Otten sat i dei frå dei vart fødde til dei Etter kvart tok forfedrane våre til å stole

Døydde. Verda vår fårleg og menneske på eiga røynsle. Dei tok til å tenkje

lite

TeknologiLitt historikk - Kvernkallen

Litt historikk Dampmaskina

Tryggleiksventil

Damp under trykk

Vatn

Fyrrom

Damprøyr

A

A - AA

Damp ut

Svinghjul

Effekt og energiEffekt = arbeid pr. tidseining og vert målt i watt (W)

Energi = utført arbeid over ei gitt tid og vert målt i joule (J)

1 joule = 1newtonmeter (Nm) = 1 wattsekund (Ws)

Newton er kraft eller trykk

1 newton (N) = 1 kgm/s2, d.v.s. I kg masse som er i ro trykkjer mot underlaget med ei kraft på 9,8066 N (F = mg)

Spesifikk kraft eller spesifikk trykk vert målt i N/m2

Vi har så avleia einingar

Effekt: kilowatt kW (103 W), megawatt MW (106W), gigawatt GW (109 W)

Energi: kilowattimar kWh, megawattimar MWh, terawattimar TWh !012 Wh

Eksempel på eit hydroelektrisk kraftverk

H = 100 m

q = 3 m 3/s

P = Hgq =100x9.81x3000 = 2943000 W= 2943 kW = 2,9 MW

Brutto effekt:

Magasinhøgd

Hm

Prinsippet for vekselstraumgeneratoren

u

t

N S

B

u

BA

U p

ROTOR

STATOR

Indusert spenning i ein vekselstraumsgenerator

ntANnBu 2sin2 0

Der n = omdreiingstalet på ankeret i omdr./sA = tverrsnittsarealet av den magnetiske induksjon gjennom statorvindingeneB0 = Amplitudeverdien av BN = Talet av viklinger i stator

Åttepola, einfase vekselstraumsgenerator

Utrekning av effekt og turbinturtall for eit vasskraftverk

MW943,2kW2943

W2943000s

Nm2943000

mss

kgmmm2943000

m

kg1000

s

m3

s

m81,9m100HgqP

32

3

3

3

2

gHv 2

)/(2

20 somdr

d

gHn

Farten til turbinen kan vi og finne når vi kjenner diameteren d på turbinhjulet

der vassstråla treff turbinskovlane.

Ut frå energsynspunkt finn viVHσg = ½ mv2 = ½ Vσv2

når turbinhjulet går utan last.

KraftfordelingsnettetKraftnettet fører straumen fram til abonnentane ved hjelp av kopar- eller aluminiumsleiarar. Kopar og aluminium har låg elektrisk motstand og vert brukt for å få så lite effekttap som mogleg i leiarane. Effekttapet i leiarane er: Ptap = I2R I = Linestraumen, R = Resistansen i lineleiarane fram og tilbakeDen overførde effekt er: P = UI.

Dermed har vi at Ptap =(P/U)2 R Tapet i lineleiarane går ned med kvadratet av linespenninga for same overførde effekt over same line

Prinsippet for vekselstraumstransformatoren

2

1

2

1

N

N

U

U

Teknisk kybernetikk

hr hp

e

-

Uref Uut

rp

rp

ref

ut

hh1

hh

U

U

Vi ser av dette at dersom hphr>>1 er

og difor er  Vi kan med andre ord styre Uut ved hjelp av Uref slik at Uut = Uref.

1U

U

ref

ut

refut UU

Kraftforsyning (likestraumskjelde) for elektronikk med stabilisert utgangsspenning

- +

Dubbellikerettar

+

-

R 1

C 1 C 2

R pot

Differensialforsterker

u

tt

u

t

u

U

U ut

+

-Last

U refC 3

Nett-transformator

u in

Zenerdiode

R d

Blokkdiagram av ei stabilisert spenningskjelde

Transfor-mator

Likeretterog filter

Regulator

Variabelreferanse

Differensialforsterker

-+

U r

+

-

R

Av/På

U ut

220 VAC

Elektroniske kommunikasjonsnett

• Bakkenett – Luft og jordkablar, Glasfiberkablar

• Radionett _ Radioliner, Mobilnett• Satellittnett – Geostasjonære

satellitter

Signalmodulasjon

• Direkte analoge signal (kun over elektrisk leiande liner)

• Analog modulasjon (elektrisk leiande liner, radio og glasfiber)

• Frekvensmodulasjon (radio og glasfiber)

• Digitalmodulasjon (radio, glasfiber og satellitt)

Direkte analog overføring av tale

Elektromagnetiske bølgjer

Farten til ei elektromagnetisk bølgje i rommet er ca 300.000 km/s.

Samanhengen mellom frekvens og bølgjelengde kan finnast av uttrykket

 

der er bølgjelengda, c er bølgjefarten (300.000 km/s) og f er frekvensen

 

f

c

.Oversikt over det elektromagnetiske strålingsspekter som hittil er kjent

Oversjøiske telekommunikasjonssamband

Parabolantenne brukt i radiolinjer

Analog modulasjon

Frekvensmodulasjon

Modulerande signal

Modulert signal

Digital modulasjon

Digital modulasjon

Hald SendarPunktprøving

Digitali-sering

-Signal inn

Prinsippet for basestasjoner i eit mobiltelefonnett

Eksempel på bygningskonstruksjonar

F

F

a)

b)