1

O

M-heftene ● Vei ledning til trosopplæreren

Den kreative prosessenAv Merete Føyen Arnevågte

ma n

r 1

2

Foto: istock

Intro

Har du et ønske om å leve i for-nyelse i arbeidet ditt, eller stadig oppdage nye sider ved troen, livet, medmennesker og deg selv?

Da kan det være nyttig å se litt nærmere på kreative prosesser.

Et intervju med en av Norges mest profilerte humorister og artister

Hun har gitt ut en rekke CDer og bøker, hatt tre soloshow og vunnet både spellemannspris, ko-mipris og ærespriser. Hun har utvilsomt vært gjennom utallige kreative prosesser og er derfor et meget interessant intervjuobjekt. Ta vel imot:Ingrid Bjørnov!

- Hvordan kommer de gode idéene, og når duk-ker de helst opp?

- Gode idéer kommer når jeg ikke trenger dem. De kommer enten i hverdagen - dugnad på hyt-ta, strømbrudd hjemme, handletur på kjøpesen-teret. Dette er sterkt preget av et 12 årig engasje-ment i radioprogrammet Herreavdelingen, som handler om hverdagslige ting.

- Ellers kommer idéer når jeg har helfri, kan drik-ke vin, faller i staver, glor på folk.

- Jeg har, gjennom årene, lært meg å samle på små idéer, fortløpende. Sånn at jeg har en bunke uleselige notater og lydoppptak jeg kan lete i, når jeg trenger en idé til et kåseri e.l. Hva som senere kan brukes til noe større, oppdager jeg et-terhvert.

- Ja, hvordan oppdager du det? Vet du på et tids-punkt om en idé er god, dårlig eller sånn midt imellom?

- Jeg er som regel overdrevent optimistisk i det øyeblikk jeg kommer på noe, så roer det seg etter hvert. I hvilken form en idé blomstrer, er ofte vri-ent å si før jeg har knadd litt på den. Når jeg skri-ver kåserier, prøver jeg som regel ut flere idéer, da merker jeg fort hvilken av dem det går lettest å komme videre med.

- Kjenner du på motstand i kreative prosesser?

Min største motstand er en vedvarende uro og rastløshet. Jeg er så redd for ikke å forvalte den heldige situasjonen jeg er i, at jeg stresser unød-vendig med å produsere nytt stoff. Jeg tenker som så at produserer jeg noe hele tiden, blir det mindre tid til analyse. Det viktigste og vanskelig-ste i den kreative prosessen, er å glemme seg selv.Man må ikke være sin egen jury underveis, da blir ingenting bra nok noensinne. - Har du noen teknikker for å overvinne motstan-den og eventuelt komme over i flyt?

- Når det gjelder flyt, har jeg ikke noe bevisst for-hold til det. Hyppige leveringsfrister er min beste motor. Når jeg må, får jeg det til på et eller annet vis. Og jeg stopper aldri, det tør jeg ikke. Men jeg må tåle at en del ting bare blir middels bra. - Akkurat der er direktesendinger og konserter uvurderlige. Er det folk i salen må jeg jo levere, og opptrer jeg ofte nok, vil det bli en slags utvikling i idéarbeidet. Men jeg prøver å leve farlig, synge nye sanger, teste ut idéer, improvisere. Noen ganger må jeg være uthvilt for å få det til, andre ganger er jeg bedre når jeg er så sliten at jeg gir blaffen. Da blir jeg mindre jovial og av og til morsommere.

- Så du er altså ikke opptatt av dette med flytfø-lelsen, men opplever du å kose deg med arbeidet? Kan det være et tegn på at resultatet blir bra?

Frykt har ingen sans for humor (Ingrid Bjørnov)

Del 1

3

- Jeg har lært meg å «juge». Ti års samarbeid med regissør Ivar Tindberg har lært meg at når noe føles for privat og klamt, må jeg smøre på. Med jevne mellomrom sjekker jeg også med nærmes-te familie at de tåler å bli utnyttet til underhold-ning.

- Det er likevel stor forskjell på å eksponere seg selv og å la andre gjøre det. Jeg utleverer meg med egne ord, ikke via pressen. Jeg gir aldri hjemme-hos-intervjuer, jeg har en mann som ikke vil fotograferes på rød løper, og jeg kommer aldri til verken å danse, lage mat eller klatre i fjell på riksdekkende TV. Håper jeg.

- Du lever blant annet av å få folk til å le. I kir-ken trenger vi definitivt mer god humor. Kan du gi oss noen råd? Det med å lære seg å juge går liksom ikke…

- Veldig usikker der. Spiller jeg i en kirke, er jeg redd for å virke respektløs. Samtidig vet jeg at min respekt for kirken er ekte, så hvorfor skal jeg da være redd for å støte noen? Tror det ligger noe der. Mange av oss bærer på en klam, nedar-vet frykt for hva som «sømmer seg», og frykt har ingen sans for humor.

- Når jeg koser meg blir det som regel alltid bed-re, ja. Men koser jeg meg for mye, får jeg jo ikke lyst til å jobbe.

- Er du bevisst hvilken fase du er i når du jobber, eller har du etter mange års erfaring gått over til automatgir?

- Jeg er svært bevisst. Jeg vet for eksempel at hvis jeg starter dagen med epost og regninger, kan jeg glemme det kreative. Hjernen min må være tom og litt ubrukt når jeg skal skape noe.Derfor skriver jeg ofte bedre grytidlig om mor-genen enn sent på kvelden.

- Du nevnte dette med helfri. Flere kunstnere gir uttrykk for at hvile og «latskap» er viktig for å kunne skape. Hvordan er det for deg?

- JAAA. LAAAT. Først lat, så jeg får idéer, deret-ter strukturert, så idéene blir gjennomført. Og til slutt, en nådeløs deadline. Er oppgaven stor og skummel, må jeg legge inn en huskonsert el-ler en workshop, eller et annet mellommål.

- Du bruker ofte episoder fra barndom og eget liv i det du produserer. Hvordan balanserer du mel-lom det personlige og ekte og det private?

Frykt har ingen sans for humor (Ingrid Bjørnov)

Foto: istock

Avtalen blir liggende som en notis i sansen len-ge. En svart prikk som sier at noe skjer den da-gen. Prikken vokser og får munn etter som da-toen nærmer seg. Den begynner å snakke svakt til meg: - Burde du ikke begynne å planlegge snart? Du vet det alltid tar litt lenger tid enn du håper og tror. Du vet du liker at det er bra.

-Jada, jada, jeg hører. Slutt og mas. Det kom-mer. Det gjør det alltid.

– Jo, men du vet du er en mester i å utsette.

– Pøh, er jeg? Beskylder du meg, den lille prik-ken du er, for å være en utsetter? (Ikke no svar)

– Okey da. Jeg skal sette av en tid og begynne. Fram med sansen. Tirsdag formiddag er ledig hvis vi holder oss friske alle fem (skal litt til i en småbarnsperiode). Ny avtale! Med meg selv.

Og til min store overraskelse. Tirsdag formid-dag er alle i barnehage, skole eller jobb, og jeg har hatt en natts søvn uten avbrytelser. Dette lover godt. Men, når jeg først har en slik åpen dag og solen skinner, burde jeg komme meg ut. Bare en liten tur etter frokost. Også avisen. Kan ikke huske sist jeg hadde tid til å lese avisen i ro og mak.

Etter tur, avis, frokost nr. to og kaffe nr. tre be-gynner den svarte prikken å plage meg høylydt: – Nå må du se å få satt deg!

– Jeg vet det , tiden går alt for fort. Det er snart hentetid i barnehagen. Irritert på min manglen-de selvdisiplin slår jeg på min gamle datamaskin

En klassisk kreativ prosess

Soknepresten i Bekkelaget kirke ringer meg en onsdag i november 1998:

– Hei Merete. Jeg har et spørsmål til deg. Kunne du tenke deg å ha prekendelen på barnehageguds-tjenesten torsdag 18. desember?

– Barnehagegudstjeneste? Njaaa … det er vel ikke umulig, Må bare sjekke sansen først…

(…avslutning med klassen til datteren kvelden før, bake kake til julemessen lørdagen etter, deadline for levering av et annet manus før jul en gang.)

Tenker raskt …

…trenger jo ikke gjøre så mye ut av det, kan even-tuelt bruke noe jeg har gjort før, det er ikke så nøye. Disse førskolebarna og de ansatte er nok ikke godt vant fra før. Jul er et takknemlig tema. Dessuten er det en stund til. En flott anledning til å …

– Det går bra.

– Gjør det? Så flott! Du må gjerne finne på noe med den papegøyen slik du har gjort før.

– Ja, kanskje det? Jeg ringer deg, jeg - når det nærmer seg og jeg har tenkt litt.

– Fint det. Da sier vi det. Snakkes da.

– Snakkes. Ha det bra.

Bibelen, turer i skogen,

aviser, bøker, musikk, teater, tv, drømmer og samtaler er viktige

inspirasjonskilder

Del 2

5

2. Informasjon og fakta

Jeg vil gjerne ha opplysning om hva som ble gjort i fjor for å unngå ren gjentagelse. Hva er mulig rent teknisk med tanke på eks. lyd, over-head (dette var før PowerPointens tid) lys og an-dre rekvisitter. Hvem kan jeg spille ball med og/eller eventuelt ha med meg i et drama eller duk-keteater? Har jeg gjort noe lignende tidligere? Skal jeg søke og lete etter noe andre har laget som kunne passe, hente idéer fra tidligere guds-tjenester, bøker, julelegender og andakter? Etter en halv times research og to telefoner, er motet oppadgående og jeg er klar for å tenke idéer til innhold, - det tredje stadiet.

3. Finne idéerHvordan finne de gode idéene? Hvor skal jeg hente inspirasjon? Siden det er kristen trosfor-midling denne utfordringen handler om, er det naturlig å først gå til Bibelen. Sikkert ikke dumt med en bønn om Guds medvirkning heller. Jeg begynner derfor med bønn og fortsetter med å lese Lukas 2 og prøver å leve meg inn i juleevan-geliet enda en gang.

Bibelen skuffer sjelden. Nye bilder, lukter og ord taler til meg. Noen ganger er tur i skogen, aviser, bøker, musikk, teater, TV, drømmer og samtaler viktige inspirasjonskilder i arbeidet mitt, men Bibelen står klart øverst på lista. Fortellingen om Jesu fødsel er ekstra tilgjengelig med sin for-tellende stil. Historien er kjent for de aller fleste barna. Foreløpig.

som bruker lang tid på å klargjøre seg (husk dette skjedde i forrige århundre). Motstandstankene får rom til å boltre seg:

– Hvem er jeg som skal holde andakt for alle dis-se barna i den store kirken? Jeg klarer ikke en gang å begynne. Hva har jeg på hjertet? Hvordan skal jeg få den tiden jeg trenger til å forberede meg godt? Dette kommer til å gå skikkelig dårlig. Hvorfor spurte han meg? Det er så mange andre som kunne gjort det mye bedre. Hvorfor sa jeg ja? Jeg lærer visst aldri. Dataen er klar og en li-ten, men bestemt stemme, trenger seg gjennom tankekaoset:

Avtaler holder man. Spesielt avtaler med soknepresten. Bare begynn. Du vet du kla-rer det. Egentlig har du lyst.

Første stadiet i min kreative prosess kan begyn-ne. Motstanden må vike. Jeg bare setter i gang og kommer på noe visstnok Elton John skal ha sagt: «I dont need time, I need a deadline.»

1. Avklaring av situasjonenHvem skal jeg snakke til, hva skal det handle om, hvor skal jeg være, hvor lang tid har jeg, hvilke muligheter har jeg? Nevnte presten et tema? Kan jeg samarbeide med organisten? Bruke san-ger innimellom?

Denne delen sklir automatisk over i andre sta-diet som kalles for …

Foto: Anna Berit Føyen

Jeg går videre med å tenke målgruppe. Hva er førskolebarn fra 2 – 5 år opptatt av? Hva er de spesielt interessert i når det nærmer seg jul? Jeg åpner opp for brainstorming og skriver usensu-rert ned alt som dukker opp i tankene. I stikk-ordsform:

En kjempestor pakke foran alteret.Skaper nysgjerrighet.

For små barn er det leeeeenge til jul. Det var noen andre som ventet le-eeenge på at kongen skulle komme. Nesten 1000 år. Men så …

Mange fine bilder fra juleevangeliet oppi pakken? Vises på overhead?

Et stort hjerte? Oppi hjertet ligger det en julesang. Et barn er født i Betlehem?

Hvordan er julekalenderen på bar-neTV i år? En sang derfra?

Papegøyhånddukken Skravlus? I den store pakken. Hvem kan være han? Tone?

Slik leker jeg med idéene som kommer. Det før-ste fjellet er besteget, og jeg ser utover vidda med alle dets farger og nyanser og muligheter. Hvil-ken retning jeg velger vet jeg ikke helt enda, men det er godt å stå her å se litt først. Godt å kjenne at denne motstanden, den som får musklene til å verke allerede i første motbakke, er overvun-net. Nå begynner slettelandet og nedoverbak-kene, flowen, flytsonen. Skrivingen går litt av seg selv nå. Dette er gøy!

Klokken piper, og det er tid for henting av barn. Nå skulle jeg gjerne ha sittet lenger. Vet at det er litt motstand neste gang jeg setter meg til, men den er mindre. Musklene er i gang. Neste topp er ikke så høy og tung. Dessuten er det tilfredsstil-lende å være i bevegelse.

Det åpner seg to timer en kveld like etterpå, og jeg skriver noe jeg får tro på. Fjerde stadiet i denne kreative prosessen er i gang.

Jeg skriver usensurert ned alt som dukker opp i tankene

Foto: istock

7

4. Velge og bearbeide idéene

Dette er selve arbeidsfasen. Manus må skrives ned. Valgene må tas. En utfordring. Det er fris-tende å ta med for mange momenter. Plutselig er det mye jeg ønsker å formidle til disse barna. Av erfaring vet jeg at resultatet blir bedre når jeg klarer å legge fra meg mange gode idéer («kill your darlings» - prinsippet). Trøsten er at de kanskje kan brukes en annen gang. Idéene jeg går for, må få en form og settes i system. De må oppleves enkle og gjennomførbare.

Etterpå kommer det skumle. Å vise hva jeg har kommet til - til noen andre.

Jeg velger å sende manus og skisser til Tone (pa-pegøyerollen), soknepresten og organsisten og ber de vennligst om å ta seg tid til å lese gjennom og komme med innspill. Også forteller jeg om idéene til mannen min og merker ganske raskt om det er noe nerve i dette.

4. Aksept

Mange hopper over dette stadiet fordi det kan oppleves ubehagelig, og man tror det er unød-vendig. Disse øynene utenifra viser seg å ha stor verdi og vil i de aller fleste tilfeller, øke kvaliteten på det som skal formidles. Det er viktig at den som leser eller ser på, ikke er ute etter å kritisere, men motivere og oppfordre til justeringer som kan gjøre deg enda bedre. Prøv å tenke at det mest sannsynlig blir mer interessant for andre når du lytter til tilbakemeldinger fra mennesker du har tillit til og som vil deg vel. Jeg bruker som oftest mannen min, en venninne eller en god kollega. Etter hvert har mine store barn vært gode lyttere. Alle er vi avhengige av konstruk-tive tilbakemeldinger for å utvikle oss. Tenk bare på profesjonelle utøvere innen sport og kultur. Uten en eller flere trenere, coacher og instruktø-rer, hadde de ikke kommet videre.

Jeg lurer på hvorfor vi ikke har kultur for dette innenfor kirke og trosformidling. Opplevelsen av trygghet og frihet i formidlingssituasjonen tror jeg blir større; hvis vi i prosessen åpnet opp for innsyn fra andre, sammen med neste punkt. 5. Handlingsplan

Her er det tid for å avtale øving med for eksem-pel musiker eller andre - og forberede meg på selve utøvelsen. Det å lære manus mest mulig utenat, tror jeg er ekstra viktig når jeg skal snak-ke til barn. Jeg går alltid ut på gulvet og snakker med hørbar stemme hjemme i min egen stue og ser for meg barna som lytter. På den måten blir jeg kjent med min egen stemme, og et naturlig kroppsspråk kommer ofte av seg selv . Jeg mer-ker hvis jeg er på avveier og justerer manus etter magefølelsen. Det kan føles litt merkelig de før-ste gangene og fungerer best når man er alene hjemme. Når jeg kommer til selve gjennomføringen, er jeg alltid glad for at jeg tok meg tid til å øve.

For mange er det å gjøre noe uten manus foran seg forbundet med angst, men jeg lover deg: Det går bedre enn du frykter. Hvis du øver.

6. Gjennomføring

Kirken er åpen, men stille når jeg kommer. Ly-sene fra juletreet gjør meg glad. Og spent. Hvor er de andre, de jeg har avtalt øving med? En liten bølge av stress kjennes i kroppen. Av erfaring blir det alltid dårlig tid til øvingen på forhånd. Derfor er det viktig at alle kommer slik vi har av-talt. Ingen meldinger på telefonen. Jeg tar fram rekvisittene mine og legger de klare. Gjør noen enkle stemmeøvelser. Er det jeg som har tatt feil

av tiden? Skulle vi møtes et annet sted først? Døra smeller og en nynnende organist kommer inn med et ubekymret: «Hei!» Jeg blir lettet, men har lyst til å være litt sur og kjefte på han. Heldigvis klarer jeg å holde igjen. – Husk på hva du har lært, sier jeg til meg selv. Aldri bli tverr og gretten før en gjennomføring. Bare vær positiv og støttende. Dette går bra! Rett etterpå dukker papegøyerollen opp, og vi får en slags gjennomkjøring før herlige og godt hørbare barnestemmer, gradvis fyller kirkerommet. Fem minutters pause til å snakke igjennom helhe-ten med presten og så glir barnestemmene over i første vers på «Jeg er så glad hver julekveld» sammen med orgeltonene.

Jeg tenker: Det er derfor jeg er her. Dette jeg el-sker. Midt i et rom fylt av barn og voksne, julelys, englepynt og musikk, skal jeg få lov til å fortelle fra Bibelen. Julens egentlige budskap. Jeg føler meg heldig. Det kiler i magen.

Hvordan gikk det egentlig?

Det er alltid lurt å evaluere, men aldri med en gang etterpå. Jeg har, etter mange unødvendige nedturer, endelig lært: rett etterpå er det alt det positive som skal fram. Denne gudstjenesten gikk fint. Det ble både stor pakke med hjerte og papegøye. Barna fulgte med hele veien, og lederne ble overrasket over at kir-ken hadde slike barnevennlige prekener. – Skulle bare mangle, tenkte jeg, og synes jeg fikk være med på noe stort.

– Det å se alle de spente barneansiktene, smilene når de får være med å synge en sang de kan. De litt redde øynene når de hører om Maria og Josef som ikke finner noe sted de kan være, og det er like før barnet kommer. Den flotte overgangen når pianisten kom inn akkurat der han skulle…

Senere, når jeg har fått litt distanse og er i gang med noe nytt, kan jeg gjerne tenke over, snakke med andre og se med litt kritiske øyne på både helheten og detaljene. Hva kan gjøres bedre nes-te gang?

Eksempel:

• Hvorfor fungerer alltid lyden i kirken bare del - vis? Neste gang skal jeg spørre om lydprøve på forhånd og finne ut av hvilken mikrofon som er best.

• Da jeg ba barna rekke opp hånden etter hvor gamle de var, glemte jeg halvårene. Barn mel- lom 2 og 5 år er ikke bare 2 og 3 og 4 - men to og et halvt, tre og et halvt osv.

• Jeg burde holdt på egen magefølelse om bare å bruke de tre første versene av «Et barn er født..»

• Hva gjør vi med de høye kirkebenkene? Barna som sitter langt bak ser lite eller ingenting.

Er det nødvendig å legge så mye i det som jeg beskriver her? For meg, ja! Jeg klarer ikke følge tankene mine innledningsvis om - at det er ikke så nøye, de er nok ikke så godt vant fra før. Denne uroen er selve motoren i de fleste av mine kre-ative prosesser. Den gjør at jeg ønsker å gi det lille ekstra. Ikke dermed sagt at det alltid går like bra, men jeg må vite at jeg har prøvd å gjøre mitt beste.

Problemløsning

Dette stadiet kan komme når som helst i proses-sen. Det oppstår en eller flere utfordringer som oppleves som et problem. I dette tilfelle skjedde det rett før gjennomføring, noe jeg ofte opple-ver. Misforståelser og uforberedte situasjoner må vi være forberedte på. Det er da kreativ tan-kegang virkelig kommer til sin rett. Eksempel på utfordringer:

9

• Minstemann våkner med oppkastsyke, og den du er gift med, har et viktig møte på jobben på samme tidspunkt som gudstjenesten. Hva gjør dere?

• Barna kommer ti minutter senere enn bereg- net til kirken, og gudstjenesten er i utgangs- punktet forsinket. Det skal være en begravelse etterpå. Tiden må knipes inn et eller flere ste- der. Hvor og hvordan løses dette?

• Kirketjeneren dukker ikke opp, og dere bruker lang tid på å få til lyden. Øvelsen som var planlagt på forhånd, går i vasken.

Det er utrolig hva som går bra på tross av hind-ringer og omveier. Det hjelper å tenke positivt og ikke bli sur. Verken på deg selv eller på noen av de du skal samarbeide med. Tenk løsninger sammen. Prøv å møte hverandre på midten. Oppmuntre hverandre og si at det går bra. Dette blir ikke helt slik vi hadde tenkt, men vi får det til likevel. Menneskelig svikt, sløvhet og mangel på forståelse kan skape stor irritasjon. Mange ganger med rette. Men ta aldri dette ut før en gjennomføring. På et senere tidspunkt er det lov å evaluere. Da er det lov å snakke ærlig til hver-andre for å unngå at det samler seg opp vonde og

såre følelser. Unngå baktalelse. Det er som gift.

Nerver Oppdragene/oppgavene kan være ulike, og de er bestemmende på hvordan en kreativ prosess ender. Hvis det handler om å levere fra seg noe skriftlig, er det nerver forbundet med å vente på tilbakemeldinger. Handler det om en type frem-føring slik som i dette tilfelle, er det for meg all-tid en spenning i forkant. Nervøsitet er et eget emne jeg bare nevner kort i denne forbindelsen, men det er dessverre alt for mange talenter som ikke blir synlig blant oss, fordi nervene virker hemmende.

For meg varierer spenningsnivået litt i forhold til sted, type oppdrag og type publikum/menighet. Nervene kommer som regel og hilser på uansett. De kan skape usikkerhet og gjøre formidlingen dårligere, men det finnes teknikker som er til hjelp. En av dem er å være godt forberedt, en an-nen er å snakke positivt og beroligende til seg selv i forkant. Og ikke minst huske og puste med magen. Rent fysisk har jeg nytte av å hoppe og sprette og riste og overdrive kroppslig skjelving. Toalettet blir ofte brukt til slikt. Nerver kan også være noe positivt. De kan skjerpe tilstedeværel-sen og hjelpe én til å yte bedre.

Foto: Camilla Orten

Hvorfor følge en oppskrift? En kreativ prosess vil alltid være ulik fra gang til gang, og punktene kan variere i omfang og rek-kefølge. Hvis man ser på selve kreativitetens ve-sen, som blant annet er å våge seg utenfor gitte rammer og bokser, virker et skjema selvmotsi-gende. På den annen side vet vi at rammer og re-gler skaper trygghet og dermed fremmer frihet. En sang må ha en gitt rytme og en toneart, ellers flyter den helt ut og oppleves meningsløs. Skal man lære å lage mat, må man begynne med opp-skrifter før man begynner å eksperimentere på egen hånd. Håndverket er viktig for alle «kunst-nere» . Vårt åndelige liv får bedre vekstvilkår ved å sette av faste tider til å søke Gud.

Å være seg bevisst de ulike fasene, tror jeg, kan gjøre deg mer kreativ på sikt. Jeg oppdaget dette enda en gang da en kollega nevnte i forbifarten: – Jeg blir alltid så urolig før jeg skal skrive en andakt. Får aldri satt meg til. Jeg er håpløs. Jeg kunne berolige henne med å si: – Det er helt normalt. Det er fordi stoffet begyn-ner å jobbe i deg, og det innebærer en viss mot-stand. Du er ikke håpløs! Du er på sporet!

Å være kreativ sammen med andre Etter å ha arbeidet mest alene i flere år, fikk jeg en ny oppdagelse da jeg ble ansatt i SØNDAGS-SKOLEN NORGE. Det er faktisk mulig å være kreativ sammen med andre. Tanken på at mine idéer skulle gripes av mine kollegaer og kanskje føres i en helt annen retning, skremte meg. Til min store overraskelse blir resultatet ofte bedre. Det finnes flere teknikker også her, om hvordan det er lurt å gå fram.

Noen forutsetninger er at gruppen er sammen-satt av mennesker som har en eller flere felles interesser. Er åpne, positivt innstilt og trygge på hverandre. Alle forslag må tas imot i begynnel-sen av prosessen.

Det handler om å få til noe sammen. Gi seg til fel-lesskapet og legge ned behovet for selvhevdelse.

Les mer om kreative

gruppeteknikker på www.kreativtnorge.no

Foto: istock

11

Et intervju med en helt vanlig - men uvanlig kreativ prest

Skuespilleren Ingjerd Ekeberg understrekte på et gudstjenesteseminar, at kirken eier verdens beste manus. Vi trenger ikke finne opp histori-ene på nytt eller de kraftfulle ordene. De er der.

Likevel - før hver søndag sitter over 2000 pre-ster og pastorer rundt omkring i Norges land og forbereder søndagens preken. En av dem er Hen-ning Vik. Han har jobbet som kapellan i Bekke-laget kirke i 18 år og begynte som sokneprest i Sinsen kirke i Oslo november 2012.

- Du har skrevet over 500 prekener så langt i livet ditt. Jobber du annerledes nå enn da du begynte som prest for 18 år siden?

- Ja, i starten var jeg mye på leting, som en lyt-tende kunstner som lette etter det ene forløsen-de bildet/perspektivet, før jeg kom i gang. Etter hvert har jeg funnet en form på dette arbeidet som gjør at jeg går mye mer målbevisst til verket,

og tenker at jeg har en jobb som må gjøres – en preken skal skrives!

- Når du skal skrive en preken, opplever du at du går igjennom en kreativ prosess?

- På det beste blir dette en veldig kreativ prosess: Én ting er hva jeg selv kan virvle opp gjennom ulike tilnærminger: å dvele ved teksten, lytte, skrive og tegne. En annen ting er hva det skaper å høre eller lese, andres kommentarer. Og det tredje, litt ekstra spennende, er å lytte med åpne ører til de mange inntrykk som passerer mens prekenprosessen pågår…

- Prekener skapes som regel ut ifra en bestemt bibel-tekst. Er det en fordel eller en ulempe? Hender det du kjenner på motstand/ ulyst/ hadde vært bedre med en annen tekst o.l.?

Jeg mener det er en stor fordel for menighetene at vi prestene er nødt til å forholde oss til gitte prekentekster. På den måten vil menighetene få en gjennomgang av omkring 150 ulike preken-tekster gjennom en treårs-periode. Og de fleste predikanter vil få talt bredere, dypere og sannere

Del 3

om Guds rike enn om vi bare skulle prekt om det vi hadde lyst til.

- Men det skjer nok også at jeg kjenner på uvilje mot å bruke enkelte tekster, ja. Noen ganger byt-ter vi bort den oppgitte teksten hvis den egner seg svært dårlig i en småbarns-gudstjeneste, konfirmasjon eller vi må ta andre hensyn.

- Hvordan overvinner du eventuelt denne motstan-den mot en tekst?

- Jeg har som utgangspunkt, at det er bra for menigheten at presten har slitt med teksten han skal preke over. Og når presten sliter med noe som står i Bibelen, da gjør helt sikkert mange i menigheten det også. Og desto mer spennende/ fruktbar kan prekenen bli!

- Hva gjør du for å hente inspirasjon?

- Da jeg var småbarnsfar, var utvilsomt det beste jeg kunne gjøre for å finne både avkobling og på-kobling, å reise på retreat, gjerne én gang i året. Nå er jeg inne i en fase der jeg har mer tid til å hente inspirasjon gjennom bøker og filmer. Men ellers har jeg alltid brukt mye tid på skapende virksomhet: musikk, dans, snekring og disse uvurderlige fellesskapstreffene med god mat og byggende prat.

- Har du noen faste rammer eller holdepunkter når du jobber deg fram til en ferdig preken?

- Jeg leser alltid først teksten noen ganger uten å kikke på kommentarer, mens jeg ber om innsikt. Deretter leser jeg versene som omgir teksten, så følger kommentarer og ulike innspill, før jeg prø-ver å hente inn dagsaktuelle tema, mennesker jeg har møtt eller hørt om. Noen som kan være med å gjøre den gitte teksten nær, relevant og utfordrende.

- Disse kommentarene og innspillene, hvor viktig opplever du at de er?

- Prekenverksteder er gull verdt for enhver pre-dikant, og jeg har også prøvd en prekenform der jeg har gjengitt det som har skjedd gjennom en prekensamtale, uten øvrige kommentarer enn selve samtalegjengivelsen. Det var spennende!

- Jeg håper at vi etter hvert finner en måte å snakke om prekenene på, som gjør at flere får tatt del i både utforming og form på disse. Slik at prekenene ikke forblir noe prestene holder tett til brystet, men noe som skapes i en menighets-kontekst.

Illustrasjonsfoto:Kerstin Mertens/Samfoto/Scanpix

13

- Kommer du alltid inn i en eller annen form for flytsone?

- Straks presten kommer i skikkelig flyt med pre-kenen, blir det nok fort litt mange ord! For min del passer det bedre å snakke om at prekenen er delt opp i noen kapitler, og så prøver jeg å få best mulig flyt på det enkelte kapittel. Men vel så vik-tig som flyten, er nok dette å få til overgangene. Samt å ha en kapittelinndeling som gir prekenen en god og forholdsvis tydelig retning.

- Har du noen gang tvilt på at du vil komme i mål til søndagen?

- Jeg har funnet en rytme på det å skrive en pre-ken som gjør at jeg trenger 2-3 timer til selve skriveprosessen. Dermed vet jeg at jeg alltid kommer i mål, om jeg nå står opp søndag mor-gen kl.6! Men der det vanligvis skorter, når jeg litt i siste liten har kommet i mål med en «gjen-nomsnittlig» evt. «mindre god» preken, er at den er lite målrettet og utfordrende – jeg har rett og

slett ikke klart å bestemme eller holde fast hva jeg ønsket å si/skape gjennom den…

- Jeg synes ofte jeg hører velskrevne , «riktige» og interessante prekener, men de mangler det lille ekstra, det friske levende livet. Sier det deg noe? Tror du dette «livet» har noe med måten man jobber på?

- Jeg tror at jeg som nyklekket prest, skrev flere «korrekte» prekener enn jeg gjør i dag. Med unn-tak av de få som har god kondis på akademiske foredrag, vil vi andre oppleve dette som nitriste, kjedelige og tørre prekener. Jeg har hørt at Luth-er talte så kontekstuelt og nært at man kunne tegne opp Wittenbergs geografi og sosiale liv ut fra prekenene han holdt. Slike livsnære prekener ønsker jeg også å holde, og da må jeg selvfølgelig bruke tid ute blant folket i bygda!

- Når opplever du at du lykkes med en preken?

- Det beste er om folk blir engasjert i forhold til Guds tilstedeværelse i livet sitt og i skaperver-ket. Spørrende, utfordrende og idéskapende pre-kener treffer meg godt! Men det er også godt og jevnlig få lære noe nytt i kirken!

Jeg håper at flere enn presten - vil ta del i utforming og form på prekenene (Henning Vik)

- Har du noen gode råd på veien å gi til unge, litt mer uerfarne prester eller oss andre som holder en andakt i ny og ne?

- Straks du selv kan velge teksten du skal tale over, vil jeg anbefale at du tar utgangspunkt i noe du er opptatt av: glede, urettferdighet, mob-bing, død, påfyll, venner osv. Så henter du inn en episode fra ditt liv som handler om dette, før du deler en historie fra Bibelen som belyser denne tematikken. Så kan du avslutte med en personlig bønn og evtentuelt en sang, som knytter an til samme tema.

- Til den uerfarne prest vil jeg si: bli med i en bi-belgruppe og sett ord på at du ikke er noe orakel som de andre skal «bruke», men at du trenger et sted der du kan snakke alminnelig, gjerne med «mannen i gata», om Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Outro

Tenk deg at du våkner en dag og en engel kom-mer og sier til deg:

I dag skal du bare slappe av å kose deg. Du trenger ikke produsere eller gjøre noe nyttig. Ingen avtaler. Det er ingenting du må eller bør gjøre. Ingen plikter.

Kjenn på pusten, luften, solen. Smak maten. Sov hvis du blir trøtt. Les noe oppbyggelig. Hør på musikk eller bare vær stille. Snakk gjerne med Gud og lytt til ham, men du trenger ikke be for noen eller noe.

Tenk deg at neste dag kommer den samme enge-len og sier det samme. Og neste. Tre dager til din disposisjon.

Du opplever det som en gave du ikke kan ta imot. Det er for godt til å være sant. Det går ikke, det er ikke lov. Jeg ville bare blitt rastløs og frustrert, tenker du, kanskje.

Foto: Camilla OrtenFoto: Camilla Orten

15

Les mer:

«Hva ville Jesus ha gjort?» - Lunde forlag, 2007

«Hjerter av gull» - IKO forlaget, 2007

(Ideer til hvordan inkludere barna i gudstjenesten før de går til søndagskolen.) «OM Det kreative barnet» - Verktøykassa, 2012 Merete Føyen Arnevåg arbeider som programutvikler i

SPRELL LEVENDE, SØNDAGSSKOLEN NORGE og som frilanser innen skrift og musikk.

Sannheten er at hvis du ønsker å leve kreativt, er det en nødvendig-het.

Du må tillate deg å gjøre ingenting. Om så bare i noen timer. Det står ingen steder at det er forbudt. Planlegg og tillat deg enkelte timer og dager hvor du bare skal hvile og puste.

Selv blir jeg alltid mer kreativ og virksom etter en ferie. Denne vekslingen mellom ferie og arbeid, frihet og selvdisiplin, er en kunst.

Jeg ønsker deg et kreativt liv!

Les mer om kreative teknikker og prosesser på www.kreativtnorge.no

Foto: Anna Berit Føyen

Foto: Camilla Orten

OM - heftene er en del av prosjektet ”Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen”. Prosjektet støttes av Kirkerådet.

Les mer på www.verktøykassa.no eller www.kpf.no

Andre hefter i serien:

OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Lederens åndelige liv OM Barnet og Gud OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Filosofiske samtaler OM Det utsatte barnet OM Å komme i gang OM Diakoni OM Verdier OM Frivillige

KPFKristent Pedagogisk Forum