veikart livsvitenskap - universitetet i oslo...livsvitenskap, inklusive kjemi og farmasi i tråd med...

Veikart livsvitenskap

Kort om Fagråd for kjernefasiliteter

Tanker om veikart

Odd Stokke Gabrielsen

Historisk bakgrunn:

Strategisk samhandling mellom Helse Sør-Øst og UiO

• 2003-2014 MLS støtte til

UiO KFer

• HSØ støtte KFer på OUS

• 2012 OUS etablerer et

fagråd for KFer

• 2013 Samordnings-rapport

• UiO Fagråd for KFer

opprettet juni 2014

• oppfølging opp arbeidet med

strategisk samhandling mellom

Helse Sør-Øst og UiO om

kjernefasiliteter innen

livsvitenskap, påfølgende vedtak

i Samarbeidsorganet mellom

HSØ og UiO (SAK 37-2013)

• Nå - tredje fagråd med ny

sammensetning

Samordning - konklusjoner

• Strategisk og operativ samordning

av kjernefasiliteter

• Mål: sikre godt samspill mellom

støtte til utstyr, drift og

personalressurser og aktivitet til

kjernefasiliteter Institusjonsnivå

Strategisk nivå

Operativt nivå

Det strategiske nivået vil være pådriver for

koordinering av søknader, sikre utarbeidingen av et

veikart, ha ansvar for akkreditering av kjernefasiliteter

og ha et strategisk overblikk over den totale

kjernefasilitets- porteføljen. Det operative nivået vil ha

som oppgave å holde løpende oppsyn med

kjernefasilitetene, besitte oppdatert informasjon om

kjernefasilitetsvirksomheten og bidra ved etablering

og utfasing av kjernefasiliteter.

Fagråd 2019

Mandat FKF

• Fagrådet skal for kjernefasiliteter være en fagressurs, innstillende

organ og rådgivende arbeidsutvalg for

Forskningsinfrastrukturutvalget.

• Fagrådet skal holde oversikt over eksisterende kjernefasiliteter ved

UiO.

• Fagrådet kan på eget initiativ påpeke behov for nye kjernefasiliteter

og peke på forskningsmiljøer som naturlig vil kunne ha driftsansvar.

• Fagrådet kan peke på behov for utfasing av kjernefasiliteter.

• Fagrådet skal arbeide for en felles prissetting, men som tar hensyn til

institusjonenes egenart og samtidig bidrar til samarbeid.

• Tillegg nov 2016: Fagrådet skal bidra til god koordinering med

livsvitenskapssatsingen, UiO:Livsvitenskap, som har et overordnet

strategisk ansvar for fagområdet. Direktør for satsingen og leder for

UiOs fagråd for KF er gjensidig forpliktet til å holde hverandre informert

om saker som er av betydning for kjernefasilitetenes virksomhet.

Definisjon av kjernefasilitet

• Kjernefasiliteter er forskningsinfrastruktur som godkjennes av Fagrådet om den oppfyller

følgende kriterier:

• Gjør tilgjengelig, eller bidrar med analyser fra, særlig avansert og kostbart

vitenskapelig utstyr som ikke finnes allment tilgjengelig i forskningsmiljøene, og

legitimeres i stor grad av etterspørsel og brukermasse utenfor eier av fasiliteten.

• Krever spisskompetent personell for drift og service; spesialkompetansen må

dokumenteres for eksempel gjennom dette personellets forskningsaktivitet.

• Kan unntaksvis være rene kompetanseplattformer (spesialkompetanse uten avansert

kostbart utstyr) når etterspørsel etter kompetansen er utstrakt og særskilt viktig for

forskningsaktiviteten – et eksempel på dette er for tiden Computational Life Science.

• Har påtatt seg en forpliktelse til å tilby avanserte/ høyspesialiserte analyser uten

automatisk å ha krav om medforfatterskap (men dette kan vurderes etter Vancouver-

reglene når bidraget innebærer videreutvikling utover standard analyseoppsett).

• Nasjonal forskningsinfrastruktur defineres automatisk som kjernefasilitet.

• Kjernefasiliteten er vurdert å fylle et behov utfra Fagrådets vurderinger.

Hvorfor kjernefasiliteter?

A widely used way of organizing infrastructure

and services in the Life Sciences

Veikart - noen betraktninger

Formål veikart

Universitetsstyret vedtok juni 2018 UiOs årsplan 2019-2021. «State of the art» –

forskningsinfrastruktur er en forutsetning for … et ledende forskningsuniversitet.

Gitt dette og de store kostnadene … er en tydeligere strategi for vitenskapelig utstyr…påkrevd.

Det skal ila 2019 etableres et rullerende veikart med tydelige prioriteringer for stor

infrastruktur.

Videre skal et fungerende veikart for infrastruktur innen livsvitenskap være på plass …som

skal sikre en strategisk utvikling av Livsvitenskapsbyggets funksjon som vert for store

kjernefasiliteter». …..må ferdigstilles innen utgangen av 2019.

Kravspec - fra mandat

Oppdeling - fire tematiske områdene

Synliggjøre eksisterende forskningsinfrastrukturer

og gjeldende behov

Koblet til faglige prioriteringer og strategier

Flerårig, rullerende investeringsplan,

fordelt på ulike kanaler

Fremskaffe grunnlag for strategiske

prioriteringer - kartlegging

Foreslå kriterier for prioriteringer som

skal lede fram til veikart

Sikre forankring

Foreslå format for synliggjøring

Standardisering av leiesteder

Ulike nivåer i et kart

Grad av

konkretisering

Over-

ordnede

føringer

Forskningslandskapet,

spesifikke utfordringer

Konkrete teknologiplattformer

og avansert vitenskapelig utstyr

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3


- hvordan Forskningsrådet har løst det

Over-

ordnede

føringer





Grad av

konkretisering

Områdestrategier

Prosjektbeskrivelser


- hvordan Forskningsrådet har løst nivå1

Over-

ordnede

føringer





Grad av

konkretisering

Områdestrategier



Over-

ordnede

føringer





Grad av

konkretiseringOmrådestrategier



Over-

ordnede

føringer





Grad av

konkretisering

Prosjektbeskrivelser

Nivå 1 - strategier

Over-

ordnede

føringer





Grad av

konkretisering

Eksempel på Nivå 1 fra Strategi for livsvitenskap:

«Spesifikke strategiske mål for infrastruktur»

• UiO vil ...

• reise et nybygg for livsvitenskap med tidsriktige

lokaler som legger til rette for grensesprengende

forskning og utdanning med stort innslag av

tverrfaglighet og konvergens, og som fremstår som et

flaggskip for nasjonens livsvitenskap

• utarbeide prinsipper for innflytting som sikrer full og

umiddelbar utnyttelse av et nytt anlegg for

livsvitenskap, inklusive kjemi og farmasi i tråd med

valgt konsept

• utvikle en strategisk organisatorisk plattform for å

optimalisere bruken av et nytt anlegg for livsvitenskap

• sikre at frontlinjeteknologi er tilgjengelig og at

teknologikompetanse innen livsvitenskap stadig

videreutvikles, da det er en gjensidig utfordring mellom

infrastrukturmulighetene og nye faglige

problemstillinger

• utnytte felles forskningsinfrastruktur på en bred

basis og samarbeide regionalt og internasjonalt om

felles infrastruktur og kjernefasiliteter. En må unngå

unødvendig dublering av infrastruktur, uten at en

derved blokkerer for fleksibel utnyttelse av mindre

enheter

• støtte forskningen innen livsvitenskap gjennom

strategiske investeringer i infrastruktur som

kommer flest mulig av UiOs forskere til gode i form av

styrket forskningskvalitet

• bygge opp felles kompetanse for drift og bruk av

forskningsinfrastruktur i kjernefasiliteter

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Bestillingen - fra veikartmandatet

Over-

ordnede

føringer





Grad av

konkretisering

Koblet til faglige prioriteringer og strategier

Synliggjøre eksisterende forsknings-

infrastrukturer og gjeldende behov

Fremskaffe grunnlag for strategiske

prioriteringer - kartlegging

Sikre forankring

Nivå 2 - infrastruktur-landskapet

Over-

ordnede

føringer





Grad av

konkretisering

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Innsamling av data.

Bestilling fra enhetene.

Bred kompetanse +

nettverk i fagrådet.

Over-

ordnede

føringer





Grad av

konkretisering

Grad av

prioritering

Flerårig, rullerende

investeringsplan, fordelt

på ulike kanaler

Foreslå kriterier for

prioriteringer som skal

lede fram til veikart

En krevende dimensjon

- prioritering

Hvordan kan et nivå 3 veikart bli seende ut?

Tung

utstyrs-

enhet A

Tung

utstyrs-

enhet B

Tung

utstyrs-

enhet C

Tung

utstyrs-

enhet D

Eksisterende utstyr

Utstyrsbehov

Tid

saks

e

Teknologi/kjernefasilitet/leiested/enhet

Tung

utstyrs-

enhet A

Tung

utstyrs-

enhet B

Tung

utstyrs-

enhet C

Tung

utstyrs-

enhet D

Eksisterende utstyr

Utstyrsbehov

Tid

saks

e

Teknologi/kjernefasilitet/leiested

Finansiering

Nasjonal infra

UiOs interne INFRA

Leiested reinvestering

LV-bygg

Hvordan kan et nivå 3 veikart bli seende ut?

Tung

utstyrs-

enhet A

Tung

utstyrs-

enhet B

Tung

utstyrs-

enhet C

Tung

utstyrs-

enhet D

Eksisterende

utstyr

Utstyrsbehov

Tid

saks

e

Tung

utstyrs-

enhet A

Tung

utstyrs-

enhet B

Tung

utstyrs-

enhet C

Tung

utstyrs-

enhet D

Tung

utstyrs-

enhet A

Tung

utstyrs-

enhet C

Tung

utstyrs-

enhet D

Tung

utstyrs-

enhet B

Tung

utstyrs-

enhet D

Tung

utstyrs-

enhet A

Tung

utstyrs-

enhet B

Tung

utstyrs-

enhet C

Tung

utstyrs-

enhet D

Utfordringen med et detaljert nivå 3 veikart

Investeringsplan.

Høy grad av

Prioritering !

Ytterligere en viktig dimensjon

- Livsvitenskapsbygget

Grad av

konkretisering

Grad av

prioriteringOver-

ordnede

føringer





Kjernefasiliteter i Livsvitenskapsbygget

Over-

ordnede

føringer





Kjernefasiliteter og fellesfasiliteter

FIN Areal(m2) Vertskap Funksjon FORINFRA 2018

Røntgendiffraksjon 360 KI Strukturbiologi/kjemi X

NMR 580 KI Strukturbiologi/kjemi

Massespektroskopi 500 Proteomikk/kjemi X

Elektronmikroskopi 640 Bio X

Optisk mikroskopi 150 Bio X

Optisk spektroskopi 120 KI Bio/kjemi

HTS 260 NCMM Drug discovery X

Nanoteknologi 220 Bionano

Isolatlaboratorier 100 Biosikkerhet P3

Isotoplaboratorier 100 Bio (B/C-Lab)

In vivo fasilitet 700 Gnager/fisk/fisk-smitte

Flow cytometry og

cellesortering

100 (NCMM) Bio

27

En tenkt disposisjon for veikartet

Kobling til gjeldende strategier

Seksjon 1: Bioteknologi Seksjon 1: Medisin & helse Seksjon 3: Bioressurser

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Generelle faglig-teknologiske utfordringer - trender

Teknologi 1: Imaging

Hva vi har

Utfordringer

Behov

Prioritering?

Teknologi 9: Biobanker

Hva vi har

Utfordringer

Behov

Prioritering?

veikart livsvitenskap - universitetet i oslo...livsvitenskap, inklusive kjemi og farmasi i tråd med...

Documents