webteknologi

112
Webteknologi for ikke-teknologer

Upload: thordur-arnason

Post on 05-Dec-2014

1.540 views

Category:

Technology


0 download

DESCRIPTION

Grunnkurs i Webteknologi

TRANSCRIPT

Page 1: Webteknologi

Webteknologi for ikke-teknologer

Page 2: Webteknologi

Thordur ArnasonCreuna AS

Page 3: Webteknologi

Dagens Agenda

Del 1: Grunnleggende webteknologi

Del 2: Plattformer, CMS, andre teknologier

Del 3: Web 2.0

Page 4: Webteknologi

Del 1: Grunnleggende webteknologi

Del 2: Plattformer, CMS, andre teknologier

Del 3: Web 2.0

Page 5: Webteknologi

Grunnleggende webteknologi

Page 6: Webteknologi

Protokoller

Page 7: Webteknologi

Din nettleser ber om en side fra en server

Server sender siden tilbake til deg

Page 8: Webteknologi

Hva skjer når vi henter en side

1. http:// <- protokollen2. http://www.dagbladet.no <- serveradressen3. http://www.dagbladet.no/index.html <- siden vi vil ha4. Maskinen sjekker mot DNS server for å finne ip-adressen til www.dagbladet.no5. DNS svarer at www.dagbladet.no har ip 81.93.163.1156. Nettleser spør server (81.93.163.115) om siden index.html7. Server svarer med å sende tilbake index.html og alle tilhørende elementer (bilder etc.)8. Nettleser bygger opp siden og viser den til deg

Page 9: Webteknologi

AKRONYMANIA

Akronym Betydning

TCP/IP Transport Control Protocol / Internet Protocol. Den grunnleggende protokollen for kommunikasjon på Internet

HTTP Hyper Text Transfer Protocol. Protokollen som benyttes for overføring av nettsider mellom en webserver og en nettleser

HTTPSHyper Text Transfer Protocol Secure. Samme som HTTP, men sørger i tilleg for at trafikk mellom webserver og nettleser er

sikker

URL Uniform Resource Locator. En adresseringmåte som sørger for at du finner riktig side på riktig server med riktig protokoll

IP-adresse Internet Protocol adresse, en tolvsifret talladresse som gir hver maskin på nettet en unik adresse. Eks, 195.000.100.00

DNS Domain Name Server. Også kjent som navnetjener. Server som slår opp domenenavn og gir tilbake riktig IP-adresse

Page 10: Webteknologi

HTML & CO

Page 11: Webteknologi

HTML

Page 12: Webteknologi

Hypertext mark-up language

• Markeringsspråk• Beskriver innhold og hyperlenking mellom nettsider• Kan til en viss grad beskrive utseende og semantikk

<html><head>

<title>Sidetittel</title></head><body>

<h1>Overskrift</h1>Tekst og innhold. <a href=”http://www.yr.no”>Sjekk været</a>

</body></html>

Page 13: Webteknologi

Hypertext mark-up language

▪ h1 (Header 1) - Overskriften på dokumentet ▪ h2 - h6 (Header 2 - Header 6) - Underoverskrifter (angir underseksjoner) ▪ table (Table) - Lager en tabell ▪ ul (Unordered List) - Punktliste ▪ ol (Ordered List) - Nummerert liste ▪ br (Break) - Linjeskift ▪ div (Division) - En seksjon i dokumentet ▪ p (Paragraph) - Et avsnitt, vises som regel med en blank linje over og under ▪ strong (Strong) - Indikerer viktig tekst, vises vanligvis i fete typer ▪ b (Bold) - Gir fet skrift, men ingen viktighetshentydning ▪ em (Emphasis) - Indikerer vektlagt tekst, vises normalt i kursiv ▪ i (Italics) - Gir kursiv tekst ▪ a (Anchor) - En lenke til en annen ressurs på nettet (nettside, e-postadresse,

nyhetsgruppe etc.)•

Page 14: Webteknologi

1991:HTML 1.0

1993:HTML +

1998HTML 4.0

1992:HTML 2.0

1997:HTML 3.2

2000:XHTML

Page 15: Webteknologi

Eksempel

Page 16: Webteknologi

XML(liten avsporing)

Page 17: Webteknologi

XML på 90 sekunder

• Extensible markup language

• XML er en måte å strukturere eller strukturert beskrive data ved hjelp av tagger

• Et dominerende og viktig format i dag

• XML er utvidbart så lenge man holder seg til reglene (HTML er for eksempel ikke utvidbart)

Page 18: Webteknologi

Eksempel

•Vi skal beskrive en oppskrift:

<?xml version="1.0" encoding="ASCII"?><oppskrift navn="Loff" forberedelsestid="5 minutter" totaltid="3 timer"> <tittel>Vanlig loff</tittel> <ingrediens mengde="9" enhet="desiliter">Siktet hvetemel</ingrediens> <ingrediens mengde="2,5" enhet="teskje">Gjær</ingrediens> <ingrediens mengde="3" enhet="desiliter">Lunket vann</ingrediens> <ingrediens mengde="1,5" enhet="teskje">Salt</ingrediens> <ingrediens mengde="3" enhet="spiseskje">Vegetabilsk olje</ingrediens> <ingrediens mengde="2,5" enhet="spiseskje">Sukker</ingrediens> <fremgangsmåte> <trinn>Bland alle ingredienser og kna grundig.</trinn> <trinn>Dekk over med et klede og sett til heving i et varmt rom.</trinn> <trinn>Kna på nytt, legg i en form og stek ved 200 grader Celsius i 1 time.</trinn> </fremgangsmåte></oppskrift>

Page 19: Webteknologi

XHTML

Page 20: Webteknologi

Extensible Hypertext mark-up language

• HTML beskrevet med XML-regler

• XHTML 1.0 = HTML 4.01

<HTML><head>

<title>Sidetittel</title></head><body>

<h1>Overskrift</h1><p>Tekst og innhold. <b><i>Uthevet, skråstilt tekst</b></i><a href=”http://www.yr.no”>Sjekk været</a>

</body></HTML>

Page 21: Webteknologi

Noen forskjeller mellom HTML og XHTML

HTML XHTML

Lov med store og små bokstaver i tagger<HTML> ... </html>

Bare lov med små bokstaver i tagger<html> ... </html>

Tagger bør, men må ikke stenges <p> En paragraf

Alle tagger må stenges!<p> En paragraf </p>

Enkeltstående tagger (<img>, <hl> osv) må ikke stenges. <img src=”bilde.gif”>

Må stenges!!<img src=”bilde.gif” />

Rekkefølgen på hvordan tagger stenges er ikke å farlig. <b><i>Tekst</b></i>

Rekkefølgen på hvordan tagger stenges må være 100% riktig. <b><i>Tekst</i></b>

Page 22: Webteknologi

<HTML><head>

<title>Sidetittel</title></head><body>

<h1>Overskrift</h1><p>Tekst og innhold. <b><i>Uthevet, skråstilt tekst</b></i><a href=”http://www.yr.no”>Sjekk været</a>

</body></HTML>

<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"><html xmlns=”http://www.w3.org/1999/xhtml>

<head><title>Sidetittel</title>

</head><body>

<h1>Overskrift</h1><p>Tekst og innhold.</p> <b><i>Uthevet, skråstilt tekst</i></b><a href=”http://www.yr.no”>Sjekk været</a>

</body></html>

Page 23: Webteknologi

Eksempel

Page 24: Webteknologi

CSS

Page 25: Webteknologi

Cascading Style Sheets

• (X)HTML gir begrensede formateringsmuligheter

• CSS er et språk brukt til å definere utseende

• XHTML skal bare brukes for struktur og semantikk

• Ble utviklet for å løse et problem...

Page 26: Webteknologi

Hvorfor Cascading?

• Det er fire måte en stil eller et utseende kan bli beskrevet:

1. Nettleserens standardvisning2. I en ekstern CSS-fil3. I selve xhtml-dokumentet i <head>4. I selve html taggen, eks <h1>

• CSS-beskrivelsen nærmest taggen vinner alltid. Dvs. 4 slår 3 som slår 2 som slår 1....•

Page 27: Webteknologi

Struktur

• CSS språket er bygd på en enkel struktur

selector {property : value}

f.eks

body {color: yellow}

• Skal man beskrive mer enn en egenskap så må man skille med semikolon:

b {font-family: arial; color: green}

Page 28: Webteknologi

Struktur #2

•Man kan gruppere:

h1,h2,h3 {color: blue}

• Man kan lage seg klasser:

p.right {text-align: right}p.center {text-align: center}

dette brukes da i HTML slik:

<p class=”center”> Sentrert tekst</p>

Page 29: Webteknologi

Eksempler

Page 30: Webteknologi
Page 31: Webteknologi

Scripting

Page 32: Webteknologi

Javascript

Page 33: Webteknologi

Javascript

• Javascript ble utviklet for å kunne gjøre mer på klientsiden

• Har sine røtter fra 1995 / Netscape Livescript

• Java-delen av navnet har det fordi det ligner litt på java i struktur

• Men har egentlig lite til felles med Java

Page 34: Webteknologi

Javascript #2

• Javascript gir muligheter til å gjøre mange nyttige ting direkte i nettleseren (eksempel)

Page 35: Webteknologi

AJAX(det kommer vi tilbake til senere i dag)

Page 36: Webteknologi

Litt om standarder

Page 37: Webteknologi

Standardisering er viktig

• Uten standarder får vi kaos. Og kaos har vi hatt i mange år.

• Krigen mellom Netscape og Microsoft på 90 tallet

• Vi har nå sterke standardseringsorganer (W3C, ECMA)

• Men standarder er mer enn hvordan nettlesere skal tolke og vise sider....

Page 38: Webteknologi

XHTML / HTML 4.0.2

• Sørger for at flest mulig sider ser likest mulig ut i flest mulig nettlesere... IE only dagene er heldigvis forbi.

• Den strenge strukturen i XML gjør at det er lettere for nettlesere å entydig tolke sider

• Denne standarden har vært stort sett stabil i 7-8 år.

Page 39: Webteknologi

WAI

• Hvorfor WAI? Hvor stilles det krav til at løsninger skal tilfredstille WAI krav?

• Det handler om tilgjengelighet.

• Hvorfor er dette viktig?

• Hvorfor er dette vanskelig?

Page 40: Webteknologi

WAI #2

• WCAG

• ATAG

• UAAG

• WCAG A, AA, AAA

Page 41: Webteknologi

Del 1: Grunnleggende webteknologi

Del 2: Plattformer, CMS, andre teknologier

Del 3: Web 2.0

Page 42: Webteknologi

Teknologiplattformer

Page 43: Webteknologi

Operativsystem

Webserver

Applikasjon, system

Database

server

Page 44: Webteknologi

Open Source

Page 45: Webteknologi

Open Source som plattform

• Snakker som regel om en LAMP-basert løsning (Linux, Apache, MySQL, PHP/Python)

• Alle komponenter må være basert på fri kildekode

• Dette er en plattform som øker i popularitet, spesielt det offentlige har satt fokus på bruk av fri kildekode

Page 46: Webteknologi

Fordeler og ulemper

Fordeler Ulemper

Ingen lisenskostnadSupport ofteutfordring

Enkel plattform - effektiv

Ofte noe meruferdige løsinger

Store utviklings-miljøer

Vanskelig å finnegode konsulenter

Ofte lave driftskrav

Vanskelig å drifte

Page 47: Webteknologi

Operativsystem

Webserver

Applikasjon, system

Database

server

Linux

utviklet i PHP / Python

MySQL

Apache

Page 48: Webteknologi

JAVA

Page 49: Webteknologi

Java som plattform

• En populær og moden plattform. Ofte mer “profesjonell” enn open-souce samtidig mer åpen en Microsoft

• Store, tunge systemer kjører på Java-plattform. Moden og relativt stabil

• Dette er en plattform som brukes veldig mye innen bank/finans, men benyttes også for en rekke CMSer

Page 50: Webteknologi

Operativsystem

Webserver

Applikasjon, system

Database

server

Linux, Solaris,

Windows

utviklet i Java

Oracle, MySql, DB2,

MS SQL

Apache, JBoss,

Websphere

Page 51: Webteknologi

Fordeler og ulemper

Fordeler Ulemper

Mange modneløsninger

Noe høye lisenskostnader

Fleksibel i teknologivalg

Kan være “vanskelig”

Mange konsulenterOfte dyre prosjekter

Høye driftkrav Stabile løsninger

Page 52: Webteknologi

Microsoft

Page 53: Webteknologi

Microsoft som plattform

• Microsoft tilbyr et komplett økosystem - alle komponenter kan være utviklet av Microsoft.

• • Microsoft .NET er en moden plattform og spiller veldig godt sammen med Internet Information Server og MS SQL.

• Lett å utvikle løsninger, vanskelig å utvikle gode løsninger

Page 54: Webteknologi

Operativsystem

Webserver

Applikasjon, system

Database

server

Windows

utviklet i .NET

MS SQL

IIS

Page 55: Webteknologi

Fordeler og ulemper

Fordeler Ulemper

Komplett økosystem

Låst inn i Microsoft-verden

Lett å velgeKostnader ofte

uoversiklige

God tilgang på kompetanse

Høy etterspørsel etter konsulenter

Lett å drifteKan være noe

ustabil

Page 56: Webteknologi

Plattform Open Source LAMP JAVA Microsoft

Operativ-system Linux Linux el.

Windows Windows

Web-server Apache

Tomcat/ApacheJBoss

WebSphere

InternetInformation

Server

Database-server MySql Oracle

MS SQL MS SQL

Utviklings-Språk

PHP el.Python JAVA .NET

Page 57: Webteknologi

Web Content Management Systemer

Page 58: Webteknologi

Hva kjennetegner et CMS?

Page 59: Webteknologi

WCMS

• Publisering av innhold til Web• Publiseringsgrensesnitt• Administrasjonsgrensesnitt• Innholdsarkiv• Mediearkiv• Malsett• Publiseringsprosess• Rettighetsstyring, redaksjonell prosess• Integrasjonsmuligheter• Publisering til flere kanaler (eks. RSS, epost)• annet?

Page 60: Webteknologi

Publiseringsprosess

DB Innhold

DB

DB

Maler

Media

Webside WebserverWebside Internet

Page 61: Webteknologi

CMS system, prinsippskisse

Server

Webserver

Web Content Management System

Database

server

Page 62: Webteknologi

Søketeknologi

Page 63: Webteknologi

Andre relevante teknologier og begreper

Page 64: Webteknologi

Brannmurer

Page 65: Webteknologi

Brannmurer

• Ble til som svar på et problem: dårlig sikkerhet

• Brannmurer beskytter interne systemer fra det åpne nettet

• Styrer og filterer trafikk mellom “utsiden” og “innsiden”

• Det finnes brannmurer over alt. Nesten alle bedrifter og privatpersoner tilkoblet Internet har det.

Page 66: Webteknologi

Integrasjon

Page 67: Webteknologi

Integrasjon

• Å integrere i teknologiverdenen betyr å få to eller flere systemer til å utveksle informasjon.

• Det finnes en rekke måter å integrere systemer på

• Ofte en veldig kostnadsdrivende oppgave hvis ikke det finnes gode og kompatible grensesnitt systemene i mellom

Page 68: Webteknologi

Web Services

Page 69: Webteknologi

System

A

System

B

Webservice

Webservice

XML

Page 70: Webteknologi

SOA

Page 71: Webteknologi

Rike Klienter

Page 72: Webteknologi
Page 73: Webteknologi
Page 74: Webteknologi
Page 75: Webteknologi
Page 76: Webteknologi

Asyncronus JavascriptAndXML

Page 77: Webteknologi
Page 78: Webteknologi
Page 79: Webteknologi

ActiveX

Page 80: Webteknologi

Java Applets

Page 81: Webteknologi
Page 82: Webteknologi

Web 2.0

Page 83: Webteknologi
Page 84: Webteknologi

Noen tall Twitter har 1 million + bruker per mars i år. Rundt 200.000 er aktive i uken, og

de sender i snitt 15 meldinger per dag. Det er rundt 4 mill. kontaktpunkter mellom brukerne. (Techcrunch)

Facebook har 70 mill. brukere My space har 200 mill. brukere LinkedIn har 17 mill. brukere

Page 85: Webteknologi

Hva er web 2.0? Web som en plattform Applikasjoner som hever seg over en spesifikk klient Data er det nye ”Intel inside” Utnytte ”kollektiv intelligens” Lettvektede forretningsmodeller Rike internettapplikasjoner

Page 86: Webteknologi

Source: McKinsey Global Survey; How Businesses are Using Web 2.0; January 2007

Page 87: Webteknologi

BANK OG FINANSRimelig konservativ bransje, men er det mulig?

Page 88: Webteknologi
Page 89: Webteknologi

HELSETJENESTERSykehus og legetjenester er vel neppe egnet?

Page 90: Webteknologi
Page 91: Webteknologi

SKATTEETATEN

Er det mulig å se for seg sosial software i tilknytning til offentlig skatteløsninger?

Page 99: Webteknologi

Web 2.0 begreper

Page 100: Webteknologi

Wiki

Page 102: Webteknologi

RSS

Page 104: Webteknologi

Sosiale Nettverk

Page 106: Webteknologi

Sosiale Bokmerker

Page 108: Webteknologi

Blogger

Page 110: Webteknologi

Microblogging(Twitter)