temahefte vgs

OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe fOr viDeregåenDe2

Operasjon Dagsverk

Hvert år jobber nærmere 120.000 skoleelever på OD-dagen. Fakkeltog mot likegyldighet har blitt en årlig tradisjon i mange av Norges byer.

Oppsummert

n Det er frivillig å jobbe på OD-dagen.

n Operasjon Dagsverk bygger på solidaritet og frivillighet.

n Operasjon Dagsverk er av, med og for ungdom.

n Hvert år bestemmer norske skoleelever hva OD-pengene skal gå til.

3

må utdannes. små grep kan gjøre store forskjeller, og gjennom OD-midler er det nettopp det som skal skje. forhåpentligvis vil dette heftet komme deg til nytte, og det vil kanskje gi deg noen nye tanker om mennesker med nedsatt funksjonsevne.

afrika er et kontinent som har mer å by på enn bare ørken, og mennesker med nedsatt funksjonsevne er også ressurser – verden må tilrettelegges for dem også. vil du være en del av løsningen? jobb på OD-dagen, «be the change».

Operasjon Dagsverk gikk av stabelen første gang i 1964. siden den gang har norske skoleelever arbeidet inn rundt én milliard kroner til forskjellige utdanningsprosjekter rundt i verden. i år skal de innjobbede midlene gi ungdom med nedsatt funksjonsevne i mosambik, malawi, Uganda og sør-afrika tilgang til utdanningen de har krav på.«You have to be the change you want to make», sa en av deltakerne på Tv-programmet «extreme makeover: home edition». selv hadde han cerebral parese, og kafeen han drev ble tilrettelagt slik at han kunne ansette funksjonshemmede. for at ungdom med nedsatt funksjonsevne skal få utdannelsen sin, kreves det store forandringer. holdninger til funksjonsnedsettelser må endres, skoler må tilrettelegges og døvetolker

martHe Nøklebye DeHliRedaktør for temaheftet for videregående

Del 1: OperasjON Dagsverk

4 «Ta et standpunkt»

Ofte stilte spørsmål

5 Oppdatering fra Bangladesh

Del 2: Årets prosjekt

7 «erfaring frå eit liv med funksjonsnedsettelse»

7 «fire års fengsel for blodskam med unormal datter»

8 hilsen fra atlas-alliansen

9 fra behandling til inkludering

10 fn-konvensjonen for

funksjonshemmede

11 Young voices

Del 3: i dybden

13 humor bryter ned fordommer

14 Om årets prosjektland

16 visit africa!

18 sykdom og funksjonsnedsettelse

19 hvordan lage en afrikansk helaften

Små grep – store forskjeller

InnholdaNsvarlig utgiver Operasjon Dagsverk akersbakken 12 0172 Oslo Telefon: 22993710 Telefax: 22993701 e-post: [email protected] www.od.no

aNsvarlig reDaktør ingvild austuglen

reDaktør marthe n. Dehli

reDaksjONeN astrid fadnes, ida Thinn, stein roar fredriksen, marie fosse, Trygve vinje, ingvild austgulen.

pengene fra årets aksjon kanaliseres gjennom atlas-alliansen, postboks 9218 grønland, 0134 Oslo.Operasjon Dagsverk arrangeres av elevorganisasjonen i norge: www.elev.no

tuseN takk Tusen takk til alle som har hjulpet til i arbeidet med dette heftet! spesielt takk til alle tekstforfattere, fotografer og flittige korrekturlesere.

DesigN Og prODuksjON Oktan alfa

trykk: norprint rotasjon as Opplag: 65 000

FOtO: Bilder, dersom annet ikke er oppgitt: atlas-alliansen/OD

OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe fOr viDeregåenDe4 OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe fOr viDeregåenDe 5

I fjor arbeidet norske skoleelever til inntekt for Strømmestiftelsens Shonglap-prosjekt i Bangladesh. Formålet med prosjektet er å gi jenter på landsbygda i Bangladesh en utdanning slik at de kan bli sett på som en ressurs av foreldre og lokalsamfunn.

midlene norske skoleelever jobbet inn på OD-dagen i fjor, gikk til strømmestiftelsens shonglap-prosjekt.

En oppdatering fra Bangladesh

Op

er

as

jO

N D

ag

sv

er

k

17 År gamle purNima Das var blant de 17 jentene som kom på besøk til norge i forbindelse med OD08. nå har det gått ett år, og mye har forandret seg i purnimas liv.

jeg heter purnima Das, og er en 17 år gammel jente fra den sørvestlige delen av Bangladesh. jeg tilhører rishiene, en retning innenfor hinduismen. jeg studerte på en katolsk misjonsskole, men strøk på eksamen. Derfor avsluttet jeg utdanningen min i 2006, og som «drop-out»-elev fikk jeg plass på shonglap-senteret. i oktober 2008 besøkte jeg norge som irp, invitert av Operasjon Dagsverk og strømmestiftelsen. jeg besøkte mer enn ti skoler, og hadde foredrag for norske elever. Det var en fantastisk læringsprosess for meg, og forhåpentligvis også for de norske elevene. Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å fortsette studiene, selv om stemoren min og faren min var uenige i det. før norgesbesøket mitt forsøkte stemoren min å gifte meg bort, men lærerne på misjonsskolen fikk overbevist faren min om å ikke gjøre det. jeg var fast bestemt på å fullføre studiene mine, og å få meg et selvstendig arbeid.

Da jeg kom hjem fra norge, var det en utfordring å møte menneskene rundt meg igjen. noen av dem mente det var farlig å reise langt bort, og stilte kritiske spørsmål til hvor jeg hadde vært helt alene. jeg ble særlig mistrodd siden jeg var jente, det stred mot kulturen. jeg prøvde å fortelle at jeg dro sammen med 16 andre jenter til norge, og at vi fikk god oppfølging, hjelp og all støtte vi trengte under

oppholdet. jeg har bare fine ting å si om vertsfamilien, tolken og vertsmoren som var sammen med meg nesten hver kveld. med tiden førte dette til at folk skjønte at reisen har vært både bra og viktig for meg.

etter hvert tok jeg også eksamen på nytt, og det var bare mulig fordi jeg fikk pengestøtte til ekstra undervisning samt bøker og skrivesaker fra strømmestiftelsens partnerorganisasjon sUs. nå jobber jeg med shonglap-programmet for 2009, og for dette får jeg 22 dollar i månedslønn. jeg har aldri vært så glad som da jeg fikk min første lønning! jeg bestemte meg for å gi alle pengene til pappa, så han skulle skjønne at jeg faktisk gjør en viktig jobb og bidrar til hjemmet. for det gjør jeg virkelig! jeg føler meg privilegert og stolt når shonglap-jenter kommer til meg med problemene sine, og foreldrene deres ønsker at døtrene deres skal gå i mine fotspor.

jeg og de andre jentene ble motiverte av reisen til norge. Det ga oss håp for fremtiden, og et ønske om å jobbe for en endring. jeg bestemte meg for å bli sykepleier, og nå tar jeg et kurs over seks måneder for å oppfylle det ønsket. når kurset er ferdig, vil jeg trolig få den nødvendige sertifiseringen, og kan jobbe som sykepleier. Da vil jeg først motta en månedslønn på 43 dollar, som gradvis stiger til mellom 73 og 86 dollar. Dette er helt fantastisk for meg. jeg er velsignet, og kan nå gå inn i et nytt og bedre liv. jeg er så takknemlig ovenfor alle som ga meg den støtten jeg trengte for å få utdanningen min.

OrDFOrklariNg

n IRP: Forkortelse for Internasjonal Ressurs person. Brukes om gjestene som kommer på besøk fra prosjektlandene i forbindelse med Operasjon Dagsverk.

n Strømmestiftelsen: OD’s samarbeids-partner i 2008.

n Sertifisering: Å bli godkjent, få tillatelse til å gjøre noe.

med noen i kampen om rettferdighet i motsetning til at noen må ta hele slaget alene.

Brorskap er en god forklaring på solidaritet. Du kjemper for andre fordi de er like mye verdt som deg og derfor ikke skal behandles dårligere enn deg. Det er vanskelig å stå alene, men sammen kan vi skape like muligheter for alle. morten kan ikke vinne kampen mot gjengen alene, han trenger støtte, for sammen står vi sterkere.

lær – FOrstÅ – jObb! solidaritet og brorskap kan stille deg opp i et hjørne og gi deg valget mellom å gå forbi eller å gjøre noe aktivt for å vise at du er uenig i noe. Operasjon Dagsverk 2009 gir deg muligheten til å ta et slikt valg. men det er viktig at du gjør det på riktig grunnlag! for at du skal kunne velge på riktig grunnlag, arrangerer vi internasjonal Uke og informerer norske elever om årets prosjekt og om dagens situasjon i prosjektlandene.

alle skoler som er med på Operasjon Dagsverk har internasjonal Uke der alle elevene deltar. OD-dagen derimot, er frivillig. for Operasjon Dagsverk er ikke det viktigste at du jobber på OD-dagen, men at du jobber på OD-dagen fordi du synes at prosjektet er verdt å jobbe for.norske elever skal ikke bare vite om situasjonen for ungdom i sør, men vi skal også ha god forståelse for den. Derfor mener vi i Operasjon Dagsverk at internasjonal Uke er like viktig som selve OD-dagen. Det handler ikke kun om å jobbe inn penger til prosjektene, det handler også om utdanning til oss her i norge! ved å lære om utfordringene og de skjeve fordelingene i verden, kan vi få forståelse for hvorfor det er slik, og dermed lettere kunne gjøre noe med det. på den måten kan vi skape holdningsendringer og en mer rettferdig verden, der vi stiller oss opp og går imot massene hvis vi mener noe er galt og urettferdig

skal jeg reagere? hvis du bryr deg om at morten blir mobbet, står du gjerne ovenfor tre mulige måter å reagere på:

1. Du tenker at dette er urettferdig og dårlig gjort. morten blir ikke bra behandlet, og sånn burde det ikke være. Likevel gjør du ikke noe for å endre situasjonen.

2. Du tenker at dette er urettferdig og viser din medfølelse ved å gå til morten og si at du synes dette er dårlig gjort.

3. Du tenker at dette er urettferdig og viser det ved å stille deg opp sammen med morten neste gang du ser han bli mobbet. Du sier ifra til de som mobber at dette er dårlig gjort og at han ikke fortjener å bli behandlet på denne måten.

hvis du velger alternativ 1, godtar du situasjonen som den som den er. alternativ 2 vil styrke mortens selvtillit og viser at det ikke bare er han som ser at han blir behandlet urettferdig. men det er kanskje ikke nok til at gjengen slutter å mobbe? alternativ 3 vil styrke mortens selvtillitt og gjøre hans sak sterkere. samtidig viser du ovenfor gjengen at det de gjør er feil, og kanskje vil de også innse det selv.

sterkere sammeN Det skal mye til å velge alternativ 3. å stille seg opp mot de som er flere, «sterkere» og har mer makt enn deg, er hardt. ved å støtte morten risikerer du at gjengen ikke lenger liker deg fordi du går imot dem, og viser at du ikke er «likegyldig» til det de gjør. mye tilsier at du ikke skal velge alternativ 3, men velger du dette, viser du det vi kaller solidaritet. ikke bare bryr du deg, men du gjør også noe aktivt for å vise din støtte til den som blir dårlig behandlet. ingenting er som å kunne stå sammen

iNgvilD austguleNOD-leder 2009

Ta et standpunkt! Har du noensinne blitt urettferdig behandlet eller sett andre bli det?Se for deg at det er en fyr på skolen din som heter Morten. Morten er ikke en av de kuleste, og blir mobbet av en gjeng på skolen som er ganske gode venner av deg.

Hvem bestemmer OD-prOsjektet? elever bestemmer OD-prosjektet. våre frivillige eksperter går gjennom søknadene som kommer inn, og forsikrer at prosjektene er i samsvar med ODs grunnprinsipper, og at de er bistandsfaglig gode nok. De beste prosjektene går videre til avstemning på skolene. alle skoler som har vært med på OD et av de to siste årene får tilbud om å stemme. stemmene fra skolene legges sammen med resultatene fra avstemningen på elevtinget, hvor representanter fra alle skolene som er medlem av elevorganisasjonen har stemmerett. hva som blir årets OD-prosjekt avgjøres altså av norske skoleelever på elevtinget som avholdes i mars.

HvOrFOr støtter ikke OD prOsjekter i NOrge Og resteN av eurOpa? ODs bakgrunn er fra elever som jobbet med elevrettigheter i norge og som mente at man kunne avse en dag i året til å jobbe for andre ungdommers utdanning.i Operasjon Dagsverks statutter, står det at ODs prosjekter skal ta plass i afrika, asia eller Latin-amerika. Disse

Ofte stilte spørsmålgrunnprinsippene er bestemt av elevtinget. Dersom man vil endre disse statuttene, kan det gjøres på elevtinget.

HvOr mye av peNgeNe gÅr Direkte til prOsjektet? av de kr 300 kronene du jobber inn, går maksimum 45 kr (15 prosent) til informasjonskampanjen og administrasjon til OD. når dine 255 kr står i banken vokser de til ca. 280 kr det første året på grunn av renteinntekter. atlasalliansen kan bruke 5 prosent av de 280 kronene, altså 14 kr til sine administrasjonskostnader. i det første året av prosjektet går 242 kroner av de 300 kronene du jobber inn direkte til prosjektene.

HvOrDaN vet Dere at peNgeNe ikke gÅr til kOrrupte leDere? alle midlene går via lokale partnere i prosjektlandene, som jevnlig må rapportere til OD om drift og prosjekter. pengene utbetales i flere puljer over en periode på minst fem år. hvis prosjektet ikke går som det skal, kan OD stoppe pengestrømmen til det er utarbeidet en løsning på problemet.


Åretsprosjekt

elever ved en skole for blinde i uganda

n Årets prosjekt skal sikre utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne

n Årets prosjektland er Mosambik, Malawi, Uganda og Sør-Afrika

n Årets prosjekt vil jobbe for at ungdom med funksjonsnedsettelser møter positive holdninger i lokalsamfunnet

n Årets samarbeids-organisasjon er Atlas-alliansen

Oppsummert

«Fire års fengsel for blodskam med unormal datter.»Overskriften er hentet fra en domfellelse i høyesterett i 1932. Denne beskrivelsen ville aldri blitt benyttet i noe offentlig dokument i dag. Siden 1960-tallet har begrepene som brukes om mennesker med nedsatt funksjonsevne endret seg drastisk

iDa tHiNNODs prosjektkoordinator i Atlas-Alliansen

du har, ikke noe du er. Det er derfor bedre å si at «ida har diabetes» enn at «ida er diabetiker». noen mener at en kan si «funksjonshemmet» om grupper, men at enkeltpersoner «har en funksjonshemning». andre omtaler seg selv som «funkis» og syns det er helt greit. i diskusjonen om hva som er riktigst å si kommer det tydelig fram at det eneste funksjonshemmede har til felles er nettopp funksjonsnedsettelsen.

er Du mONgO? selv om vi ikke lengre bruker de gamle begrepene når vi omtaler mennesker med nedsatt funksjonsevne, har de blitt en del av det norske språket. Dommeravgjørelser er idiotiske. Band spiller sinnssykt bra, og mattelærere er skikkelig hemma. folk flest mener neppe å stigmatisere mennesker med nedsatt funksjonsevne når disse ordene blir brukt. Likevel kan det være verdt å ta seg bryet med å tenke over hva vi faktisk sier, og hvilken betydning ordene vi bruker har hatt.

Dette sitatet ville neppe blitt skrevet i noe offentlig dokument i dag. siden 1960-tallet har begrepene som brukes om mennesker med nedsatt funksjonsevne endret seg drastisk.

stigmatiseriNg Ord som tilbakestående, åndssvak, idiot eller krøpling ble lenge brukt når en omtalte mennesker med funksjonsnedsettelser i medisin- og rettspraksis. fordi de sier lite om hvilken funksjonsnedsettelse den det gjelder faktisk har, bidro begrepene til å sette en hel gruppe mennesker i bås. De siste 40 årene har funksjonshemmedes krav om inkludering i samfunnet blitt et menneskerettighetsspørsmål. Dette har ført til økt fokus på hvilke begreper det er greit å bruke når en prater om mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Å være eller ikke være mange mener nå at det er viktig å poengtere at en funksjonsnedsettelse er noe

eg Heiter NakitaNDa eDitH, er 23 år og studer til bachelorgrad i samfunnsfag ved universitetet i kyambogo.eg blei fødd i kawempe Wakiso-distriktet og blei reikna som ein frisk baby siden eg gjekk gjennom dei same utviklingstrinna som andre friske barn går gjennom. Til dømes å kunne sitje, krype og stå. eg var frisk heilt til eg var rundt to år gamal då fekk eg malaria og høg feber, som begge var teikn til polio. Dette gjorde at mitt venstre beine blei svakt.familien og mora mi gjorde det beste dei kunne for å gjere situasjonen betre. Dei tok meg med til tradisjonelle heksedoktorar og terapeutar, men alt var forgjeves heilt til vi prøvde det ortopediske sjukehuset i mulago. Der fekk eg rehabilitering og no kan eg bruke ein stokk og ei opphøgd sko.som eit vaksende barn med nedsett funksjonsevne fekk eg normal behandling heime, sjølv om eg ikkje kunne hjelpe til i alle situasjonar. Då eg gjekk i grunnskolen var ikkje livet enkelt. elevane utan nedsett funksjonsevne ville ikkje vere med meg, og dei ga meg stygge kallenamn. Dei etterlikna til og med måten eg gjekk på og andre rørsler. nokon gongar når

Erfaring frå eit liv med funksjonsnedsettelse

Ungdom med nedsett funksjonsevne har ein tøff kvardag i Uganda. Det vil ikkje seie at det ikkje er håp.

eg gjekk forbi pla dei å stoppe opp, stirre og kviskre bak ryggen min.på dette stadiet sosialiserte eg meg lite. sjølv om eg torde å snakke med dei andre barna og delte godteri med dei, var dei redd for å vere med meg.i ungdomskulen byrja ting å endre seg. nokon av medelevane mine sosialiserte seg med meg, og sjølv om dei andre fortsatt såg rart på meg, hjalp det meg gjennom dagen å ha nokre vener. Lerarane var snille og ga meg all støtten og omsorgen eg hadde behov for.Utanfor skulen var det også katastrofalt sidan dei lokale innbygjarane såg på meg, for så å hente vener og bekjende til å sjå på den «krøpla» jenta i byen. eg hadde ingen vener utanfor heimen eller skulen fordi dei erta meg, til tross for at dei var vaksne menneske.på universitetet har ikkje livet vore så vanskeleg fordi få av elevane tok seg tid til å sjå på meg og mobbe meg. sosialiseringa har vore enklare og eg har hatt moglegheita til å vere med kven som helst utan problem.eg har bedd til gud om dette lenge, og endeleg har han svart på ynkje mitt, sjølv om eg framleis har funksjonshemninga.


DiskrimiNeriNgs- Og tilgjeNgeligHetslOveN Da Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 ble det forbudt å diskriminere mennesker på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. Det betyr at for eksempel butikker, kontorer og offentlig transport må tilrettelegge sine virksomheter for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det kan også være diskriminering hvis en på skolen ikke får den undervisningen eller tilretteleggingen en har krav på.

Prosjektlandene: Uganda, Sør-Afrika, Malawi og Mosambikalle prosjektlandene har ratifisert Barnekonvensjonen, og dermed forpliktet seg til å sikre rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser. sør-afrika har et av verdens mest progressive lovverk for funksjonshemmede, og i Uganda har myndighetene fått på plass lover som skal ivareta funksjonshemmedes rettigheter. Disse landene har også ratifisert fn-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, mens malawi og mosambik (i likhet med norge) kun har skrevet under.

kilDer: UniCef: promoting the rights of children with disabilities (2007)fn-sambandet: www.fn.no Likestillings- og diskrimineringsombudet: www.ldo.no Lovdata: www.lovdata.no

med ulike typer funksjonshemminger skal få utdanning, opplæring og økte muligheter til å klare seg selv. for eksempel skal blind og svaksynt ungdom i mosambik få opplæring i, og tilgang til, tilrettelagt pc-utstyr. for blinde og svaksynte er datamaskinen et viktig verktøy for å skaffe seg informasjon og kommunisere. i malawi skal funksjonshemmet ungdom gis opplæring i dagligdagse ferdigheter så vel som inntektsbringende aktiviteter. ved å styrke ungdommenes selvstendighet og selvtillit kan de selv kjempe for å delta i samfunnet på lik linje med andre. Derfor vil vi også bidra med opplæring i rettighetsarbeid og ledelse.

i tillegg til å styrke funksjonshemmet ungdom vil vi jobbe for å skape positive holdninger i lokalsamfunnet. i mosambik skal lærere få opplæring i punktskrift og i hvordan blinde orienterer seg. slik kan blinde elever lettere inkluderes i undervisningen. i Uganda skal flere tegnspråkinstruktører utdannes, og det skal produseres læremateriell i tegnspråk for døve og hørselshemmede.

flere ungdom med funksjonshemminger skal komme seg i jobb og få sin egen inntekt. i sør-afrika skal det arrangeres seminarer og kurs som tar for seg overgangen fra skole til arbeidsliv. målet er at ungdom skal være rustet til å takle denne overgangen, og stå på egne ben etter endt utdanning. Ungdom med funksjonshemminger ønsker ikke særbehandling, men rettigheter og muligheter på lik linje med andre. gjennom OD-prosjektene vil vi bidra til å åpne dørene og legge til rette for at denne gruppen kan vise hvilken ressurs de er.

vi i atlas-alliansen er stolte over at norske elever vil jobbe for våre samarbeidsprosjekter. vi og våre partnere har stor respekt for det solidaritetsinitiativet Operasjon Dagsverk og norske elever viser hvert år. vi ser frem til det videre samarbeidet i årene som kommer, og ønsker alle som skal jobbe den 29. oktober en god arbeidsdag og lykke til med gjennomføringen.

År

et

s p

rO

sj

ek

t

i september 2008 sendte vi i atlas-alliansen vår søknad til Operasjon Dagsverk. Torsdag 17. mars i år var vi i folkets hus da elevenes stemmer ble talt opp på elevtinget. vi ble imponerte over elevenes engasjement for vår sak, og er svært takknemlige over å få tildelt OD 2009. når dette skrives er vi i full gang med arbeidet knyttet til informasjonskampanjen, deriblant heftet du nå leser.

i dag lever over 10 prosent av verdens befolkning med en form for funksjonsnedsettelse. Det utgjør mer enn 600 millioner mennesker. av disse bor ca 80 %, altså over 480 millioner mennesker, i fattige land. sannsynligheten for at du har, eller får, en funksjonsnedsettelse er langt større hvis du lever i et utviklingsland enn om du bor i norge.

meslinger fører daglig til over 500 dødsfall blant barn og kan også føre til blindhet og hjerneskader. hvert år dør nærmere 900 000 barn av malaria på verdensbasis. mange av dem som overlever malariasmitte kan pådra seg skader som blant annet kan resultere i at de mister syn eller hørsel.

at det er en stor andel funksjonshemmede i utviklingsland skyldes i hovedsak fattigdom og manglende ressurser. Barn blir født med funksjonshemminger fordi foreldrene ikke har hatt penger til å bruke på næringsrik mat eller til å oppsøke lege. andre kan få funksjonsnedsettelser senere i livet fordi det mangler midler til å bygge ut helsetjenester. slik kan sykdommer vi i norge rask kan bli behandlet for, få langt alvorligere konsekvenser i enkelte land. vi vet at en høy andel av funksjonsnedsettelsene i utviklingsland er tilknyttet fattigdom, og kunne vært forebygget.

samtidig vet vi at mennesker med funksjons hemminger mange steder i verden ikke får delta i samfunnet på samme måte som andre. hvis du er utestengt fra skole og arbeidslivet mister du muligheten til å tjene penger, og sjansen til å jobbe deg ut av fattigdom. Dermed oppstår en ond sirkel: fattigdom fører til funksjonshemminger og funksjonshemminger fører til fattigdom. Denne sirkelen må brytes. vi vet at utdanning både kan være veien ut av fattigdom for enkeltpersoner, og bidra til utvikling i fattige samfunn. samtidig vet vi at ni av ti barn og unge med funksjonsnedsettelser i det sørlige afrika ikke går på skole. De blir holdt utenfor og oversett, og dette vil vi gjøre noe med.

atlas-alliansen har tidligere hatt prosjekter som ble støttet med midler fra Operasjon Dagsverk. Om lag 2400 ungdommer med funksjonsnedsettelser i malawi, Zanzibar, Tanzania og Uganda har fått en ny og bedre hverdag takket være pengene som ble jobbet inn av norske skoleelever i OD ’98.

i år skal pengene norske elever jobber inn gå til prosjekter i Uganda, mosambik, malawi og sør-afrika. Ungdom

av rikke bækkevOlDdaglig leder Atlas-Alliansen

Åpne dørene – ingen er ubrukelige!

OrDFOrklariNg

n Elevtinget: Elev-organisasjonens årlige landsmøte.

n Bistandsarbeid: Bistand kommer av uttrykket å bistå, som betyr å hjelpe eller å støtte.

n Meslinger: Akutt, smittsom infeksjonssykdom som skyldes et virus. Meslinger rammer som regel barn, og gir varig immunitet.

n Malaria: Sykdom som fører til gjentatte anfall av høy feber og frysninger.

Hvem er Atlas-Alliansen?Atlas-Alliansen består av 18 organisasjoner av og for funksjonshemmede i Norge som har drevet med internasjonalt bistandsarbeid i 30 år. Vi jobber for å bedre funksjonshemmedes levekår i fattige land og for å bekjempe tuberkulose, som tar livet av nesten to millioner mennesker hvert år. Vi har i dag 60 prosjekter fordelt på 20 land i verden.

Bak søknaden til Operasjon Dagsverk står fire av Atlas-Alliansens organisasjoner, som sammen med sine partnere og ungdom i prosjektlandene vil drive OD-prosjektene: Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbud, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Stiftelsen Signo, som jobber med døve og døvblinde.

Funksjonshemmedes rettigheter – fra behandling til inkludering

iDa tHiNNOD prosjektkoordinator i Atlas-Alliansen

i løpet av De siste 40 ÅreNe har fokus for kampen om funksjonshemmedes rettigheter skiftet. fra å først og fremst fokusere på behandlingstiltak, handler arbeidet nå om inkludering i samfunnet. for ungdom med funksjonsnedsettelser er utdanning et av de viktigste virkemidlene for å oppnå dette.

i dag har ungdom med funksjonsnedsettelser rettigheter som er nedfelt i flere forskjellige konvensjoner og lovverk – i norge og internasjonalt.

InternasjonaltFNs barNekONveNsjONBarnekonvensjonen ble opprettet i 1989. Den er det første bindende instrumentet i internasjonal rett som spesifikt tar for seg barn og unges rettigheter. 190 av fns 192 medlemsstater har skrevet under på konvensjonen.

rettighetene i Barnekonvensjonen gjelder for alle barn og unge under 18 år. alle har rett til utdanning, en trygg oppvekst, et godt helsetilbud, omsorg og beskyttelse. i tillegg forplikter statene som har skrevet under seg til å gi barn og unge med funksjonsnedsettelser et fullverdig liv under forhold som sikrer verdighet, selvstendighet og aktiv deltakelse i samfunnet.

FNs staNDarDregler FOr likestilliNg av muligHeter FOr meNNesker meD FuNksjONsNeDsettelser standardreglene er detaljerte retningslinjer for hva som skal gjøres for å følge opp rettighetene barn og unge med funksjonsnedsettelser har gjennom Barnekonvensjonen, og for hvordan tiltakene skal gjennomføres. Disse retningslinjene ble vedtatt i 1993, og har stor innflytelse på staters lovgivning og holdninger til mennesker med funksjonsnedsettelser.

FN-kONveNsjONeN Om FuNksjONsHemmeDes rettigHeter konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter trådte i kraft i 2008. Til nå har 139 av fns medlemstater skrevet under. konvensjonen sikrer mennesker med funksjonsnedsettelser rett på adgang til alle deler av samfunnet. videre stadfestes det at tilrettelagt undervisning er en forutsetning for at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal kunne integreres i utdanningssystemet.

NorgeOpplæriNgslOvaOpplæringslova ble vedtatt i 1998, og gir alle barn og unge rett til grunnskole- og videregående utdanning. videre presiserer loven at undervisningen skal tilpasses individuelle behov, og at alle som trenger det skal få særskilt tilrettelegging.

OrDFOrklariNg

n Stigmatisering: Å merke noen på en negativ måte, som for eksempel å hevde at alle innen en minoritetsgruppe har en dårlig egenskap.

marko er en sanger fra malawi. funksjonsnedsettelsen hans hindrer ham ikke i å leve et aktivt liv.


År

et

s p

rO

sj

ek

t

Utfordringer for funksjonshemmet ungdom i utviklingslandFN anslår at om lag 650 millioner mennesker i dag har fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser. Gruppen er svært sammensatt og årsakene til funksjonsnedsettelse kan være mange – så vel sykdom som ulykker, krig eller konflikt.

for dem det gjelder. regjeringen planlegger å be om stortingets samtykke til å ratifisere konvensjonen våren 2010.

iNterNasjONalt samarbeiD en rekke utviklingsland har allerede ratifisert konvensjonen, mens andre vurderer å gjøre det samme. realisering av konvensjonen på landnivå vil være krevende for mange land og mange vil ønske bistand utenfra på dette feltet.

konvensjonen har en artikkel om viktigheten av internasjonalt samarbeid. Det kan dreie seg om samarbeid mellom stater, samarbeid med relevante internasjonale og regionale organisasjoner eller samarbeid med frivillige organisasjoner.

internasjonalt samarbeid skal støtte stater med å virkeliggjøre konvensjonens formål og hensikt. Tiltak kan blant annet være å sikre at programmer for utviklingshjelp er inkluderende og tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

Dette passer godt i forhold til målet om at norsk utviklingssamarbeid skal være rettighetsbasert; det vil si at bekjempelse av fattigdom dreier seg om å fremme menneskerettigheter, også rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

norge har som kjent god erfaring med samarbeid med frivillige organisasjoner. gjennom arbeidet med den nye konvensjonen er det skapt et tydelig fokus på denne gruppens situasjon – både i vestlige land og i utviklingsland. vi ser en mobilisering i det sivile samfunn som ønsker å bruke konvensjonen for å få til forbedringer. Dette er positivt.

Årets OD-prOsjekt midlene fra Operasjon Dagsverk i 2009 skal gå til ungdom med funksjonsnedsettelser i Uganda, malawi, mosambik og sør-afrika. De skal få bedre tilgang til utdanning som er tilrettelagt deres behov. på den måten står de bedre rustet til å skaffe seg egen inntekt og få et verdigere liv.

jeg setter stor pris på engasjementet til atlas-alliansen og til alle dere skoleelever som bidrar til Operasjon Dagsverk 2009. Dere gjør en viktig jobb!

OrDFOrklariNg

n Ratifisere: Når en stat ratifiserer en avtale, blir avtalen en del av statens lovverk og staten er forpliktet til å følge den.

n Konvensjon: Avtale mellom stater.

jONas gaHr støreUtenriksminister2005 - 2009

et Fellestrekk FOr maNge er at de er i en sårbar situasjon og ofte opplever å bli diskriminert.

FN-kONveNsjON FOr FuNksjONsHemmeDe fns generalforsamling vedtok i desember 2006 en internasjonal konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. formålet med konvensjonen er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter og bygge ned hindringer som mennesker i denne gruppen opplever.

konvensjonen sier at personer med nedsatt funksjonsevne blant annet har rett til utdanning, arbeid, bolig og helsetjenester på lik linje med alle andre i samfunnet. alle skal ha vern mot vold og overgrep. ingen skal bli diskriminert på grunn av en funksjonsnedsettelse.

FuNksjONsHemmeDe i utvikliNgslaND men realitetene viser at personer fra denne gruppen gjennomgående faller utenfor. Det gjelder særlig i land med færre ressurser. vi vet at funksjonshemmede i utviklingsland ofte er blant de fattigste av de fattige. UniCef anslår at 98 prosent av funksjonshemmede barn i de fattigste land ikke går på skole. jentebarn er ofte ekstra utsatt, det er derfor positivt at konvensjonen inneholder egne artikler om kvinner og barn.

symbolsk er det også av stor betydning at fn erklærer at personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal diskrimineres. men konvensjonens ord må følges opp i form av faktiske realiteter. stater som innlemmer konvensjonen i sine lover, ratifiserer den, må påse at de oppfyller konvensjonens krav.

FN-kONveNsjONeN i NOrge norge er i ferd med å tilpasse norsk rett slik at vi kan ratifisere konvensjonen. Uten et slikt forarbeid kunne konvensjonen bare forblitt bestemmelser på papiret, uten faktiske konsekvenser

Det er stadfestet at nesten 50 % av - populasjonen til Uganda er under 15 år.

Sør-Afrika er det eneste landet med tre - offisielle hovedstader: Pretoria, Cape Town og Bloemfontein.

I Sør-Afrika finner du ”de fem store”: løver, - leoparder, elefanter, bøfler og neshorn.

foto: Bjørn sigurdsøn

DerFOr ble «Young voices»-prosjektet satt i gang, ungdom fra Tanzania og Uganda, både med og uten funksjonsnedsetsettelse, fikk si sin mening om inkluderende utdanning. hva får dem til å føle seg inkludert, eventuelt ekskludert i undervisningssammenheng?

«in this school, every religion is recognised and allowed to worship freely. That makes me feel included»- emmanuel papaok, student med fysisk funksjonsnedsettelse, rock High school

«in class, i go and learn with my friends properly and we are mixed, not separated like ‘you’re disabled sit here and those ones sit here’. no, we are mixed and that makes me happy»- isaac Otedo, student med psykisk nedsatt funksjonsevne, agururu primary school

«many friends makes me feel included in this school because they help me when i am faced with hard tasks»- rachael Nadunga, student, rock High school

«We need to listen if we are going to understand…»- angel kejo, student, bigwa FDC

Siden 2003 har Atlas-Alliansen støttet inkluderingsprosjekter for unge mennesker i Malavvi, Uganda, Tanzania og Zanzibar. Prosjektene har blitt evaluert av voksne, og elevenes meninger har ikke nødvendigvis kommet til overflaten.

«if a parent has a child with a disability, they ought to take him/her to school, because some of them keep their children at home. But they should take them to school»- tausi saidi, student, bigwa FDC

«as a person with a disability i also need a good future whereby i can take care of my family in future. in this world of ours it needs at least a person to have gone to school and be seen as a person. and i have to learn how to co-operate with others in different ways, like the danger of not being co-operative in society, school and community at large»- moses Ochom, student med fysisk nedsatt funksjonsevne, rock High school

«We have people with special requirements here. if we see someone with problems we have to be tolerant and help them – we are not all the same»- Dickson msemo, student, bigwa FDC

«To me inclusion means being part of something…being part of different activities and societies like football, education, music, dance and drama»- juliana atwine, student, rock High school

Young Voices – Young People’s vievvs of inclusive education

n

n

n

«participating in activities like

singing and dancing makes me

feel i’m included»

- scovia awino, student med psykisk

nedsatt funksjonsevne, rock High school

«Being in an inclusive school makes us learn how we can help each other and also understand that education is for everybody…»- pauline awori, student, rock High school


i dybden

lær mer Om

n Hvilke rettigheter funksjonshemmede har i Norge og andre deler av verden

n Hvordan humor kan være et godt virkemiddel for å bryte ned fordommer

n Hvordan du kan lage en romantisk afrikansk aften

12

i D

yb

De

N

– jeg pisser sÅNN sOm Du sNakker jeg er lege, men har ikke klart å kurere min egen stamming. en dag kom en eldre mann inn på kontoret mitt. Det viste seg at han hadde prostataproblemer. «nå?» sa jeg til ham. «hva-hva-hva-hva er det s-s-s-som feiler deg?» «feiler meg? jo det skal jeg si deg,» sa mannen mens han tenkte seg om. «Det som feiler meg er at jeg pisser sånn som du snakker.»– sverre

yrkesvilleDNiNg jeg er døv, men forholdsvis god til å lese på munnen når jeg sitter nær den som snakker. en dag var jeg til samtale hos en i a-etat for veiledning. vi skulle diskutere forskjellige yrkesalternativer. saksbehandleren tenkte seg litt om. «jeg tror jeg har

Ler du av blindesketsjer?Det gjør i alle fall mange synshemmede. Komikerne som tuller med blinde, mener selv det er mer inkluderende enn diskriminerende å lage humor av funksjonshemninger.

sverre FugleruDBlindeforbundet

BLinDeraLLY: «Blindegeneral arne spon» alias Øyvind rafto. anders hoff t.h. (foto: Tvnorge)

bliNDegeNeral «arne spon» tumler inn på scenen med hvit stokk, og snubler ned ved programlederens bord. publikum ler av at den blinde karakteren ramler, går feil vei og lar seg provosere hver gang noen bruker et uttrykk som inneholder ordet «se». i Blindeforbundets kretser snakkes det mye om komikertrioen raske menns «arne spon»-sketsjer. ingen ler så mye av blindegeneralen som synshemmede selv.

støteNDe sketsjer? – sketsjene slo godt an her i alle fall. galgenhumor er jo bare morsomt, sier tidligere nestleder i norges Blindeforbunds Ungdom, Lise Bakkan.– å tulle med det å være blind bidrar dessuten til å bryte ned eventuelle fordommer seende måtte ha mot oss. Det ufarliggjør synshemminger. hun har ikke hørt om noen som har følt seg støtt av sketsjene.

latter pÅ alvOr så hvor går grensen mellom moro og mobbing?– Den går vel der latteren stopper, sier humorforsker og teaterviter maja Løvland. – når ting begynner å bli ondskapsfullt er det ikke mange som synes det er morsomt lenger. hvis mange føler seg støtt har en bommet som komiker. Løvland mener at humor er en form for inkludering.– at en tuller med en gruppe betyr ikke at en sparker nedover. Det kan gjerne være mer sårende at noen utenfor gruppa kritiserer humoren for å være diskriminerende.

Dette er stand-up komiker jon schau enig i. hvis en tror at de vil bli støtt av vitser, betyr jo det at en setter seg selv over gruppen det gjelder, og synes synd på dem.

komikeren, som selv har levd med alvorlig sykdom, mener det ikke finnes et eneste tema som er for tungt til å tåle en spøk.– nei, jeg vil si det er helt motsatt. jo vondere noe er, jo viktigere er det å le av det. hvis noe var for alvorlig til å tulle med, ville det vært en fastlåst tragedie.

Du burde heller få deg glassøyne I humorboka «Du burde heller få deg glassøyne», forteller funksjonshemmede selv om komiske situasjoner fra dagliglivet. Her er noen utdrag:

det!» sa hun med begeistring. «Du kan jo tegnspråk. hva med å bli døvetolk?»– kristin-antione

Du maNN, HvOrFOr Har Du ikke beiN? jeg har bare stumpene tilbake av beina mine og bruker derfor rullestol. en dag jeg var ute og kjørte med den manuelle utgaven, møtte jeg en gutt som stoppet og stirret på meg. ”Du mann, hvorfor har du ikke bein?” spurte han til slutt. ”jeg har jo bein”, svarte jeg og la hendene på de store hjulene. gutten tygget litt på svaret. så strålte han opp i et stort smil og sa: ”Da forstår jeg. Du er sånn der hjulbeint”. – sverre

marit hoem kvam, «Du burde heller få deg glassøyne», frifant forlag

kari klepp Blindeforbundet


Sør- og Øst-Afrika

+

ugaNDa

hOveDsTaD: kampaLa

TiDssOne: gmT+3

areaL: 236 040 km²

BefOLkning: 28,2 miLLiOner

vaLUTa: shiLLing (UgX)

språk: engeLsk, niger-kOngOspråk,

nLiO-sahariske språk, sWahiLi,

araBisk Og LUganDa.

Liker du tanken på å kjenne fjell under bena?

vil du rulle deg i snø den ene dagen, for så

å kjenne solsteken i nakken den neste? er

du tøff nok til å rafte på nilen? eller kanskje

du heller vil ligge ved bassengkanten på

hotellet og slikke sol? i Uganda, landet

sosialantropologer kaller «menneskets

vugge», er ingenting umulig.

Uganda har foreløpig holdt seg utenfor

radaren til masseturismen. Det betyr ikke

at landet ikke har noe å by på! Den største

attraksjonen er fjellgorillaen, den største og

sterkeste av verdens primater. fjellgorillaen

lever på grensen til utrydning, men i Bwindi

nasjonalpark er den trygg fra trusler som

krypskyttere og avskoging.

eller er du kanskje ikke av typen som

liker deg i skog og mark? fortvil ikke, for

i hjertet av hovedstaden kampala, 45

minutter fra entebbe international airport,

ligger sheraton kampala hotell. hvorfor

ikke begynne dagen med en treningsøkt,

for så å finne veien til «The kyoga pool»?

Lunsjen inntar du i hotellets «paradise grill»,

før du strener ut i gaten for å gjøre unna

shoppingen du har ivret etter. Tilbake på

hotellet er det bare å slenge seg i pool’en

igjen, før du beveger deg videre til equator

Lounge. Der spiser du middag, før du kaster

deg ut på dansegulvet til Dj’ens hete rytmer.

Uganda er der – er du?

sosialantropolog: en som studerer og

sammenligner forskjellige samfunn og

kulturer.

primater: pattedyrorden som omfatter

halvaper, egentlige aper, menneskeaper

og mennesker.

Uganda – landet med innsjøer,

isbreer og fjelltopper

+

republiC OF malaWi

hOveDsTaD: LiLOngWe

TiDssOne: gmT+2

areaL: 118 480 km²


vaLUTa: kWaCha (mWk)

språk: ChiCheWa Og engeLsk

The vvarm heart of Africa – Malavvivil du utforske et mer eksotisk reisemål

i sommer? enten du drømmer om en

luksusferie eller en opplevelsestur som

backpacker, er malawi reisemålet for deg!

Det varierte landet byr på opplevelser av alle

typer; Unike rullesteiner i nyrika, svalende

skoger i Zomba, og det 3000 meter høyet

paradiset mulanje massif, gir malawi et rikt

landskap – fra tøft høyfjell til frodig lavland.

malawis mange nasjonalparker, med

muligheter for fjellturer, klatring og ridning,

er den beste måten å se det vakre fastlandet

på. Landet har også et yrende dyreliv med

blant annet løver, leoparder, elefanter,

flodhester og antiloper. i malaiws Wildlife

reserves kan du oppleve dyrene på nært

hold på safari, enten på hest eller med bil. i

reservatene kan du overnatte i eksklusive

hytter, for virkelig å oppleve den fantastiske

naturen.

i tillegg til en rik kultur og gjestfrie

mennesker, har malawi de desidert beste

strendene i afrikas innland. Lake malawi

byr på fantastisk natur, fargerik tropisk

fisk, uberørte øyer og luksuriøse hotell. Du

kan for eksempel sjekke inn på nkwichi

Lodge og derfra dra på yachtturer på

innsjøen med Danforth Yachting. Langs

de tusen strendene kan du slappe av og

sole deg i uforglemmelige naturomgivelser.

Det tropiske livet under vann gjør dykking,

snorkling og fiske til en opplevelse for hele

familien!

hva venter du på?

varm ditt hjerte i malawi.

Sør- og Øst-Afrika

i D

yb

De

N

+

sør-aFrika

hOveDsTaD: preTOria

TiDssOne: gmT+2

areaL: 1 219 912 km²


vaLUTa: ranD (Zar)

språk: isiZULU, isiXhOsa, afrikaans,

sepeDi, engeLsk, seTsWana,

sesOThO, XiTsOnga

Eksotiske Sør-Afrika

sør-afrika er et gjemt ferieparadis. Durban

i øst kan by på langstrakte strender med

gode muligheter for både surfing og

bading, og Cape Town i vest kan by på

flotte naturopplevelser og reiser til Table

mountain og besøk i nelson mandelas

fengselscelle på robben island.

når man først tar turen til afrika må du få

med deg det vakre dyrelivet! Det anbefales å

ta turen til den berømte kruger nasjonalpark,

hvor du kan se løver, leoparder, elefanter,

svarte neshorn og mange andre eksotiske

dyr. Dersom du derimot foretrekker litt

roligere dyrearter, anbefales det å ta

den flotte bussturen fra port elizabeth til

”kapp det gode håp”. i løpet av turen er du

garantert å møte på mengder av struts,

pingviner, bavianer og kanskje også knølhval,

dersom du er heldig.

Det anbefales

derimot ikke

å være ensformig

i matveien dersom du tar turen til sør-afrika.

Østkysten er preget av svært sterke indiske

retter, og store deler av landet serverer

spesialiteter som krokdillekoteletter, fritert

blekksprut og kudu-biff.

er du fotballinteressert, kan du ikke gå glipp

av den store begivenheten i 2010:

fotball-vm i sør-afrika med et nivå på

verdensklasse.

avbestill sydenturen din nå, og ta heller turen

til vakre sør-afrika!

Nelson mandela: president i sør-afrika

fra 1994-1999. han ble dømt til livsvarig

fengsel for konspirasjon mot staten, og satt

fengslet fra 1964-1990 før han ble løslatt.

kudu-biff: Biff av det antilopelignende dyret

kudu.

+

mOsambik

hOveDsTaD: mapUTO

TiDssOne: gmT+2

areaL: 801 590 km²


vaLUTa: meTiCaL (mZn)

språk: pOrTUgisisk

Fredelige Mosambik

mosambik er en perle på østkysten av afrika

som har mye å by på. med sine tolv kilometer

med kritthvit sandstrand og krystallklart

vann, kan du snorkle ved korallrevene, seile

med lokale fiskere eller bare slappe av ved

de nesten folketomme strendene.

i mosambik kan du oppleve afrika på sitt

beste, med herlige gjestfrie mennesker

og deilig sjømat. Trofo er en landsby

som er omtalt som ett av verdens beste

dykkesteder. Der kan du dykke sammen med

blant annet hvalhaien, verdens største fisk,

eller med flere meter lange djevelrokker.

i gulodo Beach Longe utenfor byen pemba,

kan du overnatte i luksuriøse safaritelt,

spise fersk fisk under stjernene, og bli

vekket med morgenkaffe til soloppgangen

på verandaen. Lenger inn i landet kan du

benytte et observasjonstårn for utkikk etter

elefanter og ville dyr, og hver høst kan du

bli med lokale marinebiologer for å se etter

knølhval i havet utenfor. innenfor de tynne

bambusveggene i gulodo Beach Longe kan

du sovne i takt med bølgene som slår mot

stranden noen få meter fra sengen.

mosambik – opplev afrika og det ultimate

ferieparadis.


i D

yb

De

N

bøker:jens O.simensen og Dagfinn enerly: • «så fort kan livet snu» gir et innblikk i livet til fotballspilleren Dagfinn enerly etter at han ble nakkeskadet etter en kollisjon på fotballbanen 2005 og lam i store deler av kroppen. Boka forteller om livet før ulykken, og om hvordan hverdagen hans brått endret seg – fra å være en aktiv fotballspiller til å sitte i rullestol.

Afrikansk helaftenHvorfor ikke legge den tradisjonelle helgeunderholdningen på hylla, og heller invitere vennegjengen eller kjæresten på en afrikansk helaften? Steng høstværet ute, og drøm deg av gårde til Afrika!

matbeef Curry soup fra sør-afrika

Vil du lære mer om årets tematikk?Hvis du er interessert i å vite mer om Operasjon Dagsverk, om årets prosjekt, årets tema eller lære mer om Afrika og årets prosjektland, har vi noen tips til bøker du kan lese og nettsteder du kan besøke:

ingredienser: 250 g okseboger, utbenet 1 løk 1/2 ss margarin 3/4 l kraft 1 ss karri 1 stk laurbærblad 1 stk potet 1 ss eddik 1 ts salt

framgangsmåte:stek kjøttet i en gryte med hakket løk og margarin. hell over kraften og tilsett karri og laurbærblad. La det småkoke i 30 minutter. kutt potet i skiver og tilsett sammen med eddik og salt. La det trekke i 45 minutter til 1 time, til kjøttet er mørt.

mtedza – peanøttkaker fra malawiingredienser: 3/4 kopp fint hakkede peanøtter uten saltkopp smør2 ss sukkerts vaniljesukker1 kopp hvetemelen liten klype saltmelis

framgangsmåte: sett ovnen på 160 grader. Bland smør og sukker. Tilsett hakkede peanøtter, vaniljesukker og mel. rull deigen til små

kuler som settes på en smurt stekeplate eller bakepapir. stek i ca 35 minutter. Ta kakene ut av ovnen, og mens de fremdeles er varme, rulles de i melis. rull dem en gang til i melis når kakene er avkjølt.

musikkbebe Cool – Ugandisk rapper/reggaeartist med tekster både på engelsk, swahili og luganda. har blant annet gitt ut «fitina» og «manbo mingi». Låt verdt å høre: «prison»

azagaia -- spennende musiker og samfunnsdebattant fra mosambik. med en musikkstil blandet av rap, hip hop og soul, er musikken noe som fenger mange. Låt verdt å høre: «Combatentes da fortuna».

miriam makeba – sør-afrikansk artist som har gitt ut en rekke albumer med musikk der hun blandet jazz og tradisjonelle sørafrikanske melodier. Låt verdt å høre: «pata pata»

Filmlast king of scotland i møtet mellom nicholas garrigan og den ugandiske presidenten idi amin følger vi utviklingen til en president som skulle være folkets reddende engel, men endte opp som en tyrannisk diktator. en lærerik film om Ugandas politiske historie. aldersgrense 15 år.

Tomm kristiansen: «• mor afrika» er en lærerik bok med historier fra flere afrikanske land. forfatteren, som har vært korrespondent i afrika i mange år, framstiller de mange sidene av kontinentet, og ble i 1994 nominert til Brageprisen for bokutgivelsen.

NettsteDer:Operasjon Dagsverk: • www.od.no atlas-alliansen: • www.atlas-alliansen.nofellesrådet for afrika: • www.afrika.no her finner du god informasjon om problemstillinger knyttet til afrikanske land og generell landinformasjon.fn-sambandet: • www.globalis.no her finner du masse god informasjon om alle land i hele verden, om årsaken til ulike konflikter i dag. Unge funksjonshemmede: • www.ungefunksjonshemmede.no• formålet deres er å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling for ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom gjennom ulikt arbeid.

På helsa løsDa Alex var fem år fikk han hjernehinnebetennelse. Fordi han ikke fikk ordentlig behandling, ble han døv.

marie FOsseOperasjon Dagsverk

alex er OppvOkst i ugaNDa og er bare en av mange i sør-østlige afrika som får varige funksjonsnedsettelser etter infeksjoner eller smittsomme sykdommer.Dårlig kosthold gjør barn og unge mer mottagelige for sykdommer. Ofte er det likevel mangel på medisin som gir varige men.mange av sykdommene, som for eksempel elveblindhet, finnes det medisiner for. Likevel får ikke barn og unge behandling. Det kan skyldes at medisinene rett og slett er for dyre for folk flest eller at de er vanskelige å få tak i.sykdommer som er spesielt utbredt i fattige land forskes det lite på fordi det regnes som lite lønnsomt å utvikle medisiner for disse landene. medisiner for barn er spesielt lite utviklet og bruken av voksenmedisiner kan gi farlige bivirkninger

livreDDeNDe vaksiNemange infeksjonssykdommer kunne vært unngått gjennom vaksinering. Betty bor også i Uganda. Da hun var fire år gammel fikk hun meslinger og mistet synet. hadde Betty blitt vaksinert mot barnesykdommer hadde hun ikke fått meslinger og kanskje aldri blitt blind.

Det kan være mange grunner til at barn ikke vaksineres. Ofte skyldes det at mor ikke kommer med barnet til helsestasjonen. kanskje vet hun ikke hvor viktig det er. kanskje er ikke barnet registrert slik at myndighetene vet om det. i enkelte land er så mye som 50-70 prosent av barn ikke registrert. selv om både Betty og alex fikk varige funksjonsnedsettelser etter sine sykdommer, klarte de seg likevel ganske bra. Begge går i dag på universitetet og har mange planer og drømmer for sine liv.

Opplysningskontoret for kjøtt.

kirsteN myHrHealth Action International (HAI)

n Daglig fører følgende til at mennesker får nedsatt funksjonsevne i Afrika sør for Sahara: dårlig ernæring, sykdommer, fødselsskader, skadelige miljøkonsekvenser, naturkatastrofer, trafikk- og arbeidsulykker, krig og militære konflikter.

n Mange sykdommer som rammer barn kan gi funksjonshemninger. Meslinger, polio, lepra, elveblindhet, hjernehinnebetennelse og malaria er sykdommer som kan forebygges og behandles, men som ubehandlet kan føre til funksjonshemninger eller død.

n Mer enn 17 000 barn under fem år dør hver dag av malaria.

n Selv om det finnes medisiner som er egnet for barn, kan disse koste to eller tre ganger mer enn voksenmedisinen.

n Elveblindhet er den nest vanligste smitteoverførte årsaken til blindhet, og spres via en rundorm. Omtrent 18 millioner mennesker er i dag infisert av parasitten. 300 000 har mistet synet permanent.

n Trakom er den vanligste infeksjonsårsaken til blindhet. Om lag 300-500 millioner mennesker regnes som angrepet av bakterien. Bakteriesykdommen er mest utbredt ved trangbodde, dårlige hygieniske forhold i tropiske strøk. Antibiotika kan behandle sykdommen og forhindre blindhet.

n Sykdommer som kunne vært behandlet med trygge medisiner eller vaksiner tar hvert år livet av minst fem millioner barn under fem år. Det tilsvarer 500 barn hver time.

alex og Betty er blant de mange som har fått varige funksjonsnedsettelser som følge av infeksjonssykdommer som kunne vært unngått.

n n nnn

n

nn

temahefte vgs

Documents