den industrielle revolujson 1750 1914
TRANSCRIPT
![Page 1: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/1.jpg)
Industrialisering
![Page 2: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/2.jpg)
Hva har hendt?• Mellom 1750 og 1830 var det en rekke politiske revolusjoner på
begge sider av Atlanterhavet• Også revolusjoner på det økonomiske området; fjerning av
restriksjoner på handel• Slaveriet kom under angrep; umoralsk, forhindret fritt arbeid• Opplysningstida: fremme rasjonelle lover isteden for aristokratiske og
monarkiske privilegier• Frihandel og fritt arbeid førte til drastiske endringer i den globale
økonomien
![Page 3: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/3.jpg)
Befolkningsvekst
![Page 4: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/4.jpg)
![Page 5: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/5.jpg)
Den industrielle revolusjon begynner, ca. 1750-1830
• Først i Storbritannia og Vest-europa; førte til at maktbalansen tippet i Vestens favør
• Mekaniseringen førte til økt produktivitet• Den industrielle revolusjon hadde sine røtter i den globale
økonomien• Selv om Storbritannia var viktigst når det gjaldt industri
var fremdeles Qing-Kinas økonomi større frem til ca. 1900; da produserte Storbritannia enda mer
![Page 6: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/6.jpg)
Globale røtter
• Nye oppfinnelser• Qing-Kina: befolkningen økte fra 160 millioner ca. 1700 til
350 i 1800• Økonomien forandret mange menneskers levemåter og
forventing til levetid; Kina fra 34 til 39 år; i levetid i Frankrike i 1800: 30 år og 35 i Storbritannia.
![Page 7: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/7.jpg)
Global handel• De nye globale forbindelsene skapt av europeerne i Amerika og Aisa fremmet både økonomisk
dynamikk og befolkningsvekst• Korn fra den vestlige hemisfære økte levestandarden • Kjennskap til kinesiske varer som bomull, porselen osv.. ble spredt gjennom handelen. Sølv kom
inn i kina når europeerne kjøpte høyt verdsatte varer• 1800-tallet: Kina var det rikeste landet i verden• I Europa var det lite som fremmede kunne kjøpe. 1600-tallet: krig, sykdom og hungersnød-
befolkningsnedgang fra 85 millioner til 80 millioner. • Etter 1700: befolkningen i Europa sprang i været; var doblet innen 1800. Global handel:
næringsrik mat og andre nyttige varer• Press på britiske energiressurser. Både Kina og Storbritannia møtte grensene for hva
håndverkere kunne produsere og hva de naturlige ressursene kunne gi.
![Page 8: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/8.jpg)
Storbritannia: en eksperimentkultur?
• Hvorfor skjedde den industrielle revolusjon i Storbritannia?• Mange regioner har kull, jern og andre ressurser• Ikke bare ressurser; men direkte observasjoner og nysgjerrighet• Før industrien reiste briter og andre europeere rundt og lærte teknologi
fra andre samfunn• Fra kina lærte de om effektive måter å produsere korn på• Encyklopedien, Frankrike, hadde design fra hele verden.• Handel og vareutveksling, vitenskapsrevolusjonen og opplysningstiden
dannet bakteppe for den industrielle revolusjonen
![Page 9: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/9.jpg)
• Samuel Johnson: ”The age is running mad after innovation.”• Befolkningen vokste; finne alternative produkter• Luftpumper, klokker og teleskop• Kopiere varene fra Kina, India og andre land• Hundretusenvis av porselenstykker; produsenter i Nederlandene,
Frankrike og Tyskland.• Josiah Wedgwood (1730-1985): Nye prosesser, farger og design. Utvidet
businessen; storskalaproduksjon• Reiste rundt i verden for å finne riktig materiale
![Page 10: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/10.jpg)
![Page 11: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/11.jpg)
Verdenshandel og framveksten av industrien
• Shipping ble viktigere i løpet av 1700- og 1800-tallet• Befolkningen vokste, Frankrike og England kjempet kriger i andre
verdensdeler. Behov for flere ressurser til folk hjemme og for hærene og flåtene andre steder
• Innkjøp av korn fra Nord-Amerika, treverk fra Canada og Russland; bomull fra Egypt og USA, sener kjøtt fra Australia
• Importvarer og egen produksjon fødde folk hjemme• Varer som te, kaffe, sjokolade og opium lot folk overleve problemene
industrialiseringen førte med seg
![Page 12: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/12.jpg)
Slaveri• Slaver produserte mange av de tingene som var nødvendige for
framveksten av industrien• 11 millioner afrikanske slaver ble solgt i Amerika; kapital for å investere i
handle og industri• Slavene produserte billige jordbruksprodukter som sukker og ris; globale
handelsmenn tjente og ble viktige deler i den atlantiske trekanthandelen• For å kle slavene kjøpte eierne billige tekstiler laget av britiske maskiner• I nordstatene arbeidet slaver med å bygge metallurgibedrifter• Slaver produserte bomull
![Page 13: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/13.jpg)
![Page 14: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/14.jpg)
Teknologi • Den endelige ingrediensen som møtte behovet til en økende befolkning• 1700-tallet: den flyvende skyttelen (1733). Raskere produksjon i hjemmene• Flere forbedringer i hvordan spinning foregikk• Spinning Jenny (1765); James Hargreaves; bruke en hand til å spinne opptil 120 tråder
samtidig• Richard Arkwright og partnere: water frame; en spinnemaskin som brukte vannkraft• Når hånddrevne spinnemaskiner kunne kuttes til en sentral kraftkilde som vann,
kunne mange maskiner plasseres i ett og samme bygg• De første fabrikker oppstod under presset for å øke produksjonen av engelske klær til
det internasjonale markedet
![Page 15: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/15.jpg)
Spinning Jenny
![Page 16: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/16.jpg)
Dampmaskinen • Dampmaskiner kunne drive flere maskiner; flere mennesker kunne jobbe i fabrikkene og ikke i
hjemmene• Richard Arkwright hadde 2000 ansatte i England og Skottland• Spioner• Dampmaskinen var grunnleggende teknologi ikke bare for produksjonen av tekstiler men også i
forhold den industrielle revolusjon• Brukt i gull- og sølvgruver, så i tekstil og senere i tog og dampskip• Oppfunnet i kina; brukt til å pumpe opp vann fra gruver• 1765. James Watt fant ut hvordan man kunne gjøre dem mer praktisk, energibesparende og kraftig• 1814: George Stephenson satte en slik maskin i en vogn; lokomotivet• Det første dampskip som krysset Atlanterhavet kom i 1819
![Page 17: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/17.jpg)
![Page 18: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/18.jpg)
![Page 19: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/19.jpg)
Industrialisering etter 1830
![Page 20: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/20.jpg)
Industrien spres• Viktig trekk ved industrialisering; spredte seg innen land, på kryss av
regioner og rundt om i verden• Umulig å stoppe• Møter behovene til en voksende global befolkning• Oppfinnere, spes i USA• Japan ble ikke industrialisert før etter 1870; da entusiastisk• I mange andre land startet enkeltindivider opp fabrikker, men
fullskalaindustrialisering kom senere• Utenfor Europa og USA kom industrialiseringen før i det 20. århundre
![Page 21: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/21.jpg)
![Page 22: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/22.jpg)
Biler og lys
• 1885: Karl Benz bensinmotor. Første bil 1893.• 1891: Armand Peugeot, den første bilen• Etter 1880: strøm inn i private hjem. Eiffeltårnet, reist til
verdensutstillingen 1889.
![Page 23: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/23.jpg)
![Page 24: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/24.jpg)
![Page 25: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/25.jpg)
Maskiner og kjemi
• For å opprettholde veksten, trengtes kull, jern og stål• Produksjonen av jern gikk opp fra 11 millioner til 23
millioner i 1870- og 1880-årene• Stål: fra en halv million til 11 millioner tonn• 100.000 lokomotiver som transporterte 2 milliarder
mennesker hvert år
![Page 26: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/26.jpg)
To perioder
• 1700-tallet og tidlig 1800-tallet: oppfinnelser innenfor tekstilindustrien; damp
• Siste halvdel av 1800-tallet: tungindustri, elektrisitet og oljekraft
![Page 27: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/27.jpg)
Storbritannia utfordres
![Page 28: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/28.jpg)
BASF-fabrikk, Ludwigshafen 1881
![Page 29: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/29.jpg)
USA
• Etter borgerkrigen begynte USA å utnytte sine enorme naturlige ressurser: kull, gruver, gull og olje
• Enorm økning i utbytte fra industrivarer, fra $5 milliarder i 1880 til $13 milliarder 1900
• Tyskland; myndighetene støttet opp under industrialiseringen; USA: individer, eks. Andrew Carnegie (jern og stål) og John D. Rockefeller (olje9).
![Page 30: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/30.jpg)
![Page 31: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/31.jpg)
![Page 32: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/32.jpg)
![Page 33: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/33.jpg)
Økonomiske kriser og løsninger
![Page 34: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/34.jpg)
Resesjon • Oppganger og nedganger på slutten av 1900-tallet• Global handel bandt Vest-Europa til internasjonale markeder• En resesjon: en periode med negativ økonomisk vekst som varte i
seks måneder eller lengre. Gikk utover økonomiene Tyskland, Australia, Sør-Afrika, California, Argentina, Newfoundland og Vestindia.
• Vanskelig å forstå den moderne økonomien• En resesjon som begynte i 1870-årene og varte noen steder til slutten
av århundret
![Page 35: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/35.jpg)
![Page 36: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/36.jpg)
Harrod’s
![Page 37: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/37.jpg)
Bon Marché, Paris
![Page 38: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/38.jpg)
Industri og samfunn
![Page 39: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/39.jpg)
• Hvor industrien vant fotfeste dukket det opp nye samfunnsklasser• Folk ble mindre og mindre selvforsynte• Fabrikkeiere og arbeidere produserte varer som kom inn på de
forskjellige markedene• I begynnelsen bodde arbeidere og eiere side ved siden siden de første
fabrikkeiere var håndverkere som personlig brukte sine oppfinnelser i sine nye fabrikker
• Når industrien vant frem ble begge klassene viktige politisk; men de ble delt
![Page 40: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/40.jpg)
![Page 41: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/41.jpg)
Carl d’Unker: Andra Klassens
väntsal
![Page 42: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/42.jpg)
Trädje Klassen
s väntsal,
Carl d’Unker
![Page 43: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/43.jpg)
• Middelklassen inkluderte senere de som hadde empirisk og vitenskapelig forståelse som tjente industrisamfunnet. Profesjonalisering inntraff i andre områder: leger, advokater, professorer og journalister fikk større prestisje i samfunnet
• Grunnla en rekke samfunn og klubber; solidaritet og utveksle kunnskap. Kunstmuseum, historiske og vitenskapelige museer.
![Page 44: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/44.jpg)
Arbeiderklassen • Livene ble styrt av maskinene, fabrikkfløyten og stemplingsuret• Mange industriarbeidere var unge, ugifte kvinner i begynnelsen• Kvinner og barn ble betalt dårligere enn menn; mindre kostnader. • Mange kvinner foretrakk å arbeide i fabrikkene i stedet for i
hushold; 24-timers vakt• Den meksikanske enken Marcela Bernal del Viuda de Torres
forlot sine to sønner for å leve med slektninger og tok med døtrer til Ciudad Mexico for å finn arbeid i fabrikkene. Finne muligheter.
![Page 45: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/45.jpg)
• Lange og farlige arbeidsdager. • 1844: kvinners arbeidsdag skulle ikke vare mer enn 12 timer. I Japan kunne
kvinner arbeide 14-17 timer hver dag. Spiste ved maskinene; halv dag fir hver uke• Maskinene manglet sikkerhet; amputasjoner, punkterte øyer, osv.• Arbeidernes helse gikk ne i mange byer:• De lavere klassene levde ”crowded in offensive, dark, damp and incommodious
habitations, a too fertile source of disease.”• Byene ble presset. Ikke nok boliger. Middelaldermurer begrenset utvidelsen.
Fuktige fabrikker ga næring til sykdommer.• Kolera, tuberkulose og lungebetennelse
![Page 46: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/46.jpg)
Carl Wilhelm Hübner:
Die Schleische
r Weber (1846)
![Page 47: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/47.jpg)
Motkrefter • Mange stod imot innføringen av maskiner i byene og landsbyene• De som vevde for hånd så levebrødet forsvinne. Jordbruksarbeiderne foraktet maskinene• Noen håndverkere, Ludittene (oppkalt etter Ned Ludd), gikk til angrep på fabrikker i Nord-England i 1812;
ødela maskiner.• Regjeringen mobiliserte• Mange ble sendt til Australia og New Zealand• Tidligere hadde arbeiderne støttet hverandre; nå ble de fremmede for hverandre• 1820-1840: de russiske myndighetene i Polen bestemte at Lódz skulle bli sentrum for tekstilproduksjon. Mange
tusen migranter dro fra mange forskjellige deler av Europa for å finne arbeid der. • Kinesere til Karibieren for å arbeide med sukker; Sør-asiater tok med sine ferdigheter til Øst-Afrika• Enslige unge mennesker levde utenfor familiene og gamle nettverk• Økt prostitusjon; kjønnssykdommer og barn utenfor ekteskap• Nedbryting av sosiale nettverk
![Page 48: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/48.jpg)
![Page 49: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/49.jpg)
• Menneskenes liv ble kraftigere regulert; endret rytmene• Soloppgang og –nedgang bestemte ikke når arbeidsdagen var• Klokken bestemte hvor mange timer man skulle arbeide• Fabrikkfløyten markerte staten på dagen; stoppeklokker bestemte
takten• Maskinen, ikke årstidene, bestemte folks bevegelser og hvordan
arbeidet skulle organiseres. Bøter for å være sene• Alkohol underminerte disiplinen
![Page 50: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/50.jpg)
Den seksuelle arbeidsdelingen • Ikke alltid kjønnsdeling• I noen fabrikkbyer var alle vevere menn og kvinner fullførte arbeidet• Andre steder hadde kvinnene hovedansvaret for å spinne• Kvinners arbeid i fabrikker ble betraktet som mindre verdt; mindre betalt• Menn fryktet kvinner i fabrikker; signaliserte at eierne ønsket å kutte
lønningene• De fleste kvinner arbeidet for å kunne understøtte familiene eller seg
selv. Noen ganger krevdes seksuelle gjenytelser. Adelheid Popp, fabrikkarbeider; sjefen krevde kyss.
![Page 51: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/51.jpg)
Industrikulturen• Forfattere, kunstnere og vanlige folk responderte til den nye verden• Jernbanen og handelen spredte lokale skikker, skapte større variasjon i hverdagslivet
og bidro til utvikling av regionale og nasjonale kulturer• I Japan ble sashimi og sushi populært i hele landet.• Bedre kommunikasjoner spredte kunnskap; teknologiske forbedringer hjalp
kunnskapen blomstre. Gasslys ga folk muligheten til å lese om natten; jernbanen gav menneskene innblikk i ideer langt hjemmefra
• Økt produktivitet førte til mer fritid: arbeidere dro til kafeer, dansehaller og parker.• Disse endringene førte til en strøm av kunstneriske refleksjoner om den moderne
industrielle verdens drama
![Page 52: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/52.jpg)
Optimister • Den rasjonelle kalkulasjonen og teknologiske fremgangen kunne skape et perfekt
samfunn• En gruppe franske og britiske tenkere, utopiske sosialister, spredte disse tankene
rundt verden• Forbedre hele samfunnet; sosialisme• Rasjonell planlegging kunne føre til sosial og politisk perfekthet; Utopia. Levde i
kommuner hvor dagliglivet kunne bli så perfekt organisert som det var i fabrikkene• Ineffektive kjernefamiliene ble unødvendige. På et tidspunkt hvor mange mennesker
hadde stor respekt for konger og aristokrater; utopiske sosialister verdsatte teknikere og ingeniører; potensielle styrere i fremtiden
![Page 53: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/53.jpg)
Karl Marx og Friedrich Engels• Marx (1818-1883)• Engels (1820-1895)• De delte de utopiske sosialistenes begeistring for vitenskapen• Industrisamfunnet var urettferdig og undertrykkende. 1840-årene: analysere livene til arbeiderne• 1848: det kommunistiske manifest. Vitenskapelig sosialisme. Kapitalen (1867-1894)• Den grunnleggende organiseringen av et samfunn stammer fra hvordan arbeidet er organisert.
Materialisme: samfunnets struktur er bygget på forholdet mellom slave og herre, arbeider og fabrikkeier• De tre systemer; føydalisme, slaveri og kapitalisme• Proletariatet: arbeiderne. Eierne: kapitalistene. Kapitalistene eier produksjonsmidlene; jorda, maskinene,
fabrikkene og andre former for rikdom• Årsakene til urettferdigheten er kapitalistenes eierskap til maskinene• Når kapitalistenes kontroll forsvant, ville det fremvokse et klasseløst samfunn
![Page 54: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/54.jpg)
![Page 55: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/55.jpg)
Adam Smith, 1723-1790
![Page 56: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/56.jpg)
Smith og Marx
• Det frie marked ville produsere balanse og en harmoni mellom interessene
• Marx: undertrykkelsen fører til konflikt. Spådde at når arbeiderne ble klar over at de ble undertrykket ville de forene seg mot kapitalistene
• Ikke reform: redskap for historisk forandring• Proletariatet ville komme til å overkaste kapitalismen;
sosialisme ville styre• Øyeblikket var nært
![Page 57: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/57.jpg)
Det klasseløse samfunn
• Marx beskriver det ikke; mente det ville involvere arbeidernes kontroll over produksjon
• Privat eierskap ville ta slutt; ikke behov for en stat. Staten beskyttet borgerskapet
• Lite analyse av rase og kjønn• Kvinners liv ville automatisk bli bedre under sosialismen
![Page 58: Den industrielle revolujson 1750 1914](https://reader034.vdocuments.site/reader034/viewer/2022042605/58e628151a28ab655d8b4b6d/html5/thumbnails/58.jpg)
Industri og kunst• Industrien inspirere kunstnere og intellektuelle• Mange hyllet industrien; påvirkning fra andre kulturer• Claude Monet, impresjonismen: fange et enkelt øyeblikk ved å fokusere på lyset som forandrer seg
og fargene• Andre kunstnere tolket den industrielle revolusjon annerledes: fokusere på de harde levekårene for
arbeiderne• Käthe Kollwitz (tresnitt)• Charles Dickens, Oliver Twist (1837-39(• Harriet Beecher Stowe: Uncle Tom’s Cabin• Musikk: komponerte musikk som hyller jernbaner og industriens lyder• Konserthaller ble større for å huse en voksende bybefolkning; orkestrene ble større og flere
instrumenter og mer massiv lyd.