finansfokus 04 - 09

Sterke reaksjoner

Voldsom etableringsiver

6000 færre bankansatte

Fulgte drømmen

Nye sparebankregler

rødt lysfor nye banker

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

04/ 09

De siste fem årene har det vært en voldsom etableringsiver i finansnæringen i norge. en undersøkelse finansfokus har gjennomført viser at det er etablert eller forsøkt etablert nærmere 30 nye banker og forsikringsselskap. Men nå fører finanskrisen til at færre tør satse penger på å etablere seg i finansnæringen.

også de etablerte bedriftene sliter i finanskrisen. Ge Money bank har skrinlagt planen om å bygge opp en bank i norden og baltikum. 70 årsverk måtte slankes bort, men ingen ble oppsagt i denne prosessen. omriggingen i selskapet førte til at 40 ansatte fikk nye stillinger.

Heller ikke forsikringsselskapene går klar av de tøffe tidene. Vital skal kutte 210 millioner kroner og minst 150 ansatte må forlate livselskapet innen utgangen av 2010. Hos Vital er det først og fremst vikarene som kuttes. fast ansatte vil få tilbud om sluttpakker og heller ikke her er det snakk om oppsigelser. I Tryg Vesta skal det på sikt bli 200 færre ansatte i norge og Danmark.

I andre bedrifter skjer det også nedbemanninger, men ingen av disse blir knyttet direkte til finanskrisen. Det er liten tvil om at finanskrisen har fremskyndet allerede planlagte prosesser. Utover høsten vil vi trolig se flere og større nedbemanningsprosesser enn det vi har sett hittil. Da er det godt å ha en fagforening i ryggen som sikrer at dine rettigheter blir ivaretatt.

om det er en fattig trøst, så er det langt verre i baltikum. Her har 6 000 arbeidsplasser blitt borte i finansnæringen det siste året. Det er lite som tyder på at økonomien i estland, Latvia og Litauen går mot en snarlig bedring. De store nordiske finanskonsernene har lånt ut nærmere 500 milliarder kroner omregnet ut fra kursene i mai. flere banker har allerede gått på store tap i baltikum.

Men Ilze bisofa i nordea i riga er ikke redd for å miste jobben som regionsjef for 14 filialer i Latvia. Hun har hatt flaks og vært på rett plass til rett tid. Siden hun begynte i banken for 11 år siden er lønnen femdoblet! Men boligprisene har falt nærmere 50 prosent siden oktober i fjor. fortsatt er det ingen andre som har kjøpt leilighet i hennes rekke i det nye rekkehuskomplekset utenfor riga. Selv om prisene er halvert, er det ingen som tør å satse på å kjøpe ny bolig slik tidene er i Latvia.

[email protected]

Tips til 1000-kroner:Hvordan rammer finanskrisen i din bedrift? eller har du tips til andre saker finansfokus bør skrive om? Tips oss. Det lønner seg. alle tips som blir benyttet i finansfokus honoreres med 1000kroner skattefritt. Send ditt tips til: [email protected]

færre tør å satse

LEDER

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

4 Innsikt

14 Kropp & sjel

15 Pensjon

16 Arbeidsrett

17 Løst og ledig

34 Gjesteskribent

39 Forbundsleder

40 Utsyn

41 Innblikk

42 Dine medlemsfordeler

43 Spesialtilbud

Finanskrisen stopper nye bankerDe siste fem årene er det etablert eller forsøkt etablert nesten 30 nye banker og forsikringsselskaper i Norge. Men nå er det slutt. Flere planlagte etableringer er langt på is som en følge av finanskrisen. Og etablerte aktører som GE Money Bank må redusere.

6

18

22

26

28

Sterke reaksjonerSkuffede medlemmer krevde forbundsledelsens avgang da resultatet av årets lønnsoppgjør ble kjent. Til tross for sterke meningsytringer på nettsidene, var det bare 10 medlemmer som meldte seg ut i protest. Resultatet av oppgjøret ble at alle fikk et generelt tillegg på 1950 kroner.

Fulgte drømmen til NairobiDe solgte bilen og campingvognen og huset ble leid ut slik at de kunne realisere sin mangeårige drøm. Markedsansvarlig Bjørn Kjetil Hellestræ i SpareBank 1 SR-Bank tok med seg kone og tre barn til Nairobi. Der er de er engasjert i utbyggingen og driften av et barnehjem som snart får plass til 200 barn.

Lettere å selge sparebankerStortinget har nå vedtatt et nytt regelverk som gjør det lettere å selge sparebanker. De nye reglene skal redusere behovet for å omdanne sparebanker til aksjeselskap. Men fortsatt vil kjøp og sammenslåing av sparebanker kreve konsesjon.

Ikke redd for å miste jobbenDet siste året er det blitt 6000 færre bankansatte i de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Men regionsjef Ilze Bisofa i Nordea i Riga er ikke redd for å miste jobben. Hun har nettopp kjøpt seg ny rekkehus leilighet, men prisen på leiligheter har nå allerede sunket til det halve.

28

04/09 10. årgang ISSN 1502 - 0053

Forsiden: Det er full stopp i nyetableringer i finansnæringen.

22

18

Ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti AronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn BerlandSekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OsloGateadresse: Schweigaards gate 14Internett: www.finansforbundet.noTlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Forsidefoto: Morten BrakestadAnnonser: MediaTeam A/SSandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39e-post: [email protected] opplag: 36 299

MILJØMERKET

241 Trykkeri 67

2

INNHOLD

Diskuterte grønne jobberGuy ryder, generalsekretær i International Trade Union Confederation (ITUC), møtte nylig miljøvernminister erik Solheim sammen med yS, Lo og Unio for å diskutere fagbevegelsens rolle i kampen mot klimaendringene.– Det mangler ikke på forståelse av klimaproblemene, men mange frykter at arbeidsplasser vil gå tapt. Men vi kan ikke velge om vi vil redde planeten, eller sikre arbeidsplasser, sier ryder.Han får støtte fra ySleder Tore eugen kvalheim.– Vi kan ikke la redselen for å tape de tradisjonelle arbeidsplassene ta overhånd i møtet med en utvikling som uansett kommer, sier han. (foto: Terje bergersen, negotia Magasin)

BI øker på alle områder Handelshøyskolen bI oppnådde gode resultater i 2008, både i forhold til rekruttering, utdanning, forskning og forskningsformidling.

I 2008 hadde Handelshøyskolen bI 19.850 studenter, (8 % flere enn på samme tid i fjor), og er nå nest største utdanningsinstitusjon målt i antall studenter i norge. 4.032 studenter valgte bI som studiested og 92 % av alle de uteksaminerte kandidatene var i jobb etter seks måneder. (foto: Dag Ivarsøy)

Tekst: Håvard Lohne

Vil føre samtaler med FNHStyret i Sparebankforeningen har enstemmig besluttet å gå i dialog med finansnæringens Hovedorganisasjon (fnH) med sikte på å skape en slagkraftig finansnæring.

– De økonomisk vanskelige tidene vi nå er inne i viser nødvendigheten av å ha en næringsorganisasjon som er kompetansemessig sterk og som kan ivareta næringens interesser, sier styreleder i Sparebankforeningen Terje Vareberg. (photos.com)

Økende kortmisbruk kortsvindelen øker, viser tall fra finansnæringens Hovedorganisasjon (fnH).

– Vi har beregnet at kortsvindelen var på rundt 200 millioner kroner i 2008, mot 141 millioner kroner året før. Vi følger dette nøye og er bekymret over utviklingen, sier senior kommunikasjonsrådgiver, Stine neverdal i fnH.

Samtidig utgjør svindelen svært lite av nordmenns totale kortbruk på 609 milliarder kroner. Misbruket var 0,3 promille av den totale kortbruken i fjor. (photos.com)

Finansfokus 4-20094 For flere nyheter: www.finansforbundet.no

4 INNSIKT

Første finansielle rådgiverVeslemøy nordstrøm i orkdal Sparebank ble den aller første i norge som er godkjent som autorisert finansiell rådgiver etter innføringen av den nye autorisasjonsordningen.

Den nye, nasjonale autorisasjonsordningen trådte i kraft 1. april i år, og i praksis ble det mulig å ta kunnskapsprøven først den 15. april. Vi gratulerer!

FORSIKRINGER IKKE FOR LETT-VEKTERE

TYNGDEN DU TRENGER

BI Forsikring tilbyr verdifull kunn-skap som gir deg den faglige tyngdendu trenger og som kundene etterspør.Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og spesialseminarer. Alle våre kurs girstudiepoeng.

Nye kurs starter i september, medpåmeldingsfrist 15. juni.

Mer informasjon og påmelding påwww.bi.no/forsikring

BI FORSIKRING Telefon 46 41 00 [email protected]

Smertefri flytting av fripoliserfinansdepartementet har lagt fram forslag til lovendringer for å bedre konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis.

forbrukerne skal etter forslaget kunne flytte sine fripoliser og pensjonskapitalbevis samt sine individuelle pensjonsavtaler kostnadsfritt, og flyttingen skal kunne gjennomføres enklere og raskere enn i dag.

PayPal satser i NorgePayPal, en av verdens fremste tilbydere innen betalingsløsninger på Internett, satser på det norske markedet. – norge er et av de landene hvor det handles mest på nett, og hvor netthandel øker mest. PayPal er en løsning for de som gjerne vil handle online, men som ikke ønsker å oppgi bank og kredittopplysninger, sier Jeanfrancois rochet, sjef for PayPal i norden.

over 160 000 websider i europa tilbyr i dag betaling gjennom tjenesten. en av fordelene med PayPal, er hurtigheten i transaksjonen. Selgeren har pengene på sin konto nesten umiddelbart etter at kjøperen har betalt. (foto: PayPal)

Finansfokus 4-2009 5

bank Centigo fikk konsesjon 29. mai i fjor, og skulle etableres med en egenkapital på minst 260 millioner kroner. Hovedkontoret skulle ligge på Gjøvik, og 20 medarbeidere skulle drive forretningsbank for små og mellomstore bedrifter. egenproduserte tjenester og utvalgte leverandører skulle gjøre banken til et fullverdig alternativ, ifølge en stillingsannonse fra i fjor vår.

nå er det klart at banken, som opprinnelig ble kalt Midgard bank, ikke blir noe av.

– Vi avvikler, sier kjetil Holta.Han er administrerende direktør i

Holta Invest, som var initiativtaker og skulle eie inntil 20 prosent i den nye banken.

– Er det på grunn av finanskrisen?– Man kan vel kanskje si det.– Fordi dere ikke fikk inn kapital?– Det lot seg ikke gjøre å reise

kapital, bekrefter Holta.bank Centigo er bare én av en

rekke satsinger i den norske finansnæringen de siste årene. Gjensidige har startet bank og pensjonsforsikring. kLP har startet skadeforsikring og er på vei inn i bankmarkedet. Storebrand og Dnb nor har startet skadeforsikring. regionale sparebanker står bak frende forsikring, og mindre utfordrere har stått i kø for å komme inn.

Må gi segDe store, etablerte aktørene lar seg ikke vippe av pinnen av en finanskrise, men mange små melder pass. I 2005 vedtok Ge Money bank å satse på bankmarkedet. fra det norske hovedkontoret i Stavanger har selskapet drevet med forbrukslån i årtier. eieren er ingen ringere enn General electric, som er verdens største industrikonsern. for fire år siden vedtok Ge Money bank å tilby boliglån. I neste omgang var det meningen å etablere nettbank og ta imot innskudd. Dermed ville forvandlingen til en fullskala breddebank være fullført. Som om ikke det var spennende nok skulle satsingen videreføres i resten av norden og baltikum, dersom ekspansjonen i norge var vellykket. Ge Money bank trengte 3040 nye medarbeidere for å bygge opp bankvirksomheten. I 2007 fremsto rekruttering som kanskje den største utfordringen.

banksatsingen i norge rakk akkurat å komme skikkelig i gang før alarmen gikk i det verdensomspennende Gekonsernet. Sommeren 2007 ble verden kjent med begrepet «sub prime», og på høsten gikk den britiske banken northern rock overende. Ge Money bank utstedte boliglån for nær to milliarder kroner innen satsingen ble stanset. nå forvaltes lånene som en

«run off»portefølje som vil bli avviklet etter hvert som lånene innfris.

Stopp i forsikringogså innen forsikring fører finanskrisen til at prosjekter stopper opp. ett eksempel er Pallas forsikring, som fikk konsesjon i 2007 på betingelse av spredningssalg og innhenting av minst 40 millioner kroner i egenkapital. Initiativtaker var Triton Management, som driver flere lukkede forsikringsselskaper for store bedrifter, såkalte captives.

forsikringsselskapet nemi har vært nærmere finansstormens øye enn de fleste. Selskapet ble først kjøpt av et islandsk selskap som fikk problemer på grunn av kollapsen i Islands finansnæring. I vår ble selskapet kjøpt av et dansk selskap, samtidig som ledelsen jobbet knallhardt med å legge om fra sjøforsikring til privatmarkedet. De nye eierne vedtok å fullføre strategiendringen. Dermed kaster nemi seg inn i et stadig trangere marked for privatforsikring, som en slags kjerringa mot strømmen.

eksperter tror det blir lenge til nykommere eller utenlandske selskaper satser i norge. De tror etablerings iveren er et overskuddsfenomen, og at finanskrisen både vil gjøre det vanskelig å skaffe kapital og vanskelig å lykkes i markedet for eventuelle utfordrere.

fINaNskRIsEN

De siste fem årene har nye og gamle aktører stått i kø for å styrke konkurransen i finansnæringen. Nå er en rekke

prosjekter avblåst eller usikre på grunn av finanskrisen.

Tekst: Christian H. Haraldsen Foto: Morten Brakestad

Finanskrisen SToPPer nye banker

Finansfokus 4-20096

6

Rødt lys: Finanskrisen har ført til at flere nyetableringer i næringen har satt bremsene på.


Stavanger: Tidlig i 2008 ble det innført ansettelsesstopp og reisestopp i Ge Money bank i Stavanger. kort tid etter kom beskjeden om å skrinlegge oppbyggingen av bank i norden og baltikum. Det gjorde vondt, i en organisasjon som var vant med vekst, og som nå ledet en prestisjefylt ekspansjon.

– Vi har hatt en tid der motivasjon og arbeidsmiljø har hatt et lite slag. Vi er på rett vei, men det er fortsatt et stykke vei å gå, sier tillitsvalgt aleksander Hakestad til finansfokus.

området rundt Vågen i Stavanger er som et Hvem Hva Hvor i norsk finansnæring. Her ligger Dnb nor, Gjensidige, Storebrand, nordea, Handelsbanken, Sparebank 1 Srbank, Sparebanken Vest, fokus og Ge Money bank. og kanskje enda noen flere, som Thorbjørn egner ville sagt. I 2005 vedtok Ge Money bank at tiden var inne for å utfordre naboene på deres egen hjemmebane. fra en base innen forbrukslån skulle det satses på boliglån, og følges opp med nettbank, innskudd og andre bankprodukter. først i norge, og senere i resten av norden og baltikum.

Nytt finanssentrumGe Money banks nordiske hovedkontor ligger i Stockholm, men banksatsingen

skulle ledes fra Stavanger. I lokalpressen ble Ge Money bank fremholdt som del av et nytt finanssentrum i byen. Det var tross alt ingen hvem som helst som satset på å bli en bank. bak Ge Money bank står verdens største industrikonsern, General electric.

Satsingen ville kreve 30 40 nye medarbeidere, og det var snakk om at plassen kunne bli for knapp i eksisterende kontorer.

– Det må ha vært mye entusiasme rundt et sånt prosjekt?

– Det var det helt klart. Det har vært utfordrende å gjenskape den entusiasmen, sier kommunikasjonsdirektør andreas Wulff, og legger til:

– Heldigvis hadde vi en sunn og sterk bedriftskultur i utgangspunktet. I etterkant er det lett å se at et slikt solid fundament gjør det lettere å komme seg gjennom tøffe perioder.

både han og Hakestad er imidlertid glad for at bremsene ble satt på så tidlig som de gjorde. Ifølge Wulff gikk alarmen tidlig, takket være at Ge som et amerikansk selskap været finanskrisen. Da ansettelsesstopp ble innført tidlig i 2008 var det fortsatt et godt arbeidsmarked i norge. Mange ansatte sluttet ved naturlig avgang. Det bidro til at det aldri ble nødvendig med oppsigelser, til tross for at nær 25 prosent av arbeidsstyrken måtte

slankes bort. Det var nemlig ikke nok å kutte de arbeidsplassene som var rettet mot banksatsingen

– Vi reduserer med 70 årsverk fra toppen i 2007 til utgangen av 2009, fra cirka 300, sier Wulff.

Tretten medarbeidere forlot selskapet med sluttpakker som besto av etterlønn og et karriereomstillingsprogram.

Hakestad mener løsningen var tilfredsstillende, når det først var behov for å kutte bemanningen.

– Som tillitsvalgt mener jeg vi kan stå bak den løsningen, sier han.

Jobben var imidlertid ikke over med nedbemanningen.

– Den virkelig store jobben har vært å omstrukturere for en ny virkelighet. Vi har vært rigget for vekst, men fremover kan vi ikke regne med den typen vekst som vi har vært vant med. Derfor har vi rigget om til å være mest mulig kostnadseffektive, samtidig som vi skal ha evne til å ta veksten når den kommer, sier Wulff.

fINaNskRIsEN

TØFFE kuTTi Ge Money bank

Finanskrisen tvang GE Money Bank til å rigge om fra vekst til kostnadskontroll. Innsparinger og nedbemanning

rammet en vekstvant organisasjon som et sjokk.

Tekst og foto: Christian H. Haraldsen

Finansfokus 4-20098

8

Fikk påvirke prosessenWulff legger ikke skjul på at dette har vært krevende både for ansatte og ledelsen. Som eksempel på hva omriggingen innebærer forteller han at 40 personer har fått nye stillinger i selskapet. noen har valgt å slutte fordi ansvaret ble mindre i en organisasjon med lavere vekstambisjoner.

De som blir igjen må finne seg i at det blir mindre romslig enn før. blant annet blir det antagelig kuttet i julebordsfeiringen.

– Vi hadde en spørreundersøkelse der vi ba folk stemme over hvilke goder som var viktigst å beholde, forteller Hakestad.

Han mener det var viktig at de ansatte dermed fikk mulighet til å påvirke hvilke innsparingstiltak som ble valgt. I det store og hele mener han samarbeidet mellom ledelsen og ansatte har fungert godt, om enn ikke helt smertefritt.

– Gjennom en sånn prosess vil det alltid være ting som kunne vært gjort

bedre, men det har aldri stått i stampe, sier han.

– Har dere eksempler på hva som kunne vært bedre?

– Jeg tror mange ville at det skulle gått raskere. Men forutsetningene endret seg ettersom finanskrisen vokste i omfang, Dermed tok ting lenger tid. Det har den ulempen at det blir en tid med mye usikkerhet. fordelen viste seg å være at vi slapp å innrette oss etter de verste scenariene, sier Wulff.

Tilbake til kjernenWulff tror det som har skjedd i Ge Money bank er typisk for hva som nå skjer i markedet. I dårlige tider trekker mange aktører seg tilbake til kjernevirksomheten. Ge Money bank har fortsatt konsesjon til å drive bank, men ekspansjonsplanene blir ikke hentet opp av skuffen med det første.

– nå bygger vi stolthet og motivasjon rundt det vi gjør nå, sier Wulff.

Ge Money bank norgeGe Money bank etablerte seg i norge i 1993 gjennom et oppkjøp.Har 250 ansatte, hovedkontor i Stavanger og kontor i oslo.Tilbyr ulike former for forbrukerfinansiering.besluttet å satse på boliglån i 2005.Skulle utvide til bank med bredt produktutvalg i hele norden og baltikum. Satte på bremsene tidlig i 2008.

Godt humør: Humøret er på vei opp i GE Money Bank, hvor hovedtillitsvalgt Aleksander Hakestad (til venstre), customer service manager Caroline Olembo og kommunika-sjonsdirektør Andreas Wulff har vært gjennom en tøff tid.


fINaNskRIsEN


Viljen til å starte bank og forsikring har vært enorm i årene opp mot finanskrisen, og bidratt til intens konkurranse.

Med smått og stort er det etablert eller forsøkt etablert nesten 30 nye banker og forsikringsselskaper i norge de siste fem årene. Selv om minst seks av dem har gitt seg på grunn av finanskrisen, virker det tett mellom konkurrentene.

ya bank og forsikring fikk mye oppmerksomhet da driften startet i 2006, ikke minst fordi superkjendis Idar Vollvik var initiativtager. navnet til tross kom ya aldri i gang med forsikring. Årsaken var ifølge administrerende direktør Svein Lindbak at det ikke lyktes å finne en samarbeidspartner som kunne eller ville levere forsikringer gjennom yas nettbank. kort tid etter oppstart sluttet ya med boliglån, fordi det ikke var penger å tjene på det. Heller ikke bank norwegian tilbyr boliglån.

I stedet satser de på finansiering av biler, båter og forbruk, hvor marginene

er større. Ge Money bank er spesialist på forbruksfinansiering, men ble fristet til å satse på boliglån som et første skritt på veien mot å bli fullskala dagligbank. finanskrisen satte bom for den satsingen, og nå er det forbruksfinansiering for alle pengene i Ge Money bank.

Likevel har det blitt flere om boliglånene, ettersom Gjensidige og kLP har gått inn i dette markedet.

Gikk fra sjø til landInnen skadeforsikring er det intens konkurranse fra etablerte spillere og fra mektige nykommere med store ambisjoner. Hvis Dnb nor og Storebrand skal ta så store markedsandeler som de har varslet gjennom dagspressen, vil det bli travelt i privatmarkedet.

Likevel har to selskaper valgt å skifte beite fra sjø og energi til privatmarke

det. Unison, som tidligere het bluewater, var først ute, mens nemi gikk inn i privatmarkedet så sent som i vår. Sistnevnte har ansatt 67 mennesker til å drive nettbasert skadeforsikring i privatmarkedet.

Mens Unison og nemi har gått ut av sjø og energi, har andre stått i kø for å komme inn.

Maris energy Insurance fikk konsesjon i 2007, og skulle hente inn minst 250 millioner kroner i ny egenkapital. PerGustav Lindeberg, som er styreformann, forteller at det ikke lot seg gjøre å skaffe kapital til satsingen.

– Jeg tror jeg vil gå så langt som å si at vi kom ut på feil tidspunkt. Det ble ikke mulig å komme i gang, med de tidene som er nå, sier Lindeberg.

Det samme skjedde med Vega Marine, som også skulle bli et

Finansfokus 4-200910

10

selvstendig sjø og energiforsikringsselskap.

– Vi har erfart at kapitalinnhenting midt i oppblomstringen av finanskrisen tar tid, sier administrerende direktør Terje adolfsen.

Han forteller at det på det meste var opp mot 15 medarbeidere i selskapet. Da det ikke lot seg gjøre å få inn tilstrekkelig kapital måtte virksomheten nedskaleres.

– Vi måtte omstrukturere fra et fullskala forsikringsselskap til agenturvirksomhet, sier adolfsen.

I dag er det to ansatte igjen i selskapet, i tillegg til tre aktive styremedlemmer. Vega er nå agent for to forsikringsselskaper.

Pallas forsikring skulle tilby selskaper med lukkede forsikringsordninger et mer helhetlig konsept. finanskrisen har stoppet de planene for en stund.

– Man er ikke kommet i gang ennå. Det har vært litt uenighet blant eierne om timingen, og vi har valgt å vente litt grunnet de økonomiske tidene, sier Torbjørn krogdahl, som har deltatt i planleggingen.

Han vet ikke når det eventuelt blir mulig å blåse liv i planene.

uforståelig få kunderDe som har klart å etablere seg opplever at det er vanskelig å vinne kunder på bekostning av de etablerte aktørene. ya har flere ganger vunnet såkalte bank nM, og har kommet gunstig ut i flere prissammenligninger. belønningen etter snart tre års drift er 16.000 kunder.

– Det er uforståelig lite, synes yasjef Svein Lindbak.


Tekst: Christian H. Haraldsen Foto: shutterstock.com nye banker siste fem år

Bank Etablert Status TilbudkLP bank 2009 Starter til høsten. DagligbankPareto bank 2008 I drift Dagligbank og prosjektfinansieringfolkia 2008 I drift kortsiktige mikrolånbank Centigo 2008 avviklet DagligbankGjensidige bank 2007 I drift Dagligbankbank norwegian 2007 I drift Dagligbank. Ikke boliglånkaupthing 2007 avviklet Dagligbank. Satset mest på innskuddya bank 2006 I drift Dagligbank. Ikke boliglånGe Money bank 2005 Tilbake til røttene forbruksfinansiering. boliglånssatsing innstiltnetfonds bank 2005 I drift Innskudd og utlån til verdipapirhandelbank2 2005 I drift Dagligbank. refinansiering

kilder: fnH, kredittilsynet, finansdepartementet, selskapene.

nye skadeforsikringsselskaper siste fem år

Selskap Etablert Status SatsningsområderneMI 2009 I drift Skifter fra sjø og energi til privatmarkedetfrende 2008 I drift PrivatmarkedetkLP Skadeforsikring 2008 I drift kLPs kunder og deres ansatteDnb nor Skadeforsikring 2008 I drift PrivatmarkedetknIf Trygghet forsikring 2008 I drift kristne organisasjoner og deres ansatte og medlemmerMaris energy Insurance 2007 Utsatt på ubestemt tid Sjø og energiPallas forsikring 2007 Utsatt på ubestemt tid Store bedrifterVega Marine forsikring 2007 omdannet til agentur Sjø og energiStorebrand Skadeforsikring 2006 I drift Privatmarkedetya forsikring 2006 kom ikke i gang SkadeforsikringHammersborg forsikring 2006 I drift borettslag i oboSsfærenUnison forsikring 2005 I drift Skiftet fra sjø og energi til privatmarkedetHeLP forsikring 2005 I drift rettshjelpforsikring


nye livsforsikringsselskaper siste fem år

Selskap Etablert Status Satsningsområdernetfonds Livrenteforsikring 2007 I drift Tilbyr kun livkontonorgespensjon 2007 I drift InnskuddspensjonSilver Pensjonsforsikring 2005 I drift fripoliser



fINaNskRIsEN

Det blir lenge til neste gang selskaper med sterke merkenavn starter bank, slik norwegian har gjort. eller gründere starter med konsesjon, kapital og pågangsmot, slik Idar Vollvik gjorde med ya bank og forsikring. Slike satsinger skjer ikke i dårlige tider, mener bankekspert Tom r. Svendsen.

– Det er et overskuddsfenomen, sier han, om slike nyetableringer.

Svendsen mener at konkurransen på boliglån er så hard at det knapt er penger å tjene. Dermed tvinges utfordrerne inn i mindre segmenter der marginene er større. bortsett fra bank2, som har satset på refinansiering for gjeldsofre, satser de fleste på forbrukslån. Der er det imidlertid ikke bare marginene som er fetere.

– nisjeaktører må gå i høymarginsegmenter med høyere risiko, sier Svendsen.

Han tror ikke disse bankene ville eksistert uten den særnorske innskuddsgarantien på to millioner kroner for hver kunde i hver bank.

– Tomillionersgrensen har vært utslagsgivende. Den gjør at de kan funde seg med innskudd. De betaler høy rente for innskuddene, men det blir likevel billigere enn i pengemarkedet, hvis disse bankene i det hele tatt ville fått lån i pengemarkedet, sier Svendsen.

utlendinger med brukket ryggProfessor Carl arthur Solberg ved bI tror heller ikke det blir mange nye

aktører i dagens finansklima. Han publiserte i f jor en forskningsrapport om globalisering i banknæringen. I rapporten drøfter han muligheten for at norske sparebanker kan bli kjøpt av utenlandske banker. Han ser ikke bort fra at mellomstore sparebanker med ambisjoner om å posisjonere seg i utlandet kunne velge å bli kjøpt inn i internasjonale banker. Men det er ikke realistisk at utenlandske banker trenger inn i det norske markedet på noen som helst måte med det første, tror han.

– Det er vel lite sannsynlig at internasjonale banker vil gjøre større inngrep i det norske markedet de neste totre årene, sier Solberg, og viser til at finanskrisen har tappet de store internasjonale bankene for krefter.

Solberg tror ikke de nye nisjebankene, som bank norwegian og ya bank og forsikring, vil spille noen sentral rolle i bankmarkedet.

– De vil nok forbli små og marginale, sier han, og viser til erfaringen med Skandiabanken.

Til tross for stor popularitet og mange seiere i ulike kåringer, inkludert bIs kundebarometer, er markedsandelen beskjeden.

Vinnerens forbannelseSamtidig som helt nye aktører har forsøkt å gå inn i bank og forsikring, bidrar de store, etablerte aktørene til at det blir stadig trangere i markedet. Dnb nor, Storebrand, kLP og

regionale sparebanker har gått inn i skadeforsikring. Gjensidige og kLP satser på bank.

førsteamanuensis eirik Gaard kristiansen ved norges handelshøyskole i bergen påpeker at det ikke bare er kapitalstyrke som gjør slike satsinger mer robuste enn helt nye prosjekter.

aktører uten etablerte kundeporteføljer kan nemlig lett rammes av det som kalles vinnerens forbannelse. Det innebærer, satt på spissen, at de kaprer de dårligste kundene. Mer presist må de gi gode betingelser for å komme inn i markedet, men de har liten informasjon om kundene. etter hvert som de opparbeider informasjon om sine nye kunder, viser det seg ofte at det er en grunn til at nettopp disse har valgt å flytte kundeforholdet.

– Det kan være at de etablerte selskapene ikke er så lei seg for å miste disse kundene, sier kristiansen.

etablerte aktører som går inn i nye segmenter har derimot en portefølje med kunder som den har informasjon om. Dermed blir risikoen for å tiltrekke seg dårlige kunder redusert. Vinnerens forbannelse rammer både i skadeforsikring og i utlånsvirksomhet.

– Slike effekter så man ved den forrige bankkrisen, da nye aktører fikk større tap enn veletablerte banker, sier han.

kristiansen poengterer at vinnerens forbannelse rammer hardere i dårlige tider enn i gode, spesielt i utlånsmarkedet. næringen er gjennomregulert, og

Pause i NyETaBlErING

Konkurransepresset vil bli avgjort av de store, etablerte aktørene fremover. Finanskrisen har

stengt døren for inntrengere, tror eksperter.

Tekst: Christian H. Haraldsen

Vinnerens forbannelse: – Nye aktører fikk større tap i den forrige bankkrisen, sier første-amanuensis Eirik Gaard Kristiansen ved Norges handels-høyskole i Bergen.(Foto: Eivind Senneset)

Et overskudds-fenomen: – Nyetablererin-ger som yA Bank og Bank Nor- wegian ville ikke skjedd i dårlige tider, sier bankekspert Tom Svendsen.


12

Pause i NyETaBlErING

det fører til at oppstartskostnadene blir store, i form av kapital og systemkrav. Det bidrar også til at man kan vente få nyetableringer.

konsentrert markedHan synes det er vanskelig å spå om effekten av finanskrisen vil være langvarig, men påpeker at sterke krefter trekker i retning av et mer konsentrert marked.

– Den langsiktige trenden har jo vært at det blir færre og færre banker i norge, sier kristiansen.

Skalafordeler i distribusjonsnettet gjør det fristende å legge inn flere tjenester, som for eksempel skadeforsikring i bank. Stordriftsfordelene kan også gjøre det lønnsomt å slå sammen banker, og basel IIreglene vil øke skalafordelene.

Samtidig er det tendenser til at geograf i betyr mindre, og at folk på Sunnmøre like gjerne kan låne penger i en oslobank som i en bank med kontor i nærområdet. Dermed kan regionale bankers fordeler ved lojalitet og lokal kunnskap bli redusert, mens skalafordelene kan bli økt, tror kristiansen.

På ett område ser han en mulighet for økt etablering. oppmerksomheten rundt finansrådgiveres bindinger til utvalgte leverandører kan føre til etterspørsel etter nøytrale rådgivere.

– Det kan gi muligheter for rådgivere som virkelig er nøytrale, sier han.

Ingen inngrep: – Det er lite sannsynlig at internasjonale banker vil gjøre

større inngrep i det norske markedet de neste to-tre årene, sier professor

Carl Arthur Solberg ved BI.(Foto: Eivind Senneset)


Kari Jaquesson leder morgentrimmen

på TV2 og er en av Norges mest etter-spurte instruktører.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Er grillmat helsefarlig?

Med jevne mellomrom kommer det ”skumle” historier om matvarer som kan være skadelig. Det meste er å ta med en klype salt. Men en advarsel kan det være lurt å forholde seg til. De siste par årene har det vært mye snakk om at såkalt ”forkullet” mat kan være kreftfarlig. en rekke internasjonale studier har vist en liten til moderat økning av bestemte krefttyper hos personer som spiser mye godt stekt og grillet kjøtt. for en nasjon

som gjerne griller hver dag fra mai til oktober er ikke det noen gladnyhet. Må vi virkelig ofre

grillkosen for helsens skyld? Heldigvis må du ikke slutte å spise slik mat. Det finnes

en rekke måter å redusere ”skaden” på maten – selv når man griller.

Hold avstandet godt tips er å øke avstanden mellom varmekilden og

matvaren. Da blir ikke overflaten på det du griller så høy og det

reduserer sjansen for forkulling. engangsgriller er mindre gunstig enn en stor

grill, da maten ligger bare et par centimeter fra kullet. Unngå å steke maten så mye at det blir svartsvidd.

Mindre fettnår du steker mat som inneholder mye fett, for eksempel koteletter og entrecôte, vil fettet smelte under steking og dryppe ned på grillkullet. fettet som renner ned får kullet til å flamme opp og det er spesielt uheldig med tanke på skadelige forandringer i overflaten på det du skal spise. Da kan du benytte en dryppform midt på bunnristen og bruke slike griller som har varmeelementene over eller på siden av grillristen.

Pakk innPakk gjerne maten inn i folie. Ikke bare blir maten saftig og god, men du unngår at det drypper fett ned på grillkullet. Å legge fisk i folie sammen med

oppskåret løk og paprika eller andre grønnsaker er nydelig – og sunt!

Slik bør du bruke grillennår sulten gnager i tarmene, er det ikke lett å vente til grillkullet blir ferdig til grillling. Tålmodighet er lønnsomt. Temperaturen på kull som er grå er best både for stekeoverflaten og smaken. Hvem har vel ikke opplevd å få servert svartsvidde pølser med kald kjerne? Ikke er det godt og ikke er det sunt. når maten får kose seg på en grill som er ordentlig klar blir sjansen for svidd overflate vesentlig redusert og maten blir mye saftigere.

unngå engangsgrillDet selges over en million engangsgriller i året i norge. Selv om det er koselig å ta med seg egen grill ut i parken, på stranden eller ut i skogen, er det grunn til å tenke seg om før du bruker slike. Helsemessig er det mye bedre å bruke en ordentlig grill der det er større avstand mellom det som skal stekes og varmeelementene. nå har det offentlige heldigvis begynt å sette opp fellesgriller i noen parker og friluftsområder. I mange grillglade land har dette lenge vært vanlig. I tillegg til at maten blir bedre tilberedt slipper du også miljøbelastningen engangsgriller står for med farlig varmt avfall og svidde gressplener.

Flere tipsDet er aller best å steke maten i ovn på lav temperatur (under 150 grader). Marinering beskytter kjøttet og gir god smak. Øk andelen grønnsaker og fisk. Da blir det mindre skadelige stoffer som dannes under grillingen og denne maten trenger kroppen mer av året rundt! Ta med grønnsaker, frukt og bær også når dere ”bare” skal grille pølser på stranden. Mer grønnsaker før og under måltidet og masse bær til dessert gir smarte antioksidanter og masse vitaminer som er med på å holde kroppen frisk og glad! Grillet ananas eller bananer grillet med skallet på er lettvint og nydelig. Velbekomme!

Sommer er sol, uteliv, lange kvelder og grilling. Stemmer det at grillmat kan være helsefarlig?

kROPP OG sJEL


14

PENsJON

Vår fremtidige lønn - pensjon

Vårens hete tema i forhandlingene i offentlig virksomhet er opprettholdelse av pensjonsordningene.

Skal offentlig ansatte lykkes med å opprettholde en like god pensjon som tidligere, eller vil også de få oppleve store endringer og uforutsigbar lønn som pensjonist? Det har mange ansatte i finansnæringen opplevd. resultatet av forhandlingene og den eventuelle virkning dette vil kunne få for private pensjonsordninger, er ennå ikke avklart. Det

er heller ingen avklaring på ytelsespensjonens tilpasning til den nye folketrygden fra 2011 og hvordan uførepensjonen vil fungere i ny folketrygd.

oppgangen i aksjemarkedet er positiv. Denne oppgangen på børsen vil bedre ”saldoen” for dem som har innskuddspensjon og vil på sikt bedre den fremtidige pensjonen (les: lønnen). nå håper mange at de har valgt en høy aksjeandel i denne perioden og at valget blir riktig også for fortsettelsen.

Det er signaler som tyder på at det også i den nærmeste fremtid vil skje omstillinger og nedbemanninger i finansbransjen.

Spørsmålet er om finanskrisen vil forsterke nedbemanningen, og om det også blir mange av de eldre som får tilbud om afP med gavepensjon, eller vanlig førtidspensjon. De som vurderer å takke ja til afP må være oppmerksomme på at de kun kan tjene kroner 15000, uten at afPpensjonen blir redusert.

Dette vil sannsynligvis bli endret etter innføringen av ny afP og ny folketrygd. Signaler tyder på at de som venter med å ta

ut afP til etter 2011, vil kunne få ny og livsvarig afP i tillegg til at de kan arbeide og tjene så mye de vil. De som da velger å slutte før dette, vil gå av med dagens afP og kun ha mulighet for begrenset arbeidsinntekt (inntil kroner 15 000,).

Gis det mulighet for tidligpensjon før fylte 62 år, eller dersom du ikke har afP, må du passe på et par ting før du takker ja til førtidspensjon. Pensjoneres du uten afP, meldes du ut av pensjonsavtalen du er med i og i tillegg meldes du ut av folketrygden. Dette betyr at du vil få redusert opptjening både i pensjonsavtalen og i folketrygden. Sørg for å få en avtale med bedriften om at den skal kompensere for begge disse tap fra fylte 67 år.

Har du fortsatt arbeidslyst og mener du kan bidra selv om du er 60 eller 62 år, må du ikke akseptere førtidspensjon. Det er ikke lenge siden det var knapphet på arbeidsressurser, og flere bedrifter innførte ekstra goder for dem som ville jobbe utover 62 år. Sett deg inn i hva som gjelder for din bedrift og eventuelt konferer med finansforbundet sentralt før du tar en beslutning om førtidspensjon.

avslutningsvis håper jeg vi er på vei ut av finanskrisen, og at forholdene i bedriftene kan normaliseres. Gode resultater vil bidra til at de kan opprettholde pensjonsavtalene for oss alle og ikke redusere disse ytelsene som mange av oss allerede har opplevd.

Tor M. Nordvold– er nestleder i tillitsutvalget

i Vital og Finansfokus’ pensjonsekspert.

(foto: Morten Brakestad)


aRBEIDsRETT

arbeids og inkluderingsdepartementet kaller forslagene for en ”samlepakke med tiltak for bedre arbeidsmiljø” i sin pressemelding av 3. april i år. endringsforslagene spenner over en rekke bestemmelser innenfor HMS, arbeidstid og stillingsvern samt håndheving av regelverket. I hvilken grad forslagene innebærer en endring eller kun en tydeliggjøring/presisering av gjeldende rett, varierer. nedenfor gis en

oversiktsmessig fremstilling av et par av de viktigste temaene i proposisjonen.

70-årsregelenetter arbeidsmiljølovens § 157 fjerde ledd, kan

arbeidsgiver i utgangspunktet saklig si opp en arbeidstaker med grunnlag i oppnådd pensjonsalder etter at vedkommende er fylt 70 år. Departementet har reist spørsmål om denne grensen bør fjernes, eventuelt settes høyere. I proposisjonen er det ikke foreslått å endre aldersgrensen på nåværende tidspunkt, men man har kommet til at dette bør vurderes når andre aldersgrenser blir avklart gjennom pensjonsreformen. forslaget innebærer imidlertid at det fastsettes en egen bestemmelse vedrørende opphør av arbeidsforhold på grunn av alder. I tillegg skal det stilles enkelte formkrav ved at arbeidstaker har krav på varsel tidligst seks måneder i forveien. arbeidsgiver har en drøftingsplikt, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det. Tilsvarende varslingsfrist for arbeidstaker er satt til én måned.

likestilling av skift- og turnusarbeidTurnusarbeidere med ubekvem arbeidstid har etter dagens regelverk rett til redusert arbeidstid dersom arbeidstiden er sammenlignbar med ”døgnkontinuerlig” eller ”helkontinuerlig skiftarbeid”. Dette har særlig blitt ansett uheldig i et likestillingsperspektiv, da det ofte er typiske ”kvinneyrker” hvor det arbeides

turnus, mens det i stor grad er menn som arbeider skift. forslaget til nye regler om arbeidstid i arbeidsmiljøloven § 104 innebærer blant annet at ubekvem arbeidstid skal kompenseres gradvis ut fra antall timer med natt og søndagsarbeid, slik at kompensasjon for turnusarbeid ikke lenger tar utgangspunkt i en sammenligning med skiftarbeid.

redusert arbeidstidarbeidsmiljøloven inneholder flere bestemmelser som gir føringer for prioritet mellom forskjellige fortrinnsretter for arbeidstakere med redusert arbeidstid. Det er imidlertid ikke regulert i loven hvilken prioritet fortrinnsretten for arbeidstakere med redusert arbeidstid skal ha i forhold til andre fortrinnsretter. Departementet har derfor foreslått at prioriteten skal avklares, og at fortrinnsretten for arbeidstakere med redusert arbeidstid skal være subsidiær i forhold til den alminnelige fortrinnsrett for oppsagte arbeidstakere, deltidsansatte og midlertidig ansatte. Derimot skal fortrinnsretten for arbeidstakere med redusert arbeidstid gå foran fortrinnsrett til ansettelse hos tidligere arbeidsgiver i forbindelse med virksomhetsoverdragelse.

andre forslagDet er også fremsatt en rekke andre forslag som ikke er behandlet her. odelstingsproposisjonen med endringsforslagene ligger på www.regjeringen.no dersom du ønsker å se lovforslagene i sin helhet.

Det har også vært ute på høring forslag til nye regler når det gjelder unntak fra arbeidstidskapitlet for arbeidstakere med særlig uavhengig stilling. Dette temaet er foreløpig ikke ferdig behandlet i departementet. Videre er det heller ikke fremmet forslag om nye regler om konkurranseklausuler i denne omgang, da det har vist seg å være behov for ytterligere utredning av dette emnet.

Regjeringen har nylig fremmet en rekke forslag til endringer i arbeidsmiljøloven for Stortinget.

Vigdis Opsal er advokatfullmektig i

Finansforbundets sekretariat.

(foto: Svein Åge Eriksen)

Bedre arbeidsmiljø


16

”Det er fortsatt biff, olje og øl som dominerer”.

Gjesteskribent kathrine aspaas om den amerikanske bilbransjen.

RUNDSKRIV FRA STYRET

Nå er Finansforbundet miljøsertifisert.

Men de ansatte er vel ikke helt grønne?

Jo, nå får de frisk frukt og grønnsaker

hver dag.

SuDOkuHer følger en ny Sudoku samt løsningen fra nummer 3.

MITT BESTE FErIETIPSnå når sommerferien står for døren, oppfordrer redaksjonen alle til å bruke kameraet flittig. Send inn ditt beste digitalbilde fra ferien i originalformat og en kort tekst hvorfor du valgte dette feriemålet. bidrag som kommer på trykk, honoreres med 1000 skattefrie kroner. Send ditt ferIeTIPS til [email protected]. Husk navn og adresse. Dette illustrasjonsbildet er hentet fra rio de Janeiro i brasil. (photos.com)

Har Du EN GOD HISTOrIE?Har du opplevd noe morsomt eller har du en god historie på lager? finansfokus utfordrer deg til å sende inn dine bidrag til [email protected] og gjerne utfordre et annet medlem i finansforbundet til å fortelle sin historie. Det beste bidraget til hver utgave kommer på trykk i denne spalten og honoreres med 10 fLaXlodd.

LØsT & LEDIG


Sterke reaksjoner

Det ble stor aktivitet på ”Si din mening” da resultatet ble lagt ut på forbundets nettsider etter avsluttede

forhandlinger. Det samme skjedde da forbunds-lederen inviterte til nettmøte dagen etter.

Forbundsleder Jorunn Berland reagerer på at FA brukte finanskrisen som begrunnelse for ikke å diskutere det handlingsrommet som forbundet mener finnes i næringen. – Til tross for usikre tider i Norge, ser vi at store deler av finansnæringen kan vise til gode driftsresultater, sier hun.

Tekst: Bjørg Buvik Illustrasjon: Egil Nyhus

TaRIffOPPGJØRET


18

over 200 medlemmer valgte å si sin mening på nettsidene, og mange sa klart fra at de skulle melde seg ut. De to første uken etter at oppgjøret var kjent, kom det ti utmeldinger begrunnet med misnøye med tariffoppgjøret. Det var også enkelte som mente at politisk ledelse i forbundet burde finne seg noe annet å gjøre.

Dette er første gang forbundet har tatt i bruk ”Si din mening” på nettsidene. De som ønsket det kunne være anonyme. forbundet har registrert en sterkere ordbruk i år enn ved tidligere oppgjør hvor reaksjonene kom per epost. 200 tilbakemeldinger er også et relativt lavt tall i og med at det forhandles for rundt 23 000 medlemmer.

– Hvordan reagerer du på tilbakemeldingene?

– Vi har valgt å ha en åpen dialog med våre medlemmer, og vi må tåle både ris og ros. Jeg håper virkelig at medlemmene vurderer helheten i medlemskapet, og ikke melder seg ut på bakgrunn av dette oppgjøret isolert sett, sier forbundsleder Jorunn berland. Hun synes det er bra at medlemmene engasjerer seg og gir tilbakemeldinger, men hadde nok ønsket flere tilbakemeldinger fra dem som oppfattet oppgjøret som ok.

Hun legger til at i de to første ukene etter forhandlingene fikk forbundet over 70 nye medlemmer. – Jeg er svært tilfreds med at så mange velger å melde seg inn og ser verdien av å være organisert.

klausulenavtalen har en klausul om at de lokale parter helt eller delvis kan avtale bortfall eller utsettelse av det generelle tillegget på bakgrunn av bedriftenes økonomiske situasjon.

– Var det problematisk å måtte akseptere klausulen?

– Denne klausulen er ikke utformet kun for finansnæringen, men tilsvarende er vedtatt i mange andre oppgjør akkurat nå. De Loorganiserte som forhandler med finansnæringens arbeidsgiverforening måtte også godta samme klausul, forteller berland. Hun understreker at klausulen gir de tillitsvalgte vetorett. – Med andre ord, kan ikke arbeidsgiver gjøre noe uten avtale med de tillitsvalgte. Våre tillitsvalgte skal ta kontakt med forbundet sentralt, dersom spørsmålet om å ta i bruk klausulen skulle dukke opp

i en av våre bedrifter. Så langt er det ingen bedrifter hvor dette har vært tema, og jeg føler meg ganske sikker på at det heller ikke vil bli det.

Næringens omdømme – et lederansvararbeidsgiverne var spesielt opptatt av næringens omdømme under årets forhandlinger. omdømmet er også noe finansforbundet både er og har vært opptatt av. Det er blant annet derfor forbundet har engasjert seg sterkt i arbeidet med autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere.

– Det er ikke finansforbundet som har kjempet for høye lederlønninger og incentivbaserte lønnssystem som har kortsiktig fokus. Det er høye lederlønninger og rekordstore bonusutbetalinger som har skadet omdømmet. nå er det på tide at arbeidsgiverne tar et kontinuerlig ansvar for å bedre næringens omdømme og ikke bare i forbindelse med lønnsoppgjør, fastslår forbundslederen. Hun legger til at hun opplever at lokale ledere også bruker omdømmebegrepet og finanskrisen i sin argumentasjon overfor tillitsvalgte i bedriftene.

I tråd med andre oppgjør– oppgjøret er i tråd med andre oppgjør i år, men jeg forstår den misnøye som rundt 200 medlemmer ga uttrykk for på

nettsidene. 1950 kroner er jo ikke så mye å bli rik av, sier hun og minner om at rundt 12 500 medlemmer fikk det dobbelte. – Det betyr at alle med lønn inntil kroner 360 000, fikk 3 900 kroner. I andre oppgjør var ”knekkpunktet” rundt en årslønn på 319 000. Dersom vi hadde havnet på samme beløp, ville kun rundt 4 000 medlemmer fått 3 900 kroner, forklarer forbundslederen.

Tiden– Enkelte har hevdet at oppgjøret ble unnagjort på rekordtid – to dager?

– Det er ingen sammenheng mellom tidsbruk og resultat, fastslår hun. forhandlingsutvalget var overbevist om at vi ikke ville oppnå noe bedre resultat denne gangen uansett hvor lenge vi hadde holdt på,

Sterke reaksjoner

Årets oppgjørDet gis et generelt tillegg på lønnstrinnene 1 70 på 1950 kroner på årlig regulativlønn per 1. mai 2009. ansatte på lønnstrinnene 1 37 gis et ekstra tillegg på 1950 kroner.

resultatet er på linje med andre oppgjør i år. finanskrisen og hensynet til næringens omdømme har påvirket både forhandlingene og resultatet.

Generelle tillegg 2000 2009Sentrale forhandlinger mellom finansforbundet og finansnæringens arbeidsgiverforening

2000 en prosentvis økning på alle trinn på 1,3 % per 1. mai.2001 en prosentvis økning på alle trinn på 1,2 % per 1. mai.2002 en prosentvis økning på alle trinn på 3,45 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 9 600,.2003 Gradert kronetillegg per 1. mai: fra lønnstrinn 1 til og med trinn 18 kr 5 000, fra lønnstrinn 19 til og med trinn 30 kr 3 000, fra lønnstrinn 31 til og med trinn 45 kr 2 100, over trinn 45: null2004 en prosentvis økning på alle trinn på 2,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 7 000,.2005 en prosentvis økning på alle trinn på 1,1 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 2 750,.2006 en prosentvis økning på alle trinn på 1,5 % per 12. juni.2007 et rent kronebeløp på alle trinn på kr 4 875, per 1. mai.2008 en prosentvis økning på alle trinn på 3,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 10 000,.2009 Gradert kronetillegg per 1. mai: fra lønnstrinn 1 – 37 kr 3 900, fra lønnstrinn 38 – 70 kr 1 950,


Sandane: I maleriske omgivelser med epletrær i full blomst, snødekte fjell og speilblank fjord, tjener Ingvill Hestenes sitt daglige brød. etter syv år i utlendighet i Tigerstaden vendte den kvikke jenta hjem til Sandane som er administrasjonssenteret i Gloppen kommune. Her fikk hun sjefsjobb i

sparebanken. Det ble en stor overgang fra studentmiljøet på bI, men hun har tatt utfordringene på strak arm.

– Heldigvis var ikke bank så konservativt som jeg trodde. faktisk er det mange fargerike personligheter i bank. Mange av mine medarbeidere har lang fartstid og utrolig god kompetanse.

Det har vært til stor hjelp for meg. Jeg visste ingen ting om bank før jeg begynte her. Da må du være ydmyk til hvordan du skal utøve din lederrolle, sier Ingvill Hestenes.

Se hele mennesket29åringen synes hun er privilegert som får arbeide med å utvikle hele mennesker. Hun er ikke bare opptatt av det som skjer i banken, men engasjerer seg i forhold til medarbeidernes totale livssituasjon. Derfor er hun levende opptatt av å skape trygge og gode rammer for hver enkelt medarbeider. Det er da alle yter sitt beste.

– Det kilte litt ekstra i magen i den første tiden i banken. alle følte nok litt usikkerhet rundt hva jeg ville gjøre som leder. Ikke minst måtte jeg bruke mye tid på å lese meg opp på bankfaget i tillegg til å bli kjent med kulturen i banken. Her er det veldig sosialt og banken er også en viktig institusjon i lokalmiljøet. Vi stiller opp enten det er innvielse av ny gressbane eller årsfest i 4 H.

når de ansatte har bursdag, baker Ingvill kake til sine medarbeidere. Til jul fikk de lånt to hybelkomfyrer og hadde juleverksted med pepperkakebaking og

Hoppet inn i lederrollen

Hun skulle aldri jobbe i bank. Der var det for mange dresskledde menn. Men så ble det nettopp bank som ble hennes arbeidsplass.

Nå har Ingvill Hestenes vært leder av personmarkedet i Sparebanken Sogn og Fjordane i Sandane siden januar 2008 og stortrives!

Tekst og foto: svein Åge Eriksen

Solide tradisjoner: – Fjordhesten er selve symbolet her i Gloppen, men vi må også tenke nytt og annerledes for å nå våre mål, sier Ingvill Hestenes i Sparebanken Sogn og Fjordane.

LEDERuTvIkLING


20

Hoppet inn i lederrollen

annen moro i bankens lokaler. nå har hun startet med trim for de ansatte to ganger i uka i arbeidstiden. I regionen har de også hatt fotokonkurranse med de ansatte med temaer som ”kreativ i trapp” eller ”kreativt med stol”.

ledelse i endringstid– Jeg startet som leder midt under finanskrisen og det har selvsagt vært en ekstra utfordring. Men ledelse er ikke så forskjellig i motgang og medgang. I krisetider er tydelighet og ærlighet i lederskapet viktigere enn noen gang. når det stormer er det viktig å ha en tett og god dialog for å skape trygge medarbeidere.

Synlighet og tilstedeværelse er to andre viktige elementer i Ingvill Hestenes’ lederskap. når hun skal på reisefot er hun nøye på å informere medarbeiderne om hvor hun skal og hvorfor det er viktig å delta på dette. når hun kommer hjem, deler hun sin nye kunnskap.

– Jeg har trent mye på å bli bedre til å lytte til mine medarbeideres erfaring er og behov. Min utfordring er å skape eierskap hos hver enkelt til de målene som er satt. Heldigvis har jeg dyktige og erfarne medarbeidere som både kan og vil strekke seg etter nye mål. kravene til hva hver enkelt leverer er naturlig nok større i krisetider.

Spennende studiumSelv om Ingvill Hestenes har en mastergrad innen strategisk ledelse og

markedsføring fra Handelshøyskolen bI, ser hun fortsatt behovet for å styrke egen kompetanse. nå er hun nettopp ferdig med finansforbundets studium i coaching og relasjonsledelse og i disse dager deltar hun på kurs i endringsledelse i regi av forbundet.

– Det har vært utrolig spennende og lærerikt å delta på kurset i coaching og relasjonsledelse. Det har pirret min nysgjerrighet, utfordret mine tankevaner og har gitt meg et nettverk jeg vil ha mye glede av fremover. Men ingen ting er gratis og det har vært hardt arbeid og alle på kurset har også vært nødt til å by på seg selv og sine egne erfaringer, forteller Ingvill.

Den unge lederen har fått mange nyttige verktøy hun kan bruke for å utvikle sitt lederskap og sine medarbeidere. blant annet skriver hun en logg når det oppstår situasjoner som krever ettertanke. På den måten starter hun en tankeprosess og kan korrigere sin egen ledelse.

I tillegg er hun levende opptatt av å utvikle medarbeidernes kompetanse for sammen å kunne stå oppreist gjennom finanskrisen.

fakta om studietStudiet coaching og relasjonsledelse er et samarbeidsprosjekt mellom finans forbundet og Høgskolen i akershus. Studiet gir 15 studiepoeng. neste studium gjennomføres i disse to ukene: fra og med 19.10.2009 til og med 23. 10. 2009 og fra og med 22. 3.2010 til og med 26.3.2009. Du kan lese mer om studiet på www.finansforbundet.no. Søknadsfrist er 18. september.

Tok sats: – Jeg visste ikke noe om bank, men hoppet likevel ut i en lederjobb, sier Ingvill Hestenes.


ET aNNERLEDEs vaLG

fulgte drømmen til NairobiTekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Foto: Privat

Bjørn Kjetil Hellestræ, kona Turid og de tre barna har fulgt en mangeårig drøm. I august i fjor tok de permisjon fra jobb, skole og hverdagsliv i Norge

og flyttet til Nairobi i Kenya for å jobbe for foreldreløse barn.

Spennende land: Bjørn Kjetil og Turid Hellestræ sammen med barna Kristian (12), Simon (6) og David (10). I august tar de fatt på enda ett år i Nairobi.


22

Nairobi: – Vi anbefaler alle som har en drøm om å gjøre noe lignende; ta steget fullt ut! Det er lett bare å tenke, men ikke handle. Plutselig er for sent. Tanken på å sitte på gamlehjemmet og innse at vi ikke gjorde det, fikk oss til å ta action, skriver bjørn kjetil på mail fra nairobi.

MarkedsansvarligHellestræ er økonom og jobbet i markedsavdelingen i Sparebank 1 Srbank som markedsansvarlig for bedriftskunder. Han var også hovedansvarlig i banken for konjunkturbarometeret for rogaland og agder.

– en knallspennende og hektisk jobb. Samtidig har både jeg og kona mi Turid, i mange år kjent en dragning om å dra til afrika for å jobbe på et barnehjem. Vi ønsket å gjøre en innsats for dem som ikke har det så godt som oss. noen venner kjente til barnehjemmet Good Hope og anbefalte oss å ta kontakt med det for å høre om muligheten til å jobbe der, sier han.

– Vi fikk også vite at barnehjemmet var i en ekspansjonsfase og hadde behov for en person med økonomisk utdannelse som kunne følge byggeprosessen. I tillegg kunne vi engasjere oss i barnehjemsdriften.

Smeltet hjerterI april 2008 reiste bjørn kjetil og Turid på en ukes besøk til kenya for å bli mer kjent med barnehjemmet Good Hope, og for å finne ut om det var mulig å reise dit med en hel familie.

– Den uken var helt spesiell. Det å leve tett på disse ungene en ukes tid smeltet våre hjerter fullstendig, sier Turid.

– Vi reiste hjem til norge med full visshet om at dette var stedet for oss.

Deretter ble det søkt om permisjon fra jobb. bil og campingvogn ble solgt og huset leid ut. Den 19. august 2008 satt familien seg på flyet til nairobi.

Meningen med livetTurid er barnevernspedagog. I norge jobbet hun som miljøterapeut i en avlastningsbolig for funksjonshemmede barn og unge i Sola kommune. Som andre barnefamilier var hverdagen travel for familien Hellestræ. Tre gutter i barnehage og på skole, begge foreldre i arbeid, engasjement i menighetsliv og velforening, i tillegg til en masse andre aktiviteter for store og små.

– Det var et godt og travelt liv i norge, men som kristne tror vi samtidig at Gud har en plan for våre liv. Vi opplever veldig sterkt at vi er på rett plass akkurat nå.

– Det gir oss en god følelse å være til hjelp for andre som har det vanskelig. Det å få lov til å være med på å gi vanskeligstilte unger et nytt liv, er fantastisk. Ingenting kan vel gi mer mening enn det, mener de to.

Fra to til 200barnehjemmet Good Hope ble startet for 20 år siden av norske bjørnar Heimstad. To foreldreløse barn fikk bo hos en lokal pastor og familien hans, mens den økonomiske støtten kom fra norge. etter hvert tok de imot flere barn og besluttet å leie en leilighet og ansatte en dame som tok seg av barna. for seks år siden bygget International Gospel Mission (IGM) et fem etasjes barnehjem som i dag huser 53 unger.

– forretningsfolk fra rogaland kom med i prosjektet for noen år siden. Disse har nå gitt et engangsbeløp og kjøpt en 45 mål stor tomt og bygger et nytt barnehjem som kan ta imot inntil 200 unger, en grunnskole med plass til 250 elever og en stor flerbrukshall, forteller bjørn kjetil.

Bindeledd– en av mine viktigste oppgaver er å ha ”norske” øyne på prosjektet og å være bindeleddet mellom sponsorene i norge og entreprenør/arkitekt. Jeg har fulgt byggeprosjektet både byggmessig, juridisk og økonomisk, sier bjørn kjetil.

Han legger ikke skjul på at det har vært både kulturelle og praktiske utfordringer.

– Trafikksituasjonen i nairobi er til tider kaotisk. Det å forflytte seg fra a til b kan ta utrolig lang tid. I tillegg er det jo ikke sikkert at folkene som du skal møte kommer på rett tid, så venting blir det også mye av. Ingenting haster for kenyanerne. Det er utfordrende å få sagt viktige ting på en klar måte uten at det tas ille opp.

– I vår kultur er vi nok mer vant med en direkte og tydelig form for kommunikasjon enn de setter pris på i kenya.

– Som rådgiver i bank har jeg lånt ut penger til bedrifter som skal gjennomføre spennende prosjekter. Med dette

Skriver i sand: En lærer under viser ute på landsbygda i Kenya. Barna har ikke blyant og papir. Skriveøvelsene skjer i sanden.


ET aNNERLEDEs vaLG

prosjektet har jeg fått prøvd meg på den andre siden, å lede et spennende og utfordrende prosjekt, sier bjørn kjetil. Han har tatt over økonomistyringen av den daglige barnehjemsdriften, samtidig som han lærer opp en kenyansk økonom i det nye regnskapssystemet.

Inntak av barnTurid jobber tett med ledelsen på barnehjemmet når det gjelder inntak av nye unger. Hun har vært på to turer for å undersøke forholdene til foreldreløse barn for å vurdere om de skal få plass på barnehjemmet.

– Det aller beste for barn er å vokse opp i sine kjente omgivelser. Dersom barna har noen slektninger som er i stand til å ta seg av dem, blir de boende der. De foreldreløse ungene som enten ikke har noen, eller har slektninger med rusproblemer eller gamle og syke besteforeldre, kvalifiserer til en plass på barnehjemmet, sier Turid.

– Å se elendigheten på nært hold har vært tøft, men det å være med å flytte foreldreløse barn fra en tragisk hverdag inn i et trygt hjem, for så å se den positive utviklingen hos barna er fantastisk, sier hun.

Turid jobber også med å oppdatere alle ungenes bakgrunnshistorier for arkivering hos International Gospel Mission i norge og hun tar seg av alt innkjøp av mat til barnehjemmet.

– I tillegg er vi begge på barnehjemmet og aktiviserer ungene og deltar i det daglige arbeidet. Vi vasker vegger og gulv, vasker opp, leser på sengekanten for ungene, kjører syke barn til legen osv., forteller hun.

Norsk skolefamilien leier hus på norsk Luthersk Misjonssamband sin hovedbase for Østafrika. Her har de norsk skole hvor de to eldste sønnene på 12 og 10 år går. Den yngste sønnen går nå på en britisk skole men begynner i 1. klasse på den norske skolen til høsten.

– alle tre har taklet forandringene utrolig bra.Vi bor på en stor tomt hvor de kan leke og bevege seg fritt, og de har alle fått nye lekekamerater. De savner naturligvis vennene i norge, og de to eldste hadde nok satt pris på enda flere jevnaldrende kamerater. Men totalt sett går det over all forventning, sier bjørn kjetil.

– Det aller vanskeligste med å bo i nairobi, er å forholde oss til all fattigdommen og elendigheten vi møter overalt. behovene er store, og forventningene til oss ”rike” hvite er også store. Det er umulig for oss å hjelpe alle, selv om vi så gjerne skulle ønske vi kunne det, sier Turid.

Tar ett ekstra år– Som privatpersoner er vi blitt kjent med mange fantastiske unger på barnehjemmet. Disse har mistet alt i livet, men viser likevel en stor takknemlighet bare for å ha mat og et trygt sted å bo. Ting som vi selv tar som en selvfølge i norge. Vi vet alle at det finnes mye nød og elendighet i verden, men det å møte alt dette tett innpå livet gir en del tanker, sier bjørn kjetil.

Med hjelp av penger bjørn kjetil og Turid har fått fra venner og kjente, har de fått være med å gi økonomiske støtte til en enslig tvillingmor som bor i slummen. De har kjøpt såkorn til 100 sultrammede familier vest i kenya (Pokot). I tillegg til å innvilge bjørn kjetil permisjon fra jobben i norge, støtter arbeidsgiveren, Sparebank 1 Srbank, familien økonomisk mens de er i kenya.

– opplevelsen av å kunne bety en forskjell for mennesker, er den største opplevelsen for meg, sier bjørn kjetil.

Han og familien hadde opprinnelig tenkt å være i kenya ett år, med hjemreise den 15. august. Til finansfokus kan de avsløre at de har bestemt seg for å bli ett år til.

– Vi reiser hjem til norge i sommer, vi hadde jo allerede bestilt returbillett, men vi reiser ut igjen i midten av august, avslutter han.

Les mer på www.goodhopevillage.blogspot.com. følg også familiens egen

blogg www.hellestrae.blogspot.com

Nytt barnehjem: Forretningsfolk fra Rogaland har gitt et engangs-beløp og kjøpt en 45 mål stor tomt og bygger et nytt barne-hjem som kan ta imot inntil 200 unger.


24

LOkaLT

Narvik: Midt mellom mjøsbyene Gjøvik, Lillehammer og Hamar ligger Lucky næroset. Den lille bygda i ringsaker kommune med knapt 1200 innbyggere har vist at ingen ting er umulig. Historien om Lucky næroset er fortellingen om hvordan noen ildsjeler i en liten bygd kom sammen for å redde den lokale skolen fra å bli lagt ned. De etablerte sin egen ”regjering” og ”fristat” og klarte å snu en negativ utvikling til noe positivt. Dette ble starten på et eventyr som er blitt kjent både i inn og utland. eventyret Lucky næroset er blitt viet utallige timer på norsk og internasjonalt TV. De har fått over 100 sider i tabloidpressen og har mottatt et utall forskjellige priser.

14. mai var tidligere fantasiminister Hans Christian Medlien invitert til medlemsmøte i regi av ofoten lokalutvalg for å fortelle hemmeligheten bak suksessen. De 35 medlemmene som var til stede fikk en 90 minutter lang humørfylt forestilling både til inspirasjon og ettertanke. I tider med finanskrise og større krav til endringer og omstillinger fikk deltakerne mange gode impulser til hvordan hverdagen kan bli litt morsommere.

Framtidas krusedull– I Lucky næroset handler det om å tenke og handle annerledes. framtida handler om å kombinere en seriøs sak med store doser forløsende virkemidler som humor, fantasi, galskap og mot. når vi tenker annerledes kan vi også lykkes med de umulige oppgavene. framtidas krusedull er både dyp undring, vill latter og overraskelser. Det er også ærlighet, sannhet og ekte virkelig blandet med sterke følelser, fortalte Medlien.

Troen på å få ting gjennomført var likevel den røde tråden i foredraget. Med utgangspunkt i den såkalte HCtroen; følg dine håp og prøv, ble mange av tilhørerne smittet av muntre ord og uttrykk. at skolen ble reddet er selve stjerneeksemplet på at ingen ting er umulig. Med ett og annet sannhetsord om at det meste og beste ennå er utenkt, ga han også mange assosiasjoner hos tilhørerne.

– Jeg har tre livserkjennelser: Mennesker forandrer mennesker, optimale omgivelser gir optimale forhold og sist, men ikke minst: Humor, fantasi, galskap og mot er alle egenskaper og verdier vi må tilstrebe for at vår hverdag skal gi

mening. Våre verdier er slett ikke så ulike finansforbundets, sa Medlien.Historien om Lucky næroset oppsummeres som historien der nesten alt

er snudd 180 grader rundt. De har jobbet målrettet mot utelukkende positive opplevelser både for innbyggere og tilreisende som absolutt har latt seg smitte av muntre historier fra denne lille bygda i ringsaker kommune.

Les mer om Lucky næroset: www.luckynaeroset.no og www.u8.no

framtida finnes i en krusedullMed humor, mot, fantasi og galskap har den lille bygda Lucky Næroset blitt verdenskjent for å tenke annerledes. Nå deler de raust sine erfaringer.

Tekst: frode Rørvik Foto: Privat

Helt stille: Lucky Nærosets CD ble innspilt sommeren 2006. Det er totalt 11 spor, men du hører ikke én lyd! CD’en er innspilt både på norsk og engelsk!


Storebrand kjøper sparebanker og betaler med aksjer. Selgerne er sparebankstiftelser, som dermed blir eiere i Storebrand. Stiftelsenes formål er å dele ut gaver til samfunnsnyttige formål i de områdene hvor sparebankene hadde sin virksomhet.

neida, finansfokus har ikke hatt tilgang til en krystallkule eller hemmelige strateginotater, men scenariet er ett eksempel på hva det nye regelverket for sparebanker kan åpne for.

uklart kompromissetter de nye reglene vil faktisk en hvilken som helst finansinstitusjon, inkludert aksjebanker, kunne kjøpe sparebanker.

– I prinsippet kan de det, men nåløyet for det skal være trangt. Minst like trangt som for å omdanne sparebanker til aksjebanker, sier Sparebankforeningens administrerende direktør arne Hyttnes.

kjøp og sammenslåing av sparebanker vil kreve konsesjon. Det er

åpenbart at regelverket ikke er utformet ut fra et ønske om at sparebanker skal bli kjøpt opp, og spesielt ikke av aksjeselskaper. «restriktiv» og «snever» er uttrykk regjeringen bruker for å beskrive adgangen til å omdanne sparebanker til aksjeselskap ved oppkjøp.

Spesialrådgiver Petter Teigen i finansforbundet påpeker at spørsmålet om aksjeselskap har vært et av de store stridstemaene. Innad i næringen har Terra ønsket en mer restriktiv modell, der omdanning til aksjebank kun skal tillates hvis en sparebank ikke har andre muligheter til å skaffe nødvendig egenkapital. Terra har også gått imot muligheten for regelrette oppkjøp, også der kjøperen er en sparebank.

finansforbundet har på sin side gått inn for en mer liberal adgang til omdanning enn det som nå blir resultatet. Teigen begrunner det med en prinsipiell antagelse om at den enkelte sparebank vil være best egnet til å vurdere sin egen organisasjonsform.

Han mener kompromisset alt i alt virker fornuftig, men setter spørsmålstegn ved om reglene blir tilstrekkelig klare.

– I det store og hele er vi ganske godt fornøyd, sier han.

formålet med de nye reglene er å styrke sparebankvesenet. Lettere adgang til sammenslåing av sparebanker og et modernisert grunnfondsbevis (som skifter navn til egenkapitalbevis), skal redusere behovet for omdanning til aksjebank.

Slutt på bygderanSammenslåing kan gjøres som et oppkjøp, slik det er beskrevet i innledningen. alternativt kan sparebanker gå sammen uten at det opprettes stiftelser. De kan da vedtektsfeste den geografiske fordelingen av fremtidige gaveutdelinger.

Det betyr at verdiene som er bygget opp i en sparebank fortsatt skal brukes til gaver i bankens hjemmeområde, selv om den blir overtatt av en annen bank. I dag har innbyggerne i den overtatte

Lettere å selge sparebanker

Et nytt regelverk skal gjøre det lettere å selge og slå sammen sparebanker. Men oppkjøpsvernet vil fortsatt være sterkt.

NyTT REGELvERk

Tekst: Christian H. Haraldsen Foto: shutterstock.com


26

26

sparebankens område ikke noen sikkerhet for at de vil bli tilgodesett med gaver etter overtagelsen. Slike «bygderan» blir det altså slutt på med de nye reglene.

Venter ikke pressarne Hyttnes tror ikke de nye reglene vil skape et utilbørlig press i retning av oppkjøp og fusjoner, slik enkelte frykter.

– Vi forventer ikke noe ras av sammenslåinger. De fleste sparebanker har som mål å være selvstendige, og heller samarbeide gjennom allianser, sier Hyttnes.

få har brukt så mye tid på å analysere grunnfondsbevis som Tom r. Svendsen. Han var tidligere bank ana lytiker, men er nå investor, og sitter i representantskapet i flere sparebanker. Han mener det er for mange sparebanker i norge, men tror ikke antallet vil krympe drastisk på grunn av lovendringen.

– Man pleier å si at norske sparebanker ikke fusjonerer av lyst, men av nød, og slik tror jeg det vil være fremover også, sier han.

lovverk på etterskuddDe siste årene er det blitt tydelig at regelverket for strukturendringer i

sparebanknæringen er gått ut på dato. både da Gjensidige nor (som senere ble del av Dnb nor) omdannet seg til aksjeselskap og da Gjensidige fikk utstede egenkapitalbevis, måtte regelverket tilpasses begivenhetene. Lovendringene som nå skal vedtas, er et forsøk på å komme i forkant.

fortsatt vil sparebanker kunne drive uten eiere, akkurat som i dag. Dersom de får behov for å hente inn ny egenkapital, vil de kunne utstede egenkapitalbevis. Dette verdipapiret erstatter sparebankenes grunnfondsbevis og Gjensidiges egenkapitalbevis (se faktaramme). Sparebankene skal kunne omdanne seg til aksjeselskap, men som hovedregel skal sparebanker ikke være aksjeselskap. kredittilsynet kan anvende skjønn ved vurdering av om det skal gis konsesjon til omdanning, og det legges opp til en streng praksis.

eierne av egenkapitalbevis vil ha inntil 40 prosent av stemmene på generalforsamlingen. Det betyr at de vil kunne hindre sammenslåinger eller oppkjøp, men de vil ikke kunne tvinge igjennom slike endringer. Dermed legges det opp til at oppkjøpsvernet skal være like sterkt som før. Spissformulert kan man si at det blir lettere å selge sparebanker, men ikke lettere å kjøpe dem.

Krever konsesjon: Selv om det blir enklere å selge sparebanker, vil kjøp og sammenslåing av sparebanker kreve konsesjon.

Nye sparebankreglerskal redusere behovet for å omdanne sparebanker til aksjeselskap ved å• gjøre grunnfondsbevis mer investorvennlige• gjøre det lettere slå sammen sparebanker

Grunnfondsbevis skifter navn til egenkapitalbevisHovedforskjellen på egenkapitalbeviset og forgjengeren er at investorenes eierandel i sparebanken kan holdes stabil. Dette blir mulig fordi en større del av overskuddet skal kunne deles ut som gaver. Dermed kan sparebankene unngå den såkalte utvanningseffekten. Den har vært svært upopulær og har redusert investorenes andel av bankens kapital.

Nye modeller for sammenslåingerSparebanker skal kunne kjøpes opp og vederlaget tilfalle en eller flere stiftelser. Stiftelsen(e) skal dele ut gaver til formål i de områder hvor den oppkjøpte sparebanken har hatt mesteparten av sin virksomhet.

Sparebanker skal kunne slå seg sammen. De kan da vedtektsfeste hvor stor andel av fremtidige gaveutdelinger som skal gå til formål i sine respektive hjemmeområder.

Sparebanker kan omdannes til aksjeselskap, men skal som hovedregel ikke være aksjeselskap.


Tekst og foto: Börge Nilsson Oversatt av: svein Åge Eriksen

Riga: I den tomme hagen står det ikke et eneste tre, men snart blir det forandring. Ilze bisofa (34) skal endelig plante den granen hun fikk i presang av sine kolleger i nordea i riga. Hun fikk treet i gave da hun kjøpte sitt fine rekkehus i oktober. fortsatt er hun den eneste som bor i sin rekke i det nye komplekset. De andre kjøperne er skremt bort av finanskrisen.

Ilze har delt drømmen om hus og bil med titusener av bankansatte i de baltiske landene. Denne drømmen deler hun med bankens unge karrierekunder. for ett år siden lå kvadratmeterprisen på nye boliger på nivå med de nordiske hovedstedene, godt hjulpet av gunstige lån fra nordiske banker. Men andelen luksusbiler i riga er høyere enn i de andre hovedstedene.

nå risikerer Ilze og hennes generasjon å miste både jobb og inntekt, men de må likevel betjene de høye lånene som ble tatt opp da boligprisene var på sitt høyeste. Men Ilze bisofa er ikke redd. om timingen for huskjøpet var dårlig og verdien nesten er halvert, så har hennes karriereplanlegging vært perfekt.

fINaNskRIsEN

Ikke redd for å mi ste jobben

Flere tusen bankansatte i Baltikum mister sine jobber på grunn av finanskrisen. Men Ilze Bisofa i Nordea er ikke redd for å miste

sin sjefsjobb. Hun har til og med lånt penger til et nytt hus.

Gran i gave: Endelig skal granen i jorden. Ilze har fått treet i gave av sine kolleger og i mai plantet hun det på sin plen med god hjelp av niesen Ester.


28

Fersk i bankHun visste ingenting om banker da hun ble ansatt som kontorsjef i en latvisk bank som senere ble kjøpt av det som skulle bli nordea.

– Jeg har hatt stor nytte av at jeg har gått i den engelske skolen siden første klasse. Men fremfor alt har jeg hatt flaks og vært på rett plass til rett tid, sier Ilze.

Ilzes lønn har økt enormt siden hun fikk sin første jobb hos politiets språkavdeling som 18åring.

– Sammenlignet med min første lønn, så tjener jeg 56 ganger mer i dag! Siden hun begynte i banken for elleve år siden, er lønnen blitt femdoblet. Men i ansettelseskontrakten står klart og tydelig at hun ikke får lov til å fortelle

hvor mye hun tjener. Ifølge andre kilder bør en sjef i hennes stilling tjene rundt 20 000 norske kroner netto i måneden.

Det tilsvarer en bruttoinntekt på 30 000 kroner i måneden. Denne lønnen har hun brukt for å få lån i sin egen bank til subsidiert rente. allerede etter tre år i banken, kjøpte hun en leilighet på 50 kvadratmeter for 80 000 kroner.

– Det var dyrt den gangen, men bare småpenger i dag. Hvis jeg hadde hatt flaks, kunne jeg solgt denne leilig heten for 900 000 kroner i fjor. nå må jeg være glad om jeg får halvparten.

Som mange andre som kjøpte ny bolig, ventet hun med å selge den gamle leiligheten i håp om at den skulle stige ytterligere i pris. Det ble stikk motsatt.

Ikke redd for å mi ste jobben I løpet av finanskrisen har det forsvunnet minst 6 000 bankjobber i baltikum. Det viser ferske beregninger som finansfokus har gjort.

beregningene bygger på opplysninger fra ledende ansatte i Latvias banker. De siste anslagene går ut på at hele 15 prosent av jobbene har forsvunnet fra banksektoren. Det betyr at 2 147 av de 14 381 bankjobbene som fantes i Latvia ved årsskiftet har blitt borte som følge av krisen. Dersom nedbemanningene er like store i nabolandene estland og Litauen, betyr det at minst 6 000 bankjobber er blitt borte i de tre baltiske landene.

Heller ikke de nordiske bankene i baltikum har unngått nedbemanning. ferske tall finansfokus har hentet, viser at fra første kvartal 2008 til første kvartal 2009 har 1 230 jobber forsvunnet i de fire store: Swedbank, Seb, Dnb norD og nordea. Den største nedbemanningen har skjedd i Swebank som alene har kvittet seg med 1 131 ansatte.

De samlede utlånene i de baltiske landene for de fire bankene tilsvarer 486,8 milliarder kroner regnet ut fra kronekursen i mai 2009.

De nordiske finanskonserneSwedbankantall ansatte i baltikum første kvartal 2008: 9 206

antall ansatte i baltikum første kvartal 2009: 8 075endring: 1 131 færre ansattekreditteksponering i baltikum 31. desember 2008: 186,1 milliarder nok

SEBantall ansatte i baltikum andre halvår 2008: 5 400antall ansatte i baltikum 31. mars 2009: 5 400Ingen endring av antall ansatte, men både nedlegging og nyansettelser har skjedd flere steder. kreditteksponering i baltikum 31. desember 2008:172,1 milliarder nok

Nordea antall ansatte i baltikum oktober 2008: 1 142antalet ansatte i baltikum 31. mars 2009: 1 143endring: en nyansatt.kredittekspondering i baltikum 31. desember 2008:71,6 milliarder nok

DnB NORDantall ansatte i baltikum 31.desember 2008: 2 227antall ansatte i baltikum 31. dsember 2008: 2 172endring: 100 færre ansatte.kreditteksponering i baltikum 31. desember 2008:57 milliarder nok

If Skadeforsikringantall ansatte i baltikum 2007: 713antall ansatte i baltikum 2008: 689endring: 24 færre ansatte.

14 kontorer: Hun har vært på rett plass til rett tid. Ilze Bisofa i Riga har gjort karriere i Nordea. Hun er regionsjef for 14 bankkontorer i Latvia.

6 000 færre bankjobber


nå leier hun ut leiligheten, mens hun venter på bedre tider.

Det nye rekkehuset hun har kjøpt i Marupe, er 145 kvadratmeter pluss garasje. Hun klarte å prute ned prisen med 20 prosent da leiligheten sto ferdig i oktober. nå selges naboleilighetene for halv pris og står fortsatt tomme. Ilzes lån på 1,8 millioner norske kroner er høyere enn hva hun betalte for sitt nye rekkehus, men da er lånet på den gamle leiligheten inkludert.

Sårbar privatøkonomiHennes privatøkonomi er altså svært sårbar.

– Men den økonomiske krisen har ennå ikke rammet meg spesielt hardt, sier hun.

Mange andre grupper har fått lønnsreduksjon. for Ilze blir det ikke blir noen lønnsøkning i år. og at hun

ikke får den store bonusen på tre månedslønner ekstra per år som er blitt utbetalt i april de siste årene.

– Det er klart jeg merker dette, selv om bonusen ikke har vært noe jeg har regnet med i min økonomi, så har det vært en positiv overraskelse.

Men hun er sikker på å beholde jobben, og nå får hun hjelp til å grave ned og plante den nye granen på tomten. Pappa karlis og mamma Parsla og den fire år gamle niesen ester hjelper til. egen familie har hun foreløpig ikke.

– Så langt har jeg vært fullt opptatt med utdanning, arbeid og karriere. Derfor ville det ramme meg hardt dersom nordea trekker seg hun fra Latvia. Men det kommer de ikke til å gjøre, forsikrer hun.

– bankens strategi er å øke sin aktivitet for å bli en av de ledende bankene i Latvia.

Dette bildet ble forsterket da hun så ut i riga 17. mai. Da stilte 8 593 deltakere til start i nordea riga maraton der hennes arbeidsgiver er hovedsponsor.

2 000 færre ansatteIlze er regionsjef for de 14 bankfilialene i riga.

– Vi har ikke avskjediget ansatte, men dersom noen slutter blir de ikke erstattet med nye.

Det finnes dem som er mindre lykkelige. Drøyt 2 000 jobber har forsvunnet i banksektoren i Latvia de siste månedene (se faktasak). De største nedbemanningene har skjedd i innlandske og russiske banker.

Men også ansatte i nordiske banker er rammet. finansfokus har møtt en saksbehandler som mistet sin jobb i en nordisk bank. Saksbehandleren ble tvunget til å gå med på en avtale som innebar frivillig avgang og noen få månedslønner i erstatning. Det til tross for mange års ansettelse i banken.

arbeidsgiverens sterkeste kort var mangelfull saksbehandling i noen lånesaker der kunden ikke klarte å betale sine lån. Saksbehandleren sier at det er mange lignende eksempler på ansatte som har måttet slutte. Årsaken er at det i mange banker har vært en kultur for å gjøre raske og ikke alltid like gode kredittvurdering er i jakten etter stadig større markedsandeler.

– alle ansatte er redde og lurer på hva som kan dukke opp og brukes mot dem når internrevisjonen gransker dårlige kredittsaker, sier den oppsagte saksbehandleren. Han våger ikke å stå frem med navn. – Det skulle ødelegge min karriere for all fremtid. Da ville jeg aldri kunne få en ny bankjobb. Latvia er et lite land der alle i bransjen kjenner hverandre. Derfor tør ingen å kritisere sin arbeidsgiver offentlig.

fINaNskRIsEN

Rød jeep: Hver dag kjører Ilze Bisofa sin røde jeep inn til Riga. For tre år siden ble hun ferdig med sin jurist eksamen. Studiene skjedde ved siden av jobben og banken betalte utdanningen.


30

fINaNskRIsEN

Mange var nok av den oppfatning at Terranavnet burde byttes ut i og med at det ble så sterkt knyttet opp mot krisen. – Men det finnes ingen kjappe kriseløsninger, og jeg har ingen tro på at en navneendring vil ha endret vår posisjon, sier konserndirektøren. – Den eneste muligheten er kvalitativt godt arbeid over tid. Vi tar lærdom av det som har skjedd og har etablert prosesser og kvalitetssikringsrutiner som forhindrer at vi kan rammes av noe lignende igjen. Som kjent; uten motbakker kommer man ikke høyere.

Larsen mener banknæringen har rotet det til ved å selge produkter som kundene ikke har forstått, og kanskje heller ikke rådgiverne. Derfor er han tilfreds med at autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere nå er på plass.

– belønningsstrukturer med en for høy grad av incentivbasert lønn må vekk. Det er mulig å motivere medarbeidere på andre måter enn gjennom høye bonuser

basert på salg av spesielle produkter, God lønn for god innsats er positivt. Innretningen må imidlertid være slik at kundene ikke blir belastet med høy risiko og selgeren får belønningen, fortsetter han.

Terradirektøren tror ikke at finanskrisen truer den norske bankstrukturen. – krisen vil føre med seg nye reguleringer og et annet syn på næringen, men jeg tror ikke at krisen truer selve strukturen. Vi har i dag en rekke lokale sparebanker, regionbanker, nisjebanker og én stor nasjonal bank. Selvsagt kan det skje oppkjøp og sammenslåinger, men i hovedsak vil vi beholde dagens struktur, hevder Larsen.

– Er det kontroversielt at staten eier så stor del av DnB NOR?

– nei, dagens eierskap i bankene er slik det bør være, og vi har ikke behov for mer statlig eierskap. Jeg ønsker å bevare mangfoldet i banknæringen. Det gir god konkurranse og møter kundenes behov, avslutter han.

Mye endres, men ikke selve bankstrukturenTekst og foto: Bjørg Buvik

– Terra-navnet ble for mange synonymt med finanskrisens inntog i Norge, sier Stein Ole Larsen, konsernsjef i Terra-Gruppen.

Struktur: – Finanskrisen truer ikke den norske bankstrukturen, sier Stein Ole Larsen, konsernsjef i Terra-Gruppen.

Hørt på TerrakonferansenDet islandske kredittilsynet er blitt kalt en terrororganisasjon.Jon Gunnar Pedersen, finansanalytiker artic Securities

Trøsten må ikke være: Det står verre til på Island.kristin Halvorsen, finansminister

Det var bank- og finansvesenet som brakte oss inn i krisen, men dere skal også få oss ut av den. lykke til.Jon Gunnar Pedersen, finansanalytiker artic Securities


Tekst og foto: Bjørg Buvik

bjørn Skogstad aamo vil ha debatt om finansielle produkter i større grad skal bli gjenstand for regulering og godkjenning fra myndighetenes side. – finanskrisen er blitt forsterket gjennom salg av flere produkter som verken selgere eller kjøpere helt har forstått og kjent risikoen til, fastslår han.

Som eksempel nevner han pakkene som Citygroup la til rette og som Terra Securities solgte til norske kraftkommuner.

– Tanken til nå har vært at regulering av finansielle produkter vil hemme innovasjon og dynamikk i finansmarkedene. Videre at markedet reguleres gjennom krav til at selgerne skal være kompetente og hederlige. nå tror jeg det er behov for andre mekanismer, fortsetter han.

leve med risikoSkogstad aamo holdt sitt innlegg på Terrakonferansen tidligere i vår. Han var opptatt av behovet for endringer i etterkant av finanskrisen.

– finansvirksomhet innebærer risiko, sier han og oppfordrer bankene til en mer nøktern kredittgivning. Han er tilfreds med rentereduksjonene fra norges bank, men advarer mot nye, lange perioder med lav rente. – Det vil stimulere både bedrifter og husholdninger til en høy opplåning. faren er at det ikke er så lett å rette oppmerksomheten rundt risiko så lenge ting går bra og nøkkelpersoner er tjent med fortsatt ekspansiv virksomhet, sier han med klar adresse til belønningsordninger som premierer kortsiktige gevinster.

I følge Skogstad aamo var husholdningenes gjeld i 2002 halvannen ganger årsinntekten., mens den i 2008 var det dobbelte av årsinntekten. – en kombinasjon av lave renter og en stadig mer offensiv boligfinansiering fra 2004 til 2007, var en stor bidragsyter til bobletendenser i boligmarkedet. kredittilsynet var blant de få som advarte mot de lave rentene, og vi advarte også mot å låne mer enn hundre prosent av boligverdien. Likevel var mer enn en tredel av de nye lånene over denne grensen de siste årene, fastslår han.

lærdommen– Lærdommen vi kan trekke av finanskrisen, er at det er behov for en bedre pengepolitikk. Vi må sørge for at vi ikke får lange perioder med lav rente slik at vi ikke kan bære gjeldsveksten når renten stiger. finanspraksisen må også bli sunnere med bedre risikostyring. Ikke minst må vi få bedre reguleringer som omfatter all finansvirksomhet, særlig i USa og i de landene hvor reguleringene har vært for dårlige.

bedre regulering

– Myndighetene kan ikke normalt gripe inn i produktutvikling av finansielle produkter. Nå tror jeg at vi bør få prosesser som sikrer

innsyn og testing av nye produkter før de slippes løs i markedene, sier Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynets direktør.

Statens Finansfond: – Opprettelsen av statens Finansfond er viktig for å styrke kapitaldekningen og en tilfredsstil-lende kredittilfør-sel, sier Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynets direktør.

fINaNskRIsEN


32

Tekst og foto: Bjørg Buvik

I følge finansministeren kan det gode lovverket vi har, bli bedre. – Derfor må vi sørge for at kredittilsynet har tilstrekkelig kompetanse og midler nok til å gjøre jobben sin, sier hun og opplyser at finansdepartementet foreslår nytt navn på kredittilsynet: finanstilsynet. – Det nye navnet vil bedre reflektere at tilsynet omfatter både bank, forsikrings og verdipapirtilsyn, fortsetter hun. Det tas sikte på å gjennomføre navneskiftet i desember 2009.

Halvorsen fastslår at bankansatte sitter på en kompetanse ingen andre har, og at de kan vurdere risikoen til ulike prosjekter. – Vi har ingen krisebanker, men de har fått pakker for å låne ut kapital til levedyktige og gode prosjekter. alt er midlertidige tiltak, minner hun om.

I kjent stil understreker hun at salg av smarte lånefinansierte spareprodukter ikke tjener finansansatte til ære. – Men det er nå slutt. De bonusordningene som har eksistert, har i seg selv oppfordret til kortsiktig profitt. kostnadskontrollen har også vært for dårlig mange steder. en av utfordringene er å utforme bonusordninger som ikke frister til kortsiktig profitt.

– Vil regjeringen gripe inn i bonusordningene?

– næringen kan i første omgang ordne opp i dette selv, men jeg kan ikke love at det ikke kommer lovendringer, svarer hun.

– Vi må ha en fornuftig styring av finansnæringen. Markedskreftene kan ikke styre fritt. Det har krisen fortalt oss.

I Norge er det bred enighet om reguleringen av finansmarkedet, sier finansminister Kristin Halvorsen.

bedre tilsyn

Flere tiltak: – Heldigvis har vi fortsatt muskler om det skulle bli nødvendig med flere tiltak, sa finansministeren på Terra-konferansen tidligere i vår.

Hørt på TerrakonferansenBack to Basic og smådriftsfordeler er som musikk i mine ører.Stein ole Larsen, konsernsjef TerraGruppen

Briljante unge finansansatte vil alltid utvikle to nye kreative finansprodukter for hvert produkt som forsvinner.Göran Persson, tidligere stats og finansminister i Sverige

reguler kvaliteten på selgerne i stedet for kvaliteten på produktene.Perkristian foss (H)

Vi har samme innflytelse på Eu, du og jeg kristin Halvorsen. Jeg på traktoren min og du på Stortinget.Göran Persson, i dag bonde, tidligere stats og finansminister i Sverige

Vi trenger kanskje mer intelligente reguleringer, men ikke flere.Perkristian foss (H)


GJEsTEskRIBENT

Det begynner å skje ting. På energifronten. På bilfronten. Under panseret, så og si.

Den amerikanske bilbransjen ligger i ruiner. Salget stuper, og var i april på sitt laveste nivå på nesten 30 år. General Motors står på randen av konkurs og kan tenke seg å gi bort datterselskapene opel og Saab helt gratis. akkurat nå kan vi bare gjette oss til hvilke bilmerker og selskaper som kommer til å overleve finanskrisen.

Det eneste vi kan si med relativt høy grad av sikkerhet, er at vinnerne blir selskapene som klarer å gi oss biler med tilstrekkelig plass og kraft, lave utslipp, lekker design og god samvittighet.

Såpass må vi kunne kreve.

Prinsen av MonacoSåpass må vi kreve. for hver gang vi gjør det, beveger vi oss et lite skritt nærmere fremtidens transportmidler.

Som i Stavanger nå i mai, der verdens eksperter på elektriske kjøretøy var samlet til konferansen electric Vehicle Symposium.

Det hjelper at prins albert II av Monaco og kronprins Haakon fronter konferansen.

Det hjelper også at en gjeng ingeniørstudenter ved Høgskolen i oslo kommer kjørende på en selvlaget elektrisk motorsykkel på 200 kilo, med topphastighet som en vanlig 100hestekrefter bensinmotorsykkel. Under setet sitter en buddy elbilmotor, bygget på en vanlig MCmotorsykkelramme som studentene har kjøpt på finn.no.

Det hjelper at verdens første flytende havvindmølle, Hywind, samtidig kommer på plass i Åmøyfjorden utenfor Stavanger.

De som nå føler behov for å le litt overbærende av fremtidsoptimismen, kan jo tenke på at det bare er drøye hundre år siden noen påsto at det var mulig å lage et fartøy som kunne fly.

“Det var jo den rene skjære galskap, ifølge det store flertallet”, ble vi nylig påminnet av Dagbladets kommentator anne Thurmannnielsen.

Det hjelper å ta en tur noen hundre år tilbake i tid for å få litt oversikt.

Da blir ingenting umulig – aller minst tanken på stillegående biler, båter og motorsykler fylt med fornybar kraft fra sol, vind og bølger.

Vroom, vrooom!Men vil vi ha det? Ønsker vi oss egentlig lette, lekre biler som ikke brøler og knurrer under panseret?

Her er det på tide å lansere hypotesen om at olje, energi og bilbransjen fortsatt er så macho at ord som ”grønt, lett og liten” tilhører lavstatus og pingleklassen. Det gir assosiasjoner til konebiler og jentegreier. Til salat og hvitvin der det skal være biff og øl!

Da hjelper det kanskje å være klar over at det langt på vei er det denne kulturen som nå tar livet av den amerikanske bilbransjen.

Mens europeiske bilprodusenter begynte å tenke miljø og smidighet allerede under oljekrisen på 1970tallet, holdt amerikanerne på sine tre hellige prinsipper: Stor motor, store seter og stor bil.

Utover 1980tallet spiste tyske og japanske produsenter seg gradvis inn i markedet, ved å tilby høyere kvalitet, dramatiske produktforbedringer og lavere priser.

General Motors og ford var fortsatt opptatt med å feire sin egen

METROFIL. Bil er ikke lenger synonymt med store biffer, øl og olje. Gamle bilmyter står for fall, sammen med de store bilprodusentene.

Tekst: kathrine aspaas, Journalist og siviløkonom

Kathrine Aspaas,er siviløkonom fra Norges Handelshøy-skole i Bergen, med master i internasjonal politikk fra New School University i New York.


34 34 Biff, salat og hvitvin

fortreffelighet, skriver Micheline Maynard, seniorjournalist i new york Times, i boken The end of Detroit: How the big Three Lost Their Grip on the american Car Market, utgitt i 2003. I august samme år solgte Toyota for første gang flere biler i USa enn Chrysler.

Indisk nytenkningSlik har verden gradvis snudd, fra amerikansk verdensherredømme til asiatisk innovasjon og vekst.

Da bilmessen i Shanghai åpnet i april i år, hadde bilsalget i kina vært større enn i USa i tre måneder på rad. I rekordmåneden mars ble det solgt 1,1 millioner biler i kina, fem prosent mer enn i samme måned i fjor.

også India har begynt å yppe seg i bilkonkurransen. Indiske Tata Motors, verdens attende største bilprodusent, allerede eier av britiske Jaguar og Landrover, satser offensivt midt i krisen.

I vinter lanserte selskapet verdens minste bil, Tata nano, til en utslagspris på under 20.000 kroner. Produksjonen og lanseringen har definitivt ikke vært uproblematisk, men satsingen er uansett et sterkt symbol på vilje til innovasjon for en bransje i krise.

Elle Motorfremtidsoptimist kan man også bli av glansede motormagasiner, som på ingen måte lar sviktende bilsalg og konkurstruede amerikanske produsenter påvirke lidenskapen for kraft, fart

og action. Livet som autofil overlever finanskriser og miljøkriser, men her er det fortsatt biff, olje og øl som dominerer.

og selv om det nok blir en stund til vi finner magasinet elle Motor i hyllene, er det grunn til å håpe og kreve at det grønne og lette får større plass og prestisje i den bilbransjen som skal vokse frem etter finanskriser og miljøkriser.

Slik blir det, skal vi tro klimaprofessor Gunnar eskeland ved norges Handelshøyskole i bergen. Han tror at halvparten av oss kjører elektrisk bil eller plugin hybridbil i 2020, noe som vil kutte en families klimautslipp med 60 prosent.

for hver gang vi stiller spørsmål og krav til billeverandørene, er vi et lite skritt nærmere en slik virkelighet.

DINE VALG =

DIN KARRIERE

TYNGDEN DU TRENGER

BI Bank og finans tilbyr fagdager, e-læringskurs og BIs øvings- og kartleggingstest for finansielle rådgivere som skal autoriseres.

Opplæringen dekker fagområdeneinnenfor den offentlige fagplanen fastsatt av autorisasjonsnemnda.

Mer informasjon og påmelding påwww.bi.no/bank

BI BANK OG FINANSTelefon 46 41 00 [email protected]


Trondheim: finansforbundet vant ikke frem i Trondheim tingrett i fjor høst og anket saken til lagmannsretten. Det er en komplisert sak som i april i år var oppe i frostating lagmannsrett. etter en uke i retten la Pål behrens, advokat i finansforbundet, ned påstand om at de berørte medlemmer skal stilles i samme pensjonsrettslige situasjon som om avtalebruddene eller feilene ikke var begått. Subsidiært la han ned påstand om at banken gjøres erstatningsansvarlig for det tap som har oppstått som følge av avtalebruddet eller feilene.

behrens understreker at pensjonsordningen var en del av de ansattes lønns og arbeidsvilkår. I rekrutteringssammenheng ble det vist til og orientert om pensjonsordningen. Dette var også fremhevet i bankens informasjon.

Som følge av overføringen fra ytelsesordningen til innskuddsordning,

ble det gitt lønnskompensasjon til x antall ansatte, alle i lederposisjon. – Dette understreker at pensjonsordningen var en del av ansettelsesforholdet og lønnssystemet. Dårligere vilkår måtte kompenseres. Ingen av de ankende partene har fått slik lønnskompensasjon, forteller behrens og legger til at heller ikke saksbehandlingsreglene i pensjonskassens vedtekter ble fulgt da pensjonsordningen ble avviklet.

Ikke arbeidsavtaler– Var ordningen regulert i de ansattes arbeidsavtaler?

– Hovedproblemet er at arbeidsgiver ikke har sørget for at det ble inngått skriftlig arbeidsavtale med det innhold som arbeidsmiljøloven krever. først i 2007 fikk partene avtaler til signering, og det var etter at tvisten var oppstått, svarer han.

bakgrunn• Fokus Bank etablerte høsten 2003 en innskuddsbasert

pensjonsordning. De ansatte fikk da velge om de ville bli værende i den gjeldende ytelsesbaserte ordningen som da ble lukket for nye medlemmer.

• I desember 2005 besluttet bankens styre å avvikle den lukkede ytelsesbaserte ordningen og avviklet samtidig bankens konsernpensjonskasse. ansatte med ytelsesordning ble opptatt i bankens innskuddsordning. Dette innebar at de berørtes fremtidige pensjonsytelser ble sterkt redusert.

• I februar 2008 stevner Finansforbundet Fokus Bank for retten, på vegne av 260 medlemmer.

• Finansforbundet vant ikke frem i Trondheim tingrett, som avsa dom i oktober i fjor.

• På vegne av de berørte medlemmene anket Finansforbundet saken til frostating lagmannsrett.

• Saken var oppe i lagmannsretten 20. - 24. april i år.• Dom er ventet rundt St. Hans.

kjemper for pensjon

Pensjonssaken i Fokus Bank har vært oppe i Frostating lagmannsrett. Finansforbundet mener at banken ikke

hadde ensidig rett til å avvikle ytelsesordningen og at det dessuten foreligger klare saksbehandlingsfeil.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Ole Morten Melgård

fOkus BaNk


36

behrens forteller at de gamle arbeidsavtalene eller tilsettingsbrevene som er gjenfunnet, er fra før fusjonen i 1987 og vil derfor ha begrenset betydning. – Det at arbeidsgiver ikke har sørget for skriftlige arbeidsavtaler, kan i alle fall ikke trekke i arbeidstakers disfavør, fortsetter han.

Stor økonomisk gevinst for bankenDa pensjonskassen ble avviklet og de ansatte i ytelsesordningen ble tvangsflyttet til innskuddsordningen, ble 28 millioner i innskutt egenkapital i pensjonskassen overført til banken.

Ved at alle ble omfattet av innskuddsordningen, oppnår banken reduserte årlige kostnader. Det har sammenheng med at forsikringsrisikoen og pensjonsytelsene reduseres fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning.

behrens forteller videre at flere millioner opptjent egenkapital i ytelsesordningen ble overført til innskuddspensjonsordningens premiefond. – Disse midlene kan nå brukes til å betale årlige innskudd og derved redusere bankens kostnader, fastslår han.

– Det er ikke forbudt å være forretningsmessig smart. Det er heller ikke forbudt å spare kostnader. Men bankens disposisjoner i denne saken har et ”røkkesus” over seg. Det har gått ut over de ansattes arbeidsforhold og rettigheter, sier behrens.

I starten var det Storebrand som forvaltet kapitalen i innskuddsordningen. Men etter en kort periode ble forvaltningen overført til konsernets eget forsikringsselskap Danica.

– alle disposisjonene går på bekostning av medlemmene som var

omfattet av den ytelsesbaserte ordningen. beregninger som aktuar Pål Lillevold har foretatt for finansforbundet, viser at tapet for den enkelte berørte i gjennomsnitt er på rundt 200 000 kroner i nåverdi. Våre medlemmer oppfatter dette som om Den danske bank kommer inn som eier av fokus bank, drar ut egenkapitalen som tidligere er skutt inn for å sikre de ansattes pensjonsrettigheter, og overfører de ansatte til innskuddspensjon, avslutter han.

Så snart dommen foreligger vil den bli gjort kjent på finansforbundets nettsider og i finansfokus.

Til sak mot egen arbeidsgiver: Fire av de syv ansatte i Fokus Bank som saksøker arbeidsgiveren sin, på vegne av 260 ansatte: Sylvia Bjørgan Ysland, Arne Strand, Elisabeth Rakvåg og Turid Levin i samtale med Finn Orholm, hovedtillitsvalgt i banken.

Til Frostating langmannsrett: – Vi mener tingretten tok feil og anker over lovanvendelsen og bevisbedømmel-sen, sier advokat Pål Behrens i Finansforbundet og gjør seg klar til lagmannsretten.


Trondheim: kystkonferansen, tidligere Vestlandskonferansen, er et samarbeid mellom de geografiske avdelingene i agder, rogaland, Hordaland, Sogn og fjordane, Møre og romsdal og Trøndelag. I år deltok 25 aktive medlemmer fra styrene i disse seks avdelingene. engasjerte deltakere og gode forelesere sørget for at det ble en vellykket konferanse.

konferansens kulturelle høydepunkt var besøket hos ”kystens arv” på Stadsbygda i SørTrøndelag med omvisning i Johan bojers rike og påfølgende båttur med råseilbåt.

kystkonferanse for fulle seil

Næringspolitikk, finanskrise, årets tarifforhandlinger, omstillingsprosesser og arbeidsmiljø var temaene på årets Kystkonferanse som ble arrangert i Trondheim 3. – 5. juni. Deltakerne fikk også på en uforglemmelig tur med en skikkelig råseilbåt.

LOkaLT

Fulle seil: Fornøyde deltakere ombord i råseilbåten. Fra venstre: Vibeke Ulvin, nestleder i Finans-forbundet, Gerd Wold, leder av Finansforbundet avdeling Trøndelag og Mona Ulvin fra Trondheim Arrangement. (foto: Randi Aas)

Spennende tur: Deltakerne på årets Kystkonferanse fikk en spennende tur med råseilbåt. (foto: Randi Aas)

Finansforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon for ansatte i finans og IT. Med 38 000 medlemmer og 1300 tillitsvalgte er forbundet en dominerende aktør i finansnæringen. Sekretariatet har 52 ansatte og holder til i moderne lokaler i Galleriet i Oslo. Finansforbundet er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

finansforbundet søker en selvstendig og dyktig medarbeider til stillingen som junior markedsrådgiver. Du bør være en utadvendt person med høyere utdanning og 12 års relevant erfaring innen markedsarbeid. bransjeerfaring og/eller erfaring fra tillitsvalgtrollen i bedrift er ønskelig. Stillingen er organisatorisk plassert i markedsavdelingen.

for mer informasjon om finansforbundet og stillingen se: www.finansforbundet.no. Du kan også kontakte avdelingsleder Camilla Skare, mobil 473 99 890. Søknadsfrist : Tirsdag 23. juni 2009.

Markedsrådgiver


Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

ForbundslederenForbundslederenForbundslederen

Gjør noe annetSommeren nærmer seg med raske skritt. Det betyr at mange nå har fokus på hva de skal gjøre i ferien. Skal jeg være hjemme og ta igjen alt det som har hopet seg opp i løpet av året? Skal jeg reise bort, og å så fall hvor skal jeg reise? Mange har planlagt alt i detalj og venter bare på at ferien skal starte. Det har vært et utfordrende år for mange - så langt. Meldingene er mange om at hverdagen for medlemmene er tøff. Det skal stadig ytes mer, ulike typer ”målinger” blir mer vanlig og det stilles andre krav. Dette skjer samtidig som vi har finanskrise - og mange kunder agerer annerledes enn i en normalsituasjon.

Vi har gjennomført en ny undersøkelse om hvordan medlemmene ser på finanskrisen. Det er marginale endringer fra en til svarende undersøkelse i desember 08. Medlemmene tror det vil bli endringer i næringen vår, men at de selv blir berørt i liten grad. For oss som forbund er det viktig at vi kan underbygge våre standpunkter og synspunkter med fakta. Derfor er de undersøkelser vi gjennom-fører, av stor verdi for oss. Takk til dere som denne gangen har svart. Vi kommer til å bruke undersøkelser i andre sammen henger fremover - og er helt avhengig av respons.

Opprettelse av finanskommisjon - eller grådighetskommisjon som noen har benevnt det - har vært tema lenge. Regjeringen har nå besluttet å nedsette et ”Finanskriseutvalg”. Mandatet vil blant annet være å vurdere finansmarkedenes virkemåte i et overordnet sam-funnsmessig perspektiv, herunder årsaker og virkninger av den inter-nasjonale finanskrisen. Finansforbundet er invitert til å delta i

utvalget. Det vil vi selvsagt gjøre. Helt fra diskusjonene startet har vi ment at som dominerende fagforening innen finansnæringen, er det naturlig at vi er representert. Det er heldigvis Regjeringen enig i.

I forbindelse med tariffoppgjøret henvendte vi oss til de hoved-tillitsvalgte vedrørende hvilke prosesser som pågår i de ulike bedriftene. Kjennetegnet er at de ikke er direkte knyttet mot finanskrisen. Dersom ikke de iverksatte tiltak virker og utviklingen snur, må vi forberede oss på at vi blir berørt på en annen måte enn i dag. Vi som sitter sentralt i forbundet, har en viktig opp-gave med å forberede oss selv og organisasjonen på hva som vil kunne komme, uten at vi er med å skremmer medlemmene unødvendig.

Finanskrisen har også synliggjort hvor liten verden er og hvor tett alt henger sammen. Vi har sett mange eksempler på at situasjonen i ett land eller område slår kraftig ut et helt annet sted. Det hjelper ikke å si at i Norge har vi det så bra. Denne situasjonen har også vist oss at det er viktig at vi aktivt bruker det samarbeidet vi har med andre fagforeninger på nordisk og inter nasjonalt nivå. Selv om mye er forskjellig, er det likevel mye vi kan lære av hverandre.

Uansett - nå står ferien for døren! Jeg ønsker dere alle en god sommer. Nyt den - uansett hva du skal gjøre eller hvor du skal. Ferie er å gjøre noe annet enn det som er vanlig.

Meldingene er mange om at hverdagen for medlemmene er tøff. Det skal stadig ytes mer, ulike typer ”målinger” blir mer vanlig og det stilles andre krav. Dette skjer samtidig som vi har finanskrise.

Forbundets politiske prioriteringer:• Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden.www.finansforbundet.no

fInanSforbUnDeT er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet yrkes organisa sjonenes Sentral forbund (yS), nordiske finans ans attes Union (nfU) og Union network International (UnI).

Forbundslederen


utsynutsyn

utsyn

utsynutsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsynutsynutsyn

Tekst: Gisle salem

utsyn

Frifunnet av HøyesterettFormannen i det danske Finans-forbundet Allan Bang, er frifunnet av Høyesterett.Både han og Knud Grøngaard, tidligere ansatterepresentant i styret i RealDanmark, har vært tiltalt for å utveksle informasjon i forbindelse medDanske Banks overtagelse av RealDanmark i 2000.– Det er meget tilfredsstillende at Høyesterett nå har anerkjent den praksis som fagbevegelsen har anvendt. Det at ansatterepresen-tanter i styrene kan søke råd hos sin fagforening, er noe vi alltid har tilbudt våre medlemmer. Nå er denne praksisen stadfestet som helt legal av Høyesterett, sier en tilfreds Allan Bang. (foto: Finansforbundet DK)

Ny avtale i Sverige20. mai godkjente forbundsstyret i Finansförbundet i Sverige en ny over-enskomst med arbeidsgiverne om lønn og ansettelsesvilkår for 2009 og 2010. Forhandlingene har pågått siden 1. oktober 2008 og meklere har vært med siden begynnelsen av februar. Den nye avtalen innebærer en kollektiv lønnsgaranti på 3,6 prosent i avtaleperioden i tillegg til en individuell garanti på 1,2 prosent med regulering 30. september 2010. Arbeidsgiverne krevde opprinnelig å kunne forlenge arbeidstiden til fem dager i uken, men resultatet ble at arbeids-giverne kan forlenge arbeidstiden to dager i uken til kl. 1830.

kontantfritt SverigeDet svenske Finansforbundet har tatt initiativet til kampanjen „Kontantfritt.nu“. Målet er å eliminere risikoen for bankkran gjennom å avskaffe kontanthånd-teringen. Bankran og redselen for å bli utsatt for ran sees på som et alvorlig arbeidsmiljøproblem for forbundets medlemmer. I tillegg er det store kostnader knyttet til å opprettholde en kontant økonomi. Den svenske Riks-banken har funnet ut at hver kontant transaksjon koster det svenske samfunnet fire kroner og seksti øre. Det er selvsagt betalingskort som skal erstatte kontantene. Les mer på http://kontantfritt.nu/ (photos.com)

københavn som det nordiske Wall StreetI Danmark er det et ønske om å gjøre København om til en finansmetropol. Med 40 000 finans-arbeidsplasser er man sårbare overfor den internasjonale finanskrisen, og frykten for at arbeids-plasser skal flyttes til andre land er stor. Danskene skal derfor prøve å legge rammevilkårene til rette for et utviklende og attraktivt finansmiljø som virksomhetene rett og slett ikke kan si nei til. Prosjektet kalles CFIR ( Copenhagen Finance IT Region). (foto: Morten Jerichau)

Forbedring av EWC – direktivDet har kommet markante endringer i direktivet som regulerer europeiske samarbeidsutvalg (European Work Councils). Dette er hva man kan kalle flernasjonale tariffavtaler som rammer virksomheter som er etablert i flere europeiske land. Forbedringene i direktivet sikrer de tillitsvalgte informasjon og drøftings-rett på en rekke temaer. Dette betyr at gjennom EWC – avtaler kan norske tillitsvalgte bli sikret informa-sjon om og innflytelse på beslutning-er i selskapet selv om konsern-ledelsen sitter i et annet land.


utsyn

utsyn

innblikk

innblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikk

Tekst: Bjørg Buvik

innblikkutsyn

38 000 medlemmerVervekampanjen gir gode resultater. Så langt i kampanjen har forbundet registrert 449 nye medlemmer. Hittil i år har forbundet totalt fått 1018 nye medlemmer og 8. juni markerte forbundet at vi har passert 38 000 medlemmer brutto.Målet med kampanjen er å bli sterkere. Flere medlemmer styrker forhandlingsposisjonen både lokalt og sentralt.Vi kan ikke hvile på fjorårets rekordstore verving. Les mer om verve-kampanjen på www.finansforbundet.no og bli inspirert til økt innsats.

Jubalong: Markedssjef Camilla Skare og forbundsleder Jorunn Berland kan glede seg over at en ny milepæl er passert med 38 000 medlemmer brutto. (foto: Svein Åge Eriksen).

Partnerskap med Care og TV-aksjonen– Finansforbundet og Care har mye til felles, og vi gleder oss til å sam arbeide, sier generalsekretær Marte Gerhardsen i Care. Hun presenterte sin organisasjon for Finansforbundets styre i mai.Inntektene fra TV-aksjonen skal gå til opprettelse av spare- og lånegrupper i land hvor Care er etablert. Disse gruppene ledes av kvinner og det er landsbybeboerne selv som sparer penger.Forbundsleder Jorunn Berland har stor sans for Cares arbeid og sammenhengen mellom banknæringen og spare- og lånegruppene. – Formålet er godt og relevant for vår virksomhet, i tillegg bidrar det til å styrke kvinners posisjon. Jeg håper vi kan vise oss som en god bidragsyter i TV-aksjonen, både lokalt og sentralt. Vi tar Cares utfor-dring om å engasjere medlemmer og tillitsvalgte til å delta i komiteer og som bøssebærere, på strak arm, sier Berland.

Generalsekretær Marte Gerhardsen i Care og forbundsleder Jorunn Berland. (foto: Svein Åge Eriksen)

Ekstrautgave av FinansfokusI forbindelse med lønnsoppgjøret, ble det produsert en egen nettutgave av Finansfokus. Vi har registrert om lag 5 000 klikk på pdf-utgaven som ble lagt ut på nettsidene.

Høring i FinanskomiteenFinansdepartementet foreslår nye lovregler om kapital- og organisasjonsfor-mer i sparebanksektoren og inviterte til høring om dette i midten av mai.Finansforbundet var representert med forbundsleder Jorunn Berland og spesialrådgiver Petter Teigen fra sekretariatet, her i samtale med Reidar Sandal, finanskomiteens leder.Forbundet la i sin presentasjon vekt på at regjeringens forslag til nye regler for eierandelsbevis (tidligere grunnfondsbevis) vil slå positivt ut for spare-bankene. I forslaget åpnes det også for en større fleksibilitet i forhold til hvilke modeller som kan brukes ved sammenslutninger av sparebanker. – De forslagene som nå har vært til behandling, har vært drøftet bredt i

næringen. Det synes som om det er bred oppslutning om dem. Finansforbundet stiller seg bak denne enigheten, sa Berland. Se også artikkel på side 26.

Fra venstre: Reidar Sandal, Jorunn Berland og Petter Teigen. (foto: Bjørg Buvik) (Il

l.: e

gil n

yhus

)


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Benytt rabattene - få mer å feriere for

Som medlem i Finansforbundet har du tilgang på en rekke rabatterte medlems-ordninger. I noen av disse ordningene gis det også en ekstra sommerrabatt. Ved å benytte flest mulig av disse medlems-tilbudene vil du fort spare en del penger. De kan du heller bruke på noe som er langt hyggeligere enn å betale regninger.

Gunstig lånerenteDet er langt fra alle medlemmer som har mulighet for å ta opp lån på spesielle vil-kår hos egen arbeidsgiver. Det er også mange som ikke ønsker å ha sine lån hos arbeidsgiver. Da kan Gjensidige Bank være et godt alternativ. Som medlem i Finansforbundet og YS-medlem, får du meget gode vilkår her. Og du slipper rente fordelsbeskatningen som du blir på-lagt når du låner hos egen arbeidsgiver.Gjensidige Bank har nylig satt ned renten. Beste boliglånsrente er p.t. 2,95 prosent nominell og 2,99 prosent effektivt.

rabatt på bensinEsso har nylig økt rabatten på drivstoff fra 38 øre per liter til 40 øre per liter på pumpepris. For de som skal på biltur i

sommer kan det bli mange kroner å spare her. Rabattordningen er nå utvidet til også å omfatte Esso Express-stasjonene. Så husk Esso-kortet i sommer!

Billigere leiebilAvis tilbyr deg rimelig leiebil i sommer-ferien. Bilen bestiller du ved å gå inn på www.finansforbundet.no/rabattordninger. Da kommer du inn på siden til YS Medlemsfordeler. Husk å oppgi YS’ sitt AWD-nr. X199101 (rabattnummer) ved bestilling.

Sommertilbud på hotellI perioden 19. juni til 16. august tilbyr Choice Hotels rom fra 295 kroner på 160 hoteller i Norden og Baltikum. Rommene bestilles via internett og må forhåndsbetales og kan ikke avbestilles. Oppgi rabattkode: LWEB. Link for bestilling finner du på www.finansforbundet.no/rabattordninger. Da kommer du videre til YS Medlems-fordeler.

Riktig god ferie!

Det nærmer seg ferietid, og pengene vil garantert få ben å gå på denne ferien også. Benytt de rabattordningene du har tilgang på – da får du fort litt ekstra feriepenger.

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler

• Gjensidige forsikringer• Gjensidige banktjenester• YS Medlemskort• Choice Hotellavtale• Telenor fasttelefon og bredbånd

• Brizz Telecom IP-telefoni• Esso drivstoffavtale• Avis Bilutleie• Hytter i Homborsund• Karriereutvikling

• Kurs og arrangementer• Juridisk bistand• Medlemsmagasinet Finansfokus

Tekst: kjersti aronsen Foto: Photos.com


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Tekst: kjersti aronsen Foto: Gjensidige

Trygg sommer med vest

I dag er det en selvfølge å ha på vest når man er i båt, og små barn bruker alltid redningsvest ved vannet. En behagelig og godkjent redningsvest er derfor en naturlig del av feriegarderoben. Med Finansforbundets rabatterte medlems-tilbud kan du bli sommerklar uten å ta det store jafset av feriebudsjettet. For å kunne benytte dette tilbudet må du være medlem av Finansforbundet og ha minst én forsikring gjennom Finans-forbundets forsikringsordninger. Da kan du kjøpe følgende redningsvester til en meget gunstig pris:

Elias barnevest kr 200,-Velg mellom baby under 5 kg, 5-15 kg og 15-30 kg.I Sikkerhetsbutikken til Gjensidige selges den normalt for kr 389,-.

regatta Seasafe automatvest kr 450,-En behagelig og nett vest som blåser seg opp ved kontakt med vann. Én størrelse; svømmedyktige over 40 kg. Pris hos Gjensidige er kr 1 099,-.

Regatta Action kr 200,-En rimelig vest som også er ideell for aktiviteter i sjøen. Leveres i flere størrelser.Pris i Sikkerhetsbutikken er kr 369,-.

Se www.finansforbundet.no/sikkerhets-butikken for nærmere opplysninger om produktene.

Gjør som følger…Hvis du ønsker å benytte deg av ett eller flere av disse tilbudene ber vi deg ta kontakt med Gjensidige på tlf. 03100.

Tilbudet er begrenset til to av hvert produkt per forsikringstaker og gjelder frem til 1. august.

alltid muligHvis du er medlem, men ikke har med-lemsforsikring fra tidligere, kan du få kjøpt disse sommerproduktene ved å tegne én forsikring.Hvis du ikke er medlem kan du melde deg inn nå, tegne minst én forsikring og tilbudene gjelder for deg også.

MedlemsrabattSiden vi har satt fokus på sjø og ferie så minner vi om at du kan tegne reisefor-sikring og forsikre båten din gjennom Finansforbundets medlemsforsikringer. I tillegg har du tilgang til en rekke viktige personforsikringer til rabattert pris. Se www.finansforbundet.no/rabattavtaler.

Finansforbundet ønsker deg en trygg sommer!

Finansforbundet ønsker å bidra til at medlemmene får en trygg sommer. Derfor har vi også i år et godt medlemstilbud på godkjente redningsvester til liten og stor. Du har rett og slett ikke råd til å la være.


Kjøp redningsvest og gjør sjølivet tryggere

SpeSialpriS til YS-medlemmer

a-20

557/

05.0

9/Fo

to: S

verr

e Ch

r. Ja

rild

Benytt deg av vårt spesialtilBud ut august 2009 – MaKsiMuM fire redningsvester per Kundetilbudet gjelder for de første 500 kundene som har eller tegner en av Gjensidiges gunstige personforsikringer: – dødsfallsforsikring som sikrer dine etterlatte

økonomisk trygghet dersom du faller fra.– uføreforsikring som sikrer deg selv en økonomisk

startkapital dersom du blir ufør. – familieulykkesforsikring som dekker ulykkesskader som

medfører varig medisinsk invaliditet.

alle disse forsikringene er spesialpriset for YS-medlemmer.

Bestill redningsvestene hos gjensidige på tlf 03100. porto og ekspedisjonsgebyr på kr 99,- kommer i tillegg. Forventet leveringstid er ca 2 uker.

regatta freesafe Kun Kr 599,- (ordinært kr 1.099,-)One-size; fra 40 kg og oppover.

regatta aCtion Kun Kr 269,-

(ordinært kr 369,-)fra 30 til 40 kg.

elias redningsvest Kun kr 298,- (ordinært kr 398,-). leveres i tre størrelser

– Baby under 5 kg– 5-15 kg med beverhale– 15-30 kg med skrittstropp

SPAR kr 500

SPAR kr 100

SPAR kr 100

B-PostAbonnementHusk å melde adresseendring

til sekretariatet

returadresse: finansforbundet

boks 9234, Grønland0134 oslo

finansfokus 04 - 09

Documents