rps regional planstrategi møre og romsdal
TRANSCRIPT
Regional planstrategiMøre og Romsdal
2020-2024
RPS
2 3Møre og Romsdal 2020 - 2024 Møre og Romsdal 2020 - 2024Regional planstrategi RPS Regional planstrategi RPS
InnhaldKapittel 1 Langsiktigeutviklingsmål for Møre og Romsdal s. 6Grunnlag i FN sine berekraftmål s. 6Langsiktige utviklingsmål i berekraftfylket Møre og Romsdal s. 7
Inkluderings- og kompetansefylket s. 10 Verdiskapningsfylket s. 11
Miljøfylket s. 9 Samarbeidsfylket s. 8
Kapittel 2 Plansystem og prosess s. 12Planarbeid og koronapandemi s. 12Krav i plan og byggningsloven s. 13Plansystemet s. 14Fylkesplan med fylkesstrategier - nytt grep i plansystemet s. 15Prosess og medverknad s. 18
Kapittel 3 Utfordringar og moglegheitar s. 20Samarbeidsfylket - utfordringar og moglegheiter s. 21Miljøfylket - utfordringar og moglegheiter s. 22Inkluderings- og kompetansefylket - utfordringar og moglegheiter s. 24Verdiskapningsfylket - utfordringar og moglegheiter s. 28
Kapittel 5 Rammer for den regionale planlegginga s. 44Nasjonale forventingar 2019-2023 s. 44Forevntingar til planprosessane s. 44Forventingar til plantema s. 45
Kapittel 6 Oppfølging av regional planstrategi s. 46Plannivå og konkretiseringsgrad s. 46Måling, indikatorar og rapportering s. 46Vedlegg (link til nettsider du finn dokumenta) s. 47
Kapittel 4 Planbehov s. 31Planar for å styre samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal s. 31Utarbeiding og gjennomføring av planar krev ressursar s. 31Planbehov knytt til måla i regional planstrategi s. 32Panbehov tabelloppsett s. 34 Planbehov knytt til Samarbeidsfylket s. 34 Planbehov knytt til Miljøfylket s. 35 Planbehov knytt til Inkluderings- og kompetansefylke s. 38 Planbehov knytt til Verdiskapningsfylket s. 40
Forord
Planlegging for berekraftfylket Møre og Romsdal
Regional planstrategi (RPS) er eit felles styrings-
verktøy i inneverande valperiode for kommune,
fylke, stat, næringsliv og frivilligheit, for at vi saman
skal oppnå ønska utvikling i fylket vårt. Det er eit
krav i plan- og bygningslova (§7-1) at alle fylkes-
kommunar utarbeider ein RPS for kvar fylkestings-
periode. RPS er fylkeskommunen sitt overordna
plandokument. Den er på mange vis ikkje ein plan,
men ein gjennomgang av kva utfordringar og
moglegheiter samfunnet Møre og Romsdal har, og
kva planbehov dette gir. Det kan bli mange planar
og strategiar i eit slikt plansystem, og vanskeleg å
halde oversikt. Gjennom arbeidet med RPS har vi
prøvd å gjere plansystemet mindre omfangsrikt,
enklare, og lettare å orientere seg i.
Den regionale planstrategien for 2020 – 2024 (RPS)
er bygd opp rundt FN sine 17 globale berekrafts-
mål og dei tre berekraftsdimensjonane. Dette er
fordi klima- og miljøutfordringar, sosial berekraft
og økonomisk utvikling heng uløyseleg saman, og
at desse utfordringane må løysast i eit samspel.
Derfor heiter også FN sitt 17. berekraftsmål
«Samarbeid for å nå måla». Dette har gitt føringar
for dei fire langsiktige utviklingsmåla som er sett
for Møre og Romsdal i planstrategien. Dei består
av dei korte setningane under, saman med ein ut-
fyllande undertekst.
LANGSIKTIGE UTVIKLINGSMÅL:
Svært mange aktørar har vore med i mange ulike
settingar i planprosessen for å utarbeide RPS, og vi
takkar for engasjementet. Regionale statsetatar,
kommunar, frivilligheita, kultur- og næringsliv,
politikararar, ungdomspanelet, dei rådgjevande
utvala og «folk flest» engasjerte seg. Det er ar-
rangert workshops, møteturné, politiske møte,
høyringsmøter og vore opna for medverknad på
nettside og gjennom sosiale media, og ikkje minst
gjennom den formelle høyringsrunden. Dette har
gitt verdifulle innspel som i stor grad har påverka
arbeidet og medverka til det ferdige resultatet.
Møre og Romsdal fylkeskommune har som første
fylkeskommune i Noreg innleia eit samarbeid med
FN, under paraplyen United for Smart Sustainable
Cities (U4SSC), om smart berekraftig utvikling.
Med satsinga «Berekraftfylket Møre og Romsdal»
ønskjer fylkeskommunen å samle fylket om ei fell-
es retning i samfunnsplanlegging og -utvikling.
Tove-Lise Torvefylkesordførar
Møre og Romsdal skal vere eit attraktivt og mangfaldig fylke der folk vel å bu.
Møre og Romsdal skal vere eit føregangsfylke på samarbeid.
Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt leiande næringsliv og ein innovativ offentleg sektor.
Møre og Romsdal skal bli miljøfylke nr. 1
4 5Møre og Romsdal 2020 - 2024 Møre og Romsdal 2020 - 2024Regional planstrategi RPS Regional planstrategi RPS
Samarbeid for å nå måla
Fylkestinget 2019-2023
Fra Venstre: Kristin Marie Sørheim (SP), Erik Kursetgjerde (AP), Lilly Gunn Nyheim (AP), Jakob Vorren (AP), Tove-Lise Torve (Fylkesordfører)
Geir Inge Lien (SP), Jan Ove Tryggestad (SP), Marit Nerås Krogsæter (SP), Ingunn Oldervik Golmen (SP), Gunnhild Meringdal (FRP),
Frank Sve (FRP), Geir Asle Stenseth (FRP), Anne Marie Fiksdal (FRP), Silje Alise Ness (R), Torgeir Dahl (H), Anders Riise (H), Monica
Molvær (H), Kjersti Andersen (H), Hans Kjetil Knutsen (SUNML), Yvonne Wold (SV) Kim Thoresen-Vestre (SV), Anders Lindbeck (SV),
Carl Johansen (MDG), Joakim Skaar (MDG).
Fra Venstre: Per Vidar Kjølmoen (Fylkesvaraordfører), Eva Vinje Aurdal (AP), Jakob Vorren (AP), Line Hatmosø Hoem (AP), Melvin Arvid
Steinsvoll (AP), Siv Katrin Ulla (AP), Per Ivar Lied (SP), Tove Henøen (SP), Henrik Stensønes (SP), Bernt Venås (SP), Hans Olav
Myklebust (FRP), Håkon Lykkebø Strand (FRP), Roger Bach (FRP), Jan Steinar Engeli Johansen (FRP), Falk Daniel Øveraas (H), Heidi Nakken
(H), Bente Bruun (H) Harry Valderhaug (KRF), Victoria Smenes (KRF), Randi Walderhaug Frisvoll (KRF), Bjarne Kvalsvik (UVS),
Elisabeth Jørgenvåg (NML), Terje Hals (NML), Pål Farstad (V).
6 7Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal
Grunnlag i FN sine berekraftmålRegional planstrategi for Møre og Romsdal (RPS) er
forankra i Agenda 2030 og FN sine 17 berekraftmål
(Sustainable Development Goals - SDG). Agenda
2030 er ei erklæring som stadfestar ei global semje
om at grunnleggande endringar er nødvendige for å
trygge global stabilitet og jorda si berekraft.
For å realisere 2030-agendaen, utvikla FN dei 17
berekraftmåla med 169 delmål. Dei vart vedtatt i
2015 og utgjer ein felles arbeidsplan for medlems-
landa i FN.
I Møre og Romsdal meiner vi det er viktig å legge
alle 17 berekraftmåla til grunn for arbeidet, fordi ut-
fordringane og utviklingspotensialet i stor grad ligg
i samanhengane mellom dei 17 måla. Der ligg også
målkonfliktane, som er vanskelege, men som vi ikkje
kan vike unna for, eller vegre oss for å gå inn i, om vi
skal få ei berekraftig framtid. I tillegg vil det å inklu-
dere alle 17 måla hjelpe oss når vi skal rapportere på
indikatorane som er utvikla i samband med U4SSC
(sjå nærare i kap. 6 bak i dokumentet).
Agenda 2030 og FNs berekraftmål representerer slik
eit globalt vegkart for nasjonale og internasjonale tiltak.
Tiltaka tek sikte på å utrydde ekstrem fattigdom,
stoppe klimaendringar, sikre inkluderande, bere-
kraftig utvikling og fremme fred og rettferdigheit
for alle. Saman med Addis Abeba Action Agenda for
finansiering av utvikling, og Paris-avtalen frå 2015,
utgjer agendaen eit knippe globale rammeverk for
politisk handling tufta på internasjonalt samarbeid
og partnarskap for berekraftig utvikling.
Regjeringa har bestemt at berekraftmåla skal vere
det politiske hovudsporet for å ta tak i vår tids
største nasjonale, regionale, og globale utford-
ringar. Gjennom nasjonale føringar for regional og
kommunal planlegging, er det tydelege forventning-
ar om at kommunal sektor legg FN sine berekraft-
mål til grunn for samfunns- og arealplanlegginga.
Arbeidet for ei berekraftig utvikling er prega av
samansette og komplekse utfordringar. Modellen på
neste side viser dei tre dimensjonane berekraftmåla
er organisert etter:
Berekraftig utvikling innafor alle dei tre dimen-
sjonane, krev ei betre fordeling av ressursane våre,
samtidig som belastninga på miljøet må balanser-
ast mot forbruk og økonomi. For å lykkast må vi
samarbeide innafor og på tvers av alle område. Mål 17
“Samarbeid for å nå måla” omhandlar samskaping
og samstyring, og må vere med i alt vi gjer.
INDUSTRI,INNOVASJON OGINFRASTRUKTUR
BÆREKRAFTIGEBYER OGLOKALSAMFUNN
FRED, RETTFERDIGHETOG VELFUNGERENDEINSTITUSJONER
LIVET PÅLAND
Kapittel 1
Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal
Samarbeid om å nå måla- samarbeidsfylket
Miljømessig dimensjon- miljøfylket
Sosial og kulturell dimensjon– inkluderings og kompetansefylket
Økonomisk dimensjon - verdiskapingsfylket
Langsiktige utviklingsmål for berekraftfylket Møre og RomsdalDet er gjennomført ein omfattande prosess i samband
med utarbeidinga av den regionale planstrategien
(RPS) og fylkesplanen. Innspela i denne prosessen er
lagt til grunn for utarbeidinga av dei langsiktige ut-
viklingsmåla tilpassa Møre og Romsdal. Samstundes
er dei vinkla og vekta for å kunne oppfylle FN sine bere-
kraftmål. Måla i RPS har ein 12-årig horisont, fram
mot 2031. Måla er overordna, tverrsektorielle og gir
retning for arbeidet med regional utvikling i Møre og
Romsdal. Statlege og regionale organ og kommunane
skal legge den regionale planstrategien til grunn for
det vidare planarbeidet sitt. RPS inneheld ei oversikt
over prioriterte planoppgåver i perioden 2020-2024.
Alle måla er samla under paraplyen berekraftfylket
Møre og Romsdal og FN sine 17 berekraftmål.
Det er viktig å ha klart for seg at måla som kjem un-
der er langsiktige utviklingsmål med ein planhorisont
på 12 år (tre valperiodar). Dei skal stake ut kursen og
peike på kor ein vil at fylket skal vere i 2031. Måla er
derfor overordna og lite konkrete, og dei er meint å
vere det. Men under desse måla vil det kome meir
konkrete mål for 4 år i fylkesplanen og i andre planar/
strategiar. Desse vil for fylkesplanen sin del bli ut-
djupa i underliggande fylkesstrategiar (sjå lengre ut i
dokumentet). Nedst i planhierarkiet, men likevel det
viktigaste dokumentet med tanke på konkret hand-
ling, kjem økonomiplan med handlingsprogram,
som har budsjett og konkrete tiltak for eitt år.
Økonomi
Samfunn
Miljø og klima
14
6
1 2
3
89
1210
45
7
1116
1315
8 9Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal
Dette inneber tette og forpliktande samarbeid og fellessatsingar mellom dei offentlege
etatane, der offentlege ressursar og verkemiddel blir sett i samanheng. Det er etablert
formelle møtearenaer der utdannings- og næringsmiljø, frivilligheita og offentleg sektor
samarbeider om utvikling av fylket. Lokale og regionale politikarar styrkar kvarandre sine
initiativ og samarbeider for å stå sterkare i den nasjonale og internasjonale konkur-
ransen om folk, kapital og arbeidsplassar. Internasjonalt samarbeid blir nytta for å auke
kompetansen og verdiskapinga.
Dette inneber ei ambisiøs klimasatsing minst i tråd med Parisavtalen, at samfunnet er
klimarobust og godt rusta for klimaendringane, at fylket har lukkast med det grøne
skiftet og meir bruk av fornybar energi. Arealplanlegginga på land skal bidra til strengare
jordvern, meir naturmangfald, sikre kulturminne og kulturlandskap og bidra til å auke
naturen si karbonlagring. Arealplanlegginga i sjø skal sikre berekraftig forvalting av
biologiske ressursar. Arealplanlegginga skal samordne behovet for bustadbygging,
næringsverksemd og transport.
Langsiktig utviklingsmål 1:
Møre og Romsdal skal vere eit føregangsfylke på samarbeid
Langsiktig utviklingsmål 2: Møre og Romsdal skal bli miljøfylke nr. 1
LIVET PÅLAND
Samarbeidsfylket Miljøfylket
Foto
: Ing
vild
Dve
rset
h Sæ
ter
Foto
: Ola
Fre
mo
10 11Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal Langsiktige utviklingsmål for Møre og Romsdal
Inkluderings- og kompetansefylket
BÆREKRAFTIGEBYER OGLOKALSAMFUNN
FRED, RETTFERDIGHETOG VELFUNGERENDEINSTITUSJONER
Langsiktig utviklingsmål 3: Møre og Romsdal skal vere eit attraktivt og mangfaldig fylke der folk vel å buDette inneber ei sunn og aktiv befolkning og ei balansert utvikling i heile fylket. Innbygg-
arane har ei ønska og etterspurd utdanning, og fylket tilbyr attraktive utdanningstilbod
i heile fylket. Det er trygge oppvekstvilkår og inkluderande lokalsamfunn med tilpassa
transportløysingar. Alle menneske uavhengig av kjønn, alder, legning, etnisk- og sosial
bakgrunn og funksjonsnivå har likt høve til å delta i arbeids- kultur-, og samfunnsliv, og skal
respekterast for den dei er. Det er låg arbeidsløyse, og dei demokratiske verdiane står høgt.
Verdiskapingsfylket
INDUSTRI,INNOVASJON OGINFRASTRUKTUR
Langsiktig utviklingsmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt leiande næringsliv og ein innovativ offentleg sektor Dette inneber at fylket har sikker energitilgang og innovative, konkurransedyktige
verksemder som skaper verdiar i heile fylket. Arbeidslivet er attraktivt og seriøst med
sterk verdiskaping. Ein har utvikla bu og arbeidsmarknadsregionane gjennom tilpassa,
gode og effektive samferdselsløysingar. Sterke forskingsinstitusjonar og stor innovasjons-
aktivitet har medverka til at fylket har nytta ressursane knytt til menneska, til havet og til
landskapet i heile fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune har teke initiativ til eit lang-
siktig omstillingsarbeid for næringslivet i fylket, og er med på å sette premissar for nasjonal
næringspolitikk. Offentleg og privat sektor utviklar gode løysingar saman, og utviklinga
bygger på digitalisering og berekraftige forretningsmodellar.
Foto
: Elin
Joha
nson
Lyng
stad
Foto
: Ter
je A
amod
t
Foto
: Ter
je A
amod
t
Foto
: Kai
Bed
ringå
s
12 13Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Plansistem og prosess Plansystem og prossess
Planarbeid og koronapandemiDen 12. mars 2020 vart Norge stengt ned som følgje
av ein pandemi med eit smitteførande koronavirus.
Pandemien ga sjølvsagt alvorlege verknader for
helsevesenet, og store ressursar måtte nyttast for
rigging av samfunnet for krisehandtering. Men det ga
også raskt ei rekke alvorlege økonomiske verknader
fordi folk ikkje kunne samlast meir. Arbeidsplassar,
skoler og barnehagar vart stengd. Effekten av dette
vil og kome på lang sikt, og ser ut frå analyser som
er gjort, på noverande tidspunkt ut til å kunne bli
svært alvorleg. Situasjonen no er svært høg arbeids-
løyse – for Møre og Romsdal er tala per 21.04.2020 slik:
• 9,1 % heilt ledige (Norge 10,2 %)
• Høgast i gruppa 20 - 24 år med 14,2 %
• Herøy kommune med høgast ledigheit på 11,4 %
• Aure kommune lågast med ledigheit på 5 %
På oppdrag for Eksportkreditt, utarbeidde konsulent-
selskapet Menon Economics rapporten «Regional
effekt av korona for norsk eksportrettet næringsliv»
datert 31. mars 2020. I rapporten har dei kome fram
til at Vestlandet blir hardast råka av pandemien. I det
verste scenariet er det forventa at nærare 55 000
personar kan miste arbeidet. I Møre og Romsdal
er det forventa oppseiingar av om lag 3 000 arbeids-
takarar i privat sektor i 2020. Noreg vil kunne miste
ei omsetning på om lag 1 000 mrd. kr fram mot 2023.
Den økonomiske krisa rammer eksportverksemdene
hardast, inkludert reiselivsbransjen.
Koronapandemien har store effektar og økonomiske
konsekvensar for kulturlivet i Møre og Romsdal.
For dei som har sin hovudinntekt frå besøkande
og arrangement, er situasjonen alvorleg. Situa-
sjonen vil ha følgjer for åra som kjem. Mange av
kulturverksemdene er viktige aktørar i reise- og
næringsliv i fylket. Når festivalar, museum og
andre institusjonar stenger dørene og misser
sine inntekter, er det ikkje berre dei som lid tap.
Dette har også store ringverknadar for restaurant-,
overnatting-, reiselivsbransjen og turisme generelt
i tillegg. For dei frivillig laga og organisasjonane
innan idrett, kultur og friluftsliv, er lokallaga svært
økonomisk sårbare og konsekvensane er store.
Framtida for det lokale kultur- og idrettslivet står på spel.
Ein rapport som Møreforsking har utarbeidd på
oppdrag frå Møre og Romsdal fylkeskommune
oppsummerer korleis dei ulike næringane i Møre og
Romsdal er ramma av restriksjonane for å avgrense
smitte. Maritim næring, som nyleg har vore gjen-
nom krevjande omstilling etter oljeprisfallet i 2014, er
spesielt hardt ramma. Det er fare for nedbygging av
klynga og for at regionen mistar spisskompetanse.
Kompetanseutvikling kan vere svært viktig for å
kome gjennom ein krisesituasjon. Kunnskaps-
departementet la 22.04. 2020 fram «Meld. St. 14
(2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet».
I forordet blir det lagt vekt på at ordningane i meldinga
vil vere heilt nødvendige for å kome gjennom den
økonomiske krisen koronapandemien har skapt,
sjølv om meldinga vart laga før pandemien ramma.
Den peiker på at det er grunnleggande viktig å bevare
og utvikle befolkninga sin kompetanse. Stortings-
meldinga har to mål:
• «Ingen skal gå ut på dato som følge av
manglende kompetanse.»
• «Tette kompetansegapet – dvs. gapet mellom
hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den
kompetansen arbeidstakerne faktisk har»
Koronasituasjonen får og konsekvensar for lærling-
ane sine moglegheiter for å fullføre vidaregåande
opplæring. Per 12. mai 2020 er 198 lærlingar permit-
terte, og utfordringa med å skaffe nok læreplassar i
tida framover vil bli endå større.
Også for folkehelsa har pandemien alvorlege verk-
nader og rammer svært ulikt, kan vi lese på nett-
sida SUNNE KOMMUNER, WHO sitt norske nett-
verk: «Jo dårligere sosioøkonomisk status en person
har, jo større sannsynlighet er det for å få én eller flere
av disse underliggende sykdommene…»
Kapittel 2
Plansystem og prosess«Den samme risikoen gjelder også dårlig psykisk helse
– en utfordring som øker når vi nå må leve med isolasjon,
frykt og usikkerhet. Personer med lavere sosioøkonomisk
status er i tillegg oftere mer utsatt for smitte grunnet
begrenset mulighet til å jobbe hjemmefra, trangere
boligkår, samt større risiko for å bli arbeidsløs og oppleve
økonomisk usikkerhet i et ustabilt arbeidsmarked.»
Når dette blir skrive 12.05.2020 er smittesituasjonen
i Noreg under kontroll, og landet er i ferd med å bli
opna gradvis opp. Ingen veit heilt korleis dette går.
Ingen veit heller kor lang tid det vil ta før økonomien
er oppe og går igjen. Då er det vanskeleg å planlegge,
både på kort og lang sikt. Grepet med årleg rapport-
ering på RPS, vil kunne justere kursen i plansystemet
etter behov (sjå kap. 6). Dette vil kunne vise seg å vere
svært viktig i ein situasjon med så mykje usikkerheit.
I handsaminga i fylkestinget 16.06.2020 i sak T-47/20
blei følgjande tillegg vedteke:
Krav i Plan- og bygningslovaPlan- og bygningslova (PBL) krev at fylkeskommunen
skal utarbeide ein regional planstrategi (RPS) i kvar
valperiode , seinast eitt år etter konstituering. Den
regionale planstrategien skal følgjast opp av regionale
planar på dei områda der RPS definerer eit regionalt
behov som fylkestinget prioriterer. Dette er no dei
einaste obligatoriske krava for planlegging på regionalt
nivå. I tillegg er det nokre få krav knytt til konkrete
planar, til dømes vassregionplan. Det må og nemnast
at folkehelselova si § 20 seier at: «Fylkeskommunen skal
fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler
som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom
regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjeneste-
yting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer,
jf. § 21 annet ledd».
RPS er eit overordna dokument som skal prioritere
planoppgåver for Møre og Romsdal i åra 2020-2024,
for å møte fylket sine viktigaste utfordringar og
muligheiter. I denne planperioden vart det lagt opp
til ein samla prosess som skulle munne ut i to doku-
ment – både RPS og ny fylkesplan. Dette vart gjort
for å forenkle og effektivisere planlegginga. Fylkes-
utvalet vedtok i juni 2019 planprogram for oppstart
av RPS og fylkesplan 2020 – 2024 (U- 44/19).
RPS er eit styringsdokument for den regionale plan-
legginga i den inneverande valperioden, og er eit verk-
tøy for å fremme heilskapleg og målretta regional
planlegging. Ifølge Plan og bygningslova § 7-1 skal
RPS innehalde:
• Ei utgreiing av viktige regionale utviklings-
trekk og utfordringar
• Ei vurdering av langsiktige utvikling-
moglegheiter
• Langsiktige utviklingsmål
• Ei prioritering av spørsmål for vidare
regional planlegging
• Ei oversikt over prioriterte planoppgåver
• Eit opplegg for medverknad i planarbeidet
Plan- og bygningslova sett krav til både innhald og
prosess i RPS. Utgangspunktet skal vere samfunns-
utviklinga i brei forstand, og derfor er det utarbeidd
eit eige kunnskapsgrunnlag for arbeidet med plan-
strategien; «Utfordringar og moglegheiter i Møre og
Romsdal mot 2030 – Kunnskapsgrunnlag til Regional
planstrategi og fylkesplan 2020 – 2024». I tillegg er
dokumentet «Folkehelsa i Møre og Romsdal 2019»
utarbeidd etter krava i folkehelselova, som seier at
dette skal vere ein del av kunnskapsgrunnlaget til RPS.
RPS skal innehalde ei oversikt over korleis dei priori-
terte planoppgåvene skal følgjast opp og korleis fylkes-
kommunen skal sikre medverknad i planarbeidet.
Planstrategien gjer derfor greie for føremål med
planane, problemstillingar som skal takast opp i
den enkelte planen, samt organisering og gjennom-
føring av planarbeidet.
«Koronapandemien kan bety store endringar i næringsliv og
busettingsstruktur, i organisering av velferdssamfunnet og i beredskaps-
tenking. Det er difor behov for ei eiga utgreiing/analyse av kva moglegheiter
og utfordringar Møre og Romsdal vil få på både kort, mellomlang og lang sikt».
14 15Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Plansistem og prosess Plansystem og prossess
PlansystemetPlanarbeid startar sjeldan med blanke ark. Det ligg
føre ei rekke planar frå tidlegare planperiodar når
arbeidet med ny RPS startar. Vurdering av plan-
behovet går derfor ut på å vurdere vidareføring,
revidering (rullering), avvikling, samanslåing og/
eller behov for heilt nye planar eller strategiar. Dei
gjeldande planane har i tillegg ulik juridisk status,
og ei rekke ulike nemningar. Dette er det behov for å
rydde og stramme opp i.
Figur 1: Nytt og forenkla plansystem med forklaring
• Regional planstrategi med 12-årig planhorisont og langsiktige utviklingsmål.
• Kortfatta tverrsektoriell regional plan med namnet Fylkesplan for Møre og Romsdal 2021 - 2024 med fylkesplanmål for valperioden på 4 år.
• Nokre få andre regionale planar.
• Utdjuping, avklaringar og retningsliner gjennom fylkesstrategiar.
Regional planstrategi 2020 - 2024
12-årige langsiktige utviklingsmål
4-årige fylkesplan- mål
Fylkesplan (Regionale planer) 2021 - 2024
Konkrete resultatmål for 1-4 år innanfor fylkes-strategien sine tema
Konkrete årlege tiltak
Økonomiplan med handlingsprogram
Fylkesstrategiar (fireårige)
Fylkesplan med fylkesstrategiar – nytt grep i plansystemet
Fylkesplanen
Fylkesplanen blir ein regional plan etter plan og
bygningsloven (PBL). Den er då førande for kommunar
og regionale statsetatar, som skal legge planen til
grunn for sitt arbeid. I tillegg kan ein slik regional
plan vere grunnlag for motsegn frå fylkesmannen og
fylkeskommunen.
Fylkesplan for berekraftfylket Møre og Romsdal
2021 – 2024 blir namnet. Det blir ein fireårig tverrsektoriell
plan, som vil sette mål for utvikling av samfunnet
Møre og Romsdal på tvers av sektorar. Planen vil
ha fireårige fylkesplanmål på effektmålnivå. Ut-
arbeidinga av planen følgjer og dei strenge og til dels
omfattande prosesskrava til ein regional plan i PBL.
Med ein tverrsektoriell plan gir det større mogleg
heiter for å arbeide på tvers av sektorar, fange opp
samanhengane mellom FN sine 17 berekraftmål, og
løyse utfordringar i fellesskap.
Ein slik tverrsektoriell plan skal fange opp i seg svært
mange tema og problemstillingar, og synleggjere dei
aller mest sentrale utfordringane og måla for ei rekke
sektorar. Det er eit ønske om å gjere dette så kort-
fatta og oversikteleg som mogleg.
Dersom ein skulle gått i djupna innanfor kvar sektor
og på kvart tema, og greidd ut om alle problem-
stillingar, ville fylkesplanen blitt eit svært omfattande,
omfangsrikt og komplisert dokument. For å unngå
dette, vel vi heller å «bygge ut» fylkesplanen med
underliggande fylkesstrategiar.
FylkesstrategiarEin fylkesstrategi blir ein del av fylkesplanen, vil vere
tett kopla til dei fylkesplanmåla som er relevant
for strategien, og vil dermed ha same status som
fylkesplanen. Eit dokument med namnet fylkes-
strategi vil dermed saman med fylkesplanen vere
førande for kommunar og regionale statsetatar, og
kan nyttast som grunnlag for å fremme motsegn.
Ein fylkesstrategi vil og i utgangspunktet vere fireårig.
Planhorisonten ser vi likevel for oss at kan vere lengre,
dersom det er behov for det. Altså den perioden man
tek omsyn til og tek innover seg i utarbeidinga av
strategien. Tidsperioden for dei fire åra strategien
skal vere gyldig kan vere forskjøve samanlikna med
fylkesplanen, fordi fylkesstrategiane som hovudregel
blir utarbeida etter at fylkesplanen er vedteken. Det er
viktig å påpeike at ein kvar plan eller fylkesstrategi vil
kunne vidareførast etter fire år, når RPS blir rullert,
dersom ein vurderer at innhaldet ikkje er utdatert, og
ei vidareføring er mest formålstenleg.
Fylkesstrategiane vil og kunne ha nokre få fireårige
mål på effektmålnivå for sitt tema, men vil alltid i
tillegg ha meir konkrete, detaljerte og handlings-
orienterte resultatmål for kortare eller lengre peri-
odar. Resultatmåla vil danne utgangspunkt for å
kome fram til årlege tiltak som skal inn i økonomi-
planen og få finansiering.
Ein fylkesstrategi vil vere eit dokument som utdjupar
måla i RPS og fylkesplanen. Fylkesstrategien vil gjelde
ein bestemt sektor eller vere knytt til eit bestemt
tema – som og kan vere tverrsektorielt. Fylkesstrate-
giane vil kunne gå ned i dei ulike fagfelta og utgreie
problemstillingar, avklare prinsipp, gi føringar og
gjere prioriteringar m.m.
Fylkesstrategiane vil bygge på prosessen som er
gjennomført for å utarbeide RPS og fylkesplanen.
Det vil seie utarbeiding og godkjenning av plan-
program, gjennomføring av ein omfattande prosess
med brei medverknad, og mint seks vekers høyrings-
periode der «heile» samfunnet får moglegheit til å
uttale seg. Når dette allereie er gjennomført, vil ut-
arbeidinga av fylkesstrategiane derfor kunne vere
noko enklare og meir effektivt. Det vil likevel vere
heilt essensielt å utarbeide fylkesstrategiane gjen-
nom gode nok planprosessar. Å trekke inn berørte
partar for å «treffe» riktig, og slik at dei opplever
medverknad og å bli høyrt, er heilt avgjerande for å luk-
kast med gjennomføringa av strategien i etterkant.
16 17Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Plansistem og prosess Plansystem og prossess
Kravet til ein planprosess for ein fylkesstrategi
må innehalde:
Oppstartsmelding i hovudutval,
- og i fylkesutvalet som er planutval
– som skal innehalde:
• Bakgrunn for fylkesstrategien og kva ein
ønsker å oppnå med den
• Utgreiing om kven som blir omfatta av
fylkesstrategien, kva for planprosess som skal
gjennomførast, og kven som skal involverast
• Ei vurdering av om det er spesielle sårbare grupper
det skal takast spesielt omsyn til i prosessen i tråd
med PBL, knytt til den spesifikke fylkesstrategien
• Oversikt over kva for tema og problemstillingar
fylkesstrategien er tenkt å ta opp
• Eit opplegg for høyringsrunde for fylkesstrategien
som gir partane reell moglegheit for påverknad
I ein kvar fylkesstrategi skal det kome tydeleg fram
at fylkesstrategien er ein del av fylkesplanen.Rele-
vante langsiktige utviklingsmål frå RPS, og relevante
fylkesplanmål skal og inn i strategien. Dette er viktig
for å vise og vere medveten på samanhengen og til-
knytinga i plansystemet. Det vil og tydeleggjere
planstrukturen og plannivåa for omverda.
I handsaminga i fylkestinget 16.06.2020
i sak T-47/20 blei følgjande tillegg vedteke:
«Møre og Romsdal fylkeskommune seier nei til etablering av nasjonalt
deponi for uorganisk avfall på Raudsand i Molde kommune.
Møre og Romsdal fylke må arbeide inn i sin fylkesplan, eit forsterka
grunnlag for å hindre at eit nasjonalt deponi for uorganisk farleg avfall blir etablert på Raudsand, samt grundige
og nødvendige miljøundersøkelser av fjorden.»
Foto
: Elli
siv
Bræ
in
Korleis ønsker du at Møre og Romsdal skal være i framtida?Delta i spørjeundersøkingja " Mitt Møre og Romsdal". Det tar bare to minutt!
Vi utarbeider planar for heile regionen, og det er viktig for oss å høyre korleis du ønsker å ha det i framtida.
Innspela vi får inn vil bli brukt i fylkesplanen og i regional planstrategi.
Ønsker du å vere med i trekninga av fine Lanullva-produkt, må du skrive inn e-postadressa di.
Klikk her for å svare på spørsmåla
Figur 2. Faksimile om planprosessen med utarbeiding av RPS, frå Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside.
18 19Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Plansistem og prosess Plansystem og prossess
Prosess og medverknad
Som omtalt over, vart det lagt opp til ein samla prosess som skulle munne ut i både regional planstrategi og fylkesplan. Det ligg krav i PBL om medverknad i prosessarbeidet, og svært mange har medverka i arbeidet på mange ulike måtar:
Politikarane vår og haust 2019
Orientering om planprosessen i alle dei politiske hovudutvala og i fylkesutvalet. I tillegg invitasjon til alle gruppeleiarane om å kome med innspel ved å nytte eit vedlagt skjema med spørsmål.
Råd og utval vår og haust 2019
Orientering om planprosessen i alle råd og utval, samt ungdomspanelet. Invitasjon til å kome med skriftlege innspel i etterkant. Workshop Scandic Seilet
14. mars 2019
Førebudde innlegg, gruppearbeid, og svært brei deltaking med 75 personar frå kommunar, regional stat, frivilligheita, forsking og utdanning, politikarar og ung-domspanel.
Høyringssvar plan- program (U-44/19)
14 omfattande høyringssvar.
Prosjektet Møre og Romsdal 2025
Informasjon om den regionale planlegginga på møte under Nyttårskonferansen 2019. Innspel frå referansegruppa i prosjektet.
Evaluering av gjeldande planverk med frist juni 2019
Alle fagavdelingane i fylkes- kommunen.
Møterunde med kommunane juni 2019
6 møter juni 2019 med alle kommunane så nær som to.
Workshop på ProtoMore 02.10.19
Workshop rundt temaet regional planstrategi med leiing og fylkes- plangruppa i fylkeskommunen.
Kunnskapsgrunnlaget jan.- okt. 2019
Utarbeida av fag-avdelingane i fylkeskommunen og hos fylkesmannen, 180 sider.
Medverknad på digitale plattformar – Mitt Møre og Romsdal sept.- okt. 2019
Open innspelskanal på MRFK si heimeside og på MRFK sin Facebook -konto (480 svar). Eige møte med
Fylkesmannen
Møte om planarbeid med sentrale personar haust 2019.
Svar på undersøking frå kommunane
Questback-undersøking til planleg-garar og plansjefar om det regionale plansystemet sendt til kommunane.
Møte med politikarane jan. 2020
Invitasjon til politikarane i fylkesutvalet, leiarane for hovudutval samt leiarar for partigrupper som ikkje er representert i fylkesutvalet eller leiinga av hovudutvalet. Møte med drøfting av utkast til regional planstrategi 2020 – 2024
Høyringsmøte med ungdomspanelet februar 2020
Regional planstrategi og fylkesplan til drøfting i ungdomspanelet i høyringsperioden.
Interne prosessar
Ei rekke møter og workshops i intern fylkesplangruppe, der leiinga på fag- avdelingane og har vore trekt inn i oppstart og ved milepelar.
Endelig vedtak
Vedtatt i fylkestinget sak T-47/20
2019
Januar
Februar Mars April Mai
Juni
j
uli
August September Oktober November
D
esem
ber
2
020
Januar
Febru
ar
M
ars April Mai Juni
20 21Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Utfordringar og moglegheiter Utfordringar og moglegheiter
Dokumentet «Utfordringar og moglegheiter for Møre
og Romsdal mot 2030 – Kunnskapsgrunnlag til Regional
planstrategi og fylkesplan 2020 – 2024» går grundig
igjennom status, utfordringar og moglegheiter for
Møre og Romsdal dei neste 10 åra på 12 ulike store
tema. Utfordringane er sortert og systematisert
med grunnlag i dei tre berekraftsdimensjonane for
FN sine berekraftmål (sjå figur i kap. 1). I tillegg er
det ein del andre dokument som utgjer kunnskaps-
grunnlaget for arbeidet med regional planstrategi.
Desse ligg som vedlegg til RPS. Nedanfor kjem ei
oppsummering av utfordringane og mogleghe-
itene sortert etter kvart av FN sine 17 berekraftmål.
Kapittel 3
Utfordringar og moglegheiter
Mål nr. 17:
Styrke gjennom-
føringsmidlane
og fornye globale
partnarskap for
berekraftig ut-
vikling
• Globale megatrendar:
o Sentralisering/urbanisering
o Klimaendringar
o Aldrande befolkning
o Teknologiutvikling
o Endringar i verdas økonomiske
tyngdekraft
• Fogderia som utfordrar fellesskapet.
• Lite samarbeid mellom kommunar
og forskingsinstitusjonar om
innovasjon
• Behov for betre samarbeid mellom
offentlege etatar på regionalt og
kommunalt nivå
• Samarbeid mellom kommunar,
forsking og utdanning om
innovasjon i offentleg sektor
• Prosjektet Møre og Romsdal 2025-
samarbeid innan offentleg sektor
i Møre og Romsdal – utvikling av
samarbeidsarenaer og felles
satsingar
• Bygge nettverk, kunnskap og
kapasitet for å betre innovasjonen
i offentleg sektor
• Samarbeid om regionale perspektiv
i kommunale planar
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Utfordringar og moglegheiter
knytt til Samarbeidsfylket og mål nr. 1:
Foto
: Kai
Bed
ringå
s
22 23Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Utfordringar og moglegheiter Utfordringar og moglegheiter
Mål nr. 13:
Ta vare på og
bruke hav og
marine ressursar
på ein måte
som fremmar
berekraftig
utvikling
Det viktigaste for å stoppe klima- endringane direkte, er klimagassutsleppa. Andre område og tiltak er også svært viktige, men meir indirekte:
• Utslepp av klimagassar har aldri vore høgare.
• Utslepp av 2,6 mill. Co2- ekvivalentar i M&R i 2017
• Auke på 8% sidan 2009
• 5 største utsleppa i M&R i 2017 målt etter fylke
• Industri olje og gass, samt samla transport, har størst utslepp
• Samfunnet blir stadig meir sårbart knytt til m.a. klimaendringar
• Klimaet blir våtare, varmare og villare. Det aukar faren for jord-, flaum-, og sørpeskred, ras og ekstremver. Havnivåstigning aukar stormflodnivået
• Arealplanlegging er eit av dei viktigaste verkemiddela for å redusere klimagassutslepp
• Utvikle og nytte berekraftige energiløysingar for industri og transport både på land og på sjøen
• Utvikle og nytte berekraftige transport- løysingar for transportinfrastrukturen, og få fleire til å gå og sykle
• Redusere forbruket og velje klima- vennlege løysingar ved innkjøp, val av byggemateriell, redusere reising
• Nytte utdanning, forsking og nærings- liv til å finne løysingar på klimautfor- dringane og klimatilpassinga, m.a. offshore simulator center og FN sin smart city lab v. NMK i Ålesund
• Gode ROS-analyser
• Etablere regionalt klimasamarbeid
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
LIVET PÅLAND
Mål nr. 15:
Beskytte, gjenon-
opprette og
fremme bruk av
økosystem, sikre
bere-kraftig skog-
forvalting,
bekjempe
ørken-spreiing,
stanse og
reversere
land-forringing
samt stanse tap
av artsmangfald
• Naturen er under press, fleire og fleire naturtypar står i fare for å forsvinne
• 76 naturtypar er oppført på raudlista som truga eller nær truga i fylket
• 25 prosent av alle viltlevande, pollinerande insekt i Noreg er oppført på lista
• Dei største trugslane er nedbygging og fragmentering av areal, introduksjon av framande artar, forureining og overhausting
• 25 prosent av elvane i fylket og 35 prosent av innsjøane ligg under krava til god økologisk tilstand
• God og samordna bustad- areal- og transportplanlegging
• Statlege planretningsliner for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing må leggast til grunn
• Framande artar må kartleggast
• Spreiing av framande artar med flytting av lausmasser eller plantedelar må forhindrast
• Naturressursane må nyttast på ein berekraftig, effektiv og sirkulær måte T.d. kan avfall frå ein verdikjede vere ein ressurs i ein annan verdikjede
• Arbeide for at kommunane skal utarbeide temaplanar for friluftslivets ferdselsårer
• Auka foredlingsgrad av ressursane
• Bruke til ei kvar tid gjeldande vass- forvaltningsplan for å gjennomføre miljøforbetrande og –beskyttande tiltak
• God vassforvaltning gir moglegheiter for m.a. by-/og tettstadsutvikling, klimatilpassing, reiseliv, bulyst og bevaring av naturmangfald
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Mål nr. 6: Sikre berekraftig vassforvalting og tilgang til vatten og gode sanitær-
forhold for alle
Mål nr. 14:
Ta vare på og
bruke hav og
marine ressur-
sar på ein måte
som fremmar
berekraftig
utvikling
• Presset frå ulike interesser i kyst- og havområda aukar
• Behov for ei fullstendig marin kartlegging av kystområda, for lite statlege midlar til dette
• Behov for oppdaterte planar og heilskapleg forvalting.
• Henge med i rask og kontinuerleg utvikling av teknologi og marin næringsutvikling
• Krevjande å lukkast med å gjere all matproduksjon berekraftig og miljøvennleg
• Etablering av nasjonale, og tilgang til internasjonale marknadar
• Forureiningsproblematikk i sjø
• 30 prosent av kystvassførekomstane er i dårleg økologisk tilstand og heile 20 prosent er i dårleg kjemisk tilstand
• Ein del kystvassførekomstar er forureina av industri. Det vil krevje store ressursar for å forbetre miljøet i desse
• Gode kartleggingar av naturmiljø og ressursar under vatn for å oppnå heilskapleg planlegging, forvaltning og næringsutvikling som tek vare på viktige natur- og ressursverdiar
• Nytte moglegheitene skjærgårds- tenesten gir for overvaking og handtering av avfall
• Behalde og utvikle den leiande posi- sjonen fylket har på marin kartlegging – kommunar og næringsliv sentralt
• Interkommunalt samarbeid for heilskapleg planlegging og økosystembaserte prosessar
• Moglegheiter for leiande posisjon innanfor blå-grøn bioøkonomi med utgangspunkt m.a. i den komplette verdikjeda innanfor blå sektor
• Utvikling av lokale berekraftige matprodukt
• Bli leiande innan dyrking av makroalgar og prosessering av dette til mark nadsklare produkt
• Halde fram utviklinga av berekraftige løysingar innan fiskeri- og akvakultur.
• Utvikle nye biobaserte produkt basert på berekraftig marint råstoff
• Arbeide fram finansieringsmodellar for å få gjennomført tiltak i forureina sjøbotn
• Stort vedlikehaldsetterslep
på vatn- og avløpsleidningar
• Ikkje god nok reinsegrad på
avløpsvatn, og dårleg oversikt
over spreidde avløp
• Bruke vassforskriftsarbeidet for å
bidra til å oppfylle reinsekrav for
avløp og beskytte drikkevatn
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Utfordringar og moglegheiter
knytt til Miljøfylket og mål nr. 2:
24 25Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Utfordringar og moglegheiter Utfordringar og moglegheiter
Mål nr. 3:
Sikre god helse
og fremme
livskvalitet for alle,
uansett alder
• Helsetilstanden i fylket er i hovudsak
god. Forventa levealder for
kvinner er 84,3 år og 80,1 år for
menn, begge er over
landsgjennomsnittet
• Den fysiske aktiviteten er for låg
• Stadig fleire kontaktar primær-
helsetenesta om psykiske symptom
og lidingar
• Det legemeldte sjukefråveret ligg
stabilt på rundt 5,5 prosent, noko
høgare enn landsgjennomsnittet
• Viktige årsaker til utanforskap og
einsemd er psykiske helseproblem,
rus- og alkohol, fattigdom, manglande
inkludering, omsorgssvikt, langvarig
sjukefråver frå arbeid
Tannhelsesektoren:
• Auka krav til tenestekvalitet og
pasientryggleik innanfor stramme
økonomiske rammer
• Krav til å ta i bruk meir moderne
utstyr og teknologi for å nytte betre
behandlingsmetodar og auke
spesialiseringa
• Skifte i behandlingsbehov frå unge
til veksande grupper eldre
Fleire nasjonale satsingar er starta,
som Møre og Romsdal kan dra
nytte av:
• Program for folkehelsearbeid i
kommunane 2017 – 2027
• Nasjonal handlingsplan for
fysisk aktivitet
• Integreringsstrategien «Integrering
gjennom kunnskap»
• Felles samfunnsoppdrag for å få fleire
i arbeid «Inkluderingsdugnaden»
• Helseplattforma
• Eldresatsinga «Leve heile livet»
• Bruk av velferdsteknologi
• Stimulere til endra reisemiddel-
fordeling slik at fleire går og syklar,
også på reiser knytt til frivillig
aktivitet
• Samarbeide tett med, og utnytte
moglegheitene som ligg i idretts-
organisasjonane enno betre, der
idrettskretsen er den største frivillige
organisasjonen i fylket, den største
barne- og ungdomsorganisasjonen,
og som har 90 000 medlemmar
fordelt på 474 idrettslag
Tannhelsesektoren
• Omstilling og alternativ organisering
for å betre rekrutteringa, ressurs-
utnyttinga og moderne behandlings-
teknologi
• Meir ambulant og oppsøkande
tannbehandling
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Mål nr. 1:
Utrydde alle for-
mer for fattigdom
i heile verda
Mål nr. 2:
Utrydde sult,
oppnå mat-
tryggleik og
betre ernæring, og
fremme
berekraftig
landbruk
• Markant auke i barn som lev i låginntekts-
familiar, og dei møter utfordringar knytt
til bustad, lokalmiljø, deltaking i aktivi-
tetar,eigen og foreldra si helse, skule-
prestasjonar og bygging av nettverk
• Medianinntekta i Møre og Romsdal ligg
under landsgjennomsnittet, og auken i
inntekt har vore svakare her enn i landet
elles dei siste åra
• Rundt 10 000 menneske i Møre og Romsdal
er vanskelegstilte på bustadmarknaden,
blant desse er flest barn og innvandrarar
• Samordninga av den offentlege bustad-
planlegginga er for dårleg, spesielt retta
mot vanskelegstilte grupper
Ernæringsutfordringane i Noreg og Møre og Romsdal er knytt til låg fysisk aktivitet/for høgt kaloriinntak: • Berre 30 % av den vaksne befolkninga følgjer nasjonal tilråding om fysisk aktivitet
• Blant 15-åringar er talet om lag 50 %
• Befolkninga er mindre fysisk aktive enn før, men kaloriinntaket er ikkje tilpassa denne situasjonen
• Med ytterlegare nedgang i fysisk aktivitet, og for høgt kaloriinntak, vil livsstils- sjukdommane auke
• Sikre matvaretryggleiken knytt til mat både frå sjø og land
• Stor import av innsatsfaktorar i land- bruket, og store uutnytta beiteressursar
Utanforskap kan reduserast gjennom: • Tverrfagleg regionalt samarbeid • Sam-finansiering mellom ulike forvaltingsnivå og sektorar • Samarbeid med lokalsamfunn, frivilligheit og lokale bedrifter
Fleire nasjonale satsingar er starta, som Møre og Romsdal kan dra nytte av: • Satsinga «Bolig for velferd» har ut- arbeidd tiltak ein kan bygge vidare på. • Ta med fokuset og tiltaka som har vore ut- arbeida gjennom den nasjonale satsinga • Integreringsstrategien «Integrering gjennom kunnskap» • Program for folkehelsearbeid i kommunane 2017-2027
• Sysselsettingsraden er høgare i Møre og Romsdal enn landsgjennomsnittet, også for innvandrarar
• God tilgang til kollektivtenester
Fleire nasjonale satsingar er starta, som Møre og Romsdal kan dra nytte av: • Program for folkehelsearbeid i kommunane 2017 – 2027
• Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet
• Eldresatsinga «Leve heile livet»
• Auke haustinga av biomasse frå havet for å medverke til matvaretryggleik, og for å dekke behovet for sjømat
• I større grad produsere mat på forny- bare og lokale ressursar, og konsumere meir lokal mat
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Utfordringar og moglegheiter
knytt til Inkluderings og kompetansefylket og mål nr. 3:
26 27Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Utfordringar og moglegheiter Utfordringar og moglegheiter
BÆREKRAFTIGEBYER OGLOKALSAMFUNN
Mål nr. 11:
Gjere byar og bu-
settingar inklud-
erande, trygge,
motstandsdyktige
og berekraftige
• Stor etablering av handels- og opplevings- tilbod utanom bykjerner og tettstader utarmar sentrumskjernene saman med aukande netthandel
• Nødvendig men vanskeleg med tverr- fagleg og tverrsektorielt arbeid
• Arealplanlegging på bilane sine premissar.
• Finne og prioritere økonomiske ressursar til by- og tettstadutvikling
• Etterspørselen etter opplevingar, aktivitetar og kultur aukar, samstundes som grupper i samfunnet fell utanfor kulturaktivitetar
• Offentlege tilskotsmidlar er under press, og påverkar drift og utvikling av offentleg og frivillig kultur og møteplassar
Befolkningsutvikling - sentralisering • Folketalsveksten flatar ut • Fødselstala er historisk låge • Overskot av menn og aldersprega befolkning. • Færre barn og unge • Innanlands flytting til Oslo og Trøndelag tappar fylket • Møre og Romsdal er det tredje minste fylket etter regionreforma • Stor ulikheit i storleiken på kommunar, frå Ålesund med over 65 000 innbyggarar, til Smøla med litt over 2 000
• Samordna bustad-, areal-, og tran- sportplanlegging er ein nøkkel
• Endra reisemiddelfordeling med lågare bilandel
• God parkeringspolitikk, tilrettelegg- ing for aktivitet, til dømes anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og fortetting med høg kvalitet vil gje resultat
• Breie samarbeid om planar/strategiar for by- og tettstadutvikling vil kunne styrke byar og tettstader og gjere dei meir sosialt utjamnande
• By- og tettstadsentrum med tydeleg arkitektonisk identitet og historisk forankring skapar trivsel og tilhøyrsle og gjer staden interessant å besøkje
• Styrke arbeids- og levekår for profesjonelle kunstnarar og kunst- og kulturinstitusjonar som regionale utviklingsaktørar
• Samarbeid mellom offentlege og private aktørarar er viktig i kulturlivet, og bruk av ny teknologi kan medverke til utvikling av nye produkt og tenester
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
FRED, RETTFERDIGHETOG VELFUNGERENDEINSTITUSJONER
Mål nr. 16: Fremme fredelege
og inkluderande samfunn med
sikte på berekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern
for alle og bygge velfungeranse, ansvarlege og inkluderanse
institusjonar på alle nivå
• Ungdom og kvinner er underrepresen-tert i kommunestyra, og det er svært låg valdeltaking blant unge frå 20 til 24 år
• Bevisst desinformasjon gjennom digi-tale nyheitskanalar og sosiale media svek-ker tilliten til politikarar og demokratiet
• Hets og trugsmål mot folkevalte hemmar den politiske diskusjonen, og skremmer folk frå politiske verv
• Inkludering og deltaking gjennom godt frivillig arbeid krev trygge og vel-fungerande organisasjonar
• Styrking av skolen og frivillige organ- isasjonar som arena for demokrati forståing og demokratierfaring
• Sette respekt og saklegheit på dagsorden
• Samarbeide med frivilligheita om trygge og velfungerande organisasjonar
• Styrke kunnskapen om medverknad som viktig føresetnad for å bygge inkluderande samfunn
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Mål nr. 4:
Sikre inklud-
erande, rettferdig
og god utdan-
ning og fremme
moglegheiten for
livslang læring for
alle
• Framleis behov for fleire læreplassar
• Sikre rekrutteringa til fagskoleutdanningane
• Auka behov for oppdatering av kunnskap
og livslang læring spesielt knytt til tek-
nologiutvikling, skaparkraft og berekraft
• Halde fram og oppdatere arbeidet med
entreprenørskap i utdanning i samarbeid
med næringslivet
• Gjennomføringsprosenten i vidaregåande
opplæring må bli høgare sjølv om den no
ligg over landsgjennomsnittet
• Nytt ansvar og nye oppgåver innanfor
integrering
• Fornying av Kunnskapsløftet gir
moglegheit for auka fokus på kvalitets-
og utviklingsarbeid i skolen
• Utnytte digitale verkty og ny teknologi
på ein god måte
• Tettare samarbeid mellom utdanning
og arbeidsliv
• Satsing på innovasjon og entreprenør-
skap i skolen – kan gi auka nyetablering
og utvikling av arbeidslivet
• Legge til rette for likeverdige, tilgjengeleg
og oppdaterte bibliotektenester som
aktivt formidlar kunnskap og kultur og
medverkar til livslang læring
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Mål nr. 5:
Utrydde sult,
oppnå mat-
tryggleik og
betre ernæring, og
fremme
berekraftig
landbruk
Likestillings-utfordringar i Noreg og region-alt tek for seg likestilling for personar med nedsett funksjonsevne, for personar med minoritetsbakgrunn, mellom personar med ulik religiøs bakgrunn og med ulik alder, i tillegg til likestilling mellom kjønn
• Møre og Romsdal skårar lågare på kjønnslikestilling enn landet på 9 av 12 indikatorar for kjønnslikestilling
• Tydeleg kjønnsskilje i jobbval, arbeidstid og løn
• Tydeleg kjønnsskilje med mannsdominans i leiinga innan frivillig idrettsaktivitet
• Stor variasjon mellom kommunane i levekår for menneske med nedsett funksjonsevne – og dei møter hindringar for deltaking i utdanning, arbeidsliv, kultur- og fritid
• Mange med fluktbakgrunn står utanfor arbeidslivet
• Fleire jenter enn gutar gjennomfører vidaregåande opplæring
• Aktiv bruk av rådet for likestilling av person- ar med nedsett funksjonsevne, eldre- rådet, ungdomspanelet og ungdomsråda
• Skaffe nærare kunnskap om kjønns forskjellar i utdanningsløpet, og finne fram til tiltak som kan motverke dei
• Samarbeide med næringslivet og frivillig- heita om utfordringar på likestillingsområdet
• Vidareutvikle og styrke nettverk for kvinnelege leiarar
• Barnekonvensjonen sin artikkel to om ikkje-diskriminering og «FN-konvens jonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)» bør ligge til grunn i styrande dokument
• Nytte programmet Menn i helse, for å få fleire menn til å velje helsefagleg utdan ning, der behovet er svært stort framover
• Det regionale prosjektet «Jenter i elektro» i vidaregåande opplæring
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
28 29Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Utfordringar og moglegheiter Utfordringar og moglegheiter
Mål nr. 10:
Redusere
ulikheit i og
mellom land
• Store og aukande geografiske skilnader i medianinntekt, eit skilje på 22 prosent frå høgaste til lågaste kommune
• Dei fem kommunane med lågast median inntekt er mellom dei minste kommun ane i fylket
• Fylket har medianinntekt noko under landsgjennomsnittet
• Svakare inntektsutvikling i fylket siste 5 år enn resten av landet
• Andelen 0-17-åringar som lev i låg- inntektsfamiliar har auka med 31,5 prosent - eller 1 200 personar - frå 2006 til 2016
• 3 800 barn under 18 år- 7,4 % -budde i låg-inntektsfamiliar i åra 2014-2016
• Barn med innvandrarbakgrunn er sterkt overrepresentert i grupper med låg inntekt
Tre nasjonale satsingar er starta, som fylket kan dra nytte av:
• Integreringsstrategien «Integrering gjennom kunnskap»
• Felles samfunnsoppdrag for å få fleire i arbeid «Inkluderingsdugnaden»
• Eldesatsinga «Leve heile livet»
• Utvikle det regionale samarbeid om velferd gjennom Leverkårsnettverk etablert i 2019
• Betre tilgangen til kollektivtransport.
• Samarbeide med frivilligheita for å unngå utanforskap og senke dei økonomiske barrierane for å delta i samfunnslivet
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
INDUSTRI,INNOVASJON OGINFRASTRUKTUR
Mål nr. 9:
Bygge robust
infrastruktur,
fremme
inkluderande
og berekraftig
industrialisering
og medverke til
innovasjon
• Finansieringsmoglegheitene i samferdsels-
sektoren harmonerer ikkje med behova
• Ansvaret for mobilitet er fragmentert og
fordelt på mange
• Tungt og komplisert arbeid å snu trans
portmønsteret i bilbaserte byar
• Omstilling til lågutslepps-samfunnet er
kostbart, og krev større økonomiske rammer
til samferdsel enn fylkeskommunen har
• Krav om meir berekraftige løysingar i
næringslivet aukar, og kunnskapen om
slike løysingar må aukast
• Kunnskapsinnhaldet i produksjon av varer
og tenester aukar, og vi treng meir formell
kunnskap og meir FoU-investeringar
• Verdikjedene digitaliserast, og det er aukande
behov for å handtere data, og plattformar
som legg til rette for å dele opne data
• Nye verksemder er viktig for omstilling
og nyskaping, og samla verdiskaping,
men treng tilrettelegging
• Regionreforma gir endra ansvarsforhold og nye moglegheiter i samferdselssektoren
• Prosjektet «Smartare transport» - autonom sjøverts kollektiv-transport kan gi nyskaping
• Prosjektet «Nye løysingar for bygging og vedlikehald av bruer» kan gi meir effektivitet og betre økonomi
• Ny teknologi som gir endra føresetnader på mange transportområder
• Potensiale knytt til utnytting av jernbane (Raumabanen) i samspel med det resterande transportsystemet gir molegheiter for bere- kraftig reiseliv-, gods- og persontransport
• Utvikle og vedlikehalde transportsystemet
• Søke meir samarbeid mellom bransjar, sek- torar og med nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø for å auka innovasjons- aktiviteten og FoU-innhaldet i arbeidslivet
• Det offentlege må ta ansvar for tilrettelegging av opne data i samarbeid med DIFI for å auke digitaliseringa i både næringsliv og off. sektor
• Kople entreprenørar, investorar, verksemdene i næringslivet og universitets-, høgskole- og forskingsmiljø
• Digitalisere gründerhjelpa Hoppid.no
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Mål nr. 8:
Fremme varig,
inkluderanse og
berekraftig
økonomisk vekst,
full sysselsetting
og anstendig
arbeid for alle.
• Det er behov for meir kunnskap om bere- kraftig samfunns- og næringsutvikling
• Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er ein av dei største føresetnadane framover
• Arbeidsmarknaden er klart kjønnsdelt, med ulike jobbval, arbeidstid og løn, og stort sprik i utdanningsnivå
• Offentleg sektor er kvinnedominert, med 74,6 % kvinner
• 41,2 % av kvinnene i fylket arbeider deltid
• Universell utforming er lovfeasta men i praksis blir det ofte ikkje tilrettelagt
• Arbeidslivet er regulert gjennom lovverk og avtaleverk, men brot på dette utfordrar tilliten, likebehandlinga og lovlydigheita
• Mange med fluktbakgrunn står utanfor arbeidslivet
• Potensialet knytt til havnæringane; marin, maritim og pertroleum gir stort rom for framtidig verdiskaping
• Stort potensiale knytt til utvikling av for- nybar energi og til dømes grøn skipsfart.
• Vidareutvikle førstelinetenesta for gründarar, - Hoppid.no, også for innvandrarar
• Dra nytte av dei nasjonale satsingane – fellesdugnad for å få fleire i arbeidd, «Inkluderingsdugnaden», og «Integrering gjennom kunnskap»
• Oppfylle lovverket om universell ut- forming i alle bygg, veganlegg og andre anlegg og i all form for informasjon
• Følgje opp at lovverk og avtaleverk i arbeidslivet blir etterkome
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Mål nr. 7:
Sikre tilgang
på påliteleg,
berekraftig og
moderne energi til
ein overkommeleg
pris for alle
• Kraftforsyninga i Møre og Romsdal er tilfredsstillande, men forsyningssikker heita er framleis mangelfull på Nord møre og på Romsdalshalvøya
• Kraftproduksjon frå fornybar energi – vasskraft, vind, sol og bioenergi utgjer berre 5% av norsk energiproduksjon
• Straumprisane styrer i stor grad utvik- linga av kraftproduksjonen, og fleire av dei fornybare energiformane er dyre å utvikle, og kan ikkje konkurrere på pris
• Olje- og gassindustrien er under sterkt press gjennom nye miljøkrav, og den svært lønsame næringa sin rolle i klima- spørsmål er under debatt
• Det er behov for å konsesjonssøke ein 420 Kv løysing for å betre forsynings- sikkerheita for kraft til næringslivet og legge grunnlag for næringsutvikling
• Biogass frå organisk avfall har eit stort potensiale - spesielt våt-organisk avfall frå oppdrett, og tareproduksjon til havs
• Bølgjekraft bør utviklast, og kan m.a. nyttast til å forsyne oljeinstallasjonar
• Det ligg store moglegheiter for utvikling av vindkraft på land og sjø, men utbygging møter mye motstand
• Hydrogen kan ha store moglegheiter i transportnæringa, til dømes i kollektiv- trafikken, og i industrielle prosessar
• Auke bruken av batterielektriske løysingar, og hybridteknologi
• Petroleumsprodukta må dekarboniserast gjennom å reformere gass til hydrogen med fangst av CO2 for å unngå store klimagassutslepp
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Utfordringar og moglegheiter
knytt til Verdiskpingsfylket og mål nr. 4:
31Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 202430 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Utfordringar og moglegheiter
Planar for å styre samfunnsutviklingai Møre og RomsdalEin plan eller ein strategi blir utvikla med bakgrunn i
samfunnsutfordringar som må løysast eller mogleg-
heiter som bør nyttast på ein systematisk måte.
Planane blir og gjerne utvikla i samarbeid med
andre. Desse utfordringane og moglegheitene er
omtalt i dokumentet «Utfordringar og moglegheiter
for Møre og Romsdal mot 2030 – Kunnskapsgrunn-
lag til regional planstrategi og fylkesplan 2020 - 2024»
og er forsøkt fanga opp gjennom dei langsiktige
utviklingsmåla Møre og Romsdal fylkeskommune
har sett i denne regionale planstrategien. Plan-
behovet er derfor ei oppfølging av utfordringane
og moglegheitene vi ser, og måla som er sett. Plan-
behovet blir derfor omtalt under kvart av måla.
Utarbeiding og gjennomføring avplanar krev ressursarGode planar gjer arbeidet lettare, meir syste-
matisk, og ein oppnår betre resultat. Ein god plan
kan gi meir effektiv behandling av enkeltsaker fordi
prinsippielle problemstillingar er avklart på forhånd.
På nokre område vil derfor planane gi ei innsparing.
Det er likevel viktig å ta høgde for at utarbeiding av
planar tek tid og ressursar. Ut frå erfaring veit vi at
det krev om lag 0,5 - 1,5 årsverk å utarbeide ein heilt
ny plan eller strategi, litt avhengig av kor omfattande
og kompleks den er. For å gjennomføre planen krev
det eit klårt og utvetydig ansvar, og ein pådrivar for å
organisere, operasjonalisere og gjennomføre. Og det
krev økonomiske verkemiddel i ulik grad for å gjen-
nomføre. Denne regionale planstrategien avdekker
behov for å utarbeide ein ny regional plan (fylkes-
planen), seks nye fylkesstrategiar, og å revidere ni
tidlegare planar. Nokon av planane/fylkesstrate-
giane skal erstatte fleire gamle som blir slått saman.
Planbehov knytt til måla i regionalplanstrategiFyst i dette kapittelet kjem ei punktvis oppsummering
av planar som blir vidareført og nye planar som vil bli
utarbeida, sortert under kvart av måla. Deretter kjem
tabellar med dei same planane, samt planar som blir
avvikla, og der det ligg meir informasjon om kvar plan.
Dersom planen skal bli revidert, eller det er utarbeid-
ing av ein ny plan, er dei som bør medverke lista opp.
Kapittel 4
Planbehov
Planbehov
Mål nr. 12:
Sikre
berekraftig
mønster for
forbruk og
produksjon
• Matproduksjonen må bli meir
miljøvennleg og berekraftig
• Tilgang til nasjonale- og internasjonale
marknadar må betrast
• Umogne marknadar for nye produkt
basert på nye råstoff som til dømes
algar
• Klima- og miljøbelastningar frå offent-
lege innkjøp (utgjer om lag 14 prosent
av Noregs totale klimafotavtrykk)
• For dårleg bestillerkompetanse knytt
til miljøvennlege innkjøp
• Marin forsøpling og mikroplast.
• Sirkulærøkonomi med gjenbruk,
gjenvinning og ressursutnytting er
utfordrande å få til
• Fylket manglar totaloversikt over
mineralressursar og masse
• Tydeleg satsing for å ta vare på og ut-
nytte lokale ressursar, utnytte regio
nale og lokale fortrinn, og auke den
lokale verdiskaping
• Fortsatt utvikling av berekraftige
løysingar innan fiskeri og akvakultur
• Berekraftig sirkulær energiproduksjon,
som til dømes hydrogenproduksjon
frå fornybar overskotskraft, der bi-
produkta varme og oksygen blir
nytta av oppdrettsnæringa
• I større grad utvikle og nytte miljø-
kompetanse ved offentlege innkjøp
• Livsstilsval og forbruk er eit sentralt
innsatsområde for å redusere utslepp
• Kommunane er renovasjonsansvarlege
og må gjennom renovasjonsselskapa
legge til rette for sirkulærøkonomi m.a.
i samarbeid med næringslivet
• Samordningsprosjekt for marin
forsøpling er i gang på Vestlandet
• Kartlegge tilgangen på mineraler og
masse, og ressursbehovet
Utfordringar i Møre og Romsdal per 2020
FN sine berekraftmål
Moglegheiter i Møre og Romsdal
Foto
: Sus
anne
Boy
e Fl
aaris
Joha
nsen
32 33Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024
Dette inneber tette og forpliktande samarbeid
og fellessatsingar mellom dei offentlege etatane,
der offentlege ressursar og verkemiddel blir sett i
samanheng. Det er etablert formelle møtearenaer der
utdannings- og næringsmiljø og offentleg sektor sa-
marbeider om utvikling av fylket. Lokale og regionale
politikarar styrkar kvarandre sine initiativ og samar-
beider for å stå sterkare i den nasjonale og internasjo-
nale konkurransen om folk, kapital og arbeidsplassar.
Internasjonalt samarbeid blir utnytta for å auke
kompetanse og verdiskapinga.
• Ny tverrsektoriell fylkesplan (regional plan)
for Møre og Romsdal 2021 – 2024 med tema
samarbeidsfylket, miljøfylket, inkluderings-
og kompetansefylket og verdiskapingsfylket
• Internasjonal strategi – revidere med namnet
fylkesstrategi for internasjonalt samarbeid
Dette inneber ei ambisiøs klimasatsing minst i tråd
med Parisavtalen, at samfunnet er klimarobust og
godt rusta for klimaendringane, at fylket har lukkast
med det grøne skiftet og meir bruk av fornybar energi.
Arealplanlegginga på land skal bidra til strengare
jordvern, meir naturmangfald, sikre kulturminne og
kulturlandskap og bidra til å auke naturen si karbonla-
gring. Arealplanlegginga i sjø skal sikre berekraftig for-
valting av biologiske ressursar. Arealplanlegginga skal
samordne behovet for bustadbygging, næringsverk-
semd og transport.
• Regional delplan for Ottadalsområdet - revidering av handlingsprogram
• Regional delplan for Dovrefjell – revidering av handlingsprogram
• Ny fylkesstrategi for miljø, klima og energi
• Regional plan for vassforvaltning – revidere med same tema
• Regional delplan for kulturminner og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi – vidareføre
• Beredskapsplan for fonnefunn 2018 – 2021 – vidareføre med namnet fylkesstrategi for fonnefunn
• FylkesROS sjø – revidere med same tema
• FylkesROS fjellskred – vidareføre
• FylkesROS Møre og Romsdal – revidere med fleire tema
• Ny fylkesstrategi for beredskap – handlingsretta strategi på grunnlag av ROS-analysane
• Nytt - utarbeide kunnskapsgrunnlag for mineral-ressursar og massehandtering
Dette inneber ei sunn og aktiv befolkning og ei
balansert utvikling i heile fylket. Innbyggarane har
ei ønska og etterspurd utdanning, og fylket tilbyr
attraktive utdanningstilbod i heile fylket. Det er trygge
oppvekstvilkår og inkluderande lokalsamfunn med
tilpassa transportløysingar. Alle menneske uavhengig
av kjønn, alder, legning, etnisk- og sosial bakgrunn
og funksjonsnivå har likt høve til å delta i arbeids-
kultur-, og samfunnsliv, og skal respekterast for den
deier. Det er låg arbeidsløyse, og dei demokratiske
verdiane står høgt.
• Regional delplan for museum 2017 – 2026
– vidareføre
• Fagplan bibliotek 2017 – 2020 - vidareføre, men under namnet fylkesstrategi for bibliotekutvikling og litteraturformidling
• Ny fylkesstrategi for kultur.
• Regional delplan for tannhelse – vidareføre med namnet fylkesstrategi for tannhelse
• Kvalitetsplan for vidaregåande utdanning 2019- 2023 – vidareføre 2020 – 2024 med namnet fylkes strategi for kvalitet i vidaregåande opplæring
• Skolebruksplan 2019/2020 – vidareføre 2020/2021 og vidare med namnet fylkesstrategi for tilbod i vidaregåande opplæring
• Regional delplan for attraktive byar og tettstader – senterstrukturplan for Møre og Romsdal 2014 – 2020 – revidere med namnet fylkesstrategi for attraktive byar – og tettstader
Dette inneber at fylket har sikker energitilgang og
innovative, konkurransedyktige verksemder som skaper
verdiar i heile fylket. Arbeidslivet er attraktivt og seriøst
med sterk verdiskaping. Ein har utvikla bu og arbeids-
marknadsregionane gjennom tilpassa, gode og effektive
samferdselsløysingar. Sterke forskingsinstitusjonar
og stor innovasjonsaktivitet har medverka til at fylket
har nytta ressursane knytt til menneska, til havet og til
landskapet i heile fylket. Møre og Romsdal fylkeskom-
mune har teke initiativ til eit langsiktig omstillingsarbeid
for næringslivet i fylket, og er med på å sette premissar
for nasjonal næringspolitikk. Offentleg og privat sektor
utviklar gode løysingar saman, og utviklinga bygger på
digitalisering og berekraftige forretningsmodellar.
• Ny samla fylkesstrategi for forsking og
innovasjon i Møre og Romsdal
• Landbruksmelding for Møre og Romsdal
2017- 2021
– revidere med namnet fylkesstrategi for
landbruk i Møre og Romsdal
• Transportberedskapsplan med risiko-
og sårbarheitsanalyse
– vidareføre
• Ny fylkesstrategi for samferdsel
inkludert vegsektoren
Planbehov knytt til
SamarbeidsfylketPlanbehov knytt til
MiljøfylketPlanbehov knytt til
Inkluderings- og kompetansefylket
Planbehov knytt til
Verdiskapingsfylket
Langsiktig utviklingsmål 1:
Møre og Romsdal skal vere eit føregangsfylke på samarbeid
Langsiktig utviklingsmål 2:
Møre og Romsdal skal bli miljøfylke nr. 1
Langsiktig utviklingsmål 3:
Møre og Romsdal skal vere eit attraktivt og mangfaldig fylke der folk vel å bu
Langsiktig utviklingsmål 4:
Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt leiande næringsliv og ein innovativ offentleg sektor
LIVET PÅLAND
BÆREKRAFTIGEBYER OGLOKALSAMFUNN
FRED, RETTFERDIGHETOG VELFUNGERENDEINSTITUSJONER
INDUSTRI,INNOVASJON OGINFRASTRUKTUR
Planbehov Planbehov
34 35Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024
Formål: Samordna tverrsektoriell samfunnsutvikling
Innsatsområder: Kultur, kompetanse, samferdsel, verdiskaping
Overordna prioriteringar: Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar, omstilling, integrering.
Gjennomgåande perspektiv: Klima og miljø, barn og unge, universell utforming, likestilling og inkludering
Sjå medverknad ved utvikling av RPS. Ein planprosess fører fram til to planar, både RPS og Fylkesplan
Fylkesplan for Møre og Romsdal 2017 – 2020 (T-84/16) Avvikle
Tema inn i ny fylkesplan
2021 - 2024
Formål: Felles og heilskapleg satsing for å få ned klimagassutsleppa
Tema: Miljøutfordringar knytt til energi, landbruk, industri, samferdsel, folke-helse, kultur/reiseliv og kompetanse
Regional delplan for klima og energi 2015-2020 (T-34/15)
Avvikle
Utarbeide ny og breiare fylkes-
strategi for miljø, klima og energi
Formål: Arbeid på tvers av landegrenser for å skape meirverdi, betre løysingar og ny kunnskap
Tema: Viktige verktøy. Satsingsområder; politikk-påverknad, unge og utdanning, klima, energi og samferdsel, næringsutvikling, innovasjon, samfunnsutvikling
Vest-Norges Brüsselkontor
EU/EØS
Kommunane
Nærings- organisasjonar
EU-nettverket Horisont 2020 Nordvest
Internasjonal strategi (T-86/16)
Revidering
Revidering med namnet fylkes-
strategi for inter-nasjonalt samarbeid
Oppstart av revid-ering første del av
planperioden.
Formål: Villreinforvalting
Tema; Soneinndeling, temakart for infrastruktur, temakart for biologisk leveområde for villrein
Sameine lokale og nasjonale mål om langsik-tig og heilskapleg forvalting av fjellområda og sikring av leveområda til villreinen
Felles planvedtak i fylkeskommunane Møre og Romsdal, Oppland og Møre og Romsdal
Fylkeskommunane Innlandet, og Vestland, og Fylkesmannen i begge fylka
Regional delplan for Ottadals- området (T-7/16)
Revidering
Revidering av handlingsprogram
i løpet av planperioden.
Ved revidering av plan, endre namn til Regional plan
Formål: Villreinforvalting
Tema; Mål og retningsliner for nasjonalt villrein- område, for buffersone og for bygdenære område. Sameine lokale og nasjonale mål om langsiktig og heilskapleg forvalting av fjellområda og sikring av leveområda til villreinen
Felles planvedtak i fylkeskommunane Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag
Fylkeskommunane Innlandet, og Vestland, og Fylkesmannen i begge fylka
Regional delplan for Dovrefjell
(T- 8/16)
Revidering
Revidering av handlingsprogram
i løpet av planperioden.
Ved revidering av plan, endre namn til Regional plan
Formål: Samordna tverrsektoriell samfunnsutviking
Tema under FN sine berekraftmål;
- Samarbeid for å nå måla
- Miljødimensjon
- Sosial- og kulturdimensjon
- Økonomisk dimensjon
Sjå medverknad ved utvikling av RPS. Ein planprosess fører fram til to planar, både RPS og Fylkesplan
Fylkesplan for Møre og Romsdal 2021 – 2024
Ny plan
Tverrsektoriell fylkesplan 2021 - 2024
Formål: Felles og heilskapleg satsing for å få ned klimagassutsleppa, hindre tap av naturmang-fald og hindre forureining.
Tema: Miljøutfordringar knytt til energi, landbruk, industri, samferdsel, folke-helse, kultur/reiseliv og kompetanse, avfallshandtering, arealbruk, naturmangfald, uberørte naturområde og friluftsliv
Kommunane
Fylkesmannen
KS
Regionale statsetatar
Representantar for miljø- organisasjonane
Avfalsselskap
Ny tverrsek-toriell fylkes-strategi for miljø, klima og energi
Ny strategi
Ny tverrsektoriell fylkesstrategi for
miljø, klima og energi.
Oppstart av planarbeid 2020.
Jobbe på tvers av fagavdelingane i
MRFK i utarbeidin-ga, og nytte prosess-metodikk i arbeidet
Formål og temaPlan Medverknad ved ny plan eller revidering Status
Planar som blir vidareført Planar som blir vidareførtPlanar som blir revidert Planar som blir revidertPlanar som blir avvikla Planar som blir avviklaNye planar/strategiar Nye planar/strategiar
Formål og temaPlan Medverknad ved ny plan eller revidering Status
Planbehov knytt til Samarbeisfylket Planbehov knytt til Miljøfylket
Planbehovknytt til Samarbeidsfylket og mål nr. 1.
Planbehovknytt til Miljøfylket og mål nr. 2.
Planbehov tabelloppsett
36 37Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024
Formål: Utvikle strategiar for forvaltning, formidling og bruk av kulturarven i Møre og Romsdal. Heve kunnskapen og medvitet om regionen sine kulturarvverdiar. Utvikle felles verdi-forståing og betre samspel mellom vern, bruk og verdiskaping
Tema; Grunnlag for planarbeidet, kulturminne i Møre og Romsdal, korleis verne; juridisk, økonomisk, rådgjevande, målsetting for planen, hovudmål og resultatmål
Regional delplan for kulturminner og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi (T-33/15) Vidareførast
Formål: Sikre menneskeliv, og medverke til positiv samfunnsutvikling
Tema; Risikokartlegging, beredskapstiltak og ansvarsforhold, usikre fjellparti i Møre og Romsdal
FylkesROS fjellskred (T-69/04, men enkle justering-ar gjort, siste gang i 2011)
Vidareførast
Formål: Prioriterings- og avgjerdsgrunnlag for føre-byggande tiltak og beredskap, og fremje god planlegging og arealbruk i fylket
Tema; Bakgrunn og rammer, trygge areal, krafts-forsyning, samferdsel, vatn og avløp
FylkesROS Møre og Romsdal (2016) Reviderast
med fleire tema
Formål: Beredskap for å hente ut frosne funn som kjem fram i fonner og på fjellet når isbreane smeltar
Tema; Mål og rammer, organisering og samarbeid, kriterier for utval av fonneområder, strategi og metode, oversikt over 10 ulike lokalitetar, budsjett og finansiering, frivillig innsats, kontaktlister
Beredskapsplan for fonnefunn 2018 – 2021 (KF-40/18) Vidareførast
med namnet fylkesstrategi for
fonnefunn
Formål: Oversikt over gjenverande urørte naturområde i fylket, fremme grunnlag for ei heilskapleg forvaltning av desse gjennom retningsliner som sikrar regionale og nasjonale omsyn
Tema; Regionale mål og retningsliner, metodikk og kartlegging, kvifor ta vare på inngrepsfrie naturområde, viktige sektorar i arealforvalt-inga, lovverk
Felles planvedtak i fylkeskommunane Møre og Romsdal, Oppland og Møre og Romsdal
Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde (T-11/00)
Avvikle
Innarbeide temaet i ny fylkessstrategi
for miljø, klima og energi
Formål: Betre brann- og ulykkesberedskap til sjøs
Tema: Skaffe nødvendig og relevant informasjon, kartlegge uønskte hendingar og risikovur-dere desse, identifisere problemstillingar, gi tilbakemelding om tiltak som kan vere med på å redusere samla risiko
Tema; Hendingar med fly og helikopter, med båtar, i offshore petroleumsverksemd, akutt forureining, andre hendingar
FylkesmannenBrannvesenet KystverketPolitietSivilforsvaretOljeselskapFerjeselskapOffisersforbundetHamnestyresmakterFiskerinæringaRedningsselskapet
FylkesROS sjø (T-15/07)
Reviderast
med oppstart av planarbeid
i 2020
Formål: Handlingsretta dokument for oppfølging av ROS-analysane og beredskapsplanane
Tema; - Klimatilpassing
- ROS sjø
- ROS skred
- ROS transport
Ny fylkes-strategi for beredskap
Ny fylkesstrategi
for beredskap, med oppstart 2020.
Innlemme ei rekke beredskapsplanar frå SVV som er nødven-dig for å utføre dei
nye samferdselsop-pgåvene knytt til
forvaltingsreforma
Fylkesmannen
Statens vegvesen
NVE
Kommunane
Kystverket
NGU
Formål: Skaffe kunnskap om mineralressursar og masser.
Tema; - Oversikt over mineralressursar
- Oversikt over masse og masseflyt
- Oversikt over aktivitet, aktørar og ansvar
Nytt - utarbeide kunnskaps-grunnlag for mineral- ressursar og masse- handtering
Nytt kunnskaps-grunnlag
om mineralressursar og massehandtering. Sette i verk oppdrag i 2020. Vurdering av behov for eventuell plan på grunnlag av
kunnskapen
Må vurderast ved eventuelt oppstart av planarbeid
Planbehov knytt til Miljøfylket Planbehov knytt til Miljøfylket
Formål og temaPlan Medverknad ved ny plan eller revidering Status Formål og temaPlan Medverknad ved ny
plan eller revidering Status
Formål: Oversikt over, og forvalting av vassressursar i eit langsiktig perspektiv Tema: Fastsett miljømål for elver, bekkar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn. Oppfylle krav i vassforskrifta
Regional plan for vass-forvaltning (8T-82/15)
Revidering med planprogram vedtatt U-148/19
Reviderast
med same tema.
Revidering i 2019/2020.
Lovpålagt plan
KommunaneFylkesmannenNVE
Planar som blir vidareført Planar som blir vidareførtPlanar som blir revidert Planar som blir revidertPlanar som blir avvikla Planar som blir avviklaNye planar/strategiar Nye planar/strategiar
38 39Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024
Formål: Medverke til administrativt sterkare organis- asjonar, styrka fagleg verksemd, styrka lokal forankring, og tydelig rolleavklaring mellom aktørane på museumsfeltet. Trekke opp prioriteringar og satsingar
Tema: Rammer, forvaltning, forsking, formidling, frivilligheit, fornying av fellestenester, forny-ing i organisasjonen, oppfølging av planen
Regional delplan for museum 2017 - 2026 (T-52/17)
Vidareførast
Vidareførast
med namnet Fylkesstrategi for bibliotekutvikling
og litteratur- formidling
Formål: Medverke til likeverdige, allsidige, tilgjengeleg og oppdaterte bibliotektenester som aktivt formidlar kunnskap og kultur, tilrettelegg for demokratisk deltaking, og utnyttar bib-lioteksressursane betre
Tema: Status, kunnskap og læring, litteratur og formidling, møteplass og debatt-arena, organisering og kompetanse
Fagplan bibliotek 2017 – 2020 (T-51/17)
Avviklast
Tema inn i ny fylkesplan 2021 – 2024 og i ny
fylkesstrategi for kultur
Formål: Grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse. Skal gi prioriterings- og avgjerdsgrunnlag
Tema: Ein god start på livet, helsevennleg arbeids- liv, aktiv, frisk og trygg alderdom, trygt- og helsefremmande fysisk miljø, inkludering og deltaking i kultur- og frivilligheita, organisering og samhandling
Regional delplan for folkehelse 2014 - 2017 (T-78/13)
Reviderast
med namnet fylkesstrategi for
tannhelse.
Oppstart av revidering 2020
Formål: Sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket
Tema: Kvalitet og pasientsikkerheit, kompetanse, klinikkorganisering, folkehelse og samhan-dling, gjennomføring
Tilsette i tannhel-setenesta
Kommunar
Fylkesmannen
Speialist-helsete-nesta
Relevante frivillige organisasjonar
Regional delplan for tannhelse (T-59/13)
Formål: Samla strategi for utvikling av kultur og kulturbasert verdiskaping, med folkehelse, universell utforming, likestilling og inkluder-ing og frivilligheit som sentrale perspektiv
Tema: Identifisere satsingar framover, basert på moglegheiter og utfordringar
Ny fylkes-strategi for kultur Ny fylkesstrategi
for kultur.
Oppstart av strategiarbeid tidlegast 2021
Kommunane
Kulturinstitusjonar
Frivilligheita
Helseføretaket
Fylkesmannen
Partane i arbeids- livet
Formål: God kvalitet og høg gjennomføringsgrad i vidaregåande opplæring
Tema: Målsettingar, læringsmiljø, læringsresultat, gjennomføring av vidaregåande opplæring, leiing og profesjonsutvikling i vidaregåande opplæring, alle tema med indikatorar, samt oppfølging av kvalitetsarbeidet
Kvalitets- planen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2019 - 2023
Vidareførast
Plan som blir revidert kvart
år. Plana for 2019 – 2023 blir
vidareført i 2020. Vidare-føring i
2020 – 2024 som ny fylkesstrate-gi for kvalitet i vidaregåande
opplæring
Vidaregåande skolar
Kommunar
Ungdomspanelet
Formål: Medverke til å styrke eksisterande by- og tettstadsenter, fremme effektiv arealbruk, og legge til rette for miljø- og helsefrem-mande transportval
Tema: Retningsliner for lokalisering av handel og tenester, byane sin betydning for regional utvikling, samordna bustad-, areal-, og trans-portplanlegging, Møreregionen i framtida
Regional delplan for attraktive byar og tettstader – senterstruktur-plan for Møre og Romsdal 2014 - 2020 (T-32/15)
Reviderast
med namnet fylkes-strategi for attraktive
byar og tettstader
Noko breiare tilnærm-ing, betre verktøy for arealplanlegging og
stadutvikling.
Oppstart av revidering mot slutten av 2020
Kommunane
Fylkesmannen
Statens vegvesen
Handelsaktørar
Sentrumsforeiningar
Næringsforeiningar
Ungdomspanelet
Ungdomsråd
Formål: Utnytting og prioritering av ressursar
Tema: Tilbod og tilbodsstruktur osv. i vidaregåande skole
Skolebruksplan 2019/2020
Vidareførastfor 2020/2021 og resten av plan-perioden med
namnet fylkes-strategi for tilbod
i vidaregåande opplæring
Vidaregåande skolar
Kommunar
Ungdomspanelet
Planbehov knytt til Inkluderings- og kompetansefylket Planbehov knytt til Inkluderings- og kompetansefylket
Planbehovknytt til Inkluderings- og kompetansefylket og mål nr. 3.
Formål og temaPlan Medverknad ved ny plan eller revidering Status Formål og temaPlan Medverknad ved ny
plan eller revidering Status
Planar som blir vidareført Planar som blir vidareførtPlanar som blir revidert Planar som blir revidertPlanar som blir avvikla Planar som blir avviklaNye planar/strategiar Nye planar/strategiar
40 41Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024
Formål: Strategi for eit meir innovativt og forskings-orientert næringsliv
Tema: Dominerande næringar og klyngeprosjekt, moglegheiter og drivarar, forskings- og kunnskaps-utfordringar, prioriterte satsingar
Forskingsorien-tert og innova-tivt næringsliv i Møre og Roms-dal - FoI-strate-gi 2016-2020 (T- 37/16)
Avviklast
Tema vil inngå i ny fylkesstrategi
for forsking og innovasjon i Møre
og Romsdal
Formål: Langsiktig handlingsplan for samferdsels- sektoren – oppfølging av fylkesplan 2013 – 2016
Tema: Utfordringsbiletet generelt, for kollektiv- trafikken, for ferje-trafikken, i transport-systemet, samt finansieringsutfordringar. Resultatmål for kvar av utfordringane
Handlingsplan for samferdsel 2013 – 2022 (U-27-13)
Avviklast
Er utdatert. Tema vil bli vidareført i ny fylkesstrategi
for samferdsel
Formål: Startegi for å auke innovasjonskapasiteten i kommunane og fylkeskommunen, tilpassa kommunale budsjettprosessar og målsystem
Tema: Prioriterte satsingar, status i kommunal sek-tor, moglegheiter, utfordringar
FoI-strategi for kommunal sek-tor 2017 – 2020 (T-10/17)
Avviklast
Tema vil inngå i ny fylkes-strategi
for forsking og innovasjon i Møre
og Romsdal
Formål: Auke forskingsorienteringa og innovasjons-graden i det offentlege og i næringslivet. Betre tilgangen på riktig kompetanse
Tema: Moglegheiter og drivarar, forskings- og kunnskaps-utfordringar, prioriterte satsingar, kompetanse, budsjett- og målsystem
Ny samla fylkesstrategi for forsking og innovasjon (FoI) i Møre og Romsdal
Ny samla fylkesstrategi
for forsking og innovasjon i Møre og Romsdal. Oppstart av strategiarbeid
2020
NæringsklyngerKommunarFylkesmannenKSInnovasjon NorgeLO og NHOKunnskaps- og forskingsmiljøForskingsrådetHelseføretaketNAVKompetanse-alliansen
Formål: Sette landbruket på dagsorden og sette ret-ning for og styrke utvikling av landbruket
Tema: Bakgrunn og rammeverk, utfordringar for landbruket i Møre og Romsdal, Mål og tiltak, status og utviklingstrekk, nøkkeltal, definisjonar
Landbruks-melding for Møre og Romsdal 2017- 2021 (T-30/17)
Reviderast
med namnet fylkes-strategi for landbruk i Møre og Romsdal. Oppstart
av revidering i 2021, ferdig-stilling
2022
Fylkesmannen
Lanbruks- organisasjonane
Allskog
Samvirke- organisasjonane
Rådgivings-apparatet
Felleskjøpet
Kommunane
Formål: Beredskap for transport av menneske, og transport av varer/forsyningar ved større kriser i fredstid
Tema: Identifisering av transportaktørar og andre som skal inngå i transport-beredskapen, oversikt over ulike typer hendingar
Transport-beredskapsplan med risiko- og sårbarheit-sanalyse (RS- 30/19)
Vidareførast
Plan utarbeida et-ter krav i forskrift
om sivil beredskap
Fylkesmannen
Statens vegvesen
Politiet
Forsvaret
Jerbaneverket
Transport-operatørar/
Løyvehavarar
Formål: Tilpassa ferjetibod
Tema: Behov for ferjetilbod og grunnlag for vidare vekst. Krav mot nasjonale styresmakter, prosesskrav i anbodsprosessar, samordning av ferjesambanda
Ferjestrategi for Møre og Romsdal 2006 – 2015 (T-70/05)
Avviklast.
Tema vidareførast i fylkesstrategi for
samferdsel
Formål: Kartlegging av finansieringsmodellar
Tema: Legge strategi knytt til Nasjonal transport-plan 2006 – 2009, med fokus på realisering av samferdselsprosjekt, og moglegheiter for gjennomslag for store prosjekt
Finansierings- strategi (T – 12/05) Avviklast.
Tema vidareførast i fylkesstrategi for
samferdsel
Formål: Strategi for å betre tilgjenge og auke verdiskapinga i Møre og Romsdal
Tema: Nye flyruter, betre tilbringartransport, sam- arbeid om ruteendringar, betre kontaktnett
Luftfarts- strategi 2007 – 2015 (T-19/07)
Avviklast.
Tema vidareførast i fylkesstrategi for
samferdsel
Planbehov knytt til Verdiskapingsfylket Planbehov knytt til Verdiskapingsfylket
Planbehovknytt til Verdiskapingsfylket og mål nr. 4:
Formål og temaPlan Medverknad ved ny plan eller revidering Status Formål og temaPlan Medverknad ved ny
plan eller revidering Status
Planar som blir vidareført Planar som blir vidareførtPlanar som blir revidert Planar som blir revidertPlanar som blir avvikla Planar som blir avviklaNye planar/strategiar Nye planar/strategiar
42 43Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024
I tillegg til dette planbehovet som fylkeskommunen
må ta ansvar for – åleine eller saman med andre, må
også fylkeskommunen bruke tid og planressursar
på planarbeid i regi av andre. Nokon av dei er i gang,
nokon startar opp om litt, og nokon er det usikkert
når vil starte opp. Dette er:
• PAKT – Plan for areal, klima og transport
i Ålesundregionen - under arbeid
• Samordna bustad- areal- og transportplan
i Kristiansundregionen – snarleg oppstart
• Samordna bustad- areal- og transportplana
i Molderegionen – oppstart usikkert
• Interkommunale arealplanar i sjø ytre søre
Sunnmøre, og nordre Sunnmøre – under arbeid
• Kartlegging av sjøareal gjennom interkommunal
plan i Aukra og Hustadvika kommunar – under arbeid
• Ny Nasjonal Transportplan 2022 - 2033
– under arbeid
SVV har spesielt mange beredskapsplanar
på ulike nivå som det er stort behov for i
samferdselsarbeidet. Desse må vurderast
i lys av den nye organiseringa i
samferdselssektoren
Vurdering av planar og strategiar frå
SVV i løpet av planperioden. Innar-
beide tiltaksdelane av planane i ny
fylkesstrategi for ROS (sjå nærare i
tabell under mål nr 2)
Planar, strategiar og føringar frå Statens vegvesen
Innspill til Nasjonal transportplan
(Vedteke vår 2012)
Etter region-reforma er føresetnadane
for samarbeid mellom fylka totalt
endra. Kva som skal skje med denne
plana må vere ei politisk avgjerd i
løpet av planperioden
Regional transportplan Midt-Norge
Transportplan 2007 – 2019 – Vestlandsrådet
Regional transportplan Midt-Norge, Innspill til Nasjonal transportplan (Vedteke vår 2012)
Marin strategi for Vestlandsrådet, vedtatt i 2013
Reiselivsstrategi for Vestlandet 2013-2020, vedtatt i 2013
Cruisestrategi for Vestlandsregionen 2016-2020, vedtatt i 2016
Strategiplan for Hydrogen på Vestlandet, vedtatt i 2019
Etter region-reforma er føresetnadane for samarbeid mellom fylka totalt endra. Kva som skal skje med desse planane må vere ei politisk avgjerd i løpet av planperioden
Vestlandsrå-det, gjeldande planar:
Formål: Styrking og utvikling av kollektivtrafikken
Tema: Takst, informasjon, marknadsarbeid, halde-plassar, rutestruktur, bestillings-transport, samarbeid, innkjøp og organisering
Kollektivtrategi 2012 – 2021 (T-42/12)
Avviklast
Tema vidareførast i fylkesstrategi for
samferdsel
Formål: Utvikling av vekstkraftige bu- og arbeids-marknadsregionar gjennom betre samferd-selsløysingar
Tema: Dagens E39, føresetnader, analyser og utgrei-ingar for tre fjordkryssingar – sør, midt og nord i fylket. Regionforstørring
Temaplan fer-jefri E-39 i Møre og Romsdal (SA-3/08)
Avviklast.
Tema vidareførast i fylkesstrategi for
samferdsel
Formål: Betre trafikktryggleik for alle trafikantar, oppfylling av nasjonale mål
Tema: Organisering og samarbeid, ulykkestal, mål for trafikktryggleig, strategiar for trafikantar, køyretøy og vegnett
Trafikk- trygingsstrate-gi for Møre og Romsdal 2013 – 2022 (T- 75/12)
Avviklast
Tema vidareførast i fylkesstrategi for
samferdsel
Formål: Samla styringsdokument, faglege avklaringar og prinsipp for samferdselssektoren
Tema: Strategiar for utdjuping av og konkretisering av vegforvalting av eksisterande vegkapital, drift, vedlikehald og investeringar på veg, utvikling av infrastruktur og tilbod i kollek-tivtransporten, ferjetilbod, tilrettelegging for gåande og syklande, trafikk-tryggleik, luftfart
Ny fylkes-strategi for samferdsel
Ny fylkesstrategi
for samferdsel.
Oppstart av strategiarbeid i slutten av 2020
Statens vegvesenAndre fylkerKommunaneNæringslivetVegselskapForskings- og innovasjonsmiljøKollektivtrafikk- foreiningaOrganisasjonane i arbeidslivetAvinorTrygg trafikkSyklistanes landsforeining
Beskrivelse/innholdPlan Status
Formål: Betre og tryggare framkome for gåande og syklande
Tema: Auka utbygging av gang- og sykkelvegar, standard, prioriteringssystem
Transport-strategi for gåande og syklande i Møre og Romsdal 2010 – 2019 (T-44/07)
Avviklast.
Tema vidareførast i fylkesstrategi for
samferdsel
Planbehov knytt til Verdiskapingsfylket Planbehov knytt til Verdiskapingsfylket
Formål og temaPlan Medverknad ved ny plan eller revidering Status
Planar som blir vidareført Planar som blir revidert Planar som blir avvikla Nye planar/strategiar
44 45Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Rammer for den regionale planlegginga Rammer for den regionale planlegginga
Nasjonale forventingar 2019 - 2023Plan- og bygningslova er det viktigaste styrings-
dokumentet for den regionale planlegginga. Lova
slår også fast i § 6-1 at staten skal levere forventing-
ar til den regionale- og kommunale planlegginga
kvart 4. år. I Nasjonale forventingar 2019 – 2023 står
det at dei nasjonale forventingane er levert «for å
fremme en berekraftig utvikling i hele landet». Dokumentet
formidlar den nasjonale prioriterte politikken som
skal følgjast opp i fylkeskommunale og kommunale
planar, og skal ligge til grunn for dei regionale stat-
setatane sin medverknad i planlegginga. Regjeringa
legg vekt på fire store utfordringar framover:
• Å skape et berekraftig velferdssamfunn
• Å skape et økologisk berekraftig samfunn
gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk
og en forsvarlig ressursforvaltning
• Å skape et sosialt bærekraftig samfunn
• Å skape et trygt samfunn for alle
FN sine 17 berekraftsmål som Noreg har slutta seg til,
skal vere det politiske hovudsporet for å få tak i dei
største utfordringane i vår tid, også i Noreg. Vidare
står det at «Det er derfor viktig at bærekraftmålene blir en
del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen».
Det er også poengtert at Regjeringa legg stor vekt på
lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, samstundes
som nasjonale omsyn skal vektleggast.
Forventingar til planprosessaneRegjeringa forventar at fylkeskommunane og
kommunane skal ta ein tydelegare samfunns-
utviklarrolle. Dette skal skje gjennom å gi ein tydeleg
strategisk retning ut frå regionale og lokale forhold.
Prosessane skal mobilisere ulike aktørar, og sam-
ordne ulike aktørar og verkemiddelbruk. Regionalt
planforum er gjort obligatorisk, og dialogane er
meint å skulle medverke til færrast moglege mot-
segn, og tidleg løysing av interessemotsetnader.
Det skal utviklast planar for dei viktigaste samfunns-
utfordringane. Deretter skal planane følgjast opp
gjennom handlingsdelar som er kopla tett mot
økonomiplanlegginga.
Regjeringa meiner planprosessane kan gi godt høve
til å vurdere om kommunen har føresetnader til å
møte utfordringane åleine, eller om kommune-
samanslåing er naudsynt. Det ligg altså tydelege
forventingar om ei vidareføring av kommunereforma.
Det er og forventingar til ein overordna arealstrategi
i kommuneplanen sin samfunnsdel, m.a. for å gi
langsiktig retning til kommunens areal- og ressurs-
forvalting, lette arealforvaltinga, og løyse sentrale
samfunnsutfordringar.
Effektive og kunnskapsbaserte planprosessar er for-
venta. Det er spesielt peikt på nye moglegheiter for
forenkling gjennom plan- og bygningslova. Dette
gjeld særleg moglegheiten for å stoppe urealitiske
planforslag allereie i oppstartsfasen, bruke oppstarts-
møtet til å skape omforeint og føreseieleg plan-
prosess, og å endre eksisterande reguleringsplanar
utan ny full planbehandling.
Det blir og peikt på kor viktig det er at arealplanane
blir følgd opp, og at gode planprogram sikrar at ut-
greiingar og opplegget for medverknad er tilpassa
behov og plannivå. Vedtekne planar bør gjennom-
førast med eit godt samarbeid mellom utbyggar og
kommune, og bruk av til dømes utbyggingsavtalar
og finansiering av felles infrastruktur. Dette er spesielt
viktig i fortettings- og transformasjonsprosjekt.
Regjeringa ønsker å auke bruken av digitale verktøy i
planlegginga for å betre planprosessane og gjere dei
meir effektive. Dei peikar på digitalisering i samband
med medverknad, digitalisering av kunnskapsgrunn-
lag, plan- og byggeprosessar, eigedomstransaksjonar,
planframstilling og arealforvalting generelt.
Kapittel 5
Rammer for den regionale planlegginga
Forventingar til plantemaFølgjande tema er det forventa at fylkeskommunane
skal følgje opp gjennom den regionale planlegginga:
• Vekstkraftige regionar og lokalsamfunn
i heile landet.
o Næringsutvikling som gir grunnlag for velferd
o Eit samfunn med låge utslepp, som er trygt
og tilpassa klimaendringane
o Aktiv forvalting av natur- og kulturminneverdiar
o Ressursbasert næringsutvikling
• Berekraftig areal- og transportutvikling
o Styrka knutepunktsutvikling
o Meir vekt på regionale løysingar
• Byar og tettstader der det er godt å bu og leve
o Opne og inkluderande samfunn
o Trygge og helsefremmande samfunn
o God kvalitet i dei fysiske omgjevnadane
o Levande sentrumsområde
I tillegg til dette er det varsla to nye statlege
planretningsliner:
• Statlege planretningsliner for fjellområda
• Statlege planretningsliner for planlegging
i sjøområde
Andre nasjonale føringar for den regionale planleggingaI tillegg til dei nasjonale forventingane som blir for-
midla kvart 4. år, er det ei rekke lover, og enkelte
forskrifter som legg føringar for planlegginga.
Dei viktigaste av desse er:
• Opplæringslova (1998) med forskrifter
• Folkehelselova (2011)
• Diskriminerings- og tilgjengelova (2013)
• Kulturminnelova (1978)
• Folkebiblioteklova (1985)
• Ny kommunelov (2018)
• Vassforskrifta (2006)
46 47Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024 Regional planstrategi Møre og Romsdal 2020 - 2024Oppfølging av regional planstrategi Oppfølging av regional planstrategi
Plannivå og konkretiseringsgrad
Regional planstrategi:
I kapittel 2 er plansystemet i Møre og Romsdal fylkes-
kommune omtalt. Der går det fram i figur og tekst
at regional planstrategi (RPS) er det mest overordna
dokumentet i plansystemet. Denne inneheld lang-
siktige utviklingsmål med ein 12-årig horisont. Slike
mål blir nødvendigvis nokså generelle, overordna og
breie. I tillegg ligg FN sine 17 berekraftsmål til grunn
for arbeidet. Dette er også svært overordna mål som
er felles for verdssamfunnet. Det er derfor behov for
meir konkrete mål for å styre arbeidet.
Fylkesplan og andre regionale planer:
Ei konkretiseringa kjem i den regionale tverr-
sektorielle fylkesplanen, eller i andre regionale planer,
der det vil bli utvikla fireårige mål for valperioden,
som følgjer opp måla i RPS. Fylkesplanen vil derfor ha
fleire mål enn i RPS for å dekke mange fagområde og
arbeid på tvers av sektorar. Fylkesplanen er likevel
tenkt som ein kortfatta plan. Den vil bygge på dei
tema som er nemnd under forklaringane på dei
langsiktige utviklingsmåla i RPS.
Fylkesstrategiar: På mange område vil fylkesplanen bli
utdjupa og konkretisert gjennom tilhøyrande fylkes-
strategiar. Meir konkrete, handfaste resultatmål for
å følgje opp fylkesplanen vil bli utarbeida her. Men for
å oppnå desse, må det utarbeidast tiltak.
Økonomiplan med handlingsprogram: Årlege tiltak
med grunnlag i planverket må inn i samband
med prosessen for å utarbeide økonomiplan med
handlingsprogram. Det er sjølvsagt behov for
økonomiske ressursar for å gjennomføre tiltak.
Då er det nødvendig at samfunnsplanlegginga og
økonomiplanarbeidet integrerast tett. Kva for mål
og retning arbeidet skal ha, og kva for tiltak som da
må til, vert styrt gjennom plansystemet, dei økono-
miske rammene og prioriteringa av dei på ulike mål
og tiltak vert styrt gjennom økonomi- og handling-
splanprosessen. Slik blir planarbeid og økonomi-
arbeid tett kopla, og moglegheitene for å oppnå
måla og prioritere på ein systematisk måte blir
større. I Økonomiplanen med handlingsprogram
må det og leggast inn behov for ressursar knytt til
planarbeid som er bestemt i RPS.
Sjå figur 1 om nytt og forenkla plansystemet i kapittel 2.
Måling, indikatorar og rapporteringMøre og Romsdal fylkeskommune underteikna i
2019 avtale om deltaking i programmet United for
Smart Sustainable Cities (U4SSC). I tillegg har fylkes-
kommunen lansert Berekraftsfylket Møre og
Romsdal – program for eit berekraftig fylke. FN
sine berekraftsmål må innarbeidas og bli ein del av
grunnlaget for samfunns- og arealplanlegginga,
og dermed fylkeskommunane og kommunane si
verksemd.
Målet er at flest mogleg kommunar i fylket skal bli
med å samle inn «berekraftindikatorar» for eigen
kommune. Her vil vi nytte metoden som er utvikla
i «U4SSC» eit FN støtta program som ved bruk av
nærare 100 indikatorar (KPI) måler stoda i kommunen
i høve til FN sine berekraftmål.
Berekraftfylket Møre og Romsdal inngår i «Det
norske bærekraftsløftet», der både Møre og Roms-
dal fylkeskommune, Ålesund (med Giske og Sula),
Molde og Kristiansund kommune er med her i fylket
slik det ser ut ved årsskiftet 2019/2020.
Allereie i dag rapporterer fylkeskommunen kvart
år på gjennomføring og måloppnåing av måla og
tiltaka som er lagt inn i økonomiplan med han-
dlingsprogram. På sikt er det tenleg å arbeide for at
måloppnåing og rapportering i fylkeskommunen
sitt eige system og måloppnåing og rapportering
gjennom U4SSC og indikatorsettet som er utvikla
der, skal nærme seg kvarandre og bli eitt felles mål-
og rapporteringssystem, eller i alle fall overlappe
kvarandre.
I tillegg til dette ønsker vi å rapportere årleg i jan-
uar på arbeidet med revidering og utarbeiding av
nye planar, med utgangspunkt i planbehovet som
er lagt inn i RPS. Dette vil kunne gi ein dynamikk og
fleksibilitet som kan vise seg å bli svært viktig når
vi framover skal handtere verknadane av korona-
pandemien. Med ein årleg rapportering og mog-
legheit for justering av planbehovet, vil vi kunne
sette i gang nytt planarbeid dersom dette skulle vise
seg å være nødvendig. Vi vil og kunne skuve på plan-
arbeid for å kunne frigjere ressursar til noko som
viser seg å vere viktigare enn det som først var tenkt.
Kapittel 6
Oppfølging av regional planstrategi
Vedlegg
Link til nettsider du finn dokumenta
Utfordringar og moglegheiter i Møre og Romsdal mot 2030 - Kunnskapsgrunnlag til regional planstrategi og fylkesplan 2021 - 2024
Folkehelsa i Møre og Romsdal 2019
Fylkesstatistikk Møre og Romsdal
Statusdokument kompetansealliansen
Handlingsprogrammet for ungdomspanelet 2018/2019
Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 2019 - 2023
Møre og Romsdal fylkeskommune | Besøksadresse: Julsundvegen 9, 6412 Molde | Postadresse: Postboks 2500, 6404 MoldeTelefon 71 25 80 00 | E-post: [email protected] | www.mrfylke.no