jomar lygre langeland, civitas

Byutviklingsstrategi for fram3dens byregion Drammenskonferansen 2015: Den nye byen

Jomar Lygre Langeland

Union Scene, 25. mars 2015

Tema

ParadigmeskiAet i regional planlegging

+ Nye statlige krav og muligheter for byområder

= Nye uKordringer for planlegging av byen

& Hva slags prosess vil lede Nl målet?

ParadigmeskiAet i regional planlegging

FramNdig vekst i prioriterte

utviklingsområder

Vekst koblet Nl videreutvikling av kollekNvsystem

FramNdig vekst i prioriterte

utviklingsområder

Vekst koblet Nl regionalt

kollekNvsystem

Reisevaner og lokalisering av arbeidssted

Kilde: Kathrine Strømmen

15 år 23 mrd kr

2014-‐17 308 mill kr

26 år 32 mrd kr

Holdninger til bompenger I mange byområder i Norge er bompenger et av bidragene for å bedre transportløsningene. Jeg vi nå lese to utsagn for deg om bompenger, og vil at du skal si hvilket som stemmer best overens med det du mener (N = 2496) / utvikling over 3d

Holdninger til bruk av bompenger Bompenger kan innføres for ulike formål. Dersom bompenger innføres, hvilke av de 3 følgende utsagnene er du mest enig i? (N = 2496) / utvikling over 3d

For 5 år siden var de regionale planene for areal og transport for Oslo-‐Akershus

og Buskerudbyen en drøm.

Nå er planene en virkelighet og kommende bymiljøavtaler vil bidra Nl å

finansiere transpor_ltakene

Dagens PLAN-‐virkelighet

= Paradigme-‐skiAe

NTP 2018-‐27

Regjeringens vilje Nl å følge

opp?

Sammen med IC-‐triangelet og Kongsberg-‐banen => Ny regional transport-‐virkelighet

+ Nye statlige krav og muligheter for byområder

Mål: 0-‐vekst i personbiltrafikken i større byområder


Kilde: Alberte Ruud, Statens vegvesen 13.05.2014

Kilde: Statens vegvesen 25.02.2015. Den nasjonale transportmodellen

Antall reiser i 2014 og prosentvis endring 2014-‐2028 og 2014-‐2050 (ÅDT).

Kilde: Statens vegvesen 25.02.2015. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (2009, 2013/14)

Prosentpoeng endring i transportmiddelfordeling fra 2009 Nl 2013/14.


Krever større satsing,

smartere satsing

og mer helhetlig satsing

gjennom bymiljøavtaler og utviklingsavtaler

Kilde: Statens vegvesen 27.02.2014 og 24.02.2015

1.  Boligenes avstand Nl avtale-‐områdets sentra / store kollekNvknutepunkt

2.  Besøks-‐ / arbeidsplassintensive arbeidsplassers avstand Nl avtaleområdets sentra / store kollekNvknutepunkt

1.  Andel arbeidstakere som har graNs p-‐plass (disponert av arbeidsgiver).

2.  Antall p-‐plasser som Nllates i ulike områder i byområdet (p-‐norm).

3.  Antall p-‐plasser i sentra / kollekNv-‐knutepunkt (andel kor_ds-‐p, andel progressiv takst)

Staten vil følge med på

utviklingen!

= Nye uKordringer for planlegging av byen

Krever økt planinnsats, pga mer kompliserte

utviklingsprosjekter – både for areal og transport. Sterkere

fokus på områdeutvikling

Krever nye plankrav, f eks: •  Strengere krav Nl lokalisering og styring •  Krav Nl parkering – reduseres! •  Utnylelsesgrad, byggehøyder – økes? •  Uteoppholdsareal – reduseres? •  Sikre områdekvalitet! Fellesområder blir

vikNgere (lek, grønt, møteplasser) •  Transportsystemer – mer fokus på

gående, syklende og kollekNvreisende

Eksempel: Mjøndalen


utviklingsprosjekter

Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel: Drammen




Eksempel: Lierstranda




Eks: Områdeutvikling. Byutvikling Nord i

Lillehammer Kilde: Lillehammer kommune 2014

Hovedgrep: Kompakt og flerfunksjonell bydel.

Mål om forutsigbarhet og fleksibilitet for utbyggere.

Bolig og næring i søndre og midtre del med tydelig kvartalsstruktur, mer grønt i midtre del.

Nordre del primært næring, men mulighet for bolig og noe løsere bebyggelsesstruktur.

=> Området er stort! Flere aktører. Hvordan sikre kvalitet underveis i utviklingen?

Eks: Områdeutvikling. Byutvikling Nord i

Lillehammer

Kilde: Lillehammer kommune 2014

Eks: Områdeutvikling. Grønland / Union Brygge i Drammen

Kilde: Drammen kommune Kommuneplanens arealdel 2014

Eks: Strengere krav Nl lokalisering og styring av arbeidsplassintensiv

næring

Eks: Drammen. Nye krav Nl parkering ved nybygg i ulike områder


ParkeringspoliNkk – hvordan sNmulere ønsket arealutvikling?

Drammen (forslag) Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4

Bolig (krav 3l plasser pr 70 m2 BRA eller boenhet)

Min 0,6 Min 0,8 Min 1 Min 2 for første enhet, så 1,25

Kontor (krav pr 100 m2 BRA) Maks 0,8 Min 0,5 Maks 1,2

Min 0,8 Maks 1,5

Min 1 Maks 2

Forretning og service (krav pr 100 m2 BRA)

Maks 1 Min 0,8 Maks 2

Min 1,2 Maks 3

Min 1,5 Maks 4

Lavere krav for bolig kan sNmulere Nl ønsket

forte_ng og byutvikling.

Maks-‐krav for næring kan sNmulere Nl ønsket by-‐ og

transportutvikling.



Eks: Drammen. Vurdering av økt arealutnylelse /

høyere hus


Eksempel: Gjøvik


Eksempel: Gjøvik

Transportsystemer: Økt fokus på parkering,

kollekNvtransport, gåing og sykling




Eksempel: Gjøvik

Illustrasjoner: InBy / Civitas

Eksempel: Gjøvik



Kilde: Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst

Eksempel: Lillehammer

Lillehammer med byks på listen over kåring av beste sykkelby i Norge

Kilde: Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst

& Hva slags prosess vil lede Nl målet?

Involvering av relevante aktører og poliNsk forankring.

Eksempel Lillehammer og Gjøvik:

Uformell prosess først: Fordel – god Nd Nl dialog og utvikling av konsensus

1. Åpnende fase om situasjon og mål 2. Produksjonsfase – analyNsk og kunnskapsbasert

3. Konkluderende fase. Valg av strategier og forpliktende samarbeidsavtale for gjennomføring.

LK

Formelle planprosesser senere – Kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner,

handlingsprogram transport

Etableringsfase Høsten 2013

Nedse=e styrings-‐ og prosjektgruppe Utarbeide prosjektplan – poliFsk forankring Engasjere konsulent

Samling 1 Januar 2014

Felles forståelse for situasjonen UJordringer og muligheter

Samling 2 September/ Oktober 2014 Jobbe mer med uJordringer og muligheter Få fram ulike transport behov/Fltak

Samling 3

Juni 2015 Jobbe med konkrete løsninger Utarbeidelse av fremFdsbilder Skissere mulige Fltak

Slu=rappport: Strategi for utvikling av transport-‐systemet, se= i sammenheng med ønsket arealutvikling i et langsikFg perspekFv . Høsten 2015 PoliFsk behandling Forpliktende samarbeidsavtale Grunnlag for utarbeidelse av planer og gjennomføring av Fltak

Delprosjekter -‐ bringe kunnskap inn i prosjektet

Eks: Lillehammer 2044. Prosess forut for revisjon av kommuneplanens arealdel og

forpliktende samarbeidsavtale

Eks: Lillehammer 2044. Involvering av ungdom underveis i prosessen.

Konklusjoner

Ny regional virkelighet; stasjonsbyen med konkurransefortrinn

+ Staten øker ressursinnsatsen (?) og følger telere opp byene !

= Nye plankrav må utvikles og kvalitet må sikres områdevis

& Involvering, kunnskap, kreaNvitet – gjerne først uformelt, senere med forpliktende avtaler

jomar lygre langeland, civitas

Government & Nonprofit