Kreative tekster? Iallfall kreative norsklærere og (kan vi håpe)

kreative elever

LNUs landskonferanse i Tromsø20. mars 2015

Jon SmidtHøgskolen i Sør-Trøndelag, ALT

Intro: «Kreativ tekst»

Kreativ tekst

(Tidligere har du kanskje blitt spurt om å skrive fortelling, novelle, kåseri eller andre mer kreative, sakpregede tekster. Oppgaven åpner opp for flere typer tekster. […])

Vedlegg: «For trykkefriheten» av Henrik Wergeland, 1840 «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland, 1937 «Lagnad sa vi» av Arnljot Eggen, 1969 Skriv en kreativ tekst der du reflekterer over tema som frihet, likegyldighet og engasjement. Bruk ett eller flere av tekstvedleggene. Kommentar:Denne oppgaven åpner for ulike løsninger. Du kan velge hvilken tekst og hvilket tema du vil legge mest vekt på. Du skal bruke kunnskap om sjangrer og språklige virkemidler når du utformer teksten din, og du kan vise kreativitet i måten du bruker språket på, i hvordan du strukturerer teksten, og i de perspektivene og tilnærmingene du velger.

Oppgave 3 (Vg3 våren 2014)

skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål

Kompetansemål 2013

Oppgavebestillingene vil konkretisere hva som kreves i oppgavesvaret. Dette kan være at eleven skal bruke ulike skrivehandlinger som for eksempel å fortelle om noe, beskrive noe, informere om noe, gi eksempler på noe, overbevise om noe, eller at teksten skal være kreativ. En kreativ tekst er ikke en teksttype, men en skrivemåte. Kreative tekster kan være både skjønnlitterære og sakpregede, og eleven kan vise kreativitet på flere og ulike måter.

Eksamensveiledning (10. trinn 2015)

Noen av langsvarsoppgavene til eksamen ber spesielt om en kreativ tekst. Kreative tekster er ikke én teksttype, men et samlebegrep som omfatter både fortellende, reflekterende og underholdende tekster. Disse oppgavene er mer åpne for individuelle løsninger enn de tidligere essay‐, novelle‐ og kåserioppgavene.

Eksamensveiledning (Vg3 2015)

kreativitet kompetanse

sjanger den estetiske dimensjonen

i norskfaget

I. Fra «kreativ skriving» via

«kreative» sjangrer til «kreative tekster»

Anders Mehlum: Skapende ord (1982):Kreativ skriving som metode går også ut på å

oppmuntre barn til å gi uttrykk for det de bærer i seg av erfaringer, idéer, følelser og fantasiliv. Dette skal skje i det språket barna virkelig behersker og ikke det språket skolen mener de mestrer. Undervisningen i norsk er langt på vei bygd over en forestilling om at barns uttrykksevne er lik evnen til å rettskrive.

(Mehlum 1982 : 11)

«Kreativ skriving» på 80-tallet

Laila Aase: Stilskriving og danning (1988): et hav av forskjell på en skriveopplæring

som har til mål å gi elevene personlige utviklingsmuligheter, finne fram til seg selv og sin egen stemme, og en skriveopplæring som ser på modning og utvikling som nødvendige forutsetninger for å nå bestemte kulturelle mål, f.eks. å kunne produsere en tekst på et visst intellektuelt og følelsesmessig nivå. (Aase 1988: 28)

Per Arne Michelsen (red.) Sjangeroppbrudd (1993)

Kritiske røster

Læreplan for den videregående skole 1976: «novelle, dikt, collage» og «personleg forma essay»

Mønsterplanen 1987:«[d]e får prøve seg fram i mange genrer og eksperimentere med språklige virkemidler. /…/ Også på ungdomstrinnet skal variert, «fri», skriving ha en plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har vært lite i kontakt med tidligere.» (s. 139).

Essayet, kåseriet og novellen

Den generelle delen av læreplanen (1993/1996):

«Det skapende menneske».

Kompetanse – hva slags?

Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler både kreative og kritiske evner, og er innen rekkevidde for alle. Barn og unge er naturlig nysgjerrige, fabulerende og eksperimenterende.

(«Det skapende menneske» s. 24)

Skapende evner vil si å oppnå nye løsninger på praktiske problemer ved uprøvde grep og framgangsmåter, ved å oppspore nye sammenhenger gjennom tenkning og forskning, ved å utvikle nye normer for skjønn og samhandling, eller ved å frambringe nye estetiske uttrykk. Skapende evner kommer til uttrykk både i forbedrede maskiner, redskaper og rutiner; i resultater fra arbeid og forskning, i kriterier for vurdering og avveining, i bygninger, malerkunst, musikk, bevegelse og ord.

(«Det skapende menneske», s.21)

Det trengs en ny helhetlig forståelse av norskfaget,

der det estetiske blir sett som noe helt grunnleggende og

allestedsnærværende, der alt i verden, alle menneskelige handlinger

og alle tekster, er plassert inn i en sosial sammenheng,

og der estetikk, kunnskap og etikk henger uløselig sammen.

Tese

II. Kreativitetskompetansemy

steriet: kreativ tekstkompetanse!

George H. Mead: Mind, Self, and Society (1934)

Erving Goffman: The presentation of self in everyday life (1959)

John Dewey: Art as experience (1934)

Klasserommet er en scene og læreren en iscenesetter

1. Scenen: tolke, skape og skapes

Mikhail Bakhtin: Spørsmålet om talegenrane. Oms. av R.T. Slaattelid (1998/2005).

samspillet mellom innhold, form og handling eller sosial bruk

2. Scenografien og sjangrene

3. Kreativ tekstkompetanse

Caroline Liberg: «å sette tekster i bevegelse»

Det trengs en tekstkultur for å bygge tekstkompetanse

4. Tekstkompetanse og sjangrer

Om skrivemappedidaktikk se Ellen Krogh og Mi’janne Juul Jensens

Portfolioevaluering og portfoliodidaktik

Geir Karlsen: Møtets etikk og estetikk. Betraktninger om et alternativt lærerideal.

(2003)

Improvisasjonen: KAIROS, mulighetenes øyeblikk

Dorothy Heathcote: mot til å «take calculated risks»

Coda

Vedlegg: «For trykkefriheten» av Henrik Wergeland, 1840 «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland, 1937 «Lagnad sa vi» av Arnljot Eggen, 1969 Skriv en kreativ tekst der du reflekterer over tema som frihet, likegyldighet og engasjement. Bruk ett eller flere av tekstvedleggene. Kommentar:Denne oppgaven åpner for ulike løsninger. Du kan velge hvilken tekst og hvilket tema du vil legge mest vekt på. Du skal bruke kunnskap om sjangrer og språklige virkemidler når du utformer teksten din, og du kan vise kreativitet i måten du bruker språket på, i hvordan du strukturerer teksten, og i de perspektivene og tilnærmingene du velger.

Oppgave 3 (Vg3 våren 2014)

Kreativ kompetanse:«… jeg [er] også veldig glad for at jeg har blitt sikker på meg selv muntlig, og for at vi har lært å være kreative, tørre å gjøre noe spesielt ut av en oppgave /…/ og tørre å stå foran et publikum å vise det vi har laget.»

Coda