travpolitiske innspill høstkonferansen 2011
DESCRIPTION
Travpolitiske Innspill Høstkonferansen 2011. Konkrete forslag til felles saker å fremme for og fra OAT/Buskerud med målsetning om å utvikle norsk travsport positivt. Travsportens Hovedutfordring. Hvordan rekruttere flere hesteeiere? - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Travpolitiske InnspillHøstkonferansen 2011
Konkrete forslag til felles saker å fremme for og fra OAT/Buskerud med målsetning om å utvikle norsk travsport positivt
Travsportens Hovedutfordring
Hvordan rekruttere flerehesteeiere?
Som er villige til å kjøpe norskfødte unghester til kostpris pluss mark up
Som er villige til å betale prisen for profesjonell trening av hesten
Som reinvesterer inntjeningen i sporten
Og…..som holder ut over tid
Hvorfor er dette hovedutfordringen?
Eierne er en forutsetning for at oppdrettere har et marked
Eierne dekker alle kostnader til de fleste som lever av sporten; trenere, stallpersonell, dyrleger, hovslagere, utstyrsleverandører osv.
Eierne kjøper blader, TV lisenser, spiser på arrangementer osv. osv.
For å skape et godt spilleprodukt må man ha flere hester over tid – alle må eies
Eierne er selve hovedbjelken i systemet – uten eiere – intet system…..
Eierne er generelt også aktive spillere…
Så hovedspørsmålet blir
Hva skal til for at flere skal ønske å eie travhest – og holde ut over tid?
Hvilke virkemidler har vi? Hvordan skal DNT tenke? Hva er mulig og ikke mulig?
Virkemiddel nr. 1
Etter min mening er det kun troverdig satsning på økning i overføringer til hesteeiere økonomisk som vil gi den ønskede effekt
Generelt så er det premiene som driver all utvikling av sporten til syvende og sist
Jo flere som får mer jo større blir mulighetene Mest mulig penger til premier driver svært mange
andre områder positivt; lønninger til stallpersonale, antall ansatte, trenernes muligheter generelt og i forhold til investeringsevne, hestesportsutstyr…..en god sirkel på alle mulige måter
Handler det bare om penger?
Nei, selvsagt ikke men det er utvilsomt det beste virkemiddelet – over tid
Noen få må ”vinne i lotto” Ganske mange må kunne gå i null De aller fleste må dekke inn fra litt til noe mer
av sine omkostninger
Frafallet blir for stort om man taper for mye sett i forhold tilinnsatsen
• De fleste eiere er ikke formuende• Kostnadene øker innen alle tjenester og varer• De fleste har hest som hobby, med bare en viss del å bruke på den• De færreste har egen gård for oppstalling av egen hest
Større premiebudsjett
Å bare flytte penger fra ett sted til et annet løser intet Noen vinner – noen taper, taperen er alltid
misfornøyd Potten må økes
Totalt sett mer penger år for år Tydelige og synlige økninger Med en smartere fordeling (rettferdig og ihht til
mål)
Norskfødte løpshester
Det har vært en positiv utvikling i premiene for norskfødte unghester den senere tid.
Dette bør så absolutt fortsette. Oppdrettersiden må naturlig følge
dette med så store bidrag som mulig.
Her tror jeg det er konsensus mellom de fleste men den totale andelen av premiene er selvsagt meget sentralt, og bør veldig klart defineres
Makten ligger i løpsutskrivningen
Norskeide løpshester
Det er debatt i forhold til utenlandske trenere og hester som importeres osv gående
Det aller mest fundamentale at det er norske hesteeiere som tilgodeses, sammen med en satsning på Norskfødte
Hvor hesten trenes er mindre relevant – enhver hesteeier må selv få vurdere hvor ens hest får best muligheter for suksess, og så er det opp til den norske trenerstanden å vise konkurransekraft
Dette er også i hovedsak penger som kommer sporten igjen til gode da investeringsandelen tilbake i hestesporten av utbetalte premier til Norskeide hester antagelig er høyere enn i nesten noen annen næring
Internasjonale storløp
Unntaket fra tilbakeinvesteringer i norsk hestesport er antagelig kun internasjonale storløp
Eiere fra andre land forsyner seg grovt
Intet galt sagt om gode internasjonale konkurrenter men tror ikke vi skal være desperate for å få tak i dem
Løp med noen hundre tusen norske kroner i førstepremie er attraktive, selv for våre naboland og deres profilerte utøvere.
Jeg mener også at vi alltid bør ha med Norskeide deltagere i alle løp for å sikre lokal interesse og mer penger til Norskeide hester
Vi har rett og slett ikke råd til å konkurrere i førstepremier med Sverige og Frankrike per i dag sånn jeg ser det
Det er andre prioriterte områder som er viktigere for norsk hestesport av i dag, for at vi skal kunne løfte oss på sikt.
En betydelig omfordeling må til – til fordel for Norskfødte og Norskeide hester og hverdagstravet
Utenlandsbalansen 2010
Startet i Ant. hester st. 1. 2. 3. 4. øvr. innkjørt
SVERIGE 637 1 798 200 186 168 158 363 15 067 712ITALIA 1 2 1 1 0 0 0 592 733FINLAND 18 49 2 4 4 4 8 506 694DANMARK 33 90 13 13 10 8 10 416 814FRANKRIKE 11 20 1 1 1 1 7 214 550U S A 1 16 0 2 3 2 2 91 291TYSKLAND 6 40 0 6 9 6 6 34 532NEDERLAND 1 1 0 0 1 0 0 14 776
Registrert i Ant. hester st. 1. 2. 3. 4. øvr. innkjørt
Sverige 799 2 387 293 283 225 217 447 21 197 000Danmark 152 505 105 68 36 44 82 5 361 500Italia 9 12 4 2 2 1 0 2 577 000Tyskland 12 42 8 4 8 8 5 1 523 000Finland 70 214 27 29 18 23 48 1 282 000U.S.A. 24 77 13 8 8 4 21 1 019 000Frankrike 17 33 3 3 4 3 5 679 000Nederland 13 24 6 4 1 2 5 514 500Canada 2 4 0 1 1 0 0 475 000Belgia 4 34 1 1 0 2 9 350 000Østerrike 2 5 1 2 1 0 1 32 000
Negativ balanse 18 millioner
Målet må være å gå i break even
hvert år.Om nødvendigvia politiske
vedtak
Mønstringsløp I et godt fungerende marked så selger
oppdretter sine avkom når de er 1,5 år. Da bør de kjøpes opp av sin fremtidige eier – gjerne andelslag – og settes i (profesjonell) trening umiddelbart
Det eneste sikre for alle hesteeiere er kostnadsbudsjettet. Fra kjøp av en 1,5 åring så går det i snitt 2 år før første start, dersom man er litt heldig. Alle kjøper en hest fordi at de tror den vil starte og i hvert fall tjene noen penger, men et premiebudsjett vil aldri kunne være noen sikker post i budsjettet.
At man med en rimelig stor sannsynelighet kan legge inn en inntekstpost ved gjennomført(e) mønstringsløp etter vel et års eie og for første gang se den håpefulle i løpsbanen tror jeg er et meget riktig og fornuftig bidrag i målet om å øke antallet hesteeiere.
Man må for all del ikke endre dette prinsippet stadig – forutsigbarhet og langsiktighet må til.
Mønstringsløp
Et alternativ kan være å kjøre 2 mønstringsløp med 10 tusen hver gang og doble satsene for de fra A-trenerstall (minst 3 måneders oppstalling) og hvor mønstringsløp 2 kan gjelde som godkjent prøveløp. Kanskje med noe skjerpede krav til tider også ? Deretter bør man øke satsene år for år slik at man henger med i kostnadsutviklingen.
Dette kommer hele sporten til gode og vil gjøre det enklere å rekruttere nye hesteeiere, det vil styrke oppdrettere, trenere og eiere, og over tid skape bedre og bedre avlsmateriell og løpshester.
Når man innførte mønstringsløp kunne man tjene 20.000.- per hest (4 løp). I dagens verdier er dette vel 42.000.- (konsumprisindeksen er øket med 212%).
Øket effektivisering
Rent generelt så er det kun en vei fremover for travsporten; en stadig
mer profesjonell virksomhet på alle plan. Verdt å tenke over er å hele
tiden forsøke å gjøre alt så enkelt, effektivt, oversiktelig og lite
byråkratisk som overhodet mulig
Disse 4 grunnverdiene burde gjennomsyre organisasjonen på alle plan
Jeg mener rent generelt at man bør gjøre hva man kan for å forenkle
og strømlinje organisasjonen, unngå dobbeltfunksjoner via
sentralisering av alt som er fornuftig å sentralisere (HR, IT, økonomi,
marketing osv.) og sånn sett la baner og lag fokusere primært på det
som må og bør gjøres lokalt
DNT/Rikstoto (Bjerke?) må sees som en enhet
Det er tidligere antydet effektiviseringsmuligheter på 30 Millioner, antagelig er det mer å hente – som et middel til å finansiere størrehesteeierpremier primært.
Hvordan finansiere dette?
Omfordeling er enkelt – kun politiske beslutninger
Å øke potten til premier er det vanskelige spørsmålet
Å tenke nytt er eneste mulighet Man må sette seg tøffe mål – om man
tror på at økede premier er veien til fremgang
Regnskap Rikstoto
Det er selvsagt mange andre inntekter fra drift, leie, sponsorer, osv, osv, som gjør potten (for drift) vesentlig større.
Rikstotos regnskap 2010
2010 Av omsetn. Oms. Trav Andel Oms. Galopp AndelOmsetning 3 666 946 3 537 000 96,5 % 129 000 3,5 %Spillerandel (2 462 147) 67,1 %Statsavgift (135 677) 3,7 %Provisjoner (216 651) 5,9 %Andre inntekter 50 989 Sum Inntekt 905 470 24,7 %Premier trav 255 659 7,0 % 90 %Premier Galopp 27 000 10 %Sum Premier 282 659 Oppdretterpremier 28 775 0,8 %Mønstringsløp 13 550 0,4 %Gjenværende drift 598 686 16,3 %
Innskudd hesteeiere trav (inkl.) 16 200 Innskudd hesteeiere Galopp (inkl.) 2 000
Potensielt Regnskap Rikstoto
Totalt sett så er 97 millioner overflyttet fra drift til premier.I runde tall så vil det koste ca. 60 millioner å doble alle premieri hverdagstravet (300’ * 200 dager) fra dagens nivå.
Rikstotos regnskap 2010 - alternativ
2010 Av omsetn. Endring Oms. Trav Andel Oms. Galopp AndelOmsetning 3 666 946 3 537 000 96,5 % 129 000 3,5 %Spillerandel (2 462 147) 67,1 %Statsavgift (135 677) 3,7 %Provisjoner (216 651) 5,9 %Andre inntekter 50 989 Sum Inntekt 905 470 24,7 %Premier trav 330 025 9,0 % 74 366 92 %Premier Galopp 27 000 8 %Sum Premier 357 025 Oppdretterpremier 28 775 0,8 %Mønstringsløp 36 669 1,0 % 23 119 Gjenværende drift 501 200 13,7 % (97 486)
Innskudd hesteeiere trav (inkl.) 16 200 Innskudd hesteeiere Galopp (inkl.) 2 000
Ved spill på Internett bortfaller provisjonen – hva kan gjøres forå akselerere overgangen – er dette et hovedmål internt?
Premierog
Mønstringsløp10% av spillet
Den totale utfordring
Hvordan kan man redusere driftsomkostningene med 100 Millioner – eller øke inntektene?
Sentralisering Øke spillet generelt via innovasjon Satse mye mer på nye media vs. tradisjonell reklame Finne TV selskaper som ser travsportens verdi Sammenslåinger Større leieinntekter Salg av eiendeler/eiendommer Redusere antall baner Samkjøring med ATG Outsourcing av tjenester (økonomi, lønn, IT….) Inngå andre inntektsgivende aktiviteter
Benytte baner og fasiliteter til andre formål Etablere virksomhet som tjener penger i tilknytning til
banene/restauranter osv.
Trenere vs catchdrivere
En stor utfordring i Norge i dag Catcdrivere er vinnerne økonomisk,
arbeidsmessig og statusmessig Trenerne er taperne - men dog så viktige
for sportens utvikling De har ansatte De har store omkostninger De er utsatt for kostnadsøkninger De er 100% nødvendige for en god utvikling,
spesielt med tanke på norskfødte hester
Trenerne og økonomi
Profesjonelle trenere bør prioriteres da de er en av de viktigste bærebjelkene for sporten fremover
Unge utøvere må kunne satse på treneryrket og skape et fornuftig levebrød og en sunn bedrift – dersom de lykkes
Økonomien til trenerne henger nært sammen med premier
A trenerne i Norge burde oppnå 5% ekstra av alt innkjørt på stallens hester. Det ville sikre alle A-trenerne minimum 10% av innkjørte midler uten at hesteeierne blir trukket mer
Dekkes av eget fond i DNT/Rikstoto – slik som oppdretterpenger
Catchdrivere burde aldri få mer enn 5% av innkjørt via sentralt trekk. Det burde likeledes være et tak på oppsittpenger som trekkes sentralt via DNT, f. eks. 250.-.
Oppsittpengene burde reduseres dersom hesten får premie i løpet, og bortfalle dersom premien overstiger f. eks. 6.000 (dvs. en tilsvarende ordning som brukes for reduksjon av transporttilskudd i V75).
Premier i Innskuddsløp/klasseløp
Ved alle innskuddsløp bør innskuddenes størrelse komme eieren til gode. DNT bør yte et fast beløp til premier i løpene. De totale innskuddene, inkl. innmelding, i hver klasse fordeles deretter blant de respektive deltagende hester. Premiene vi derfor reflektere innskuddene i klassene (respekt for eierne).
Man burde kunne kjøre flere serieløp inn mot Kriteriet og Derby med f. eks. en stor sponsor (som Statoil eller Yara) som profilerer seg meget tydelig. Løpene forbeholdt de som opprettholder innmeldingen til storløpene. Ulike grunnlag, distanser og splitt åpne/hopper. Virkelig lage og profilere disse løpsseriene frem mot finalene som et stort lokomotiv for 3 og 4 åringene og sporten generelt.
Det er i dag like premier for varmblods og kaldblodshesteri de store klasseløpene. Premiene reflekterer ikke de store forskjellene som er i antall opprettholdte innmeldinger eller eiernes totale innskudd. Dette er ikke rettferdig som prinsipp.
Forslag 1
Forslag 2
En oppsummering
1. Premiene må øke, konkret og år for år2. Norskeide hester må prioriteres3. Mønstringsløp må prioriteres4. Trenernes økonomi må styrkes5. Hele sporten må effektiviseres
Har man eiere med råd til å betale… Så får man trenere som satser…
Og oppdretter for solgt produktet
Hestesporten i Norge utvikles positivt
100 millioner mer i premier til norske eiere gir antagelig 200 millioner igjen til Travsporten i Norge……