Øyvind Sundquist Mobil 906 42 229

Sundquist Consult Hammerfest Næringshage Reinlia 2A

Org nr: 982 148 170

Utredning for kulturminner og kulturmiljø

Kraftproduksjon i Rieppevassdraget Tromsø Kommune

Rieppielva nedenfor Store Rieppivann. Foto: Ø. Sundquist

August 2007

Sammendrag

Alternativer Konsekvens Konklusjon Alt 0 Ingen utbygging. Ingen konsekvens. Ingen konsekvens Ingen endring

Liten negativ konsekvens (-).

Kraftutbygging av Rieppi-vassdraget, Tromsø Kommune.

Prosjektet er å bygge ut vannene i Stordalen, Sveingardvatnet og Store Rieppivann, Ritaelva og Turrelva. Samlet kraftproduksjon vil være 20 MW. Prosjektet foregår i stor grad ved føring av vann gjennom tunnel og mindre oppdemminger. Tunnelmassene vil delvis bli brukt i demningene og anleggsvei samt anlagt i større tipphauger i området.

Potensialet for nye kulturminner i planområdet ved kraftutbyggingen er lite. Det er større nede ved sjøen og langs kraftlinjene. Influensområdet er for det meste høyfjellslandskap over

skoggrensen i et bratt og urete terreng. Under skoggrensen har vi stedvis åpne partier med god sikt og andre steder tett skog med liten eller ingen sikt. Området som helhet preges av bratte skråninger, høye fjell og er til tider ufremkommelig.

Potensialet for kulturminner i sjøen og i innsjøene er lite.

Langs sjøen er det gjort mange registreringer av automatisk freda kulturminner. Særlig den vestlige delen av Sørfjorden er rik på slike lokaliteter. Av særlig inntresse er den gamle samiske helligdommen ”Bønnesteinen” eller Skarmunken. Den ligger ytterst ute ved Strømsnes og kommer svært nær linjealternativ 2. Det finnes også en gammel kirkegård langs traseen og en rekke gammetufter. Gammetuftene kan i stor grad finnes igjen i Friis sine etnologiske kart fra 1861. Her ser vi at stedene hvor det i dag er registrert gammetufter er de samme som Friis har tegnet inn som sjøsamiske bosteder. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven og disse tuftene utgjør derfor automatisk fredede kulturmiljøer. Kulturmiljøer er lokaliteter der vi finner ulike kulturminner som har sammenheng med hverandre eller som viser stor tidsdybde. Vi har her i Ullsfjorden en rekke kulturminner fra et sjøsamisk bosetningssted hvor boliger, kirkegård, hellige steder og nausttufter finnes samlet. Det er derfor av stor verdi.

Langs østsiden av fjorden, trase alternativ 1, er ikke kulturminnene like mange, men de er likevel en del av det samme komplekset og tilhører den samme sjøsamiske kulturen. Traseen langs østsiden kommer likevel ikke i samme grad i konflikt med kulturminnene og er derfor å foretrekke.

Stor neg Middels neg Lite/intet Middels positiv Stor positiv

Kraftverk ▲

Linjealternativ 1 ▲

Stor neg Middels neg Lite/intet Middels positiv Stor positiv

Linjealternativ 2 ▲

Innhold:

Sammendrag...................................................................................................................2

Tiltaksbeskrivelse............................................................................................................1

Melding ...............................................................................................................................7

Metodikk .............................................................................................................................7

Kulturminner og kulturmiljø; definisjoner, verdier og konsekvenser ...............................8

Kulturhistorisk oversikt ..................................................................................................13

Steinalder..........................................................................................................................13

Eldre steinalder ................................................................................................................13

Yngre steinalder og tidlig metalltid ..................................................................................14

Samisk historie.................................................................................................................16

Samiske hellige steder.....................................................................................................17

Berørte kulturminner og kulturmiljø ..............................................................................18

Kraftutbygging og regulering av Turrelva, Ritaelva, Stordalselva og Skogneselva .....19

Definering av stedsnavn..................................................................................................19

Definering av influensområde .........................................................................................19

Kraftutbygging i planområdet ..........................................................................................20

Marinarkeologi..................................................................................................................21

Veianelegg Skognesdalen til Sveingardvann og Store Rieppivann .............................22

Kraftlinje fra Stordalvann (Sveingardvann) kraftverk til Stordalstrand kraftverk...........23

Linjetrase 1 Østsiden av Sørfjord ut til trafoen på Hjellnes............................................23

Linjetrase 2 Vestsiden av Sørfjord ut til Skarmunken med luftspenn over til trafoen på Hjellnes .............................................................................................................................24

Potensialet for funn av ikke registrerte kulturminner......................................................28

Konsekvens, verdi, omfang ..........................................................................................29

Avbøtende tiltak.............................................................................................................30

Referanser........................................................................................................................31

Intervjuer...........................................................................................................................31

SIDE 1

Del Bakgrunn for utredningen 1

Tiltaksbeskrivelse

Utredningens formål er å kartlegge mulige konsekvenser av å utbygge vannene i Stordalen, Sveingardvatnet og Store Rieppivann, Ritaelva og Turrelva. Samlet kraftproduksjon vil være rundt 20MW. Prosjektet foregår i stor grad ved føring av vann gjennom tunell og mindre oppdemminger. Tunellmassene vil delvis bli brukt i demningene og anleggsveien samt anlagt i større tipphauger i området. To alternative traseer for kraftlinjer skal også utredes.

I den forbindelse er flere firmaer engasjert av Troms Kraft Produksjon AS til å utarbeide en konsekvensutredning av deltemaer. Utredningene blir koordinert av Nordconsult AS.

Sundquist Consult er underkonsulent til Miljøfaglig Utredning AS og bidrar med utredningen for kulturminner og kulturmiljø.

Stordalvatn kraftverk

Kraftverket vil utnytte avløp fra Ritaelva og Skogneselva i Tromsø kommune. Begge elvene har avløp til Sørfjorden (Ullsfjorden).

Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet mellom Store Rieppevatnet og Sveingardvatnet i et kraftverk i dagen i nordenden av Sveingardvatnet. Store Rieppevatnet blir inntaks- og hovedmagasin. Avløpet fra Ritaelva overføres til Store Rieppevatnet. Eksisterende veg i Skognesdalen forlenges til kraftstasjonen og til Store Rieppevatnet til inntaket og tverrslaget for tunneldriften.

Inntaket i Ritaelva utføres vegløst.

Stordal kraftverk

Kraftverket vil utnytte to fall i samme kraftstasjon, lavt fall fra Stordalvatnet til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatnet (Stordalen) til fjorden. I lavt fall utnyttes avløpet fra Stordalvatn kraftverk, dessuten avløp fra tilleggsfelt til Skogneselva, samlet. I høyt fall utnyttes avløp fra Stordalselva og Turrelva.

Kraftstasjonen forutsettes bygd i dagen. I tillegg til magasiner i inntakene forutsettes regulering i Meahccevákkejávri. Hit overføres avløpet fra Turrelva. Det er vanskelig

adkomst til reguleringsområdet. Arbeidene vil enten måtte foregå vegløst, alternativt vil tilløpstunnelen kunne benyttes.

Utbyggingsplanene som er konsekvensutredet, er skissert i figur 1.1 på neste side.

Linjetilknytning

På bakgrunn av fellesbefaringen og fagutredernes foreløpige kommentarer, har tiltakshaver valgt å utelukke kraftlinjetrasé 3 fra videre behandling (Figur 1.2). De øvrige 2 alternativene er derimot konsekvensutredet som separat ledd av tiltaket.

Figur 1.1 Utbyggingsskisse pr. 09.2006. Kilde: Troms Kraft Produksjon AS 2007.

SIDE 2

Figur 1.2 Skisse over alternativene for linjetilknytning. Det er ikke avgjort hvorvidt alternativ 1 skal i sjøkabel eller luftspenn over fjorden. Kilde: Norconsult 2007.

Alternativ 0 Ingen utbygging. Ingen endring.

Alternativ 1 Kraftutbygging i regi av Troms Kraft Produksjon a/s

To alternativ for linjetrase fra utbyggingsområdet er vist på kartet over.

SIDE 3

SIDE 4

Planene som konsekvensutredes er foreløpige og kan bli endret. Vurderingene i denne rapporten støtter seg til planene som forelå ved utredningstidspunktet.

Anleggsfasen

1. Støy, anleggstrafikk og generell forstyrrelse i forbindelse med dam- og vegbygging, transport av masser, tunnellsprengning og helikoptertransport til og fra bekkeinntakene, vil prege anlegget og influensområdet i byggeperioden.

2. Det vil kunne forekomme periodevis tilslamming av særlig Rieppeelva og Skogneselva nedstrøms anleggsområdene i perioden.

3. Anleggsperioden er stipulert til 2 år hvis Stordal og Stordalvatn bygges ut samtidig.

Driftsfasen

Stordalvatnet kraftverk

1. Store Rieppevatnet reguleres ved 5 meter heving og 15 meter senking. Masser fra tunneldrifta utnyttes i en steinfyllingsdammen som vil være 10-12 meter høy og over 115 meter lang.

2. Tiltaket omfatter foreløpig ikke minstevannføring i Rieppeelva mellom dammen og samløpet med Sennedalelva, og vannføringen over en strekning på nærmere 1.500 meter vil bli vesentlig redusert.

3. Inntaket av Ritaelva og Labuktbekken bygges vegløst, men krever tilsammen fire inntaksdammer. Det planlegges foreløpig uten minstevannføring, og Labuktbekken vil nærmest tørrlegges over en strekning på nærmere 1.000 meter før den delvis bygges opp igjen ved naturlig tilsig. Ritaelva vil oppnå 1/6 av normal vannføring ved utløpet i Sørfjorden, og blir dermed vesentlig redusert over en strekning på nærmere 4.000 meter.

4. Dagens traktorveg inn Skognesdalen opprustes og utvides mot Sveingardvatnet og Store Rieppevatnet. Ny veg omfatter tilsammen en strekning på i overkant av 3.000 meter. Et massedeponi vil bli etablert nedenfor dam Store Rieppevatnet og innerst i Skognesdalen. Omfanget av disse deponiene er usikkert.

5. Stordalvatnet kraftstasjon bygges i dagen i nordenden av Sveingardvatnet.

6. Det føres fram 22 kV anleggskraft til samtlige 5 inntak. Dette utgjør tilsammen en strekning på 12-15 km.

Stordal kraftverk

1. Sveingardvatnet reguleres ved 5 meter heving og 7 meter senking. Masser fra tunneldrifta utnyttes i en steinfyllingsdamm som vil være 10-12 meter høy og omlag 140 meter lang.

2. Meahccevákkejávri reguleres ved 6 meter heving og 9 meter senking. Masser fra tunneldrifta utnyttes i en steinfyllingsdam som vil være inntil 10

SIDE 5

meter høy og omlag 65 meter lang. Det planlegges en tipp på sørsida av magasinet. Omfanget av denne er usikkert.

3. Store Rieppevatnet (Stordalen) reguleres ved 5 meter heving og 15 m senking. Masser fra tunneldrifta utnyttes i en steinfyllingsdammen som vil være inntil 10 meter høy og omlag 140 meter lang.

4. Det planlegges foreløpig en dam uten minstevannføring nedstrøms i Sveingardvatnet. Den samlede reguleringen vil resultere i at Skogneselva oppnår knapt 1/6 av normal vannføring ved utløpet i Sørfjorden, og blir dermed vesentlig redusert over en strekning på nærmere 6.000 meter.

5. Det planlegges foreløpig uten minstevannføring i Stordalelva, som vil oppnå knapt 1/6 av normal vannføring ved utløpet i Sørfjorden, og blir dermed vesentlig redusert over en strekning på nærmere 2.500 meter.

6. Inntaket av Turrelva bygges vegløst. Det planlegges foreløpig uten minstevannføring nedenfor inntaksdammen, og vannføringen vil reduseres over en strekning på nærmere 3.000 meter. Elva vil oppnå 1/5 av normal vannføring ved utløpet i Sjøvassbotn.

7. Inntaket av avløpet fra Sieiddevatn bygges vegløst. Det planlegges foreløpig uten minstevannføring nedenfor sperredammen og kanalen som ledere vannet mot Store Rieppevatnet (Stordalen).

8. Inntaket av Sennedalselva bygges vegløst. Det planlegges foreløpig uten minstevannføring nedenfor inntaksdammen, og elva vil i praksis tørrlegges over en strekning på nærmere 1.000 meter før samløpet med Skogneselva som også er vesentlig redusert.

9. Stordal kraftstasjon bygges i dagen ved Stordalstrand. Overskuddsmasser er planlagt deponert i samme område. Deponiets omfang er usikkert. En kort anleggsveg (700 meter) er planlagt fra stasjonsområdet og fram til tverrslag/tippområdet .

10. Det føres fram 22 kV anleggskraft til samtlige 5 inntak. Dette utgjør til sammen en strekning på 7-8 km.

Linjetilknytningen

Høyspentlinja over Storstraumen i dag. Foto: Pål Alvereng.

Problemer knyttet til anleggsfasen

For begge linjevalg: Støy, anleggstrafikk og generell forstyrrelse i forbindelse med transport av mastefundamenter og strekking av linjer vil prege anlegget og influensområdet i byggeperioden.

Alternativ 1 (øst for Sørfjorden)

Driftsfasen

Kraftlinja legges i sjøkabel eller luftspenn over Sørfjorden. Her eksisterer det ikke noen linje i dag.

Kraftlinja videreføres nordover i parallellføring med eksisterende linje. Sannsynligvis vil kraftlinja måtte legges i kabel forbi den rasutsatte strekningen (Urbukta). Den nye linja representerer en breddeutvidelse av eksisterende inngrep over en strekning på ca. 17 km.

SIDE 6

SIDE 7

Alternativ 2 (vest for Sørfjorden)

Driftsfasen

Kraftlinja føres nordover og over Storstraumen i parallellføring med eksisterende linje. Den nye linja representerer en breddeutvidelse av eksisterende inngrep over en strekning på ca. 17 km.

Melding

Meldingen gir en kort beskrivelse av hvilke konklusjoner som ble gjort i 1989 da dette prosjektet først ble lansert. Det ble da gjort arkeologiske undersøkelser i planområdet. Teksten sier:

Kartlegging av kulturminner ble gjort for Samla Plan og Tromsø Museum for 1989 søknaden. Tromsø Museum konkluderer med at det ikke er registret kulturminner ut over det samla plan beskriver. Planlagte anleggsveitraseer og tippområder er befart uten at funn er gjort.

Det anses likevel som riktig å etterprøve disse konklusjonene nå, også når det gjelder samiske kulturminner. Eksempelvis ble ikke Ritaelva befart med begrunnelse i at topografien tilsa at funn ikke var sannsynlig.

Formålet med konsekvensutredningen er først og fremst å synliggjøre hvordan og i hvilket omfang tiltaket kan komme i konflikt med kulturminner og kulturmiljø. I denne typen utredninger er det vanlig å bruke ”Vegvesenets Håndbok-140, Metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser” som mal (Statens vegvesen 1995 og 2006). Metodikken som skildres her ligger følgelig til grunn for denne konsekvensutredningen. I tillegg er gjeldende retningslinjer fulgt for denne typen arbeid fra Miljøverndepartementet og Riksantikvaren.

I vurderingen er det lagt vekt på å kartfeste kjente kulturminner, redegjøre for områder med potensial for funn som ikke er kjent pr. i dag, samt forsøke å definere verdier på kulturminner og kulturmiljøer innenfor tiltaksområdet.

Metodikk

Arbeidet er utført på bakgrunn av befaring av området, faglig rådgivning, kontakt med regionale myndigheter, kontakt med lokalkjente, arkeologiske og historiske kilder, kart og fotomateriale samt øvrig tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Befaringer Området ble befart i Juni og Juli av Øyvind Sundquist, Sundquist Consult og Dag Magnus Andreassen, Troms Fylkeskommune.

SIDE 8

Befaringen hadde flere siktemål:

o Få et generelt inntrykk av tiltaket og det landskapet som det søkes lagt i.

o Registrere kulturminner som kan komme i konflikt med tiltaket.

o Kontrollere de registreringene som allerede er gjort i tiltaksområdet.

o Snakke med folk som er kjent i området.

o Vurdere den visuelle påvirkningen som tiltaket vil kunne få for kulturmiljøet i området som helhet

o Skaffe fotomateriell som et grunnlag for KU.

Infosamling Relevant litteratur ble gjennomlest og Tromsø Museum ble besøkt for gjennomgang av arkiv. Det ble tatt kontakt med flere som kunne tenkes å ha opplysninger om området. En oversikt over hvem disse er finnes bakerst i rapporten.

Kulturminner og kulturmiljø; definisjoner, verdier og konsekvenser

Definisjoner Hva er kulturminner og kulturmiljø?

Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50, sist endret 31.1.2003 (Kml) definerer begrepene kulturminne og kulturmiljø på følgende måte:

”Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.”

Begrepet ”kulturlandskap” er ikke definert i Kml. En vanlig definisjon av begrepet er ”Menneskeformede landskap som inneholder biologiske og kulturhistoriske element.”

Automatisk fredete kulturminner: Eldre tids og samiske kulturminner I henhold til KLM §3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner fra forhistorisk tid og fra middelalderen frem til år 1537. Loven gir rom for en distinksjon mellom automatisk fredete kulturminner (fra før 1537) og nyere tids kulturminner (etter 1537). I tillegg er alle samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet.

Automatisk fredete kulturminner omfatter både synlige kulturspor og kulturspor som i dag ikke er synlig på markoverflaten. Visuelt synlige hustufter er eksempel på den

SIDE 9

første kategorien. Overgrodde boplasser fra eldre steinalder er eksempel på den andre. Automatisk fredete kulturminner er pr. definisjon ansett for å ha nasjonal verdi. Når et tiltak skaper konflikt i forhold til kulturminneloven må det derfor søkes om frigiving fra Riksantikvaren. Dersom fornminnene frigis må tiltakshaver bekoste den arkeologiske undersøkelsen som omfatter utgraving, dokumentasjon og konservering av kildematerialet.

På tross av bestemmelsen om automatisk fredning av før-reformatoriske kulturminner er det gitt rom for ulik vekting av fredningstiltaket. Kulturminnenes antall, type, beliggenhet, tilstand og sjeldenhet er faktorer som legges til grunn for vektingen. Grunnlaget for argumentasjonen om frigivelse og vern av automatisk fredete kulturminner er basert på at enkelte kulturminner har større verdi enn andre. Følgelig vil tiltakets samfunnsmessige verdi vektes mot kulturminnets verdi dersom en frigivelse av et kulturminne søkes.

1. Nyere tids kulturminner Kulturminner yngre enn 1536 og stående bygninger yngre enn 1650 defineres som nyere tids kulturminner. I motsetning til fornminnene er nyere tids kulturminner ikke automatisk fredet, men kan vedtaksfredes etter Kml § 15. Hele kulturmiljøer kan også fredes, etter Kml § 20. Nyere tids kulturminner kan gis et formelt vern etter Plan- og bygningsloven, blant annet gjennom regulering til spesialområde bevaring (Pbl § 25.6). For nyere tids kulturminner som ikke er vedtaksfredet, må minnets kulturhistoriske verdi vurderes i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med tiltak som krever konsekvensutredninger (KU). I fagrapporten benyttes en verdisettingen som varierer fra liten til stor, vurdert ut i fra et sett verdier som er nærmere beskrevet.

Direkte og indirekte konsekvenser Det skilles mellom direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner. Innenfor planområdet, det vil si det området som er direkte berørt av tiltaket, vil byggingen kunne gi både direkte og indirekte konsekvenser på kulturminnene og kulturmiljøene. Utenfor planområdet vil vi bare ha indirekte konsekvenser av visuell karakter.

Direkte innvirkning kan skje ved at:

Kulturminnet skades, dekkes til, fjernes, ødelegges eller på andre måter blir skjemmet eller oppstykket. Dette er konsekvenser som fortrinnsvis hører anleggsfasen til.

Indirekte påvirkning vil kunne være:

Landskapet rundt kulturminnet endres betraktelig i forhold til hvordan det opprinnelig har vært.

Opplevelsen og stemningen skjemmes av støy, reflekser og skyggevirkning. Tiltaket oppfattes som et fremmedelement i landskapet. Dette er konsekvenser som er koblet opp mot driftsfasen.

Vi er i dag mindre avhengige av det landskapet og den naturen som vi har rundt oss enn man var tidligere. I dag forholder vi oss til bilen, riksveien, butikken, byen osv. Tidligere forholdt man seg til sjø, vassdrag, eider og lignende som lokaliseringsfaktor for bosetting. For at vi i dag skal funne få en opplevelse av at et kulturminne

SIDE 10

representerer noe genuint og opprinnelig må altså flest mulig av disse lokaliseringsfaktorene være til stede. Det er av den grunn viktig å forsøke å holde den indirekte innvirkningen av et tiltak på et så lavt nivå som mulig. Dette gjelder i særlig grad der kulturminnene ligger i et landskap som man kan oppfatte som uberørt.

Tiltakets visuelle dominans Det vil kunne være problematisk å avgjøre hvordan et industrielt tiltak påvirker den visuelle opplevelsen av et kulturminne, kulturmiljø eller kulturlandskap. Dersom kulturminnet befinner seg inne i en tett skog vil man kunne stå relativt tett opp til tiltaket uten å føle det som et forstyrrende element. Dersom tiltaket ligger oppe på en topp med vid utsikt vil det visuelle aspektet komme langt sterkere inn, både for oppfattelsen av hvert enkelt kulturminne, men også for oppfattelsen av landskapet som kulturminnene ligger i.

Sett i lys av dette vil en utbygging kunne øve betydelig indirekte påvirkning på kulturminner selv om kulturminnene eller kulturmiljøet ligger langt unna selve tiltaket.

Metode og datagrunnlag Konsekvensutredning. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningene som tiltaket vil kunne ha på kulturminner og kulturmiljø. Statens vegvesens håndbok nr 140 (Statens vegvesen 1995 og høringsversjon av juni 2005) beskriver en trinnvis metode bestående av følgende trinn:

1. Statusbeskrivelse.

2. Verdisetting.

3. Vurdering av effekt og omfang.

4. Vurdering av konsekvens.

Statusbeskrivelse Statusbeskrivelsen er en verdinøytral og faktaorientert omtale av områdets kulturminner og kulturmiljø. For temaet legges det vekt på en kort kulturhistorisk beskrivelse av området. Kulturminner og kulturmiljø som ligger innenfor tiltakets planområde, samt i tiltakets visuelle influensområde vil også beskrives, for å vise nærområdets kulturhistoriske særpreg.

Verdisetting Et kulturminnes verneverdi er en samlet vurdering av en rekke forskjellige aspekter (delverdier). Denne vurderingen utgjør begrunnelsen for verdisettingen av det enkelte kulturminnet/-miljøet.

SIDE 11

Tre hovedverdier legges til grunn: opplevelses, kunnskaps- og bruksverdi. For ytterligere å grunngi kulturminnets verdier, brukes delverdier eller kriteria (Riksantikvaren 2001, 2003).

I tiltak som medfører visuelle konsekvenser, vil opplevelsesverdi knyttet til autentisitet være en særlig viktig verdi. Med autentisitet menes at kulturminner/-miljøet er ekte eller opprinnelig med hensyn til blant annet form, funksjon eller tidsperiode.

Opplevelsesverdi

Identitetsverdi Symbolverdi Estetisk verdi (Arkitektonisk/ kunstnerisk verdi) Autentisitet Sammenheng/miljø

Kunnskapsverdi

Representativitet Historisk kildeverdi Vitenskapelig kildeverdi Alder Variasjon/mangfold Autentisitet Typisk-sjeldenhet Tidsdybde

Bruksverdi

Miljøverdi Bruksressurser Økologisk verdi Næringsverdi Pedagogisk verdi

Tabell.1. Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø (basert på RA 2001, 2003)

Basert på verdioppsettet anvendes det i konsekvensvurderingen en tredelt skala for verdisetting (stor, middels, liten). Rangeringen av kulturminner/kulturmiljø innen disse tre er ikke absolutt. Skalaen er glidende, slik at verdien kan være liten/middels, middels/stor, med vekt på det som står først. I konsekvensvurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem.

Verdivurderingene i fagrapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutreder, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og informasjon fra lokalbefolkning og regionale vernemyndigheter. I verdivurderingen av kulturminner og kulturmiljø er det tatt hensyn til Nordkapp kommunes, Finnmark fylkeskommunes og Sametingets planer, vernekriterier og satsingsområder.

Vurdering av effekt og omfang For å vurdere effekt og omfang av et tiltak, må en vurdere hvor sårbart den aktuelle ressursen er for det aktuelle tiltaket, og hvor stor verdiendringen antas å bli. Omfanget graderes etter en femdelt skala som viser antatt verdiendring:

Stor positiv – Middels positiv – Liten/Ingen – Middels negativ – Stor negativ.

Et tiltak med veger, kabler, transformatorstasjoner, anleggsrigger o.l. kan virke direkte og/eller indirekte inn på kulturminner og kulturmiljøer.

SIDE 12

Direkte innvirkning kan skje i form av direkte fysisk innvirkning i form av skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Kulturmiljøer kan skades både direkte og indirekte ved at miljøet stykkes opp. Slike konsekvenser kan eventuelt oppstå i anleggsfasen.

Indirekte innvirkning kan skje dersom tiltaket medfører at kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et landskap som er vesentlig endret i forhold til det som eksisterte da kulturminnet eller miljøet ble anlagt/var i bruk. Opplevelses- og autentisitetsverdien er dermed viktige parametere i vurderingen. Avstand mellom tiltak og kulturminne/kulturmiljø samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Opplevelses- og det estetiske aspektet kan ytterligere forstyrres av refleks, støy og skyggevirkninger fra ledninger og master. Slike indirekte konsekvenser er særlig knyttet til driftsfasen.

Vurdering av konsekvens I konsekvensvurderingen blir verdiene sammenstilt med tiltakets effekt og omfang for kulturminner og kulturmiljø, og av dette avledes konsekvensgraden (Statens vegvesen 2006). Skalaen er 9-delt og går fra meget stor positiv konsekvens (4+) til meget stor negativ konsekvens (4-): Metoden innebærer f.eks. at for områder med stor verdi, vil stor negativ effekt bety at tiltaket har meget stor negativ konsekvens (----) for den aktuelle ressursen og for et område med middels verdi, vil middels positiv effekt gi middels positiv konsekvens (++).Denne delutredningen bygger på de føringene som forhåndsmeldingen har lagt.

SIDE 13

Del

2

Kulturminner og kulturmiljø i planområdet

Kulturhistorisk oversikt

Området som det omsøkte prosjektet ønskes lagt til er historisk kjent som et samisk område (Bertelsen 1994:223-224). Vi kjenner Lyngen og Ramfjorden som et stoppested for reindrifta fra Sverige og over mot Tromsdalen og Kvaløya, men også som et lokalt område for reindrift. Fangstgropene som er registrert i stort antall over Breivikeidet understreker også denne tilknytningen selv om de må antas å være av langt eldre dato. Fra Friis sine etnografiske kart i 1861 ser man også at den samiske befolkningen var i klart flertall i Sørfjorden på 1800 tallet, selv om nordmennene overtar hegemoniet i fjordene etter hvert. Dette stemmer bra med opplysningene om at de første klagene på samenes reindrift fra norsk hold kom i 1840 fra Sørfjorden og Ramfjorden (Andresen 1994:288). Det ser da ut til at Sørfjorden på slutten av 1800 tallet har gått over fra å være et samisk område til å bli hovedsakelig norsk.

Steinalder

Steinalderen deles opp i ulike epoker som spenner over svært store tidsrom. Fra planområdet og influensområdet kjenner man nesten ikke kulturminner fra steinalder slik at jeg finner det ikke særlig relevant å gå nært inn på den generelle forhistorien i Troms. Jeg skal likevel nevne kort noen trekk ved de ulike epokene fordi dette sier noe om potensialet for nye funn i tiltaksområdet.

Eldre steinalder

De første sporene etter mennesker i Nord-Norge finner vi i første fase av eldre steinalder. Perioden strekker seg fra 9000 – 8000 f.Kr. og flere boplasser i Troms kan oppvise spor etter bosetning fra denne perioden. Dette er noen av de eldste boplassene som vi kjenner i Norge og er svært sentrale i forståelsen av hvordan landet ble befolket. Eldre steinalder deles inn i tre faser og hele perioden strekker seg fra den første bosetningen ca 9000 f.Kr. frem til yngre steinalders begynnelse 4500 f.Kr. Perioden er følgelig svært lang, nesten 5000 år og utgjør derfor nesten halvparten av vår samlede forhistorie.

Boplassene ligger ofte åpent til, gjerne på et nes hvor man har tilgang til havet på begge sider og med vid utsikt (Schanche 1988). Boligene har vært relativt små, lette konstruksjoner. Ofte telt eller mindre gammer. Hustufter finner man først i fase 2 av eldre steinalder (Olsen 1994:38). Gjenstandsmaterialet preges av slåtte artefakter i

SIDE 14

harde bergarter, avslag og trekull fra ildsteder. Sporene er små og svært gamle, men ofte ligger de synlige i terrenget og er da et storslagent syn for dem som har øyne for slikt. Likevel må man regne med at langt de fleste boplasser ligger skjult under torva og er ikke mulige å se på overflaten. Et karakteristisk trekk som er verd å nevne finner vi i kulturminnenes plassering i forhold til alder. Boplassene og hustuftene er generelt sett orientert i forhold til kystlinjen. Samtidig har kystlinjen på grunn av landhevingen variert betraktelig over tid. Dette medfører at de tidligste sporene fra bosettingen langs fjorden ligger betydelig høyere enn dagens havnivå. Boplassene fra Eldre steinalder vil ligge fra 20 til 40 meter over dagens havnivå. Dette betyr at de ikke bare vil ligge høyt i terrenget, men at de også kan ligge langt inne i landet.

Sentrale områder i Troms er Finnkroken på nordsida av Grøtsundet og sørvestenden av Kvaløya. Det er også gjort en rekke funn andre steder i Troms, men ingen av disse omfattes av denne rapporten.

Yngre steinalder og tidlig metalltid

Ved munningen av Sørfjorden har vi flere lokaliteter med funn fra yngre steinalder og tidlig metalltid. Inne i Sørfjorden har vi bare to løsfunn som vitner om aktivitet i denne perioden. Disse er:

Utdrag fra arkivet til Tromsø Museum:

SIDE 15

rd sogn,

g: Yngre steinalder, fig.

rden på nybrott. Innsendt ved øpmann Petter Giæver, Jøvik i Ulsfjord.

Ts. 4299. Hammerhode av jern. Lengde 7,5 cm. Funnet på Stordalen (gnr. 125), SørfjoLyngen prestegjeld, Troms. Innlevert ved K. Siljevåld.

Ts. 4239. Støvleformet kniv av mørk grå skifer, som Gjessin77, men med smalere skaft og mindre brå overgang fra skaft til blad. Odden er mindre spiss enn ved typeeksemplaret. Bakre del av eggen mangler da et stykke her er slått ut. Skaftet er bare overfladisk slipt langs kantene, så store hoggearr står udekket. Største mål 22,8 cm. Funnet på Bertnes,(gnr. 106), Sørfjord sogn, Lyngen prestegjeld, Troms. ca. 20 m.o.h., 40-50 cm dypt i jokj

Fra yngre steinalder og Tidlig Metalltid har vi et langt bedre grunnlag enn for eldre steinalder til å kunne si noe om hvilke aktiviteter og kulturelle strømninger som preget epoken. Kronologisk settes yngre steinalder til 4500 –1800 f.Kr. og Tidlig Metalltid 1800 f.Kr. – Kr.f. (Olsen 1994:49). Sporene fra yngre Steinalder er svært tallrike i hele Troms og Finnmark. Boformen varierer fra små gammelignende konstruksjoner til store hus på over 50 kvm (Schanche 1994). Det ser ut som det skjer en endring i

SIDE 16

bosetningsmønstret i forhold til eldre steinalder. Menneskene blir mer bofaste og går over til sedentære eller semi-sedentære kystsamfunn, muligens med landsbylignende sentra.

Redskapsmaterialet endrer seg også. Teknikken med å slipe skifer blir utbredt og eramikk produseres og taes i bruk. Kamkeramikken kommer til syne og senere

asbestkeramikk (Skandfer 1999, Sundquist 2000).

En annen viktig markør for yngre steinalder er tilsynekomsten av fangstgroper. Større per finnes en rekke plasser og antyder noe om graden av sosial

organisering og samarbeid. Fangstgropene representerer en fangstteknikk som older stand relativt uforandret frem til slutten av middelalder, men svært mange av

rren 1998:11-12). For gropene på Breivikeidet

Samisk hi

begynner å få fotfeste. Dette gir seg særlig utslag i at efolkningen er flerspråklig. Samisk, finsk og norsk er

dagligtale i området, men den sjøsamiske befolkningene og den sjøsamiske identiteten er fortsatt den sterkeste. I nyere tid kjenner vi Sørfjorden som oppholdssted for reindriftssamer fra Karesuando (Andresen 1994:283). De kom over fjellet og ned til kysten i Mai og Juni og vendte tilbake i slutten av August. Hvor lenge dette flyttemønstret har foregått vet vi ikke, men fra 1840 og fremover tiltar den norske bosetningens irritasjon i styrke over denne årvisse flyttinga og ordningen opphører et stykke ut på 1900-tallet. Man antar at det på midten av 1800-tallet kom så mye som 15-20 000 rein inn i Tromsøområdet årlig og en del av konflikten kan nok spores i dette høye antallet (Andresen 1994:286).

Vi må anta at det har bodd samer og samisk ættede i svært lang tid i Sørfjorden, men kildene er sparsomme med opplysninger. Typiske samiske kulturminner fra gammel tid vil kunne være fangstanlegg for rein, offersteder, graver og ildsteder. Fra reindriftas tid vil vi kunne finne melkeplasser, flyttveier, kalvingsområder, teltplasser, gjerder og lignende.

Birger Elvevoll i Lakselvbukt betegner de indre delene av Ullsfjorden som et ”lukket landskap” i tiden før veiforbindelsen kom. Et landskap som er omkranset av høye fjell og bratte flåg hvor ikke mennesker skulle ferdes. Båten var fremkomstmidlet. Dette er noe vi kjenner mange steder i nord-norge. På Senja sa man at ”fjellet skilte og havet bandt”. Med det mente man at all kontakt mellom bygdene foregikk med båt. Fjellene ble for uveisomme og ufremkommelige til at de i særlig grad ble brukt. I Ullsfjorden

k

anlegg med gro

hgropene dateres til yngre steinalder (Voser det ut til at en datering nærmere middelalder er riktig, men en del av gropene vil også kunne stamme fra Yngre Steinalder og Tidlig Metalltid.

Funnsteder er Skarmunken, Breivik, Ramfjordnes og Andersdal.

storie

Som nevnt har Sørfjorden tradisjonelt vært oppfattet som et samisk område (Andreassen 1994:35-36). Også de indre delene av Ullsfjord, Ramfjorden og Balsfjord har vært samiske. Utover 17 og 1800 tallet har den kvenske innvandringen gjort seg gjeldende og vi ser at kvener og nordmenn

b

Figur 3Johannes Olsen ca 1820, sjøsame fra Skognes i Sørfjorden. Etter Capell Brooke.

SIDE 17

har man også samlet noen av de høyeste fjellene i Nord-Norge slik at ordtaket nok med rette kan brukes her.

S

Det er flere hellige steder i området. Inne ved Nordstraumen har vi en fjellformasjon kalt ”ahkkosieidi” som betyr kjerring- eller bestemorsieiden. Sieide betegner da et hellig sted. Det ligger også en kilde med helbredende kraft rett under denne. Litt lengre ut i fjorden er det registrert en spesiell formasjon mellom to store steinblokker. Denne er registrert som et hellig sted, men det knytter seg ikke sagn eller tradisjon til dette. Det er heller ikke gjort noen funn av arkeologisk eller historisk art her som kan underbygge en slik tolkning. Ute ved Skarmunken ligger det en kjent offerstein. Denne kalles ”bønnesteinen” eller Skarmunken etter stedet den ligger på. Steinen er nevnt allerede på 1700 tallet og det knytter seg lang tradisjon til den. Steinen er svært tydelig i landskapet og omgies av flere kulturminner. Språklig sett finner vi også tegn som tyder på at Sørfjorden har hatt en spesiell posisjon i folket før i tiden. Vi har f eks fjellet Sieidi (hellig sted) og Jietanasnjarrga (kjempe- eller trollnes). Vi har også majestetiske steder som Piggtind, Jiekkevarri og Blåisen. Samlet sett utgjør dette et mytisk landskap hvor store dominerende landskapsformer gjør menneskene små.

amiske hellige steder

SIDE 18

Del

3 Konsekvenser for kulturminner og

kulturmiljø Berørte kulturminner og kulturmiljø

Figur 4. Kvinner på heimefiske i Ullsfjord. Ill. Kjell Lindberg (Tromsø gjennom 10 000 år).

on for er meget omfattende. Det medfører

med linjestrekk ved Straumsnes. Det andre med sjøkabel over fjorden og langs eksisterende trase på

Prosjektet som det søkes konsesjoppdemming og omlegging av en rekke vann og vassdrag, bygging av kraftstasjoner, anlegg av tipp, veibygging samt en linjetrase fra kraftverket i Sveingardvann og ned til fjorden samt en stor linjetrase ut til Straumsnes. Det skal her utredes to ulike alternativ for denne traseen. Begge trasealternativene er foreslått å skulle gå langs med eksisterende linje. Det ene forslaget er på vestsiden av Sørfjorden

østsiden av fjorden.

Fordi tiltakene er så omfattende vil det samlede prosjektet bli utredet del for del. Det betyr at rapporten deles inn i kraftutbyggingen, trasealternativ 1 og trasealternativ 2. Nullalternativet er i dette tilfelle ingen utbygging. Det vil si at alt blir stående som det er. Dette alternativet vil derfor ikke bli utredet nærmere.

SIDE 19

KraftutbygSkognese

Definering av stedsnavn

ndt stedsnavnene i planområdet. Kartet viser to ulike vann vi har et vann som har to ulike navn; -

ging og regulering av Turrelva, Ritaelva, Stordalselva og lva

Det er en del forvirring rusom begge heter Store Rieppivann og Stordalsvannet/Sveingardvannet. Det har derfor blitt enighet i utredningsgruppa at vi bruker følgende navn:

Store Rieppivann

Store Rieppivann i Stordalen

Sveingardvann (altså ikke Stordalvann)

av influensområde

Prosjektet er ikke et tradisjonelt vannkraftverk med ei stor demning

Definering

og rør herfra. Dette prosjektet føyer

til to kraftstasjoner. Den ene i Nordenden av Sveingardvatnet, den andre nede ved Stordalstrand i Hamnbukta.

er i dag et kjent landemerke og en identitetsskapende faktor i nærmiljøet. For

seg inn i landskapet på en helt annen måte en slik prosjekt tidligere har gjort. Det gir små endringer av vannspeilet i de berørte områdene. Største vannheving er 5 meter i Store Rieppivann. Vannet til kraftproduksjonen samles gjennom kanaler og tuneller og ledes samlet i tunell ned

Dette betyr at influensområdet blir langt mindre enn det ville ha blitt ved ei tradisjonell utbygging som for eksempel Altautbygginga. Det er små arealer som settes under vann, få strukturer som vises på bakken og små endringer i landskapet. De store endringene vil være anleggsveien mellom Sveingardvatnet og Store Rieppivann samt at elvene blir tørrere. Særlig vil man merke det at fossen i Turrelva minker. Fossen

kulturminnene har den mindre betydning, men vil i kraft av å prege landskapet kunne innvirke på oppfattelsen av kulturminnenes autentisitet.

Ut fra en samlet vurdering er derfor influensområdet mindre enn man kunne forvente i et slikt prosjekt. Området for direkte påvirkning begrenser seg til nærområdet rundt de aktuelle tiltakene som skal settes i verk. Dette gjelder veibyggingen, vannkanten rundt de vannene som skal ha hevet vannspeil, tunnelinnslagene og tipp og kanaler. Samlet sett er dette arealet av begrenset omfang. Størrelsen går frem av kartet over tiltaket som ligger bakerst i rapporten.

SIDE 20

Større blir naturligvis influensområdet om man inkluderer de indirekte konsekvensene av prosjektet. Da må nok influensområdet settes til å omfatte hele tiltaksområdet

. I dette o vi an tb gindette er forhold som vil kunne virke skjemmende inn på kulturminnene i området. I vilken grad det vil kunne virke skjemmende vil bli diskutert videre.

Kraftutbyg

mange kulturminner herfra. Området gir tilstrekkelig frodighet til å kunne holde dyr. Fiske i fjorden er godt. På grunn av strømmen inne ved Sjøvollan og te ved Strømsnes så er det et særlig godt seifiske her. Torsk er det også bra med og

også uer. Fjorden er meget dyp. Det er de siste årene også blitt tatt en del makrell i ørfjorden og Ullsfjorden, men dette regnes som et nyere fenomen. Alt i alt er derfor

næringsgrunnlaget til stede for å kunne gi rom for en helårlig bosetting her. De mange gammetuftene gir slik sett et bilde av det.

I høyfjellet vil man normalt kunne forvente å finne spor etter jakt og villreinfangst. Fangstanlegg som bogastiller og ledegjerder vil ofte forekomme samt kjøttgjemmer og teltplasser. Under befaringen i Juli ble det lett etter slike kulturminner, men ingenting ble sett. Det kan virke som om fjellet er for høyt og utigjengelig til at det skal kunne finnes kulturminner her. Området i sørenden av Store Rieppivann og Rieppielva ble besøkt uten at det ble sett noen spor etter mennesker der. Det samme nede ved Sveingardvatnet hvor den ene kraftstasjonen skal ligge og også oppover øvre del av Stordalen langs lille og store Rieppivann.

Det skal i følge en informant være ledegjerder for rein nede i Stordalen og også bak Njoskfjellet i Skognesdalen. Det kan derfor være slik at vi ikke vil finne kulturhistoriske spor over skoggrensen , men må søke lenger ned. Dette var i hvert fall inntrykket man satt igjen med etter befaringen.

Lenger ned mot Stordal er det registrert en rekke kulturminner. Det dreier seg først og fremst om gammetufter fra de siste hundre årene, men det er også gjort løsfunn fra jernalder. De registerte kulturminnene ligger imidlertid et godt stykke utenom den planlagte kraftstasjonen. Likevel vil nok dette området kunne inneholde flere kulturminner. I følge en informant er det de siste årene pløyd opp større jorder og det er sannsynlig at en del kulturminner er blitt pløyd bort (I Sommerseth pers kom).

Det knytter seg en del usikkerhet til de

og det knytter seg historier til den. Den

fra gen og de øverste breene og ned til sjøen mrådet l m merke u yg

h

ging i planområdet

Influensområdet er for det meste høyfjell over 400 moh. Lengre ned mot fjorden har vi skogkledte dalfører og myrdrag som ender nede i fjæra. Nederst ligger det flere små bruk og veien fra Sjursnes stopper her. De viktigste dalførene er Stordalen og Skognesdalen. Landskapet er bratt og tilhører det alpine Lyngenlandskapet. Fjellene reiser seg steilt opp av havet og gir liten plass til gårdsbruk og annen bebyggelse. Likevel kjenner vi

u

S

registrerte kulturminnene som ligger nærmere Sjøvassbotn. Det dreier seg om en fjellformasjon og en kilde. Fjellformasjonen er kalt ”ahkko” som betyr ”kjerring eller bestemor” brukes blant annet som mè for uerfiske utenfor Sieidifjell. Det er ikke å regne som noen samisk helligdom, men en fjellformasjon som det knytter seg sagn og tradisjon til. Denne vil ikke bli berørt av tiltaket på annen måte enn at Turrelva vil miste en god del av vannføringen. Dette vil selvfølgelig skjemme en del, men ikke virke direkte inn. Kilden som er registrert må man antagelig se bort i fra som kulturminne. Det knytter seg ikke historier eller sagn til den og kilden er en av mange der. Dersom Turrelva legges tørr så vil kanskje kildene her tørke ut, men dette er usikkert. De kan få vann fra Sieidivannet eller fra andre steder.

SIDE 21

Verdivurdering Liten til Middels (-)

Marinarke

d at havnivået for ca 9000 år siden var ca 10 meter lavere enn

ologi

Det er ikke gjort marinarkeologiske undersøkelser i Sørfjorden, verken i ferskvann eller saltvann. Det vil kunne medføre store konsekvenser for kulturminner som befinner seg i eller rett ved vannet. Bakgrunnen for dykkingen har med endringen i havnivå opp igjennom historien å gjøre. Havnivået de siste 10 000 år har variert betraktelig og har stått ganske mye høyere enn det vi har i dag, men også betydelig lavere. Man regner medet vi har i dag. Bakgrunnene for dykkingen var derfor å se etter mulige bosetningsspor fra denne tiden. Ofte vil kulturminner som har ligget lenge under vann være svært godt bevart og det knyttes derfor stor spenning til lokaliteter der slike funn kan være mulig.

Figur 5 Store Rieppivann. Demningensenkes med 15. Foto. Ø. Sundquist

I utbyggingsprosjekter så ønskogså hvor vannspeilet vil efylling. I Altavassdraget, hvorvannfallet til produksjon avkulturhistoriske funn. Vassdraferdselsårer i tidligere tiderVirdnejavre-vassdraget fra gaut til Kysten ved Alta. Det f

vil ligge ved utløpet av vannet og vannstanden heves med 5 m eller

er man gjerne å foreta slike undersøkelser i ferskvann ndre seg ved neddemming og senere nedtapping og

man på begynnelsen av 80-tallet ønsket å utnytte elektrisitet, ble det gjort svært mange viktige

g og dalfører hvor det går store elver har vært viktige og sporene etter mennesker er mange. I Alta var mmelt av veien fra innlandet ved Masi og Kautokeino og

innes derfor kulturminner langs elvebredden hele veien.

Liten Middels Stor

▲

SIDE 22

Man vil derfor regne vann og store vassdrag som steder med høyt potensial for nye kulturminner.

ltaket i Ullsfjord er likevel av en helt annen karakter enn Altadammen. Tiltaket fremstår som langt mer skånsomt for naturen med små inngrep og rørgater skjult

tunnel. Vannspeilene vil ikke heves mange meter og elvene vil ha restvann rennende. Prosjektet ar derf n t mindre k sek enser

r landskapet. Terrenget er også som nevnt et svært bratt og ulendt høyfjellslandskap hvor sporene etter aktivitet er få. Det ble under befaringen ikke gjort t eneste funn av kulturhistorisk karakter og potesialet regnes som lite. Det vil derfor

være svært lite sannsynlig at en marinarkeologisk undersøkelse i vannene og

kulturmiljø. En slik undersøkelse er svært kostbar og tidkrevende og vil neppe gi

Veianeleg

s for tilkomst. Likevel vil det bli ehov for vei frem til kraftstasjonen ved Sveingardvatnet. Her går det i dag en

skogsvei opp Skognesdalen og denne vil bli benyttet. Videre vil det bli bygget en ny

den nøyaktige plasseringen er ikke kjent. Troms Fylkeskommune har varslet at de vil gjøre

til Store Rieppivann går igjennom et tettvokst skogområde med myrdrag. Sennadalselva renner igjennom område og det er anlagt ei turbru over denne. Under be ke observert kulturminner av noe slag og informanter kjenner ikke til noen heller.

Ti

under bakken eller vann gjennom h or la g on v

fo

e

vassdragene innenfor planområdet vil kunne avdekke viktige kulturminner eller

resultater oppe i fjellet.

Nede ved sjøen er potensialet betydelig større. Som nevnt er det gjort flere funn av kulturminner her og det kan tenkes at det kan ligge flere under flomålet i havet. Likevel skal det bemerkes at akkurat som fjellene er høye er også fjorden dyp. Landet faller steilt ned i sjøen og det er brådypt flere steder helt inne ved land. På Stordalstrand der

dvann og Store Rieppivann

bygd ut veiløst. Det innebærer at byggingen gjøres med

kraftverket er tenkt lagt er det likevel en grunne slik at potensialet her er til stede. Kraftverket vil ikke berøre arealet i sjøen på noen fysisk måte, men mengden med ferskvann ut i fjorden vil øke betydelig her. Marinarkeologiske undersøkelser vil derfor kunne bli aktuelt på Stordalstrand.

g Skognesdalen til Sveingar

Prosjektet vil i hovedsak bli helikopter, taubane eller ved at tunnelene benytteb

vei fra Sveingardvann og opp til Store Rieppivann.

Den eksisterende veien opp igjennom Skognesdalen vil bli utbedret og gjort noen meter bredere. Skognesdalen er kanskje det området innenfor planområdet med størst potensial for nye kulturminner. Det er registrert et reingjerde her, men

en befaring opp igjennom dalen og det vil antagelig da bli brakt på det rene hvor dette reingjerde befinner seg.

Veien fra Sveingardvann og opp

en del lange

faringen ble det ik

SIDE 23

Po es som lite til els. Omr nærmever

Ve il Middels

Det vil bli bygd kraftlinje fra Stordalstrand og opp til Store Rieppivann for å føre

Linjetraseen er ikke blitt befart. Det virker likevel sannsynlig at den øverste delen av som vil være fattig på kulturminner øverst, men

som vil ha et høyere potensial nå man nærmer seg havet. Den nederste delen sees erfor på som den viktigste. Det er registrert automatisk freda kulturminner på flatene

kunne komme i konflikt med disse. Potensialet regnes om lite oppe ved Sveingardvann, men som middels nede ved Stordalstrand.

entisk verdi. Dette gjelder for øvrig

Verdivurdering Middels (- -)

Linjetrase

tilling til hver enkelt lokalitet. Tabellen er derfor satt opp med beskrivelse av kulturminnet, distanse som kulturminnet befinner seg fra linja og konsekvens slik den er blitt vurdert.

tensialet regndi.

midd ådet er st urørt og har autentisk

rdivurdering Liten t (-)

Kraftlinje fra Stordalvann (Sveingardvann) kraftverk til Stordalstrand kraftverk

anleggstrøm. Det samme vil bli gjort inn til Meachevaggejavre. Strømmen vil føres på tremaster med 22kV linje. Når anleggstida er over vil denne bli tatt ned, men beholdt mellom Stordalstrand og Sveingardvannet. Dette for å frakte kraft ut fra kraftverket ved Sveingardvann.

traseen vil gå i gjennom et landskap

dinnfor Stordalstrand og linja vil sVerdimessig har også dette området stor autplanområdet som helhet.

1 Østsiden av Sørfjord ut til trafoen på Hjellnes

Linjetraseen fra Stordalstrand går i kabel på bunnen av Sørfjorden og følger eksisterende trase på land ut til Hellnes. Traseen har blitt befart i forkant av konsekvensutredningen og intervjuer med lokalkjente ble gjort under befaringen.

Det er registrert en rekke kulturminner langs fjorden som vil kunne bli påvirket av tiltaket. Det ble derfor utarbeidet en tabell over disse kulturminnene slik at man kunne ta s

K. nummer Kulturminnets art Status Avstand fra linja Konsekvens

57552 Mulig offerstein Uavklart 150 m 0

47608 3 Gammetufter Aut f 80 m 0

63146 Gammetufter og teltringer Aut. f 0 – 20 m Linja bør flyttes opp i terrenget, men vil da kunne komme i konflikt med landskaps vernområdet. Stedet er merket av på kartet med rødt merke.

Liten iddels Stor ▲

M

Liten Middels Stor

▲

SIDE 24

63240 7 Gammetufter Aut. f 0 – 10 m Linja bør legges om. Dette er også merket av med rødt.

66655 Gammetuft Aut. f 40 m 0

104008 Gravrøys fra jernalder Aut. f 760 m 0

57465 2 steinaldertufter Aut. f 160 m 0

63241 4 tufter Aut f 250 m 0

Figur 6 Tabell over kulturminner langs linjealternativ 1, østsiden av Sørfjorden. To problematiske lokaliteter skiller seg ut. Det ligger her kulturminner rett ved eller under eksisterende trase. Det vil kunne være vanskelig å legge den nye traseen parallelt med eksisterende på disse to lokalitetene.

Ut fra tabellen er det to steder hvor det vil kunne bli konflikt mellom kulturminner og tiltak. Disse er k.nr. 63146 og k.nr. 63240. Numrene referer til identiteten som lokaliteten har i Riksantikvarens database Askeladden.

Verdivurdering Liten til Middels (- -)

Linjetrase 2 Vestsiden av Sørfjord ut til Skarmunken med luftspenn over til trafoen på Hjellnes

Linjetraseen her følger eksisterende trase fra kraftverket på Stordalstrand og ut til Skarmunken. Linja går igjennom et kystnært landskap. Landskapet er skogkledt og stedvis kupert og avgrenses av bratte fjell på ene siden og sjøen på den andre. Bebyggelsen er en blanding av helårsboliger, gårdsbruk og fritidshus. Dette er et kulturlandskap med lang historie og hyppige spor etter gammel bosetting. Det er særlig gammetufter som finnes på denne strekningen. Som vi ser av tabellen under så er dette den klart viktigste kulturminnegruppen i området. Dette ser man klart når man sammenligner de registrerte gammetuftene med Friis sine opptegnelser av bebyggelsen i fjorden. J.A. Friis lagde på 1860 tallet noen kart hvor han markerte av hver familie som bodde på hvert enkelt sted, hvilken etnisitet de hadde, hvilke språk

Liten Middels Stor

▲

de

SIDE 25

Figur 7 Etngrafisk kart fra Friis 1861. Vi ser av markeringene at Sørfjorden har vært en fjord med overveiende sam ekantene viser sam milier som bor i gamme, firkantene er samiske familier som bor i ”tømrede hus” mens kors markerer en norsk familie.

snakket og hvordan de bodde. Ser vi på kartet for Sørfjorden ser vi at de langt fleste var samer som bodde i gammer. Fjorden var nevnt nesten reint samisk og dette er noe vi finner igjen i kartet. Det sa vi fra gistreringene og det er natu at mange av de eringene riis har rt i 1861 er de samme gammene som vi i dag finner rester etter.

Det er som allerede nevnt en rekke kulturminner langs vestsiden av fjorden som vil kunne bli påvirket av tiltaket. Det ble derfor utarbeidet en tabell over disse kulturminnene slik at man skal kunne ta stilling til hver enkelt lokalitet. Tabellen er satt

isk befolkning. Tr iske fa

som tidligere mme ser re

rlig å anta mark som F gjo

SIDE 26

op krivelse av kultur t, distans kulturmi g fra linja og konsekvens slik den er blitt vurdert.

p med bes minne e som nnet befinner se

K. nummer Kulturminnets art Status Avstand fra linja Konsekvens

67589 2 gammetufter Aut. f 20 m Linje bør legges på vestsiden av eksisterende trase. Merket på kart.

8270 Gammetufter art Uavkl 90 m 0

28184 Gammetufter Aut. f 20 m Linjen bør legges på vestsiden av eksisterende trase. Merket på kart.

67590 Gammetuft Aut. f 90 m 0

8271 2 Gammetufter Aut. f 60 m 0

27664 Gammetuft Aut. f 80 m 0

27663 Røys Aut. f 85 m 0

37610 Haug (Russehaugen) art ug som skal være grav for en del russere som kom for å plyndre. Ingen

nsekvens pga avstand til tiltaket.

Uavkl 450 m Ha

ko

18048 6 Gammetufter Aut f 0

63264 7 gammetufter Aut f 150 m 0

18050 Gammetuft Aut. f 160 m 0

8260 Gammetuft Aut. f 160 m 0

47645 Nausttuft Aut. f 170 m 0

37598 Gammetuft Aut. f 110 m 0

43595 Gammetuft Aut. f 110 m 0

18051 tufter Aut. f 50 m Linjen bør legges på vestsiden av eksisterende trase

3 Gamme

67586 4 tufter og 2 brønner Aut. f 0 m

37596 4 Gammetufter Aut. f 10 m

37597 2 Gammetufter Aut. f 10 m

Disse tre lokalitetene er problematiske fordi de ligger delvis under eksisterende trase eller like på østsiden. Ny linje bør legges vest for eks trase og muligens legges om noe. Merket på kart.

74214 3 Gammetufter Aut. f 170 m 0

7931 Gammel Kirkegård Aut. f 120 m Kirkegården er ca 40 X 40 m, men ikke godt markert. Linja bør legges på vestsiden av eksisterende trase. Merket på kart.

59750 Gammetuft Aut. f 200 m 0

59749 Gammetuft Aut. f 210 m 0

57102 Gammetuft Aut f 90 m 0

47634 Gammetuft Aut f 100 m 0

SIDE 27

37736 Gammetuft Aut f 25 m Linje på vestsiden

17606 2 –3 Gammetufter Aut f 50 m Linje på vestsiden

27765 5 Gammetufter Aut f 50 m Linje på vestsiden

57090 2 Gammetufter Aut f 50 m Linje på vestsiden

7916 Heller Aut f 20 m Linje på vestsiden

7915 Offerstein Aut f 5 m Bønnesteinen. Offerstein av stor kulturhistorisk verdi. Ny linje bør ikke komme nær offersteinen. Det ville være ønskelig om eksisterende linje også kunne flyttes bort fra steinen. Den skjemmer kulturminnet i stor grad. Merket på kart.

67696 Sti Uavklart Langs linja Gammel sti mellom tuftene. Ingen konsekvens.

37722 2 Gammetufter Aut f 50 m 0

27766 Gammetuft Aut f 120 m 0

37721 Boplass steinalder Aut f Mye over 200 m 0

37720 Boplass steinalder Aut f Mye over 200 m 0

Figur 8 Tabell oLinjealternativet går parallelt med eksisterende trase og utgangspunktet for vurderingen er derfor eksisterende trase. Tabellen angir type kulturkriterium. Kulturgjelder steinalde

d problemer. Det beste vil kanskje over kulturminnene og at ingen stolper

ttes direkte i et kulturminne eller innenfor en omkrets av 5 m fra kulturminnenes

ver registrerte kulturminner på vestsiden av Sørfjorden som kan komme i konflikt med linjealternativ 2.

minne, avstand til eksisterende trase og konfliktnivå. 0 angir ingen konsekvens. Her er avstanden største minner som ligger mer enn 300 meter borte er ikke tatt med bortsett fra med noen spesielle eksempler. Dette rslokaliteter og lokaliteter knyttet til sagn.

Som vi ser av tabellen er det en rekke steder problemer mellom tiltak og kulturminner. Linja bør i hovedsak legges litt lenger opp i terrenget enn det den ligger i dag. Dette vil selvsagt kunne flytte linja inn i nye områder mederfor være å passe på at linjespennet gårseytterkant.

Det er likevel et sted som vil skape problemer.

SIDE 28

Figur 9 Bønnesteinen ved Strømsnes. Eksisterende linjetrase går direkte oppfor steinen. Foto: Øyvind S

Det er bønnesteinen ute ved Skarmunken. Linja går i dag rett ved siden av steinen g kulturminne i betydelig grad. En linje til vil neppe gjøre saken

bedre. Vi har her et genuint sjøsamisk kulturmiljø med gammetufter, sti mellom turmiljøet gir

oss et pust av det gamle Ullsfjord som er vel verd å bevare. Det bør derfor søkes å unna bønnesteinen som mulig. Helst burde eksisterende trase

også vært flyttet dersom dette hadde vært mulig.

Verdivurdering Middels til Stor (- - -)

Potensialet for funn av ikke registrerte kulturminner

Som det går frem av det ovenstående er området både på østsiden og vestsiden av Sørfjorden relativt godt kartlagt fra arkeologisk hold. Det har siden 60- tallet vært hyppige besøkt av arkeologer på feltarbeid og det er av den grunn lite sannsynlig at det vil kunne bli avdekt store funn av ukjente kulturminner i området. De lokale informantene som alle er oppvokst i området har heller ikke kunnskap om andre kulturminner enn de som her er nevnt. Potensialet for funn av nye kulturminner anses derfor som lite.

Potensialet for nye funn i planområdet og influensområdet er lite

Liten Middels Stor

▲

undquist

og skjemmer et vikti

tuftene og en viktig samisk helligdom og stedsmarkør for Ullsfjorden. Kul

legge linja så langt

SIDE 29

Konsekvens, verdi, omfang

Tiltaksområdet er av stor kulturhistorisk inntresse. Landskapsmessig er vi i en svært pesiell del av Troms. Lyngsalpene beg r her og de høyeste fjellene i Nord-Norge efinner seg her. Fra gammelt av kjenner vi også Lyngen og Lyngstuva som grensen

mellom Finnmark og Norge. Det vil si at man da hadde en klar forståelse av at landet hvor samene bodde og Norge det landet som nordmenn hadde.

Lyngen med sine svære fjell dannet da en naturlig grense som det var vanskelig å komsted

I nyere bare østsiden er kjørbar fra Balsfjorden. Mye av det opprinnelige preget er borte, men omrstorkraftutbyggingen vil ha små konsekvenser fordi planområdet har lite potensial for kultukon2 vil ha

Det anb

For linjealternativ 1:

Konsekvens for kulturminnene i influensområdet er liten negativ (-)

For linjealternativ 2:

Konsekvens for kulturminnene i influensområdet er middels til stor negativ (---)

sb

ynne

Finnmark var

me forbi. Sørfjorden har også vært et tradisjonelt sjøsamisk kjerneområde og et hvor svensksamene trakk igjennom på flytting.

tid har de norske gårdene blitt flere. Sørfjord har bilvei på begge sider, men

ådet er likevel så stort at inngrep vises i liten grad her. Tiltaket som er planlagt er t, men får likevel ikke store konsekvenser for kulturminnene i området. Selve

rminner. Kraftverket ved Stordalstrand og linjetraseene vil ha større sekvenser. Linjene går igjennom de sjøsamiske kulturmiljøene og særlig alternativ

negative konsekvenser.

efales derfor at linjetrase 1 blir valgt som linjealternativ.

SIDE 30

Del Forslag til avbøtende tiltak 4

Avbøtende tiltak

1) Negative konsekvenser vil i første rekke være knyttet til bygging av isse ikke settes

direkte i kulturminner eller nærmere enn 5 meter fra ytterste kant av kulturminnet.

realiseringen av tiltaket slik at kulturminner ikke blir skadet.

3) Negative konsekvense sert betraktelig dersom tiltaket Enda bedre

ville det være dersom man kunne flytte linja bort fra de tre lokalitetene 67586,

etydelig grad.

stolpefundamenter for linjetraseene. Det må påsees at d

2) Det må utvises forsiktighet ved

r av tiltaket ville bli redukunne bidra til å flytte eksisterende trase bort fra bønnesteinen.

37596 og 37597. Lokalitetene er merket med rødt i kartet. Linja går i dag over disse tuftegruppene og skjemmer kulturminnene i b

SIDE 31

Referanser

Litteraturliste Friis J.A. 1861 Etnografiske kart over Finnmark Kramvig Brit 1999 I kategorienes vold. Publisert i Eidheim, Harald(red) 1999 Samer

og nordmenn Cappelen Akademiske forlag. Larsen, Emil 1980 Lyngen bygdebok. Utgitt av Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Tromsø

kommuner. Olsen, Bjørnar 1994 Finnmarks forhistorie Universitetsforlaget Paine, Robert 1965 Coast Lapp Society II Oslo:Universitetsforlaget. Statens vegvesen 1995 Konsekvensanalyser. Metodikk for vurdering av ikke-prissatte

konsekvenser. Håndbok 140 Del II a

Rapporter i saken • Forhåndsmelding fra Troms Kraftproduksjon a/s. Norconsult A/S

• Konsesjonssøknad med utbyggingsplaner og sammendrag av konsekvensutredning. Troms Kraftforsyning 1992

Informanter i arbeidet

Intervjuer

Karl Johansen – Pensjonist, Laksvatn. Johansen er vokst opp i Sjøvassbotn og kjenner området svært godt. Han husker de svenske samene som kom med rein på sommerflytting. De hadde rein i Lavangsdalen og ut over i Sørfjorden, men samlet reinen i Lavangsdalen. Han mener at det var noen som dreiv med rein i Stordalen også for en del år siden, men de ble ikke så lenge. Johansen husker også at samene brukte å be til Siedifjellet og at de så på det som hellig. Han mener bestemt at det var selve fjellet som var hellig og ikke noen offersteder i nærheten. Han har heller aldri hørt om noen hellig kilde og kjenner ikke til noen andre som kunne vite noe om det. Men det er mange kilder i dette området, ikke èn slik man kan få inntrykk av. Det å skulle oppnevne en enkelt som hellig synes han er tøvete.

Jarle Johnsen – eks geitebonde og snekker. Har gård ved Holmbukta ved Tverrelva. Johnsen er vokst opp her og kjenner området godt. Han kjenner kulturminnene i fjorden godt, men kjenner ingen som kan komme i konflikt med linja. Han kjenner ikke til noen offerstein ved Kobbsteinene og tviler på at det har vært noe der. Bønnesteinen er derimot godt kjent. Han tror heller ikke at en ny linje vil kunne komme i konflikt med naturvernområdet dersom den flyttes lengre opp. Han vil gjerne at ei eventuell ny linje legges om slik at den ikke går i mellom husene slik det nå er tilfelle. Den burde legges litt lenger opp i terrenget å gå i rett linje i stedet for i vinkler og kroker slik den nå gjør.

Birger Elvevoll – pensjonist og hytteutleier. Lakselvbukt. Elvevoll er vokst i Lakselvdalen og har drevet en del med språkforskning og studier av gamle navn. Han betegner Ullsfjorden og Sørfjorden som et ”lukket landskap” for 50 – 60 år siden. Med

SIDE 32

det mener han at fjellene gjorde kommunikasjonen mot andre bygder vanskelig og skilte fjorden fra omverdenen. Det har derfor aldri vært mye folk bosatt i dette området og kulturminnene er derfor få. De fleste ligger på vestsiden, ikke på østsiden der han bor. Han kjenner ikke til offersteiner på denne siden. Heller ikke kulturminner før man kommer ut mot Straumsnes. På spørsmål om en offerstein ved Kobbsteinene, -slik det er registrert, hadde han aldri hørt om det.

Ingrid Sommerseth – Arkeolog ved Universitetet i Tromsø. Sommerseth har registrert kulturminner for sametinget fra Sjøvassbotn og ut til Njosken. Hun bor selv ved Jøvik og kjenner tiltaksområdet meget godt. Sørfjorden og Ullsfjorden er et kjernesamisk område hvor man har entydig samisk bosetting opp til vår tid. Det er ikke så mange slike plasser i Nord-Norge. Sommerseth sier også at det finnes en samisk høstboplass i Stordalen og en sommer og høstboplass i Skognesdalen på Njoskfjellet. Det skal også være ledegjerder på begge disse stedene. Hun er også enig med Karl Johansen i at det er fjellet og ikke steinene som er hellig. Man har alltid hilst på fjellet når man dro forbi. De bergformasjonene som man kjenner som ”kjerringa”, ”presten” og lignende i ura under Sieidifjellet er mer for eventyrfigurer å regne enn egentlige hellige steder. Det knytter seg sagn og historier til disse, men de har ingen gammel religiøs betydning i vanlig forstand. Sommerseth er også usikker på om den hellige kilden er et kulturminne. Det knytter seg historier til disse, men det er flere lignende kilder i samme område. For øvrig sier hun at det er en bønnestein på østsiden av fjorden ved Strømsnes også. Den er ikke registrert, men er godt kjent i området. Den går under navnet ”Finnkjerka”.