universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og ......universell utforming er mer enn...

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe

Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Karen-Anne Noer, Universell utforming AS

Trondheim, 25. oktober 2017

Sentrum videregående skole,

Kongsvinger

Ferdigstilt 2009/2010

Universell utforming AS

Våre oppdrag omfatter

• kvalitetssikring av planer

• uavhengig kontroll

• tilstandskartlegging

• rådgivning

• kurs og foredrag

Universell utforming

Utforming eller tilrettelegging av

hovedløsningen i de fysiske forholdene slik

at virksomhetens alminnelige funksjon kan

benyttes av flest mulig.

(Diskriminering og tilgjengelighetsloven §13, 2013)

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

• Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (2013)

Plan og bygningsloven

• Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008)

Byggtekniskforskrift

• TEK 17 med veileder (2017)

• Anbefalinger som går ut over kravene i TEK17

• Spesifiserer detaljerte krav til utforming

• Brukes som dokumentasjon for ytelser, der

ytelser ikke er gitt i forskriften

• Kun NS 8175 Lydforhold er med som krav i

forskriften

NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk

Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger

NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger

Norske standarder

Noen flere standarder

NS 1105:2011 Universell utforming

av opparbeidete uteområder

NS-EN 12464-1:2011 Lys og

belysning. Belysning av

arbeidsplasser. Del 1: Innendørs

arbeidsplasser

P-750 Universell utforming av

byggverk – Veifinning

de og oss vi

Kunnskap om mangfoldet

Likeverd og inkludering

Universell utforming Tilgjengelighet

Alle inn hovedinngangen

Likeverd og likestilte muligheter

Nødvendig for noen, bra for alle.

Manglende kompetanse og samhandling medfører feil og dårlige løsninger

UTEVite hvor man er

Vite hvor man skal

Kunne ta seg dit

Vite når man er kommet

frem

Kunne bruke det

INNEFinne frem til bygget

Komme inn i det

Kunne bruke det

Hvordan bør skolebygg utformes for elever med kognitive og sensoriske vansker?

Pågående prosjekt

– rapport, guide og artikkel

Universell utforming genereltHovedinngang som er lett å se og finne

Godt markert inngangsparti Dårlig markert inngangsparti

God tilgjengelighet – trinnfri atkomst

Hele forplassen hevet slik at skolen fikk

trinnfri inngang.

Åsveien skole, Trondheim

• God fremkommelighet

• Lett å finne frem

• Uteområder med god kvalitet

Foto: www.trondheim.kommune.no/asveien-skole/

Naturlige og kunstige ledelinjer

Naturlige ledelinjer integrert i arkitekturen foretrekkes

Gangsone fri for hindringer og

med taktil og visuell avgrensning

Kunstige ledelinjer fungerer ikke alltid som planlagt

Logisk og enkel bygningsutforming

Likeverdige atkomster –også ved desentraliserte elevinnganger

TEK10 § 12-3 stiller krav om at heis skal inngå i hovedløsningen i arbeids- og publikumsbygg med to eller flere etasjer. TEK10 § 12-1 stiller krav om universell utforming av hovedløsningen. Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø.

Vurderingen knyttet til krav om en eller flere heiser vil være om fravær av flere heiser likevel gir likestilt bruk av skolen. Dersom avstand fra klasserom til heis blir vurdert mot avstand til trapp som naturlig inngår i atkomstvei og vurderingen konkluderer med at de som har behov for heis ikke har likestilt tilgang til øvrige deler av bygget og uteoppholdsarealene, vil én heis være i strid med krav.

Grensen mellom hva som er likestilt bruk eller ikke er ikke krystallklar. Vi kan likevel gi to eksempler på forhold som vurderes å lande på hver side av likestilt bruk:

- Dersom bruk av heis medfører at eleven bruker ett minutt mer for å komme seg til uteoppholdsareal eller fellesrom i en annen etasje i et friminutt på et kvarter enn sine medelever, er vår vurdering at det er likestilt bruk.

- Dersom eleven som har behov for heis bruker fem minutter mer enn sine medelever for å komme seg til de samme arealene er vår vurdering at det ikke er likestilt bruk. Da går 2/3 av den tid som er til rådighet til å «ta en omvei».

Hvor den absolutte grensen går kan vi derimot ikke angi, da også andre forhold kan spille inn – som størrelse på skolen, hvordan atkomst er til ulike deler av bygget, hvor enkelt heisen kan betjenes, om heisen utgjør en naturlig atkomstvei for flere enn de som er avhengig av heisen, og så videre. En avlåst heis som krever nøkkel eller kodekort eller lignende for bruk vil for eksempel veies negativt i en slik analyse.

Tilbakemelding fra Direktoratet for byggkvalitet på forespørsel om krav til heis ved desentraliserte elevinnganger:

§ 12-7.(5) Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav

om universell utforming skal ha utforming og størrelse slik

at likestilt deltakelse er mulig

§ 12-7.(6) Resepsjoner og informasjonstavler skal være lette

å finne og sentralt plasserte

Krav til utforming av rom og

annet oppholdsareal

Markering av søyler

Ryddige omgivelser

Bevisst bruk av materialer, farger, kontraster,

belysning og skilt.

Skilt som er lette å se og forstå

0,4 dør/vegg

2

0,8 og

taktilt

Her er vi:

Andersen

Gundersen

Hansen

Olsen

0,8 mellom skrift og

bakvegg

Her er vi:

Andersen

Gundersen

Hansen

Olsen

Krav til luminanskontrast

Dør, port og lignende

Dører skal være synlige i forhold til omliggende vegger.

Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.

Liten kontrast, ikke iht krav

Unngå fare for blending.

TEK17 § 12-5. Sikkerhet i bruk

Byggverk skal ha en utforming som forebygger fare for skade.

Vindu og andre glassfelt

• Glassfelt skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig

fra begge sider i to høyder (0,9 m og 1,5 m over gulv)

• Mønster på dør skal være forskjellig fra mønster i

nærliggende glassfelt

Bad og toalett byggverk med krav om universell utforming

Det skal være kontrast mellom gulv og vegg. Fastmontert utstyr skal ha

kontrast til gulv/vegg.

Manglende kontrast melllom gulv og vegg

Krav til 0,8 i luminanskontrast

på trappeneser, håndlister,

varselfelt og oppmerksomhetsfelt

Håndløperen skalvære i én høyde med overkant 0,8 m eller i to høyder med overkant

henholdsvis 0,9 m og 0,7 m, ha avrundet avslutning og følge trappeløpet rundt

mellomrepos

Trapp i byggverk med krav om universell utforming

Markering av trapper

Feil utforming av trapper og håndlister

Trapp i uteareal

Akustikk, lyd- og

taleoverføringsutstyr

(1) Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer og

lignende skal være enkle å forstå og betjene.

(2) Informasjon skal være lett å lese og oppfatte.

(3) Betjeningspaneler mellom 0,8 m og 1,2 m

Skilt, styrings- og betjeningspanel,

håndtak, armaturer og lignende

Inkluderendesitteplasser

Godt miljø (allergi, inneklima, lydforhold, dagslys, utsyn)

Sjekkpunkter for

likeverdig deltakelse

• Kan alle delta i fellesskapet?

• Kan alle ta seg inn gjennom samme inngang i bygget

og rundt i bygget?

• Er det lett for alle å orientere seg og finne fram?

• Er det ”ryddig” uten hindringer i gangbanen?

• Er det likeverdige toalettforhold?

• Er det lydforsterkende utstyr og lydoverføringsutstyr?

• Hva med klimaforhold, akustikk, støy, belysning,

dagslys, blending, kontraster, farger, materialbruk,

allergipåvirkning?

• Legger det fysiske miljøet til rette for læring for alle

elever?

Hvor i prosessen skapes god universell utforming?

- Konkrete krav i anskaffelsen/konkurransegrunnlaget –

god bestillerkompetanse

- Bistand fra UU-rådgiver

- Kvalitetssikring av universell utforming underveis i

prosessen og ved ferdigstillelse

- Tverrfaglig koordinering, fra byggherre til utførende

- Brukermedvirkning

- Prosjekteringsteamet involveres i utførelsen

- Opplæring i bruk av bygget og tekniske løsninger

Ha kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer

for ulike mennesker

Ha kunnskap om regelverk

Bruk arkitektoniske virkemidler sammen med sunn

fornuft

Kontroller løsninger opp mot krav

Både helhet og detaljer

er like viktige!

Orientering og veifinning

Veileder om arkitektoniske

virkemidler for orientering

og veifinning

Metodikk: Veifinningsplan

Statens vegvesen og Direktoratet for

byggkvalitet, 2013

Prosjekteringsverktøy

Direktoratet for byggkvalitet, 2017

• Hjelpemiddel ved prosjektering og

kvalitetssikring av universell utforming

• Ligger på Direktoratet for byggkvalitet sine

nettsider under «Verktøy og veivisere»

Eksempel fra prosjekteringsverktøy

Universell utforming må inn fra tidlig fase.

God bestillerkompetanse hos

byggherre er viktig.

Universell utforming

Nødvendig for noen, bra for alle!

Takk for meg!

Karen-Anne NoerMob: 92 60 54 37karen.anne@universellutforming.org