Høstvinden flagrer i Oliver Solbergs lange, lyse og krøllete hår. Årets siste kamp står for tur. Årets siste fot-ballkamp. Skoene snøres på i dét den noe våte gjørma fra fotballbanen allerede før kampen starter klamrer seg fast til Adidas-skoene og Umbro-strømpene. Nå skal det kjempes!

10-åringen starter kampen med å varme benken sammen med tre andre gode lagkamerater. Noen meter bak benken står pappa Petter og er mer opptatt av å prate med sine bekjente på sidelinja. Han tar en slurk av kaffekoppen han nylig kjøpte på Shell for å holde varmen i kroppen gjennom den bitende høstkulda som sakte, men sikkert snek seg innover fotballøkka.

– Nei, ikke ta den da, Oliver! Vent litt nå, det er din tur snart!– Hoho, han er ivrig, ja!Petter skvetter så kaffen nesten setter seg i halsen. Ballen triller ut mot sidelinja, rett i bena på sønnen.

Det så ut som den lille gutten ville ut på banen umiddelbart da ballen trillet i hans retning. I stedet hjelper han til som ballgutt mens han venter på sin tur.

Pappa Petter skratter og småflirer sammen med resten av foreldrene, som også så ut til å være like opptatt av hverandre som sine egne barn på fotballbanen. Det tok dog ikke mange minuttene fra kampstart

før rallystjernen for første gang fikk se sin sønn i aksjon i en fotballkamp.Oliver Solberg – den nylig fylte 10 år gamle etterkommeren av personen det forbindes

mest med fart her i landet – Petter Solberg. I desember 2001 skulle egentlig lille Oli-ver komme til verden, i fred og ro etter at pappa Solberg hadde fullført sin første

sesong som fabrikkfører i Subaru sitt rallyteam. Men Oliver selv ville det annerledes. Petter hadde fullført Rally New Zealand i turbofart da han får

telefon fra Norge om at vannet hadde gått hos hans daværende samboer og nå kone Pernilla.

LIKE STOR SOM ET A4-ARK Datoen er 24. september 2001 og det er tre måneder før termin.

– Det sto en bil klar til å hente meg rett etter målgang. Flyturen fra New Zealand til Norge er den verste flyturen

jeg har hatt noen sinne.Ikke bare var Petter som barnefar normalt nervøs

før fødselen. Tre måneder før termin kan være svært kritisk for fosteret. Men den arvelige turbofarten i

Olivers kropp var ikke til å komme utenom. Han skulle ut i verden, i samme tempo som rallybilen

til pappa Petter!– Jeg skjønte med en gang etter fødselen

at det heldigvis kom til å gå bra. Gutten var sterk. Og det var Pernilla også. Han måtte

riktig nok ligge i kuvøse i tre måneder før vi fikk ta han med oss hjem. Men vi var

heldige. Ikke alle er like heldige når un-gen kommer tre måneder før termin.

Jeg kjøpte kuvøser til sykehuset i gave. Det trengte de virkelig, og

det var også en fin måte å si takk for den fantastiske hjelpen vi

fikk, forteller Petter, som er svært glad for at sønnen ikke

har fått noen varige mén av den altfor tidlige fødselen.

Der og da veide han bare noen hundre gram, og Oliver var ikke større enn et A4-ark. 10 år senere er han fortsatt tydelig mindre enn sine jevnaldrene, men det skal ikke ha noe med

den tidlige fødselen å gjøre.– Verken jeg eller Pernilla

er særlig store av vekst, ei eller familiene våre. At han er liten og

tynn er ikke noe som har bekymret oss. Det er helt naturlig, slår Petter

Solberg fast.Energinivået til 10-åringen er i alle fall

ikke noe mindre enn farens. Bare sekunder har gått fra han ble byttet inn til at han kommer til

sin første sjanse. Oliver bare rister på hodet og løper tilbake til midtbanen. Petter sukker.

– Åh, nesten! Kom igjen Oliver, og kom igjen alle sam-men. Nå skal det pushes, skriker rallystjernen ut i klassisk Petter

Solberg-stil, til stor motivasjon for alle 9-åringene som ikke kunne legge skjul på at det var stas å ha en så kjent person på sidelinjen.

I ren rallystil tar engasjementet overhånd. Kaffen er drukket opp, og hendene til Petter kan i stedet brukes til å gestikulere klapp og engasje-ment og heia-bevegelser, til tross for at dette bare er en vanlig mini-puttkamp for små gutter.

– Jeg blir jo litt revet med her. Det er spennende, vet du! Skikkelig tøft. Og det er moro at han får det til. Men det viktigste er å heie for hele laget. Jeg syns de gjør en god jobb utpå der, utdyper Petter, selv om stillingen på dette tidspunktet er 3-1 til det andre laget.

Solberg har ikke så mye tid til sønnen sin. Derfor er det sjeldent å se de to sammen i offentligheten. De to siste sesongene har derimot gått til crosskart – en form for motorsport som er tilrettelagt også for de yngre. Men Petter er glad for at Oliver har valgt å drive med fotball ved siden av. Mye på grunn av sine kamerater i Kongsvinger, til tross for at de er bosatt rett over svenskegrensen mot Austmarka i Kongsvinger kom-mune.

– Jeg husker selv da jeg og Henning (storebror og rallyfører, journ.anm) spilte fotball. Han var lat og sto i mål mens jeg herjet ute på banen. Noen stjerner var vi aldri, men vi holdt da på

– Livet handler ikke bare om motorsport, sier rallystjernen Petter

Solberg mens han sender sin 10 år gamle sønn Oliver ut på fotballbanen.

MAGASINET TEKST/FOTO: SIMEN NÆSS HAGEN

litt, selv om det var bilsport som var vår greie. At Oliver er med nå er helt topp. Ikke bare for det sosiale sin del, men også fordi det er viktig trening for ham. Han har godt av

litt skikkelig fysisk trening. Til vinteren skal vi spille ishockey her i Kongsvinger også.

– Skyt, skyt! Se, Oliver på kanten her! Kom igjen! Åh, nesten!

FOTBALLSUPPORTERStillingen er nå 4-2 og Petter lar seg rive med. Det er kjøligere i lufta, men panna blir varmere og varmere. Engasjementet tar mer og mer overhånd, og de bekjente utenfor banen følger også mer med på kampen. Oliver og resten av laget ligger fremdeles under, men har spilt seg opp i kampen. Plutselig blåser dommeren i fløyta. Det er pause, halvspilt kamp, og minstemann Solberg tasser noe skuffet og oppgitt ut av banen.

– Kan jeg få is, pappa? spør Oliver.– Vi får se an etter kampen. Gå til gutta nå, svarer Petter.Det er dags for peptalk. Oliver får tilbud om å tre på seg den svarte

keeperdrakten. Han takker ja, og tar nye utfordringer på strak arm.– Han er ikke redd for å prøve nye ting. Vi har prøvd mye rart, for å

finne på andre ting utenom bilsporten. Det er fort gjort å bli lei når man holder på med én ting for mye. Fotball er en fin avveksling, sier Petter.

Etter mye klapp og skrik i 1. omgang har Petter fått påfyll av kaffe av Gunn Haldammen, familievenn og mor av Olivers bestekamerat Nikolai. De to gutta spiller ikke bare på samme fotballlag og leker med hverandre på fritiden. På motorbanen er de beinharde konkurrenter og de største rivalene du kan finne på startlisten.

På fotballbanen samarbeider de. Etter litt tid i mål får Oliver på seg den røde spillerdrakten igjen etter å ha fått prøvd seg i den svarte keeperdrakten. Bestekompisene samarbeider godt på banen, sammen de andre lagkameratene.

– Kjør på! Push! Dette går! Bra jobba gutter. Fortsett slik!Heiaropene fra rallystjernen ser nok en gang ut til å tenne gutta. Nå

er stillinga 5-4, og de er farlig nær å utlikne resultatet. Instruksene fra laglederen ser ikke ut til å bety like mye som de engasjerte ordene fra Petter Solbergs munn. Oliver får stadig nye muligheter til å score mål, men det vil seg ikke.

– Synd, roper Petter og fortsetter å backe opp både sin egen sønn og resten av laget.

Det blir med 5-4 og Petter Solbergs første opplevelse med sønnen i fotballkamp blir med tap. Men dette er ikke verdens undergang. Oliver føler han har mange grunner til å spille fotball, og det er ikke fordi han absolutt må vinne alle kamper.

– Fotball er jo morsomt og interessant. Noen ganger er det mest mor-somt fordi jeg selv får spille mye. Andre ganger er det fordi jeg får være med Nikolai å spille. Han er jo min beste venn, så det er ekstra kult å være med han, sier Oliver.

Sammenliknet med sin far er han tydelig mer opptatt av fotball enn det Petter var på samme alder.

– Chelsea og KIL er best! Det er de jeg heier på.– Skal du bli god fotballspiller når du blir eldre?Oliver nøler. Han må tenke seg om. Det frister jo å svare ja, men

samtidig har han allerede innsett at det er motorsport som er tingen.– Nja. Njæ. Jeg tror ikke det. Men jeg syns det er viktig å drive med

fotball nå for det. Jeg vil gjøre andre ting enn bare crosskart også, sier 10-åringen reflektert.

Etter kampen setter han og bestekompis Nikolai seg ned på benken sammen og tar en pust i bakken. De spør undertegnede om det går an å ta et kult bilde av dem. Gutta poserer velvillig og er tydelig «kule». I mellomtiden må Petter signere autografer til begge lag sine spillere. Det er slik livet er for familien Solberg.

I et liv fullt av oppmerksomhet fra gamle kjente, nye kjente og hele verdens pressekorps har Petter hatt sin egen familie å måtte ta seg av. Men det blir det ikke tid til. I stedet må han ta med familien inn i job-ben.

– Jeg skulle hatt mer tid til Oliver. Men slik ting er i dag må jeg tenke på rallyen og mitt eget team. Det er utrolig mye å tenke på. Men de gan-gene jeg får være med Oliver, enten det er hjemme på gårdsplassen eller på billøp, betyr veldig mye for meg. At jeg nå fikk se han spille fotball for første gang var veldig morsomt. Det er bra å se han kan trives med noe annet enn motorsport da det er dette livet vårt består av, forklarer rallystjernen, som i 2003 ble verdensmester.

Under et intervju umiddelbart etter at verdensmestertittelen var i boks sa Petter Solberg følgende på direktesendt TV over hele verden:

– Dette er det beste som har skjedd meg. Etter min sønn, Oliver.

«Fotball er jo morsomt og interessant. Noen ganger er det mest morsomt fordi jeg selv får spille mye. Andre ganger er det fordi jeg får være med Nikolai å spille. Han er jo min beste venn.»

I SKUDDET: Oliver Solberg har bare spilt fotball i ett år, men viste likevel gode fotballferdigheter og maks innsats på fotballbanen.

KAFFETØRST: Både sønnen Oliver (i bakgrunn) og Petter

Solberg fulgte nøye med på kampen. Kaffetørsten var likevel

ikke til å unngå for eldstemann Solberg før engasjementet tok

fullstendig overhånd.

KEEPER: Etter en omgang ute på banen fikk Oliver også prøve seg som keeper – og viste flere gode redninger til tross for en uvant posisjon. Det så likevel ut som at 10-åringen trivdes best ute på banen.

Sønnen har riktig nok blitt skånet fra mediene i mange sammene-henger, samtidig som Petter er stolt av å vise at han også er far og ikke bare rallyfører. Men bak i kulissene jobber familiemammaen Pernilla for full hals. Enten Petter skal kjøre rally, Oliver skal kjøre crosskart, eller nye sponsorer skal hentes inn.

– VI LEVER AV OPPMERKSOMHET– Pernilla er rå. Hun stiller virkelig opp. Når jeg ikke får fulgt opp det jeg trenger med Oliver, enten det er crosskart, skole eller andre ting, så er Pernilla der. Hun er bare best, forteller Petter.

Pernilla fikk ikke vært tilstede under kampen, men har fulgt opp Oliver på fotballbanen mens Petter har vært opptatt med sitt. Årene har gått siden den dramatiske fødselen, og nå i senere tid handler ikke alt bare om Petter. Nå må Oliver også følges opp med sine aktiviteter.

– Det er bra han rører seg litt så det ikke bare blir TV-spill. Fot-ball er noe jeg kan veldig lite om, annet enn at «Svennis» (Sven-Göran Eriksson, journ.anm) kommer her fra Torsby hvor jeg kom-mer fra, sier kona Pernilla, som forøvrig er svensk og dermed har klart å bosette seg med Petter innenfor den svenske landegrensa.

Hun sitter hjemme og forbereder barnebursdag. Oliver fyller 10 år og det skal stelles i stand et skikkelig kallas hjemme i Mitander-sfors da undertegnede tar kontakt med Pernilla. Samtidig er Petter Solberg plutselig på vei til Frankrike for å kjøre rally, bare kort tid etter at han overvar sin sønns fotballkamp på Kongsvinger.

10 år med Oliver skal markeres. Men septemberdagen i 2001 er en dag Pernilla husker svært godt.

– Når man ser tilbake var det veldig alvorlig med tanke på alt som kan skje i den prossessen. Etter fødselen endret jeg meg veldig som person. Plutselig ser en hvor skjørt livet er. Det er ikke deg selv og rallyen som er viktigst lengre. Det ble Oliver, det.

Han ble lagt i umiddelbar kuvøse og var under kontroll. Men Pernilla sto på sitt - hun nektet å reise fra sin nyfødte sønn. I stedet ble hun boende på sykehuset i tre måneder.

Under oppveksten har hun tatt med seg Oliver inn i den vanlige hverdagen deres. En hverdag folk flest vil se på som i overkant hektisk.

– Det har vært sånn hele tiden, og det er ingenting jeg eller Oli-ver tenker over. Tror verre om det ikke er fokus rundt Petter. Det er slik vi har valgt å være, sier Pernilla.

Det er noe sønn Oliver også er enig i. Selv om alle vil ha en bit av Petter når han er blant folk, er ikke det noe som går utover Oliver. 10-åringen selv har begynt å håndtere media godt.

– Jeg blir jo litt sjalu i blant når pappa blir intervjuet. Men nå har jo jeg blitt intervjuet noen ganger, så kanskje han blir sjalu på meg også? spør Oliver, litt ironisk.

Året før Oliver kom til verden ble Pernilla norsk mester i rally. Hun kjørte regelrett fra alle gutta, men har ikke siden konkurrert i rally igjen. Hun velger å bruke tiden på å jobbe med det administra-tive rundt Petters store satsing i rally.

– Det er mye å tenke på. Da frister det ikke å kjøre rally. Faktu-raer skal betales, Oliver skal kjøre crosskart eller kleskolleksjonen til Petter skal opperettholdes. Det er mye å jobbe med, men det er sånn jeg liker å jobbe.

– Men får dere ikke tid til hvile alle tre, en og annen dag?– Hvile nei? Så gamle er vi ikke, fnyser Pernilla, og kan nesten

garantere at familiesituasjonen vil være så å si prikklik om ti år.– Men hva vi konkret holder på med, vet vi ikke. Vi orker nok

ikke det kjøret som er nå med at Petter må drive sitt eget team. Det er mye og det er hektisk, men det er samtidig gøy akkurat nå. Men vi lever i nuet, og vi lever av oppmerksomheten rundt oss, kan Pernilla fortelle.

De eier en herregård i Mitandersfors, de eier et verksted i Torsby og har hendene fulle med jobb hele tiden. Hvordan får familien Solberg tid til å forsørge lille Oliver som nå trenger mer og mer oppmerksomhet jo flere aktiviteter han holder på med?

– Det går nå på sett og vis opp i opp, da. I begynnelsen av Oli-vers liv mens Petter kjørte i Subaru, hadde jeg han jo med over alt. Vi hadde 100 til 150 reisedager sammen i året, jeg og Oliver. Det er viktig at vi tar med Oliver inn i livene våre, selv om vi lever et hek-tisk liv. Han trenger oppmerksomheten og oppfølgingen han kan få. I tillegg er familien min og våre nærmeste utrolig flinke med å ta seg av Oliver når jeg og Petter må stå på som mest, sier Pernilla.

– NESTEN!: Sånn ser Petter Solberg ut når sønnen spiller fot-ballkamp og nesten scorermål. Det er ikke akkurat Champions League-finale, men som pappa viser han 110 prosent engasje-ment, også utenpå kroppen.

«Etter fødselen endret jeg meg veldig som person. Plutselig ser en hvor skjørt livet er. Det er ikke deg selv og rallyen som er viktigst len-gre. Det ble Oliver, det.»

BAK KULISSENE: Petters kone, Pernilla Solberg (født Walfridson) sørger bak kulissene for at familien går rundt. Her fra et crosskartløp sammen med Oliver i 2010.