fra Ungdommens

bispedømmemøte

UBDM 2013

Strand leir- og konferansesenter 8.-10. mars

Innhold:

Om UBDM

Program

Deltakere og observatører

Saksliste

Vedtak

Oppsummering av deltakernes evaluering

Ungdommens bispedømmeråd 2013 – 2014

1

Om Ungdommens Om Ungdommens Om Ungdommens Om Ungdommens bispedømmemøte bispedømmemøte bispedømmemøte bispedømmemøte –––– UBDM 2013UBDM 2013UBDM 2013UBDM 2013

Andre møte på Andre møte på Andre møte på Andre møte på Strand (Sandefjord)Strand (Sandefjord)Strand (Sandefjord)Strand (Sandefjord) For andre år ble Ungdommens bispedømmemøte avholdt på Strand leir- og konferansesenter ved Sandefjord. Erfaringer fra første året var så gode at vi ønsket å lage et like godt møte om igjen. Nytt av året var et forsøk med å legge et seminar eller en fagdag om ungdomsarbeid til fredag formiddag. Formålet var å få til et møte mellom de unge som kom på UBDM, ungdomsledere fra menigheter i bispedømmet og representanter fra ungdomsorganisasjoner. Men målet for UBDM og strukturen ble i hovedsak beholdt. Målet for UBDM er tredelt:

1. Utvikle ungdomsdemokratiet i Den norske kirke gjennom å skolere ungdommer i å gjennomføre et møte med saker innen kirkelig virksomhet som ungdommene drøfter og fatter vedtak ut fra sitt ståsted.

2. Gjennom ulike samlinger å gi ungdom inspirasjon til å utvikle lokalt ungdomsarbeid og gudstjenesteliv.

3. Gi ungdom mulighet til å utvikle et fellesskap på tvers av menighetsgrenser; å bli kjent med hverandre og med de ungdomsledere (observatører) som er med på UBDM.

Hvordan ble disse målsettingene ivaretatt på UBDM 2013?

1. Utvikle ungdomsdemokratiet. Den formelle delen av UBDM bestod av komitè-arbeid med utgangspunkt i saker som Ungdommens bispedømmeråd hadde forberedt. De forslag som de kom fram til i komitèene, ble fremmet i plenums-samlinger lørdag ettermiddag og søndag. Observatører (voksne ungdomsledere) var med som sekretærer i komitèene. Referat fra møtet med saksliste og vedtak står på sidene 6-15. Denne protokollen med vedtak i sakene sendes Bispedømmerådet i Tunsberg, menighetene i Tunsberg og Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål (Ufung). På siste plenumsmøte ble det valgt nytt Ungdommens bispedømmeråd (UBDR).

2. Helt fra starten av møtet ble deltagerne delt inn i grupper. De første oppgavene de fikk på fredagen var å forberede kvelds-samlinger fredag og lørdag, morgensamling lørdag og gudstjeneste på søndagen i Sandar kirke. Kapellan i Sandar, Vidar Dalby var med i forberedelsene til gudstjenesten. På denne måten fikk deltakerne eierskap til det som var av andaktsliv og gudstjeneste på UBDM. De voksne observatørene var hjelpere i denne sammenhengen. Tema-timen lørdag var det biskop Laila som hadde hånd om. Tema hun hadde fått var: Alkohol/rus i kristne ungdomsmiljø. Dette var også en egen

2

sak på UBDM. Biskopen la opp til en gjensidig dialog helt fra starten, og klarte å engasjere ungdommene på en flott måte. Biskopen gikk helt til topps på evalueringen! Kirkens Nødhjelp med sin ungdomsorganisasjon Changemaker hadde også en bolk på lørdag etter lunsj. To unge solidaritets-ettåringer; Johanne Ligaard og Josè Caique Rago var sentrale her. Det kan her nevnes at etter UBDM 2012 meldte flere seg inn i Changemaker og har dannet en lokal-gruppe i Vestfold. Lørdag ettermiddag var det ulike Workshops: Media, Stepdans, Minikor og Lek og drama. Her var Andreas Nornes (teologistudent) innleid for å lede Minikoret. Rekrutterings-stand var nytt av året. To teologi-studenter fra Det teologiske menighetsfakultet (og «gamle» UBDM/R-ere) Andreas Nornes og Arnstein Hardang var til stede fra lørdag til søndag og hadde også et lite innslag på lørdag formiddag.

3. Noe av suksess-faktoren for å utvikle et godt fellesskap er gruppene som ble satt sammen på kryss og tvers av menighetsgrenser og prostier i bispedømmet. UBDM startet første kvelden med at alle var ute og lekte Catch the flag, en lek med to lag. På Strand lå det også til rette for at peisestua ble et samlingsrom med småbord der ungdommene og de voksne kunne slå seg ned i pausene i løpet av dagen. Slike uformelle møteplasser har stor betydning for å skape et godt fellesskap i løpet av møtet. Ved årets møte var det betydelig færre voksne (observatører) enn tidligere år. Vi tror at det er viktig både for de unge og de voksne å kunne møtes på slike møter der det i all hovedsak er de unge som leder an. Ikke minst til gjensidig inspirasjon. Dette ønsker vi å gjøre noe med før neste UBDM. Ungdommene i UBDR hadde mye ansvar i løpet av helga. Og som rådgiver for ungdom opplevde jeg at de var villige til å ta ansvar, og at de utførte det på en god måte. Deltakerne ga UBDR svært gode «karakterer» på evalueringen. Evalueringen av helga som helhet viser at UBDM 2013 av de fleste ble opplevd som et godt møtested og gjerne vil komme tilbake neste år. Ole Martin Thelin Rådgiver for undervisning og ungdom i Tunsberg bispedømme.

3

DeltakerlisteDeltakerlisteDeltakerlisteDeltakerliste NavnNavnNavnNavn MenighetMenighetMenighetMenighet ProstiProstiProstiProsti DelegatDelegatDelegatDelegat ObservatørObservatørObservatørObservatør Erik P. Jokstad Strømsgodset Drammen x Magnus Buøy Strømsgodset Drammen x Linda Kjeksrud Strømsgodset Drammen x Joakim Fladby Pereira

Konnerud Drammen x

Alexander A. Glestad Tangen Drammen x Ådne Hardang Tangen Drammen x Ola Sørensen Nedre Eiker Eiker x Cathrine L. Halvorsen Nedre Eiker Eiker x Eileen Pedersen Svelvik Nord-Jarlsberg x Maren Lieng Lislelid Svelvik Nord-Jarlsberg x Petter Røstad Horten Nord-Jarlsberg x Christine Krüger Horten Nord-Jarlsberg x Sara Bårdset Borre Nord-Jarlsberg x Inger Dina Venås Hval Ringerike x Ingeborg T. Brager Hval Ringerike x Martine Eriksen Hval Ringerike x Eirin Volle Eriksen Tyristrand Ringerike x Marit Nygård Halvorsen

Tyristrand Ringerike x

Renate Almerud Gui Hedrum Larvik x Ole-Jonny K. Lomme Hedrum Larvik x Anette Gutterød Berg Larvik x Lars Christian Gilje Berg Larvik x Vegard Sandvik Berg Larvik x Tine Hansen Ask Langestrand Larvik x Knut Zakariassen Larvik Larvik x Oda Marie Irgens Hokstad

Østre Halsen Larvik x

Silje Marie Thorstensen

Østre Halsen Larvik x

Johanna Fevang Kodal Sandefjord x Andrea Speilberg Lindstrøm

Kodal Sandefjord x

Embla Regine Rasmussen

Tønsberg domkirke

Tønsberg domprosti

x

Andrea Hauan Nøtterøy Tønsberg domprosti

x

Kristine Amundsen Nøtterøy Tønberg domprosti

x

Vanessa Fernanda Eriksen

Nøtterøy Tønsberg domprosti

x

Tormod Berg Wang Nøtterøy Tønsberg x

4

domprosti Henrik Sundre Abrahamsen

Nøtterøy Tønsberg domprosti

x

Eirik Ullenrød Nøtterøy Tønsberg domprosti

x

Matilde Fjørstad Larsen

Nøtterøy Tønsberg domprosti

x

Ellen-Karin Langved Syversen

Nøtterøy Tønsberg domprosti

x

Bettina Ranheim Grønseth

Nøtterøy Tønsberg domprosti

x

Sigrun Skråmestø Ål Hallingdal UBDR Anne May Agerup Tønsberg Domprostiet UBDR Heidi Nordkvelde Kvelde Larvik UBDR Sondre Karstad Bugården Sandefjord UBDR Henrik Edvardsen Strømsgodset Drammen UBDR Sigurd Røgeberg Magelsen

Søndre Slagen Domprostiet UBDR

Iselin Skagen Nøtterøy Domprostiet UBDR Kristian Fredrik B. Aalbu

Larvik Larvik UBDR

Ole Martin Thelin Tunsberg bispedømme Bdr. Besøk/organisasjoner:Besøk/organisasjoner:Besøk/organisasjoner:Besøk/organisasjoner: Kirkens Nødhjelp (Changemaker) Johanne Ligaard, Josè Caique Rago og

Harald Vekrum Det teologiske menighetsfakultet Andreas Nornes og Arnstein Hardang

5

PROGRAM FOR UBDM 2013PROGRAM FOR UBDM 2013PROGRAM FOR UBDM 2013PROGRAM FOR UBDM 2013 Fredag 8. mars: 11-15: Fagdag/seminar om Ungdomsarbeid i menigheten 15.15: Registrering/innkvartering 16.00: Middag 17.00: Plenum 18.00: Grupper 19.30: Kveldsmat 20.15: Utelek: Catch the flag 23.00: Kveldssamling Lørdag 10. mars: 08.00: Frokost 08.45: Morgensamling 09.15: Rekrutterings-innslag 09.30: Grupper 11.45: Tematime m/biskop Laila 13.00: Lunsj 14.00: KN 14.45: WS 16.45: Grupper 17.15: Plenum 19.00: Festmiddag Sosial kveld 23.30: Kveldssamling Søndag 11. mars: 08.30: Frokost 10.15: Avreise til kirka 11.00: Gudstjeneste i Sandar kirke 13.15: Lunsj 14.00: Plenum 16.30: Avreise

6

Saksliste Ungdommens Bispedømmemøte 2013Saksliste Ungdommens Bispedømmemøte 2013Saksliste Ungdommens Bispedømmemøte 2013Saksliste Ungdommens Bispedømmemøte 2013 Sak 01/13: Konstituering og forretningsorden for UBDM Sak 02/13: Godkjenning av saksliste Sak 03/13: Årsrapport fra Ungdommens bispedømmeråd for 2012 Sak 04/13: Menighetens konfirmant-/ungdomsarbeid og

ungdomsorganisasjonene Sak 05/13: Forbønn i menigheten Sak 06/13: Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljø Sak 07/13: Trosfrihet og religiøse minoriteter Sak 08/13: Religionsdialog – toleranse og dialog Sak 09/13: Valg av UBDR Sak 10/13: Eventuelt

Sak 01/13Sak 01/13Sak 01/13Sak 01/13: Konstituering og forretningsorden for UBDM: Konstituering og forretningsorden for UBDM: Konstituering og forretningsorden for UBDM: Konstituering og forretningsorden for UBDM

Dirigenter: Heidi Nordkvelde og Sigurd Røgeberg Magelsen. Referenter: Iselin Skagen og Anne May Agerup Tellekorps: Linda Kjeksrud og Christine Krüger/Knut Zakariassen Protokoll-underskrivere: Embla R. Rasmussen og Erik P. Jokstad.

Sak 02/13: Godkjenning av sakslisteSak 02/13: Godkjenning av sakslisteSak 02/13: Godkjenning av sakslisteSak 02/13: Godkjenning av saksliste Vedtak: Saksliste godkjent Sak 03Sak 03Sak 03Sak 03/13/13/13/13: Årsrapport f: Årsrapport f: Årsrapport f: Årsrapport for Ungdommens bispedømmeråd 2012or Ungdommens bispedømmeråd 2012or Ungdommens bispedømmeråd 2012or Ungdommens bispedømmeråd 2012 Vedtak: Årsrapporten godkjent.

7

Sak 4/13: Sak 4/13: Sak 4/13: Sak 4/13: Menighetens konfirmantMenighetens konfirmantMenighetens konfirmantMenighetens konfirmant----/ungdomsarbeid og /ungdomsarbeid og /ungdomsarbeid og /ungdomsarbeid og ungdomsorganisasjoneneungdomsorganisasjoneneungdomsorganisasjoneneungdomsorganisasjonene

Det finnes flere forskjellige ungdomsorganisasjoner i Tunsberg bispedømme som arbeider for å spre sin tro og sine verdier. De er ofte veldig flinke til å arrangere ulike arrangementer som skaper verdier for ungdom. For mange er det viktig å arbeide sammen med og blant andre mennesker. Eksempler på slike organisasjoner er KFUK-KFUM og KRIK. Det som kjennetegner kristne organisasjoner og ungdomsarbeid er blant annet; meningsfylte oppgaver, verdier forankret i det kristne trosgrunnlag, tverrfaglighet, visjoner for arbeidet og sosialt engasjement. Med dette følger også mye moro, arrangementer, nye venner og opplevelser. Det oppdraget kirken har som forvaltere av evangeliet om Jesus Kristus som Guds sønn, er vesentlig for kirken. I første Korinterbrev (1.Kor 12) understreker Paulus at alle kristne har del i dette oppdraget. UBDM 2013 mener det er viktig at ungdommer får være del av en organisasjon hvor man føler seg hørt og at de i organisasjonen har tillit til dem. De fleste unge er studenter og har sjelden god råd. Derfor er det viktig at organisasjonen har god nok økonomi til at medlemskontingenten ikke er for høy. UBDM 2013 mener også at det skal bli gitt god informasjon om de ulike tilbudene i nærmiljøet, hvor informanten appellerer til ungdom. Vi synes det er viktig at man kan skape nysgjerrighet og legge vekt på ytringsfriheten og miljøet i organisasjonen. For å beholde ungdommer etter konfirmasjonstiden kan man arrangere lederkurs, med for eksempel en utenlandstur som belønning. UBDM 2013 oppfordrer menighetene og organisasjonene til å

• arrangere temakvelder/ filmkvelder for ungdommene for å informere og engasjere,

• tilby konfirmantene lederkurs etter konfirmasjonstiden for å skape nye ungdomsledere i menigheten; for eksempel MILK og LIV-kurs,

• ha samlinger med en åpen invitasjon, slik at ungdommene kan prøve ut opplegget før de eventuelt blir medlemmer,

• bruke de unge i menigheten aktivt slik at man kan beholde de ungdommene man allerede har, samtidig som man kan skape interesse hos andre ungdommer, og vise at man har tillit til de ungdommene man allerede har,

8

• vise ungdom at det er kult å være med i en kristen ungdomsorganisasjon/ ungdomsarbeid ved å endre litt på stereotypien til kirken,

• samarbeide med andre menigheter i nærmiljøet om ungdomsarbeid,

• arrangere ungdomsgudstjenester med et språk og musikk som appellerer til ungdom, for eksempel «disco med presten»

• skape et forum i prostiene der ungdom kan snakke om saker som opptar dem, for eksempel ungdomsråd/prostiråd for ungdom.

(enstemmig vedtatt) Sak 5/13: Sak 5/13: Sak 5/13: Sak 5/13: Forbønn i menigheten.Forbønn i menigheten.Forbønn i menigheten.Forbønn i menigheten. Hva er bønn? Bønn er en grunnleggende del av livet som kristen. Ordet rommer et stort mangfold, og ikke bare én enkelt handling. Bønn hører hjemme i alle de forskjellige sammenhengene som menneskelivet består av – uansett alder. En delegat sier “Jeg bruker bønn når jeg er lei meg, det får meg til å føle meg bedre”. Dette er et godt eksempel på bruk av bønn, selv om spekteret er stort. Man kan bruke bønn for å hjelpe andre, be om noe, for å få hjelp, velsignelse, for å takke og lignende. “Bønn er tid brukt med/til Gud på den måten du føler det er mest naturlig”. Ut fra et ønske om å inkludere barn og unge i bønn, har UBDM 2013 diskutert følgende spørsmål: 1. Er det behov for/ønske om bønnekurs? 2. Hvordan oppfordrer vi menighetene til å drive bønnegrupper? 3. Hvordan engasjere ungdommer til bønn og forbønn, personlig og i gudstjenester/ungdomssamlinger i regi av kirken? 1. UBDM 2013 mener det er behov for bønnekurs/ opplæring i bønn, men ikke å drive direkte kurs, siden dette ikke vil tiltrekke seg målgruppen. Derimot opplæring i bønn; hva bønn er og hvordan be. Det må være et viktig satsingsområde i trosopplæringen fra tidlig alder, helst så tidlig som mulig. Barn og ungdom må fra tidlig alder lære at bønn er mer en bare de bønnene presten ber på gudstjenestene. På denne måten kan vi håpe at når barna kommer i konfirmantalder,

9

er de allerede blitt trygge på å be og har gode, konkrete erfaringer med bønn. For noen ungdommer er konfirmanttiden første møtet med kirken, og derfor må bønn også være en integrert del av konfirmantundervisningen. 2. UBDM 2013 mener at bønnegrupper er ønskelig. På denne måten kan ungdommen styrke sitt forhold til Gud og videreutvikle sin evne til å be. Vi tror ikke at man vil nå ut til ungdom hvis man kun starter en gruppe som samles bare for å be. Heller at man lager en gruppe som kan skape samhold og finne på ting sammen, der det holdes andakter, oppfordre deltagerne til å holde andakter og etterhvert lede an i bønn som en naturlig del av aktivitetene. 3. Når det gjelder spørsmålet om å engasjere ungdom til bønn, må dette knyttes opp mot punkt 1. UBDM 2013 mener det er viktig at kirken tør å ta i bruk mange forskjellige uttrykk for bønn, for eksempel musikk/lovsang, fri bønn, lystenning, og lignende. En forutsetning for å klare dette er at ungdommen allerede er trygge på å be og har en god opplevelse med det. Ungdom som er trygge på sine handlinger, kan man lettere spørre om å utføre disse.(Når ungdom er trygge på sine handlinger, kan man lettere spørre dem om å utføre slike handlinger). De må også få en følelse at bønnene er deres egne og ikke bare noe man leser opp. Ellers kan bønn framstå som kjedelig og ikke være en oppgave de vil ta på seg igjen ved en senere anledning.

(enstemmig vedtatt) Sak 6/13: Sak 6/13: Sak 6/13: Sak 6/13: Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Alkohol og rus er et stadig økende problem og debutalderen er stadig lavere for ungdom i kristne miljøer. Derfor har vi som driver konfirmant-/ungdomsarbeid en avgjørende rolle i forhold til ungdommers tanker og holdninger rundt dette temaet. UBDM 2013 ønsker at kirken skal være et trygt fristed for gruppepress, men også våge å ta opp temaet rusproblematikk som tema. Det er viktig at kirken har lav terskel og på ingen måte skremmer vekk ungdom som sliter med rusmisbruk, samtidig som den tar et tydelig standpunkt om null alkohol og rus i kirkelige/kristne sammenhenger. UBDM 2013 mener det er viktig at frivillige ungdomsledere i kirken får tilbud om lederkurs. Dette er et behov for å bevisstgjøre unge ledere

10

på deres adferd og holdninger, som lederskikkelser i ungdomsarbeid. Ungdomsledere har stor påvirkningskraft. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til rus og hva man prater med ungdommer om. Det er også viktig å tenke på at man som leder blir gjenkjent på fritiden. Det betyr at man også på fritiden har et ansvar i forhold til hvilke signaler man sender ut. Lederkurs bør ikke koste for mye, slik at flest mulig får mulighet til å delta. Blir lederkurs et økonomisk problem for menigheten bør det samles inn penger til dette i form av kollekt. Det er viktig at man har ett bevisst forhold til media og internett. Ungdomsledere bør skille mellom jobb og fritid med tanke på hva man publiserer på nett og hvem man legger til som venner på forskjellige nettsteder. UBDM 2013 mener at ungdomsarbeidet i kirkene bør ha en lav terskel og tydelig fokus på taushetsplikt slik at ungdommer føler seg trygge på å snakke med en ungdomsleder om de har noe på hjertet. Om problemene er alvorlige skal ungdomsledere henvise til voksenledere. UBDM 2013 anbefaler følgende tiltak:

• Kirken bør ta tak i tema «rus i hjemmet», og hva som kan gjøres for å skape dialog og informasjon om dette.

• Tilpasse bedre og flere gudstjenester for unge på kveldstid der man kan ta opp viktige tabu-tema og bryte ned fordommer.

• Bruke mer tid i ungdomsgrupper/konfirmantarbeid til å motivere og styrke ungdommer til å våge å gå mot strømmen og ikke godta gruppepress.

• Den norske kirke bør diskutere hvordan man kan skape en «si nei» trend og hvordan man går videre med dette.

• Større fokus på ungdom og rusproblematikk i konfirmant tida; få det «inn med teskje».

• For å bevisstgjøre og få unge til å tenke på konsekvenser av rus, trenger de tydelig og gjentagende info om dette. Her kan man for eksempel få besøk av noen som jobber på en rusinstitusjon og eventuelt en ung person som snakker av egen erfaring. Det er viktig med harde fakta for å få ungdommer til å våkne opp.

• Noen steder i landet er det et tilbud som heter Utekontakter. Dette er unge voksne som er lønnet av kommunen og knyttet til barnevernet og som vandrer rundt i gater og miljø for å være der ting skjer. Disse kan ungdom kontakte om alt mulig. Dette tilbudet bør informeres bedre om til ungdommen (på steder det finnes) for eksempel i ungdomsgruppen eller

11

konfirmasjonsprosjektet. I Drammensområdet kalles dette «Uteteamet». De har fokus på ungdom og fritid. Det er voksne som går rundt i Drammens gater og er tilgjengelige for ungdommen. De prater med unge om hva de gjør og hvordan de oppfatter omverden og hjemmesituasjonen. Alle som jobber i uteteamet har utdannelse innen psyko-sosiale fag. På grunn av enkelte kommuners svake økonomi rundt om i landet bør Den norske kirke se om dette er noe man kan opprette på delvis lønnet/frivillig basis. (enstemmig vedtatt)

Sak 07/13:Sak 07/13:Sak 07/13:Sak 07/13: Trosfrihet og religiøse minoriteterTrosfrihet og religiøse minoriteterTrosfrihet og religiøse minoriteterTrosfrihet og religiøse minoriteter Alle mennesker har rett til fritt å velge tro eller livssyn. Vi har også rett til å gi uttrykk for vår tro eller vårt livssyn offentlig gjennom religiøse bygg, gudstjenester og andre aktiviteter. Dette slår FNs menneskerettighetserklæring fast. Men dersom religionen/livssynet skader andre mennesker og fører til alvorlig offentlig uro har myndighetene rett til å begrense utøvelsen av religionen/livssynet. Foreldre har rett til å påvirke barns tro (det gjør vi jo i vår kirke når vi bærer dem til dåp). Religionsfriheten er altså ikke absolutt. Religionsfriheten er en av de menneskerettighetene som krenkes oftest. Kristne er den religiøse gruppa i verden som forfølges mest, og dette skjer særlig i land hvor kristne er en minoritet. Men det er viktig å være klar over at det ikke bare er kristne som forfølges, men også mennesker som har en annen religiøs tro – eller ingen tro. I land hvor religionsfriheten ikke respekteres, er det som regel også andre minoriteter som forfølges. Det gjelder ikke bare mennesker med en annen religion enn flertallet i befolkningen, men folk forfølges og plages også fordi de tilhører en etnisk minoritet, politisk opposisjon eller på grunn av seksuell legning. Kvinner diskrimineres også i de fleste land i verden. I Norge har kirken engasjert seg for at muslimske asylsøkere som konverterer til kristendom mens de er i Norge, ikke må tvangssendes tilbake til land hvor de risikerer å bli forfulgt. Skal kirkens arbeid for forfulgte kristne bli troverdig, må vi bry oss om alle som får sine menneskerettigheter krenket, uansett hvor de bor.

12

Den norske kirke bør støtte opp om det politiske arbeidet norske myndigheter gjør for å sette trosfrihet for alle religioner og livssyn på dagsorden både i Norge og internasjonalt, og være en pådriver for at engasjementet for trosfrihet styrkes og opprettholdes. Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd Norge kom i 2007 med en felles erklæring hvor begge parter anerkjenner retten til å skifte tro (konvertere).

• UBDM 2013 vil oppfordre Mellomkirkelig råd og Islamsk Råd Norge til å arbeide med å komme fram til en lignende erklæring med andre trosretninger/livssyn som er representert i det norske samfunn.

Ungdommens kirkemøte (UKM) i 2012 hadde denne saken oppe til behandling og UBDM 2013 i Tunsberg bispedømme vil stille seg bak de oppfordringene som ble vedtatt der. Særlig vil vi understreke følgende oppfordringer rettet til ungdom og menigheter:

• Be for alle som får sin trosfrihet krenket, og til å ta Bibelens oppfordringer om å kjempe mot undertrykkelsen av kristne og mennesker med andre religioner.

• Protestere mot brudd på trosfriheten både i Norge og i resten av verden, gjennom aktive handlinger som for eksempel støtte til underskriftskampanjer, appellbrev, oppmuntringshilsener.

• Bidra med informasjon om trosfrihet og situasjonen for forfulgte kristne gjennom for eksempel menighetsblad eller informasjonskvelder

• Inkludere forbønn for forfulgte i gudstjenester • Markere søndag for de forfulgte som merkedag i løpet av

kirkeåret • Ha/få kontakt med vennskapsmenigheter i land der trosfriheten

er begrenset, få direkte kontakt, utveksle forbønnsemner osv, dersom det er mulig/ tjenlig

• Invitere flyktninger som har flyktet på grunn av sin tro, og som nå lever i Norge, til å fortelle om sine opplevelser

• Invitere organisasjoner som jobber med dette, bruk deres ressursmateriell i gudstjenester, barne- og ungdomsarbeid

• Støtte opp under lokale og nasjonale aksjoner for trosfrihet • Ta inn forfulgte kristne som et tema i konfirmantarbeid,

oppfordre menigheter til å benytte seg av kreative opplegg som rollespill osv. i formidlingen.

13

UBDM 2013 vil i denne sammenhengen framheve og oppfordre til samarbeid med organisasjoner som Kirkens Nødhjelp (Changemaker), Stefanusalliansen og Amnesty International. UBDM 2013 vil også oppfordre menighetene i bispedømmet til å samarbeide med menigheter i inn- og utland også innenfor andre trossamfunn/livssyn. Vi ønsker at ungdomsgruppene/organisasjonene i bispedømme skal få til et samarbeid med ungdomsgrupper/organisasjoner i inn- og utland slik at vi kan få en større forståelse for hverandre, utveksle ideer, samarbeide, hjelpe hverandre og lignende. Vi vil også oppfordre/utfordre konfirmantarbeidet i kirken til å ha en undervisningstime der man bruker tid på andre tros/livssyn og inviterer enkeltmennesker, gjerne flere fra ulike trossamfunn inn for å snakke om sin tro/livssyn. På denne måten kommer vi nærmere innpå den enkelte tro/livssyn og får en bedre forståelse for disse. Vi tror informasjon og åpenhet er nøkkelen til et samfunn der vi i større grad vil respektere hverandres tros- og livssyn. Trosfrihet og religionsutøvelseTrosfrihet og religionsutøvelseTrosfrihet og religionsutøvelseTrosfrihet og religionsutøvelse UBDM 2013 støtter opprop om unges mulighet til å be/holde andakter og lignende i skolens lokaler. Trosfrihet oTrosfrihet oTrosfrihet oTrosfrihet og religiøse symboler g religiøse symboler g religiøse symboler g religiøse symboler UBDM 2013 ser at ved bæring av religiøse symboler som hijab og niqab kan skape et avstandsforhold mellom de forskjellige folkegruppene. Dette problemet oppstår på grunn av manglende informasjon og forståelse for andres trossyn og livssyn. Gjennom informasjon og formidling til mennesker, uavhengig av alder, kan dette forhindres. Trosfrihet og medias framstilling av religiøs ekstremisme.Trosfrihet og medias framstilling av religiøs ekstremisme.Trosfrihet og medias framstilling av religiøs ekstremisme.Trosfrihet og medias framstilling av religiøs ekstremisme. UBDM 2013 synes det er sterkt beklagelig at det ofte er religiøse ekstremister som får størst oppmerksomhet og de største oppslagene i media. Vi ønsker å oppfordre mediene til å rette mindre fokus på menneskers tro eller livssyn når det ikke er relevant for den enkelte sak eller handling som skal trekkes frem.

14

UBDM 2013 ønsker at ungdom skal være med på å motarbeide og motvirke denne utviklingen ved å være med på å støtte og spre gode oppslag om mennesker med forskjellig tro og livssyn i media og sosiale medier. (enstemmig vedtatt) Sak 08/13 Sak 08/13 Sak 08/13 Sak 08/13 Religionsdialog Religionsdialog Religionsdialog Religionsdialog ---- toleranse og dialogtoleranse og dialogtoleranse og dialogtoleranse og dialog UBDM 2013 mener det er viktig å møte hverandre med respekt og åpenhet. Å bygge sosial aksept og avmystifisere ulikhetene mellom religionene kan være med på å fjerne fremmedfrykt og fordommer. Vi mener at kunnskap fører til innsikt. Muligheten for diskusjon blant lederne i de ulike trossamfunnene om hvordan vi bedre kan leve med hverandre er viktig. Dette bør foregå på et religionsnøytralt sted. Skolene kan legge til rette for å besøke kirker/moskeer/templer eller liknende, dersom det er mulig Det kan være vanskelig med en felles religiøs samling, fordi det kan bli for mye fokus på en religion. Istedenfor har vi forslag til tiltak på tvers av religionene: Oppfordre til samarbeid mellom ulike ungdomsgrupper/ organisasjoner fra ulike trossamfunn om forskjellige arrangementer; f. eks. nattcup i en idrettshall hvor lagene er blandet og hvor fokus kan være

• Felleskap • Spill • Support • Engasjement • Cafèprat

Et annet arrangement kan være «Nattevakt for 10-11 åringer» som kan komme sammen på et samfunns hus/idrettshall/gymsal og er der hele natten. Dette skal være litt som «Lys våken», men uten noen form for religiøst innhold. Et slagord for arrangementet kan være “Jage bort mørket” som et uttrykk for å fjerne fordommer. Fokus for arrangementet kan være:

• Å knytte bånd med barn fra andre minoriteter. (vedtatt mot to stemmer)

15

Sak 9/13: Sak 9/13: Sak 9/13: Sak 9/13: ValgValgValgValg På UBDM 2012 ble Iselin Skagen og Kristian Fredrik Brekke Aalbu valgt for 2 år. De var derfor ikke på valg i år. Til de øvrige plassene var det 10 som stilte til valg; Sigurd R. Magelsen, Heidi Nordkvelde, Sondre Karstad, Marit N. Halvorsen, Tine H. Ask, Ola Sørensen, Joakim F. Pereira, Embla Regine Rasmussen, Ole-Jonny K. Lomme og Cathrine L. Halvorsen. Valget fikk følgende resultat: Sigurd R. Magelsen valgt for 2 år Heidi Nordkvelde valgt for 2 år Sondre Karstad valgt for 1 år Marit N. Halvorsen valgt for 1 år Tine Hansen Ask 1. vararepresentant Ola Sørensen 2. vararepresentant Protokollen er gjennomgått og godkjent: ……………………………………………………………………… Embla R. Rasmussen ……………………………………………………………………… Erik P. Jokstad

16

Her er kontakt-informasjon til UngdomUngdomUngdomUngdommens bispedømmeråd mens bispedømmeråd mens bispedømmeråd mens bispedømmeråd –––– UBDR UBDR UBDR UBDR –––– 2013201320132013----14141414 NavnNavnNavnNavn TelefonTelefonTelefonTelefon EEEE----postpostpostpost MenighetMenighetMenighetMenighet Heidi Nordkvelde

91342993 heidinordkvelde@hotmail.com Kvelde

Sigurd Røgeberg Magelsen

97623953 sigmagel@hotmail.com Søndre Slagen

Iselin Skagen

98695968 iselin_skagen@hotmail.com Nøtterøy

Kristian Fredrik Brekke Aalbu

99463592 kf_aalbu@hotmail.com Larvik

Sondre Karstad

41345966 sondre_karstad@hotmail.com Bugården

Marit Nygård Halvorsen

45281588 mar.halvorsen@hotmail.com Tyristrand

Varamedl.:Varamedl.:Varamedl.:Varamedl.: Tine Hansen Ask

47326720 tine_hansen_@hotmail.com

Langestrand

Ola Sørensen

98623953 ola-sorensen@hotmail.com

Nedre Eiker

17

Og slik ser de ut:

Marit Heidi Sondre Kristian Fredrik Ola

Iselin Sigurd Tine

18