ÅRSMELDINGFOR

2015

1

ÅRSBERETNING 2015 SKAGERAKFISK SA

Skagerakfisk SA er fiskernes salgsorganisasjon på Skagerrakkysten. Fiskesalgslaget er organisert som et samvirkeforetak, som i medhold av Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova), er tillagt førstehåndsomsetningen av fisk og skalldyr som bringes i havn på Sørlandet og Østlandet eller som leveres direkte i utlandet av fartøyer registrerte i dette distrikt. Medlemmene er fiskere bosatte i fiskesalgslagets distrikt. Salgslaget har to datterselskap, Ræginvest A/S og Skagerakfisk Kristiansand A/S gjennom Ræginvest A/S. Salgslaget utøver sin virksomhet gjennom egne forretningsregler fastsatt av styret. Viktige funksjoner er prisfastsettelse på førstehånd, oppgjør til fisker og salg av innmeldt råstoff. I tillegg er salgslaget i medhold av fiskesalgslags- og havressursloven pålagt å utøve kontroll med de ilandførte fangster og utstede fangstsertifikater for eksport til EU. Reker sto i 2015 for vel 56 % av den totale førstehåndsverdi. Omsatt kvantum reker er økt fra 4.654 til 4.961 tonn. Det er gode prognoser for rekebestanden, og totalkvoten er økt med 64 %, fra 6.346 tonn i 2015 til 10.377 tonn i 2016. Ressurssituasjonen for andre kvotebelagte arter i Skagerrak/Nordsjøen er stabil. Markedet for ferske kokte reker har vært stabilt og gitt tilnærmelsesvis like priser som året før. Salgslaget synes lite eksponert for markedsrisiko. Salgslagets omsetning i 2015 ble 449 mill. kr. hvorav utbetaling til fiskerne for levert fangst utgjorde 419 mill. kr. Dette er en økning på 22 % fra året før. Årsresultatet for 2015 ble et overskudd på kr. 4.026.784,- etter skatt. Salgslagets likviditet er solid. Kontantstrømmen har vært positiv. Endring mellom kontantstrøm og resultat før skatt skyldes hovedsakelig reduksjon i kortsiktige fordringer og økning i kortsiktig gjeld. Det er ved årsskiftet 5 ansatte hvorav 2 kvinner og 3 menn. Antall årsverk i løpet av året har vært 4,25. Sykefraværet har vært 1,4 %. Det har ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader. Arbeidsmiljøet og den generelle trivselen på arbeidsplassen er god. Salgslagets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø utover hva som må betegnes som normalt for denne type virksomhet.

2

Forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet opp mot fiskerinæringen drives gjennom fellesorganisasjoner hvor Salgslaget deltar i finansieringen. Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet Overført til annen egenkapital kr. 1.026.784 Etterbetaling av lagsavgift til fiskere kr. 3.000.000 Selskapets frie egenkapital er etter disponering kr. 64.616.670 Etter styrets mening gir resultatregnskapet, balansen med tilhørende noter og kontantstrømanalysen fyllestgjørende informasjon og rettvisende bilde om årets virksomhet og Salgslagets stilling ved årsskiftet. Styret kjenner ikke til forhold som har oppstått etter årsskiftet som påvirker Salgslagets resultat eller stilling generelt. I samsvar med regnskapsloven § 3 – 3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er tilstede. Salgslaget er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Salgslaget er ikke spesielt eksponert for finansiell risiko. Styret vil for øvrig vise til melding om Salgslagets virksomhet i 2015 som gir mer inngående informasjon om virksomheten. Styret takker fiskere, mottakere, faglag, myndigheter og ansatte for et godt samarbeide i 2015.

Kristiansand S., den 11. mars 2016

3

ResultatregnskapDRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER (Beløp i 1000 Kr)

Note 2015 2014 Salgsinntekter 1 434.360 356.799 Andre inntekter 2 14.958 12.598 Sum driftsinntekter 449.318 369.397 Avregnet fiskere 418.581 344.031 Pakking, frakt m.m. 3 14.605 12.479 Lønnskostnader 4,9 6.295 5.851 Avskrivninger 5 2.626 2.625 Annen driftskostnad 6 3.493 3.587 Sum driftskostnader 445.600 368.573

DRIFTSRESULTAT 3.718 824 Annen renteinntekt 788 1.084 Annen finansinntekt 61 14 Annen finanskostnad 63 53 Netto finansposter 786 1.045

ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATT 4.504 1.869

Skattekostnad 7 477 675

ÅRSRESULTAT 4.027 1.194

OVERFØRINGER:

Til/(fra) annen egenkapital 1.027 1.194 Etterbetaling lagsavgift 3.000

Sum overføringer: 4.027 1.194

4

Balanse

EIENDELER (Beløp i 1000 Kr)

Note 31.12.15 31.12.14

ANLEGGSMIDLER

Varige driftsmidlerEiendommer/anlegg 5 16.829 19.112 Maskiner,inv.og utstyr 5 1.259 1.602 Sum varige driftsmidler 18.088 20.714 Finansielle anleggsmidlerInvesteringer i datterselskap 8 118 118 Lån til datterselskap 12 913 906 Andre langsiktige fordringer 1.183 1.378 Investeringer i aksjer/andeler 8 5 5 Pensjonsmidler 9 4.503 4.558 Sum finansielle anleggsmidler 6.722 6.965

Sum anleggsmidler 24.810 27.679

OMLØPSMIDLER

VarerFordringerKundefordringer 16.094 19.530 Andre fordringer 3.058 2.298 Sum fordringer 19.152 21.828 Bankinnskudd, kontanter 10 48.054 38.866 Sum omløpsmidler 67.206 60.694

SUM EIENDELER 92.016 88.373

5

Balanse

EGENKAPITAL OG GJELD (Beløp i 1000 Kr)

Note 31.12.15 31.12.14

EGENKAPITAL

Andelskapital 18 18 Reservefond 16.781 16.781 Annen egenkapital 47.835 46.808 Sum egenkapital 11 64.634 63.607

GJELD

Avsetning for forpliktelserUtsatt skatt 7 438 1.008 Andre avsetninger for forpliktelser 1.058 2.021 Sum avsetning for forpliktelser 1.496 3.029 Annen langsiktig gjeldKortsiktig gjeld

Kreditorer 12 12.049 11.674 Påløpne skatter 7 1.048 1.153 Skyldig avg. og trekk 4.095 3.821 Annen korts.gjeld 8.694 5.089 Sum kortsiktig gjeld 25.886 21.737

Sum gjeld 27.382 24.766

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 92.016 88.373

Kristiansand, den 31. desember 2015den 11. mars 2016

6

Kontantstrømanalyse

LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN (Beløp i 1000 Kr)

2015 2014 Resultat før skattekostnad 4.504 1.869 Gevinst ved salg av driftsmidlerOrdinære avskrivninger 2.626 2.625 Betalbar skatter (1.048) (1.153)Tilført fra årets virksomhet 6.082 3.341

Endring i kortsiktige fordringer 2.677 246 Endring i kortsiktig gjeld 1.149 5.229 Endring i avsetninger (963) (895)

A: Netto likviditetsendring fra 8.945 7.921 virksomheten

LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ INVESTERINGER

Investert i varige driftsmidler (2.985)Salgssum varige driftsmidlerEndring i langsiktige fordringer 243 (409)

B: Netto likviditetsendring fra 243 (3.394) investeringer

Netto endring i likvider 9.188 4.527 gjennom året (A + B)

Likviditetsbeholdning 1.1 38.866 34.339

Likviditetsbeholdning 31.12 48.054 38.866

7

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2015.

RegnskapsprinsipperHovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld.Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp.

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.

Regnskapsføringen av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard For Pensjonskostnader (NRS 6). Ved verdsettelsen av pensjonsforpliktelser er det benyttet estimert verdi ved regnskapsavslutningen. De estimerte verdiene korrigeres hvert år i samsvar med ny beregning foretatt av aktuar.

Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer på leveringstidspunktet

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er beregnet med 25% (27%) på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og skattevirkningen er beregnet på nettogrunnlaget.

Alle tall er i hele tusen med mindre annet er opplyst.

KonsernregnskapRegnskapslovens§3-2 sier at et morselskap kan unnlage å utarbeide konsernregnskap dersom selskapets datterselskaper (og datterdatterseselskaper) er av uvesentlig betydning.Både Ræginvest AS og Skagerakfisk Kristiansand AS anses å være uten betydning.Det utabeides derfor ikke konsernregnskap. Det vises til note 8 som viser informasjon om selskapene.

8

Note 1. Salgsinntekter.

Overtatt i eget mottak samt direktelev. i utlandet: 2015 2014Overtatt i eget mottak 266.039 252.351Dispensasjonssalg 5.796 5.923Direkte levert - Sverige 5.114 3.127Direkte levert - Danmark 40.558 18.940Direkte levert - utland forøvrig 50.305 26.876Sum 367.812 307.216

Omsatt direkte av Sk.fisk (mottaksgarantien): 2015 2014

Norge 22.846 13.727Sverige 43.330 35.513Danmark 372 343Sum 66.548 49.583

Note 2. Andre inntekter.

2015 2014

Føringstilskudd 1.869 2.187Leieinntekter 2.139 1.720Lagsavgift 9.363 7.689Andre driftsinntekter 1.588 1.003Sum 14.958 12.598

Note 3. Pakking, frakt m.m.

2015 2014

Fraktkostnader 5.352 4.867Mottaks- og pakkekostnader 8.330 6.744Håndteringskostnader 107 118Varekjøp, emballasje m.m. 815 750Sum 14.605 12.479

9

Note 4. Lønnskostnader, antall ansatte og ytelser til ledende personer m.v.

2015 2014

Lønn/honorarer/dagpenger 4.312 4.371Folketrygdavgift 880 863Pensjonskostnader 1.049 984Endring forskuddsbetalt pensjon 55 -368Sum 6.295 5.851

Antall årsverk til grunn for lønnsutbetaling har i løpet av året vært 4,25.Det er gitt rentfrie billån til ansatte med total saldo pr 31.12 på kr 373.818,-.Lånene nedbetales over maks 5 år. Av saldo pr 31.12 gjelder kr 225.318,- daglig leder.

Ytelser til ledende personer i selskapetDirektør Styret

Lønn/honorarer 1.085 236Styrehonorarer 406Pensjonskostnader 95Andre ytelser 33

Note 5. Anleggsmidler/driftsmidler.

Spesifikasjon av anlegg, maskiner, innredninger og utstyr:

Mask/Utstyr Bygninger SUM

Kostpris 1.1 14.256 42.358 56.614Årets tilgangÅrets avgangKostpris 31.12 14.256 42.358 56.614Akk. av- og nedskrivninger 1.1 12.655 23.246 35.901Tilbakeført ved avgangÅrets avskrivninger 343 2.283 2.626Akk. av- og nedskrivninger 31.12 12.997 25.529 38.526

Bokført verdi 31.12 1.259 16.829 18.087

Avskrivningssatser som er benyttet er 10-20% på maskiner/inventar, 6% på bygningerog 33% på kontormaskiner

Skagerakfisk leier kontorer i 2.etg i Lagmannsholmen 1 av Kristiansand Havnevesen.

Note 6. Annen driftskostnad.

Revisjonshonorar er belastet med kr 138.000, konsulentbistand med kr 900.Beløpene er eks mva.

10

Note 7. Skatt.

Beregning av utsatt skatt 31.12.15 31.12.14 Endring

Positive midlertidige forskjeller Gevinstkonto 2.611 3.263 653 Driftsmidler Forskuddsbetalt pensjon 4.503 4.558 55Sum positive midl. forskjeller 7.114 7.821 708

Negative midlertidige forskjeller Kundefordringer 1.058 1.073 -14 Driftsmidler 4.303 3.014 1.289Sum negative midl. forskjeller 5.361 4.086 1.275

Gr.lag for utsatt skatt/-fordel 1.752 3.735 1.983

Utsatt skatt/-fordel (25%/27%) 438 1.008 570

Beregning av årets skattegrunnlag 2015 2014

Regnskapsmessig resultat før skatter 4.504 1.869Endring midlertidige forskjeller 1.983 1.773Avsatt tilbakebetaling lagsavgift -3.000Ikke fradragsberettige kostnader/inntekter 19 -3Skattepliktig inntekt 3.505 3.639

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Inntektskatt 946 983Formueskatt 101 171Endring utsatt skatt / -fordel -570 -479Sum skattekostnad 477 675

Note 8. Aksjer pr 31.12 (beløp i hele kroner).

Selskapets Bokført verdi Bokført EK Resultattotale AS-kap. hos eier etter skatt

Ræginvest AS 100.000 117.969 602.942 -9.174Skagerakfisk Kristiansand AS 600.000 1.018.000 1.294.384 -7.389

Forretningskommune for Ræginvest AS og Skagerakfisk Kristiansand AS er Kristiansand.

Skagerakfisk eier samtlige aksjer (100 stk) i Ræginvest. Ræginvest eier samtlige aksjer (600 stk) i Skagerakfisk Kristiansand AS

Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Nedenfor er gitt en spesifikasjon av de midlertidige forskjellene, samt beregningen av utsatt skatt/utsatt skattefordel.

11

Note 9. Pensjonskostnader, -midler og –forpliktelser (beløp i hele kroner).

Netto pensjonskostnad 2015 2014Sikret Sikret

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 325.183 273.577 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 7.479 10.943 Avkastning på pensjonsmidler -182.002 -147.898 Forvaltningskostnader 218.698 203.288 Resultatførte planavvik/estimatendringer 601.206 216.514 Arbeidsgiveravgift 129.081 130.378 Netto pensjonskostnad ytelsesplaner inkl. aga 1.099.645 686.802

Netto pensjonsmidler- og forpliktelser 2015 2014Sikret Sikret

Beregnede pensjonsforpliktelser 31.12 14.829.929 15.225.066 Beregnede pensjonsforpliktelser 31.12 14.829.929 15.225.066

Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12 17.383.000 16.345.000 Ikke resultatført virkning av estimatavvik/planendringer -1.641.521 -3.064.407 Arbeidsgiveravgift -308.363 -373.712 Netto pensjonsforpliktelse (overfinansiering) 31.12 -4.502.955 -4.558.053

2015 2014Økonomiske forutsetninger:Diskonteringsrente 2,7 % 2,3 %Forventet lønnsregulering 2,5 % 2,8 %Forventet G-regulering 2,3 % 2,5 %Forventet pensjonsøkning 0,0 % 0,0 %Forventet avkastning på fondsmidler 3,3 % 3,2 %

Skagerakfisk SA har pensjonsordning som omfatter i alt 12 personer, hvorav 2 er aktive. Denne tilfredstiller lov om OTP. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra Folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygning organisert i et forsikringsselskap. Storebrand Pensjonstjenester har foretatt beregning av forpliktelsen ihht norsk regnskapsstandard. Pensjonsordningen er lukket med virkning fra 2007.

For ansatte som har startet i bedriften etter 2007 (3 personer) er det opprettet en pensjonsordning (OTP) med innskuddsfritak for de ansatte. Ordningen medfører at bedriften betaler 7% av lønn opp til 12G i pensjon til den enkelte ansatt.

12

Note 10. Bankinnskudd.

Note 11. Egenkapital

Andels AnnenSpesifikasjon av egenkapital Kapital(1) Reserve fond egenkapital Sum

Regnskap 31.12.2014 18 16.781 46.808 63.607Tilført fra årets drift 1.027 1.027Regnskap 31.12.2015 18 16.781 47.835 64.634

(1) 35 andeler á kr 500

Note 12. Konsernmellomværende:

2015 2014

Langsiktige fordring, Ræginvest AS 913 906Kortsiktig gjeld, Skagerakfisk Kristiansand AS 1.294 1.302Netto -381 -396

Bankinnskuddet inkluderer bundne skattetrekksmidler med kr 360.838,-.

13

14

15

MELDING OM

SALGSLAGETS VIRKSOMHET I 2015

Organisasjon og drift I beretningsåret ble det den 24. april avholdt ordinært årsmøte. Protokoll fra årsmøtet er tatt inn til slutt i denne årsmelding. Siden årsmøtet har styre, arbeidsutvalg og kontrollkomite hatt denne sammensetning: Styret: Personlige varamenn: Jan Bredsand, Bamble (leder) Oddbjørn Hillersøy, Bamble Jan Øystein Dyrstad, Mandal (nestleder) Martin Andås, Flekkerøy Terje Snerthammer, Flekkefjord Dag Østrem, Lindesnes Roar Bekkevik, Hvaler Morten Aleksandersen, Hvaler Finn Roar Johansen, Fredrikstad Arne Wilhelmsen, Fredrikstad Tom Abrahamsen, Grimstad Arnt K. Kristiansen, Høvåg Knut Semb, Tjøme Ronny Nordskog, Tjøme Arbeidsutvalget: Styrets leder og nestleder samt Roar Bekkevik Kontrollkomiteen: Personlige varamenn: Roy Kristensen, Bamble (leder) Reiulf Halvorsen, Sandefjord Frank Askeli, Hvaler (nestleder) Gunne Otgaard, Hvaler Kurt Kristiansen, Flekkerøy Gunvald Ånensen, Mandal Statens kontrollør: Tingrettsdommer Torje Torjesen har vært statens kontrollør i Laget. Revisor: PWC er Lagets revisor.

16

Det er i beretningsperioden avholdt 5 styremøter. Laget samarbeider med de øvrige 5 salgslag, Norges Råfisklag, Norges Sildesalgslag, Sunnmøre og Romsdals Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag og Rogaland Fiskesalgslag, gjennom Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd. Laget er sammen med øvrige salgslag andelshaver i samvirkeforetaket Catch Certificate SA som utsteder sertifikater for eksport av fisk til EU. Skagerakfisk bekrefter med sertifikatene at sluttseddelført fangst innen Lagets distrikt er lovlig fanget. Med virkning fra 1/7-2015 er det innført nytt regime for havnestatskontroll. Dette medfører at norske fiskefartøyer som ønsker å levere fersk fisk i utenlandsk havn, må registrere seg som bruker i NEAFC (North East Atlantic Fisheries Commission). Laget samarbeider med andre berørte salgslag for å finne tekniske løsninger som ivaretar dette på enklest mulig måte for fisker. Salgslagene innenfor hvitfisksektoren har et formalisert samarbeide om informasjon og reklame for norske reker. Informasjonsutvalget for reker finansieres med 4 øre pr. kg landet norske reker. Rekefiskerne i Lagets distrikt og Laget bidrar med 50 % hver. Laget har som tidligere år, bidratt til dekning av felles kostnader til velferdstjenester gjennom Norges Fiskarlag. Lagets andel i 2015 har vært kr. 19.400,-. Laget har dekket kostnader til møtevirksomhet med videre i fylkeslag og lokallag med kr. 26.912,- i 2015. Laget har i nært samarbeid med de øvrige fiskesalgslagene, gitt økonomisk bidrag til Fiskesprell, NM i sjømat, IWMC – World Conservation Trust samt finansieringen av av stillingen som miljørådgiver i Norges Fiskarlag. Laget har gitt økonomisk bidrag til diverse lokale fiskeriarrangementer langs Skagerrakkysten. Laget har vært involvert i utarbeidelsen av Nasjonal strategisk risikovurdering for ressurskontrollen i 2015. Laget har deltatt som observatør i utvalget for Vurdering av reguleringene i rekefisket i Skagerrak og Nordsjøen, som leverte sin innstilling til Landsstyret i Norges Fiskarlag i januar 2016. Nevlunghavn Sjømat AS startet opp drift av fiskemottak i Nevlunghavn 1. januar. Langesundfisk AS ble overtatt av lokale fiskere 1. januar 2015. Det ble anskaffet 4.752 stk. plastkasser til håndtering av råreker i 2015.

17

Administrasjon og gjennomføring av førstehåndsomsetningen Omsetningssystem/prisfastsettelse Omsetningssystem og prisfastsettelse er nedfelt i forretningsreglene. Det har ikke vært endringer i omsetningssystem og prisfastsettelse i 2015. Mottaksstasjoner og kjøpere Det er ved årsskiftet registrert 17 ordinære mottakere/kjøpere innen Lagets distrikt. I tillegg har det vært registrert fire kjøpere av leppefisk. Det er avholdt to møter med mottakerne/kjøperne for å diskutere felles problemstillinger knyttet til førstehåndsomsetningen, herunder råstoffpris. Dispensasjon for salg av egen fangst Årsmøtet vedtok i 2015 følgende tillegg til pkt. 2 i Lagets Vilkår/Retningslinjer for salg av egen fangst fra eget fartøy direkte til forbruker i 2016: «Styret kan dog gi dispensasjon utenfor nevnte område, for ett eller flere fiskeslag/krepsdyr, i tilfeller hvor fisker har store vanskeligheter med å få levert sin fangst på ordinær måte». For øvrig ble bestemmelsene videreført som året før. Det ble tildelt 14 ordinære kaisalgstillatelser i 2015 hvorav 11 innenfor Drøbak/Storsand. Total omsetning var 5,2 mill.kr. Det ble gitt 35 salgstillatelser for krabbe. Total omsetning av krabbe var 0,6 mill. kr. Omsetningseneretten Nærings- og fiskeridepartementet vedtok i 2015 å fornye Skagerakfisk sin godkjenning som fiskesalgslag etter lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehåndsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalgslagsloven) § 4. Godkjenningen er tidsubestemt. Skagerakfisks ansvarsområde fremgår av forskrift 20. desember 2013 nr. 1665 om førstehåndsomsetning av viltlevande marine ressursar. Det er i 2015 gjort vedtak om inndragning av kr. 474.308,- for brudd på bestemmelser i havressursloven. Det er anvendt kr. 435.784,- av inndratte midler til kontrollformål og kr. 69.166,- til frakt og prisutjevning. Saldo inndratte midler til nyttår er kr. 2.290.415,-. Det er gjort vedtak om inndragning av kr. 111.047,- for brudd på Lagets bestemmelser, og alt er brukt til prisregulering. Levering i utenlandsk havn Det ble i 2015 levert 4.826 tonn reker og fisk i utlandet, en vekst på 80,3 % fra året før. Leveringene har foregått over offentlige auksjoner i Sverige, Danmark, Nederland og Skottland. Innmelding og utskriving av fangstsertifikater gjennom Sildelaget har fungert tilfredsstillende. Fra 1/7 er det innført nytt regime for havnestatskontroll i NEAFC som innebærer at fisker i tillegg må registrere sin fangst hos NEAFC.

18

Datterselskaper Ræginvest A/S Selskapet er et investeringsselskap som er eiet av Skagerakfisk SA. Selskapets aksjeportefølje er pr 31.12.15: Skagerakfisk Kristiansand A/S (100%) – selskapet har ikke hatt virksomhet i 2015. Fiskerihavna Risør A/S (13%) – selskapet eier og leier ut fiskemottaket i Risør. Øvrige aksjer eies av kommune/fylkeskommune. Styret har bestått av Kjell-Arild G. Tøfte. Regnskapstall for 2015 er som følger (alle tall i 1000 kr): 2015 2014 Driftsinntekter 0 0 Driftskostnader 9 9 Driftsresultat -9 -9 Finansposter 0 0 Skattekostnad 0 0 Årsresultat -9 -9 Anleggsmidler 1.518 1.518 Omløpsmidler 0 0 Eiendeler 1.518 1.518 Egenkapital 603 612 Langsiktig gjeld 913 906 Kortsiktig gjeld 2 0 Egenkapital og gjeld 1.518 1.518

19

Omsetningsforhold REKER Kvantum og priser Det ble i 2015 mottatt 4.961 tonn reker hvorav 2.472 tonn ferske kokte og 2.488 tonn ferske rå. Mottatt kvantum reker fordelt etter størrelse er som følger (tonn): 2015 % 2014 % 2013 % 2012 % Reker kokte, store 2.469 50 2.247 48 1.907 48 1.748 45

små 3 - 1 - 8 - 2 - Råreker stor 61 1 19 - 13 - 13 -

medium 453 9 544 12 331 8 874 23 små I 1.866 38 1.351 29 1.738 43 938 24 små II 108 2 492 11 12 - 293 8

SUM 4.961 4.654 4.001 3.868 Førstehåndsverdien for reker i 2015 utgjorde 236 mill. kroner mot 207 mill. kroner året før. Reker utgjorde vel 56 % av Lagets totale førstehåndsverdi. Gjennomsnittsprisene til fisker har ved levering i Lagets distrikt vært (kr/kg): 2015 2014 2013 2012 Reker store kokte 83,48 83,92 89,82 90,19 Råreker stor 19,23 16,07 15,35 18,96 medium 12,85 9,00 10,87 11,54 små I små II

11,54 7,35

8,13 5,06

10,90 10,49

Saltkokte reker - Regulering av fisket beregnet for eksport Av hensyn til omsetningen har leveringen av kokte reker for det svenske markedet vært kvoteregulert for henholdsvis 1-6 mannsbåter som følger: Uke 7-12 100 kg. pr. båt + 150 kg. pr. mann pr. uke Uke 13-16 100 kg. pr. båt + 250 kg. pr. mann pr. uke Øvrige bestemmelser vedrørende fiske og levering av kokte reker har vært: Liggetid: 2 døgn fra trål trekkes (kun ved innmelding til Skagerakfisk) Sortering stor: 8,5 cm/140 stk. pr kg

20

Regulering av rekefisket Det gode rekefisket i 2015 ville medføre at rekekvoten ble oppfisket tidlig på året. Nærings- og fiskeridepartementet ga i brev av 26/5 salgslagene anledning, i medhold av fiskesalgslagslova § 13, til å regulere fisket for å sikre at rekekvoten varer ut perioden. Reguleringen er gjennomført med ukeskvoter pr. fartøy og med utgangspunkt i antall mann som oppebærer minst 50 % lott fra fartøyet. Kvotereguleringen har vært: Uke 27 100 kg. pr. båt + 400 kg. pr. mann Uke 28 100 kg. pr. båt + 450 kg. pr. mann Uke 29 100 kg. pr. båt + 500 kg. pr. mann Uke 30-33 100 kg. pr. båt + 550 kg. pr. mann Uke 34-53 200 kg. pr. båt + 600 kg. pr. mann Øvrige bestemmelser vedrørende fiske og levering av råreker har vært: - Liggetid: 2 døgn fra trål trekkes (kun ved innmelding til Skagerakfisk) Sortering: Stor inntil 125 stk. pr kg (utsortert reke) Medium 125 - 225 stk. pr kg Små I 226 - 250 stk. pr kg Små II 251 - 280 stk. pr kg Reguleringer fastsatt av myndighetene Rekefisket i Skagerrak/Nordsjøen ble i 2015 kvoteregulert etter samme prinsipper som året før. Den norske kvoten på 6.346 tonn ble delt i følgende periodekvoter: Januar – april 2.116 tonn Mai – august 2.115 tonn September – desember 2.115 tonn I nevnte perioder ble det fastsatt maksimale fartøykvoter på henholdsvis 28-28-28 tonn. I tillegg ble helligdagsfredningen videreført. Fisket etter reker i 2015 var svært godt, og den 28/3 ble periodekvoten for januar-april varslet oppfisket. På bakgrunn av dette ble det den 24/3 avholdt møte mellom Skagerakfisk, Rogaland Fiskesalgslag, Fiskerlaget Vest og Fiskerlaget Sør for å diskutere situasjonen. Dette resulterte i en omforent innstilling, som også ble vedtatt innført, til Norges Fiskarlag hvor det ble bedt om at:

o Periodekvoten for 1/5-31/8, forskyves til å gjelde fra 6/4-16/8. o Periodekvoten for 1/9-31/12, forskyves til å gjelde fra 17/8-31/12. o Fartøykvoten settes ned fra 28 tonn til 20 tonn i begge gjenstående perioder.

21

Markedsforhold Saltkokte reker Det ble levert 10,0 % mer kokte reker enn året før. 68 % ble omsatt innenlands. Pris i eget mottak for salg innenlands har vært: Uke 1 – 6 kr. 87,- Uke 7 – 12 kr.80,- Uke 13 – 20 Uke 21 – 23 Uke 24 – 27 Uke 28 – 32 Uke 33 – 39 Uke 40 – 42 Uke 43 – 53

kr. 87,- kr. 92,-

kr. 100,- kr. 112,- kr. 97,- kr. 92,- kr. 87,-

Prisen på innlandet har vært løpende diskutert med mottakerne/kjøperne. Den frie tollkvoten for saltkokte reker på 800 tonn ble oppbrukt 26/10-15. Det ble eksportert, ifølge norsk eksportstatistikk1, 965 tonn til Sverige i 2015, en økning på 14,7 % fra året før. Eksporten fra Skagerakfisk sitt distrikt utgjorde 82 % av kvantumet mot 70 % året før. Råreker Tilførselen av råreker til pilling har økt med 3,5 % i 2015 i forhold til året før.

2015 2014 2013 2012 2011 2010 Kvantum (tonn) 2.488 2.405 2.094 2.118 1.368 1.053

Ferske råreker til pilling fra Skagerrak og Nordsjøen er et marked i vekst, og norske rekeprodusenter har god avsetning for sine produkter. Dette har gitt god prisstigning i løpet av året. Ved inngangen til 2016 er det ingen innførte begrensninger i fisket etter reker til pilling. Rekene er levert til produsenter i Norge, Sverige og Danmark.

1 http://www.seafood.no/Markedsinformasjon/Statistikk

22

Hummer Hummeromsetningen i 2015 utgjorde 10,9 tonn mot 10,2 tonn året før. Førstehåndsverdien ble på 3,3 mill. kroner. Gjennomsnittsprisen har de senere år vært (kr/kg):

2015 2014 2013 2012 2011 299,59 284,92 272,29 267,40 254,72

Hummer fra 25 cm – 1,2 kg står for 92 % av omsetningen. Minsteprisen innenlands har vært 260 kr/kg, mot 250 kr/kg i 2014. Sjøkreps Det ble levert 92 tonn sjøkreps i 2015 en økning på 3 % fra året før. Førstehåndsverdien utgjorde 10,9 mill. kroner. Det ble levert 24 tonn direkte i utlandet. Gjennomsnittsprisene har vært som følger (kr/kg):

2015 2014 2013 2012 2011 118,20 109,88 108,86 91,86 93,85

Ål Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å fiske ål i Norge, men samtidig åpnet for særskilt tillatelse til forskningsfangst. I 2010 ble det fisket 29 tonn på Skagerrakkysten. Det er siden ikke fisket ål. Ål har status som sårbar (VU) i Artsdatabankens rødliste2. Det er begrenset omsetningsmulighet for ålen i Norge, og EUs importstopp gir få relevante salgsmuligheter for et kvantum som må til for et overvåkingsfiske. Ålen har status som kritisk truet (CR) i EU.

2 http://data.artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/42580

23

Leppefisk Det ble omsatt 4,1 mill. stk. leppefisk i 2015 mot 4,3 mill. stk. året før. Førstehåndsverdien utgjorde 36,6 mill. kr. Antall stk. (1000) og gjennomsnittspriser (kr/stk) har vært: Bergnebb o/11 cm 2.002 5,87 Grøngylt o/12 cm 1.883 10,20 Berggylt o/14 cm 228 24,69

Det er registrert fire kjøpere av leppefisk i 2015 og omsetningen synes å ha gått tilfredsstillende. Fiskeridirektoratet innførte nye reguleringer i fisket hvor det ble satt felles åpningstidspunkt for alle arter av leppefisk til 10/6. Det ble innført krav om fluktåpninger i redskap og minstemålet for berggylt ble satt fra 13 til 14 cm. Fisk Omsatt kvantum fisk ble 6.661 tonn til en førstehåndsverdi på 130 mill. kr. Det vises til egen mottaksstatistikk når det gjelder kvantum fordelt på de enkelte fiskeslag. Gjennomsnittspris innveid vekt (kr/kg): 2015 2014 2013 2012 2011 Torsk 26,68 24,13 24,10 23,09 25,25 Lyr 18,63 16,08 16,52 15,40 14,97 Sei 13,01 11,65 9,58 10,57 11,87 Kolje 17,45 15,72 12,14 10,55 11,92 Lange 17,98 14,85 14,68 13,82 13,83 Smørflyndre 16,36 14,28 12,24 15,19 18,48 Lysing 17,44 16,87 15,28 14,17 14,29

Minsteprisene for innlandssalg har vært diskutert med kjøperne i to møter og det har vært små endringer i 2015. Fisk levert gjennom mottaksgarantien er solgt over Göteborgs Fiskauktion, Hanstholm Fiskeauktion og Hirtshals Fiskeauktion. 4.767 tonn (innveid vekt) er levert direkte i utlandet, hvorav fem fiskeslag står for 4.301 tonn: 2015 (kg) 2014 (kg) Sei 1.621.186 852.434 Kolje 518.754 546.433 Rødspette 136.490 452.835 Torsk 1.057.306 413.614 Lysing 967.349 153.230

24

Føringstilskudd 2015 Skagerakfisk hadde til disposisjon 1,856 mill. kr. til føringstilskudd i 2015, en reduksjon på 7,2 % i forhold til 2014. Tildelte midler i 2015 er disponert som følger (tall i hele 1000 kr): Sum Reker Torskefisk Totalt anvendt 1.856 1.600 256

Føringstilskuddet er benyttet på samme måte som tidligere år og med samme maksimalsatser som for 2014. Føringstilskuddet til reker er utbetalt til fisker med inntil kr. 2,50 pr. kg. for råreker innmeldt og pakket for Skagerakfisk. Føringstilskuddet til fisk er utbetalt til fisker med inntil kr. 2,50 pr. kg. for fisk innmeldt og pakket for Skagerakfisk og hvor pris til fisker har vært lavere enn gjeldende minstepris. Det er i tillegg brukt kr. 12.779,- til føringstilskudd til fisk, som er finansiert av inndratte midler.

25

FØRSTEHÅNDSOMSATT KVANTUM OG VERDIfordelt etter fiskeslag

Innveid vekt Verdi(tonn) (1000 kr)

2015 2014 2015 2014

Reker, kokt 2.473,3 2.248,3 206.470,1 188.662,3 Reker, rå 2.488,5 2.405,4 29.316,7 18.678,1 Kreps, kokt/rå 92,2 89,4 10.902,3 9.830,6 Hummer 10,9 10,2 3.264,5 2.905,1 Krabbe 98,1 114,6 1.849,1 1.647,0 Torsk, levende 27,1 32,7 1.090,1 1.253,0 Torsk 1.829,4 1.390,5 48.440,8 33.087,2 Lyr 218,2 194,3 4.065,7 3.124,0 Sei 2.034,1 1.268,1 26.472,6 14.773,6 Kolje (hyse) 618,1 651,1 10.785,5 10.233,4 Lange 143,9 85,5 2.587,4 1.269,3 Blålange 0,3 0,5 2,6 3,5 Brosme 9,5 7,8 237,8 182,0 Hvitting 236,0 87,9 3.188,3 1.204,6 Lysing 1.058,8 227,4 18.466,5 3.837,1 Kveite 8,7 8,8 782,0 766,9 Rødspette 167,9 489,6 2.155,1 5.580,1 Lomre 13,1 16,5 493,4 496,5 Smørflyndre 26,1 22,5 426,7 321,7 Piggvar 11,9 35,7 985,2 2.811,6 Slettvar 7,9 15,1 360,7 760,4 Sjøtunge 2,3 3,0 187,9 252,4 Annen flyndre 4,0 8,5 44,1 70,6 Håbrand 0,2 0,6 5,9 8,0 Pigghå 29,4 54,8 272,2 464,9 Fjordsild 6,2 8,5 122,4 182,0 Laks/ørret 2,2 1,5 199,5 126,5 Ål 0,0 0,0 0,1 0,1 Rokkevinger 17,0 26,6 198,4 298,2 Ulke 51,2 35,3 2.224,2 1.353,6 Ulkehaler 33,0 49,5 2.715,0 5.072,3 Steinbit 18,8 7,9 493,2 227,7 Leppefisk 163,9 153,9 36.593,0 33.993,6 Diverse 85,9 53,9 3.182,6 552,6

SUM 11.988,0 9.806,0 418.581,5 344.030,5

26

FØRSTEHÅNDSOMSATT KVANTUMfordelt etter ilandføringssted

REKER FISK m.v. SUM-15 SUM-14

Fjordfisk, Hvaler 955,4 107,5 1.062,9 1.069,3 Skogen, Engelsviken 27,9 14,7 42,6 48,0 Berggren, Sand./Hvasser 426,2 100,8 527,0 482,0 Salg dispensasjon 30,5 256,2 286,7 298,4 Nevlunghavn 43,6 11,0 54,6 49,7 Langesundfisk 324,4 93,8 418,2 324,5 Skagerakfisk Kragerø 223,6 54,4 278,0 275,0 Risør Fiskemottak 365,9 32,5 398,4 337,7 Arendal fiskemottak 255,6 31,6 287,2 271,4 F/S, Grimstad 338,2 59,4 397,6 389,4 Fiskesalg, Kr.sand 505,3 132,5 637,8 750,7 Domstein Sjømat 596,1 85,3 681,4 680,4 Fiskeeksp. Reinhartsen 219,4 67,6 287,0 366,2 Fiskelaget, Mandal 462,2 224,1 686,3 552,1 Båly Fisk 35,6 804,9 840,4 957,7 Fjord Service, Fl.fjord 34,2 6,8 41,0 Ulland, Kirkehamn 83,0 150,9 233,9 277,9 Andre godkjente kjøpere 1,2 1,2 Danmark 2,0 2.104,2 2.106,2 1.024,8 Sverige 32,7 30,9 63,5 53,6 Andre land 2.656,0 2.656,0 1.597,1

SUM 4.961,8 7.026,2 11.988,0 9.806,0

Innveid vekt i tonn

27

0

20.000

40.000

60.000

80.000

100.000

120.000

140.000

160.000

180.000

200.000

220.000

240.000Ve

rdi (

1000

kr)

Skagerakfisk SA's førstehåndsomsetning

Reker Fisk m.v.

28

Kvantum førstehåndsomsatt gjennom Skagerakfisk SA

Innveid vekt i tonn

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Saltkokte reker 2.054 2.345 2.602 2.325 2.007 1.839 1.750 1.917 2.248 2.473Råreker 3.815 4.155 3.466 2.194 1.022 1.369 2.118 2.084 2.405 2.488Kreps 111 149 164 122 126 91 107 75 89 92Hummer 8 10 6 8 13 15 10 12 10 11Krabbe 9 11 7 6 58 59 66 128 115 98Levende torsk 68 73 61 46 35 52 48 37 33 27Annen torsk 888 1.041 1.217 1.182 1.448 1.113 1.265 1.155 1.390 1.829Lyr 210 268 265 229 240 192 183 175 194 218Sei 781 691 1.300 1.204 1.786 1.527 971 1.162 1.268 2.034Kolje (hyse) 161 202 191 143 141 171 168 141 651 618Lange 83 80 94 99 119 93 89 81 85 144Blålange 1 0 0 0 0 0 0 1 1 0Brosme 18 15 10 17 18 13 18 18 8 9Hvitting 10 13 13 10 12 10 9 4 88 236Lysing 133 147 194 167 195 212 184 116 227 1.059Kveite 9 7 11 10 13 13 12 9 9 9Rødspette 791 626 745 1.033 967 1.158 889 736 490 168Lomre 24 30 26 29 30 29 31 16 17 13Smørflyndre 39 43 45 30 27 25 31 29 23 26Piggvar 23 28 23 27 23 27 33 25 36 12Slettvar 17 15 15 15 11 18 19 11 15 8Sjøtunge 14 8 11 5 4 4 3 2 3 2Annen flyndre 60 67 37 29 17 21 11 8 8 4Håbrand 1 1 1 1 1 1 0 0 1 0Hvalkjøtt 0 0 6 0 0 0 0 0 0 0Pigghå 119 105 157 121 110 81 50 60 55 29Fjordsild 1.321 794 745 830 26 10 18 6 9 6Hvitlaks 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Laks/ørret 5 3 2 1 1 5 3 2 2 2Ål 189 129 145 54 29 0 0 0 0 0Rokkevinger 22 6 9 19 12 14 14 22 27 17Ulke 17 15 38 41 62 43 35 27 35 51Ulkehaler 67 57 50 49 64 59 40 45 50 33Steinbit 8 6 7 5 8 5 5 3 8 19Leppefisk 5 7 9 15 69 88 101 140 154 164Diverse 45 30 26 23 32 25 29 45 54 86

SUM 11.127 11.177 11.697 10.090 8.728 8.382 8.312 8.294 9.806 11.988

29

PROTOKOLL FRA

ÅRSMØTE

24/4 - 2015

30

Skagerakfisk SA åpnet sitt 68. ordinære årsmøte på Hotel Norge, Kristiansand den 24. april 2015. Styreleder Jan Bredsand, ønsket velkommen til representanter, gjester, styret, kontrollkomite, valgnemnd, administrasjon og presse. Fiskekamerater som var gått bort siden forrige årsmøte ble minnet med 1 min. stillhet. Forsamlingen sang to vers av "Mellom bakkar og berg utmed havet". Styreleder holdt deretter sin hilsningstale til årsmøte: Kjære årsmøtedeltakere. Nok et år er tilbakelagt og salgslagets øverste myndighet er igjen samlet for å gjennomgå og forhåpentligvis godkjenne foregående års drift og gi føringer for den videre kurs og utvikling. Året som har gått har etter min mening, vært et relativt krevende år. Det har vært bra fangstmessig innenfor de fleste fiskerier som er omfattet av vår drift og verdien har økt, men likevel, har det stormet på flere fronter. Det kommer jeg tilbake til. Vårfisket etter reke begynte bra. Det var mye reke særlig i østre distrikt og etterspørselen etter kokt er som vi vet økende på denne tiden av året, men det var lite stor reke i fangstene og da er det fristende å øke stykkantallet pr. kg, noe som også ble gjort, og dessverre førte til noen klager og det ble brukt mot oss i kampen med annen reke ut over sommeren. Vi vet det visuelle selger, så jeg håper vi han stå inne for kvaliteten når vi skal sette prisstigen for kommende sesong. Det gode rekefisket i fjor fortsatte ut over forsommeren og skapte forhåpninger om en god sommer sesong. Vi var imidlertid svært usikre på prisutviklingen og vi hadde foregående års ”all time high” på kr. 112,- pr. kg. som et mål, kanskje ennå litt høyere. En slik høy pris åpner dører for andre aktører i markedet. Island luktet på norsk/svensk marked, likeledes var nordnorske rekegrossister raskt på banen. For å konkurrere satte Råfisklaget i juni ned sin pris, noe vi selvfølgelig ikke likte, og som resulterte i vår kr. 95,- som sommerpris. Altså en betydelig prisreduksjon, som var svært beklagelig. Vi jobber kontinuerlig for å prøve å unngå at reke blir et lavprisprodukt, men etter en høst med kr. 87,- som minstepris måtte vi en periode under årets vinterfiske også innse at den prisen ikke var riktig i forhold til tilført kvantum, og minstepris ble en periode satt til kr. 80,-. Dette bl.a. for å harmonisere mot eksportmarkedet. Det gode vinterfisket førte også til at vi måtte kvoteregulere eksportvolumet for å unngå total kollaps på Sverige. Så får vi se hva sommeren vil bringe. Det vi helt sikkert kan anta er at prispresset vil være der. Som noen sikkert har registrert har rekefiskere i nord organisert seg i eget rekelag, noe jeg vil tro bl.a. er for å posisjonere seg for å ta markedsandeler her i sør. Så for dem som har forventninger om kjempepriser i sommer, jeg er redd jeg må dempe disse. Råreke situasjonen og markedet er inne i en positiv trend. Vår prisreduksjon for en tid tilbake har vist frukter og hjulpet produsentene inn i markedet igjen. På foråret i fjor var det betydelige problemer med mottak av småreke, så det var gledelig på ettersommeren å kunne oppheve mottaksstoppen på små 2. Produsentene hadde med vår håndsrekning jobbet seg inn i markedet igjen. De fikk i løpet av høsten faktisk for lite reke og vi måtte til dels rasjonere mellom de tre fabrikkene vi normalt forholder oss til. Nå er det er sug i markedet og for lite reke på verdensmarkedet. Alle de store rekebestandene viser en svak tilbakegang, unntatt vår Skagerak/nordsjøreke. Dette får selvfølgelig følger for prisen, vi har hatt løft i våres, og vi ser muligheter for ytterligere løft fremover. Slikt skaper optimisme. Utfordringene lar likevel ikke vente på seg. Det gikk som vi fryktet. Etter at WWF Sverige rødlistet Skagerak/nordsjøreke, fulgte norsk WWF på. Det ble en riksdekkende debatt i fjor sommer. De fleste hadde WWF inne, Dagsnytt 18, Sommeråpent, VG, alle de som når de store befolkningsgruppene. Kjøp annen reke enn Skagerak/nordsjøreke lød budskapet. Vi fikk støtte fra forskere, til og med Naturvernforbundet var på vår side, men publikum satt igjen med følelsen av at vår reke var fy, fy. Deres reke er ikke miljøgodkjent, lød budskapet, spis noe annet. Vi uttalte oss i lokale medier, men vi når ikke ut til det store publikummet. Vi skal komme litt tilbake til det.

31

Som et resultat av dette har prosessen med miljømerking blitt tatt opp igjen. Det ble utarbeidet en forrapport i 2004, i regi av Informasjonsutvalget for reker, men denne ble av ulike årsaker lagt på is. Nå er arbeidet gjenopptatt og det er MSC, Marine Stewardship Council, som gjelder. Det finnes andre, men MSC er den mest aktuelle til å miljøsertifisere reke. Det skal først utarbeides en forrapport og det vil komme krav om forvaltningsplaner, sannsynligvis rist innenfor 4 nm. og annet, som vil sette ytterligere krav til oss og kanskje til dels forandre vår hverdag noe, men vi må være aktive og argumentere godt, slik at konsekvensene av endringene blir minst mulig smertefulle. Slikt koster penger, og regninga vil bli dekket av et spleiselag mellom Norges Sjømatråd og de salgslagene som har rekeomsetning, altså oss og Rogaland. Og det er jo litt forsmedelig at markedet indirekte via kommersielle aktører pålegger salgslagene slike kostnader. Vi aner da at lagenes drift i fremtiden kan bli krevende. Salgslagene, som jo er fiskerfinansierte, fungerer som myndighetenes forlengede arm, og gjør stadig mer kontrolloppgaver for forvaltningen. Jeg tror likevel at det systemet vi har i dag er en fornuftig måte å organisere denne delen av fiskeriforvaltningen på, men ressurskontroll koster også penger og vi må diskutere finansieringen av denne og vi bør se på selve lagenes organisering og forskjellige muligheter for rasjonalisering dem imellom i tiden som kommer. Vi må sørge for robuste salgslag. Vi vil ikke tilbake til en situasjon der fiskeren står med lua i handa og prøver å bli kvitt fisken sin, til underpris, hos en kynisk kjøper. Vi vil bestemme over oss selv, og ha rett til å prissette fisken vår på egenhånd. Det sier seg selv at hvis vi frambyr et produkt til overpris, så vil ingen kjøpe det. Vi skal lytte til markedet og vi skal sørge for en markedstilpasset riktig pris. Der er absolutt i vår interesse og det ville jo være underlig at en yrkesgruppe som tilbyr en vare ikke skulle få lov til å prissette den selv! Enten vi vil det eller ei, Skagerak er med i et større fellesskap. Vi er tross alt en del av fiskeri Norge og selv om kysten fra Stavanger til svenskegrensa har sine helt spesielle problemer i forhold til de store sesongfiskerier i nord, er vi en liten bit av det som er Norges nest største næring, etter olja. Det kan derfor, også for oss små salgslag i sør, få konsekvenser når store omveltninger i fiskeriforvaltningen skal utredes. Derfor har det knyttet seg stor spenning til NOU’en om sjømatindustriens rammevilkår, den såkalte Tveteråsrapporten, og hvordan den anbefaler våre besluttende myndigheter å organisere fiskeriene i fremtiden. Salgslagenes rammevilkår, retten til å sette minstepris, deltakerloven, presset fra industrien, osv. er oppe til politisk diskusjon og vi i næringa har selvfølgelig våre meninger om hvilken vei vi bør styre. Vi skal ikke ta den debatten her, her er både bedriftsøkonomi og sosialøkonomi, følelser, nord-syd problematikk, distriktspolitikk osv. inne i bildet, men en ting er sikkert, næringa må ha anledning til å fremme sitt syn og påvirke, også utover interne høringsrunder. Etter min mening har vi her vært alt for dårlige og det er skremmende å se hvordan debatten om så viktige saker nesten bare foregår i fagpressen og ikke når fram i det store media bildet. Fiskerinæringen som er så utrolig viktig for AS Norge. Fornybar og evigvarende, som den er, hvis vi forvalter den rett. Vi var inne på det tidligere i forbindelse med WWF, media er vanskelig, vi er ikke proffe nok på feltet samfunnskontakt. Derfor følte Samarbeidsrådet at vi trang noe profesjonell veiledning med siktemål å øke kunnskapsnivået om norsk fiskerinæring hos politikere og riksmedia og å ivareta salgslagenes og dermed fiskernes interesser knyttet til våre lovpålagte oppgaver med omsetning av viltlevende marine ressurser. Det har i ettertid blitt reist spørsmål om lovligheten av dette i en artikkel i Dagens Næringsliv. Bruken av avgiftsmidler til slikt har etterpå blitt juridisk vurdert og konklusjonen ble at det ligger godt innfor rammene trukket opp i fiskesalgslagsloven § 9. Skagerakfisk har hele tiden stått bak dette og følt det har vært nyttig, det ville være svært uheldig om salgslagene skulle ha munnkurv i spørsmål som gjelder reguleringen av fiskerinæringen og omsetningen av de ressurser som er underlagt oss. Så litt tilbake til reke. Som tidligere nevnt har fisket vært bra og næringa har i hele år følt at kvotene ikke har stått i forhold til ressursgrunnlaget. Forskerne burde høre litt mer på oss! Resultatet av godt fiske i fjor ble at årskvota i månedsskiftet november/desember var tilnærmet oppfisket og fisket ble stoppet. Jeg vil berømme Norges Fiskerlag for iherdig innsats som førte til at vi fikk overført 350 tonn fra 2015. Vi fikk bare tre dager stopp, og nyttårsreka var reddet, både fiskere og produsenter var tilfreds. Den type smidighet trenger vi.

32

Før påske var vi i en lignende situasjon igjen. Kvota for første periode 2015 var nær oppfisket og det ble varslet stopp i fisket, med unntak for dem som ikke hadde nådd garantert kvote på 7 tonn. Og det er ikke mange etter en så god sesong. En stopp i fisket en hel måned er svært uheldig sett både fra markedssiden og selvfølgelig fiskersiden. Markedet ønsker stabile leveranser av en ekstrem ferskvare, og fiskeren ønsker selvfølgelig en så stabil inntekt som mulig. Nå løste situasjonen seg, som vi vet, i 12. time, faglaga og begge salgslaga, kom fram til en kompromiss løsning som både fiskere og Fiskeridirektoratet kunne leve med, men våre kvotesystemer er ikke gode nok. Vi kommer til å komme i tilsvarende situasjoner igjen. Vi må nå nytte tida framover til å diskutere hvordan systemet funker, bli enige om metoder og reguleringsformer som er mer optimale så vi unngår langvarige stopp i fisket. Kan salgslaga kanskje få noen flere parameter å skru på så vi får et mere dynamisk reguleringsregime? Noe bedre må vi få til, våre kunder både krever og forventer det. Selv om rekefisket er det bærende fiskeriet på våre kyster, må vi ikke glemme de andre artene. Vi lever tross alt av et blandingsfiskeri, med marginer som er svært små. Vi er sårbare. Gledelig er det derfor at leppefisket forrige år var meget bra. Slike år er nærmest en forutsetning for å opprettholde et allsidig kystfiske. Det blir spennende å se hvordan årets reguleringer og nye tiltak vi slå ut og jeg håper tendensen til litt for mye ”cowboy” tilstander som vi så i fjor med fremmedfiskere med utenlandsk mannskap og lite lokalkunnskap ikke utvikler seg. Annet fiskeri er på det jamne, med en positiv prisutvikling. Det er bra at en større og større del av fisken blir omsatt via eget mottak, med dertil bedre pris til fisker. Men som sagt marginene må bli bedre og jeg vil også i år henstille til våre myndigheter; dere må lytte litt mer på oss, vi tåler ikke så mye mer av uforståelige pålegg, regler og forskrifter. Vi er fornuftige mennesker som er løsningsorienterte og ønsker å være lovlydige. Jeg nevner bare sluttseddelforskrift, levering utenfor stengetid, bifangstregler, sporing, ufullstendige, uferdige og uforståelige app’er osv. Vi driver småskalafiskeri, vi har små desentraliserte mottak som i tillegg opprettholder en kyst og en kystkultur som har stor verdi langt ut over fiskeriinteressene. Ikke drep oss med uvesentligheter, regler og forordninger som ikke betyr noe. Vi må dra samme vei, vi ønsker også en god ressurskontroll og en bærekraftig utvikling. Positive ting bør nevnes, og i år er det veldig stas å kunne gratulere Frode Jensen med nye ”Tempo”, som kom sommeren som var. Et supert fartøy, en stasbåt som vi er stolt av å ha på vår kyststrekning. Vi gratulerer og ønsker lykke til. Til slutt, takk til administrasjonen, dere gjør en kjempejobb, har stort arbeidspress og jeg får stadig gode tilbakemeldinger fra våre mottakere om hjelpsomhet og fleksibilitet. Slikt er hyggelig. Takk til mottakere og ansatte rundt på stasjonene. Vi har våre feider om priser og reguleringer, men jeg føler at vi har gjensidig forståelse og respekt for hverandre så det går stort sett bra. Samarbeidet fisker/mottaker/salgslag må fungere optimalt for at vi skal dra maksimalt ut av markedene. Takk til styret, øvrige tillitsmenn og alle dere som leverer fangst gjennom laget. Til slutt, lykke til med årsmøtet. Håper vi får en god og konstruktiv debatt. Takk. Følgende fremførte hilsningstaler: - Nærings- og Fiskeridepartementet v/Martine Werring-Westly - Rogaland Fiskesalgslag v/Kåre Husebø - Fiskarlaget Sør v/August Fjeldskår

33

SAK 1 KONSTITUERING - Navneopprop VEST-AGDER Fiskerlaget Sør: Dag Østrem Frode Jensen

Thor Gunnar Martinsen Flekkefjord Fiskarlag: Alf Ulland

Tor Gunnar Olsen Farsund og Lyngdal Fiskerlag: Lorentz Karlsen Mandal Fiskerlag: Sverre Gunnar Syvertsen Flekkerøy Fiskeriforening: Martin Andås AUST AGDER: Fiskerlaget Sør: Agnar Langtveit Høvåg og Lillesand Fiskerlag: Viggo Hæstad Grimstad Fiskerlag/Arendal Fiskerlag: Asbjørn Reinhartsen Risør Fiskerforening/Dypvåg Fiskerlag: Trond Ellefsen TELEMARK: Fiskerlaget Sør: Trond Eriksen Langesund Fiskerlag: Trond Jensen Skåtøy og Kragerø Fiskerlag: Stian Kristensen VESTFOLD: Fiskerlaget Sør: Terje Schrøder Larvik Fiskerlag: Geir Uno Dreng Tjøme og Nøtterøy Fiskerlag: Robert Hautakoski ØSTFOLD/AKERSHUS/OSLO/BUSKERUD Fiskerlaget Sør: Jan Petter Arntsen

Tom Kjøniksen Fredrikstad og Rygge Fiskerlag: Arne Wilhelmsen Hvaler Fiskerforening: Aage Johansen

Morten Aleksandersen Indre Oslofjord Fiskerlag: Helene Kristoffersen

34

Innstilling fra kontrollkomiteen:

Innstilling frå kontrollkomiteen ble enstemmig godkjent Følgende gjester var til stede: Fiskeri- og Kystdepartementet v/Martine Werring-Westly Fiskeridirektoratet, region Sør v/Svein Hadland, Euthemia Katsarou, Signe Tønnessen og Alfred Vidar Omdal Norges Fiskarlag v/Tor Bjørklund Larsen Fiskerlaget Sør v/August Fjeldskår Rogaland Fiskesalgslag S/L v/Kåre Husebø og Tor Steinar Fiskå Øvrig møtte: Styret: Valgnemnd: Jan Bredsand Morten Kristensen Terje Snerthammer Finn Roar Johansen Knut Semb Administrasjon: Tom Abrahamsen Kjell-Arild G. Tøfte, Direktør Jan Øystein Dyrstad Kåre Berle, Økonomisjef Roar Bekkevik Gyri Sembsmoen, Salgsmedarbeider

Kontrollkomite : Revisor: Roy Kristensen, Leder Torstein Robstad, Statsautorisert revisor Frank Askeli Hans Greger Vestberg Statens kontrollør: Torje Torjesen, Tingrettsdommer Fullmaktene ble godkjent. Styrets leder erklærte det 68. ordinære årsmøte for åpnet.

35

- Fastsettelse av forretningsorden

Styret foreslo følgende forretningsorden for møtet: 1. I årsmøtets forhandlinger deltar foruten representantskapets medlemmer, styret, kontrollkomite,

valgnemnda, funksjonærer og innbudte gjester. 2. Pressen har adgang til å referere fra møtet. 3. Møtet ledes av en dirigent som velges av årsmøtet. 4. Ingen har rett til ordet mer enn 3 ganger i samme sak, unntatt årsmeldingen. Unntatt

innledningsforedragene settes taletida til 6 min. første gang, 3 min. andre gang og tredje gang. De innbudte gjester har talerett men ikke forslags- og stemmerett. Når "strek" er satt, kan ingen nye talere tegne seg.

5. Alle forslag må leveres skriftlig til dirigenten, undertegnet av forslagsstilleren. Forslag kan

ikke settes frem eller trekkes tilbake etter det er besluttet satt strek med de inntegnede talere. 6. Alle avstemninger skjer ved alminnelig votering.

Forlanges det, skal votering skje skriftlig eller ved navneopprop. Ingen anses valgt som ikke har oppnådd flertall av de avgitte stemmer. Skjer ikke dette ved første gangs avstemming, foretas bundet omvalg mellom de to som har oppnådd det høyeste stemmetall. Ved stemmelikhet da foretas loddtrekning.

7. Protokollen leses opp ved møtets avslutning og underskrives i.h.t. vedtektenes § 6, av dirigent

og fungerende protokollfører. 8. Mobiltelefon skal være avslått/lydløst i møtesalen. Forretningsordenen ble enstemmig godkjent.

36

- Godkjenning av sakslisten

Sak 1. Konstituering

- navneopprop - fastsettelse av forretningsorden - godkjenning av sakslisten - valg av lønnsnemnd - valg av dirigent

Sak 2. Beretninger og regnskap for 2014 - melding om salgslagets virksomhet i 2014 - styrets beretning, regnskap og revisors beretning for 2014 - kontrollkomiteens beretning Sak 3. Orientering om aktuelle fangst- og omsetningsforhold Sak 4. Orientering om Miljøsertifisering Sak 5. Vilkår for salg av egen fangst fra eget fartøy direkte til forbruker Sak 6. Lønnsnemdas innstilling Sak 7. Valg

Sakslisten ble enstemmig godkjent. - Valg av lønnsnemnd Følgende representanter ble valgt:

Morten Aleksandersen, østre distrikt Stian Kristensen, midtre distrikt

Tor Gunnar Olsen, vestre distrikt - Valg av dirigent

Roar Bekkevik ble valgt.

37

SAK 2 BERETNINGER OG REGNSKAP - Årsmeldingen Dirigenten gikk igjennom årsmeldingen. Følgende hadde ordet til respektive avsnitt: - Råreker

Thor Gunnar Olsen, Kjell-Arild G. Tøfte, Martin Andås - Fisk

Alf Ulland, Geir Uno Dreng, Svein Hadland, August Fjeldskår, Sverre Gunnar Syvertsen, Kjell-Arild G. Tøfte

Årsmeldingen for 2014 ble enstemmig godkjent. - Årsberetning, regnskap og revisors beretning Kjell-Arild G. Tøfte gikk igjennom årsberetning og regnskap m/noter. Følgende hadde ordet:

Dag Østrem, Thor Gunnar Martinsen Årsberetning og regnskap ble enstemmig godkjent som Lagets offisielle regnskap for 2014. - Kontrollkomiteens beretning Kontrollkomitéens leder, Roy Kristensen leste gjennom Kontrollkomitéens beretning.

Kontrollkomiteens beretning ble enstemmig godkjent. SAK 3 ORIENTERING OM AKTUELLE FANGST- OG OMSETNINGSFORHOLD Direktør Kjell-Arild G.Tøfte i Skagerakfisk SA hadde en gjennomgang om fangst- og omsetningsforhold i 1. kvartal. Følgende hadde kommentarer:

Geir Uno Dreng, Martin Andås, Thor Gunnar Olsen, Agnar Langtveit, Alf Ulland, Frode Jensen, Jan Bredsand, Sverre Gunnar Syvertsen, Dag Østrem, Thor Gunnar Martinsen, Martine Werring-Westly

SAK 4 ORIENTERING OM MILJØSERTIFISERING Innledning ved Tor Bjørklund Larsen Følgende hadde kommentarer:

Jan Bredsand, Jan Øystein Dyrstad, Arbjørn Reinhardsen, Kjell-Arild G. Tøfte, Frank Askeli

38

SAK 5 VILKÅR FOR SALG AV EGEN FANGST FRA EGET FARTØY DIREKTE

TIL FORBRUKER Jan Bredsand leste styrets forslag og innstilling: Dagens regelverk for kaisalg ble fastsatt av Representantskapet i årsmøtet 4. mai 2001. Vedtaket var enstemmig og lyder som følger:

«Representantskapet mener at kaisalg er en omsetningsform som ikke gagner fiskerne og næringen på Skagerrakkysten. Det må derfor sterke grunner til for å gi dispensasjon for kaisalg. Slike grunner er at fiskere vanskelig kan få levert fangsten sin på grunn av små båter og lang avstand fra fiskefelt til mottak. Representantskapet vurderer dagens mottaksstruktur utenfor Drøbak-Storesand og utover i Oslofjorden og på Skagerrakkysten for øvrig som dekkende for den fiskeriaktivitet som foregår. Generelt vil det derfor ikke bli gitt dispensasjon for salg ev egen fangst direkte til forbruker utenfor Drøbak – Storesand. Av hensyn til fiskere som på 90-tallet har basert sitt driftsgrunnlag på kaisalg utenfor Drøbak – Storesand vil dispensasjonen etter søknad bli opprettholdt. Det gis imidlertid ingen nye dispensasjoner utenfor Drøbak – Storesand. Representantskapet anmoder styret om å fastsette vilkår/retningslinjer for de som driver salg av egen fangst direkte til forbruker slik at:

- Tilbørlig kontroll med ressurser og omsetning blir ivaretatt - Kaisalg ikke undergraver den ordinære omsetningen av fersk fisk og skalldyr - Fiskere med dispensasjon for kaisalg ikke kan nyttiggjøre seg av Skagerkfisk`s

mottaksgaranti - Fiskere med dispensasjon for kaisalg forholder seg til relevante lover/forskrifter»

Styret fastsatte deretter vilkår/retningslinjer i tråd med Representantskapets vedtak. Disse vilkår/retningslinjer gjelder i dag med unntak av at det fra 2010 ble gitt generell dispensasjon for salg av krabbe. Skagerakfisk hadde tidligere unntatt krabbe fra førstehåndsomsetningen slik at dette produktet kunne selges av fiskere direkte til forbruker. En forskriftsendring i 2009 medførte at Skagerakfisk ikke lenger kunne unnta noe produkt fra førstehåndsomsetningen. Dette medførte at all omsetning av krabbe skulle på sluttseddel. Av den grunn ble vilkår/retningslinjer endret ved følgende tilføyelse: «Med virkning fra 2010 kan gis dispensasjon for salg av krabbe utenfor nevnte område (dvs utenfor Drøbak – Storesand).» Bestemmelsene om kaisalg ble også drøftet som egen sak på årsmøtet 23. april 2010. Det var fremsatt forslag om at dersom hummeren ikke kunne leveres fortløpende uten at prisen avvek vesentlig fra pris i eget mottak, måtte det åpnes for kaisalg av hummer. Forslaget ble nedstemt og Representantskapets vedtak fra 2001 ble opprettholdt. Styret mener at forholdene omkring førstehåndsomsetningen på Skagerrakkysten fortsatt er slik vedtaket i 2001 beskriver. Når styret likevel tar opp saken er det for å få en hjemmel for i spesielle tilfeller og kunne gi dispensasjon for flere produkter enn krabbe utenfor Drøbak – Storesand. Det har de senere år vist seg at det i enkelte områder hvor det er langt til nærmeste mottak, kan være vanskelig å få levert sin fangst. Selv om det er innført anledning til å transportere sin fangst med bil til nærmeste mottak (etter bestemte kriterier), vil dette også være lite lønnsomt ved små fangster.

39

Styret vil derfor foreslå at det i vilkår/retningslinjer for kaisalg inntas følgende nytt 3. ledd i punkt 2:

«Styret kan dog gi dispensasjon utenfor nevnte område for ett eller flere fiskeslag/krepsdyr, i tilfeller hvor fisker har store vanskeligheter med å få levert sin fangst på ordinær måte.»

Styret vil presisere at dette er en unntaksregel som vil bli praktisert strengt. Følgende hadde kommentarer: Aage Johansen, Roy Kristensen Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. SAK 6 LØNNSNEMNDAS INNSTILLING Morten Aleksandersen leste gjennom lønnsnemndas forslag. Honorar til styrets leder kr. 70.000,- Honorar til styremedlemmer " 20.000,- Honorar til kontrollkomiteens leder " 25.000,- Honorar til nestleder i styret " 30.000,- Honorar til medlemmer av arb.utvalget " 70.000,- Dagpenger " 2.000,- Natt-tillegg/diett: (etter statens regulativ) Lønnsnemndas forslag ble enstemmig godkjent.

40

SAK 7 VALG Valg styremedlemmer: Vest-Agder Valgnemndas forslag: Jan Øystein Dyrstad enst.gj.valgt Vest-Agder Valgnemndas forslag: Terje Snerthammer enst.gj.valgt Telemark Valgnemndas forslag: Jan Bredsand enst.gj.valgt Østfold m.fl. Valgnemndas forslag: Roar Bekkevik enst.gj.valgt Styrets leder: Valgnemndas forslag: Jan Bredsand enst.gj.valgt Styrets nestleder: Valgnemndas forslag: Jan Øystein Dyrstad enst.gj.valgt Kontrollkomitéens medlemmer:

Valgnemndas forslag: Kurt Kristiansen enst.valgt Kontrollkomitéens leder: Valgnemndas forslag: Roy Kristensen enst.gj.valgt Kontrollkomitéens nestleder: Valgnemndas forslag: Frank Askeli enst.valgt Personlig varamenn for styrets medlemmer: Valgnemndas forslag For Terje Snerthammer Dag Østrem enst.gj.valgt ” Jan Bredsand Oddbjørn Hillersøy enst.gj.valgt ” Jan Øystein Dyrstad Martin Andås enst.gj.valgt

” Roar Bekkevik Morten Aleksandersen enst.gj.valgt Personlig varamenn for kontrollkomitéens medlemmer: Valgnemndas forslag For Kurt Kristiansen Gunnvald Ånensen enst.gj.valgt Til valgnemnd ble valgt: Vest-Agder: Karl Helge Seyfarth enst.gj.valgt Aust-Agder Jan Ivar Olsen enst.valgt Telemark Morten Kristensen (formann) enst.gj.valgt Vestfold Robert Hautakoski enst.gj.valgt Østfold m.fl. Morten Aleksandersen enst.valgt Jan Bredsand takket for årsmøtet. Kjell-Arild G. Tøfte leste protokollen som ble godkjent Roar Bekkevik Kåre Berle (sign.) (sign.)

41

42

43

44

07

ME

DIA

• 3

8 1

2 3

9 0

0