universell utforming - et konkret tilgjengelighetsprosjekt
DESCRIPTION
Dette er en presentasjon fra min tid i Bouvet, som jeg holdt sammen med Helene Sommerseth fra Utdanningsdirektoratet en rekke ganger i 2008 og 2009 på Kunnsskapstinget, Bouvet One i både Oslo og Kristiansand.TRANSCRIPT
<a href><alt=”meningsløs lenke”> Les mer</a>
Universell tilgjengelighet, Bouvet Innsikt, 16.04.09 Lene Pettersen
norge i dag
...4,7 millioner innbyggere.....
...303 000 utenlandske statsborgere...
...blant Oslos 140 000 innvandrere...
... snakkes 212 ulike språk...
...20% av alle nordmenn har nedsatt funksjonsevne....
...130 000 i Norge er blinde eller sterkt svaksynte....
...hvor mange av oss som bruker briller vites ikke....
...halvparten av blinde som har minibankkort har aldri tatt ut penger alene....
...75% av trygdede bruker IKT....
...91,7 % av hørselshemmede bruker mobiltelefon ....
...1, 2 millioner nordmenn er over 55 år....
...750 000 av disse er i dag ikke IKT brukere....
...men vil gjennom statlige satsninger snart finne frem til nettet....
...33% av oss har lese- og skrivevansker....
...1 av 12 menn er fargeblinde....
...33% av synshemmede kan ikke benytte heis alene....
...personer med kognitive vansker er det lite tallmateriale på....
...80% av internettbrukerne bruker nettet for å ta kontakt med styresmaktene....
...vi er i toppsjiktet for internettdekning....
...og stadig flere tjenester tilbys over nettet....
...det er derfor et demokratisk problem når informasjon legges ut i flash, javascript....
...eller gjennom andre former som stenger enkelte grupper utenfor samfunnsdeltakelse....
...Diskrimineringsloven skal sikre at IKT er inkluderende og ikke begrensende....
...og hvor mange er egentlig funksjonsfriske???....
...for hva er normalitet?....
Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
lovverket
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009
”Nye IKT - løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011” Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Universell utforming = tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens funksjon kan benyttes av flest mulig
Soria Moria erklæringen
St.melding 17 Eit tilgjengelig samfunn
NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet
NOU 2001:22 Fra bruker til borger
Arbeidsmiljøloven Lov om offentlige anskaffelser
FNs konvensjon om menneskerettigheter
Regjeringens handlingsplan
Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
Bilde hentet fra boka * FRYS - Vellykket nedfrysning av Herr Moro, Spartacus Forlag, Oslo, 2001
”Ulike grupper i befolkningen står i fare for å bli utestengt fra fellesskapet fordi de ikke kan nyttiggjøre seg den informasjonen som finnes. Dette kan skyldes
manglende språkkunnskaper, redsel for å ta i bruk ny teknologi eller nedsatt funksjonsevne” St.meld. nr. 8 (1998-99) Eit tilgjengeleg samfunn
”Ytrings- og informasjonsfrihet er en viktig del både av de demokratiske grunnverdiene og av menneskerettighetene. Tilgjengelighet til informasjon er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet og den er en vesentlig forutsetning for borgerdeltakelsen” NOU rapporten Fra bruker til borger 2001
(tilgjengelighet betyr) ”…at innholdet på en nettside kan leses av alle, uavhengig hva slags utstyr som brukes, eller hvilke fysiske forutsetninger brukeren har” Veilederen Tilgjengelige nettsider 1:3, Sosial og helsedirektoratet, Deltasenteret,
Okei, det er uklart hva som legges i begrepet universell tilgjengelighet, men hvordan sikres dette i praksis?
de 3 w’ene
W3C WAI WCAG
Ett område innenfor WAI som arbeider med web content accessibility guidelines
World Wide Web Consortium – en internasjonal paraply-organisasjon som utvikler nettstandarder
Er ett av fire underområder underlagt W3C
Retningslinjene deles inn fra 1. til 3. grad av viktighet og valideringstestene i regi av W3C merker nettsidene dine med disse kvalitets stemplene
En britisk studie utført av Disability Commission (DRC) i 2004, viser at 45% av problemene som ble opplevd av funksjonshemmede testpersoner under brukertesting ikke var brudd på retningslinjene og ville skapt like stor forvirring for funksjonsfriske brukere
norge.no vurderer årlige kvaliteten av nær 700 statlige og kommunale nettsteder
Tilgjengelighet for alle
Brukertilpasning
Nyttig innhold av informasjon og tjenester
Fra nettsidene til Deltasenteret >> Helsedirektoratet
hvorfor er det viktig med korrekt kodeverk?
LYDSKYGGER produsert av true fiction 2008
Lene ringer Hege (lydfil)
Lene ringer Hege opp igjen når Hege har sagt hade til sin venninne og Lene har hentet laderen (lydfil)
Hege tar turen til nettet (lydfil)
de som benytter synet leser hypertekst som deler av en helhet, mens folk med leselist og tale til tekst leser lineært
Rent kodeverk må være default i bunn. La oss ta en kikk tilbake på hva de politiske føringene
egentlig sier og som er en utfordring om vi lener oss på norge.no’s kriterier alene
Pluralismen i hva som legges i universell tilgjengelighet
Lik tilgang til informasjon Like muligheter for alle
Mye er kvantitativt målbart Kvalitativt målbart
Det er en rekke ting som ikke kan måles gjennom W3C kriterier eller gjennom enkle tastetrykk
Som
• Informasjonsarkitektur
• Interaksjonsdesign
• Navigasjon
• Språk og begreper
• Meningsdannelse og forståelse
• Brukeropplevelse
hvordan måle mening?
det blir som å forsøke å måle melk metervis
for hvordan sikre at alle forstår hvor innhold er plassert, hvor man skal gå, hva man skal gjøre, hva ting betyr?? Hvordan sikre at informasjon ikke i motsatt fall isteden oppleves som utilgjengelig?? Det sier politiske føringer, W3C eller norge.no fint lite om
Usability
Men brukervennlighet er ikke alene tilstrekkelig å trekke inn for å sikre alles rett til informasjon
målgrupper
poenget med universelt må ikke tenkes likt for alle – poenget er informasjon presentert på ulike måter for å treffe målgruppene avsender ønsker å nå. Formidling 2.0 handler om å gi brukeren selv rett til å bestemme og velge
Universelt betyr ikke nødvendigvis god kvalitet
For hvordan skal løsningen din fremstå? Hva skal den fortelle? Og til hvem? Hvordan skal den fortelle ditt budskap? Gjennom hvilke fortellergrep og i hvilken genre? Med hvilket språk og visuell støtte?
Retorikk er læren om talekunst hvor språket er et redskap for å skape mening
Språk representerer menneskets mest sofistikerte bruk av tegn og tegnsystemer. Innenfor språkfilosofi knyttes språk tett sammen med virkelighetsforståelse og kunnskap
Retorikk spiller på mening og kunnskap som forsøker å overbevise deg om noe
fordi ingen portaler eller målgrupper er like blir det ikke tilstrekkelig å operere med måleredskaper som betrakter avsender og mottaker som identiske
There is no ’One size fits all’!!!
Nettopp derfor er universell tilgjengelighet problematisk
Essensen i et demokrati er nettopp forskjellighet
For selv om nettstedet validerer i henhold til der jeg søker informasjon om mitt barn med hareskår, er det ikke sikkert jeg forstår at det er det samme som leppe-kjeve-ganespalte
Tilgangen til den samme informasjonen må selvsagt gis på tvers av måter å tilegne seg den på
Lyd Bilde Tekst
gjennom
Det teknisk målbare
gjennom logisk struktur og gruppering
og ikke fra et avsenders perspektiv...
gjennom mulighet for å få tekst lest opp
gjennom talende menyer
A A A og kontrast
gjennom meningsfulle begreper
Dagsprøvekjennemerke eller
Prøveskilt?
gjennom mulighet til å velge språk
mulighet for å velge presentasjon
også gjennom visuell støtte
gjennom små gestalt grep
...Universell tilgjengelighet må vekte nettopp forskjellighet og putte flere filter inn i sine valideringsbriller for å treffe definerte målgrupper...
Universell tilgjengelighet og teknologisk utforming må løfte blikket og inkludere:
• Tilgang gjennom korrekt kodeverk • Usability • Kommunikasjon • Meningdannelse/forståelse
... for å treffe definerte målgrupper...
...blind som seende, rik som fattig, ung som gammel, norsk som minoritetsspråklig, pc bruker som leselistbruker, mann som kvinne...
Husk!
•Nettsider som er universelt utformet er bedre for alle
•Nettsider gir bedre synlighet i søkemotorene
• brukerinvolvering/ brukermedvirkning • brukertesting • feedback fra brukerne
...one thing leads to another...
Om Utdanningsdirektoratet
• Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet.
• Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner, eksamen og analyser til regelverk og tilsyn.
Om www.udir.no
• udir.no er Utdanningsdirektoratets formelle kanal på nett.
• Målgruppe er skoleledere og skoleeiere • Brukerne skal hovedsakelig finne
styringsinformasjon som utgjør rammer for grunnopplæringen. Brukerne skal være sikret at innholdet har Utdanningsdirektoratet som avsender.
Litt statistikk – unike brukere
Mange hatter å fjonge seg med
• Informasjonsarkitekt • Interaksjonsdesigner • Grafisk designer • Tekstforfatter • Tilgjengelighetsekspert • Kommunikatør • Tekniker
Universell utforming
Tilgjengelig - målbart?
Brukeropplevelse - målbart?
Tilgjengelighetsprosjekt
• Oppdrag: Gjennomgang av interaksjonsdesign, informasjonsarkitektur og grafisk design med tanke på brukskvalitet og tilgjengelighet
W3C validator
Å publisere kan være vrient
• Hva er viktigst? • Tittel, ingress, tekst som passer for nett og som
kommuniserer med målgruppen • Begrepsbruk • Filformater (PDF/ODF) • Husk rett nivå på H-tager • Hvordan lage tilgjengelige tabeller • Hva er en god lenketekst? • Hvordan bør Alt-tag til bilder være? • Hvordan bruke emnekartet?
Før
Etter
Flere veier inn
Diverse undersøkelser
• Brukerundersøkelser gir stor nytte • Å titte over skuldra på folk som skal
finne noe på nettstedet • Mine helter servicetorget • Statistikk, min dårlige samvittighet
Gammel forside
Hva med RSS?
54
46
51
56
12
17
18
16
28
37
36
31
0 % 50 % 100 %
Total
Ansatt i kommune ellerfylkeskommune
Skoleleder
Annet
Ja Nei Jeg vet ikke hva RSS er
Første skisse på ny forside:
Ny forside:
Innhold er superviktig
• Tekster vi får dyttet på oss og tekster vi drar fram
• Hva vil brukerne ha og hva vil vi publisere?
• Innholdet på sidene er dynamisk, det bør strukturen også være
• Klarspråk
Før
Espen fra Servicetorget
Etter
Vårt arbeid med personas
• Personas er portretter av ”liksomvirkelige” mennesker
• Vi ønsker ved bruk av personas å øke bevisstheten om brukernes ønsker, krav og behov
Linda P. 36 år - Jobber i opplæringsavdelingen i en stor kommune Utdannelse: Har tatt master i samfunnsplanlegging og leiing i Volda. Bakgrunn: Har jobbet i det private tidligere. Datakompetanse: Over middels datakompetanse. Interesser: De to små barna sine. Aktiv i barnehagen der barna går. Synes ellers at hest er best. Er ambisiøs. Tar kurs. Personlighet: Energisk, flittig, resultatorientert. Veldig ordentlig. Arbeidsbeskrivelse, typiske mål, oppgaver, situasjoner: Er ute etter konkret, overordnet informasjon. Er opptatt av informasjon som er bestemt, opplest og vedtatt. Ikke så interessert i prosess. Leser tolkningsuttalelser på udir.no. Fronter Udirs beslutninger ut til skolene. Hun tar det teoretiske og gjør det om til noe praktisk. Linda P. kan godt finne på gå inn på udir.no for å sjekke om det har skjedd noe nytt siden sist. Hun henvender seg direkte til Utdanningsdirektoratet istedenfor å henvende seg til Fylkesmannen. Hun har styring på alle frister i forbindelse med eksamen. Vet hvor hun skal lete. Men jobber med å samle aktuelle datoer, frister og informasjon som gjelder hennes skoler. Bruker en del tid på dette. Behov, frustrasjoner, verdier Sliter med at skoleledelsen ikke finner informasjonen de trenger på udir.no. Hun må støtte sine skoleledere. Sliter med å videreformidle overordnede linjer ned til skolene. Har mye i hodet, ikke nok dokumentert. Tilsyn er et ork. Leter alltid først selv. Hvis hun tar kontakt med Udir, har hun et konkret problem, eller har oppdaget feil. Venter på eksempeloppgavene. Skal viderformidle disse til skolene. Sitat: ”Hvorfor i alle dager kom karakterstatistikken så seint?” ”Skoleporten er et godt verktøy, men den er verdiløs for oss hvis den ikke inneholder ferske tall” ”Dette vet jeg”
Henrik 46 år – Rektor på grunnskole Utdannelse: Lektor med tilleggsutdanning. Har kurs i ledelse og administrasjon Bakgrunn: Har jobbet som lærer før, men er lenge siden. Jobbet noen år med administrasjon på skolen, og så blitt rektor. Datakompetanse: Middels kompetanse. Bør ikke være for moderne. Interesser: Har mange interesser, men har lite tid til fritidsaktiviteter. Liker friluftsliv. Har to barn. 15 og 17. Personlighet: Litt sjefete. God selvtillit. Bestemt, men omsorgsfull. Utålmodig. Arbeidsbeskrivelse, typiske mål, oppgaver, situasjoner: Er inne på udir.no mest ved skoleårets start, men ikke jevnlig utover det. Går ikke inn for å lese nyheter. Får informasjonen han trenger gjennom masseutsendelser, går ikke aktivt inn for å sjekke om det har skjedd noe nytt. Går inn for å løse konkrete oppgaver. Først og fremst i forbindelse med nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamen og brukerundersøkelser. Henrik skriver ut brev fra Udir og setter dem i en perm. Han laster også gjerne ned dokumentene og lagrer dem lokalt på sin maskin. Behov, frustrasjoner, verdier Har mye å sette seg inn i, føler at timene i en arbeidsdag ikke strekker til. Er i en skvis når det gjelder lokal selvbestemmelse og klare retningslinjer fra Udir. Ønsker at regelverk skal være klarere. Vil ha praktiske råd, ikke generelle juridiske utlegg. Synes det er vanskelig å orientere seg i informasjonen på udir.no. Ikke alltid lett å finne akkurat den informasjonen han er ute etter. Vil løse oppgaven han er ute etter å løse på kortest mulig tid. Sitat: ”Jurister tolker det på sin måte, mens vi tenker mer en helhet for alle elevene i skolen” ”Jeg har det veldig travelt, jeg rekker ikke gjøre alt som Udir vil ha meg til å gjøre” ”Fortell meg hvordan jeg skal gjøre det, jeg har ikke tid til å tenke det ut selv”
Kvalitetskriteriene til norge.no
• God rettesnor for arbeidet vårt • Ikke alt vi klarer å oppfylle eller vi føler
at man kan måle på en objektiv måte
Fra norge.no: LIX-tall 50 eller høyere - Teksten er ikke lettlest. 0
LIX-tall 49-39 - Teksten har middels/normal lesbarhet. 1
LIX-tall 39 eller lavere - Teksten er lettlest. 3
< 30 Mycket lättläst, barnböcker
30 – 40 Lättläst, skönlitteratur, populärtidningar
40 – 50 Medelsvår, normal tidningstext
50 – 60 Svår, normalt värde för officiella texter
> 60 Mycket svår, byråkratsvenska
Fra lix.se:
• Til sammen 84 prosent er enig i at udir.no har et godt og forståelig språk. 15 prosent er uenig i dette.
Hvor enig eller uenig er du i påstandene under? ”udir.no har et godt og forståelig språk”
11
14
7
12
4
6
4
3
1
0
0
1
39
40
40
39
44
50
40
45
0 % 50 % 100 %
Total
Ansatt i kommune ellerfylkeskommune
Skoleleder
Annet
Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke
Hva med dette web 2.0?
• Blogg for bloggens skyld? • Eller tanken om å være der brukerne er
istedenfor å forvente at alle skal komme til oss
Søk • Relevans? • Sortering? • Kontekst? • Alternative
begreper?
Å jobbe med nett er en prosess
• Alt henger sammen • Vi kan trøste oss med
at vi aldri kommer i mål
Tips til lenker som ble nevnt Web accessibility toolbar http://www.visionaustralia.org.au/ais/toolbar/ Validator verktøy hos W3C http://www.w3.org/QA/Tools/#validators