potensial for økt verdiskaping i den tremekaniske verdikjeden · 2014. 12. 1. · analysen har...

Potensial for økt verdiskaping i den

tremekaniske verdikjeden

www.verdiskaping-bi.no 1 / 51

1 INNLEDNING.......................................................................................................3

2 SAMMENDRAG .................................................................................................3

3 KOMPARATIV ANALYSE NORGE – FINLAND.................................6

3.1 HVORFOR SAMMENLIGNE MED FINLAND? .........................................................6 3.2 PRODUKSJON, FORBRUK OG EKSPORT................................................................6 3.3 FINLANDS NASJONALE SKOGSPROGRAM 2010....................................................9

3.3.1 Bakgrunn................................................................................................9 3.3.2 Målsetninger ..........................................................................................9 3.3.3 Virkemidler og programmets ressurser ...............................................10 3.3.4 Resultater av skogprogrammet per 2003.............................................11

4 INTERNASJONALE TRENDER OG TREFORBRUK I EUROPA......................................................................................................................................12

4.1 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK..........................................................................12 4.2 FORBRUK AV TREPRODUKTER ..........................................................................13 4.3 PRODUKSJONS OG HANDELSTRENDER ..............................................................15

5 POTENSIAL FOR ØKT VERDISKAPING ............................................17

5.1 BROER I TRE ................................................................................................17 5.2 LAVBLOKK I TRE FOR BOLIGFORMÅL.........................................................21 5.3 SYKEHUS OG ANDRE HELSEBYGG I TRE ......................................................25 5.4 SKOLEBYGG.................................................................................................29 5.5 NÆRINGSANLEGG TILKNYTTET FISKERI OG HAVBRUKSNÆRINGEN..........31 5.6 REKREASJON OG REISELIV – HOTELL, SKIANLEGG OG SERVERING ..........35 5.7 PARKERINGSHUS I TRE ................................................................................38 5.8 REHABILITERING OG VEDLIKEHOLD ..........................................................41

6 POTENSIALER OG PERSPEKTIVER – VIDERE ARBEID .........47

6.1 INNLEDNING.......................................................................................................47 6.2 KORT OM RESULTATER FRA ANALYSEN............................................................47 6.3 VIDERE ARBEID .................................................................................................49


1 Innledning Tre har over lengre tid tapt markedsandeler til substituerende materialer, og den norske tremekaniske næringen har hatt en svak utvikling. Dette er en problemstilling som både næring og myndigheter er opptatt av og som man bl.a. gjennom etablering og utvikling av TreProgrammet (SND) har forsøkt å gjøre noe med. På denne bakgrunn har Landbruksdepartementet ønsket å få gjennomført en analyse av ulike markedsmuligheter i tilknytning til bruk av tre. Analysen har tatt utgangspunkt i et felles nasjonalt mål og ønske om å utvikle skog- og trenæringen videre. Økt bruk av tre skal som en felles målsetningen være en drivkraft og et middel for å sikre og utvikle lønnsomhet og verdiskaping i hele næringen fra omsetningsleddet til videreforedling, sagbruk og skogbruk. Denne rapporten fokuserer på potensial for økt bruk av tre i Norge. Rapporten er delt i fire deler. Del 1 er en komparativ analyse av utvikling i norsk og finsk tremekanisk industri. Industrien i Finland har hatt en betydelig bedre utvikling enn den norske. Kartlegging av utvikling samt myndighetenes tiltak rettet mot næringen i Finland er hovedmoment i del 1. Del 2 tar basert på tilgjengelig materiale for seg de viktigste internasjonale markedstrendene for treprodukter i Europa. Del 3 ser konkret på potensial for økt bruk av tre i Norge innen åtte segment hvor tre per i dag har en relativt svak posisjon. Del 4 gir en oppsummering av potensialer og perspektiver og peker på alternativer for hvordan å arbeide videre med dette. 2 Sammendrag Analysen som er gjennomført har tatt utgangspunkt i et felles nasjonalt mål og ønske om å utvikle skog- og trenæringen videre. Økt bruk av tre skal som en felles målsetningen være en drivkraft og et middel for å sikre og utvikle lønnsomhet og verdiskaping i hele næringen fra omsetningsleddet til videreforedling, sagbruk og skogbruk. Rapporten fokuserer på potensial for økt bruk av tre i Norge. Rapporten er delt i fire deler. Del 1 er en komparativ analyse av utvikling i norsk og finsk tremekanisk industri, samt gjennomgang av den finske nasjonale innsatsen for å utvikle egen næring. Del 2 tar for seg de viktigste internasjonale markedstrendene for treprodukter i Europa. Del 3 ser konkret på potensial for økt bruk av tre i Norge innen åtte segment hvor tre per i dag har en relativt svak posisjon. Del 4 gir en oppsummering av potensialer og perspektiver og peker på alternativer for hvordan å arbeide videre med dette. Del 1 Komparativ analyse Finland har en omfattende skog- og tresektor som har stor betydning for landets økonomi. Finland startet for noen år siden et nasjonalt program for å utvikle landets skog- og tresektor og økt bruk av tre er et av resultatene. To momenter som peker seg ut i finnenes satsning er tett integrasjon med myndighetene og målrettet arbeid mot økt trebruk i tilknytning til bygging i byer. Arbeidet for økt trebruk i byene har delvis rettet seg mot arkitekter og prosjekterende, men også mot lokale myndigheter.


Samarbeidet med myndighetene har blitt betydelig bedre og mer strukturert. Man har fått struktur på den nasjonale innsatsen slik at sammenhengen mellom promotion, kompetanseutvikling, næringspolitkk og FoU er tydeligere og mer målrettet. Industriproduksjonen har økt og innsatsen ha medført økt treforbruk. Siden 1995 har treforbruket pr. capita i Finland økt fra ca 0,6 til nærmere 1,0 kbm/år. Del 2 Internasjonale trender Internasjonale trender og generelle utviklingstrekk har selvsagt betydning for å kunne vurdere om det er sannsynlig å få økt trebruken, eventuelt på hvilke områder. Ut fra et internasjonalt perspektiv ser trebruken ut til å stige svakt i takt med den generelle økonomiske utviklingen. Samtidig er det verdt å peke på korrelasjonen mellom trebruk og utviklingen i befolkningstall. Med stagnerende eller synkende befolkning, noe som nå er tilfellet i store deler av Europa, vil treforbruket i utgangspunktet også stagnere eller synke. På den mer positive siden når det gjelder trender er økt fokus på miljø og skog/tre som en bidragsyter i forhold til reduksjon av klimagasser. Del 3 Markedspotensiale i utvalgte segmenter Gjennomgangen av de åtte utvalgte markedsområdene viser at de fleste omliggende miljøene generelt er meget positive til økt bruk av tre. Dette inkluderer arkitekter, rådgivende ingeniører og byggherrer. Innen flere av segmentene har det blitt avdekket betydelig potensial. En markedsandel for fleretasjehus i tre på 30% vil gi et økt årlig treforbruk på 30.000 m3. Det er videre skissert store utbygninger innen helse og skolesektoren som også gir store potensielle markeder for bygg og interiørprodukter. Dette er meget spennende segment. Trebroer har de siste årene blitt konkurransedyktige mot andre materialer for små og mellomstore spenn, og vil i 2003 utgjøre 20% av Moelvens limtreinntekter. Dette kan potensielt utvikle seg videre til et enda viktigere segment for bruk av limtre. Sjømatsektoren er i dag inne i en tøff periode. Likevel må det store investeringer til for at sektoren skal oppfylle spådommer om verdiskaping på medium til lang sikt. Parkeringshus kan potensielt være spennende for utvikling av kompetanse og som fronting av muligheter, men vil ikke kunne utgjøre spesielt stort volum. Rehabilitering og vedlikehold er allerede et meget stort segment for bruk av tre. Markedsveksten er relativt høy, og et enda sterkere forfeste vil kunne utgjøre relativt store tillegg i volum. I sum viser analysen at en betydelig økning i avvirkning med bakgrunn i norsk forbruk burde være mulig. Tabellen under forsøker å sammenstille identifisert potensial fra analysene. I tillegg listes viktigste flaskehals for realisering. Det er meget vanskelig å sammenstille komplekse analyser i en felles tabell. Følgende noteres: Tidshorisonten for realisering er svært forskjellig mellom segmentene, men alle tall i tabellen refererer til årlig salg beregnet som gjennomsnitt over analyseperiode for de enkelte segmentene For alle segment unntatt rehabilitering og vedlikehold viser tabell totalt estimert årlig salg. For rehabilitering og vedlikehold referer tall til beregnet årlig tilvekst kommende to år. Alle tall og beregninger bygger på en rekke forutsetninger som forklares inngående i de enkelte kapitlene Tabell 1: Identifisert årlig potensial og største flaskehals


Segment mNOK m3 Største flaskehals AnsvarligTrebroer 106 1 060 Informasjon og kompetanse Industri/kompetansemiljøerLavblokk i tre 300 28 500 Byggeteknikk og dokumentasjon Industri/kompetansemiljøerSykehus og helse 420 39 900 Dokumentasjon Industri/kompetansemiljøerSkolebygg 250 23 750 Kommuneøkonomi/dokumentasjon Myndigheter/industriNæringsanlegg fiskeri/havbruk 50 4 750 EU direktiv og dokumentasjon Myndigheter/industriRekreasjon og reiseliv 100 9 500 Investeringsnivå (makroøk.drevet) Myndigheter/industriParkeringshus i tre 4 400 Kommersialisering IndustriRehabilitering og vedlikehold 300 Utvikling og markedsapparat/investeringsnivå Industri/kompetansemiljøer/myndigheter

Del 4 Potensialer og perspektiver – videre arbeid Analysen som er gjennomført har tatt utgangspunkt i et felles nasjonalt mål og ønske om å utvikle skog- og trenæringen videre. Økt bruk av tre skal som en felles målsetningen være en drivkraft og et middel for å sikre og utvikle lønnsomhet og verdiskaping i hele næringen fra omsetningsleddet til videreforedling, sagbruk og skogbruk. Arbeidet har gitt verdifull input for å vurdere hva man bør gjøre videre for å nå felles mål. Noen sentrale momenter i arbeidet har vært å;

• Høste av andres erfaringer • Få oversikt over internasjonale trender • Avdekke markedspotensialer • Oversikt over flaskehalser

Det videre arbeid bør ta fatt i de mulighetene som er avdekket og strukturere en nasjonal innsats for å kunne realisere økt lønnsomhet og verdiskaping i bedriftene og i næringen. Enkelt formulert kan man si at; ”Vi bør finne frem til områder for realisering av økt trebruk hvor vi har muligheter til å lykkes med en strukturert innsats”. Det forutsettes at det legges til grunn et langsiktig perspektiv og at innsatsen gir økt lønnsomhet og verdiskaping. En slik innsats bør trolig ha fokus på;

• Samarbeid og allianser • Utarbeide et ”vei-kart” • Etablering av en nasjonal struktur • Utnytte treets egenskaper best mulig • Avgrense mulige vekstområder • Utvikle en komplett skog- og treklynge


3 Komparativ analyse Norge – Finland 3.1 Hvorfor sammenligne med Finland? Finland er et meget interessant sammenligningsland for analyser av skog- og trenæringen. Den finske skog- og trenæringen hadde i 2000 over 2,5 ganger så høy verdiskaping som den Norske, og Finland kan vise til flere av verdens ledende bedrifter innen treforedling, treindustri, spesialisert maskinteknologi og spesialisert tjenesteleveranse. I tillegg har Finland sterke FoU og utdanningsmiljøer rettet inn mot næringen. Forklaringen på den sterke posisjonen den finske næringen innehar sammenlignet med den norske ligger ikke i ulike naturgitte ressurser. Begge næringene trekker på tilnærmet samme skogsressurser – saktevoksende barskog langt mot nord. Svaret på forskjellene er antakelig å finne i betydningen næringen har hatt for de to lands økonomi, og kompletthet i næringsmiljøet. Selv om de to næringen har lignende historie og fremvekst har den finske skog- og trenæringen hatt en klart høyere nasjonal betydning de siste tiårene. Skogen har vært Finlands svar på Norsk fisk, og senere olje. Høy betydningen har ført til at næringen har hatt god tilgang til viktige innsatsfaktorer som kunnskap og kapital. Med en stor og betydningsfull nasjonal industri har hjemmemarkedet også vært stort nok til å bringe frem kunnskapsaktører innen teknologi og tjenesteleveranser. Etter hvert som det finske miljøet innen skog- og tre har økt i omfang, har grunnlaget for selvforsterkende vekst blitt styrket, dermed har miljøet klart å beholde en sterk posisjon. I dag er den finske næringen kanskje verdens ledende, og man kan si at den har lykkes i å transformeres fra å være naturressursbasert til å være kunnskapsbasert. Den finske næringens utvikling og posisjon bør kunne gi meget nyttige innpill til videre utvikling av næringen i Norge. De neste avsnittene vil sammenligne de to næringene nærmere, og beskrive tiltak som blir rettet inn mot den finske næringen. 3.2 Produksjon, forbruk og eksport 3.2.1 Produksjon og forbruk Norsk avvirkning har siden 1990 falt med over 20% fra 9,3 til 7,2 millioner m3 I Finland har situasjonen vært motsatt: siden 1990 har total avvirkning økt med over 20% til nærmere 70 millioner m3


Figur 1: Total innmåling, Norge

4

5

6

7

8

9

10

1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002

Figur 2: Total avvirkning, Finland

Den finske industriens forbruk mellom 1990 til 2001 vises i figuren under. I perioden. Bruk av både innlandsk og importert virke øker i perioden, men volum importvirke økte mot slutten av perioden raskere enn volum innlandsk virke. I tillegg til tallene nedenfor benyttet industrien seg av 12 mill m3 flis i 2001


Figur 3: Industriforbruk, Finland

Eksport Nivået på finsk eksport av tremekaniske produkter er totalt nesten syv ganger høyere enn norsk. Figuren under viser eksport fordelt på tre grupper; trelast, videreforedlede produkter og møbler av tre. Største produktgrupper innen ”Videreforedlede treprodukter” er ulike plater, vinduer, dører og andre byggevarer. Figur 4: Eksport av tremekaniske produkter

$0

$200 000

$400 000

$600 000

$800 000

$1 000 000

$1 200 000

$1 400 000

$1 600 000

$1 800 000

$2 000 000

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

1000

USD

Trelast, FinlandVidereforedlede treprodukter (eksl. Møbler), FinlandVidereforedlede treprodukter (eksl. Møbler), NorgeTrelast, NorgeMøbler av tre, FinlandMøbler av tre, Norge

Totalt økte eksporten av tremekaniske produkter fra Finland med 41% i perioden 1991 til 2001, mens eksporten fra Norge falt med 15%. Videreforedlede produkter har hatt sterkest vekst, spesielt var eksportutviklingen god i første halvdel av 90-tallet. Eksport av trelast og


videreforedlede produkter økte også fra Norge i samme periode, men svakere. Etter 1995 har utviklingen vært negativ i både Norge og Finland Figur 5: Indeksert vekst i eksport av tremekaniske produkter

0,4

0,6

0,8

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

2,2

2,4

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Inde

ks: 1

991=

1

Trelast, NorgeVidereforedlede treprodukter (eksl. Møbler), NorgeMøbler av tre, NorgeTrelast, FinlandVidereforedlede treprodukter (eksl. Møbler), FinlandMøbler av tre, Finland

3.3 Finlands nasjonale skogsprogram 2010 3.3.1 Bakgrunn Skog- og trenæringen har en meget høy betydning i Finland. Næringen står for 30-35% av eksportinntekter og skaper over 90.000 arbeidsplasser. Finland har en tradisjon for å benytte industrielle programmer innen sektoren. Statsråden for jord og skogbruk i Finland tok i 1998 initiativet til utformingen av et nasjonalt skogprogram. Etter en omfattende prosess med bred forankring ble programmet vedtatt i 1999. Programmet vil svare på Finlands nasjonale og internasjonale behov gjennom å utvikle skjøtsel, anvending og bevaring av skogene. 3.3.2 Målsetninger Overordnede målsetninger for programmet er å maksimere sysselsetning og verdiskaping kombinert med bevarelse av mangfold og rekreasjonsmuligheter


Sentrale økonomiske målsetninger for programmet er: ! Gjennom økte produktive arealer økt produktivitet i skogeierleddet øke

anvendelse av innenlandsk virke med 5-10 millioner m3 per år til 63-68 millioner m3 (9 – 17% økning).Dette vil øke skogeiernes årlige rotnetto inntekter med 120 – 250 mEUR og statens inntekter fra skogsbeskatning med 35 – 65 mEUR. Totalt er det estimert at tiltakene vil øke lønnsomheten i skogbruket fra 97 EUR til 104 EUR per hektar på årsnivå.

! Fordoble verdien av tremekanisk eksport til 4,2 mrdEUR årlig som i tillegg vil forbedre finansieringsbalansen i den nasjonale økonomien med 0,8-1,5 mrdEUR og den offentlige økonomien med 1,2 – 2,2 mrdEUR

! Øke årlig anvendelse av virke til energiformål med 5 millioner m3 ! Den økte produksjonen forbedrer sysselsetningen innenfor skogbroket

og skogsindustrien med 10-15000 personår, selv om økt produktivitet likevel vil medføre en nedgang i sysselsetning innen sektoren fra 95000 til 80000 i år 2010. For nasjonaløkonomien som helhet er målsetningen 35 – 45000 nye personår

I tillegg til målsetninger tilknyttet økonomisk bærekraft vektlegges: ! Sosial og kulturell bærekraft

o Regionaleffekter - motvirke tiltagende avfolking av landsbygden o Bevare skog som viktig rekreasjonsressurs

! Økologisk bærekraft o Bevare mangfold o Unngå negative miljøeffekter av økt industriaktivitet

3.3.3 Virkemidler og programmets ressurser Skogprogrammet legger til grunn betydelige investeringer i skogsektoren både av private aktører og offentlige myndigheter. Myndighetene vil samarbeide nært med skogsbolagene og selskapene for å sikre at rammebetingelsene legges til rette for å oppnå målene i programmet. I første rekke vil dette gjelde tilgang til energi til konkurransekraftig pris, vedlikehold og oppgradering av veinettet samt teknologi- og utviklingsprogram som behøves for utvikling av tremekanisk industri og treenergisektoren. Skogsbolagene og andre selskaper innen skogsektoren forventes å satse 1-1,3 mrdEur per år frem til 2003 på fornyelse av fabrikkanlegg. Gjennom dette kommer industriens årlige treforbruk å øke med ca 10 millioner m3. Skogeierne forventes å investere 109 mEUR årlig på skogspleie og forbedring av skogsområder, som er en klar oppgang i forhold til tidligere nivå. Økte investeringer muliggjøres av forventede økte rotnetto- inntekter gjennom


programmets løpetid, statsstøtte, utdanning og rådgivning. 35 mEUR vil årlig benyttes til skydd av nøkkelbiotoper. Det offentlige legger også betydelig ressurser inn I programmet. En rekke ministerier involveres. En økning av avvirkningsvolum med 5-10 millioner m3 vil i følge programmet kreve at sammenlagte investeringer i skjøtsel og forbedring av skogsområder øker med 82 mEUR til ca 250 mEUR per år. Skogseierne står for ca 65 mEUR av økningen, mens staten og EU står for ca 17mEUR. Staten satser spesielt på skogbruksplanering samt rådgivning og utdanning av skogeierne. Virkemidler mot den tremekaniske industrien rettes mot økt foredlingsverdi som sees som den viktigste metoden for å øke verdiskaping. Markedsrettet utvikling av nye produkter, fremstillingsmetoder og industristrukturen anses som viktige komponenter for å styrke konkurransekraft og markedsandeler for tre. Skogsprogrammet legger i tillegg sterk vekt på deltakelse i internasjonalt viktige fora for skogspolitikk. Eksempler er FNs mellomstatlige forum for skog (IFF) og i andre internasjonale organisasjoner og institusjoner som FAO, ITTO, UNDP og UNEP I tillegg legger Finland inn mye ressurser på å sette skogspolitikk på agendaen i EU. Ved den tredje europeiske skogsministermøtet i Lisboa i Juni 1998 ble det godkjent en kommuniké og to resolusjoner for skog- og trenæringen. Baser på disse ble det i desember 1998 godkjent en allmenn skogsstrategi for EU som erkjenner skogens økonomiske, økologiske og sosiale betydning samt dens funksjon for opprettholdelse av livskraftige landsbygdsområder. 3.3.4 Resultater av skogprogrammet per 2003 Skogprogrammet vil i perioden frem mot 2010 følges opp gjennom årlige oppfølgingsrapporter. Siste oppfølgingsrapport ble utgitt andre halvår 2002 og dekker fremdrift frem til 2002. Rapporten fokuseres på indikatorer tilknyttet prosjektets hovedmål. Under gis et kort sammendrag av de viktigste trekkene: ! I 2000 økte produksjon innen tremekanisk industri med 5% til et

historisk toppnivå i Finland. 2001 sank produksjonen igjen, men lå fortsatt godt over 1999 nivå

! Totalt sett falt virkesanvendningen i 2001 med 6% grunnet svake konjunkturer for treforedling. 2001 ga likevel et historisk nest-høyeste produksjonsnivå

! Investeringer i skogsindustrien beløp seg i 2001 til 1,6 mrdEuro


4 Internasjonale trender og treforbruk i Europa 4.1 Sentrale utviklingstrekk I løpet av de siste ti årene har Europa hatt en sterk økning i trelastproduksjon. Økningen har vært størst i land som Sverige, Finland og Tyskland, men også andre land har økt sin produksjon. For ti år siden var Europa verdensdelen med høyest importandel av trelast. I dag er Europa en betydelig nettoeksportør. Tidligere var markedet for de fleste treprodukter preget av lokal etterspørsel og produksjon, mens man nå ser et internasjonalt markedsbilde preget av overkapasitet. Overproduksjon gjør at konjunkturtoppene raskere blir utjevnet og at konkurransesituasjonen for bedriftene stadig blir tøffere. I Norge har dette resultert i at trelastprisene går ned, man opplever svak lønnsomhet hos sagbrukene og en stadig svakere tømmerpris. Forbruk av byggematerialer øker med utviklingen i verdensøkonomien. Problemet for den tremekaniske industrien er at andre byggematerialer som betong, stål, glass og PVC tar en stadig større andel av byggevaremarkedet. Forbruket av tre øke, men ikke i samme takt. Dette kan til dels forklares med at andre materialer har hatt en sterkere innovasjonstakt og har på en bedre måte klart å tilpasse seg nye krav fra byggeindustrien. Det er stor usikkerhet knyttet til fremtidig tilbud og etterspørsel etter industrivirke og treprodukter. De viktigste faktorene som påvirker tilbud av og etterspørsel etter industrivirke på lang sikt er befolkningsvekst, inntektsøkning, betalingsvilje for treprodukter i forhold til andre varer og tjenester, teknologisk utvikling og institusjonelle og politiske forhold. Disse faktorene påvirker hverandre med ulik styrke over tid, og bør vurderes samlet. Foruten økonomisk vekst tillegges teknologisk utvikling og institusjonelle og politiske forhold størst betydning i utredninger utført i regi av FN. Med institusjonelle og politiske forhold menes eiendomsstruktur, markedsform og organisering, virkemiddelbruk i skogsektoren, politiske virkemidler i andre sektorer (spesielt innen energi-, jordbruks-, industri- og miljøsektorene) og internasjonale forhold, spesielt eventuell sertifisering av skog og virkningene av bestemmelser gitt av Verdens handelsorganisasjon (WTO)1. I påfølgende avsnitt vil vi se nærere på utvikling og utsikter for forbruket av trebaserte produkter i Europa. Vi tar i dette avsnittet hovedsaklig utgangspunkt i en rapport2 utgitt av FN i 2003 (UNECE: United Nations

1 Stortingsmelding nr 17, “Verdiskaping og miljø – muligheter i skogsektoren” 1998-99 2 Outlook on Forest Products Markets (Kangas and Baudin, 2003)


Economic Comission For Europe) som forsøker å estimere uvikling i forbruk og produksjon frem til 2030. 4.2 Forbruk av treprodukter Studier viser at forbruk av skogprodukter er økende, men at vekstraten synker. Det er store forskjeller i forbruk mellom land noe som skyldes ulik kultur for bruk av tre i byggverk og interiør. For å styrke sin posisjon må aktører innen treindustrien påvirke til endring i landene der forbruket er lavt. I land som Spania, Frankrike, England, Belgia, Nederland varierer treforbruket fra 0,11 m3 per person til 0,18 m3 pr person. I Finland er denne andelen på 1 m3 per person og i Danmark 0,88 m3 per person3. Forskjellen i forbruksmønster er med andre ord stor. Dersom vi forutsetter at treforbruket øker med 10 prosent i folkerike land som Tyskland og Frankrike vil det bety at forbruket stiger fra henholdsvis 021, og 0,18 m3 til 0,231 og 0,198 m3. Multiplisert med antall innbyggere (henholdsvis 82 mill. og 60,4 mill.) vil totalt trelastforbruk i Tyskland stige med ca 1,7 mill m3 og Frankrike med ca 1 million m3. Til sammenligning var total trelastproduksjon i Norge4 for 2002 ca 2,2 mill m3, mens eksport av skurlast og høvellast var på 633.000 m3. Tabell 1 Prosentvise vekstanslag for totalt forbruk av trebaserte produkter i europeiske regioner5 2000 – 2010 2010 – 2020 2020 – 2030 2000 – 2030 EU/EFTA Trelast 0,9 0,8 0,7 0,8 Trebaserte plater 1,9 1,7 1,3 1,6 CEEC Trelast 2,5 2,2 1,5 2,0 Trebaserte plater 4,7 2,6 1,8 3,0 CIS Trelast 6,3 3,7 3,1 4,4 Trebaserte plater 8,7 3,8 3,0 5,1 Landene i gruppe CEEC og CIS (land under omstilling) har generelt sett sterkere vekstprognoser enn land i Vest-Europa. Dette gjenspeiler økonomisk vekst og derigjennom behov for trematerialer innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. Hovedårsaken til høyere konsumvekstrater er likevel forventninger om at CEEC og CIS landene langsomt vil lukke inntektsgapet til

3 FAO, 2002 4 Kilde SSB og TSK 5 EU/EFTA består av de 15 EU landene og Island, Norge og Sveits; CEEC (Central and East Europeean Countries) består av Albania, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Makedonia og Jugoslavia; CIS (Commonwealth of the Independent States) består av Hviterussland, Moldova, Russland og Ukraina.



Vesteuropeiske land. Når inntektsnivåene over tid utjevnes vil også vekstratene utjevnes. Dermed vil også vekstratene for trebaserte produkter i land under omstilling avta etter en tid. Vekstutsiktene for land under omstilling kan synes høye, men sammenligner prognosene med dagens forbruk i Europa og i tillegg tar hensyn til den dramatiske forbruksreduksjonen flere av landene hadde på 1990- tallet, synes prognosene likevel fornuftige. Figur 6: Forbruk pr person av trelast (m3/år) i CEEC og Russland sammenlignet med dagens og estimert nivå i EU/EFTA (Kilde: UNECE)

0

0.05

0.1

0.15

0.2

0.25

0.3

0.35

0.4

0.45

1990 2000 2010 2020 2030

cum

/cap

ita EU/EFTA currentCEECRussiaEU/EFTA

Figur 7: Indeksert vekst i eksport av tremekaniske produkter Forbruk pr person av trebaserte plater (m3/år) i CEEC og Russland sammenlignet med dagens og estimert nivå i EU/EFTA(Kilde: UNECE)

0

0.05

0.1

0.15

0.2

0.25

1990 2000 2010 2020 2030

cum

/cap

ita EU/EFTA currentCEECRussiaEU/EFTA

Et viktig spørsmål er om struktur og forbruk i CEEC og CIS land noen gang vil konvergere med Vest-Europa. Det finnes flere faktorer, inkludert kulturelle og klimatiske forskjeller som gjør at forbruksmønsteret er ulikt i forskjellige land.


Disse forskjellene er viktige for å forstå fremtidig utvikling i forbruk per person i de enkelte land 4.3 Produksjons og handelstrender Den viktigste trenden i Europa på produksjonssiden er økende markedsandeler for land under omstilling. Landene styrker først og fremst sin posisjon innen trelast, mens trebaserte plater og papir øker mest i EU/EFTA landene. CIS landene, og spesielt Russland, er forventet å øke sin trelastproduksjon med mellom 20 og 40 prosent, noe som vil gi en betydelig total kapasitetsøkning i det europeisk markedet. En annen viktig trend som forventes forsterket de nærmeste årene er økt internasjonal handel med trebaserte produkter. Omtrent 40 prosent av all trelast og trebaserte plater produsert i Europa eksporteres. CIS landene har sterk eksportvekst. I 2000 utgjorde eksport av trelast fra CIS land omtrent 16 prosent av eksporten fra Europa, mens projeksjonene frem mot 2030 viser at denne andelen trolig vil øke til over 30 prosent. Figur 8: Projeksjon av trelastproduksjon og eksportvolum (Kilde: UNECE)

0

50

100

150

200

250

2000 2005 2010 2015 2020 2030

Mill

ion

cum

CIS

CEEC

EU/EFTA

Exports (allregions total)

Figur 9: Projeksjon av trebasert plateproduksjon og eksportvolum (Kilde: UNECE)

0

20

40

60

80

100

120

140

2000 2005 2010 2015 2020 2030

Mill

ion

cum

CIS

CEEC

EU/EFTA

Exports (all regionstotal)


5 Potensial for økt verdiskaping I denne delen vil vi forsøke å belyse potensial for økt bruk av tre ved å gjennomgå åtte markedsområder. I analysene har vi forsøkt å samle anslag og betraktninger fra et bredt sett aktører. Hvor mulig har vi intervjuet personer innen myndighetsorganer, bransjeorganisasjoner og viktige bedrifter. Gjennomgangen av de åtte segmentene er inndelt som følger:

1. Markedsdefinisjon 2. Data og diskusjon 3. Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter 4. Viktige flaskehalser for realisering av potensial

5.1 Broer i tre Markedsdefinisjon Bromarkedet utgjøres i hovedsak av større veibroer for trafikk med langt spenn samt overgangsbroer over vei og jernbane for trafikk og fotgjengere med kort spenn. I tillegg kommer broer for skogsvei og gårdsbroer. Bromarkedet omfatter i hovedsak limtre, som utgjør største potensielle produktgruppe. I tillegg vil treverk til rekkverk, autovern, støyskjermer etc være aktuelle sideprodukter. Data og diskusjon Trebroer er ikke noe nytt fenomen i Norge. Det har blitt bygd broer i tre langt tilbake. Det nye er at trebroer igjen har nådd et utviklingstrinn hvor de møter dagens krav til spennlengde og bæreevne. Det er utvikling innen limtre som har gjort tre til et alternativ mot stål og betong. Utviklingen har skjedd over lengre tid, men siden 1993 har teknologi og teknikk blitt drevet fremover blant annet av bygging av vikingskipet på Hamar og Gardermoen flyplass. Den relativt nyåpnede ”Leonardo-broa” på Ski er også bygget i limtre i samarbeid mellom Vebjørn Sand, Mocon (Moelven Limtre) og Selberg Arkitektkontor AS. Utviklingsarbeidet i forbindelse med dette prosjektet har gjort det mulig å utforme limtre i nærmest ”alle fasonger” Trond Stensby ved vegkontoret i Hedmark mener tre totalt sett er konkurransedyktig på spenn opptil 70 meter, men spesielt innenfor spenn på 20-45 meter. Dette kan typisk gjelde overgangsbroer for fot- sykkel og bil over jernbane og vei. På enkelte brotyper, som overgangsbroer vil tre som materiale antagelig kunne bli førstevalg på landsbasis i følge Stensby. Han mener videre at fordeler tre har mot betong og stål er at det er lett å bearbeide og lett i vekt. Det gjør det mulig å prefabrikere store elementer, noe som fører til svært kort monteringstid ute på veianlegget.


Moelven Limtre har vært den viktigste kommersielle aktøren i utviklingsprosessen av buer i tre, og er nå aktøren som satser på trebroer i Norge. Veibroer i limtre er blitt et av de største produktene fra Moelven Limtre. De siste årene har bedriften levert limtrekonstruksjoner til om lag 25 broer. I 2003 vil bedriften selge veibroer for bortimot 30 mill. kroner, som utgjør ca 20% av inntektene til limtreavdelingen i konsernet. Summen inkluderer prosjekteringskostnader fra Moelvens side, så selve volumet av limtre utgjør under 5%. Anlegg Øst i Vegvesenet er den største kunden når det gjelder veibroer i tre for Moelven Limtre. Den nye riksveibroa som i disse dager bygges på Flisa har en kontraktsverdi på 16 mill. kroner for Moelven. Moelven leverer limtrekonstruksjonene som bærer broa, mens det nye produksjonsselskapet i Vegvesenet, Anlegg Øst skal montere og bygge broa. Ansvarlig for samferdselsanlegg ved Plan arkitekter, Yngve Olav Aartun, har arbeidet med brokonstruksjoner i tre i flere år. Han er meget positiv til tre som materiale, og mener tre bør ha gode muligheter til å vinne markedsandeler fra andre materialer. Han fremhever følgende positive og negative sider: ! Tre er konkurransedyktig kostnadsmessig som materiale for alle broer

med kort og mellomlangt spenn i prosjekter over hele landet ! Oppfattes meget positivt av publikum (form, estetikk og miljø) ! Meget konkurransedyktig for hovedbæresystemer. ! Fortsatt svake omliggende kompetansemiljøer sammenlignet med

betong er en flaskehals

Også det rådgivende ingeniørfirmaet Aadnesen har erfaring fra trebroer. Ansvarlig for broprosjekter, Bernt Jakobsen, mener at det vil være klart økende fokus på å bygge i tre. Han trekker frem at tre i mange sammenhenger er klart konkurransedyktig på pris, og har klare estetiske fordeler. Bredde på omliggende kunnskapsmiljø blir også av Jakobsen trukket frem som barriere for økt trebruk. Dette gjelder både rådgivende ingeniører og arkitekter. Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter Broer i tre ser ut til å være et klart potensielt vekstområde. Tre er konkurransedyktige for små og mellomstore broer på pris og har klare estetiske fordeler. Broer bygd i tre har blitt meget godt mottatt. Arkitektbyråer er meget viktige i broprosjekter fordi det estetiske elementet ofte blir vektet høyt. Arkitekter med erfaring fra brobygging i ulike materialer er meget positive til bygging av tre.


De siste årene har det vært bygget ca 10 broer årlig innenfor område som er relevant for trebroer. Leveranse fra limtreprodusentene ved bygging av disse ligger mellom 8 – 13 millioner per bro avhengig av løsning og størrelse. Ved 100% markedsandel innenfor broer med stort spenn vil markedet totalt kunne nærme seg 100 millioner, men dette virker lite realistisk. Per million i leveranse estimerer Moelven at det benyttes 100 m3 trelast. Broer med stort spenn vil dermed maksimalt kunne utgjøre 10.000 m3, men et realistisk anslag vil antakelig ligge i intervallet 1000 til 5000 m3 årlig.

Det bygges årlig et noe høyere antall broer med kortere spenn. Jernbaneverket oppgir at det årlig bygges ca 10, ofte i forbindelse med utbedring av farlige planoverganger. Leveranser fra limtreprodusentene til disse broene ligger på ca 500.000. Ved dagens investeringsnivå i broer tilknyttet jernbanenettet vil dermed det øvre taket for limtreleveranser ligge rundt 5 mNOK årlig, eller om lag 500 m3 omgjort til trelastforbruk. Langs jernbanenettet finnes det ca 4800 usikrede overganger som burde vært fjernet6. I snitt kan 3-4 slike overganger samles til en felles over/undergang. For slike planoverganger er overgangsbro i tre meget konkurransedyktig i forhold til andre materialer og underganger. Dette gir potensielt 1200 - 1600 broprosjekter med en estimert leveranse av treprodukter på ca 500.000 til hver bro. Taket for totalmarkedet for jernbaneoverganger blir dermed 600-800 mNOK. Ved en økt politisk vilje til å gjennomføre planlagte sikring og utbedringstiltak vil dermed dette kunne utgjøre store leveranser av treprodukter. Omgjort til treforbruk tilsvarer full utbygging av 1200-1600 overganger gi et samlet treforbruk på 60.000 – 80.000 m3

I veinettet bygges det også flere broer med kort spenn årlig. Limtreleveransene til disse broene ligger også på omlag 500.000 NOK Kommende år er det utbygningen av E6 gjennom Akerhus og Østfold samt E18 som er de største prosjektene. Et anslag på ca 20 overgangsbroer årlig gir et tak for limtreleveranser på 10 mNOK, eller 1000 m3 trelast

I tillegg til de tre nevnte hovedgruppene er bygging av små broer i forbindelse med skogsveier og gårdsveier et potensielt marked for trebroer. Leveranser av tre til slike broer kan typisk ligge i størrelsesorden 200.000 NOK. I skogfylket Hedmark finnes det per i dag ca 450 broer mellom 5 – 10 meter, 150 broer mellom 10-20 meter samt 30 broer med lengde over 20 meter. Årlig bygges det henholdsvis 10, 5, og 2 broer i ovennevnte kategorier. I tillegg oppgis det av lokale myndigheter at en høy andel av eksisterende broer har stort behov for rehabilitering eller utskiftning. I Buskerud bygges det ca 7-8 broer langs skogsveinettet årlig. Med leveranser i størrelsesorden 200.000 til 6 Jernbaneverket, 2003


500.000 per bru7 vil dette markedet kunne utgjøre 6-7 mNOK, eller 6-700 m3 trelast årlig i de to fylkene.

For segmentet skogs- og gårdsveier blir skepsis blant beslutningstakere fremhevet som et hinder. Skogeiere selv blir paradoksalt nok trukket frem som skeptiske til bruk av tre som materiale på skogs- og gårdsveier.

Det er også verdt å nevne at tre kan vinne plass på andre områder tilknyttet broer og vei. Et eksempel som blir trukket frem av Vegvesenet er autovern, hvor både stolper og rekkverkskinne kan leveres i tre Flaskehalser for realisering av potensial ! De relaterte kompetansemiljøene er per i dag klart svakere innen tre

sammenlignet med stål og betong o Materialkunnskap o Rådgivende ingeniører o Arkitekter

! Fortsatt skepsis blant beslutningstakere ved bruk av tre. (Vegvesenet, andre entreprenører, rådgivende ingeniører etc)

! Vedlikehold av broene må ned på et minimum for at de skal velges i større prosjekter på lik linje med betong og stålkonstruksjoner. Det er liten kultur i Norge for å bevilge midler til kontinuerlig vedlikehold

! Kapasitet i industrien til å være med i prosjektering og gjennomføring ved vekst

! For lite strategisk satsning i segmentet nasjonalt og på eventuelle eksportmarkeder

! Politiske beslutninger om investering i infrastruktur – ikke minst når det gjelder sikring av planoverganger til jernbane

Primærkilder: ! Moelven Limtre – Åge Holmestad og Håvard Tveit ! Plan arkitekter as – Yngve Olav Aartun, Sivilarkitkt, Faglig ansvarlig

samferdselsanlegg ! Aadnesen arkitekter – Bernt Jakobsen ! Vegvesenets, vegkontoret i Hedmark – Trond Stensby, Hedmark ! Jernbaneverket – Finn Holom ! Ingvald Pedersen, Fylkesskogsmester, Hedmark ! Finn-Roar Bruun, Fylkesskogsmester, Buskerud

Sekundærkilder ! NTNU – treteknisk, diverse artikler

7 Majoritet i nedre del av intervallet


! TreFokus ! SND

5.2 Lavblokk i tre for boligformål Markedsdefinisjon Avsnittet tar for seg potensial for bygg mellom tre og sju etasjer til boligformål hvor bærende elementer er i tre. Data og diskusjon I Norge og Norden har vi lang tradisjon i å bygge trehus, men lovgivning har inntil for få år gjort det tilnærmet umulig å bygge i tre over tre etasjer. Byggnormer tilsa att hus høyere enn to etasjer, i Norge tre etasjer, skulle ha ubrennbar bærekonstruksjon. De har nå blitt erstattet av at tre- og fireetasjers bærekonstruksjon skal ha bæreevne inntakt etter en times brann. Sverige endret forskriftene i 1994, Norge i 1997 og Finland 1997. Den lange perioden med forbud mot bygging har svekket kompetansen på området betraktelig, men etter forskriftsendringene har utviklingen satt fart i Norden. De siste årene har godt over 1200 leiligheter blitt bygd i fleretasjehus av tre i Norden. Også i resten av Europa er det økende interesse. I USA og Canada er tre ledende materiale ved bygging av fleretasjehus opptil 6-7 etasjer. I dette segmentet har tre 80-90% markedsandel. En hovedforklaring er at de har et standardisert hovedsystem. Dette finnes ikke i Norden og Europa.

Figuren under viser antall igangsatte boliger i Norge i tidsperioden 1990 til 2002 fordelt på kategorier (BNL, 2003) Vi ser at veksten i blokkleiligheter har vært meget sterk i perioden 1997 – 2002. Andelen blokkleiligheter var i 2002 oppe i 31% som er det høyeste nivået siden midten av 70-tallet.

Figur 10: Igangsatte boligenheter 1990 - 2002 Antall igangsatte boligenheter 1990 - 2002

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

10 000

11 000

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

EneboligerBlokkleiligheterRekkehus, terassehusTomannsboliger


Hovedårsaken til den sterke veksten i blokkbygging er i følge Per Jæger i Boligbyggernes landsforening at boligbygging i de større byene har utgjort en høy andel av nybygging i perioden. Han forventer at blokkleiligheter vil utgjøre en lavere andel av nybygging kommende år, på grunn av sterkt fallende investeringsvilje i byområdene. På lengre sikt er det derimot naturlig å anta at presset mot byområdene vil øke, og at blokkleiligheter vil fortsette å øke i betydning.

De siste tre årene har gjennomsnittlig antall igangsatte blokkleiligheter i Norge vært ca 6000. Gjennomsnittlig antall ferdigstilte kvadratmeter har i den samme perioden vært 480.000 i segmentet (SSB, 2003). I en studie av seks nordiske trehusprosjekter var den gjennomsnittlige entreprisekostnaden 6000 NOK per kvadratmeter (1998, NOK) Oppjustert etter SSB’s byggekostnadsindeks for boligblokk til 2003-nivå tilsvarer dette 7220 kroner. Av denne summen utgjorde kostnader relatert til bærekonstruksjon, fasade og tak i tre 30%, eller 2166 per kvadratmeter i 2003 priser (Stone og Stone 2000)

Basert på disse tallene ville markedet for treprodukter relatert til blokkbygging vært 1 mrdNOK , eller 95.000 kubikk trevirke8 årlig ved en byggeaktivitet på linje med snittet de siste tre år. Det er vanskelig å anslå hvor høy markedsandel tre vil kunne oppnå i et fritt marked mot alternative materialer. Flere fordeler taler for bruk av tre, men store og finansielt sterke aktører med etablerte posisjoner innen stål og betong vil neppe gi fra seg betydelige markedsandeler uten sterk motstand. En oppnåelig målsetting på noen års sikt kan kanskje ligge mellom 20 – 40. Per 10% markedsandel vil total salgsverdi for treprodukter ligge på ca 100 mNOK og totalt bruk av trevirke 9500 m3 Avsnittene under tar for seg ulike aspekt ved bygging av lavblokk i tre som er med på å belyse potensial for økt bruk av tre

Økonomi er sentralt i ethvert byggeprosjekt, og erfaringer fra gjennomførte prosjekt viser at fleretasjes trehus har gitt god økonomi. Gevinsten ligger blant annet i kortere byggetid, enklere rigg og enklere fundamentering fordi byggene blir lettere. Det er også enklere å ta hull for tekniske installasjoner til bruk for f.eks. rørlegger og elektriker. I en rapport fremlagt ved Lunds Tekniske Høyskole i Sverige 2002 ble kostnader ved fleretasjehus i ulike materialer sammenlignet i samarbeid med entreprenøren Skanska. I byggeprosjektene som ble inkludert i studien sammenlignet man fire byggealternativer – tre i betong og ett i tre. Analysene viste at bygging i tre var

8 Basert på et forbruk på 20 kubikkmeter tre per kvadratmeter bygd, og et ferdigstilt boligareal i blokksegmentet på 550.000 m3 (2002 nivå)


6-12% billigere enn betongalternativet. Kortere byggetid, lavere fyringskostnader vinterstid var viktigste elementer. Resultatene ble sett på som oppsiktsvekkende, siden konstruksjonene i utgangspunktet ikke var spesielt tilpasset bygging i tre. Det ble derfor trukket frem at kostnadsbesparelsene kunne bli betydelig høyere etter hvert som erfaring med konstruksjon og bygging i tre blir høyere

I Finland ønsket man i utgangangspunktet å senke byggekostnadene, men i dag selges leilighetene fremfor alt med bedre bokvalitet og bomiljø som argument. Dette er en spennende utvikling. En spørreundersøkelse gjennomført av Skanska viser også at kunder noen måneder etter innflytting viste at de var meget fornøyde med boligen, og at halvparten oppga at det faktum at bygget var i tre var en medvirkende årsak til kjøp. Andre undersøkelser viser også at kundene er meget positive, men at entreprenørene og huseierne (i leiegårder) er mer negative (Lund Universitet, 2000). I sum kan denne informasjonen indikere at boliger i tre gir kunder en merverdi.

I Norge er erfaringene så langt begrenset til noen få prosjekter. Block-Watne bygde en blokk i Trondheim i forbindelse med Nordic Wood-prosjektet. Nordbohus Bodø har ført opp en fire-etasjes blokk i Bodø, og erfaringene derfra har vært gode. Klepphus bygde i 2001 to blokker i 3 etasjer med parkeringsdekke under i Sandnes. Antallet etasjer er gjerne fastsatt i reguleringsbestemmelsene, og metodene som utvikles i forbindelse med fleretasjehus også kan effektivisere lavere bygg. Dette var tilfelle i Molde, der boligbyggelaget satte opp et to-etasjes vertikalt- og horisontaltdelt bygg. Bygget ble satt opp av Nordbohus Boform, og de benyttet samme metode som prosjektene i Bodø. De fikk jobben med god margin i en vanlig anbudskonkurranse.

På Svartlamoen i Trondheim er det under prosjektering Norges høyeste bolighus i tre. Prosjektet er resultatet av en arkitektskonkurranse utlyst i regi av Trondheim kommune i samarbeid med Verdiskapingsprogrammet for tre (SND). Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Tresenteret ved NTNU og beboere på Svartlamoen.

I Sverige har man kommet lengre når det gjelder bygging av boområder med fleretasjehus i tre. Duvbo i Sundbyberg og Bo01 i Malmö er eksempler. Der finnes det et helt kvartal med fleretasjehus i tre. Bærende elementer, heissjakter og fasader – alt er bygd i tre. Det svenske konsernet Södra ser meget positivt på bygging i tre, og har opprettet selskapet ”Södra Building Systems” som rettes inn mot segmentet


Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter Bygging av blokkleiligheter har vært i sterk vekst siden 1997. I 2002 utgjorde blokkleiligheter 31% av alle boenheter bygd. I perioden 2003 – 2005 er prognosene for investeringer i boliger som helhet ca 43 mrdNOK årlig. Investeringer i boligblokker vil antakelig ligge i intervallet 10-13 mrdNOK årlig. Basert på byggestatistikk og kostnader til trematerialer per kvadratmeter i hittil gjennomførte prosjekter ville norske markedet for treprodukter vært ca 1 mrdNOK årlig, eller 95.000 m3 trevirke9 hvis alle leilighetene ble bygget i blokker med tre som bærende element. Det er vanskelig å anslå hvor høy markedsandel tre vil kunne oppnå i et fritt marked mot alternative materialer. Flere fordeler taler for bruk av tre, men store og finansielt sterke aktører med etablerte posisjoner innen stål og betong vil neppe gi fra seg betydelige markedsandeler uten sterk motstand. En målsetting om markedsandel på mellom 20 – 40% på noen års sikt burde kunne være realistisk. Per 10% markedsandel for tre vil total salgsverdi ligge på ca 100 mNOK årlig og totalt bruk av trevirke ligge på 9500 m3 ved en byggeaktivitet i segmentet på linje med dagens. Flaskehalser for realisering av potensial

! Det er fortsatt en rekke tekniske utfordringer tilknyttet bygging av fleretasjehus i tre selv om utviklingen har gått fremover de siste årene. Viktige utfordringer som fortsatt blir fremhevet: Lydisolering, branntekniske spørsmål, krymping-svelling av trevirke, stabilitet, lufttetthet og produksjonsteknikk

! Byggeteknikkene er fortsatt ukjent for de fleste konsulenter, utbyggere og for byggemyndighetene. Det tar tid og ressurser

! Dokumentasjon i forbindelse med bygging i tre over to etasjer er per i dag klart mer omfattende og komplisert enn for konkurrerende materialer

! Beregningsverktøy er mindre utprøvd og per i dag mer upresise

Kilder: ! Boligprodusentene – Per Jæger ! Block Watne – Jarle Jøsok ! Kjell Helge Solli - Treteknisk ! Skogs- og träfacket, Sverige ! Södra Building Systems – Peter Carlsson

9 Basert på et forbruk på 20 kubikkmeter tre per 100 m3, og et ferdigstilt boligareal i blokksegmentet på 550.000 m3 (2002 nivå)


5.3 Sykehus og andre helsebygg i tre Markedsdefinisjon Marked for tre innenfor helsesektoren består av leveranser til bygg og interiør. Rapporten ”Bruk av tre i sykehus” (InterConsult, 2002), peker på mange bruksområder der tre kan være et velegnet materiale. Røntgenrom, undersøkelsesrom, behandlingsrom, kontorer, undervisningsrom og tørre sykehusarealer er eksempler. Av konkrete produktgrupper nevnes fødestuer, sengerom, korridorer, fellesarealer etc. Tre kan i tillegg anvendes gulv, vegger og tak samt til møbler som bord, senger, nattbord og stoler. Data og diskusjon Helsebygg Midt-Norge har estimert markedet for næringsutvikling tilknyttet sykehussektoren, og har konkludert med at det finnes et stort potensial. I et prosjektsamarbeid med SND og Sør-Trøndelag Fylkeskommune har Helsebygg Midt-Norge arbeidet med å stimulere til produktutvikling i dette segmentet og så langt er det ved hjelp av 190 millioner i utviklingskostnader utviklet rundt 40 nye produkter. Produktutviklingen har gitt flere nye bedriftsetableringer. Treprogrammet (SND) har sammen med RIT2000 og SINTEF gjennomført en undersøkelse for å vurdere mulighetene for bruk av tre i sykehus og helsebygg. Undersøkelsen viser at potensialet for dette er stort. Det gjelder både for etablerte produkter som gulv, paneler og utvendig kledning, men også produkter i tilknytning til innredning og himling. I følge Sjefsarkitekt Ragnhild Aslaksen er Tre et foretrukket materiale for arkitekter innenfor sykehus og helsesektoren. I RIT 2000 har man forsøkt å bruke så mye tre som mulig, spesielt på møbler, gulv og i auditorier. Man ønsker å få pasientfokuserte omgivelser som gjør at pasientene føler velbehag og i den sammenheng er tre et velegnet materiale. I arkitektenes valg av materiale er de viktigste kriteriene pris ved innkjøp, vedlikehold og vedlikeholdskostnader samt estetikk. Fasader i tre er for eksempel billigere enn flere av de sterkeste konkurrentmaterialene. Problemet i mange sammenhenger er imidlertid at det er vanskelig å beregne fremtidige vedlikeholdskostnader. Ved prosjektering av store bygg som for eksempel sykehus er det viktig at den endelige kalkylen også inneholder fremtidige utgiftsposter. Så langt har dokumentasjon og garantier tilknyttet vedlikehold vært mangelvare. På dette området har treindustrien utfordringer sammenlignet med sine konkurrenter.


Spørsmålet om vedlikehold er ikke minst viktig ved bekledning og innredning av helsebygg. Det er svært krevende, og lite ønskelig å gjennomføre maling, lakking og annen behandling i et miljø der pasienter skal oppholde seg. Ved for eksempel valg av vinyl til gulv er generelle garantier og vedlikeholdskostnader, gjerne for flere år, inkludert i innkjøpsprisen. Ordninger av denne typen gjør at andre materialer har et konkurransefortrinn. Relativt beskjedne erfaringer med hvordan tre tilfredstiler kravene til hygiene blir også trukket frem som et område hvor det trengs mer dokumentasjon. Et annet moment som gir tre en konkurranseulempe i denne type bygg er lite utviklede byggeteknikker. Ragnhild Aslaksen etterlyser bedre elementer til høye bygg og en tilpasning til moderne byggeprosesser. Byggeplasser har utviklet seg i retning av montasje og sammensetting av prefabrikkerte elementer. Leverandører av andre typer materiale har kommet mye lenger enn trebedriftene i tilpasningen til ”den moderne byggeplassen”. I mange sammenhenger virker trebedriftene lite nytenkende med markedsfokus rettet mot de tradisjonelle markedene. Til tross for disse ulempene er tre et relativt populært materiale i større byggeprosjekter. Dette skyldes i første rekke materialets estetiske egenskaper, og burde danne grunnlag for ytterligere bruk ved riktig markeds- og FoU innsats. Aslaksens inntrykk er at byggebransjen ville betalt en enda høyere pris for tre dersom produktet forbedret sine egenskaper. For å styrke trematerialets posisjon ville det være en fordel om det fantes flere sterke kompetansemiljøer og større leverandører. Små aktører skaper for eksempel problemer tilknyttet leveranse av riktig kvantum og kvalitet til rett tid og sted. Seniorrådgiver Espen Aspnes ved Unimed ved Sintef har lang erfaring med bruk av tre i innredning av sykehus og påpeker at pris ikke er noen konkurranseulempe for tre som materiale. Han viser blant annet til at enkelte møbelprodusenter har tatt i bruk laminattre som erstatning for metall i sin produksjon delvis grunnet kostnadsnivå. Disse møblene er veldig populære i helsebygg. Ellers er laminattre også blitt brukt i utvikling av enkelte tekniske hjelpemidler. Problemene med bruk av tre i innredning av sykehus er som tidligere nevnt hygieneegenskaper og vedlikeholdsaspektet. Tidligere ble det hevdet at tre egnet seg dårlig til bruk i rene soner da det skulle gir grobunn for bakterier. Senere forskning har imidlertid vist at tre har bakteriedrepende egenskaper, men dette er et felt der det trengs bedre dokumentasjon og informasjon.


Av konkrete produkter nevner Aspnes fendere i sykehusgangene som kan lages i tre. Disse har tidligere vært i gummi, plast og andre materiale, men fendere i eik har vist seg å være gode substitutter. Også fotlister som kan lages i eik. I et konkret prosjekt ble fotlister i vinyl byttet ut med tilsvarende i eik. De ansatte fryktet at utskiftningen ville kreve mer vedlikehold og renhold, men har vist seg å fungere veldig bra. Aspnes har en personlig oppfatning av at tre, som i mange tilfeller ser dyrere og flottere ut enn andre materialer, blir behandlet bedre, noe som fører til økt levetid, mindre vedlikehold og bedre trivsel. I følge Aspnes er markedspotensialet for produkter av løvtrær som bøk, eik, og bjørk relativt stort. Problemet med enkelte av disse tresortene er at det er lite av dem i Norge. Industrien må derfor i stor grad basere seg på importvirke. Gode produktløsninger med godt design i løvtre skaper likevel høy betalingsvillighet. For mange bedrifter vil derfor dette være interessant. I prosjektet ”Fremtidens omsorgsboliger”, et samarbeid mellom SINTEF og Selvaag Bygg, ønsket Sintef å benytte et himlingssystem utviklet av en bedrift i Verdalen til pasientrommene der syke og døende ligger. Argumentasjonen var at treinteriør og tretak har en beroligende og helsemessig effekt. På dette området har tre klare fordeler, og det bør være rom for ytterligere utvikling og salg. Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter Det planlegges investeringer i sykehus beløpende til 40 milliarder kroner i Norge mellom 2000 og 2010 (Gemini, 2003). Summen inkluderer rehabilitering, tilbyggbygg og nybygg innen somatiske og psykiatriske sykehus. SBs boligarealstatistikk danner grunnlag for et estimat over markedsmulighetene for tre som materiale i ulike helsebygg. Figur 11: Kvadratmeter nybygg innen helsesektoren

91 96155

221 189

355

470

605

355

0100200300400500600700

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

1000 m2

-41%29%32%88%-14%43%62%5%-62%


Som vi ser av figuren over er det forventet å bygge 605000 kvm helsebygg i 2003 og 355000 kvm i 200410. AS Bygganalyse gjennomførte i 1999 byggekalkyle i forbindelse med utbygging av Østfoldsykehuset. Kalkylen viste en total byggekostnad på ca 25.000 kr pr m3, et estimat som også er brukt i andre sammenhenger11. Av dette er ca 10.000 kr relatert til materialer. Erfaringer fra Sverige (Stone og Stone 2000) viser at kostnader til bærekonstruksjon, fasade og tak beløper seg til ca 30 prosent av materialkostnadene. For årene 2003 og 2004 gir dette totale investeringer for disse områdene på henholdsvis 1,8 milliarder og 1,05 mrdNOK, som dermed representerer et øvre tak ved 100% markedsandel. Hvis antallet kvadratmeter helsebygg holder seg på 2003/2004 nivå vil salg utgjøre 140 mNOK per 10% markedsandel12. En markedsandel på 30% bør være en oppnåelig målsetning. Ut over 2004 er det kun tilgjengelig investeringstall for sykehus. Disse tallene viser investeringer i sykehus for 40 milliarder mellom 2000 og 2010. Samme beregningsmetode som over gir et marked for bærekonstruksjoner, fasade og tak på ca 4,8 mrdNOK, eller 480 mNOK årlig Tallene over inkluderer ikke bruk av tre til gulver, vegger og tak samt til annet interiør. Disse områdene er vanskelig å beregne nøyaktig, men i prosjektet RIT 2000 skal 90.000 kvadratmeter med gulv legges, og man skal innrede 6.000 rom med både gulv vegger og himling. Flaskehalser for realisering av potensial ! Vanskelig å estimere trematerialets fremtidige behov for vedlikehold og

vedlikeholdskostnader. Det trengs bedre dokumentasjon og informasjon ! For liten erfaring med bruk av tre i rene soner. Det trengs mer

dokumentasjon på treprodukters egenskaper i forhold til renhold ! Byggeteknikk for trematerialer må videreutvikles for å komme på nivå med

konkurrerende materialer. ! Generelt er aktørene for små til å håndtere krav til logistikk som er høye

og økende. ! Skepsis blant personell på sykehusene, trenger opplysning om

treegenskapene, særlig med tanke på renhold.

10 Prognosesenteret, 2003 11 Helse Nordmøre og Romsdal HF 12 Basert på snitt av 2003/2004 samt estimat over salg av trevarer som følger beregninger tidligere i kapitlet


5.4 Skolebygg Markedsdefinisjon I skole og undervisningssammenheng kan tre potensielt benyttes som materiale for bærekonstruksjon, fasader, gulv, vegger og himlinger. Også interiørmessig er tre et materiale som foretrekkes av estetiske årsaker. Data og diskusjon For å finansiere nødvendig rehabilitering, opprusting og tilrettelegging av eksisterende skoleanlegg, har Stortinget vedtatt en investeringsramme på 15 mrd kr for kommuner/fylkeskommuner fordelt over 8 år hvor Staten gjennom Husbanken kompenserer renteutgiftene etter nærmere bestemmelser. I statsbudsjettet for 2003 er det stilt til rådighet en investeringsramme på 2 mrd kr. Målet med ordningen er å stimulere kommunene og fylkeskommunene til å rehabilitere, oppruste og tilrettelegge eksisterende skoleanlegg, og til å oppføre nye skolebygg der det er behov for det, for å bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen får gode læringsforhold. Henriette Salvesen i Div.A Arkitektbyrå har lang erfaring med utforming av skolebygg og forteller at de gjerne bruker tre som materiale. Hun ser på tre som meget konkurransedyktig totalt sett for fasader og innvendig kledning med treplater. Når det gjelder gulv taper ofte tre i konkurranse med materialer som vinyl. Dette har i følge Salvesen en direkte sammenheng med vedlikeholdsaspektet, men også daglig renhold og dermed hygiene. Utover disse momentene ser hun ikke andre flaskehalser for bruk av tre i skolebygg, og fremhever spesielt Moelven som en god samarbeidspartner. Kostnadsmessig er tre et billigere alternativ enn betong, og samtidig er norske håndverkere flinkere med tre enn med andre materialer. Salvesen poengterer at tre er et levende og lettformelig materiale, og at det tar seg særlig godt ut i kombinasjon med andre materialer. Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter Som nevnt ovenfor har regjeringen satt av 15 milliarder over åtte år til restaurering og bygging av nye skoler. I tillegg kan vi basere markedsmulighetene for treprodukter på basis av SSBs byggearealstatistikk. Den viser at aktivitetsnivået innen undervisningsbygg har ligget på et relativt stabilt nivå etter innføringen av 6-åring reformen i 1997. Mellom 1998 og 2002 har det årlig blitt bygget i overkant av 200.000 kvadratmeter



undervisningsbygg, men dette er estimert til å øke relativt mye i 2003 og deretter avta igjen i 2004. Figur 12: Kvadratmeter nybygg innen undervisningsbygg 1996-2004

334

233204 195 225220217

310

428

050

100150200250300350400450

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

1000 m2

-27%59%-4%-13%6%1%-49%28%78%

Holte Prosjekts kalkulasjonsnøkkel viser at totale entreprisekostnad for barneskoler for 2003 ligger på mellom 8700 og 10500 kr pr kvadratmeter, avhengig av standard. Av dette utgjør byggematerialer i gjennomsnitt 6200 kr pr kvadratmeter. Erfaringer fra Sverige viser at kostnader til bærekonstruksjon, fasade og tak i gjennomsnitt utgjør ca 30 prosent av byggekostnadene (1860 kr pr kvadratmeter). Med utgangspunkt i at det bygges 310 000 kvadratmeter i 2003 og at det vil bygges 225.000 kvadratmeter i 2004 utgjør totalmarkedet for bygningsmaterialer innenfor relevant områder henholdsvis 576 millioner og 418 millioner. Tre har en sterkere posisjon innen skolebygg enn innen helsebygg. En markedsandel på 50% vil gi et salg på henholdsvis 288 og 209 mNOK. I tillegg til disse tallene kommer bruk av tre til interiør. Med den skisserte statlige finansieringsplanen nevnt over er det trolig at nivået på skolebygging vil holdes oppe de kommende år selv om den økonomiske situasjonen for norske kommuner er generelt dårlig. Flaskehalser for realisering av potensial ! Dårlig kommuneøkonomi. Dette kompenseres til en del av den statlige

investeringsplanen, men for enkeltkommunene kan det likevel bli vanskelig å sette av nok ressurser til nybygg og rehabilitering av skolebygg.

! Hensynet til vedlikehold, renhold og hygiene. Barne- og ungdomsskoler har høye krav til kvalitet og materiallevetid. Når det gjelder gulv og vegger har tre et stykke å gå før det blir et naturlig førstevalg

! Høye krav til slitasje og dokumentasjon av vedlikeholdsutgifter

5.5 Næringsanlegg tilknyttet fiskeri og havbruksnæringen Markedsdefinisjon og berørte produkter Denne delen ser på investeringer i driftsanlegg tilknyttet fiskeri og havbruksnæringen. Dette gjelder i første rekke driftsbygg, kaianlegg og innredning Data og diskusjon Fiskeri- og havbruksnæringen har gjennom 90-tallet opplevd meget sterk vekst sammenlignet med annet næringsliv i Norge. Dette gjelder ikke minst havbrukssiden av næringen. I perioden 1998 til 2001 steg produksjonen av laks og ørret med 450% fra 89.000 tonn til 490.000 tonn. I tillegg har utvikling innen andre arter også gått fremover. Produksjonsstørrelse i 2000 og vekst i produksjon i perioden fra 1988 til 2000 vises fylkesvis i figuren under. Hordaland, Nordland og Møre og Romsdal er de største produsentfylkene, mens veksten har vært høyest i Troms og Finnmark. Figur 13: Fylkesvis produksjon og tilvekst

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

100 000

110 000

Hordaland Nordland M øre ogRomsdal

Sør-Trøndelag

Sogn ogFjordane

Troms Nord-Trøndelag

Rogaland Finnmark Øvrige fylker-

2,00

4,00

6,00

8,00

10,00

12,00

14,00

16,00

18,00

20,00Tonn produksjon 2000Vekst i produksjon 1988-2000

Neste figur viser totale investeringer i driftsbygninger relatert til fiskeoppdrett (laks og ørret) i Norge fra 1988 til 2000. Etter store investeringer de siste


årene av 80-tallet falt nivået på begynnelsen av 90-tallet. Siden midten av 90 tallet var investeringene i driftsbygninger økende frem mot 2000. Figur 14: Investeringer i driftsbygg Investeringer i driftsbygg relatert til oppdrett av laks og ørret

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Klekkeri-/settefiskanleggMatfiskanlegg

O

K

1000

N

Totale investeringer i driftsbygninger i perioden fordelt på fylke vises under. Det har blitt investert mest i driftsbygninger i Hordaland, Møre og Romsdal, etterfulgt av Sogn og Fjordane, Nordland og Troms med i underkant av 150 mNOK Figur 15: Fylkesvis investeringer i driftsbygg Investeringer i driftsbygg 1988-2000

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

Hordaland M øre ogRomsdal

Sogn ogFjordane

Nordland Troms Rogaland Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Finnmark Øvrigefylker

1000

NO

K


Etter år 2000 har fiskeri og havbruksnæringen opplevd fallende priser og svak lønnsomhet. Dette har ført et sterkt fokus på kostnader og konsolidering. Næringen selv oppgir at vi derfor antakelig ikke vil se store investeringer i nye driftsanlegg de nærmeste årene. Kjersti Bruheim i Fiskeri og havbruksnæringens Landsforening legger vekt på at få bedrifter i dag er i en finansiell situasjon der de har mulighet til å investere i nye anlegg. Eventuelle investeringer vil i følge henne være knyttet til overtakelse og utnyttelse av eksisterende kapasitet. På kort til medium sikt ser det derfor ut til at det ikke kan ventes store investeringer i driftsbygninger og bryggeanlegg, sannsynlig vil de ligge på et nivå lik tidlig på 90-tallet (ca 50 mNOK årlig) På noe lengre sikt vil derimot investeringsbehovet være betydelig hvis sjømatsektoren skal spille den fremtredende rollen som verdiskaper flere har tiltenkt den. Flere studier har forsøkt å estimere markeds og produksjonsutvikling for norsk sjømat og et fellestrekk er at alle forventer en kraftig vekst de nærmeste tiårene. I prosjektet ”Det marine Norge 2020” (2002) presenterer ECON tre scenarier for sjømatindustrien. Vekstanslaget varierer fra doblet produksjon i scenariet ”Natur og kultur” til nesten en firedobling i scenariet ”Ambisjon” fra i dag frem mot 2020. Gjennom 90-tallet ble det gjennomsnittlig investert 3300 kroner i driftsbygninger per tonn produksjonsøkning13. Innredning og kaianlegg er ikke inkludert i dette tallet. Econs anslåtte produksjonsvekst vil oversatt til investeringer i driftsbygninger si mellom 2,1 mrdNOK til 8,6 mrdNOK, eller mellom 100 - 400 mNOK årlig frem mot 202014. I tillegg til denne summen kommer investeringer i bryggeanlegg og inventar, hvor tre kan vinne andeler15 Totale investeringer i bryggeanlegg og inventar blir i statistikken behandlet sammen med investeringer i maskiner og sjøanlegg Det er derfor meget vanskelig å anslå nøyaktige tall, men et moderat anslag gir en investering på 1000-2000 kroner per tonn ny kapasitet16. Basert på det samme vekstintervallet for næringen som gjengitt over vil dette gi investeringer i bryggeanlegg og i relevante innredningsområder mellom 0,9 og 3,8 mrdNOK, eller ca 50-200 mNOK årlig17. I sum vil dermed investeringer i driftsbygninger, bryggeanlegg og relevante innredningsområder sannsynligvis ligge på mellom 150 og 600 mNOK årlig avhengig av veksttakten i sjømatproduksjonen. Av

13 Basert på økning i produksjon av laks og ørret samt investeringer i driftsbygninger relatert til oppdrett av laks og ørret 14 Basert på historiske investeringer per tonn produksjon laks og ørret, produksjonsøkning som følger ECONS beregninger samt årlig inflasjon lik inflasjonsmål på 2,5% 15 Per i dag blir treprodukter ikke brukt i stor utstrekning. Grunnene til dette blir diskutert senere i avsnittet 16 Basert på investeringsdata 1988-2000 (Fiskeridept./SSB) 17 Basert på historiske investeringer per tonn produksjon laks og ørret, produksjonsøkning som følger ECONS beregninger samt årlig inflasjon lik inflasjonsmål på 2,5%


disse summene vil materialkostnader kunne utgjøre et sted mellom 30 og 50%18. Markedstaket for treprodukter vil dermed ligge mellom 50 og 250 mNOK årlig. Diskusjonen under vil forsøke å avdekke sannsynlighet og barrierer tilknyttet realisering av dette potensialet. Kjersti Bruheim i Fiskeri og havbruksnæringens Landsforening sier at infrastrukturen i forbindelse med oppdrett per i dag stort sett består av plast og stål grunnet sikkerhet og tekniske krav (inkludert brygger og gangbroer). Bruk av tre kan først og fremst være aktuelt innen slakteri og foredlingsvirksomhet. Det er nylig avsluttet et fellesnordisk forskningsprosjekt hvor tre er blitt ”friskmeldt” som materiale i forbindelse med næringsmiddelproduksjon. Dette prosjektet åpner potensielt opp markedet for skjærebenker og annen innredning innen fiskeforedling. I følge professor i Havneteknikk ved NTNU, Eivind Bratteland, blir stort sett alle kaier og havnekonstruksjoner i dag bygd av betong og stål. Tre blir lite brukt i kommersielle anlegg i dag. I følge Brateland er dette fordi tre blir fortere brutt ned, spesielt i hard vær, samt at det er høyere behov for vedlikehold tilknyttet anlegg i tre. Levetid og vedlikeholdsbehov er også viktige problemstillinger ved investeringer i driftsbygninger. Driftsbygningene ligger ofte værhardt til, og tre har ikke en sterk posisjon innen kommersielle anlegg i dag. Det er likevel verdt å legge til at tilnærmet alle eldre bygg og anlegg er bygd i tre, og at mange av disse har begrensede problemer. Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter På kort til medium sikt ser det ut til at det ikke kan ventes store investeringer i driftsbygninger og bryggeanlegg, sannsynlig vil de ligge på omtrentlig samme nivå som tidlig på 90-tallet. Dette vil si ca 50 mNOK årlig, hvorav 30% kan relateres til materialer hvor tre kan benyttes. På lengre sikt vil derimot investeringsbehovet være betydelig hvis sjømatsektoren skal spille den fremtredende rollen som verdiskaper flere har tiltenkt den. Flere studier har forsøkt å estimere markeds- og produksjonsutvikling for norsk sjømat og et fellestrekk er at alle forventer en kraftig vekst de nærmeste tiårene. Tar man utgangspunkt i Econs anslåtte produksjonsvekst frem mot 2020 vil investeringer i driftsbygninger havne på mellom 2,1 mrdNOK til 8,6 mrdNOK, eller mellom 100 - 400 mNOK årlig frem mot 202019. I tillegg til denne summen kommer investeringer i bryggeanlegg og inventar, hvor tre kan vinne andeler. Basert på det samme vekstintervallet

18 I overkant av 30% av entreprisekostnaden for bygg. Høyere andel for bryggeanlegg og innredning 19 Basert på historiske investeringer per tonn produksjon laks og ørret, produksjonsøkning som følger ECONS beregninger samt årlig inflasjon lik inflasjonsmål på 2,5%


for næringen som gjengitt over vil dette gi investeringer i bryggeanlegg og i relevante innredningsområder mellom 0,9 og 3,8 mrdNOK, eller ca 50-200 mNOK årlig20. I sum vil dermed investeringer i driftsbygninger, bryggeanlegg og relevante innredningsområder sannsynligvis ligge på mellom 150 og 600 mNOK årlig avhengig av veksttakten i sjømatproduksjonen. Av disse summene vil materialkostnader kunne utgjøre et sted mellom 30 og 50%21. Markedstaket for treprodukter vil dermed ligge mellom 50 og 250 mNOK årlig, eller 5-25 mNOK per 10% markedsandel. Flaskehalser for realisering av potensial ! EU-direktiver som forbyr bruk av tre innen store deler av

næringsmiddelindustrien ! Levetid og vedlikehold for produktene – kystanlegg er meget utsatt

Kilder ! Tove Nepstad, Fiskeridirektoratet – statistikk ! Rune Skolbekken, SSB ! Eivind Bratteland, NTNU – havneteknikk ! Kirsti Bruheim, Fiskeri og havbruksnæringens Landsforening

5.6 Rekreasjon og reiseliv – hotell, skianlegg og servering Markedsdefinisjon Bruk av tre som byggemateriale i reiseliv og fritidssegmentet kan være relevant for alle typer bygg, for eksempel hotell, restauranter, hytter, feriesenter, alpinanlegg, osv. Dette avsnittet vil ta for seg de viktigste segmentene for bruk av tre. Data og diskusjon SSBs byggearealstatistikk viser at investeringer i nye bygg innen hotell- og restaurantbransjen er inne i en negativ trend. Fra en topp i 1999 da det ble bygget 127000 m2 nye bygg har utviklingen frem til 2002 vært synkende, og prognosene for 2003 og 2004 er henholdsvis 80000 og 70000 m2

20 Basert på historiske investeringer per tonn produksjon laks og ørret, produksjonsøkning som følger ECONS beregninger samt årlig inflasjon lik inflasjonsmål på 2,5% 21 I overkant av 30% av entreprisekostnaden for bygg. Høyere andel ved bryggeanlegg og innredning


Figur 16: Antall kvadratmeter hotell og restaurant 1996-2004

57

120

79

10395

80

127

108

70

0

20

40

60

80

100

120

140

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

1000 m2

-13%-16%-12%5%-19%61%-35%111%-22%

De ti største alpinbygdene i Norge hadde i 2001 investeringsplaner for rundt 10 mrdNOK. Ambisjonen har vært å øke antall sengeplasser med ca 40000 eller 70 prosent i kommende tiårsperiode22. De fleste skistedene har utviklet ambisiøse ”masterplaner” som inkluderer sterke vekstanslag. Fra 1990 til 1999 ble det i Norge bare bygget 18 prosent flere skiheiser, mens omsetningen i anleggene i samme periode økte med 134 prosent. Andreas Rødven i Norske Skiheisers Forening forventer nå en stagnasjon innen vintersportsmarkedet. Han baserer dette på at aktørene har opplevd en voldsom vekst gjennom 90- tallet. Vintersportsdestinasjonene vil kunne oppleve fortsatt vekst, men da først og fremst de destinasjonene som har potensial til å kjempe om utenlandske turister. Utenlandske turister utgjør i dag ca 45 prosent av turistene i alpinanleggene. Rødven mener at de største destinasjonene som Hemsedal, Trysil, Geilo og Hafjell kommer til å dominere markedet i årene fremover. Her er har næringsaktørene et bevisst forhold til destinasjonsutvikling og et profesjonelt markedsføringsapparat. Firmaet Antra AS er en spesialisert aktør innen teknisk utstyr til vintersportsanlegg og har siden 1960- tallet levert ca 130 skiheiser til det norske markedet. Guldbrand Dahl som er markedsansvarlig for skitrekk forventer stagnasjon i dette markedet og har inntrykk av at markedet er relativt mettet. Noen av vintersportsstedene trenger opprustning og ombygging av gamle anlegg, men anleggene har en levetid på 30 til 40 år. De fleste anleggene ble bygget på 80-tallet, og har dermed relativt høy gjenværende levetid.


22 Dagens Næringsliv 10.04.2001 ”Bonanza i bakkebygdene”

Antall skiheiser 1960-199723 1960 1970 1980 1985 1990 1997 Antall heiser 9 65 135 244 417 472 Alpinanlegget i Trysil opererer i følge markedssjef Turid Viken med en masterplan der de i løpet av en 5 til 10 års periode ønsker å investere 250 mNOK. Midlene vil brukes til utviding av infrastruktur, nye bygg, snøproduksjonsanlegg og skitrekk. I likhet med Trysil har også Hemsedal vedtatt en masterplan for fremtidig destinasjonsutvikling. Planen var utslagsgivende for det svenske selskapet Sälenstjernan da de kjøpte Hemsedal Skisenter i 2000 og innebærer store investeringer. Blant annet skal basen for alpinanlegget flyttes for en kostnad på 100 – 150 millioner kroner. I tillegg viser masterplanen også muligheter til å doble antall sengeplasser til 10000 senger, noe som trolig medfører en investering på opp til 1,5 milliarder kroner24. Geilo har laget tilsvarende masterplan som innebærer store investeringer i eksisterende alpinanlegg. Selskapet Geilo Taubane ønsker blant annet å utvide med en gondolbane fra Geilosiden av dalen til Vestlia. En direkteforbindelse vil koste ca 35 millioner kroner men trolig blir prosjektet langt dyrere ettersom det er ønskelig med et stoppested i sentrum i tillegg. I følge masterplanen skal 13500 sengeplasser bygges, 9000 av disse i hytter og resten i turistbedrifter rundt om i bygda. Masterplanen stimulerer til en vridning fra hotellsenger til flere hytte- og leilighetssenger. Dette vil i første omgang bli gjennomført av private investorer, men Hol kommune, Buskerud Fylkeskommune og SND er også blant finansørene. Utbyggingen medfører store muligheter for tre som bygningsmateriale, og foruten bygninger er det i følge Birte Haugen (prosjektleder for masterplanen) ønskelig å bruke tre til skilter, benker, gjerder, rekkverk og så videre. Gjennom SND har prosjektledelsen fått kjennskap til Verdiskapingsprogrammet for tre og er positive til en tettere dialog med treindustrien. Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter Det totale markedet for tre som bygningsmateriale innen reiseliv og fritidssegmentet kan delvis beregnes ved hjelp av SSBs byggearealstatistikk. Den viser som nevnt at for årene 2003 og 2004 forventer man utbygging av henholdsvis 80000 og 70000 kvadratmeter. HolteProsjekt opererer med tre ulike standarder i sine kalkyler over kostnader til hotellbygg. På den laveste standarden har byggene en entreprisekostnad på ca 7174 kr per 23 Norske Skiheisers Forening 24 Dagens Næringsliv 20.01.2000 ”Svenskene overtar Hemsedal”


kvadratmeter, på normalstandard 8620 kr, og høy standard 11916 kr25. Kalkylen viser videre at byggekostnadene fratrukket kostnader til VVS, elkraft, tele og automatisering og andre installasjoner utgjør 54 prosent av entreprisekostnaden. Basert på andelstall for relevante materialgrupper lik skole og helsebygg presentert tidligere blir kostnaden til bærekonstruksjon, fasede og tak ca 1500 kr per kvadratmeter. Det estimerte markedet for byggematerialer innen reiseliv og fritidssegmentet blir dermed 111 millioner i 2003 og 98 millioner i 2004. Potensialet på lengre sikt innen reiseliv kan illustreres ved de ambisiøse planene mange av vintersportsstedene har for fremtiden. Som nevnt har de ti største destinasjonene ambisjoner om å øke antall sengeplasser med 40000 i løpet av de neste ti årene, noe som innebærer investeringer på ti milliarder kroner. Dersom 54 prosent av investeringene relateres til byggekostnader og 30 prosent av byggekostnadene er kostnader til relevante områder som bærekonstruksjon, fasade og tak. Dette gir et potensielt marked de neste ti årene på 1,6 milliarder kroner. Flaskehalser ! Brannsikkerhet i forbindelse med ubygging relatert til skiheiser. ! Planlagte investeringer i vintersportsdestinasjonene er usikre, grunnet

utflating av markedet. 5.7 Parkeringshus i tre Markedsdefinisjon Analysen tar for seg potensial for parkeringshus med bærende element i tre. I tillegg inkluderes en betraktning for påbygg av eksisterende parkeringshus hvor bærende element er i stål og betong Data og diskusjon Markedet for parkering er i sterk vekst, med private selskaper i førersetet. Det finnes 79 private selskaper innen drift av parkeringshus og parkeringsplasser. Disse selskapene ansetter 888 personer og omsetter for ca 1,1 mrdNOK årlig. EuroPark, eid av tyske APCOA Parking er Norges klart største aktør, og står for 50% av omsetning i bransjen. I tillegg er Center Park og Scanpark store aktører. Sammenlagt kontrollerer disse tre bedriftene over 70% av parkeringsmarkedet, og har mer enn doblet omsetning siste fem år.

25 HolteProsjekts Kalkulasjonsnøkkel forutsetter av hotellet er fundert på løsmasser, at bæresystemet er i stål/prefabrikerte betongelementer og plaststøping, og frasade i glass/aliminium.


Parkeringshus bygges i stadig flere sammenhenger; i sentrale deler av byer og tettsteder, ved kjøpesentre, lufthavner, sykehus, jernbanestasjoner og ved havneområder. For segmentet parkeringshus er det per i dag de private selskapene som er klart dominerende. Det finnes ca 90.000 avgiftsbelagte parkeringsplasser drevet av private aktører i Norge. Ca 13.500, eller 15% av disse plassene er å finne i parkeringshus26. Antall registrerte biler i Norge har gjennomsnittlig økt med 2% i året i perioden 1985 til 2002. Økningen i bilbestanden øker raskere enn befolkningsveksten. Antall biler per 1000 innbyggere var i 2002 over 470 mot 395 i 1985. Selv om antall biler per innbygger er noe lavere i byområder, er befolkningsveksten klart raskere. Dette medfører en økning ut over nivået på landsbasis i bilbestanden i byområder, noe som tilsier at behovet for plasseffektiviserende parkering vil være i fokus. Figuren under viser vekst i den norske bilbestanden fra 1985 til 2002, og fremskrevne verdier basert på historisk veksttakt. Figur 17: Antall registrerte biler i Norge

1 500 000

1 700 000

1 900 000

2 100 000

2 300 000

2 500 000

2 700 000

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

E200

3

E200

4

E200

5

E200

6

E200

7

E200

8

E200

9

E201

0

E201

1

E201

2

Hvis vi forutsetter at forholdet parkeringsplasser per bil holdes konstant, og at andelen privatkontrollerte parkeringsplasser holdes konstant vil dette medføre en økning på ca 19.700 parkeringsplasser frem til 2012. (1970 årlig) Hvis andelen av disse som bygges i parkeringshus holdes konstant lik andel i 2002 vil antallet nye plasser i parkeringshus ligge på ca 2950 i perioden, eller ca 300 per år. Det er naturlig å anta at den privatkontrollerte andelen parkeringsplasser vil øke i årene som kommer. Gitt at det i høy grad vil være private aktører som investerer i parkeringshus vil dette kunne gi et høyere antall parkeringsplasser enn skissert over.


26 Basert på tall fra Europark (klart største private aktør – 50% markedsandel)

I rapporten ”parkeringshus i tre” fra Norsk Treteknisk Institutt presenteres kostnader ved bygging av parkeringshus i tre. Konklusjonen er at tre som hovedmateriale for parkeringshus innenfor rammene i rapporten vil være likeverdig kostnadsmessig, eller bedre enn tilsvarende bygg i stål og betong når alle livssykluskostnader er tas med i beregningene. Hovedgrunnen til besparelse tilknyttet bygging i tre ligger i gjenbruk av bærende elementer og i dekkelementer Prosjektgruppen i utredning av parkeringshus bygd i tre ser et potensial, men har ikke kvantifisert dette: ”Det er en mangel på parkeringsplasser på mange hold i Norge. Dette gjelder i byer, tettsteder og ved stasjoner og stoppesteder for offentlige kommunikasjonsmidler…Prosjektdeltakerne mener at tre som konstruksjonsmateriale kan gi parkeringshus med ”varmt” og tiltalende preg for slik anvendelse” (Parkeringshus i tre, NTI 2002) Prosjektgruppen skisserer følgende fordeler ved bruk av tre ! Tiltalende ytre ! Enklere og lettere fundamentering ! Lite varmeledende, fleksibelt og lett bearbeidbart og transporterbart ! Miljøvennlig – utnyttelse av fornybar ressurs, støy og forurensnings

vennlig pga stor grad av prefabrikering ! Gjenbruksmuligheter

I følge treteknisk institutt vil det benyttes limtre til bærende elementer i limtre samt panel og spiler til fasade for til sammen 40.243 NOK per parkeringsplass bygd i parkeringshus med tre som hovedmateriale. 35.850, eller 89% limtre og 4393, eller 11% til fasade27 Svein Skaare i Europark mener det kan være etterspørsel etter flyttbare p-hus, men byggekostnaden vil være av avgjørende betydning for interessen (Kost per plass). Han legger vekt på antall plasser som man får inn i huset og utforming av kjøreveier. I tillegg vil det være viktig hvor stor grad av fleksibilitet systemet har mht utforming. Dette fordi beliggenheter stort sett vil være sentrale og eiendommens utforming vil ofte kreve at man må utnytte tomten maksimalt. I Østerike har selskapet Santner Holz levert treplater til ”Parkhaus Murau” Selskapet har i tillegg tre andre parkeringshus under planlegging - 2 i 27 Basert på limtrekostnad til bærende elementer på 7.350.000 og panel og spilekostnad på 900.000 i parkeringshus med 205 parkeringsplasser. Beregningen forutsetter at tak ikke blir benyttet til parkering


Østerrike og ett i Sveits. Problemet med parkeringshus i tre er i følge selskapet å få godkjennelse i forhold til lovverket som stiller strenge krav. Helmut Spiehs i Santner Holz ser et stort potensial innen utvidelse og påbygg i eksisterende parkeringshus. Påbygning i tre er meget økonomisk siden man ofte slipper forsterkningsarbeid av grunnmur på grunn av lavere vekt. Selskapet er inne i flere slike påbygningsprosjekt. Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter Hvis samtlige av de beregnede 2950 p-husplassene som forventes bygget kommende 10 år ville vært bygget i tre ville dette utgjøre treleveranser for 119 mNOK28 basert på kalkylene fra NTI. Markedet kan i tillegg utvides hvis flyttbare parkeringshus i tre øker andelen parkeringsplasser i parkeringshus. Økes for eksempel denne andelen med 20% kommende 10 år, vil dette utgjøre potensielle leveranser på over 20 mNOK. Det er vanskelig å anslå en realistisk markedsandel for tre, men ved 30% markedsandel vil markedet for perioden utgjøre 36 mNOK ved opprettholdelse av dagens fordeling mellom parkeringsplasser i hus og friluft. Flaskehalser for realisering av potensial ! Etterspørsel etter nye parkeringshusplasser er klart høyest i

byområder. I følge Europark er det meget viktig at utformingen av p-hus er fleksibel slik at man utnytter lokaliseringene optimalt. Dette kan være en utfordring for trekonseptet.

! Etterspørselen etter flyttbare p-hus er ikke kjent. Kilder ! Jostein Baardsen – NTI ! Helmut Spiehs, Santner Holz, Østerrike

5.8 Rehabilitering og vedlikehold Markedsdefinisjon Rehabilitering er av SSB og BNL definert som større bygningsmessige arbeider som fører til standardheving av boligen, og inngår i begrepet ”boliginvesteringer” sammen med bygging av nye boliger og tilbygg på eksisterende boliger. Vedlikehold innebærer ikke større inngrep som fører til standardheving. Data og diskusjon

28 Ikke justert for inflasjon


Til enhver tid er det 370.000 nordmenn som planlegger å pusse opp de nærmeste par månedene, og ca 240.000 gjør alvor av planene. I følge SSB pusser hver enkelt av de drøyt 2 millioner norske husstandene opp for ca 15.000 kroner årlig. Totalt utgjør dette over 31 mrdNOK. (SSB, 2003) Basert på estimat fra BNL er det sannsynlig at ”gjør det selv” andelen av denne summen er 35% (11 mrdNOK), mens leveranser fra håndverkere står for de rastrerende 65% (20 mrdNOK)29. For ”gjør det selv” segmentet vil totalsummen utgjøres av innkjøpskostnader for materialer, mens sum for bedriftsandelen inneholder arbeidsinnsats og avkastning til selskapene. I følge entreprenører utgjør innkjøp av materialer ca 30% ved typiske oppussingsprosjekter. Basert på informasjonen over vil vi anslå at salg av materialer til rehabilitering, oppussing og vedlikehold i 2002 summeres til 17 mrdNOK årlig30. Materialer til boligsegmentet distribueres nesten utelukkende fra byggevarekjedene. Hos disse står omsetningen av trevarer eller produkter med høyt innslag av tre for ca 40% av omsetningen i utsalgene (Byggmakker, 2001). Basert på dette summerte salg av treprodukter til oppussing, rehabilitering og vedlikehold i privatsegmentet seg til 6,8 mrdNOK i 2002. For boligsegmentet forventer BNL vekst på 4% i 2004 og 2005. Tallet inkluderer leveranser av norskproduserte og utenlandske produkter For yrkesbygg har BNL estimert rehabilitering og vedlikehold til 30 mrdNOK årlig31. Basert på en andel til materialer på 30% vil salg summeres til 9 mrdNOK. Tre som materiale har en langt svakere posisjon innen yrkesbyggsegmentet. Et anslag på 10-20% vil gi salg av treprodukter for 1 – 2 mrdNOK til oppussing, rehabilitering og vedlikehold i yrkesbyggsegmentet i 2002. For yrkesbygg forventer BNL vekst på ca 3% i 2004 og 2005. Tallet inkluderer leveranser av norskproduserte og utenlandske produkter. Med en opprettholdelse av dagens posisjon innen bolig og yrkesbygg vil markedet for treprodukter til oppussing, rehabilitering og vedlikehold øke med ca 300 millioner i 2004 og ytterligere 315 millioner i 2005 fra dagens nivå på 7,8 - 8,8 mrdNOK basert på vekstanslagene fra BNL. Ytterligere potensial må hentes ut ved å vinne andeler fra alternative materialer. Viktige drivere innen markedet for oppussing og rehabilitering diskuteres nedenfor Rehabiliteringsinvesteringene har økt sterkt de seneste årene. De viktigste årsakene til veksten er i følge Per Jæger i BNL økt aktivitet innen ombygging

29 BNL har estimert rehabilitering og vedlikehold innen privatbolig utført av bedrifter til 20mrdNOK i 2002 30 11 mrd privat + 30% av 20 mrd utført av håndtverkere 31 12 mrdNOK rehabilitering, 18 mrdNOK vedlikehold


av næringseiendommer til boliger og rehabilitering av boligblokker fra 70-tallet. Den høye aktiviteten innen rehabilitering henger sammen med høye boligpriser og økende ledighet av næringsbyggareal. Den høye boligbyggingen på 70 tallet bidrar også sterkt, da disse i dag ofte har nedbetalte husbanklån og stort rehabiliteringsbehov. BNL følger også utvikling i vedlikehold innen boligsektoren. Gjennom 90-tallet økte markedet langt sterkere enn veksten i verdien av boligmassen som på lang sikt er et mål på veksten i vedlikeholdsmarkedet. Alderen på boligmassen, samt sterk vekst i husholdningenes inntekter er viktige drivere. Det finnes i dag ca 1.96 millioner boliger i Norge. Av disse er det kun 18% som er bygd etter 1980. Hele 60% er bygd før 1970. Dette forklarer mye av det store behovet for renovering og oppussing i Norge. Mange av de mest populære boområdene er dominert av gamle villaer og eneboliger hvor behov for renovering er tildels stort. Oppussingen utføres gjerne av yngre personer som overtar hus, og som ønsker fornyelse og personlig preg. Man skiller ofte mellom teknisk og estetisk fornyelse. Teknisk fornyelse innebærer: vinduer, fasade og gulv som følge av slitasje og nedbryting. Dette er et viktig område, men mye, og en økende andel av oppussing er estetisk fornyelse som drives av konsumentenes ønske om forandring. Smak og livsstil forandres mellom generasjoner og skaper nye markeder. Et eksempel er hjemmekontor, som var svært sjeldent for inntil få år siden. Store deler av den estetiske oppussingen blir gjort av huseierne selv. I dette markedet ligger utfordringen i å kunne tilby kundene mindre kompliserte, lettere tilgjengelig og enklere produkter. Treindustrien må dermed sette fokus på utvikling og produksjon av trebaserte byggeløsninger, ikke bare tradisjonelle enkeltstående produkter. Gulv er et godt eksempel på en produktgruppe hvor relativt store ressurser er lagt i utvikling av enklere løsninger for konsumenter. Laminatgulv er av dårligere kvalitet enn f.eks. parkett eller heltre, og kan ikke slipes. Laminatgulv er imidlertid enklere å legge, og levetiden er ofte ikke kortere enn at det samsvarer med kundenes ønske om forandring. En annen viktig driver i er at folk flytter oftere enn tidligere, noe som medfører hyppigere oppussing. Økende oppussing og rehabilitering gir spennende markedsmuligheter for tremekanisk industri i Norge. Spesialtilpassede produkter som trapper, dører, vinduer, kjøkken og garderober har store differensieringsmuligheter, og dermed potensielt gode marginer. Mange av kundene har god kjøpekraft, og pris er ikke avgjørende kjøpskriterie. Kvalitet, design og skreddersydde løsninger vektlegges sterkere. En liten nisjeprodusent av kjøkkeninnredning,


Tone Hammel, opererer for eksempel med priser som er mange ganger høyere enn billigprodusenter. Den høye andelen treprodukter utgjør av salg fra byggevareutsalgene står i kontrast til at treindustrien i følge Tor Ivar Riise i Byggmakker er kommet lengre i sin tilpasning enn leverandører på andre områder. Det eksisterer i dag i liten grad kjedeavtaler på for eksempel innkjøp av trelast. Det er klare endringer i forbruksmønster for byggevarer som setter helt nye krav til kjedene. Byggmakker har oppsummert trendene i fem punkter: • Kunden vil i stadig større grad selv være ”innkjøpssjef”. Opprinnelig var

dette ofte byggmesterens oppgave. • Det er i økende grad kvinner som tar beslutninger, noe som stiller helt

andre krav til kjedene på felt som design og estetikk. (En undersøkelse Byggmakker har gjennomført viser at i 1994 hadde 25% av spurte kvinner besøkt et BM utsalg. I 1999 hadde dette tallet økt til 51%.)

• Kunden er ofte godt orientert om produktene, som en følge at tilgang til informasjon er blitt langt enklere. Kunden kan i mange tilfeller vite mer om produktene enn selgeren.

• Kundene forventer i mange tilfeller interiørarkitektløsninger, ikke enkeltprodukter

• Fallende ”gjør det selv” kompetanse, men et stort stabilt volum. Fallende kompetanse kommer som en følge av en redusert overføring av kunnskap mellom generasjoner, annet levemønster og annen utdannings- og yrkessammensetning i befolkningen

Endringene i forbruksmønster er med på å sette nye krav til byggevarehusene. En konsekvens av utviklingen er høyere fokus på service rundt produktene. Utviklingen går mot rådgivning og utstillinger i butikk, men samtidig mot mer ”salgsklare” produkter (ferdig emballerte med strekkoding osv.) Vi ser også at kjedene i økende grad utnytter sine logistikkløsninger for å tilby nye typer tjenester. Byggmakkers overtakelse av lagerhold og store deler av logistikken til Block Watne er et godt eksempel. Det trolig viktigste fokuset i dag, uavhengig av varegruppe, ligger i en tilpasning til IT-utviklingen. Det er i kjedene en meget sterk satsning på elektroniske handelssystemer. Det satses mye på å bygge opp løsninger som vil medføre elektronisk kommunikasjon fra kasseapparatet i byggevarehandlene til produsenten av varen (det samme systemet som i dag eksisterer innen de fleste av dagligvarekjedene) Det er en fare for at flere små norske leverandører vil fortsette å tape markedsandeler for produkter i Norge


som følge av utviklingen, fordi sterkere nordiske og internasjonale bedrifter vil ha konkurransefordeler innen logistikk og IT. Oppsummering – totalmarked og potensial for treprodukter Beregninger i avsnittene over viser at salg av materialer til rehabilitering, oppussing og vedlikehold i 2002 innen boligsegmentet ble summert til 17 mrdNOK. Materialer til boligsegmentet distribueres nesten utelukkende fra byggevarekjedene. Hos disse står omsetningen av trevarer eller produkter med høyt innslag av tre for ca 40% av omsetningen i utsalgene (Byggmakker, 2001). Basert på dette summerte salg av treprodukter til oppussing, rehabilitering og vedlikehold i privatsegmentet seg til 6,8 mrdNOK i 2002. For boligsegmentet forventer BNL vekst på 4% i 2004 og 2005. For yrkesbygg har BNL estimert rehabilitering og vedlikehold til 30 mrdNOK årlig32. Basert på en andel til materialer på 30% vil salg summeres til 9 mrdNOK. Tre som materiale har en langt svakere posisjon innen yrkesbyggsegmentet. Et anslag på 10-20% vil gi salg av treprodukter for 1 – 2 mrdNOK til oppussing, rehabilitering og vedlikehold i yrkesbyggsegmentet i 2002. For yrkesbygg forventer BNL vekst på ca 3% i 2004 og 2005. Tallet inkluderer leveranser av norskproduserte og utenlandske produkter Med en tilsvarende posisjon innen bolig og yrkesbygg som i dag vil markedet for treprodukter til oppussing, rehabilitering og vedlikehold øke fra dagens nivå på 7,8 – 8,8 mrdNOK med ca 300 millioner i 2004 og ytterligere 315 millioner i 2005 basert på vekstanslag gjengitt ovenfor. Ytterligere potensial må realiseres ved å vinne andeler fra alternative materialer. Flaskehalser for realisering av potensial ! Fallende ”gjør det selv” kompetanse og endringene i forbruksmønster

krever høyere fokus på service og utvikling av mer ”salgsklare” produkter

! Økende tempo i trender for innredning og design ! Maktkonsentrasjon og sentralisering i handelsleddet. Dette skaper

stadig sterkere krav innen blant knyttet til volum, produktspekter, logistikk og IKT

Kilder ! Per Jæger, Boligbyggernes Landsforening ! Tor Ivar Riise, Byggmakker (”En verdiskapende skog- og trenæring”,

2001)

32 12 mrdNOK rehabilitering, 18 mrdNOK vedlikehold


! Rapport: ”En verdiskapende skog- og trenæring”, Senter for verdiskaping, 2001

! Rapport: ”Prognoser for bolig og anleggsmarkedet” BNL, 2003 ! Få en kvalitative betraktning om markedsutvikling – Roger Dahl –

Moelven Eidsvold 63959750/952464444


6 Potensialer og perspektiver – videre arbeid 6.1 Innledning Analysen som er gjennomført har tatt utgangspunkt i et felles nasjonalt mål og ønske om å utvikle skog- og trenæringen videre. Økt bruk av tre skal som en felles målsetningen være en drivkraft og et middel for å sikre og utvikle lønnsomhet og verdiskaping i hele næringen fra omsetningsleddet til videreforedling, sagbruk og skogbruk. Arbeidet har gitt verdifull input for å vurdere hva man bør gjøre videre for å nå felles mål. Noen sentrale momenter i arbeidet har vært å;

• Høste av andres erfaringer • Få oversikt over internasjonale trender • Avdekke markedspotensialer • Oversikt over flaskehalser

Nedenfor er det også foretatt en kort gjennomgang av relevante momenter for det videre arbeid.

6.2 Kort om resultater fra analysen Andres erfaringer Finland har en omfattende skog- og tresektor som har stor betydning for landets økonomi. Finland startet for noen år siden et nasjonalt program for å utvikle landets skog- og tresektor og økt bruk av tre er et av resultatene. Det har derfor vært naturlig å gå gjennom dette programmets struktur og organisering, samt erfaringer og resultater så langt. To momenter som peker seg ut i finnenes satsning er tett integrasjon med myndighetene og målrettet arbeid mot økt trebruk i tilknytning til bygging i byer. I forhold til myndighetene er det etablert hensiktsmessige arenaer. Arbeidet for økt trebruk i byene har delvis rettet seg mot arkitekter og prosjekterende, men også mot lokale myndigheter. Den finske innsatsen har så langt avstedkommet en rekke konkrete resultater. Samarbeidet med myndighetene har blitt betydelig bedre og mer strukturert. Man ha fått struktur på den nasjonale innsatsen slik at sammenhengen mellom promotion, kompetanseutvikling, næringspolitkk og FoU er tydeligere og mer målrettet. Industriproduksjonen har økt og innsatsen ha medført økt treforbruk. Siden 1995 har treforbruket pr. capita i Finland økt fra ca 0,6 til nærmere 1,0 kbm/år. Internasjonale trender Internasjonale trender og generelle utviklingstrekk har selvsagt betydning for å kunne vurdere om det er sannsynlig å få økt trebruken, eventuelt på hvilke områder. Ut fra et internasjonalt perspektiv ser trebruken ut til å stige svakt i takt med den generelle økonomiske utviklingen. Samtidig er det verdt å peke på korrelasjonen mellom trebruk og utviklingen i befolkningstall. Med


stagnerende eller synkende befolkning, noe som nå er tilfellet i store deler av Europa, vil treforbruket i utgangspunktet også stagnere eller synke. På den mer positive siden når det gjelder trender er økt fokus på miljø og skog/tre som en bidragsyter i forhold til reduksjon av klimagasser. Avdekket markedspotensialer Arbeidet har omfattet er gjennomgang av ulike områder som antatt har et potensiale for økt trebruk. I dette inngår å avdekke markedsmuligheter, foreta estimater/beregninger på volumer og verdier og påpeke flaskehalser for å realisere potensialene. Oppsummert viser gjennomgangen av det er flere betydelig områder med potensiale for økt trebruk. De viktigste potensialene ligger innenfor ulike typer næringsbygg, offentlige bygg og lavblokker. Totalt viser analyser at potensialene for økt trebruk innen de utvalgte områdene ligger på mellom 100.000 – 150000 m3 årlig, eller om lag 1,5 mrd NOK Oversikt over flaskehalser Samtidig blir det pekt på mange flaskehalser som må fjernes eller reduseres for å kunne realisere potensialene. Sentrale momenter i denne forbindelse er;

• Synliggjøring og utnyttelse av muligheter • Utvikling av nye produkter • Manglende kompetanse • Mangel på ”kompetent kapital”

Det er behov for å synliggjøre hvilke muligheter som er i forhold til økt bruk av tre. Dette gjelder både overfor de som skal produsere og de som skal ta det i bruk. Innad i verdikjeden er det en viss skepsis for å gå inn i nye markedsområder, mens det blant brukerne delvis er manglende informasjon om hvilke muligheter treproduktene har. Det er en utfordring å få verdikjedens bedrifter til å ta i bruk og kommersialisere de mulighetene som er avdekket. Dette henger selvsagt sammen med muligheter til å drive produktutvikling og kompetansen i bedriftene. Realisering av potensialer og økt trebruk vil utvilsomt kreve utvikling av nye produkter. Dette gjelder i første rekke alle typer systemløsninger for byggeri, men også modifisering av trevirkets egenskaper, overflatebehandling samt utvikling av løsninger i tilknytning til lyd og brann. Et gjennomgående trekk er manglende kompetanse om tre blant de utførende ledd. Dette gjelder i første rekke blant rådgivende ingeniører og entreprenører som i liten grad har ”tre-kompetanse”, og dermed velger andre løsninger basert på andre materialer og produkter. Utvikling av nye produkter vil betinge investeringer, enten i eksiterende bedrifter eller gjennom etablering og utvikling av nye bedrifter. I denne sammenheng er det utvilsomt mangel på kapital som samtidig ”innehar nødvendig kompetanse” for å klare en positiv realisering.


6.3 Videre arbeid Det videre arbeid bør ta fatt i de mulighetene som er avdekket og strukturere en nasjonal innsats for å kunne realisere økt lønnsomhet og verdiskaping i bedriftene og i næringen. Enkelt formulert kan man si at; ”Vi bør finne frem til områder for realisering av økt trebruk hvor vi har muligheter til å lykkes med en strukturert innsats”. Det forutsettes at det legges til grunn et langsiktig perspektiv og at innsatsen gir økt lønnsomhet og verdiskaping. En slik innsats bør trolig ha fokus på;

• Samarbeid og allianser • Utarbeide et ”vei-kart” • Etablering av en nasjonal struktur • Utnytte treets egenskaper best mulig • Avgrense mulige vekstområder • Utvikle en komplett skog- og treklynge

Samarbeid og allianser Det bør utvikles tettere integrasjon og samarbeid i verdikjeden og med myndighetene. I denne sammenheng trenger man en arena for samhandling hvor bransjens egen innsats og myndighetenes agering og tilrettelegging kontinuerlig er til vurdering og koordinering. Hensikten med dette er å få strukturert bransjeinnsatsen og å få rammebetingelse som er effektive og hensiktsmessige i forhold til de mål som er satt. Det er i løpet av de siste årene etablert et bredt nordisk og europeisk samarbeid innenfor tremekanisk industri for å stå bedre rustet i konkurransen mot andre materialer. Dette samarbeidet kan også utnyttes nasjonalt gjennom å trekke veksler på erfaringer og eventuelle tiltak innenfor lobbying, forskning og profilering. Skog- og trenæringen har behov for å bli mer synlig i samfunnet generelt, samt få gjennomslag på flere arenaer. I denne forbindelse kan nye allianser være en mulig vei å gå. Miljøorganisasjonene kan være en av disse, men også andre allianser bør vurderes. ”Vei-kart” for utvikling av skog- og trenæringen Et sentralt moment i det videre arbeid bør være å utvikle et ”Vei-kart”. Hensikten med dette er å etablere en felles forståelse for hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. ”Vei-kartet” må ha bred forankring og forståelse hos både næring og myndigheter, og må forankres spesielt godt hos de aktørene som har posisjon, evne og vilje til å bidra i en slik nasjonal utvikling. ”Vei-kartet” må synliggjøre og tydeliggjøre sammenhengen mellom innsats på sentrale områder som:

• Næringspolitikk og lobbying • Forskning og utvikling • Profilering og kommunikasjon • Kompetanse


Nasjonal struktur Det videre arbeid bør skje innenfor en kontekst hvor hovedinnsatsområdene for en stor del er definert tidligere. Dette er; Profilering og markedsføring, Produktutvikling og FoU, Næringspolitikk og lobbying, Kompetanseutvikling og Investeringer. En del av grunnlaget for dette er allerede lagt og det videre arbeid bør utvikle de verktøy og arenaer som allerede er etablert. Dette omfatter blant annet TreFokus og Tresenteret i Trondheim. Man bør fortsette å bruke TreProgrammet aktivt som motor i dette arbeidet. Det er etablert et godt verdikjede-samarbeid med basis i skogeiere og treindustrien gjennom deres respektive organisasjoner. Dette samarbeidet bør utvikles og operasjonaliseres ytterligere til blant annet i større grad å omfatte næringspolitikk og lobbying. Utvikling av nye trebaserte produkter vil kreve investeringer. Dette kan ha sin basis i aktive eiermiljøer med utgangspunkt i den etablerte industrien, men det vil trolig også være behov for å tiltrekke seg investorer utenfra i større grad. Utvikling og etablering av et profesjonelt investormiljø med fokus rettet mot verdikjeden kan være et relevant tiltak. Utnytte treets egenskaper best mulig Tre som materiale har en rekke gode egenskaper. Dette omfatter egenskaper av teknisk , miljømessig, estetisk men også mer følelsesmessig karakter. Dette bør utnyttes bedre enn hva som er tilfelle i dag. Det er for eksempel et økende fokus på miljø og etter hvert også helse. Dette er en utvikling som skog- og trenæringen bør kunne dra nytte av. Avgrense vekstområder Det er behov for å avgrense og definere konkrete ”vekst-områder” for trebruk hvor innsatsen kan spisses gjennom strukturerte og målrettede tiltak. Vekstområdene bør ha karakter av å være ”gjennomførbare”, men samtidig vil det være behov for å gå inn på områder hvor tre i dag kanskje er lite brukt. Det bør også foretas mer detaljerte markeds- og/eller SWOT-analyser av de utvalgte områdene som kan bidra i arbeidet med å få realisert potensialene. Analysene må være av en slik karakter at de kan brukes både på bedrifts og organisasjons/myndighets-nivå. Utvikle den norske skog- og treklyngen Det videre arbeid bør sikte inn mot å utvikle en mer komplett ”skog- og treklynge” både regionalt og nasjonalt. Dette omfatter selvsagt verdikjeden med utgangspunkt i treproduktene, men det bør også vurderes å trekke andre skog-baserte verdikjeder tettere inn i dette. Dette gjelder i første rekke treforedling og Norske Skog samt bioenergi-verdikjeden. En mer komplett skogklynge omfatter forholdet til myndigheter, ”de gode hjelperne”, utstyrs/underleverandører og eventuelle nye alliansepartnere.



Utvikling av en mer komplett skog- og treklynge bør også omfatte en gjennomgang, vurdering og definering av roller og ansvar mellom bedriftene, verdikjedens organisasjoner og myndighetene.

potensial for økt verdiskaping i den tremekaniske verdikjeden · 2014. 12. 1. · analysen har...

Documents