TØFFE VALGR

un

e Zah

l-Olsen

I Tøff e valg møter vi sju par som alle deler sin historie på godt og vondt. Det handler om levd liv, delt åpent og ærlig fra hjertet. Historiene er tematisert og dekker til sammen svært mye av de aller vanligste utfordringene par-forhold møter på gjennom et varig samliv.

Rune Zahl-Olsen har en master grad i familieterapi og

er pro fesjonell innenfor sitt fagfelt, men han er mer enn det. Han er tilstede værende familiefar til tre tenåringer og ektemannen til Agnes gjennom 20 år. Han lever det han lærer, og han mener det han sier. Dette gjør Tøff e valg til noe mer enn en fagbok.

Boken du holder i hånden er noe helt spesielt. Det er utgitt mange hylle meter med samlivsbøker, og mye av det er oversatt fra ameri-kansk. Ofte blir det da «13 steg til evig lykke» eller «Få en ny partner før helgen»-type bøker, som sikkert kan ha mye godt for seg. Tøff e valg er noe helt annet. Den er en gave pakke fordi den knytter fag, praksis og levd liv sammen på en måte som er relevant og forståelig. Boken er svært aktuell for alle som lever i et forhold og som har planer om at samlivet skal vare.

Tøff e valg er også for dere som strever i egne samliv. Dere vil le og gråte og kjenne dere igjen i fl ere av parene. Samtidig får dere solid undervisning og tanker om hva som kan hjelpe dere videre i deres prosess. Boken er også for dere som vil hjelpe andre par på hverdagsnivå.

Trond SæthrenLeder Familiefokus,

Ungdom i Oppdrags familiearbeid

Tittelen på boken sier egentlig alt: Tøff e valg! De er det mange av i de fl este samliv, men sjelden får man inn-blikk i hvordan andre par har det og tar det når de strever.

I denne boken får man anledning til å kjenne seg igjen i fortellingene fra samlivene til ‘ekte’par som forfatteren har intervjuet. Forfatterens kunnskap og erfaring som familieterapeut kom-mer til uttrykk i tolkninger og forstå-elser av fortellingene, på en måte som kan gi grunnlag for å forstå og vikle seg ut av egne samlivsfl oker.

Kristin Ta� ord Lærum Leder Kildehuset,

Modum Bads kurs- og kompetansesenter

Tøff e valg er for deg som lever i et forhold og som har planer om at samlivet skal vare.

Tøffe valg_170x240_klaff.indd 1 13.06.14 10:56

Tøffe valg 17x24.indd 3 13.06.14 10:11

Tøffe valg

Norsk copyright: © 2014 ProklamediaSats og omslag: Kristian KapelrudForsidefoto: Fra Istockphoto.com: TommL, kopeckyFoto av forfatter: Gjermund ØysteseIllustrasjoner og foto: Fra Istockphoto.com: Illustrious, 4x6, Slobelix, A-Digit, Mbbirdy, MrPliskin, Emirsimsek, Jjkol, Ostill, Antagain, riskms, Majivecka, MonkeybusinessimagesSkrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.Trykk og innbinding: InPrint, Latvia

ISBN 978-82-7199-432-7

ProklamediaGrimerudvn. 77, 2312 OttestadTlf: 62 57 43 43E-post: post@proklamedia.nowww.proklamedia.no

Tøffe valg 17x24.indd 4 13.06.14 10:11

Innhold

Innledning .......................................................................................................................................... 9

1 – Tore og Turid«Vi kom fra to ganske forskjellige familier og hadde ikke forberedt oss på ekteskapet.» ..................................................................... 11

Familieterapeutens tanker og råd .................................................................................... 18Vi hadde ikke forberedt oss .......................................................................................... 18Foreldrene hadde sterke meninger ........................................................................... 20Forbindelsen mellom generasjonene kan være svært styrkende ............ 22Etter ett år flyttet hun hjem til mor og far igjen ............................................ 24Kollegaen min skilte seg ................................................................................................. 25Han var både eldre og sterkere ................................................................................... 26Han var tjueåtte og hun tjueen .................................................................................. 27Tore var større og sterkere .............................................................................................. 27Hun snakker – han er taus ............................................................................................ 28Gutter blir gutter og jenter blir jenter .................................................................... 29Tore ble redd hver gang det ble nevnt ................................................................... 30Vi kom fra to ganske forskjellige familier ........................................................... 31Jeg hadde ikke så stor tro på meg selv ................................................................... 32

2 – Trine og Svein«Svein ble gradvis dårligere og dårligere før han endte opp i rullestol.» ................................................................................................ 33

Familieterapeutens tanker og råd .................................................................................... 41Rammene ble plutselig svært små ............................................................................. 41Jeg var ikke 100 prosent frisk med en gang ....................................................... 42

Tøffe valg 17x24.indd 5 13.06.14 10:11

6 Tøffe valg

Det går ut over alle områder, også sexlivet ......................................................... 43Jeg stod mange ganger og bannet og steikte ..................................................... 45Jeg kjenner på dårlig samvittighet ............................................................................ 46Da Svein ble frisk igjen, kranglet vi veldig mye .............................................. 47

3 – Susanne og Helge«Vi orket egentlig ikke trynet på hverandre.» ............................................................... 49

Familieterapeutens tanker og råd .................................................................................... 61Jeg hadde en turbulent barndom .............................................................................. 61Man må bare bestemme seg, så kommer følelsene etter hvert .............. 62Hva kan du gjøre for å bruke STEG? .................................................................. 66Jeg lover å elske og ære inntil … .............................................................................. 68Jeg fikk en fødselsdepresjon .......................................................................................... 70Det begynte å lugge etter at vi fikk barn ............................................................. 71Vi har satt av kjærestetid ................................................................................................. 73Det var fantastisk å være forelsket ............................................................................ 75

4 – Karin og Roger«Vi tenkte jo ikke at han skulle bli syk.» .......................................................................... 77

Familieterapeutens tanker og råd .................................................................................... 86Han måtte ha pacemaker da han kom ut ........................................................... 86Jeg føler at jeg har falt litt ut av livet ...................................................................... 88Lucas ble hjerteoperert mens vi handlet bursdagsgaver til Noah ........ 90Vi ville så gjerne trille henne ut og stelle henne .............................................. 91Vi sørget i utakt og det slet på forholdet .............................................................. 92Seksuelle utfordringer ved tap av barn .................................................................. 96

5 – Borghild og Inge«Det hadde vært skjult i flere år at hun var utro, så det kom som et sjokk.» ..................................................................................... 99

Familieterapeutens tanker og råd ................................................................................. 109Vi var veldig opptatt av det seksuelle .................................................................. 109Frihet til å leke med det fordi det er noe Gud har gitt oss .................... 112Utroskapen kom som et sjokk og alt sammen raknet ............................... 113

Tøffe valg 17x24.indd 6 13.06.14 10:11

7

Du så en annen person i mellom oss .................................................................... 117Sexen har faktisk bare blitt bedre og bedre ...................................................... 119Vi fortalte det til barna etter mange år .............................................................. 120Jeg følte meg veldig, veldig ensom ........................................................................ 120Vi ble liksom gjengifta med hverandre ............................................................... 121Prioritere forholdet ........................................................................................................... 122

6 – Geir Inge og Hilde«Jeg spurte aldri om han hadde gjeld eller orden på økonomien.» ................ 123

Familieterapeutens tanker og råd ................................................................................. 134Jeg tenkte at vi hadde en forbannelse over familien .................................. 134Det har vært sårt for barna at vi ikke har et eget hus .............................. 137Selv om man ikke har penger kan man ha orden ...................................... 137Nå får både Gud og Geir Inge høre på meg .................................................... 141Vinduskonvolutter er bare helt forferdelig ....................................................... 143Personlighet .......................................................................................................................... 144

7 – Anne Marie og Stefan«Når ikke vi fungerte seksuelt, ble du litt for streng med ungene.» ................. 147

Familieterapeutens tanker og råd .................................................................................. 158Når det kom til sex, ble jeg helt taus .................................................................... 158Det ble mer og mer alkohol i kombinasjon med pillene ......................... 159Mor ble banket opp av far ........................................................................................... 162Jeg følte meg ikke elsket ................................................................................................ 167Stefan var godt opplært til ikke å snakke om vanskelige ting ............. 167

Tillegg til kapittel 4 ................................................................................................................ 169Kjærlighetstest ............................................................................................................................. 169Kjærlighetsspillet ....................................................................................................................... 171

Om forfatteren ........................................................................................................................... 174Noter ................................................................................................................................................. 175

Tøffe valg 17x24.indd 7 13.06.14 10:11

8 Tøffe valg

Takk

Jeg vil takke familien som har vært overbærende med en ek-temann og far som i lange tider har vært i «sin egen verden» og var å finne foran PC-en både sent og tidlig. Tusen takk til dere syv par som har vært villige til å la dere intervjue og dele deres historier. Jeg vil også takke mine gode kollegaer som har vært velvillige til å drøfte temaer og til å lese og kommentere tekst. Jeg ønsker å gi ære til forlaget som har stilt opp for å hjelpe en forfatterspire uten norsk skolegang, til å få både sammenheng og god grammatikk i tekstene. Takk til arbeidsstedet, Abup Kristiansand, som har gitt meg dager til å skrive. En takk går også til Norsk forening for familieterapi for økonomisk støtte for å få dette bokprosjekt i havn. Og til slutt en stor takk til Gud som gav både dager, krefter og tålmodighet.

Tøffe valg 17x24.indd 8 13.06.14 10:11

9

Innledning

I 2005 ankom jeg, min kone og tre barn en familieleir for første gang. Vi visste ikke mye om hva som kom til å møte oss, men vi har vært på leir hver sommer siden det, og etter hvert som ledere. Det som har betydd mest for oss på disse leirene, har vært å høre andre par dele historier fra sine liv, og ut fra det har vi fått hjelp til å snakke sammen. Vi hørte mange historier om utfordringer og seire. Tilbakemeldingene fra deltakerne på leirene pleier å være svært gode, og de nevner spesielt betydningen av å høre historier fra levd liv. Det var på en av disse leirene at ideen til denne boken ble født. Hva med å samle historier om par som har stått sammen gjennom ulike utfordringer, og skrive dem ned i en bok slik at disse historiene blir tilgjengelige for flere? Tanken ble delt med andre, som syntes ideen var god, og etter hvert ble ord til handling. Jeg reiste rundt med lydopptaker og intervjuet par. Alle sju parene du møter i denne boken, er par som bor i Norge. De deler sin historie med oss i håp om at det kan hjelpe noen å høre om deres erfaringer. Parene er blitt anonymisert ved at navn og enkelte detaljer er endret, men for øvrig er alt slik de fortalte det selv. Håpet er at boken skal skape gjenkjennelse, håp og inspirasjon, slik at dere kan ta tøffe valg i eget liv. Valg som kan skape muligheter for dere til å oppleve et godt liv sammen som ektefeller. Siden jeg selv er familieterapeut og møter par og familier med ulike utfordringer hver dag, deler jeg noe av den kunnskap og erfaring jeg selv sitter med til hver historie. Mitt håp er at historiene, sammen med kunnskap fra både forskning og erfaring fra terapi, vil være både interessante og nyttige.

Rune Zahl-Olsen

Tøffe valg 17x24.indd 9 13.06.14 10:11

10 Tøffe valg

Tøffe valg 17x24.indd 10 13.06.14 10:11

11

Vi kom fra to ganske forskjellige familier og hadde ikke forberedt oss på ekteskapet.

– Hun var ikke så straight som mange andre i det miljøet jeg var i, sier Tore. Han er sønn av en prest og var leder for ungdomsforeningen på den tiden han ble forel-sket i Turid. – Hun var spennende, og ikke enkel å hale inn, selv om det ikke var derfor jeg valgte henne. Jeg likte henne jo, sier Tore og ser over på Turid og smiler. De sitter nokså nærme hverandre i sofaen når de deler sin historie. Det er syv års aldersforskjell på dem, og de hadde kjent hverandre noen år før de ble sammen.

– Jeg tror hun syntes jeg var litt gammel, og det var jeg jo.– Jeg så på ham som eldre og egentlig ikke så aktuell som kjæreste, selv om

han var godt likt av søsken og foreldre, sier Turid mens hun smiler og ser litt ned. Hun vokste opp i et kristent hjem, men valgte et annet miljø når hun kom til ungdomsskolen. Hun dro mer på byen med venner enn til kirkens aktiviteter.

– På den tiden kom han flere ganger til byen for å «redde» meg, sier Turid mens hun lager anførselstegn med fingrene. – Det var en litt rar og utydelig greie helt fra starten. Det gikk mange år fra vi ble kjent til vi ble sammen, og jeg kan ikke se tilbake på et bestemt tidspunkt hvor det startet. Ting skjedde bare på et vis, og så kom utfordringene i samme slengen. Jeg fikk ikke helt tid og rom til å gjøre meg klar, og det gjorde nok sitt til at noe ble vanskelig helt fra starten.

15 år er gått siden de sto i kirken og lovet å elske og ære hverandre til døden skiller dem. Tore var 28 og Turid 21, og de hadde vært sammen i tre år.

– Det var en del forventninger, sier Turid i det hun retter litt på seg i sofaen. Hun forteller at de ikke bodde sammen før bryllupsdagen, og at det første året

Tøffe valg 17x24.indd 11 13.06.14 10:11

12 Tøffe valg

ble veldig vanskelig. De hadde ikke tenkt igjennom hvordan livet som gifte skulle bli. Hva de ønsket seg og hvordan de skulle ha det sammen. Forhold til kirke og familie hadde heller ikke vært et tema. Hun opplevde at det ene bare ledet til det andre i forholdet, og at hun ikke hadde fått tatt valget selv. – Vi kom fra to ganske forskjellige familier, og hadde ikke forberedt oss på ekteskapet. Egentlig ble hele ekteskapet kasta litt på meg, sier hun.

Turids foreldre tilhørte en pinsemenighet og Tores statskirken. Turid og Tore følte seg dradd mellom dem og opplevde seg ikke frie til å velge selv. At de ikke hadde snakket om dette på forhånd, gjorde at det unge ekteskapet fi kk sin prøve. Aldersforskjellen ble også en utfordring. Hun merket de syv årene i

måten å tenke på. – Han hadde gjort seg noen fl ere erfaringer enn meg, og tenkt

mer over ting enn det jeg hadde rukket å gjøre. Hun forteller at det var nytt for henne å stå på egne ben, og at hun ikke

følte seg helt klar til å ta egne avgjørelser, spesielt ikke når hun oppfattet ham som så bestemt og tydelig.

– Jeg var en type som ikke hadde så stor tro på meg selv, og jeg var sjenert. Jeg så på ham som en veldig selvsikker type, som likte å være i sentrum. Det

gjorde at jeg opplevde at styrkeforholdet var veldig ulikt. Jeg følte jeg sank sammen, og forholdet ble vondt og vanskelig.

Tore forteller at det var svært utfordrende

for dem i starten. Siden han hadde hørt at det kunne være

slik i begynnelsen for mange ektepar, tenkte han ikke at det

Tøffe valg 17x24.indd 12 13.06.14 10:11

13

var så farlig, selv om det var vondt. Han tenkte at det var noe som kom til å gå over hvis de bare ga det tid. Men den tiden fi kk han ikke. Ikke så lenge etter bryllupet begynte Turid å gå mer og mer til menighetens aktiviteter.

– Ja, det ble en fl ukt for meg, sier Turid.– Hun var i kirken fem kvelder i uken, og gikk på alt som var av møter og

samlinger. Da følte jeg meg veldig ensom, forteller Tore. Jeg følte at jeg bare måtte innfi nne meg, og innse at jeg ikke hadde noe som helst å si i forhold til hvordan vi skulle bygge vårt hjem.

Tore ville at de skulle tilbringe tid sammen, oppleve ting og få tid til å snakke. Jo mer han ga uttrykk for det ønsket, dess mer trakk hun seg bort. Etter et halvt år dro hun hjem til sin mor og far i seks uker. Et halvt år senere, da de hadde vært gift ett år, fl yttet hun hjem til mor og far med klar beskjed om at nå var det slutt. Tore ble forlatt, men ønsket ikke å gi opp. Han elsket henne og tok kontakt gang på gang.

– Det første året vi var gift hadde vi noen gode dager innimellom, men ellers var det en forferdelig tid, sier Tore. – Jeg opplevde at Turid ikke slapp taket hjemme. For meg ble det vanskelig ikke å kunne forholde meg bare til Turid, men også til sterke meninger og tradisjoner fra hennes hjem og foreldre. Valg av hvilken menighet de skulle gå i, ble også en kime til konfl ikt. Turids familie mente at de skulle gå i pinsemenigheten sammen med dem. For dem var det både viktig og riktig at de skulle gå der, spesielt siden det var der Turid hadde vokst opp.

– Jeg opplevde at det sterke båndet mellom mor og datter truet meg. Det var vanskelig, og jeg følte meg bundet. Når jeg hadde mor på lasset, følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Det var da det ble krig. Jeg måtte kjempe for det med menighet og hvordan vi skulle ha det i vårt hjem, og følte at jeg stanget hodet i veggen, sier Tore mens han «stanger» med hodet.

Forholdet ble heller ikke stabilt og rolig etter at Turid fl yttet ut. Tore tok stadig kontakt og det ble til at de møttes ofte. Turid sier at hun nå forstår at han ikke ga opp, men på den tiden opplevde hun det som mas og press. Relasjonen mellom de to ble i perioder bedre, men konfl iktene førte til stadige brudd. De kan huske noen gode opplevelser innimellom, men mest at de sa ting som ble vondt og vanskelig for dem begge. Etter to år endte det med at de ble skilt. – Det så da ut til å bli for godt, men ble altså ikke det, sier Tore.

– Var dere enige om at dere ikke kunne fortsette sammen?Turid retter seg opp i sofaen, ser litt på Tore og svarer:

– Nei, det var vi vel ikke. Det var et valg jeg tok. Jeg var ikke forberedt på det

Tøffe valg 17x24.indd 13 13.06.14 10:11

14 Tøffe valg

jeg skulle inn i. Han forventet at det skulle være et tydelig brudd med foreldrene mine, men jeg var ikke klar for det. Hun opplevde konfl ikten mellom Tore og hennes familie som en maktkamp. Tore var både eldre og sterkere enn henne, og hun følte seg både ung og svak i møte med han. Hun opplevde at han var kontrollerende og at han forsøkte å tvinge henne til å bli mer selvstendig i forhold til foreldrene, noe hun ikke var klar til på det tidspunktet i livet. Derfor trakk hun seg mer og mer inn mot det som var trygt og vant for henne.

For Tore ble hennes familie en trussel ikke bare for seg selv, men også for den familien han tenkte at de skulle bygge opp sammen. Han ga ikke opp selv etter skilsmissen, og fortsatte å ha kontakt.

Hva skjedde med deg når han ikke sluttet med å ta kontakt?– Mine følelser vedvarte, for jeg følte at han fortsatte å kontrollere meg. Det ble bare en forlengelse av det vi hadde hatt da vi var sammen og det som var kjærlighet ble til hat.

– Jeg ønsket det bare godt, sier Tore. Han trodde at de skulle klare å fi nne ut av dette om bare de to fi kk være alene. Han ville ikke tro at det var slutt.

– Jeg var sikker på at jeg var i hjertet hennes, og at det skulle bli oss. Jeg hadde en klokkertro på det.

For Turid ble hans tilnærmelser en bekreftelse på at han ønsket å kontrol-lere livet hennes. Hvert blikk, hver samtale ble som et press, en følelse av at hun ikke fi kk lov til å bestemme noe selv. At hun var under hans makt. Hun følte hun ble mindre og mindre. Hans opplevelse var at hun egentlig elsket ham, men at alt rundt dem gjorde det så vanskelig. Han hadde veldig lyst å få det til å fungere igjen. Det å gi opp så fort var ikke noe han kunne falle til ro med.

– Jeg ville gi forholdet en ordentlig sjanse. Vi prøvde sånn halvveis, og to år etter at hun hadde fl yttet ut ble vi gravide. Deretter ble det brudd igjen, sier Tore.

For Turid var det aldri helt tydelig når de egentlig ble sammen, eller når de faktisk bestemte seg for å gifte seg. De gled utydelig over fra det ene til det andre. Hun tenkte at en formell skilsmisse ville få det til å bli tydelig, men også det ble utydelig. De hadde fortsatt kontakt.

– Ikke var vi sammen, men en nydelig liten datter hadde vi greid å få, sier Turid. Tore forteller at han etter hvert kjente at han måtte komme seg videre. Han måtte se om han kunne fi nne fred hos noen andre enn Turid. Han møtte noen andre jenter, og noen ble det mer seriøst med enn andre.

– Jeg hadde et sterkt ønske om å komme meg videre, men visste ikke hva som

Tøffe valg 17x24.indd 14 13.06.14 10:11

15

skulle til for at det skulle skje. Hele tiden målte jeg de andre jentene jeg traff opp mot Turid. Det var hun som var malen, og jeg fant ikke noen som kunne måle seg. Han stopper opp og trekker pusten godt inn før han fortsetter: – Det kan ikke ha vært lett for de jentene jeg traff . Jeg var mer opptatt av å komme meg videre, enn å være genuint interessert i dem. Jeg var forvirret og ikke klar for noe nytt forhold.

– Så skjedde det noe?Tore trekker pusten godt inn i det han be-

gynner å fortelle: – Ja, en dag kom Turid og leverte datteren vår, og jeg så at det var

noe som ikke var som det skulle. Jeg spurte henne, og hun sa at hun hadde jobbet en del med seg selv og hadde begynt å se at mamma og pappas valg

ikke nødvendigvis var de eneste riktige. – Det var det første tegnet på at det var

en endring på vei, sier Tore før han blir stille og øynene blir fulle av tårer. Han strekker seg etter en serviett på bordet.

– Hvordan var denne perioden for deg, Turid?– For meg skjedde det mye, og jeg ble skik-kelig frustrert over meg selv. Jeg tok kontakt med en privatpraktiserende terapeut og hun

hjalp meg til å se ting på en annen måte enn før. Gjennom samtalene fi kk Turid et perspektiv som kom utenfra familien hennes. Samtalene med terapeuten hjalp henne også til å tro på seg selv og sine egne følelser. Hun fi kk hjelp til å fi nne ut hva hun selv mente og følte. I tillegg klarte hun å skille det fra hva andre mente og følte. Med denne nyvundne styrken kjente hun at styrkeforholdet mellom henne og Tore jevnet seg litt ut. Hun hadde opplevd ham som selvsikker og tydelig, og seg selv som

både sjenert og svært usikker. Hun forteller at det tok tid å jobbe med å se ting utenfra

Tøffe valg 17x24.indd 15 13.06.14 10:11

16 Tøffe valg

og bygge selvtilliten, men at det litt etter litt fikk henne til å se klarere på for-holdet til Tore.

– Det at jeg greide å hevde meg var grunnen til at jeg kunne tenke på for-holdet igjen. Vi hadde da et noenlunde likt nivå å kjempe ut fra. Hun tar en pause og ser seg litt rundt i stuen før hun fortsetter å fortelle at det skjedde noe med henne i terapien. Da hun ved hjelp av samtalene kunne se saken fra en annen synsvinkel, begynte også følelsene å åpne seg opp igjen. Hun fortel-ler at hun hadde kjent på et hat mot Tore. Blant annet fordi hun opplevde at han forsøkte å presse og kontrollere henne. Det hadde vært vanskelig når de var gift, men hadde også vært vanskelig mange ganger i årene etter det. Hatet steg for hver gang det ble utfordringer i samarbeidet om datteren, og følelsen varte i flere år.

– Hva var det som snudde situasjonen for deg?– Jeg vet ikke hva det var, men følelsene begynte å spire. Det gikk fra hat

til kjærlighet og jeg vil kalle det et Guds under. Jeg er veldig glad for at det er blitt som det er blitt.

Turid hadde gått til terapeuten en god stund før de forsøkte å få forholdet til å fungere igjen. Det var da gått åtte år siden hun flyttet ut. Hun fortsatte med samtalene også i denne prosessen. Først gikk hun alene, men etter hvert gikk de sammen. Samtalene var en god hjelp, for situasjonen var ikke lett for noen av dem etter alle de vanskelige årene.

– Vi begynte å bli litt sammen i sommerferien, men ville holde det skjult for det var så mange som hadde meninger om det. Vi ville ha ro til å finne ut av det selv, sier Turid. I den turbulente tiden hadde de jevnlig kontakt med terapeuten.

– Et par år i samtaler hjalp oss mye, sier Turid. – Det spørs hvordan det hadde gått uten henne, for det var virkelig tøft

den første tiden, tilføyer Tore. Begge opplevde at det hadde vært vanske-lig helt fra starten og det var ikke få kjepper de hadde fått i hjulene. Da de skulle forsøke på nytt, opplevde de at de hadde svært dårlige odds i familie og venners øyne. Ingen av familiene hadde tro på at det skulle lykkes for dem denne gangen.

– Foreldrene mine så at vi led, og som foreldre er det lettere å forstå sitt eget kjøtt og blod. Dermed hadde de vel ikke tro på Tore, sier Turid.

– Det tok nok minst to år før jeg fikk aksept av hennes familie til å bli med på noen familiesammenkomster. Dette var vanskelig for meg, men også for Turid, for når jeg ikke kunne være med ville ikke jeg at hun skulle gå.

Tøffe valg 17x24.indd 16 13.06.14 10:11

17

Turid ser litt ned på kaffekoppen. – Og da var vi inne i det gamle sporet med kontroll igjen.

– Er dere ute av dette nå?Turid løfter hodet og ser meg rett inn i øynene.

– Ja, det er vi ute av nå.Av og til forsvarte Turid familien sin, og av og til var hun sint på dem. Disse

skiftene var frustrerende for Tore. Tidligere hadde hun ikke forstått hvorfor han ble frustrert, men det gjorde hun nå. Hun kunne kjenne på hvordan det var for ham å sitte alene hjemme når hun og barna skulle i en familiebursdag. De fikk et barn til sammen, og etter hvert ble hun mer og mer tydelig overfor sine foreldre: De måtte invitere dem alle, og ikke bare henne og barna.

– Selv om vi nå kunne møtes i bursdager og på fester, har jeg fremdeles et noe komplisert forhold til svigerforeldrene mine, sier Tore. Usikkerheten og utydeligheten er borte, men det blir ikke så mye småprat mellom ham og svigermor.

Også for Turid er forholdet til sine svigerforeldre litt utfordrende, men ikke like ille som før. Tore skulle helst vært uten kampen om Turid, hennes nærhet og kjærlighet.

Da de fikk sin andre datter ble forskjellene igjen svært tydelige. Valg av menighet ble igjen komplisert, og dette temaet har de ikke landet helt ennå.

– Den saken er ikke så god, verken for meg eller Turid. Jeg ønsker at vi skal gå sammen, til samme menighet, og jeg vil døpe barna, men hun vil ikke det. Det er vanskelig, men jeg må bare la det ligge.

Turid ser bort på Tore: – Når det ikke er helt godt for deg, er det ikke helt godt for meg heller. Det

er en sånn ting som ikke har falt på plass. Vi har fått til veldig mye, og jeg kan i hvert fall si at jeg har det veldig greit i dag. Det betyr ikke at alt er enkelt, men jeg lever et godt liv, og jeg vet at de to barna våre har det bra.

– Vi har nå vært sammen igjen i fem år, og vi har fått til utrolig mye på de årene, sier Tore.

– Vi har litt igjen for at vi skal komme helt i mål, men i forhold til mange andre par tror jeg vi har kommet langt. For meg er det bare å tenke tilbake på hvordan det var, så blir jeg meget fornøyd. De ler litt, ser hverandre inn i øynene og Turid sier:

– Ja, det er i hvert fall sikkert.

Tøffe valg 17x24.indd 17 13.06.14 10:11

18 Tøffe valg

– Men er det sikkert at det forblir dere to nå?– I flere år etter at vi flyttet sammen igjen kunne hun si: «Dette går ikke». Jeg følte det var meget vanskelig med den gi–opp–greia. Tore forteller at han ble redd hver gang det ble nevnt, og at han kjente på en usikkerhet på om det kom til å fortsette å være de to, eller ikke. – Jeg lengtet etter en ordentlig bestemmelse på at vi tar det som kommer og at vi skal finne ut av det sammen.

– Ja, det skjedde noe da vi satte på ringene i vinter, sier Turid. – Det var ikke et enkelt steg for meg å ta på ringen, men da den bestemmelsen var tatt, var det godt. Tore har i hvert fall følt på en større trygghet overfor meg etter det. Og det at han ble mye tryggere er godt for meg også, sier Turid i det hun lener seg litt tilbake og trekker pusten.

Familieterapeutens tanker og råd

Vi hadde ikke forberedt oss Turid og Tore kom ganske uforberedt inn i ekteskapet og merket fort at det var mye de burde ha snakket om på forhånd. Mange unge har erfart det samme, og som dere vil se gjelder det også flere av de parene som forteller sin historie i de påfølgende kapitlene. Det er et tankekors at man i det moderne Norge trenger lang formell utdannelse for de aller fleste jobber, mens det ikke stilles krav til, eller forventes noen form for formell, eller uformell utdannelse for å danne en familie. Den eneste form for opplæring er den som foregår ved å se på sine egne foreldre. Siden det ikke finnes noen læreplan, og foreldre er veldig forskjellige, vil den grunnutdannelsen som et ektepar bringer med seg, ha svært ulikt innhold. De fleste vil oppleve at det er ulik forståelse av hva som er rett og galt å gjøre, å føle og tenke. Mennesker har ulike språk for kjærlighet og følelser, i tillegg til forskjellige meninger om hvordan problemer skal løses. Hadde ekteskapet vært et yrke, ville det ha vært grundig gjennomtenkte og godkjente læreplaner som passet på at man fikk med seg alt det viktigste. Jeg vet ikke hvem som viet Turid og Tore, men mye forberedelse til et liv sammen hadde de i hvert fall ikke fått.

Tøffe valg 17x24.indd 18 13.06.14 10:11

19

Trolig hadde de, sammen med presten, hatt mer øvelse på selve vielsen enn på livet etter. Det er et tankekors at velutdannede prester og pastorer gladelig vier unge og intetanende par til evig samliv uten å fortelle dem hva det kan komme til å innebære og hvilke ferdigheter som vil være nødvendige for å lykkes.

Det ser ut som om flere og flere kirker og menigheter tar dette inn over seg og tilbyr, eller til og med krever, at de skal gå på et forberedende kurs dersom de skal vie seg i deres kirke. Ut fra de undersøkelser som er gjort, ser det ut som om effekten av slike kurs er svært god 1, 2. Viktige temaer å få snakke om i en slik forberedelse er:

• Hvilke drømmer har den enkelte for ekteskapet? • Kommunikasjon, konflikthåndtering og tilgivelse. • Økonomi • Seksualitet• Forhold til foreldre og svigerforeldre• Ekteskap er mer enn en kontrakt

Hadde Turid og Tore snakket om slike ting på forhånd, kan det hende at bryl-lupet hadde blitt utsatt noe. Uansett ville de ha vært mye bedre forberedt på det som ville komme. Selv om vi har snakket om de temaene før vi giftet oss, vil de være aktuelle å snakke om senere.

De unge må love å elske og å ære til døden skiller dem foran slekt og venner. Jeg husker at da jeg selv skulle gifte meg, ønsket jeg at det var flere svaralternativer enn ja og nei. Jeg tenkte: Jeg er ung og hva vet jeg om fremtiden? Jeg ville svare: Ja, nå vil jeg dele livet med Agnes, men å love det til døden skiller oss var skum-melt. Kunne man bare svare: Ja, jeg tror det, eller jeg skal gjøre så godt jeg kan, ville det jo være en grei sak. De eneste alternativene er ja, eller nei, og heldigvis er det slik. Å leve i et ekteskap hvor det er usikkert om det vil vare, eller ei, er svært vanskelig. Det er som et hus med ødelagt grunnmur. Det er vanskelig å investere i et hus som man er usikker på om vil stå over vinteren. Visst kan man reparere taket, men hva nytter det når huset kanskje faller sammen om et par måneder. Turid sa at det skjedde noe da de sist vinter satte på ringene. Selv etter å ha vært sammen i mange år var det ikke noe enkelt steg å ta for henne, men hun merket med en gang at Tore ble roligere og at det smittet over på henne. Et ytre tegn på en indre bestemmelse. Selv om vi vil møte flere vanskeligheter i livet, skal det være oss to. Det må ligge en trygg bestemmelse i bunn for at

Tøffe valg 17x24.indd 19 13.06.14 10:11

20 Tøffe valg

samlivet skal blomstre og man skal få frem det beste i hverandre. Flere ganger når jeg møter par som sliter i ekteskapet, må vi sette skilsmissetrusselen på vent for å få til en god prosess. Grunnen til det er rett og slett at det blir umulig å få til en god prosess som leder til at de skal få det godt sammen, når det stadig er en trussel om skilsmisse. Vi spør da parene om de kan leve med å sette den trusselen på vent i noen måneder, mens vi jobber med forholdet. Mens vi er inne i denne terapien er det forbudt å si at man vil gi opp, eller true med å gå. Når de månedene har gått, kan vi ta det opp igjen og vurdere om det har vært noen bevegelse i mellomtiden. Vi kommer tilbake til dette i kapittel tre.

Foreldrene hadde sterke meningerEn av de tingene som gjorde det vanskelig for Turid og Tore var forholdet til foreldre og svigerforeldre og deres sterke meninger. I filmen «Svigers er aller verst», med Ben Stiller og Robert De Nero, ser vi virkelig hvordan foreldre og svigerforeldre på finurlige måter kan blande seg inn i livet til sine nygifte barn. At det neppe er like morsomt å oppleve slikt i livet som det er å se det på film, kan mange smertelig fortelle om. Det er også et tema jeg ofte kommer innom i terapi.

Tore opplevde at det var en kamp om Turid, hvor han var på den ene siden og hennes mor på den andre. Det ble en form for tautrekking som var slitsom for alle parter. Tore opplevde at båndene fra den ene generasjon til den neste ikke ble brutt på en god måte. For Turid var det heller ikke så enkelt. Hun sa at det var dem hun var nærmest og dem hun hadde mest gode følelser for på den tiden. Hun var myndig, men en svært ung brud. I dagens Norge er gjen-nomsnittsalderen for kvinner som gifter seg for første gang 31 år og for menn 34 år. I løpet av de siste femti årene har gjennomsnittsalderen for de som gifter seg for første gang gått opp med syv år. Dette viser at Turid hadde vært en ung brud, selv om hun hadde giftet seg for femti år siden.

Ansvaret for å få til en god og sunn balanse mellom det å støtte og det å ha frihet, hviler på både den unge og den eldre generasjonen. Det er et faktum at det ikke er lett å løsrive seg fra foreldre som ikke ønsker en løsrivelse. Noen ønsker å ha «barna sine», så lenge de bare kan. Hva er en sunn balanse? En na-turlig utvikling er at barna får mer og mer ansvar for eget liv ettersom de vokser opp. Dette gir dem en sunn opplevelse av å mestre livet, i tillegg til å gjøre dem mer uavhengige av foreldrene. Dette kan være smertefullt for foreldrene, men er nødvendig for en sunn utvikling og er også en gave til barnas fremtidige ektefeller. Det er også en sterk måte for foreldrene å vise tillit på. Ved å gi barna

Tøffe valg 17x24.indd 20 13.06.14 10:11

21

mer og mer ansvar sier man til dem at man har tillit til at de selv kan finne ut av vanskelige ting, men at man er der dersom de har behov for det.

I noen tilfeller er det spesielt vanskelig å finne en sunn balanse. Et eksempel på det er den norske tradisjonen med odel og kårboliger. Gården blir overført til eldste sønnen og hans kone, mens foreldrene flytter ut av hovedhuset og over i den mindre kårboligen på det samme tunet. Sønnen skal da ha ansvar for gården og forventes å gjøre det ut fra familiens tradisjoner. Det blir utfordrende når mor og far kommenterer gårdsdriften, klesvask og barneoppdragelse.

For de voksne barna kan dette med å få en passe avstand til foreldrene være en utfordring. Noen bryter nesten helt med foreldrene i tenårene, og lar dem ikke komme med noen innspill eller hjelp. Selv om noen fastholder denne avstand i voksen alder, pleier det å snu når de får barn. Tankene man har om foreldre, har en tendens til å endre seg over tid. Når vi er barn ser vi på våre foreldre som helter. Som tenåringer ser vi på foreldrene som utdaterte fossiler og uten særlig mye å bidra med. Når vi stifter familie og får barn blir de helter på nytt, eller i hvert fall noen med erfaring og kunnskap som er nyttig. I familielivet har vi bruk for deres erfaringer, råd og tips: Skal man la barnet skrike, eller skal man ta det opp? Er han sulten nå, eller er det noe annet? Vanligvis forstår man for-eldrene sine bedre og bedre når egne barn vokser opp. Etter hvert når barna blir tenåringer, forstår man hvor vanskelig foreldrene hadde det med å si og gjøre det rette. For hva er egentlig rett?

Forholdet til foreldre og svigerforeldre er temaer som definitivt bør bli berørt i førekteskapelig veiledning på en skikkelig måte. I Bibelen finnes noen leveregler som kan hjelpe oss til å få livene til å fungere på en god måte. Et av dem er at det skal gå deg godt dersom du hedrer din far og mor (Ef 6, 2–3). Turid hedret foreldrene sine ved å høre på dem, men hvordan skulle hun hedre dem når hun igjen gikk tilbake til Tore? Hun ønsket å stå opp for egne meninger som av og til brøt med foreldrenes. Å hedre sine foreldre og forfedre er en leveregel som man finner i de aller fleste kulturer, men som nærmest ser ut å ha gått tapt i den moderne vestlige verden. Det å gjenopplive den fører ikke bare til goder for de eldre. De yngre får i tillegg satt sine liv inn i en sammenheng. Man er med på å bringe noe videre fra en generasjon til en annen. Det å hedre foreldrene og svigerforeldrene i en tale i bryllupet er en god ting, og bare det å jobbe med en hedrende tale er en positiv og spennende oppgave. For noen vil det oppleves som nærmest umulig, mens det for andre er en enkel sak. I deler av verden hvor det å hedre sine foreldre og forfedre står sterkt, slik som i samisk kultur og

Tøffe valg 17x24.indd 21 13.06.14 10:11

22 Tøffe valg

blant aboriginer, er det utenkelig å samarbeide med noen som ikke vil og kan hedre sine forfedre. Disse kulturene har klart å bevare noe godt. Jeg tenker at det fører til en harmoni og en sunn videreføring fra en generasjon til en annen. Her i Vesten dyrker vi individet i en så stor grad at familie, foreldre og forfedre nærmest ikke har noen positiv betydning, eller del av æren for at vi er den vi er i dag. Det er både historieløst og lite humant. Dersom de yngre verdsetter og ærer de som er eldre, vil det gjøre det lettere for de eldre å la de unge få stå på egne ben. Det gjør det lettere for de eldre å gi stafettpinnen videre til neste generasjon, dersom de føler at det de har bidratt med blir verdsatt og at de har lykkes med å gi noen gode verdier til neste generasjon. Dersom Turid kunne vært tydelig på hva hun ønsket å føre videre fra sine foreldre, ville det kanskje vært lettere for hennes mor også.

Forbindelsen mellom generasjonene kan være svært styrkende

Forbindelse mellom generasjonene kan være svært styrkende og inspirerende, og kan hjelpe en person til ikke å gi opp i tider hvor det er tøft og vanskelig. Man står ikke alene, og alt står og faller ikke på en selv. Hva mener jeg med det? Jeg vil forklare fra et tenkt eksempel med Kathrine Olsen. Hun har hørt historier om hvordan hennes morfar var med i motstandsbevegelsen under krigen, og var en som holdt på hemmelig informasjon uansett hva han ble spurt om og av hvem. Når Kathrine vokste opp, la hun merke til at mange kom og snakket med hennes mor. Etter hvert fant hun ut at det rett og slett var fordi de visste at hun ikke kom til å fortelle det til andre. Kathrine har altså to generasjoner før henne som har satt dette med å være til å stole på og det å holde ord, høyt. Når Kathrine opplever seg presset av en nabo til å si noe om en annen person, kan hun tenke at jeg er en Olsen, sønn av en Olsen og Olsen slekten er en slekt som ikke sprer hemmeligheter. Vi holder ord. Her er det ikke bare et enkelt tilfelle, men familiens verdiarv som står på spill. Det kan hjelpe henne til å gjøre det hun mener er best. Hun står dermed ikke alene i kampen. Forfatteren av Hebreerbrevet, i Det nye testamente, oppfordrer leseren til å huske på dem som har gått foran for å holde ut i livets kamp, slik som Kathrine Olsen (Hebr. 12:1).

Ved å utforske gode verdier, handlinger og holdninger hos dem som har gått før oss, både hedrer vi dem og styrker oss selv. Dette er også med på å gi mening og perspektiv på livet. Jeg er en lenke i et system. En viktig lenke. Noe korri-gerer jeg, og noe styrker jeg av det jeg har fått overlevert. Ikke bare tydeliggjør

Tøffe valg 17x24.indd 22 13.06.14 10:11

23

dette linjene bakover, men strekker dem også fremover. Jeg bygger videre, og mine barn skal fortsette der jeg slutter. Verdier og tradisjoner går gjennom meg til neste generasjon. Jeg bygger ikke bare mitt eget, men bygger på en grunn som allerede er lagt. På den måten er mitt byggverk med på å videreføre noe. Det jeg bygger er ikke slutt når jeg dør, men mine barn skal bygge videre på det. Mitt liv blir dermed noe som begynte før jeg ble født og varer lenger enn min levetid. Denne form for tanker skaper mening og sammenheng, noe som er svært viktig for å motvirke håpløshet og oppgitthet som mange i vår kultur kjenner på, ikke minst i ekteskap. Med denne grunntanken blir det å forlate sin far og sin mor, noe ganske annet enn å bryte med dem og reise lengst mulig vekk. Det blir å forlate dem for å bygge videre på det som var godt, på sin måte, i den tiden man lever i nå. De eldre må gi stafettpinnen til sine barn og si: – Nå er det deres tur. Vi skal gå ved deres side litt til, men nå er stafettpinnen deres og dere skal bringe den videre. Den enkelte må forstå hva stafettpinnen er i sitt tilfelle og ta et godt tak på den, takke for tilliten og bringe den med seg til det er deres tur å gi den videre. Det finnes selvfølgelig usunne familierelasjoner det blir livsnødvendig å bryte ut av, men selv i disse vil det finnes noen verdier som er gode og som kan føres videre.

Det at Turid og Tore ikke hadde snakket sammen og blitt enige om hvor mye og på hvilke områder foreldre og svigerforeldre skulle få lov å ha innflytelse på deres nye familie, skapte mange vanskeligheter for dem. For noen par er det enkelt, mens det for andre er vanskelig å bli enige om hvor grensene skal gå. Allerede i Bibelens først bok står det om disse utfordringene. Rådet derifra er at mannen skal forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne (1. Mos 2,24). Poenget er at når to mennesker velger å gifte seg, blir de til en ny enhet som ikke har eksistert tidligere. For at dette skal bli en ny enhet må noen av båndene til foreldrene klippes. For Turid og Tore tok det noen år før de forstod og klarte å gjøre noe med det. Det kan være en stor forskjell på det å forstå problemet og det å være i stand til å gjøre noe med det, men begge deler er svært viktige. Den sterkeste lojaliteten skal ikke lenger være hos mamma og pappa, men hos den man er gift med. Selv om det kan være vanskelig må man ikke gi opp, men jobbe seg frem til en løsning man kan enes om og stå for. Hvis det ikke skjer, vil det etter hvert bli et problem i forhold til svigerforeldre. Man må enes om hvilke områder av familielivet generasjonen foran skal få innsikt i og innflytelse på. Skal de få innsikt i økonomi? Skal de tas med på råd i forhold til investeringer og valg? Hva med barneoppdragelse? Kan mamma fortsatt være den nære som

Tøffe valg 17x24.indd 23 13.06.14 10:11

24 Tøffe valg

jeg deler alt med? Hvordan kan vi ære dem, men samtidig ta egne valg? Dette er viktige områder dere som par må komme til en enighet omkring. For Turid og Tore var valg av menighet og dåp et viktig tema, men hvem som skulle få lov å mene noe om det, var ikke avklart. Når dere har kommet til enighet, må begge holde seg til avtalen og ikke forandre på den, selv om man kjenner at det hadde vært godt å få foreldrene på sin side i en sak.

Etter ett år flyttet hun hjem til mor og far igjenDet er ikke spesielt vanlig at par i Norge skiller lag så fort som Turid og Tore gjorde. Gjennom Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vi tilgang til data om skilsmis-ser. Jeg har sett på hvor mange år par har vært gift før de skiller seg og satt det inn i grafen. Grafen viser at det kun er ca. åtte prosent som skiller seg i løpet av de første to årene. Turid og Tore er blant dem.

De fleste som skiller seg, gjør det en gang mellom sjette og syvende året. Når man leser de store dagsavisene kan det se ut som om de aller fleste skiller seg,

Hvor mange år har de som skiller seg vært gift?

Tøffe valg 17x24.indd 24 13.06.14 10:11

25

men slik er det ikke. I hvert fall ikke ennå. Om man ser på alle som giftet seg i løpet av ett år og følger dette kullet fremover, har ennå ikke noen kull kommet opp i 50 prosent. Turid Noack, forsker ved SSB, har forsket på dette og presen-terte i 1997 skilsmissestatistikken for alle kull fra 1886 og frem til 19943. Av alle årskull var de som giftet seg i 1965 de som da hadde størst prosent skilsmisser. Det hadde da gått 30 år siden de giftet seg og fortsatt var 74 prosent av dem gift med den samme personen. Skilsmissestatistikken hadde da gått jevnt oppover i mer enn 30 år og man antok derfor at 50 prosent av dem ville skille seg. Det finnes dessverre ikke nyere tall på dette, men skilsmissetallene snudde i 2005 og har siden gått nedover4. Fortsatt er det slik at de aller fleste norske barn bor sammen med både mor og far frem til de er 18 år. Hele 72 prosent av alle barn i Norge gjør det. Jo eldre barna blir, dess større er sjansen for at de opplever at foreldrene går fra hverandre. Statistikken viser dessverre at hele 70 prosent av alle 17 åringer i Norge i dag har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre, en eller flere ganger i deres levetid4. I denne statistikken er alle norske barn tatt med, altså både de som har vokst opp med gifte og ikke gifte foreldre. Det ser altså ut som om foreldre klarer å holde sammen når barna er små. Om det betyr at de hadde det bedre da, enn når de går fra hverandre, vet vi lite om. Kanskje velger de å holde sammen på grunn av barna, og heller skille seg når barna blir større. Uansett grunn er det store konsekvenser ved skilsmisser. Flere store lang-tidsstudier viser at 25-30 prosent av skilsmissebarn strever med alvorlige sosiale, emosjonelle og psykologiske problemer mange år etter skilsmissen5. Forfatter og tidligere justisminister Anne Holt hevder i Dagsavisen at samfunnet til nå bare har latt skilsmisser bli en privatsak hvor det har vært opp til den enkelte. Hun tar til orde for heller å se på dem som et samfunnsproblem som politikerne må ta alvorlig6. Sissel Gran, terapeut, etterspurt foredragsholder, forfatter og samlivsekspert, skriver i samme avis at vi må tørre å ta diskusjonene om dette tema, og ikke bare la dem dø ut fordi vi alle kjenner noen7. Når 70 prosent av alle norske 17 åringer har opplevd samlivsbrudd minst en gang, er det et sam-funnsproblem og ikke bare en privatsak.

Kollegaen min skilte segDe fleste av oss har opplevd at noen i familie eller vennekrets har gått gjen-nom en skilsmisse. Det har blitt forsket en del på dette med smitteeffekten av skilsmisser. Flere undersøkelser har sett på om det er større sjanse for at en per-son velger skilsmisse som en utvei, dersom kollegaer eller venner har skilt seg.

Tøffe valg 17x24.indd 25 13.06.14 10:11

26 Tøffe valg

Forskerne finner en helt klar sammenheng mellom det å ha slekt, eller venner som har skilt seg, og det at man selv ender i skilsmisse. Dersom en nær venn skiller seg, øker sjansen for at ens eget samliv ender i skilsmisse med 75 prosent8. Det er dermed langt mer smittsomt enn sykdommer som sprer seg fra en person til en annen ved smitte. Flere ganger har dagspressen kommet med forsider som forteller at det kun er et sjansespill å gifte seg og at sjansene for å lykkes kun er 50 prosent. Dagbladets forside den 28.12.13 hadde følgende store overskrift: «Skill deg i tide». I artikkelen kunne vi lese at halvparten av alle ekteskap går i oppløsning og at man ikke bør vente for lenge med å skille seg. Effekten av slikt er at flere velger skilsmisse som løsning på utfordringer i ekteskapet.

Han var både eldre og sterkereTurid følte seg både ung og svak i møte med Tore. Det tidsriktige idealet er like-verdige parforhold, men i praksis er det sjelden slik. Vi finner ulikt maktforhold i større eller mindre grad i alle parforhold. Det skifter som regel over tid hvem som har «overtaket» innen et område. Det å etterstrebe en lik maktbalanse på alle områder og til alle tider vil gjøre parforholdet uutholdelig. Håkon Hårtveit, en anerkjent parterapeut, forfatter av flere bøker om familieterapi, og en av initiativtakerne til familieterapistudiet på Diakonhjemmet høgskole hvor jeg selv studerte familieterapi, gjenfortalte en historie som har brent seg fast i min hukommelse. Han spurte et par som kom til ham i terapi om hvem sin side de ville at han skulle stå på. Mannen svarte da:

– Hva mener du, skal ikke du være nøytral?– Jeg kan stå på mannens, kvinnens, eller ekteskapets side, var Håkons svar.Historien har brent seg fast i meg, fordi det er så lett å glemme at det alltid

er mer enn to parter i et ekteskap. Det er lett å tenke på seg selv, og bli opptatt av egne behov og følelser, men et ekteskap handler om noe som er større enn en selv. Det handler om noe som ingen kan få til alene. Det er en større og sterkere enhet. Den enheten, og bare den, kan skape den trygge basen for barn å vokse opp i som de trenger. Ekteskapet er et sted hvor både mannen og kvinnen hjel-per hverandre til å være forbilder for barna sine og på en flott måte gi trygghet, omsorg og rom for utvikling. Sammen kan de samtidig vise neste generasjon på en nær og tydelig måte hvem Gud er. I Bibelens første bok står det at Gud skapte mannen og kvinnen for at de tilsammen skulle være et bilde av skaperen (1. Mos 2,3). Sammen er de et bilde av ham, selv om det er ufullkomment. Ingen står alene i et ekteskap. Ekteskapet handler heller ikke om den ene eller den andre,

Tøffe valg 17x24.indd 26 13.06.14 10:11

27

men om det som skapes sammen. Å stå sammen til det beste for deg og til det beste for meg. Til det beste for barna og det samfunn vi lever i. Av og til er det viktig å løfte blikket og se at alt ikke handler om meg, og hva jeg føler her og nå. Men hva har dette med maktbalanse å gjøre? Ganske mye. Vi skal sammen balansere et ekteskap og en familie. Det er de enhetene som skal balanseres, ikke hver enkelt person. I vårt eget ekteskap har det for eksempel vært slik i perioder at min kone har tjent mesteparten av familiens penger, mens det nå er den andre veien. Hun har støttet meg under studier, og jeg har støttet henne. På den måten har familien gått i økonomisk balanse, selv om den økonomiske ubalansen oss to imellom har vært stor, og fortsatt er det. Er det riktig at jeg som nå tjener mest skal kreve å få mest min vilje når pengene skal brukes? Jeg synes ikke det. I en slik diskusjon er det lett å miste fokus, og spørsmålet til Håkon Hårtveit er passende. Hvilken side vil du at jeg skal stå på: Mannens, kvinnens, eller ekteskapets? Vår historie er at min kone var hovedforsørger når jeg tok videreutdanning. Nå har jeg fått en bedre betalt jobb som et resultat av min innsats på studiene, men også som et resultat av at hun jobbet hardt. Hele familien betalte en pris for at jeg skulle få en videreutdanning. Et mer sant bilde er at vi sammen fikk til min videreutdanning, som nå gir mer lønn.

Han var tjueåtte og hun tjueen Det skiller syv år mellom Turid og Tore, noe som opplevdes som stor forskjell når hun var tjueen. Aldersforskjeller kan oppleves som maktforskjeller. Det er en balanse som jevnes noe ut med tiden, for det som oppleves som en stor alders-forskjell når man er 25, oppleves ikke like stor når man er 40. Norske ekteskap er stort sett mellom personer på nokså lik alder. Selv om mye har endret seg for dem som går inn i ekteskap det siste århundret, slik som økonomi, utdannelse og yrkesdeltakelse, har aldersforskjellen mellom menn og kvinner vært nesten helt konstant. Menn er og var i gjennomsnitt 3,5 år eldre enn kvinner når de gifter seg, selv om de altså begge er noe eldre nå når de gifter seg for første gang, enn før. Det er vanlig at de som er eldre tenker annerledes enn de som er yngre. Noe som kan være til både utfordring og til gjensidig berikelse.

Tore var større og sterkereTurid følte seg liten i møte med Tore og hun ble redd og følte at han presset henne. Det at menn som regel er større, høyere og sterkere enn kvinner kan

Tøffe valg 17x24.indd 27 13.06.14 10:11

28 Tøffe valg

spille inn i samspillet i et ekteskap. Det er lite å gjøre med de fysiske forskjellene, men det er viktig å være oppmerksom på dem. Det er helst når konfliktnivået blir høyt og sinne ankommer at dette blir en del av maktbalansen, men da kan den spille en avgjørende rolle. Det kan føles skremmende når en stor og sterk mann hever den dype stemmen sin, og samtidig fysisk kommer nærme. Denne følelsen kan komme selv om kvinnen ikke har noen erfaring med at mannen har gjort noe voldelig. Hun ser og vet at han rent fysisk kan gjøre det. Dette er viktig ikke minst for mennene å være oppmerksomme på. Vold kommer vi tilbake til i kapittel sju når vi skal møte Anne Marie og Stefan.

Hun snakker - han er tausFor Turid og Tore var det ulik mengde med livserfaring de tok med seg inn i sine argumenter når de kranglet. Det var en ujevn maktbalanse på den måten. Verbale ferdigheter spiller en rolle i samspillet mellom ektefeller. Med det mener jeg at når et ektepar diskuterer, eller krangler kan det ende opp med at det er den som er flinkest til å argumentere som «vinner» hver gang. Den andre gir opp, eller får ikke gehør fordi den ikke har de verbale ferdighetene som skal til for å vinne frem. Det var kanskje mer typisk før enn nå, men enda er det mest vanlig at kvinnen er den som er sterkest på dette. Dersom mannen ikke har så mange ord, vil han sannsynligvis ikke utdype svarene sine veldig. Han sier kanskje bare at dette er det jeg mener. Hvis kona da spør og vrir og vender på det, kan han kjenne seg underlegen. Har mannen tidligere erfaringer fra at slike diskusjoner ikke ender godt, velger han kanskje bare å stille trekke seg tilbake til garasjen, eller til dataen. Resultatet for henne er at hun blir frustrert «når han bare går sin vei». Jeg har møtt mange som forteller om denne formen for samspill. Mange menn forteller fra lignende episoder at de føler seg som en liten mus som står overfor en stor katt. Han blir redd, og vet at katten vinner spillet dersom han går inn i diskusjonen. At mange menn velger å trekke seg, er da ikke så rart. Jeg har møtt dette i ulike varianter i terapi. Skal slike par få til en god dialog om viktige temaer, er det viktig at den ubalansen som de kjenner på blir jevnet ut.

«Musen» må få komme ut fra hullet sitt og vokse seg stor nok til å tørre å møte «katten». Kanskje de sammen kunne være som to marsvin i stedet for katt og mus. Dette kan man få til ved hjelp av en tredjeperson som har evnen til å se spillet mellom «katten og musen» utenfra. Det er også mulig å selv stoppe opp når slike situasjoner skjer, og ta det vi kaller for et metaperspektiv. Det betyr at man løfter seg opp fra det konkrete man snakker om og ser på samspillet

Tøffe valg 17x24.indd 28 13.06.14 10:11

29

og samtalen. Litt slik som mannen på den høye stolen som skulle observere hvordan Isak brukte kjøkkenet i den norske filmen «Salmer fra kjøkkenet» av Bent Hamer. Det er en krevende øvelse å gjøre selv, men er fullt mulig. Man må stoppe opp og spørre seg selv: Hva skjer mellom oss nå? Hva føler jeg nå og hva får det meg til å gjøre? Dersom man kan få til en forsiktig samtale om det, er man på god vei. Det er ikke alltid det er slik at det er mannen som er den «tause», selv om det nok er en klar overvekt av parforhold hvor det er slik. En forklaring på kjønnsforskjellene er å finne i nevropsykologisk forskning. Der har forskerne gjentatte ganger vist at gutter og jenters hjerner er ulike. Hjernen til jenter er ordnet slik at jenter kan holde på med flere ting samtidig, i tillegg til at jenter ser mer etter det som skjer mellom folk. Gutters hjerne er mer stilt inn på konkurranse, og ofte kan gutter fordype seg helt i en ting og glemme alt annet9. Det er utvilsomt fordeler og ulemper med begge kjønns hjerner, men med disse forskjellene er det ikke rart at det kan oppstå gnisninger.

Gutter blir gutter og jenter blir jenterProfessor i Pedagogikk Stein Erik Ulvund, som har skrevet flere bøker om barns utvikling, gir en forklaring på kjønnsforskjellene ut fra både arv og miljø10. Han beskriver hvordan gutter og jenter pleier å leke. Gutter leker som oftest i større grupper, mens jenter gjerne foretrekker å leke to og to. Guttenes lek er også i mange tilfeller mer vilter enn jentenes. Gutteleker handler ofte om å gjøre noe, bygge noe, eller vinne noe. Jenter har flere relasjonsleker hvor de løser konflikter mellom dukkene, og snakker sammen med de andre jentene mens de leker. Jenter er opptatt av å finne ei venninne de kan betro seg til, og fra ti års alderen er det vanlig at jenter snakker med hverandre om problemer. Gutter er mer i gjenger som har samme interesser. De er mindre opptatt av å snakke om seg selv enn jentene, og begynner ikke med det før de er i 14 års alderen11. Til forskjell fra mange jenter kan mange gutter leke sammen i timevis uten å si et ord. De kan allikevel si at de er bestevenner. Er to gutter blitt uvenner på fotballbanen, kan de i neste friminutt sentre ballen over til den andre og dermed vurderer de saken som løst og oppgjort. Ingen av dem har sagt unnskyld, og ingen av dem har forklart hva de følte, tenkte eller mente. Saken er allikevel løst for dem og helt ute av verden. For jenter skal det som regel en litt mer komplisert verbal prosess til før de blir venner igjen. Mange jenter har finslipt på å si hva de føler og tenker, og trent på å snakke om slike ting med både venninner og lærere i mange år før de gifter seg med en mann. En mann som har brukt omtrent like mange år på å løse konflikter på andre måter.

Tøffe valg 17x24.indd 29 13.06.14 10:11

30 Tøffe valg

Gutter kommer som regel ut som mest aggressive i undersøkelser, men pro-fessor Ulvund skriver at det er usikkert om det faktisk er slik at guttene er mer aggressive enn jentene. Undersøkelsene ser nemlig som oftest etter ytre aggressiv atferd, noe som preger gutter, mens jentenes aggresjon ofte handler om å trekke tilbake vennskap, og baksnakkelse. Noe de begynner med allerede i femårsalde-ren10. Forskjellene som Ulvund beskriver er store, og man kan konkludere med at det nærmest er et under at det går bra i så mange familier, når de som er i familien har vidt forskjellige måter å løse ting på. Den veien som for mange kvinner føles naturlig, nemlig via språket, er en komplisert, men viktig vei. Det er tross alt vik-tig å huske at det ikke er den eneste mulige løsningen på alle konflikter. Problemer kan både minskes og økes med ord. Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme, står det i Ordspråkene 15:1. Kunststykket er å vite når man skal si noe og hvordan det skal sies. En god måte å sjekke ut om det er lurt å si en ting man har tenkt å si eller ikke, er å tenke over om man selv ville satt pris på å høre, eller ville vært i stand til å ta imot en slik beskjed nå. Som epler av gull på skåler av sølv er ord talt i rett tid, sa den vise kong Salomo (Ordsp 25:11). Det å sammen utforske hva som skjer i et parforhold eller en familie ved ord, er både spennende og viktig. Jeg tror virkelig på kraften av det. Det er samtidig viktig å se at guttenes løsning ved å sentre ballen til hverandre, også er en måte som kan fungere godt. En mann sa en gang i terapi: – Hvorfor bruke ord når man kan bruke handling? Jeg forstår både han og hans kones frustrasjon, men kvinner og menn har noe å lære av hverandre, for begge måter har sine styrker og utfordringer.

Tore ble redd hver gang det ble nevnt Tore kjente på hvordan redselen og usikkerheten kom hver gang Turid sa at hun ikke orket mer. En redd mann er ikke den beste utgaven av en mann, og Tore gjorde ukloke valg ut fra denne følelsen. Valg som fikk Turid til å føle på press. Følelsesuttrykk kan også ha stor innvirkning på maktbalansen i en familie. Jeg tenker på i hvor stor grad man lar følelser komme frem. Følelser kan også bru-kes som, eller bli oppfattet som maktbruk. Det være seg triste, glade eller sinte følelser. Den som lar følelsene komme tydelig frem, sitter med makten. Man trenger ikke å bli så sint at man skriker eller slår for at det skal skje. Høy røst og sint blikk kan også være sterke virkemidler. Bare det å vite at noen kan bli svært sinte, har stor kraft. Da styrer frykten. I noen familier er det gråt som er det mest styrende. Om alle vet at pappa begynner å gråte dersom det blir på et bestemt vis, er det på en litt underlig måte han som har makten og styrer familien. Ofte

Tøffe valg 17x24.indd 30 13.06.14 10:11

31

kan dette være ubevisst, men ikke alltid. Den som gråter føler seg ofte liten og redd, og opplever ikke at den sier noe eller er med på å styre de andre i familien. De andre i familien derimot, kan oppleve meget sterkt at det er den som gråter, eller kan komme til å gråte, som bestemmer alt, selv uten et ord. De vil jo ikke at pappa skal begynne å gråte, og gå inn på rommet resten av dagen, dersom det er det han pleier å gjøre. Alle i en familie kan hjelpe til å få disse maktmønstrene tydelige. Ved å si at jeg trekker meg når du snakker så høyt, gjør man det mulig å få til en samtale om hva som skjer mellom oss. Når personer i en familie tolker hverandre uten å sjekke det ut, vil det oppstå mange misforståelser.

Jeg vil anbefale dere å snakke sammen om de valgene dere har tatt den siste uka. For eksempel: Hva det var som gjorde at vi ble hjemme på fredagskvelden i stedet for å besøke vennene som vi først hadde bestemt?

Vi kom fra to ganske forskjellige familierI grunnen er alle ekteskap tverrkulturelle, fordi de to som giftet seg kommer fra forskjellige familier. Forskjellene er enda større dersom partene kommer fra to ulike kulturer. I noen slike ekteskap oppstår en maktforskjell som er vanskelig for dem begge. Tverrkulturelle ekteskap har mange utfordringer, men her vil jeg bare nevne noe som har med maktforskjell å gjøre. Det er vanlig at partene har ulike forventninger til ekteskapet og hverandre, i tillegg til svært ulike forutsetninger for å kunne møte disse forventningene. Hvis en velutdannet norsk mann gifter seg med en filippinsk dame fra landsbygda, er det trolig at han forventer at kona både skal være kjæreste og en intellektuelt lik samtalepartner. La oss si at hun er datter av foreldre som har jobbet på rismarkene i alle år. Hun tenker som sine foreldre, at ekteskapet i aller største grad er en praktisk sak. Selv om hun var flink på skolen, sluttet hun da hun gikk ut av sjette klasse fordi familien trengte henne hjemme. For denne kvinnen er det helt umulig å stille opp som en intellektuelt interessant samtalepartner for sin velutdannede mann som vil ha noen å drøfte politikk, eller relasjonelle utfordringer med. Hvem har makten i et slikt forhold? Samtalene strander uansett. Han har makten i forhold til økonomi, utdannelse og språk. Hun har makten i forhold til at hun ikke har alt dette. De elsker hverandre og vil ha det godt, men hun føler at hun ikke strekker til, og han føler at han ikke blir forstått. Når dette er sagt, er det viktig å løfte frem at det å snakke om problemene ofte er løsningen. Det er imidlertid ikke alltid det er like lurt å bare være mann og kone når man snakker. Som du sikkert husker fikk Turid og Tor fikk hjelp fra en terapeut, og de fikk et nytt perspektiv på ekteskapet og seg selv.

Tøffe valg 17x24.indd 31 13.06.14 10:11

TØFFE VALGR

un

e Zah

l-Olsen

I Tøff e valg møter vi sju par som alle deler sin historie på godt og vondt. Det handler om levd liv, delt åpent og ærlig fra hjertet. Historiene er tematisert og dekker til sammen svært mye av de aller vanligste utfordringene par-forhold møter på gjennom et varig samliv.

Rune Zahl-Olsen har en master grad i familieterapi og

er pro fesjonell innenfor sitt fagfelt, men han er mer enn det. Han er tilstede værende familiefar til tre tenåringer og ektemannen til Agnes gjennom 20 år. Han lever det han lærer, og han mener det han sier. Dette gjør Tøff e valg til noe mer enn en fagbok.

Boken du holder i hånden er noe helt spesielt. Det er utgitt mange hylle meter med samlivsbøker, og mye av det er oversatt fra ameri-kansk. Ofte blir det da «13 steg til evig lykke» eller «Få en ny partner før helgen»-type bøker, som sikkert kan ha mye godt for seg. Tøff e valg er noe helt annet. Den er en gave pakke fordi den knytter fag, praksis og levd liv sammen på en måte som er relevant og forståelig. Boken er svært aktuell for alle som lever i et forhold og som har planer om at samlivet skal vare.

Tøff e valg er også for dere som strever i egne samliv. Dere vil le og gråte og kjenne dere igjen i fl ere av parene. Samtidig får dere solid undervisning og tanker om hva som kan hjelpe dere videre i deres prosess. Boken er også for dere som vil hjelpe andre par på hverdagsnivå.

Trond SæthrenLeder Familiefokus,

Ungdom i Oppdrags familiearbeid

Tittelen på boken sier egentlig alt: Tøff e valg! De er det mange av i de fl este samliv, men sjelden får man inn-blikk i hvordan andre par har det og tar det når de strever.

I denne boken får man anledning til å kjenne seg igjen i fortellingene fra samlivene til ‘ekte’par som forfatteren har intervjuet. Forfatterens kunnskap og erfaring som familieterapeut kom-mer til uttrykk i tolkninger og forstå-elser av fortellingene, på en måte som kan gi grunnlag for å forstå og vikle seg ut av egne samlivsfl oker.

Kristin Ta� ord Lærum Leder Kildehuset,

Modum Bads kurs- og kompetansesenter

Tøff e valg er for deg som lever i et forhold og som har planer om at samlivet skal vare.

Tøffe valg_170x240_klaff.indd 1 13.06.14 10:56

32 Tøffe valg

Jeg hadde ikke så stor tro på meg selvEget selvbilde påvirker mange sider av et liv. Det er ikke få ganger det kommer opp som tema i terapi, fordi det er en hindring for at ektepar fungerer godt sammen. Turid var ung og usikker på seg selv og egne valg. Hun tenkte derfor at det var best å spørre mamma om råd. Det virket også som om hun tenkte at Tore ikke ville høre på, eller respektere hennes meninger. Det kan jo være sant, men det kan også være at hun generelt opplevde seg ikke hørt. Om man har den erfaringen fra før, er det lett å tenke at det er det som skjer i den situa-sjonen man står i nå også. Det er derfor ofte svært viktig å jobbe med selvbilde og selvforståelse når man skal jobbe med å bedre et parforhold. Turid fortalte at terapeuten hjalp henne til å se på situasjonen på en litt annen måte, og at det gjorde at følelsene begynte å åpne seg. Det er gjenkjennelig fra terapirom-met. Det å tenke på en situasjon, eller en serie av hendelser ut fra kun en måte å tenke på, fører til et bestemt sett av følelser. Disse følelsene leder til bestemte måter å handle på. Man sitter dermed fast i et mønster. Turid tenkte på Tores handlinger som handlinger av makt og kontroll. En kontroll og makt hun ikke kunne stå seg mot. Hennes eneste mulighet var å trekke seg bort, og at hatet kom etter hvert er ikke rart. Da hun ved litt hjelp greide å tenke også andre tanker om det, åpnet det opp for et helt annet sett med følelser, og helt andre måter å forholde seg til Tore og familien sin på. Hun fikk se muligheter som det ikke hadde vært mulig for henne å se tidligere. For en som sliter med svakt selvbilde er det svært viktig å ha noen andre å snakke med. Det er nærmest umulig å selv forflytte seg fra en måte å tenke og føle på, til en annen. Man er nemlig ofte blind for andre måter å se på det man opplever. En annen måte å tenke om sine opplevelser, føles ikke umiddelbart logisk og riktig. Man har dermed lett for å avvise det som kan være en god utvei. Turid så på nærmest alt Tore gjorde som tegn på makt. Det gjorde at hun ikke kunne hjelpe seg selv ut av utfordringene de stod i. Med hjelp av terapeuten klarte hun å se noe nytt. Om man snakker med en venninne, veileder, eller en terapeut trenger ikke være avgjørende. Det som er viktig er at den man snakker med ikke er involvert i utfordringen, eller den måten å tenke på som man selv er i. Venner og familie kan være bra, men de står som regel i en lojalitetskonflikt som gjør det vanskelig for dem å stille spørsmål slik at man kommer seg ut av de samme tankemønstrene som har ledet oss inn i problemene. Vi kommer mer konkret inn på dette i kapittel tre hvor vi møter Susanne og Helge.

Tøffe valg 17x24.indd 32 13.06.14 10:11