5 5

2 0 1 8

02

FOTO

: IRINA/U

NSP

LASH

Vår, påske og konfirmasjoner

REFLEKSJON: Bjarte Holme

Ofte når mennesker i dag uttalerseg om hva de tror på, svares det

at en tror på noe som er større enn enselv, eller at der er mer mellom him-mel og jord enn vi vet. Men på hvemeller hva det er, gis der ikke noe svar.

Forklarelsen på berget«Forklarelsen på berget», Markus9,2-13, er en underlig tekst. Tre avJesu nærmeste disipler fikk der et synog høre et budskap ingen senere harfått oppleve på den måten – et syn avog et budskap om hvem Jesus er. Deter god grunn til å spørre om dennefortellingen kan være sann.To trekk fra teksten vil jeg stanse

ved: Det ene er det som står «På veienned fra fjellet påla han dem at de ikkeskulle fortelle noen hva de hadde sett,før Menneskesønnen var stått opp frade døde». Så samles vi fortsatt ikirken - 2000 år etter. Må ikke detbety at disiplene som var med opp påfjellet, må ha opplevd noe umistelig avhvem Jesus er, og videre at Jesusvirkelig har stått opp fra de døde?

Tvilen og troenAt mennesker – at vi – kan samles ikirken i 2018 – at barn fremdelesdøpes inn i kirken, kan det bety noeannet enn at Jesus virkelig har visthvem og hvordan Gud er – at han erden han sa han var? Har vi problemermed å svare ja på det spørsmålet?Kjenner vi mer på tvilen enn på troen– at vi tviler mer enn vi tror? Nå mådet med en gang sies at det motsatte

av tro ikke er tvil. Tvil er langt mer enside ved det å tro. Uansett: Ønsker viå få en opplevelse – et syn – som ov-erbeviser om at Jesus virkelig lever,overbeviser om at han virkelig er denhan sa han var? Trolig har mange avoss ikke erfart det. Kan da dette medJesus være sant?

Lengselen etter fellesskapHvordan er det: Kjenner vi lengselenetter å være godtatt, etter en trygghetsom holder, et håp som ikke rokkes,en frihet som gjør at vi kan leve åpent,sant og ekte - kjenner vi lengselenetter et fellesskap som er uten ond-skap? I tilfelle - hvor kommer dennelengselen fra? Ingen har jo opplevddet fellesskapet – det samfunnet? Kandette dreie seg om lengselen etter dettapte paradiset – det fellesskapet Gudskapte mennesket til å leve i fra tid-enes morgen? Da er vi ved det andretrekket i fortellingen om forklarelsenpå berget jeg vil stanse ved. Jegstanser ved det i form av et spørsmål:Var det syn av dette fellesskapet di-siplene fikk oppe på fjellet - i synet defikk av Jesus? Var det en opplevelseav Guds nærhet – av fellesskapet Gudvil gi gjennom Jesus? Det fellesskapetJesu død og oppstandelse ga disiplenetro på og stor frimodighet til å for-kynne og formidle til alle mennesker.Det fellesskapet som forkynnes og for-midles den dag i dag – et fellesskapsom blir virkelighet der en får syn forJesus, og hva han kan og vil bety?

Gåtefull tale?Da vil jeg stanse med noe om veien en

professor i filosofi gikk for å bli grepetav Jesus – bli styrket i troen på han.Hans oppvekst hadde skjedd i et hjemder fritenkning rådde grunnen. Istedet for å la seg konfirmere haddehan som 15-åring meldt seg ut av Dennorske kirke. Han ble filosof og Pla-tonekspert. Men det skjedde altså noei livet som dro ham mot Kristus.Gradvis ble han og hans familieknyttet til en Oslo-menighet.Og det var der det skjedde. I menig-

hetens kirke. For ennå hadde denplatonske filosofen vanskelig for å for-stå at Gud kunne bli kjøtt og blod i sinSønn, og å akseptere forestillingen omden legemlige oppstandelsen. Men endag gikk han for første gang til natt-verd. Han skjønte ikke hva somforegikk der ved alteret, men hanskriver: «Siden den dag har jeg aldrihatt noen problemer med min krist-entro. Jesus var blitt kjøtt i mitt kjøttog blod i mitt blod.»Han hadde fått syn for hvem Jesus

er og fått syn for forskjellen på å gripeog det å være grepet. Han hadde fåttsyn for kjærlighetens kilde og felles-skapet som frigjør til å være den en er– fellesskapet som gir grunn til håpsom ingen kan ta fra oss. Han haddefått syn for en åpen himmel – at Jesuser veien, sannheten og livet.Det er grunnlaget for kirkens påske-

feiring, for pinsehøytiden, for at barnkan døpes og ungdommer konfirm-eres også i 2018.

Vel møtt i kirken!God påske – god pinse! �

Syn for JesusJesus viser verden hvem Gud er, og hvordan Gud er. Ja, dette er det mest sentrale ogavgjørende kirken har fått å si om Gud. For på dette hviler alt som sies om Jesus ikirken. Men kan det være sant?

Hverdag og HelgUtgis av menighetsrådet i samarbeidmed BKF og fem andre menigheter iBergen. Bladet er et informasjonsorgansom sendes alle hjem og regnes ikkesom uadressert reklame.

Levering av stoff:Leveres menighetskontoret eller sendes storetveit.menighet@bergen.kirken.no

Lokalredaksjon: Redaktør: Bjarte Holme. Kasserer: Ove Meyer. Kontaktinfo: Side 17

Annonser side 5 -16 (fellessider): Tove Elin Nygaard, to-eli-n@online.no

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor 922 94 877 - eyecu@online.no Kun henvendelser ang. «fellesstoff» side 5-16. All annen kontakt: Se lokalredaksjon.

Grafisk produksjon: Dragefjellet Media AS 55 23 25 47 - post@dragefjellet.no

Trykk:Molvik Grafisk

Deadline neste nummer: Kontakt lokal-redaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 12. juni

Menighetsbladsamarbeidet

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

2 • 2/18

FORSIDEN: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepetav angst og motløshet» (Joh. 14, 27) sa Jesus til disiplene under det siste måltidet. Utsnitt fra en restaurert versjonav Leonardo da Vincis kjente veggmaleri av Den siste nattverden, utført 1495-1498)

2/18 • 3

Per Kristian Erdal er nå leder ogInger Marie Waage nestleder. De er

valgt for ett år da menighetsrådet kon-stituerer seg på nytt hvert år. Sammenmed menighetskonsulent og sokne-prest utgjør leder og nestleder arbeids-utvalget til menighetsrådet. Arbeidsut-

valget forbereder saker til menighets-rådet og følger opp sakene. Vi vil ønske lederen og nestlederen all

mulig lykke til med vervene samtidigsom vi retter en stor takk til dem forinnsatsen de gjør til beste for menig-heten. �

Mange aktiviteter samlerfortsatt mennesker iulike aldre i menigheten.Det gir grunn til å fattemot og håp for Storetveitmenighet.

KOMMENTAR: Bjarte Holme

G jennom en del år har tallene på landsplan vært synkende

når det gjelder oppslutningen omDen norske kirke. Vi har hørt omøkende antall utmeldinger, synk-ende antall døpte og antall kon-firmanter. Men når det gjelder utmeldinger, er ikke tallet større

enn to i 2017, det minste tallet påmange år. Antall døpte viser også ned-gang. Men her er det antall døpte imenigheten som må vurderes. Vi harikke oversikt over hvor mange nyfødtesom tilhører menigheten og kan derforikke si om det er nedgang i antalldøpte i forhold til antall fødte. Mennedgangen i antall døpte tilhørendemenigheten viser ikke så stor nedgangsom det totale tallet.

Flere konfirmanterAntall konfirmanter for 2017 viser enmarkant oppgang. Dette må sees i for-hold til årskullet. Målt i prosent av års-kullet, er oppslutningen stabil.Antall vielser har gått ned. En rekke

av vielsene er fortsatt vielser av parsom ikke har bopel i menigheten, ellersom har tilknytning til menigheten.Storetveit kirke har vært og er en pop-ulær kirke for vielse. Tallet for 2018 erallerede større enn tallet for hele2017, og vi har allerede mottatt be-stillinger av vielser for 2019.

Store endringerFra 1. januar 2017 var det slutt på stats-kirken. Da ble det endelige bruddetmellom stat og kirke realisert. Bevilg-ninger til kirken skjer over statsbud-sjettet. Men kommunen er også ensentral bidragsyter – kanskje den allerviktigste. Den politiske konstellasjoneni stat og kommune kan føre til en endr-ing i kirkens økonomiske situasjon. Såfinansieringen av kirken vil i tiden somkommer være en usikkerhetsfaktor.Den norske kirke er i en endrings- og

brytningstid. Da er det godt å være i enmenighet som har syn for at Gud erstørre enn alle uenigheter – en menig-het som har syn for at enhet og enighetikke er det samme – en menighet somarbeider for sin visjon: Storetveit men-ighet - et levende og inkluderende fell-esskap som speiler Guds kjærlighet.

Ser vi vår avhengighet av Guds kjærlighet og Guds nåde, er det håp og framtid både for den enkelte, menigheten og kirken. �

2013 2014 2015 2016 2017Innmeldinger 0 2 1 3 1Utmeldinger 13 24 25 16 2Døpte i kirken 96 103 90 81 58Døpte tilh.Storetveit 21 50 28 28 22Konfirmanter 64 59 59 43 69Vielser 30 35 32 25 16Gravferder 74 63 57 51 62Antall gudstjenester søn- og helligdager 56 55 50 54 60Frammøtte til gudstj. 7744 9024 5623 7208 5342Antall gudstj. med nattv. 43 43 45 49 44Antall nattverdgjester 2203 1935 1650 1918 1486Offer/kollekt 215 946 200 077 185 202 176 629 172 068Offer til egen menighet 118 118 105 344 101 941 105 687 70 347

Rollebytter i menighetsrådet På menighetsrådets i februar fikk rådet ny leder ognestleder da tidligere leder og nestleder byttet roller.

Per Kristian Erdal, leder.

Inger Marie Waage,nestleder

Årsstatistikken for 2017

Årsstatistikk 2013 - 2017

2018Nattlandsveien 89

5094 Bergen

474 59 926

Fantoftneset 1, 5072 BergenP.B 35 Fantoft, 5899 Bergen

telefon: 55 31 18 00telefaks: 55 31 18 01 mobil: 951 20 640

4 • 2/18

Konfirmasjons-gudstjenestene nærmer seg

Storetveit kirke lørdag 5. mai kl 11.00Christian AlsakerGard Karstad BjerckIsak William DamliHåvard FlotveJorunn GautestadCaroline Sofie KupkaPhilip Hiljar LarsenEmma Helene MarthinussenPia MæhleAlexander Svanevik OttesenVegard Velle SivertsenMina Lill Sæter Vilde Marie Kjelby SørensenMarie Dinesen SteenThomassen

Storetveit kirke lørdag 5. mai kl 13.00Emily Blom-AndersenSophie Elise BrokstadWilliam Augustin G. DyrsethIda FossInga Kamsvåg FrantzenErlend Johan GaaserudMille Kristin GaaserudStine HestdalJakob Fjeldstad HjellestadCarl August Lygre-WienckeNoah August MichelsenJakob NilsenErik OdfjellHannah Nora OloghlinHenrik Aalvik Selle

Storetveit kirke søndag 6. mai kl 11.00Stina Øksnes AabergSebastian BruSara Aurora Bynes D’ArcyAlfa FannessenEmil Ullaland OdlandIsak Aleksander Haga RysstHedvig Hansen SundeFrid Lilleskog Tronstad

Bønes kirke lørdag 12. mai kl 10.00Daniel AndersenAbena-Nhyira Yeboam AsareMikael Dingsør-TotlandHenning Olav HauglandMathias Myrmel HerdleværSebastian Johan M.LeithaugEmma JohnstadKyrre MidttveitSofie NilsenKristian Dahl SollesnesSander S. ThorsheimJohan Ulvik

Bønes kirke lørdag 12. mai kl 12.00Eirik Kristoffer DahleHåvard FloGuro Kleppe HeienOdin Imsen HornMarie Neshavn HøieJonas KjenesVilde Lutro NielsenKristian Gald NorbergMari NygjerdeSofia Rhodin-JensenHåkon Skahjem-HellerenEirik Solberg

Christiane Henjum SvanevikEllen Elisabeth Omsted ToftHelena Ziyin TongThomas Halfdan M. Valkner

Bønes kirke lørdag 12. mai kl 14.00Hanne BjørkmannAnders Wallevik ChristensenLiam EikillFrida Skumsnes GarforsMaria HaldorsenLorentz Standal HjelleMichelle Olsen LundeLeah OsaMaren Stangenes PedersenElise RosethLise Marie SolheimsnesVidar SæbøSebastian SætraSofie Austgulen TennebøEven Tillung Vik

Bønes kirke søndag 13. mai kl 11.00Eugene Sæterdal AndersenTiril Andrea AskKaren Hopsdal BrattebøMathias Myrmel HerdleværMarlen Elen HjertåsTyra Hatlestad LitangenKornelius MidtbøTobias Hopsdal NordalNikolai Sandvik NoreDan-Erik Hallseth SavlandAmalie Skålnes Skibenes Lene Hansen Stien

Konfirmant som konfirmeres iandre menigheter; SusanneHornæs Herving.

Forhåpentligvis har noe fra konfirma-sjonsåret festet seg og bidratt til nye

spørsmål - og kanskje noen svar også.Ett eller annet forhold til Gud har alle -enten det er det at vi tror eller det at viikke tror. For noen er dette forholdetgjerne utydelig og uavklart. Vi tror, ogvi tviler - enten vi er kateket, prest ellerkonfirmant. Det fine er at Gud gir retttil å tenke og frihet til å velge. Nå erkonfirmasjonstiden straks over, men

det er en ting vi vil utfordre til: Fortsettå tenke! Kanskje du da oppdager atJesus er mer enn en teori – mer enn enhistorie – mer enn et sunt ideal. Ønsketer at du vil få erfare at Jesus har medvirkeligheten å gjøre og er verd å tro på– at han gir hvert menneske likeverd, athan er en som ikke deler noen inn i kul,kulere, kulest, en som ikke ser på karak-terer, utseende og prestasjoner. Vi trorpå en som oppfordrer oss til å være oss

selv, og til å sørge for at alle rundt ossfår et godt liv. Jesus kort og godt bryrseg, og vil at vi skal bry oss om hver-andre!Når konfirmasjonstiden er over, betyr

altså ikke det at du må si takk og farveltil kirken. Det er din kirke - også etteråret som konfirmant!

Hilsen konfirmantlederne v/Bodil Bredholt

Ja, da nærmer det seg jammen slutten på kon-firmasjonsåret. Men nå er alt over – eller?

2/18 • 5

TEKST OG FOTO: Dag Sunnanå

Først litt om bakgrunnen for å reise påpåsketur til Armenia og Georgia: For

en del år siden var jeg på en konsert iOslo og fikk høre den russiske pianistenGrigorij Sokolov spille seks armenskefolkedanser arrangert for piano av enkomponist med navnet Komitas.Komitas var armensk munk, som i

likhet med vår norske Lindeman reiste i eget land og fikk nedtegnet perler ilandets folkemusikk. En statue avArmenias mest kjente komponist står i dag i en av hovedstaden Jerevanssentrale parker. Knust av tragedien tilfolket under perioden med folkemordhadde Komitas gått fra forstanden avsmerte. Han døde i Paris, på et sanator-ium, etter to tiår med vanvidd.Etter konserten begynte jeg å sysle

med tanken om å dra til landet. Men det skulle bli en annonse i NAF-maga-sinet Motor som fikk meg av gårde.

Armenia og AraratDet nåværende Armenia er forholdsvislite; dets areal er mindre enn ti prosentav Norges areal. Som fjelland ligger 90prosent av landet på over 1000 metershøyde. Innbyggertallet er ca. tre milli-oner. Armenia ble selvstendig republikki 1991, fritt fra Sovjetunionen. I flere ti-år har det vært stridigheter med nabo-landet Aserbajdsjan om spesielt en-klaven Nagorno-Karabakh.Armenia er et svært gammelt land

med en lang og innfløkt historie. Noasark skal ha blitt stående på Ararat-fjellet. Hovedstaden Jerevan er blantverdens eldste byer, når vi holder oss til de byene som alltid har vært bebodd.Den skal ha blitt grunnlagt i 782 f. Kr.,og ligger langs den gamle Silkeveien.Det står strid mellom Armenia og

Tyrkia når det gjelder bruken av Ararat-navnet. Tyrkia viser til at fjellet ligger påderes side av grensen, og anklager arm-enerne for å gjøre overdreven bruk av

Ararat som nasjonalt symbol. Da svarerArmenia syrlig med at Tyrkia overdrivernår de i sitt flagg gjør krav på månen.I Jerevan sies boligprisene å variere

etter hvor mye du kan se av Ararat-fjellet fra eget stuevindu. Og dagens værbedømmes gjerne etter hvor mye du kanse av fjellet. En vanlig morgenhilsen nårfolk møter hverandre på gata er: «Vi kanse Ararat. Det blir en fin dag».

Kampen for selvstendighetOgså Georgia ble selvstendig i 1991. Istore deler av de to tiårene siden, harden tidligere Sovjet-republikken ofte fåttoverskrifter preget av ord som krig,ustabile forhold, korrupsjon og Stalin.Sistnevnte var født i byen Gori, og herfinner vi i dag verdens eneste gjenvær-ende museum til hans minne. Sommeren 2008 brøt det ut krig mel-

lom Georgia og Russland etter at Georgiaforsøkte å gjenerobre kontrollen av dengeorgiske provinsen Sør-Ossetia.

Påske i Kaukasus

I fjor falt påsken i Armenia og Georgia sammen i tid med vår egen påske.Tidspunktet kunne slik sett ikke bli mer perfekt for en reise til de to ortodokse landene i Kaukasus.

ARARAT-FJELLET SETT FRA JEREVAN: I Jerevansies boligprisene å variereetter hvor mye du kan se avArarat-fjellet fra eget stue-vindu. En vanlig morgen-hilsen når folk møter hver-andre på gata er: «Vi kan seArarat. Det blir en fin dag».FOTO: SEOUJ QURISHIAN

▼

Georgia angrep de russiskstyrte separat-iststyrkene i provinsen. Etter en uke bledet undertegnet en fredsavtale, som fikkRussland til å trekke mesteparten avstyrkene sine tilbake.

Georgia som kristent landBåde armensk og georgisk er vanskeligespråk for oss. Georgisk tilhører dessutensin egen gamle språkgruppe, og inklud-erer sjeldne lyder som mange besøkendealdri har hørt før. Språket har sitt eget33 bokstavs alfabet som antas å værebasert på et slags arameisk som ble taltpå Jesu tid.Georgia var sammen med Armenia et

av de første landene som erklærte segsom kristent. Det skjedde i det fjerdeårhundre. Men tross sin ortodokse majoritet av kristne (3,8 millioner),

er landet stolt av å være ett av få landhvor kirker, moskeer, synagoger samtkapeller for ulike religiøse retningerfinnes side om side.Et trekk vi merket oss i Georgia var at

folk flest ofte stanset opp og korset segidet de gikk forbi en kirke. Og utenforkirken var det gjerne tappekraner forhellig vann. Det er sjeldent å opplevesamfunn, hvor den kristne tro og re-spekten for religion er så synlig og haren så sentral plass i vanlige folks liv.Det å få være med på en påskeaften-

gudstjeneste i Jerevans største katedralsammen med flere tusen armenere, varda også noe av det sterkeste vi opplevde.Da får du virkelig følelsen av å være endel av den verdensvide kirke. Både i Armenia og Georgia står guds-

troen sterkt, slik den også gjør i Russ-

land og de 17 andre tidligere kommu-nistiske østblokklandene. En intervju-måling i de 18 landene ga som resultatet gjennomsnitt på 86 prosent som sier de tror på Gud. I Georgia oppgir 99 prosent at de tror på Gud, og detsamme gjør rundt 95 prosent i Arme-nia, Moldova, Romania og Bosnia. Målingen bekrefter at tiår preget av

ateistisk propaganda og begrenset re-ligionsfrihet langt fra har utryddetkristentroen. I Armenia og Georgia be-kjenner 89 prosent av befolkningen segtil den ortodokse kirken, mens Russ-land har 71 prosent ortodokse kristne. Ide ortodokse landene er det også sterkstøtte til statens rolle for å utbre re-ligion. I Armenia mener seks av ti atstaten skal ha en slik aktiv rolle. Politiskhersker det også en utstrakt Sovjet-nostalgi i de tidligere sovjet-republikk-ene, bortsett fra i de baltiske landene.Både i Armenia og Moldova mener etflertall at det har vært skadelig for demat Sovjetunionen ble oppløst.

Kirken i ArmeniaArmenia er verdens eldste kristne na-sjon og den armensk-apostoliske kirkener verdens eldste nasjonalkirke. Omtrentti prosent av armenerne tilhører denarmensk-katolske kirken, som er en avden katolske kirkens særkirker. Undersitt opphold i Armenia var paven gjesthos katolikosen Karekin II. Katolikosener den armensk-apostoliske kirkens overhode, og holder til i bispesetet Etsjmiadzin i utkanten av Jerevan.Den armenske kirken betegnes som

apostolisk, fordi den ifølge tradisjonenble etablert av to av Jesu apostler, som

6 • 2/18

KORPARTIET I EN ARMENSK KIRKE: Innendørs er de armenske kirkene gjernepreget av vakre bilder og ikoner.

PRAKTFULLT KIRKEBYGG: Domen påTbilisis hellige treenighetskatedral, også kjentsom Sameba-katedralen, er gullbelagt. Denble bygget i perioden 1995-2004, og er dengeorgiske ortodokse og apostoliske kirkeshovedkatedral i Tbilisi. FOTO: M. KONSEK

PÅSKEAFTEN-GUDSTJENESTE I JEREVAN: Å få være med på en påskeaften-gudstjeneste iJerevans største katedral sammen med flere tusen armenere, var noe av det sterkeste vi opp-levde. Da får du virkelig følelsen av å være en del av den verdensvide kirke.

2/18 • 7

skal ha misjonert i landet: Taddeus ogBartolomeus. Taddeus betraktes somden første biskopen av Armenia fra 43e.Kr. til sitt martyrium i 66. Armenerneselv er stolte av å være den første na-sjonen til å adoptere kristendommensom statsreligion. Det skjedde i året 301 under biskop Gregor Lysbringerenog kong Tridat den tredje. Det armenske alfabetet ble så utviklet

av munken Mesrop Masjtots i 406, ogBibelen ble oversatt til armensk i 434.Museet Matenadaran sentralt i Jerevaner bygget til Masjtots ære, og inneholdergamle og vakre dokumenter og bøker fradet 4. århundre. Armensk ble også inn-ført som liturgisk språk istedenfor syr-isk. Det egne skriftspråket skapte enkulturell blomstringstid i Armenia.

Armenernes holocaustDen store utvandringen av armenereskjedde i stor grad under folkemordetpå armenerne under første verdenskrig.Da flyktet minst en halv million armen-ere fra Tyrkia. De slo seg først ned i na-bolandene Syria, Libanon, Israel, Egypt,Irak, Iran og Hellas, men mange flyttetvidere til andre verdensdeler, blant an-net Canada, USA, Argentina, Frankrike,Tyskland og Australia. Bakteppet i Tyrkia var dette: De radi-

kale ungtyrkerne hadde kommet tilmakten ved revolusjon i 1908. I årenesom fulgte var landet preget av streiker,uro og oppløsningstendenser – og krig.For de radikale tyrkiske nasjonalisteneble de kristne minoritetene synde-bukker, og særlig var armenerne utsatt.Ungtyrkerne så på islam som limet isamfunnsbyggingen.I 1915 beordret den tyrkiske regjer-

ingen armenerne til å flytte fra sinehjem og dra sørover til noen ørken-områder. Avgjørelsen var ment som en kollektiv straff for kontakten dentyrkiske regjeringen hevdet at armen-erne hadde hatt med Russland – på dettidspunktet Tyrkias fiende.Tvangsforflyttingen ble åsted for store

massakrer. Hele byer ble nærmest ut-slettet. Først ble voksne menn og eldregutter skilt ut og skutt. Kvinner, barn og eldre menn ble sendt ut på en langvandring sørover. Her ble mange utsattfor angrep og overgrep. Barn ble bort-ført. Det er blitt anslått at bare én av femoverlevde marsjen. Totalt døde rundt énmillion armenere i skyggen av første

verdenskrig, i det som er dagens Tyrkia.Tyrkias ansvar for det som skjedde harvært og er omstridt. Den tyrkiske statenbestrider folkemordet for å skjerme nasjonal identitet og prestisje. Inter-nasjonalt, men også blant stadig fleretyrkere, ansees folkemordet på armen-erne som et ubestridt faktum.

Nansens viktige rolleEn stor helt for armenerne i denne sam-menhengen var Fridtjof Nansen, og iJerevan er det et eget museum for ham.Han fikk innført det såkalte Nansen-passet, som var et internasjonalt aner-kjent identitetsbevis utstedt av Folkefor-bundet til statsløse flyktninger. Mangearmenere fikk nyte godt av denne ordningen, og knapt noe folk har æretNansen som armenerne.Fra 1925 organiserte han, på opp-

drag fra Folkeforbundet, et omfattendehjelpearbeid for de armenske flyktning-ene. Han skrev artikler og bøker, holdtforedrag og fikk i gang innsamlingsak-sjoner. Den hjelpen Nansen på dennemåten fikk i stand, reddet svært mange. En som også er hedret på genocide-

museet i Jerevan, er misjonæren BodilCatharina Biørn (1871-1960) fra Krag-erø. Hjembyen har reist en minnesteinfor henne. Hun viet sitt liv og arbeid tilarmenernes situasjon, og sørget for at

verden fikk vite om det som skjedde,blant annet ved å ta bilder av elendig-heten. Hun var misjonær blant armen-erne i de østlige deler av Tyrkia, arbeidetsom hjelpearbeider, sykepleier og jord-mor og var med og berget atskilligemenneskeliv.

Minnestein i BergenHer i Bergen har vi et minne om inn-satsen Nansen gjorde for armenere. 19. april 2007 avduket Fridtjof Nansenssønnesønn, arkitekt Egil Nansen, ensåkalt «khachkar», et armensk kors,som var en gave til Nansens hjemlandfra armenerne.Tyrkia benekter at det foregikk et

folkemord; derfor har en markering avskjenselsgjerningene blitt en utenriks-politisk sak i Norge. Av den grunn tak-ket den gang både Bergen kommune,Hordaland fylkeskommune og Uni-versitetet i Bergen nei til å ta imotmonumentet. Til nå har nasjonalforsamlingene i

24 land erkjent at det som skjedde motarmenerne var et folkemord. Saken bleløst etter initiativ av professor ArnljotStrømme Svendsen ved at HilmarReksten Allmennyttige Fond og Rek-stensamlingene på Fjøsanger i samar-beid med Nansen Human Foundationpåtok seg oppgaven. n

PÅ FLUKT: I 1915 beordret den tyrkiske regjeringen armenerne til å flytte fra sine hjem og drasørover til noen ørkenområder. Bildet viser en mor som gråter over sitt døde barn, bare kortvei igjen til hjelp og trygghet i Aleppo.

I Georgia oppgir 99 prosent at de tror på Gud, og det samme gjør rundt 95 prosent iArmenia, Moldova, Romania og Bosnia. Målingen bekrefter at tiår preget av ateistisk propaganda og begrenset religionsfrihet langt fra har utryddet kristentroen.

8 • 2/18

Skjold kirke 20 år

TEKST: Hans FasmerFOTO: Skjold menighet/Privat utlån

Skjold kirke er bygget på bruk 11. I1959 bestod denne gården av 80

mål fulldyrket jord og 15 mål kultur-beite. Gården ble drevet til midten av1960-tallet. 8. oktober 1953 vedtokFana herredsstyre å bygge ny barne- og framhaldsskole på bruk 21 og delerav bruk 11. Man kjøpte ca. 60 dekar av Anfinn

Bruu sin eiendom (bruk 21) og ca. 10dekar av David Skjolds eiendom (bruk11). Skjold skole ble delvis tatt i brukhøsten 1957, og innviet 14. november1958. Det meste av nabotomten bleliggende urørt i nærmere 40 år, tilSkjold kirke ble vigslet søndag 5. april1998.

Prestebolig, menighetssenter og barnehageDet første bygget på kirketomten, nærFanavegen, var et demonstrasjonshusfra den danske ferdighusprodusentenHosby Huse. Huset ble nyttet somprestebolig før det ble demontert ogoppført på en tomt i Sandslimarka.Nordvest på eiendommen ble det i 1984oppført prestebolig, tegnet og planlagtav Tor Drange. Menighetssalen ble kaltDavidsalen etter David M. Skjold.Bygget var først i en del år nyttet sommenighetssenter, inntil det ble tatt ibruk som prestebolig. Preste- og menighetskontor holdt

også til i menighetssenteret, men flyttettil Lagunen i 1992. Våningshuset på kirketomten stod i

mange år ubrukt og til nedfalls, men blei 2013 restaurert utvendig. Øvrige byggpå det gamle gårdstunet er fjernet. 21.mars 2006 vedtok Skjold menighetsrådå bygge barnehage sørvest på kirke-tomten. Akasia Skjold Menighetsbarne-hage ble tatt i bruk i 2008, og har 87plasser fordelt på fire avdelinger.

Skjold blir eget soknDet kom omkring 1960 i gang gudstjen-ester på Skjold skole. Den første tidenble de holdt i musikksalen på skolen.Denne ble etter hvert for liten, og gym-nastikksalen på skolen ble så brukt iover 30 år. Frivillige kirketjenere sørgetfor at bord, stoler og kirkeutstyr ble tattfrem fra lageret under scenen. Både kirkekaffe, julemesser og jule-

fester ble holdt i gymsalen helt frem tilvåren 1998. I årene før kirken blebygget, ble det holdt friluftsgudstjen-ester på kirketomten på forsommeren. Birkeland ble utskilt fra Fana i 1948.

Nordås var en del av Birkeland til om-rådet ble utskilt i 1968. Skjold ble ut-skilt som eget sokn fra Nordås preste-gjeld i 1982. 1. februar 1997 ble Nordåsdelt i to selvstendige prestegjeld, Skjoldog Søreide. Et godt grunnarbeid for kirke på Skjold

ble gjort av det frivillige menighetsrådet.Fra 1970 til 1982 var det felles menig-hetsråd for Nordås (Skjold og Søreide).Skjold frivillige menighetsråd tok an-svaret for gudstjenester på Skjold, ogfremmet kirkesaken. Som resultat avdette ble Skjold egen menighet i Nordåsprestegjeld i 1982. Roald Skarsten ble første menighets-

rådsformann i Skjold menighet. Treviktige saker kom raskt på sakskartet:kirkesak, prestebolig og eget preste-gjeld. Det ble satt ned en teknisk plan-komité som skulle samarbeide medkommunen om å få fortgang i bygge-saken. I 1985 startet Skjold menighet sitt

eget arbeid for å fremskaffe tegninger til kirke. Halvor Rostrup Gundersen ogRoald Skarsten stod sentralt i dette ar-beidet. Skisse til kirke ble utarbeidet av men-

ighetsrådets representanter og HosbyHuse, som anslo at kirken ville koste6,5 millioner kroner pluss moms.Sentralt i kommunen var det heller litenentusiasme for planene om kirke fraHusby Huse.

Frivillig innsats i mange tiårIdeen om eget kirkebygg ble først sattfrem på et lagsmøte i Skjold Husmorlaghøsten 1961. Residerende kapellan iBirkeland menighet, senere soknepresti Nordås (1971-1976), Eigil Lehmann,tok kontakt med Skjold Husmorlag medforespørsel om det var råd å få med-lemmer til å arbeide for en kirke påSkjold. Gjertrud Grøsvik tok oppfordr-ingen om å samle interesserte kvinner iSkjold-området og å planlegge arbeidet. 16. januar 1962 var 13 kvinner samlet

til det første møte i det som ble Skjoldkirkering. De fleste var innflyttere tilSkjold. I ringen ble de enige om å samleinn penger til inventar i kirken som dehåpet skulle komme en gang i frem-tiden. På det meste var det fem kirker-inger i arbeid. I kirkeringene la kvinn-ene ned et trofast arbeid i alle år fra1962 til 1998. Istedenfor basar ga depenger på møtene. De siste årene be-talte de fast kontingent. Møtene gikk påomgang i hjemmene en gang i må-neden, og kapital pluss renter økte jevntmed årene.Da kirken stod ferdig, så kirkeringen

sitt arbeid for avsluttet. Regnskapetviste et overskudd på 1105 kroner, somble overlevert til sognepresten, som hankunne bruke til arbeid i menigheten.Man fortsatte med én felles kirkering,som fikk inn midler blant annet ved enårlig basar.

Fra helselag til kirkelagI 1970 ønsket Nordås menighet å fåknyttet til seg en menighetssøster, enkristen sykepleier. Avtalen med kom-munen gikk ut på at de betalte halv-parten av lønnen mens menighetenmåtte betale resten. For å få penger tildette ble Nordås helselag startet 20.februar 1970. Tanken var å lage grupperi nærmiljøet i menigheten hvor kvinnerkom sammen og samlet inn penger. Den første gruppen ble dannet i Krohn-

åsen, deretter kom Skjold, Sæterveien,Smørås, Steinsvik og Rå skole. På det

På begynnelsen av 1950-tallet var Skjold et sammenhengende jordbruksområde. Defleste gårdene lå på vestsiden av Fanaveien som gikk gjennom området mellom Nesttunog Rådal. Sentralt på Skjold, mellom Fanavegen og Nordåselva, lå brukene 11 og 21 i etsmåkupert og solrikt område. I Sørhaugen var det bygget enkelte hus. På disse to bruk-ene skulle to store og viktige offentlige bygg komme, Skjold skole og Skjold kirke.

2/18 • 9

meste hadde helselaget 70 medlemmer i syv grupper. Første leder var JudithKolaas. Etter hvert ble det slutt med atmenighetene hadde egne sykepleiere,men gruppene var så innarbeidet athelselaget fortsatte å samle inn penger. I 1985 endret laget navn til Skjold

helselag, og 17. februar 1999 ble Skjoldhelselag omdøpt til Skjold kirkelag. Fra starten til 2009 hadde kirkelagetsamlet inn over 700.000 kroner, blantannet til evangelistteppet, gardinene imenighetssalen, en av kirkeklokkene,benkene utenfor, stoler, salmebok, lys-globen og messehagel. Også senere har

kirkelaget bidratt med betydeligemidler.

«Vitnesbyrdets kirke»Grunnsteinen til Skjold kirke ble lagtned fredag 6. juni 1997 av biskop Ole D.Hagesæther. Skjold skoles musikkorps,Søråshøgda barnekor, Søråshøgda skoleog Skjold kirkekor deltok under høy-tideligheten. Grunnsteinen var et kobb-erskrin med tegninger av kirken, skrift-lig orientering om bygningen, kort ori-entering fra byggekomiteen, gjeldendemynt, dagens avis, menighetsbladet,salmebok, Bibel og to silketrykk, ett

der en elev fra hver klasse på Skjoldskole hadde satt et håndtrykk på vegneav alle elevene og ett fra Søråshøgdaskole der alle elevene hadde satt sittfingermerke i regnbuens farger og form.Vigslingsgudstjenesten ble holdt

palmesøndag 5. april 1998. Biskop Ole D. Hagesæther vigslet Skjold kirketil «Vitnesbyrdets kirke». Over 800mennesker var til stede i kirken. Skjoldkirkekor, Søråshøgda barnekor, Lov-sangkoret og Skjold Skoles Musikkorpsdeltok i tillegg til prosesjon og tekst-lesere. n

1: Kirken reiser seg2: Biskop Ole D. Hagesæther la ned grunn- steinen til kirken fredag 6. juni 1997.

3: Vigslingsgudstjenesten ble holdt palme- søndag 5. april 1998. Fra venstre: Prost Per Barsnes, ordfører Ingmar Ljones (KrF) og biskop Ole D. Hagesæther.

4: Kirkekoret øver i menighetssalen5: Gudstjeneste på kirketomten6: Bjørn Moe holder gudstjeneste i interim- kirken

7: Til gudstjeneste i ny kirke

❶

➋

➌

➍ ➎

➏ ➐

10 • 2/18

I den nye boken «Fra avlatshandel til folke-kirke. Reformasjonengjennom 500 år» harhistorieprofessor Eldbjørg Haug samlet en rekke artikler omtiden som ledet opp til reformasjonen, og forholdene både iNorge og Europa likefrem til vår tid.

TEKST: Edvin Bratli

Boken gir et godt innblikk i reforma-sjonshistorien fra middelalderen og

frem til i dag. Den gir oss skildringer avdet religiøse, politiske og kulturelle livet,og hvordan tro, kultur og samfunn harblitt vevet sammen i menneskenes liv. Hva har Martin Luther hatt å si for ut-

viklingen i Europa? Hvorfor fikk lærenhans fotfeste, og hvordan ble den tattimot? Noe er påvirket av reforma-sjonen, mens andre ting skjedde paral-lelt med utviklingen i samfunnet, oguavhengig av reformasjonen.

Reformasjonen – en katastrofe?Tidligere professor i historie ved Uni-versitetet i Bergen (UiB), nå professoremerita Eldbjørg Haug innleder bokenmed å male et tidsbilde av hvordan liveti den katolske kirke artet seg før re-formasjonen. Det handler om geistlige som beriket

seg på salg av avlatsbrev, som skulle gitilgivelse for synder og en snarveigjennom skjærsilden. Jesu frelsesbud-skap var kommet mer i bakgrunnen.Det var dette katolikken Martin Lutherikke kunne akseptere, og som førte til athan slo opp de 95 tesene på kirkedøreni Wittenberg.Norge hadde vært et katolsk land i

omtrent 500 år da Martin Luther stofrem. Nordmenn var ganske fortroligemed den katolske lære og framtidsut-siktene for landet var positive, selv omvi var kommet under dansk kongestyre.

Øystein Rian, professor i historie vedUniversitetet i Oslo, hevder at reforma-sjonen var en katastrofe i norgeshistor-ien. Dette begrunner han med at «vifikk et skifte i religionsformer, i kirkensorganisasjon, i de politiske forholdene, iadministrative forhold og i det sosialeog kulturelle klimaet da en gammelnorsk elite måtte vike for en ny ogfremmed elite». Kirken i Norge var en traust og solid

katolsk bondekirke som måtte vike forden lutherske lære, innført med konge-makt fra København.

Kirkekunst og kirkegodsHenrik von Achen, professor i kunst-historie og direktør for Universitets-museet i Bergen, gir oss et innblikk ihva som skjedde med kirkekunsten ialle de rikt utsmykkede kirkene her ilandet. Etter reformasjonen ble helgen-kulten avviklet, og dermed ble mangealtre i kirkene overflødige. Helgenbilderskulle også ut av kirkene. Mye ble brentog kastet, noe ble solgt til andre kirkereller private, og noe har overlevd til idag. Fra von Achen får vi historien om

alterfrontalet fra Nedstryn, pasjons-tavlen fra Volda kirke og messehagelenfra Hjørundfjord, alle tatt vare på iBergen Museum. Hvor kom de fra oghvordan havnet de i disse kirkene, langtfra Bergen? Tor Veidling, førstearkivar i Riksar-

kivet, tar for seg hva som skjedde medkirkegodset; eiendommene som låunder den katolske kirke. Før reforma-sjonen utgjorde kirkegodset nær halv-parten av all jordeiendom i Norge,mens krongodset var mindre. Ved re-formasjonen la kongen beslag på detmeste av kirkegodset. Hvilke konsekv-enser fikk det, for kirken, for folket?

Lutherske prestefruerMed reformasjonen ble sølibatet opp-hevet for prestene. På samme måte somprestene hadde hatt en sentral rolle isamfunnet, fikk også prestefruene det.Reformasjonen førte til forkynnelse påfolks eget språk, til skolevesen og folke-opplysning, der prestefruene tok aktivtdel. Martin Luthers Katharina von Bora

ble en sentral figur. Hun var lærd, ogdrev med både undervisning og samlet

og brukte mange urter, noe hun haddelært mens hun jobbet i apoteket til mal-eren Lucas Cranach. Anne-Hilde Nagel, også hun tidligere

professor i historie ved UiB, og nå pro-fessor emerita, gir leseren et bilde avrollen prestefruene spilte i Tyskland istarten på reformasjonen, og omprestefruenes mangslungne virke inorsk kirke- og samfunnsliv. Preste-gårdene ble viktige sentra i bygdelivet.Hva vet vi om kvinnens plass i sam-

funnet etter reformasjonen? Hvilkeendringer måtte de gå gjennom? HanneMarie Johnsen, førsteamanuensis vedSenter for kvinne- og kjønnsforskningved UiB, skriver om kvinner som fikkbarn utenfor ekteskap, om husbondensom satte barn på tjenestejentene oghvordan de stilte opp for disse. Hva bleakseptert av samfunnet? Hva skjeddenår ekteskap eller andre forhold ikkelenger fungerte? Kunne man skilles?Barn var et viktig mål for ekteskapet, ogdette påvirket lovgivningen.

Var Luther antisemitt?En annen spennende artikkel om-handler bibeloversettelser, skrevet avGunnstein Akselberg, professor i nord-isk historie ved UiB, og kjent fra NRK-programmet Lindas språksjov. Før reformasjonen var de bibelske

tekster på latin, og prestene formidletinnholdet. Martin Luther fikk oversattbibelen til tysk, noe som gjorde det mu-lig for vanlige folk å lese Guds ord. Seinere kom bibelen både på dansk,

svensk, samisk og til slutt på norsk. Ut-viklingen av trykkekunsten ga ogsåMartin Luther muligheter for å fåtrykket tekster, bøker og skrifter omden rette lære.Det har vært mange diskusjoner om

hvilket syn Martin Luther hadde på jød-ene. I de tidlige skriftene er han positivtil jødene, men han vil gjerne at de skalomvende seg. Dette skjer ikke, og etternoen år med frustrasjon over stahetende viser, fremstår han nærmest somjødehater, og vil ha dem bort fra Tysk-land. Hva skjedde med de katolske prest-

ene? Hvor kom alle de nye protestant-iske prestene fra? Ble vi nordmenn pro-testanter, eller levde vi fortsatt som ka-tolikker etter 1536? Gunnar WinsnesKnutsen, professor i tidlig moderne

Veien frem til fo

norsk og europeisk historie ved UiB,gir gode svar på disse spørsmålene.

Pilegrimsvandring før og nåI 1736 feiret Danmark og Norge 200-årsjubileet for reformasjonen. Menhvilken feiring var det? Christian IIIvar konge, og jubelfesten ble like myeen feiring og markering av eneveldetog kongen. I kapittelet «Reformasjonsjubileum i

eneveldets tegn» av Thomas E. D.Slettebø, førsteamanuensis i hist-oriedidaktikk ved Universitetet iTromsø, får vi en innføring i både po-litikk, kulturhistorie og religionensplass i samfunnet. Presteskapet haddeen viktig rolle i formidlingen. Boken avsluttes med historien om

pilegrimsvandringene. Linjene trekkesfra korstogene til Jerusalem i middel-alderen, fra pilegrimsvandringer førreformasjonen og til den renessansen

de har fått i vår tid. Lisbeth Mikaels-son, professor i religionsvitenskap ved UiB, skriver om praksisen medpilegrimsvandringer, en katolsk skikk, som nå ser ut til å blomstre opp i Norge. Myndighetene etablerer pilegrims-

ruter, og folk valfarter til Nidaros-domen i Trondheim. I middel-alderen dro mange også til Selja og til Røldal. Det arbeides både sentraltog lokalt og ikke minst i miljøet knyt-tet til Nidarosdomen for utviklingen av pilegrimsvandring i Norge. Verkenhelgendyrkelse eller pilegrimsreiser er lenger forbeholdt katolikker. n

Fra avlatshandel til folkekirke.Reformasjonen gjennom 500 årEldbjørg Haug (redaktør) Spartacus forlag / ScandinavianAcademic Press, 2017

lkekirken

AVSKJEDSMARKERING OG BOKLANSERING: Da professorEldbjørg Haug gikk av med pensjon før jul, ble dette markert medet eget arrangement i Knut Fægris hus. Her benyttet hun anled-ningen til å lansere sin nye bok om reformasjonen. FOTO: JOAKIM DAHL HAALAND

Fakta: Eldbjørg Haug• Eldjørg Haug (født 1947 i Lillestrøm)leverte hovedoppgaven sin i 1972, og tokdoktorgrad ved Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet i 1996.

• Siden september 2007 og frem til hungikk av med pensjon i fjor har hun værtprofessor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

• Hun har tidligere vært ansatt ved Høg-skolen i Telemark, Lokalhistorisk institutt,Universitetet i Oslo og i Utenriksdeparte-mentet som diplomat i Tel Aviv, Køben-havn og Lusaka.

• I sin forskning har hun brukt mye tid pådronning Margrete, kloster- og kirke-historie, samt Stavangers historie.

• Haug er redaktør for den nye boken, «Fraavlatshandel til folkekirke. Reformasjonengjennom 500 år», som startet som en ide-myldring for ti år siden, og etter hvert bletil et samarbeid med ReformasjonsbyenBergen 2017.

• Til tross for sin nye hverdag som pro-fessor emerita, har Haug ingen planerom å legge forskergjerningen på hyllen.Hun holder nå på med et nytt prosjektom Kalmar-unionen, og har fått forsk-ningsplass ved Nasjonalbiblioteket.

12 • 2/18

TEKST: Magne Fonn Hafskor

Klubben består av 25 elever og firelærere. Elevene engasjeres med

jevne mellomrom til å spille i messer,gudstjenester og konserter. Navnet Ferdinand har klubben etter

den tyske organisten Ferdinand Vogel,som arbeidet 40 år i Bergen fra midtenav 1800-tallet, og startet den første or-ganiserte musikkundervisning medstatsstøtte i Norge, Vogels organist-skole. Ferdinand Vogels bidrag har hatt stor betydning for musikklivet. Lærere og elever har nå samlet

seg om å utgi dobbel-cden Colours

of St. Paul, der den første platen inne-holder innspillinger gjort av orgel-klubbens elever (den yngste er bare åtte år gammel), samt de to tidligereelevene Roystan James (studerer tildaglig nanoteknologi på universitetet iBergen) og Jonas Apeland, som begyntepå kandidatstudiet i kirkemusikk påNorges Musikkhøgskole i Oslo høsten2016.Den andre platen inneholder inn-

spillinger av lærere og profesjonelle organister: Anders Johnsson (organisti St. Andreas kyrka i Malmö), MarikoTakei Myksvoll (organist i St. Markuskirke), Harald Jakob Holtet (organist i

Utdanner fremtidensorganisterOrgelklubben Ferdinand ble startet i 2004 av AmundDahlen, som et svar på manglende rekruttering tilkirkemusikeryrket. De siste syv årene har den værtdrevet i regi av Den Katolske kirke i Bergen, men i samarbeid med Bergen domkirke menighet.

Dette bladet utgis i samarbeidmellom Birkeland, Bønes,Skjold, Slettebakken, Store-tveit og Søreide menigheter.

Åtte sider er lokalstoff, de resterende sidene er felles foralle menighetene. Bladenekommer ut fem ganger årlig ogopplaget for hvert nummer ervel 30 000 eksemplarer.

Vi søker en dyktig annonse-selger som vil arbeide medprovisjonsbasert salg av annonser til fellesdelen.

Ta kontakt med Tove ElinNygaard, to-eli-n@online.nofor ytterligere informasjon

Knut Helge Espen Heine Cathrine Polden Polden Polden Polden Misje

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. SOTRA2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700www.bergenogomegn.no

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:sylvi@fanaposten.no

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Ledig engasjement:

Annonseselger

Akasia har lang erfaring med gravstell ogvåre dyktige gartnere steller i dag vel8000 graver på 27 gravplasser i Bergen.

Vi tilbyr et stort utvalg av stellavtaler ogspesialtilpassede avtaler etter ditt behov.

Om du signerer helårs stellavtale med oss for 2018, tilbyr vi gratis påskeliljer i år.Pris kun kr 1990,- Bestillingsfrist: 20. mars.

Kontakt oss: 55 59 39 00 - gravstell@akasia.no

2/18 • 13

Påskefest 2018 Kirken i Bergen inviterer store og små til gudstjenester, konserter og kultur-arrangementer i våre 34 kirker. Velkommen!

Fullstendig Påskefest-program finner du på bergen.kirken.no facebook.com/paskefest

Påskefest 2018 Kirken i Bergen inviterer store og små til gudstjenester, konserter og kultur-arrangementer i våre 34 kirker. Velkommen!

Fullstendig Påskefest-program finner du på bergen.kirken.no facebook.com/paskefest

Centralkirken i Bergen), Sigurd Mel-vær Øgaard (domorganist i Bergen), og Amund Dahlen (kantor i St. Paulkirke). Musikken de spiller er av kompon-

ister som Bach, Corelli, Charpentier,Franck, Mendelssohn, Schubert ogSibelius, mens instrumentet som trakteres er Casavant op. 817-orgelet i St. Paul kirke i Bergen. Dette orgeletble opprinnelig bygget i 1919 til kirkenSaint Charles i Quebec, Canada.Bakgrunnen for at orgelet er flyttet til

St. Paul kirke, er at kirken i Quebec blestengt og menigheten lagt ned. St. Pauler derimot en høyst levende menighet i

Bergen sentrum, med med-lemmer fra 120 nasjoner, noe som også gjenspeiles i orgel-skolens elever.Platetittelen, Colours of St.

Paul, er derfor et uttrykk for mangfoldet både når det gjeldermusikk, utøvere og kulturell bak-grunn. n

PLATE: Dobbel-cden «Colours of St.Paul» er utgitt av Cantando Musikkfor-lag, og inneholder innspillinger gjortbåde av orgelklubbens elever, lærere og profesjonelle organister.

FARGER OG MANGFOLD: Platetittelen, Colours, er et uttrykk for orgelklubbens mangfold både når det gjelder musikk, utøvere og kulturellbakgrunn. FOTO: ELIAS DAHLEN

14 • 2/18

Tid tiltankensbruk

Da ungene var små vardet travle tilstander; deskulle aktiviseres, for«lediggang er roten til altondt». Etter skoletid vardet hastige middager,lekser, flere klokkeslett,og evig transport i øst og vest til ørten fritids-aktiviteter: Det ble spiltog turnet og danset og«hestet» over en lav sko,kort sagt; vi jaget vårebarn omkring.

TEKST: Thrude Deisz

En dag sukket yngstebarnet tungt ogkom med følgende utsagn: Mamma,

jeg er så stresset, jeg har aldri tid til ågjøre ingenting liksom. Jeg ante ikke engang at hun visste hva «stress» var. Det

var en vekker. Men historien gjentarseg. Jeg opplever at den lille damen gjør nøyaktig det samme med sine barn. Det er faktisk sånn at en dag «fri» fra aktiviteter er en sann glede. Hørte i NRK om barn og «medita-

sjon» dvs. noe de kalte «mindfulness»(mental tilstedeværelse?). Det handletom forsøk gjort i grunnskolen, der man regelmessig, og under veiledningav terapeuter, ga elevene trening i åligge på gulvet og bare slappe av og latankene flyte - og hvordan dette lot til å stimulere arbeids- og konsentrasjons-evnen resten av skoledagen. Lederenhevdet at om noen år kom denneformen for «mindfulness» til å gå inn i undervisningen på samme måte somfysisk fostring /kroppsøving gjør det nå. Man skal jo ta vare på og utvikle hele mennesket.Læreren fortalte at hun hadde vært

bekymret for en av de små elevene som skulle gå alene hjem fra skolen. Da hun ga uttrykk for dette - smilte den lille «eremittgjengeren» tilfreds og svarte at «jeg liker å gå alene, da

kan jeg gå i mine egne tanker». Så måman være seg bevisst at små menn-esker også har en åndelig del som skalutvikles og at de også trenger fred. Deter ikke dumt å gi ungene gode vaner dekan ha med på livsveien, så gode frø,som må få tid til å spire og modnes.Det er nettopp noe vi alle har behov

for. Her er så mye som vil fylle tidenvår. Flimmersamfunnet, som det het en gang - er ikke blitt mindre påtreng-ende. Meditasjon kan være så mye;blant annet å puste rolig, og tømmesinnet for negative tanker. Selv tenkerjeg noen ganger på konsert at det jegopplever nå må være en form for me-ditasjon; jeg blir rolig og tilfreds og fårenergi av det. En misjonær fortalte om en form for

meditasjon i India, som hun hevdet vardirekte skadelig: du kunne få utlevert et«mantra» (et ord som skal gjentas)som i realiteten var en påkallelse avonde, hedenske guder. Men med Jesussom mantra påkaller vi Den gode. Også nærmer vi oss bønnen. En stillestund, det er alt man trenger. n

om tro

meninger

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Et byrå for hele Bergen og omegn

Døgntelefon 55 13 40 04 Vi har lang erfaring og rimeligere priser.

www.ff-begravelsesbyraa.no

VI TRENGER FRIVILLIGE.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

VI TRENGER FRIVILLIGE.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

EN STILLE STUND: «Stillheten har en verdi i seg selv» skriver fjellklatrer og friluftsliventusiastNils Petter Faarlund et sted. Han var inne på noe. ILLUSTRASJONSFOTO: VLADIMER SHIOSHVILI

2/18 • 15

TEKST: Susanne Feste Ingebrigtsen

Påsken er høytiden jeg gleder megtil hvert år. På så mange måter

synes jeg den er bedre enn julen – påVestlandet i hvert fall. Lysere tider,bedre vær, skiføre, nærmere sommer-ferie – for ikke å snakke om det somfaktisk er sentrum i påsken – Gudsforsoning med alle menneskergjennom Jesu død og oppstandelse. Det å feire, år på år, at dødens makt

over mennesket og skaperverket erovervunnet, gir en dypere forståelseog får større betydning for meg destoeldre jeg blir. Nærmest som om noeså altavgjørende ikke evnes å fatte førman er halvveis i livet og vel så det.En forutsetning er også at man ønskerå fortsette og grave i påskens budskapog mysterium. En annen forutsetninger at man tror budskapet er av eksist-ensiell betydning. Kanskje det er her utfordringen til

påsken, for majoriteten av befolk-ningen i vårt langstrakte land, ligger?Påskens budskap er for vanskelig åfatte, så folk faller av lasset og drarden eksistensielle betydningen medseg? Det er én påstand. En annen erat det kapitalistiske, sekulære sam-funnet for lengst har overtatt defini-sjonsmakten for hva som er et godt liv – og der passer ikke kirkens læreom synd og forsoning inn. Påskens budskap er ikke noe som

gjelder folk flest lenger. På sammemåte som julen har den blitt ned-gradert til noe rent materialistisk;«hva fikk du til jul og hvor skal dui påsken?». Hvordan har kirkens vikt-igste høytider blitt arenaer for øko-nomisk og sosialt press? Hver kristen høytid – måtte det

være jul, påske, Kristi himmelfarts-dag eller pinse – går de fleste medie-hus ut i gaten og spør forbipasserende

folk om de vet hva som skjedde påskjærtorsdag, eller hvorfor vi feirerpinse. De fleste unnskylder seg eller ler, og avslører at de ikke har peiling,men det er kanskje ikke så farlig, for det har sikkert ingen andre heller. I 2014 foretok InFact for VG en større

og grundigere undersøkelse der overtusen nordmenn svarte på spørsmål ompåsken. Nesten en tredjedel visste ikkehva som skjedde skjærtorsdag. Enfjerdedel visste ikke hva som skjeddelangfredag. VG brukte undersøkelsen

i en sak med overskriften «Hvem kanredde påsken?». Det får meg til åspørre om kirken gjør en god nok jobbi å formidle påskens budskap slik atfolk faktisk forstår det? Kirken er denaktøren som burde redde påsken – deter tross alt kirkens viktigste budskap. Per Arne Dahl hevder i en

kommentar i Vårt Land fra 2015 at deti kirken er stille rundt Jesus. Få elleringen provoseres eller begeistres avham. Mennesker forteller at de harsans for kirkerommet, kirkegårdene ogkirkens ritualer, men er mindre opp-tatt av Jesus som forbilde, og endamindre engasjert av ham som verdensfrelser. Kanskje er det kirken som må møte

folk på deres egne premisser og gjørepåsken relevant igjen. Kanskje er detfolk som må begynne å gå i kirken for ålære mer om den kristne tro. Selv viljeg påstå at førstnevnte er den mest re-alistiske veien å gå. Enkel er den deri-mot ikke. Hvordan møte noen medpåskens budskap på en lettfattelig ogrelevant måte, uten å unnlate å snakkeom synden og lovens realitet? Jesus var et uhyre spennende og

bemerkelsesverdig menneske. Kan-skje nøkkelen ligger i å gjenoppdageJesus på nytt for dagens samfunn? Ikristologien sies det at det eneste vikan vite om Gud er det som er åp-enbart gjennom Jesus Kristus. Jesus er fremdeles den mest relevante i denkristne tro. Den årlige påskefeiringengir kirker over hele landet en fantastiskmulighet til å proklamere dette – gripden. n

Hvordan kan kirken gjøre påsken relevant for folk igjen?Påsken gir ti dager fri til å reise bort. Hvor man reiser er ikke så viktig – så lenge man kommer seg langt nok vekk til å ikke høre lyden av kirkeklokker eller en prest som snakker om noe man aldri helt har forstått.

PÅSKENS BUDSKAP: «Det å feire, år påår, at dødens makt over mennesket ogskaperverket er overvunnet, gir en dypereforståelse og får større betydning for megdesto eldre jeg blir» skriver Susanne FesteIngebrigtsen. FOTO: CÉDÈS

Hvordan har kirkens viktigste høytider blittarenaer for økonomisk

og sosialt press?

tanker om tro

R

16 • 2/18

Rent vann, solide doer og god hygiene til flyktninger er stikk-ordene når årets kon-firmanter samler innpenger til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon,som i år holdes i tids-rommet 18.-20. mars.

TEKST OG FOTO: Kirkens Nødhjelp

F jorårets bidrag var til stor hjelp for flyktninger fra Boko Haram og

Kongo.– Da vi var på flukt hadde vi ikke noe

vann. Vi klarte til slutt å finne noe vann,men det var skittent, forteller Kany.Hun pleide å ha et helt normalt ten-

åringsliv hjemme i Kongo. Gikk påskolen, hadde et trygt liv med familien og sang i kor i den lokale kirken. Nå bor hun og familien i et telt i en flykt-ningleir. De er noen av over seks milli-oner kongolesere som i dag er på flukt.

På flukt uten mat og vannKany og familien flyktet fra en krig som blusset opp i Kasai, der de bodde,og familien måtte legge ut på en fluktsom har satt spor i 14-åringen.– Vi våknet av at det var skyting i

byen, og vi la på sprang med en gang. Vi rakk ikke å ta med oss noe. Vi var på flukt i flere dager, og måtte gå langtuten verken mat eller drikke, sier Kany,som savner vennene og hjemmet sitt iKongo.

Heldigvis kom hun og familien segtrygt over til nabolandet Angola, der de nå har slått seg ned i påvente av atkrigen hjemme skal ta slutt. Nå harKany tilgang til rent vann bare ett mi-nutt fra teltet hvor hun bor.

Når det haster å hjelpeDet er Kirkens Nødhjelp som leverervann, toaletter, hygieneartikler ogtømmer søppel i leiren der Kany bor.Det er et arbeid som organisasjonen

kan gjøre på grunn av støtten fra norskegivere som tidligerehar gitt pengergjennom Fasteak-sjonen.– Pengene vi får

inn gjennom Faste-aksjonen gir oss enøkonomisk muskelsom gjør det muligfor oss å reagere rasktnår en krise oppstår,slik vi gjorde i Angolada flyktninger komover grensen fraKongo. Da kunne vikomme fort i gangmed midlene fra vårenorske givere, mensvi ventet på merstøtte fra andre givere, slik som FN.Støtten fra det norskefolk gjør at vi kan

handle raskt og redde flere liv, siergeneralsekretær i Kirkens Nødhjelp,Anne-Marie Helland.Aksjonen arrangeres i år for 51. gang,

og frivillige over hele landet samler innpenger ved å gå med bøsser eller ar-rangere ulike tilstelninger. Pengene gårtil Kirkens Nødhjelps arbeid over heleverden. n

Mer informasjon: fasteaksjonen.no

AdvokatfirmaetVegard Austgulen AS• Arv/gaver • Familie • Ektepakter • Samliv • Kontrakter • Kjøp/salg

15 prosent rabatt til nye klienter fra søndre by-del, der jeg vokste opp! Hjemmebesøk mulig.

Sandviksbodene 1H-Slaktehuset, 5035 BergenTelefon: 55 70 63 64 - 924 59 483E-post: vegard.austgulen@advokathus1.no

www.byadvokaten.net

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

w

www.abbedissen.no

Livreddende vannRENT VANN: Nå harKany tilgang til rentvann bare ett minutt fra teltet hvor hun bor,takket være norske givere.

Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11storetveit.menighet.bergen@kirken.noKontortid: Tirsdag, onsdag, torsdag kl. 10-14

SogneprestBjarte Holmetelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12mobil . . . . . . . . . . . . . . . . 979 59 143bh838@kirken.no

SogneprestGunn Kongsviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 03gk936@kirken.no

Kapellan Gunn Frøydis Unneland telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 06gu858@kirken.no

Diakon Åshild Høllesli Frantzentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 05af847@kirken.no

Organist Jostein Aarviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 957 55 362 af847@kirken.no

Menighetskonsulent Inger Kilentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11ik735@kirken.noKontortid: tirsdag - torsdag 10-14

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 18bb522@kirken.no

Frivillighetskoordinator Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 15kb322@kirken.no

Kirketjener Inger Kilentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11ik735@kirken.no

Diakoniutvalgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 05Bankgiro . . . . . . . . . . 1644 31 40704

Storetveit menighetsrådPer Kristian Erdaltelefon . . . . . . . . . . . . . . 958 90 419pkerdal@gmail.com

KlubbenTiril Konstanse Dahltelefon . . . . . . . . . . . . . . 482 67 999tiril.konstanse.dahl@gmail.com

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om tro.Kontakt: Bjarte Holme ...55 30 81 12

KontaktklubbenMøtes hver 2. tors i men. huset. telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 05

1. Fjøsanger NSFNjål Farestveittelefon . . . . 55 10 51 13 - 997 15 116

Aktiv Fritid for pensjonisterAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 05

KjøringGuri Westfal-Larsen . . . . 995 66 017

Babysanghver torsdag fra kl 10.30Kontaktperson Kari Bakke telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 15kb322@kirken.no

Knøttesang (1-4 år)hver tirsdag kl 17.30-18.30Kontakt: Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 15kb322@kirken.no

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller å bli besøker. Sorggruppe ved skilsmisse/ dødsfall. telefon . . . . . . . . . . . . . .55 30 81 05

Givertjenesten: Ny bankgirokonto: 1644 31 40704

Bestilling av dåp, vielser, gravferd:Kontakt kirketorgettelefon . . . . . . . . . . . . . 55 59 32 10kirketorget@bergen.kirken.no

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet

Vi takker og berUke 12: Vi takker for at du vil rettferd-ighet og fred. Vi ber om rettferdighetog fred i verden. Vi ber for KirkensNødhjelps fasteaksjon og for hva denminner om – den nødlidende verden.Vi ber for Nyenga i Uganda, og for allesom arbeider til beste for dem som border. Vi ber om at vi i Storetveit menig-het blir med og bidrar til det.

Uke 13: Vi takker for påsken og for atvi kan feire den i åpenhet og frihet. Viber for påsken, for alle gudstjenester,og for alle som er på påsketur. Vi berfor Klubben sine påsketurer.

Uke 14: Vi takker for babysang og forsmåbarnstreff, og for lederne og med-lemmene der. Vi ber for vår menighet,for de ansatte og de frivillige medar-beiderne. Vi ber for babysang og små-barnstreff, for ledere og deltakere.

Uke 15: Vi takker for barnehagene,forskolene og for de ansatte der, og forarbeidet de gjør. Vi ber for barnehager,

for skolene, for lærere og andre an-satte.

Uke 16: Vi takker for at vi får bo iNorge med den trygghet og de sosialegoder vi har. Hjelp oss til ikke åglemme dem som lider i vårt land ogute i verden. Vi ber om rettferdighet ogfred i verden.

Uke 17: Vi takker for konfirmanter ogfor deres hjem og familie. Vi ber forkonfirmantene, for konfirmasjons-gudstjenester og for konfirmasjons-festene i familiene.

Uke 18: Vi takker for arbeid, og foralle som arbeider for gode og rettferd-ige arbeidsvilkår og rettigheter. Vi berfor alle arbeidsløse og for dem somopplever sin arbeidsplass truet. Vi berfor alle som savner gode og rettferdigearbeidsvilkår og er uten rettigheter.

Uke 19: Vi takker for diakonen vår, ogfor det diakonale arbeidet som dia-koniutvalget driver. Vi ber for diakonog det diakonale arbeidet. Lær oss alleå se hverandre og hjelpe og støtte

hverandre. Vi ber spesielt for syke,sørgende og ensomme i alle aldre.

Uke 20: Vi takker for grunnloven vårog for beskyttelsen den har vært forgrunnleggende og samfunnsbyggendeverdier. Vi ber for kommunen, forsamfunn og for fellesskap. Vi ber forarbeidstakere og arbeidsledere.

Uke 21: Vi takker for våren og lyseredager. Vi takker for speiderne og deresarbeid. Vi ber for utflukter og turersom foretas i de forskjellige gruppene.Vi ber også for alt planleggingsarbeidfor høstens aktiviteter.

Uke 22: Vi takker for vår kirke, ogkirkens valgte råd og utvalg. Vi ber omat kirken må være et sted der menn-esker finner felleskap med Gud oghverandre. Vi ber om at våre menig-heter er med å bygge gode fellesskap inærmiljøet.

Uke 24: Vi takker for våre ungdom-mer, familier og naboer. Vi ber omgodt naboskap. Vi ber også for demsom stifter familie og for alle brudepar.

Vi kan hjelpe til med rådgivning og tilrettelegging ved begravelser og bisettelser.

Døgnvakt 55 27 28 29www.gravferdshjelpen.no

2/18 • 17

Haveland Markise AS

www.havelandmarkise.no

Tlf 55 59 08 19

WERGELANDFageråsveien 2 - tlf. 55 36 01 25

GRØNNESTØLSTUNET - festlokale til leie !• God plass til 40 personer • Dekketøy til kaffe, smørbrød og middag• Tilgjengelig for rullestol • God parkering • Nytt kjøkken

Bestillinger: 459 54 208 • hkremner@online.no

BEGRAVELSESBYRÅ

Døgnvakt 55 20 23 00www.bjorgvin-b.no

Seremoni etter pårørendes ønsker, med omtanke og verdighet.

GÅRDEN SENTERStoretveitveien 81

Tlf: 55 28 01 00

www.bergersenflis.no

Aktiv Fritid ogHyggetreff forpensjonisterAktiv Fritid samles i Store-tveit menighetshus annen-hver tirsdag kl. 11.30 –13.30 i oddetallsuker.

Vi tar opp aktuelle ting i tiden,leser dikt og samtaler. Vi spisermedbrakt lunsj, får servert kaffe ogte, og har felles program fram til kl.13.30. Alle er velkommen til hygge-lig fellesskap! �

18 • 2/18

Du kan være kirkevert der du er medpå å forberede kirkekaffe om søndag-ene. Eller du kan være med å lage istand kveldsmat om onsdagene etteråpen kirke. Du kan også bidra ved åvære besøksvenn. Eller kanskje er du er

flink til noe som kan komme til nytteher i Storetveit?

Nøl ikke med å ta kontakt med fri-villighetskoordinator Kari Bakke: kb322@kirken.no - 55 30 81 15. �

Det blir fremlegging av menighetensårsmelding og den økonomiske statusfor menigheten mm.Alle som ønsker kan i forkant av års-

møtet bli med på Kveldstoner i åpenkirke fra kl. 19 og fastegudstjenestenfra kl. 19.30. Vel møtt! �

Storetveit menighetsråd

Har du lyst til å gjøre en innsats i menigheten?

Menighetens årsmøte 21. mars kl. 20.00

Vi har mange enkle oppgaver for deg som har lyst.

Vi minner om menighetens årsmøte onsdag 21. mars kl. 20 i Storetveit menighetshus.

2/18 • 19

Skjærtorsdag, 29. mars kl 17.30: «Musikalsk skjær-torsdagsmeditasjon»

Belinda Lerøy (bildet) -sang, Jostein Aarvik - orgel. Et musikk-program medsanger av bl.a G.F. Händel, norske folketonerog nyere kirke-musikk som inn-ledning til menighetens nattverdguds-tjeneste kl 18.15.Gratis adgang – kollekt ved utgangen

Påskedag, 1. april kl 18.00:«Jubelkonsert»

Konsert med Helge Haukås - trompet, Jan Erik Endresen -baryton og Jostein Aarvik - orgel. Sanger og arier av G. Fr. Händel, A.Dvorak, G. Verdi m.fl., musikk fortrompet og orgel av H. Purcell m.fl., bl.a P.Santuccis festlige variasjonerover «Eurovisjons-vignetten» (M.A.Charpentiers «Te Deum Laudamus») Billetter kr 100,- ved inngangen - gratis for barn

Søndag 13. mai kl 18.00: «Himmelfarten»

Konsert med Ormar Maidre Aarvik(bildet) – fiolin og Jostein Aarvik – orgel.På programmet står bl.a OlivierMessiaens «Himmelfarten» (1935) og Ralph Vaughan-Williams «The Lark Ascending» (1914). Opplesing ved sokneprest Bjarte Holme.Gratis adgang – kollekt ved utgangen

Konsertene arrangeres av Storetveitmenighet med støtte fra Bergen kommune.

«Kveldstoner i en åpen kirke»

Hver onsdag kveld åpnes Storetveitkirke for en stemningsfull stund medsang og musikk, tid for ettertanke ogmulighet for lystenning. Barbro Hus-dal, Carsten Dyngeland og Jostein

Aarvik står for musikken. Kvelden av-sluttes med at det inviteres til kvelds-måltid i menighetshuset. (Arrange-mentet tar sommerferie etter 20. juni.Siste kveldsmåltid før sommeren blir30. mai. OBS: ikke «Kveldstoner» 28. mars.

«Kveldstoner i en åpen kirke» arrang-eres av Storetveit menighet med støttefra Bergen kommune.

Ny vokalgruppe i Storetveit

Kantor Jostein Aarvik ønsker å danneen vokalgruppe eller et kammerkor påmellom 8 og 12 sangere knyttet tilStoretveit kirke og sang- og musikkliveti menigheten. Planen er å ha øving ann-enhver uke. Koret kan synge ved høy-messer i kirken, delta på konserter imenighetens regi og i byen ellers. For desom måtte ønske å bli med vil det væreen fordel med litt korerfaring fra førsamt grunnleggende notekunnskap.

Velkommen til å få mer informasjon og til et bli-kjent-treff onsdag 4. april kl 20.00 i Storetveit kirke! Ta gjernekontakt med Jostein Aarvik påja225@kirken.no eller tlf 957 55 362 for nærmere opplysninger.

Konserter i Storetveit kirke

Under hyggetreffet på menighetshuset24. april kl. 1130 får du vite mer omdenne organisiasjonen som har hoved-kontor i Garden Valley, Texas og avdel-inger i 15 land. Mercy Ships bruker sykehusskip for å

gi gratis helsehjelp og samfunnsutbygg-ing til fattige og trengende i u-land.

På hyggetreffet forteller anestesi-sykepleier Tone Lauvås om sine opp-levelser med å ha arbeidet på båtene.Vi tar med oss et sitat av Nelson

Mandela om arbeidet: «Jeg har hattgleden av å høre om en uvanlig gruppemennesker fra hele verden som viserunik medfølelse i sin tjeneste for menn-

eskeheten. Disse mennesker setter enspesiell standard. De betaler for å ar-beide, stikk i strid med normen. Medstøtte fra andre reiser de hjemmefrafor å tjene ekstremt fattige mennesker iAfrika». �

Hjertelig velkommenHyggetreffkomitéen

Hyggetreff om Mercy ShipsMercy Ships er en global kristen hjelpeorganisasjon grunnlagt i 1978 av Don Stephens og hans kone Deyon.

Helge Haukås. Jan Erik Endresen.

Barbro Husdal og Carsten Dyngeland.

DåpAlva Sætersdal-WalleMaiken Laskemoen SkarsvågKari EriksenAnna Kahrs JægerLinnea Isabell MehlMagnus Jenssen-ThueFerdinand Sjo-EsketrandKlara Brandser AlvsåkerWilhelm Walle MørkveInga Yige WangMari Ella DankelOthelia MichelsenIben Tveit-WintherEmil Ingebrigtsen

VielserErle Kristvik og Pål-Christian Salvesen Njølstad

BegravelserOlga Birkeland Asbjørn EdmundJohannessenCato Grenar

Gudstjenester, Storetveit 18. mars kl. 11.00,Maria budskapsdag:Høymesse. Nattverd. Offer tilmenighetsarbeidet. Holme.

21. mars kl. 19.30:Fastegudstjeneste. Nattverd.Holme.

25. mars kl. 11.00,Palmesøndag:Høymesse. Dåp. Nattverd.Offer til Kirkens SOS i Bjørg-vin. Unneland.

29. mars kl 18.15,Skjærtorsdag:Skjærtorsdagsgudstjeneste.

Nattverd. Offer til menighets-arbeidet. Holme.

30. mars kl. 11.00,Langfredag:Pasjonsgudstjeneste. Offermenighetsarbeidet. Holme.

1. april kl. 11.00, påskedag:Høytidsgudstjeneste. Dåp.Nattverd. Offer til Kirkensbymisjon i Bergen. Holme.

2. april kl. 19.30, 2. påskedag:Prostigudstjeneste i Slette-bakken. Hovlands «Opp-standelsesmesse». Nattverd.

8. april kl. 19.00,2. søndag i påsketiden:Temagudstjeneste: Håp. Natt-verd. Offer til diakoniarbeideti Storetveit. Holme.

15. april kl. 11.00,3. søndag i påsketiden:Høymesse. Dåp, nattverd. Off-er til menighetsarb. Kongsvik.

22. april kl. 11.00,4. søndag i påsketiden:Familiegudstjeneste. Dåp.Barnas påskedag. Oppstand-elsesfest. Offer til menighet-ens trosopplæring. Holme.

29. april kl. 11.00,5. søndag i påsketiden:Høymesse. Dåp. Nattverd.Offer til IKO. Unneland.

5. mai kl. 11.00 og 13.00,lørdag etter 5. søndag ipåsketiden:Konfirmasjonsgudstjenester.Offer til ungdomsarbeidet imenigheten. Bredholt ogHolme.

6. mai, 6. søndag i påske-tiden, kl. 11.00:Konfirmasjonsgudstjeneste.

Offer til ungdomsarb. i menig-heten. Bredholt og Holme.

10. mai, Kristi himmel-fartsdag kl. 11.00:Høymesse. Dåp, nattverd. Offer til menighetsarb. Holme.

13. mai, søndag før pinse kl. 11.00:Høymesse. Nattverd. Offer tilAmathea. Gunn Kongsvik.

20. mai, pinsedag: 09.00: Morgensang i Fantoftstavkirke. Holme.11.00: Høytidsgudstjeneste.Dåp, nattv. Offer: Mercy ships.Holme.

27. mai kl. 11.00,Treenighetssøndag:Høymesse. Dåp. Nattverd.Offer til menighetsarbeidet.Unneland.

3. juni kl. 11.00, 2. søndag itreenighetstiden kl.11.00:Familiegudstjeneste. Dåp.Offer til menighetens trosopp-læring. Holme.

10. juni kl. 11.00, 3. søndag itreenighetstiden:Høymesse. Nattverd. Offer tilmenighetsarbeidet. Holme.

17. juni kl. 11.00: 4. søndag itreenighetstiden:Høymesse. Dåp, nattverd. Offertil Kontaktklubben. Kongsvik.

Konserter, Storetveit kirkeKveldstoner i Åpen kirkehver onsdag kl.1900. Etter-på kveldstonene er alle somhar anledning, velkommentil kveldsmat i menighets-huset.

Gudstjenester, Bønes18. mars kl. 11.00: Høymesse. Dåp, nattverd.

29. mars kl. 20.00:Høymesse. Nattverd.

30. mars kl. 11.00:Pasjonsgudstjeneste

1. april kl. 11.00: Høymesse. Dåp, nattverd.

8. april kl. 11.00:Familiegudstjeneste. Dåp.

15. april kl. 11.00:Høymesse. Nattverd,

22. april kl. 11.00:Jazzgudstjeneste/Ung messe.

29. april kl. 11.00:Høymesse. Dåp, nattverd,kirkekaffe. Holme.

6. mai kl. 11.00Familiegudstjeneste. Dåp.

12. mai kl. 10, 12 og 14:Konfirmasjonsgudstjeneste.

13. mai kl. 11.00:Konfirmasjonsgudstjeneste.

20. mai kl. 11.00:Høytidsgudstj. Dåp, nattverd.

27. mai kl. 11.00:Familiegudstjeneste. Nattverd.

3. juni kl. 11.00: Høymesse. Dåp, nattverd.

10. juni kl. 11.00: Høymesse. Nattverd.

17. juni kl. 11.00:Familiegudstjeneste. Dåp,nattverd.

Menighetskalender

Storetveit menighet er på Facebook! Søk oss opp og bli en «liker». Skriv «Storetveit menighet» i

søkefeltet og få informasjon fra din menighet!

Sted vet vi ikke ennå, men vi vet det blirbusstur, middag, kaffe og godt fellesskap.Avreise fra Bønes kirke kl. 09.00, fraStoretveit kirke kl. 09.30. Vi vil være tilbake innen kl. 16.00.

Turen vil koste ca 500,-. Vi håper så mangesom mulig vil være med på tur! Meld på tilÅshild Frantzen 55 30 81 05 -af847@kirken.no eller Agnethe Mohn 948 59 503. Frist: 22. mai.

5. juni reiser vi i Storetveit og Bønes menigheter på sommertur. Sommertur i juni