omsorg 2036 - stjørdal

OMSORG2036Etat Omsorg2020 – 2036

LikeverdMestringBærekraftOmsorgsomgivelser

Omsorg 2036Omsorg 20362 3

1 Oppsummering Side 4

2 Innledning Side 6

3 Bakgrunn Side 8

- 3.1 Rammevilkår

-3.2Statligfinansieringavomsorgstjenestene

4 Samfunnsutvikling og demografi Side 10

-4.1Samfunnsutvikling

-4.2Endringerisykdomsbildet

-4.3Trenderistatligeorganisasjonsstrukturer

5 Utfordringsbilde Side 14

-5.1Økonomiskerammebetingelser

-5.2Øktpasientgrunnlagiallealdre

-5.3Integrerings-ogmangfoldsområdet

-5.4Kompetanseogrekruttering

-5.4.2Sykefraværogdeltidskultur

-5.5Samhandling-interntogpåtversavtjenestenivå

-5.6Meningsfullhverdagformenneskermed

nedsattfunksjonsevne

6 Mål og verdigrunnlag Side 18

-6.2Verdigrunnlag

7 Strategier for å oppnå mål Side 20

-7.1Sosialelikheter

-7.2Mestringogselvstendighet

-7.3Bærekraftigorganisasjon

-7.4Funksjonelleomsorgsomgivelser

Referanseliste Side 23

Innhold


1Oppsummering

Navn og funksjon OMSORG 2036 Strategiplan for etat omsorg 2020 – 2036

Mål 1: Sosiale likheter: Godhelse,livskvalitetogtilgangpåhelsetjenestereruavhengigavbostedogsosialbakgrunn.2: Mestring og selvstendighet:InnbyggereiStjørdalmestrerhverdagsaktiviteteruavhengigavfunksjonsnivå.3:Bærekraftigorganisasjon:Etatomsorgerenfremtidsrettethelseogomsorgstjenestesomerorganisertetterutviklingihelse,fag,teknologiogsamfunnsutviklingforøvrig.4: Funksjonelle omsorgsomgivelser: Deteretablertmoderneogfunksjonelleomsorgsomgivelser.

Tilgrensende planer Kommuneplansamfunnsdel2020–2032FolkehelseplanBoligsosialHandlingsplan2020–2023KommunalplanforhabiliteringogRehabilitering2019–2021Strategiplanforvelferdsteknologi2020-2023Smittevernplan2009(nyunderutarbeidelse)Ruspolitiskhandlingsplan2017-2020

Rammer og føringer LovomkommunalehelseogomsorgstjenesterLovompasientogbrukerrettigheterLovombehandlingavhelseopplysningervedytelseavhelsehjelpLovomhelsepersonellLovomvernmotsmittsommesykdommerLovomfolkehelsearbeidLovombehandlingsmåteniforvaltningssakerTilhørendeforskrifter

FNs17bærekraftmålMeld.St.47(2008–2009)SamhandlingsreformenMeld.St.30(2011–2012)Semeg!EnhelhetligrusmiddelpolitikkMeld.St.29(2012–2013)MorgendagensomsorgMeld.St.45(2012–2013)FrihetogLikeverd–ommenneskermedutviklingshemmingMeld.St.26(2014–2015)Fremtidensprimærhelsemelding–nærhetoghelhetMeld.St.15(2017-2018)LevehelelivetNOU2018:16Detviktigsteførst-prinsipperforprioriteringer

OpptrappingsplanforrusfeltetogforOpptrappingsplanforhabiliteringogrehabiliteringFagnotat1Stjørdalkommunessamfunnsdel2019–2032SamarbeidsavtalermedHelseforetaket;HelseMidtNorgeIkkeuttømmendeliste


DetteerEtatomsorgs3.Helse-ogOmsorgsplan(Omsorg2030,Omsorg2032,ognåOmsorg2036).Siden2013haretatOmsorghattmålomatinnbyggerneikommunenskalværesjefiegetlivogleveiegethjem,lengstmulig.Stjørdalkommuneharfra2013hattenbevisstdreiningogøktfokuspåforebyggendeogtverrfagligtilnærmingtilbrukergrupperiallealdre.Kommunenønskeratalleinnbyggereskalhagodebomiljømedmulighetforselvstendigelivutifraegneforutsetninger.

Helsepersonellerenkjentknapphetsfaktorisamfunnet.Beregningerviseratkommunenvilfåenrelativtstorøkningiantalleldreinnbyggereover80år,frammot2036.Våreeldreerstadigfriskere,menmedenslikvekst,måenpåregneetbetydeligpresspåhelsetjenestene.Samtidigserviatdenstørsteøkningenivårtpasientgrunnlagfaktiskerpasienterunder66år.Vimåiåreneframoverhaøktfokuspåforebyggendeogrehabiliterendetiltakfordennegruppenikommunen.

StjørdalkommuneeriferdmedåreiseStjørdalHelsehus.Deteretprosjektsomharværtmedossgjennomalleplanene,ogdeterethussomskalbyggeoppometatensfellesretning;lengstmuligiegetliv-iegethjem.Deterogsåvedtattbyggingavnyinstitusjonforpersonermedkognitivsvikt.DenskalbyggespåFosslia.

EtatOmsorgharundersisteplanperiodeendretstrukturtilenVirksomhetsstrukturmed5Virksomhetsledere.Deterforåsamletjenesteneundersamlendeledelse,medfellesretningoglikmålsetting.Foråsikreatetatenytertjenesterogfordelerressurseneetterbestepraksis,måvikontinuerligvurderehensiktsmessigmetoder,tiltakogorganisering.

Stjørdalkommuneergjennombådeinternasjonal,nasjonalogregionalkontekstforpliktettilåforholdesegtilFNsbærekraftsmål.KommunenshelseogomsorgstjenesterskalinninyplanperiodetainnoversegFN`sbærekraftsmål.Herpresentertitredimensjoner:

2Innledning

Viskallykkesmeddettegjennomdedikerteansatteoggodsamhandlingmedbådeinterneogeksterneaktører.Omsorg2036viserhvilkenretningEtatomsorgiStjørdalskalutvikleseg–hvorhelse–og

omsorgstjenesteneskalværeiStjørdali2036.Omsorg2036skalmobiliseretilsamarbeidogfellessatsningforåoppnåønsketutviklingforhelse-ogomsorgstjenesteneiStjørdalkommune.


3Bakgrunn

Omsorg2036erEtatomsorgskommunedelplan,ogeroverordnetstyringsdokumentforhelseogomsorgstjenesteneiStjørdalkommuneiperioden2020–2036.PlanenerenvidereføringogrulleringavOmsorg2032,somblevedtatti2017.

Omsorg2036tarstillingtillangsiktigeutfordringer,målogstrategierforetatomsorg,ogutgjørgrunnlagetforetatensdelplanerogvirksomheter,ogskalværeetpolitiskogadministrativtgrunnlagforlangsiktigogbærekraftigutviklingavdekommunenshelseogomsorgstjenestene.

3.1 Rammevilkår Helseogomsorgstjenesteneerstyrtavloverogforskrifter,nasjonaleogregionaleføringer,ogkommunalepolitiskestyringer.Kommunedelplanutformesmeddetsomrammer,ogerderforstyringsverktøyfortildeling,tilbudogutføringavkommunalehelseogomsorgstjenester.Pyramidenillustrererplanenshiarkistiskerammeverk,derrødterbindenderammer,oggrønterveiledende.

KommunenharvedLovomkommunalehelseogomsorgstjenesteransvaretforåsikreatallesomborogoppholdersegikommunentilbysnødvendigehelseogomsorgstjenester(1).Lovensierathelseogomsorgstjenesteneskalværeforsvarlige,helhetlige,koordinerte,verdigeogtilpassetdenenkeltesbehov.

Lovompasientogbrukerrettigheterharsomformålåsikreinnbyggereliktilgangpåtjenesteravgodkvalitet(2).

Lovomhelsepersonellharsomformålåsikrepasientogbrukergodkvalitetogtillittilhelseogomsorgstjenestene(3).

Lovomfolkehelsearbeid(4)påleggerkommunensomhelhetansvaretforfolkehelsearbeidet.Lovenansvarliggjørallesektorerforåfremmefolkehelse,ogikkehelseogomsorgstjenestenealene.

FNvedtokhøsten201517målforbærekraftigutviklingfremmot2030.Bærekraftsmålenesermiljø,økonomiogsosialutviklingisammenheng.Degjelderforallemedlemsland,ogeretveikartforglobalinnsattsforenbærekraftigutvikling.Bærekraftsmålenehjelperosstilåløfteblikket,styreisammeretningåutviklebærekraftigeløsninger,-ogsålokalt.Måleneeroverordnede,samtidigsomdeangårbådelokalsamfunnoghverenkeltavoss.

Nasjonaleføringergjennomstortingsmeldinger,veiledereogNOUbeskriverutviklingogtrenderforlandetistort,ogdegirkommuneneretningslinjerforønsketutviklingogdrift.EnønsketutviklingsidenSamhandlingsreformensinnføring2012harværtgradvisoverføringavoppgaverogansvarfraspesialisthelsetjenestentilkommunen(5og6).

Stjørdalkommuneerietetablertinterkommunaltsamarbeid(VRHelse)forLegevakt,Distriktsmedesinsksenter(DMS),Forvaltnignskontorogsamfunnmedisinkenhet.

FNsbærekraftsmålStortingsmeldingerNOUer,Nasjonale

retningslinjerogveileidereRegionaleoglokaleavtalerogplaner

LoverogForskrifter

VRHelseeretsamarbeidetmellomkommuneneTydal,Selbu,MeråkerogStjørdal.Samarbeideriutviklingogendring,ogmedenpågåendenasjonalkommunereformvilsamarbeidsformenemellomkommunenemedsikkerhetpåvirkesunderplanperioden.Kommunenharitilleggforpliktendesamarbeidsavtalermedhelseforetakene.

Kommuneplanenssamfunnsdelerkommunensoverordnedestyringsdokument.HerfastsettesdelangsiktigemåleneogstrategieneforStjørdalkommune.Samfunnsdelengirretningforkommunensarbeid.Budsjettogøkonomiplan,kommuneplanensarealdelogvirksomhetsplanerforetatene,alleskaltautgangspunktimålogstrategierfastsattidenneplanen,slikatvisammenbidrartilågjøreStjørdaltiletgodtvalgforframtida. 3.2 Statlig finansiering av omsorgstjenestene Helsedirektoratetgjennomføreretforsøkmedstatligfinansieringavomsorgstjenestene,SIOforsøket,sidenmai2016.Stjørdalerenavfirekommunersomdeltar,ogdetvarmentbegrensettiltreår.Nåerforsøketbesluttetbådeutvidetogforlenget,slikatforsøketløperut2022,medtotalt12kommuner.Iforsøketprøvesdetutomstatligetildelingskriterierogstatligfinansieringgirøktlikebehandlingpåtversavkommunegrenserogriktigerebehovsdekning.Nærmerebeskrivelseavforsøketogfinansieringsmodellen:https://www.helsedirektoratet.no/

ForsøketblirsystematiskevaluertavAgendaKaupangogfra2020erogsåSINTEFmedievalueringsoppdraget.Evalueringenviseratforsøksordningenhargittlikeretildelingogtjenester,bådeinnadikommuneneogogsåmellomkommunenesomdeltar.Forsøkskommuneneharutvikletengrundigereogmerdialogbasertkartleggingavdenenkeltebrukersbehov,ogtjenesteneeristørregradtilpassetbrukerensmålogbehov.Forsøketharførttilatkommuneneharutvikletbedrevedtakspraksis,iformavatvedtakeneermerpresise,kodesriktig,oppdatereshyppigereogkontrolleresoppimotfaktiskutførtetjenester.Kommunenharistørregradennførforsøketetlangtbedredataogstyringsgrunnlag(17).

Stjørdalharhattenbetydeligøkonomiskgevinstavådeltaforsøket.Forutsetningenefrastateneratdeteventuelleøkonomiskeoverskuddetenkommunefårveddeltagelse,eratmidlenebrukestilformålforetatomsorg(17).


4.1 Samfunnsutvikling TilgrunnforOmsorg2036liggerKommuneplanenssamfunnsdel2019–2032.Kommunenharmeddetenfellesplattformideunderliggendeplanprosessene(7).

1: Globalisering Globaliseringerenprosessdermanskillermellomglobaliseringpåtreulikeområder;kulturelt,politiskogøkonomisk.Globaliseringpåvirkersamfunnetbådeglobalt,nasjonaltoglokalt.EnviktigsideavglobaliseringeneratNorgesomEØS-medlemerdelavetfelleseuropeiskarbeidsmarkedmedensamletarbeidsstyrkepåomlag250millioner(NHO,«fremtidensarbeidsliv2019»).Rekrutteringavutenlandskarbeidskraftkanblietnødvendigtiltakforåløseutfordringermedmanglendearbeidskraftihelseogomsorgstjenestene.

Godintegreringerenviktigoppgaveforkommunenogsåiårenesomkommer.Detforutsettergodogbredkulturogspråkforståelsehosinnbyggere,næringslivogsærskiltiopplæringogutdanning.Flyktningetjenestenerfra2020organisertietatoppvekst(7).

Pandemiske utbrudd Enpandemieretsykdomsutbruddsomrammersværtmangemenneskerogsprersegoverstoredeleravverden.Begrepetbrukeshovedsakeligominfeksjonssykdommer.Detergjennomhistorienbeskrevetenrekkepandemieravuliktomfang,alvorlighetsgradogvarighet.

Ijanuar2020dukketetnyttvirusoppiWuhaniKina;SARS-CoV-2,etsåkaltkoronavirus.Koronavirusetersværtsmittsomt.Koronapandemienharutvikletsegtilenglobalkrisesomrammermenneskeroverheleverden,ogingenvethvorlengedenvilvare.Iaugust2020erfortsatttrendenslikatdetdagligsettesglobalerekorderpåantallnyesmittedepr.døgn.Pandemienfårkonsekvenserforøkonomi,politikk,identitet,kulturogmellommenneskeligerelasjonerilangtidfremover(25).

INorgeharhelsemyndigheteneinnførtdrastisketiltakforåbegrensesmittenogantallsykdomstilfellerogdødsfall.Vimåberegneatvimålevemedvirusetoverlangtid,oglokaltmåviværeberedtpååhåndtereflerelokalesmitteutbrudd.Vimåsørgeforåhakontrollpåspredningengjennomsmitteoppsporing,ogvimåhagodlokalogsentralberedskappånødvendigutstyr,medisinerogpersonellressurser.Detvisesforøvrigtil«SmittevernplanforVærnesregionen»,Beredskapsplanforetatenogavdelingenespesielt.

2: DemografiBefolkningsprognoserpåvirkeshovedsakeligavkomponentersom;nettoinnenlandskflytting,fødselsoverskuddognettoinnvandring.SSBvarslerredusertbefolkningsvekstbådenasjonaltogregionaltiMidt–Norge,somfølgeavlaverefødselstallogredusertinnvandring.

Vedinngangenav2020vardet24150innbyggereiStjørdal.Stjørdalkommunehardesiste20årenehattjevnbefolkningsvekst.Desistetoårenehartrendensnudd,ogbefolknings-framskrivingenblirlaveresammenlignetmedberegningenevitokutgangspunktivedOmsorg2032,skrevet2017.IStjørdalerdetsiden2017redusertinnvandringogdetfødesfærrebarn.

DeberegningersomSSBharvisersamtidigbefolkningssammensetningeniStjørdalfårensterkøkningantalleldrefremmot2040;endoblingaveldreover67år,ogmerennentredoblingaveldreover90år.I2019harvi200innbyggeresomharpassert90år,i2040forventesdetattalletharstegettilover610.Befolkningsutviklingenpåvirkerhelseogomsorgstjenesteneikommunen.Befolkningstetthetenfortsetteråøkeisentrumskjernen,derdetøkermedinnbyggereover67år.Husholdnings-sammensetningenutviklersegmedøkendeandelsmåhusholdninger(aleneboendeogparutenhjemmeboendebarn).

4Samfunnsutvikling og demografi

Stjørdalliggeroverlandsgjennomsnittetnårdetgjelderbådeutgiftertiløkonomisksosialhjelp,ungeuføreoglegemeldtsykefravær.Psykiskelidelserogmuskelskjelettplagererhovedårsakenetiluførhetoglegemeldtsykefravær.

Itabellenunderservidefaktiskebefolkningstallenepr.01.01.hvertår,der2020erdetsisteåretmedfaktisketall,mensdetvidereer

prognostisert.Iprognosenerfolketallsvekstenfra2018framtil2040beregnettil19,3%.Detertildelsbetydeliglaverevekstratefordeyngstedelene(opptil29år)enngjennomsnittetogvesentligstørrevekstfordeeldstealdersgruppene,67årogeldre.Antallinnbyggereover90årvilblimerenntredobletiperioden.MereinformasjonomogtabelloverbefolkningsprognoserfinnesiFagnotat1(7).

3: DigitaliseringFremtidigverdiskapningbaserersegistorgradpådigitaleprosesser.Alleområderisamfunnetpåvirkesavdenraskedigitaleutviklingen.Digitaliseringomtalessomdenfjerdeindustriellerevolusjon,oghandleromautomatisering,tilgjengelighet,arbeidsplasser,kunnskapogkompetanse.

Digitaliseringenihelseogomsorgerenstorprosesssomhandleromåimplementerenyteknologiforåforbedretjenestene,ogforåkunnemøtefremtidensbehovogkravforeffektivetjenester.Informasjonssikkerhetogpersonvernerenforutsetningfortillittildigitaleløsninger.Opplysningeromdenenkelteskalværetilgjengeligvedbehov,samtidigsomopplysningerikkeskalkommepåavveie.Digitaliseringinnenforhelseogomsorgssektorenerdeltinnitrehovedgrupper(12):1: Medisinsk teknologi 2: E- helse og telemedisin 3: Velferdsteknologi

Helseplattformen:erennyjournalløsningforheleMidt-Norge,forbådekommunehelsetjenesten,spesialisthelsetjenestenogavtalespesialister.DeterførstegangdetinnføresenfellesjournalløsningiNorge,ogforMidt-Norgebetyrdetattrehelseforetak,85kommuner,40000helsearbeidereog720000innbyggerefåretnytt,helhetligogsammenhengendejournalsystem.Itilleggvilfastleger,fysioterapeuterogpsykologermedkommunaledriftsavtalermulighettilågåinnidennyejournalløsningen.

Velferdsteknologi:skalbidratilatinnbyggernegisstørremulighettilåmestreegetlivoghelse,økttrygghetogsosialdeltakelseutfrahverenkeltesfunksjonsnivå.Velferdsteknologiskalbidratilåforbedretilgjengeligheten,ressursutnyttelseogkvalitetpåtjenestetilbudet,ogdetskalværestøttetilpårørende.StjørdalogVRharværtsentraliutviklingogåtaibrukvelferdsteknologiinasjonalmålestokk.I2019startetVRoppstartresponssenter.Kommunenharegenstrategioghandlingsplanforvidereutviklingogimplementeringavvelferdsteknologi(9)


4: IndividualiseringSamfunnsutviklingenharførttilatviharflyttetfokusfrafellesoverlevelsetilindividuelltilfredsstillelse.Viharsuksessivtfåttøktlevestandard,øktinnflytelseavinternasjonaletrender,tilpassetlovgivingogviharrasktilgangpåkunnskap.Kommunensomorganisasjonutfordresmedmeredetaljerteregelverk,øktkravpåindividuellerettigheterogdokumentasjonskrav.Kommunenmåsørgeforrettferdigfordelingavressurserogsamtidigsørgeforåopprettholdeogstyrkekollektiveløsninger(7).

4.2 Endringer i sykdomsbildetGodhelsedefineressomentilstandavfullstendigfysisk,psykiskogsosialtvelværeGodhelseerikkebarefraværavsykdomellerlidelser,mendethandlerlikemyeomtrivsel,livskvalitet,ogevnetilåmestrehverdagensutfordringer(WHO).BefolkningeniNorgeogiStjørdalharbådegodhelse,oghøygjennomsnittligelevealder(7).

Detdominerendesykdomsbildetharsistehundreårendretsegfrainfeksjonssykdommertillivsstilssykdommer.Livsstilssykdommerersykdommersomoppstårsomresultatavegenlivsstil:f.eks.diabetestype2,hjerte-karsykdommer,lungeogkreftsykdommer.Detbetyratviidagistørregradlevermedsykdom,motatmantidligeredødeavsykdom.Underdetsisteåret(2020)hardensituasjonenigjenendretsegpåglobalbasis;koronapandemienharimangelandførttiløktdødelighet.INorgeharKoronapandemienførttilendredeprioriteringerogtiltakibl.a.helseogomsorgssektoren,mensålangtharpandemienikkeførttiløktdødelighethertillands.

ITrøndelagharNTNUfulgtbefolkningenshelseutviklingdesiste40år;HUNTundersøkelsenblirgjennomførthvertiendeår,ognåsenesti2018medHUNT4(10).HuntundersøkelseneobservererbetydeligeendringerihelserelaterteforholdbareiløpetavdesistetretiårHUNTharpågått.HUNTviserhvorsterktderådendelevekåreneogsamfunnsforholdenepåvirkeross.Folkshelseoggjennomsnittligeleveutsikterpåvirkessterktavhvilketlanddevokseroppi,menogsåhvilkensosialgruppedetilhørerinnadisittland.IenartikkelgittutiScandinavianJournalofPublicHealthi2018,bledetberegnetendringeriforventetlevealdermedogutengodhelse,ogutenogmedkronisksykdomiforskjelligeutdanningsgrupper.Folkmedhøysosioøkonomiskstatus(måltmedhøyutdanning)kanforventeåhagodhelseogunngåkronisksykdomframtilpensjonsalder,mensfolkmedlavsosioøkonomiskstatusfårhelseplager

betydeligtidligere.Sosialeforskjellerihelseerenavdeallerviktigstefolkehelseutfordringeneviståroverforidag,ogvivetat: • Godbarndomleggergrunnlagetforgodhelsesenereilivet.

• Åværeiarbeiderenavdeviktigsteenkeltfaktoreneforgodhelse

• Arbeidbidrartiløkonomisktrygghet,bedreboligstandardogsosialenettverk,somigjenerfaktorersomharbetydningforhelseoglivskvalitet.

• Storesosialeulikheterernegativtforstorsamfunnet,iformatøktekostnaderisosialeutgifter,mindreskatteinntekter,økteutgifterpåoppvekstogomsorgssektoren,medmere.

Oppgave–ogansvarsforskyvning:Siden2012hardetværtennasjonaltstyrtutvikling,åoverføreoppgaverfraspesialisthelsetjenestentilkommunehelsetjenesten.Forskyvningengjeldertjenesterforallealdre,ogdelesteulikefagområder.

Økendeantallbrukere:Etatomsorgmåleraktivitetenpåvåreuliketjenester;bådeantallbrukereogtjenesteomfangetsomytes.Etatenharjevnøkningavtotaltantallbrukeresommottarhelsetjenester,derdenstørstevekstenerialdergruppenopptil66år.Kommunenharisammeperiodeøktantallinnbyggere,ogdeterblittflereeldreinnbyggere.

Økendeantallinnbyggereeldreover80år:EtatOmsorgmåtahensyntildendemografiskeframskrivingen.Nårbefolkningenover80årdobles,ogover90årtredobles,vildemedaldersrelatertesykdommerøke.Vimåpåberegneatvifårflereinnbyggeresomleverlengremedflerediagnoser.Demensereteksempelpåenspesifikkdiagnosenevivetvilpåvirkehelseogomsorgstjenesteneisåmåte.

Utviklingshemmingogaldring:Deterenøkningigruppeneldre,somogsåharenutviklingshemming.Deharofteandreogmerekomplekseutfordringeriforbindelsemedaldringsprosessenennrestenavbefolkningen.Detbetyrbl.a.ataldersrelatertfunksjonssviktogdemensogsåøkeridennepasientgruppen,ogitilleggharbl.a.personermedDownssyndromenøktrisikofortidligutviklingavAlzheimerdemens.Livsstilssykdommererenutfordringogsåidennebrukergruppen.

Psykiskhelse:DenstørstebrukertilveksteniStjørdalkommuneerinnbyggereunder66år.Øktbrukergrunnlagkanaltsåikkeforklaresmed

atbefolkningenblireldre.Statistikkvisereratøkningenhellerforklaresmedøktforekomstavpsykiskuhelse,overvekt,fedmeogkonsekvenseravinaktivitet(7).Oppdaterttallmaterialefra2019viserikketegnpåatdeterentrendsomstagnererellersnur.

FolkehelseinstituttetframlaenrapportompsykiskhelseiNorgei2018:• forekomstenavpsykiskelidelsererstabilhosvoksne

• detergrunntilåantaatforekomstenavalkohollidelserøker.

• blantbarnogungeerdetenøkningiandelenungejentersomrapportererethøytnivåavpsykiskeplager,ogsomoppsøkerhelsetjenestenfordisseplagene.

Folkehelseinstituttetpekerpåatdetikkeforeliggergodtnokdatagrunnlagforåsinoesikkertomårsakenetildenobserverteøkningen,ogomdetfaktiskharfunnetstedenøkningiomfangetavpsykiskelidelserblantungejenter.Demenerdetergrunntilåtroatstørreåpenhetbidrartilfleresøkerhjelp,mendeterusikkerhetomdettotaleomfangetøker(14).

Personermedstoreogsammensattebehov:Personermedstoreogsammensattebehoverenuensartetgruppe.Deterpersonersomkanhabehovforbehandlingogoppfølgningknyttettilflereulikediagnoserogfunksjonsnedsettelsersamtidig,ogsomderforharbehovfortjenesterogkoordineringfraflereuliketjenesteytereogsamarbeidsparter.

4.3 Trender i statlige organisasjonsstrukturer Istortingsmelding7(2019-2020)Nasjonalhelse-ogsykehusplan2020-2023(23)presentererregjeringenflereutviklingsstrategierogtiltak.Hovedtrekkerpresentertiillustrasjonunder.• Deterinngåttavtaleomåetablere19helsefellesskaphvorkommuneroghelseforetakutviklerogplanleggertjenestenesammensomlikeverdigepartnere.KommuneneiVærnesregionen,inkludertStjørdalkommuneerifellesskapmedSt.Olavshospital.

• Detskalskape«detutadvendtesykehus»somskalytemerhelsehjelphjemmehospasienten,samarbeidemer,bådefysiskogvirtuelt,medkommunalehelse-ogomsorgstjenesterogjobbetetteremedandresykehus.

• Utviklebedrepsykiskehelsetjenester.• Sikreensammenhengendeogkoordinertakuttmedisinskkjede.Helseforetakeneskalinesteutviklingsplangjennomgåakuttmedisinsketjenesterutenforsykehusisamarbeidmedkommunene,ogorganiseringogledelseavakuttmottakpåsykehus.

• Videreutviklefinansieringsordningeneforåunderstøttehelhetligetjenestetilbud,samhandlingognyemåteråytetjenesterpåvedhjelpavteknologiogdigitalisering.

Tannhelsetjenesten:Stortingetvedtoklovendringerknyttettiltannhelsetjenesten2016-2017(16)sommuliggjøroverføringavansvaretfortannhelsetjenestenfrafylkeskommunentilkommunen.Detforeliggeringenkonkreteplanerpr.2020,menStortingetharbedtregjeringenomåleggetilretteforenprøveordningderkommunerkanfåtillatelsetilåovertaansvaretfortannhelsetjenestenfra2020.

Prioriteringer: Kommunenemåienstørreutstrekningbrukeogdeledatasomgrunnlagforprioriteringsbeslutninger.Helseogomsorgstjenesteneikommunenetrengernyeteknologiskeløsningerforåregistrereogtaibrukdataforatdetskalkunnebrukessombeslutningsogprioriteringsstøtte(13).


Etatomsorgerenmangfoldigetatsomomfatterallepasient-ogbrukergrupper,iallealdre,herunderpersonermedsomatiskellerpsykisksykdom,skadeellerlidelse,rusmiddelproblem,sosialeproblemerellernedsattfunksjonsevne.Etatensstørrelseogallsidigefagfeltgjøratetatenmøtersammensatteutfordringer,muligheter,fokusområderogtiltak.

5.1 Økonomiske rammebetingelser Stjørdalharhattenvekstibruttoutgiftertilpleie–ogomsorgstjenestene,fra386mill.kri2015til443mill.kri2019.Dettilsvarerenøkningpå15%.Økningenharskjeddsamtidigsomviharhattendemografiskvekstidegruppenesomoftesttrengeromsorgstjenester,ogkommunensbrukerogpasientgrunnlagethariperiodenøktmedover23%.

Etatomsorgergodtigangmedbyggingavetnytthelsehus,ogvierogsågodtigangmedåplanleggenyinstitusjonfordemente(Fosslia)ogflereboligerformenneskermednedsattfunksjonsevne(Lillemoen).Detfølgermedstorekostnaderforbyggeprosjektmedslikeomfang.

KOSTRAstårforKommune–Stat-Rapportering,oggirstyringsinformasjonomressursinnsats,prioriteringogmåloppnåelserikommuner,bydelerogfylkeskommuner.Stjørdalkommunedriveromsorgstjenestenesværtkostnadseffektivt.Stjørdalbrukeromtrent65millionerkronermindretilhelseogomsorgstjenester,ennsammenlignbarekommuner.DetutfordrerStjørdalkommunemerennmangeandrekommuner,ettersomvialleredehartattutetstortpotensialevedåhautvikletkostnadseffektivetjenester(11og17).Baresiste5åreneharStørdalredusertkostnadenetilhverhjemmeboendetjenestemottakermed20%(ikketatthensyntilprisoglønnsvekstiperioden)(11).BeregningerfraAgendaKaupangviseratviisammeperiodeharenstørreøkningibehovforomsorgstjenester,ennhvaaktivitetsnivåethar

økt(17).BeregningenestøtteropplysningenefraKOSTRArapporteringenomatetatomsorgiStjørdallevererkostnadseffektivetjenester.

IogmedatStjørdaldeltariSIO-prosjektetfinansieresmestepartenavomsorgstjenesteneavstatenut2022.Fraogmed2023måkommunenisinhelhetværebereddpååtatilbakeheleetatomsorgsfinansiering.

ØkonomiogkostnadsutviklingerogsåetsentraltutfordringsområdefortjenesteproduksjonsomikkeerendelavSIOforsøket.Detertjenestersomikkeervedtaksfestet,somforeksempelsvangerskapsomsorgoghelsestasjon,helsefremmende–ogforebyggendehelsetjenesterogNAVsosialhjelpsområdet(arbeidogvelferd).Svangerskapsomsorgenskalnåogsåøkonomiskoverføres/integreresdekommunalehelseogomsorgstjenestene(hartilnåværtfinansiertviaspesialisthelsetjenenesten).

5.2 Økt pasientgrunnlag i alle aldreDemografiskutviklingtilsierbetydeligflereantalleldresamtidigsomdetfødesfærrebarnikommunen(7).Etatomsorgbrukermestressurseridriftfortjenestemottakereunder66år(11).Denneutviklingenmedførerøktpresspåvårehelseogomsorgstjenester,menogsåtjenesterknyttettilsosialtjenestelovenogtiltakinnenforNAVområdet(11).Detserutsomdennetrendenfortsetterinniplanperioden.Underviserentabellantalltjenestemottakereietatensiste4år,etteraldersinndeling.0–66årharøktmed41%,67–79årharøktmed42%ogeldreover80årerstabiltmedenøkningpå0,8%.

5Utfordringsbilde

Vekstiantallyngretjenestemottakereerfør2010forklartmedendredetilbudsomfølgeavulikehelse-ogsosialpolitiskereformer(HVPU,opptrappingsplanpsykiskhelse,helseforetaksreformenogreformerinnenrusomsorgen).Etter2010fårsamfunnetfortsattvekstiantallyngretjenestemottakere.KonsekvenseneavSamhandlingsreformensombleinnførti2012harførtmedsegønsketoverføringavansvarfraspesialiserthelsetjenestetilkommunalhelsetjeneste.Herharspesieltfagområdersomrehabilitering,habiliteringogpsykiskhelseogrusførttilflereoppgaverfordekommunalehelseogomsorgstjenestene(21).HelsedirektoratetviserisinrapportIS2809;«kommunalehelse–ogomsorgstjenestertilpersonerialderen15–49år»påatdeterennasjonaltrend,ogdenharblittslikpågrunnav:• Nyekommunaletjenester• Endringidefinisjonerforregistrering• Samhandlingsformen• Endringibefolkningsgrunnlag• Endringiinnbyggernesforventninger• Endringisykelighet

5.3 Integrerings- og mangfoldsområdetIfølgeSSButgjordeinnvandrerbefolkningeniStjørdal(inkludertnorskfødtemedinnvandrerforeldre)2213personer,eller9,2%avfolkemengdenikommunenvedinngangentil2019.Iunderkantavhalvpartenavdissehaddeflyktningbakgrunn.Ialtvar89nasjonermedtreellerflereinnbyggererepresentertikommunen.Iløpetavsnartfiretiårmedbosettingerflyktningebefolkningenikommunenspredtoverdetmesteavaldersspekteret.Dekommendeårenevilogsåeldremedbehovforpleie-og

omsorgstjenestermeldesegforfullt.Kommunenharoppgjennomårenejobbetmedenkontinuerligtjenestetilpasningpåtversavetatsgrensene.Frammot2036vilenstyrkingavflerkulturellkompetanseinnengeriatrifeltetværeetanbefaltsatsingsområde.Øktsatsingpåvelferdsteknologioghverdagsmestringmedmålsettingenomatalleskalbolengstmuligiegethjem,erogsågodttilpassetmålgruppensetterspørseletteromsorgsløsningerinnenforrammenavenfamiliekontekst.

Forebyggendetjenesterogpsykososialoppfølging«etterspørres»iøkendegradiforbindelsebosettingavkvoteflyktningerdirektefrakonfliktområder.

5.4 Kompetanse og rekruttering Viharoverforklartatkommunenfårøktbrukergrunnlagogøktekravtilmerespesialisertkompetanse.Derforvilenavdestørsteutfordringeneitidenfremoverværeåanskaffe,utvikleogbeholdenokognødvendigkompetanse/personell.Viantaratviogsåvilhabehovfornoeannerledeskompetanse–ogkompetansesammensetningenndetetatenharpr.idag.Flerekommuner,inkludertStjørdal,merkeratdeterutfordrendeårekrutterepersonellvedutlysningeravledigestillinger.

Kommunenplikteråtilbysineinnbyggerefastlege.Fastlegeordningenerundersterktpress,ogrekrutteringavfastlegertilnyeogledigehjemlererkrevende.Detkanværeerbehovforsærskilterekrutteringstiltakfornyefastleger,ogforåsikreforutsigbarhetforetablertefastleger,somgåravmedpensjonelleravandregrunneravsluttersinpraksisikommunen.I2019bledetopprettettonyefastlegelister,ogsamtidigbledetinnførtengarantiforådekkeeventuelletapenfastlegefår,nårhan


selgersinpraksis(fastlegegaranti).Etterbruddmellomforhandlingspartenelegeforeningen,StatenogKommunenessentralforbundi2018,bledeneksisterendeavtalenvidereførtfremtiljuli2020.Deterventetsentralelandsomfattendetiltakforåstyrkefastlegeordningenila2020.

Kommunenskalutarbeideenkompetanseplansomskalvurderehvilkenkompetanseavdelingeneharbehovforiårenefremover.Samtidigmåvisepåhvordanvierorganisertoghvordanvifordelerarbeidsoppgavene;brukerviriktigkompetanseogpersontilriktigoppgave.Foråvurderestatusogeventuelletiltakfordet,harvitopågåendeprosjekt;«Teamiomsorg»og«Enhjemmetjeneste?»

Stjørdalkommuneskalhafokusbådepåarbeidmedkulturendringerogpånyskapningpåmeretekniskedelersomturnus,arbeidstidsordningerogressursutnyttelse.Underplanperiodenmåvivurdereomdeternødvendigmedmålrettederekrutteringstiltakinnmotarbeidskraftfrautlandet.Dettevilkrevebredmedvirkning,godtpartssamarbeid,grundigforankringsarbeidogtettoppfølging.

5.4.2 Sykefravær og deltidskulturSykefraværogdeltidskulturerikkeønskelig,fordidetforringerkvalitetenitjenestene,brukernefårunødvendigmangepersoneråforholdesegtil,ogdeterkostnadsdrivende.Pålandsbasiseromsorgsetatenjevntoverdenetatenmedhøyestsykefraværogmestdeltid.Deltidogsykefraværergjensidigavhengigeutfordringer. BådeStjørdalkommuneogKommune-Norgehargjennomulikeprosjekterogtiltaklykkesmedåreduseresykefraværpåkortsikt,mensdeterutfordrendeåfinneeksemplerpåkonkretetiltakmedlangtidseffekter.Viserensaktedreiningmotflereheltidsstillingerogøktestillingsandelerietaten.

5.5 Samhandling - internt og på tvers av tjenestenivåEtatomsorgharmangesamarbeidsparterogavtaleråforholdeosstil.ViharoverordnetavtalemedHelsedirektoratetiSIOperioden(ut2023),samhandlingsavtalermedvåretonærliggendehelseforetakogiregionenharvisamarbeidsavtalermedkommuneneiVærnesregionen.Avtaleneleggerføringerforansvar,kommunikasjonogsamhandlingrundtpasienter.Helhetligogoverordnetledelse

påtversavorganisatoriskevirksomhetsgrensereravgjørendeforhelhetligeogkoordinertetilbudpåindividnivå.Detharværtentrendderhelseogomsorgstjenestenepåallenivåharblittmerespesialiserte.Spesialisertetilbudkanimøtekommedeleravenpersonsittbehov,mendetersamtidigenfareforattjenesteneblirmerefragmenterte,ogatdenhelhetligeivaretagelsenblirmangelfull.Itilleggtilhelse-ogomsorgstjenestergjelderdetteområderinnensosialtjenester(NAV),barnevernogoppvekstogutdanning.Kompleksitetenisamhandlingenkanistorgradtilskrivesulikhetifaglige,administrativeogorganisatoriskerammer.Eksemplerpådetteerulikhet i• Eierskap• Ledelse,styringssystemerogregelverk• Prioritering,fagtradisjonerogkulturer• Finansieringogøkonomiskeinsitament• Digitalsamhandling• DokumentasjonogIKT-systemer/fagsystemerIkontaktenmellomspesialisthelsetjenestenogkommunenutgjørForvaltningskontoret,koordinerendeenhet,detsentralekontaktpunktet.Forvaltningskontoretsamhandlerogkoordinererelektroniskemeldingsutvekslinger,utskrivningsklarepasienter,ogpersonermedbehovforhabiliteringogrehabilitering,ogpersonermedstørreogsammensattebehov.Nasjonalefagligeretningslinjerogpasientforløpgjelderofteenkeltdiagnoserelleravgrensedeproblemstillinger.Detbetyratdetforenpersonkangjeldeflerefagligeretningslinjerog/ellerpakkeforløptilsammetid,ogiverstefallkandetoppståsituasjonerderenpersonmedflerediagnoserharfagligeretningslinjersomstårimotstridtilhverandre.

Etatomsorgerorganisertivirksomheterogavdelinger.Kompetanseogkapasiteterfordeltogsamletetterfunksjon.Viharbrukeresomeribehovavbådekompetanseogkapasitetpåtversavvårinterneorganisering.Forbådebruker,pårørendeoginterntiorganisasjonenliggerdetherenutfordringiåivaretabrukerenshelhetligebehov.Deterutfordrendeforhelsepersonellogtjenesteråforståogtahensyntildeulikefaktorenesgjensidigekompleksitetogpåvirkning.Utfordrendeerdetogsååkoordinerefamiliermedsammensatteutfordringerogsommottartjenesterfraulikelovverk.Derforarbeideretatenmedtverrfagligteamarbeid,nyemetoderogvurdererhensiktsmessigorganisering.

5.6 Meningsfull hverdag for mennesker med nedsatt funksjonsevne Personermednedsattfunksjonsevnemøterbarrierersomhindrerlikemulighetertilaktivitetogdeltakelseoftereennfunksjonsfriske.Detgjelderbl.a.utfordringerknyttettilutdanning,arbeidogtilgjengeligekultur-ogfritidstilbud.Barrierersompersonermedfunksjonsnedsettelsemøter,skjerietsamspillmedomgivelseneogblirsærliggjeldendeiulikeovergangssituasjoner.Detkanværeovergangfrabarnehagetilskole,fraskoletilhøyereutdanningog/ellerarbeid.Detkanogsåværevedflyttingtilegethjem,skifteavomsorgs-oghelsetjenesterellervedendringerifunksjonsevne(19).

I2019blekommunalplanforhabiliteringogrehabiliteringvedtatt.Planenbeskriverutfordringerpåflerenivåtilbrukeremednedsattfunksjonsevne,blantannetatdeterbegrensetmedmuligheteneformeningsfullogaktivarbeidogfritid(14).Lavsosialdeltakelseblantpersonermedfunksjonsnedsettelsekanværeetuttrykkformanglendeoverskuddtilådelta,attilbudeneikkeertilgjengelige,manglendetilgangpåtransport,ellerandrefysiskeellersosialebarrierer(19).Detidentifiseresetstortbehovforatflereetater,nivåerogfrivilligeorganisasjonertaransvarforatflerefårmulighettilenaktivogmeningsfullfritidogarbeid(14).


6.1 Hovedmål for Etat Omsorg:Etatenmåutvikleogtaibrukarbeidsmetodersomfremmeregenmestringogselvstendighet,ogyterbærekraftigetjenesterisamspillmedsamfunnetssamlederessurser.Etatensrevidertemålforkommendeplanperiode:

1) Sosiale likheter: Livskvalitet,godhelseogtilgangpåhelsetjenestereruavhengigavbostedogsosialbakgrunn.

2) Mestring og selvstendighet: Innbyggeremestrerhverdagenmedåleveogboselvstendig,uavhengigavfunksjonsnivå.

3) Bærekraftig organisasjon: Etatomsorgerenfremtidsrettethelseogomsorgstjeneste,somerinnrettetetterutviklingihelse,fag,teknologiogsamfunnsutviklingforøvrig.

4) Funksjonelle omsorgsomgivelser: Deteretablertmoderneogfunksjonelleomsorgsomgivelser

6.2 VerdigrunnlagBegrepetverdigrunnlagkanforklaressometiskenormerogidealeresomerlagttilgrunnisamfunnet,ogsomkommertiluttrykkipolitikkoggjennomsamfunnetsulikeinstitusjoner(14).Norgeeretvelferdssamfunnderdetsamledeomsorgstilbudeteretoffentligansvarsomernedfeltilovgivningen.Detbetyrikkeatalleoppgaverskalløsesavkommunensomenestetjenesteprodusent.Kommuneneretlokalsamfunnmedfamilier,sosialenettverk,organisasjoner,næringslivmedmere.Velferdoggodeliverenfellesoppgave,ogskapesifellesskap.Frivillighetogmedborgerskapharmangeformer,fradetåbiståsomenkeltpersontilådeltaiorganisertfrivilligarbeid.Frivillighetsettermed-menneskelighetogfellesskapifokus,ogkanbidraåskapekvalitetoggledeihverdagen,ogslikbedrehelsefordenenkelte.

Likhetitildelingsprosess:Vedkartleggingogbehovsvurderingavnyesøkerebenytterkommunenriktigogtverrfagligkompetanse,ogMotiverendeIntervjusommetode.Brukermedvirkningersystematisert,ogtildelingsprosessenerlikforalleinnbyggere.

Ressursfokus:Vedåflyttefokusfradiagnosetilfunksjon,ogbrukesamtaleromkringhvasomerviktigilivet,kanbrukereoghelsepersonellsammenkommefremtilhvordandenenkeltekanbrukesineressurserpåbestmuligmåte.Fremtidashelseogomsorgstjenesterskalstøtteinnbyggernetilåværeselvstendige.Dethandleromåværetryggiegethjemogåværeistandtilåmestresinhverdag.

Tjenestenesomtilbys:Erindividuelttilpassetutfradenenkeltesbehov;«ingenbeslutningerommegtasutenmeg».Ethelhetligmenneskesynivaretaralledimensjonerveddetåværemenneske;denfysiske,psykiske,sosialeogåndeligedimensjoniallelivetsfaserogsituasjoner.Omsorgforhelemenneskethandleromåivaretaalledimensjonerietsamspillmellombruker,pleierogpårørende.Kommunenogtros-oglivssynssamfunnmåsamhandleomåndeligomsorg.

Tjenesteutførelse:TjenestemottakerskaliStjørdalmottanødvendighelsehjelpogetverdigtjenestetilbud.Viskalytetjenestersomsikrerdenenkeltetjenestemottakeretverdigogsålangtsommuligselvstendigogmeningsfyltlivisamsvarmedsineindividuellebehov.Detersamtidigviktigatviivåriveriåbiståbrukerenogdenspårørende,ikkeovertaroppgaverdeselvkanogvilutføre,bådeavfysiskogsosialkarakter.Vivilhjelpebrukerogpårørendetilselvstendighetoggodautonomi,derforarbeidervietterprinsippet;«hverdagsmestringdervikan,ogpleiedervimå».Vårarbeidsplasserførstogfremsttjenestemottakershjem,ogderforskalvårtarbeidealltidbærepregavrespektforvårebrukeresprivatliv.

6Mål og verdigrunnlag

Kompetanse:Ergrunnleggendeforkvalitetpåbådebehovsvurderingogtjenesteyting.Medarbeidernesindividuellekompetanseogtjenestenessamledetverrfagligekompetanseeravgjørendeforhvordankvalitetenbliriallemøtermellomkommunensinnbyggere.Forskriftomledelseogkvalitetsforbedringihelseogomsorgstjenestene(22)ervårrettesnorforåatetatenskaloppnåfagligforsvarligehelse-ogomsorgstjenester,kvalitetsforbedringogpasient-ogbrukersikkerhet,ogatøvrigekravihelse-ogomsorgslovgivningenetterleves.Etatenopprettetihøsten2017avdelingforserviceogforbedring(SOFA).SOFAerentverrfagligsammensattavdelingsomhartiloppgaveåbistådeulikeavdelingenemed• Haoversiktoverområderivirksomhetenhvordeterrisikoforsviktellermangelpåetterlevelseavmyndighetskravogområderhvordeterbehovforvesentligforbedringavkvalitetenpåtjenestenogpasient-ogbrukersikkerheten.

• Haoversiktovermedarbeidereskompetanseogbehovforopplæring.

• Systematikkiarbeidetmedkvalitetsforbedringogpasient-ogbrukersikkerhet.

• Utarbeideprosedyrerogretningslinjer.• Haoversiktoveravvik,herunderuønskedehendelser,evalueringerogklagerstatistikk,informasjonogannetsomsiernoeomvirksomhetenoverholderhelse-ogomsorgslovgivningen.

• Oversiktograpporteringtilstrategiskstyringogledelse.

• Systematiskarbeidforkvalitetsforbedringogpasient-ogbrukersikkerhetforatvirksomheteneskalhaoversiktoverrelevantregelverk,retningslinjerogveiledere.


Omsorg2036hartilogmedkapittel6beskrevstatusforEtatOmsorgsrammeverk,utfordrings–ogsykdomsbildeoghovedmål.HensiktenmedOmsorg2036eråsamlekunnskapsomkangietat,administrasjonogpolitikereetkunnskapsbasertgrunnlagforgodefremtidigeprioriteringerogbeslutningsprosesser.Idettekapitletvilplanenbeskrivestrategierforåoppnåsattemål.Detvilietterkantutarbeidesenhandlingsplanforetkorteretidsintervallen2036,somvilbeskrivetiltakknyttetoppmotsattemålogstrategier.Detskalværeenveiviserforåredusereeffekteneavdetbeskrevneutfordringsbildet.

EtatOmsorgmåutviklesinetjenesteritaktmedsamfunnsoppdraget,ogsamtidigsørgeforatinnbyggernetilenhvertidharetforsvarligogkunnskapsbaserttjenestetilbud.Vimåarbeidesystematiskogmålrettetmeddrift,økonomistyring,innovasjonogtjenesteutvikling.Deterviktigatdriftsoppgaverogutviklingsarbeidharsammemål,retningogfokus.Nårnyeløsningerutviklesogtasibrukerdetavgjørendeatarbeideterforankretpåallenivå,slikatdeterforståelseforhvorforoghvordanendringerblirsattigangforalleinvolverte.Grunnleggendeforkvalitetsforbedringogtjenesteutviklingeratkommunenharkunnskapomhvordanforbedringsarbeidbørledesoggjennomføres.

7.1 Sosiale likheterLivskvalitet,godhelseogtilgangpåhelsetjenestereruavhengigavbostedogsosialbakgrunn.

Godhelseermerennfraværavsykdomogplager.Dethandleromåmestreegetlivmeddemuligheterogbegrensningermanhar.Foratinnbyggerenskalopplevelikeverd,mestring,ogkontrolloveregetlivmåtjenesteneværesammenhengendeogkoordinertemedgodeovergangermellomtjenestenivåene.Samarbeidetskalværeforutsigbartforalleparter,ogrutinerforsamarbeidskalværegodtkjentforbådeledereogmedarbeidere.

Kommunenmåutviklenyeformerforbrukerogpårørendeinvolveringogengasjementfrafrivilligeogbrukerorganisasjoner.

Detbetyrat:• Atetatomsorgmåværetilgjengeligoggodepååkommunisere.

• Etatomsorgmåleggetilretteforenoppdatertforventning,medtankepåhvaetatenkantilbyavtjenester,oghvaetatenikkekanbidramed.

• Tjenestenesomtilbyserkompetente,helhetligeoglikeverdige.

• Tjenestesøkereblimøttmedtverrfagligbehovskartlegging.

• Brukerehargyldigevedtaksomerjevnligevaluertogoppdatertetterbehov.

• Tilgjengeligkompetansefordelesetterbrukersbehov.

• Tjenesteneleggertilretteforbrukerinvolveringogpårørendemedvirkning,ogIndividuellplantilbysbrukereetterbehovogønske.

• Tjenesterforbarn,ungeogfamilierarbeidertverretatligogtverrfaglig,ogharfellesfokuspåmestringogselvstendighet.

• Flestmuligskaloverfraleidtileidbolig.• Innbyggernesåndeligebehovskalivaretas.• Aktivsamhandlingmedfrivilligheten.• Frivilligeskalværetryggeisinrollesomfrivillig.

7.2 Mestring og selvstendighetInnbyggeremestrerhverdagenmedåleveogboselvstendig,uavhengigavfunksjonsnivå.

Kommunenønskeråsikreenhelseogomsorgstjenestesombidrartilatinnbyggernefårmulighettilåleveettaktivtogmestmuligselvstendiglivtiltrossforsykdomogfunksjonstap.Detinnebærerattjenestenemåorganiseresegslikatdestøtteroppunderogutløserressursersombrukerenhar.Hvaerviktigfordegogmestringstankegangerutgangspunktetformøtermeddesomtrengertjenester.

7Strategier for å oppnå mål

Detbetyrat:• Åinvolvereogtaibrukinnbyggerensegenkompetanseerenforutsetningforathan/hunskalkunneopprettholdeogstyrkesineressurser.

• Etatenerendelavdetetatsovergripendesamarbeidetforbarnogunge,derbl.a.metoden«framagefølelsetilhandling»erimplementertogforankret.

• Hverdagsmestringogrecoverysomtankesetterimplementertogforankretsomtankesettpåalletjenestenivåer.

• Tjenestertilbysetterbehovutifra«omsorgstrappa»,derprinsippeteratHelsefremmendeogforebyggendetjenestertilbysforåunngåellerutsettebehovformereressurskrevendetjenester.

• Kommunenvurdererrehabiliteringogvelferdsteknologiskeløsningerførordinæretjenestertilbys.

• Stjørdalsatserpåbrukernærteknologisomtrygghetsalarm,digitalttilsyn,lokaliseringsteknologiogelektroniskmedisindispensere.

• Vårebrukerskalhaenmeningsfullhverdag,ogutfordresmedtilpassetfysiskaktivitetogmentalstimuliivårordinæretjenesteutførelse.

• Vihargodsamhandlingogkoordinering,interntiorganisasjonenogpåtversavtjenestenivå.

• Vivisertillitogtaribrukhverandreskompetansepåtversavorganisatoriskeplasseringer.

7.3 Bærekraftig organisasjonEtatomsorgerenfremtidsrettethelseogomsorgstjeneste,somerinnrettetetterutviklingihelse,fag,teknologiogsamfunnsutviklingforøvrig. EtatOmsorgskalværeorganisertslikatvierbestmuligrustetforåløsesamfunnsoppdraget.Samfunnetendrerseg,ogvimåderforogsåtilpasseorganisasjonenderetter.

NOU2018:16«Detviktigsteførst,prinsipperforprioriteringeridenkommunalehelse-ogomsorgstjenestenogforoffentligfinansiertetannhelsetjenester»beskriverstorevariasjonermellomkommunenenårdetgjelderdekommunalehelseogomsorgstjenestene.Årsakenerlitesystematiskdokumentasjonogkunnskap,begrensetmedforskningsomvurdererhelseogomsorgstjenesterpåtversavlandetskommuner(13).

StjørdalsdeltagelseiSIOforsøketharbidratttilåtallfesteenhetskostnaderpådekommunalehelseogomsorgstjenestene,ogdetviserstoreforskjellermellomdeltakerkommunene.

Stjørdalharkommetøkonomiskgunstigutavdeltagelseiforsøket,hvilketviseratkommunenharlaveenhetskostnader.Heltsidenmidtenav90talletharStjørdalkommunesatsettungtpåhjemmebasertetjenester,foråredusererbehovetforinstitusjonsplasser.Siden2014harStjørdalkommunesatsetpåforebyggendeoghelsefremmendetjenesterforeldrehjemmeboende;hverdagsmestring,rehabiliteringogvelferdsteknologi.Innbyggeresomsøkeromsorgstjenester,ogbrukereavtjenestene,skalistørstmuliggradmestreegenhverdag,utfrasineforutsetninger.Detharførttilytterligerereduksjonerienhetskostnader.Slikserviattidliginnsats,helsefremmendeogforebyggendeinnsatserbærekraftigprioriteringogsatsningsområdefordekommunalehelseogomsorgstjenestene(17).

Hovedutfordringenidenkommendeplanperiodenliggeriatvifårflereinnbyggeresomsannsynligvisharbehovfortjenester.Detviserberegningerpådemografi,pasientogbrukerutvikling.Detskjersamtidigsomatdetetatenharbegrensedetilgangerpåressurser,bådeiformavarbeidskraftogøkonomi.Deutfordringeretatenharfremforsegkanaltsåikkeløsespåsammemåtesomidag.Stjørdalkommunemåplanleggeforstoreendringerifremtidenshelseogomsorgstjenester.

Detbetyrat:• Etatomsorgharenkompetentogendringsdyktigledelse.

• Etatomsorgharnærværsledelse.• EtatOmsorgskalarbeideforåreduseresykefraværogfremmeheltidskultur.

• Etatomsorghargodflytmellomstrategisk–taktiskogoperasjonellledelse.

• Kunnskapsbasertforbedringsarbeidimplementeresogforankresialletjenestenivå.

• Kunnskapsbasertprioriteringsarbeidimplementeresogforankresialletjenestenivåer.

• Etatensorganisasjonertilpassetbehovogtjenesteutøvelse,ogendringerskjeritaktmedsamfunnsutviklingogbasertpåkunnskapsbasertpraksis.

• EtatOmsorgsikrerekrutteringavriktigkompetanseogtilstrekkeligkapasitet.

• Våretjenesteretterstreberåværeklimanøytrale.• Etatomsorgertilgjengeligforbrukere,pårørendeogstøttepersoner,digitaltogfysisk.


7.4 Funksjonelle omsorgsomgivelserDeteretablertmoderneogfunksjonelleomsorgsomgivelser

Deflesteinnbyggerneønskeråbohjemmeisinegenboligsålengesommulig.Deterderforviktigatkommunenfortsetterarbeidetmedåhagodehjemmebasertetjenester,basertpåmestring,trygghetogriktighjelptilretttid.Universellutformingerenforutsetningforåleveregodetjenester,ogsåipasientenshjem,ogikkeminstforatpasientenskalkunneværesåselvstendigsommulig.Universellutformingidetoffentligeromerogsåenforutsetningforlikeverdigdeltagelse,uavhengigavfunksjonsnivå.

Planenhartidligerebeskrevetutfordringerknyttettildemografiogøkningibrukergrunnlag.Detsetterkravtilatkommunensørgerforatdetertilgangpåmoderneogfunksjonelleomsorgsomgivelser.

Detbetyrat:• Våreoffentligerom,institusjonerogprivatehjemeruniverseltutformetogtilpassetbeboers,brukersbehovforåkunnelevesåselvstendigsommulig,ogogsåfremmeaktivitetogdeltakelse.

• Offentligerom,institusjonerogprivatehjemsombygges,skalbrukeminimaltmedenergiogetterlatesegminimaltmedavfall.Avfallsomprodusereshåndteresetterbestmuligmiljøvennligpraksis.

• EtatOmsorgskaliplanperiodentaibruketnyttHelsehus.Husetsamlokaliserermangetjenestersomerorganisertoverfleretjenestenivå,ogsåspesialisthelsetjenesten.Stjørdalkommunefårtilgangpå32flerekorttidsplasser.

• DetskalbyggesnyinstitusjonforpersonermedkognitivsviktpåFosslia.Byggetskalerstattedagensinstitusjonsplasser,ogsamtidigutvideskapasitetentilåtaimot28flerebrukere.

• EtatOmsorgmåhaoversiktogplanforutbyggingavboligertilpersonermednedsattfunksjonsevneogboevne.

• EtatOmsorgmåvurderelokalisering,organiseringogkapasitetsbehovforulikedagaktivitetsplasser.Detgjelderflerebrukergrupper;kognitivsvikt,rus/psykiskuhelse,ogrehabiliteringoghabilitering.

• Stjørdalkommunemåvurderebehovforboligermednyttomsorgsnivå:leiligheterforpersonersomidetstoreerselvstendige,mensomharbehovstørretrygghetennåboiegethjem;sentrumsnæreboligeretterprinsippet«Omsorg+».

• Stjørdalkommunemåvurderebehovforboligeretterprinsippet«hardbrukshus».

• Etatenmåhahensiktsmessigekontorogarbeidsplasser,derlokaliseringogorganiseringtarhensyntileffektivsamhandlingmedbrukerogpåtversavulikeavdelingerogfaggrupper.

• InnbyggereiStjørdalkommuneskalhaletttilgangpåvarmebasseng.

Referanseliste

1. Lovomkommunalehelseogomsorgstjenester2. Lovompasientogbrukerrettigheter3. LovomHelsepersonell4. Lovomfolkehelsearbeid5. Meld.St.26(2014–2015)Fremtidensprimærhelsetjeneste–nærhetoghelhet.6. Meld.St.47(2008–2009)Samhandlingsreformen7. Fagnotat1,Stjørdalkommunessamfunnsdel2019–2032,overordnedetema8. Fagnotat4,Omsorg9. Strategiplanforvelferdsteknologi10.HUNT411. Notattilkommunestyretsstrategidebattøkonomiplan2020–202312. VelferdsteknologisatsingenvedNTNU2014-201613. NOU2018:16Detviktigsteførst,prinsipperforprioriteringeridenkommunalehelse-og

omsorgstjenestenogforoffentligfinansiertetannhelsetjenester14. NOU2004:18Helhetogplanisosial-oghelsetjenestene15. Prop.65L(2016–2017)Lovomkommunerogfylkeskommuner(kommuneloven).16. Prop.71L(2016–2017)Endringerihelselovgivningen(overføringavdetoffentlige

tannhelsetjenesteansvaret)17. AgendaKaupang(2019):Evalueringavforsøksordningmedstatligfinansieringavkommunalehelse

ogomsorgstjenester18.Veilederomoppfølgningavpersonermedstoreogsammensattebehov201719.Etsamfunnforalle–Regjeringensstrategiforlikestillingavmenneskermedfunksjonsnedsettelse

forperioden2020–203020.Kommunalplanforhabiliteringogrehabilitering2019–202121. HelsedirektoratetIS2809;Kommunalehelseogomsorgstjenestertilpersonerialderen15–49år.22. Forskriftomledelseogkvalitetsforbedringihelse-ogomsorgstjenesten23. Meld.St.7(2019-2020)Nasjonalhelse-ogsykehusplan2020-202324. Meld.St.15(2017–2018)Levehelelivet,enkvalitetsreformforeldre25. FHI(https://www.fhi.no/sv/influensa/influensapandemier/hva-er-en-pandemi/)

Omsorg 203624

omsorg 2036 - stjørdal

Documents