1

Bakken foran Stortinget kalles Løvebakken.

Vet dere hva Løvebakken har å gjøre med Groruddalen?

Løvene foran Stortinget er laget av grorudgranitt.

De som hugde ut løvene, var straffanger - som var dømt til døden. Men løvene ble så fine, så steinhoggerne ble benådet - og fikk leve.

Det er ikke bare løvene på Løvebakken som er laget av grorudgranitt. Grunnmuren i mange eldre hus i Oslo er laget av grorudgranitt.

Videre er det grorudgranitt i sokkelen til kjente statuer som for eksempel den tidligere norsk-svenske kongen Karl Johan foran slottet.

Også i Slottet, Universitetet og Norges bank, sistnevnte ligger ved siden av restauranten der skal spise på i dag, er det brukt grorudgranitt.

Grorudgranitten har også satt spor etter seg utenfor Norges grenser. I 1842 var det en stor bybrann i Hamburg. I gjenoppbyggingen av byen ble det brukt grorudgranitt.

Så mange byggeprosjekter med grorudgranitt, må ha krevd mange

steinhoggere.

De kom tilreisende til Groruddalen fra andre steder i landet, men også fra Sverige. Svenske steinhoggere var blant Groruddalens tidlige arbeidsinnvandrere.

Fra 1870-årene ble steinbrudd i dalsiden mot Nordmarka, som er skogen rundt Oslo, en vesentlig arbeidsplass i Groruddalen. Det ga, sammen med annen industri og nærheten til jernbanestasjonen, grunnlag for lokalsamfunnet Grorud.

For bedre å forstå hvordan steinhoggerne hadde det,

kan man besøke et steinhoggermuseum, som er

åpnet i en av de nyrestaurerte, gamle arbeiderboligene

på Grorud, med støtte fra Groruddalssatsingen.

I det ene huset ligger steinhoggermuseet, der vi kan

vi lære om grorudgranitt og steinhoggerliv.

Husene rommer også leiligheter, en kafé og skal være

forsamlingslokale for frivillige organisasjoner og en

møteplass for folk i bydel Grorud.

Restaureringen er støttet av Miljøverndepartementet

som et kulturmiljøtiltak.

2

I Groruddalssatsingen har MD et hovedansvar for Alnaelva,

grønne lunger, kulturmiljø og idrett. Kartet viser

hovedstrategiene vi jobber etter.

-En bydelspark i hver bydel; det har vært åpninger i tre av

fire bydelsparker i 2013.

- Mest mulig sammenhengende Alnasti i dalbunnen

- Fire turveier på tvers av dalen som krysser hovedveger og

baner er planlagt etablert, kun tverraksen fra Grorud til

Ellingsrud er ferdig.

- En Akergård i hver bydel får tilført ressurser. Disse

gårdene har blitt viktige møteplasser i nærmiljøet og flere er

fortsatt under utvikling.

3

Grorudparken er en av fire bydelsparker i Groruddalssatsingen.

Den er på størrelse med Frognerparken og ble åpnet i september.

En spasertur gjennom Grorudparken er en reise i tid.

Vi skal gå denne turen i morgen. Vi følger Alnaelva gjennom det vi

kaller ”Katedralen”, der elva renner under Trondheimsveien og ut i

Groruddammen. Fra dammen er det fjernet forurenset masse

som er lagt ved siden av elva. Der er det plantet spesielle planter

som suger opp forurensning fra jorda. Etter hvert skal plantene

fjernes og behandles som spesialavfall.

Videre skal vi vandre forbi en prestegårdshage, som er

restaurert med orientalske blomsterbed, slik de ble laget for 100

år siden.

Vi passerer Kalbakkbrua, en av landets eldste og best bevarte

steinhvelvsbruer.

Videre besøker vi Leirfossen, som ga energi til tidligere industri.

Vi ender turen ved et idyllisk vann ved Hølaløkka, der vi tar taxi

videre til Verdensparken på Furuset.

4

Verdensparken på Furuset er den andre bydelsparken.

Første etappe av denne parken ble åpnet av

miljøvernministeren og byråd for byutvikling Bård Folke

Fredriksen fra Oslo kommune, rett før sommeren.

Parkour handler om å forsere hindre uten andre hjelpemidler

enn en spenstig kropp. Ungdommen på Furuset har ønsket seg

et parkouranlegg.

I Verdensparken er det også åpnet en bekk, laget møteplasser,

stier og belysning og det er plantet bærbusker og frukttrær.

5

Bjerkedalen park er den tredje bydelsparken, og den ble åpnet

sist fredag. Den rekker vi dessverre ikke å besøke, men den er også

verdt et besøk hvis dere kommer tilbake til Groruddalen en annen

gang.

Hovinbekken har lenge ligget i rør under dalen. 300 meter av den er

gravd frem i lyset og i januar i år sluppet løs i parken etter femti år

under bakken. To dager etter ble det funnet fisk i bekken.

I parken har det blitt turveier, en paviljong med mulighet for kafé og

møteplasser for lek, ballspill og rekreasjon. Badedammen, som det

ikke har vært vann i på 10 år, skal igjen bli en møteplass på

sommerdager.

Arbeidet med den fjerde bydelsparken, Linjeparken i Bydel

Stovner, er helt i oppstarten.

6

Miljøvennlig transport er et annet hovedområde i

satsingen.

Følgende tiltak ble prioritert i 2012:

-bedre bussholdeplasser,

-ny utforming av vegkryss,

-mindre trafikkstøy (støyskjermer) og

-flere gang- og sykkelveier .

Bildet viser en turgjeng som bruker den delen av gang- og

sykkelveien langs Fossumveien som har vært ferdig en

stund. Resten av gangveien blir ferdig i 2013.

7

I områdeløftene er det både sosiale og fysiske tiltak, blant

annet nye lekeplasser og parker, bibliotekstreff, felles

julegrantenning, gatefester og kulturparade samt kurs i språk,

lederutvikling for ungdom og hvordan bo sammen i borettslag.

Biblioteket i områdeløft Furuset er en viktig møteplass i

Bydel Alna. Blant annet er det arrangert Tea Time i

biblioteket, der folk fra flere deler av verden møtes over en

kopp te.

Fire områdeløft fases nå ut etter fire år, og fire nye fases inn de

siste årene av satsingen (som går ut 2016). På turen i morgen

får vi høre mer om Furuset og områdeløftene i Bydel Alna, i

tillegg til områdeløftene i Bydel Bjerke.

Metodikken for områdeløft er også overført til Trondheim og

Bergen, der det testes ut i utsatte områder.

8

I Bydel Bjerke skal vi besøke ”Stikk innom”-kontoret på

Veitvet , som er en viktig møteplass i områdeløft Veitvet og

Sletteløkka.

- Her får beboerne informasjon om hvordan de kan påvirke

utviklingen i områdeløft Veitvet og Sletteløkka.

- På det ene bildet ser vi ”Villa Veitvet”, som er en beboerdrevet

kafé og pub som fikk hjelp fra Stikk-innom med å starte opp.

- Videre er ”Stikk-innom”-kontoret med å arrangere den årlige

kåringen av Veitvet-piken og Veitvet-gutten, som vi ser på et

annet bilde.

Stikk-innom-kontoret blir en del av bydelens kultur‐ og

nærmiljøsenter etter at dette områdeløftet fases ut i 2013.

9

Plan- og bygningsetaten jobber med områdeplanlegging og

byutvikling og har presentert flere spennende planer for

byutvikling i Groruddalen.

Flere av virkemidlene og pengene til disse planene ligger utenfor

Groruddalssatsingen, som f.eks. byutvikling på Økern, som vi ser

på bildet.

Det er imidlertid viktig at aktørene i satsingen utveksler

informasjon og synspunkter om aktuelle planprosser som berører

Groruddalen.

Det har vært en diskusjon nylig om områderegulering for

klimaeffektiv byutvikling på Furuset (her er Future Built/

Framtidens byer involvert).

Der har utbyggere (OBOS) sagt at det ikke er god nok økonomi i

å satse på dette området nå. Noen mener at for strenge

miljøkrav bidrar til å gjøre prosjektene for dyre å gjennomføre i

dagens boligmarked.

10

Foreløpige resultater fra Statnetts ”Nettplan for Stor-

Oslo” viser mulighet for fjerning av dagens

høyspentlinje som passerer Trosterud (bilde) og

Breivoll.

Det gir nye muligheter for frigjøring av arealer med

grønne korridorer.

11

Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering

er også en del av Groruddalssatsingen.

Flerårig skoleutviklingsprosjekt er et eksempel på tiltak,

der Groruddalens mest utsatte skoler får hjelp.

Det er store forskjeller i læringsresultatene mellom skoler i

tilnærmet like områder og mellom klasser på samme skole.

Åtte skoler i utsatte områder av Groruddalen er med i

prosjektet, der det settes i gang tiltak for å styrke

undervisningen og bedre elevenes læring.

(ref. oppslag i Aftenposten denne uka om ”hvit flukt” fra Groruddalens

skoler, med påfølgende debatt på Groruddalssatsingens Facebook-side,

der mange innlegg var fra folk som trives i dalen og ikke vil flytte).

12

En av møteplassene i Bydel Alna er felles lokaler i

Gransdalen 29 i Bydel Alna.

Der kan voksne lære norsk, forberede seg til yrkeslivet

og få bedre helse.

Kvinnene på bildet jobber i tekstilverkstedet. I

Gransdalen 29 er det også språkopplæring og helse- og

treningsstudio.

Granstangen borettslag på Furuset er et område som har

fått bomiljøtilskudd fra Husbanken. Denne lekeplassen er laget

det siste året med støtte fra disse midlene.

13

Øvre isdam er en av Bydel Bjerkes møteplasser.

Etter mange år i privat eie, har dammen blitt tilgjengelig for

allmennheten og et attraktivt friluftssted på Årvoll, ved inngangen

til Lillomarka.

Der kan du bade, leie kano og båt, søke ly i lavvoen og grille pølser

på bål. Barna kan svinge seg på naturlekeplassen og i hinderløypa

eller lete etter utrydningstruede salamandere.

På bildet ser vi lastebilen som leverte is fra isdammen til Oslos

restauranter, butikker og husholdninger helt fram til 1967, da

kjøleskap og frysere ble mer vanlig.

Dronningen Victoria av England fikk visstnok is fra Norge i tidligere

tider. Hun mente den burde være så klar og ren at hun kunne lese

”The Times” gjennom en meter tykk is.

14

Her ser vi to av Bydel Stovners møteplasser

-Verdenshuset Haugenstua, der man kan trene, lære norsk eller drive

med musikk, film og foto, og

-Liastua, like ved Stovner senter, der man kan du kose seg med varme

vafler etter å ha kjørt på ski i Liabakken eller lekt på naturlekeplassen.

OBOS får bomiljøtilskudd fra Husbanken til å ruste opp Haugenstua torg.

Liastua eies og drives av Høybråten og Stovner Idrettslag og er den

eneste åpne markastua i Oslo som driftes av frivillige.

På vinterstid preparerer idrettslaget skiløyper i marka og drifter

skitrekket i Lia skisenter, rett ved Liastua. I skolens vinterferie

tilrettelegger Bydel Stovner for aktivitetstilbud i Liabakken og utlån av

ski, snowboard og akebrett.

15

Ungdommen trenger også møteplasser og de ønsker å bli

hørt.

Ungdomsrådet i Bydel Grorud arrangerte høsten 2012 en

ungdomskonferanse, gjennom prosjektet UNGMED, om

ung medvirkning.

UNGMED samarbeider med aktivitetsenheten i bydel

Grorud og områdeløftene på Ammerud og Romsås, som

er en del av et Groruddalssatsingen.

Kong Harald besøkte ungdomskonferansen, for å bli bedre

kjent i Groruddalen og lytte til ungdommenes ønsker.

16

Hver høst er det lysvandringen langs Alnaelva, som renner

gjennom Groruddalen. Dette arrangementet støttes av

Groruddalssatsingen. Her ser dere bilder av midlertidig lyskunst

ved Hølaløkka, Haugenporten og i Alnaparken i fjor høst. Dette er

et eksempel på tiltak innen omdømmebygging.

Mye av det vi har fått til i satsingen kan dere lese om i magasinet

”Groruddalen”, som vi ga ut i våres. Satsingen er også aktiv i

sosiale medier.

Andre måter å synliggjøre tiltakene våre på, er å sette opp skilt

for at folk lettere skal finne fram til tilbudene og de fine områdene.

I sommer ble det arrangert fotomaraton i Groruddalen, for de

som liker å ta bilder og som vil bli bedre kjent i dalen.

Selv om det gjenstår mange utfordringer i Groruddalen, er det

mye positivt som har skjedd og mange planer for nye tiltak.

Kanskje Alnaelva på sikt kan bli like attraktiv som Akerselva?

Groruddalen er mulighetenes dal!

17