Årsrapport 2000 · faglige spørsmål utveksles via et etablert system på nettet. 4 ......

2

Årsrapport 2000 http://nbl.sintef.no/annual/annual2000/Arsrapport2000.pdf

1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I 2000 ........................................................3

1.1 NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet........................3

1.2 Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i design avbrannsikkerhet...................................................................................................................4

1.3 Sikkerhetsnivået mht brann for ulike bygningstekniske løsninger. Risikoanalyse av etbo- og servicesenter. .........................................................................................................5

1.4 Brannimpregnert trevirke..................................................................................................7

2 HENDELSER OG NYHETER I 2000..................................................................................8

2.1 Norges branntekniske laboratorium, nå som aksjeselskap ...............................................8

2.2 SBI klar til bruk ................................................................................................................9

2.3 NBL godkjent av US Coast Guard ...................................................................................9

2.4 Europeiske standarder.....................................................................................................10

2.5 EGOLF-møte i Trondheim .............................................................................................10

2.6 Informasjonsspredning ...................................................................................................11

2.7 Ny gruppeleder for Konstruksjoners brannmotstand......................................................14

3 LISTE OVER AKTIVE PROSJEKTER I 2000 ...............................................................15

3


1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I 2000

1.1 NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet

NBL har de siste årene lagt ned mye tid og innsats i forbindelse med den Europeiskeharmoniseringen, spesielt innenfor byggevaredirektivet.NBL deltar i flere sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt.

Etter anmodning fra BE er det opprettet en norsk referansegruppe som skal følge arbeidet iden europeiske "Advisory Group for Notified Bofies" (AGNB).Denne gruppen består avprøvinginspeksjon- og sertifiseringsorganer som er pre-notifisert innenforbyggevaredirektivet. Gruppen møtes 2-3 ganger i året.

AGNB skal overvåke og sørge for at alle land praktiserer regelverket likt. For å ha enmulighet til å følge alle områder innenfor byggevaredirektivet er det opprettet sektorgruppersom er orientert mot produktene. For brann, som er et område som berører mange produkterer det opprettet en "horisontal" sektorgruppe SH 02.Denne gruppen har møter 3-4 ganger i året der det blir lagt vekt på å komme fram til en fellesforståelse av regelverket. NBL møter i denne gruppen og holder seg også orientert omarbeidet i andre grupper som behandler brann, f.eks. faste slokkeanlegg.

De nye Europeiske prøvingsstandardene innenfor både konstruksjons- og materialprøvingbeskriver krav til prøvegjennomføring, men utvidet bruk av prøvingsresultater i forbindelsemed vurderinger er ikke innbefattet. For å oppnå en så lik behandling av slike vurderingersom mulig i Europa, er det dannet Ad-Hoc grupper i regi av CEN TC 127 som skal utrede"Extended Field of Application"NBL deltar innenfor 3 forskjellige produktområder. Vegger, dører og gjennomføringer/fuger.

European Group of Official Laboratories for Fire testing (EGOLF), er et sentralt forum forharmonisering og samordning av aktivitetene innenfor brannområdet.NBL deltar aktivt, både gjennom fellesmøter som arrangeres to ganger pr. år, og ved hyppigkommunikasjon med de andre brannlaboratoriene. For å etablere en ensartet forståelse av detnye Europeiske regelverket vil det bli igangsatt opplæring av alle medlemslaboratoriene.Faglige spørsmål utveksles via et etablert system på nettet.

4


1.2 Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i designav brannsikkerhet.

Det overordnede målet med prosjektet er å fastlegge grunnlaget for metoder som kan forutsinoe om ytelsen til det aktive slokkeanlegget, uttrykt i slokkeffekt i tilfelle brann. Slikeprediksjonsmetoder gir brukere bedre mulighet til å optimalisere design av installasjonenmht. pålitelighet og sikkerhet.

Prosjektet skal bestemme metoder for å kvantifisere effekten av sprinkleranlegg mht.redusert varmeutvikling fra branner. Dette kan benyttes i design av passiv brannbeskyttelsef.eks. offshore og ombord i skip. Effekten av aktive slokkesystem skal kunne forutsi noe omytelsen til slokkeanlegget, uttrykt i brannslokkingseffekt og pålitelighet i tilfelle uhell.

En testrigg for måling av egenskaper i en brann som blir utsatt for slokking ble bygd oginstrumentert i store testhall ved NBL. Riggen var 8m høy og hadde en diameter på 3 m, ogvar laget for mellomskala eksperimenter.

Testserien fokuserer på den gjensidigepåvirkningen mellom vannet frasprinkleranlegget og flammene i testriggen.Det ble totalt utført 54 forsøk der dyser,brannens størrelse, vanntrykk,ventilasjonsbetingelser, slokkemedium ogdysehøyde ble variert. Fem forskjellige dyserble testet i motstrøm av flammer fra 5MW til8MW gassbranner.Resultatene er uttrykt i reduksjon i

varmeutviklingshastighet fra kjemiske reaksjoner. Også forandringer i varmebelastning påkonstruksjonen fra termisk stråling og gasstemperaturer ble inkludert i målingene.

Effekten av å øke vannpåføringshastigheten er svært avhengig av dysekarateristikken, ogøkning i vannpåføringshastigheten er mest effektiv i branner med liten lufttilførsel.Dråpestørrelse, tilførselstrykk, vannandel i avgass, dyseegenskaper og dysehøyde er muligefaktorer som kan resultere i reduksjon av varmeutviklingshastigheten.

5


1.3 Sikkerhetsnivået mht brann for ulike bygningstekniske løsninger.Risikoanalyse av et bo- og servicesenter.

Prosjektet ble utført på oppdrag fra Statens bygningstekniske etat og Kommunal- ogregionaldepartementet (KRD). Målsetningen var å bestemme sikkerhetsnivået på tre ulikebygningstekniske løsninger og å teste ut en metode for bestemmelse av sikkerhetsnivå.

"Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997" åpner for at kravene til sikkerhet vedbrann kan dokumenteres på 2 måter, enten ved at byggverket utføres i samsvar medpreaksepterte løsninger (fortolkninger), eller ved analyse og/eller beregninger somdokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende, og ikke lavere enn ved bruk avpreaksepterte løsninger.I "Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997" er det angitt en rekkepreaksepterte løsninger som er en beskrivelse av løsninger som tilfredsstiller forskriften.Dette er ofte nedarvede løsninger som er bibeholdt fra tidligere, siden sikkerhetsnivået i nyeforskrifter ikke skulle endres. For de fleste av disse preaksepterte løsningene mangler mandokumentasjon for hvilket sikkerhetsnivå de gir.Det er derfor viktig å få kvantitative mål for personsikkerheten i bygninger der preaksepterteløsninger er benyttet. Det er i tillegg av viktig å få evaluert metoder som kan benyttes for åberegne sikkerhetsnivået og å finne ut om det er mulig å bestemme om sikkerhetsnivået ertilfredsstillende sammenlignet med preaksepterte løsninger.

Figuren viser plantegning av 1. og 2. etasje av bo- og servicesenteret.

Den valgte bygningen var et bo- og servicesenter. I det første alternativet er bygningenutført etter risikoklasse 6 og brannklasse 2. I alternativ 2 er risikoklassen 4 og brannklassen1, og i alternativ 3 er sikkerhetsklassene de samme som i alternativ 2, og i tillegg erboligsprinkling installert i alle rom.Hensikten med å utføre beregningene var å finne sikkerhetsnivået for alle tre alternativene,og å vurdere anvendeligheten av en metode for å bestemme personsikkerhet.

6


Metoden som ble valgt for beregning av personsikkerheten mht brann i bygninger erbeskrevet i SINTEF rapport nr. STF38 A97421 from 1998 (Hokstad,P., Mostue, B.Aa.,Opstad,K., Paulsen,T.).Denne risikoanalysemetoden beregner dødsbrannrisiko målt ved FAR-verdi (Fatal AccidentRate = antall omkomne pr. 108 eksponerte persontimer i bygningen) ogstorulykkeshyppighet. Resultatet sammenlignes med gitte akseptkriterier basert på ALARP-prinsippet (As Low As Reasonably Practicable). Denne studien viser imidlertid at det er åanbefale å sammenligne analyseresultater for ulike løsninger, fremfor å måle enanalyseberegning opp mot en verdi for akseptabelt nivå (akseptkriterium).

Beregningsresultatene viser at bo- og servicesenteret utført som alternativ 1 (risikoklasse 6)og alternativ 3 (med boligsprinkler installert) gir like god personsikkerhet, og er bedre ennalternativ 2 (risikoklasse 4).

Å gjennomføre en fullstendig risikoanalyse av brann i bygninger er krevende, og utøverenmå ha god kompetanse på flere fagområder. Risikoanalysemetoden er ment å være etobjektivt verktøy for bestemmelse av personsikkerheten mht. brann i bygninger. Det krevesallikevel at brukeren må foreta noen egne vurderinger ved bestemmelse av inngangsdata.Noen parametre har stor innvirkning på sluttresultatet (FAR-verdien). Den er spesiell fordiden både tar hensyn til hvilken type mennesker som oppholder seg i bygningen, aktivitetensom drives og bygningstekniske forhold. Risikoanalysemetoden gir brukeren en godveiledning i hvordan en risikoanalyse skal gjennomføres og hvilke forhold som påvirkerpersonsikkerhet i tilfelle brann. Brukeren av metoden må ha høy kompetanse påbrannutvikling og branners innvirkning på konstruksjoner og mennesker.

Denne analysen viser at resultatene er svært følsomme for enkelte parametre. Alleeksisterende hjelpemidler for å gjennomføre risikoanalyser av brann i bygninger må sees påsom referanseverktøy pga. at kvaliteten på resultatene er svært avhengig av brukeren oghans/hennes kunnskapsnivå. Feil valg av inngangsdata og bruk av metodene kan resultere isvært forskjellige beregningsresultater. Det er derfor en stor fare i at eksakte sikkerhetsnivåkan bli misbrukt. På det nivået kunnskap og metoder ligger på pr. i dag, vil nok den bestemåten være å utføre sammenlignbare risikoanalyser av preaksepterte løsninger og avalternative løsninger, for å dokumentere at alternative løsninger er minst like sikre sompreaksepterte løsninger.

7


1.4 Brannimpregnert trevirke

Norges branntekniske laboratorium har gjennomført et prosjekt vedrørende brannimpregnerttrevirke. Målsetningen med prosjektet var å finne en enkel måte å optimalisere mengden avbrannhemmende tilsetningsstoffer ved bruk av regresjonsanalyse med resultater fra prøvingi henhold til ISO5660, konkalorimeter.

I Norge har trevirke sterke tradisjoner som bygningsmateriale i privathus, både innvendig ogutvendig.Brannimpregnert trevirke har vært på det norske markedet i minst 10 år, og utviklingen avbåde kjemikalene og prosessen, har forbedret produktene generelt. Brannimpregnert trevirkefor utvendig bruk er særlig forbedret med hensyn til blant annet hygroskopiske ogværbestandige egenskaper.Innføring av funksjonsbaserte bygningsforskrifter i Norge i 1997, og bedret kvalitet avbrannimprenert trevirke, har medført økt mulighet for bruk av trevirke sombygningsmateriale, særlig i bygninger med mer enn 2 etasjer.

Økte muligheter for anvendelse av brannimpregnert trevirke krever økt kjennskap tilmaterialets branntekniske egenskaper.Denne studien sammenligner prøvingsresultater utført i konkalorimeteret på tester avuimpregnert gran, og tilsatt ulike mengder medimpregnering.Resultatene viser signifikante forskjeller, ikke baremellom uimpregnert og brannimpregnert trevirke, menogså mellom trevirke med ulik mengdebrannhemmende tilsetningsstoffer.Arbeidet viser at det er mulig å optimalisere mengdenav brannimpregnerende tilsetningsstoffer i trevirkeved hjelp av resultater fra konkalorimeter.Parametrene som ble undersøkt i sammenligningenevar forkullingshastighet, tid til antennelse, maksimalvarmeavgivelseshastighet, gjennomsnittligrøykutviklingshastighet og vekttap.Regresjonsmodellene viser at mengdenbrannhemmende tilsetning ikke påvirker alle brannegenskapene bare signifikant over etvisst nivå.

Resultatene fra studien har kun gyldighet for testmetoden, testparametrene og typebrannhemmende tilsetningsstoff som ble benyttet. En videreføring av studien, for å utvidegyldighetsområdet, vil være av stor verdi for produsenter i arbeidet med å optimaliserebrannimpregnert trevirke.

8


2 HENDELSER OG NYHETER I 2000

2.1 Norges branntekniske laboratorium, nå som aksjeselskap

Norges branntekniske laboratorium ble en del av SINTEF Bygg og miljøteknikk daSINTEF Energi ble omorganisert i 1998. SINTEF Bygg og miljøteknikk bestod av 10avdelinger, og var det største instituttet i SINTEF.

I løpet av våren 2000 bestemte SINTEF seg for å omorganisere instituttet. Det ble fort klartat NBL skulle gjøres om til et aksjeselskap innenfor SINTEF-gruppen, heller enn enavdeling i SINTEF. Hensikten med dette var først og fremst å gi NBL større frihet ogfleksibilitet mht. forretningsstrategier, markedsføringstiltak og personalpolitikk.Det ble bestemt at dette forslaget skulle utredes nærmere, og NBL ble bedt om å gjøre enintern utredning der en skulle se på fordeler og ulemper med å være et selvstendig selskaputenfor SINTEF-stiftelsen.

Den 22. august ble det avholdt et ekstraordinært avdelingsmøte der Dag Slotfeldt-Ellingsenredegjorde for SINTEFs synspunkter og strategier, og deretter startet NBL sittutredningsarbeid. Aksjeselskap-modellen ble også diskutert i Rådet for faglig virksomhetved Norges branntekniske laboratorium i et ekstraordinært møte den 19. september.

Den 6. oktober ble utredningen sendt SINTEF, og den 5. desember ble omgjøring av NBLfra avdeling i stiftelsen til eget aksjeselskap vedtatt i SINTEF styre. Det ble bestemt at detnye selskapet skulle være en realitet fra 1. januar 2001 og at navnet på selskapet skulle væreNorges branntekniske laboratorium as.

Som eget aksjeselskap har NBL fått mulighettil å inngå allianser og samarbeidsavtaler somSINTEF-avdelinger ikke har. I første omgangvil dette ha betydning innenfor sertifisering,godkjenning, dokumentasjon ogtilvirkningskontroll. Men NBL skal også iframtida utføre forskningsoppdrag i minst likestort omfang som før. Forskning eravgjørende for kvaliteten på produktene somNBL skal levere.

9


2.2 SBI klar til bruk

Single Burning Item (SBI) for brannteknisk prøving iht.prEN 13823, er nå på plass i laboratoriet. Installasjonen avSBI- apparaturen inkluderte bygging av et test- ogobservasjonsrom, framføring av propantilførsel, monteringav avtrekkshette og kanaler og tilknytning til avgassystemet.Apparaturen er nå utprøvd og klart til bruk.

Med SBI kan en teste overflatematerialer i mellomskala, medunntak av gulvbelegg,. Prøvestykket monteres somet hjørne og blir eksponert for en gassflamme. Sebildet til høyre.

Under testen måles varmeavgivelse ogrøykutvikling fra prøvematerialet, mens andreegenskaper, slik som forekomst av dråper/partiklerog flammespredning blir observert.

2.3 NBL godkjent av US Coast Guard

NBL ble fra og med 22. juni 2000 akseptert av U.S.Coast.Guard som et uavhengigtestlaboratorium

Dette betyr at testrapporter fra NBL vil bli lagt til grunn når U.S.C.G. utsteder sertifikater.Section 5; "Approval" of the IMO Fire Test Procedures Code følges.

SINTEF NBL vil også utføre oppfølging av produkter i form av produksjonskontroll(tilvirkningskontroll) for sertifiserte produkter.

10


2.4 Europeiske standarder

Europeiske standarder for testing av brannmotstand er nå publisert, og i mai 2000 fikk NBLtildelt akkreditering for følgende: NS-EN 1363-1: Prøving av brannmotstand

Del 1: Generelle krav NS-EN 1363-2: Prøving av brannmotstand

Del 2: Alternative prosedyrer tilleggsprosedyrer NS-EN 1364-1: Prøving av brannmotstand til ikke-bærende bygningskonstruksjoner

Del 1: Vegger NS-EN 1365-1: Prøving av brannmotstand til bærende bygningskonstruksjoner

Del 1: Vegger

I tillegg har NBL oppnådd akkreditering for:

NS 3058-1 og 2 (1994): Bestemmelse av partikkelutslipp fra lukkede vedfyrteildsteder.

ISO1716 (1998): Brennverdi for bygningsprodukter

NBL er på nåværende tidspunkt, akkreditert for 19 ulike testmetoder totalt.

2.5 EGOLF-møte i Trondheim

I begynnelsen av september (6-8)var NBL vertskap for møte iEGOLF Plenary and TechnicalCommittees. EGOLF (EuropeanGroup of Official Laboratoriesfor Fire testing) er ensammenslutning av europeiskebrannlaboratorier, der NBL ermedlem.EGOLF arbeider for å fjernehandelsbarrierer ved å oppnågjensidig aksept av testresultater

og -rapporter.Møtet ble holdt på Britannia Hotel i Trondheim, der møtedeltakerne også bodde. Underoppholdet i Trondheim, fikk de som ønsket det, anledning til et besøk ved NBL, medomvisning i laboratoriene.

11


2.6 Informasjonsspredning

Spredning av informasjon til offentlig og privat sektor er en av målsettingene til NBL.

InternettInternett er en viktig informasjonskanal, og NBL bruker mye ressurser på å ha etoppdatert og informativt nettsted.I 2000 startet vi med å publisere åpne rapporter på Web. Dette har vært særdelesvellykket, og rapportene har hatt relativt høye besøkstall.Nettstedet til NBL har hatt samme struktur i mange år, men i løpet av 2000 ble det gjortforandringer som skal gjøre det lettere å navigere og å finne det en leter etter. Dettearbeidet vil fortsette i 2001.

Fra 2001 forandret NBL Web-adressen til : http://nbl.sintef.no.

NBL har som målsetning å arrangere infodager/temadager, enten på egen hånd, eller isamarbeid med andre. Den 12. desember arrangerte NBL, i samarbeid med Kommunal- ogregionaldepartementet (KRD), et seminar med følgende tittel:

Hvilken effekt har offentlige krav og tiltak mot brann?Resultater av SINTEF-prosjektet "Evaluering av tiltak mot brann"

I 1997 ga Kommunal- og regionaldepartementet NBL i oppdrag å evaluere effekten avkravene i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB).Sentrale spørsmål som ble stilt var:� Har kravene om røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i boliger hatt effekt?� Er kravet om stasjonære slokkeanlegg (sprinkler) fornuftig?� Hvilke brannforebyggende tiltak bør prioriteres?

Resultatet av studien ble presentert på seminaret. Se tabell med oversikt overforedragene.

Tittel Navn på foredragsholderDatagrunnlaget - Hva finnes og hvor godt er det? Hansen, Anne SteenResultater fra evalueringsstudien. Hva er gjort og hva var målsetningen?Har kravet til røykvarsler og håndslokkeutstyr hatt effekt?

Mostue, Bodil Aamnes

Er kravet til stasjonære slokkeanlegg fornuftig? Mostue, Bodil AamnesHvilket problem representerer egentlig brann for samfunnet?Hvilke brannforebyggende tiltak bør prioriteres?

Pedersen, Kjell Schmidt

12


Brannvernkonferansen arrangeres årlig av Norsk Brannvern Forening.Brannvernkonferansen 2000 ble arrangert den 22. og 23. mai på Radisson SAS RoyalGarden Hotel i Trondheim. Tittelen på konferansen var:

Mennesket - trussel, offer og forebygger.

På konferansens første dag holdt direktør Kjell Schmidt Pedersen foredraget:Tittel Navn på foredragsholderHvilke resultater finnes fra forskningsprosjekter om påsatte branner? Pedersen, Kjell Schmidt

Konferansens andre dag var delt i 3 parallellsesjoner:� Gode råd til brannvernlederen.� Har vi god nok kompetanse på piper og ildsteder?� Slik skal landet bygges! Med byggereglene inn i et nytt millenium.

Siste del av sesjon 1 var lagt til Norges branntekniskelaboratorium sine lokaler utenfor byen. Direktør KjellSchmidt Pedersen (også fagansvarlig forbrannetterforskning og analyser), Anne Steen Hansen(fagansvarlig for materialprøving ) og Svein Baade(gruppeleder) holdt hvert sitt foredrag innenfor temaet"Gode råd til brannvernlederen". Se tabellen nedenfor.

Konferansedeltakerne fikk til slutt overvære enbrannprøving i ovnshallen, der en klassifisert- og enuklassifisert tredør ble testet.

Tittel Navn på foredragsholderInformasjon om brannutvikling og muligheter for evakuering Pedersen, Kjell SchmidtTid fra antennelse til overtenning Hansen, Anne SteenHvilken effekt har brann i møbel? Hansen, Anne SteenHvilken betydning har røyktetthet i konstruksjoner og hvordan testesbrannmotstand av dører?

Baade, Svein

Sesjon 2 - "Har vi god nok kompetanse på piper og ildsteder?"inkluderte også et besøk i NBL sine laboratorier.Asbjørn Østnor fortalte om hvordan utslipp fra ildsteder blir testet,og etterpå fikk deltakerne se en pipe som hadde vært utsatt forpipebrann. Til slutt var det omvisning i laboratoriene.

Tittel Navn på foredragsholderAktiviteten i Norges branntekniskelaboratorium. Praktiske forsøk.

Østnor, Asbjørn

Skorstein/ildsted - målemetoder. Østnor, Asbjørn

13


Sesjon 3 hadde fått tittelen "Slik skal landet bygges! Med byggereglene inn i et nyttmillenium".Under denne sesjonen holdt forsker Bodil Aamnes Mostue og direktør Kjell SchmidtPedersen fra NBL, følgende foredrag:

Tittel Navn på foredragsholderHvordan vurderer vi risiko? En vurdering med utgangspunkt i SINTEF-prosjektet:Risikoanalyse av brann i bygninger?


Hvilket sikkerhetsnivå legges egentlig til grunn ved prosjektering og bygging avomsorgsboliger?

Mostue, Bodil Aamnes

I tillegg til å arrangere/delta på seminarer og konferanser, har ansatte ved NBL gittforelesninger på kurs arrangert av Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Norsk BrannvernForening og andre organisasjoner. I tillegg publiserer NBL populærartikler i tidsskrifter.

Foredrag, forelesninger og populærartikler

Hvor Tittel Navn på foredragsholder/forfatter

Kurs arrangert av NIF:Brannsikre bygg

� Materialers branntekniske egenskaper� Brannutvikling og brannspredning� Rømning

Hansen, Anne Steen

Kurs arrangert av NIF:Brannsikre bygg

� Brannutvikling og brannspredning� Rømning


EEU-kurs:Risikoanalyse

Risikoanalyse, brann i bygninger Mostue, Bodil Aamnes

EGOLF-møte Måleusikkerhet…. Nygård, KjellPlasstekniske dager Byggevaredirektivet - nye klassifiseringsstandarder,

dokumentasjonsordninger og branntekniskeprøvingsmetoder for byggevarer

Kristoffersen, Bjarne

Informasjonsdag forMoelven FireGuard AS

Brannteknisk klassifisering av trevirke Kristoffersen, Bjarne

NDVF årsmøte medfagseminar

Det nye europeiske systemet for prøving,godkjenning og sertifisering

Baade, Svein

Fagseminar 2000 Slokketeknikk med visjoner Wighus, RagnarIngeniørnytt Mye uavklart om prøvestandarder for brann Baade, Svein

14


2.7 Ny gruppeleder for Konstruksjoners brannmotstand

Per Arne Hansen sluttet hos oss den 1. juli 2000. Per Arne vargruppeleder og fagansvarlig for Konstruksjoners brannmotstand.Han kom til brannlabben i 1984 og valgte nå, etter 16 år ved NBL,å gå over til ICG.

Geir Berge kom til NBL 9.mai, og overtoksom gruppeleder for konstruksjonsgruppa fra samme dato. Han eransatt i 80% stilling.Berge er sivilingeniør fra Fakultet for Maskinteknikk ved NTNU, medKjøleteknikk og Damp og forbrenningsteknikk som hovedfag.Diplomen tok han på Teknisk varmelære. Fra 1977 til 1983 først ansattved NTNU, senere SINTEF, der han i 1982 avsluttet doktorgraden sin.

Geir Berge har bakgrunn fra Statoil og ABB. I Statoil var har ansatt i sikkerhetsavdelingenmed ansvarsområdet innen brann, eksplosjoner og gasspredning. Fra 1987 ledet hanavdelingskontoret til EB (senere ABB) i Molde, som jobbet mot bl.a. oljeindustrien.Etter at han sluttet i ABB i 1994, har han jobbet i sitt eget firma Petrell.

15


3 LISTE OVER AKTIVE PROSJEKTER I 2000

En av NBL sine hovedaktiviteter er brannprøving iht. nasjonale, europeiske og internasjonalestandarder. I tillegg til å teste produkter iht. standard innenfor brannmotstand, jet-brann ogmaterialers branntekniske egenskaper, utfører vi tester på skorsteiner og ildsteder, samtslokketester iht. IMO-standarder.

Andre hovedaktiviteter er branntekniske vurderinger, produktdokumentasjon ogtilvirkningskontroll.Publisering nasjonalt og internasjonalt, deltakelse på kurs, seminarer og konferanser,arrangere tema/informasjonsmøter og seminarer, studentveiledning, samt informasjon ogrådgivning til og på vegne av offentlige myndigheter, er også viktige aktiviteter.

I tillegg til disse aktivitetene, har følgende forsknings- og rådgivningsprosjekter vært aktive iåret som gikk:

� Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i design av brannsikkerhet. Oljeselskap.(Engelsk)

� Testing av lastpåkjente bjelker med passiv brannbeskyttelse. MARINTEK (Engelsk)� Branntest av våpenskap. Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE).� Slangeprøving for Hydroscand. Industri� Branntesting av skap-påbygg som et ledd i EX3 godkjenning. Industri.� Eksperimentelle undersøkelser av brennbarheten til magnesium i forbindelse med bruk i biler. Industri.� Branntesting av høytrykkslanger i henhold til API-16D. Industri. (Engelsk)

� Testprosedyrer for spesielle produktfamilier ('difficult to test') i EUROklasse-systemet. Nordtest (Engelsk)� TA-klassifisering av takbelegg. Industri� Bygningsmaterialers reaksjon på brann - Oversettelse av nasjonale klasser til Euroklasser. Statens

bygningstekniske etat.� Internasjonal aksept av produkter. Industri.� Godkjenning i Spania. Industri.� Brannimpregnert trevirke - en godkjennings- og kontrollordning. Industri.� Bruk av brennbar isolasjon. Kommunal og regionaldepartementet (KRD).� Brannpåkjente tanker.� Videreutvikling av FIREX. Scandpower a/s.

� Brannsak, Berlevåg. Hålogaland lagmannsrett.� Sakkyndig i brannsak i Bodø. Salten Sorenskriverembete.� Bestemmelse av branntid i en hyttebrann. Forsikringsselskap.� Brannårsak i fartøyet M/S Charley. Advokatfirma.� Brann i buss. Vegdirektoratet.� Evakuering fra togkupe. NSB.� Evaluering av branner i næringsbygg i 1996 og 1997. Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE).� Brann Mega Narvik, 05 sept. 2000. Advokatfirma.� Sak nr. 00-05616 F/74: Oslo politidistrikt. Oslo Byrett.� Brannsak i Bergen, Ankesak i Gulating Lagmannsrett. Advokatfirma.� Sprinkler - Ofoten samvirke. Advokatfirma.

16


� Sikkerhetsnivået mht brann ved preaksepterte løsninger. Risikoanalyse av et bo- og servicesenter. Statensbygningstekniske etat (BE) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)

� Evaluering av tiltak mot brann. Har røykvarslere, håndslokkingsapparater og sprinkleranlegg hatt effekt påbrannsikkerheten i Norge? Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)

� Brannsikkerhet i tunneller, EU5. Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE).� Ålesunds tunneler, vurdering av sikkerhet. Statens vegvesen, Møre og Romsdal vegkontor.� Kartlegging av forhold som forårsaker lokal tåkedannelse i Hitra tunnelen. Statens vegvesen, Sør-Trøndelag.� Dokumentasjon brennbare produkter til bruk i tunnel. Statens vegvesen, Vegteknisk avdeling.� Evaluering av boligbranner i 1996 og 1997. Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE)� Evaluering av Flytoget, brannsikkerhet. NSB Gardermobanen asa.� Dokumentasjon av kombinerte branner. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).� Vurdering av bensinkanne i bilbrann. Forsikringsselskap.� Esso, vurdering av slokkeanlegg. Oljeselskap.� Beregning av brannbelastning på bildekk av aluminium.� Beregning av temperatur og trykkoppbygging i rommene på en platform til Granefeltet. Oljeselskap (Engelsk)� Kvitebjørn boligkvarter - sikkerhetsgjennomgang av innredning. Oljeselskap.

Årsrapport 2000 · faglige spørsmål utveksles via et etablert system på nettet. 4 ......

Documents