APS-konferansen 2006, Tromsø

Lise Christoffersen, Stortingets arbeids- og sosialkomité

Hvordan vil den nye regjeringen og Stortinget styrke attføringsarbeidet?

Mandag 27. mars 2006

Attføringsresultater i 2004: Attføringsbedriftene

100 medlemsbedrifter i bransjeforeningen

Arbeidsmarkedsbedrift fase 1, 2 og 3 (AMB) - dekker 100%

Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) – dekker 50%

Arbeid med Bistand (AB) – dekker 50%

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) – dekker 12%

Tilbud til om lag 25 000 personer med en yrkeshemming

3800 ansatte som betjener de ulike arbeidsmarkedstiltakene (ledere, attføringspersonell, formidlere, tilretteleggere i AB, ordinære produksjonsarbeidere, kontor/regnskap mv.)

Behov for forenkling?

Personer fordelt på tiltak

TILTAK PERSONER

AMB 12850

APS 5572

AB 2332

VTA 776

AMO-kurs mv: 3531

Totalt antall deltakere 25061

Hvor mange kommer i jobb?

Hva mener vi med jobb?

Verdiplattform for arbeids-, velferds- og inkluderingspolitikken

Arbeid for alle er viktigst for materiell og sosial trygghet, velferd og fordeling

Forebygge utestenging, utstøting og sosial marginalisering

Trygghet for den enkelte gjennom felles sosialforsikrings- og velferdsordninger for alle innbyggere

Redusere forskjeller gjennom inkludering, deltaking, aktivisering og omfordeling

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Norsk økonomi er solid, i orden og i oppgang

Yrkesdeltakingen er høy og stabil.

Ledigheten er lav og avtar litt

Sykefraværet har gått ned med 10% siden 2001

Høy utdanning og yrkesdeltaking blant unge

Unge, annen generasjons innvandrere har ikke vesentlig lavere utdanning og yrkesdeltaking enn unge uten innvandringsbakgrunn.

- Men utfordringene er store:

Om lag 1/4 av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid – i utkanten av arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten er tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen som helhet

Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lav og stabil

Antall uføretrygdede er blant de høyeste i OECD, og tilgangen er fortsatt høy og stigende.

Nedgangen i sykefraværet de siste årene se kan se ut til å stagnere?

Sterk økning i antall personer på attføring og rehabilitering Men suksessraten er ganske lav: Ca 1/3 i arbeid 1 år etter Mange går i varige stønadsforløp rundt omkring og fram

og tilbake

Om lag 100 000 personer i Norge (ca 2 %) lever i varig fattigdom

Soria Moria

Ny arbeids og velferdsforvaltning

Regjeringen vil arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV), vil vi sørge for et helhetlig og samordnet tilbud til folk som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet. Mange er i dag ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid. Regjeringen anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene vi har. Regjeringen vil at både sykefravær, inkludering av uføre og yrkeshemmede og effekt av tiltak for å få flere til å stå lengre i jobb må registreres, jfr intensjonene i IA-avtalen.

 Det må legges til rette for en mer individuell og tettere oppfølging av personer

med særlige problemer på arbeidsmarkedet. Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.

 Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være

tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling. Også lokal kunnskap om arbeidsliv og sysselsetting må bli en sentral del av den nye arbeids- og velferdsetatens servicetilbud.

Soria Moria om arbeidsliv:

Omgjøre endringene i arbeidsmiljøloven

Rette opp kuttene i dagpengeordningen

Innføre ungdomsgaranti og garanti til langtidsledige

Flere traineeplasser og opplæringsjobber i offentlig sektor

Deltidsansatte med rett til utvidet stilling

Lettere å kombinere arbeid og trygd

Opprettholde sykelønnsordningen

Forsterke samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv

Aktiv seniorpolitikk

Forsterket innsats mot sosial dumping

Statsbudsjettet for 2006

240 mill kroner til økt barnetillegg til attføringspenger og rehabiliteringspenger.

100 mill kroner i økt integreringstilskudd, målrettet satsing på språk, utdanning og tiltak som bidrar til at flest mulig kommer ut i arbeid, totalt.

Rett og plikt til introduksjonsprogram. 150 nye personer i LAR-ordningen. Tannhelsetjenesten for rusmisbrukere tilføres 37,5 mill.

kroner.217 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. 2000 flere ordinære plasser til 12 500 i gjennomsnitt for 2006.

1 484 mill. kroner totalt

Ny vurdering i RNB

320 mill. kroner til gjennomføring av NAV-reformenSt. prp. nr 40 (2005-2006): Ytterligere 376,5 mill kroner

Stortingets behandling

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, deler Regjeringens høye ambisjoner for å bekjempe arbeidsledighet og fattigdom, og støtter forslaget om en økning av de ordinære tiltaksplassene med 2000 plasser til en kostnad på 217 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

       Flertallet mener det er viktig at Regjeringen øker antallet plasser for arbeidsmarkedstiltak, og at de blant annet skal rettes mot ungdom. (…) Flertallet ser derfor et behov for å vurdere nærmere en mer systematisk tilnærming for å sikre at disse unge kan komme i arbeid.

Stortingets behandling

Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak

       Komiteen viser til at det framlagte forslaget innebærer en økning på antall plasser med 1.200. Komiteen ber imidlertid Regjeringen følge utviklingen og vurdere om det er behov for å tilføre flere plasser. Komiteen vil peke på problemet med varig utstøting fra arbeidslivet for unge yrkeshemmede.

       Komiteen viser til at Regjeringen vil bedre attføringsarbeidet gjennom et samspill mellom ulike etater og tiltaksarrangører og gjennom styrking av attføringsbedriftenes evne til å levere gode attføringstjenester. (..)

For yrkeshemmede med store bistandsbehov kan lengde og innretning på tilbudet være helt avgjørende for at vedkommende får og beholder jobb i ordinært arbeidsliv. Komiteen mener at innenfor rettighetsbaserte regler må tilbudet legges opp fleksibelt, slik at reelt bistandsbehov avgjør hvilket tilbud den enkelte får.

Komiteen viser til betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i utarbeidelse av målrettede individuelle planer og tiltak rundt den enkelte (…).

Komiteen legger til grunn at Regjeringen følger opp intensjonene om å gå gjennom regelverk og støttesystemer basert på bedriftsintern attføring, systemet med egne attføringsbedrifter, samt ved bruk av individuelle utdanningsopplegg.

- Arbeid er løsningen

Fattigdom har ulike årsaker og konsekvenser,

men én fellesnevner:

Svak eller manglende tilknytning til arbeid.

I løpet av året kommer regjeringen med:

Stortingsmelding om arbeidsinkludering Handlingsplan mot fattigdomHandlingsplan for integrering og inkludering av innvandrere 

Bjarne Håkon Hanssen, landsstyremøtet

i Arbeiderpartiet 23.-24. mars 2006 

Det er folks verdiskapning som er formuen til Norge.

2 % 4 %7 %

87 %

Finansformue Olje og gass Realkapital Verdi av arbeid

Samfunnets behov

Flere hender i arbeid for å opprettholde velferdstilbudeneI dag: 3,3 yrkesaktive per pensjonistPrognose 2030: 2,3Mange ønsker, kan og bør jobbe. Oppgaven er å koble disse med jobber som finnes og

jobber som kommer

Mennesket i sentrum - ikke ordninger og etater

Helhetlig politikk

1.NAV-reformens struktur og innhold

2.Hvor langt har vi kommet i gjennom-føringen?

Dagens forvaltning

Forvaltningen av ytelser og tjenester innen arbeid, trygd og sosiale tjenester er i tre etater/ tjenesterAetat: arbeidsformidling, kvalifisering av og ytelser til ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmedeTrygdeetaten: arbeid og rehabilitering, familie og pensjon, helsetjenesterDen kommunale sosialtjenesten: sikkerhetsnett, økonomisk sosialhjelp mm

Bakgrunn for reformen

Alt for mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet og mottar offentlig støtte. Dagens organisering er ikke godt nok innrettet mot å hjelpe folk til arbeid

Brukerne møter en oppsplittet forvaltning. Mange har behov for hjelp og bistand på tvers av organisatoriske skiller. Mange blir ”kasteballer” mellom de ulike etatene

Frikommuneprosjektene på 1970-talletVirkemidler, personell, økonomi Vellykket, men ikke varigKom igjen opp som tema i forbindelse med fattigdomsdiskusjonen i 2001

Samordning av A-etat, trygdeetat og sosialtjeneste er ikke av ny dato

800 000 utenfor arbeidslivet

300 000 uføre120 000 sykemeldte 72 000 arbeidsledige 68 000 attføring 47 000 rehabilitering 65 000 AFP/tidligpensjonister135 000 sosialhjelp37.000 på AFP 37.000 på fødselspenger 30.000 med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 26.000 på overgangsstønad ved aleneomsorg for barn 19.000 på tidsbegrenset uførestønad 14.000 på andre ytelser ved arbeidsledighet  

Antall personer i yrkesaktiv alder som helt eller delvis står utenfor

arbeidslivet, og som mottar offentlig stønad

Uføreytelser

Attføringspenger

Rehabiliteringspenger

Sykepenger

Dagpenger

Økonomisk sosialhjelp

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Reformens hovedmål

Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønadEnklere for brukerne og tilpasset brukernes behovEn helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltningFår konsekvenser for måten å jobbe påKompetansebehov Krav til ledere og medarbeidereNye verdier, holdninger og en ny felles kultur Nye digitale tjenester og kanaler

Reformen innebærer

Ny etat fra 01.07.2006Aetat og trygdeetaten legges nedDagens ordning med trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor forsvinnerEtt arbeids- og velferdskontor i hver kommune Kommunen beholder ansvaret for sosialtjenesten etter lov om sosiale tjenester

Arbeids- og velferdskontorene baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtalerAvtalene forankres i lovRammeavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og KS som utgangspunkt for lokale avtaler

Brukernes opplevelse av reformen

Arbeids – og velferdskontoret blir brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og som et minimum økonomisk sosialhjelp

Arbeids – og velferdskontoret er et samarbeid mellom stat og kommune, men brukeren skal oppleve det som ett kontor

Felles førstelinje

Komme i aktivitet!

Tankemodell

Føringer

Alle brukere skal oppleve et samordnet tjenestetilbud

Beslutningsmyndighet nær brukeren

Fast kontaktperson for brukere med behov for tjenester over lang tid

Respekt for enkeltmennesket

Visjon: ”Vi gir mennesker muligheter”

Verdier: Tilstede. Tydelig. Løsningsdyktig.

Fornøyde brukere og medarbeidere

Gode relasjoner til samarbeidspartnere

Nytt fokus

Fokus på mestring og muligheter – ikke sykdom.Gjensidig forpliktelse bruker og etat.Friere virkemiddelbruk.Forenkling av ytelsene.Arbeid og aktivitet må lønne seg økonomisk

Saksbehandlerens hverdag

Fra dagens situasjon til ønsket framtidsbilde

En historisk reform

Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning er den største forvaltningsreformen i norsk historie

Reformen omfatter 16 000 årsverk

Den forvalter 265 milliarder kroner av statsbudsjettet

Den berører halvparten av befolkningen

Forsøk - evaluering

Flere i arbeid og færre på trygd og sosialhjelp?

Hvor tilfredse er brukerne?

Færre kasteballer?

Mulighetene for å "kaste ball" mellom etatene er redusert.

Ingen å skyve "krevende" brukere over til - må finne en løsning.

Brukerne fornøyd med tilgjengelighet og service

Framdrift

Lovforslag i tilknytning til reformen skal vedtas våren 2006

Den nye statsetaten skal etableres 1. juli 2006

De lokal arbeids- og velferdskontorene skal etableres fra 1. januar 2007 til 31. desember 2009, det innebærer tre kontorer per uke i tre år.

Hvor langt er vi kommet?

Vedtak i Stortinget 2001 om felles etat

St. meld. nr. 14 (2002-2003) SATS

Mai 2003: Sendt i retur

NOU 2004: 13 i juni 2004

St.prp. nr. 46 (2004-2005) i mars 2004

Stortingsbehandling mai 2005

NAV interim opprettet august 2005

Felles grunnlagsdokument KS/ASD

12 regionkonferanser med kommunene avholdt

Omstillingsavtale med statsansatte inngått

Lovendring mars 2006

Formell etablering 1.7.2006

Arbeids- og velferdskontorer innen 2010

Oppgaver

Plan for etablering av den nye etaten

Plan for etablering av velferdskontor samarbeid med kommunene

Plan for kompetanseutvikling i samarbeid med kommunene

Plan for etablering av IKT-systemer for en samordnet forvaltning

Opphører når statsetaten er formelt etablert.

5 hovedprosjekter

Etablere ny arbeids- og velferdsetat

Etablere felles 1. linjetjeneste

Eget IKT-prosjekt

Informasjon og kommunikasjon intert og eksternt

Bemanning: Strategi for valg av nye ledere, ansattes rettigheter, reformens mål

Oppgaver

Plan for etablering av den nye etaten

Plan for etablering av velferdskontor samarbeid med kommunene

Plan for kompetanseutvikling i samarbeid med kommunene

Plan for etablering av IKT-systemer for en samordnet forvaltning

Opphører når statsetaten er formelt etablert.

Lovutkast har vært på høring

Arbeids- og velferdsforvaltningen defineresArbeids- og velferdsetatens hovedoppgaver defineresSamarbeidet i kontorene reguleresHjemmel for å utføre myndighetsoppgaver for hverandreHjemmel for interkommunalt samarbeid om sosialtjenesteHjemmel for oppgavedifferensieringPersonvern/taushetspliktIndividuell plan lovfestesBrukermedvirkning lovfestes

Budsjett

Totalkostnad anslått i St. prp. nr. 46 (2004-2005)

Budsjett 2005 7 mill. kr.

Budsjett 2006: 320 mill. kr.

Ny vurdering i revidert budsjett 2006 – framskyndet 376,5 mill. kr.

Kommunenes utgifter tilføres gjennom økte rammer

Nivå og fordeling på den enkelte kommune 2007-2009 drøftes med KS

Alle er ikke like effektive, alltid

Velferdskontrakt ?

Sosial kontrakt – individuell plan

Økt bruk av individuelle planer, som vil fungere som en velferdskontrakt/en sosial kontrakt mellom bruker og samfunn som balanserer rettigheter og plikter –Soria Moria: Skal gi økte sosialhjelpsytelser

Arbeidsrelaterte stønader følges av tydelige krav, samtidig som mottakerne sikres helhetlig oppfølging og aktive tiltak

Skal også gjelde dem med sammensatte problemer

”130 000 skiller arbeid og lediggang”

Gunnar Syvertsen (63), Leif Strand (59) og Hans Kristian Nerli (57) DT 22. desember 2000

Vinn-vinn - solskinnshistorie

Spleiselag aetat, sosialavdeling og naturforvaltning

Ledige siden 1988, 1991 og 1993

Lyspunkt i tilværelsen, styrket selvbilde, mer å rutte med

Moro på jobben - håp om å stå til fylte 67

Trives storartet med arbeidet

Trives godt sammen

Gled fint inn blant de fast ansatte i skogvesenet

Arbeidsgiverne godt fornøyd

Restaurerte gamlestua på Kinnerud gård Steinsatte demningen på SteglaSnekret nye tribuner på MarienlystRyddet kratt Bygde lavvo for barna i Strøtvet barnehagePlantet og ryddet skogRettet opp turveier Reparerte flomskadde bruer Produserte 4000 sekker og 30 favner ved

Hvem tok ansvar for dette regnestykket?

”Gagns arbeid for skogvesen og idrettsseksjon”

Regneeksempel

I dag: 45 % av de som avslutter attføring kommer i arbeid

Økt andel med 1 prosentpoeng hvert år i 10 år: 3,7 milliarder kroner

Redusert attføringsforløp med 1 måned pr. bruker: 2,9 milliarder kroner

Videreutvikle IA-arbeidet – ny intensjonsavtale 2006-2009

Overordnede mål for samarbeidet er

Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre utstøting fra arbeidslivet

Å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold

Konkretisere delmål 2 og 3.

Røde tråder i meldinga om arbeid, velferd og inkludering

Flere fra ”utkanten” av arbeidsmarkedet inn i inntektsgivende arbeid

Gode og hensiktsmessige forløp mellom stønader, tiltak, tjenester og arbeid.

Økonomisk trygghet og sosial fordeling

Helhet, sammenheng, brukermedvirkning og forenkling av virkemiddelapparatet

Piloter i NAV

Kommune FylkeAsker AkershusTvedestrand Aust-AgderLier BuskerudNordkapp FinnmarkHamar HedmarkYtrebygda HordalandSurnadal Møre og Romsdal

Fauske NordlandVerdal Nord-Trøndelag

Strand RogalandSelje Sogn og Fjordane

Midtre Gauldal Sør-Trøndelag

Tokke TelemarkLenvik TromsFlekkefjord Vest-AgderTjøme VestfoldTrøgstad ØstfoldNord-Gudbrandsdal Oppland (region med

kommunene Skjåk, Lesja, Lom, Vågå, Dovre og Sel)

Nordre Aker Oslo

I tillegg Bydel Sagene i Oslo (oppgavedifferensiering).

Framtidig samarbeid

Hvem skal piloter og NAV-kontorer samarbeide med?

Nettverket – hvem er det?

Attføringsbedriftenes rolle – Avvente eller være proaktive?– Kontakt sentralt?– Kontakt lokalt?

Hvilke mål er realistiske?

Hvordan skal oppnådde resultater måles?

Attføringsbedriftenes erfaring vesentlig

Huske hvem vi er til for

Huske at alle har rett og plikt til å bidra med det de kan

Veien til suksess?