finansfokus nr. 7/2009

Unødvendig av Gjensidige

Ikke bare barnemat

Enorm giverglede

Krise etter læreboken

Iran blir aldri det samme

Kunnskapens eple henger høyt

FINANSFOKUSM a g a s i n f o r F i n a n s f o r b u n d e t

07/ 09

Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere er det store samtaleemnet ute i bedriftene for tiden. Det er ikke uten grunn. I 131 finansbedrifter skal 4500 ansatte autoriseres som finansielle rådgivere de nærmeste årene. Det som bekymrer er den store strykprosenten. Per 15. oktober var det fortsatt 43,5 prosent av kandidatene som ikke besto den teoretiske kunnskapsprøven. Av totalt 1063 kandidater var det 462 som strøk første gang. Det er mye. Det gledelige er at strykprosenten er på vei nedover. Så langt kan 137 ansatte smykke seg med tittelen autorisert finansiell rådgiver, etter å ha bestått både kunnskapsprøven og den praktiske prøven. Det kan være flere årsaker til at strykprosenten er høy. For det første er dette en ny ordning. Da er det ikke uvanlig med enkelte barnesykdommer. Det sier seg selv at det er en formidabel jobb å utarbeide alt materialet som skal være pensum i ordningen. Den pedagogiske kvaliteten på kompendiene kunne med fordel vært bedre. Flere jeg har snakket med mener at den faglige listen er lagt for høyt. Prinsippet om at alle rådgivere skal beherske alle emner er også omdiskutert. I dag er det slik at hovedvekten ligger på plassering av kundenes midler. For dem som ikke arbeider med dette, men som driver med kreditt, forsikring og andre oppgaver, er det selvsagt tøffere å bli autorisert som finansielle rådgivere. På den annen side må autorisasjonsordningen henge høyt for å få nødvendig legitimitet. Kunnskapens eple skal være noe å strekke seg etter. Så er det vel ingen hemmelighet at ikke alle kandidatene møter like godt forberedt til kunnskapsprøven. Det kan være ulike grunner til dette. Jeg tror at en viktig årsak er at bedriftene legger forholdene ulikt til rette for at de ansatte skal bestå prøven. Mange bedrifter legger seg skikkelig i selen. De tilbyr både klasseromsundervisning og tilrettelagt individuell oppfølging. I andre bedrifter må de ansatte gjøre hele jobben selv, på fritiden. Da sier det seg selv at resultatene blir forskjellige. Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere er næringens største kompetanseløft. Da bør det være i alles interesse at flest mulige består både kunnskapsprøven og den praktiske prøven. Det er viktig for yrkesstoltheten. Hvorfor kan ikke da bedriftene belønne dem som passerer nåløyet? De som blir autoriserte finansielle rådgiverne vil bli meget attraktiv arbeidskraft også for andre bedrifter. Det er det liten tvil om.

[email protected]

Hva synes du om autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere? Si din mening på www.finansforbundet.no eller skriv et leserinnlegg til Finansfokus. Hvis du har tips til hvordan vi bør følge opp autorisasjonsordningen i neste utgave, kan du sende dem til [email protected] Alle tips som kommer på trykk honoreres med 1000 kroner. Tipshonoraret er skattefritt.

Kunnskapens eple

LEDER

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

4 Innsikt

15 Kropp & sjel

16 Privatrett

17 Arbeidsrett

29 Løst og ledig

30 Gjesteskribent

35 Forbundsleder

36 Utsyn

37 Innblikk

38 Dine medlemsfordeler

39 Spesialtilbud

Autorisasjonen skal henge HØYTStadig flere passerer nåløyet og blir autoriserte som finansielle rådgivere, men fortsatt er strykprosenten høy. Nå er et eget sensornettverk etablert for å sikre felles forståelse og felles gjennomføring av den praktiske prøven.

6

18

21

26

32

Gjensidige nekter 67-åring arbeidKarin Haare Johansen vil gjerne fortsette å arbeide i Gjensidige etter at hun fylte 67. Men det vil ikke IAbedriften Gjensidige. Nå stevner Finansforbundet Gjensidige for aldersdiskriminering. Kjellaug Dolles i Gjensidige i Hønefoss ble bedt om å jobbe lenger da hun ville gå av ved oppnådd aldersgrense.

Enorm givergledeOver 200 bøssebærere, hundrevis av medlemmer og tusenvis av glade givere. Slikt blir det penger av. TVaksjonen CARE, der Finansforbundet er partner, har så langt fått inn 192 millioner kroner. Pengene går til å hjelpe kvinner i uland til å starte spare og lånegrupper.

Krise helt etter lærebokenMens virkningene av finanskrisen begynner å avta, har studentmedlem Lena Lie Johnsen skrevet en bacheloroppgave om årsakene til finanskrisen. Oppgaven fikk toppkarakter ved Universitetet i Stavanger.

Et annerledes valg: Iran blir aldri det sammeI høst er det 20 år siden Mehdi Sarshar kom fra Iran til Norge som kvoteflyktning uten utdanning og norskkunnskaper. I dag er han seniorkonsulent hos CSC som lager programvare, drifter og driver support til forsikringsselskaper og banker.

26

07/09 10. årgang ISSN 1502 0053

Forsiden: Finansielle rådgivere må strekke seg for å bli autorisert.

21

18

Ansvarlig redaktør: Svein Åge EriksenJournalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti AronsenUtgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn BerlandSekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 OsloGateadresse: Schweigaards gate 14Internett: www.finansforbundet.noTlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90Trykk/design: MerkurTrykk AS

Forsidefoto: Morten BrakestadAnnonser: MediaTeam A/SSandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39epost: eva@mediateam.noGodkjent opplag: 37 953

MILJØMERKET

241 Trykkeri 67

2

INNHOLD

Tekst: Svein Åge Eriksen

Stadig flere måles på jobbMåling av ansattes holdninger til arbeidsplassen og deres innsats på jobb blir vanligere. Det viser en undersøkelse HRNorge har utført sammen med Ernst & Young. Interessen for såkalt prestasjonsvurdering skjer både i private bedrifter og i offentlig sektor, skriver ukeavisen Mandag Morgen. (Foto: Shutterstock)

Etterlyser bedre banketikkForbrukerrådet krever nå at bankene må følge forsikringsselskapenes eksempel. De må få på plass en godkjenningsordning som sikrer at selgere av skadeforsikring tilfredsstiller kravene som er definert av bransjen. Det skriver Aftenposten. Forsikring er et komplisert produkt. Derfor er det avgjørende for forbrukerne at det foreligger klare og gode retningslinjer for selger. (Foto: Shutterstock)

Statens finansfond forlengesSiste frist for søknader om kjernekapitaltilskudd fra Statens finansfond var 30. september 2009. Til sammen 34 banker har søkt om å få styrket sin kapitalbase gjennom fondet. Siste frist for utbetalinger fra fondet ble opprinnelig satt til 15. november 2009. Fristen er nå flyttet til 15. januar 2010, for å kunne behandle alle søknadene.

Budsjett for IphoneDet dukker stadig opp nye applikasjoner til Iphone. Et av de siste tilskuddene er en applikasjon som gjør det mulig å sette opp et privatbudsjett på mobilen på under ett minutt. I følge en forbrukerundersøkelse utført på oppdrag fra banken setter sju av ti nordmenn ikke opp budsjett.

– Vi ønsker å være til stede der forbrukerne er. Derfor er det naturlig vi også tilbyr løsninger for Iphone, sier informasjonsdirektør Christian Brosstad i Sparebank 1gruppen til fagbladetElektronikkbransjen. (Foto: Elektronikkbransjen)

Storebrand sparer 40 mill.Når Storebrand flytter hovedkontoret til Lysaker i desember, vil forsikringsselskapet spare 40 millioner kroner i årlige leieutgifter, skriver Aftenposten. Tidligere lå alle de store forsikringsselskapene i Oslo sentrum. Når Storebrand flytter blir det 3750 ansatte i forsikring på Lysaker. Fra før er Gjensidige, If, Vital og Tryg Vesta samt flere store internasjonale forsikringsmeglere på plass.

300 000 kort tappetI hele Norge skal det samlede tallet for kredittkortnummer som er tappet fra den spanske datasentralen være rundt 300.000 kort. Det gjør det til et av de største innbruddene noensinne mot norske bankkunder. Datatyveriet skjedde i oktober, i en terminal som mottar informasjon om ditt kredittkort etter at transaksjonen er ferdig, ifølge NRK. (Foto: Shutterstock)

Gjensidige kjøper gjeldGjensidige Bank overtar en portefølje på 2,7 milliarder kroner i utestående forbrukslån. Det skjer når den internasjonale banken Citi selger sin norske virksomhet innenfor forbruksfinansiering. Med på kjøpet følger 93 ansatte, melder Aftenposten. (Foto: Norges Bank)

Finansfokus 7-20094 Flere nyheter: www.finansforbundet.no

4 INNSIKT

Høysesong for elgulykkerI fjor ble rekordmange hjortedyr drept i trafikken her i landet. Til sammen er 6300 hjortedyr drept i biltrafikken det siste året. Det er flere enn noen gang før, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. (Foto: Shutterstock)

TRENGER DUNY KUNNSKAPI JOBBEN DUHAR I DAG?

BI Bank og finans har et bredt tilbudav bransjespesifikke kurs. Velg et kurssom passer deg og din situasjon.

Vårens kurs er tilgjengelige påwww.bi.no/bank/kurs

BI Bank og finansTelefon 46 41 00 [email protected]/bank

TYNGDEN DU TRENGER

BBS, PBS og Teller fusjonerer?

2200 høyt kvalifiserte medarbeidere i fem land. Det blir resultatet dersom BBS, Teller og PBS fusjonerer neste år.

Det norske holdingselskapet Nordito AS og danske PBS Holding A/S har signert en intensjonsavtale om å fusjonere. Ambisjonen er at fusjonen settes ut i livet i løpet av første kvartal i 2010. Det nye selskapet har som mål å bli en ledende nordeuropeisk tilbyder.

Nordito AS eier BBS og Teller. PBS Holding eier PBS. Dette er tre av Nordens ledende selskaper innenfor betalings, kort, og informasjonsløsninger.

Markedet for betalings og informasjonsformidling endrer seg stadig. Teknologiske fremskritt, regulatoriske forhold og endrede kundepreferanser er drivkrefter i markedet. Fusjonen er en unik mulighet for alle involverte parter til å videreutvikle seg i det internasjonale markedet, sier styreleder Rune Fjeldstad i Nordito. Han er fra DnB NOR.

Finansfokus 7-2009 5

AUTORISASJONENSKAL HENGE

høyt

autORISaSjONSORDNINgEN

Høy list: Nestleder Vibeke Ulvin i Finansforbundet (t.v.) og daglig leder Siv Seglem i AFR har ikke tenkt å senke listen for å bli autorisert finansiell rådgiver.

Finansfokus 7-20096

6

Tekst og foto: Bjørg BuvikIllustrasjon: Egil Nyhus

Seglem er ikke bekymret for stryk prosent en. Den varierer fra bedrift til bedrift.

– Den er på vei ned totalt sett. Vi har ikke tenkt å senke kravene. Vi har justert en del formuleringer som var laget for produkteksperter. Nå er det en felles forståelse av spørsmål og relevans, uten at vi har endret nivået. Autorisasjonen skal henge høyt, fastslår Siv Seglem. Hun oppfordrer alle aktører til å arbeide bevisst for å bygge yrkesstolthet rundt ordningen.

Det er Nils Woie enig i. Han er seniorrådgiver i AFR. Woie er fornøyd med at det er dannet en fast sensorgruppe på fem personer. Gruppen tar imot innspill fra sensornettverket på over 100 sensorer. – Målet er å sikre felles forståelse og felles gjennomføring av den praktiske prøven, sier han.

Kan prøve tre gangerWoie forteller at kandidatene kan gå opp til Kunnskapsprøven inntil tre ganger. Prøven består nå av 110 spørsmål. Kandidatene får tre timer til å gjennomføre prøven, som inneholder seks emneområder.

– Du må ha minimum 70 prosent riktige svar i gjennomsnitt av de seks områdene for å bestå og minimum 50 prosent riktige svar innenfor hvert av områdene, understreker han.

Det er én måneds karenstid mellom hver gang kandidaten går opp eller

kontinuerer. – Det er fordi vi vet at det er behov for å forbedre sine kunnskaper. Spørsmålene varierer hele tiden, så ikke sats på å få de samme spørsmålene i andre forsøk som i det første, advarer han.

Bestått/ikke bestått– Hva skjer med en finansiell rådgiver som stryker for tredje gang?

– Kandidatene har tre forsøk til å bestå begge prøvene. Det er åpnet for å søke autorisasjonsnemnda om dispensasjon til å gå opp en fjerde gang i helt spesielle tilfeller. Styringsgruppen sier i sin rapport at den anbefaler at medarbeidere som ikke består

autorisasjonsprøven, fratas muligheten til å arbeide som finansiell rådgiver. Gruppen sier videre at det må lages retningslinjer for hvor mange ganger man har anledning til å fremstille seg til autorisasjonsprøven. For dem som ikke består, må det stilles tydelige krav om faglig forberedelse og om hvor lang tid som må gå før neste forsøk. Det må også beskrives hvilke kunderettede oppgaver man kan ivareta uten autorisasjon. Hvordan dette løses i den enkelte bedrift, er et personalpolitisk spørsmål som AFR ikke er en del av, sier han og viser til at Styringsgruppens rapport finnes på www.autorisasjonsordningen.no

– Den viktigste hensikten med autorisasjon er å skape legitimitet og troverdighet rundt finansiell rådgivning. En god kundeopplevelse og tydelige kompetansekrav er også vesentlig i ordningen. Det sier Siv Seglem, daglig leder av Autorisasjonsordningen (AFR).

Strenge krav: – Det har vært et unisont krav om å etablere et sensornettverk, for å skape felles forståelse av reglene for autorisasjonsordningen. Det har vi nå gjort, sier daglig leder i AFR Siv Seglem og seniorrådgiver Nils Woie.


Etter bestått kunnskapsprøve, skal kandidaten gjennomføre en praktisk prøve. Denne prøven er et rollespill hvor den ene sensoren spiller kunden i møte med kandidaten (den finansielle rådgiveren). Den andre sensoren er observatør. Første kundemøte er på en halv til én time. Deretter er det en forberedelsesperiode på én time. Så starter kundemøte nummer to hvor den finansielle rådgiveren skal legge frem forslag til løsning for kunden. Det hele ender med en etikkdiskusjon rundt et dilemma.

– Det foreligger et sensorskjema som benyttes ved bedømmelse av kundemøtet. Dette skjemaet er også tilgjengelig for rådgiveren. Det er en fordel at kandidaten gjør seg kjent med alle elementene i skjemaet, oppfordrer Nils Woie.

Dersom kandidaten stryker, har både han/hun og nærmeste leder krav på en skriftlig tilbakemelding med begrunnelse.

Han understreker hvor viktig det er at alle sensorene følger de retningslinjene som er utarbeidet på tvers av den enkelte bedrift.

– Det er et absolutt krav som AFR ikke firer på, og som vi heller ikke tillater sensorene å strekke i den ene eller andre retningen.


Autorisasjonsordningen (AFR) har laget en folder som forteller mer om hvordan man kan bygge yrkesstolthet gjennom ordningen. Her får du gode tips om den enkelte finansielle rådgiver kan gjøre for tillitsvalgte, finansbedriftene og AFR for å bygge yrkesstolthet.

Du kan laste ned brosjyren som pdffil på www.autorisasjonsordningen.no

SensornettverkAFR er etablert med Sensor 1 og Sensor 2. Disse har sin oppgave når den praktiske prøven (rollespillet) gjennomføres. Sensor 1 spiller rollen som kunde og Sensor 2 observerer kundesamtalen mellom kunden (Sensor 1) og den finansielle rådgiveren (kandidaten). Det er sensor 2 som avgjør bestått eller ikke bestått.

Nettverket av sensorer ble etablert i oktober. Målet er å sikre felles forståelse og felles gjennomføring av den praktiske prøven. Nettverket skal bidra til at rammeverket for den praktiske prøven blir etterlevd. Videre skal sensorene sikre lik praktisering av kravene for bestått/ikke bestått i bransjen, på tvers av finansbedriftene. Nettverket kan også foreslå forbedringer i innholdet og gjennomføringen av praktisk prøve. Nettverket kommer sammen to ganger i året.

Kunnskapsprøven• 642 kandidater tok kunnskapsprøven før sommeren• Første måling i slutten av mai i år ga 42 prosent bestått• Per 15. oktober hadde 1063 kandidater gjennomført kunnskapsprøven og

56,5 prosent besto• Antall kandidater som har bestått ved første forsøk er 54 prosent og er økende• Det er 166 kandidater som har avlagt prøven for andre gang. Blant disse har

69 prosent bestått.

AFRAutorisasjonsordningen ble etablert 1. januar 2009. Kunnskapsprøven og en tilsvarende kartleggingstest var tilgjengelig fra midten av april.

Per 15. oktober i år var det• 131 tilsluttede finansbedrifter• 4.477 innmeldte kandidater• 134 utdannede sensorer• 137 autoriserte rådgivere

Dette kan bli dittNår du har bestått eksamen og er autorisert, kan bedriften din bestille et personlig autorisasjonsbevis som du med stolthet kan bære. Det dokumenterer at du er kompetent til å fylle din funksjon som autorisert finansiell rådgiver overfor kundene dine. Kortene er nå under produksjon.

Finansfokus 7-20098

8

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Tromsø: Arne Vidar Moen og DagRoar Eriksen er investeringsrådgivere i SpareBank 1 NordNorge. De er de første i banken som har tatt og bestått den teoretiske kunnskapsprøven i autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. De hadde en klar fordel til eksamen, siden hovedvekten av pensum er knyttet til plassering av kundens midler. Men det var nok av andre emner å bryne seg på.

SNN-skolenSpareBank 1 NordNorge har i flere år tilbudt medarbeiderne en målrettet opplæring. De har hatt tilbudet gjennom sin egenutviklede SNNskole. Selv om ikke skolen har noe direkte med autorisasjonsordningen å gjøre, har mange medarbeidere gjennomgått opplæring innenfor relevante fagom råder her.

– Vi tror at dette er en fordel også når våre kolleger skal forberede seg til den teoretiske kunnskapsprøven. Mange har dermed et godt grunnlag for å kunne jobbe videre frem mot autorisasjon som finansielle rådgivere.

DagRoar Eriksen er en av instruktørene på SNNskolen. Han har nettopp holdt kurs for 20 kolleger, i sparing og plassering. Også to andre investeringsrådgivere kjører kurs i egen bedrift. Kollegene er viktige for hverandre i forberedelsene til kunnskapsprøven.

Jobb i grupper– Vårt beste råd er å arbeide med pensum i grupper. Ikke sitt alene med

problemene. Diskuter dem med andre kolleger. Da blir det langt lettere å komme gjennom pensum. Det er et godt råd å sette inn ekstra krefter på vanskelige emner som makro, etikk og porteføljeforvaltning, sier de to investeringsrådgiverne.

Selv innrømmer de to at de med fordel kunne lest litt mer på pensum, selv om de har store deler av pensum under huden gjennom den jobben de gjør. I skrivende stund gjenstår den praktiske delen av kunnskapsprøven for dem begge.

– Den praktiske delen er å planlegge og å gjennomføre et kundemøte, basert på en case. Vi skal kartlegge kundenes behov og risikovilje. Deretter skal vi tilby kunden et forslag til løsning, med begrunnelse. De etiske problemstillingene skal også drøftes. Så da er det bare å krysse fingrene for at vi også består denne delen av autorisasjonen, sier Arne Vidar Moen og DagRoar Eriksen, investeringsrådgivere i SpareBank 1 NordNorge.

Derfor er det viktig å lese

Gå for gull: – Nøkkelen til suksess ligger i gode forberedelser, sier investeringsrådgiverne Arne Vidar Moen og DagRoar Eriksen i SpareBank 1 NordNorge.

– Det er mye å sette seg inn i til den teoretiske kunnskapsprøven. Derfor er det viktig å bruke tiden godt å lese til eksamen. Et tips er å jobbe

sammen med kolleger på de vanskelige emnene.




Tromsø: Bengt Sundquist ser med skrekkbladet fryd frem til å gå opp til den teoretiske kunnskapsprøven i autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere 24. november. For tiden har han seks

ukers pappapermisjon. Han prøver så godt det lar seg gjøre å kombinere studier med bleieskift. Til daglig er han seniorfinansrådgiver i Fokus Bank.

– Jeg synes det er meget positivt at næringen går sammen om et slikt kompetanseløft. Etter all den negative

presseomtalen var det helt nødvendig at næringen tok grep for å sikre kvaliteten på rådgivning til kundene. Men opplegget bærer fortsatt preg av enkelte barnesykdommer, sier Sundquist, før datteren Johanne på ni måneder også vil ha litt oppmerksomhet.

Ikke bare barnemat

– Jeg ville bli tidlig ferdig med autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Derfor var jeg blant de første som meldte meg opp som kandidat i Fokus Bank i Tromsø. Dette kommer samtidig med at jeg har pappapermisjon. Det blir noen tøffe prioriteringer.

Stolt pappa: – Det er veldig hyggelig å kunne være hjemme med Johanne i seks uker, men det vil bety mye for min yrkesstolthet å bli autorisert som finansiell rådgiver, sier Bengt Sundquist i Fokus Bank.

Finansfokus 7-200910

10

Dårlig skrevetHan peker på at det er et stort og omfattende pensum. Alle skal gjennom det. Kravene til å bestå er tøffe. Dessuten er de store kompendiene som utgjør pensum ikke godt pedagogisk skrevet. Det gjør det naturlig nok tyngre å gå igjennom teorien. I tillegg stiller han spørsmål ved om det er slik at alle skal kunne alle emner i den teoretiske prøven like godt.

– Personlig synes jeg det er lagt for stor vekt på emnet plassering. Til den praktiske prøven er det kun plassering av kundens midler som er temaet, ut fra en arrangert kundesamtale. Jeg mener det burde vært lagt vekt også på viktige emner som økonomisk trygghet, forsikring og lån. Det har vel sammenheng med at mediene har vært opptatt av de dårlige plasseringene, mener Bengt Sundquist.

Leser i arbeidstidenDet er stor variasjon i hvordan den enkelte bedrift tilrettelegger for at kandidatene skal kunne gå opp til eksamen. Hvor mye lesetid kandidaten får i arbeidstiden kan også variere innenfor den enkelte bedrift. Selv synes Bengt Sundquist at han har vært heldig.

– Fordi vi har tre små barn har jeg fått anledning til å lese mer på jobben. Utover dette har vi hatt en tretimersøkt i uka. Der har vi sammen gått gjennom de enkelte fagfeltene. Dette har vært til stor hjelp, men jeg skulle gjerne ha ønsket meg enda mer klasseromsundervisning.

Etter at Sundquist gjennomførte de forberedende prøvene, fikk han en grei oversikt over hvilke emner han måtte lese bedre på. Derfor har han nå konsentrert seg om emnet etikk, og lovverket totalt sett for finansielle rådgivere. Eksamen består av seks delemner. Han har 2,5 time til å besvare rundt 120 spørsmål. Innenfor hvert delemne må minst 50 prosent av svarene være riktige. Totalt må han ha

70 prosent riktig for å bestå den teoretiske kunnskapsprøven.

Listen for høy– Ut fra det jeg har lest så langt synes jeg at listen for å bestå eksamen er lagt høyt. Når jeg ser på spørsmålene i den forberedende prøven, er det flere spørsmål her som en vanlig bankkunde aldri vil kunne stille i en rådgivningssamtale. Derfor blir det en utfordring å huske alt under den teoretiske prøven, tror Sundquist.

Bengt Sundquist gleder seg til den dagen han er ferdig med både den

teoretiske og praktiske prøven i autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere.

Nå setter han inn høygiret. Han skal pløye igjennom resten av pensum til den teoriske kunnskapsprøven. Så langt mener han å ha kontroll, men det er en utfordring å kombinere studiene med papparollen. Foreløpig sover minstedatteren Johanne litt på dagtid, men det er først om kvelden etter klokken 21 at freden og roen senker seg i huset i Solligården i Tromsø. Da kan det bli noen sene kvelder før hele pensum er gjennomgått.

Ikke barnemat: – Pensum er omfattende og slett ikke barnemat. Men jeg føler at jeg har rimelig kontroll, selv om Johanne også har høy prioritet når jeg har pappapermisjon, sier Bengt Sundquist.



Tekst og foto: Bjørg Buvik

Sidsel Sodefjed Jørgensen er forbrukerøkonom i DnB NOR. Hun holder foredrag for rundt 50 sensorer i autorisasjonsordningen. Det er de som skal bedømme hvorvidt den finansielle rådgiveren oppfyller kravet om ”den gode kundeopplevelsen”.

Hun går matematisk til verks og stiller opp brøken: Opplevelse dividert på forventninger er lik kundetilfredshet.

– Brøken må bli større enn én for at kunden skal få den gode opplevelsen, fastslår hun.

Hvem bestemmer opplevelsen?Jørgensen stiller selv spørsmål om hvem som kan bestemme hva som er en god kundeopplevelse.

– Opplevelser går rett på følelser. Hvordan kan vi da bedømme dette

rettferdig? Det er ambisiøst å ville bedømme andres opplevelse rettferdig.

Ifølge forbrukerøkonomen er nøkkelbegrepet for den gode kundeopplevelsen dette: Når kunden opplever at han mottar gode økonomiske råd.

Undersøkelser viser at bransjens omdømme er svekket. Det kan bety at ikke alle råd oppfattes som gode.

Kundens grunner– Når det spørres om kundens begrunnelse, får følgende høyest score: Økonomisk global krise, renteøkninger, grådighet og lederlønninger/bonuser. Det står lite om de finansielle rådgiverne. Går vi videre til hva kundene er tilfreds med, kommer priser og kundeprogrammer dårlig ut. Kundens kontaktpersoner ligger på topp hva tilfredshet angår, forteller Jørgensen. Hun lar følgende henge i luften: Mon

tro om ikke rådgiverne er mer preget av finanskrisen enn kundene…

– Kunden opplever i hovedsak samtalen med kunderådgiverne som hyggelig, men er usikre på om rådene er gode nok. Enkelte av de svarene kunden gir når de skal beskrive møtet med rådgiveren kan være vanskelig å skjønne, som her: ” Jeg fikk en veldig god avklaring på mitt behov, så jeg sto ikke igjen med en god følelse.” Sannheten kan være vanskelig å svelge enkelte ganger, sier Jørgensen.

Derfor stoppes budskapet– Hva er årsak til at rådgiverens budskap ikke alltid når frem?

– Det kan være at kunden har en selektiv oppmerksomhet, forvrengning eller selektiv hukommelse. Med andre ord at kunden tolker budskapet ut fra egne behov og ønsker, og lagrer bare bruddstykker av det som kommer frem i samtalen. Det må rådgiveren forholde seg til og sjekke ut underveis i kundesamtalen.

– Hva er en god rådgiver?– En god rådgiver er trygg på sin

egen fagkompetanse og sin evne til å kommunisere med kunden. Videre må rådgiveren være interessert i kundens situasjon og være en aktiv lytter for å forstå kundenes følelsesmessige og økonomiske behov. Slike rådgivere har den emosjonelle intelligensen som kreves for å hjelpe kunden.

Forbrukerøkonomen avslutter med følgende salve:

– Rådgiveren skal forbedre kundenes liv, i stedet for å gi dem et nytt produkt.

Kundens helhetsinntrykk av kundesamtalen må være meget bra. Møtet med rådgiveren må gi en god opplevelse. Det må rådgiveren sørge for,

gjennom rollespillet sitt i den praktiske prøven. Ellers blir det stryk.

Jakten på den gode kundeopplevelsen

Legger an: Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR har røtter på bondelandet og er ikke ukjent med jakt. Her tar hun ladegrep for å illustrere ”Jakten på den gode kundeopplevelsen”.


12

Tromsø: – Det er første gang at forbundet er invitert ut til å snakke om dette temaet som svært mange er opptatt av nå. Dette er jo det største kompetanseløftet i næringen noen gang. Derfor er det viktig at vi står sammen, slik at autorisasjonsordningen blir en suksess, sa Ulvin til de nærmere 40 fremmøtte.

Lærekurven har vært bratt for dem som først gikk opp til eksamen. Strykprosenten var stor. Nå er det stadig flere som består den teoretiske og praktiske prøven, selv om det er stor forskjell mellom bedriftene.

– Vi mener det er en klar sammenheng mellom resultatet og i hvilken grad bedriften har lagt forholdene til rette for kandidatene. Det er heller ingen tvil om at det også var dem som gikk opp til eksamen uten å være godt nok for beredt, fortalte Vibeke Ulvin.

Hun ønsker nå at oppmerksomheten rettes mot alle dem som nå etter hvert består den teoretiske og praktiske prøven til autorisasjonsordningen.

– De som består prøvene og blir autoriserte finansielle rådgivere bør ha gode kort på hånden i medarbeidersamtalen. Forbundet vil også se nærmere på om vi kan få inn en form for kompensasjon til dem som blir autorisert neste gang vi forhandler Sentralavtalen. Vi vet jo at de som består blir meget attraktiv arbeidskraft også for andre bedrifter, understreket Ulvin.

Leder av SNNskolen i SpareBank 1 NordNorge, HansOlav Gjøvik, fortalte hvordan banken skal gjennomføre autorisasjonsordningen. I år er 111 ansatte

meldt opp som kandidater. Så langt har 10 investeringsrådgivere vært oppe til eksamen. Ni har bestått den teoretiske prøven. I tillegg har to gjennomført og bestått den praktiske prøven. Frem til 2011 skal mer enn 550 rådgivere og ledere i banken gjennom nåløyet.

– Det er lov å bevege seg i banklokalet også uten autorisasjon, men vi ønsker at alle våre rådgivere består eksamen. For å bli god må du trene. Hos oss trener vi mye. Vi har allerede dyktige investeringsrådgivere som har bestått den teoretiske kunnskapsprøven. De er en viktig ressurs for oss fremover, sa HansOlav Gjøvik.

Matnyttig finanskafé

Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere var tema da Finansforbundet avdeling Troms og Finnmark inviterte til finanskafé. Det skjedde i Tromsø 22. oktober. Innlederne var nestleder Vibeke Ulvin i Finansforbundet og leder av SNN-skolen i SpareBank 1 Nord-Norge, Hans-Olav Gjøvik.

Texmex buffé: Etter foredragene kunne deltakerne på finanskaféen i Tromsø forsyne seg fra den store bufféen.

Gode spørsmål: Er det mulig å gå opp til ny eksamen bare på det emnet du stryker på? Nestleder Vibeke Ulvin svarte nei.





Tromsø: Mannen bak nettsiden, Tom Erik Moe, er selv som et levende leksikon. For et par år siden skulle han sertifisere seg som finansrådgiver i Postbanken. Da fikk han ideen om å lage en nettside med nyttige ord, uttrykk og begreper fra finansnæringen. Resultatet ble en enkel nettside. Her finner du over 1000 gode forklaringer på vanskelige ord og uttrykk.

– Utgangspunktet mitt er at jeg vil hjelpe andre som er i samme situasjon. Jeg vil at de skal ha en lettere jobb enn den jeg hadde da jeg skulle opp til eksamen. Derfor er dette en gratistjeneste jeg tilbyr. Jeg tjener ikke en eneste krone på dette. Jeg synes det er hyggelig at andre i næringen kan bruke den informasjonen jeg har samlet inn, sier Moe.

Siden 2006 har han vært finansiell rådgiver i Postbanken i Tromsø. Han har mastergrad i økonomi og internasjonal politikk fra universitetet i Aberdeen i Skottland. På 1990tallet ga han ut en bok om personlig markedsføring, om hvordan selge seg selv på papiret. Boken solgte han 15 000 eksemplarer, fra eget forlag.

– Det var en stor jobb både å samle inn informasjonen og lage nettstedet. Jeg har limt og klipt informasjonen fra en lang rekke ulike kilder. Det tok rundt et halvt år av fritiden å gjøre denne jobben. Jeg har vært nøye med kildehenvisningene, slik at det også er lenker til steder der du kan lese mer.

For Moe er driften av nettstedet en hobby.

– Jeg oppdaterer så snart jeg får tips om ord eller uttrykk jeg ikke har på sidene. Hver søndag pleier jeg å sjekke alt er i orden. Så oppdaterer jeg hvis det har kommet nye ord og uttrykk, forteller Tom Erik Moe.

Nettstedet www.finansleksikon.no har i 2009 hatt 3000 treff i gjennom

snitt per måned, uten at det har vært markedsført. Så beskjeden er mannen bak nettsiden at du foreløpig ikke kan lese hvem som står bak. Men nå skal Tom Erik Moe lage en side til på nettstedet. Der skal han presentere seg selv og sin bakgrunn.

Finansleksikon på nett

Sliter du med å få oversikt over ord og uttrykk under forberedelsene til autorisasjon som finansiell rådgiver? Da bør du logge deg inn på www.finansleksikon.no

Her vil du finne over 1000 forklaringer på vanskelige ord og uttrykk.

Levende leksikon: Tom Erik Moe er mannen bak nettstedet www.finansleksikon.no


14

kROpp Og SjEL

Kari Jaquesson leder morgentrimmen

på TV2 og er en av Norges mest etter-spurte instruktører.

(foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Slik inspirerer du tenåringens matvaner

I tenårene betyr kostholdet svært mye både for trivsel, fysisk og psykisk helse. Grunnlaget for voksenhelsen bygges her. Få tenåringer får i seg mer enn halvparten av minstedosen på fem porsjoner per dag. Frukt og grønt gir vitaminer, mineraler og antioksidanter. Alt

sammen svært viktig for et godt immunforsvar. Mange unge lever og spiser en del ”på farten”.

Tilbudet i kiosker og gatekjøkken inneholder mye næringsfattig mat.

Du kan bidra med flere gode matpakker og ferdigskrelte

grønnsaker i porsjonsposer. Ha vaskede tomater stående på benken. Bruk salater og supper i det daglige, parallelt med

grønnsaker til hovedmåltidet.

Kalsium + DUngdommer, særlig jenter, får i seg for lite

kalsium. Skjelettet bygges til man er om lag 24 år. Denne byggeprosessen er helt avhengig av god tilgang på kalsium. Lett og skummet melk, yoghurt og ost er gode kilder. Det samme er kalsiumberiket soyamelk, frossen smoothie (kjør frosne bær i mikser med yoghurt naturell og litt sukker/søtstoff), kesam med bær/frukt, vafler eller grøt. For at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg av kalsiumet trengs vitamin D. Tran eller annet tilskudd er viktig – hele året.

JernGutter dobler sin muskelmasse i løpet av puberteten. Jenter får tidligere menstruasjon enn for noen generasjoner siden. Begge deler krever god tilførsel av jern fra kosten. God jernstatus gir også økt vern mot infeksjoner. Tidligere spiste man gjerne innmat og blodmat en gang i uken. Dette inneholder svært mye jern. Slik mat står sjelden på menyene i dag. Kyllingfilet og pizza inneholder lite jern. Dags

behovet ligger på 1115 mg. Jerntilskudd skal bare brukes i samråd med lege. Jern i kjøtt er lett å ta opp for kroppen. Det er lurt å spise litt kjøtt. I 100 gram stekt ytrefilet er det 2,7 mg jern. Andre kilder inneholder mye mer per 100 gram vare:• Gresskarfrø (godt og sunt som snacks, i brød,

over kornblanding) 15 mg • Sesamfrø med skall (deilig å vende laksefileter i og

bake i ovn, i brød, på kornblandinger) 14,6 mg• Fullkornsprodukter av hvete (grovbrød, litt ekstra

hvetekli på grøt/kornblanding, som drøyemiddel i farse) 13 mg

• Brunosten Litago er beriket med jern 10 mg• Leverpostei 8,4 mg

Mat med Cvitamin i samme måltid øker opptaket mye. For eksempel tomat, appelsin, sitron, paprika og brokkoli. Te, kaffe og melk hemmer jernopptak.

Andre viktige faktorer som bedrer helse og trivselFrokost, riktig skapmat som er enkel å spise etter skolen (ferdigskrelte grønnsaker, fruktsalat, pastasalat, yoghurt, godt pålegg som kalkunskinke, tunfisksalat, forskjellig typer knekkebrød, lettmelk/skummet melk). Å samles rundt bordet minst én gang per dag, gjerne på kvelden når alle er hjemme i ”hulen”.

Selv ”voksensykdommer” som aterosklerose (åreforkalkning) kan starte i tenårene. Opplys og del informasjon med dine barn, slik at de selv kan ta godt vare på helsen sin etter at de er fløyet ut av redet. Unngå kjeft eller konfrontasjoner. Understrek at dere spiller på samme lag. Å dele mat og kostglede kan gi utgangspunkt for hyggelige samlinger rundt bordet og ved kjøkkenbenken.

Som i alt annet: Start med deg selv, og du vil inspirere dem rundt deg – også en sta tenåring!

Ungdom er ganske interessert i mat. Det er til og med en viktig del av ”imagen”. Men det er en del mangler i et typisk tenårings-kosthold. Som forelder er du en viktig rollemodell. Du kan med stor gevinst både ”sjefe” litt og være inspirator for tenåringen din!


pRIvatREtt

En muntlig avtale om eierskap er i utgangspunktet like bindende som en skriftlig. Som mange likevel har erfart: Det kan det være vanskelig å dokumentere noe som ikke står i en avtale. ”Dårlig hukommelse” er dessverre nokså vanlig ved samlivsbrudd. Problemer oppstår gjerne i vurderingen av den enkeltes innsats i felles bolig, og med andre objekter av større verdi.

Mange bekker småMitt råd: Ikke løp rundt og kjøp ”lys og servietter” for å gjøre det hyggelig i stua, i stedet for å bidra til kapitalinnskudd til anskaffelse av varige verdier – som bolig! Det å legge sjela si i å gjøre det hyggelig rundt seg og sine er noe alle setter pris på. Innsatsen er dessverre dårlig betalt hvis det kommer til et samlivsbrudd.

Spesielt ille blir det dersom man sitter igjen forsmådd og ser samboeren flytte over i neste

”rede” med halvparten av boet som du har anskaffet. En halvpart som din ekssamboer ”ikke kunne huske” at du hadde kjøpt! Du orker ikke å krangle. Du gir deg, og må ut og kjøpe nytt enda en gang.

Det mange imidlertid pleier å huske svært godt er hvem det var som

betalte for boligen. Dette er lett dokumenterbart gjennom bank

overføringer. Det er til sammenligning ikke så lett å holde

oversikt over alle småinnkjøp. Vi vet alle at slike kjøp kan dreie seg om betydelige summer når det har gått en tid. Bare tenk over hvor mye en ”makeover” av terrassen koster hver vår! Krukker og planter skal fornyes. Vi vet hvem det som regel er som løper rundt på forskjellige plantesentre med

en stemor under armen, samt en tuja og fire til erstatning for dem som gikk fyken forrige vinter. Det koster!

Opprett samboerkontraktDu unngår diskusjoner om hvem som eier hva ved å opprette samboerkontrakt. Oppretter du samtidig en felles ”driftskonto” blir også utgiftene til daglig drift straks mer rettferdig fordelt.

Kjøper dere bolig sammen bør reell eierandel fremgå av skjøtet. Er én oppført som eier, mens dere reelt eier likt? Da holder det at det fremgår av samboerkontrakten at boligen eies med for eksempel en halvpart på hver. Dere trenger ikke å tinglyse et nytt skjøte. Tinglysing utløser tinglysningsgebyr og dokumentavgift. Eier dere begge boligen har dere lik rett til å overta den ved et samlivsbrudd. Hadde den ene av dere mer egenkapital enn den andre ved anskaffelsen? Da er det viktig at avtalen sier noe om hvilke følger senere innskudd/nedbetalinger skal ha for eierfordelingen. For øvrig kan egeninnsats i enkelte tilfeller gi grunnlag for eierskap/sameie.

Skal det oppstå et sameie må det enten avtales, eller samboeren må ha ytt et betydelig bidrag.

Lag lister over innboetDet er lurt å føre innbolister. En for hver av dere, en for felles innbo. Det er viktig at listene justeres underveis, ved utskifting og nyanskaffelser. Listen legges ved, som et vedlegg til selve avtalen. Listene bør undertegnes av begge. Det kan avslutningsvis være nyttig å ta inn et punkt i avtalen som sier noe om hvordan boet skal fordeles ved et eventuelt brudd.

Jo mindre det er å krangle om, jo bedre!

Utgangspunktet for samboere er ”eneeie”. Det betyr at den enkelte samboer eier det han eller hun anskaffer gjennom samboerskapet, med mindre paret avtaler noe annet.

Bente Schei Ystehede er advokat med

hovedvekt på familie-, arve- og skifterett. (Foto: Morten Lein Oulie)

Samboerkontrakten – en liten huskeliste


16

aRBEIDSREtt

Diskriminert på grunn av alderen?

Forskjellsbehandling på grunn av alder er usaklig. Noen ganger kan det likevel være lovlig å forskjellsbehandle. Men bare dersom diskrimineringen er saklig begrunnet.

I arbeidsmiljølovens kapittel 13 er det regler som skal sikre like muligheter for enkeltmennesker: De skal bedømmes ut fra sine relevante kvalifikasjoner. På tross av dette har flere opplevd å bli diskriminert. Diskriminering kan arte seg på forskjellig vis. Både unge og gamle kan bli rammet.

Henvendelser vi har mottatt her i sekretariatet viser at det ikke er uvanlig at eldre arbeidstakere føler seg presset til å slutte når de nærmer seg pensjonsalder. Husk at arbeidsgiver ikke kan fortelle deg at du for eksempel skal gå av med AFP eller annen førtidspensjon. For dem av dere som arbeider i bedrift med generell pensjonsalder på 67 år er det viktig å vite at arbeidsgiver ikke nød vendigvis har lovlig rett til å avslutte arbeids for holdet ved denne alderen. Grunnen er at opphør av arbeidsforholdet kan være i strid med reglene om aldersdiskrimimering.

Hva betyr aldersdiskriminert?Arbeidsmiljølovens kapittel 13 har bestemmelser som forbyr alderdiskriminering i arbeidslivet. Det er viktig å være klar over at forbudet gjelder alle sider og alle faser. Altså fra utlysning til opphør av arbeidsforholdet. Forbudet gjelder både indirekte og direkte diskriminering, se arbeidsmiljølovens paragraf 131.

Det kalles direkte diskriminering når en arbeidstaker på grunn av sin alder behandles dårligere enn andre i tilsvarende situasjon. Eksempelvis er det direkte diskriminering hvis sluttpakker er forbeholdt eldre mennesker.

Indirekte alderdiskriminering skjer når en tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse

faktisk virker slik at en person stilles dårligere enn andre på grunn av sin alder. Eksempel på indirekte diskriminering kan være at det stilles urimelige eller usaklige krav om utdanning av nyere dato til en stilling. I praksis utestenges da eldre arbeidstakere med relevant arbeidserfaring og realkompetanse.

Husk at forskjellsbehandling kan være lovlig. I arbeidsmiljøloven paragraf 133(2) heter det at forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som rammes, ikke er ulovlig. En nedre aldersgrense for å arbeide med alkoholservering er et eksempel.

Alt må bevisesI saker om aldersdiskriminering er det ofte vanskelig å dokumentere at en har vært utsatt for nettopp det. Årsaken er at de virkelige grunnene til den aktuelle handlingen eller unnlatelsen enten kan være skjulte, eller de er uklare.

Derfor er det delt bevisbyrde i disse sakene. Det vil si at bevisbyrden går over på arbeidsgiver, der arbeidstaker etablerer en presumsjon for at diskriminering har funnet sted. Presumsjon er etablert dersom det fremlegges opplysninger som gir grunn til å tro at det er funnet sted diskriminering, jamfør arbeidsmiljøloven paragraf 138. Følgen er at bevisbyrden går over på arbeidsgiver. Noe som igjen vil si at de antas at diskriminering foreligger, med mindre arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke er slik. Følgelig har arbeidsgiver et særlig ansvar for å bidra til sakens opplysning.

Virkningen av diskrimineringenDen som blir diskriminert kan fremme krav for retten om oppreisning (tort og svie) og/eller erstatning. Imidlertid er det viktig å vite at alle som mener seg diskriminert skal kunne legge fram saken for Likestillings og diskrimineringsombudet. Ombudet vil kunne be om opplysninger fra begge parter. Ombudet kan vurdere saken objektiv. Det kan avgi en uttalelse om hvorvidt diskriminering har foregått. Ombudet kan dessuten anmode arbeidsgiveren om å utbetale en økonomisk kompensasjon.

Til slutt vil jeg nevne at juristene i Finans for bundet bistår i saker hvor det er snakk om aldersdiskriminering.

Birgitta Onarheim er advokatfullmektig i

Finansforbundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad)


aLDERSDISkRImINERINg

Hun hadde bare ett ønske: Å fortsette i sin stilling som seniorkunderådgiver i Gjensidige etter at hun fylte 67 år. Men forsikringsgiganten ville det annerledes.

De ba henne rydde kontoret og levere fra seg alt utstyr dagen før hun fylte år. Nå har Finansforbundet stevnet Gjensidige for aldersdiskriminering.

Gjensidige nekter 67åring arbeid

Tranby: 6. oktober fikk Karin Haare Johansen en lite verdig avskjed med arbeidslivet. Etter å ha tjent Gjensidige i 28,5 år ble hun bedt om å pakke sammen, slette eposten, rydde pulten og ta farvel med kollegene. Det til tross for at hun allerede 6. januar i år varslet Gjensidige om at hun ønsket å fortsette i stillingen sin etter at hun ble 67 år.

Derfor kom det som en stor overraskelse for henne at arbeidsgiveren ikke ville vente på utfallet av rettssaken.

– Jeg synes det både er trist og leit at et langt og godt arbeidsforhold skal ende på denne måten. Det har vært mange gode år i Gjensidige, med spennende utfordringer, gode kolleger og ikke minst mange hyggelige kunder. Derfor er jeg skuffet over at Gjensidige avvikler et langt og godt arbeidsforhold på denne måten. Det er absolutt ingen ønsket situasjon å møte sin arbeidsgiver i retten, men jeg hadde ikke noe annet valg. Noen må ta jobben med å få belyst om arbeidsgiverne bare kan kvitte seg med dem som ønsker å gjøre en innsats etter fylte 67 år, sier Karin Haare Johansen.

Tenker på kundeneFinansfokus møter den hyggelige damen hjemme på Tranby. Her tilbringer hun dagene med gjøremål i hus og hage, sammen med ektemannen. Selv om hun foreløpig ikke lenger kan møte opp på sin arbeidsplass hos Gjensidige i Drammen, er hun i full aktivitet. Men tankene er hos kundene, kollegene og hennes gode arbeidsgiver gjennom mange år.

– Dersom Gjensidige hadde vært i en situasjon med nedbemanning skulle jeg ikke stått i veien for andre. Men det er jo det motsatte som er tilfelle.

Gjensidige annonserer hele tiden etter nye medarbeidere. På nettsidene står det at Gjensidige er en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass som ønsker å gi plass til alle som kan og vil arbeide for kundene.

En uke på 28 årI løpet av de årene hun har arbeidet i Gjensidige har hun bare hatt en ukes sykefravær til sammen. Karin Haare Johansen har ikke belastet arbeidsgiveren med unødig fravær. Hun har tatt de utfordringene hun ble tilbudt. Hun har blant annet hatt lederansvar i Gjensidige i mange år.

– Jeg setter stor pris på å være ute i frisk luft og holde meg i form. Det gir en stor gevinst. Vi er en gjeng som går en tur på åtte kilometer annenhver dag. Derfor har jeg også god helse og overskudd, som jeg gjerne skulle brukt til å hjelpe Gjensidigekundene.

Det hører med til historien at Gjensidige har underskrevet avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IAavtalen. Der er et av målene å øke den reelle pensjonsalderen. Stikk i strid med IAavtalen praktiserer Gjensidige en svært konsekvent linje når det gjelder pensjonering. De siste årene har bare en håndfull medarbeidere fått lov til å fortsette etter fylte 67 år. Nå blir det opp til Oslo tingrett å avgjøre om Gjensidiges aldersdiskriminerer sine seniorer.


Aktuell sak: – Regjeringen ønsker at flere står lengre i arbeid og vil i den nye pensjonsreformen legge stor vekt på dette, sier Karin Haare Johansen. Hun får ikke lov til å arbeide etter fylte 67 år i Gjensidige, selv om virkelig ønsker det.


18

Allerede 11. september tok Finansforbundet ut stevning mot Gjensidige. Påstanden var at arbeidsforholdet skulle fortsette etter at hun hadde fylt 67 år. Haare Johansen gjorde også gjeldende sin rett til å stå i stillingen inntil saken var avgjort ved dom. 7. oktober valgte Gjensidige likevel å pålegge Haare Johansen å fratre. Forbundet begjærte da gjeninntreden til Oslo tingrett. Kravet var full lønn for den perioden Johansen har vært urettmessig utestengt fra arbeidsplassen sin.

– Dette er en meget viktig prinsippsak. Vi mener det er aldersdiskriminerende når bedriften avslutter vårt medlems arbeidsforhold fordi hun er fylt 67 år. Loven åpner riktignok for unntak. Det er ikke oppfylt i Johansens tilfelle, sier advokatfullmektig Flaatten. Det foreligger ingen forhold i arbeidets art som gjør at Gjensidige kan bryte med likebehandlingen.

Stor betydningFinansforbundet har i dag 159 yrkesaktive medlemmer som er 66 år eller eldre. Tidligere har retten bare behandlet én tilsvarende sak. Derfor er det viktig å få en rettskraftig dom. En dom som sier hvilke rettigheter 67åringer har til å stå fortsette i sitt arbeidsforhold dersom de ønsker det.

– Vi mener også at Gjensidiges holdning i denne saken er i strid med

politikernes ønsker om å beholde seniorene lenger i arbeidslivet. Vi står foran den største eldrebølgen noen gang. Arbeidslivet har behov for seniorarbeiderne. Denne gruppen ansatte har lang fartstid. De har høy kompetanse og er verdifulle. Det er derfor viktigere enn noen gang at bedriftene har en seniorpolitikk, at de ikke setter folk på gaten den dagen de fyller 67 år.

Forbundets advokatfullmektig synes det er leit at Gjensidige velger å avslutte arbeidsforholdet til Karin Haare Johansen.

Gode råd– Hva er ditt råd til dem som fyller 67 år og som fortsatt ønsker å arbeide?

– Mitt beste råd til denne gruppen er at de skriftlig orienterer sin arbeidsgiver om at de ønsker å fortsette i stillingen. Da kan de godt søke råd hos de tillitsvalgte.

– Etter at arbeidstakeren har fylt 66 kan arbeidsgiver også henvende seg skriftlig til arbeidstakeren, med spørsmål om arbeidstakeren ønsker å fratre sin stilling ved oppnådd pensjonsalder. Hvis arbeidstakeren får et slikt brev, er det viktig å svare på det senest tre måneder før vedkommende fyller 67 år.

Fra 1. januar 2010 gjelder en ny varslingsregel. Arbeidsgiveren skal da

skriftlig varsle arbeidstaker om opphør av arbeidsforholdet. Fratreden kan tidligst kreves etter en fastsatt tid: seks måneder etter den første dag i måneden etter at varselet er kommet frem til arbeidstakeren. Før varselet gis skal arbeidsgiveren innkalle arbeidstakeren til en samtale.

Les også Arbeidsrett på side 17.

Svært belastende: – Det var helt unødvendig av Gjensidige og svært belastende for Karin Haare Johansen at hun måtte fratre fra sin stilling 7. oktober, da hun fylte 67 år. De burde i det minste ventet til retten hadde behandlet saken, sier advokatfullmektig Ida Flaatten i Finansforbundet.

– Det var helt unødvendig av Gjensidige å pålegge Karin Haare Johansen å fratre fra sin stilling, når hun i god tid hadde varslet at hun ønsket å fortsette. Det sier advokatfullmektig Ida Flaatten i Finansforbundet.

– Unødvendig av GjensidigeTekst og foto: Svein Åge Eriksen


Hittil i år har Norges største skade for sikringsselskap ansatt 185 nye medarbeidere. Totalt er det nå 2000 ansatte i forsikringsdelen av selskapet. I år og neste år er det 16 ansatte som har fylt eller fyller 67 år, og som skal slutte i selskapet på grunn av oppnådd pensjonsalder. Åtte av disse har allerede forlatt selskapet. Flere har ytret ønske om å fortsette i stillingen sin.

– Regjeringen har vært tydelige på at det er et viktig mål å øke pensjonsalderen til 70 år. Betyr ikke disse signalene noe for Gjensidige?

– Det er et spørsmål som må stilles til Finansnæringens Arbeidsgiverorganisasjon, fordi dette gjelder alle bedrift ene i vår næring, ikke bare Gjensidige.

– Karin Haare Johansen får ikke fortsette sitt arbeid for Gjensidige frem til rettssaken kommer opp. Er ikke dette å forskuttere utfallet av rettssaken?

– Nei, vi mener tvert imot at vi gjennom dette er tydelige på at vi har en klar praksis når det gjelder å håndheve vår aldersgrense på 67 år.

– Betyr det at Gjensidige mener seniorer over 67 år ikke er en viktig ressurs for bedriften?

– Vi forstår selvfølgelig at det er vanskelig å være i en situasjon hvor man fortsatt har arbeidslyst og ønske om å bidra i yrkeslivet. Som arbeidsgiver er vi

dessverre nødt til å praktisere likebehandling i denne typen saker.

– De siste årene har flere Gjensidigeansatte fått lov til å fortsette i selskapet etter fylte 67 år. Hvilke kriterier må oppfylles før selskapet fraviker sin personalpolicy?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men på generelt grunnlag kan jeg si at slike situasjoner kan oppstå der vi har fått nye medarbeidere som trenger opplæring eller der vi planlegger å legge ned et kontor. Da er det vi som arbeidsgivere som ønsker å forlenge arbeidsforholdet, men det rokker ikke ved vårt prinsipielle standpunkt.

– Gjensidige har undertegnet avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Ett av målene med IAavtalen er å øke den reelle pensjonsalderen. Hvordan rimer dette med selskapets strenge håndtering av 67årsgrensen?

– Vi ønsker selvsagt å legge til rette forholdene for at våre seniorer kan stå i arbeid frem til fylte 67 år.

HRdirektør PerEspen Magnussen sier at det ikke er noen ønsket situasjon å møte ansatte i retten, men at denne saken er det viktige prinsipielle spørsmål som må avklares. Derfor avventer han den videre behandlingen i rettsapparatet.

aLDERSDISkRImINERINg

HRdirektør PerEspen Magnussen:

– Enhetlig og klar praksis

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: gjensidige

– Jeg er av den oppfatning at Gjensidige har en enhetlig og klar praksis når det gjelder pensjonering. Vår aldersgrense er 67 år.

Derfor er det prinsipielt interessant å få belyst dette spørsmålet i retten, sier HR-direktør Per-Espen Magnussen i Gjensidige.

Balansert alders sammensetning: – Vi ønsker å ha en balansert alderssammensetning blant våre ansatte. I dag er gjennomsnittsalderen i Gjensidige Forsikring 44,5 år, sier HRdirektør PerEspen Magnussen i Gjensidige.

Kjellaug fikk fortsette1. august i 2009 ble hun endelig pensjonist, ett år på overtid. Kunderådgiver Kjellaug Dolles på Gjensidiges Hønefosskontor ble spurt av sin leder om å fortsette etter fylte 67 år.

Etter 34 år i selskapet regnet hun med å gå av med pensjon ved fylte 67 år. Selskapet ville det annerledes. De spurte henne om hun kunne tenke seg å fortsette i jobben. Etter moden overveiing fant hun ut at hun skulle takke ja til tilbudet om å fortsette ett år til. Reaksjonene internt i selskapet var positive til at hun tok denne utfordringen.

– Da jeg fikk vite at min gode kollega Karin Haare Johansen ved Drammenskontoret ikke fikk lov til å fortsette, ble jeg overrasket. Jeg trodde at selskapet gjerne ville at ansatte som ønsket å jobbe etter oppnådd pensjonsalder, skulle få anledning til dette. Faktisk antok jeg at dette var et ledd i selskapets seniorpolitikk og i tråd med de signaler som gis i samfunnet ellers, sier Kjellaug Dolles.


20

Enormgiverglede

Finansforbundets medlemmer gjorde en flott innsats i årets tv-aksjon. her var de å finne både som bøssebærere, tellekorps og glade givere.

i skrivende stund er det samlet inn 192 millioner kroner til Care. Pengene strømmer fortsatt inn. Finansfokus har tatt pulsen før,

under og etter tv-aksjonen.


NRK Studio 1: Leder Jorunn Berland overrakte Finansforbundets gave på 50 000 kroner til generalsekretær Marte Gerhardsen i CARE. (Foto: Morten Brakestad)

SpareBank 1 SMN: SpareBank 1 SMN sto for opptellingen i Hommelvik i år som tidligere. Fra venstre: Anita Synøve Larsen, Tor Helge Hansen, Roger Brandslet, Trine Raaen Winje. (Foto: Ole Morten Melgård).

SpareBank 1 SMN: 252.750 kroner ble samlet inn under årets TVaksjon i Hommelvik i Sør

Trøndelag. Resultatet er enda bedre enn forrige år. (Foto: Ole Morten Melgård)

tv-akSjONEN

SpareBank 1 SMN: Inger Olise Langolf har nettopp låst inn innsamlingspengene i bankhvelvet. (Foto: Ole Morten Melgård)


NRK Studio 2: Kommunikasjonssjef Anne Greva, kommunikasjonsrådgiverne Alexander Holøyen, Kjersti Aronsen (stående) og Håvard Lohne i Finansforbundet puncher skjemaer fra callsenteret til TVaksjonen for CARE 2009. (Foto: Morten Brakestad)

Oslo sentrum: Forbundsleder Jorunn Berland tok utfordringen og stilte som bøssebærer på Gamlebyen skole. Her får hun tildelt sin rode. (Foto: Dag A. Ivarsøy)

SpareBank 1 SMN: Klingende mynt til inntekt for kvinner som vil starte låne og sparegrupper i regi av CARE. (Foto: Ole

Morten Melgård)

Oslo sentrum: Siri Ursin og datteren Selma ville gjerne putte penger på bøssen til forbundsleder Jorunn Berland. (Foto: Dag A. Ivarsøy)

NRK Studio 2: Sekretariatsleder Tine Holst fra Finansforbundet travelt opptatt med å punche skjemaer fra callsenteret i NRK studio 2, under TVaksjonen for CARE 2009. (Foto: Morten Brakestad)


Tyristrand på Ringerike: Kristoffer og Aleksander Kvannli vil gjerne putte på familienes bidrag til årets TV-aksjon. Sjåfør Hege Skogmo (Hønefoss Sparebank) i midten og Lillian Brekken Kvannli (DnB NOR) ser til at pengene blir puttet på bøssen til Otilie Skogmo. (Foto: Svein Åge Eriksen)

Fana Sparebank: 11 spreke medarbeidere syklet til inntekt for Afrika. Disse var med: Arne Konglevoll, Anne Stensrud, Stein Gytre, Mette Hammersland, Øystein Gjerde, Jørgen Høisæther, Nina Mathiesen, Kari Anne Skaar, Hedvig Nordeide, Hilde Lill Harris og Jan Olav Stople. (Foto: Marianne på Elixia)

Birkenes Sparebank: De ansatte i Birkenes Sparebank ville lage sin egen CARE-bedrift. Yngvild B. Hermansen ledet dem i arbeidet. Bak fra venstre: Odd Ragnar Helleland, Hjørdis Finnøy, Sigmund Ås, Marianne Salvesen, Sigrun Frøysnes Flaa og Kjetil Aamlid. (Foto: Karl Otto Tønnessen)

Orkdal Sparebank: Kunderådgiver Brage Kjøren og kunde-behandler Wenche Isdal får god tellehjelp av Wenches datter Kristin Beate (9). (Foto: Stål Ulvin Garberg).

Orkdal Sparebank: Kundebehandler Wenche Isdal i aksjon. (Foto: Stål Ulvin Garberg)

tv-aksjonen

Orkdal Sparebank: Nestleder Vibeke Ulvin fikk jobben med å telle mynter. (Foto: Stål Ulvin Garberg).


- for en positiv tidkultur i arbeidslivet Å kunne tilby fleksible avtaler om arbeidstid og arbeidssted er blitt en konkurransefaktor ved rekruttering og for å beholde ansatte. Riktig administrasjon av fleksible arbeidstidsavtaler er imidlertid krevende, om ordningen skal virke stimulerende og rettferdig for alle. Noe som trolig er til hinder for at ledere tilbyr ansatte mer tilpassede arbeidstidsavtaler. Mer enn 180 moderne bedrifter, etater og kommuner har de siste årene

overlatt administrasjonen av dette til vårt TidBank system. Her gjør den enkelte avviksregistreringen selv. Her finner ansatte og ledere svarene på sine daglige spørsmål om regler og status for fleksitid, avspasering, ferie, overtid/ arbeidsmiljølov og sykefravær-oppfølging. TidBank er et verktøy for å styre egen tid – i en fleksibel og travel hverdag. TidBank er en moderne webapplikasjon, utviklet sammen med kjente organisasjoner, som alle ønsker en positiv tidkultur på sin arbeidsplass. Ett av virkemidlene er å inngå ryddige, fleksible avtaler og gi ansatte verktøy for selv å kunne forvalte sin frihet under ansvar.

Ta kontakt for å ta del i alle de positive erfaringene andre brukere i din bransje har gjort!

norsktid.no - tlf: 22906700

– Vinnerlaget valgte det kinesiske tegnet for yin og yang da det hadde med vårt samarbeid over landgrensene å gjøre. Tegnet symboliserer i vår verden fred, harmoni, symmetri, ro og samspill. Det sier president Ingar Brotnov i If Union Team.

Den årlige konferansen for If-tillits-valgte i fem land i Norden og Baltikum ble i år avviklet på Jevnaker. Tema for konferansen var ”Cross border co-operation”.

Som et ledd i å bygge relasjoner på tvers av nasjonaliteter og fagforeninger deltok alle de tillitsvalgte i en design-konkurranse ved Hadeland glassverk. De 40 tillitsvalgte fra åtte fagforeninger ble delt inn i lag. Oppgaven var å designe en skisse til et fat. Den ”beste” skissen etterpå ble valgt ut for produksjon.

Alle deltagerne var vitne til fremstillingen av fatet. En imponerende prosess som krevde kreativitet, presisjon og styrke. Fatet ble så ferdigprodusert om natten. Ved konferansens avslutning sto vi igjen med spørsmålet: ”Hvem skal få fatet?”

Forslaget om å gi fatet til TV-inn-samlingen for CARE kom opp som idé nummer tre og da var saken avgjort. Alle støttet ideen. Fatet ble auksjonert bort for 3 500 kroner. Fat av denne størrelsen koster rundt 4 000 kroner i butikken på Hadeland glassverk.

Gruppens tanker om fred og samarbeid kan også brukes om innsamlingsaksjonen 2009. Det er en forutsetning at de kvinnene som er mål for aksjonen må samarbeide for å få sine mikrofinansbanker til å fungere.

Ga egenprodusert fat til CARE

Vær så god: President i If Union Team overrekker fatet til Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE Norge.

Tekst og foto: Bjørg Buvik



Dette kommer frem i en fersk bacheloroppgave. Den er skrevet av økonomistudent Lena Lie Johnsen ved Universitet i Stavanger. Formålet med oppgaven var å se hvordan en stadig økende gjeldsvekst kan føre til finansielle kriser. Lie Johnsen ser en klar sammenheng mellom amerikansk

økonomisk teori og hvordan finanskrisen til slutt utviklet seg i Norge.

– Det er nesten skremmende å se hvor godt teorien stemmer med virkeligheten. Lange perioder med vekst i gjeld, økte formuespriser og investeringer må en dag ta slutt. Det ble en kjempeboble. Den sprakk, og det hele kuliminerte med at den store amerikanske investeringsbanken

Lehman Brothers gikk konkurs høsten 2008. Det er mye som tyder på at amerikanske myndigheter ikke burde latt Lehman Brothers gå konkurs, sier Lena Lie Johnsen.

Moralsk hasardI tre år har hun studert økonomi ved Norsk hotellhøyskole. Skolen er en del av Universitet i Stavanger. Da den

fINaNSkRISEN

Finanskrisen i Norge utviklet seg helt etter læreboken. Bankenes aggressive utlånspolitikk, kombinert med historisk lave renter, førte til en

voldsom gjeldsvekst i husholdningene. Den internasjonale finanskrisen forsterket virkningen for norske privatkunder og bedrifter.

Krise helt etter læreboken

Etter boken: – Kanskje kunne omfanget av den internasjonale finanskrisen blitt mindre hvis flere hadde lest økonomiske krise teorier, sier Lena Lie Johnsen. Hun er studentmedlem i Finansforbundet.


26

internasjonale finanskrisen slo inn som en tsunami, var det lett å velge tema for oppgaven.

– Jeg har hatt et internasjonalt perspektiv. Jeg har sett nærmere på hvordan finanskrisen utviklet seg i Norge og hva som burde vært gjort annerledes. Grunnlaget for analysene mine er basert på kriseteori av Charles P. Kindleberger og en krisemodell fra Hyman Minsky.

Johnsen mener at når den internasjonale finanskrisen kunne utvikle seg så sterkt i USA, skyldes det blant annet at boliglånsselskap bevisst tok langt for mye risiko i eiendomsmarkedet – i den tro at myndighetene ville redde selskapene dersom det gikk galt. Hvis dette er tilfelle, kan de amerikanske myndighetene ha spilt moralsk hasard og sørget for at selskapene kunne fortsette sin risikofylte atferd.

Lav styringsrenteI Norge iverksatte myndighetene og sentralbanken en rekke tiltak for å begrense skadevirkningene av den internasjonale finanskrisen. Men også her hjemme har arbeidsledigheten økt sterkt. En lang rekke bedrifter har gått konkurs, spesielt innenfor bygg og anlegg. I tillegg er det stadig flere husholdninger som får problemer med å betjene gjelden.

– Da den internasjonale krisen var et faktum, var styringsrenten i Norges Bank relativt høy sammenlignet med andre europeiske land. For å dempe virkningene av krisen satte Norges Bank ned renten rekordraskt, som et kortvarig tiltak. Den store ulempen er at desto lavere renten er, desto større er sjansen for at gjeldsveksten i Norge vil øke. Hvis arbeidsledigheten fortsetter å stige frykter jeg at mange husholdninger vil få store problemer med å betjene gjeld. Dagens lave renter vil ikke vare evig. Dersom dette stemmer vil vi få en ny boble, og kanskje en ny runde med finanskrise i

Norge. Det er en farlig utvikling, sier Lena Lie Johnsen.

Vanvittig kjøpefestNår festen er slutt må noen betale regningen. Økonomistudenten mener svært mange forbrukere har levd over evne. De har ikke tatt høyde for dårligere tider. Hun mener at bankene også må ta sin del av ansvaret for at gjelden har hatt en voldsom vekst de siste årene.

– Da bankene introduserte såkalte rammelån var det mange som lot seg friste til å låne langt mer enn de burde. Da fikk privatkundene anledning til å låne opp på boligen. I tillegg er det mange som har tatt opp forbrukslån uten pant, til skyhøy rente. 1. januar i år kom den nye kredittkjøpsloven som har en klar frarådingsplikt. Også bankene burde vært mer restriktive til å låne ut penger til husholdninger med dårlig økonomi. Det er på langt nær alle som bør få lån. Det var jo slik den internasjonale finanskrisen startet i USA.

Kjenner miljøet fra innsidenLena Lie Johnsen har selv arbeidet i bank. Hun kjenner miljøet fra innsiden. Hun vet av erfaring hvor vanskelig det er å si nei til en kunde som ønsker et dyrt forbrukslån, som vedkommende egentlig ikke har råd til. Hun har også erfaringer med å inngå nedbetalings avtaler med kunder som ikke lenger klare å betale renter og avdrag på lånene sine. Mange kunder vet dessverre ikke konsekvensene av å misligholde lån.

– Det er stadig flere som trenger raske penger. Da er dyre forbrukslån lett å ty til. Når butikkene tilbyr å utsette betalingen i ni måneder er det mange som faller for fristelsen til å gjøre kjøp de ellers ikke ville ha gjort. Hvis de betaler regningen på forfall kan de kanskje gjøre et godt kjøp. Dessverre er det altfor mange som ikke betaler. De drar disse lånene med seg videre. Det blir veldig dyrt, med renter opp mot 20 prosent.

Krisen ikke overSelv om Norge har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn mange andre land, mener økonomistudenten at finanskrisen ikke er helt over. Hun tror fortsatt det vil gå et par år før finanskrisen kan avblåses her i landet.

Det er som kjent vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Nå er det store spørsmålet om hvor lenge Norges Bank vil holde en lav styringsrente og hvordan dette påvirker arbeidsledigheten.

– Vi ser heldigvis positive tegn i verdensøkonomien, men det er liten tvil om at det økonomiske tilbakeslaget kostet mange arbeidsplasser. Høyere arbeidsledighet har ført til at mange husholdninger har fått problemer med å betjene gjelden sin. Det betyr i neste omgang at bankenes tap på utlån øker, som følge av misligholdte lån. I kampen om kundene blir også bankenes rentemarginer presset, sier Johnsen Lie.

Vil du lese hele oppgaven?Kontakt [email protected]

Toppkarakter: Økonomistudent Lena Lie Johnsen

har skrevet en bacheloroppgave

om finanskrisen. På en meget god måte

forklarer hun sammenhengen

mellom økt gjeldsvekst og

krise. Hun fikk toppkarakter for

oppgaven ved Universitetet i

Stavanger.


LESERINNLEgg

IA-avtalen – hvor står vi og hvor går vi?

IAavtalen er for mange kun kjent som den avtalen som gjør at vi som arbeidstakere ikke behøver sykemelding selv om vi er borte mer enn tre dager. IAavtalen ble faktisk dømt nord og ned av mange, fordi det ble antatt at åttedagersregelen ville bli misbrukt i stor stil. Et slikt misbruk er ikke kjent, IAavtalen har mange forsvarere og forkjempere. Nå som avtalen skal revurderes er det viktig å se på status.

Gjennom avtalen forpliktet regjeringen og partene i arbeidslivet seg til å arbeide systematisk mot tre mål:• Å redusere sykefraværet med minst 20 prosent• Å få tilsatt langt flere med redusert funksjonsevne• Å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet

Sintef har sammen med NTNU samarbeidet om å evaluere av avtalen. Så langt er det klart at det kun er delmål 3 som er oppfylt. Imidlertid viser gjennomgåelsen at IAavtalen på nasjonalt nivå i snitt har fått ned sykefraværet med 0,25 prosentpoeng i de virksomhetene som har sluttet seg til avtalen. Dette funnet strider mot tidligere analyser. De har konkludert med at IAavtalen ikke har hatt noen effekt på sykefraværet. Samtidig viser rapporten at sykefraværet gått ned mer i næringer med høy IAandel enn i næringer med lavere IAandel. Dette er både gledelig og lovende!

Delmål 2 handler om tilsetting av flere av med redusert funksjonsevne. Dette er det området hvor det har skjedd minst. Mange (små) virksomheter i privat sektor sier at de ikke kan ta ansvar for dem som står utenfor arbeidslivet. Større aktører mener seg bedre egnet til å inkludere dem som har falt utenfor. Her har vi altså den største utfordringen, slik jeg ser det. Nå bør det komme noe konkret ut av Soria Moria II, i form av en helhetlig sysselsettingsstrategi. Vi behøver tiltak som stimulerer til å rekruttere ansatte med nedsatt funksjonsevne. Samtidig må vi jobbe aktivt med holdninger og fordommer. Dette er et samfunnsansvar, og det er samfunnsøkonomisk nødvendig.

Som hovedverneombud og tillitsvalgt i finanssektoren ønsker jeg at IAavtalen forlenges. Finanssektoren har gjennom de siste tiårene tatt sin del av omstillinger og nedbemanninger. Vi har også sett hvordan et stadig tøffere arbeidsliv kan virke utstøtende. IAavtalen er derfor et nyttig verktøy i HMSarbeidet. Den har vist noen lovende resultater. Samtidig er jeg enig med Sintef i at IAavtalen bør legge sterkere vekt på forebygging.

Men vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig: Vi kan satse på strategier og tiltak for å få folk tilbake i arbeid, samtidig som vi jobber for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.

Tillitsvalgte i Finansforbundet vil, sammen med resten av fagbevegelsen, fortsette å legge vekt på helsefremmende arbeid og hindre utstøting. Derfor er en videreføring av IAavtalen viktig. Vi skal ha et arbeidsliv til å leve med og av, og vi skal ha et arbeidsliv for alle.

karina HellumHovedvernombud i kLp og styremedlem i finansforbundet, Oslo og akershus


28

”En smutthullsetiker leter etter hull i regelverket som kan utnyttes til eget beste”.

Gjesteskribent Einar Øverenget

SUDOKUHer følger en ny Sudoku, samt løsningen fra nummer 6.

MITT BESTE FERIETIPSDette flotte bildet er fra Manuas, inne i hjertet av Brasils Amazonas. Her kan du ligge på stranda rett ved amazonaselven Rio Negro, fiske etter piraja, sove i Tarzanhytte oppe i trekronene og våkne med apekatter på terrassen, mate ferskvannsdelfiner som møter deg ute i elva. Du kan også svømme sammen med delfinene. Og så kan du jo legge turen via Rio de Janeiro, som bare et fantastisk sted. Brasil har uante gleder for den som er glad i natur, flotte storbyer,samba, dans og glede. Og ikke minst fotball. (Foto: Ivar Ruud Eide)

HAR DU EN GOD HISTORIE?Har du opplevd noe morsomt, eller har du en god historie på lager? Finansfokus oppfordrer deg til å sende inn ditt bidrag til [email protected] Du må gjerne utfordre et annet navngitt medlem i Finansforbundet til å fortelle sin historie. Bidrag som kommer på trykk i denne spalten honoreres med 10 Flaxlodd.

LØSt & LEDIg

RUNDSKRIV FRA STYRET

Vi må manne oss opp til å manne

ned!

Hva med kvinnene?

Har du hørt at Telenor-avtalen

er utløpt?

Nå bør klokkene ringe hos YS

Medlemsfordeler.

Ja, men ingen har gjort noe nummer

ut av det.


gjEStESkRIBENt

I en liten landsby bodde det en smed som var av den oppfarende sorten. Han ble ikke bedre etter noen timer på vertshuset. En kveld endte det tragisk nok med at smeden slo i hjel en av sine svirebrødre.

Denne situasjonen innleder skuespillet Bakeren og smeden. Det ble ført i pennen av den norske dikteren og drukkenbolten Johann Hermann Wessel, som levde i København på 1700tallet.

Smeden eller bakeren?Smeden ble straks satt i arresten. Det var ikke tvil om hvem som sto bak ugjerningen. Alle visste hva dommen kom til å bli. Det var moselovene som gjaldt på den tiden: øye for øye, tann for tann, liv må for liv bøte. Smeden ville bli dømt til døden ved hengning. Men han skulle få sin dom først. Så langt, så greit. Ingen protesterte.

Like før rettssaken ble dommeren kontaktet av fire av byens beste borgere. De ville dele sin bekymring. De hadde ingen motforestillinger mot at noen måtte straffes for en slik uhyrlig handling, eller at straffen ville bli som den kom til å bli. Det var likevel et problem: Landsbyen hadde bare én smed. Om smeden ble hengt hadde de ingen. Det ville sette landsbyen i en vanskelig situasjon.

Wessel lar de fire borgerne fremføre følgende løsning på sitt problem: Landsbyen som bare har en smed, har to bakere. Den ene av dem begynner å trekke på årene. Hva om man hengte ham isteden? Da fikk de straffet noen for udåden. Den ville ikke gå upåaktet hen. Samtidig ville ikke

samfunnet frata seg selv den ene smeden de hadde.

Dommeren forsto både problemstillingen og løsningen. Han var usikker på om borgernes forslag var lovlig. Han gikk derfor gjennom lovboken sin svært nøye – fra første store bokstav til siste punktum. Han fant intet sted der det sto at det er forbudt å rette baker for smed. ”Da må det være lov”, tenkte han. Det måtte være greit å straffe bakeren for smedens forbrytelse.

SmutthullsetikkDette er smutthullsetikk. Alt som ikke eksplisitt er forbudt ved lov er greit. Hva er egentlig galt med det? Hvorfor skulle det ikke være i orden å gjøre det som ikke forbys? Loven setter noen grenser for hva det er forbudt å gjøre. Alt som loven ikke sier noe om må det da være fullt ut akseptabelt å gjøre?

Det er et problem med smutthullsetikken: Den ser bort fra asymmetrien mellom det som er forbudt og det som er lovlig.

At en handling er forbudt ved lov er en svært god grunn til ikke å utføre den. At en handling ikke er forbudt er likevel ikke en tilsvarende god grunn til å utføre handlingen. Selv om en handling ikke er forbudt, kan det være en rekke andre grunner til ikke å utføre den. Det er mye som er lov, men det betyr ikke at det er klokt å gjøre det.

Etikk eller jusEn smutthulletiker forbryter seg mot en sentral tanke. Tanken skiller etikken fra jussen: Vi skal ikke utelukkende navigere ut fra lover, regler og sanksjoner som kommer utenfra. Et menneske skal også styre seg selv

Tekst: Einar Øverenget Foto: therese Sommerfeldt-Dahl

Einar Øverenget,dr. grad i filosofi.Han arbeider ved Humanistisk Akademi med etikk og verdispørsmål.

Alt som ikke eksplisitt er forbudt ved lov er greit. Hva er egentlig galt med det?


30 30 Smutthullsetikken

innenfra. Den juridiske utenfra og innstyringen er selvfølgelig viktig i et rettssamfunn. Den enkeltes ansvar for å styre seg selv fra innsiden er allikevel viktigere. Vi kan ikke ha lover og regler for enhver anledning.

Smutthullsetikeren lar seg i tillegg styre av lovverket på en litt uvanlig måte. Selv om hun utelukkende er opptatt av hva lovverk og regelverk sier, tar hun ikke utgangspunkt i målet med et regelverk. En smutthullsetiker leter etter hull i regelverket – hull som hun kan utnytte til eget beste. Tenk deg en idrettsutøver som kommer over et prestasjonsfremmende medikament. Stoffet står ikke på dopinglisten, men som fungerer på akkurat samme måte som de preparatene som gjør det. Er denne idrettsutøveren en smutthullsetiker, vil hun

hevde at det i så fall er det greit å bruke preparatet. Det står jo ikke oppført blant de forbudte.

RegelverkDet er dem som mener at løsningen på all umoral er et omfattende regelverk og et enda mer omfattende kontrollapparat. Mennesker må passes veldig godt på. Ellers ender de opp med å gjøre ting de ikke burde gjøre. Overvåkningskameraene må sørge for at ungdom ikke bedriver hærverk på skolen. Fartskontroller må sørge for at vi ikke kjører for fort. Uansett bør vi sørge for å ha så mange regler som mulig for å regulere innbyggernes oppførsel.

Jeg er sikker på at de som er tilhengere av omfattende regelverk og ditto kontroll har de

beste intensjoner: De ønsker seg et anstendig samfunn, preget av gjensidig respekt mellom mennesker. Men de begir seg ut på en farlig vei. Hvis vi etablerer et regelverk så omfattende at menneskene tror at det er uttømmende, vil man raskt begynne å anta følgende:

(a) Jeg trenger ikke selv vurdere mine handlinger, det tar loven seg av, og (b) dersom lover og regler ikke forbyr en handling er det fullt ut akseptabelt å utføre den.

I et samfunn der disse to premissene får fotfeste vil ikke innbyggerne lenger betrakte seg som ansvarlige for sine handlinger.

FORSIKRINGER IKKE FOR LETT-VEKTERE

TYNGDEN DU TRENGER

BI Forsikring tilbyr verdifull kunn-skap som gir deg den faglige tyngdendu trenger og som kundene etterspør.Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og spesialseminarer. Alle våre kurs girstudiepoeng.

Mer informasjon og påmelding påwww.bi.no/forsikring

BI FORSIKRING Telefon 46 41 00 [email protected]


Mehdi Sarshar har en annen bakgrunn enn de fleste andre medlemmer av Finansforbundet. Uten utdanning og norskkunnskaper kom han med kone og to barn fra Iran til Norge som kvoteflyktning for 20 år siden. Nylig deltok han i en demonstrasjon i Paris sammen med 90 000 andre mot det de mener var valgfusk under det siste valget i Iran og til støtte for et nytt demokratisk Iran.

– Friheten har sin pris, sier Sarshar stille. Finansfokus møter iraneren en varm sommerdag. Vi har bedt om et intervju fordi Sarshar har en bakgrunn som skiller seg fra de fleste andre finansansatte og medlemmer i Finansforbundet.

– Jeg er fra Persia, sier Sarshar. – Jeg sier alltid først Persia fordi dette ordet gir andre bilder i hodene til folk enn når jeg sier at jeg er fra Iran.

Han har selvfølgelig rett: Persia assosieres med historiens sus og velstand. Iran derimot gir oss bilder av prestestyre, strenge skjeggete mullaher og innpakkede kvinner.

Iran er ofte i nyhetsbildet. I skrivende stund på grunn av valget nylig. Mange iranere har protestert høylytt i Teherans gater mot resultatet. Dette liker det sittende prestestyret dårlig og slår hardt og brutalt tilbake. Nyhetsbildene fra Sarshars tidligere hjemby Teheran blir en påminnelse på hvorfor Sarshar er i Norge.

– Det hender jeg drømmer om gatene i Teheran, om folkelivet der og om familien min, sier han. Sarshars mor

og søsken bor i Teheran. Han skulle gjerne vært i Iran, men å reise tilbake slik forholdene er nå, og med hans bakgrunn, er umulig. Ikke en gang da faren døde tok han sjansen på å reise tilbake.

– Jeg ville antakelig bli drept, sier han, og ”kutter” strupen symbolsk med hånda.

På fluktLivet i Teheran med kone og to barn var et godt liv. De var samfunnsengasjerte og politisk engasjerte. Sarshar jobbet som jernbinder. Allerede som ungdom begynte han å stille ”brysomme” spørsmål.

– Jeg husker spesielt en episode under sjahens tid. Vi hadde en flink lærer i matematikk. Plutselig en dag var han borte. Vi så han aldri igjen. Da vi spurte hvor han var blitt av fikk vi ikke noe godt svar. Etter at vi selv undersøkte litt nærmere viste det seg at han var hentet av politiet og fjernet av politiske årsaker.

– Det er ikke populært å stille spørsmål under diktatoriske regimer, sier Sarshar.

– Vi var mot Khomeini også. På grunn av dette ble jeg arrestert. Flere av våre venner og kjente ble drept og torturert. De fant ikke noe på meg så jeg slapp ut etter seks måneder, forteller han.

Den 20. juni for 28 år siden demonstrerte 500 000 mennesker i Teheran for demokrati og mot

Kohmeini. Kohmeinis styrker begynte å skyte inn i menneskemengden. Mange ble drept.

– Etter dette måtte vi som var politisk aktive gå under jorda og leve i skjul. I tre år flyttet vi rundt hver sjette måned. Jeg tok meg strøjobber som tapetserer og håndverker. Vi kunne

Et aNNERLEDES vaLg

– Iran blir aldri det samme

For 20 år siden kom Mehdi Sarshar som kvoteflyktning fra Iran til Norge. I dag er han seniorkonsulent hos CSC i Oslo. Etter det siste valget i Iran og de voldsomme

folkelige protestene er han sikker på at det kommer til å skje endringer i hjemlandet.

Tekst og foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Foto: Scanpix

Sterkt engasjement: – Hvis man bare vil, er ingenting vanskelig, sier Mehdi Sarshar. Han er seniorkonsulent hos CSC i Oslo. Politisk engasjement i Iran og ideen om en ordbok er to av grunnene til at Sarshar er der han er i dag.


32

ikke bosette oss fast noe sted. Ikke en gang min mor visste hvor vi bodde.

Mange opposisjonelle flyktet opp mot grenseområdene mellom Iran og Irak. Sarshar og familien bestemte seg også for å reise dit. De fikk en veiviser og hele familien flyktet via Kurdistan opp til grenseområdene.

– Flukten var preget av mye frykt, forteller Sarshar.

– Barna var små. Vi red på esel om natta langs grensefjellet og de ble kommandert til ikke å gråte.

Der oppe bodde de i litt over to år. Etter hvert ville Sarshar slutte med politikk, men tilbake til Iran kunne de

ikke dra. Med falske pass reiste de via Irak til Karachi i Pakistan. Der oppsøkte de FN og fikk status som flyktninger. Etter 14 måneder i Karachi kom en stortingsdelegasjon fra Norge. De intervjuet 100 personer som skulle få komme som kvoteflyktninger til Norge.

Hvor er alle menneskene?Den 6. august i 1989, for 20 år siden, landet Sarshar med familie på Fornebu.

– Vi ble kjørt til Greåker ved Sarpsborg. Vi kom fra 12 millioner byen Teheran, og fra Karachi med sine 14 millioner innbyggere. Det første vi lurte på var hvor alle menneskene var. Det var midnatt da vi kom til Greåker. Vi fikk fortalt at alle lå og sov. Neste morgen lurte vi fremdeles på hvor alle menneskene var. Det var en rar følelse, sier han.

Familien fikk leilighet i en firemannsbolig. Barna på 7 og 9 år begynte på skole.

– Vi fikk norskkurs på 500 timer og et kurs i norsk samfunnsfag. Jeg fant fort ut at jeg måtte oppsøke alle disse ”samfunnene” vi lærte om, for å lære å forstå hvordan de virket, sier Sarshar og forklarer;

– Jeg gikk på diskotek for å se hvordan det virket. Jeg gikk i kirken for å se hva det var. Jeg gikk på politiske møter for å se hva de forskjellige partiene var opptatt av. Jeg gikk på møter både hos Fremskrittspartiet og hos Arbeiderpartiet, forteller han.

– Iran blir aldri det samme


– Jeg måtte prøve å forstå. Det var veldig interessant. Jeg ble medlem Amnesty i Sarpsborg.

Kona ville fortsatt gjerne være politisk aktiv og dro til Oslo. Etter seks måneder i Norge bestemte hun seg for å dra tilbake til grenseområdet mellom Iran og Irak for å fortsette sin politiske aktivitet. Alene igjen i Norge satt Sarshar med to små gutter og uten jobb.

– Jeg ville gjerne studere, forteller Sarshar, men jeg ble rådet til å la være siden jeg var alene med to barn.

50 000 ord– Det var da jeg begynt med ordboka, sier han.

– Jeg tror det var ordboka som reddet meg.

Sarshar hadde en vanlig ordbok fra persisk til engelsk, men han synes det tok altfor lang tid å slå opp hvert eneste ord. Han ville ha en elektronisk ordbok. Det ville gå mye raskere og være mye enklere, og ordboka skulle helst være fra norsk til persisk. Via arbeidskontoret gikk han på flere datakurs, men når han spurte instruktørene om programmering og andre datautfordringer han kom borti når han holdt på med ordboka, måtte de bare innrømme at for å få svar på dette måte han studere på høyskolen. Da bestemte Sarshar seg for å gjøre nettopp det. I godt voksen alder satte han seg på skolebenken. Han studerte informatikk på Distriktshøyskolen i Halden i tre år. Da han var ferdig var guttene hans 12 og 14 år. Sarshars elektroniske ordbok fra norsk til persisk består nå av 50 000 ord.

Rart navn = ingen jobbÅ få jobb etter at utdannelsen var unnagjort var ikke lett.

– Kanskje det var navnet mitt som gjorde det, eller kanskje det var alderen. Jeg vet ikke, men jobb fikk jeg ikke, sier Sarshar.

Via arbeidskontoret og en praksisplassordning, fikk han til slutt jobb hos

CSC som da hadde kontor i Fredrikstad. Etter ni måneder fikk han tilbud om fast jobb, i Oslo.

– Da ble jeg pendler, forteller han. – Jeg liker denne jobben veldig godt.

Jeg liker å hjelpe mennesker og i denne jobben får jeg god anledning til det.

CSC lager programvare, drifter og driver support til forsikringsselskaper og banker. Sarshar har jobbet mye med Vesta og KLP og internt i CSC. Han har vært medlem av Finansforbundet helt siden han begynte i CSC i 1999.

Må gå videreMehdi Sarshar forteller villig sin historie og er fortsatt politisk engasjert, men han dveler ikke så mye ved fortiden. 20. juni i år var han i Paris sammen med 90 000 andre i demonstrasjon for et fritt og demokratisk Iran.

– For å komme videre er det viktig at vi mennesker tilpasser oss og er åpne for å lære nye ting. Hele livet er en

utvikling. Det er alltid mange unnskyldninger du kan bruke for å stoppe opp og bli sittende, men da stopper alt og du kommer ikke videre, sier han.

– Jeg tror det var målet mitt om å lage den ordboka som reddet meg, mener Sarshar.

Sarshar har også tro på at Iran kommer til å gå videre.

– Ja, det er jeg sikker på. Det kommer til å skje endringer.

Ifølge en nettside til støtte for det nye Iran (National Counsil of Recistance of Iran www.ncriran.org) vil Iran aldri bli det samme igjen etter dette siste valget og de voldsomme folkelige protestene etterpå.

– Det er selvfølgelig opp til det iranske folk, men det er lenge siden det har vært slike demonstrasjoner som nå. Nå må vestlige land boikotte regimet i Iran og FN må innføre sanksjoner. I 30 år har vestlige land støttet Iran. Det må de slutte med, mener Mehdi Sarshar.

Store demonstrasjoner: Mehdi Sarshar er overbevist om at det vil bli endringer i det politiske systemet i Iran. Etter valget nylig var det store folkelige demonstrasjoner i gatene i Teheran mot valgresultatet.

Et aNNERLEDES vaLg


34

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

ForbundslederenForbundslederenForbundslederen

Hjelp til kvinner hjelper flereDette var mottoet for årets TV-aksjon, som denne gangen gikk til CARE. Som kjent ble det et flott resultat. I skrivende stund er det samlet inn 192 millioner kroner. Dette gir muligheter for mange kvinner og deres familie. I neste runde vil dette også bety mye for mange lokalsamfunn – både store og små. Finansforbundet har vært samarbeidspartner med CARE under TV-aksjonen. Jeg vil i den forbindelse takke alle som var med og bidro til at dette ble vellykket. Jeg vet at mange medlemmer var bøssebærere. Mange talte pengene som kom inn og mange hadde vært med på for-beredelsene. Jeg skal ikke glemme alle som var med og ga penger! Jeg var selv bøssebærer og opplevde hvor lett det var å gi til dette formålet. Jeg opplevde kun en liten håndfull som svarte nei. Min første tur som bøssebærer frister til gjentakelse.

Fra CAREs side gis det uttrykk for at de godt fornøyd med sam-arbeidet med Finansforbundet. Et samarbeid som vi i etterkant av TV-aksjonen viderefører. Det skal bli et langsiktig samarbeid. Dette går ut på at Finansforbundet bidrar med minst 200.000 kroner i fire år, i et nærmere bestemt område. Vi er blitt anbefalt å være med på prosjekter i Mali.

Vi jobber nå med å finne et område som passer til engasjementet vårt. Vi skal følge utviklingen gjennom de fire kommende årene, og se hva nettopp vårt engasjement gjør med de kvinnene som får nye muligheter. Den geografiske avgrensningen gir oss muligheter til å se utviklingen også i kvinnenes familier og i lokalsamfunnet deres.

Hvorfor bruker jeg formuleringen ”minst” når det gjelder beløpets størrelse? Vi har allerede fått varslet at ulike grupper i vår organisa-sjon vil stille med egne bidrag. Dette synes jeg er flott. CARE er gode til å rapportere fra det arbeidet som blir gjort. De har også bekreftet at vi skal kunne klare å gi tilbakemeldinger om utvikling en i nærmere definerte spare- og lånegruppper. Det betyr at Finansforbundet avdeling Oslo/Akershus vil kunne følge sin gruppe.

De som har møtt undertegnede etter at dette samarbeidet kom i stand, vil ha opplevd at dette er en sak som jeg brenner for. CAREs konsept har jeg tro på: At kvinnene blir hjulpet til å kunne klare seg selv. Det må være en riktig måte å gjøre det på. Det får heller være at det tar litt lengre tid. Det viktigste er at det nytter på lang sikt.

Jeg har utfordret mange av dere i denne saken. Jeg måtte regne med at det ville jeg også bli. Det jeg ikke var forberedt på, var hvor denne utfordringen kom fra. Min samboer ga meg følgende utfordring: Skal du og jeg betale for oppstarten av en slik spare- og lånegruppe? Hva annet kunne jeg svare enn ”ja, det synes jeg faktisk er en veldig god idé”. Det ble ”Jorunn og Arnt-Hugos spare- og lånegruppe”.

Om det er andre grupper som synes dette er en god idé, sender jeg utfordringen videre. Jeg gleder meg til å komme i gang!

Finansforbundet har vært samarbeidspartner med CARE under TVaksjonen. Jeg vil i den forbindelse takke alle som var med og bidro til at dette ble vellykket.

Forbundets politiske prioriteringer:• Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden.www.finansforbundet.no

FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes organisa sjonenes Sentralforbund (YS), Nordiske Finans ans attes Union (NFU) og Union Network International (UNI).

Forbundslederen


Konferanse om finanskrisenUNI Europa Finans holder Konferanse 6.-7. november 2009. Hovedtemaet for konferansen er: “A Transnational Framework for Industrial Relations: At the heart of an Ethical and Social European Finance Industry”. I tillegg vil det være en omfattende gjennomgang av den internasjonale finanskrisen, og hva standpunktet til UNI Finans bør være i ulike problem-stillinger knyttet til den finansielle uroen.

På fjorårets UNI-Europa konfe-ranse i Brussel ble det vedtatt at en styringsgruppe skulle legge frem et forslag for UNI-Europa Finans sin strategi for transnasjonale kollek-tive tarifforhandlinger. Forslaget har vært på høring i medlemsorgani-sasjonene. På årets konferanse forelås det at regelverket blir vedtatt. Finansforbundet deltar på konferansen med representanter både fra forbundsstyret og fra de ansatte på sekretariatet.

utsynutsyn

utsyn

utsynutsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsyn

utsynutsynutsyn

Tekst: gisle Salem

utsyn

UNI-avtale for Danske BankUNI har signert en verdensomfattende avtale med den Danske Bank. Avtalen inneholder bestemmelser som sikrer fundamentale arbeidsrettslige rettigheter for arbeidstakerne og understreker viktigheten av fagforen inger. Avtalen omfatter 24 000 arbeidstakere i den Danske Bank over hele verden (hovedsakelig i Danmark, Finland, Irland, Sverige og Norge). Kommunikasjon med tillits-valgte blir forankret på så vel nasjonalt som internasjonalt nivå, og ILO konvensjonene om arbeidsmiljø, sikkerhet og likelønn skal overholdes. (Foto: Danske Bank)

Trøtt av kritikkFinansforbundet i Danmark er lei av den ensidige kritikken mot bank - råd givere. – Skyt heller på bankledelsen, er oppfordringen fra Finans - for bundets formann, Allan Bang.

I forbindelse med finanskrisen har klagene fra privatkundene eksplodert. Nå mener Finansforbundet nok er nok. – Kanoen burde heller rettes mot ledelsen i de bankene som har fylt opp hyllene med varer som aldri skulle vært solgt over disk til privatkunder, sier Bang til Nyhetsbrevet Finans. Det danske Finansforbundet er like indignerte på kundenes vegne, som for brukermyndighetene i Danmark. (Foto: Finansforbundet)

Bonuskontroll i SverigeEtter det siste årets høylytte bonusdebatt, har G-20 landene og EU-kommisjonen bestemt seg for å bedre kontrollen med finansnæringens belønningssystemer. Allerede fra årsskiftet skal de nye reglene fra den svenske Finansinspeksjonen begynne å gjelde i Sverige. Nå er forskriftene til hvordan belønningssystemene skal utformes sendt ut på høring blant annet til vårt svenske søsterforbund. (Foto: Shutterstock)

Et anstendig arbeidslivNorge skal bli en spydspiss i kampen for et anstendig arbeidsliv verden over. Det mener regjering en og lanserer en ny strategi med omfattende krav til norske bedrift er ute. Norge går foran i kampen om et anstendig arbeidsliv globalt. Rød-grønne statsråder står i kø for å overby hverandre med løfter om hvordan Norge skal bane vei for et anstendig arbeidsliv verden over: – Norge er trolig det første land i verden som etablerer en strategi for å styrke innsatsen for arbeids-takerrettigheter på global basis, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre. (Foto: Shutterstock)


utsyn

utsyn

innblikk

innblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikkinnblikk

innblikkinnblikk

Tekst: Bjørg Buvik

innblikkutsyn

Stor trøkk på BIs karrieredagFinansforbundet hadde stand på BIs karrieredag i år, i selskap med blant annet DnB NOR, Storebrand, Nordea og Handelsbanken.Hovedmålet var profilering og synliggjøring, men også informasjon om hva vi står for. Mange var nysgjerrige på hva vi kunne tilby og syntes det var interessant at vi var representert. Trekkplasteret var en quiz der premien var en Tivoli-radio.Det var fullt trøkk denne septemberdagen. Det gikk unna i quiz, Bixit, informasjonsbrosjyrer, håndkrem og sukkertøy.Vi fikk noen nye studentmedlemmer. Rundt 200 deltok på quizen.

135 000 stipendkroner fordelt

Tekst: arild Solmark

Tretten medlemmer har nylig mottatt gladmeldingen om at de har mottatt studiestipend fra Finans-forbundet. Stipendutvalget har gitt søkerne fra 3000 til 20 000 kroner.

Stipendutvalget fikk rekordmange søknader til høstens tildelingsrunde. Totalt ble det registrert over 40 søknader. Det søkes om stipend til alt fra jusstudier, mastergradstudier, strategisk forretningsutvikling, grunnkurs i spansk til prosjektledelse.

Det er langt flere søkere under 40 år enn over. De fleste søkerne har vært medlemmer i Finansforbundet kortere enn seks år, men det finnes også søkere med nærmere 30 års medlemskap.

Neste års stipenderStipendkomiteen har besluttet at det til neste år bare skal lyses ut stipend én gang, mot vanligvis to ganger per år.

I 2010 skal det totalt deles ut 250 000 kroner. Stipendene blir utlyst i august/september, og søknadsfristen er 1. november 2010.

Hvem er dette?Idar Driveklepp, Nordea Bank, Fredrikstad, var på tur til fjells i september og stoppet ved Valdres-porten i Nes i Ådal. På parkerings-plassen fant han en minnebrikke med Finansforbundets logo på. Han sendte brikken til sekretariat et. Han etterlyser eieren av brikken. Den inneholder en mengde bilder.

Kjenner du personene på bildet? Ta kontakt med sekretariatet og brikken vil bli gjenforenet med en forhåpentlig lykkelig eier.Stor takk til Idar Driveklepp som tok vare på brikken.

Møte med KredittilsynetFinansforbundet har i høst hatt møte med Kredittilsynet. – Vi holder rutinemessig halvårlige møter for gjensidig informasjonsutveksling om utviklingen i finansnæringen, sier Jorunn Berland og spesial-rådgiver Petter Teigen ved forbundets sekretariat. – Tilsynet møter med sine toppfolk. De viser oss de utfordringene de ser gjennom sin virksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Det gir oss et godt utgangspunkt for det videre arbeidet vårt, fortsetter de.Sentrale temaer denne gang var finanskrisen, mulig regelverksutvikling for næringen og diskusjonen i internasjonale fora om disse temaene. Tilsynets halvårsrapport og utfordringer for livselskapene ble også diskutert.

Tillitsvalgt i Finans-forbundetNå er det kommet en ny brosjyre som gir en kortfattet oversikt over hva vervet som tillitsvalgt innebærer.

Brosjyren tar utgangspunkt i hvor funksjonen som tillits-valgt er forankret. Den gir også en kort oversikt over de sentrale bestemmelsene som er viktige i rollen som tillitsvalgt.

Spørrelystne studenter: Advokatfullmektig ved forbundets sekretariat, Vigdis Opsal, orienterer ivrige studenter. (Foto: Bjørg Buvik)


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler

• Gjensidige forsikringer• Gjensidige banktjenester• YS Medlemskort• Choice hotellavtale

• Esso drivstoffavtale• Avis Bilutleie• Hytter i Homborsund• Karriereutvikling

• Kurs og arrangementer• Juridisk bistand• Medlemsmagasinet Finansfokus• Gudbrandsdal Energi strømavtale

Tekst: kjersti aronsen Foto: Shutterstock

Innboforsikring – en økonomisk trygghet

Det er trist å bli frastjålet eiendeler, eller på annen måte miste personlige gjenstander. Ofte kan ulykken være at man mister eiendeler for meget stor verdi. Dessverre vil det alltid være noen kjære ting som ikke lar seg erstatte fullt ut. Det er likevel godt å vite at man har en forsikring som dekker de tapene man er påført økonomisk. YS innbo er en komplett innbofor-sikring. Den gir trygghet nesten uansett hva som måtte inntreffe.

Dekker ulike skaderYS innbo dekker skader på innboet som er forårsaket av brann, vann eller skader som oppstår i for-bindelse med tyveri. I tillegg dekker den eiendeler som blir stjålet fra boligen. Den dekker også skader som forårsakes av naturkrefter som flom, skred, storm og liknende. Hvis skadene er så omfattende at du må bo et annet sted mens skaden utbedres, dekkes merutgiftene.

Dekker mer enn du trorI tillegg til skader dekker innbo-forsikringen hos Gjensidige også ran og overfall, veskenapping, tyveri av barnevogn og annet når du ferdes utenfor hjemmet.Tyveri av sykkel dekkes med inntil 5 000 kroner. Denne dekningen kan om nødvendig utvides til 10 000 eller 15 000. Verktøy som blir borte dekkes med inntil 200 000.Hvis du har spesielt verdifulle enkelt gjenstander eller samlinger dekkes dette inntil valgt forsikrings-sum for innbo.

Hvis et medlem av husstanden skulle bli invalid eller man får et barn som av medfødte årsaker blir avhengig av rullestol, dekker forsikringen ombygging av boligen med inntil kr 250 000.

Utvidet innboI YS innbo er det også inkludert en del forhold som normalt kun dekkes

Hvis ulykken er ute er det viktig at alt som lar seg erstatte økonomisk, fullt ut dekkes av din innboforsikring.


medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordelermedlemsfordelermedlemsfordeler

hvis man tegner en utvidet innbo-forsikring.Uhell – skade ved at gjenstander i boligen faller ned eller velter, med inntil valgt forsikringssum. Flytteforsikring – skade ved privat transport under flytting med inntil 100 000 kroner. Løsøre i bil – skade på og tyveri av ting du har med i bil inntil 5000 kroner. Kjøpsforsikring – skader som oppstår på nye varer i inntil tre år fra kjøpsdato. I tillegg dekkes en del gjenstander som tas med på reise. Unntak er blant annet briller og mobiltelefon. Egenandel er 500 kroner.

Verdifulle gjenstanderHar du spesielt verdifulle gjenstander som du ofte tar med deg ut, som smykker, kamera eller bunad, bør du vurdere om det er behov for en egen forsikring. Er du i tvil, sjekk med Gjensidige.Vær oppmerksom på at Gjensidige har rett til å avkorte smykkeforsik-ringen med 20 prosent mot at du får rabatt i en utvalgt gullsmedbutikk som Gjensidige har avtale med. Dette gjelder hvis Gjensidige har avtale med en leverandør som ligger i et normalt handelsområde for forsikringstakeren.

Ansvar/rettshjelpI innboforsikringen inngår det også en ansvarsforsikring på tre millioner og rettshjelpsdekning med inntil 100 000 kroner.

To alternative summerDu kan velge mellom to forsikrings-summer når du skal forsikre innboet ditt. Forsikringssummene for YS Kollektive Innboforsikring er henholdsvis kr 300 000,- kr 2 000 000,- Egenandel for begge er 4 000 kroner.

Husk rabattene (YS-avtalen)Alle Finansforbudets medlemmer kan tegne forsikringer i Gjensidige til spesialpris. Dette er ett av flere medlemstilbud forbundet kan tilby. Det innebærer at du som er medlem samt din ektefelle/samboer om-fattes av YS-avtalen*, som gir rett til ytterligere rabatt. Rabatten gjelder for private skadeforsikringer.

Medlemsavtalen har to nivåer:• 16 prosent rabatt for kunder med 1-2 forsikringer i Gjensidige• 20 prosent rabatt for kunder med 3 eller flere forsikringer i

Gjensidige• 10 prosent ekstra rabatt på husforsikring. Denne kommer i tillegg til

rabatten som gis for antall forsikringer• Husk at det kan være lurt å sjekke med Gjensidige om det er tatt hensyn

til denne rabatten når du får krav om innbetaling av forsikrings premie.

Det er YS som har inngått avtalen med Gjensidige, på vegne av sine medlemsforbund.

Prisen på forsikringen avhenger av hvor i landet du bor.

Forsikringssum Forsikringssum 300 000 2 000 000Distrikt 1: Oslo kr 555 kr 1 132Distrikt 2: Asker, Bærum, Ski, Oppegård, Nesodden, Lørenskog, Skedsmo, Drammen, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø kr 436 kr 894Distrikt 3: Landet forøvrig kr 380 kr 782

KONTAKTYS Medlemsfordeler telefon 21 01 39 39 www.ys-medlemsfordeler.no

Gjensidige Forsikring telefon 03100 www.gjensidige.no


GJEN0205_230x297.indd 1 11.08.09 12.30

B-PostAbonnementHusk å melde adresseendring

til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet

Boks 9234, Grønland0134 Oslo

finansfokus nr. 7/2009

Documents