Vindturbiner truer Unders0kelser viser at vindindustrien representerer en alvorlig trussel mot lokale orrfuglbestander.

i

Det er etter hvert vel dokumentert at vindturbiner dreper fugl, saerlig er de starre artene med spesielle flukt-manstre utsatt. Ca. 50 turbin-drepte havarner pi Smala er et talende eksempel. Nir vindindustrien n i beveger seg mot skog og fjell i inn-landet, barvirkningen p i en annen gruppe store fugler, nemlig skogsfugl og rype tas alvorlig. Dette er «tungt-flygende» arter med begrenset man-avreringsevne. Det er verdt 3 merke seg at selv med den svaart tynne be-standen av ryper p i Smala, var dette arten som bte drept i starst antall av turbinene. Siden vindindindustri i typisk hansefuglhabitat er ny i Skandinavia, har vi ingen studier i statte oss til fra vire lokaliteter. Begynnende studier fra utlandet gir grunn til bekymring.

10sterrlke har vindindustrien startet utbygging i viktige hayeretiggende orrfuglbiotoper. Effekten p i orrfugl-bestanden er fulgt ved leiktellinger i to utbyggingsomrider. Resultatene til ni kan kort oppsummeres slik: Farste iret etter turbinene var p i plass var det liten endring i bestandsstarrelsen. Siden minsket bestandene i r f o r i r . Etter fern 3r var antall spillende hanner i det ene omridet redusert fra 23 til 9 og i det andre fra 60 til 20. Samtidig oppharte de tidligere bestandssving-ningene. Pi den starste leiken naeren turbin forsvant samtlige fugl. I om-liggende omrider uten vindkraft viste bestandene ingen tendens i negativ eller positiv retning.

Arsaken til den gradvise bestands-nedgangen synes delvis i vare kolll sjoner med tirn og rotorblad, men

ogsi mangel p i ny rekruttering. Mens eldre fugler er sterkt tradisjonstro og fortsetter i benytte leikene s i lengc de er i live, skjedde ayensynlig ingen nyrekruttering av ungfugl. Arsaken til at ungfugl skyromridene med vindin dustri kan vaere flere, som stress ved skyggekasting fra rotorbladene, stay fra turbinen som forstyrrer kommuni-kasjon mellom fugl pi leiken, og direkte forstyrrelser som falge av hyppig behov for vedlikehold av tur­binene. Forskerne reiser ogsi spars-mat om hanene overhodet besaker de aktuelle leikene etter utbyggingen. Konklusjonen fra disse studiene er at vindindustrien representerer en alvor­lig trussel mot lokale orrfuglbestander,

I USA er man bekymret for vindindu--.triens effekt p i praariehans, spesielt ••.ilviejerpen (Nord- Amerikas starste

U>»13 jaktogflske.net

FOTO: TOM SCHANDY/SCANPIX

hmtsefugl). Wyoming har noen Hv de viktigste biotopene for fu-w n , og myndighetene arbeider pr tlden med en plan hvor bare (ten astlige delen av staten med

jft«! jerpe gjeres tilgjengetig for Vtadirtdustrien. I studiene fra jBsterrike var det farst og fremst (okale orrfuglbestander som ble undersakt. I vire nordlige be-stander hvor flokking av stor-fugl, orrfugl og rype og trekk over lengre distanser vinterstid er mer utpreget enn lenger sar, (tan vi ogsi forvente sterre regionale effekter om slike flokker flyr inn blant turbinene.

Det er akende skepsis til vind-jndustri blant europeiske hanse-fuglforskere og et starre forsk-ningsprosjekt er pi trappene.

Prosjektet skal undersake effek­ten av vindturbiner p i storfugl og er et samarbeid mellom forskere fra Tyskland, 0sterrike Sveits og Finland. Probiemet er likevel at det tar tid i f i fram resultater, saerlig med dagens heseblesende tildeling av konsesjoner.

Vi er uvante med vindindu-striens brutale framferd i forhold til tradisjonetl, norsk landskaps-planlegging. Den er vel be-skrevet i Ketil Skogens kronikk i juninummeret av Jakt&Fiske. Manglende hensyn til noen av vire mest sentrale viltarter fayer seg inn i dette mansteret.

Olav Hjeljord og Per Wegge Inst fornaturforvaltning, Universitetet for mil jo og

biovitenskap