om og miljø... · 2014. 6. 18. · kel og tbt. 6. mål: (1993): en plan om redukjon av no-utslippe...

MiljøvernministerThorbjørn Berntsenhar rukket å bryteåtte mål fra sinemiljøpolitiske redegjoreIser til Stortinget.

N&M BulletinJon K. Berg

Berntsen holdt for to uker siden sin niiijøpolitiske redegjørelse for Stortinget. Dette varhans famte siden han ble miltøvernrninister i 1991. Redegjørelsene har blitt demonstrasjoner på mai som ikke holdes.

N&M Bulletin har gatt gjennom alle Berntsens redeejørelser, o har funnet atte konkretemai som allerede er brutt avden samme regjeringen.

- Har ikke gåttså raskt— På enkelte omrader har detikke gått sa raskt som v i troddedet skulle gjØre. Dette viser atmiljøpolitikk innebæreren storog vanskelig snuoperasjon, sier politisk radgiver i Miljøvcrndepartementet (MD), Unni Mathiesen i en kommetar tilN&M Bulletin.

Malene er disse:

1. mål (1991): <Økonomiskevirkemidler som tilskudd tilenøk—tiltak eret element i enstrategi for ki Iortgang i abegrense bruken av fossiltbrensel».Resultat: EnØk-tilskuddenefalt bort fra 1994.

2. mål (1991): «Det vil gi heltgale signaler dersom Norgena, helt alene og pa tvers avandre europeiske land, skulle ga bort fra de nasjonalemaI som er satt for a begrense utslippene av klimagasser».Resultat: Berntsen kunngjorde tidligere år at det nasjonale CO—malet er oppgitt.

3. mål (1992): <Vi star fast vedvåre irial nar det gjelder av—løpsrensning. Bakgrunnenfor satsingen er at utslipp avnæringssaltcr og miljøgifterhar ført til betydelige miljø—problemer lokalt i Norge».Resultat: Statens forurensningstilsyn (SFT) har allerede slatt fast at malet om 50prosents reduksjon av nitrogenutslippene først kan mixi 2000. og ikke innen ar 1995som Norge tidligere har forpliktet seg til. i tillegg harMD na utsatt vedtakene om

avløpsrensning ved kommunale avløp i ytre Osloljor—den.

4. mål (1992): «Nar det gjelderNO-uts1ippene ma vi arbeide tor gjenno niøring av demalsettinger vi sammen medIl andre land har sluttet osstil, nemlig om ca. 30 prosents reduksjon av NO-utslippene innen 1998 i forhold til nivaet i 1986».Resultat: I3erntsen harkunngjort at malet ikke vilnas. Regjeringen regner medat NO<-utslippene bare reduseres med li prosent framtil 2000.

5. mai (1993): «For Ilere avmil jtigilteneernordsjødekla—rasjonens reduksjonsmal al.lerede innfridd. For de øvrige stollene vii de nødvendige tiltak og virkemidler for anu malene bli utarbeidet sasnart tilstrekkelige kunnskaper foreligger».Resultat: ifølge SFT er deten rekke maI om miljøgifteri Nordsjø-dek]arasjonen somikke vilnas. Det gjelder blantannet kvikksølv, sink, nikkel og TBT.

6. mål: (1993): En plan om

redukjon av NO-utslippene vil foreligge innen 1993.

Resultat: Planen er ennaikke kommet.

7. mål (1993): Forurensningsloven skal gjøres gjeldendetor samferdselssL’ktoreninnen kort tid.Resultat: Dette er fortsattikke skjedd.

8. mål (1993): «Regjeringenhar satt i gang arbeidet meden handlingsplan mot klimaendringer som skal væreferdig i løpet av året».Resultat: Planen er ennaikke kommet.i redegjørelsen i 1994 gjen

tas mange. av de samme malene. å lage handlingsplaner forNO og klimagasser, og a gjørelorurensningsloven gjeldendefor samferdsel.

Nye løfter i åri arets redegjørelse kommerBerntsen med nye løfter: detskal lages en nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. og det skal legges fram enstortingsmelding om klima ogharskogvern i nær framtid.Spirsmuilet er i hvilken gradmiljøvernministeren vil klarea oppfylle disse målene?

Forskere vil øke den sure nedboren side 3

Berntsen kritiserer Hydros miljoanalyse side 4

Nina: Barskogvernet må emdobles!

_____

side 5

Statssekretær: Enok-tilskuddet kan bli innort igjen side 7

Naturvernere går mot ugIeredning

________

side 16

Utgitt av Norges Naturvernforbund

Nr. 10 • 26. mai • 1995 • 7. årgang

Berntsen bryter sineegne niiIjøniåI

2 • N&M Bulletin Nr 10. 26. mui • 1995 Nr 10. 26. mul • 1995 N&M Bulletin • 3

Øystein DaIiI_ — —-

Styreformann, WorldwatchNorden

Det er mange av oss som eropptatt av de utfordringene somligger i a utvikle et bærekraftigsamfunn. Stadig flere er villigetil å innrømme at de utviklings—trekkene som preger dagenssamfunnsutvikling ikke er bæ—rekraliige. l)et er erkjennelsenom at dagens krbruksbilde ikkeer opprettholdhart, og at betydelige furandringsprosessermågjennom føres, som er selvemotoren hos de aktørene somer villige til å påta seg å ledeferden videre. Utfordringenedekker all menneskelig virksomhet. men det blir ogsa stadig klarere at ett innsatsomra—de er viktigere enn alle de andre: nemlig å utvikle et bære-kraftig energisystem. Et bære-

kraftig fremt idssam funn måbygges pa et hærekraltig ener—gisystem.

Dermed melder spørsmåletseg ganske raskt om hva etbærekraftig energlsystemegentlig er. Mange trekker påskuldrene når de l’ornybareenergialternativenebringes påbane, og enøk-begrepet har tattknekken pa seg selv. Energi erutvilsomt den dynamiske kraften som har muliggjort denmoderne samfunnsutviklingen,men på mellomlang og langsikt er det ikke noe alternativuten de fornybare energikildene. Og i det bildet vil solenergi,direkte eller indirekte. domiflere arenaen.

Men like viktig — for ikke åsi enda’ viktigere — er utviklingen av etterspørselen for energi. Samtidig med at forskere ogteknikere utvikler et fornybartforsyningssystem, må en hærav andre aktører aktivt og agressivt endre bruksmØnsteret forenergi i alle sektorer.

La oss med en gang bli enigeom at disse anstrengelsene ikkemå organiseres under overskrif

len enØk. For 25 år siden vardette begrepet fullt av hap ogoptimisme. Teknisk sett varmulighetene bortimot ubegrensede, politisk var begrepetukontroversielt. Men likevelhar enøk-innsatsen vært totaltutilstrekkelig. Dagens viktigste samfunnsmessige spørsmåler faktisk hvorfor ikke mer harskjedd på et ftlt oversvØmmetav positiv velvilje. Hvilke institusjonelle barrierer har hindret fremgang. og hvilken begrepsmessig blokkering harhindret utvikling pa vart viktigste arbeidsfelt?

Pionérer som Amory Lovinsog Thomas Johansson har vistveien sammen mcd GeraldLeach, Lee Schipper. Ernst vonWeizsiicker og mange andre.Energiforbruket i modernesamlùnn kan reduseres til halvparten dersom et så ambisiøstmål legges til grunn for et omfattende, 25 ars program. Laenergiproduktitivet være overskriften for et slikt program.Alle kjenner produktivitetsbegrepet. I tiar etter tiår har uendelige produktivitetstiltak redusert behovet for menneskelig arbeidskraft, inntil de moderne samfunnene ikke lengerfinner beskjeftigelse for villigehender. Tilsvarende innsats erpåkrevet for a bedre energiensproduktivitet. Kanskje må prisen på energi Økes, for at motiveringen skal bedres. Tilsvarende skapte prisen på arbeidskraft interesse for å reduserebehovet.

Det er utviklet teknologi forgigantiske forbedringer, tiltakene venter på å bli gjennomført. Det er rett og slett uforsvarlig i dagens globale energibilde å akseptere at så litegjøres. økt energiproduktivitel må bli et nasjonalt sats—ningsområde, pa dette feltet vilvi gjerne vise vei, være pådriver og banebryter.

N&M Bulletin

__________

OIe P. Pedersen

Pa forrige lorhandlingsmøteinnen den europeiske svovelavtalen, la arbeidsgruppen framet notat som skisserer økt ned-fall av sur nedbør.

Notatet handler om konsekvensene av kjøp og salg avutslippskvoter mellom avtale-landene. Norge er en pådriverfor å fa i stand en avtale omslike kvotebyttinger.

Notatet, som N&M Bulletinhar fått tilgang til, viser at detå tillate mer sur nedbør kanredusere rensekostnadene mednærmere 20 prosent. Konse

Norge er suverentdårligst i bruk avfjernvarme i Skandinavia. Investeringeneer på et bunnivå.

N&M Bulletin

_______

OIe P. Pedersen

I en ny rapport fra Statistisksentralbyrå (SSB), går det framat jernvarmebruken i Norge erbare én prosent i forhold tilforbruket av elektrisitet, I Sverige og Danmark er tallenehenholdsvis 32 prosent og 77prosent. Danskene bruker altsa

bare rundt en fjerdedel merelektrisitet enn ljernvarne.

Produksjonen av ljernvarmei Norge økte med fèm prosentfra 1992 til 1993. Totalt ble detlevert 1,1 TWh, til en pris av25,2 orcfkWh. Men samtidigvar investeringene i 1993 de

kvensen er at utslippene Økermed opp til sju prosent, ifølgeforeløpige modeliberegninger.

— Ingen er Fori dagArbeidsgruppen består av forskere fra elleve land. Foreløpighar ikke gruppen fått gjennomslag for sitt forslag hos politikerne.

— Det er ingen land som hargitt formell støtte til dette forslaget. Arbeidsgruppens forslaganses ikke som ferdig utredet.Derfor er de satt i hakeparantesi rapporten, sier Man Sæther,rådgiver i Miljøverndepartementet, til N&M Bulletin.

- flra å reduserekostnaderSæther sier at prinsippet medkjøp og salg av utslippskvoter(«felles gjennomføring») girøkt nedfall enkelte steder, ogredusert miljøbelastning i andre områder.

laveste som er registrert, nemlig 54 millioner kroner, IfølgeSSB ble investeringstoppennådd i 1988, med 395 millioner kroner.

Trondheim og Oslo er destørste brukerne av fj ernvarmei Norge. De to byene står for totredeler av fjernvarmeforbruket i Norge.

Uten kunnskap?— En årsak til at Norge er dårligst i Norden, er kostnadene.

— Utslippsforpliktelsene blirfordelt på en noe annen måte

enn i dagens avtale, men endringen skal ikke belaste et tredje land pa en urimelig måte.Norges syn er at det er bra hvisvi pa denne måten kan redusere kostnadene. uten at miljøbelastningen totalt sett øker. Menvi er selvfolgelig ikke interessert i et system hvor for eksempel England kan kjøpe storesvovel—kvoter av Spania, understreker Sæther.

- Håplost— Slik forslaget er nå, er dettehåpløst. Det er tull å godta økteutslipp, særlig nar vi vet atdagens utslipp allerede er altfor høye i forhold til det naturen tåler, sier Tore Killingland,fiigsjef i Naturvernforbundet. ien kommentar til N&M Bulletin.

Killingland mener forslagetkan hindre teknologiutviklingen. I stedet for å satse mer på ne.

Vi har tilgang pi billig elektrisitet. Dessuten er det dyrere ålegge fjernvarrnerør i grunneni Norge enn i de andre nordiskelandene. Det sier Knut Her-stad, administrerende direktøri Energiforsyningens fellesorganisasjon (Enfo), i en kommentar til N&M Bulletin.

Herstad mener Økte priserpa elektrisitet vil øke mulighetene for fjernvarme i Norge.Enfo stiller imidlertid spørsmålstegn ved om Norge harnok kompetanse pa a brukeijernvarme. ettersom det er labygninger som har installertvarmtvannsradiatorer.

— Det er mulig vi må se påIjemvarme med nye øyne, ogprØve mer desentraliserte løsninger, sier Herstad. Han mener det kan være en mulighetfor blant annet mindre borettslag a ha egne ljernvarmeanlegg.

å gjøre teknologiske sprangframover, vil landene kjøpe segut av svovelproblernet, ved agjennomføre billige tiltak i andre land.

Problemet for mange land erat det blir svært dyrt å. reduseresvovelutslippene ytterligere. Iden situasjonen, griper de begjærlig til ideen om kjøp ogsalg av kvoter. Ulempen er at etslikt system foreløpig ser ut tilå. føre til at de totale svovelutslippene l’aktisk øker.

Arbeidsgruppens arbeid skalfølges opp på et møte i Oslo tilhøsten, hvor avtalelandene skaldiskutere regler forkjøp og salgav utslippskvoter.

Norge Ønsker også. å. gjennomføre prinsippet om byttingav utslippskvoter innen avtalen om å. redusere utslippene avnitrogenoksider (NO). Menifølge norske myndigheter vildet ta tid før spørsmålet kommer opp i disse forhandlinge

ansvarlig redaktør: jan Knut Berg

!vTi {(.] 11iT41 {! ‘

Energiproduktivitet -

et nøkkelbegrepRed. sekr: Ole P. PedersenJournalist Jens P. ToldnæsPostboks 2113 Grünerløkka0505 OsloBankgtro: 1720.05.00717Postgtro: 0803 5094602E-pOSt: <[email protected]>Telefon: 2271

4 • N&M Bulletin Nr 10. 26. mai • 1995 Nr 10. 26. mai • igg N&M Bulletin • 5

Langsiktige miljøkonsekvenser av kjemikalieutslipp er ikkevurdert i miljoutredningen for Njordfeltet i Nordsjøen.Miljoverndepartementet (MD) har også flereandre ankepunktermot Norsk Hyd roskonsekvensa na lyse.

N&M Bulletin

____

Ole P. Pedersen

I et brev til Næri ngs— og energi—departementet (NED), kommerMD med klar kritikk av NorskHydro. Særlig påpeker MD atoljeselskapet har en mangelfull vurdering av vanlige utslipp til sjø.

«I [konsekvensutredningenjfor Njord er det ikke foretatt ennærmere drøfting av mulige

langtidseffekter av tilsatte kjemikalier». heter det i brevet.MD ber Norsk Hydro om ågjennomføre vurderingene, iforbindelse med at selskapetsenere skal søke om utslippstillatelse fra plattformen. En slikutslippstillatelse kan gis av Statens forurensningstilsyn (SFT).

N teknologi Forlavere utslippMD ønsker også at Norsk Hydro ser nærmere på mulighetenfor å installere såkalte «lav—NO-brennere». Det er gassturbiner med høyere effektivitet enn tradisjonelle turbiner.De fØrer til lavere utslipp avnitrogenoksider(NO). MD berogså om at oljeselskapet bidrartil å utvikle ny teknologi for åredusere utslippene av flyktige, organiske forbindelser(VOC), fra lasting av råolje pafeltet.

Norsk Hydro mener et tiltak

Ti års cirakamp omgrenser for forurensning fra biltrafikkenhar endt med fullseier for bilen.

N&M Bulletin

__________

Ole P. Pedersen

Forurensningsloven har til naikke vært gjeldende for samferdselssektoren. Det har blantannet betydd at luftforurens-.n ingen langs veiene kan væreså høy den vil, uten at eieren avveien kan stilles til ansvar.

I ti år har MiljØverndepartementet arbeidet med forskrifter som skal begrense luftforurensningen fra biltrafikken.Men ifølge opplysningerN&MBulletin har fatt tilgang til,kommer regjeringen 29. mai

for å begrense skadene ved etakutt oljeutslipp, er å sette fyrpa oljen.

MD reagererMD reagerer pa dette, og papeker at oppsamling av olje erhovedstrategien for norsk oljevern. MD papeker ogsa at miljø ma være en viktig faktor iberedskapen ved en eventuellutblasning. Detgar ikke framav konsekvensutredningen omNorsk Hydro har vurdert miljøi denne sammenhengen.

MD mener forøvrig at vurderingen av utslipp til luft ogakutte utslipp er god.

Velger CO2FramFor NOinft)rmasjonssjef i Norsk Hydro, Kama Strand, sier i enkommentar til N&M Bulletinat Norsk Hydro nå skal vurderealle kommentarer som er kommet inn til konsekvensutred

til å legge fram et forslag somfar svært liten effekt på luft—kvaliteten langs de største tra—fikkarene i Norge.

Etter det N&M Bulletinkjenner til, kommer regjeringen til a legge grensene forforurensning ,rlite høyere ennEU. EUs grenser er svært lavei forhold til det Statens forurensningstilsyn anbehuler.

Renvananng— Sist vinter registrerte Norskinstitutt for luftforskning forhøy luftforurensning i alle norske byer med malestasjoner.Derfor er det bra at departementene nå er tilbake etter sinendeløse ørkenvandring. sierTore Killingland, fagsjef i Naturvernforbundet, til N&MBulletin.

Naturvernforbundet forven

ningen.— Vi har na en løpende kon

takt med SFT. innen oktober1996 skal vi ha sendt tilsyneten søknad om utslipp fra fltet,sier Strand.

Norsk Hydro skal vurdereom det er teknisk mulig å pumpe boreslammet ned i horehullet igjen. Det vil redusere utslippene til sjø. Samtidig harselskapet bestemt seg for å redusere C02-utslippene, på bekostning av NO-utslippene.

— Turbin typen på Njord kanikke bruke en såkalt lav-NObrenner. Vi har i stedet valgt entype som reduserer utslippeneav C02. Det var en større miljøgevinst å hente der, sier Stranda.

Regjeringen går inn for utbygging av Njord-lèltet. Sakenble oversendt Stortinget i forrige uke, og kommer opp til behandling senere i vår.

ter at regjeringens forslag innebærer muligheten til å leggerestriksjoner pa biltrafikken.nar luftforurensningen blir forhøy.

- Steng sentrumFor traFikk— I praksis må vi kunne gjøresom i noen byer i Tyskland, atvi stenger sentrum nar det blirfor ille. I byer som Drammen,Bergen og Oslo kan det blisærlig ille pa kalde vinterdagermed stillestaende luft.

Men Killingland sier at detviktigste nåerat forurensningsloven blir gjeldende for dennesektoren.

— Så far praksisen vise omreglene må skjerpes inn, sierhan.

Norsk instituttfornaturforskning (Nina)mener at barskogvernet minst må femdobles i forhold til i dag.— Utviklingen er dramatisk, fra mholderforskerne.

N&M Bulletin

_______

Jon K. Berg

Ninas mål er milevidt fra miljøvernminister ThorbjørnBerntsens. Norge han dag vernet bare 0,84 prosent, ellerrundt 500 kvadratkilometer avden produktive barskogen.Berntsen vil na utvide dette til600 eller 650 kvadratkilometer.

Likevel er det langt fram tilde fem prosentene som Nina-forskerne mener er nødvendig.Fem prosent tilsvarerhele 2700kvadratkilometer skog.

Rapporten fra Nina er lagetsom ledd i arbeidet med denbebudede stortingsmeldingenom barskogvern. i den internehøningen ønsket Finansdepartementet a vite hvor stort behovet for utvidet barskogvernegentlig er.

DramatiskNina mener det haster å få ‘ernet den sakalte naturskogen,altså skog som har vært relativt

Landbruksdepartementet må bruke sinevirkemidler til å sikreden barskogen somikke blir vernet, menerførstekonsulent IvarHaugen i Direktoratetfor naturforvaltning(ON).


urørt i lang tid.Forskerne viser til at bare ti

til tjue prosent av skogarealet iNorge nå kan defineres somnaturskog, samtidig som halvparten av landets truede ogsjeldne arter erknyttet til skog.

De siste 25 årene er 33 prosent av den produktive natur-skogen i Øst- og midt-Norgeblitt gjenstand for store inngrep fra skogbruksnæringen,og 44 prosent av det høyproduktive arealet i lavlandet.

Bare sju prosent av natur-skogen ligger mer enn to kilometer fra nærmeste bilvei. Deter også svært få store, sammenhengende skogområder igjen.

— Denne utviklingen er dramatisk, skriver Nina-forskerne i sin rapport.

Store manglerNina har også evaluert den eksisterende verneplanen for bar-skog. Forskerne har kommetfram til at verneplanen har store mangler. Flere verdifulleskogtypcr er darlig representert. Det gjelder for eksempelkystbarskogen pa Vestlandet ogi Midt-Norge. og høyproduktivskog i lavlandet. Planen harheller ikke fanget opp de mestinteressante forekomstene avartsmangfold.

«Verneplanen har bare i begrenset grad lyktes med a tavare pa viktige deler av mangfoldet knyttet til barskog. Det

kning (Nina) har dokumentertat behovet for barskogvern erfem ganger større enn dagensvern. Regjeringens planer vilnesten ikke bedre vernesituasj onen.

— Hvordan skal da DN forhindre at mesteparten av dennorske naturskogen blir ødelagt?

— Vi må få Landbruksdepartementet til a bruke sine virke-

er sterkt pakrevet a øke arealrammene for venn av harskog,»skriver forskerne.

— Vi var vel for snille, og gabort for mange konfliktomrader til skognæringen. Det førteblant annet til at det ble for fåhøyproduktive naturskogområder med i planen, førstekonsulent Ivar Haugen i Direktoratetfor naturforvaltning (DN) tilN&M Bulletin.

Mye vil ha merFinansdepartementet har fryktet at det vil komme stadig nyekrav om utvidelse av barskogvernet, slik at statsbudsjettene imange år framover blir belastet med store erstatningsbeløp.

Til det svarer Haugen at myetyder på at næringen selv ønsker økt vern av den verneverdige skogen, fordi den selv ikkeer fullt ut i stand til å sikreverneverdien. Dette er ogsa etresultat av Økte miljØkrav imarkedet i Europa.

Samtidig kommer det framstadig ny kunnskap om arter ogderes leveområder — kunnskapsom endrer oppfatningene omhvor mye som ma vernes.

Stortingsmeldingen om utvidet barskogvern kommer iløpet av nær framtid. Da vilDN ha muligheten til å innføremidlertidig vern av aktuelleområder, for a forhindre atskogeiere hogger ned skogenav frykt for vern.

skogbruksloven. I tillegg mastaten si nei til tilskudd tilskogsbilveier og drift i de erneverdige områdene, sier Haugen.

I tillegg mener han at driftsformene ma legges om i deområdene som ikke vernes.Men inngrepene ma være sværtsmå hvis en naturskog skal beholde sin verneverdi, understreker han.

Takk forstøtten!

NORSK VEKST

FelleskjøpetØstlandet

NorskeFel leskjøp

THERMTECH ASAdress RO. Box 133N- 6901 Florø, NorwayTel ÷4757741277Fax +47 57 74 12 89

Thor’s Kemiske FabrikkerbI Indoslria

Berntseii kritisererHydros miljøamialyse

-

6 • N&M Bulletin Nr 10. 26. mai • 1995 Nr 10. 26. mai • 1g95 N&M Bulletin • 7

Miljøverndepartementet (MD) støtter industriutbygging i Lundevågen fuglefredningsområde i Farsund.Det er påvist over 120fuglearter og enrekke sjeldne planter iområdet.

N&M Rulletin

______

Jens Petter Toldnæs

Lundevagen ble vernet somfuglefredningsområde i 1988.Etter dette regulerte Farsundkommune deler av omradet tilindustriformål i 1993. Trossinnsigelser fra de fleste faginstanser stadfestet MD reguleringspianen samme år.

I planene for utbyggingengår det fram at det skal bygges

en I 80 meter lang og 23 dekarstor, steinfylling. Denne fyllingen går inn mot grensen tilverneomradet. i tillegg apnesdet for a begrense verneomradets landareal.

I en nylig framlagt rapportkonkluderer stipendiat OddvarPedersen xed Botanisk Museum at dersom inngrepet gjennomføi-es. vil det bli staendesom et klassisk eksempel pasærdeles darlig naturforvalt—Hing generelt — og av et vernetområde i særdeleshet.

I rapporten går det fram atdet er knyttet meget store verneverdier til Lundevagen, bade som naturtype og som botanisk og zoologisk objekt.

Nina bekrefterskaderSelv om ikke hele området vilbli direkte Ødelagt av steinfyl

lingen, vil mudder og strandvegetasjonen, som er så spesiell for omradet. bli forandret.

— Slik vegetasjon ei avhengig av variasjon i vannma,sene[)1 grunn av næringstransport.sier Pedersen til N&M Bulletin. Ogsa en rapport fra Norskinstititutt for naturforskning(Nina) bekrefter at omradet vilbli sterkt skadelidende.

HuivvoksnequttungerLokalt har det vært en høylytt.om enn ikke altid like sakligdebatt, om Lundevagen. Varaordføreren i Farsund, Odd DjØseland (Frp), har uttalt at grunnlaget for vernet av Lundevagenvar å finne i «en fugletellingeller to — utført av noen halv-

voksne guttunger fra (len lokale fugleklubben».

ArsmØtet i Farsund Frp har

ogsa vedtatt en resolusjon hvordet blant annet heter at «verne-re og andre særinteresser har ialtfor lang tid lagt en klam ogekkel hand over alle muligheter til videre industrietableringi kommunen.»

Hån motnaturvernetPa bakgrunn av de nye opplysningene som er kommet fram iutredn ingene fra Universiteteti Oslo og Nina, Ønsker VerdensNaturfond og Naturvernforbundet at MD vurderer saken pånytt. I et brev til departementetbetegner de to Organisasjonenedet som en hån mot naturvernet dersom inngrepet gjennomføres — ikke minst i 1995 — detinternasjonale naturvernåret.

Statssekretær GunnarMyrvang i Næringsog energidepartementet åpner nå forat kommunene igjenkan få tilskudd frastaten til enøk-tiltak.

N&M Bulletin

_______

Jon K. Berg

Regjeringen tok bort tilskuddet til enøk—tiltak i alle sektoreri 1993. Grunnen var at det ettersigende var mange «gratispas

Vel 30 prosent avbedriftene i Norgeunnlater å gjennomføre enøk-tiltak fordienergiprisene er forlave, viser en ny undersøkelse.

N&M Bulletin

_____

Jon K. Berg

Firmaet Energidata i Trondheim har på oppdrag fra Miljøverndepartementet vurdertenøk-aktiviteten i private ogoffentlige bedrifter i 1993 til1994. Hensikten har vært å finne ut om bortfallét av de statlige enøk-tilskuddene fra 1. januar 1994 har hatt noen negativ virkning på enøk-aktiviteten.

Energidata gir ikke noe klartsvar på dette. Firmaet mener atstatlige enøk-tilskudd synes åhan en positiv virkning paenøkinvesteringeneinedgangstider,slik tilfellet var i 1989 til 1992.mens i oppgangstider, altsa fra1993, ville enøk-tilskuddenehatt liten eller ingen effekt.

Mer enokEnergi data har nemlig gjort detparadoksale funnet at etter at

sasjerer». Mange enøk—tiltakville ha blitt gjennomfirt uansett, med eller uten støtte, mente regjeringen.

Na er den ikke så skrasikkerlenger. Til N&M Bulletin sierMyrvang at det kan være verdifullt a gi kommunene statligeenøk-tilskudd.

Rare kommune— Styringssysternet i kommunene er slik at det ikke fingeropp hva som er htnnsomrneenerg itiltak. Dermed vil statlige tilskudd kunne sette i gang

de statlige tilskuddene falt bort,Økte enØk-aktivileten i bedriftene.

Arsaken til dette kan væreflere, mener Energidata: økonomisk oppgang. Økt in esteringsevne, lavere rente og p0-sitive framtidsutsikter.

Men hver Ijerde bedrift mener likevel bortfallet av enoktilskuddene har hatt stor betvdning for at enøk-tiltak ikke ergjennomført. altsa motsatt avdet Energidata har kommetfram til. Sptirsmalet som dermed star ubesvart, er om enØkaktiviteten hadde vært endahøyere i 1993 til 1994 hvis destatlige enøk-tilskuddene hadde fortsatt.

For iuve priserUndersØkelsen viser videre at30 prosent av industribedriftene har kjennskap ti] mulige

en del enøk-tiltak som lønnerseg, sier han.

Myrvang ser imidlertid ikkebehovet or a gjeninnfore enoktilskuddet til statlige og privatebygg.

— I staten har vi bedre oversikt over behovene enn i kommunene, og i næringslivet harvi bransjenettverket som stimulerer enøk-innsatsen. sierhan, og frainholder den storeenøk-innsatsen i meieriene somreferansepunkt.

enøk-tiltak i egen bedrift somikke ergjennomfort. I offentligljenesteyting er tallet 45 proseilt, og i privat tjenesteyting20 prosent.

Vel 30 prosent av alle bedriftene oppgir ihr lave energi-priser som en arsak til at enøktiltak ikke gjennomføres. 30prosent er usikker pa besparelsen, mens nesten 30 prosenthar ‘ ansker med a finne finansiering. 25 prosent menerlønnsomheten er for dårlig.

Energidata mener for øvrigat fem prosent av alle bedriftene kommer til a gjennomfØreenØk-tiltak i ar.

Energidatas rapport er basert på en meningsmåling fraFeedback Research. Et representativt utvalg av 551 privateog offrntlige bedriftermed overåm ansatte er med i undersøkelsen.

Takk forstøtten!

Bæreposer og plastfo tier avmiljovennlig polyeten

DEVOLD

AM1’Advanced *a,ol Tedinooqy

DEVOLD AMT AS

= VESTOPPLANDBILSELSKAP A.S1/.

________________

P,boks 101. 2801 Gj.vk

Fredede ugIeri rare i arsuiid

Eriøk-tilskuddetiiiiiÇøres igjeii?

R Rieher & SønKonerni

Kraft Freia Marabou

OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER NATURVENNER

Norske bedrifter:or lave energipriser

Norfolier [Til. 67979400

4f TRANBERG‘I’

Vi gjør mye for å lege sår:landskapspleie, arondering, tilsåing av tipper, terskier, utsetting av settefisk m.m.

ORKDALKOMMUNE

FHRForeningen til Hallingvassdragets reguleringBoks 2481 Solli, 0202 Oslo 2Tif. 22 43 50 50

NGIRNordhordaiand og Golen

interkommunale RenovajonsseIskap5i56 VÅGSE1DET

Truede miljøloverMiljølovgivningen i USA er under press, skriver nyhetsbyrået IPS. Det er den amerikanske kongressen som forberederreformer innen lovverket, som miljøorganisasjonene fryktervil ødelegge 30års arbeid. Også forurensningstilsynet i USA,EPA er kritisk til lovforslagene.

8 • N&M Bulletin Nr 10. 26. mai • 1995 Nr 10. 26. mai • 1995 N&M Bulletin • 9

SjeldneisbreersmelterbortDe lenge uoppdagedeisbreene i Indonesia eriferd med å smeltebort på grunn av globaloppvarming.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Australske forskere menersmeltingen i provinsen VestIraian stØtter opp om teorienom drivhuseffekten, skriveravisen Sydney Morning Herald.Da isbreene var på sitt stØrste iforrige arhundre, dekket de etareal på 19 kvadratkilometer,og var flere hundre meter tykke. I dag gjenstår bare tre kvadratkilometer. IfØlge forskerneved Australias nasjonale universitet, kan de tre hovedhreene pa Vest-Irian snart forsvinne, fordi temperaturen like sørIbrekvator stiger raskt. PaVestIrian er temperaturen i dag 1,5grader Celsius høyere enn i1850.— En av de stØrste breene erallerede dØdsdomt. Det er fortsatt en del is igjen. men densmelter raskt, sier forskerne.Isgrensen har flyttet seg fra4400 til 4750 meter i løpet avtretti år.

GjenbrukssystemetGrüne Punkt skullevære Tysklands miljø-stolthet.’ To år etterlanseringen er detgrønne punktetiferdmed å bli svært omt.

N&M Bulletin

______


Hensikten med Griine Punktvar at all emballasje skulle samles inn og brukes igjen.

Sa langt har dette ikke slatttil. Istedet hoper søppelet segopp på mottaksstasjonene, eller det blir eksportert til andreland. MiljØvennlige tyske forbrukere er ført bak lyset, skriver bladet MiljøAktuelt.

Gjenbruk ellerreduksjon?Kanskje er ikke gjenbruk veienå gå. Flere tyske eksperter tarnå til orde for at emballasje—mengdene istedet må reduseres. Kullseilingen av GriinePunkt, tyskernes miljØfiaggskip, har satt fart i industri ogdetaljhandel.

Fagkonsulent i Naturverntbrhundet, Helene Bank, har

Minst 40 prosent av EUstransportmidler skal gåtil jernbanen fram til2010. Maksimum 25prosent skal gå til nyeveier.


Europaparlamentet stemte 18.mai over forslaget til nytt TransEuropeisk Nettverk (TransEuropean Network). I tilleggtil maksimums- og minimumsmålene, ble det blant annet vedtatt at det skal lages en miljØkonsekvensanalyse av transportsektoren innen 1998. og atmiljøkostnader trekkes inn ikost-nytte undersØkelsene ved

jobbet med miljØsaker i Tyskland. Hun ser problemene, mener uenig i at Grüne Punkt er enfiasko.

—De ambisiøse målene gjorde at bransjen måtte reduserea’ fallsmengdene i utgangaspunktet, og det er jo positivt.sier hun til N&M Bulletin.

Det som først og fremst ho-per seg opp pa tyske mottaksstaskjoner er plast. Bank mc-

Flere land har problemer med sine miljø-merker, I Nederlandhar tre års arbeid førttil merking av fireprodukter.

N&M Bulletin

_______


Den nederlandske miljØmerkingsorganisasjonen StichtingMilieukeur har i løpet av tre arlaget kriterier for 19 ulike produktgrupper. Forleløpig harbare tre papirtyper, og produktet kattesand, blitt bcæret medmerket, skriver bladet Miljö

hvert enkelt prosjekt.Men miljØorganisasjonene

er langtfra fornøyde. Paraplyorganisasjonen Transport &Environment mener at plannevil innebære en sterk Økning ibiltrafikken som følge av nye,store motorveier.

Forslaget opp ikommisjonenEn del av disse veiene vil ogsainnebære alvorlige naturinngrep, heter det.

Vedtaket i parlamentet skalnå behandles i EU-kommisjonen og EU-radet. Det ventes atkommissær for transport, NeilKinnock. vil gå mot en del avmiljøforslagene fra parlamentet.

ner det er bra at det tyske avgiftssystemet, som i begynnelsen var likt for all emballasje,nå er nyansert. På denne matenbetaler «miljøsnill» emballa—sje. som papp, mindre avgiftenn for eksempel Iaminatplast,som er mye brukt.

— Det at det hoper seg oppmed plast er ihvertfall en synliggjøring av dette miljøproblemet, sier hun.

Rapporten.Regjeringens miljØråd me

ner at det dårlige resultatet beror pa at bedriftene ikke tror devil ha økonomiske fordeler avmerkingen. Dette til tross for atde få merkede produktene harvist en markert økning i salget.

Videre mener regjeringen atbedriftene blir forvirret av atmiljø- og iinansministeriet harulik politikk. Mens miljøministeriet legger til rette for etnasjonalt system, ønsker linansministeriet å vente på etfelles EU-system hvor miljøkriteriene vil ligge lavere.

Punktert punkt Miljakulender

Treg miljømerking

Sorensen ny lederValgkomitéen i Naturvern-forbundet har innstilt HeidiSørensen (25) som ny lederi organisasjonen, etter SteinMalkenes. Sørensen gikk avsom lederfor Natur& Ungdom tidligere i år.

Som nestledere foreslårkomitéen Per Aunet, tidligere miljøpolitisk talsmanni SV, og Dag Arne Høystad.Andre som innstilles til sentralstyret er: Tutta-May Endresen, Gunnar Godø, liiHeibergogSivl-leidi Ruud.Som vararepresentanterforeslås Yngve los. MaritNyborg og Arbeiderpartietsstortingsrepresentant Anneliese Dørum.

Ifølge valgkomitéens leder, Arild Ådnem, har detvært viktig å få miljøpolitisk bredde i det nye styret.

28. mai — 1. juni: Mining and the environment. Konferanse i Ontario. Info: +1 — 705 —

673 6572.30. mai — 1. juni: Taking nature into account.Konferanse om hvordan nasjonalregnskapetkan refiektere miljøkostnader. Arrangert avVerdens Naturfond, EL og Romaklubben. Merinfo: 095 44 - 1400 281 018.30. iiiai —2. (liii: Energ ‘95. Konferanse omeffektiv energibruk. arrangert av det danskeenergibyrået. Mer info: Poul Nilsen, +45 —

7592 2566.1. — 2. juni: Waste to energy. Internasjonalkonferanse i Fredericia, I):iniu:iik. Info: +45 —

3391 4491.6. —7. juni: Seminar om biologisk mangfold,Stryn. Anangor: Jostedalsbreen nasjonalparksenter. tif. 5787 7200.7.— 9. juni: Miljøgeologisk konferanse 1995 iBergen. Arrangert av Geologisk Institutt.Universitetet i Bergen, tif. 5554 4240.8. — 9. juni: Den fjerde ministerkonferansenom Nordsjøavtalen avholdes i Esbjerg.10.—Il. juni: Vassdragstreff ved Tovdalselva. Arrangert av Tovdalsvassdragets Vemeutvalg. Mer info: Geir M. KØien, 3702 6869.12.— l3.juiii: Gasskonferansen i Bergen. Merinfo: 5523 )282.

15.— 16..Iuni: Internasjonal EIKEK-fri konferanse i Oslo. Arrangør: Plastindustriforbundet, 2296 1091.22. — 23. juni: Miljøvernministermøte i EU.22. — 25. juni: Naturarvting og landsmøte iNorges Naturvernforbund, Florø. Mer info:Reidar Evensen, 2271 5520.25. — 28. juni: Konferanse om miljøgifters‘. irkning på organismer, Kohenhavn.26. — 30. juni: Acid Reign 95? Internasjonalkonferanse arrangert av det svenske miljøforskningsinstituttet. Tlf: 46— 3146 0080.1. juli: .. overtar formannsvervet i EU.6.—9. juli: ttekurs i Nedre Eiker. arrangertav Na rbundet i Buskerud. Tif: 32750504.22.— 25. august: ENS 1995. Stor mi Ijøkonferanse i Stavanger. Mci info: 5187 0050.31. august— 14. sepl(lIlhcr: ltcrn kommune arrangerer miljøverksted, hs niIo 95.5. —6. scptcinlwr: Bo og leve i by. Mil jchykonferanse i Bergen.11. september: Kommune- og fylkestingsvalg.2. oktober: Stortingets høstsesjon starter.15. — 20. oktober: Seminar om bærekraftigturisme i vernede områder. (astleion. England. Mer info: 09544 — 1433 620 373.

VIND: Svenske kommunerkan i fremtiden bygge vind-kraftverk uten byggetillatelse, skriver MiljöAktuelt.

I

li

EU velger jernbanen

AnalysereroljeAustralia skal nå analysereolje som er sluppet ut i sjøen. På denne måten vil myndighetene spore opp skipene som er ansvarlige for forurensningen. Mellom ti ogtjue oljeprøver vil bli analysert i år. (Review)

økte utslipp i USAUtslippene av klimagasserøkte med 0,6 prosent fra1987 til 1992. Utslippeneav C02 økte mest, melderChemical Business Newsbase.

Superkompostlii Ii\ s ensk komposteri nctcknikk klarer å kom—postere et tonn organiskavfall daglig.

Hemmeligheten er mikroholgestvrl varmeregulering, skriver bladet Ekobrevet. På 10 til 15 minuttervarmes avfallet opp til 50grader Celsius. Mikrobølgene løser også opp eventuelle klumpdannelser sommåtte finnes i avfallet, ogsom ellers ville forsinke nedbrytningen. Det årlige energiforbrukettilsvarerfiremikrobølgeovner av den typensom benyttes i husholdninger. Teknikken er utvikletav utviklingsfirmaet Thoathrone AB.


Nå kan du levere dittbrukte kjøleskap ogfryser til butikken,uten å betale noe.Men du må regne medat renovasjonsavgiften til kommunenøker med rundt 40kroner.


Stortingsfiertallet ba i Ijor sommer regjeringen om a utarbeide et system for en landsomt attende innsamling og gjenvinning av KFK-holdige bruktehvite arer. Hensikten var a redusere utslipp som svekkerozonlaget.

Regjeringen har na gitt sittsvar, i forbindelse med revidertllasjonalhudsjett. Her loves det

at det neste ar skal utarbeidesen forskrift om innsamling.men regjeringen letter alleredemi pa sloret om hva den vilinneholde.

Vi må alle betaleFørst og fremst slås det fast atkjøleskap og frysere skal kunne leveres gratis til forhandlereav slike hvitevarer. Deretterskal kommunene motta varene— ogsa vederlagsfritt. Sa skalkommunen sørge for at KFKgassen tappes og behandles forsvarlig.

Kommunene ma finansiereordningen gjennom a øke renovasjonsavgiften. Det antydesikke hvor stor økningen blir.det varierer fra kommune tilkommune. Men Rogalandsforskning har tidligere beregnet at Ôkningen blir pa rundt 40kroner.

Gjennom innsamlingen skal

det være mulig å samle inn velett tusen tonn KFK fra kassertekuldemhler i arene framover,heter det i stortingsproposisjonen. Til sammenligning ble deti 1993 importert ‘<el 200 tonnKFK, til alle formål. Import avny KFK er nå forbudt.

Det vil ta nesten 20 år før detikke lenger finnes brukte hvitevarer med KFK i husholdniiene, mener reejeringen.

I tillegg til KFK-gassen, erdet ogsa mulig at forskriften vil

En ny konvensjon omoljeforurensning tilhavs er nå satt i verk iregi av FN5 internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO).

N&M Bulletin

_______

Jon K. Berg

21 land, deriblant Norge, harnå ratifisert konvensjonen, ogden kan dermed tre i kraft.Konvensjonen tar sikte på raskrespons mot evenutelle oljesøl.Landene som har undertegnethar forpliktet seg til å ha planene klare ved eventuelle ulykker. Til dette formalet er detopprettet et koordineringsorgan i London som skal gi assisanse og informasjon ved alvorlig oljeforurensning.

sette krav om at resten av hvitevarene skal tas vare pa. I safall ma kommunene sørge for aresirkulere metall, glass, plast,skum og andre komponenter.

For øvrig apnes det for atenkelte kommuner kan slippeå samle inn hvitevarene, hviskostnadene blir urimelig høye.

Det nyetablerte Norsk kompetansesenterlor avfall og gjenvinning (Norsas) skal histakommunene i innsamlingen.

I tillegg ma enhver havn ogoljeterminal og off-shore installasjoner som innebærer storrisiko for oljesøl, ha en beredskapsplan.

Intertanko. verdens størsteorganisasjon for uavhengigetankeiere, hilser konvensjonenvelkommen.

Flere land har satt igang landsdekkendenettverk av avfallsbørser. Børsene etterspørog tilbyr bedriftsavfall.

N&M Bulletin

_____


I den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen etableres det naet landsdekkende bØrssystemfor bygge og anleggsavfall.BØrsen, som erelektronisk, kankontaktes over modem, eller eteget tysk teledatasystem. Padenne måten kan bedrifter legge inn opplysninger om kjøpog salg. Tiltaket finansieres avdet tyske miljpverndepartemntet de to første årene, skriverbladet Ren Viden.

30 borser i USAI California ble avfallshørsenCalmax startet opp i 1991.Hensikten var a ininimere av-

fallsmengden fra bedrifter.Calmax er en del av et amerikansk nettverk med 30 lokaleavfallshørser. Systemet fungerer som en katalog der virksomheter tilbyr og etterspørbedrifisavfall. Katalogen sendes ut gratis to ganger i måneden.

Bespurelser ogreduksjonerCalifornia lntergrated WasteManagement Board har sattigang Calmax. De oppgir attiltaket alene har ført til besparelser på 855.000 dollar. I tillegg er 152.000 tonn avfallejenbrukt. istedet for å havnepa amerikanske fyliplasser.

Flere trikkereiser145 millioner reiste medtrikk og T-bane i Oslo ifjor,melder Oslo Sporveier.

Tre amerikanske senatorer vil nå gjøre detlettere for selskaper åbygge ut områder hvordet finnes truede arterog naturtyper.


Etter at republikanerne overtok kontrollen i det amerikanske Senatet, har miljØorganisasjonene fryktet at miljølovgivningen blir svekket. Det nyeforslaget fra de tre representantene, innebærer at naturvitenskapelige fakta skal under-ordnes sosiale og økonomiskekonsekvenser ved et vern avtrucde arter og naturtyper. «Under enkelte omstendigheter»skal arter ifølge lovforslaget døut, til fordel for industriutbygging.

Clinton-regjeringen har kritisert torslaget kraftig. Innen-

riksminister Bruce Babbitt siertil nyhetsbyraet Reuter at «forslaget truer med a Qdeleggesikkerhetsnettet lor de 955 artene som er regnet som truet idag».

De republikanske senatorene går ogsa inn for at blantannet oppdrettslaks skal tellesom en del av den amerikanskelaksebestanden. MiljØorganisasjonene i USA mener dette kantrue villaksen.

Reiiovasjoiisavgiteiiøker med 40 kroiier

Søppel påborsen

Senatet angripermiljølover

Nødhjelp ved oljesølRussiskøko-båtRussland har anskaffet segsin første økologiske overvåkningshåt. Den skalidentifisere skip som forurenser sjøen og skal gjøremyndighetene til å reagereraskt. Ekopatrul- I ,som denkalles, skal kunne analysere vann- og luftprøver.(BBC)

TROMSØ KOMMUNE- ANLEGGSSEKSJONEN

Vi har naturen bare på lån.Det er opp til hver enkelt av oss åta ansvar for natur og miljø!

Miljooppgaver vi jobber med:

* Rehabliltering og fornyingav avløpsnet tel

* Bedre metoder for rensingav kloakk

* Kildesortering av avfall* Mil jovennhig behandling

av matavfall* Sortering av papp og

papir* Gjenvinning og gjenbruk* Informasjon og veiledning

til publikum i miljospørsmål

Fattige rammesFattige folkegrupper ermest utsatt for naturkatastrofer. Det er konklusjonen i årets rapport om verdens katastrofer, utgittblant annet av det internasjonale Røde Kors, skriverThe Guardian.

PLM MOSSGLASS DIVISION

FylkeslandbrukskontoretLandbruksetaten O/A

StØtter et renere miljø!


Hakkespettenes for-kjærlighet for stolperkoster energiverkeneflere millioner kroner iåret, viser en ny undersøkelse. Skogbruket kan være synderen.

N&M BulletinJens Petter Toldnæs

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har undersøkthvor mye det hakkes i norskestolper.

Skadene som hakkespettenepåførerenergiverkenes stolper,beløper seg til omlag tre og enhalv million kroner årlig.

Skogbruketsynderen?Nina mener det er sterke mdikasjoner pa at skogbruketsdriftsformcr har skapt et misforhold mellom tilgang pa reir—trær for spetter, og tilgang pamat. Store hogstflater gir rikelig med insekter, men høye trær

Statens forurensningstilsyn (SFT) vurderer åbruke oljespisendebakterier i kampen motoljeforurensning.Bakterier har nå fortært 70 prosent avoljen som lakk ut fraTrandum militærleir i1990.

—Bruk av oljespisende bakterier er x.esentlig billigere enn ågrave opp grunnen og Ijerneforurenset masse. Mens etegildet pagar, kan tomten ogsa brukes til sine vanlige formål. Detsier Audun Hage, fagansvarligved Norges geotekmske institutt (NOl). til nyhetsbyraetNewswire.

blir mangelvare.For la trær fører til at spette

ne utnytter alternative hekkeplasser som telefon- og krahledningsstolper.

Enkelte stolper har ogsa denforde len at de gir god utsikt tilnæromradene og mulighet til asignalisere ved hjelp av tromming. Dette er viktig overforrivaler og mulige partnere.Forsker Kjetil Bevanger paNina mener spettene kan oppleve stolpene som en oerdrevent god etterligning, en sakalt«supersti mu lus».

UtskiFting oggjenfyllingNinas spørreundersøkelse viser at 67 prosent av de 179energiverkene som svarte hadde problemer med hakkespettskader. Enkelte energiverk opp-ga at de skiftet opptil 30 stolperi aret. Andre hadde betydeligeutgifter med gjenfylling av hull

Det er framsatt mange teorier om hvorfor hakkespetterforetrekker stolper framfortrær. De fleste er tilbakevistfordi de ut fra biologisk og ad-

— Vi har mi identiljsert rundt200 større industriomrader medoljeforurensning. Videre ergrunnen ofte forurenset undertankanlegg, bensinstasjonerogflyplasser. sier Amund Gaut,seksjonssjef i SF1’.

Rydder ikkerasktSFT hat regnet ut at det vilkoste mer enn tre milliarderkroner å rense 3000 steder iNorge, som er forurenset avolje og andre miljøgifter.

Sa lenge det er snakk ommikrober som naturlig finnes ijorden, kan SFT tenke seg åsette dem inn pa flere hundresteder i Norge som er forurenset a olje. Norges forsknings

ferdsøkologisk kunnskap er lite tilfredsstillende, skriver Nina i sin rapport.

AviivingFrurådesTil tross for, skadene spettenepafører energiverkene bør av-skyting ikke bli aktuell politikk i Norge, mener Nina. Flerespetter tilhører sårbare og truede fuglearter, og alle er dessuten fredet.

Et annet viktig argumentmot avliving er at fjerning avenkelte arter, som for eksempelsvartspett, neppe har noe forseg. Et tomt svartspett-omriidevil raskt bli okkupert av andrehakkespetter.

Netting bestBlant forskjellige tiltak som harvært satt inn for å stoppe hakkespettene, er det bare ulikeformer ftr fysiske hindringersom har ist seg, effektive. Nettingbekledning av stolpene ertrolig det beste. Visuelleskremsler, som hakkespettsilhuetter, ser ikke ut til å ha noeneffekt.

rad stØtter arbeidet for å gjørebakteriene til oljeopprenskere.

Mikrobene bruker flere årpå å spise opp oljen, og er derfor ikke egnet til å rydde oppraskt.

— Ti] nå har vi ikke påvistnegative følger med bruk avoljespisende bakterier, men vikjenner ikke alle sidene veddette, sier Hauge.

Teknikken brukes alleredeandre steder i verden: bakteriene renser nå oljesøl ved amerikanske flybaser fra Alaska tilFlorida, og rydder fortsatt oppetter oljekatastrofen ExxonValdez, utenfor Alaskakysten.

DEBATTUnni Mattiisen,miljøvernm!nisterenspolitiske rädgiver

I artikkelen «Lurer Berntsen» iN&M Bulletin nr. 5, blir detpaståttat veimyndighetene, veda dele opp det planlagte veitiltaket mellom Moberg og Radalen i mindre parseller, haromgått bestemmelsene om kunsekvensutredninger, og dermedlurt unna et veiprosjekt fra miljøvernministerens bord.

Kritikken N&M Bulletinreiser inneholder failtolkninger og er derfor ikke berettiget.

Hovedplan for veistreknin

Det internasjonaleenergibyrået (IEA) spårat utslippene av klimagasser kommer til åøke med mellom 30 og40 prosent de neste 15årene.


Ifølge beregningene fra IEA.kommer alle de 23 OECD-landene til a Øke sin utslipp fra1990 til 2010. skriver Reuter.OECD-landene har forpliktetseg til å stabilisere utslippenefra 1990 til 2000.

gen Moberg — Røykenes blevedtatt av Vegdirektoratet idesember 1989. Vedtaket bleanket, bl. a. av Naturvernforbundet i Hordaland. Utfallet avbehandlingen var at Samferdselsdepartementet i oktober1991 stadfistet hovedplanen forstrekningen Moberg — Svegatjørn, men forutsatte at strekningen nord for Svegatjørnskulle tas opp til ny vurdering.

Som N&M Bulletin papeker, var tiltakets totale investeringer beregnet til a overskride200 millioner kroner — som ergrensen for meldeplikt etterbestemmelsene om konsekvensutredninger. Arsaken til

Selv med høyere priser paenergi og økt energieflktivitet, kommer de glohale utslippene til å ke med over 25prosent fra 1990 til 2010. Utslippene i OECD-omradet kommer til å Øke mellom 11 og 24prosent, ifølge IEAs prognoser.

Selv i 2010 vil stØrstedelenav klimagassutslippene komme fra i-landene. De folkerikeu-landene vil da sta for 45 prosent av de totale utslippene.

Direktør i IEA. Robert Priddle, sier i en kommentar at det ernødvendig med ny politikk hvisdagens mai skal nås.

at Moberg — Svegatjørn ikkeble meldt, er å finne i regelverkets overgangshestemmelse.Her det slatt fast at bestemmelsene ikke gjelder fiir vegtiltakhvor utkast til hovedplan fortiltaket var lagt ut til offentligettersyn fr 1. august 1990.

Forholdet til bestemmelsene om konsekvensutredningerfar strekningen nord for Svegatjørn er vurdert på nytt. Vegdirektoratet har nå avklart atdenne strekningen skal behandles etter bestemmelsene omkonsekvensutredninger. Måldingen. med forslag til utredningsprogram, vil høyst sannsynlig bli sendt ut pa boring iløpet av sominermanedene.Miljømyndighetene og interesseorganisasjonene vil gjennomhoringen kunne pavirke hvilkealternativer og problemstillinger mcd hensyn til miljø, naturressurser og samfunn somma utredes. En viktig forutsetning for reell innflytelse erimidlertid at interesseorganisasjonene utnytter de mulighe

tene høringen gir, og bidrarmed konstruktie innspill.

LovendringBestemmelsene om konsek ensutredninger er under revisjon som følge av E0S—avta—len. Nytt lovverk ble vedtatt 21.mars 1995. Forskriftene er under utarbeidelse og vil bli sendtpå en bred høring i løpet avvaren.

Lovendringene vil medføreat utredningsp]iktige tiltak alltid ma konsekvensutredes. Detvil med andre ord ikke lengervære mulig a avslutte behancl—lingen ved godkjenning ameldingen. I samsvar med dereviderte bestemmelsene vilogsa vegtiltak som er mindreenn 200 millioner kroner kunne kreves konsekvensutredetdersom tiltaket kommer i konflikt med bl.a. edtatte miljø-mai og retningslinjer.

Hvilke kriteriersom skal ligge til grunn for et slikt krav omkonsekvensutredning vil blifastsatt i forskriftene.

Miljø på nettet Hakker stolperor illilliolier

Er miljøvernministeren lurt?I denne spalten presenterervi steder på Internet somhandler om miljø og Jcvant politikk.

SSB og FN!Både Statistisk iial hog Fridtjof Nansen Instituttarbeider med miljørelevante tema. l)u finner dem påhenholdsvis <http://www.ssb.no/> og <http://www.nrsc.no:800l/>.

FN og Faktaom verdenVerdens matvareorganisasjon har akkurat kommetseg opp på Internet. .\drese: <gopher:I/unep. U flC p nu: 70/I I /u ii!

wfp>. CIA utgir hvert år sin«CIA laeihouk». med dataom alle verdens

14 • N&M Bulletin Nr 10. 26. mai • 1995 , Ni 10. 26. mai • 1995 N&M Bulletin • 15

Norsk skipsfart støtter Naturvernforbundet! Norsk skipsfart støtter Naturvernforbundet!

TUNGLØFT-PALLELAST-RO-ROK/S a.s Rig Seismic Il

6270 BRATTVAG

NEPTUNr ,4S ‘..

‘II-I-hA7(k,-5

Tif. 72 (i (‘(4 F4 72 -‘4 5995

(((11V 972(0 S,,,,d.

Til, 244(6(6- kr, 7244 ‘696

[]• •• -•-

..•..• .

-PUTRONICR

havner etter Deres behov.

Vi verner miljø, liv og verdier...

EKSTRAND VERKSTED

_.a.

Ukentlige “linger fraOslo til Hammerfesthver onsd

Spesialutstyrt for tungløftog rullende materiell. - ,. -,

SKIPSBYGGING - SKIPSREPARASJON - OFFSHORESTALKONSTOUKSJONER - INDUSTRIOPPDRAG - MOTORARBEID - LEKTERE - 1AUBATER

UAITORUNITDR AS

=Testet av

Det Norske Veritas

Vi har også forhandlere i andre land

- MEKANISK VERKSTED

- OMBYOGING

- I-’ORLENGELSI1

- REISEREPARASJONER

- INDUSTRIOI’I’DRAG

- SKIPSREPARASJONER

NE. LARS EN A.S.EKSTRAND VERKSTED

3960 St4(h1(6Telefon. 35963700F46 35963726

Kvernhusvik Skipsverft AS

Narvik havnefogd

KLOSTER CRUISE LIMITED

‘-4-

NORSKE PRODUKTER MED VERDENSRY

Ferro-Bet RustfjemerFerro-Bet RustvaskFerro-Bet Sealer (rusthindrende maling og grunning i ett)Ferro-Bet WiresmøringFerro-Bet Degreaser (miljøvennlig universalvask)

M —_. —

- —DIVINYCELL coTe rnateiialsTif. 66981930 Fax 66846414

WLLLinm.. KmuLsra.-

, MSSKIN- OG INGENIØRFORRETNING

RKANGER

,IVN

A/S Ferro-Bet, 3073 Galleberg TIf: 33 77 04 70 • Fax: 33 77 02 05

VESTA MARINE & OFFSHORE

Red Band as

Fisk! tilbakegangFiskefangsten utenfor Angola er redusert med 10 prosent pa ettar. Eksperter ved landets fiskeforskningsscnter, mener arsakentil at fisken har dratt sin vei, er økt vanntemperatur. melderBBC.

Kvalitet lønner /seg

Vesta TELEFON 55171000

TELEFAX 55171899

16 • N&M Bulletin

HASTEBLAD Ettersendes ikke vedvarig adresseendring.

Returadresse:Natur & Miljø RulletinBoks 2113 Grünerløkka0505 Oslo

Nr 10. 26. mai • 19g5

Naturvernere gårmot ugIeredning


nes, fØrstekonsulent i DN, siertil N&M Bulletin at det vil haen negativ signaleffekt dersommyndighetene ser gjennom fingrene pa lovbruddene. DN presiserer likevel at lokalbefolkningen ikke er hovedårsakentil den store nedgangen av lundefugl.

- Lokal tradisjonNaturvernforbundet er ikke pålinje med DN i denne saken.Leder Stein Malkenes mener

_____

- lovverket er forDette er en vanskelig sak.

Vi befinner oss i brytningsfeltet mellom lokale høstingstradisjoner på den ene siden ogmoderne ressursforvaltning paden andre, sier han til N&MBulletin. Malkenes inenerkontlikten hunner i at arten skalheskyttes, men at det ikke er delokale htistingstradisjonene denprimært ma heskyttes mot.

Vårfangst av lundcfugl har langetradisjonerpaRøsi. Fugleneblir fanget ved hjelp av garn.Men slik fangst er totalforbudti Norge.

Ifølge NOF er det blitt fanget mellom 3000 og 5000 hekkende fugl arlig. Lundeluglengikk tilbake med over 60 irosent i begynnelsen av 80-are-ne. Arten ble totalfredet i 1989.

DN er glad for at økokrimna har pagrepet fem personer idenne saken. Kan Heggems

— Naturvernforbundets rollema være å legge til rette for enny metodikk som ivaretar lokalbefolkning og de verdier somligger i tradisjonell ressursfor

valtning.— Dermed er det ikke sagt at

vi ikke bør ha et statlig naturvern her i landet, sier han.

CowboytilstanderStein Malkenes ser at det kanoppstå problemer dersom detåpnes for lundefangst. Hansammenligner lundefangstenmed fjorårets debatt om tradisjonell vårj akt på ender i Kautokeino. Her kom det fram atlokalbefolkningen gikk utoverdet som kunne kalles hærekraftig utnyttelse.

— Det ville ikke være unaturlig om lokalbefolkningen påRøst fikk en viss adgang tilfangst av lundefugi, men dersom vi øyner den type cowboymentalitet som det var i forbindelse med andejakten i Kautokeino, vil vi være skeptiske tillundefangsten, sier han.

- HavetskunarifugiLederen i Naturvernforhundetser pa lokalbefolkningens ut-

tak av lundefugl som en investering i framtidig naturkunnskap, ved at det er oppmerksomhet rundt fuglehestanden.

Han sammenligner lundefuglen med kanarifuglene somble brukt i gruvene i England.De skulle varsle om for liteoksygen i gruvene.

— På samme måten sier lundefuglen fra når noe er galt ihavet, sier han.

- VersteFaunakrimNOF på sin side karakterisererlundefangsten som den stØrsteorganiserte faunakriminaliteten i Norge.

Foreningen har også reagertpå at Venstre-ordføreren påRøst har stØttet faunakriminaliteten. I et brev til Venstre berNOF om en redegjørelse forVenstres holdning til faunakriminalitet. og spesielt til lundefangsten på Røst.

Østrogeneffekter skremmer danskeneDen danske miljøministeren, Svend Auken,mener en ny rapportom østrogeneffekterreiser spørsmål vedhele vår livsstil.


En ny undersøkelse om østrogeneffekter bekymrer danskene. UndersØkelsen, som er ejort

pa oppdrag fur den danskeMiljøstvrelsen, er utført av lor—skere Ira flere land. Den pekerpa en sterkt dalende sædkvalitet hos menn, en sterk økningav testikkelkreft hos yngremenn og misdannede kjønnsorgan hos gutter.

Tvinger FramtiltakDette bekymrer Danmarks miljørninister, Svend Auken.

— Den store utbredelsen avde østroenIignende kjemikaliene tvinger frem en rekkekonkrete tiltak fra myndighetene, savel som til en bredereoverveielse av selve det moderne menneskets livsstil, sier hantil den danske avisen Information.

Finnes overaltAuken mener det er spesieltalvorlig at de skadelige stoffe

ne opptrer overalt i vanligemenneskers hverdag. De mange forskjellige stoffune omfiitter blant annet en rekke sproytegifter, visse typer lakk, maling, plast, rengjøringsmidlerog såkalte blØtgjøringsmidlersom brukes i PVC-plast. MiljØstyrelsen ønsker nå åse på hvordan forskningsinnnsatsen kanstyrkes på dette området.

økokrim har pågrepetfem personer forfangst av lunde påRøst, og får støtte fraDirektoratet for naturforvaltning (DN) ogNorsk OrnitologiskForening (NOF). Naturvernforbundet harderimot sympati medfuglefangerne.

om og miljø... · 2014. 6. 18. · kel og tbt. 6. mål: (1993): en plan om redukjon av no-utslippe...

Documents