w2w nyhetsbrev nr 6 2015

Nr. 6. november - desember 2015Nyhetsbrev

et initiativ fra ÅpneDører

Tips til juleforberedelse: JUL I HJERTETEn kristen forfulgt kvinne fra Nord Korea overrasket en besøkende ved å si at hun gledet seg til jul;

«Jeg er i full gang med juleforberedelsene».

Da den besøkende undret seg, la kvinnen raskt smilende til:

«Jeg har opprydning i hjertet mitt; Jeg kaster, rydder, sorterer, vasker godt i alle kroker og pynter!»

Hele julefeiringen skulle foregå i hennes hjerte. Kun ved denne forberedelsen ville kvinnen være klar for julefest.

Krybben var tom og klar, og rant over av hjertevarme for Jesu barnet!

En tjeneste fra ÅpneDører

en bønnebevegelse

Jul i hjertet...”En Gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød.” Jakob 1,27

Takk til dere som trofast ber og skriver til kvinnene i frontlinjen!

På årets w2wreise til Egypt traff vi lederne for w2w Egypt prosjektet. De hilser og takke dere alle for bønne- og gavestøtten.

Send gjerne tilbakemeldinger eller spørsmål til: [email protected].

Merethe Kjelby w2w koordinator

Spesial prosjekt Egypt

LitteraturKvinner og jenter lærer å lese innen 2 år. 60 % analfabetisme i Assuit er en hovedutfordring for kvinner for å kunne lese Guds ord, finne jobb, ta vare på helsen og unngå økonomiske problemer.

De benytter nytestamentet som lærebok når de lærer å lese og skrive. Målet er litteraturbevis, skoleplass, delta i arbeidslivet og i kirkens tjeneste. Prosjektet har eksistert i mange år, og utgjør en stor forskjell i kvinners liv.

Se filmen ”Literacy 2014” på nettstedet www.opendoors.no

Vær med å støtt kvinnene – gi en gave til konto: 3060 07 70000

Bilde er fra en flyktningleir i Midt-Østen

Nyhetsbrev nr. 6. november - desember 2015

Gita* ble forferdet da husmenigheten hennes ble avslørt. Hun fryktet for livet. Men dette var bare begynnelsen på hennes reise med Gud.

”Jeg var den eldste i menigheten vår. De fleste krist-ne i Iran er under 40 år. Jeg er 86 år gammel og går med stokk,” forteller Gita. ”Menigheten møttes noen ganger hjemme hos meg. Da behøvde jeg kun å skjenke te.”

Men en dag ble husmenigheten avslørt. ”Myndig-hetene tvang menighetslederen vår til å flytte. Jeg ble beskyldt for å ha tilrettelagt for gudstjenester i hjemmet mitt. En stund trodde jeg at livet mitt var over. Det lokale politiet forbød meg å ta imot gjes-ter. Hvis ikke jeg adlød ville de sende meg i fengsel.”

Hjemmet til Gita føltes nå veldig tomt. Barna hen-nes er alle gift og bor ikke lengre hjemme. ”Hva skulle jeg gjøre? Jeg følte meg ensom og nedtrykt,” forteller hun. ”En dag satt jeg hjemme og ba. Så talte Herren til meg: ”Det er intet som kan begren-se meg, heller ikke de fire veggene i hjemmet ditt. Jeg vil sette deg i arbeid utenfor hjemmet. Finn din plass i Kristi legeme og bruk gavene jeg har gitt deg.”

Gita valgte å adlyde. ”Jeg kom i kontakt med et par kristne kvinner. Vi møttes hjemme hos dem eller på

en café. De ville gjerne høre mer om Jesus. Jeg delte min tro og var med på å gjøre dem til disipler.” Nå møtes Gita med åtte kvinner hver uke. ”De sier at troen deres har vokset. De er alle aktive med evan-gelisering og personlig disippelgjøring. Det jeg lærer dem deler de med andre,” forteller hun entusiastisk.

”Nå er jeg igjen lykkelig, for jeg arbeider i Guds rike. Når folk ber meg om et bibelvers, leser jeg Salme 92: ”De rettferdige skyter opp som palmer, de vokser seg høye som sedrer på Libanon. De er plantet i Herrens hus og blomstrer i forgårdene hos vår Gud. Ennå i alderdommen bærer de frukt, de er friske og frodige.”

Hva kan du gjøre?

• Takk Gud for at andre kvinner får høre evangeliet gjennom Gita. Be om at hun, på tross av sin høye alder, får virke i Guds rike i mange år til.

• Be om at Gita må bevare frimodig-heten til å dele sin tro.

• Be om at f lere iranske kvinner blir disippelgjort.

Du kan ikke skrive til Gita*

Gita fra Iran

* Pseudonym


Farah* er en av de kristne kvinnene som ble holdt som slave av Islamistisk Stat (IS). Hun ble voldtatt mange ganger og ble psykisk nedbrutt. Til sist ble hun kastet ut av IS og etterlatt som søppel i en by i den kurdiske delen av Irak.

Farah klarer kun å fortelle bruddstykker fra tiden hos IS krigerne. Sammen med andre kvinner, de f leste yazidier, ble hun holdt fanget i et rom. Det kom konstant inn grupper av menn som voldtok kvinnene. Mennene kom inn når det passet dem, og gjorde som det passet dem. Som følge av vold-tektene ble hun psykisk nedbrutt. Det medførte nok at IS krigerne mistet interessen for henne, og de lempet henne i en by uten annet en klærne hun sto og gikk i- en skitten burka. Farah var i sjokk og satt bare og snakket lavt med seg selv, på et av de kristne språkene, da hun ble funnet av en nonne.

Farah er nå på et trygt sted. Der mottar hun, og andre kristne og yazidiske kvinner, traumeterapi av en av Åpne Dørers lokale samarbeidspartnere. Fortellingene som terapeutene får høre er grufulle. Mange kvinner og jenter er blitt bortført, solgt og voldtatt gang på gang. De som ga etter ble musli-mer og ble tvunget til å gifte seg med en IS kriger. Veldig få ble løslatt eller kjøpt fri.

Selv nå, i trygge omgivelser, oppfører Farah seg

fortsatt slik som IS forlangte av henne. Når menn besøker klosteret kler hun av seg. Hos IS ble hun pisket om hun ikke straks gjorde det. Farahs fysis-ke tilstand viser at voldtektene hun ble utsatt for var umenneskelige. Men ennå verre er de psykiske mén hun har pådratt seg. Hun kan knapt huske hvem hun er. Hun nekter å spise, vil kun drikke og er forvirret. Første gang hun fikk seg en dusj skyndte hun å ta på seg igjen de skitne klærne, mens hun skrek og rev seg i håret.

Frivillige som hjelper henne, forteller at de daglig jobber med kvinner med lignende adferd. De klarer ikke snakke eller kroppen skjelver konstant. Man-ge forsøker å begå selvmord.

Farah får nå kjærlig pleie av nonnene og ble for kort tid siden innlagt på et privat sykehus for å komme seg ytterligere. Man anslår at det fortsatt er omkring 5000 kvinner, især yazidier, men også kristne, som holdes fanget hos IS. Barn holdes også som fanger, sannsynligvis også Farahs tre barn.

Hva kan du gjøre?

• Takk Gud for at Farah har sluppet fri fra IS. Be om at hun må få god omsorg, så hun blir i stand til å be-arbeide opplevelsene sine og klarer å gjenoppbygge livet sitt.

• Be også for hennes barn, om beskyt-telse og om at de må bli satt fri.

• Be for de frivillige terapeutene, som daglig blir konfrontert med vold-somme fortellinger. Be om at de må få kraft fra Gud til å utføre arbeidet og hjelpe kvinnene.

Du kan ikke skrive til Farah.

Farah fra Irak

* Pseudonym


Seema fra IndiaTi år gamle Seema* bodde sammen med foreldre i en landsby i India. Etter en ulykke, hvor hun fikk alvorlige brannsår, tok foreldrene henne med til en kristen kirke, og etterlot henne der.

”Vi har seks andre døtre og to sønner å brødfø. Det er det samme for oss om hun dør,” hørte Seema foreldrene si. Hun var så svak at ingen regnet med at hun ville overleve. Etter at en gruppe kristne ba for henne, skjedde det et mirakel.

”Foreldrene mine ville bli kvitt meg. Den forbren-te huden min holdt på å råtne. Det var ormer i sårene mine. Likevel sørget disse kristne for meg, mens foreldrene mine ikke ville ha noe med meg å gjøre,” forteller Seema, med tårer i øynene. ”Gud helbredet meg. Det var et mirakel!”

Etter et år var Seema helt frisk igjen. Hun bestemte seg for å reise tilbake til familien sin. Men forel-drene ville ikke akseptere henne, fordi hun hadde bodd så lenge hos kristne. De ville ikke ha noe med kristendommen å gjøre. ”I stedet for å være takk-nemlige for det de kristne hadde gjort, og å ta imot Jesus, så sendte de meg vekk. Jeg var kun elleve år gammel,” forteller Seema. ”Jeg hadde ikke noe sted å dra, men jeg stolte på Gud. Han hadde helbredet meg, så han måtte også kunne sørge for meg.”

I noen år jobbet hun som hushjelp. Hun var sterk i troen og lærte mer om Jesus av de lokale kristne. Av og til tillot foreldrene at hun kom hjem, men etter kort tid ble hun tvunget til å reise igjen. ”Da jeg var blitt 21 år gammel, spurte foreldrene mine om jeg ville komme hjem. De fortalte at en ung mann hadde bedt om å få lov til å gifte seg med meg. Jeg var sikker på at de ikke hadde fortalt ham om brannsårene mine. Jeg sa at jeg ikke ville gifte meg med ham på grunn av sårene. Dessuten kunne jeg ikke gifte meg med en hindu, på grunn av min tro på Jesus. Likevel tvang foreldrene mine meg til å gifte meg med ham et par dager senere.” Seemas frykt ble til virkelighet da ektemannen avviste henne på grunn av brannsårene og hennes kristne tro. ”Tre dager etter bryllupet ble jeg kastet ut av huset,” forteller hun stille.

Da foreldrene hennes døde, overtok Seema omsor-gen for sine yngre søsken. ”Egentlig hadde jeg ikke

lyst til å reise hjem på grunn av all smerten de hadde påført meg. Men da jeg så mine små søsken fikk jeg medlidenhet med dem. Gud ønsket ikke at jeg overlot dem til seg selv.”

Med pengene hun hadde tjent åpnet Seema en liten butikk. Gjennom Åpne Dører fikk hun et mikrolån, så kun kunne utvide forretningen. ”Jeg ble så glad. Butikken min var veldig liten og jeg hadde for få varer. Kundene kom ikke. Men takket være hjelpen fra Åpne Dører så har jeg mange f lere ting å selge nå… Jeg priser Gud!”

Hva kan du gjøre?

• Takk Gud for at Seema ble hjulpet av kristne og ble kjent med Jesus

• Be om at Seema må vokse i troen, og at troen må skinne til kundene i butikken.

• Be om at Seemas søsken også må få bli kjent med Gud. Be om at de må kunne avslutte skolegangen deres med en god eksamen

• Du kan ikke skrive til Seema

* Pseudonym


I en flyktningleir i Yola, Nigeria, befinner det seg 276 kvinner som alle har blitt reddet fra terror bevegelsen Boko Haram. Fire av kvinnene er gravi-de og 30 alvorlig syke. De kristne ofrene vitner om forferdelige opplevelser, men også om en trofast Gud.

”Vi var i hendene på Kristi fiender. Det var som å være i helvete,” forteller 32 år gamle Martina Paul. ”Mennene kom til landsbyen vår om natten. Jeg lå og sov sammen med min mann og våre barn. Vi ble vekket av kraftige eksplosjoner og skudd. Vi hørte mennesker som skrek og påkalte Jesu navn. Litt senere kom det noen menn inn i hjemmet vårt. Min mann hold om oss og ville beskytte oss, men han ble skutt og drept foran øynene våre. Terroris-tene tente på huset og tok oss med inn i skogen. Jeg var gravid med vårt sjette barn.”

Fem måneder senere ble barnet til Martina født og hun var fortsatt i fangenskap hos Boko Haram. Etter at Martina hadde takket Gud for fødselen, ble det nyfødte barnet myrdet.

Alle kvinnene fikk et muslimsk navn i leiren. De måtte avsverge sin tro på Jesus og konvertere til is-lam. 20 år gamle Elizabeth så hvordan kvinner ble steinet, hvis de ikke konverterte. ”Av frykt gikk jeg med på å bli muslim,” forteller den unge kvinnen.

Mange jenter ble tvunget til å gifte seg med en Boko Haram kriger. Dersom de nektet ble de mis-handlet og myrdet. Miriam* giftet seg av frykt med en muslimsk mann. Hun ble voldtatt og ble gravid. Elizabeth forteller at hun var heldig. ”Min mann var med på å angripe en landsby. Han vendte aldri

tilbake. Sannsynligvis døde han under angrepet.” Kvinnene er takknemlige for at de har blitt reddet. ”Gud har ikke sviktet meg,” sier 25 år gamle Wa-liya. ”Jeg så hvordan venninnene mine ble myrdet. Jeg ble voldtatt og jeg har sett helvete. Men jeg holdt fast ved Gud og han slapp meg ikke. Jeg gråt dag og natt. Om natten kikket jeg på stjernene og minnet Gud på hans løfter. Han holdt sine løfter: Jeg over-levde og er nå i frihet. All ære til Gud!”

Fremtiden er usikker for mange av disse kvinnene. Noen har ikke lenger foreldre å vende tilbake til, og omgivelsene avviser dem ofte. Miriams lokal-samfunn minner til stadighet den gravide kvinnen om at hun ”har Boko Haram i seg.” Miriam frykter at ektemannen skal finne henne og myrde henne.

Hva kan du gjøre?

• Takk Gud for at kvinnene er blitt reddet. Be om at Han må helbrede dem både fysisk og psykisk.

• Be om at kvinnene må få støtte av andre kristne og vokse i deres for-hold til Jesus.

• Be om at Miriam og barnet hennes må finne et trygt sted å bo. Be om at Gud beskytter henne og de andre kvinnene og gir dem fred.

Kvinner som har sluppet fri fra Boko Haram


...Maryam fra Iran?Husker du Maryam fra Iran? Vi har tidligere fortalt om henne. Hun ble dømt til fire års fengsel etter beskyldninger om å ha skadet den nasjonale sik-kerhet.

Siden august 2013 har hun vært fange i det berykte-de Evin-fengselet i Teheran.

Det går ikke bra med Maryam, hverken fysisk eller mentalt. Forholdene i de overfylte cellene gjør livet vanskelig for fangene. Maten er dårlig og de sani-tære forhold uhygieniske. Kort tid etter at Maryam ble fengslet fikk hun hjerteproblemer. Det fikk hun behandling for, men lege behandlingen i fengslene er dessverre ikke alltid tilstrekkelig. I november i fjor fikk hun fire dagers permisjon. Da hun kom tilbake til fengselet ble hun overfalt av kvinnelige

fangevoktere. I Iran er det kun tillatt å kroppsvi-sitere narkomaner og narkotikasmuglere. Likevel ble Maryam tvunget til å kle av seg, mens det var kvinnelige fangevoktere tilstede. Hun ble forskrek-ket over dette og de befølte henne på upassende steder og hånte henne.

Vi er bekymret for behandlingen hun får, også med tanke på hjertesykdommen. Seksuelle krenkelser forekommer hyppig i iranske fengsler, spesielt over for fanger med en politisk eller religiøs overbevis-ning. Ved å krenke dem prøver fangevokterne å såre dem eller til å få dem til å avsverge sin overbe-visning. Dessverre er Maryam blitt offer for dette.

Maryam har det vanskelig, vil du være med å be for henne?

Hva kan du gjøre?

• Be om at Maryam må holde fast ved troen, til tross for det hun opplever. Be om at dette ikke må få innvirk-ning på hennes helse og be om at Gud helbreder henne.

• Be om Guds nærvær for Maryam under de vanskelige forholdene i Evin-fengselet.

• Be for de andre irakiske kristne som sitter i fengselet.

Du kan ikke skrive til Maryam.


Det å motta et kort utgjør en stor forskjell for våre forfulgte søsken. Det viser at andre kristne søsken har omsorg for dem og ber for dem.

Ved å skrive et kort er du med på å oppmuntre noen av våre søsken som lider. De fleste som mottar kortene har begrenset med engelskkunnskaper, så teksten på kortet kan gjerne være kort og enkel.

Bruk gjerne kort med et fint motiv eller med mange farger. Hvis du har barn så kan barna gjerne invol-veres, de kan tegne en tegning ved kjøkkenbordet i glade, sterke farger, eller pynte med klistremerker eller glansbilder. Skriv kortet i en uformell tone, du kan for eksempel begynne med «Dear….., I have heard your story and think of you and pray for you and your family..» Du kan gjerne sitere fra en salme eller lovsang som betyr noe for deg. Skriv gjerne et vers fra Bibelen som du liker godt.

I dette nyhetsbrevet kan du skrive til noen av kvinnene. Skriv på engelsk eller spansk.

Send kortet til:Navn (W2W) c/o Åpne Dører Magnus Barfotsvei 7 4633 Kristiansand

Når du sender et brev/kort:• Regn med at kortet blir sensurert

• Skriv ikke noe som kan oppfattes som kritikk av myndighetene i landet

• Fortell at du ber for dem.

• Send brevet i en lukket konvolutt.

• Skriv gjerne navnet ditt og hvilket land du er fra, men ikke oppgi din fulle adresse

• Nevn aldri organisasjonen Åpne Dører!

Eksempler på oppmuntrende bibelvers på engelsk:• We praise you, Lord God! You treat us with kind-

ness day after day, and you rescue us. Ps. 68,19

• The Lord is there to rescue all who are discoura-ged and have given up hope. Ps. 34,18

• I am the Lord your God. I am holding your hand, so don’t be afraid. I am here to help you. Is. 41,13

• I pray that God, who gives hope, will bless you

Retningslinjer for brevskrivning ?

!?with complete happiness and peace because of your faith. And may the power of the Holy Spirit fill you with hope. Rom. 15,13

• His power at work in us can do far more than we dare to ask or imagine. Eph. 3,21

• God cares for you, so turn all your worries over to Him. 1 Pet. 5,7

w2w nyhetsbrev nr 6 2015

Documents