vedleggshefte: regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning … · ppt/vgs ppt/vgs vgs...

Vedleggshefte: Regional plan for utdanningsog yrkesrådgivning

2011

I følgende hefte foreligger en samling relevante skriv og retningslinjer for skolens utdanningsog

yrkesrådgivning. Disse vedleggene er valgt ut på bakgrunn av flere og ulike årsaker:

- At de refereres til ofte i den regionale planen

- At de utgjør viktige dokumenter/retningslinjer ift. grunnopplæringens arbeid med UoYr

- At de formidler ”historikk”, informasjon, oppdateringer og føringer for UoYr´s-arbeidet fra

fylkesnivå

- Eller de gir utfyllende informasjon om temaer som anses som viktige i forhold til

rådgivningsfeltet generelt.

Mange flere dokumenter vil selvsagt kunne inngå i et slikt hefte, og på sikt kan det kanskje være

aktuelt å utarbeide et mer komplett kompendium der det meste av relevante (rund-)skriv, brev,

hjelpemidler og føringer foreligger samlet i form av en ressursbase?

Vedleggshefte; Regional plan for utdanningsog yrkesrådgivning (UoYr) 2010

Innhold:

Vedlegg 1

Veiledende oppgavefordeling innenfor rådgivertjenesten og karrieresentrenes rolle i forhold til skolene –

(Arb.gr./Nfk. – 2009).

Vedlegg 2

Rutiner for overgang grunnskole/vgs. - inkludert spesifikke rutiner for minoritetsspråklige elever.

- (Regional arbeidsgruppe/Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen – 2009).

Vedlegg 3

Samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen om faget Utdanningsvalg. Økonomi - (Skriv/Nfk. – 2008)

Vedlegg 4

Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring

Samarbeid om felles strategi og tiltak i Nordland – (Brev Nfk. – 2006).

Vedlegg 5

Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring

Tilbakemelding samarbeidstiltak – planer 2007/2008 – (Brev/Nfk. – 2007).

Vedlegg 6

Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere i skolen - (Udir. 2010)

Vedlegg 7

Utdannings- og yrkesveiledning - videregående opplæring. - (Rundskriv ILP – 18/2010. Nfk./2010).

Vedlegg 8

Organisering av rådgivertjenesten – kompetansekrav - (Nfk. – 2010).

Notat (tilhørende Rundskriv ILP – 18/2010) - Grunnlag for sak til AMA – planlagt møte 06.09. 2010

Vedlegg 9

Kompetanse, rutiner og og planer for rådgivningstjenesten - (Rundskriv ILP – 6/2011. Nfk./2011).

Vedlegg 10

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom - (Udir-7-2009)

Vedlegg 11

Rutiner for å ivareta kravet om rådgiving i skolen.

Forslag fra arbeidsgruppen – 22.oktober 2010. - (Arbeidsgruppe/Fylke. – 2010)

Vedlegg 12

Etiske retningslinjer fra skolerådgiverutvalget (1997) og Prinsipper for god karriereveiledning – EU. (2002).

Vedlegg 13

Nyttige nettsider

Vedlegg 1

Veiledende oppgavefordeling innenfor rådgivertjenesten og karrieresentrenes

rolle i forhold til skolene

Oppgavefordelingen nedenfor tar utgangspunkt i den nye forskriften for rådgivertjenesten § 22.1-4,

men omhandler også oppgaver for kontaktlærere og karrieresentre.

Sosialpedagogisk rådgiving

Oppgaver for rådgiver innenfor det sosialpedagogiske området, jf. § 22-2 i forskrift til

Opplæringslova

1. Klassemiljø

- Samarbeide om å tilrettelegge for elever med fravær av helse- eller velferdsgrunner

- Bidra til å gjennomføre tiltak med utgangspunkt i skolens satsingsområder innenfor det

sosialpedagogiske området

2. Veiledning

- Gi individuell eller gruppevis veiledning innenfor det sosialpedagogiske området. Elevens

behov og ønske vil avgjøre formen som blir brukt.

- Klarlegge problem og om det er behov for hjelpeinstanser utenfor skolen

- Formidle kontakt med de rette hjelpeinstanser

3. Sammenheng i det 13-årige skoleløpet

- Bidra til gode overgangsrutiner i grunnopplæringa for å sikre nødvendig tilrettelegging for

alle elever

- Fremme samarbeid i grunnopplæringa, delta i rådgivernettverk (rådgiverforum)

- Ha spesiell oppmerksomhet rettet mot minoritetsspråklige elever og deres foresatte

4. Samarbeid

- Samarbeide med skolens personale i enkeltsaker knyttet til elever

- Videreformidle nødvendig informasjon om elever til ledelse, kontaktlærere og faglærere

- Bidra til nært samarbeid med heimen

- Delta i et formelt samarbeidsforum ved skolen sammen med ledelse, miljøtjeneste,

helsesøster, Oppfølgingstjenesten, PPT og eventuelt andre – der sosialpedagogiske saker

drøftes (S-team)

Yrkes- og utdanningsveiledning

Oppgaver for rådgiver innenfor området utdanningsog yrkesveiledning, jf. §

22-3 i forskrift til Opplæringslova

Regional plan for karriereveiledning1 er laget i de aller fleste regioner med utgangspunkt i

Kunnskapsløftet og satsingen på utdanningsog yrkesveiledning og sammenheng i hele

grunnopplæringa.

1. Regional plan for karriereveiledning fra 8. – 13. trinn

- I Nordland skal rådgiver med ansvar for utdanningsog yrkesveiledning bidra til å

utarbeide og revidere skolens egen plan for utdanningsog yrkesveiledning ut fra regional

plan for karriereveiledning

- Bidra til at tiltakene i skolens plan blir gjennomført, deriblant

1 Ordet karriereveiledning er brukt i tittelen på disse planene i dag.

2. Samarbeid - Bidra til samarbeid i overgangen mellom skoleslag

- Bidra til at foresatte blir oppdatert og involvert i elevenes utdanningsog yrkesmuligheter

ved hjelp av foreldrekurs og foreldremøter

2. Veiledning

- Gi utdanningsog yrkesveiledning til elever i grupper

- Veilede enkeltelever til å utarbeide sin egen utdanningsog yrkesplan i samarbeid med

kontaktlærer

- Ha spesiell oppmerksomhet rettet mot minoritetsspråklige elever og elever med spesielle

behov og deres foresatte ved overgang mellom skoleslag

3. Karrieresamtale

- Bidra, i samarbeid med kontaktlærer, eventuelt lærer i Utdanningsvalg eller Prosjekt til

fordypning, til at alle elever får tilbud om individuell karrieresamtale

- Gjennomføre individuell karrieresamtale på vg3. Dette kan også gjelde enkelte elever på

vg1 eller vg2.

Kontaktlærer

Opplæringslova § 8-2 Organisering av elevane i grupper:

”Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,

administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med

heimen.”

Kontaktlærer

Elevene er organisert i grupper av ulik størrelse og knyttet til en kontaktlærer. Det er

kontaktlærere som har tettest oppfølging av eleven, og har et overordnet ansvar for elevens faglige

utvikling og trivsel.

Oppgaver for kontaktlærer

Sosialpedagogiske oppgaver og utdanningsog yrkesveiledning

1. Klassemiljø

- Gjennomføre rutiner rundt oppstart av skoleåret, hjelpe eleven til å finne seg til rette

- Ansvar for å etablere et godt klassemiljø

- Bevisstgjøre elevene om deres rettigheter og plikter

2. Faglig utvikling

- Motivere og veilede eleven til gode arbeidsvaner og læringsmåter

- Koordinere kontakt med faglærere når det gjelder sosial og faglig utvikling, og

arbeidsbelastning i løpet av skoleåret

- Ha kontakt med heimen og samarbeide med de foresatte om elevens læringsutvikling og

eventuelle faresignaler i denne utviklingen

3. Samtaler

- Følge opp elevene, føre individuelle samtaler og gi personlig veiledning

- Føre elevsamtale minst 1 gang per halvår

4. Skolens plan for utdanningsog yrkesveiledning

- Bidra til at eleven utarbeider en utdanningsog yrkesplan og at denne utvikles i det videre

opplæringsløpet

- Etter nærmere avtale med skoleledelse og rådgiver, gjennomføre karrieresamtale på

aktuelle årstrinn

5. Samarbeid

- Samarbeide om elevrelaterte forhold med skoleledelse, rådgivere, miljøtjeneste og

helsesøster

NB! Alle administrative oppgaver for kontaktlærer er ikke tatt med her.

Karrieresenter

Fylkeskommunen har i samarbeid med NAV, NHO, LO, KS og fylkesmannen samarbeidet om en

bedre utdanningsog yrkesveiledningstjeneste. Det er i dag etablert karrieresentre i 5 regioner.

Målet er å få et fylkesdekkende tilbud. Fylkestinget har i FT-sak 126/07 at karrieresentrene skal ha

ansvar for å styrke utdanningsog yrkesveiledningen på ungdomstrinnet. Fylkesrådet har i sak

134/08 vedtatt hvilke oppgaver karrieresentrene skal ha.

Karrieresentrenes rolle i forhold til skolene:

- Være et informasjons- og ressurssenter for brukere og de som gir utdanningsog

yrkesveiledning i skolen. Veiledere i skolen tar kontakt etter behov

- I samarbeid med RKK ha ansvar å utvikle regionale planer for karriereveiledning, 8.- 13.

trinn (være pådriver for gjennomføring, sørge for evaluering og revidering)

- Bistå i organisering og koordinering av faget Utdanningsvalg

- Være pådriver i samarbeid mellom skole/næringsliv

- Utvikle og gjennomføre kurs og tiltak for ungdomsskoleelever knyttet til utvikling av

selvforståelse og valgkompetanse, etter ønske fra skolen

- I samarbeid med skolen og RKK ha faglig ansvar/utvikle kurs for kontaktlærere, rådgivere

og faglærere og foresatte i grunnopplæringa

- I samarbeid med RKK, koordinere samarbeidet innenfor rådgivingstjenesten i regionen

- Etter behov og/eller henvisning tilby individuelle karrieresamtaler for ungdom

Bodø, 27.05.2009

Videregående skoler i Nordland

Ungdomsskoler

Kommunene i Nordland ved skolefaglig ansvarlig

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 2

Rutiner for overgang grunnskole/videregående skole

Revidert januar 2009

Dato Oppgave Hovedansvar

Målgruppe

Øvrige

deltakere/

kommentarer

Oktober Klargjøre via samtaler om søknad 1.2

til vgo.

NB! For sakk.vurd. må eleven være

tilmeldt PPT

Skolene gir beskjed til PPT om behov

for ny sakk.vurd

IOP ferdigstilles (der det ikke har

skjedd tidligere)

Oversikt over skolesluttere

Kartlegging av minoritetspråklige

Rådgiver

Kontaktl

ærer

S-team

Kontaktl

ærer/S-

team

Avgiver-

skole

Elever 10.kl.

/foresatte

10. klasse

elever

Elever i 10.,

gr.skole for

voksne og evt.

andre

PPT, evt. andre

Nov. Frivillig tilpasset karriereveiledning

for minoritetsspråklige (på bakgrunn

av kartlegging)nov.-jan.

Avgivers

kole og

evt.

Karriere-

senteret

Elever i 10.,

gr.skole for

voksne og evt.

andre

Skjer i

tidsrommet

november -

januar

Desember 20.12 frist for klargjøring av søknader

for vgo 1.2.

Skolen

OT

Januar Rådgivermøte innen 15.1

Årlig revidering av overg.planen

20.1. Frist for ferdigstillelse

sakk.vurd.

PPT

innkaller

¨

PPT

Rådgivere og S-

teamledere

Ungdomsskoler

/vgs

Karrieresenteret

OT-koordinator

På samme møte

Februar 1.2. frist søknad vgs

(spesialundervisning)

Forberede søknad 1.3 vgo

Saksbehandle søkn. før vedtak om

inntak gjøres hos inntaksktr.

Hospitering

Skolen

OT

Vgs

Mars 1.3. frist søknad vgs

NB! Vedleggsskjema for

minoritetsspråklige

Hospitering

Avgivers

kolen

OT

Elever i 10.,

Gr. Skole for

voksne og evt.

andre

April Søke om aktuelle hjelpemidler

Hospitering

Overføringsmøter elever m/spesielle

behov

Vgs

Mai Overføringsmøter elever m/spesielle

behov

Grovskisse IOP, IOP

Vedtak inntak utenom konkurranse

Informasjon til mottakerskole

Vgs

Avgivers

kole

Elever som det

er viktig å gi

særskilt info om

Info gis innen

15.6

Juni Enkeltvedtak spesialundervisning

gjøres fra nå

Vgs

Juli Første inntak ordinært

Evt. tilpasn. lokaler

Inntaks-

kontoret

vgs

August Skolestart

Kontakt ppt/vgs om nye elever

Sept.

Kontakt om nye elever

Møter

Obs mulige skoleslutter – tiltak?

Felles infomøte minoritetsspråklige

Vurdering av mulighetene for å klare

Vg. 1

PPT/Vgs

PPT/Vgs

Vgs

Vgs/Voks

/OT/

Veiledr.

min.språk

l.

Vgs

Elever/foresatte

Elever og

foresatte 10.,

elever gr. Skole

for voksne og

evt. andre

Elever Vg. 1

OT, PPT

PPT, rådgivere

vgs/u.skole,

Karrieresenteret

(RAVO/Vokse

noppl. Nesna)

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 3

Samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen om faget Utdanningsvalg.

Økonomi Utdanningsvalg – nytt fag i ungdomsskolen

Fra og med skoleåret 2008/09 innføres Utdanningsvalg2 som obligatorisk fag på ungdomstrinnet.

Formålet er å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen. Faget skal blant annet gi elevene

erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer ulike utdanningsprogram i

videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og

fordypning i minst to ulike utdanningsprogram som kan foregå både i skole og arbeidsliv.

Grunnskolene har ansvar for faget.

Erfaringer

I en forsøksperiode har flere skoler gjort erfaringer med ulike måter å gjennomføre faget på. Skoler

har avsatt egne timer der elevene får prøve ut ulike utdanningsprogram. Det kan skje ved hjelp av

egne lærekrefter, leie av faglærere i videregående opplæring og/eller ved leie av fagpersoner fra

bedrifter. Samarbeid med lokalt arbeidsliv med inngåelse av partnerskapsavtaler har også vært av

stor verdi. Videre har elever i videregående opplæring bidratt til å gi elever på ungdomstrinnet et

realistisk bilde av innhold i ulike utdanningsprogram.

I flere fylker og regioner i Nordland har videregående skoler også gjennomført ”praksiskurs” for

ungdomsskoler. Det er laget ”minilærerplaner” for programfag tilpasset u-trinnet. Varighet har

vært fra én til flere dager. Det har i noen fag vært behov for kjøp av ekstra materiell og det har også

vært nødvendig å sette inn ekstra lærerressurser. Videregående skoler har for øvrig nyttet

studiedager og frigjorte lærertimer til å gjennomføre faget. Normalt har flere ungdomsskoler deltatt

samtidig, noe som krever ekstra logistikk og samordning.

Praksiskurs må ikke forveksles med hospitering der elever i grunnskolen normalt følger ordinær

undervisning i videregående skole. Hospitering er tiltak som gjerne kommer i tillegg og som bidrar

til å kvalitetssikre valg for elever på 10. trinn.

Videre samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler om Utdanningsvalg

En arbeidsgruppe bestående av fylkeskommunen, fylkesmannen og representanter fra grunnskoler

og videregående skoler har drøftet innhold, samarbeidet og økonomi knyttet til den videre

gjennomføring av faget. På bakgrunn av erfaringer og innspill fra gruppen vil

fylkesutdanningssjefen legge følgende føringer til grunn når det gjelder videregående skoles rolle

og samarbeid om faget:

Samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler om Utdanningsvalg er et viktig grunnlag

for å øke gjennomføringen og for å nå vedtatte utviklingsmål for videregående opplæring i

Nordland. Videregående skoler må bidra til at elever på ungdomstrinnet gjør bevisste valg.

Praktisk utprøving av utdanningsprogram i videregående skole blir en del av dette. Tiltak som

omhandler karriereveiledning og overgang mellom grunnskole og videregående skole må videre

hjemles i regionale planer for karriereveiledning, 8-13. trinn.

Grunnskolene har selv ansvar for å utarbeide en samlet plan for innhold og gjennomføring av

Utdanningsvalg ved egen skole. Videregående skoler kan bidra ved blant annet å tilby praksiskurs

der ungdomsskoleelever får et realistisk innblikk i utdanningsprogram skolen tilbyr. I samarbeid med grunnskolene avtales varighet, når opplegget skal gjennomføres og hvem som har ansvar for hva.

2 Tidligere navn, forsøksperiode: Programfag til valg

Karrieresentrenes rolle Det er i dag etablert karrieresentre i fem regioner i fylket. Sentrene skal være en ressurs både for

grunnskoler og videregående skoler og vil ha ansvar for å koordinere arbeid med regionale planer

for karriereveiledning, tiltak for 8-13. trinn. Dette inkluderer også arbeid med Utdanningsvalg der

man kan støtte skolene ved å kvalitetssikre innhold og gjennomføring av faget. I regioner der det

ikke er etablert sentre avklarer fylkeskommunen hvilke andre aktører som har en rolle i arbeidet.

Økonomi

Det legges ikke opp til et system med fakturering mellom videregående skoler og grunnskoler.

Tilbud om praksiskurs skal være gratis for grunnskolene som selv dekker eventuelle merkostnader

med skyss. Unntak vil være om grunnskoler gjør avtaler med videregående skoler om en lengre

utprøving i fag, fastsatt på timeplanen og ved bruk av eget rammetimetall.

For å motivere til å gjennomføre praksiskurs gis skoleåret 2008/2009 et stimuleringstilskudd til

videregående skoler. Det settes av inntil kr 400 000 høsten 2008 med en intensjon om å bidra med

tilsvarende beløp i 2009 til formålet. Arbeidet inngår som en del av skoleutviklingen kommende

skoleår.

Retningslinjer for å søke økonomisk tilskudd

Videregående skoler må innen 01.12. 2008 sende inn søknad som dokumenterer at praksiskurs er

gjennomført og hvilke ekstra kostnader skolen har hatt med opplegget. For vårhalvåret er frist

01.05. 2009. Søknaden må inneholde en oversikt over antall dager med kurs, deltakelse fra

grunnskoler/antall elever, ev ekstra materiell-/utstyrskostnader. Vedlagt må også være en oversikt

over faglig opplegg og en kort orientering om erfaringer. Det lages et enkelt søknadsskjema som

sendes skolene.

Orientering om utdanningsprogram på ungdomsskolen, besøk av elever fra videregående skoler på

ungdomstrinnet eller hospitering av elever på utdanningsprogram i videregående skoler, inngår

ikke som grunnlag for å søke tilskudd. Dette forutsettes gjennomført som tidligere. Det samme

gjelder deltakelse på foreldremøter og eventuelle lokale messer.

Med hilsen

Jorulf Haugen

Fylkesutdanningssjef Inger Lise Pettersen

Rådgiver

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Kopi til:

Arbeidstakerorganisasjonene i

Nordland

Elevorganisasjonen i Nordland

Fylkesmannen i Nordland

KS Nordland

LO Nordland

NHO Nordland

Yrkesopplæringsnemnda i

Nordland

Vedlegg 4

Grunnskoler og videregående skoler i Nordland

Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring Samarbeid om felles strategi og tiltak i Nordland

Fylkeskommunen og fylkesmannen vil med dette gi noen felles føringer til grunnskoler og

videregående skoler om innhold og samarbeid om karriereveiledning i grunnutdanningen. Som ett

av satsingsområdene i Kunnskapsløftet forutsetter området en samlet innsats og et utstrakt

samarbeid mellom skolenivåene.

Frafallet i videregående er opplæring stort. Årsakene er mange. At elever i grunnskolen får et godt

grunnlag for å foreta bevisste utdanningsvalg, er særdeles viktig. Refleksjon over egne interesser,

ferdigheter og realkompetanse sammen med kunnskap om ulike muligheter innen videregående

opplæring og høyere utdanning, er vesentlig. Dette betinger at karriereveiledningen i skolen må ta

utgangspunkt i den enkelte elev og elevene får utviklet sin egen karriereplan som følges opp i

videregående opplæring.

I sist reviderte endringer i forskrift til Opplæringsloven, er opprinnelig foreslått § 22-4 vedrørende

”Karriererettleingstjenesta” tatt ut. Dette blant annet i påvente av rapport fra arbeidsgruppe nedsatt

av Kunnskapsdepartementet vedrørende tiltak for bedre gjennomstrømming i videregående

opplæring. Rapporten ble lagt fram den 30.08.06. Det vises til pressemelding fra

Kunnskapsdepartementet. Selve rapporten som kan lastes ned fra Utdanningsdirektoratets nettside.

Satsing på karriereveiledning er ett av seks foreslåtte tiltaksområder. Forslagene fra arbeidsgruppen

er i samsvar med intensjonene i dette skriv.

Bruk av Min Framtid og Kompetansepermen

Som en prøveordning kommende skoleår, har fylkeskommunen kjøpt elevheftet Min Framtid.

Heftet har oppgaver som er nyttige i arbeidet med egen karriereplan når det for eksempel gjelder

bevissthet om evner og interesser, arbeidslivskunnskap, valg og verdier. Min Framtid sendes fra

Pedlex sammen med et eget brev fra fylkeskommunen. Heftet sendes til alle ungdomsskoler som

innen 20. juni ga tilbakemelding til fylkeskommunen om at de ønsket dette. I tillegg har

inntakskontoret en del ekstra hefter som kan sendes ut på forespørsel fra skoler som ikke ga

tilbakemelding innen fristen, men som likevel ønsker å få dette. Fylkesmannen vil sammen med

fylkeskommunen be om tilbakemelding fra skolene om bruk og nytte av heftet før man tar stilling

til om ordningen videreføres neste skoleår.

Kompetansepermen er utviklet i et samarbeid med flere i Nordland. Den inneholder ulike skjema,

veiledninger og eksempler på hvordan elevene kan beskrive og få dokumentert egen

realkompetanse. Ansvar for oppfølgingen vil normalt ligge hos kontaktlærer. Kompetansepermen

kan lastes ned fra: http://nordland.vilbli.no (karriereplan) Den vil sammen med Min Framtid og

andre dokumenter inngå i elevens karriereplan i ungdomsskolen og som må videreføres i

videregående opplæring. Det må lages samarbeidsrutiner mellom skoleslagene på dette.

Programfag til valg, prosjekt til fordypning, elev- og ungdomsbedrift

Ett av de nye fagene i videregående opplæring er prosjekt til fordypning. Fylkesutdanningssjefen

har tidligere sendt rundskriv til de videregående skolene om hva som ligger i faget og hvordan det

http://nordland.vilbli.no/

kan følges opp. Et noe tilsvarende fag i grunnskolen, programfag til valg blir obligatorisk fra

skoleåret 2008/09. Begge fagene vil være sentrale i arbeid med elevenes individuelle karriereplan. I

grunnskolen vil kunnskap om og praktisk utprøving av ett eller flere utdanningsprogram i

videregående opplæring være et godt grunnlag å gjøre valg basert på egne evner, interesser og

ferdigheter. Dette innbærer at den enkelte må få god veiledning i ulike veier for å nå målet. For

noen vil det innebære valg av lærekandidatordningen. Håndbok om lærekandidatordningen er

utarbeidet av fylkeskommunen og vil bli distribuert til skolene om kort tid.

Det er ønskelig at flest mulig grunnskoler prøver ut programfag til valg allerede nå. Grunnskolen

har selv ansvar for å utarbeide opplegget. Både planlegging og gjennomføring forutsetter et godt

samarbeid med videregående skoler og lokal arbeidsliv. Faget kan organiseres på ulike måter når

det gjelder bruk av egne lærerkrefter, innleie av fagpersoner, hospitering og/eller besøk på

arbeidsplasser/videregående skoler. Korgen sentralskole i Hemnes kommune har gjort nyttige

erfaringer siste skoleår. Mer informasjon finnes på skolens hjemmeside. Flere ungdomsskoler vil

prøve ut faget kommende år. I videregående skole vil det gjennom prosjekt til fordypning være

naturlig å ta tak i elevens karriereplan fra grunnskolen gjennom en formalisert karrieresamtale

tidlig på høsten.

Fylkeskommunen og fylkesmannen har i samarbeid med høgskolene og partene i arbeidslivet i år

gjort en forsterket innsats på Ungt Entreprenørskap (UE) og arbeid med elev- og ungdomsbedrift.

Det er viktig at skolene samarbeider med UE når det gjelder innhold og organisering av både

programfag til valg og prosjekt til fordypning. Entreprenørskap vil være en sentral del av

karriereveiledningen i skolen. Videre oppfordres det til godt samarbeid med lokalt arbeidsliv

inkludert formalisering av partnerskapsavtaler mellom skole - næringsliv.

Fylkesmannen og fylkeskommunen vil i løpet av skoleåret innhente erfaringer fra skolene når det

gjelder organisering og innhold i disse fagene.

Veiledningssentre som ressurs i skolens arbeid med karriereveiledning

Nordland fylkeskommune er av Utdanningsdirektoratet innvilget forsøksmidler til utprøving av

partnerskap for karriereveiledning. Prosjektet er støttet av Arbeidsdirektoratet som forutsettes å gi

nasjonale innspill. Norsk Institutt for By og Regionplanlegging skal evaluere prosjektet.

Resultatene vil danne grunnlag for en fylkestingssak våren 2007 der det tas stilling til mål, innhold

og organisering av karriereveiledningen i Nordland.

Det er i dag etablert veiledningssentre i 5 regioner i fylket, lokalisert til Sandnessjøen, Mosjøen,

Mo i Rana, Fauske og Narvik. Sentrene betjener flere kommuner i regionen – noen steder med

egne avdelingskontor. I forbindelse med oppfølging av prosjektet vedtok fylkesrådet i sak 78/2006

at arbeidet med karriereveiledning og samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring

skal gis prioritet i prosjektet. Veiledningssentrenes rolle og oppgaver i forhold til skolene må

prøves ut og avklares.

Sentrene i de aktuelle regionene skal støtte skolene i deres arbeid med karriereveiledning. Det kan

innebære både å ha en koordinerende rolle i samarbeidet mellom grunnskoler/videregående

opplæring, skolering av kontaktlærere/rådgivertjeneste, bidra til utarbeidelse av regionale planer,

samt gjennomføring av karrieresamtaler med elever som ønsker dette av en instans utenfor skolen.

Her er det viktig å få et bredt erfaringsgrunnlag. Grunnskoler, videregående skoler og

veiledningssentrene må samarbeide om en best mulig karriereveiledningstjeneste for elevene – der

man avklarer hverandres rolle.

Kompetanseheving

Også kommende skoleår tilbys et studium om karriereveiledning for personer som arbeider med

yrkes- og utdanningsveiledning. Studiet gir 20 stp og arrangeres av høgskolen i Nesna. Skolene

oppfordres til å la ansatte med ansvar for veiledning delta på studiet. Det vil i tillegg bli arrangert

andre skoleringstiltak i løpet av skoleåret.

Plan for karriereveiledning – videre samarbeid Det er gjennomført regionale samlinger om samarbeid yrkes- og utdanningsveiledningen i de fleste

regioner i fylket. Deltakere har vært rådgivere, skoleledere o.a. I noen regioner er det også etablert

formelle samarbeidsgrupper representert ved ulike grupper og man har kommet godt i gang med å

lage helhetlige planer for karriereveiledningen i regionen. Ett godt eksempel er samarbeidet som er

etablert i Ofoten. Dette er positivt og viktig.

Vi vil med dette oppfordre alle regioner til å få etablert en slik gruppe som sørger for at det lages

en samlet plan for karriereveiledningen i regionen. Til hjelp i arbeidet vedlegges forslag til noen

elementer som kan inngå i en slik regional helhetlig plan. Skolene må med utgangspunkt i denne

utarbeide sin egen detaljerte plan for karriereveiledning på de ulike trinnene (8.-13. trinn). Her må

det også framgå hvem som gjør hva. Arbeidet må forankres i skoleledelsen, og hos lærerne.

Rådgivertjenesten har et særskilt ansvar for planlegging og koordinering av skolens arbeid på

feltet. Under nettsiden http://nordland.vilbli.no (karriereplan) vil det bli lagt ut konkrete eksempler

på verktøy og planer som kan brukes i arbeidet.

Vi ønsker lykke til med det videre arbeid. Spørsmål knyttet til saken kan stilles til:

Inger Lise Pettersen, Utdanningsavdelingen, Nordland Fylkeskommune: [email protected],

telefon 952 91993

Bodø, den 8. september 2006

Med hilsen

Jorulf Haugen Arve Veiåker

Nordland Fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland

Fylkesutdanningssjef Utdanningsdirektør

Vedlegg:

Forslag elementer - regional plan for karriereveiledning

Gjenpart:

KS, Kommunene v/ oppvekstansvarlig, NHO, LO, NAV arbeid, opplæringskontorene,

Utdanningsdirektoratet, Arbeidsdirektoratet, Arbeidstakerorganisasjonene, RKK, Ungt

Entreprenørskap, UNG info, Skolerådgiverlaget

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

http://nordland.vilbli.no/

mailto:[email protected]

Eksempel på elementer i regional plan - karriereveiledning Med utgangspunkt i felles regional plan utarbeider den enkelte skole (grunnskole/vgs) - skolens

plan for karriereveiledning. Denne må forankres i skoleledelsen og hos lærerne. Det avklares hvem

har ansvaret for hva - internt og i samarbeid med eksterne aktører.

8.- 10 klassetrinn

Tiltak Kommentarer Min Framtid Elevhefte. Bevisstgjøring evner og interesser, valg og verdier,

arbeidslivskunnskap. På alle trinn

Kompetansepermen Dokumentasjon realkompetanse: CV, kompetanseattest, fritidsaktiviteter,

verv, ansvarsoppgaver. Dokumentasjon Programfag til valg. På alle trinn

Vilbli.no Nettsted for videregående opplæring. Opplæring og bruk av.

Interesse-/yrkestester Veivalg, Skoletest.no eller andre. Alle tester følges opp med samtale

Elevbedrift Opplæring – deltakelse. Samarbeid Ungt Entreprenørskap. www.ue.no

Programfag til valg (PVT) Utprøving: eget opplegg grunnskolen, i bedrift, i vgs (ev. en kombinasjon av

dette). Samarbeid internt mellom ungdomsskolene samt mellom grunnskoler

og vgs. Utgangspunkt: elevens karriereplan

Yrkespraksis, hospitering,

arbeidsmarkedskunnskap

Samarbeid lokalt arbeidsliv. Inngå partnerskapsavtaler.

Besøk i /fra vgs Samarbeid/avtale med vgs. Avklare opplegg for besøk – inkludert eventuelt

hospiteringsopplegg

Karrieresamtale Eksempel samtaleguide 8 - 10. klasse vil bli utarbeidet og lagt ut på nett.

http://nordland.vilbli.no (karriereplan). Avklare hvem er ansvarlig

Foreldrekurs/møter Info om arbeid med elevens karriereplan. Avklare engasjement foreldre

Samarbeidsrutiner grunnskole

- vgo

Avtale om hva som inngår i elevens karriereplan samt hvordan og hva som

videreføres i vgs.

VG1 – VG3

Tiltak Kommentarer Karrieresamtale Oppfølging av karriereplan fra grunnskolen. Samtale med elev/lærling/

lærekandidat. På y-fag gjennomføres samtale i forbindelse med elevens valg

av prosjekt til fordypning. På studieforberedende avklares egne rutiner for

oppfølging. Eksempel samtaleguide VG1 – VG3/lærlinger vil bli utarbeidet

og lagt ut på nett. http://nordland.vilbli.no (karriereplan).

Kompetansepermen Videre oppfølging/oppdatering. Viktig dokumentasjon i forbindelse med

søknad om læreplass

Interesse-/yrkestester Skoletest.no, Veivalg andre – med oppfølging samtale

Yrkespraksis, hospitering,

arbeidsmarkedskunnskap

Kan gjennomføres i forbindelse med prosjekt til fordypning. Samarbeid med

lokalt arbeidsliv og opplæringskontor. Inngå partnerskapsavtaler

Hospitering - besøk i/fra

høgskoler

Avtale med høgskoler (studieforberedende)

Informasjon egne tilbud Til elever, foresatte, lokalt arbeidsliv m.m

Prosjekt til fordypning (PTF) Karriereveiledning skal være en sentral del av PTF. Organisering: ukentlig/i

bolker/annet. Intensjonsavtaler med bedrifter, institusjoner, andre.

Utarbeidelse av læreplaner – tilpasset elever på VG1 nivå. Bruk av

mappevurdering ved overgang fra elev til lærling/lærekandidat

Ungdomsbedrift Samarbeid Ungt Entreprenørskap. www.ue.no

Samarbeidsrutiner

grunnskole/vgs og mellom

vgs/opplæringskontor/bedrift.

Avtale om hva som inngår i elevens/lærlingens/lærekandidatens karriereplan

– og hvordan denne følges opp i videregående skole og lærebedrift.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

http://www.ue.no/

http://nordland.vilbli.no/karriereplan


http://www.ue.no/

Vedlegg 5

Grunnskoler og videregående skoler i Nordland

Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring Tilbakemelding samarbeidstiltak – planer 2007/2008

Fylkeskommunen og fylkesmannen viser til tidligere utsendt brev om karriereveiledning i

grunnskole og videregående opplæring, datert 08.09. 2006. Vi ber med dette om tilbakemeldinger

på noen spørsmål. Disse skal brukes i det videre arbeid med kvalitetsheving av arbeidet i skolen. I

tillegg ønsker også Utdanningsdirektoratet tilbakemelding på erfaringer med programfag til valg.

Bruk av ”Min Framtid” Fylkeskommunen kjøpte i fjor ”Min Framtid” til 8. klassinger i skoler som ønsket å bruke heftet.

Dette er et elevhefte som følger eleven fra 8. til 10. klasse. Det skal bidra til økt bevissthet om

evner og interesser, valg og verdier, arbeidslivskunnskap mm. Fylkeskommunen ønsker

tilbakemelding på bruk av heftet - dette som grunnlag for å vurdere videreføring av ordningen også

neste skoleår.

Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra grunnskolene på bruk av heftet.

Det vil bli tatt standpunkt til om ordningen blir videreført innen 1. juni. Informasjon sendes til

skolene umiddelbart.

Programfag til valg Flere grunnskoler prøver ut ulike modeller for faget. Organisering, innhold og i hvilket omfang

videregående skoler og lokalt arbeidsliv er involvert, varierer. For å lære av erfaringer, spre disse

videre, planlegge kompetanseheving mm, bes om tilbakemelding fra grunnskoler som er kommet i

gang med arbeidet. Om skolene har utarbeidet egne planer for faget, kan det være tilstrekkelig å

sende selve planen.

Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra grunnskolene på arbeid med PTV.

Prosjekt til fordypning Alle videregående skoler har i år fått erfaring med organisering og innhold i faget, inkludert måter

for samarbeid med lokalt arbeidsliv. Skolene er oppfordret til å legge ut sine planer på its learning.

Mange har også gjort dette. For å kunne oppsummere nyttige erfaringer og spre disse videre, bes

skolene om tilbakemeldinger

Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra videregående skoler på arbeid med PTF.

Regionale planer for karriereveiledning I flere regioner arbeides det med felles rammeplaner for grunnskoler og videregående opplæring

om innhold i karriereveiledningen på ulike trinn i grunnutdanningen.3 Dette er positivt. Planene vil

være grunnlag for den enkelte skoles arbeid med egen plan. Det er ulikt hvem som koordinerer

arbeidet i fylket; veiledningssentre, RKK eller andre. Erfaringer vil være nyttig å spre til flere.

Vi ber om tilbakemelding på status i arbeid med regionale planer:

- Hvor langt man er kommet? Innhold/ferdige planer (sendes inn)

- Hvem som koordinerer arbeidet i regionen? Hvem er for øvrig involvert i arbeidet?

3 I skriv av 08.09.06 er det vist til elementer som bør inngå i slike planer

Planer 2007/2008 Utprøving ”Håndbok for karrieresamtalen”

En arbeidsgruppe har laget en håndbok med tips på hvordan man kan gjennomføre karrieresamtaler

på ulike trinn i grunnskole og i videregående opplæring. Karrieresamtalen skiller seg noe ut fra

elevsamtalen og er i dag ikke pålagt. Det er ønskelig at elever får best mulig individuell oppfølging

med bevisstgjøring på valg av utdanning og yrke. Fylkesutdanningssjefen og utdanningsdirektøren

oppfordrer derfor skolene til å gjennomføre slike samtaler og å ta i bruk vedlagte håndbok til hjelp

i arbeidet. Dette vil bli en prøveordning kommende år. I løpet av skoleåret vil det innhentes

erfaringer på bruk av heftet.

Kompetansehevingstiltak Det vil fra fylkeskommunen tas initiativ til å gjennomføre regionale samlinger med skolering i

karriereveiledningen i skolen – deriblant gjennomføring av karrieresamtalen, bruk av ulike verktøy

m.m. Dette forutsettes gjennomført i samarbeid med RKK. I regioner med veiledningssentre vil

disse få et særskilt ansvar. Målgruppe vil være kontaktlærere, rådgivere mfl.

I uke 37 (11.-14. september) holdes kurs i Profråd i Bodø. Dette er et omfattende testverktøy som

krever sertifisering i bruk.Testen er først og fremst aktuell å bruke på VG3-nivå, på

studieforberedende program og for voksne. Rådgivere innenfor området samt ansatte på

veiledningssentrene vil være målgruppe. Mer informasjon om kurset vil bli sendt ut før

sommerferien.

Studium i karriereveiledning, 20 stp har i 2 år vært gjennomført i regi av Høgskolen i Nesna. Dette

tenkes videreført også neste skoleår. Det ses på muligheter for påbygging til 30 stp. Studiet er

aktuelt spesielt for rådgivere og ansatte i veiledningssentre, men er også relevant for kontaktlærere,

ansatte NAV, instruktører og andre som arbeider med karriereveiledning.

Rådgiverens rolle og ansvar for karriereveiledning vil bli tatt opp i en egen samling for rådgivere

som fylkeskommunen tar initiativ til i løpet av skoleåret. Det vil også vurderes å etablere eget

nettverk for rådgivere og veiledningssentre fra ulike skoleregioner

Høgskolen i Bodø skal den 14-15 november arrangere Nord Norsk Rådgiverkonferanse i Bodø.

Entreprenørskap og internasjonalisering er noen av temaene som vil bli belyst.

Egen nettside

Det tas sikte på å få laget en egen nettside for alle som arbeider med karriereveiledning i

grunnskole, videregående skoler, veiledningssentre m.fl. Denne vil bli koblet tett mot tilsvarende

planlagt nettside i regi av Utdanningsdirektoratet. Inntil denne er klar vil felles informasjon bli lagt

ut på: http://nordland.vilbli.no/karriereplan

Fylkestingssak

Fylkestinget vil i desember få forelagt en større sak om innhold og organisering av yrkes- og

utdanningsveiledningen i fylket. Saken vil i forkant bli sendt ut på brei høring til skolene m.fl.

Tilbakemelding – videre kontakt Vi ønsker lykke til med det videre arbeid. Spørsmål knyttet til saken kan stilles til:

Inger Lise Pettersen, Utdanningsavdelingen, Nordland Fylkeskommune, tlf 952 91993.

Tilbakemelding på spørsmål og vedlagte skjema bes sendt på e-post til følgende personer:

Inger Lise Pettersen e-post: [email protected]

Else Lindvig e-post: [email protected]

Kevin Johansen e-post: [email protected]





Frist for tilbakemelding: 29. mai (”Min Framtid) og 5. juni (øvrige spørsmål)

Bodø, den 18. mai 2007

Med hilsen

Jorulf Haugen Guri Adelsten Iversen

Nordland Fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland

Fylkesutdanningssjef Utdanningsdirektør

Vedlegg:

- Skjema for tilbakemelding – bruk av ”Min Framtid”

- Skjema for tilbakemelding arbeid med ”Programfag til valg”

- Skjema for tilbakemelding arbeid med ”Prosjekt til fordypning”

- Håndbok for karrieresamtalen

Gjenpart:

KS, Kommunene, NHO, LO, NAV, Opplæringskontorene, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og

velferdsdirektoratet, Arbeidstakerorganisasjonene, RKK, Ungt Entreprenørskap, UNG info,

Skolerådgiverlaget, Høgskolene

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 6

Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for

rådgivere i skolen

1. Anbefalt formell kompetanse:

- Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå.

- Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30

studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke

hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdanningsog

yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan

være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en

utdanningsog yrkesrådgiver.

- I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen.

2. Veiledende kompetansekriterier

2.1 Veiledende kompetansekriterier for sosialpedagogiske rådgivere

Sosialpedagogiske rådgivere skal:

A) felles kompetansekriterier

- kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen

- kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper

- kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv

- kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et

relevant nivå

- være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver

- være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for

rådgivningen

- kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet.

- kunne koordinere rådgivningen på skolen, og legge til rette for at rådgivningen blir

integrert i skolens arbeid

- beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler

- kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst på sosiale

og kulturelle forskjeller

B) særskilte kompetansekriterier

- kunne formidle informasjon om elevens rett til sosialpedagogisk rådgivning og

innholdet i denne typen rådgivning

- ha ferdigheter og kunnskaper som gjør vedkommende i stand til å bistå og gi råd til

elever som har personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for

opplæringen

- kunne veilede individuelt og i grupper om ulike tema i det sosialpedagogiske fagfeltet,

for eksempel rusproblemer, dødsfall, og andre sosiale og personlige problemer

- kunne klarlegge den enkelte elevs behov for hjelp og vurdere alternativer for

oppfølgning

- ha kjennskap til regelverk med relevans for sosialpedagogisk rådgivning

- kjenne til aktuelle hjelpeinstanser og kunne samarbeide med disse slik at det blir

sammenheng i tiltakene for eleven

2.2 Veiledende kompetansekriterier for utdanningsog yrkesrådgivere.

Utdannings- og yrkesrådgivere skal:

A) felles kompetansekriterier

- kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen

- kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper

- kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv

- kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et

relevant nivå

- være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver

- være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for

rådgivningen

- kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet

- kunne koordinere rådgivningen på skolen, og legge til rette for at rådgivningen blir

integrert i skolens arbeid

- beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler

- kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst på sosiale

og kulturelle forskjeller

B) særskilte kompetansekriterier

- gi informasjon om elevers rettigheter til utdanningsog yrkesrådgivning

- gi eleven tilpasset og realistisk utdanningsog yrkesrådgivning basert på elevens

ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdanningsog

yrkesvalg

- gi eleven opplæring og veiledning ved yrke – og utdanningsvalg og ved jobbsøking og

andre søknadsprosedyrer

- formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller

yrker og arbeidsmarked

- ha god kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til

utdanningssystemet i andre land

- ha god kunnskap om utdanningsmulighetene i Norge og andre land, herunder

søknadsfrister, inntaksvilkår, finansieringsmåter og påkrevde fagkombinasjoner

- ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet

- kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til

programfag til valg og prosjekt til fordypning

- koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne

samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv

- kunne samarbeide med den sosialpedagogisk rådgivingsfunksjonen og henvise til den

ved behov

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 7

Rundskriv ILP – 18/2010

Inger Lise Pettersen

Videregående skoler

Utdannings- og yrkesveiledning - videregående opplæring

Det vises til gjennomgang og drøfting av rådgivertjenesten på rektormøte den 4. mars.

Det ble her redegjort for sentrale føringer, konklusjoner fra fylkesrevisjonens rapport og

skolenes arbeid på området ble drøftet Med dette følger informasjon om status og forutsatt

videre oppfølging.

Videregående skoles plan for rådgiverarbeidet

Det vises til forskrift i Opplæringsloven om elevens rett til rådgivning og rapport fra

fylkesrevisjonen om rådgivning i skolen. Det påpekes i rapporten at skolene kan bli bedre på

informasjon og tilgjengelighet mht rådgivertjenesten og det konkluderes med at mange skoler

ikke har nedfelt skriftlig plan for rådgivningsarbeidet.

Det er utarbeidet regionale planer for karriereveiledning på 8.- 13. trinn i de fleste regionene.

Med utgangspunkt i disse er det forutsatt at hver skole lager sin egen konkrete plan der

framgår hvem som gjør hva når. Dette må imidlertid gjelde både den sosialpedagogiske delen

og karriereveiledningen. Flere skoler har også dette delvis på plass.

Det forutsettes nå at alle videregående skoler neste skoleår har nedfelt skriftlige planer for

rådgivningsarbeidet ved skolen. Det er viktig at det i planen framgår hvordan elevenes rett til

både individuell veiledning og gruppeveiledning ivaretas. Videre bør det framgå tiltak knyttet

til bl.a:

- Overgang mellom grunnskole og videregående skole

- Samarbeid med arbeidslivet, grunnskoler, høyskoler, karrieresentre, PPT /øvrig

hjelpeapparat

- Samarbeid om faget Utdanningsvalg – praksiskurs

- Arbeid med entreprenørskap og prosjekt til fordypning

Utdanningsavdelingen vil i løpet høsten be om å få tilsendt skolenes planer på området.

Organisering av og informasjon om rådgivertjenesten

Fylkestinget vedtok i 2007 at det er opp til skolene selv å avgjøre om rådgivertjenesten skal

være delt i sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning. Det betyr at begge funksjoner

kan legges til samme person eller den kan ivaretas av ulike rådgivere. Det er viktig at skolene

informerer elever og foreldre om hvilke rettigheter elevene har (jf forskriften) og om hvem

som innehar de ulike oppgavene. Alle skolene bør legge ut informasjon om dette på nett – i

tillegg til bruk av andre informasjonskanaler.

2

Både på rektormøtet og på møte i rådgivernettverket har det vært tatt opp at

rådgiverfunksjonen kan være organisert som ei stilling (hel eller delvis) i stedet for å ha denne

som en funksjon ved skolen. Saken ble også drøftet på et medbestemmelsesmøte med

organisasjonene i juni og det vil bli lagt fram en sak for AMA først i september.

Vedlagt er et notat som vil ligge til grunn for videre oppfølging i AMA. Dette omhandler også

kompetansekrav til rådgivere, se pkt nedenfor. Det bes om at eventuelle innspill til dette

sendes utdanningsavdelingen innen 20. august.

Kompetansekrav for rådgivere

Det vises til anbefalte kompetansekrav fra Utdanningsdirektoratet for rådgivertjenesten.

Fylkeskommunens oppfølging vil bli tatt opp i AMA, jf notat om saken. Det forutsettes her at

Nordland fylkeskommune følger anbefalingene. Dette betyr at ved utlysning av nye

rådgiverstillinger legges kompetansekravene til grunn (jf skriv til skolene datert 19.08. 2009).

Fylkeskommunen har også et ansvar for å tilrettelegge for nødvendig kompetanseheving på

feltet. Flere rådgivere i vgs er påmeldt til studie i sosialpedagogisk veiledning i regi av HINE

til høsten (30 stp). Skoler som har rådgivere som skal delta på det samlingsbaserte opplegget,

vil kunne få et reisetilskudd.

Det bes om tilbakemelding fra aktuelle skoler med anslag kostnader reiseutgifter for

kommende skoleår. Frist: 1. september

Planer for videre formell kompetanseheving sosialpedagogisk veiledning/karriereveiledning i

2011 og 2012 forutsettes å være klare i løpet av høsten

Kvalitetssikring av rådgivningstjenesten

Fylkestinget har som kjent vedtatt et system for kvalitetsvurdering (Ft-sak 15/2008). Det er

imidlertid ikke utarbeidet spesielle indikatorer for å vurdere hvordan skolene og

fylkeskommunene ivaretar vurdering av kvalitet i henhold til opplæringslovens forskrifter og

øvrige vedtatte føringer for tjenesten. Det blir nå satt ned en arbeidsgruppe ledet av Else

Lindvig. Forslag fra arbeidsgruppen vil i løpet av høsten bli sendt ut på høring til skolene.

Med vennlig hilsen

Jorulf Haugen

fylkesutdanningssjef


Seksjonsleder

Vedlegg: Notat: Organisering av rådgivertjenesten - kompetansekrav

Gjenpart til:

Fylkesmannens utdanningsavdeling

KS, NHO, LO i Nordland

RKK – kontorene, karrieresentrene

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 8

Notat Grunnlag for sak til AMA – planlagt møte 06.09. 2010

Organisering av rådgivertjenesten – kompetansekrav Saken gjelder tilsettingsform og kompetansekrav for rådgivere i videregående skoler.

Bakgrunn

Fylkestinget vedtok i Ft-sak 136/2007 at skolene basert på lokale forhold selv tar stilling til om

rådgivertjenesten skal deles. Det legges til grunn at rådgivertjenestens oppgaver knyttet til det

sosialpedagogiske arbeidet og selve karriereveiledningen klargjøres for elever og foresatte. Det ble

også vedtatt at det skal utarbeides kompetansekrav til rådgivertjenesten i skolen og til

karrieresentrene.

I juni i fjor kom skriv fra Utdanningsdirektoratet angående anbefalt formell kompetanse og

veiledende kompetansekriterier for rådgivere. Når det gjelder formell kompetanse forutsettes

utdanning på minimum bachelornivå og at denne skal inneholde en rådgiverrelevant utdanning på

minimum 60 studiepoeng (flere fag og fagsammensetninger er relevante). 30 stp eller mer av denne

bør dekke oppgavene innen sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdanningsog yrkesrådgivning.

Det kreves ikke undervisningskompetanse men det er viktig at den som ansettes har yrkeserfaring

og god kjennskap til skolen. Det vises til vedlagte skriv fra Udir.

På møte i rådgivernettverk fylkesnivå og på rektormøte inneværende år har det vært tatt opp

muligheten for å lyse ut rådgiverfunksjonen som stilling og det er drøftet hvordan

fylkeskommunen følger opp de anbefalte kompetansekravene.

En kartlegging viser at rådgivere i videregående skoler normalt innehar både rolle som

sosialpedagogisk veileder og karriereveileder. Rådgiverressursen er forøvrig fordelt på mange

personer i ulike stillingsprosenter.

Rådgiver som funksjon eller som stilling

Før 2004 og overføring til kommunalt avtaleverk var rådgiver en funksjon ved skolene.

Denne ble normalt internt utlyst og rådgivere ble tilsatt på grensen mellom funksjon og stilling –

ofte med lange funksjonsperioder eller uten periodetid. I 1998 – 2000 ble stilling som rådgiver

etablert i hovedavtalen. Fra denne tid ble en del rådgivere tilsatt i stilling som rådgivere ved skoler.

Det har vært usikkerhet om veivalg og forsøksordninger ble igangsatt.

Etter hovedavtalen i 2004 ble rådgivingstjenesten en funksjon til lærerstilling og alternativ

stillingskode ble fjernet fra tariffavtalen. Vi fikk da etablering av kap. 4c som kun inneholder

pedagogiske stillinger. I 2006 ble det inngått ny arbeidstidsavtale som beskriver

arbeidstidsbestemmelsene og rammer for denne.

Det har i Nordland vært vanlig at rådgiverne er tilsatt i undervisningsstilling, hvor rådgiving er en

funksjon i tillegg til å være lærer. På denne måten har kompetansekravet for

undervisningspersonalet fått indirekte virkning også for rådgivere. I henhold til anbefalte

kompetansekrav fra Utdanningsdirektoratet er det imidlertid ikke nødvendig med en slik kobling

av funksjoner. Skoleeier kan nå tilsette rådgivere som kun skal fungere som rådgivere.

Dette betyr at:

- Funksjonsstilling kan avvikles gjennom rimelig varsel om opphør med henvisning til det

ovenstående (vil normalt gjelde for funksjoner under 50 %)

- Ved nytilsetting vil andre kompetansekrav foreligge og danne grunnlag for utvelgelse.

- Nytilsatte rådgivere kan plasseres i kode ”8530 Rådgiver”. Det vil innebære også annen

arbeidstidsavtale som grunnlag for arbeidsplaner.

- Det må stilles krav om tilleggskompetanse (jf skriv fra Udir)

Dette gir mulige konsekvenser for dagens rådgivere

- Å opprette stilling som rådgiver i stedet for å ha denne som funksjon, kan bidra til økt

profesjonalisering av tjenesten

- Om stillingen ikke er 100 % må man akseptere andre oppgaver enn rådgiveroppgaver

- Man får ikke en rett til å beholde rådgivertillegget.

Forslag til framtidig organisering av rådgivingen i videregående opplæring:

1. Videregående skoler i Nordland tar selv stilling til om man vil tilsette rådgivere i stilling eller

ha denne som funksjon. Ved ledighet i tjenesten skal dette vurderes og drøftes med tillitsvalgte.

Det skal videre vurderes og begrunnes om stillingen skal deles for sosialpedagogisk rådgivning

og utdanningsog yrkesrådgiver eller om funksjonene skal innehas av samme person.

2. Ved tilsetting i stilling legges til grunn avtaleverk i kode ”8530 Rådgiver”. Stillingsstørrelsen

må normalt være minimum 50 %.

3. Skoleeier anbefaler at stillingsressurs til rådgivertjenesten ikke fordeles på for mange

personer.

Kompetansekrav rådgivere

Fylketinget støttet forslag til anbefalt formell kompetanse til rådgivere samt veiledende

kompetansekriterier da saken var til høring. Fylkesutdanningssjefen har brev datert 19.08. 2009 til

videregående skoler sagt at ved utlysning av nye rådgiverstillinger skal anbefalte kompetansekrav

legges til grunn. Det er et mål at rådgivere skal ha nødvendig formell kompetanse. Veiledende

kompetansekriterier utfyller kravene og beskriver nærmere hvilke ferdigheter og kunnskaper

rådgivere bør ha innen den sosialpedagogiske rådgivingen og utdanningsog yrkesrådgivningen.

For arbeidsgiver blir det viktig å følge opp dette slik at også dagens rådgivere får muligheten til å

tilegne seg nødvendig kompetanse. For skoleåret 2010/2011 vil Høgskolen på Nesna tilby studie i

sosialpedagogikk – rådgivning, 30 stp. Flere rådgivere i vgs har meldt seg på dette

– som vil gi formell kompetanse i sosialpedagogisk rådgivning. Det er viktig også at man i fylket

får et tilbud i karriereveiledning. Fylkeskommunen er i kontakt med høgskolene om dette.

Krav om at alle rådgivere skal ha nødvendig formell kompetanse, må ses i sammenheng med både

stillingsstørrelse og alder på rådgivere i skolen. Det betyr at om man har funksjon som rådgiver

under 30 %, kan det synes urimelig å stille bastant krav om forutsatt formell kompetanse. En annen

vurdering som må gjøres er hvor lenge det er til eventuell pensjonsalder. Skolene må drøfte dette

med tillitsvalgte og aktuelle rådgivere. Mange kan også ha lang erfaring og en bred kompetanse på

området og slik inneha nødvendige ferdigheter og kunnskaper på området.

Forslag til kompetansekrav – kompetanseheving for rådgivere i videregående skole:

1. Rådgivere i videregående skoler skal ha formell kompetanse i rådgivning tilsvarende anbefalt

kompetanse beskrevet i skriv 29.06. 2009 fra Utdanningsdirektoratet.

2. Kravet må imidlertid ses i sammenheng med stillingsprosent (minimum 30 % stilling) samt

alder og realkompetanse til dagens rådgivere.

3. Skoleeier og videregående skoler må tilrettelegge for at dagens rådgivere får muligheter til å

tilegne seg nødvendig formell kompetanse.

Mo i Rana, den 8. juli 2010 ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 9

Utdanning

Vår dato: 12.01.2011

Rundskriv ILP – 6/2011

Kompetanse, rutiner og planer for rådgivertjenesten

Det vises til rundskriv 18/2010 angående utdanningsog yrkesveiledning i videregående

opplæring. Med dette følger en oppfølging av skrivet – og som i hovedsak berører rådgivere.

Skolene bes samtidig om å sende inn sine planer for karriereveiledning (utdanningsog

yrkesveiledning) og sosialpedagogisk veiledning.

Kompetansekrav rådgivertjenesten

Utdanningsdirektoratet sendte i 2009 et skriv om anbefalt formell kompetanse og veiledende

kompetansekriterier for rådgivere. Arbeidsmiljøutvalget (AMA) behandlet den 8. november

fylkeskommunens oppfølging av saken. Følgende ble vedtatt:

Rådgivere i videregående skoler skal ha minimum formell kompetanse i rådgiving

tilsvarende anbefalt kompetanse beskrevet i skriv av 29.6.2009 fra

Utdanningsdirektoratet.

Skoleeier og videregående skoler må tilrettelegge for at dagens rådgivere snarest

mulig kan tilegne seg nødvendig formell kompetanse. I en overgangsfase fram til 2015

kan det gis dispensasjon fra kompetansekravet for mindre

rådgiverstillinger/funksjoner og eldre rådgivere med lang realkompetanse innen

rådgiving

Det gis i dag videreutdanning (30 stp) i sosialpedagogisk rådgiving ved Høgskolen i Nesna. I

Vesterålen arranger RKK et videreutdanningstilbud i rådgivning (30 stp) i samarbeid med

UiT. I tillegg benyttes noen få statlige videreutdanningsplasser i regi av NTNU.

I forbindelse med utarbeidelse av strategisk plan for etter- og videreutdanning må det gjøres

en kartlegging av behov for videreutdanning også innen rådgivertjenesten. Dette gjelder både

karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning. Fylkeskommunen må videre avklare

hvilke tilbud som kan gis av universitets- og høgskolesektoren i fylket – eventuelt andre

fylker. Vi tar sikte på å få en oversikt for kommende skoleår klar i løpet av mars/april.

Fylkeskommunen vil i tillegg gjennomføre ulike etterutdanningstiltak for rådgivertjenesten.

Dette inkluderer også OT. Det må her avklares hva som gjennomføres på fylkesnivå/lokalt.

Det er viktig at skolene kartlegger eget behov for kompetanseheving innen rådgivertjenesten.

Eget skriv om behov for etter- og videreutdanning vil bli sendt til skolene om kort tid.

Tilsettingsform for rådgivere

På samme møte i AMA ble også vurdering av tilsettingsform i rådgivertjenesten, stilling eller

funksjon behandlet. Vedtak i saken ble her:

1. Ved ledighet i rådgivertjenesten skal det lokalt vurderes hvordan dette behovet skal

dekkes og om hvilke kompetanse som er ønskelig utover minimumskrav.

2 a. Tilsetting som 8530 Rådgiver i hel- eller delstilling, med mulighet til å

kombinere en delstilling som rådgiver med andre relevante oppgaver.

Kompetansekravet til alle oppgavene må tilfredstilles.

b. Funksjon som rådgiver i delstilling kombinert med lærerstilling kan også være

aktuelt og en praktisk måte å dekke behovet på. Kompetansekravene til både

rådgivingstjenesten og lærerdelen av stillingen må tilfredstilles.

2. Det skal lokalt vurderes og begrunnes om rådgivingstjenesten skal deles mellom

sosialpedagogisk rådgiving og utdanningsog yrkesrådgiving eller om områdene skal

dekkes av samme person. Der man har flere sosialpedagogiske rådgivere, bør begge

kjønn være representert.

Vi forutsetter at skolene følger opp vedtaket.

Kvalitetssikring av rådgivertjenesten

En arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til rutiner for å ivareta kvalitet i rådgivertjenesten

henhold til opplæringslovens forskrifter og øvrige føringer for tjenesten. Forslaget har vært

ute på høring. På bakgrunn av dette er det nå vedtatt en rutinebeskrivelse med

kvalitetsindikatorer for rådgivertjenesten. Her framgår ansvarsforhold for skoleeier og for den

enkelte skole. Kontrollrutinene skal danne grunnlag for virksomhetsbasert vurdering og

rapportering både på skoleeiernivå og på skolenivå. Det forutsettes at skoleeier har en plan for

rådgivertjenesten. I første omgang vil dette være en beskrivelse basert på vedlagte rutiner og

gjeldende føringer. På sikt vil det bli utarbeidet en politisk sak basert på erfaringene som

gjøres i Ny GIV.

Vedlagt er gjeldende rutinebeskrivelse for å ivareta kvalitet i rådgivertjenesten. Vi forutsettes

at denne gjøres kjent også for elever og foreldre. Rutinene vil etter hvert bli innarbeidet i

pågående arbeid med kvalitetssystem. Det vises til rundskriv ILP-37/2010 om innføring av

kvalitetssystem.

Skolenes planer for rådgivertjenesten

Med utgangspunkt i regionale planer for karriereveiledning for 8.- 13. trinn er det forutsatt at

den enkelte skole lager sin egen konkrete plan der framgår hvem som gjør hva når. Dette

gjelder både den sosialpedagogiske delen og karriereveiledningen.

Vi ber med dette om å få tilsendt skolenes planer innen 1. februar.

Med vennlig hilsen

Kjell-Ole Stifjeld

ass. utdanningssjef


seksjonsleder

Vedlegg:

Rutiner for å ivareta kravet om rådgivning i skolen

Gjenpart til: RKK, arbeidstakerorganisasjonene, Fylkesmannens utdanningsavdeling,

karrieresentrene, KS, NHO og LO i Nordland

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 10

Rett til vgo. for minoritetsspråklig ungdom

Innledning

Del I av dette rundskrivet omhandler retten til inntak til videregående opplæring for

minoritetsspråklig ungdom som kommer til landet seint og som ikke har fullført norsk grunnskole.

I rundskrivet blir det gitt en oversikt over hvilke rettigheter disse ungdommene har, samt hvilket

ansvar som påhviler kommuner og fylkeskommuner. I tillegg vil en del saksbehandlingsregler bli

berørt.

Minoritetsspråklig ungdom har den samme retten til videregående opplæring som andre som blir

tatt inn til videregående opplæring. Del II av rundskrivet vil gi en oversikt over enkelte rettigheter i

opplæringsloven som er særlig relevante for denne gruppen.

Bakgrunnen for dette rundskrivet er at Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i

oppdrag å ”utvikle nasjonale retningslinjer for vurdering av elevenes ferdigheter ved inntak til

videregående opplæring av minoritetsspråklig ungdom uten norsk grunnskole. Retningslinjene skal

klargjøre hva ”eller tilsvarende opplæring” innebærer”, kfr. oppdragsbrev 38-08 datert 22.09.08.

Del I

Rett til inntak til videregående opplæring

1. Innledning

Etter opplæringsloven § 3-1 første ledd første punktum er det et vilkår for rett til videregående

opplæring at man har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring. I henhold til forskrift til

opplæringsloven § 6-10 er vilkårene for inntak til videregående trinn 1 at søkeren fyller ett av

følgende vilkår:

a) har gjennomgått norsk grunnskole

b) har gjennomgått utdanning tilsvarende norsk grunnskole med minst 9 år eller har kunnskap

og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole

c) er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd

d) har tilsvarende realkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-27.

I tillegg stiller forskrift til opplæringsloven § 6-9 noen generelle vilkår for inntak til videregående

opplæring. Det er et vilkår for inntak at søkeren har lovlig opphold i landet. Søkere som oppholder

seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse har ikke rett til inntak til videregående

opplæring. Fylkeskommunen kan likevel ta inn mindreårige asylsøkere til videregående opplæring

mens de venter på vedtak om oppholdstillatelse. Dersom disse ikke får oppholdstillatelse har de

ikke rett til å fullføre skoleåret.

1.1 Har gjennomgått norsk grunnskole Gjennomgått norsk grunnskole vil si at eleven er skrevet ut av norsk grunnskole og har

fått vitnemål. Alle elever har krav på vitnemål når de blir skrevet ut av grunnskolen, jf

forskrift til opplæringsloven § 3-27. Elevene skal ha vitnemål uavhengig av om det er tilstrekkelig

grunnlag for å sette karakterer i enkelte fag eller ikke. Retten til videregående opplæring gjelder

derfor uansett hvilke ferdigheter søkeren har tilegnet seg når han/hun blir skrevet ut fra

grunnskolen.

Det skal ikke gis vurdering med karakter når eleven følger læreplan i grunnleggende norsk. Dette

er også berørt i Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk s. 56:

”At det ikke gis vurdering med karakter, vil ikke ha noen praktisk betydning for elever på

barnetrinnet. Men det betyr at elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring ikke vil få

karakter i norsk så lenge de følger læreplan i grunnleggende norsk. For elever som starter i norsk

skole sent på ungdomstrinnet, kan det derfor bli vanskelig å dokumentere sluttkompetanse i norsk

etter 10. årstrinn. Disse elevene må da søkes inn i videregående opplæring uten formell vurdering i

norsk. Manglende karakter skal likevel ikke være noe hinder for inntak i videregående opplæring.

Det avgjørende er at eleven har gjennomført grunnskolen eller tilsvarende, jf. § 3-1 første ledd.”,

jf. dette rundskrivets pkt 1.2.

Til Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk

1.2 Har gjennomgått utdanning tilsvarende norsk grunnskole med minst 9 år eller har

kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole Vilkår for inntak til videregående opplæring er at søkeren har fullført grunnskolen eller tilsvarende

opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1 første ledd første punktum. I forskrift til opplæringsloven § 6-

10 er dette nærmere presisert til blant annet ”har gjennomgått utdanning tilsvarende norsk

grunnskole med minst 9 år” eller ”har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole”.

Til ”tilsvarende norsk grunnskole med minst 9 år” Med ”tilsvarende norsk grunnskole” menes utenlandsk opplæring tilsvarende norsk grunnskole.

Dette innebærer at en ungdom med vitnemål på at vedkommende har fullført grunnskole i

hjemlandet med minst 9 år, eller som kan sannsynliggjøre dette, har rett til inntak i videregående

opplæring.

Mange minoritetsspråklige søkere kommer til Norge uten å kunne legge fram dokumentasjon på

utdanning. Når det gjelder søknad om inntak til videregående opplæring, må det i disse tilfellene

gjøres en helhetsvurdering.

Utdanningsdirektoratet mener det først og fremst er rimelig å legge vekt på en kombinasjon av

opplysninger gitt av søker, søkerens alder og grunnskoleopplæringen i søkerens hjemland. Et viktig

moment vil kunne være om det er obligatorisk grunnskole i søkerens hjemland. Informasjon om

dette kan eventuelt søkes hos det aktuelle landets ambassade, NOKUT eller andre.

Til NOKUT

Kan det med stor grad av sannsynlighet antas at søker har gjennomgått grunnskolen i sitt hjemland

og slike opplysninger er i overensstemmelse med søkerens alder, finner vi at det er god grunn til å

legge avgjørende vekt på en slik sammenheng.

Til ”kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole” En del minoritetsspråklige ungdommer kommer til Norge med lite eller ingen skolegang fra

hjemlandet, i tillegg har de kanskje kommet til landet så seint i opplæringspliktig alder at det kan

være vanskelig å si at de har fullført grunnskolen.

I slike tilfeller må fylkeskommunen som et ledd i sakens opplysning vurdere om ungdommen har

”kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole”. Utdanningsdirektoratet mener

fylkeskommunen bør foreta en kartlegging av ungdommens nivå i forhold til kompetansemålene i

de samme fagene som voksne eventuelt vil måtte bestå etter opplæringsloven § 4A-1 for å få rett til

videregående opplæring. Det fremgår av forskrift til opplæringsloven § 3-33 første ledd hvilke fag

som er relevante i denne sammenheng: norsk, engelsk og matematikk og to av fagene matematikk

muntlig, naturfag, samfunnsfag og RLE. Det vil imidlertid ikke være aktuelt å kreve at disse

søkerne har kompetanse i norsk i forbindelse med inntaket, jf. at 9-årig utenlandsk utdanning aldri

vil dekke dette. Elever med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt

språkopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen.

http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=45525&epslanguage=NO

http://www.nokut.no/sw2597.asp

Rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12 gjelder ikke for ungdom som får

opplæring etter opplæringsloven § 4A-3, se rundskrivet del II om særskilt språkopplæring.

Dersom fylkeskommunen i det enkelte tilfellet finner det hensiktsmessig, kan den for eksempel se

hen til hvilke verktøy voksenopplæringen benytter når de utfører kartlegging av kunnskaper og

ferdigheter hos søkerne.

1.3 Er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd Det følger av opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd at kommunen, etter sakkyndig vurdering og med

samtykke fra foresatte, kan frita en elev helt eller delvis fra opplæringsplikten når hensynet til

eleven tilsier det. Det er bare i helt spesielle tilfeller at denne fritaksbestemmelsen kan benyttes.

Bestemmelsen vil først og fremst være aktuell når gjennomføringen av opplæringsplikten vil virke

urimelig overfor eleven. Dette vil særlig kunne være aktuelt i forhold til elever med

funksjonshemninger og elever som er særlig skoleflinke. Det understrekes at elever som har

vanskeligheter med å følge normal undervisning skal forsøkes hjulpet gjennom tilpasset opplæring

og spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 1-3 og kapittel 5, samt bestemmelser om særskilt

språkopplæring for minoritetsspråklige. Det vises for øvrig til direktoratets rundskriv Udir-5-2008

om rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak.

Elever som skrives ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd vil ikke ha fullført

grunnskolen, og de vil derfor ha rett til å fullføre denne opplæringen på et senere tidspunkt, jf.

Ot.prp. nr. 46 (1997-98) s. 153. Disse elevene vil ha rett til inntak til videregående opplæring på

grunnlag av vedtak om helt eller delvis fritak fra opplæringsplikten etter opplæringsloven § 2-1

fjerde ledd.

1.4 Har tilsvarende realkompetanse, jf. § 6-27 Det går fram av forskrift til opplæringsloven § 6-27 at fylkeskommunen har plikt til å sørge for at

søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3 får vurdert sin

dokumenterte realkompetanse, slik at denne kompetansen kan danne grunnlag for søknad om

inntak til videregående opplæring, jf. forskriften § 6-10. Når man vurderer realkompetansen vil det

avgjørende være den kunnskap og de ferdigheter som må til for å følge opplæringen i videregående

skole, jf. kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

2. Ansvarsplassering for oppfyllelse av rettigheter i videregående opplæring/

saksbehandlingsregler

Ifølge opplæringsloven § 13-3 skal fylkeskommunen oppfylle retten til videregående opplæring

etter denne loven for alle som er bosatt i fylkeskommunen. Dette innebærer at det er

fylkeskommunen som har ansvaret for inntaket til videregående opplæring, for

realkompetansevurdering etter forskriften § 6-27 og for at elever får oppfylt sine rettigheter i tråd

med opplæringsloven med forskrifter.

Et vedtak om inntak til videregående opplæring er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Dette

vedtaket fattes av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven § 3-1 og forskrift til opplæringsloven kap.

6. Av forvaltningsloven § 17 fremgår det at det forvaltningsorgan som skal fatte vedtak i saken har

plikt til å utrede saken best mulig før vedtak fattes. Dette innebærer at fylkeskommunen er

ansvarlig for å innhente tilstrekkelig dokumentasjon/informasjon for å kunne foreta en forsvarlig

vurdering og derved komme frem til en konklusjon i forhold til om søkere oppfyller vilkårene for

inntak til videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-10. Dette innebærer blant

annet at fylkeskommunen er ansvarlig for at det blir gjort en kartlegging av kvalifikasjonene til

søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomgått norsk grunnskole eller tilsvarende, jf.

dette rundskrivets pkt 1.2. Det er ikke noe i veien for at fylkeskommunen i forbindelse med en slik

kartlegging kjøper tjenester av for eksempel kommunen.

I forvaltningsloven §§ 24 og 25 stilles det krav om at et enkeltvedtak skal begrunnes. Dette

innebærer bl.a. at fylkeskommunen som hovedregel må vise til de regler vedtaket bygger på samt

de faktiske forhold og de hovedhensyn som er lagt til grunn for vedtaket.

Det følger av opplæringsloven § 15-2 at departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak

til videregående opplæring. Denne myndigheten er delegert videre til fylkesmennene, jf.

delegasjonsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet av 04.07.2007 og brev fra

Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene av 13.09.2007.

Direktoratet vil presisere at det er ungdommens bostedskommune som har ansvar for å kartlegge

ferdighetene til ungdommer som ikke har søkt inntak til videregående opplæring, jf.

opplæringsloven §§ 4A-1 og 4A-4. Bostedskommunen er også ansvarlig for å dekke kostnadene i

denne forbindelse, jf. opplæringsloven §§ 13-1 og 13-10.

3. Rettigheter for ungdom som ikke blir tatt inn til videregående opplæring

Dersom fylkeskommunen avslår en søknad fra minoritetsspråklig ungdom om inntak til

videregående opplæring, vil ungdommen kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter

opplæringsloven § 4A-1, eventuelt også § 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens

område. Denne retten omfatter alle unge/voksne (fra 16 år) som trenger grunnskoleopplæring

uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få

vitnemål for fullført grunnskole. Hvilke fag dette er følger av forskrift til opplæringsloven § 3-33

første og annet ledd. Opplæringen skal tilpasses ungdommens situasjon og språklig tilrettelegging

vil være noe som kan inngå i opplæringstilbudet. Dette innebærer at opplæringsloven § 2-8 ikke vil

få anvendelse for ungdommer som får opplæring etter opplæringsloven § 4A-1.

Det går fram av opplæringsloven § 4A-4 at det er kommunen som skal oppfylle rettighetene etter

§§ 4A-1 og 4A-2. Når det gjelder saksbehandlingsregler, vises det til forvaltningsloven og pkt. 2

ovenfor.

Del II

Rettigheter i videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Minoritetsspråklig ungdom har den samme retten til videregående opplæring som alle andre som er

tatt inn til videregående opplæring.

Nedenfor er det gitt en oversikt over enkelte bestemmelser i opplæringsloven som det er grunn til å

være særlig oppmerksom på når det gjelder minoritetsspråklig ungdom som er tatt inn til


Rett for unge til å få videregående opplæring etter voksenretten når det foreligger særlige

grunner

Hovedregelen er at unge gjennomfører videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1, og at

voksne tar videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3.

Unge med rett til videregående opplæring kan imidlertid etter søknad i stedet få videregående

opplæring etter opplæringsloven § 4A-3, jf. opplæringsloven § 3-1 tiende ledd. Det er en betingelse

at det foreligger særlige grunner. Eksempel på særlige grunner kan være alderen til den det gjelder

eller at vedkommende er i arbeid og derfor har problemer med å gjennomføre opplæringen etter

opplæringsloven § 3-1. Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige grunner, er

om søkeren har behov for et mer tilpasset undervisningsopplegg enn det som følger av

ungdomsretten etter opplæringsloven § 3-1. Dette må vurderes konkret på bakgrunn av den

situasjonen søkeren står i. For ungdom som er utenfor arbeidsmarkedet og mangler avsluttende

kompetansegivende opplæring på videregående nivå, vil for eksempel opplæring etter voksenretten

i opplæringsloven § 4A-3 kunne være lettere å kombinere med arbeidspraksis, tett oppfølging og

andre tjenester gjennom NAV, enn etter opplæringsloven § 3-1.

Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til å få videregående opplæring etter § 4A-3, er

dette et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2, jf.

4A–10. Se nærmere om saksbehandlingsregler under pkt. 2 ovenfor.

Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter

Etter opplæringsloven § 3-12 kan elever i videregående opplæring ha rett til særskilt

språkopplæring. Bestemmelsen lyder som følger:

§ 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til

særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa

i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring

eller begge delar.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna

undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna

opplæring tilpassa føresetnadene til elevane

Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring har rett til særskilt språkopplæring,

tilsvarende gjeldende bestemmelse for elever i grunnskolen. Dette skal være en overgangsordning

frem til elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Retten

gjelder først og fremst for særskilt opplæring i norsk, men fastsetter i tillegg rett til

morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, der slik opplæring er nødvendig. Retten vil

gjelde for minoritetsspråklige elever som har så dårlige ferdigheter i norsk at de ikke kan følge

opplæringen på norsk.

Det går fram av opplæringsloven § 3-12 at særskilt språkopplæring er en rettighet for disse

elevene. Rettigheten utløser en tilsvarende plikt for fylkeskommunen til å gi slik opplæring. Det

innebærer at fylkeskommunen ikke kan velge om den vil gi slik opplæring eller ikke.

Dette er understreket i merknadene til § 3-12 i Ot.prp. nr. 40 (2007-2008):

”Når fylkeskommunen tek stilling til dei rettane ein elev har etter opplæringslova § 3-12, er det eit

enkeltvedtak etter forvaltningslova § 2. (…)”.

Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til å få særskilt språkopplæring etter § 3–12, er

dette et enkeltvedtak som kan påklages internt i fylkeskommunen, jf. fvl. §§ 2 og 28. Se nærmere

om saksbehandlingsregler under pkt. 2 ovenfor.

Ungdom som får sin videregående opplæring etter opplæringsloven § 4A-3 har rett til et tilpasset

opplæringstilbud hvor blant annet særskilt språklig tilrettelegging vil kunne inngå. Dette innebærer

at opplæringsloven § 3-12 ikke vil få anvendelse for ungdom som får videregående opplæring etter

§ 4A-3.

Tilpasset opplæring

I opplæringsloven § 1-3 fremgår det at ”opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den

enkelte eleven […]”. I dette ligger at skolen plikter å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev

kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

I St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen stod igjen side 76 fremgår det ” Tilpasset opplæring er

ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske

utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen

med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med nasjonalt fastsatte

kompetansemål.”

I prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet fremgår følgende: ”Tilpasset

opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter,

læremidler samt variasjon i organiseringen av og intensiteten i opplæringen. Elevene har ulike

utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte

kompetansemål”.

Organisering av elevene i grupper

Elevene skal deles inn i grupper/klasser etter behov, jf. opplæringsloven § 8-2. Gruppene må ikke

være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette må vurderes konkret i

hvert enkelt tilfelle. Denne rettigheten må ses i sammenheng med opplæringsloven §

1-3 om tilpasset opplæring. Et av de viktigste målene på om gruppestørrelsen er forsvarlig er om

opplæringen i tilstrekkelig grad er tilpasset de enkelte elevers forutsetninger. Organiseringen i

grupper/klasser skal ivareta elevene sitt behov for sosial tilhørighet.

Det følger videre av § 8-2 at organiseringen til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller

etnisk tilhørighet. Begrunnelsen for forbudet er å sikre opplæringen som en møteplass for alle

elever uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Slik inndeling må forbeholdes særskilte og

begrensede deler av opplæringen og begrunnes i pedagogiske hensyn og i behov hos den aktuelle

elevgruppen.

Spesialundervisning

Retten til spesialundervisning etter § 5-1 gjelder elever i videregående opplæring som ikke har

tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Retten gjelder alle typer lærevansker og årsaken til

lærevanskene har ikke betydning for denne rettigheten.

Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til spesialundervisning etter § 5-1, er dette et

enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2.

Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering, jf

opplæringsloven § 5-3. Fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans,

jf. opplæringsloven § 5-6. Dersom fylkeskommunens enkeltvedtak avviker fra den sakkyndige

vurderingen, stilles det krav til utfyllende begrunnelse, jf. opplæringsloven § 5-3 siste ledd.

Også elever som har rett til spesialundervisning etter § 5-1 skal som hovedregel gjennomføre

opplæringen innenfor rammen gruppen/klassen, jf. opplæringsloven § 8–2.

For ytterligere informasjon om retten til spesialundervisning vises det til rundskriv Udir-1-2007 om

”Hovedprinsippene ved spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp – presisering av enkelte

bestemmelser i opplæringsloven” og veilederen om ”Spesialundervisning i grunnskole og

videregående opplæring” utgitt av Utdannings- og forskningsdepartementet (revidert utgave 2004).

Til rundskriv Udir-1-2007

Til veilederen om spesialundervisning

Minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående opplæring

Det følger av opplæringsloven § 3-1 femte ledd at elever i offentlig videregående opplæring som

har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, har rett til inntil to år ekstra

videregående opplæring når eleven trenger det ut fra de særlige opplæringsmålene til den enkelte.

Siden det før 1. august 2008 ikke var egen lovbestemmelse om retten til særskilt språkopplæring i

videregående opplæring ble slik opplæring gitt med hjemmel i nettopp

spesialundervisningsbestemmelsen. Et vedtak om rett til særskilt språkopplæring i offentlig

videregående opplæring med hjemmel i opplæringsloven § 5-1 utløste derfor uten videre en rett til

inntil to år ekstra videregående opplæring ved behov for slik utvidet opplæringstid. Til

tross for at denne rettigheten ble videreført ved innføringen av opplæringsloven § 3-12 er det i dag

ingen henvisning i opplæringsloven § 3-1 femte ledd.

Kunnskapsdepartementet sendte 04.11.2008 på høring forslag om endringer i opplæringsloven og

privatskoleloven. Et av forslagene er minoritetsspråklige elevers rett til utvidet tid i videregående

opplæring. Høringsfristen er satt til 31.12.2008.

http://udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2517

http://udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=1375

Departementet foreslår at opplæringsloven § 3-1 femte ledd blir endret slik at rett til inntil to år

ekstra for minoritetsspråklige elever i offentlig videregående opplæring klart uttrykkes. Dette

gjøres ved at det formuleres en henvisning til opplæringsloven § 3-12 i opplæringsloven § 3-1

femte ledd. Forslaget innebærer for øvrig en videreføring av kravet til en sakkyndig vurdering av

elevens behov for ekstra tid i videregående opplæring før fylkeskommunen fatter vedtak etter

bestemmelsen.

For øvrig vises det til opplæringsloven og forskrifter gitt med hjemmel i opplæringsloven.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 11

Rutiner for å ivareta kravet om rådgiving i skolen I opplæringslovens § 13-10 fremgår det at fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system

for vurdering av om kravene i opplæringslov og forskrifter blir oppfylte.

Fylkeskommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse

vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Det skal utarbeides en årlig rapport om

tilstanden i videregående opplæring. I forskriftens § 2-1 fremgår at skolen skal jevnlig

vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa

medvirker til å nå måla som er fastsatt i Læreplanverket.

Kontrollrutinene skal danne grunnlag for virksomhetsbasert vurdering og rapportering

på skoleeiernivå og på skolenivå.

Regelverk: Etter opplæringslovens § 9-2 har elevene rett til nødvendig rådgiving om

utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. I forskriftens § 22-1

fremgår at den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving:

sosialpedagogisk rådgiving og utdanningsog yrkesrådgiving. Tilbudet skal være kjent

for elever og foresatte, og være tilgjengelig for elevene ved den enkelte skole. I § 22-

2 og § 22-3 i forskriften blir de to formene for rådgiving nærmere beskrevet. § 22-4

beskriver skolens og skoleeiers ansvar.

Skolens rådgivingstjeneste skal ha kompetanse i henhold til gjeldende kompetansekrav.

Rådgivingstjenesten skal være forankret i skolens planverk, og ivareta elevenes rett til

sosialpedagogisk rådgiving og utdanningsog yrkesrådgiving.

Kontroll – skoleeiernivå.

Kvalitetsindikatorer. Ja Nei Må

utbedres

Dokumentasjon/kom

mentar – med linker

til aktuelle

dokumenter.

1 Delegasjonsreglement og rutiner for

oppfølging av rådgivningstjenesten er

fastsatt.

2 Skoleeier har laget en plan for

rådgivingstjenesten i Nordland

3 Skoleeier har kontrollert at skolene

oppfyller opplæringslovens krav til

rådgivning i skolen.

3 Skoleeier har kontrollert at skolene

oppfyller opplæringslovens krav til

rådgivning i skolen.

4 Skoleeier har innhentet oversikt over

oppgave- og arbeidsfordeling for

oppfølging av rådgiving i skolen.

5 Skoleeier gjennomfører årlig samling i

fylkeskommunalt rådgivernettverk.

6 Skoleeier gjennomfører planlagte og

temabaserte kompetansehevingstiltak

for personer som arbeider i

rådgivingstjenesten.

7 Skoleeier lager et felles

evalueringsgrunnlag for årlig

brukerevaluering av

rådgivingstjenesten ved skolene

8 Skoleeier innhenter dokumentasjon og

rapporterer til fylkestinget i

tilstandsrapporten.

9 Skoleeier har avsatt ressurser til

rådgivere minst lik eller større enn

minimumsressurs i sentral avtale

Kontroll skolenivå.

Kvalitetsindikatorer. Ja Nei Må

utbedres

Dokumentasjon/kommentar-

med linker til aktuelle

dokumenter.

1 Skolen har en plan for utdannings-

og yrkesrådgiving. Denne skal

inkludere både individuell og

gruppevis rådgiving. Planen skal

være forankret i Regional plan for

utdanningsog yrkesrådgivning og

integreres i skolens øvrige

planverk.

2 Skolen har en plan for

gjennomføring av

sosialpedagogisk rådgiving. Denne

skal inkludere både individuell og

gruppevis rådgiving, og integreres

i skolens øvrige planverk.

3 Rådgivingstjenesten er gjort kjent for

elever og foresatte.

4 Skolen har oversikt over oppgave- og

ansvarsfordeling innenfor

rådgivingstjenesten ved skolen.

5 Skolens rådgivere har kompetanse i

henhold til gjeldende kompetansekrav

6 Det er gjennomført planlagte og

temabaserte tiltak for

kompetanseheving for personer

som arbeider i rådgivingstjenesten.

7 Hvem samarbeider skolen med?

- grunnskoler

- høgere utdanningsinstitusjoner

- karrieresenter

- næringslivet i regionen

- andre aktører

8 Skolen, i samarbeid med elevrådet,

foretar årlig en intern evaluering av

status for rådgivingstjenesten, der

brukernes mening må komme fram.

Se pkt. 7 på skoleeiernivå.

9 Har skolen avsatt ressurser til

rådgivere minst lik eller større enn

minimumsressurs i sentral avtale?

4. november 2010 Else Lindvig/Synnøve Solbakk

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 12

Etiske retningslinjer fra skolerådgiverutvalget og Prinsipper for god

karriereveiledning (EU)

Etiske retningslinjer fra skolerådgiverutvalget (Vedtatt i Trondheim; 1997).

Respekt

Grunnlaget for all rådgivning er respekt for eleven og elevens egenverd.

Uavhengighet

Rådgiveren skal være nøytral og ivareta elevens interesser.

Åpenhet

I rådgivningen skal man gjøre oppmerksom på de rammer og vilkår som rådgivningen foregår

under. Rådgiversamtalen bør være frivillig og skal være taushetsbelagt.

Saklighet

Rådgiver skal gi saklig og allsidig informasjon.

Likeverd Rådgivningen skal fremme likeverd.

Dette er hovedoverskriftene. Retningslinjene kan bestilles fra Skolerådgiverlaget (Udir. v/ Østlie,

2004).

Prinsipper for god karriereveiledning

Utarbeidet av EU kommisjonens ekspertgruppe for livslang veiledning*

Individet i fokus

Uavhengig

Veiledning respektere individets frihet til selv å velge karriere og personlig utvikling

Upartisk

Veiledningen tar utgangspunkt i individets egne interesser, og er ikke påvirket verken av,

tilbyderens, institusjonelle eller økonomiske interesser. Veiledningen diskriminerer ingen på

bakgrunn av kjønn, alder, klasse, kvalifikasjoner, evner, etnisk tilhørighet eller lignende.

Konfidensiell

Opplysninger som framkommer under veiledningssamtalen er fortrolige.

Like muligheter

Veiledningen oppfordrer/støtter opp under prinsippet om, like muligheter for arbeid og læring

for alle borgere

Holistisk

Den personlige, sosiale, kulturelle og økonomiske rammen rundt et persons valgsituasjon

erkjennes og tas hensyn til i veiledningssamtalen.

Aktivisering

Hjelp til selvhjelp

Veiledningen hjelper individet til selv å planlegge og virkeliggjøre sine karriemål

Aktiv involvering

Veiledningen er et samarbeidsprosjekt mellom individet, veilederen og eventuelt andre

signifikante aktører, for eksempel utdanningstilbydere, arbeidsgivere, familien, interessenter og

institusjoner i nærmiljøet m.fl.

Tilgjengelighet

Transparent Det går klart og tydelig fram hva slags veiledningstilbud som blir gitt.

Vennlighet og empati

Veilederen evner å formidle en varm og positiv atmosfære

Kontinuitet

Veiledningen støtter borgerne gjennom overganger fra arbeid, utdanning og familie,

Rekkevidde

Alle borgere har rett til karriereveiledning, uansett livsfase og livssituasjon

Tilgjengelig

Veiledningen er tilgjengelig, fleksibel og brukervennlig. Den leveres på ulike måter

(ansikt til ansikt, telefon, e-post, internett) og til tider som er tilpasset borgernes behov.

Respondere

Veiledningen tilbys gjennom et vidt spekter av metoder avhengig av borgernes behov

Kvalitetsikring

Relevant metoder Veiledningsmetodene som benyttes er relevant og forankret i teori/forskning/empiri

Kontinuerlig forbedring Veiledningen er gjenstand for kontinuerlig forbedring gjennom tilbakemelding fra brukerne og

gjennom kontinuerlig opplæring av veiledere

Klageadgang Brukeren har rett til å fremme en klage gjennom formelle kanaler dersom de mener

veiledningen som er gitt er utilfredsstillende

Kompetente ansatte Veilederen har en nasjonal godkjent kompetanse til å identifisere og adressere brukerens

behov og , om nødvendig, henvise brukeren til mer egnede instanser/serviceinstitusjoner

*EUs ekspertgruppe for livslang læring ble etablert i 2002 for å støtte politikkutvikling på

karriereveiledningsfeltet. Gruppen består av 25 medlemmer hentet bl.a.fra utdanning- og

arbeidsmarkedsmyndigheter, sosiale partnere, CEDEFOP, OECD, WAPES (World Assosiation of

Public Employment Services), IAEVG (International Organization for Educational and Vocational

Guidance) stuent , forbruker- og ungdomsorganisasjoner. European Training Fund. Gruppen har

bl.a. kommet fram til felles mål og prinsipper for tilbud av livslang karriereveiledning, og utviklet

målestokk for å evaluere veiledningstilbud på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

www..trainingvillage.gr/etv/projects_Networks/Guidance.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 13 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Fylkeskommunene

Oslo kommune Deres ref /Vår ref/ Dato: 201005360-/LHH/09.11.2010

Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Refderingen legger nå tilrette for en storstilt satsing for å øke gjennomføringen i videregående

opplæring gjennom partnerskapet i Ny GIV. Kunnskapsdepartementet vil i den forbindelse invitere

alle fylkeskommunene samt Oslo kommune til å delta i et treårig prosjekt for å styrke samarbeidet

mellom skoler, oppfølgingstjeneste (0T), fagopplæring og NAV.

Oppfølgingstjenesten skal ta kontakt med alleunge som ikke er i videregående opplæring eller

arbeid fra og med avsluttet grunnskole - til og med fylte 21 år, jf. opplæringslovens § 3-6. NAV på

sin side forholder seg til dem som ved egen aktivitet registrerer seg i NAV. Årlige rapporteringer

fra fylkeskommunene viser at OT mangler oversikt over nær 30 prosent av sin egen målgruppe på

vel 30 000 ungdommer. NAV har registrert om lag 4-5000 unge under 20 år - herunder halvparten

på arbeidsmarkedstiltaket praksisplass. Samtidig definerer SSB i arbeidskraftsundersøkelsen

(AKU) tre ganger så mange, eller om lag 14 000 unge mellom 15-19 år, som arbeidssøkende. Det

samlede bildet av ungdom under 20 år, utenfor opplæring og arbeid, viser at altfor mange verken

er fanget opp av OT eller registrert i NAV. Kunnskapsdepartementet ser derfor behov for å styrke

oppfølgingstjenestens rolle og ansvar.

Det overordnede målet er en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid.

Oppfølgingen må bygges på et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid om, og

en helhetlig bruk av, felles virkemidler. Ungdom utenfor ordinære opplæring og arbeid skal

motiveres tilbake til videregående opplæring eller til arbeid. Veien dit kan for noen unge gå

ljennom deltakelse i praksisnære opplæringsløp. Dersom full kompetanse på videregående nivå

ikke er et realistisk mål, skal målet være grunnkompetanse. Det bør imidlertid tilrettelegges for at

grunnkompetansen senere kan bygges til full kompetanse.

Målgruppen i prosjektet er lik oppfølgingstjenestens målgruppe, jf § 13-1 i forskrift til

opplæringsloven. Det er viktig å understreke at målgruppen er sammensatt og krever, av den

grunn, en differensiert tilnærming. Noen ungdommer er registrert i OT en kort tid, for så å

returnere til videregående opplæring eller til annen formålstjenlig aktivitet. Andre trenger

betydelig, tett og langsiktig oppfølging. Eksempelvis er 4 prosent av alle elever som skrives ut av

10. klasse verken i opplæring eller arbeid året etter. Av dem som begynner på VG1 er 8-10 prosent

verken i opplæring eller arbeid året etter. Risikoen for at unge mennesker skal bli bli stående varig

utenfor opplæring og arbeid øker med tiden de unge er utenfor. Prosjektet skal derfor prioritere

oppfølging av denne mest risikoutsatte delen av målgruppen.

Prosjektet har tre nasjonale innsatsområder:

1. Utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål

OT skal tilrettelegge for tiltak som praksisnær opplæring og/eller arbeidspraksis, i samarbeid

med videregående skoler og NAV

Den mest risikoutsatte delen av målgruppen, de som har vært utenfor skole og arbeid i ett år

eller mer, skal gis høyest prioritet

2. Styrking av samarbeidsrelasjoner — tidlig inn med oppfølging

- Samarbeidsrelasjoner mellom skoler, OT og NAV skal videreutvikles som permanente og

bærekraftige strukturer for avklaring, veiledning, tiltaksutprøving og oppfølging av ungdom

utenfor opplæring og arbeid

Skolene skal tilrettelegge for tidlig involvering av OT ved at det avholdes avslutningssamtaler

og undertegnes oppfølgingsavtaleri samarbeid med OT og andre instanser, før elevene formelt

skrives ut av skolen (se vedlegg)

OT skal oppnå kontakt med og følge opp hele målgruppen, men likevel på en slik måte at den

mest risikoutsatte delen av målgruppen gis høyest prioritet

3. Kompetanseheving for ansatte i oppfølgingstjenesten

Kunnskapsdepartementet skal i samarbeid med fylkeskommunene og fagmiljøer utvikle

kompetansetilbud for ansatte i OT og eventuelt for ansatte ved skolene med sosialpedagogiske

oppgaver/ansvar.Fylkeskommunene og representanter for OT vil inviteres til dialog om innhold og

form på egnede kompetansetilbud. Det er et mål for prosjektet å ha kompetansetilbud på plass fra

og med høsten 2011

Etablering og organisering av prosjektet

Kunnskapsdepartementet viser til allerede etablerte samarbeidsrelasjoner og -avtaler mellom

fylkeskommunen og NAV fylke, med bakgrunn i den sentrale avtalen mellom

Arbeidsdepartementet og KS fra mai 2007. Fylkeskommunene bes om å ta initiativ overfor NAV

fylke for å videreutvikle og konkretisere dette samarbeidet innen årsskiftet. Samarbeidet bør

defineres innenfor rammene av fylkets samlede prosjektdeltakelse i Ny GIV. Departementet ser

det som viktig å understreke at samarbeidsavtalene legger til grunn at NAV skal bidra med

arbeidsrettede tiltak.

Fylkeskommunene oppfordres videre til å organisere prosjektet slik at etablerte og velfungerende

tiltak overfor OTs målgruppe, videreføres og inngår i fylkets samlede prosjektdeltakelse i Ny GIV,

sammen med nye tiltak. Dette gjelder først og fremst tiltak rettet mot de som er mest risikoutsatte,

jf. beskrivelser over.

Fylkeskommunen har ansvaret for å utvikle gode opplæringsmodeller og tilby praktisk organisert

opplæring. Det er viktig at opplæring er knyttet til kompetansemål og at det i prosjektet forsøkes

ut modeller for opplæring i kombinasjon med praksisplass finansiert av NAV, deltidsarbeid eller

lignende. NAV skal bistå fylkeskommunen med råd og veiledning rettet mot arbeidsmarkedet,

samt legge til rette for arbeidsrettede tiltak, i kombinasjon med opplæring fra fylkeskommunen.

Fylkeskommunene har ansvaret for at oppfølgingstjenesten har tilstrekkelig kapasitet og

kompetanse til å ta en aktiv rolle i det tverrfaglige samarbeidet med å følge opp målgruppen, -

herunder planlegging og iverksetting av tfltak. Fylkeskommunen skal ha hovedansvar for

opplæringselementene i de tiltakene som tilbys, også dersom tiltaket er praksisplass gjennom

NAV. Det forventes at fylkeskommunen og NAV arbeider aktivt for en bedre sammenheng

mellom tilgjengelige virkemidler; opplæring og arbeidsmarkedstiltak. Oppfølging fra OT og NAV

må inngå i sammenhenger med et spekter av støttefunksjoner, eksempelvis fra kommunale

tjenester. Samarbeidet i oppfølgingen bør organiseres slik at det involverer relevante deler av

kommunal sektor, som uteseksjon/ungdomsenheter, rus-/psykisk helse, barnevern, frivillig sektor,

bolig m.fl.

Finansiering og rapportering

Departementet vil finansiere prosjektledelse i hver fylkeskommune med 1 mill, kroner r. år i

prosjektperioden. Midlene skal i tillegg til å dekke lønnsutgifter også bidra til å finansiere

administrative utgifter i forbindelse med nasjonal aktivitet i prosjektet (deltakelse på samlinger,

møter, rapportering, etc.) for prosjektledelsen.

Gjennom prosjektet skal det implementeres et oppdatert statuskodeverk og et indikatorsystem for

OT som sørger for bedre informasjon om målgruppen og effekter av det arbeidet OT gjør. Det vil

bli definert felles rapporteringskrav og -tidspunkter for slike.

Departementet ber fylkeskommunene om tilbakemelding innen 15.desember 2010 på hvordan

fylket tenker å organisere sin prosjektdeltakelse og hvem som skal være prosjektansvarlig/

kontaktperson i fylkeskommunen. Departementet ber samtidig om at fylkene redegjør for hvordan

OT er organisert i fylket, samt antall dedikerte årsverk i OT p.t.

Det tas sikte på å arrangere første prosjekt1edersamling i Oslo i januar 2011.

Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i eget brev oppfordre NAV på

fylkesnivå til å tilrettelegge for samarbeidet.

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Vedlegg 14 Nyttige nettsider

http://ped.lex.no/ PED LEX Norsk Skoleinformasjon. Heftet ”Din videregående opplæring” på

nett.

http://www.skoleporten.no/ Nettsted for kvalitetsvurdering og -utvikling i grunnopplæringen

Skoleporten.no presenterer ulike data fra den enkelte skole og skoleeier, samt

veiledningsressurser til tolkings-, vurderings- og utviklingsarbeid i

grunnskolen og videregående opplæring.

http://www.nav.no/ NAV.

http://www.utdanningsdirektorat

et.no

Utdanningsdirektoratet - direktoratet for utvikling av grunnskole og


http://www.studieguiden.no/ Studieguiden er Norges største yrkes- og utdanningsveiledning for ungdom.

Gir informasjon og nyheter om det siste innen studievalg utdanning jobb og

karriere.

http://www.utdanning.no En portal som samler nettressurser om utdanning i Norge. Portalen er etablert

av Utdannings- og forskningsdep. og inngår som en del av Nasjonalt

Læringsnett.

http://skolenettet.ls.no/ Skolenettet er en tjeneste for elever, lærere og skoleledere, foreldre og andre

som er interessert i skole og læring.

http://you.ls.no/ YOU er et informasjonsverktøy for elever i ungdomsskolen og i

videregående opplæring som står foran et yrkes- og utdanningsvalg og som

skal gå videre på skole.

http://www.jobbfeber.no Jobbfeber.no er en internettportal som har som målsetting å gi deg alle

opplysningene du vil ha om yrker og utdanning.

http://www.skoletest.no Interesse- og ferdighetstester for videre skolegang og studier. Tester for

videregående skole og høgere utdanning. Krever lisens.

http://www.velgriktig.no

Driftes av:

http://www.renatesenteret.no

Senteret skal i samarbeid med arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene bidra

til å styrke stillingen til de matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske

fagene (MNT-fagene) i samfunnet. Senteret skal spesielt arbeide for å øke

kvinneandelen innen MNT-rettede studier og yrker.

http://www.vigo.no Vigo er en tjeneste for alle som ønsker å søke videregående opplæring.

http://www.mittvalg.net/ KS. Utdanning jobb i kommuner,fylkeskommuner og kommunale bedrifter.

http://www.muligheter.no/ Startsiden for yrkesvalg, utdanning og jobb.

http://www.7etg.no/ NHO står bak denne siden. Næringsliv for ungdom.

http://www.skolearbeidsliv.no/ NHO står bak denne siden. Næringsliv i skolen.

Samarbeid mellom skole og næringsliv.

http://www.vilbli.no

http://www.folkehogskole.no/ Folkehøgskolene i Norge.

http://www.dinutdanning.no/din/ Nettstedet om videregående opplæring.

http://www.vivilheim.no/ Et initiativ fra næringslivet på Helgeland for å sette Helgeland på jobbkartet

http://www.tautdanning.no Norges største utdanningssøk og informasjonskilde om utdanningsvalg

http://www.karrierenordland.no Nettsidene for karriere - Nordland

http://ped.lex.no/

http://www.skoleporten.no/

http://www.nav.no/

http://www.utdanningsdirektoratet.no/

http://www.utdanningsdirektoratet.no/

http://www.studieguiden.no/

http://www.utdanning.no/

http://skolenettet.ls.no/

http://you.ls.no/

http://www.jobbfeber.no/

http://www.skoletest.no/

http://www.velgriktig.no/

http://www.renatesenteret.no/

http://www.vigo.no/

http://www.mittvalg.net/

http://www.muligheter.no/

http://www.7etg.no/

http://www.skolearbeidsliv.no/

http://www.vilbli.no/

http://www.folkehogskole.no/

http://www.dinutdanning.no/din/

vedleggshefte: regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning … · ppt/vgs ppt/vgs vgs...

Documents