redaksjonellkvalitet), og eventuell fare for nedleggelser ogdermed redusert mediemangfold.

Det totale driftsoverskuddet i avishus som harsendt regnskapsopplysninger til Medietilsynet,økte med 33 pst., fra 512 mill. kroner i 2014 til 681mill. kroner i 2015. Avishusenes driftsinntektersank med nær 855 mill. kroner siste år. Annonse-inntektene var 11,5 pst. lavere i 2015 enn i 2014.Abonnementsinntektene var de samme i 2014 og2015, mens løssalgsinntektene sank med nær 6pst. Avisenes driftskostnader ble redusert med 9,5pst. fra 2014 til 2015. Avisene som mottar presse-støtte økte også det totale driftsoverskuddet fra2014 til 2015. Totalt var overskuddet inkl. produk-sjonstilskudd 78 mill. kroner i 2015, mot et over-skudd på 36 mill. kroner i 2014. Bedringen skyl-des reduksjon i avisenes driftskostnader.

Lokalradioenes økonomi bedret seg fra 2014 til2015. Annonseinntekter, gaver og frivillig lisensøkte, mens bingoinntekter ble redusert. Medietil-synet antar på den bakgrunn at de store, kommer-sielle lokalradioenes og nisjeradioenes økonomi erstyrket, mens mindre allmennradioer synes å hafått en svekket økonomi i 2015. De åtte lokal-tv-ka-nalene som har sendt årsmelding til Medietilsynethadde et samlet årsunderskudd på 3 mill. kroner.Dette er en endring fra 2014 da lokal-tv-kanalenehadde et driftsoverskudd på 25 000 kroner. De to-tale driftsinntektene var på 32 mill. kroner i 2015.

Forskning på medieområdet

Første runde med forskningsmidler i det hand-lingsrettede forskningsprogrammet om kultur- ogmediesektoren (KULMEDIA) ble utlyst i 2014.

Det ble innvilget støtte til tre forskningsprosjektertil en samlet sum av 44 mill. kroner:– Handelshøyskolen BI: Digitization and Diver-

sity – Potentials and challenges for diversity inthe culture and media sector

– Universitetet i Oslo: Cultural Heritage Medias-capes: Innovation in knowledge and communi-cation practices

– Universitetet i Bergen: Media Use, Culture andPublic Connection: Freedom of Information in«The Age of Big Data» (MeCIn)

I juni 2016 ble det innvilget 25 mill. kroner til tonye forskningsprosjeker:– Institutt for samfunnsforskning: Disruptive

Change and New Media Policies: A Field Ap-proach

– Høgskolen i Oslo og Akershus: The ALM-field,Digitalization and The Public Sphere

Ifølge Medietilsynet ble det i 2015 fordelt nær 3,8mill. kroner til 18 forskningsprosjekter og 90 000kroner til tre masteroppgaver via Rådet for an-vendt medieforskning (RAM). Institutt for Journa-listikk (IJ) mottok 5 mill. kroner i etterutdannings-midler, mens Landslaget for lokalaviser fikk600 000 kroner i kurstilskudd.

Kringkasting

Mål for 2017

NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjonerog et sentralt virkemiddel for å oppnå de mediepo-litiske målene. Målet med kringkastingsavgiftener at NRK skal oppfylle sitt allmennkringkastings-oppdrag side om side med en sunn privat og kom-mersiell sektor. Allmennkringkastingsoppdragetpresiserer de overordnede målene og forventnin-gene til NRK, og er nedfelt i NRK-plakaten og iNRKs vedtekter.

Forslag til kringkastingsavgift for 2017

Kringkastingsavgiften foreslås videreført påsamme nivå som i 2016, jf. forslag til vedtak VI,nr.3. Kringkastingsavgiften vil etter dette forslagetutgjøre 2 577 kroner ekskl. merverdiavgift, og2 834,70 kroner inkl. 10 pst. merverdiavgift.

De siste ti årene (2006–2015) har kringkas-tingsavgiften økt med 664 kroner. Dette tilsvareren nominell vekst i avgiften på 35,2 pst. I tillegghar det blitt 227 000 flere lisensbetalere. Kombina-sjonen av avgiftsøkningene og flere lisensbetalerehar gitt NRK en økning i inntektene fra kringkas-


tingsavgiften på 1,8 mrd. kroner, eller 51,1 pst. fra2006 til 2015.

NRK har gjennomført flere effektiviserings- oginnsparingstiltak de senere årene. Gjennom 2014og 2015 har NRK nedbemannet med i overkant av300 årsverk. Nedbemanningen er et resultat av bl.a.effektivisering av arbeidsprosesser, mer fleksibeldrift og at flere produksjoner er satt ut til eksterne.

Inntektsutviklingen de ti siste årene i kombi-nasjon med effektiviseringen av NRKs drift tilsierat NRK har økonomisk handlingsrom til å videre-utvikle selskapet innenfor nåværende utgiftsram-mer.

Det er et grunnleggende prinsipp at kringkas-tingsavgiften ikke skal finansiere aktiviteter somfaller utenfor NRKs allmennkringkastingsoppdrag.Den første linjen i tabellen nedenfor viser NRKsbruttokostnader ved å produsere allmennkringkas-tingstilbudet. Nettokostnadene framkommer ved ateventuelle andre inntekter enn kringkastingsavgif-ten trekkes fra bruttokostnadene. Inntekter frakringkastingsavgiften skal tilsvare NRKs nettokost-nader. Eventuelle avvik vil forekomme dersomNRKs kostnader over- eller undervurderes, ellerhvis antall lisensbetalere varierer fra år til år.

1 Tallene for 2016 er budsjetterte tall.2 Inntekter fra kringkastingsavgiften og tilleggsavgifter, inkasso mv.

Rapport 2015

Det er samlet sett departementets vurdering atmålet med kringkastingsavgiften ble innfridd i

2015, jf. rapportering nedenfor. NRK AS hadde i2015 totalt 5,4 mrd. kroner i brutto inntekter frakringkastingsavgiften. Fordelingen framgår av ta-bellen.

Antall lisensbetalere økte med 27 000 i løpet av2015, til om lag 2 020 000 lisensbetalere. Øknin-gen i antall lisensbetalere representerte en inn-tektsøkning (helårsvirkning) for NRK på om lag69 mill. kroner.

Regnskapet for NRK AS (morselskapet) viseret underskudd i 2015 på 238 mill. kroner. Konser-net fikk et underskudd på 183 mill. kroner. Det so-lide underskuddet i 2015 skyldes ekstraordinære

Tabell 4.21 Tall for NRK AS 2010–20161

(i mill. kr)

År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Brutto kostnader allmennkringkasting 4 713 4 840 4 800 5 021 5 165 5 534 5 294

Andre inntekter fra allmennkring-kastingsoppdrag -42 -81 -42 -37 -53 -54 -37

Kommersielle inntekter -138 -89 -110 -83 -111 -80 -57

Utbytte fra datterselskaper 0 0 0 0 0 0 0

Netto kostnader allmennkringkasting 4 533 4 670 4 648 4 901 5 000 5 400 5 200

Kringkastingsavgift2 4 573 4 714 4 690 4 915 5 003 5 162 5 211

Overskudd/underskudd 40 44 41 14 3 -238 11

Resultat i pst. av brutto kostnader 0,8 0,9 0,8 0,3 0,05 -4,3 0,02

Tabell 4.22 NRKs inntekter i 2015

(i mill. kr)

NRK AS Konsern

Inntekter fra kringkastingsavgiften 5 412 5 412

Annen driftsinntekt 155 181

Totalt 5 567 5 593


kostnader knyttet til endring av NRKs pensjons-ordning og omstillingskostnader.

Ifølge Medietilsynet hadde NRKs samlede til-bud i 2015 en tematisk og sjangermessig bredde.NRKs kanaler på tv og radio utfyller hverandre påen god måte. I tillegg har NRK en rekke digitaleradiokanaler med ulike profiler og et omfattendetilbud på internett. NRKs samlede innhold viserogså at NRK har et tilbud til både brede og smalegrupper i befolkningen. Medietilsynets vurderinger at spennet i NRKs samlede tilbud og oppslut-ningen som tilbudet har i befolkningen, viser atNRKs innhold har en samfunnsverdi som når ut tilet bredt publikum.

69 pst. mener at de i meget stor grad eller iganske stor grad får valuta for lisenspengene.Dette er tre prosentpoeng lavere enn 2014. NRKhar fortsatt en sterk posisjon. Både oppslutningenog legitimiteten er høy i den norske befolkningen.86 pst. av alle over 12 år bruker ett eller flere avNRKs tilbud daglig. Det er samme andel som i2014. NRK har også over lang tid hatt et godt om-dømme i befolkningen. På Ipsos’ årlige omdøm-memåling sier 80 pst. av befolkningen at de har etmeget eller ganske godt helhetsinntrykk av NRK.

Medietilsynet konkluderte i allmennkringkas-tingsrapporten for 2015 med at NRK ivaretar all-mennkringkastingsoppdraget på en god måte.

Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Kapitlet omfatter kompensasjon til rettighetsha-vere for privat kopiering av lydopptak og film.

Mål for 2017

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under de-partementets overordnede mål for opphavsrettenom å sikre inntekter til kunstnere.

Åndsverkloven gir adgang til å kopiere ånds-verk til privat bruk. Etter loven § 12 skal rettig-hetshaverne gis en rimelig kompensasjon gjen-nom årlige bevilgninger over statsbudsjettet.


Post 70 Kompensasjon

Posten gjelder kompensasjonsordningen for kopi-ering av åndsverk til privat bruk. Ordningen skalgi individuell kompensasjon til rettighetshavernefor lovlig kopiering til privat bruk. Ordningen måses i sammenheng med kompensasjonsordningentil kollektive formål gjennom Fond for lyd og

bilde, kap. 320, post 51. Samlet utgjør disse to be-løpene kompensasjon til rettighetshaverne forden privatbrukskopieringen som er tillatt etteråndsverkloven.

Rapport 2015

Fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom ettilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Nor-waco, som representerer 34 norske organisasjo-ner for rettighetshavere på det audiovisuelle om-rådet. Beløpet fordeles også til rettighetshavereinnen EØS-området i henhold til utvekslingsavta-ler.

Norwaco innhenter statistikk og opplysningertil bruk for fordelingen mellom rettighetshaver-grupper. Det gjøres hvert år en undersøkelse overomfanget av kopiering av åndsverk til privat bruk.Denne undersøkelsen legges til grunn for forde-lingen av privatkopieringsvederlaget internt i Nor-waco.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

70 Kompensasjon 45 354 46 215 47 000

Sum kap. 337 45 354 46 215 47 000


Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Kapitlet omfatter driftsmidler til Lotteri- og stiftel-sestilsynet.

Mål for 2017

Målene for pengespillfeltet er å– forebygge negative konsekvenser av lotteri- og

pengespilltilbudet i Norge og ivareta hensynettil spilleavhengige

– sikre at inntekter fra pengespill tilfaller helse-og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttig oghumanitært arbeid, idrett og kultur

Målet for stiftelsesfeltet er å– sikre en lovlig forvaltning av stiftelser

I tillegg skal tilsynet sikre en forsvarlig forvalt-ning av ordningene for merverdiavgiftskompensa-sjon som gjelder for frivillige organisasjoner ogbygging av idrettsanlegg.



Bevilgningen på denne posten skal dekke lønns-og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet.Bevilgningen skal også dekke tilsynets utgifter tilkjøp av tjenester hos Brønnøysundregistrene,drift av Lotterinemnda og Stiftelsesklagenemndasamt utredningstjenester i regi av departementetm.m.

Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal i sinhelhet dekkes ved refusjon og gebyrer som påleg-ges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap.3339, post 02 og kap. 5568, post 73. Arbeidsoppga-ver etter stiftelsesloven, inkludert en forholds-messig andel av Lotteri- og stiftelsestilsynets felle-skostnader og kostnadene ved driften av Stiftelse-sklagenemnda, skal dekkes fullt ut av avgifter oggebyrer etter stiftelsesloven, jf. kap. 3339, post 04og kap. 5568, post 71.

Våren 2017 etableres sekretariatene for Stiftel-sesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighets-

registernemnda sammen med sekretariatet forKonkurranseklagenemnda, KOFA og Mediekla-genemnda i Bergen. Et felles sekretariat vil gi enmer robust og kostnadseffektiv organisasjon ennom sekretariatene eksisterer hver for seg. Det ervanskelig å skaffe nødvendig arbeidskraft til småorganisasjoner med begrenset fagmiljø og få med-arbeidere. En større enhet vil også gi stordriftsfor-deler. Etableringen gjennomføres innenfor eksis-terende budsjettrammer. Det vil bli gjennomførten rammeoverføring mellom Kulturdepartemen-tets budsjett og Nærings- og fiskeridepartemen-tets budsjett i revidert nasjonalbudsjett for 2017.Det vises til ytterligere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Under tilskuddsordningene for merverdiav-giftskompensasjon til frivillige organisasjoner ogved bygging av idrettsanlegg har det til nå værtavsatt midler til administrasjon og utvikling avordningene. Ordningene forvaltes av Lotteri- ogstiftelsestilsynet. Ettersom forvaltningen av ord-ningene må sies å være en del av tilsynets ordi-nære driftsoppgaver, foreslås nå utgiftene til admi-nistrasjonen av disse to ordningene innarbeidet iLotteri- og stiftelsestilsynets driftsbevilgning. Pos-ten foreslås med bakgrunn i dette økt med 5 mill.kroner mot tilsvarende reduksjoner under kap.315, postene 70 og 82, jf. postomtalen under kap.315.


Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinn-tekter under kap. 5568, post 71 og kap. 3339, pos-tene 02 og 04, jf. forslag til vedtak II.


Bevilgningen på denne posten dekker utgifteneved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirk-

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 64 728 66 259 78 608


Sum kap. 339 73 755 73 277 86 666


somhet, herunder utgifter knyttet til arbeidet mednasjonal enhet mot kampfiksing, handlingsplanfor spilleproblemer og videreutvikling av elektro-niske løsninger for tilskuddsordninger for anleggfor idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfangsom det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme be-løp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinn-tekter under kap. 3339, post 07, jf. forslag til ved-tak II.

Rapport 2015

Ansvarlig spill

Lotteri- og stiftelsestilsynets årlige rapport omNorsk Tippings oppfølging av ansvarlig spill er endel av departementets eierstyring av selskapet ogbehandles av Norsk Tippings generalforsamling. Irapporten for 2015 konkluderer Lotteritilsynetmed at Norsk Tipping i all hovedsak har tilstrek-kelige systemer for å tilby spill i trygge og kon-trollerte former, og at selskapet arbeider aktivt forå oppdage spilleproblemer. Videre viser rapportenat selskapet har iverksatt målrettede tiltak motspillere med problematisk spilladferd, og at tilta-kene ser ut til å ha hatt den tiltenkte effekten. Lot-teritilsynet foreslår imidlertid også enkelte forbe-dringstiltak, som departementet har bedt selska-pet om å følge opp.

En befolkningsstudie9 fra 2015 viste at detikke har vært noen vesentlig endring i det sam-lede omfang av moderate risikospillere og pro-blemspillere, sammenlignet med en tilsvarendeundersøkelse fra 2013. Videre viser undersøkel-sen at omfanget av problemspill i Norge er relativtlavt sammenlignet med internasjonale studier.Rapporten viser imidlertid også at nær halvpartenav de som spiller hos utenlandske spillselskap errisiko- eller problemspillere. I undersøkelsen fra2013 var dette tallet 33 pst.

Det ble fattet følgende vedtak i Norsk Tippingsgeneralforsamling 2015:

«Norsk Tipping skal i en prøveperiode på to årmåle og rapportere forholdstall for andel pro-blem- og risikospillere hos Norsk Tippingsspill sett i forhold til sammenlignbare uregu-lerte spill og hvordan Norsk Tippings kunde-masse totalt sett beveger seg mellom de ulikerisikokategoriene selskapet sorterer sine spil-lere i (Playscan-indeks).»

Norsk Tippings rapportering viser bl.a. at spiller-massen til selskapet i 2015 samlet sett (Playscan-indeks)10[1] hadde en utvikling i positiv retningnår det gjelder risiko for problematisk spilladferd.

Regelverksendringer

I desember 2015 ble det vedtatt en lovendringsom sikrer ExtraStiftelsen en fast andel av NorskTippings totale overskudd, mot at spillet Extraoverføres til Norsk Tippings ordinære portefølje.Lovendringen vil styrke enerettsmodellen ved atsamtlige av de største lotteriene i det norske mar-kedet nå vil bli tilbudt av Norsk Tipping innenforselskapets portefølje. Endringene trådte i kraft 1.januar 2016.

Tilsyn med lotteri og pengespill

Lotteritilsynet fører løpende tilsyn og kontrollmed statlige og private pengespill og lotterier, ogprioriterer ut fra risiko- og vesentlighetsvurderin-ger hvor og hvordan tilsyn skal gjennomføres. Til-synet arbeider ut fra en revisjonsbasert kontroll-og tilsynsmetodikk. Lotteritilsynet gjennomførte i2015 blant annet tilsyn med Norsk Tippings inter-nasjonale spill, sportsspill og selskapets markeds-føring.

Siden 2013 har Lotteritilsynet ført tilsyn medgrasrotordningen. I 2015 mottok om lag 25 000 or-ganisasjoner i alt 395 mill. kroner fra grasrotande-len. Lotteritilsynet førte tilsyn med 68 organisasjo-ner, og av disse ble 40 utestengt eller fikk varselom utestenging fra ordningen.

Lotteritilsynet fører også tilsyn etter lotteril-ovens regler om pyramidespill. Tilsynet mottartips fra publikum og foretar tilsyn basert på en ri-siko- og vesentlighetsvurdering.

Nordmenn spiller også pengespill via internetthos utenlandske tilbydere som ikke har tillatelse iNorge. For 2015 estimerer Lotteritilsynet at nord-menn har tapt om lag 1,5 mrd. kroner hos disseselskapene. Tilsynets kartlegging av spilleatferdviser at antall spillere som regelmessig spiller påutenlandske spilltilbud er relativt stabilt.

Lotteritilsynet undersøker saker knyttet tilnorske og utenlandske aktører som tilbyr penge-spill ulovlig i Norge og følger opp forbudet motmarkedsføring av ulovlige spill. Tilsynet slår ned

9 Kilde: Universitet i Bergen (2016) Omfang av penge- ogdataspillproblemer i Norge 2015.

10 [1] Playscan er et verktøy som øker spillernes forståelse avegen spillaktivitet. Norsk Tipping bruker også Playscansom et verktøy for å se på hvordan ulike spill påvirker spil-ladferd og hvordan spillemønsteret til ulike deler av spiller-demografien utvikler seg.


på ulovlig markedsføring etter gjennomførterisiko- og vesentlighetsvurderinger.

Omfanget av reklame for andre spillselskaperenn Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto i norskemedier er beskjedent. Omfanget av reklame forspillselskaper uten norsk tillatelse på tv-kanalersom ligger utenfor norsk jurisdiksjon er imidlertidhøyt. En undersøkelse gjennomført av Medietilsy-net indikerer at omsetningen av utenlandsk pen-gespillreklame på slike kanaler økte fra 432 millio-ner kr i 2014 til 609 millioner kr i 2015.

Fordeling av inntekter fra lotteri- og pengespill

Lotteritilsynet ga i 2015 i overkant av 6 000 tillatel-ser til private lotterier, noe som er nokså stabiltsammenlignet med de siste årene. De fleste tilla-telser gis for ett år av gangen, med unntak av tilla-telse til Color Line (spill på skip), som får tillatelsemed tre års varighet.

Bingo er den største private lotteriformen iNorge. Tall fra Lotteritilsynet viser at om lag 264mill. kroner gikk til overskuddsformålene i bingo i2015. Dette er en nedgang fra 273 mill. kroner i2014. Utbetalingene til bingoformål har vært rela-tivt stabile de siste årene.

Lovlig forvaltning av stiftelser

Stiftelsestilsynet utvikler stadig sin arbeidsmåtepå tilsynsområdet, basert på en innarbeidet til-synsmetodikk og prosjektmetodikk, der det leg-ges vekt på risiko- og vesentlighetsvurderinger.De siste årene har Stiftelsestilsynet utviklet fore-

byggende tilsyn gjennomført som prosjekter. I2015 fortsatte arbeidet med tilsyn av de størstestiftelsene, gjennom et overordnet tilsyn rettetmot hvordan stiftelsene blir drevet, og hvordan deforvalter sine formuer. Stiftelsestilsynet har også i2015 kontrollert regnskap for utvalgte stiftelsermed merknad i revisjonsberetningen. Gjennom-gangen tyder på en underrapportering av numme-rerte revisorbrev. Tilsyn utføres også basert påtips og i form av systemkontroller og temakontrol-ler. For øvrig var året 2015 også preget av flereressurskrevende tilsyn, med opphav i tips ellermedieomtale.

Stiftelsestilsynets arbeid omfatter også forvalt-ningsområdet, herunder saksbehandling av søk-nader fra stiftelsene. I 2015 var det en økning i an-tall søknader og innkomne forvaltningssaker medom lag ti pst. til om lag 1700 saker. Det er en øk-ning i tallet på søknader om vedtektsendringer ogsammenslåing og oppheving, mens tallet på ny-registreringer og vedtektsendringer er stabilt.

I 2015 mottok Stiftelsestilsynet 43 klager, 10flere enn i 2014. Fra 1. juli 2015 overtok Stiftelse-sklagenemnda ansvaret for behandling av klagerpå enkeltvedtak fattet av Stiftelsestilsynet.

Stiftelseskonferansen ble arrangert i Førde forfemte gang våren 2015. Deltakelsen på konferan-sen var den største i konferansens historie, medover 200 deltakere. Gjestene representerte alle ty-per stiftelser av ulik størrelse.

Stiftelsestilsynet lanserte en ny forbedret ver-sjon av stiftelsesregisteret i 2015, med utvidedesøkefunksjoner.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 02 Gebyr – lotterier

Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. be-handling av søknader om godkjenning og autori-sasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339,post 01.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Posten gjelder registreringsgebyret som stiftel-ser må innbetale ved første gangs registrering istiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember2004 nr. 1793 til stiftelsesloven. Årsavgiften for

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

02 Gebyr-lotterier 7 736 6 691 6 691

04 Gebyr-stiftelser 222 259 259


Sum kap. 3339 19 813 15 079 16 150


stiftelser blir inntektsført under kap. 5568, post 71.Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiftenfor stiftelser, dekke kostnader ved drift av Stiftel-sestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, her-under driften av stiftelsesregisteret.


Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til opp-dragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet,jf. kap. 339, post 21.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, refusjoneretter kontroll av pengespill, avgift fra forhånds-kontroll av film og kino- og videogramavgift.


Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftel-ser registrert i stiftelsesregisteret må betale i hen-hold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793om stiftelsesloven. Det forventes at årsavgiften forstiftelser vil utgjøre om lag 24,2 mill. kroner i2017.

Posten omfatter også utgifter til Stiftelseskla-genemda.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kon-troll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tip-ping AS.

Post 74 Avgift – forhåndskontroll av film for visning

Avgiften finansierer Medietilsynets utgifter knyt-tet til forhåndskontroll av film.

Post 75 Kino- og videogramavgift

Inntektene under denne posten omfatter avgift påomsetning av kinobilletter og avgift på videogramfor omsetning i næring, jf. §3 i lov om film og vi-deogram.

Avgiften foreslås videreført på samme nivåsom i 2016, med kr 3,50 per videogram, jf. forslagtil vedtak VI, nr.2.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

71 Årsavgift-stiftelser 22 347 24 164 24 164

72 Vederlag TV2 10 760 11 009

73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS 38 348 38 403 39 461

74 Avgift – forhåndskontroll av kinofilm 3 961 5 500 5 500

75 Kino- og videogramavgift 34 000 34 000

Sum kap. 5568 75 416 113 076 103 125


Programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn (kap. 340–342)



Innledning

Under programkategorien hører statens bevilg-ninger til Den norske kirke og andre tros- og livs-synssamfunn. Kategorien omfatter også statenstilskudd til tiltak innen kirkebygg- og gravplassfor-valtningen, Nidaros domkirkes restaureringsar-beider og Opplysningsvesenets fond.

Med bakgrunn i de seneste endringene i lov 7.juni 1966 nr. 31 om Den norske kirke, jf. Innst. 256L (2015–2016) og Prop. 55 L (2015–2016), er detbestemt at det fra 1. januar 2017 vil bli dannet eteget rettssubjekt for Den norske kirke, skilt frastaten. Kirkelige virksomheter som til nå har værten del av statsforvaltningen, vil bli overført til detnye rettssubjektet. Statens bevilgninger til Dennorske kirke vil være innrettet mot de samme for-

målene som før, bl.a. kirkens prestetjeneste, drif-ten av regionale og sentralkirkelige organer (bis-pedømmerådene, biskopene, Kirkerådet), kirkenstrosopplæring, diakoni m.m. Som følge av utskil-lingen foreslår departementet at statens bevilgnin-ger til disse formålene fra 2017 gis som ett samletrammetilskudd som Kirkemøtet disponerer ogfordeler på de enkelte formålene. Til Sjømannskir-ken er det fortsatt budsjettert med et særskilt til-skudd, som departementet forvalter.

Statens bevilgninger til tros- og livssynssam-funn utenom Den norske kirke er lovregulert.Samfunnene får tilskudd som omtrent svarer tilstatens budsjetterte utgifter til Den norske kirke,målt per medlem. Det gis i tillegg tilskudd til para-plyorganisasjoner for tros- og livssynssamfun-

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

340 Den norske kirke 1 917 872 1 885 162 2 227 792 18,2

341 Tilskudd til trossamfunn m.m. 333 832 334 084 0,1


Sum kategori 08.40 2 050 297 2 334 166 2 711 820 16,2

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017Pst. endr.

16/17

01–01 Driftsutgifter 1 371 579 1 345 018 66 317 -95,1

21–23 Spesielle driftsutgifter 38 162 39 364 -100,0

60–69 Overføringer til kommuner 53 010 44 407 33 385 -24,8

70–89 Overføringer til private 587 546 905 377 2 612 118 188,5

Sum kategori 08.40 2 050 297 2 334 166 2 711 820 16,2


nene. Tilskuddene skal fremme dialog og samar-beid på tros- og livssynsfeltet.

Departementets hovedoppgaver under pro-gramkategorien gjelder forvaltningen av lovgiv-ningen for Den norske kirke, gravferdsloven, hel-ligdagsloven og lovgivningen for tros- og livssyns-samfunn utenom Den norske kirke. Departemen-tet har dessuten etatsstyringsoppgaver overforOpplysningsvesenets fond og Nidaros domkirkesrestaureringsarbeider.

Hovedmål

Grunnloven § 16 danner grunnlaget for statenstros- og livssynspolitikk og for statens forhold tilDen norske kirke og andre tros- og livssynssam-funn:

«Alle innbyggere i riket har fri religionsutø-velse. Den norske kirke, en evangelisk-luth-ersk kirke, forblir Norges folkekirke og under-støttes som sådan av staten. Nærmere bestem-melser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov.Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttespå lik linje.»

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende verdiog rettighet i et demokratisk samfunn. Staten haransvar for å styrke og beskytte denne friheten.

Grunnlovens overordnete formål i § 2 om å«sikre demokratiet, rettsstaten og menneskeret-tighetene» skal også ligge til grunn for statensstøtte til tros- og livssynsrelatert virksomhet. Virk-somheten i tros- og livssynssamfunn som mottartilskudd fra staten må ikke innrettes slik at denbryter med disse prinsippene.

Tilstandsvurdering

Tros- og livssynstilhørighet i befolkningen11

Per 1. januar 2015 var 79,2 pst. (3,8 millioner) avbefolkningen medlemmer av Den norske kirke.Medlemstallet i Den norske kirke har hatt ensvakt fallende tendens de siste tiår. Andre kristnetrossamfunn hadde 1. januar 2015 en oppslutningpå 5,7 pst. (296 500). Dette er en noe lavere andelsammenliknet med året før, og henger særligsammen med saken om medlemsregistrering iDen romersk-katolske kirke. De øvrige kristnetrossamfunnene hadde en økning fra 2014 til 2015på 1,9 pst.

Totalt hadde tros- og livssynssamfunn utenomDen norske kirke som mottar offentlig støtte, en

medlemsandel i befolkningen på 10,8 pst. (559 000medlemmer) per 1. januar 2015. Muslimske tros-samfunn hadde 141 000 medlemmer som svarertil 2,7 pst. av befolkningen. Dette er en vekst påvel 6,7 pst. fra 2014 til 2015.

Medlemstall og tilhørighet for noen av de an-dre religionene har holdt seg stabilt gjennom flereår. Buddhister utgjorde 3,2 pst. av medlemmene itrossamfunn utenom Den norske kirke per 1. ja-nuar 2015, mens tilsvarende andel for hinduer ogsikher var henholdsvis 1,5 og 0,6 pst. 1,7 pst. avbefolkningen var medlemmer i et livssynssam-funn. Human-Etisk Forbund er det største livs-synssamfunnet, med vel 85 700 medlemmer per 1.januar 2015. Dette er en økning på 2 pst. fra åretfør.

Det er relativt store geografiske variasjonermed hensyn til tros- og livssynsmangfoldet i be-folkningen. Nærmere 40 pst. av de som er med-lemmer av et tros- eller livssynssamfunn utenomDen norske kirke bor i Oslo og Akershus. I de an-dre fylkene er det under 10 pst. av befolkningensom er medlemmer av et tros- eller livssynssam-funn utenom Den norske kirke. I Sogn og Fjor-dane har under 1 pst. av befolkningen tilhørighettil et annet tros- eller livssynssamfunn enn Dennorske kirke.

I en undersøkelse fra 2012 oppga 14 pst. at deikke står som medlem av noe tros- eller livssyns-samfunn.

Den norske kirke, kirkebyggene og gravplass-forvaltningen

Grunnlovsbåndene mellom staten og Den norskekirke ble endret ved grunnlovsendringene i 2012.Statens konfesjonsbinding til den evangelisk-luth-erske lære og Kongen som kirkestyre ble avviklet.Grunnloven § 2 fastslår at verdigrunnlaget er vårkristne og humanistiske arv og at Grunnlovenskal sikre demokratiet, rettsstaten og menneske-rettighetene.

Ved vedtaket i 2012 av Grl. § 16 bekreftes Dennorske kirke som Norges folkekirke og at densom folkekirke skal understøttes av staten. Kir-kens ordning skal etter bestemmelsen fastsettesved lov. Grl. § 16 bestemmer videre at alle tros- oglivssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

Grunnlovsendringene i 2012 åpnet for ytterli-gere reformer av kirkeordningen. Ved de senesteendringene i kirkelovgivningen, jf. Stortingets be-handling i mai 2016 av Innst. 256 L (2015–2016), jf.Prop. 55 L (2015–2016) Endringer i kirkeloven(omdanning av Den norske som eget rettssubjektm.m.), ble det rettslige grunnlaget lagt for å skille11 Kilde: SSB 2016


ut de deler av kirken som har vært en del av stats-forvaltningen og overføre disse til et selvstendigrettssubjekt for Den norske kirke. De budsjett-messige virkningene av utskillingen, som gjen-nomføres 1. januar 2017, er nærmere omtalt underkap. 340.

Reformen er en viktig hendelse i kirkens histo-rie. Et sentralt hensyn under gjennomføringen harvært å sikre at kirkens organer settes i stand til åta over de nye oppgavene som følger av utskillin-gen. Særlig gjelder dette overtakelsen av arbeids-giveransvaret for rundt 1 700 tilsatte og av økono-miansvaret for den virksomheten som samles i detnye rettssubjektet. Det har vært viktig at de til-satte som berøres av utskillingen, ikke får noenvesentlig endring i sine lønns- og arbeidsbe-tingelser. Etter departementets vurdering er slikehensyn godt ivaretatt.

Overordnede hensyn ved reformen er at Dennorske kirke som folkekirke ikke svekkes og atkirkens landsdekkende tjenester overfor kirke-medlemmene, bl.a. gjennom gudstjenestelivet,trosopplæringen og diakonien, kan føres videre.

Ansvaret for kirkebyggene har fra gammelt avligget til lokalsamfunnet. De kirkelige felles-rådene i hver kommune har forvaltningsansvaretfor byggene, mens kommunene har det økono-miske ansvaret. Med få unntak er det menig-hetene som eier kirkebyggene. Av i alt 1 628 kir-kebygg er nær 1 000 fredet eller utpekt som kul-turhistorisk verdifulle. Flere steder er kirkebyg-gene preget av manglende vedlikehold over flereår.

De offentlige gravplassene finansieres gjen-nom kommunale bevilgninger og brukerbetaling.Med få unntak er det de kirkelige fellesrådenesom forvalter gravplassene på vegne av fellesska-pet. Brukerundersøkelser viser stor tilfredshetmed fellesrådenes ivaretakelse av sine oppgaver.

Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond ble opprettet ved lov i1821. Fondets lovgrunnlag er Grunnloven § 116og lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenetsfond. Fondet har sin opprinnelse i kirkelige eien-dommer fra middelalderen som tjente til under-hold for prestene. Fortsatt består formuen i storgrad av fast eiendom i form av skog, jordbruksei-endommer, presteboliger og festetomter, men fon-det har også finanskapital plassert i finansmarke-dene. Mange av fondets bygninger er av kulturhis-torisk verdi. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig.Avkastningen fra eiendommene og finanskapita-len dekker i første rekke fondets egne utgifter. De

løpende inntektene fra eiendommene er be-skjedne, og fondets økonomiske bæreevne ernært forbundet med utviklingen i finansmarke-dene. Det vises til særskilt omtale til slutt i pro-gramkategorien.


En helhetlig tros- og livssynspolitikk

De seneste endringene i kirkelovgivningen inne-bærer at Den norske kirke får større selvstendig-het som trossamfunn. Endringene innebærer atDen norske kirke og andre tros- og livssynssam-funn i større grad likestilles. Regjeringen menerdet er behov for å revidere og avstemme lovbe-stemmelser om Den norske kirke og andre tros-og livssynssamfunn i en ny og helhetlig lov fortros- og livssynssamfunnene.

Tros- og livssynspolitikken berører mangesamfunnsområder. Utover å gjennomgå dagenslovgivning for Den norske kirke og andre tros- oglivssynssamfunn, tar departementet sikte på å ut-arbeide en stortingsmelding om en helhetlig tros-og livssynspolitikk. NOU 2013: 1 Det livssynsåpnesamfunn og NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014er viktige utredninger som vil inngå i grunnlagetfor stortingsmeldingen. Meldingen vil drøfte tros-og livssynspolitiske tema i en større samfunns- ogkulturpolitisk ramme, med formål å legge til rettefor tjenlige og praktiske løsninger i tros- og livs-synspolitikken.

Ny lovgivning for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

For Den norske kirke gjelder i dag lov 7. juni 1996nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven). For tros-samfunn utenom Den norske kirke gjelder lov 13.juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymistanna. For livssynssamfunn gjelder lov 12. juni1981 nr. 63 om tilskott til livssynssamfunn.

For å oppnå større grad av helhet og sammen-heng i lovgivningen for Den norske kirke og an-dre tros- og livssynssamfunn, tar departementetsom nevnt sikte på å utarbeide forslag til en hel-hetlig lov, der lovreguleringen av Den norskekirke ses i sammenheng med lovreguleringen avandre tros- og livssynssamfunn. For Den norskekirke bør lovbestemmelsene være av rammeka-rakter. Finansieringsordningene for Den norskekirke og andre tros- og livssynssamfunn vil bli vur-dert under arbeidet. Det vil dessuten være aktueltå gjennomgå ansvarsfordelingen mellom kommu-nene og de kirkelige fellesrådene innen gravplass-forvaltningen. Også eierskapsspørsmålet vedrø-


rende Opplysningsvesenets fond vil bli tatt opp.Under arbeidet vil departementet ha kontakt medblant andre representanter for Den norske kirkeog andre tros- og livssynssamfunn. Det er tattsikte på at forslag til lovendringer sendes på hø-ring i 2017.

Nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn – anmodningsvedtak nr. 237, 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med forslag til nytt finansieringssys-tem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys avendringer i Den norske kirke og prinsippet omlikebehandling.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodnings-vedtaket er Stortingets behandling av Innst. 111 L(2015–2016).

Stortingets anmodningsvedtak vil bli fulgt oppunder arbeidet med en helhetlig lov om tros- oglivssynssamfunn, jf. ovenfor.

Tilbaketrekking av statlig støtte til trossamfunn – anmodningsvedtak nr. 929, 16. juni 2016, jf. vedtak nr. 442 (delvis sammenfallende vedtak)

«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighetfor å trekke tilbake økonomisk støtte til tros-samfunn som:1. oppfordrer til lovbrudd2. tar imot utenlandsk finansiering fra

stater som bryter fundamentale menneskerettigheter

3. andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte

Regjeringen bes utrede retningslinjer for nårslik støtte kan trekkes tilbake.»


Stortingets anmodningsvedtak vil bli fulgt oppi gjennomgangen av finansieringsordningene fortros- og livssynssamfunn i arbeidet med en helhet-lig lov, jf. ovenfor.

Vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker – anmodningsvedtak nr. 407 og 408, 18. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen, i henhold til sek-torprinsippet, utarbeide en forsterket strategi

for hvordan steinkirker fra middelalderen, fre-dede etter-reformatoriske kirker og særlig vik-tige kirker fra etter 1650 kan sikres et forsvar-lig vedlikeholdsnivå.»

«Stortinget ber regjeringen i strategiarbei-det vurdere om det bør opprettes bevarings-programmer etter inspirasjon fra Riksantikva-rens «stavkirkeprogram», innenfor rammen avdagens sektoransvar.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodnings-vedtakene er Stortingets behandling av Innst. 72 S(2015–2016). Det vises til at kirkebyggene eies avmenighetene i Den norske kirke, mens kommu-nene har det økonomiske ansvaret for kirkebyg-genes vedlikehold.

Stortingets anmodningsvedtak om kirkebyggberører finansieringsordningene for Den norskekirke. Vedtakene vil bli fulgt opp under arbeidetmed ny lovgivning og finansieringsordninger, jf.ovenfor.

Tros- og livssynsdialog

Det økende tros- og livssynsmangfoldet synliggjørviktige utfordringer i det norske samfunnet. Noenav disse utfordringene handler om møtet medytringer eller religiøse praksiser som opplevesukjente eller fremmede, eller går på tvers av egentro og oppfatninger. Disse utfordringene påvirkesogså av den situasjonen Europa og Norge står imed økt tilstrømming av flyktninger og innvan-drere.

En måte å møte disse utfordringene på, ertros- og livssynsdialog. Tros- og livssynsdialog eren viktig kilde til kunnskap om andre tros- og livs-synstradisjoner og forståelse for annerledes tro ogtenkning. Den er derfor et viktig bidrag for å møteutfordringene i et mangfoldig samfunn. Dialogenkan bygge fellesskap på tvers av tros- og livssyns-skiller og minske konflikter og fordommer medbakgrunn i oppfatninger om, eller på grunnlag av,tro. Den er også viktig for å skape et inkluderendesamfunn og forebygge utenforskap og parallell-samfunn.

Et særegent kjennetegn ved den norske tros-og livssynsdialogen er at den omfatter både religi-oner og sekulære livssyn. Sentrale aktører i tros-og livssynsdialogen er Samarbeidsrådet for tros-og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd ogIslamsk Råd Norge. Rådene mottar årlig drifts-tilskudd fra departementet for å legge til rette fordialog og samarbeid mellom tros- og livssynssam-funnene.


Helligdagsloven

Faste utsalgssteder skal etter dagens lovgivningholde stengt på søndager og andre hellig- og høy-tidsdager. Det er samtidig en rekke unntaksreglerfor bestemte typer butikker, slik som mindre dag-ligvarebutikker, hagesentra og utsalgssteder påtypiske turiststeder. Dette skaper konkurranse-

vridninger mellom ulike typer butikker. Over tidendres også folks handlemønster, og netthandelhar for eksempel blitt mer vanlig.

Ved kgl.res. 17. juni 2016 ble det oppnevnt etoffentlig utvalg som skal gjennomgå lovverketsom regulerer søndagshandelen. Utvalget skallegge fram sin rapport høsten 2017.

Kap. 340 Den norske kirke

Innledning

Kirkelige virksomheter som i dag er en del avstatsforvaltningen, vil fra 1. januar 2017 skilles utog overføres til det nye rettssubjektet for Den nor-ske kirke som da dannes, jf. Innst. 256 L (2015–2016) og Prop. 55 L (2015–2016). Med bakgrunn iutskillingen er det gjort endringer i poststruktu-ren under kapitlet. Driftsbevilgninger til kirkeligadministrasjon og prestetjenesten som tidligereble budsjettert under post 01, er innarbeidet un-der ny post 70 Rammetilskudd til Den norskekirke. Dette gjelder også tilskuddet til trosopplæ-ring og andre kirkelige formål som tidligere blebudsjettert under post 75. Som følge av at statensbevilgninger til Den norske kirke heretter vilvære i form av et rammetilskudd, ikke drifts-bevilgninger, er det ikke ført opp bevilgningsfor-slag under post 21 og under kap. 3340. Tilskudd tilegenkapital og oppgjør for feriepengeforpliktelserer budsjettert under ny post 72 og 73. Dette er en-gangsbevilgninger for 2017.

Mål 2017

Bevilgningene under kapitlet skal støtte opp un-der Den norske kirke som folkekirke, i samsvarmed Grunnloven § 16. Fra dette er utledet føl-gende mål: – Den norske kirke skal være en landsdekkende,

lokalt forankret kirke. – Den norske kirke skal ha en oppslutning som

bekrefter dens karakter som folkekirke. – Den norske kirke skal formidle evangelisk-

luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæringtil alle døpte barn.

– Den norske kirke skal være organisert i sam-svar med demokratiske prinsipper og verdier.

Målene er retningsgivende for anvendelsen av be-vilgningene. Det vil ligge til Den norske kirke åbestemme hvilke mål kirken ellers skal ha for sinvirksomhet.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 1 307 113 1 289 538


70 Rammetilskudd til Den norske kirke, kan nyttes under post 1 29 144 1 913 042

71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet 83 797 88 170 89 750

72 Tilskudd til egenkapital for Den norske kirke 100 000

73 Tilskudd til Den norske kirke – oppgjør av feriepengeforpliktelser 125 000

75 Tilskudd til trosopplæring og andre kirkelige formål, kan overføres 459 656 468 090

Sum kap. 340 1 917 872 1 885 162 2 227 792


Budsjett 2017


Bevilgningen under denne posten har tidligeredekket lønn og andre driftsutgifter ved preste-tjenesten og lønns- og driftsutgiftene for bispe-dømmerådene, Kirkerådet og Det praktisk-teolo-giske seminar, inklusive Kirkelig utdanningssen-ter i nord. Bevilgningen er nå innarbeidet i ram-metilskuddet til Den norske kirke under kap. 340,post 70, med noen unntak. Disse er:– 6,7 mill. kroner er rammeoverført til Kunn-

skapsdepartementets budsjett, jf. kap. 260 post50, som følge av at Det praktisk-teologiske se-minar, unntatt Kirkelig utdanningssenter inord, skal organiseres som en del av Teologiskfakultet ved Universitetet i Oslo fra 2017, jf.Prop. 55 L (2015–2016) der saken er omtalt.

– 870 000 kroner er overført til kap. 325, post 21for å dekke utgiftene for departementets opp-følging av de kirkelige fellesrådenes økonomi-forvaltning.

– 4,0 mill. kroner er overført til kap. 342, post 70for finansiering av oppgaver innen gravplass-forvaltningen. Dette er offentlige oppgaversom berører alle innbyggere. Tilskuddsforvalt-ningen på dette området bør ivaretas av depar-tementet.

Selv om det ikke er budsjettert bevilgning underpost 01, foreslås det at posten kan nyttes i 2017mot tilsvarende innsparing under kap. 340, post70. Bakgrunnen er at lønnsforpliktelser for em-betsmenn som motsetter seg overføring til detnye rettssubjektet for Den norske kirke, fortsattmå dekkes av staten. Bevilgningen under kap.340, post 70 foreslås derfor med stikkordsfullmak-ten «kan nyttes under post 01», jf. forslag til ved-tak IX.

Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke, kan nyttes under kap. 340, post 01

Under post 70 budsjetteres statens tilskudd til detnye rettssubjektet for Den norske kirke og til an-dre kirkelige formål. Den budsjettmessige omleg-gingen følger av overdragelsen av de aktuelle virk-somhetene fra staten til det nye rettssubjektet fra1. januar 2017. Det er Kirkemøtet som disponerertilskuddet og bestemmer prioritering og fordelingmellom formålene.

Tilskuddet er budsjettert for å dekke sammeutgiftsformål som tidligere. Foruten å dekke utgif-tene til det nye rettssubjektet for Den norskekirke, skal tilskuddet også disponeres til trosopp-

læring, diakoni m.m. i Den norske kirkes menig-heter. Post 70 inkluderer derfor midler som tidli-gere var budsjettert under post 75 Tilskudd tiltrosopplæring og andre kirkelige formål. Ogsåandre (bl.a. kirkelige organisasjoner) skal etterbestemmelse av Kirkemøtet kunne tildeles midlerfra rammetilskuddet.

De kirkelige virksomhetene som skilles ut frastaten, er: Kirkerådet, bispedømmerådene, bisko-pene og prestetjenesten, Kirkelig utdanningssen-ter i nord og Svalbard kirke. I 2016 er netto drifts-bevilgning til disse (unntatt Svalbard kirke), jf.kap. 340, postene 01 og 21, på 1 237 mill. kroner(etter at inntektsbevilgningen under kap. 3340 ertrukket fra). Svalbard kirke vil fortsatt bli gitt til-skudd til sin virksomhet over Svalbardbudsjettet.Dette tilskuddet vil bli overført til Kirkemøtet forvidere tildeling til Svalbard kirke.

Ved Den norske kirkes utskilling fra staten måen del oppgaver og tjenester som kirken til nå harfått dekket gjennom statsforvaltningens fellestje-nester, ivaretas av kirken selv. Dette gjelder bl.a.IKT-tjenester, tjenester innen personal-, og økono-miforvaltningen, bank-, forsikrings- og revisortje-nester. De omstillingsmidlene som ble gitt Kirke-rådet i 2015 og 2016 i forbindelse med utskillings-prosessen, i alt 22 mill. kroner, er derfor ført vi-dere i budsjettforslaget under post 70.

I omtalen i Prop. 55 L (2015–2016) av de øko-nomiske og administrative konsekvensene av åskille ut kirken fra staten, framholdt departemen-tet at det særlig innenfor økonomiforvaltningen låtil rette for en mer rasjonell oppgaveløsning nårde enkelte virksomhetene ble samlet i én fellesvirksomhet (det nye rettssubjektet for Den norskekirke). I tillegg er også Den norske kirke omfattetav effektiviseringskrav som er innarbeidet gene-relt i budsjettet, jf. omtalen foran under Del I Inn-ledning, pkt. 1.2. Tilskuddet er budsjettert medanslag for lønns- og prisvekst i 2017.

Pensjonsutgiftene for de kirkelig ansatte i sta-ten har til nå inngått i fellesbevilgningen under Ar-beids- og sosialdepartementet, kap. 612, post 01.Pensjonspremien for disse, inklusive arbeidsgiver-avgiften, skal ved kirkens utskilling fra staten be-tales av Den norske kirke. Endringen er prove-nynøytral for staten. Statens pensjonskasse (SPK)har estimert pensjonspremien som Den norskekirke skal betale i 2017, til 157,1 mill. kroner, eks-klusive arbeidsgiveravgiften på 14,1 pst. (22,2 mill.kroner). Under post 70 er hele pensjonspremien,inklusive arbeidsgiveravgiften, kompensert. Med-lemmenes pensjonsinnskudd til SPK i 2017, somifølge SPK er beregnet til 21,0 mill. kroner (2 pst.av pensjonsgivende inntekt), er medregnet. Når


det gjelder budsjettvirkningen for andre tros- oglivssynssamfunn av det budsjetterte tilskuddet tilDen norske kirkes pensjonspremie, vises til omta-len under kap. 341, post 70.

Ny arbeidstidsavtale for prestene ble inngått i2015 mellom staten og tjenestemannsorganisasjo-nene for prestene. Avtalen trådte i kraft 1. januar2016. Av revidert budsjett for 2016, jf. Prop. 122 S(2015–2016), framgår at departementet villekomme tilbake til virkningene av avtalen når enhadde vunnet mer erfaringer. Det vises til omtaleunder Rapport 2015.

Mål for ordningen

Målet med tilskuddet er at Den norske kirke kanvidereføres som folkekirke i samsvar med Grunn-loven § 16.

Kriterier for tildeling

Tilskuddet er et budsjettstyrt rammetilskudd. Detfastsettes hvert år i statsbudsjettet. Kirkemøtetdisponerer tilskuddet til driften av Kirkerådet,bispedømmerådene, biskopene og prestetjenes-ten, og til andre kirkelige instanser og organisa-sjoner som kan bidra til å oppfylle målet. Somfølge av at Kirkemøtet bare er samlet en uke iåret, kan disponeringsmyndigheten delegeres tilKirkerådet. Nærmere retningslinjer for slik dele-gasjon fastsettes av Kirkemøtet. Kirkerådet er et-ter kirkeloven § 25 ansvarlig for økonomiforvalt-ningen og regnskapet.

Tilskuddet kan ikke benyttes til å avlaste kom-munene for deres lovpålagte utgiftsoppgaver etterkirkeloven § 15.

Oppfølging, kontroll og evaluering

De krav som stilles for forvaltning av statstilskuddi henhold til regelverket for økonomistyring i sta-ten, vil gjelde på vanlig måte. Overordnede ret-ningslinjer for tilskuddsordningen vil bli fastsattav departementet. Det skal årlig rapporteres tildepartementet om hvordan tilskuddet er anvendt,med redegjørelse for måloppnåelse.

Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Sjømannskirken ivaretar den kirkelige betjenin-gen av nordmenn i utlandet på vegne av Den nor-ske kirke. I tillegg til statstilskuddet blir Sjømanns-kirkens virksomhet finansiert gjennom gaver fraprivate og tilskudd fra bl.a. oljeselskap og rederi-

næringen. Sjømannskirkens hovedregnskap, sominkluderer alle personalutgiftene, viste i 2015 sam-lede utgifter på 175 mill. kroner. I tillegg kommerutgifter ved utestasjonene.

Statstilskuddet til Sjømannskirken for 2016 gadekning for 123 årsverk, hvorav åtte årsverk vedadministrasjonen hjemme. Det foreslås et tilskuddpå 89,7 mill. kroner i 2017. Tilskuddet dekkersamme antallet årsverk som i 2016. Tilskuddet perårsverk vil etter dette utgjøre 729 260 kroner.

Post 72 Tilskudd til egenkapital for Den norske kirke

Som forvaltningsorganer i staten har ikke de kir-kelige virksomhetene som skal skilles ut, en sær-skilt avgrenset egenkapital. Likviditetsbehovetgjennom året har vært dekket ved konsernkonto-ordningen i Norges Bank. Det nye rettssubjektetfor Den norske kirke vil ha et årlig driftsbudsjettpå ca. 1,4 mrd. kroner med ca. 1 700 tilsatte. Vedetableringen 1. januar 2017 må denne rettslig ogøkonomisk selvstendige enheten ha en egenkapi-tal for å sikre forsvarlig drift gjennom året. Et sen-tralt siktemål med egenkapitaltilskuddet er å giDen norske kirke en likviditetsbuffer. Egenkapita-len vil også kunne benyttes ved omstillinger ellertil andre tiltak som på kort sikt krever merutgifter,men som på lengre sikt kan gi gevinster eller inn-sparinger, slik at egenkapitalen kan bygges oppigjen.

Egenkapitaltilskuddet til Den norske kirke erikke et tilskudd til forbruk, men et instrument forå sikre forsvarlig drift gjennom året. Dersomegenkapitalen brukes opp, vil dette være i stridmed formålet med egenkapitalen.

Det nye rettssubjektet for Den norske kirke vilvære omfattet av regnskapsloven. I medhold avkirkeloven § 25 fjerde ledd har departementetgjort unntak fra regnskapslovens bestemmelserom regnskapsføring av pensjonsforpliktelser ogpensjonskostnad, jf. omtalen av dette spørsmålet iProp. 55 L (2015–2016). I forskrift har departe-mentet fastsatt at Den norske kirkes pensjonsfor-pliktelser ikke skal føres i balansen, men utførligopplyses om i noter. Noteopplysningene skal gidepartementet og andre regnskapsbrukere allrelevant og nødvendig informasjon om pensjons-forpliktelsene. Ved fastsettelsen av forskriften hardepartementet lagt vekt på det nye rettssubjektetssærskilte rettslige og økonomiske stilling. Finan-sieringen er statens ansvar. Den løpende driften,herunder lønn og pensjoner, skal finansieres avstaten i det omfanget som er nødvendig, jf. innar-beidelsen av kirkens pensjonspremie i rammetil-


skuddet under post 70. I høringsutkastet til for-skriften foreslo departementet at Den norskekirke skulle følge regnskapslovens forenklede be-stemmelser for små foretak, selv om Den norskekirke ikke er et lite foretak. På bakgrunn av hørin-gen ble denne delen av forslaget ikke fulgt opp.

I vurderingen av egenkapitalbehovet har de-partementet lagt vekt på at driftsutgiftene for enstor del er lønnsutgifter, som fordeler seg noen-lunde jevnt gjennom året. Utgiftene er i stor gradforutsigbare. Gjennom regelmessige tilskudd frastaten, jf. post 70, sikres en jevn likviditetstilførsel.

Departementet foreslår at Den norske kirketilføres et egenkapitaltilskudd på 100 mill. kroner.I lys av finansieringsordningen mener departe-mentet at et egenkapitaltilskudd på 100 mill. kro-ner vil gi en tilstrekkelig og forsvarlig egenkapitalfor det nye rettssubjektet. Med bakgrunn i til-skuddets karakter og formål, er tilskuddet ikke

medregnet i beregningsgrunnlaget til andre tros-og livssynssamfunn, jf. omtalen under kap. 341,post 70.

Det er gjort en verdiberegning av eiendeler(tinginnskudd) og gjeld som de aktuelle statskir-kelige virksomhetene vil ha med seg ved overfø-ringen til det nye rettssubjektet per 1. januar 2017.Eiendelene og gjelden, foruten egenkapitaltil-skuddet, inngår i åpningsbalansen for det nyerettssubjektet for Den norske kirke. Også midlenefra Den norske kirkes landsfond inngår, jf. omta-len av Landsfondet nedenfor. Pensjonsforpliktel-sene er ikke ført i balansen. SPK har i august 2016estimert netto pensjonsforpliktelse per 1. januar2017 til 782 mill. kroner.

Departementet viser til dette og foreslår føl-gende åpningsbalanse for det nye rettssubjektetfor Den norske kirke:

Tabell 4.23 Forslag til åpningsbalanse for Den norske kirke (det nye rettssubjektet) i kroner

Eiendeler Gjeld og egenkapital

Anleggsmidler:

Finansielle anleggsmidler 100 000 Egenkapital 145 415 000

Immaterielle eiendeler 13 000 000

Varige driftsmidler 6 005 000

Omløpsmidler: Gjeld:

EK-tilskudd 100 000 000 Feriepengeforpliktelser 129 819 000

Feriepengetilskudd 125 000 000 Leverandørgjeld 2 368 000

Den norske kirkes landsfond 25 100 000 Andre forpliktelser 7 779 000

Kontanter/bank 11 722 000

Fordringer 4 454 000

Sum eiendeler 285 381 000 Sum egenkapital og gjeld 285 381 000


Enkelte balanseposter er ført opp med estimerteverdier bl.a. feriepengeforpliktelsene. De endeligeverdiene per 1. januar 2017 vil ikke være kjent førpå nyåret 2017. Departementet vil komme tilbakemed forslag til korrigert og endelig åpningsba-lanse i revidert budsjett for 2017.

Den norske kirkes landsfond

Under okkupasjonstiden 1940–1945 avsto prester iDen norske kirke fra å motta lønn fra staten.Prestene ble i stedet lønnet ved gaver fra menig-hetene og andre innsamlede midler. De oppspartemidlene ble ved stortingsvedtak 13. desember1956 omdannet til Den norske kirkes landsfond,med vedtekter fastsatt i stortingsvedtaket. Avkast-ningen skal brukes til kirkelige formål. Fondethar vært administrert av departementet. Kapita-len var opprinnelig om lag 8 mill. kroner. Per 31.august 2016 hadde fondet en verdi på 25,1 mill.kroner. I samsvar med omtalen i Prop. 55 L (2015–2016) Endringer i kirkeloven (omdanning av Dennorske kirke til eget rettssubjekt) foreslår departe-mentet at stortingsvedtaket fra 1956 om Den nor-ske kirkes landsfond oppheves, og at midlene til-føres det nye rettssubjektet, jf. forslag til vedtakVIII.

Midlene i Landsfondet er ikke statens midler.Overføringen av Landsfondets midler til Den nor-ske kirke har ingen konsekvenser for statens til-skudd til tros- og livssynssamfunn utenom Dennorske kirke.

Post 73 Tilskudd til Den norske kirke for oppgjør av feriepengeforpliktelser

Som følge av at Den norske kirke i 2017 vil væreunderlagt regnskapsloven og dermed forlaterkontantprinsippet som benyttes i staten, skal ferie-pengeforpliktelser pådratt i 2017 dekkes inn iregnskapet for 2017. Dette er det tatt hensyn til irammetilskuddet til Den norske kirke under post70.

Feriepenger som er opptjent i 2016 og somkommer til utbetaling i 2017, er ikke medregnet itilskuddet under post 70. Opptjente feriepenger i2016 er gjeld for staten per 31.12.2016. Departe-mentet foreslår at feriepengeforpliktelsene i 2016overføres til Den norske kirke mot tilsvarendeinndekning gjennom den foreslåtte bevilgningenunder post 73. Forslaget på 125 mill. kroner er ba-sert på erfaringstall fra tidligere år. Endelige tall

for feriepengeforpliktelsene vil ikke foreligge førpå nyåret 2017.

Post 75 Tilskudd til trosopplæring og andre kirkelige formål

Midler som tidligere er bevilget under post 75, erinnarbeidet under kap. 340, post 70, med unntakav tilskuddet til Nasjonalt pilegrimssenter (NPS).Dette tilskuddet var på 1 335 000 kroner i 2016.Som følge av at senteret i 2017 vil være en del avNidaros domkirkes restaureringsarbeider, er1 335 000 kroner innarbeidet under kap. 342, post01, jf. omtalen under posten og under kap. 342,post 71.

Rapport 2015

Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret folkekirke

Den norske kirke er organisert i nær 1 300 sokn.Det holdes regelmessig gudstjenester i de om lag1 625 kirkebyggene som er tilknyttet Den norskekirke. I 2015 ble det avholdt over 60 000 guds-tjenester med til sammen 5,7 mill. deltakere. I til-legg ble det gjennomført ca. 36 000 gravferdssere-monier og i underkant av 8 000 vigsler.

En landsdekkende prestetjeneste er en viktigforutsetning for at Den norske kirke skal forbli enfolkekirke. Antallet årsverk for prester har liggetstabilt de siste årene med om lag 1 250 årsverk.Rekrutteringen til prestetjenesten er en utfor-dring, med høy gjennomsnittsalder blant presteneog lavt antall uteksaminerte teologer.

Prestenes tjenestebolig- og bopliktordning bleavviklet 1. september 2015. Der det er vanskelig årekruttere prest, vil presten kunne bli tilbudt tje-nestebolig som et rekrutteringsfremmende tiltak.

Den norske kirke finansieres i hovedsak av be-vilgninger fra staten og kommunene. De kommu-nale overføringene disponeres av det kirkelige fel-lesrådet i kommunen. I tillegg til de kommunaleoverføringene disponerer fellesrådene statlige til-skudd til særskilte formål, blant annet til trosopp-læring og diakoni. Fellesrådene har også andreinntekter, blant annet ved utleie av kirkebyggeneog gjennom avgifter i forbindelse med gravplass-forvaltningen. Tabellen viser utviklingen i felles-rådenes inntekter og utgifter fra 2014 til 2015.Oversikten er framstilt på bakgrunn av regn-skapstall som fellesrådene har rapportert til Sta-tistisk sentralbyrå.


Som det framgår, økte driftsinntektene med 196mill. kroner fra 2014 til 2015, mens driftsutgifteneøkte med 134 mill. kroner. Netto driftsresultat,som viser driftsoverskudd etter at renter og av-drag er betalt, var for fellesrådene samlet på 147mill. kroner i 2015. Når driftsresultatet korrigeresfor midler som er overført for å dekke utgifter i in-vesteringsregnskapet, er resultatet 125 millionerkroner i 2015, mot 62 mill. kroner i 2014.

Av fellesrådenes driftsinntekter utgjorde dekommunale overføringene vel 3,0 mrd. kroner i2015. Sammenlignet med 2014 er dette en økningpå 3,2 pst. Økningen er høyere enn lønns- og pris-veksten i kommunesektoren, som for samme peri-ode er beregnet til 2,6 pst. I tillegg ble det overført582 mill. kroner fra kommunene for dekning avfellesrådenes investeringsutgifter i 2015, mot 669mill. kroner i 2014.

Under kap. 342 er det gitt en nærmere omtaleav fellesrådenes drifts- og investeringsutgifter tilkirkebyggene og gravplassene, jf. kap. 342, Rap-port 2015.

Oppfølging av flertallsmerknad om konsekvenser av arbeidstidsavtalen og opphevingen av boplikten for prester

Fridagsavtalen for prester ble fra 1. januar 2016avløst av en arbeidstidsavtale for prestene. I Innst.12 S (2015–2016) ba komiteens flertall om at de-partementet redegjorde nærmere for de budsjett-messige konsekvensene av avtalen. I Innst. 400 S(2015–2016), jf. Prop. 122 S (2015–2016), ba fler-tallet om en vurdering av de økonomiske og kapa-sitetsmessige konsekvenser som arbeidstidsavta-len og opphevingen av prestenes boplikt har fått.Departementet viser til følgende:

Den nye arbeidstidsavtalen innebærer at defleste prester nå har en arbeidsuke på 35,5 timer.Prestene har etter avtalen krav på tilleggslønn forarbeid som utføres på særskilte tidspunkt, som påhelligdager og kvelder. Arbeid som utløser

tilleggslønn, skal være regulert i de arbeidspla-nene som settes opp for hver prest. Arbeidstidsav-talen ble inngått etter at tjenestemannsorganisa-sjonene hadde sagt opp beredskapsavtalen og fri-dagsavtalen for prestene. Forutsetningen for inn-gåelsen av arbeidstidsavtalen var at utgiftene vedavtalen skulle dekkes inn ved innsparingene somkom ved avviklingen av beredskapsavtalen. Ennåer det for tidlig å angi nøyaktige utgifter ved ar-beidstidsavtalen i 2016, men etter en gjennom-gang av prestenes arbeidsplaner for to tredjedelerav året kan utgiftene i 2016 estimeres til rundt 42mill. kroner. Dette er om lag 4 mill. kroner merenn beredskapsavtalen kostet. Departementet vi-ser til at utgiftene som utløses ved arbeidstidsavta-len (tilleggslønn for arbeid på særskilte tids-punkt), i stor grad følger av hvordan prestenes ar-beidsplaner settes opp. Arbeidsplanene for 2016viser store variasjoner. I et bispedømme har avta-len medført en gjennomsnittlig årlig tilleggslønnpå 22 000 kroner til hver prest, i et annet bispe-dømme er snittet 45 000 kroner. Departementetviser til dette og mener at de budsjettmessige ut-fordringene ved arbeidstidsavtalen ikke framstårsom betydelige, men krever oppmerksomhet vedplanlegging av tjenester og oppsett av arbeidspla-ner. En viktig kilde for kartlegging av avtalens be-tydning for det kirkelige tjenestetilbudet vil væreden kirkelige årsstatistikken for 2016. Blant annetvil antallet gudstjenester avholdt i 2016 sammen-lignet med 2015, være en indikator på om tjeneste-tilbudet er påvirket av avtalen.

De budsjettmessige virkningene ved avviklin-gen av prestenes tjenestebolig- og bopliktordning1. september 2015 ble for 2016 innarbeidet underkap. 340, post 01 med 77 mill. kroner. Det budsjet-terte beløpet skulle dekke den lønnskompensasjo-nen prestene fikk ved bortfallet av tjenestebolig-ordningen. Mange prester har valgt å fortsette åbo sin tjenestebolig. Den arbeidsgivergiften somoppstår på differansen mellom prestens husleie

Tabell 4.24 De kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter 2014–2015

(i mill. kroner)

2014 2015Endring

i pst. 14/15

Driftsinntekter 4 369 4 565 4,5

Driftsutgifter 4 244 4 378 3,2

Investeringsinntekter 957 1 016 6,2

Investeringsutgifter 1 038 819 -21,1


og boligens markedsleie, inngikk også i beløpetpå 77 mill. kroner.

Av opplysninger som departementet har inn-hentet fra bispedømmene, framgår at lønnskom-pensasjonen som ble gitt prestene, forventes åvære ca. 3 mill. kroner høyere i 2016 enn budsjet-tert. Samtidig viser opplysningene at den budsjet-terte kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgiftvil være ca. 0,5 mill. kroner høyere enn den fak-tiske avgiften. Flere prester vil år for år flytte ut avsine tjenesteboliger. Utgiftene til arbeidsgiverav-giften vil reduseres tilsvarende. Departementet

regner med at den budsjetterte kompensasjonen i2017 på 79 mill. kroner, innarbeidet under kap.340, post 70, vil dekke de faktiske utgiftene i 2017.

Den norske kirke skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke

Tabellen gir en oversikt over utviklingen fra 2014til 2015 av antallet medlemmer i Den norskekirke, oppslutningen om kirkelige handlinger(dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd) og antalletgudstjenester og gudstjenestedeltakere.

1 I tallet inngår ikke vigsler ved de norske sjømannskirkene i utlandet. I 2015 ble det gjennomført 849 vigsler ved Sjømannskir-kens utestasjoner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kirkerådet

Som det framgår, er andelen av befolkningen somer medlem av Den norske kirke, synkende. Fra2014 til 2015 var det en tilbakegang på 1,4 prosent-poeng. Det var om lag 15 000 som meldte seg utav kirken i 2015, mot 10 951 i 2014 og 5 464 i 2013.Økningen i 2015 har trolig sammenheng med atdet var kirkevalg i 2015, da alle medlemmene fikktilsendt valgkort. Selv om dåpstallene og oppslut-ningen om gudstjenester og kirkelige handlingerviser en fallende tendens, står kirkelig gravferd ogkirkelig konfirmasjon fortsatt sterkt i store delerav landet.

Kirkebyggene er mye brukt til konserter ogandre kulturarrangementer. I 2015 ble det arran-gert over 10 000 konserter og 2 600 andre kultur-arrangementer, med totalt 1,7 mill. besøkende.

Den norske kirke skal formidle evangelisk-luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring til alle døpte barn

Trosopplæringsreformen ble igangsatt i 2004. I2014 ble den gradvise opptrappingen av bevilgnin-gen til reformen sluttført. Tilskuddet var da kom-met opp i 315 mill. kroner. I 2014 ble alle landetsmenigheter omfattet av reformen. Målet er at alle

Tabell 4.25 Nøkkeltall for oppslutningen om Den norske kirke 2014–2015

2014 2015Endring i pst.

2014–2015

Medlemmer av Den norske kirke 3 835 973 3 799 366 -0,9 pst.

i pst. av befolkningen 74,3 pst. 72,9 pst

i pst. av fødte der en av foreldrene er medlem 76 pst. 76 pst.

Utmeldte 10 951 15 486 41,0 pst.

Innmeldte 1038 1938 87,0 pst.

Døpte 35 051 34 116 -2,6 pst.

i pst. av fødte 59,3 pst. 57,8 pst.

Konfirmerte 40 253 39 527 -1,8 pst.

i pst. av 15-åringer 62,9 pst. 61,5 pst.

Kirkelige vigsler 8 006 7 834 -2,1 pst.

Kirkelige gravferder 36 430 36 797 1,0 pst.

Gudstjenester 63 022 61 908 -1,7 pst.

Gudstjenestedeltakere 5 892 110 5 770 032 -2,1 pst.

gjennomsnittlig deltakere per gudstjeneste 93,5 93,2


døpte barn skal gis tilbud om systematisk ogregelmessig trosopplæring før fylte 18 år. Ved ut-gangen av 2015 var opplæringstilbudet i menig-hetene på rundt 200 timer i gjennomsnitt, med envariasjon fra 150 til 255 timer.

Innslaget av frivillige medarbeidere i Den nor-ske kirke er stort. Dette gjelder spesielt innenbarne- og ungdomsarbeidet og i det diakonale ar-beidet. Det var i 2015 registrert om lag 91 000 fri-villige medarbeidere i Den norske kirke.

Den norske kirke skal være organisert i samsvar med demokratiske prinsipper og verdier

De kirkelige valgene foregår hvert fjerde år samti-dig med valgene til fylkesting og kommunestyrer.

Valget i 2015 ble gjennomført etter nye valgregler,vedtatt i 2014. Flertallet av Kirkemøtets medlem-mer (65 av 116) velges nå direkte av kirkemed-lemmene. I ni av elleve bispedømmer var det merenn én liste med kandidater til bispedømmerådet.Valgdeltakelsen i 2015 var 16,7 pst., mot 13,4 pst.ved kirkevalgene i 2011. Institutt for kirke-, religi-ons- og livssynsforskning (KIFO) skriver i sin eva-luering av valget at det er særlig valget til bispe-dømmeråd som hadde en markant øking, og atvalgdeltakelsen økte mest blant kvinner, yngre ogstorbyboere.

Kap. 3340 Den norske kirke

Som følge av utskillingen av Den norske kirke frastaten er det for 2017 ikke ført opp bevilgningsfor-slag under inntektskapitlet.

Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Kapitlet omfatter tilskudd til trossamfunn etter lov13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymistanna og tilskudd til livssynssamfunn etter lov 12.juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. Itillegg gis det fra kapitlet tilskudd til tros- og livs-synsdialog.

Tilskudd til privateide kirkebygg under post75 foreslås avviklet. Formålet med bevilgningenhar vært å gi trossamfunn utenom Den norskekirke, private stiftelser og frivillige organisasjoneri Den norske kirke anledning til å kjøpe ellerbygge kirkebygg med lavere egenfinansiering.Arealtilskuddet er imidlertid lavt og utgjør en liten

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 51 237 45 292

02 Inntekter ved oppdrag 38 168 39 364

Sum kap. 3340 89 405 84 656

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning 316 632 322 094

75 Tilskudd til private kirkebygg 5 000


Sum kap. 341 333 832 334 084


del av trossamfunnenes reelle utgifter til kjøp ogbygging av lokaler. Departementet viser til at ut-gifter til bygging, drift og vedlikehold av kirke-bygg i Den norske kirke inngår i beregnings-grunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssyns-samfunn.

Mål for 2017

Målene som er lagt til grunn for bevilgningen er– å støtte tros- og livssynsmessig virksomhet

utenom Den norske kirke– å støtte dialog og samarbeid mellom tros- og

livssynssamfunnene– bidra til offentlig debatt og kunnskapsutvikling

om tros- og livssynspolitiske spørsmål


Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunnutenom Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymistanna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livs-synssamfunn. Formålet med ordningene er åsikre stor grad av økonomisk likebehandling avDen norske kirke og andre tros- og livssynssam-funn. Ordningene forvaltes av fylkesmennene.Kulturdepartementet er klageorgan.

Statstilskuddet gis som et kronebeløp permedlem til tros- og livssynssamfunn utenom Dennorske kirke. Tilskuddssatsen beregnes pågrunnlag av statens budsjetterte utgifter til Dennorske kirke, som deles på antallet medlemmer iDen norske kirke. Utgifter som gjelder alle inn-byggere i Norge, inngår ikke i beregningsgrunn-laget for tilskuddssatsen. Bevilgningsbehovet påposten påvirkes dermed av tre faktorer: statensbudsjetterte utgifter til Den norske kirke, antallmedlemmer i Den norske kirke og antall medlem-mer i tros- og livssynssamfunn utenom Den nor-ske kirke. I bevilgningsforslaget for 2017 er dettatt hensyn til at antallet medlemmer i tros- og livs-synssamfunn utenom Den norske kirke ventes åstige.

Størstedelen av beregningsgrunnlaget for til-skuddssatsen for 2017 består av statens budsjet-terte utgifter under kap. 340, post 70 Rammetil-skudd til Den norske kirke. Også tilskuddet tilSjømannskirken under kap. 340, post 71 inngår,foruten overføringer fra Opplysningsvesenetsfond til Den norske kirke. I samsvar med trossam-funnsloven § 19 og loven om tilskudd til livssyns-samfunn § 2 er det i beregningsgrunnlaget gjort

fradrag for prestenes lønnstillegg som ble gitt vedavviklingen av prestenes tjenestebolig- og boplik-tordning i 2015. Fradraget for 2017 er beregnet til79 mill. kroner.

Tilskuddet til Den norske kirke under kap.340, post 70 inkluderer dekning for Den norskekirkes pensjonspremie til Statens pensjonskasse(SPK), som for 2017 er estimert til 157,1 mill. kro-ner. Premien omfatter en ordinær premie og enendringspremie. Den ordinære premien er avSPK beregnet til 92,1 mill. kroner, inklusive en ad-ministrasjonspremie på 3,8 mill. kroner. Den ordi-nære premien skal dekke økningen i pensjonsret-tigheter som oppstår i 2017 og er i sin helhet med-regnet i tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livs-synssamfunn, inklusive arbeidsgiveravgiften på14,1 pst. Endringspremien, som er beregnet til65 mill. kroner, skal dekke økningen i pensjons-rettigheter som er oppstått tidligere. I 2017, førsteåret Den norske kirke er rettslig selvstendiggjortfra staten, vil nær hele endringspremien væreknyttet til pensjonsrettigheter oppstått før1.1.2017, dvs. da kirkelig tilsatte var statstje-nestemenn. Nær hele endringspremien, inklusivearbeidsgiveravgiften, er av denne grunn holdtutenom tilskuddsgrunnlaget. Av endringspremiener skjønnsmessig 1 mill. kroner regnet med igrunnlaget.

Tilskuddet i 2017 til Den norske kirkes egen-kapital og til oppgjør for feriepengeforpliktelser, jf.kap. 340, postene 72 og 73, er ikke medregnet i til-skuddsgrunnlaget. Ut fra dagens lovgivning omtilskudd til tros- og livssynssamfunn kan det væreuklart om egenkapitaltilskuddet og deler av til-skuddet til kirkens pensjonspremie kan holdesutenom tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livs-synssamfunn. Departementet tar sikte på i løpetav kort tid å legge fram forslag til endringer i lov-givningen.


Formålet med midlene på posten er å legge tilrette for dialogarbeid, tiltak og aktiviteter som kanfremme gjensidig forståelse og respekt mellomtros- og livssynssamfunn, samt bidra til debatt ogkunnskapsutvikling om tros- og livsynspolitiskespørsmål.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn,Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge mottarårlig driftstilskudd fra departementet. Formåletmed tilskuddet er å legge til rette for dialog ogsamarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene.Driftsstøtten knytter seg særlig til de oppgaversom organisasjonene har som brobyggere og pa-


raplyorganisasjoner på tros- og livssynsfeltet, de-res arbeid med dialog internt, og i relasjon til an-dre tros- og livssynssamfunn, organisasjoner, sivil-samfunnet og det offentlige.

I tillegg omfatter posten tilskudd til kurstilbu-det «Å være religiøs leder i det norske samfunnet»ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet iOslo. Kurset er rettet mot religiøse ledere medutenlandsk bakgrunn i Norge.

Utenlandsk finansiering av trossamfunn – anmodningsvedtak nr. 442, 12. januar 2016, jf. vedtak nr. 929 (delvis sammenfallende vedtak)

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordningsom gjør at kun stater som praktisererreligionsfrihet tillates å bistå med finansieringav trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodesvidere om å arbeide for å tette alle smutthull iregelverket, herunder bruk av stiftelser.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, errepresentantforslag fra stortingsrepresentanteneHarald T. Nesvik, Jonas Gahr Støre, Knut ArildHareide, Marit Arnstad, Trond Helleland og TrineSkei Grande om et felles løft for god integrering,jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Kulturdepartementet har, i samarbeid medJustis- og beredskapsdepartementet og Utenriks-departementet, utredet saken i tråd med Stortin-gets anmodning:

Virkeområde og avgrensninger

Norge har ikke jurisdiksjon i andre land. Et for-bud mot utenlandsk finansiering av norske tros-samfunn vil i utgangspunktet bare kunne gjeldefor mottakersiden i Norge. Det vil også lettere laseg håndheve enn et forbud mot å gi bidrag fra ut-landet.

Et forbud som kun omfatter finansiering frastater som ikke respekterer religionsfriheten, vilikke være til hinder for å motta bidrag fra private idisse landene. I enkelte land vil det være kre-vende å trekke et klart skille mellom statlige ogprivate aktører. En må videre ta stilling til om etforbud bør omfatte bidrag fra utenlandske stats-borgere som oppholder seg i Norge, og/ellerutenlandske juridiske personer i Norge.

Trossamfunn er ikke en særskilt rettslig stør-relse i Norge i dag. Det er heller ikke gitt en defi-nisjon av trossamfunnsbegrepet i lov 13. juni 1969nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna (tros-samfunnsloven). Trossamfunn kan etableres og

drives uten noen form for myndighetsgodkjen-ning eller -registrering. Et forbud vil kunne be-grenses, for eksempel til å gjelde trossamfunnsom mottar tilskudd etter trossamfunnsloven, senærmere nedenfor.

En må ta stilling til hvilke former for støtte etforbud skal omfatte. Hvis et forbud kun skal om-fatte pengestøtte, vil bidrag lovlig kunne mottas iform av varer og tjenester. Overføring av eien-domsrett til fast eiendom og utleie av lokaler tilunderpris vil for eksempel være tillatt. Med småbidrag kan det neppe sies å foreligge en påregne-lig risiko for uheldige bindinger eller forventnin-ger om en form for innflytelse eller gjenytelse framottaker. Dette kan tilsi at det bør være en beløps-grense for et forbud.

I tilknytning til et forbud må det nedfelles kri-terier for å avgjøre fra hvilke stater finansieringskal være forbudt. Religionsfriheten er ikke abso-lutt. En stat kan gjøre inngrep i retten til å gi ut-trykk for eller utøve religion dersom det er nød-vendig for å ivareta visse tungtveiende hensyn.Departementet antar at heller ikke enhver kren-kelse av religionsfriheten bør medføre at trossam-funn ikke skal kunne motta støtte fra den aktuellestaten.

Menneskerettslige vurderinger

Det overordnede menneskerettslige spørsmåletsom et forbud vil reise, er om rettighetene til mot-taker av bidrag vil krenkes, i første rekkereligionsfriheten, men også foreningsfriheten ogdiskrimineringsforbudet. Det kan gjøres inngrep iretten til å uttrykke eller utøve religion dersomdette følger av lov og begrensningene er nødven-dige i et demokratisk samfunn av hensyn til denoffentlige trygghet, for å beskytte den offentligeorden, helse eller moral, eller for å beskytteandres rettigheter og friheter, jf. Den europeiskemenneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 9.Foreningsfriheten kan begrenses av tilsvarendegrunner, men også av hensyn til nasjonal sikker-het og forebygging av kriminalitet.

Spørsmålene som må besvares, vil være om etforbud vil være et inngrep i religionsfriheten og/eller andre friheter, om et forbud vil forfølge minstett legitimt formål, om et forbud vil være nødven-dig, egnet for å oppnå formålet og ikke uforholds-messig, og om et forbud vil være i strid med dis-krimineringsforbudet.

Departementets vurdering er at internasjonalekonvensjoner om menneskerettigheter neppe ertil hinder for et generelt forbud rettet mot finan-siering fra stater som selv ikke respekterer


religionsfriheten. Med et generelt forbud menesat ethvert trossamfunn i Norge, uansett religioneller trosretning, omfattes. Praksis i Den euro-peiske menneskerettsdomstolen (EMD) om uten-landsk partifinansiering kan tilsi at et forbud somkun omfatter bidrag fra stater som selv ikkerespekterer religionsfriheten, lettere vil kunneaksepteres enn et forbud som også omfatter bi-drag fra private.

Et forbud må lovfestes. En bør i tilfellet se hentil eventuelle lignende ordninger i andre euro-peiske land.

Gjennomføringsmodeller

Et forbud kunne gjennomføres etter modell avordningen som i dag gjelder for politiske partier,jf. lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrø-rende de politiske partiene (partiloven). Alle tros-samfunn, eller trossamfunn over en viss størrelse,kunne for eksempel ved lov pålegges å avgi full-stendige årsregnskap (etter gjeldende trossam-funnslov er trossamfunn som mottar tilskudd, på-lagt å sende inn regnskap for bruk av tilskudds-midler), gi årlige beretninger om inntekter i løpetav regnskapsåret – herunder bidrag fra fysiske ogjuridiske personer som overstiger en viss beløps-grense – til et offentlig organ. Opplysninger ombidragsytere og bidrag over en viss størrelsekunne i tillegg gjøres tilgjengelig i et offentlig re-gister.

I forbindelse med et forbud mot å motta uten-landsk finansiering og en rapporteringsplikt fortrossamfunn tilsvarende det som gjelder for parti-ene, vil det være naturlig å vurdere om det ogsåbør innføres bestemmelser om sanksjoner, inn-dragning og straff.

En ordning som skissert vil medføre økt res-sursbruk hos både trossamfunnene og det offent-lige. Det var nesten 800 trossamfunn som krevdetilskudd etter trossamfunnsloven i 2016. Trossam-funn som ikke krever tilskudd, kommer i tillegg.Det er også forskjeller mellom politiske partier ogtrossamfunn når det gjelder samfunnets behov foråpenhet og kontroll med finansieringen. Politiskepartier er del av grunnlaget for vårt demokrati ogpolitiske styringssystem, og de må derfor væregjenstand for offentlig og demokratisk kontroll,særlig med hensyn til mulig påvirkning fra uten-landske interesser. Disse hensynene kan, etter de-partementets vurdering, ikke sies å være til stedei samme grad når det gjelder trossamfunn.

En slik ordning vil måtte vurderes nærmere ilys av blant annet internasjonale konvensjoner ommenneskerettigheter. Problemet med å avgrense

hvilke organisasjoner på mottakersiden som skalvære omfattet, vil gjenstå. Trossamfunn kan værevanskeligere å avgrense fra andre typer organisa-sjoner enn det politiske partier er.

Hvis en skulle begrense et forbud til bare ågjelde for trossamfunn som mottar tilskudd ettertrossamfunnsloven, vil det – etter departementetssyn – være nærliggende å vurdere om forbudet istedet bør gjennomføres som et vilkår for tilskuddunder denne tilskuddsordningen. En slik løsningkunne vurderes gjennomført på følgende måte:– Det fastslås i loven at trossamfunn som mottar

bidrag fra stater som ikke praktiserer religions-frihet, ikke er berettiget til tilskudd.

– Kravet gjelder for en viss periode bakover i tid,f.eks. de seneste fem årene.

– Ved hver årlige søknad om tilskudd må tros-samfunnene fremlegge regnskap og/eller an-nen dokumentasjon som er egnet til å avklareom vilkåret er oppfylt.

– Dersom et tilskuddsmottakende trossamfunntar imot finansiering fra stater som ikke prakti-serer religionsfrihet, kan det nektes tilskuddfor en periode fremover, f.eks. fem år. I tilleggkan tidligere innvilgede tilskudd bli krevdtilbakebetalt.

Ordningen ville bare ramme trossamfunn som fri-villig velger å søke om offentlige tilskudd, og somer sikret visse inntekter via tilskuddsordningen.

Muligheter for omgåelse

I anmodningsvedtaket bes regjeringen arbeide forå tette alle smutthull i regelverket. Det vil genereltvære utfordrende å utforme et regelverk som ikkekan omgås. Et forbud vil for eksempel kunne bliomgått ved at bidrag ytes via mellommenn iNorge eller i et annet land som ikke omfattes avforbudet, for eksempel ved bruk av stiftelser. Forå tette et slikt "smutthull" måtte en utvide forbu-det til å gjelde bidrag fra private i Norge og i alleandre land, inkludert trossamfunnenes egne med-lemmer. Dette vil kunne være menneskerettsligutfordrende, og det vil måtte vurderes i lys av EU/EØS-rettslig regulering om kapital og tjenester.

Konsekvenser av et forbud

Det finnes i dag ingen god oversikt over hvor ut-bredt ulike typer utenlandsk finansiering av tros-samfunn i Norge er, og det er vanskelig å ha enoppfatning om hvordan et forbud vil slå ut forulike trossamfunn. Imidlertid synes store gaveinn-tekter i hovedsak å være forbeholdt kristne tros-


samfunn utenom Den norske kirke, jf. NOU 2013: 1Det livssynsåpne samfunn s. 322.

Et forbud vil kunne svekke trossamfunnenesinntektsmuligheter. Hvis et forbud skal omfatteenhver fysisk og juridisk person i land der statenikke praktiserer religionsfrihet, vil trossamfunn iNorge ikke kunne motta økonomiske overførin-ger fra moderkirker, søsterorganisasjoner o.l. idisse landene.

Forholdet til anmodningsvedtak nr. 929 , 16. juni 2016 om tilbaketrekking av statlig støtte til trossamfunn

Departementet viser til omtalen av anmodnings-vedtak nr. 929, 16. juni 2016 om tilbaketrekking avstatlig støtte til trossamfunn, jf. Meld. St. 30(2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016), i pro-gramkategori 08.40. Det nevnte anmodningsved-taket tar også opp spørsmålet om utenlandsk fi-nansiering av trossamfunn. Vedtaket har imidler-tid en noe annen innretning og gjelder flere for-hold enn anmodningsvedtak 442. Vedtak nr. 929ber om en utredning av en mulighet til å trekke til-bake økonomisk støtte til trossamfunn på vissegrunnlag, blant annet dersom trossamfunnet mot-tar utenlandsk finansiering fra stater som bryterfundamentale menneskerettigheter. Departemen-tet vil, som nevnt ovenfor, følge opp anmodnings-vedtak nr. 929 i forbindelse med gjennomgangenav finansieringsordninger for tros- og livssyns-samfunn i arbeidet med en helhetlig lov for tros-og livssynssamfunn.

Utdanning av religiøse ledere – anmodningsvedtak nr. 443, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetenfor en offisiell, norsk utdanning av religiøseledere fra relevante trossamfunn etter mal framåten dette gjøres ved norske utdanningsinsti-tusjoner. »

Anmodningsvedtaket er en del av integreringsfor-liket mellom partiene Venstre, Senterpartiet, Ar-beiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kris-telig folkeparti 16. desember 2015, jf. Dokument8:37 S (2015–2016).

Kulturdepartementet har foretatt en innle-dende utredning med bakgrunn i departementetssektoransvar for tros- og livssynsamfunn, samt atdepartementet har gitt tilskudd til kurset «Å værereligiøs leder i Norge.» Utredningen er oversendt

Kunnskapsdepartementet som rette vedkom-mende for videre oppfølging av anmodningsvedta-ket.

Kulturdepartementet har videre identifisert etbehov for å utrede et lokalt eller regionalt kurstil-bud for ledere i tros- og livssynssamfunn. Kursetskal være et lavterskeltilbud som gir en grunnleg-gende innføring i norske samfunnsforhold, med etsærlig fokus på religionsrelatert lovgivning iNorge og forholdet mellom sekulære og religiøseverdier.

I forbindelse med arbeidet med en ny helhetliglov for tros- og livssynssamfunn vil departementetvurdere kompetansekrav for ledere i tros- og livs-synssamfunn som skal ivareta lovpålagte opp-gaver. Det er videre behov for å utrede hvordan etslikt mulig kursopplegg for å møte kompetanse-kravet kan innrettes, samt rettslige rammer for, ogøkonomiske og administrative konsekvenser av,et slikt kompetansekrav. Stortinget vil bli orien-tert om dette arbeidet på egnet måte.

Rapport 2015

Rapporten nedenfor er knyttet til bevilgningersom tidligere var budsjettert under kap. 310 Til-skudd til tros- og livssynssamfunn m.m., jf. omtaleunder kap. 310.

Hovedmålet for bevilgningene i 2015 var åstøtte tros- og livssynsmessig virksomhet utenomDen norske kirke, basert på prinsippet om økono-misk likebehandling. Videre var det et mål å støttedialog og samarbeid mellom tros- og livssynssam-funnene og legge til rette for flere livssynsnøytraleseremonirom, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

I 2015 ble det utbetalt om lag 262,5 mill. kroner istatlig tilskudd til tros- og livssynssamfunnutenom Den norske kirke. Satsen som ble bruktfor beregning av statstilskudd, var 486 kroner permedlem. Dette tilsvarer beløpet som Den norskekirke fikk per medlem. Rundt 750 tros- og livs-synssamfunn fremmet krav om tilskudd i 2015.Samfunnene hadde i alt i underkant av 560 000 til-skuddstellende medlemmer i 2015. Tilskuddsbe-rettigede tros- og livssynssamfunn mottar tilskuddbåde fra staten og kommunene. Det samlede kom-munale tilskuddet utgjør et noe høyere beløp enndet statlige tilskuddet.


1 Tabellen omfatter kun tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunnene.Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tilskudd til privateide kirkebygg

Kulturdepartementet mottok 29 søknader om til-skudd til privateide kirkebygg. 19 søkere fra 7 fyl-ker oppfylte tilskuddskravene. Det ble til sammenutbetalt 8,3 mill. kroner.

Tros- og livssynsdialog

Departementet ga i 2015 driftstilskudd til Samar-beidsrådet for tros- og livssynssamfunn, NorgesKristne Råd og Islamsk Råd Norge. Rådene ersammenslutninger av ulike tros- og livssynssam-funn og er i seg selv eksempler på dialogtiltak. Rå-dene bidrar også til samarbeid på tvers av religio-ner og livssyn og er dialogpartnere for myndighe-tene i spørsmål som berører tros- og livssynssam-funnene.

Livssynsnøytrale seremonirom

Departementet etablerte i 2012 en prøveordningmed statlige tilskudd til livssynsnøytrale seremo-nirom. Fylkeskommunene Akershus, Oslo, Roga-land, Sør-Trøndelag og Troms var med i ordnin-gen. Disse fylkeskommunene har viderefordelt til-

skudd til aktuelle prosjekter etter søknad og i trådmed retningslinjer fra departementet.

Prøveordningen ble kartlagt i 2015. Kartleg-gingen viste at det lokale engasjementet for å fåetablert livssynsnøytrale seremonirom er relativtbegrenset. Det har vært et etterslep på utbetalin-ger i fylkeskommunene og antallet søknader harvært mindre enn forventet. Det har dessuten vistseg vanskelig for fylkeskommunene å nå fram tillokale initiativ og engasjement for å få etablertslike seremonirom. Prøveordningen med livssyns-nøytrale seremonirom er på bakgrunn av de sam-lede erfaringene besluttet avviklet fra og med2016.

I 2015 ble det foretatt omdisponeringer på kap.310 post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremo-nirom, slik at deler av midlene kunne brukes til di-alogtiltak på tros- og livssynsfeltet, og til tiltak forå forebygge radikalisering og voldelig ekstre-misme, jf. Innst. 12 S (2014–2015) og omtalen un-der kap. 341, post 78 i Prop. 1 S (2014–2015). Deresterende 3 mill. kronene av tilskuddet til livs-synsnøytrale seremonirom ble lyst ut av departe-mentet. Kommuner, fellesråd m.m. i hele landetkunne søke. Departementet mottok fire søknader,hvorav to ble innvilget støtte.

Tabell 4.26 Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke fordelt på religion/livssyn1

2006 2010 2015

Medlemstall Pst. Medlemstall Pst. Medlemstall Pst.

Buddhisme 9 934 2,6 13 376 3,0 17 977 3,2

Islam 72 023 18,8 98 953 22,0 141 027 25,2

Kristendom 216 141 56,4 245 664 54,6 296 521 53,0

Andre religioner 8 141 2,1 8 992 2,0 15 236 2,7

Livssynssamfunn 77 271 20,1 82 890 18,4 88 216 15,8

Totalt 383 510 100,0 449 875 100,0 558 977 100,0


Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Innledning

Kapitlet omfatter bevilgningene til vedlikeholdetav Nidarosdomen og Erkebispegården, rentekom-pensasjonsordningen for istandsetting av kirke-bygg og tilskudd for å styrke forvaltningen av kir-kebyggene og gravplassene. Kapitlet omfatterogså tilskudd til forvaltning og vedlikehold avutenlandske krigsgraver i Norge og drift av Nasjo-nalt pilegrimssenter.

Ansvaret for kirkebyggene og gravplassfor-valtningen er et lokalt ansvar. Staten har ansvaretfor det antikvariske vedlikeholdet av Nidarosdomkirke og Erkebispegården i Trondheim.

Nidaros domkirke og Erkebispegården iTrondheim er blant de mest symboltunge og his-torisk betydningsfulle bygningene i landet. Ni-daros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)har på vegne av staten hatt ansvaret for restaure-ringen av domkirken siden 1869. Siden 1989 harNDR også hatt forvaltningsansvaret for Erkebis-pegården.

Mål 2017

Hovedmål: Nidaros domkirke og Erkebispegår-den skal forvaltes slik at bygningene bevares, utvi-kles og formidles som levende byggverk. Kirke-byggene skal forvaltes i respekt for det formåletde skal tjene og i samsvar med deres kulturhisto-riske betydning. Ellers gjelder følgende mål:– Nidarosdomen og Erkebispegården skal plan-

messig sikres, vedlikeholdes og restaureresbasert på forskning og anerkjente konserve-ringsmetoder.

– Nidarosdomen og Erkebispegårdens historieskal formidles til publikum.

– NDR skal opprettholde sin posisjon som et na-sjonalt kompetansesenter for restaurering avverneverdige bygninger i stein.

– Gravplassene skal holdes i hevd og forvaltesmed den verdighet som deres egenart tilsier.

– Den statlige pilegrimssatsingen skal bidra tilfornyelse og utvikling av pilegrimstradisjonen iNorge. Satsingen skal ha en tydelig kirkeligforankring og en åpenhet som inkluderer ulikeinteresser og motiver for å styrke pilegrimstra-disjonen.

Budsjett 2017


Bevilgningen under posten skal dekke NDRs ut-gifter til antikvarisk vedlikehold, forvaltning ogdrift av Nidaros domkirke og Erkebispegården.

Fra 1. juli 2016 er Nasjonalt pilegrimssenter(NPS) overført fra Riksantikvaren til Nidarosdomkirkes restaureringsarbeider. Saken var om-talt i revidert budsjett 2016, jf. Innst. 400 S (2015–2016) og Prop. 122 S (2015–2016). NPS er lokali-sert i Trondheim og disponerer fire årsverk. Post01 er som følge av dette økt med 5,3 mill. kroner i2017.

Videre er posten økt med 4,6 mill. kroner somfølge av innføring av forenklet modell for premie-innbetaling til Statens pensjonskasse, jf. omtaleunder Del I Innledning.

Restaurerings- og vedlikeholdsarbeidet skjeretter et langsiktig planverk. I årene fremover vilNDR bruke betydelige midler på restaureringenav Kongeinngangen på Nidarosdomens søndre fa-sade og istandsetting av den fredete Artilleribyg-ningen i Erkebispegården. NDR har også til opp-gave å gjøre anleggene tilgjengelige for publikumog å formidle bygningenes historie.

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Driftsutgifter 64 466 55 480 66 317

60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres 53 010 44 407 33 385

70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser 14 949 15 285 44 560

71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre 5 682

Sum kap. 342 132 425 115 172 149 944


Utover det lokale ansvaret skal NDR være etnasjonalt kompetansesenter for restaurering avverneverdige bygninger i stein.

Driftsutgiftene under posten er delvis finansi-ert gjennom salgs- og billettinntekter, jf. kap. 3342,postene 01 og 02.

Post 01 kan overskrides med samme beløpsom virksomheten får i merinntekter under kap.3342, postene 01 og 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Rentekompensasjonsordningen for istandsettingav kirkebygg skal stimulere til sikring og bevaringav kirkebyggene, kirkenes utsmykning og inven-tar. Ordningen omfatter alle kirkebygg i Den nor-ske kirke. Fredete og verneverdige kirker har pri-oritet. Søknad kan fremmes av kirkeeieren ellerav kommunen på vegne av kirkeeieren.

Kompensasjonsordningen forvaltes av Hus-banken og ble første gang etablert i statsbudsjet-tet for 2005. I perioden 2005–2016 har investe-ringsrammen blitt utvidet flere ganger. I periodener det gitt tilsagn om rentekompensasjon for pro-sjekter med en samlet investeringsramme pårundt 3,4 mrd. kroner.

I statsbudsjettet for 2016 ble investeringsram-men utvidet med 750 mill. kroner. Per 1. septem-ber 2016 er det gitt tilsagn om rentekompensasjonfor rundt 195 mill. kroner av rammen. Erfarings-messig kan antall søknader om rentekompensa-sjon øke senere på året. Det er ikke foreslått ny in-vesteringsramme for 2017.

Det foreslås en bevilgning under posten på33,3 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke de be-regnede renteutgiftene for investeringskostna-dene som det er gitt tilsagn om kompensasjon fori perioden 2005–2016.

Det foreslås å harmonisere rentesatsene forbåde nye og gamle tilsagn under rentekompensa-sjonsordningen. I tråd med dette foreslås det atrentenivået for gamle tilsagn før 2015 fra og med2017 fastsettes på rentenivået til nye tilsagn etter2015. Effektene av det reduserte rentenivået forgamle tilsagn er anslått til 14,7 mill. kroner i 2017.For å fullføre harmoniseringen av rentekompensa-sjonsordningene foreslås det også at både nye oggamle tilsagn fremover blir koblet direkte til denflytende basisrenten, jf. omtale i kap. 8 i Prop. 1 S(2016–2017) (Gul bok).

Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Tilskudd til KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

I KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virk-somheter) er det gjennom mange år bygget opp etnasjonalt kompetansemiljø som bistår menigheterog kommuner i forvaltningen av kirkebyggene iDen norske kirke. Godt over halvparten av bevilg-ningen under posten er budsjettert som tilskuddtil tiltak i regi av KA. Tilskuddet benyttes til doku-mentasjon av kirkebyggene, deres utsmykning oginventar, til drift og videre utvikling av kirkebygg-databasen, tilrettelegging og kompetanseutviklingfor gjennomføring av brann- og innbruddsforebyg-gende tiltak, kunnskapsutvikling og -formidlingom effektiv energibruk, samt andre tema som errelevante for eiere og forvaltere av kirkebygg.

Tilstandsundersøkelser av kirkebyggene i pe-rioden 2005–2014 viser at det er et betydelig vedli-keholdsetterslep, også for noen av de eldste ogmest verdifulle kirkebyggene. I samme periodehar den samlede innsatsen for å ivareta kirkenevært betydelig og den har økt, jf. nedenfor underRapport 2015.

Kommunene har det økonomiske ansvaret forbygging, drift og vedlikehold av kirkebygg. KA,antikvariske myndigheter, fellesråd og kommunerarbeider sammen for å styrke innsatsen og åsørge for kvalitet og kompetanse i kirkebyggfor-valtningen.

Oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 407 og408, 18. desember 2015 om forsterket strategi forvedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker eromtalt under kategoriomtalen.

Tilskudd til istandsetting av kirkebygg

Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på kirke-bygg, jf. omtale under rapport 2015 nedenfor. I2017 foreslås det et ekstraordinært statlig tilskuddpå 25 mill. kroner til istandsetting av kirkebygg.Det ekstraordinære tilskuddet inngår i Regjerin-gens tiltakspakke mot økt ledighet, jf. omtaleunder Del 1 Innledning.

Beløpet er budsjettert med følgende fordeling:


Tilskudd til krigsgravplasser og Falstadsenteret

Staten har ansvar for forvaltning og vedlikeholdav de om lag 28 000 utenlandske krigsgravene iNorge. Gravene befinner seg på drøyt 130 grav-plasser. De fleste gravene er på ordinære grav-plasser i om lag 100 av landets kommuner.

Ved forskrift gitt i medhold av gravferdslovener de lokale gravplassmyndighetene pålagt åsørge for vedlikehold av krigsgravene. Departe-mentet gir et årlig tilskudd til dekning av kostna-dene. Det føres tilsyn med gravene, blant annetved inspeksjonsreiser i samarbeid med de berørtelands krigsgravmyndigheter.

På Tjøtta sovjetiske krigsgravplass ble det høs-ten 2015 satt opp minneplater med navn på grav-lagte. Mange av disse var tidligere ukjente. Det til-knyttede arbeidet med en generell oppgraderingav gravplassen er ferdigstilt i 2016.

Falstadsenteret har ansvar for gravregister ogannen dokumentasjon vedrørende utenlandskekrigsgraver i Norge. Dette er et varig oppdragsom finansieres fra bevilgningen på posten.

Tilskudd til rådgivning m.m. innen gravplassforvaltningen

Bispedømmerådene er etter gravferdsloven til-lagt myndighet som godkjennings- og klagein-stans i saker hvor de lokale gravferdsmyndighe-tene treffer vedtak i første instans. Ved ett avbispedømmekontorene er det også lokalisert enegen stilling med ansvar for nasjonal rådgiving ogkompetanseutvikling. Oppgavene innenfor grav-ferdssektoren angår alle innbyggere. Departe-mentet bør derfor ha ansvar for ressurstildelingenpå området. Det er budsjettert med 4 mill. kronertil dette formålet på posten.

Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Tilskuddet forvaltes fra 2017 av Nasjonalt pile-grimssenter ved Nidaros domkirkes restaure-ringsarbeider og er rammeoverført fra Riksanti-kvaren. Tilskuddet skal fordeles til regionale pile-grimssentre og stimulere pilegrimssatsingens firearbeidsområder: miljø, næring, kirke og kultur.Innsatsen skal rettes inn mot de godkjente pile-grimsledene.

For rapport for 2015 vises til proposisjonen forKlima- og miljødepartementet under kap. 1429Riksantikvaren, post 01.

Rapport 2015

Nidaros domkirke og Erkebispegården

Ansvaret som Nidaros domkirkes restaureringsar-beider (NDR) har for å vedlikeholde og restau-rere Nidarosdomen og Erkebispegården, skjer iet nært samarbeid med menighetsrådene for Ni-daros domkirke og Vår Frue kirke, Trondheimkirkelige fellesråd, Nidaros biskop og antikva-riske myndigheter. Som nasjonalt kompetansesen-ter for restaurering av verneverdige bygninger istein, bistår NDR andre bygningsforvaltere medsin kompetanse.

I 2015 ble spiret på domkirkens hovedtårn re-staurert. Restaureringen av Kongeinngangen pådomkirkens søndre fasade fortsatte. Arbeideneble påbegynt i 2010 og er planlagt ferdigstilt i2020. NDR har i 2015 også brukt betydelige res-surser på å finne nye klebersteinsbrudd som hargod nok kvalitet til å brukes i restaureringsarbei-det.

NDR forestår et variert formidlingsarbeidoverfor besøkende til Nidaros domkirke og Erke-

Kommune/fylke Kirkens navn Beløp

Mandal/Vest-Agder Mandal kirke 12 000 000

Karmøy/Rogaland Avaldsnes kirke 5 750 000

Rennesøy/Rogaland Sørbø kirke 500 000

Voss/Hordaland Vangskyrkja 2 250 000

Os/Hordaland Os kyrkje 400 000

Averøy/Møre og Romsdal Bremsnes kirke 800 000

Sunndal/Møre og Romsdal Hov kirke 1 000 000

Surnadal/Møre og Romsdal Åsskard kyrkje 800 000

Vanylven/Møre og Romsdal Sankt Jetmund kirke 1 500 000


bispegården. I 2015 ble det solgt 180 000 billettertil domkirken, Museet Erkebispegården og tilRiksregalieutstillingen. Totalt var det om lag400 000 besøkende i domkirken i 2015. Tallet in-kluderer deltakere på konserter og gudstjenester.

Kirkebyggene

Det foreligger ulike anslag for omfanget av beho-vet for vedlikehold av kirkebygg. Riksantikvarenhar tidligere beregnet istandsettingsbehovet til åvære på godt over 3 mrd. kroner for de nær 1 000kulturhistorisk verdifulle kirkene. Årlige investe-ringsutgifter til rehabilitering og nybygg mv. har ide senere årene vært på 500–600 mill. kroner. I2015 var investeringene på 519 mill. kroner. Vedli-keholdsutgiftene har i samme periode holdt segpå om lag 100 mill. kroner. I 2015 var det en øk-ning, da fellesrådene brukte 139 mill. kroner påvedlikeholdet av kirkebyggene, jf. figur 4.1.

Investeringsrammen for rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg var i 2015 på 500 mill.kroner. Rammen ble tilnærmet fullt utnyttet. Fraordningen ble etablert i 2005 til 1. september 2016

er det gitt tilsagn om midler til 890 kirker i 327kommuner. 73 pst. av de kirkelige fellesrådene ermed i en sentral forsikringsordning for kirkebyg-gene. Det gis premierabatter for kirkebygg hvordet er gjennomført sikringstiltak. 1 081 av de i alt1 628 kirkebyggene som er tilknyttet Den norskekirke, er inkludert i ordningen. Den samlede for-sikringssummen for disse kirkene er på 34 mrd.kroner.

Gravplassene

Forvaltningen av gravplassene finansieres gjen-nom kommunale bevilgninger og brukerbetalin-ger. Brukerbetaling innebærer at det betales av-gift for feste av grav, for kremasjon, stell og vedli-kehold av gravsted m.m. Avgiftssystemet og bru-kerbetalingen viser til dels store lokale variasjo-ner. I NOU 2014: 2 Lik og likskap (Lae-utvalget)ble det foreslått endringer på området. Forslagenevil bli vurdert under arbeidet med en helhetlig lov-givning og nye finansieringsordninger for tros- oglivssynssamfunnene, jf. kategoriomtalen.

Figur 4.1 Kirkebyggene: Fellesrådenes utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering), nybygg mv. i perioden 2009–2015

100101

667

96 90 89 95134

654

551

483

588

655

519

139

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

200

300

400

500

600

700

800 Løpende vedlikeholdsutgifter, driftUtgifter ved rehabilitering, nybygg mv., investering


Kap. 3342 Kirkebygg og gravplasser


Posten gjelder i hovedsak salgs- og billettinntek-ter og refusjon for oppgaver som Nidaros domkir-kes restaureringsarbeider utfører for andre, jf.kap. 342, post 01.

Post 02 Leieinntekter m.m.

Posten gjelder i hovedsak inntekter fra utleie iErkebispegården, jf. kap. 342, post 01.

Opplysningsvesenets fond

Innledning

Opplysningsvesenets fond ble opprettet ved lov i1821 og består av den gjenværende delen av de ei-endommene som i Grunnloven § 116 er omtaltsom ‘det Geistligheden beneficerede Gods’. Detteer eiendommer som tidligere tjente som under-hold for prestene. Fondets verdier er utviklet vedfradelinger og salg fra de opprinnelige preste-gårdene. I tillegg til eiendommer har fondet enfinanskapital som er kommet til ved aktiv forvalt-ning av salgssummene.

Fondets eiendommer er preste- og bispeboli-ger, jord- og skogbrukseiendommer, festetomter,næringseiendommer og småkraftverk. Eiendom-mene er lokalisert i alle fylker og i de fleste av lan-dets kommuner.

Opplysningsvesenets fond er et eget rettssub-jekt som eier de eiendommer og den finanskapitaldet består av, jf. lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplys-ningsvesenets fond. Fondet forvaltes av Kongen imedhold av lovens § 4. Kongens myndighet er de-legert til departementet. Den daglige forvaltnin-gen av fondet er lagt til et forvaltningsorgan med69 ansatte og eget styre oppnevnt av departemen-tet.

Lovverket setter rammer for anvendelsen avfondets midler. Den årlige direkteavkastningen fraeiendommene og finanskapitalen skal dekke fon-dets utgifter og kan ellers legges til kapitalen, til

disposisjonsfond eller gis til kirkelige formål. Sen-trale retningslinjer for forvaltningen er nedfelt iulike stortingsdokumenter, særlig St.meld. nr. 64(1984–1985) Forvaltningen av Opplysningsvese-nets fonds eiendommer og Ot.prp. nr. 68 (1994–1995) Om lov om Opplysningsvesenets fond.

Fondets formue, vurdert etter neddiskonterteestimater for fremtidige inn- og utbetalinger (nå-verdimetoden) er vurdert til 4,4 mrd. kroner,hvorav 2,5 mrd. kroner er eiendommer og 1,8mrd. kroner er finanskapital.

Fondet har over tid etablert en konsernstruk-tur med hel- og deleide datterselskaper, hovedsa-kelig innenfor eiendomsutvikling og småkraft. Ei-endomsutvikling er et eget forretningsområdemed formål å utvikle fondets tomtearealer, for ek-sempel ved omregulering av arealer til utbyg-gingsprosjekter for bolig- eller næringsformål.Småkraft er et forretningsområde med formål åutnytte vassdrag, ofte i fondets eie, til kommersiellvirksomhet gjennom utbygging av småkraftverk.Forretningsområdet er organisert i et heleid dat-terselskap, Clemens Kraft AS, som per 31. desem-ber 2015 hadde hel- eller deleierskap i 16 små-kraftverk som er i drift. Per 31. desember 2015 erdet seks kraftverk under bygging og det er gittkonsesjon for bygging av ytterligere 22 kraftverk.

Rentebærende gjeld i Opplysningsvesenetsfond utgjorde ved årsskiftet 173 mill. kroner. Til-svarende gjeld i datterselskaper utgjorde 450 mill.kroner. I tillegg kommer konserninterne lån på416 mill. kroner.

Fondets bidrag til Den norske kirke

Fondet har hatt som hovedoppgave å holde tje-nesteboliger for prestene. I tillegg til utgifter tilboliger i fondets eie, dekker fondet også statensøkonomiske forpliktelser overfor kommunene nårdisse holder tjenestebolig for prestene, se kirkelo-ven § 33 som gir adgang til å pålegge en kom-mune å holde prestebolig mot utgiftsrefusjon frastaten. Samlet utgjorde fondets utgifter til preste-

(i 1 000 kr)


2015Saldert


2017

01 Ymse inntekter 22 165 18 566 19 086

02 Leieinntekter m.m. 4 337 3 678 3 781

Sum kap. 3342 26 502 22 244 22 867


boligene rundt 75 mill. kroner i 2015. Prestenestjenestebolig- og bopliktordning opphørte fra 1.september 2015. Over tid vil fondets utgifter til bo-ligene bli redusert.

Kirkemøtet disponerer et årlig tilskudd pårundt 25 mill. kroner fra fondet til felleskirkeligetiltak. I 2017 er tilskuddet budsjettert med 25,5mill. kroner. Andre elementer i fondets økono-miske bidrag til Den norske kirke, er tilskuddet tilbispedømmerådene og Kirkerådet for kjøp avIKT-tjenester.

Mål 2017

Hovedmålet er å bevare og øke fondets verdier ogforvalte disse til beste for Den norske kirke. For-valtningen skal skje på en forretningsmessig ogetisk forsvarlig måte og gi tilfredsstillende avkast-ning med moderat risiko.

Fondets årlige bidrag til Den norske kirkekommer i tillegg til bevilgningene til Den norskekirke over statsbudsjettet og kommunebudsjet-tene. Det er et mål å øke fondets bidrag til kirke-lige formål.


Kontrakts- og kapitalforvaltningen, skog- og jord-bruksforvaltningen, driften av kontoreiendommertil kirkelig bruk og vedlikeholdet av fondets byg-ninger, herunder presteboliger, er ressurskre-vende. Vedlikeholdsetterslepet på fondets preste-boliger er betydelig. Fondet eier 1 442 bygninger,hvorav 315 er fredet.

Opplysningsvesenets fond skal i samarbeidmed bispedømmerådene sørge for at det er boligtilgjengelig i rekrutteringssvake områder der til-bud om tjenestebolig er viktig for å få prest på ste-det. Av fondets presteboliger har rundt 140 boli-ger en slik særlig kirkeog kulturhistorisk verdi atdet er aktuelt å beholde dem i fondets eie, for-trinnsvis som prestebolig.

Fondets forvaltning av festetomter til bolig- el-ler fritidsformål følger de alminnelige lovbestem-melsene om tomtefeste. Fondets grunnkapital kanikke brukes opp, og verdier kan ikke gis bort.Dette betyr bl.a. at fondet ikke kan selge eiendom-mer til lavere pris enn markedspris (eventueltkonsesjonspris) eller tilby festeavgifter og innløs-ningspriser for bolig- og fritidstomter som er gun-stigere enn det som følger av tomtefesteloven ogden enkelte festekontrakten.

Opplysningsvesenets fond er en virksomhetder deler av forvaltningen av fondets eiendeler eroverført til heleide selskaper under fondet, orga-

nisert etter forretningsområder. Forretningsom-rådene er i ulik grad eksponert for risiko av strate-gisk, operasjonell og finansiell art. Det er iverksatten rekke tiltak der målet er å redusere risiko,styrke inntjeningsgrunnlaget og oppnå en merstabil og forutsigbar inntjening, blant annet vedsatsing innen eiendomsutvikling og småkraft.

Styret har ansvaret for at de forutsetningenesom gjelder for fondets forvaltning, blir ivaretattfor alle deler av fondets virksomhet. Styrings-strukturen skal sikre god intern kontroll, en hel-hetlig og systematisk risikostyring og tilfredsstil-lende styring og kontroll med virksomheten, in-klusive datterselskaper, felleskontrollerte og til-knyttede selskaper. Departementet har til vurde-ring spørsmålet om endringer i fondetsorganisering og styring. Eierskapsspørsmålet ved-rørende Opplysningsvesenets fond vil bli tatt opp iforbindelse med ny lovgivning og finansierings-ordninger for Den norske kirke og andre tros- oglivssynssamfunn.

Rapport 2015

Årsresultatet i 2015 var på 151 mill. kroner, mot etresultat i 2014 på 254 mill. kroner. Økte driftsutgif-ter i 2015, blant annet som følge av omorganise-ring (insourcing), nedskrivninger på anleggsmid-ler og et svakere finansresultat i 2015 enn i 2014,er de viktigste årsakene til resultatnedgangen.

Eiendom

Netto gevinst ved salg av eiendom var på 184 mill.kroner i 2015. Driftsresultatet eksklusive salg aveiendom, var negativt med 114,5 mill. kroner i2015, mot 99,3 mill. kroner i 2014. Det ble i 2015brukt 75 mill. kroner på drift, vedlikehold, rehabi-litering og oppgradering av presteboliger i fondetseie. Det ble ikke kjøpt nye boliger i 2015.

Finansforvaltningen

Netto finansinntekter utgjorde 81 mill. kroner i2015 inklusive renteinntekter og aksjeutbytte, mot174 mill. kroner i 2014. Kjerneporteføljen haddeen samlet verdijustert avkastning i 2015 på 7,5 pst.Porteføljen samlet hadde en meravkastning på 1,3pst. i forhold til benchmark. Departementet harfastsatt avkastningskravet på finanskapitalen til 3pst. over risikofri rente, som ble oppnådd i 2015.

De samlede driftsutgiftene til forvaltningen avfondet, dvs. summen av forvaltningsorganets ut-gifter på 74 mill. kroner og betalingen til eksterne


tjenesteleverandører og finansforvaltere, var pårundt 110 mill. kroner i 2015.

Fra 2014 til 2015 økte forvaltningsorganets ut-gifter med 12 mill. kroner. Dette har bakgrunn i atfondet har tatt tilbake oppgaver som har vært lagtut til eksterne tjenesteleverandører. Hensikten erå redusere kostnader på sikt og bygge opp fondetsorganisasjon med egen kompetanse. Innsparin-

gen ved slik insourcing er beregnet til om lag 10mill. kroner årlig fra 2016.

Resultatregnskapet – disponering av årsresultatet

Tabellen nedenfor viser resultatregnskapet forOpplysningsvesenets fond i 2014 og 2015.

Resultatregnskapet – disponering av årsresultatet

Netto inntekter ved salg av eiendom er i henholdtil § 5 i loven om Opplysningsvesenets fond lagt tilkapitalfondet, som per 31. desember 2015 var på3,3 mrd. kroner. Kapitalfondet er fondets bundneegenkapital (grunnkapitalen). Disposisjonsfondet,som er fondets frie egenkapital, var ved inngan-gen til 2016 på 89,2 mill. kroner, dvs. en reduksjonpå 33,3 mill. kroner fra året før.

For Opplysningsvesenets fond, inklusive dat-terselskaper, var driftsinntektene på 537 mill. kro-ner. Driftsresultatet, eksklusive gevinst ved salg

av eiendom, var negativt med 186,5 mill. kroner.Årsresultatet for 2015 for konsernet var på 115mill. kroner, mot 142 mill. kroner i 2014. Dattersel-skapene hadde et samlet negativt resultat på 35mill. kroner på småkraftsatsing, næringseiendom-mer, eiendomsutvikling og øvrige aktiviteter.

Det finansielle tilskuddet til kirkelige formålutgjorde 71,5 mill. kroner i 2015. Samlet bidrag tilDen norske kirke var på 129 mill. kroner i 2015. Ibeløpet inngår fondets finansielle ytelser til Dennorske kirke, fondets netto utgifter til preste-

Tabell 4.27 Resultat for Opplysningsvesenets fond 2014 og 2015

(i 1 000 kr)

2014 2015

Salgsinntekt eiendom 178 579 184 350

Driftsinntekt 161 935 192 808

Annen driftsinntekt 18 730 19 710

Av- og nedskrivning varige driftsmidler -30 103 -46 854

Refusjon forvaltningsorganet -61 828 -74 185

Tilskudd kirkelige formål -57 097 -71 494

Annen driftskostnad -130 954 -134 541

Driftsresultat, inkl. salg av eiendommer 79 260 69 793

Renteinntekter og aksjeutbytte 90 400 36 841

Gevinster og tap verdipapirer 40 758 29 990

Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler 51 023 15 719

Annen finanskostnad -7 936 -1 378

Netto finansinntekter 174 245 81 172

Årsresultat 253 505 150 965

Disponering av årsresultatet:

Avsetning av netto salgsinntekter til kapitalfondet 178 579 184 350

Til / fra disposisjonsfond 74 926 -33 384

Sum disponert 253 505 150 965


boligene (inklusive forvaltningsutgiftene) og sub-sidieeffekten av utlån til kirkelige formål.

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fonder en nettobudsjettert virksomhet, da utgiftene i

sin helhet dekkes av fondet. Siden 2009 er det eta-blert en felles prosedyre for innrapportering istatsbudsjettet av nettobudsjetterte virksomheterskontantbeholdning per 31. desember. De to stan-dardtabellene med nøkkeltall for Forvaltnings-organet for Opplysningsvesenets fond er tatt innnedenfor.

Tabell 4.28 Utgifter og inntekter fordelt på art

(i 1 000 kr)

Utgifter/inntekter Regnskap2014

Regnskap2015

Utgifter

Driftsutgifter

Lønnsutgifter 48 541 58 153

Varer og tjenester 22 108 25 267

Sum driftsutgifter 70 649 83 420

Investeringsutgifter

Investeringer, større nyanskaff. og vedlikehold

Sum investeringsutgifter

Overføringer fra virksomheten

Utbetalinger til andre statlige regnskaper

Andre utbetalinger

Sum overføringsutgifter

Finansielle aktiviteter

Kjøp og salg av aksjer og andeler

Andre finansielle utgifter

Sum finansielle utgifter

Sum utgifter 70 649 83 420


Tabell 4.29 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember i perioden 2014–2015 med spesifika-sjon av formål kontantbeholdningen skal benyttes til

(i 1 000 kr)

RegnskapspostRegnskap

2014Regnskap

2015

Kontantbeholdning

Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank 8 743 8 117

Beholdning på andre bankkonti, andre kontant-

beholdninger og kontantekvivalenter 0 0

Sum kontantbeholdning 8 743 8 117

Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår:

Feriepenger m.v. -4 139 -4 658

Skattetrekk og offentlige avgifter -4 546 -5 289

Gjeld til leverandører -39 -19

Gjeld til oppdragsgivere 0 0

Annen netto gjeld/fordring som forfaller

i neste budsjettår -20 1 849

Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår -8 744 -8 117

Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i framtidige budsjettår

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 0 0

Større påbebynte flerårige investeringsprosjekter 0 0

finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet 0 0

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter

finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet 0 0

Andre avsetn. til vedtatte, ikke igangsatte formål 0 0

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter

finansiert av bevilgn. fra andre departementer 0 0

Sum avsetninger til planlagte tiltak i framtidige budsjettår 0 0

Andre avsetninger 0 0

Avsetn. til andre formål/ikke spesifiserte formål 0 0

Fri virksomhetskapital 0 0

Sum andre avsetninger 0 0

Langsiktig gjeld (netto) 0 0

Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler 0 0

Annen langsiktig gjeld 0 0

Sum langsiktig gjeld (netto) 0 0

Sum netto gjeld og forpliktelser -8 744 -8 117

Del IIIAndre saker


5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet i 2017

Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS fordelesførst med 6,4 pst. til helse- og rehabiliteringsfor-mål. Deretter fordeles resterende overskudd med64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organi-sasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsfor-bund og olympiske og paralympiske komité. Mid-lene fordeles nærmere av Kongen.

I 2016 er det fordelt i alt 3 785 mill. kroner ispillemidler til idretts-, kulturog frivillighetsfor-mål fra spilleoverskuddet i 2015. Det er nær 250mill. kroner mer enn i 2015, en økning på 7,1 pst.Økningen skyldes at overskuddet fra Norsk Tip-ping AS økte fra 2014 til 2015. Overskuddet er ihenhold til tippenøkkelen fordelt med 2 423 mill.kroner til idrettsformål og 681 mill. kroner til hen-holdsvis kulturog frivillighetsformål. Den nær-mere fordelingen av overskuddet under de ulikeformålene framgår av tabell 5.1, 5.2 og 5.3 neden-for.

Prognosen fra Norsk Tipping tilsier at over-skuddet til fordeling øker med ytterligere 150mill. kroner fra 2015 til 2016, noe som tilsier en an-slagsvis fordeling med 2 519 mill. kroner til

idrettsformål og 708 mill. kroner til henholdsviskultur- og frivillighetsformål.

Kulturdepartementet har i forslaget til stats-budsjett for 2017 foreslått at tilskuddene til Fri-fond og Den kulturelle skolesekken i sin helhetskal finansieres over tippenøkkelen (kultur-formål), jf. omtale under kap. 315, post 72 og kap.325, post 01. I tillegg foreslår departementet at til-skuddene til to andre tiltak, Aktivitetsmidler forkor og Norske Kirkeakademier, heretter får støttefra spilleoverskuddet til kulturformål, jf. omtaleunder kap. 323, post 78 og kap. 325, post 78 oven-for. Det legges til grunn at tilskuddene skal vide-reføres på samme nivå som tidligere.

Dette innebærer at den forventede økningen ioverskuddet til kulturformål fra 2015 til 2016 ihovedsak vil bli nyttet til å videreføre støtten tilovennevnte formål. Det legges samtidig til grunnat tilskudd til regionale kulturbygg skal reduseresmed anslagsvis 16,7 mill. kroner i 2017. For øvriglegger Kulturdepartementet opp til at fordelingenav spillemidler til ulike kulturtiltak skal videre-føres på om lag samme nivå som i 2016, med unn-tak av enkelte tilskudd og prosjektmidler som harvært av ettårig karakter. Fordelingen blir justertdersom faktisk spilleoverskudd til fordeling i 2017avviker fra prognosen.


5.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2016

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kultur-formål

Tabell 5.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2016 på hovedområdene

(i 1 000 kr)

Tildeling 2016

Den kulturelle skolesekken 210 156

Omlegging av den kulturelle skolesekken 6 000

Kulturbygg 63 734

Frifond 180 944

Krafttak for sang 5 146

Landsomfattende musikkorganisasjoner 18 000

Folkeakademienes landsforbund 8 222

Utstilling om norsk offentlig historie i Nasjonalbiblioteket 5 000

Villa Stenersen 3 000

Pilegrimsleden 2 400

Seilskipene

– Seilskipet Statsraad Lemkuhl 8 013

– Skoleskipet Christian Radich 7 297

– Fullriggeren Sørlandet 7 242

Musikkutstyrsordningen 27 830

Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter til skolekorps og barne- og ungdomsorkestre 15 075

Ordningen for historiske spill 3 355

Prosjekt- og utviklingstiltak museums- og arkivfeltet 32 220

Prosjekt- og utviklingstiltak på bibliotekfeltet 51 544

Ufordelte midler 26 177

Totalt 681 355


5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idretts-formål

For omtale av de viktigste postene i hovedforde-lingen, se del III, kap. 6 Idrett.

Tabell 5.2 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2016

(i 1 000 kr)

Tildeling 2016

Idrettsanlegg i kommunene 1 197 299

Anleggspolitisk program 40 000

Anlegg for friluftsliv (fjell, kyst og lavland) 18 000

Utstyr 20 000

Nasjonalanlegg 35 950

Spesielle anlegg 23 523

Forsknings- og utviklingsarbeid 25 550

Antidopingarbeid og arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser 44 025

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag 16 250

Friluftstiltak for barn og ungdom 22 000

Ufordelte midler 5 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 660 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger 315 000

Sum 2 422 597


5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Midlene fordeles i tråd med forskrift 12. juni 2009nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og huma-nitære organisasjoner fra spilleoverskuddet tilNorsk Tipping. Ti organisasjoner mottar midler

uten søknad (10H), mens øvrige organisasjonersom faller innenfor ordningen, må søke. Forskrif-ten gjelder for perioden 2014–2017.

Tabell 5.3 Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2016

(i 1 000 kr)

Tildeling 2016

Norsk Folkehjelp 16 029

Norges Røde Kors 215 159

Redningsselskapet 132 548

Norges Handicapforbund 20 344

Kreftforeningen 69 048

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke 11 714

Norges Blindeforbund 18 495

Flyktninghjelpen 9 864

Redd Barna 11 097

Nasjonalforeningen for folkehelsen 6 781

Tilskudd som kan fordeles til øvrige organisasjoner etter søknad 170 276

Sum: 681 355


6 Idrett

Statens overordnede mål for idrettspolitikken kansammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitetfor alle». Gjennom sin virkemiddelbruk søker sta-ten å legge til rette for at alle som ønsker det, fårmulighet til å delta i idrett eller drive egenorgani-sert fysisk aktivitet, uavhengig av kjønn, etnisk el-ler kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuellorientering eller økonomi. Barn og ungdom, per-soner med nedsatt funksjonsevne og inaktive erprioriterte målgrupper.

Idrett er en kilde til glede og overskudd. Ved ådelta i trening eller konkurranser utvikler vi ossbåde fysisk og mentalt. Idrettens egenverdi liggertil grunn for idrettspolitikken.

Idretten har et mangfold av aktiviteter og til-bud der den enkelte kan få brukt ressursene sine ifellesskap med andre. Visjonen til Norges idretts-forbund og olympiske og paralympiske komité(NIF) er «idrettsglede for alle». Ved å legge tilrette for bred deltakelse bidrar idretten til å skapemøteplasser og fellesskap som er av stor sam-funnsmessig betydning.

Det frivillige arbeidet i idretten har stor verdi,både for enkeltmennesker og fellesskapet. Regje-ringen anerkjenner det betydelige frivillige arbei-det som skjer i idrettslagene og den frivillige inn-satsen som legges ned av foreldre og enkeltperso-ner med engasjement for idretten. Frivillige er avavgjørende betydning for å få gjennomført størrearrangement og er med på å gi både deltakere ogpublikum unike opplevelser av samhold og tilhø-righet.

De viktigste finansieringskildene i den statligeidrettspolitikken er andelen spillemidler til idretts-formål samt ordningene for merverdiavgiftskom-pensasjon til frivillige organisasjoner og ved byg-ging av idrettsanlegg. For omtale av disse ordnin-gene, se del II, kap. 315, post 70 og post 82.

De viktigste virkemidlene i statens idrettspoli-tikk er tilskudd til anleggsutbygging, til aktivitet iidrettslagene og til det sentrale arbeidet i NIFsamt særforbund og idrettskretser.

Strategiutvalget for idrett

Regjeringen oppnevnte et uavhengig utvalg foridrett i januar 2015 for å identifisere utfordringerpå idrettsområdet og utarbeide forslag til strate-gier som kan bidra til å løse disse utfordringeneinnenfor dagens økonomiske ramme for finansier-ing av idrettsformål. Utvalget er sammensatt avpersoner som samlet har bred kompetanse innen-for idrett, friluftsliv, offentlig og frivillig sektor,næringsliv og forskning og er ledet av Jan ÅgeFjørtoft.

Utvalget avleverte sin første delrapport 8. juni2016. Rapporten, Statlig idrettspolitikk inn i en nytid, inneholder en rekke anbefalinger som spen-ner over et vidt felt og berører ulike samfunnsom-råder. Tematisk er hovedvekten av anbefalingenefra utvalget knyttet til– anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv– stimulering til økt idrettsdeltakelse og fysisk

aktivitet

Det framgår av utvalgsrapporten at staten bør haen mer aktiv rolle, og at flere statlige sektorer børta et større ansvar for å lykkes i å nå samfunnetsmål om en mer fysisk aktiv befolkning. Dette gjel-der både for å styrke gleden og egenverdien ved ådrive idrett og være fysisk aktiv, og for å redusereden enkeltes og samfunnets omkostninger gjen-nom økt inaktivitet. Flere av utvalgets anbefalin-ger omhandler derfor tiltak på andre samfunns-områder enn idrett, f.eks. folkehelse, utdanning,samferdsel og integrering.

Statens viktigste virkemiddel på idrettsområ-det er å yte tilskudd til bygging og rehabiliteringav anlegg, som gjør at flest mulig skal ha mulighettil å drive idrett og fysisk aktivitet. Regjeringenprioriterer derfor å starte med å gjennomgå utval-gets anbefalinger knyttet til den statlige politikkenfor anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I den for-bindelse har departementet invitert berørte aktø-rer til å komme med innspill og forslag til videre-utvikling av politikken. Regjeringens videre ar-beid med disse spørsmålene vil bli avgjort i lys avmottatte innspill.


Hverdagsintegrering og inkludering

Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutningblant barn og unge et av sivilsamfunnets viktigstebidrag til en aktiv og trygg oppvekst. Om lag 85prosent av alle barn i Norge har i løpet av barne-skoletiden vært medlem i et idrettslag. Å delta iidretten åpner for opplevelser, mestring, vennskapog tilhørighet. Idretten er en unik brobygger mel-lom mennesker, og anlegg for idrett og fysisk akti-vitet kan også i den sammenheng være en god in-vestering. Et annet viktig virkemiddel er til-skuddsordningen for inkludering i idrettslag, jf.omtale i slutten av dette kapitlet.

Idrettens evne og vilje til å bidra kom tydeligfram i forbindelse med den økte ankomsten avasylsøkere og flyktninger høsten 2015. Norgesidrettsforbund og olympiske og paralympiske ko-mité (NIF) tok blant annet initiativ til å etablere eteget flyktningfond for å bidra til å gi en menings-full opplevelse gjennom idrett og skape aktivitet iidrettslagene rettet mot flyktninger, asylsøkere ognylig bosatte personer med fluktbakgrunn. Flereprivate stiftelser, Den internasjonale olympiskekomité (IOC), Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet (IMDi) og Kulturdepartementet har bidrattmed midler til fondet.

Idretten er også en av partene som har sluttetseg til Fritidserklæringen, der kommunene, frivil-ligheten og staten har gått sammen for en fellesinnsats slik at alle barn og unge, uavhengig av fa-miliens økonomi, skal få delta jevnlig i minst énorganisert fritidsaktivitet. NIF har også deltatt iNasjonal dugnad mot utenforskap og fattigdomblant barn og unge, som blant annet har utarbei-det et gratis verktøy for lokale lag og foreninger,jf. nettstedet allemed.no.

Kvinnelige ledere i idretten

Under Ungdoms-OL på Lillehammer 2016 bleNorge invitert av Den internasjonale olympiskekomité (IOC) til å være med på å løfte temaetkvinnelige ledere i idretten. Bakgrunnen for detteer at det er forholdsvis få kvinnelige ledere påtoppnivå i idretten. Både IOC og Norges idretts-forbund og olympiske og paralympiske komité(NIF) vil øke innsatsen for å engasjere flere kvin-ner og har lagt dette inn som mål i Agenda 2020og Idrettspolitisk dokument 2015–2019.

Regjeringen ønsker å bidra i arbeidet ved åsette fokus på temaet og tilrettelegge for at idret-ten kan møtes, diskutere og komme med løsnin-ger. Som oppfølging ble det holdt et rundebords-møte i Bergen i mai 2016 med representanter fra

internasjonal og nasjonal idrett. Under OL i Rio iaugust 2016 holdt kulturministeren et minister-møte hvor dette temaet sto på dagsordenen. Ba-sert på innspill fra slike møter skal det utarbeidesen liste med råd om hvordan idretten kan få flerekvinnelige ledere. Forslagene skal legges fram un-der IOCs sesjon i 2017. Dette arbeidet er i trådmed Norges internasjonale engasjement og FNsbærekraftmål nr. 5: Oppnå likestilling og styrkejenters og kvinners stilling.

Idrett for personer med nedsatt funksjonsevne

Det er et mål at flest mulig skal få muligheten til ådelta i idrettsaktivitet. Regjeringen prioriterer der-for å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet forpersoner med nedsatt funksjonsevne.

Norges idrettsforbund og olympiske og para-lympiske komité (NIF) skal være en åpen oginkluderende organisasjon. Tilskuddet til NIFinnebærer en økt satsing på idrett for personermed nedsatt funksjonsevne. I 2015 styrket Regje-ringen satsingen på denne målgruppen med 20mill. kroner. For 2016 er satsingen styrket med yt-terligere 4 mill. kroner. Økningen skal også iva-reta satsingen på idrett for utviklingshemmede.

Toppidrett for utøvere med nedsatt funksjons-evne inngår i dag som en integrert del av Olympia-toppens arbeid. Tilskuddet i 2016 innebærer ogsåen styrket toppidrettssatsing for disse utøverne.

Gjennom tilskuddsordningen for spillemidlertil utstyr har departementet for 2016 i tillegg øre-merket 3 mill. kroner til utstyr til personer mednedsatt funksjonsevne.

Antidopingarbeid

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenforidrettspolitikken. Gjennom UNESCOs antidoping-konvensjon (International Convention against Do-ping in Sport) og Europarådets antidopingkonven-sjon (The Anti-Doping Convention) har Norge in-ternasjonale forpliktelser på området.

Stiftelsen Antidoping Norge har som formål åbekjempe doping ved å fremme en ærlig og do-pingfri idrett. Antidoping Norge (ADNO) mottarspillemidler til arbeidet innenfor den organiserteidretten.

Departementet medvirker til en styrking avdet internasjonale antidopingarbeidet, bl.a. gjen-nom årlige finansielle bidrag til det internasjonaleantidopingorganet World Anti-Doping Agency(WADA).

Tidligere statsråd Thorhild Widvey er valgtinn som styremedlem i WADAs eksekutivkomité


som representant for europeiske myndigheter iperioden 2016–2017.

Arbeid mot kampfiksing – manipulering av idrettskonkurranser

Regjeringen er opptatt av å forebygge og be-kjempe kampfiksing.

Lotteri- og stiftelsestilsynet har i 2016 oppret-tet en nasjonal enhet for arbeid mot manipuleringav idrettskonkurranser. Den nasjonale enhetenskal gjennom informasjonsinnhenting, analyse ogvidereformidling av informasjon til berørte parterbidra til en effektiv bekjempelse av manipuleringav idrettskonkurranser i Norge. Enheten skalstyrke samordningen av arbeidet, legge grunnla-get for målrettede tiltak og sikre at alle berørteparter kan ivareta sine oppgaver på en effektivmåte og med dette ivareta Norges forpliktelser iEuroparådets konvensjon om manipulering avidrettskonkurranser (Convention on the Manipu-lation of Sports Competitions).

Tilsynet har opprettet to nye stillinger med an-svar for å drifte den nasjonale enheten. Kostna-dene knyttet til enheten dekkes gjennom spille-midlene til idrettsformål.

Forskrift om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout – knockoutforskriften

Regjeringen har fulgt opp Sundvolden-erklærin-gen og har fjernet forbudet mot profesjonell bok-sing i Norge. Høsten 2014 gjorde Regjeringenendringer i knockoutforskriften for å legge tilrette for proffboksing i Norge. Lov om forbud motprofesjonell boksing ble opphevet i januar 2015.

I september 2016 ble ytterligere endringer iknockoutforskriften vedtatt. Disse endringenelegger til rette for at utøvere i større grad og merubyråkratisk kan utøve proffboksing og annenkampaktivitet som tillater knockout i Norge.

Arbeid med nye digitale løsninger for tilskuddsordninger for idrettsanlegg

Regjeringen er opptatt av digitaliseringsarbeidet istaten og å tilby effektiv, tidsriktig og brukervenn-lig håndtering av elektronisk kommunikasjonmellom forvaltning og publikum.

Det er behov for fornyelse av elektroniskeverktøy for opprettelse og innsending av til-skuddssøknader for idrettsanlegg samt et tilde-lings- og idrettsanleggsregister som del av infor-masjonsarbeidet i sektoren.

Etablering, drift og videreutvikling av slikeelektroniske løsninger er etablert som et prosjekti Lotteri- og stiftelsestilsynet med forventet lanse-ring av løsningene i løpet av 2017.

Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål – hovedfordelingen

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformålvedtas av Kongen i statsråd i april hvert år, etter atgeneralforsamlingen i Norsk Tipping AS er av-holdt. Hovedfordelingen 2016 er gjengitt i pkt.5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsfor-mål. Her følger informasjon om de viktigste pos-tene.

Idrettsanlegg

Idrettsanlegg i kommunene

Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inn-til 1/3 av godkjent kostnad til bygging og/eller re-habilitering av ordinære anlegg. Vi henviser til de-partementets Bestemmelser om tilskudd til anleggfor idrett og fysisk aktivitet (V-0732) for nærmereinformasjon om tildelingskriterier og maksimaletilskuddsbeløp. For kostnadskrevende anlegg vildet statlige tilskuddet oftest være en toppfinansi-ering. Det er fylkeskommunene som foretar detalj-fordelingen av tilskuddene.

Anleggspolitisk program

Med midler fra det anleggspolitiske programmetbidrar departementet til bedre dekning av ut-valgte anleggstyper over hele landet. Hvilke an-legg som tildeles programsatsingsmidler, beslut-tes av departementet i samråd med NIF.

Anlegg for friluftsliv (fjell, kyst og lavland)

Ordningen inkluderer løypetiltak, overnattings-hytter og sikringshytter i tilknytning til rutenetteti fjellet, samt overnattingshytter ved kysten og ilavlandet. Det blir også tildelt spillemidler tilmange andre friluftslivsanlegg gjennom den ordi-nære tilskuddsordningen Idrettsanlegg i kommu-nene.

Utstyr

Klubber, lag og særforbund kan søke om ordi-nære utstyrsmidler. Ordningen omfatter ikkedriftsutstyr eller personlig utstyr. Til utstyr til per-soner med nedsatt funksjonsevne er det øremer-


ket midler i 2016. Tilskuddsordningenadministreres av NIF.

Nasjonalanlegg / spesielle anlegg

Nasjonalanlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av in-ternasjonal eliteidrett og være arenaer for interna-sjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Deter videre et mål at nasjonalanleggene skal fungeresom sentre for de respektive særidrettene. Det erinngått nasjonalanleggsavtaler for følgende idret-ter: alpint, fartsdisipliner (Kvitfjell), alpint, tek-niske disipliner (Hafjell), fotball (Ullevaal Sta-dion), skiflyging (Vikersund), ski, nordiske gre-ner (Holmenkollen), skiskyting (Holmenkollen)og skøyter, hurtigløp (Vikingskipet).

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning

Forskning er en forutsetning for en kunnskapsba-sert utvikling på idrettsområdet og for den statligeidrettspolitikken. Avsetningen skal blant annetdekke tilskudd til fire forskningssentre.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid og arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

Det avsettes midler til nasjonalt og internasjonaltantidopingarbeid samt til drift av nasjonal enhetfor arbeid mot manipulering av idrettskonkurran-ser (kampfiksing).

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Målet med tilskuddsordningen Inkludering iidrettslag er å inkludere nye grupper i idrettslage-nes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske ogkulturelle barrierer mot å delta i idrett. Midleneskal gå til tiltak for barn og ungdom med innvan-drerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdomfra familier med lav betalingsevne.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Midlene fordeles mellom Norsk Friluftsliv (tidli-gere FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund(FL).

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å– bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en

frivillig, medlemsbasert organisasjon– bidra til å opprettholde og utvikle et godt akti-

vitetstilbud i den organiserte idretten– bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og

inkluderende organisasjon og til at idrettsla-gene er arenaer for meningsdannelse og verdi-fulle rammer for sosialt fellesskap

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lo-kale aktivitetsmidler (LAM), er midler som i sinhelhet går ut til idrettslag og foreninger. Dette bi-drar til å styrke rammebetingelsene for lokalidret-ten i Norge.


7 Frivillighetspolitikken

Frivilligheten utgjør en stor og selvstendig del avvårt samfunn. Å være frivillig gir kompetanse, er-faring, sosial tilhørighet og mestring til enkelt-mennesket. Samtidig skaper frivilligheten felles-skap, den bidrar til å løse sentrale samfunnsopp-gaver, og den bidrar til samfunnsutviklingen gjen-nom å utfordre og sette dagsorden.

Frivilligheten har gjennomgått store endringerde siste tiårene, både med tanke på deltakelsesfor-mer, organisering og rammevilkår. Sektoren en-dres, utvides og utfordres, og det etableres nyesamarbeidsformer mellom frivillig sektor, offent-lige myndigheter og næringslivet innenfor ulikesamfunnsområder.

Regjeringen mener at frivilligheten har egen-verdi i kraft av at den er basert på en annen moti-vasjon og drivkraft enn offentlig og privat sektor.Regjeringen vil bedre vilkårene for de frivillige or-ganisasjonene, styrke de økonomiske ordningene,forenkle reglene og redusere byråkratiet. Regje-ringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunnsom kan være en motvekt til statens makt. Samti-dig er det lange tradisjoner for samarbeid mellomfrivillig og offentlig sektor.

Kulturdepartementet koordinerer den statligefrivillighetspolitikken, mens det enkelte departe-ment har ansvar for virkemidler og tiltak som be-rører frivilligheten innenfor sine ansvarsområder.Departementenes sektorpolitiske ansvar er viktigfor å kunne møte frivillighetens mangfold og inn-sats på en rekke ulike samfunnsområder. Omtalenav den statlige frivillighetspolitikken som følgernedenfor, er ikke uttømmende, men gir et over-ordnet bilde med vekt på de brede føringene ogvirkemidlene som vil kunne ha betydning forstore deler av frivilligheten. Spesifikke virkemid-ler på ulike samfunnsområder vil være omtalt i detenkelte departements budsjettproposisjoner, jf.Kulturdepartementets omtale av egne virkemidleri del II under programkategori 08.15 Samfunns- ogfrivillighetsformål.

Samspillet med frivillig sektor

Frivilligheten inngår i Regjeringens hovedsat-singsområder og er en viktig samarbeidspartner

på mange politikkområder. Regjeringen har ved-tatt Frivillighetserklæringen – erklæring for sam-spillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Frivil-lighetserklæringen er et uttrykk for Regjeringensanerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverkfor et sterkt og godt videre samspill med sektoren.Den forplikter Regjeringen på samarbeid, med-virkning og forutsigbarhet – uavhengig av hvilketdepartement, direktorat eller etat som er invol-vert.

Frivillighetserklæringen er et fundament sombygger opp under det samspillet som foregår mel-lom Regjeringen og frivillig sektor på de ulikesamfunnsområdene og erstatter ikke det enkeltedepartements sektorpolitiske ansvar. Erklæringenskal bidra til en helhetlig og koordinert frivillig-hetspolitikk og legge grunnlaget for samordningmellom ulike departement. Målet er at dette vil bi-dra til å sikre en mer enhetlig praksis for frivilligsektor.

Frivillighetserklæringen er de nasjonalemyndigheters erklæring for samspillet med frivil-lig sektor. Den kan være en inspirasjon og rammefor samarbeidet som skjer lokalt mellom kommu-nene og frivilligheten, sammen med «Plattformfor samspill og samarbeid mellom frivillig og kom-munal sektor» inngått mellom KS og FrivillighetNorge.

Frivillighetserklæringen skal hvert år følgesopp med et møte mellom Regjeringen og frivilligsektor. Formålet med møtet er å gi Regjeringentilbakemelding på om erklæringens intensjonerblir fulgt opp, og hvilke saker som er viktige forfrivilligheten.

Hverdagsintegrering og inkludering

Frivillighetens evne og vilje til å bidra til å løsesentrale samfunnsutfordringer har kommet tyde-lig fram i forbindelse med at det er kommet flereasylsøkere og innvandrere til landet. Både eta-blerte organisasjoner og mer spontant opprettedefrivillige initiativ har bidratt i arbeidet.

En sterk frivillig sektor er en viktig aktør i inte-greringsarbeidet. Regjeringen vil derfor under-streke betydningen av å styrke frivillige organisa-


sjoners rammevilkår og det målrettede arbeidetsom organisasjonene gjør på integreringsområ-det, jf. Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til ar-beidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Frivilligheten vil spille en viktig rolle i åreneframover. Språk, utdanning og arbeid er helt sen-trale elementer i integrasjonsprosessen. Dette erimidlertid ikke tilstrekkelig for å bygge sterke oginkluderende felleskap. Her er sivilsamfunnetsinnsats helt avgjørende. Den virkelige innsatsenfor integrering skjer i hverdagen, i lokalsamfun-nene der vi lever livene våre. Integreringen skjer ilokale idrettslag og nærmiljøforeninger, i kunst-og kulturinstitusjoner, på festivaler, frivilligsentra-ler, i kor, korps og kirker. Nyinnflyttede må invite-res inn i de fellesskapene som eksisterer lokalt.Kommunene må legge til rette for at frivillighe-tens bredde blir tatt med i den helhetlige tilnær-mingen til integrering.

Regjeringen vil ivareta og legge til rette for detsivile engasjementet og den økte aktiviteten i fri-villige organisasjoner som kan bidra i arbeid medflyktninger. Regjeringen har derfor etablert en nytilskuddsordning for frivillige organisasjoner somvil sette i gang integreringstiltak i asylmottak. Detfinnes også en rekke andre ordninger som kom-muner, frivillige organisasjoner, og virksomheter iprivat og offentlig sektor kan søke om tilskudd frapå integreringsfeltet, jf. oversikt på Integrerings-og mangfoldsdirektoratets nettsider imdi.no. Forå sikre at eksisterende tilskuddsmidler trefferdagens behov, vil Regjeringen gjennomgå til-skuddsmidler på integreringsfeltet og vurdere omdet er behov for å tilpasse innretningen på disse.

Under det norske formannskapet i Nordisk mi-nisterråd i 2017 vil Kulturdepartementet sette igang en særskilt satsing for å styrke det nordiskesamarbeidet på området. Det vil bli lagt vekt pådeling og utveksling av kunnskap, ideer og erfa-ringer mellom de nordiske landene om hvordankulturlivet og frivilligheten kan bidra for å lykkes.

Forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner

Ett av Regjeringens hovedsatsingsområder er for-enkling. Under punktet «En enklere hverdag forfolk flest» i den politiske plattformen heter det atRegjeringen vil bedre vilkårene for frivillige orga-nisasjoner ved å styrke de økonomiske ordnin-gene, forenkle reglene og redusere byråkrati. Dethar vært en økning i offentlige overføringer til fri-villige organisasjoner de siste 10–15 årene. Regje-ringens overordnede mål for forenklingsarbeideter at det skal være enkelt for frivillige organisasjo-

ner å søke og rapportere på tilskudd fra staten. Ar-beidet har tre delmål: – oversikt over ordninger – koordinert forvaltning – effektive søknads- og rapporteringsprosesser

I tråd med første delmål er det etablert en oversiktover søkbare statlige tilskuddsordninger på regje-ringen.no/frivilligtilskudd. Dette gjør det letterefor frivillige organisasjoner å finne fram til ordnin-ger de kan søke på. Det gir også forvaltere over-sikt over ordninger som grunnlag for samord-ning.

I tråd med målet om koordinert forvaltninghar Kulturdepartementet gjennomført en samord-ning av begrepsbruken for tellende medlem og tel-lende lokallag i statlige tilskuddsordninger for fri-villige organisasjoner, jf. omtale i del II under pro-gramkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsfor-mål. I konklusjonen om felles begrepsbruk harKulturdepartementet, i samråd med andre depar-tement, forsøkt å balansere ønsket om forenklingmed behovet for tilpasning. I henhold til Økono-miregelverket for staten skal utforming av til-skuddsordninger skje etter en konkret vurderingfor den enkelte ordningen, slik at den er effektivog hensiktsmessig. Departementene skal nå im-plementere de samordnede begrepene i de aktu-elle ordningene. Dette vil bidra til at det ikke såstvil om reelt antall medlemmer og lokallag, og atorganisasjoner som søker flere ordninger, kangjenbruke informasjon. Dette vil gjøre det enklerefor frivillige organisasjoner å søke og rapporterepå tilskudd fra staten.

Når det gjelder videre forenklingsarbeid forfrivillige organisasjoner, er det gjennomført enutredning av forenklingspotensialet i statlige til-skuddsordninger for frivillige organisasjoner, ogen foranalyse av potensialet for forenkling avregnskapsrapportering fra frivillige organisasjo-ner. Representanter for frivillig sektor har deltatt ien referansegruppe for utredningen av foren-klingspotensialet og bidratt med innspill og faktaunderveis i prosessen. Anbefalinger i rapportenom forenklingspotensialet i statlige tilskuddsord-ninger er blant annet klarere målstruktur somgrunnlag for enklere rapportering, utvidet brukav flerårig støtte, redusert antall ordninger, redu-serte revisjonskrav, felles bruk av nøkkelbegreperog økt bruk av Frivillighetsregisteret for rutine-messig rapportering. Videre tiltak for forenklingvil bli vurdert blant annet på grunnlag av disserapportene.

Frivillighetsregisteret er etablert som et verk-tøy for å forbedre og forenkle samhandlingen mel-


lom frivillig sektor og offentlige myndigheter. Re-gjeringens mål er at flere departementer og un-derliggende etater skal stille krav om registreringi Frivillighetsregisteret i tilskuddsordninger forfrivillige organisasjoner. Etter at innmeldingsav-giften ble fjernet i 2015 og årsavgiften ble fjernet i2016, er registrering i Frivillighetsregisteret gratisfor organisasjonene. I tillegg legges det til rettefor en enklere innrapportering av opplysninger fraorganisasjonene til Brønnøysundregistrene vedbruk av en integrasjonsløsning, der lokale lag kanregistrere opplysninger i Enhetsregisteret og Fri-villighetsregisteret gjennom organisasjonenesmedlemsregistre. På denne måten slipper lokalelag og foreninger å benytte ulike systemer for inn-rapportering av nøkkelopplysninger, og opplys-ningene oppgis kun én gang. Kulturdepartemen-tet vil i samråd med andre departementer vurderetiltak for å bidra til økt bruk av registeropplysnin-gene. I første omgang vil dette gjelde et utvalg til-skuddsordninger for frivillige organisasjoner.

Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Kulturdepartementet har et samordningsansvarfor statlig frivillighetspolitikk og ivaretar et sektor-overgripende perspektiv på forskning på sivil-samfunn og frivillig sektor. Målet er å øke og ut-vikle kunnskapen om sektorens betydning ogrolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle frivillig-hetspolitikken og styrke frivillig sektor gjennomforskningsbasert kunnskap. Sentraleforskningstemaer er deltakelse, sivilsamfunn ogfrivillig sektor i endring, og finansieringsordnin-ger og andre rammevilkår. Temaene er videreførtfra forskningsprogrammet Virtuelt senter forforskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, fra pe-rioden 2008–2013. Dette gjøres for å følge utvik-ling og endringer i sivilsamfunn og frivillig sektorover tid, og for å bidra til ny forskningsbasertkunnskap. Programmet er et samarbeid mellomHelse- og omsorgsdepartementet, Barne- og like-stillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdeparte-mentet, Justis- og beredskapsdepartementet ogKulturdepartementet, som er oppdragsgiver.

Forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivil-lig sektor 2013–2017 skal bidra til et godt kunn-skapsgrunnlag for å følge utvikling og endringer isivilsamfunn og frivillig sektor over tid, og bidra tilny forskningsbasert kunnskap. Forskningspro-grammet skal særlig belyse nye relasjoner ogsamspill mellom sivilsamfunn og frivillige organi-sasjoner og andre samfunnssektorer, samfunnsen-gasjement i nye former og gi et komparativt nor-disk/internasjonalt perspektiv.

Forskningsprogrammet er en sentral møte-plass for norske og internasjonale forskere, frivil-lig sektor og departementer, og har en omfattendeformidlingsvirksomhet i form av seminarer, publi-kasjoner og andre ressurser som er samlet pånettstedet sivilsamfunn.no.

Frivillig innsats og verdiskaping i Norge

Frivillig innsats preger det norske samfunnet påmange områder, og berører store deler av befolk-ningen på ulike måter. Undersøkelser viser at ni-vået for antall frivillige, tidsbruk og omfanget avfrivillig innsats er høyt og til dels stigende. Hele61 prosent utfører frivillig innsats for minst en fri-villig organisasjon. Andelen frivillige er høyere isiste undersøkelse i Norge enn i Sverige og Dan-mark.

Frivillighetsfeltet er preget av både stabilitetog endring over tid. Stabilitet er først og fremstknyttet til at andelen av befolkningen som er frivil-lige, holder seg på et høyt nivå, og at det gjennom-snittlige timeantallet den enkelte bruker på frivil-lig arbeid, er stabilt. Fortsatt er det slik at perso-ner med høy utdanning og høy inntekt i størregrad deltar i frivilligheten. Likevel ses en tendenstil at de med lavere utdanning deltar i større grad,og at skillet mellom dem med høy og lav utdan-ning blir mindre over tid. Menn er frivillige i noestørre grad enn kvinner, og det er flest i alders-gruppen 35–49 år som er frivillige. Blant dem somhar barn, har det vært en særlig økning i den fri-villige innsatsen de senere årene.

Når det gjelder innvandreres deltakelse i frivil-lige organisasjoner, er innvandrere og deres etter-kommere underrepresentert i tradisjonelle frivil-lige organisasjoner. Samtidig deltar mange i inn-vandrerorganisasjoner og trossamfunn hvor med-lemskap er basert på felles landbakgrunn, religiøseller kulturell tilhørighet.

Økt kunnskap om motivasjon og begrunnel-sene for hvorfor folk deltar og bidrar som frivil-lige, er av særlig betydning for organisasjonene.En undersøkelse viser at sosiale nettverk er sær-lig viktig i rekrutteringsprosessen. Frivillige blirvidere motivert av å kunne lære noe, og av å gjørenoe konkret for saker som opptar dem. Innen vel-ferdsfeltet er verdibegrunnelser sentrale, mensselvaktelsesbegrunnelser er sentralt på tvers avorganisasjonstyper og aktiviteter. Innen kultur-,fritids- og idrettssektoren er sosiale begrunnelserblant de viktigste, og det er blant annet viktig atman har venner blant de frivillige. At arbeidsopp-gavene oppleves som nyttige og klare, er viktig forå fortsette som frivillig.


Frivillig innsats har en betydelig samfunnsøko-nomisk verdi. Et satellittregnskap for ideelle ogfrivillige organisasjoner utarbeides årlig av Statis-tisk sentralbyrå (SSB). En måling som ble publi-sert i oktober 2015, viser at det frivillige arbeidetutgjorde nærmere 140 000 årsverk i 2013. Verd-satt som de lønnede årsverkene tilsvarer dette enverdi på nesten 77 mrd. kroner. Sysselsettingen iideelle og frivillige organisasjoner tilsvarte i over-kant av 84 300 årsverk, som er en svak økning fraåret før. Undersøkelser viser at det sto 1,6 frivil-lige årsverk bak hvert lønnede årsverk. Aktivite-tene i de ideelle og frivillige organisasjonene spen-ner over mange områder, og organisasjonene bi-drar til å utføre viktige oppgaver på en rekke ulikesamfunnsområder. Som for tidligere år var dethelse og sosiale tjenester, samt utdanning ogforskning, som sto for de største bidragene, der-som vi ser bort fra den frivillige innsatsen. Det erstore variasjoner i omfanget av den frivillige inn-satsen i ulike typer organisasjoner. Området medden største dugnadsinnsatsen er kultur og fritid,inkludert idrett med omtrent halvparten av de fri-villige årsverkene. Medregnet verdien av den fri-villige innsatsen ville organisasjonenes samledebruttoprodukt utgjort omtrent 5 pst. av BNP forFastlands-Norge i 2013.

Sivilsamfunnsorganisering i endring

I et internasjonalt perspektiv er det norske sivil-samfunnet preget av en svært høy organisasjons-tetthet med et mangfold av lokale, regionale ognasjonale lag og foreninger. Sammensetningenmellom organisasjoner av ulike typer er forholds-vis stabil. Noe av det som kjennetegner frivillighe-ten i Norge, er det høye antallet organisasjoner ikultur- og fritidssektoren. Blant dem som er regis-trert i Frivillighetsregisteret, er over 60 pst. orga-nisasjoner, lag og foreninger med hovedkatego-rien kulturog rekreasjon som aktivitetsområde.Antallet organisasjoner som primært levererhelse- og sosialtjenester og/eller driver utdan-nings- og forskningsinstitusjoner, utgjør en min-dre andel av frivilligheten i Norge. Organisasjo-nene innenfor disse områdene står likevel for etbetydelig bidrag til verdiskapingen i Norge, jf.SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige or-ganisasjoner.

Antallet frivillige organisasjonsmedlemskap ogandelen av befolkningen som gjør en frivillig inn-sats, er på et vedvarende høyt nivå. Samtidig erdet relativt store endringsprosesser på gang innensektoren, som enkelte hevder setter den tradisjo-nelle organisasjonsmodellen under press. Ett av

de sentrale utviklingstrekkene er at den tradisjo-nelle medlemskapsmodellen er i ferd med å tapeterreng. Dette betyr ikke at færre er med i en fri-villig organisasjon, men tilknytningsformene er lø-sere og mindre formelle. Det er færre enn tidli-gere som er medlemmer av organisasjonen degjør en frivillig innsats for, og det er flere somsprer den frivillige innsatsen over ulike typer or-ganisasjoner. Den frivillige innsatsen er i størregrad rettet inn mot spesifikke saker og målgrup-per, med mindre vekt på medlemskap og organi-sasjonstilhørighet. Samtidig synes medlemskapetfortsatt å stå i en særstilling i Norge og i Norden.Fremdeles er 75 pst. av de frivillige medlem iminst en av de organisasjonene de gjør en frivilliginnsats for.

Et annet utviklingstrekk er at de tradisjonellelandsdekkende organisasjonene med en hierar-kisk struktur svekkes. Det er ikke lenger slik atlokale lag og foreninger nødvendigvis er tilslutteten organisasjon på nasjonalt eller regionalt nivå,og flere organisasjoner på nasjonalt nivå drivesuten en hierarkisk og interndemokratisk struktur.Samtidig har det vært en økende nærmiljøoriente-ring, med en vekst i lokale lag og foreninger somarbeider for egne medlemmers interesser og akti-viteter i lokalsamfunnet.

Et sentralt spørsmål er hvilke konsekvenserdisse endringene får for sivilsamfunnets rolle ogfunksjoner i samfunnet. Makt- og demokratiutred-ningen fra 2003 påpekte at endringene i organisa-sjonenes interndemokratiske struktur vil kunnebidra til å svekke demokratiet og det norske folke-styret. Både med tanke på organisasjonenes rollesom «skoler i demokrati», og deres rolle overfordet politiske system som kanal for demokratiskdeltakelse. I de senere årene har flere påpekt atdet har åpnet seg nye muligheter for deltakelse ogpolitisk påvirkning som utfordrer den tradisjo-nelle forståelsen av frivillige organisasjoners funk-sjoner og samfunnsroller, organiseringsform, driftog aktiviteter. Utviklingen i sivilsamfunnsorgani-seringen er kjennetegnet av økt kompleksitet oghybridisering av organisasjonslandskapet, der hie-rarkiske og formelle organisasjonsformer eksiste-rer side om side med uformelle og mer nettverks-baserte organisasjonsformer. Internasjonale ogglobale trender og føringer stimulerer til nye for-mer for lokalt og nasjonalt engasjement, der nyeveier til politikk, styring og samfunnsutviklingskapes både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.Internett og sosiale medier er sentrale drivkrefteri denne utviklingen. Sammen med en større åpen-het i prosessene rundt politikkutforming gjørdisse nye mulighetene for deltakelse og påvirk-


ning at organisasjonene fortsatt står sterkt i detnorske samfunnet.

Økonomiske rammevilkår og statlige tilskudd

Kulturdepartementets gjennomgang av statlige til-skuddsbevilgninger til frivillige organisasjoner vi-ser at det ble gitt over 11 mrd. kroner i tilskudd fratil sammen 14 av 15 departementer eller deres un-derliggende virksomheter i 2015. Av dette ble 3,8mrd. kroner gitt i tilskudd fra ordninger som barefrivillige organisasjoner søker på, 1,7 mrd. kronerble gitt i enkelttilskudd der mottakeren er navn-gitt i budsjettforslaget, og 1 mrd. kroner ble gitt itilskudd til frivillige organisasjoner fra åpne ord-ninger. Bistandsmidler til norske organisasjonerutgjorde 4,6 mrd. kroner.

Mengden av tilskuddsmidler og spredningenpå departementene viser at frivillige organisasjo-ner er viktige bidragsytere på de fleste samfunns-områder. Bredden i bidragene viser også mangfol-det av frivillige organisasjoner. For nettopp åkunne møte mangfoldet i frivilligheten ønsker Re-gjeringen å opprettholde sektoransvaret i frivillig-hetspolitikken. Samtidig er det et mål å styrkekunnskapen og samhandlingen på tvers av depar-tementene. Dette er nedfelt i Frivillighetserklæ-ringen.

Frivillige organisasjoner finansierer sin virk-somhet gjennom en rekke ulike kanaler. SSBs be-regninger i satellittregnskapet for ideelle og frivil-lige organisasjoner i 2013 viser at stat og kom-mune bidro med henholdsvis 26 og 16 pst. avdriftsinntektene for hele frivillig sektor, mens hus-holdningenes bidrag dekker omtrent 43 pst. av or-ganisasjonenes driftsinntekter. De resterende 14pst. kommer fra andre finansieringskilder somnæringslivet.

Det er betydelige forskjeller mellom inntekts-kildene til organisasjonene ut i fra aktivitetsområ-der og tjenester, og hvorvidt det er lokale lag ogforeninger, eller organisasjoner på nasjonalt nivå.Generelt er det slik at mindre lag og foreningergenerer mer inntekter selv og får mindre fra detoffentlige. SSBs beregninger viser at det er særligorganisasjoner innenfor helse, sosiale tjenester ogutdanning og forskning som får store deler av inn-tektene sine fra stat og kommune. Kultur- og fri-tidsorganisasjoner, som utgjør den største ande-len av frivilligheten i Norge, finansieres i hoved-sak fra husholdningene. Verdien av den frivilligeinnsatsen er høy for organisasjonene, fordi den istor grad brukes til inntektsbringende aktiviteter.Oppsummert er frivillig deltakelse og befolknin-gens støtte til aktiviteter og arrangementer det

viktigste økonomiske bidraget til frivillighetensom helhet. Dette reflekterer den sterke dugnads-og deltakelsestradisjonen i Norge.

Når det gjelder offentlige bevilgninger, har detvært en sterk økning i overføringer til frivillige or-ganisasjoner de siste 10–15 årene. Den størsteveksten har vært i støtte som organisasjonene kandisponere slik de selv ønsker. Dette gjelder særligmerverdiavgiftskompensasjonsordningen for fri-villige organisasjoner. Regjeringen vil bidra til atfrivilligheten vokser fram nedenfra, og blir frierefra politisk styring. Frivilligheten skal ha en selv-stendig stilling i samfunnet. For at frivillighetenfortsatt skal kunne utvikle seg på egne premisser,vil Regjeringen derfor vektlegge denne typen ge-nerell støtte som ikke virker førende på organisa-sjonenes virksomhet. Det er et overordnet mål atprosjektstøtte, i betydningen utlysninger av støttetil snevert avgrensede prosjekter definert av en of-fentlig oppdragsgiver, skal utgjøre en mindre an-del av overføringene til frivillige organisasjoner.

Gjennomgangen av tilskudd fra statlige til-skuddsordninger til frivillige organisasjoner byg-ger på oversikten som er lagt ut på nettsiden re-gjeringen.no/frivilligtilskudd, samt enkelttilskuddtil organisasjoner som framgår av de ulike depar-tementenes budsjettproposisjoner. Gjennomgan-gen er avgrenset til tilskudd til enheter som er re-gistrert som en organisasjon, forening, forbund,lag, stiftelse, nettverk eller ideelt aksjeselskapsom ikke er organisert av det offentlige og ikke erfortjenestebasert. Avgrensningen av tilskudd tilfrivillige organisasjoner vil allikevel være pregetav skjønn. Aktuelle ordninger og tilskudd er iden-tifisert av departementene.

Det ble gjort en lignende gjennomgang i 2014,og hovedtrekkene er ganske like i 2015 når detgjelder antall ordninger, totalt tilskuddsbeløp ogfordelingen mellom departementene. På grunn avat utvalget av ordninger er forskjellig, kan talleneimidlertid vanskelig sammenlignes fra år til år.Under beskrives noen hovedtrekk og eksemplerpå statlige tilskudd til frivillige organisasjoner i2015 fra departementene eller deres underlig-gende virksomheter.

Utenriksdepartementet (UD) hadde den stør-ste porteføljen av tilskudd til frivillige organisasjo-ner, hvorav 4,6 mrd. kroner gikk til norske organi-sasjoner, jf. Utenriksdepartementets egen over-sikt over bistandsmidler til frivillige organisasjo-ner. De største norske mottakerne var Flyktning-hjelpen (749 mill. kroner), Norges Røde Kors (703mill. kroner), Kirkens Nødhjelp (524 mill. koner),Redd Barna Norge (415 mill. kroner) og NorskFolkehjelp (359 mill. kroner). Den største ordnin-


gen for frivillige organisasjoner i UD var støtte tilsivilt samfunn på 1,9 mrd. kroner, herunder støttetil opplysningsarbeid, demokratistøtte, internasjo-nale organisasjoner og nettverk og støtte til tros-og livssynsminoriteters rettigheter. Foruten bi-stand gir UD også tilskudd til europeisk samar-beid, nordområdetiltak og arbeid for fred, forso-ning og demokrati. Norske frivillige organisasjo-ner mottok 90 mill. kroner til disse formålene i2015.

Kulturdepartementet (KUD) hadde den neststørste porteføljen av tilskudd til frivillige organi-sasjoner, totalt 3,9 mrd. kroner i 2015, hvorav om-trent halvparten (1,9 mrd. kroner) er spillemidlerfra overskuddet til Norsk Tipping AS, jf. Del III,kap. 5. Den største ordningen i KUD var merver-diavgiftskompensasjon til frivillige organisasjonerpå 1,3 mrd. kroner, disse midlene går til organisa-sjoner i alle sektorer. De største ordningene somkun er søkbare for frivillige, var ellers tilskudd tillokale lag og foreninger på idrettsområdet (294mill. kroner), tilskudd til tros- og livssynssamfunnutenfor Den norske kirke (262 mill. kroner), til-skudd til Frifond – frivillig aktivitet blant barn ogunge – (201 mill. kroner) og merverdiavgiftskom-pensasjon ved bygging av idrettsanlegg (173 mill.kroner). Blant store åpne ordninger i KUD, somogså andre typer aktører søker på, var tilskudd tildrift av enkelttiltak og virksomheter innenfor helekunst- og kulturfeltet fra post 74 i Norsk kultur-råd. Av disse midlene mottok frivillige organisa-sjoner 82 pst. tilsvarende 123 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)hadde den tredje største tilskuddsporteføljen tilfrivillige organisasjoner, med i alt 691 mill. kroner.De største ordningene i HOD er på områdene rus,prostitusjon og psykisk helse. 100 mill. kroner i til-skudd gikk til organisasjoner som i samarbeidmed kommuner driver institusjonsbaserte tiltakfor personer med rusmiddelproblemer eller pro-stitusjonserfaring. 90 mill. kroner gikk til aktivi-tetstiltak for samme målgruppe og 90 mill. kronergikk til organisasjoner som arbeider med rus ogpsykisk helse. Videre ga HOD 33 mill. kroner i til-skudd til organisasjoner som arbeider med seksu-ell helse. Når det gjelder de åpne ordningene,mottok frivillige organisasjoner til sammen rundt219 mill. kroner, blant annet 15 mill. kroner fraordningen for psykisk helse i skolen og 17 mill.kroner fra ordningen for arbeid med hiv og seksu-elt overførbare infeksjoner. HOD ga i alt 55 mill.kroner i enkelttilskudd til frivillige organisasjoner.

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)hadde den fjerde største porteføljen med i alt 539mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner.

Blant de største ordningene er tilskudd til funk-sjonshemmedes organisasjoner (179 mill. kroner)og grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsor-ganisasjoner (108 mill. kroner). Fra den nasjonaletilskuddsordningen mot barnefattigdom mottokfrivillige 39 pst. av midlene, tilsvarende 40 mill.kroner. Til innvandrerorganisasjoner og annen fri-villig virksomhet på integreringsfeltet ga BLD i alt47 mill. kroner gjennom ordninger og enkelttil-skudd i 2015. Disse tiltakene er fra 2016 flyttet tilJustis- og beredskapsdepartementet. BLD ga 106mill. kroner i enkelttilskudd, der de største til-skuddene gikk til Stiftelsen Alternativ til Vold (25mill. kroner), Røde Kors (13 mill. kroner) og BlåKors Norge (11 mill. kroner).

Når det gjelder øvrige departement ga Kom-munal- og moderniseringsdepartementet (KMD)i alt 444 mill. kroner i tilskudd til frivillige organi-sasjoner. Tilskuddsordningene til politiske partierutgjorde hoveddelen med 412 mill. kroner. Klima-og miljødepartementet (KLD) ga 318 mill. kroneri tilskudd til frivillige i 2015. Den største ordnin-gen hvor bare frivillige søker midler i KLD, vargrunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner ogallmennyttige miljøstiftelser på 57 mill. kroner.Kunnskapsdepartementet (KD) ga 242 mill. kro-ner i tilskudd til frivillige organisasjoner, hvorav202 mill. kroner gjennom ordningen for tilskuddtil studieforbund og 17 mill. kroner til organisasjo-ner innen grunnopplæringen. Samferdselsdepar-tementet (SD) ga i alt 147 mill. kroner i tilskudd tilfrivillige. SD ga i alt 122 mill. kroner i enkelttil-skudd til frivillige, blant annet 81 mill. kroner tilRedningsselskapet. Justisdepartementet (JD) ga135 mill. kroner i tilskudd til frivillige. Frivillige or-ganisasjoner i redningstjenesten mottok 20 mill.kroner i tilskudd, og organisasjoner i kriminalom-sorgen mottok 12 mill. kroner. JD hadde åpne ord-ninger blant annet til aktivitetstilbud for barn iasylmottak, kriminalitetsforebyggende tiltak ogbekjempelse av menneskehandel. Frivillige orga-nisasjoner mottok i alt 75 pst. tilsvarende 54 mill.kroner fra de åpne ordningene i JD.

Aktuelle saker innenfor ulike departementers områder

Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

I Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv– en effektiv integreringspolitikk, kap. 6 Hverdagsin-tegrering og frivillighet heter det at Regjeringen vil– gjennomgå tilskuddsordninger på integre-

ringsfeltet for å styrke frivillige organisasjo-ners arbeid


– øke kompetansen og spre gode eksempler påsamarbeid mellom kommuner og frivilligheteni samarbeid med KS og frivillig sektor

– videreutvikle frivilligsentralene som møteplassfor lokal frivillighet

– gi IMDi en større rolle som tilrettelegger forkommuner og frivillige organisasjoner i inte-greringsarbeidet

– legge til rette for at kulturinstitusjoner og-aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- ogkulturlivet

– styrke det nordiske samarbeidet på integre-ringsområdet gjennom det norske formann-skapet i Nordisk ministerråd i 2017

Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi (2015–2017)

Strategien skal bedre situasjonen for barna her ognå og forebygge at barn vokser opp til å bli fattigevoksne. Arbeidet er en del av Regjeringens sat-singsområde 7 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.Strategien har syv innsatsområder: 1) forebyggeved å styrke utsatte barnefamilier, 2) gjennomføreutdanningsløp – barnehage og skole, 3) deltakelseog inkludering – fritid, kultur og idrett, 4) et godthelsetilbud til alle barn og unge, 5) tilgang til ar-beidslivet for ungdom og foreldrene, 6) forskningog statistikk, og 7) ansvars- og kompetansedeling:stat, kommune og frivillig sektor. Strategien byg-ger på innspill fra barn og ungdom, anbefalingerfra organisasjoner, og kunnskap om konsekven-sene av fattigdom og dårlige levekår for barn ogungdom.

Fritidserklæringen

Med Fritidserklæringen har KS – Kommunesek-torens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, fri-villigheten og staten gått sammen om en fellesinnsats for at alle barn, uavhengig av foreldrenessosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighettil å delta i en organisert fritidsaktivitet. Fritidser-klæringen ble signert 7. juni 2016 av statsmi-nisteren, barne- og likestillingsministeren, kultur-ministeren, kommunal- og moderniseringsmi-nisteren, KS, Norges idrettsforbund og olympiskeog paralympiske komité, Frivillighet Norge,Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani-sasjoner og Nasjonal dugnad mot fattigdom ogutenforskap blant barn og unge, herunder ReddBarna, Røde Kors, KFUK–KFUM, Kirkens Bymi-sjon, Frelsesarmeen, Voksne for Barn og Frivillig-het Norge. Partene er ambassadører for Fritidser-klæringen og oppfordrer kommunene, lag og or-

ganisasjoner til å samarbeide om en fritidsaktivitetfor alle. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratethar utviklet et sett med indikatorer som skal gjøredet lettere for kommunene å identifisere hvilkebarn og unge som er rammet av fattigdom, jf. bar-nefattigdom.no.

Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter

Frivillig sektor har fått økt betydning i folkehelse-arbeidet gjennom fellesskap, aktiviteter og me-ning, og spiller en viktig rolle i arbeidet med vik-tige folkehelseutfordringer som fysisk inaktivitet,kosthold, psykiske problemer og ensomhet. Somledd i oppfølgingen av Meld. St. 19 (2014–2015)Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, harHelse- og omsorgsdepartementet mobilisert til eninnsats for å forebygge ensomhet og styrke sosialinkludering. Ensomhet rammer særlig barn ogunge og eldre mennesker. Det gis blant annet til-skudd til Frivillighet Norges kampanje for felles-skap og sosial støtte. Kampanjen har som formål åbruke frivilligheten som en vaksine mot ensom-het. Det legges vekt på å rekruttere bredere og fånye hender inn i organisasjonsfelleskapene, blantannet gjennom nettstedet frivillig.no. Det er viktigå senke terskelen til fysisk aktivitet og friluftsliv,og Regjeringen vil samarbeide med friluftsråd ogfrivillige organisasjoner. Møteplass for folkehelseer et samarbeid mellom Frivillighet Norge, Helse-og omsorgsdepartementet og KS som skal bidratil idéutvikling og dialog mellom frivillige organi-sasjoner, forvaltning og politikere. Møteplassentar opp ulike temaer og hvordan den lokale frivil-lighetspolitikken kan styrke folkehelsen.

Flere år – flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn

Regjeringen la våren 2016 fram en strategi for etaldersvennlig samfunn. Strategien viser hvordanalle sektorer har virkemidler for å bidra til atNorge lykkes med aldringen av befolkningen. Ak-tive eldre representerer muligheter for arbeidsliv,næringsliv og lokalsamfunn, og å være aktiv bi-drar også til at eldre mennesker får økt livskvali-tet. Økningen i eldrebefolkningen representererstore muligheter for frivillig sektor hvor eldre kanbidra i ulike oppgaver, for eksempel i arbeidetmed å inkludere nyankomne flyktninger i lokal-samfunnet. Aktive eldre og hvordan engasjereflere eldre, er satt på dagsordenen i kontaktenmellom myndighetene og frivillig sektor, blant an-net gjennom Møteplass for folkehelse. Gjennomsatsingen for å mobilisere mot ensomhet gis det


tilskudd til organisasjoner som arbeider for å økesosial og fysisk aktivitet blant eldre, og til opplæ-ring i digitale verktøy som kan motvirke sosial iso-lasjon.

Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet

Regjeringen ønsker at flere skal drive med frilufts-liv. Opphold og fysisk aktivitet i naturen er en vik-tig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse foralle. Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv — Natursom kilde til helse og livskvalitet omfatter tiltak ogføringer innenfor både motivering og rekrutteringtil friluftsliv, og innenfor forvaltning av områderfor friluftsliv. Regjeringen vil prioritere friluftsliv inærmiljøet, slik at alle kan delta. Barn, unge ogpersoner med innvandrerbakgrunn er prioritert ifriluftslivsarbeidet. De frivillige organisasjonene

er viktige, blant annet for å lære barn og unge fri-luftsliv, og for å gi dem gode naturopplevelser.

Kompetansepluss frivillighet

Regjeringen vil legge til rette for at frivillige orga-nisasjoner kan bidra i det viktige arbeidet medopplæring i grunnleggende ferdigheter forvoksne. Nasjonalt fagorgan for kompetansepoli-tikk (Vox) lyste i 2015 for første gang ut opplæ-ringsmidler til frivillige organisasjoner gjennomtilskuddsordningen Basiskompetanse i frivillighe-ten (BKF). Ordningen heter fra 2016 Kompetanse-pluss frivillighet, og er et virkemiddel i Regjerin-gens kompetansepolitikk. Frivillige organisasjo-ner kan søke støtte til å arrangere kurs for voksnei lesing, skriving, regning, IKT eller norsk. Måleter å styrke grunnlaget for å delta i arbeidslivet ogbidra i samfunnet.


8 Samfunnssikkerhet og beredskap

Norge har de siste årene blitt rammet av en rekkealvorlige hendelser. Angrepene 22. juli 2011, flomkombinert med svikt i telenettet, ekstremvær,storbranner, pandemi samt terrortrusselen motNorge sommeren 2014 illustrerer bredden og ut-fordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet, og un-derstreker behovet for å følge opp dette arbeidetpå en systematisk måte.

Kulturdepartementet har som hovedmål å ut-vikle og bygge en sterk og bevisst sikkerhets- ogberedskapsforståelse internt i departementet og isektoren. Dette gjøres gjennom å forankre sty-ringsdokumenter, planer og rutiner i ledelsen og iorganisasjonen. Kulturdepartementets planverkfor samfunnssikkerhet og beredskap sikrer konti-nuitet i driften av departementet ved en ev. krise.Planverket oppdateres løpende. Medarbeiderene iKulturdepartementet skal være godt kjent medevakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvorde finner relevant informasjon og planverk hvisdet oppstår en krise.

Kulturdepartementet har ansvaret for en om-fattende og sammensatt portefølje som inkludererkultur-, kirke-, tros- og livssyns-, medie- og idretts-saker. Departementet koordinerer i tillegg statligfrivillighetspolitikk og har ansvar for spill- og lotte-risaker.

Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko-og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som opp-dateres minst en gang i året. Målsettingen med etnasjonalt og sektorielt risikobilde er å bidra til enbedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren,og dermed gi sektoren et bedre felles planleg-gingsgrunnlag, forståelse og bevissthet i sam-funnssikkerhetsarbeidet.

NRK har i henhold til kringkastingsloven plikttil å være myndighetenes informasjonskanal i kri-sesituasjoner. Departementet er i nær dialog medNRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktel-sen.

I Meld. St. 29 (2011–2012), Samfunnssikkerheter det lagt til grunn at NRK fortsatt bør ha plikt tilå stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for re-gjeringen, slik at den kan sende ut viktige meldin-

ger samme hvor den oppholder seg. I Meld. St. 38(2014–2015), Open og opplyst legger departemen-tet opp til at dette hensynet omtales på en kortfat-tet og overordnet måte i forskrift, og at det nær-mere innholdet i NRKs plikter blir nedfelt i en av-tale mellom departementet og NRK. Dette vilsikre at grunnleggende plikter reguleres i for-skriften, samtidig som en får større fleksibilitetmed en avtale som kan endres uten omfattendeprosedyrer.

Den norske kirke har gjennom flere år arbei-det planmessig med sin rolle ved kriser, ulykkerog katastrofer. Ansvaret for å utarbeide og følgeopp beredskapsplaner ligger til kirkens lokale ogregionale organer. Kirkerådet koordinerer dettearbeidet på nasjonalt nivå. Norges Kristne Råd ogSamarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn(STL) legger til rette for beredskap i andre tros-og livssynssamfunn. Kriser, ulykker og kata-strofer kan utløse bistand fra kommunalt psyko-sosialt kriseteam der kirkelig personell vanligviser representert, og der representanter for andretros- eller livssynssamfunn kan tilkalles.

For å nå hovedmålet for samfunnssikkerhet ogberedskap i kultursektoren har departementet– styrket forankringen av arbeidet med sam-

funnssikkerhet og beredskap i Kulturdeparte-mentets ledelse og hos virksomhetsledelsen iytre etat

– sikret en formell dialog om samfunnssikkerhetog beredskap med våre underliggende virk-somheter gjennom tildelingsbrev og i styrings-dialogen for øvrig, samt egne møter med NRK

– integrert arbeidet med sikkerhet og beredskapi Kulturdepartementets interne organisasjons-og utviklingsprogram

– oppdatert eget planverk– oppdatert sektorielle risiko- og sårbarhetsana-

lyser for å identifisere og kartlegge risikobildetlokalt og nasjonalt, samt vurdere om eksis-terende tiltak er tilstrekkelige eller om nye måvurderes og implementeres

– etablert en forsterket styringsdialog med de avKulturdepartementets underliggende virksom-heter som har kritiske samfunnsfunksjoner.


9 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Frivillig sektor

Kulturdepartementet koordinerer arbeidet medforenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner.Arbeidet er forankret i Regjeringens satsingsom-råde En enklere hverdag for folk flest. Regjeringenønsker å bedre vilkårene for frivillige organisasjo-ner ved å forenkle regler og redusere byråkrati.Regjeringens overordnede mål for forenkling avtilskudd til frivillige organisasjoner er at det skalvære enkelt for frivillige organisasjoner å søke ograpportere på tilskudd fra staten. Arbeidet har tredelmål: i) oversikt over ordninger, ii) koordinertforvaltning og iii) effektive søknads- og rapporte-ringsprosesser.

Regjeringens mål er at flere departementer ogunderliggende etater skal stille krav om registre-ring i Frivillighetsregisteret i tilskuddsordningerfor frivillige organisasjoner, og at registeret tas ibruk i samhandlingen mellom det offentlige ogfrivilligheten. Arbeidet foregår innenfor rammeneav Økonomiregelverket for staten, og gjøres isamarbeid og samråd med aktuelle departemen-ter og frivillig sektor, jf. omtale under Frivillighets-politikken.

Norsk kulturråd

Med henvisning til henholdsvis rapportene Gjen-nomgang av Norsk kulturråd (2014) og Det muli-ges kunst (2014) ble arkivutviklingsoppgaver fra2015 overført til Riksarkivaren og det ble bestemtat sekretariatet for Den kulturelle skolesekken fra2016 skulle overføres til Rikskonsertene. Norskkulturråd har arbeidet med implementering avendringene og organisatorisk tilpasning av virk-somheten som følge av de nevnte overføringer avoppgaver.

Det er utarbeidet en plan for utvikling av detelektroniske søknads- og saksbehandlingssys-temet eSak, fram til 2018. Det er inngått avtalemed Altinn som blant annet skal sikre mer flek-sibel skjemaløsning, god brukerveiledning og sik-

ker autentisering av brukerne. Det gjenstår å inn-fase ordningene på museumsfeltet og innkjøps-ordningene for litteratur. Arbeidet med tilpassingav eSak for å innfase Kulturdepartementets bud-sjettsøknader er iverksatt.

Arbeidet med å forenkle og samordne til-skuddsordninger under Norsk kulturråd er vide-reført.

Institusjoner og selskaper

Departementet har siden 2013 gjennomført evalu-eringer av musikk- og scenekunstinstitusjonersom en oppfølging av St.meld. 32 (2007–2008),Bak kulissene.

Formålet med evalueringene er å fremskaffeinformasjon og innsikt om institusjonene, særlignår det gjelder kunstnerisk kvalitet og effektivressursutnyttelse. Evalueringene følges opp gjen-nom den ordinære styringsdialogen.

Institusjonenes økonomistyring og ressursut-nyttelse er et felt som departementet kontinuerligfølger med på. I styringsdialogen etterspør depar-tementet bl.a. hvilke tiltak som gjøres for å sikregod ressursutnyttelse og hvilke resultater effekti-viseringstiltak har ført til.

Fra 2015 ble departementets opplegg for mål-og resultatstyring revidert og forenklet, noe somhar medført en reduksjon i rapporteringskrav. Itråd med prinsippet om armlengdes avstand defi-nerer institusjonene egne mål for sin virksomhet.Vurdering av mål- og resultatoppnåelse ivaretas avperiodiske evalueringer.

Det er i 2016 igangsatt et arbeid for å forenklesøknads- og rapporteringsrutiner for faste til-skuddsmottakere, noe som vil bidra til å effektivi-sere søknadsbehandlingen ytterligere, både fortilskuddsmottakerne og for departementet.

Departementets retningslinjer for eierstyringav selskaper vil bli gjennomgått i løpet av 2016med sikte på bedre og mer effektiv eierstyring avde hel- og deleide selskapene.


Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO har igangsatt et utviklingsarbeid knyttet tilde tre søkbare tilskuddsordningene de forvalter.Innenfor én av disse, kunstordningen for kommu-nale og fylkeskommunale bygg og anlegg, arbei-der KORO med å etablere en ny modell for samar-beid med regionale miljøer og landsdeler. Sikte-målet er å styrke og forenkle innsatsen overforkommunene, samt at KORO og de regionale miljø-ene utvikler en god og kostnadseffektiv arbeids-deling. For i større grad å kunne imøtekomme sø-kernes ønske om kunst, vil KORO også styrkekontakten og samarbeidet med museer med siktepå å få tilgang til kunstverk derfra. Videre vilKORO i tiden fremover ta initiativ overfor privateinstitusjoner og stiftelser for å forsøke å få til fi-nansieringssamarbeid om utviklingsorientertekunstprosjekter.

Rikskonsertene – Kulturtanken

Den vedtatte omleggingen av Rikskonsertene tilKulturtanken innebærer en fullstendig omleggingav virksomhetens mandat og oppgaver. I mandatetfor Kulturtanken står det at omleggingen skalsikre god ressursutnyttelse, effektiv forvaltningog tydelige og hensiktsmessige styringsstruktu-rer. Det arbeides med sikte på å forenkle penge-strømmen mellom forvaltningsnivåene i DKS-ord-ningen, og det er et mål å sikre bedre samhand-ling mellom skolesektor og kunst- og kultursek-tor. Det er også en ambisjon at omleggingen skalføre til bedre utnyttelse av nasjonale og regionalekunstinstitusjoner i DKS-ordningen.

Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt og Kulturdepartementet har isamarbeid utarbeidet nye forskrifter på filmfeltet.Hensikten er å forenkle tilskuddsordningene oggi Norsk filminstitutt større fleksibilitet i arbeidetmed å tilpasse virkemidlene til dagens og fram-tidens virkelighet. Dette vil forenkle søknadspro-sessen og gi mer effektiv tilskuddsforvaltning.

I tillegg arbeider Norsk filminstitutt med å om-organisere og effektivisere virksomheten.

Arkivverket

Omstilling – Arkivverket 2020

For å møte utfordringene knyttet til blant annet di-gitale arkiv på en ressurseffektiv måte, igangsatteArkivverket i januar 2015 en større omstilling i

etaten. Som en del av omstillingsprogrammet Ar-kivverket 2020 har etaten vedtatt ny strategi forperioden 2016–2018. I 2017 vil Arkivverket gjen-nomføre et større lederutviklingsprogram.

Etatens nye organisasjonsstruktur med nyestyringslinjer ble vedtatt 1. juli 2016. Arkivverketinndeles i tre fagavdelinger, to staber og en enhetfor interne tjenester. Interimsorganisasjonen forNorsk helsearkiv vil fortsette som en egen enhet.Organisatorisk plassering av Samisk arkiv blirfastsatt etter avklaringer med Sametinget.

Statsarkivene er Arkivverkets regionale ar-beidssteder og depotinstitusjoner. Alle statsarkivskal ivareta stedsavhengige depotfunksjoner, bru-kertjenester, stedlig formidling og regionalt sam-arbeid. I tillegg kan de enkelte statsarkiv bli tillagtstedsuavhengige funksjoner og spesialiserte opp-gaver for hele etaten.

Etter planen vil omorganiseringen bli iverksatt1. november 2016.

Arkivforskriften

Arkivforskriften regulerer arkivarbeidet i offentligsektor. Etter at arkivforskriften ble fastsatt i 1998,har offentlige organ i hovedsak gått over til elek-tronisk arkivdanning. Departementet arbeidermed en revisjon av arkivforskriften slik at denbedre passer for elektronisk arkivdanning, og atforskriften forenkles slik at regelverket i mindregrad regulerer arkivfunksjoner i detalj.

Norsk lokalhistorisk institutt

Fra 1. januar 2017 innlemmes Norsk lokalhisto-risk institutt i Nasjonalbiblioteket. De to virksom-hetene har klare faglige fellestrekk, og sammen-slåingen vil ha så vel faglige som administrativesynergieffekter for begge institusjoner. Det nåvæ-rende styret for Norsk lokalhistorisk institutt viletter omorganiseringen fungere som et fagråd forNasjonalbiblioteket i lokalhistoriske spørsmål.

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

Tros- og livssynssamfunn utenom Den norskekirke har lovfestet rett til å kreve årlige tilskuddfra staten og fra kommunene hvor det bor med-lemmer. Tilskuddsordningene skal bidra til øko-nomisk likebehandling. Lovgivningen og deler avregelverket på området er foreldet og ikke tilpas-set dagens situasjon med nesten 800 tros- og livs-synssamfunn utenom Den norske kirke. Regjerin-gen vil modernisere regelverket og har som mål å


utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssyns-samfunn. Forslag til helhetlig lov er tenkt sendt påhøring i 2017.

Uavhengig av dette gjøres det et arbeid på fyl-kesmannsnivå for å utarbeide en mer helhetlig di-gital løsning for fylkesmennenes administrasjonav den statlige tilskuddsordningen.


10 Likestilling

Innledning

Likestillingsloven pålegger offentlige myndig-heter en målrettet og planmessig pådriverrolle forlikestilling på alle samfunnsområder. Alle departe-menter har et selvstendig ansvar for å fremme li-kestilling som en integrert del av politikken påsine fagområder.

Nedenfor følger en overordnet likestillingsrap-portering for: – selskaper hvor Kulturdepartementet forvalter

statens eierinteresser– departementets underliggende virksomheter– Kulturdepartementet

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvalt-ningen

Kulturdepartementet forvalter statens eierinteres-ser i elleve selskap, hvorav fire heleide aksjesel-skap og syv deleide aksjeselskap. Departementetfølger aktivt opp kravet til kjønnsrepresentasjon istyrene for disse selskapene, og at kjønnsrepre-sentasjonen i styrene er i samsvar med selskaps-lovgivningens bestemmelser. Spørsmål om oppføl-ging av statens forventninger til selskapenes iva-retakelse av mangfold og likestilling tas opp i eier-dialogen med selskapene.


Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Underliggende virksomheter

Tabell 10.1 Kjønnsfordeling i underliggende virksomheter på kulturområdet

Alle stillinger Lederstillinger Lønn

Virksomhet M % K % Totalt (n) M % K % Totalt (n) K / M %

Kulturdepartementet 2015 39 61 152 52 48 27 90

2014 39 61 150 52 48 27 88

Norsk kulturråd 2015 36 64 120 29 71 17 99

2014 38 62 130 30 70 20 100

Rikskonsertene 2015 50 50 54 56 44 9 103

2014 50 50 55 43 57 9 99

Riksteatret 2015 47 53 112 50 50 8 101

2014 47 53 120 38 63 107

Kunst i offentlige rom (KORO) 2015 32 68 17 50 50 2 90

2014 32 68 18 50 50 4 91

Nasjonalbiblioteket 2015 48 52 422 56 44 27 90

2014 48 52 425 55 45 31 90

Norsk lokalhistorisk institutt 2015 63 37 8 100 0 1 80

2014 67 33 6 100 0 1 83

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek 2015 40 60 55 67 33 6 88

2014 38 62 56 67 33 6 87

Språkrådet 2015 35 65 39 33 67 6 107

2014 40 60 35 67 33 6 93

Arkivverket 2015 48 52 314 46 54 18 90

2014 47 53 265 49 51 18 90

Norsk filminstitutt 2015 45 55 98 31 69 13 97

2014 42 58 98 23 77 13 140

Medietilsynet 2015 47 53 49 67 33 6 96

2014 46 54 47 67 33 6 93

Lotteri- og stiftelsestilsynet 2015 48 52 64 43 57 7 88

2014 45 55 64 43 57 7 75

Den norske kirke (Kirkerådet, bispedømmerådene, prestene)

2015 65 35 1558 69 31 166 94

2014 66 34 1543 71 29 163 95

Det praktisk-teologiske seminar 2015 32 68 14 67 33 3 90

2014 35 65 13 67 33 3 89

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

2015 49 51 63 40 60 10 95

2014 50 50 60 40 60 10 98

Opplysningsvesenets fond 2015 47 54 71 53 47 17 91

2014 51 49 61 63 37 8 85


Kulturdepartementet

Likestilling knyttet til kjønn

Kulturdepartementet har som mål å opprettholdeen god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategori-ene. Departementets personal- og lønnspolitikkskal bidra til likelønn.

Kjønnsbalansen i 2015 var uforandret sam-menlignet med 2014. Departementets toppleder-gruppe bestod i 2015 av ni personer der flertalleter kvinner– én departementsråd, fire ekspedi-sjonssjefer og én kommunikasjonssjef. Assis-terende departementsråd og de to øvrige ekspedi-sjonssjefene i toppledergruppa er menn. Kvinne-andelen blant mellomlederne er den samme som i2014 på 39 pst.

Kulturdepartementet arbeider aktivt med åoppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskatego-rier og har satt i gang tiltak for å utjevne lønnsfor-skjeller mellom kjønnene. I 2015 tjente kvinner igjennomsnitt 90 pst. av det menn tjente. Sammen-

lignet med tall fra oktober 2014 har kvinners lønni forhold til menns økt.

Ulikheten i gjennomsnittslønn forklares noeved at kvinner utgjør den største andelen i stil-lingskategoriene som er lavest lønnet. Ved rekrut-tering til slike stillinger er det lagt vekt på å vur-dere mannlige kvalifiserte søkere. Departementethar kartlagt og sammenliknet tilsatte av beggekjønn i samme stillingskategori ut fra alder, kom-petanse og ansiennitet og ser ikke systematiskelønnsforskjeller. Det lokale lønnsforhandlingssys-temet brukes bevisst for å utjevne lønnsforskjellermellom kvinner og menn. Målrettet rekrutteringog økt fokus på interne avansementsmuligheterer andre tiltak som benyttes med mål om å jevneut lønnsforskjellene.

Departementet legger til rette for å øke kvin-ners muligheter for å avansere i stillingskategorivia etterutdanning og tildeling av nye oppgaver ogansvar. Dette kan føre til at flere kvinner vil væreaktuelle for mellomlederposisjoner i fremtidenslik at kjønnsbalansen i den stillingskategorienutjevnes.

Deltid, midlertidighet, sykefravær og foreldrepermisjoner

Kulturdepartementet har samarbeidsavtale om in-kluderende arbeidsliv og er en såkalt IA-bedrift.Det innebærer at departementet skal arbeide forredusert sykefravær, sysselsetting av personermed nedsatt funksjonsevne og bidra til at tilsattestår lenger i arbeid før de går av med pensjon.

Departementet følger den generelle målsettin-gen om å begrense bruken av deltidsstillinger.Deltidsstillinger i departementet er primært knyt-tet til at stillingsinnehaveren ikke har mulighet tilå jobbe fulltid pga. delvis uførhet eller behov forredusert arbeidstid for en periode knyttet til om-sorg for barn. Deltidsstillinger er i hovedsak be-grunnet i departementets IA-arbeid og personal-politikk om å legge til rette for arbeid i ulike livsfa-ser og –situasjoner. I 2015 var det én mann tilsatt i50 pst. stilling. Seks kvinner og to menn arbeidetmidlertidig i deltidsstillinger. Det er mer enn enhalvering i antall kvinner som arbeider deltid fra2014.

Departementet følger den generelle målsettin-gen om at bruken av midlertidige stillinger skalvære begrenset. Midlertidige stillinger er hoved-sakelig vikariater for tilsatte i permisjon, menogså stillinger knyttet til saksavgrensede prosjek-ter. Det var tilsatt åtte kvinner i midlertidige stil-linger. Dette utgjorde en andel på 5,3 pst. av de til-satte. Antall menn i midlertidige stillinger var fire.Dette utgjorde en andel på 2,6 pst. av de tilsatte.Det er en liten økning i midlertidige stillingerblant kvinner. Endringen skyldes at flere utlystevikariater har blitt besatt av kvinner som best kva-lifiserte.

Departementet har som IA-bedrift tett oppføl-ging av sykmeldte og driver planmessig tilrette-legging for å hindre sykmelding og bidra til at syk-meldte kommer raskere tilbake i arbeid. Lederefår aktiv veiledning og bistand i oppfølging av syk-meldte medarbeidere. Det legemeldte sykefravæ-ret har gått opp fra 2014 til 2015. En del av sykefra-været blant kvinner var svangerskapsrelatert.

Deltid Midlertidig Foreldrepermisjon Legemeldt fravær

M % K % M % K % M % K % M % K %

Totalt 2015 1,3 3,9 2,6 5,3 0,7 4,6 1,3 7,2

2014 1,3 8,7 3,1 3,1 1,6 3,1 1,3 3,2


Likestilling knyttet til etnisk bakgrunn, tros- og livssyn og nedsatt funksjonsevne

I stillingsutlysninger for departementene leggesdet vekt på mangfold, og kvalifiserte personeroppfordres til å søke – uansett alder, kjønn, funk-sjonsevne, etnisk bakgrunn eller seksuell legning.Kulturdepartementets personalpolitikk vektleg-ger å opptre inkluderende og imøtekommende ogta hensyn til hverandres ulikheter.

Kulturdepartementets rekrutteringsportal girsøkere mulighet for å synliggjøre om de har an-nen etnisk bakgrunn enn norsk. Departementethar søkere med slik bakgrunn til de fleste utlystestillinger. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju.Kulturdepartementet har en langsiktig målsettingom å tilsette flere personer med ikke-vestlig bak-grunn.

Fra 2014 til 2015 har antallet tilsatte med inn-vandrerbakgrunn blitt fordoblet. I 2015 var det til-satt 8 personer i Kulturdepartementet som varinnvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre,mot 4 personer i 2014. Andelen utgjør i 2015 5,3pst. av de tilsatte i departementet.

I departementets rekrutteringsportal kan sø-kere til utlyste stillinger synliggjøre om de harnedsatt funksjonsevne. Kvalifiserte søkere innkal-les til intervju i tråd med generelle krav til rekrut-tering i staten. Gjennom sin personalpolitikk ogIA-arbeid, legger departementet også stor vekt påå tilrettelegge for at personer som på grunn avhelsemessige forhold får nedsatt funksjonsevne,skal kunne fortsette fullt eller delvis i arbeid.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

I Norsk kulturråd er det en overvekt av kvinneligeansatte – dette gjelder både på ledernivå og for øv-rige stillinger. Det er i liten grad lønnsforskjellermellom kvinner og menn i Kulturrådet.

I KORO er det en overvekt av kvinnelige an-satte, med om lag dobbelt så mange kvinner sommenn. På ledernivå er det jevnt, med en kvinne ogen mann. I gjennomsnitt tjener de kvinnelige an-satte 89,5 pst. av det en mannlig tilsatt gjør.

Rikskonsertene hadde i 2015 like mange kvin-ner og menn i organisasjonen, og tilnærmet ba-lanse i lederstillingene. Rikskonsertene var be-visst på å ha en jevn kjønnsfordeling i alleavdelinger og enheter, og blant utøvere i sine pro-duksjoner i 2015. Det var små lønnsforskjellermellom kvinner og menn i Rikskonsertene.

Riksteatret har som helhet jevn kjønnsforde-ling. Øverste ledernivå bestod i 2015 av fire kvin-ner og fire menn. Det er en viss kjønnsmessig for-

skjell i avdelingene, med færre kvinner blant tek-nisk personale, mens det er tilsvarende flere påadministrativ side. Teatret arbeider for å nå enjevn kjønnsfordeling i alle avdelinger. Det er smålønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Rikste-atret.

I Arkivverket er andelen kvinner i lederstillin-ger nå 54 pst. I 2005 var den 26 pst. Det er fortsattulikheter i avlønningen mellom kvinner og menn,men Arkivverket arbeider aktivt med sikte på åutjevne ulikhetene.

Nasjonalbiblioteket har samlet sett en litenovervekt av kvinnelig tilsatte, mens det er en litenovervekt av menn i lederstillinger. Lønnsforskjel-lene er uendret sammenliknet med 2014 – noesom betyr at kvinner tjener om lag 90 pst. av hvaen mannlig tilsatt gjør. Dette forklares med at deter en overvekt av menn innen spesialiserte yrkersom IKT og teknikk, mens det er flertall av kvin-ner i bibliotekfaglige stillinger. Avlønningen i densiste kategorien er tradisjonelt lavere enn i øvrigestillinger i Nasjonalbiblioteket. En annen faktorsom spiller inn, er at det er betydelig flere kvinneri deltidsstillinger enn menn.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har, som defleste av de øvrige virksomhetene på kulturfeltet,en overvekt av kvinnelig tilsatte. I gjennomsnitttjener de kvinnelig tilsatte 88 pst. av det en mann-lig tilsatt gjør. Dersom lederstillingene holdesutenom, tjener mannlig tilsatte om lag 5 pst. merenn kvinner.

I Språkrådet er nå 67 pst. av lederstillingenebesatt av kvinner. I 2014 var det 33 pst. Det eringen større lønnsforskjeller mellom kvinner ogmenn i Språkrådet. Kvinner tjente i 2015 107 pst.av gjennomsnittslønnen til en mannlig tilsatt,mens prosenten i 2014 var 93.

Kunstinstitusjonene

Departementet har fra 2010 overført ansvaret forstyreoppnevninger i region-/landsdelsinstitusjo-ner og knutepunktinstitusjoner til fylkeskommu-nene. For de styrene som departementet fortsatthar ansvar for oppnevning av, legges det vekt påkompetanse, kapasitet og relevant mangfold, her-under forskjeller i erfaringsbakgrunn når departe-mentet foreslår personer valgt inn i styrer. Depar-tementet følger opp kravet til kjønnsrepresenta-sjon i styrene og arbeider for mest mulig lik repre-sentasjon mellom kjønnene.

Departementet mottar rapport fra orkestreneunder kap. 323, post 70 og 71 om hvordan årsverkfordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier.For 2015 viser rapporteringen at menn er i flertall


i alle posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette ermest uttalt for sjefsdirigenter, hvor samtlige 7 stil-linger er besatt av menn. Også blant musikere erkvinner i mindretall, med en nedgang fra 43 pst. til41 pst. siden 2014.

Departementet mottar rapport fra scene-kunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulikestillingskategorier. For 2015 viser rapporteringenat andelen kvinner i de kunstneriske lederstillin-gene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er redu-sert fra 53 pst. til 47 pst. Fordi det her er snakk ombare 22 stillinger, som i tillegg er åremålsstillin-ger, vil kjønnsfordelingen variere fra ett år til etannet. Innenfor de øvrige stillingskategoriene erforholdet mellom kvinner og menn relativt stabilt,med en overvekt av kvinner som administrative le-dere.

Museene

I museer som fikk tilskudd over kap. 328, post 70og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og de-sign, var andelen kvinner og menn i faste stillingerhenholdsvis 56 og 44 pst. Museenes styrer, inklu-dert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssam-mensetning: 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. Påstyreledernivå var 32 pst. av styrelederne kvinner.

Medieformål m.m.

I de underliggende virksomhetene under pro-gramkategori 08.30 Medieformål m.m. var kjønns-fordelingen slik blant ansatte i 2015:

Tallene viser at vel halvparten av de ansatte i virk-somhetene er kvinner. Det vises for øvrig til rede-gjørelse i de enkelte virksomhetenes årsrappor-ter.

Idrettsområdet

Departementet støtter opp om likestillingsarbei-det innenfor idretten. Sentrale verdier for norskidrett er frivillighet, demokrati og likeverd. Like-stilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lovfor Norges idrettsforbund og olympiske og para-lympiske komité (NIF). I § 2–4 Kjønnsfordelingheter det bl.a.:

Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert.

Likestilling i idretten inngår også i «Idrettspolitiskdokument 2015–2019». Punkt 6 i programerklæ-ringen er å engasjere flere kvinner og unge i tre-ner- og lederroller. NIF og flere særforbund sernå på hva som skal til for å få reell likestilling inorsk idrett.

Departementet er engasjert i arbeidet med å fåflere kvinnelige ledere i idretten, jf. omtale i kap. 6Idrett.

Undersøkelser viser at barn og ungdom medminoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grader medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet ibefolkningen for øvrig. Inkludering av minoritets-jenter i idretten prioriteres gjennom departemen-tets ordning med tilskudd til inkludering i idretts-lag.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser i perioden 1998–2014 viser at dettotalt sett er flere menn enn kvinner i frivillig ar-beid i organisasjonene. Utenom idretten er imid-lertid kjønnsskillene ikke lenger til stede. Funnfra norske undersøkelser samsvarer med funn iSverige og Danmark.

Den norske kirke

Vurdering av likestilling på bakgrunn av kjønn

For de kirkelige virksomhetene sett under ett, erandelen kvinner forholdsvis lav. Dette skyldes

(i pst.)

Totalt Lederstillinger Øvrige stillinger

Virksomhet Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Norsk filminstitutt 55 45 69 31 53 47

Medietilsynet 53 47 33 67 56 44

Lotteri- og stiftelsestilsynet 52 48 57 43 51 49


først og fremst at det blant prestene er flest menn.Kvinneandelen blant prestene har imidlertid øktmed 18 prosentpoeng de siste 15 årene, og var i2015 passert 31 pst. Fortsatt er det ulikheter mel-lom bispedømmene, med lavest kvinneandel i bi-spedømmene på Vestlandet. I Oslo er nærmerehalvparten av alle prester kvinner.

Kvinnelige prester tjente i 2015 97 pst. av detmennene i denne yrkesgruppen tjente. Forskjel-lene i lønn skyldes i hovedsak at det er flere mennmed høy aldersansiennitet.

Kjønnsbalansen blant de ansatte på bispedøm-mekontorene og i Kirkerådet er samlet sett for-holdsvis god, men det er betydelige variasjonernår det sammenlignes på stillingskategorier ogmellom bispedømmer. I lavere stillingskategorierer det nesten utelukkende tilsatt kvinner, mensfordelingen i rådgiverstillinger er mer jevn i defleste bispedømmene. Andelen kvinnelige lederelå i 2015 på 35 pst. De store lønnsforskjellene idenne gruppen er vesentlig bedret i 2015.

Vurdering av likestilling på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Kirkeloven § 29 setter krav om medlemskap i Dennorske kirke for kirkelig tilsatte og ombud. Med-lemskapskravet er ikke til hinder for å rekruttereprester med innvandrerbakgrunn, så lenge disseer ordinert til prestetjeneste i en evangelisk-luth-ersk kirke. Flere bispedømmer har gode erfarin-ger med rekrutteringen og arbeider aktivt med til-rettelegging. I enkelte bispedømmer er andelenprester med utenlandsk bakgrunn nær 20 pst.

Alle de kirkelige virksomhetene er IA-bedrif-ter, og det er bl.a. utviklet en egen veiledningspla-kat om tilrettelegging av kirken som arbeidsplass

for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Like-stilling mellom mennesker med ulik funksjons-evne handler også om kirkebyggenes fysiske til-gjengelighet og tilgjengeligheten til kirkenstjenester. Alle nye kirkebygg skal være universeltutformet og det tas hensyn til universell utformingog tilgjengelighet ved godkjenning av ombyggingeller utvidelse av eksisterende kirkebygg. Blantannet har KA og Kirkerådet utarbeidet et heftesom tar for seg rettigheter knyttet til tilretteleg-ging for barn og unge i trosopplæring og konfir-masjon, og Den norske kirke har egne døve-menigheter, som også bidrar med ressursmateri-ell for døve til landets øvrige menigheter. I Kirke-rådets sekretariat er det tilsatt en rådgiver formennesker med nedsatt funksjonsevne, og vedBorg bispedømmekontor er det tilsatt en spesial-prest med nasjonalt ansvar for å legge til rette forlikeverdig deltakelse i lokalkirkens fellesskap.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Den norske kirke styres gjennom valgte organerog oppnevnte styrer. Kirkerådet vedtok i juni 2015en ny strategiplan for likestilling i Den norskekirke for perioden 2015–2023. Denne har somoverordnet mål at det skal tenkes helhetlig ogtverrfaglig i arbeidet med å sikre at kjønns- oglikestillingsperspektivet er med på alle nivåer.Den inneholder også en likestillingstest til bruk imenighetene. For tiltak særlig knyttet til likestil-ling på bakgrunn av etnisitet, religion og funk-sjonsevne vises det til omtalen ovenfor. Vurderin-ger av tiltak og måloppnåelse på alle likestillings-grunnlag inngår ellers i virksomhetenes årsrap-porter.


11 Omtale av klima- og miljørelaterte saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på atalle samfunnssektorer har et selvstendig ansvarfor å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetenesine og for å medvirke til at de nasjonale klima- ogmiljøpolitiske målene kan bli nådd. Videre harsektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre til-tak innenfor egne områder som trengs for åkunne nå målene i klima- og miljøpolitikken.

For en omtale av regjeringens samlede klima-og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepar-tementets fagproposisjon.

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrartil å spre kunnskap om og opplevelse av sammen-henger og endringer i de natur- og kulturbasertemiljøer som omgir oss. Museumssektoren forval-ter kulturminner i form av bygninger og anlegg.Det gjelder i hovedsak enkeltbygninger og byg-ningsmiljøer, men også tekniske og industriellekulturminner, bergkunst og kulturlandskap. OverKulturdepartementets budsjett gis det nå driftstil-skudd til 64 konsoliderte museer i det nasjonalemuseumsnettverket.

Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhisto-riske bygninger i 2015. Vedlikehold av bygninger,anlegg og fartøy er en betydelig utfordring formuseene, da det er et stort behov for vedlikeholdog rehabilitering av de bygg og anlegg museenehar ansvar for. I samarbeidsprosjekter mellomflere museer og Norsk kulturråd utvikles et bedregrunnlag for dokumentasjon og forvaltning, driftog vedlikehold av bygninger og anlegg.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningenfor sikringstiltak ved museene. Over ordningenble det i 2015 innenfor en ramme på 9 mill. kronergitt tilskudd til 48 tiltak fordelt på 21 museer. Detgis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blantannet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Arkitektonisk kvalitet og miljøhensyn i omgivelsene

Kunst i offentlige rom (KORO) har rutiner somivaretar kravet om grønne anskaffelser, både i for-bindelse med kontordriften og produksjon av

kunst. Miljøkrav og totale livssykluskostnader ertatt inn i mal for konkurransegrunnlag til leveran-dør og tildelingskriterier. Miljømessige hensyn ervurdert og ivaretatt i forbindelse med produksjonav kunst.

Den norske kirke

Den norske kirke ønsker å bidra til et mer bevisstforhold til miljø, forbruk og rettferd, og være entydelig pådriver overfor myndighetene til å føreen ansvarlig klima- og miljøpolitikk.

Kirkerådet vedtok i januar 2015 en klimamel-ding for Den norske kirke. Målet med meldingen,som skal gjelde for perioden 2015–2030, er å settei gang utstrakt samarbeid mellom ulike nivåer ogaktører for å redusere utslippene kirken er ansvar-lig for.

Alle statlige virksomheter er pålagt å ha miljø-ledelse som en integrert del av virksomhetenesstyringssystemer. Kirkens egen miljøsertifise-ringsordning «Grønn menighet» driftes av Kirke-rådet og er en del av arbeidet med å redusere ut-slippene kirken er ansvarlig for.

Kirkebyggene og gravplassene er en del av na-sjonens kulturarv. Kirkebyggene skal være til-fredsstillende sikret og vedlikeholdt. Dette ernærmere omtalt ovenfor under programkategori08.40.

Oppvarming og drift av landets over 1600 kir-kebygg er hovedkilden til de klimautslipp somknyttes til Den norske kirke. KA Arbeidsgiver-organisasjon for kirkelige virksomheter, arbeidersammen med Riksantikvaren for å finne nye var-mesystemer som både kan gi energisparing og etbedre bevaringsmiljø for bygg og interiør.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) eier og forval-ter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse.Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kul-turminner og kulturmiljøer. Fondet har utarbeideten oversikt over de kulturhistorisk mest verdifulleboligene, med formål å sikre disse boligene gjen-nom framtidig bruk. Ovf er også en av landetsstørste skogeiere. Skogbruket skal drives på enmiljøvennlig og bærekraftig måte.


Staten har hatt bygningsansvaret for Nidaros-domen siden gjenreisningen av domkirken ble på-begynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegår-den har en enestående verneverdi og er blant lan-dets viktigste kirkeog kulturhistoriske bygnings-verk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av byg-ningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltningav den kulturarven disse bygningene represente-rer.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fy-sisk aktivitet betinger en idrettsfunksjonell for-

håndsgodkjenning av planene for anlegget. Miljø-messige forhold vurderes ved behandling av søk-nad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning.Søkerne skal blant annet redegjøre for miljøsty-ring, materialvalg, energi, avfall, transport og na-turinngrep. Departementet foretar idrettsfunksjo-nell forhåndsgodkjenning av svømme- og isan-legg. Kommunene kan foreta idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenning av andre typer anlegg.


Kulturdepartementet

t i l r å r :

I Prop. 1 S (2016–2017) om statsbudsjettet for år 2017 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i etframlagt forslag.


ForslagUnder Kulturdepartementet føres det i Prop. 1 S (2016–2017)

statsbudsjettet for budsjettåret 2017 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 300–342, 3300–3342 og 5568

I

Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner

Administrasjon

300 Kulturdepartementet

01 Driftsutgifter 164 074 000

21 Spesielle driftsutgifter 1 836 000 165 910 000

Sum Administrasjon 165 910 000

Samfunns- og frivillighetsformål

315 Frivillighetsformål

21 Forskning og utredning 5 985 000

70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner 1 319 900 000

72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge 5 960 000

74 Frivillighetsregister, kan overføres 850 000

75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner 9 945 000

76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom 10 180 000

78 Ymse faste tiltak 8 170 000

79 Til disposisjon 16 560 000

82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg 175 920 000

86 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge 13 590 000

87 Tilskudd til X Games 10 000 000 1 577 060 000

Sum Samfunns- og frivillighets-formål 1 577 060 000


Kulturformål

320 Norsk kulturråd


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 3 000 000

51 Fond for lyd og bilde 38 050 000

55 Norsk kulturfond 893 956 000 1 088 028 000

321 Kunstnerøkonomi

71 Statsstipend 14 878 000

73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres 170 800 000

74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning 128 714 000

75 Vederlagsordninger 186 347 000 500 739 000

322 Bygg og offentlige rom


50 Kunst i offentlige rom 25 000 000

70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres 178 500 000


323 Musikk og scenekunst



60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge 20 690 000

70 Nasjonale institusjoner 1 434 000 000

71 Region-/landsdelsinstitusjoner 756 680 000

73 Region- og distriktsopera 56 470 000

78 Ymse faste tiltak 273 432 000 2 692 733 000

325 Allmenne kulturformål


21 Forskning, utredning og spesielle drifts-utgifter, kan overføres 13 414 000

52 Norges forskningsråd 13 120 000

53 Sametinget 81 900 000

71 Kulturell og kreativ næring 47 400 000

72 Kultursamarbeid i nordområdene 11 170 000

75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres 50 200 000




79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1 6 900 000

82 Nobels Fredssenter 30 620 000

85 Gaveforsterkningsordning 51 150 000

86 Talentutvikling 36 100 000 499 849 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål


21 Spesielle driftsutgifter 15 029 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 22 845 000

73 Språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner 21 290 000

74 Det Norske Samlaget 15 490 000

75 Tilskudd til ordboksarbeid 15 660 000


80 Tilskudd til tiltak under Nasjonal-biblioteket 49 750 000 791 425 000

328 Museum og visuell kunst

70 Det nasjonale museumsnettverket 1 462 990 000

78 Ymse faste tiltak 77 920 000 1 540 910 000

329 Arkivformål



45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 8 645 000


Sum Kulturformål 7 734 682 000

Medieformål m.m.

334 Film- og medieformål



50 Filmfondet 494 600 000

72 Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres 55 810 000

73 Regional filmsatsing, kan overføres 75 720 000


335 Mediestøtte

71 Produksjonstilskudd 303 000 000



73 Medieforskning og etterutdanning 22 130 000

74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres 19 000 000

75 Tilskudd til samiske aviser 27 500 000

77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 2 090 000 373 720 000

337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

70 Kompensasjon 47 000 000 47 000 000

339 Pengespill, lotterier og stiftelser



Sum Medieformål m.m. 1 334 896 000


340 Den norske kirke

70 Rammetilskudd til Den norske kirke, kan nyttes under post 1 1 913 042 000

71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet 89 750 000

72 Tilskudd til egenkapital for Den norske kirke 100 000 000

73 Tilskudd til Den norske kirke – oppgjør av feriepengeforpliktelser 125 000 000 2 227 792 000

341 Tilskudd til trossamfunn m.m.

70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning 322 094 000


342 Kirkebygg og gravplasser


60 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres 33 385 000

70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser 44 560 000

71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre 5 682 000 149 944 000

Sum Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn 2 711 820 000

Sum departementets utgifter 13 524 368 000



Inntekter:


Administrasjon

3300 Kulturdepartementet

01 Ymse inntekter 81 000 81 000

Sum Administrasjon 81 000

Kulturformål

3320 Norsk kulturråd




01 Ymse inntekter 129 000 129 000

3323 Musikk og scenekunst


02 Billett- og salgsinntekter m.m. 24 149 000 24 467 000

3325 Allmenne kulturformål

01 Ymse inntekter 23 578 000 23 578 000

3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål



3329 Arkivformål



Sum Kulturformål 102 980 000

Medieformål

3334 Film- og medieformål


02 Inntekter ved oppdrag 11 937 000

70 Gebyr 2 500 000 21 253 000

3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

02 Gebyr – lotterier 6 691 000

04 Gebyr – stiftelser 259 000


Sum Medieformål 37 403 000



3342 Kirkebygg og gravplasser


02 Leieinntekter m.m. 3 781 000 22 867 000

Sum Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn 22 867 000

Skatter og avgifter

5568 Sektoravgifter under Kulturdeparte-mentet

71 Årsavgift – stiftelser 24 164 000

73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS 39 461 000

74 Avgift – forhåndskontroll av kinofilm 5 500 000

75 Kino- og videogramavgift 34 000 000 103 125 000

Sum Skatter og avgifter 103 125 000

Sum departementets inntekter 266 456 000



Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan:

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgnin-ger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under

kap. 300 post 1 kap. 3300 post 1

kap. 320 post 1 kap. 3320 postene 1 og 3
















Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridel-sen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i netto-ordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme


50 Kunst i offentlige rom 20,9 mill. kroner

70 Nasjonale kulturbygg 607,8 mill. kroner


IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2017 kan inngåavtaler om forsikringsansvar i forbindelse medstørre utenlandske utstillinger i Norge innenforen samlet ramme for nytt og gammelt ansvar somtil enhver tid ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

Andre fullmakter

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for2017:1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til re-

gion-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellomde offentlige tilskuddspartene med 70 pst. påstaten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323, post71.

2. Det offentlige driftstilskuddet til region- og dis-triktsoperatiltak fordeles mellom de offentligetilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30pst. på regionen, jf. kap. 323, post 73.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2017 skal:1. gebyret for merking og registrering av hver

kopi av et videogram for utleie eller salg være

0,60 kroner. Kulturdepartementet kan settened eller frita for gebyr i visse tilfeller.

2. avgiften pr. videogram for omsetning i næringvære 3,50 kroner

3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakerevære 2 577 kroner ekskl. merverdiavgift. Til-leggsavgiften ved forsinket betaling av kring-kastingsavgiften og når melding ikke blir gittetter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i2017 kan selge statens aksjer i Filmparken AS.

VIII

Opphevelse av tidligere vedtak

Stortingsvedtak 13. desember 1956 om Den nor-ske kirkes landsfond oppheves. Stortinget sam-tykker i at Kulturdepartementet overfører mid-lene i fondet til rettssubjektet Den norske kirke.

IX

Opprettelse av post uten bevilgning

Stortinget samtykker i at post 01 Driftsutgifterunder kap. 340 Den norske kirke opprettes i stats-regnskapet for 2017 uten bevilgning, og at postenkan nyttes til å utgiftsføre lønn for embetsmennsom motsetter seg overføring til det nye rettssub-jektet Den norske kirke, mot tilsvarende innspa-ring under kap. 340, post 70.


Vedlegg 1

Oversikt over tiltak under 78-postene

(i 1 000 kr)

Tiltak Tilskudd 2016 Forslag 2017

Kap. 315 Frivillighetsformål:

Frivillighet Norge 6 963 7 080

Noregs Ungdomslag 1 076 1 090

Sum 8 170

Kap. 322 Bygg og offentlige rom:

A.C. Houens Fonds Diplom 300

European Norge 813 820

Oslo Arkitekturtriennale 873 890

ROM for kunst og arkitektur 1 659 1 680

Sum 3 690

Kap. 323 Musikk og scenekunst:

Akershus Teater 6 839 6 950

Amatørteater- og frivillige teaterformål 20 480 20 800

Arne Bendiksens talentpris 100 100

ASSITEJ teaterkunst for barn og unge 1 515 1 540

BIT Teatergarasjen 7 351 7 470

Black Box Teater 2 165 2 500

Danse- og teatersentrum 3 601 4 660

Danseinformasjonen 4 757 4 840

Den internasjonale Ibsenprisen m.m. 5 887 5 990

Det Norske Kammerorkester 9 252 9 410

Det Norske Solistkor 8 833 10 000

Dramatikkens hus 15 314 15 570

Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse og Prinsesse Astrids Musikkpris 3 043 3 090

Edvard Grieg Kor 4 177 4 250

Figurteatret i Nordland 6 550 6 660

Grenland Friteater / Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival 6 011 6 110


Grieghallen – rehabilitering 4 399 4 470

Molde International Jazz Festival – husleietilskudd 977 990

Music Norway 22 139 23 610

Nasjonal jazzscene 9 703 9 870

Nordic Black Theatre 6 465 6 570

Nordland Teater – husleietilskudd 2 350 2 390

Norsk musikkråd 4 785 4 860

Norsk scenekunstbruk 15 424 15 680

Norsk Skuespillersenter 1 904 1 940

Ole Bull Akademiet 4 879 4 960

Ordning for kordirigenter 1 000

Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans 25 380 18 810

Rådet for folkemusikk og folkedans 12 680 12 890

Scenekunst Østfold 7 982 8 120

Skuespiller- og danseralliansen 7 957 8 090

Stella Polaris 500 510

Teater Innlandet – husleietilskudd 5 662 5 760

Teater Manu 15 205 15 460

Teaterhuset Avant Garden 7 975 8 110

Teatret Vårt – husleietilskudd 2 539 2 580

TrondheimSolistene 4 108 4 842

Valdres sommersymfoni 1 944 1 980

Sum 273 432

Kap. 325 Allmenne kulturformål:

Kunstsatsing på Svalbard 2 500

Dissimilis kulturog kompetansesenter 4 075 4 140

Finsk-norsk kulturinstitutt 134 140

Foreningen Norden 5 107 5 690

Fransk-norsk kultursamarbeid 599 610

Kulturtiltak på Svalbard (Longyearbyen lokalstyre) 159 160

Kunnskapssenter for kulturnæringene 5 276 5 360

Melahuset, drift 2 500 2 540

Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge 834 850

Nordisk informasjonskontor Sør-Norge 300 310

(i 1 000 kr)



Norges Døveforbund, kulturarbeid 1 359 1 380

Norsk teater- og orkesterforening (NTO) 493 500

Norsk-finsk kulturfond 334 340

Norsk-islandsk kultursamarbeid 1 577 1 600

Scene Finnmark 2 550 2 590

Ungdommens kulturmønstring 11 511 11 700

Voksenåsen – kulturvirksomhet 739 750

Sum 41 160

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål:

Den norske Forfatterforening – ytringsfrihetspris 218 220

Kristelig Pressekontor (KPK) 510 520

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte 3 182 3 230

Litteraturhuset i Bergen 2 038 2 070

Litteraturhuset i Fredrikstad 1 019 1 030

Litteraturhuset i Oslo 4 076 4 140

NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet 14 063 15 300

Norsk barnebokinstitutt 9 491 9 650

Norsk Forfattersentrum, inkl. Litteraturbruket 15 164 15 420

Sum 51 580

Kap. 328 Museum og visuell kunst:

Astrup Fearnley Museet 1 000 1 020

Det Internasjonale Barnekunstmuseet 4 230 4 300

Bergen kunsthall 9 147 9 300

Bomuldsfabriken kunsthall 4 588 4 660

Designtreff BeyondRisør 258 260

Handlingsplan mot antisemittisme 1 050 1 070

Håndverksutdanning – samarbeidsprosjekt 2 100 2 140

Jødisk museum i Oslo 4 950 5 030

Jødisk museum i Trondheim 1 260 1 680

Kistefos-museet 1 000 1 020

Kunstnernes Hus 9 079 9 230

Nordisk Kunstnarsenter Dale 3 697 3 760

Norsk Skogfinsk Museum 2 860 2 910

Norwegian Crafts 2 682 3 720

(i 1 000 kr)



Office for Contemporary Art, Norway (OCA) 16 454 17 730

Skibladner 1 970 2 500

Statens Kunstutstilling, Norske Billedkunstnere 5 221 4 810

Vestfossen Kunstlaboratorium 2 667 2 710

Årets norske museum 70 70

Sum 77 920

Kap. 329 Arkivformål:

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 5 766 5 860

Misjonsarkivet/VID historiske arkiv 1 396 1 420

Stiftelsen Asta 1 115 1 130

Sum 8 410

Kap. 334 Film- og medieformål:

Nordisk Film & Fond 8 824 11 280

Eurimages – Europarådets samproduksjonsfond 4 180 5 470

Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet 341 340

Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) 3 970 4 540

Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar 289 290

Telefonavis Norges Blindeforbund 616 630

Nordiske Mediedager 408 420

Sum 22 970

Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m.:

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 4 000 3 660

Islamsk Råd Norge 1 300 1 300

Norges Kristne Råd 2 900 2 945

Kurs for religiøse ledere 465 475

Utlysning midler til dialogtiltak m.m. 3 535 3 610

Sum 11 990

(i 1 000 kr)



Vedlegg 2

Tilskudd til språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner i 2016

(i 1 000 kr)

Tiltak Tilskudd 2016

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur 112

Noregs Mållag 4 207

Riksmålsforbundet 1 515

Kainun institutti – Kvensk institutt 5 541

Nynorsk avissenter 2 242

Tilskuddsordning for innsamling av stedsnavn 1 000

Ruijan Kaiku – kvensk avis 1 160

Stiftinga Nynorsk Pressekontor 5 327

Årets nynorskkommune 100

Sum: 21 204


Vedlegg 3

Oversikt over tiltak som mottok midler i 2016 under kap. 326, post 80 Tilskudd til tiltak

under Nasjonalbiblioteket

(i 1 000 kr)

Tiltak Tilskudd 2016

Bibliotektjenester for innvandrere og flyktninger 9 490

Bibliotektjeneste i fengsel 24 480

Bibliotektjeneste på Svalbard 320

Døves Tidsskrift 450

Finsk bibliotektjeneste 425

Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde 300

Lyd- og videoboktiltak 1 039

Norges Blindeforbund – Punktskrifttrykkeri 5 250

Norsk Bibliotekforening 425

Tilskuddsordning Nettbaserte leksika 5 000

Tiltak for døvblinde (Foreningen Norges døvblinde) 4 950

Døves media 6 750

Sum: 58 879


Vedlegg 4

Omtale av ledernes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak

Den Norske Opera & Ballett AS – administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø

Nationaltheatret AS – teatersjef Hanne Tømta

Norsk Tipping AS – administrerende direktør Torbjørn Almlid

Årslønn Kr 1 974 000

Lønn i oppsigelsestiden / etterlønn Ved oppsigelse fra arbeidsgiver gjelder seks måneders oppsigelsestid. I tillegg har administrerende direktør rett til etterlønn i seks måneder etter utløpet av oppsigelsestiden som kompensasjon (gjelder kun oppsigelse fra arbeidsgiver). Lønn eller vederlag fra annen arbeids- eller oppdragsgiver opptjent i den perioden etterlønnen utbetales, kommer til fradrag i etterlønnen krone for krone.

Spesielle vilkår Arbeidsgiver dekker bredbåndsabonnement, mobiltelefon og avis. Administrerende direktør har en individuell uføreforsikring som gir dekning på 66 pst. av lønn.

Pensjon Administrerende direktør omfattes av de til enhver tid gjeldende pensjons- og forsikringsordninger for ansatte i DNO&B.

Årslønn Kr 1 312 000Inkluderer arbeid som instruktør for oppsetninger ved eget teater.

Lønn i oppsigelsestiden Teatersjef har rett til maksimalt 24 måneders ventelønn ved fratredelse i 2020. Ventelønn avkortes ved overgang til annet lønnet arbeid. Ventelønn utbetales ikke hvis avgangen skyldes forhold som teatersjefen selv er ansvarlig for.

Spesielle vilkår Arbeidsgiver dekker bredbåndsabonnement, mobiltelefon og avis.

Pensjon Pensjonsordning som for øvrige ansatte.


Lønn i oppsigelsestiden Ved ufrivillig fratredelse skal det gis et sluttvederlag på inntil tolv månedslønner dersom ikke annet avtales særskilt i forbindelse med fratredelse.

Pensjon Administrerende direktør har inngått avtale om pensjon av sluttlønn for inntil 20G fra fylte 60 år. Ytelsen varierer fra 66 til 70 pst. avhengig av alder ved uttak av pensjonen.


NRK AS – kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen


Lønn i oppsigelsestiden Ved fratredelse ved åremålsperiodens slutt er det avtalt tre måneder med etterlønn. Ved fratredelse før åremålsperiodens slutt er det avtalt lønn i oppsigelsestiden på seks måneder.

Pensjon Kringkastingssjefen omfattes av NRKs kollektive pensjonsforsikringsordninger. Det er innbetalt 107 057 kroner i pensjonspremie til selskapets kollektive pensjonsordning i 2015. I tillegg har Eriksen en pensjonsavtale der det årlig avsettes et beløp som tilsvarer 25 pst. av lønn over 12G.

Prop. 1 S(2016 – 2017)


Pro

p. 1

S (20

16

–20

17

)




Det kongelige kulturdepartem

ent

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no Trykk: 07 PrintMedia AS – 10/2016

07 PRINTMEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

for budsjettÅrete 2017...12 prop. 1 s 2016–2017 kulturdepartementet tilgjengelig på stadig nye...

Documents