nyhet machine ud 16 2 · 2013-10-12 · igjen pengene hvis det for eksempel skulle bli slutt,...

Leke? SIDE 28

Du overvåkes ulovlig SIDE 3

Datatabbe på exphil SIDE 7

Exit Posepilten SIDE 41

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2004 NR. 16 90. ÅRGANG 16. NOVEMBER 2004 – 11. JANUAR 2005

NYHET

REPORTASJE

KULTUR

INNHOLDLEDER

www.underdusken.no2 UNDER DUSKEN NR 13, 2004

NYH

ET

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914

3

Farvel til arbeidsdelingen?Er universitetene i Norge overbefolket av late døgenikter? Er universitetsstudier en menneskerett? Det var spørsmålene Studentersamfundet i Trondheim stilte under helgens debattmøte ”Ut med de dumme?”. Det er å håpe at akademia og de politiske myndighetene plukker opp ballen og diskuterer hva vi egentlig vil med høyere utdanning i Norge.

Som Under Dusken skrev i september har antallet personer under høyere utdanning har økt fra 15 000 i 1960 til over 210 000 i dag. Studentmassen er tredoblet på 40 år. En stor del av denne økningen har skjedd nettopp i universitetssektoren.

Et høyt utdanningsnivå i befolkningen er et ubetinget gode. Under Dusken prinsipielle syn er at ingen som er kvalifiserte skal nektes å ta høyere utdanning. Men som vi tidligere har framført i denne spalten: Høyere utdanning bør ikke i hovedsak foregå på universitetene. Vi må tørre å erkjenne at universitetsstudier skal innebære mer enn yrkesutdanning.

”Kvalitetsreformen” er ment å løse problemene som følger i kjølvannet av eksplosjonen i studentmassen. Dessverre fører reformen til at de ansatte ved universitetene må bruke langt mer tid på å følge opp og evaluere studentene. Da blir det mindre tid til forskningen – den virksomheten som nettopp skal kjennetegne universitetene. Oppmøtekrav, flere innleveringer og mer strømlinjeformede studieløp gjør universitetene likere høyskolene. Det er et stort steg bort fra den arbeidsdelingen utdanningssystemet vårt er tuftet på.

I Under Duskens øyne er dette feil vei å gå. Vi trenger ikke et system der forskjellene mellom universiteter og høyskoler viskes ut. Vi trenger universiteter med visjoner og ressurser til å være alt det høyskolene ikke skal være. Et sted der studenter utvider kunnskapens horisonter i nært samspill med spisskompetente forskere. Et sted der de ansatte kan bruke tid på forskning framfor mappeevaluering av studentgrupper i hundretall. Et sted der man finner morgendagens svar framfor å reprodusere gårsdagens. Hvordan får vi til det? Dette er debatten vi ønsker oss.

Noen konklusjoner kan NTNU likevel trekke allerede i dag. Universitetet bør høflig men bestemt lukke døren for HiST-rektor Torunn Klemps ønske om sammenslåing av de to institusjonene. Om universitetet og høyskolen vil bekjempe middelmådigheten må de tørre å bli mer, ikke mindre, ulike.

Arbeidsvilje etterlysesTrikkestallen loftet vil om et år huse opptil 240 musikere. Men delta på dugnad vil trondheimsbandene ikke.

Posepilten er historieSuksess for SamfundetHomlung tilbake på gamle trakterMimretur med The RoophPubquiz - pils og intellekt

4246495356

47

47

111215

Firkantet sosialhjelpHull i datasikkerhetenFlau datatilgangLate dragvollstudenterEliteklubbene vil beholde NTNUI

16Hviterussisk tristesseStudenter i Hviterussland jobber for en bedre framtid. Det er ikke lett i et land hvor presidenten heter Alexandr Lukashenko.

24Livslang læringSelv om du er godt på vei mot endt utdanning kan framtidens arbeidsmarked kreve at du vender tilbake.

På ball hos handelsfyrstenMagnetisk julMalerkunstens flammebærer

283032

Under Dusken tar nå juleferie. Vi er tilbake 11. januar, litt rundere men forhåpentlig fortsatt like skarpe. Den sittende redaksjonen takker for følget og ønsker alle leserne våre lykke til med eksamen, og en riktig god jul.

Takk for oss

ansvarlig redaktør

nyhetsredaktør

reportasjeredaktør

kulturredaktør

fotoansvarlig

debattansvarlig

grafisk ansvarlig

gjengsjef

økonomiansvarlig

annonseansvarlig

maskinansvarlig

sivilarbeider

NYHET

REPORTASJE

KULTUR

INNHOLDLEDER

www.underdusken.no2 UNDER DUSKEN NR 13, 2004

NYH

ET

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914

3

Ifølge Datatilsynets regler har man meldeplikt om overvåkning hvert tredje år. NTNU har ikke meldt fra på elleve år.

– Dette er kritikkverdig og ikke særlig tillitsvekkende, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet.

– At mennesker blir konstant overvåket, må man ikke ha ei lettvint holdning til, legger han til.

Dårlig skiltingNTNU har heller ikke skiltet overvåkningen tilstrekkelig. Ytterdørene på både Gløshaugen og Dragvoll er enten merket med et lite securitas-klistremerke eller ikke merket i det hele tatt.

Dermed er de færreste klare over at de blir overvåket. Hele tre av fire studenter vet ikke at de er i kameraovervåket område, viser en spørrerunde Under Dusken har foretatt blant gløshaugstudenter. Kritikkverdig, mener Skåra.

– Du skal uten bestrebelser kunne bli oppmerksom på at du blir overvåket. En liten lapp holder ikke. Det skal være tydelig skilting som forteller hvem som står bak overvåkningen. Folk skal dessuten vite hvem de kan henvende seg til – og det er ikke Securitas, men NTNU.

– Ikke bland dereKjetil Teige Ulbaasen ved Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap er kritisk til NTNUs manglende merking.

– En del av hensikten med overvåkning er jo det skal være preventivt.

Ulbaasen forteller at da Studentutvalget tok kontakt med teknisk avdeling om kameraovervåkningen tidligere i høst, ble de møtt med negativ respons.

– Dette skulle ikke vi legge oss borti. Etter hvert fikk vi beskjed

om at forholdene skulle utbedres. Nå har det gått en måned siden de lovte det, men det har fortsatt ikke skjedd noe.

Misforstått lovenAnsvarlig for overvåkningen Marit Moe ved teknisk avdeling, har imidlertid tolket personopplysningsloven på en annen måte. Ifølge henne trenger ikke offentlige institusjoner melde fra like ofte som private institusjoner er pliktige til.

– Det holder å melde fra ved monteringen av overvåkningsutsyret, mener hun.

Dette er imidlertid en klar feiltolkning av loven. Også offentlige organer må melde fra hvert tredje år, sier Skåra i Datatilsynet.

Lover bedringNå lover teknisk avdeling å ordne opp.

– Vi skal umiddelbart ta kontakt med datatilsynet og melde fra slik vi skal, sier Moe.

Nye skilt lover hun skal være montert i løpet av neste uke.

– I første omgang blir dørene merket med Securitas-skilt før nye skilt med NTNU-logoer kommer.UD

NTNU overvåker deg ulovlig

NTNU bryter retningslinjene for kameraovervåkning og får sterk kritikk fra Datatilsynet.

TEKST: ROALD Ø. L. ELVEGÅ[email protected]: CHRISTIAN NØRSTEBØ

OVERVÅKNING

Æ fløtta fan ikke sørover for å fryse

I GRÅSONEN: NTNUs overvåkning er ikke klarert med Datatilsynet og dessuten svært dårlig merket. – Kritikkverdig og ikke særlig tillitsvekkende, fastslår informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet.

ERLEND SPRENGHETTE

KAROLINE OG KAROLINE, FRU FLÅM

SIMEN ROMPESTREIK HALVORSEN

BIT MEG I MANNEPELSEN

BIRGER MENSEN

CHRISTIAN SKÅRER FOR BRANN

ERICH VASK OG SELG OSS

BIRGITTE BERGTAR EN

EI FIN STJERT SOM FISER NU

INGVE FUCK'EM

NICO TAS AV GÅSA

PÅL RÅLAT SPIKERMANN

ansvarlig redaktør

nyhetsredaktør

reportasjeredaktør

kulturredaktør

fotoansvarlig

debattansvarlig

grafisk ansvarlig

gjengsjef

økonomiansvarlig

annonseansvarlig

maskinansvarlig

sivilarbeider

PENNEKNEKTERAlf Bor i et Dverghi, Amund Topp, det! Hilsen Ane Takstmann i sprekken, Arver Russland, Bjørn Tetrismann, Kan en lilla hund kiles?, Daniel fikk flatlus på dagen, Elsker å synes og vises, Cogita Ergo Ida, Hi mang' krølltanga, Ingvill hater torsdag klokka 18.00, Jans æra svant hen, Kjær Leif, han er høyt aktet, Lene har vært her senn, Mere, gjentok Sirnes, Per Ivar saug'n, Roald dro av elleve hår, Sian konstant fornærma, Steinhardt som et spett, Tone nølte da hun ble slått slik.

VISUELLE RYTTEREHan svinger sverd, Pils frister porche-kisen, Christian røyker hva som helst, Eirin ba trine dra det, Mathias' sloss-hund, Anne-Kvine: Hold tåten, AU! Du rei en gås

SLAPPFISKE MEDARBEIDEREI grunn krisetilstand, Silje Grynta med sjefen, Are, han er høy, han! Finnmarkens narkoman, Kina kullseilte

DRØMMEREFrode Barahona Øverli, Kristian? Aldri sett'n! Vegard dobbelseter

PENGEGUTTAFørst Marius, så Mor Di, Eier ikke Ålesund

NERDZJan Roer'an i Haugen, Andreas LAN-mark, Ro ned presset, 'a!, Ingar stjal "Skrik", Erlend bare havna her

KOREATUREr en lang mann draumen? Karen fylles opp.

OMSLAGHans Inge Berg

73 53 18 13

73 89 96 70

73 89 96 10

73 89 96 71

[email protected]

www.underdusken.no

Under Dusken

Pb. 6855, Elgeseter

7433 Trondheim

Hverdager 9-16

Grytting

telefon

telefaks

e-post

nettadresse

adresse

kontortid

trykk

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

4 www.underdusken.no

NYH

ET

5UNDER DUSKEN NR 16, 2004

NYH

ET

«Kathrine» og kjæresten «Lars» ønsker ikke å stå fram med fullt navn av hensyn til familien.

Etter endte studier og med dårlige jobbutsikter så Lars ingen andre muligheter enn å gå til sosialkontoret og søke om støtte. Som livsopphold skulle han få 3150 kroner å leve for i tillegg til husleiestøtte. Noen dager senere mottok Lars et nytt brev fra sosialkontoret, som fortalte at han kun ville motta 1800 kroner utenom husleiestøtten. Sosialtjenesten hadde nær halvert støtten – fordi samboeren Katrine mottok studielån.

Behandles som ektefelllerI begrunnelsen for vedtaket ble det presisert at «samboere og ektefeller i utgangspunktet skal behandles likt ved tildeling av økonomisk sosialhjelp. Manglende rettslig underholdsplikt mellom samboere kan ikke være avgjørende».

Helse- og velferdstjenesten anser med andre ord samboere som én familie med felles økonomi, og

dermed som ansvarlige for å forsørge hverandre.

– De regner studielånet mitt som en inntekt. Lars er blakk etter å ha betalt faste regninger og da forventes det at jeg skal gi ham penger å leve for. Det er ikke riktig at jeg i teorien må ta opp 13 000 kroner mer i studielån årlig for å forsørge en annen person, forklarer Kathrine.

– Ikke juridisk riktig– Dette er ikke juridisk riktig, fortsetter Kathrine.

– Jeg har jo ikke krav på å få igjen pengene hvis det for eksempel skulle bli slutt, fortviler hun.

– Vedtaket lover ikke godt for andre studentpar, som fort kan havne i samme situasjon siden det er mange som ikke får seg jobb med en gang, legger hun til.

Som student er Kathrine interessert i å få seg litt arbeidserfaring. Men så lenge sosialkontorets vedtak består, vil hun ikke tjene noe på å ha en jobb.

– Det er lite motiverende å forsøke å skaffe meg jobb når jeg vet at alle pengene jeg i så fall tjener kommer til å gå rett til støtte for Lars. Dersom inntekten min stiger, vil de kutte ennå mer i tilskuddet hans.

Klager på regleneI et forsøk på å hente forståelse fra høyere hold har paret sendt inn klage på vedtaket.

– Nede på sosialkontoret var de glade for at det endelig var noen som klaget. De er veldige enige med oss og mener at det er urimelig at det ikke blir tatt hensyn til at pengene kommer

fra et studielån, forklarer Lars.Saksbehandlerne har ikke villet

uttale seg til Under Dusken uten klarering fra ledelsen. Ledelsen hadde ikke anledning til å uttale seg før avisen gikk i trykken.

Kjæresteparet er enige i at sosialkontorets vedtak går utover forholdet deres, som til nå har vart i over seks år.

– Det går utover det sosiale livet vårt og det sliter på oss begge at Lars er avhengig av meg, sier Kathrine.

– Det er ille nok å måtte gå på sosialen om ikke jeg i tillegg skal være avhengig av at hun taper penger på meg, sukker Lars.

Paret forsøkte ordningen fra sosialkontoret i tre måneder, men det ble for vanskelig for dem å gjennomføre det og derfor har de nå valgt å flytte på hver sin hybel.UD

Firkantet lovgivning:

Må bruke studielån på kjæresten«Kathrine» må årlig bruke 13 000 kroner av studielånet sitt på å forsørge kjæresten. Det har sosialkontoret bestemt.

TEKST: LENE [email protected]: EIRIN CATHRINE LADE

FORSØRGERPLIKT

FAKTA

Du kan bli nødt til å forsørge samboeren din, dersom han/hun mottar sosialhjelp. Ved tildeling av sosialhjelp legges nemlig samboers inntekt til grunn for støttebeløpet.

Trondheim sosialkontor vurderer studielån som inntekt.

Sosialdepartementet ser bort fra at samboere ikke har juridisk krav på pengene tilbake dersom samboet tar slutt.

SOSIALHJELP

KJEMPER MOT MAKT OG BYRÅKRATI: Sosialkontoret i Trondheim halverte støtten til Lars fordi samboer Katrine mottar studielån. Paret ønsker å være anonym av hensyn til familien.


NYH

ET


NYH

ET

– Gjeldsbrevet du signerer hos Lånekassen er juridisk bindende og må betales tilbake, forklarer

Merli. – Det blir ikke gitt mer lån

dersom en person er samboer eller gift, legger hun til.

At lånet benyttes til å forsørge en annen person på grunn av krav fra sosialtjenesten, påvirker ikke lånebetingelsene.

– Betingelsene andre instanser setter har vi ikke noe med. Vi legger oss ikke bort i hvordan lånet brukes.

Merli legger til at det er mulig å få ettergitt noe av lånet.

– En får ettergitt deler av lånet dersom en for eksempel bosetter seg i Finnmark eller får uføretrygd, avslutter hun.UD

– Sosialen har loven på sin side

Ingen hjelp hos lånekassenLånekassen tar ikke hensyn til at Kathrines studielån går til å forsørge en annen. – Et lån er et lån, forklarer informasjonssjef Wenche Merli.

SOSIALHJELP

– Sosialtjenesten har loven på sin side når de likestiller samboere med ektefeller, fastslår jurist Irvin Nordling.

Han forteller at et lån per definisjon ikke kan regnes som inntekt, men at sosialkontorene likevel regner det som et inntekstbidrag.

– Det de sier i vedtaket om «manglende rettslig underholdningsplikt» betyr at argumentasjonen om at de ikke har forsørgerplikt sees bort i fra.

Juristen forklarer at det i dette tilfellet er en kollisjon mellom lånekassen og sosialtjenesten. Men å nekte å betale tilbake deler av lånet, tror han neppe hjelper.

– Jeg vil tro at det er en håpløs sak å argumentere for å slippe å betale tilbake pengene.

– Området for sosialtjeneste er at av de seigeste områdene å få noe omgjort på, sier Nordling.

Likevel mener han at det lureste studentparet kunne gjøre var å sende inn en klage. Blir det nødvendig, kan de ta klagen høyere opp i systemet.UD

KJEMPER MOT MAKT OG BYRÅKRATI: Sosialkontoret i Trondheim halverte støtten til Lars fordi samboer Katrine mottar studielån. Paret ønsker å være anonym av hensyn til familien.

Jurist Irvin Nordling har forståelse for studentparets urettferdige situasjon, men sier sosialkontoret bare følger reglene.


NYH

ET


NYH

ET

Da en fersk student skulle finne informasjon om exphil-faget i september, kom denne over en database der alle brukernavnene og passordene til studentassistenene i exphil lå fritt tilgjengelig for alle. Dermed kunne vedkommende få tilgang til sidene studentassistentene bruker for å sette godkjent eller ikke godkjent på øvinger.

Studenten sendte en epost til seksjonsleder Bjørn Grønnesby hos EDB- og elektronikktjenesten ved HF-fakultet og opplyste om tabben.

Bjørn Grønnesby videresendte studentens henvendelse til ansvarlig for nettstedet, Rune Kristian Hansen.

– Det er godt mulig jeg fikk eposten, men det kan jeg ikke bekrefte her og nå, sier Hansen og legger til at han uansett ikke koblet dette med at studentassistentenes brukernavn og passord hadde falt i hendene på uvedkommende.

Byttet ikke ut passordI oktober ble det lagt ut et nytt system for godkjenning av øvinger, og det var ikke lenger mulig å finne brukernavnene og passordene på en enkel måte. Passordene var imidlertid ikke byttet ut, og dermed

kunne de som allerede hadde fått tak i passordene fremdeles benytte dem til å godkjenne exphil-øvinger.

En måned senere, 3. november, var dette fremdeles mulig. Orakeltjenesten på Dragvoll ble underrettet av samme student, og beskjeden ble gitt videre til Rune Kristian Hansen.

Ifølge ham ble han først da oppmerksom på at datasystemet i september hadde lekket studentassistentenes brukernavn og passord.

– Hvorfor ble ikke nettsiden stengt for over en uke siden?

– Det tar tid å få skiftet alle brukernavnene og passordene.

– Er ikke det underordnet når du vet at disse opplysningene har falt i hendene på uvedkommende?

– Det er kun én student som har fått tak i disse, og denne har kontaktet oss om dette.

– Hvordan vet du at det kun er én som har fått tak i opplysningene?

– Nei, det kan jeg ikke være sikker på.

Skifter passordene nåHansen ser ikke problemet i at førsteårsstudenter får tak i opplysninger som gir dem muligheten til å godkjenne egne og venners exphil-øvinger.

– Vi kan etterspore eventuelle feil og mangler ved hjelp av forsidearkene, så vi har muligheter til å sjekke resultatet i databasen opp mot studentenes øvinger. Vi er i full gang med å bytte ut passordene nå, forteller Hansen.

Dessuten vil nettsiden stenges fram til alle passordene er endret.

– Det er en enkel operasjon, så det skal vi få til, sier han.UD

Om du er exphilstudent og vil ha øvingene dine godkjent er det bare å ta kontakt med Under Dusken.

Kunne godkjenne egen øving

TEKST: CHRISTIAN SKARE [email protected]: CHRISTIAN NØRSTEBØ

DATASIKKERHET

Nå som flere studenter skal inn i Idrettsbygget på Dragvoll, utreder samskipnaden mulighetene for å tjene på et nytt serveringssted. Problembygget har tidligere huset både muggsopp og helsefarlige bakterier, som har gjort ansatte og studenter varig syke. I dag er disse problemene angivelig fjernet, men

folk opplever fortsatt inneklimarelaterte helseplager.

– Vi forholder oss til de faglige vurderingene som teknisk avdeling og HMS-seksjonen ved NTNU gjør i forhold til byggets helsetilstand. Dersom vi ikke får andre tilrådninger fra NTNU, vil vi fortsette å vurdere et serveringssted i Idrettsbygget, sier Kjell Erik Ronæss i SiT Kafé.

Før et eventuelt serveringssted kan åpnes, må SiT søke om tillatelse fra mattilsynet som vil undersøke kjøkkenet. For å unngå fuktskader som kan føre til mugg og bakterievekst stilles det strengere krav til ventilasjonsanlegg i kjøkkenlokaler. Stadige lekkasjer og fuktskader har vært hovedgrunnen til inneklimaproblemene i Idrettsbygget.UD

Kantine i Idrettsbygget?I det mugg- og bakterieherjede bygget på Dragvoll ønsker samskipnaden å sette opp kjøkken.

TEKST: RAGNHILD H. BRÅ[email protected]

SIKKERHETSFEIL: Tidligere i høst fant en student ved en tilfeldighet brukernavnene og passordene til studentassistentene på exphil liggende på exphils egne nettsider. To måneder senere er passordene enda ikke endret.

Ny forskning tyder på at eksamensnerver gjør hukommelsen bedre, skriver forskning.no. Satser du imidlertid på at de skal hjelpe deg med å løse de mer kompliserte oppgavene, kan du få deg en skuffelse.Dette er i hvert fall resultatet etter at amerikanske forskere lot 19

medisinstudenter gjøre forskjellige typer oppgaver før og etter eksamen. I den nervespente perioden før eksamen, var hukommelsen på topp, mens evnene til å finne løsningen på kompliserte problemer derimot ikke var helt på høyden.Uken etter eksamen hadde situasjonen snudd seg. Da var hukommelsen så som så, mens evnene til å analysere oppgaver med mange mulige løsninger hadde forbedret seg betraktelig.UD

NOTERT

EKSAMENSNERVER BEDRER HUKOMMELSEN


NYH

ET


NYH

ET

Studenttinget foreslo nylig alternative opptaksordninger til populære studier. Profesjonsstudiet i psykologi, arkitektstudiet og medisin blir trukket fram som eksempler der dette kan være aktuelt.

Ved profesjonsstudiet i psykologi blir det loddtrekning dersom flere av søkerne havner akkurat på inntaksgrensen.

– Alt er bedre enn loddtrekning, fastslår nestleder Christian Melby Bjørn i Studenttinget.

– Riktig vei å gåMelby Bjørn var saksbehandler for forslaget, og mener nye typer opptakskrav er riktig vei å gå ved mange studier.

– Det er rom for alternative ordninger slik som opptaksreglene er i dag, forteller han.

– Studenttinget vil ikke legge seg opp i hva slags alternative opptaksordninger som vurderes, men vi vil stimulere miljøene til å diskutere dagens ordninger.

– Urealistisk med intervju– Opptaket er stadig et diskusjonstema, og det har vært oppe i Nasjonalt råd for psykologiutdanning. Men noen snarlig endring av situasjonen blir det nok ikke, sier instituttleder Hroar Klempe ved psykologisk institutt.

Han mener det er vanskelig å finne kriterier som skiller ut de beste søkerne. Å ta i bruk intervju

Foreslår opptaks prøver ved populære fagStudenttinget foreslår alternative opptakskrav ved populære studier som psykologi, arkitekt og medisin. Men får neppe applaus med det første.

TEKST: TONE NJØLSTAD [email protected]: CHRISTIAN NØRSTEBØ

ser han på som urealistisk. – Det er vanskelig å vite om intervjuer kan

gi oss et inntrykk av hvem som blir de beste psykologene.

Foreslår kjønnskvoteringKlempe får støtte av student Elisa Constance Fodstad Grude som er aktiv i Norsk psykologforening.

– Det er vanskelig å vite hva som er den beste opptaksløsningen, sier hun, og medgir at loddtrekning uansett er uheldig.

Selv mener hun kjønnskvotering kan være en idé dersom studenter stiller likt.

– Så lenge det finnes flere søkere enn studieplasser må man ha en ordning for å sile ut. Det viktigste er at kriteriene er forutsigbare å forholde seg til.

Tommelen ned på arkitekturStudenttingets forslag høster heller ingen applaus ved fakultet for arkitektur og billedkunst.

– Vi ser ingen grunn til å innføre alternative opptaksprøver ved arkitektstudiet akkurat nå, sier dekan Anne Grete Hestnes.

– Vi har tidligere hatt opptaksprøver for en del av studentene, men undersøkelser viste at det ikke var stor forskjell på studentene som ble tatt opp basert på karakterer og de som kom inn via opptaksprøvene.

Tommelen ned på medisin Dekan Gunnar Bovim ved det medisinske fakultet er i utgangspunktet positiv til å vurdere andre opptakskrav i tillegg til karakterer for en del av studentene.

– Opptaksordningen ved medisinstudiet har vært en nøtt i mange år, mener han.

– Vi har luftet tanken om alternative opptakskrav på nasjonalt plan. Men ved de andre universitetene var det mildt sagt liten interesse, sier Bovim.

Dermed vil Studenttingets forslag heller ikke følges opp ved det medisinske fakultet.UD

UNDER DUSKEN FOR OPPTAKSPRØVER

«Ole Brumm – det aller knalleste med sosialdemokratiet – var tema for siste kosemøte på Samfundet.

Lørdag tredje desember kunne Nasse-Nøff ønske velkommen til festmøte om sin gode venn Ole Brumm.

Storsalen ble etter hvert fullsatt av studenter som alle hadde sitt eget personlige forhold til den lille teddybjørnen. Brumm selv satte i sitt politiske fem-minutt ord på følelsen mange av tilhørerene satt inne med: Han er utsatt for misbruk i flere ulike sammenhenger. Blant annet av Disney-konsernet, populistiske stortingsrepresentanter (Ole Brumm presiserte selv at han er politisk uavhengig), og til slutt kanskje av Samfundet selv, som nå har gått til det skritt å bruke ham som tema for festmøte.»

«Vi søkte, vi fant. Formannsvalget er avgjort. Atter en stor seir for det borgerlige parti. Atter er det blitt bevisst at kommunistene kjemper fåfengt mot klokheten.

Vi kjempet lenge. Det var vanskelig å finne

en brukbar mann. Det blev foreslått en og annen som hver i sin forundring over et slikt forslag, bare stammet noe om personlige grunner for ikke å kunne stige kateteret.

Det var Rinnan som efter å ha fått et tilitsvolum en gang jo skulde ha gode betingelser. Men nei, avslag.

Så blev der foreslått at vi skulde få en virkelig mann til formann. Fladseth. Ja, ja. Det er utmerket å få en mann til leder, men vi må ha en inteligent mann.

Det fikk vi ikke. Men vi fikk Schiøll, en glimrende erstatning.»

«Studenttinget har behandla budsjettet for Samskipnaden, og det er klart at husleigene på studentbyane vil gå kraftig opp etter jul. Auken varierer frå 10 opp til 20 prosent, eit ikkje heilt lite hopp oppover.

Ein hybel på Moholt vil bli 50 kroner dyrare etter nyttår. For ei leilighet stig leia med 100 kroner. Kjerna i dette er i og for seg ikkje at prisane stig, men at dei gjer det utan at det blir kompensert ved ei auke i stipend eller lån. Realitetane er da at leigebuarane på studentbyane får dårlegare økonomi.»

75 ÅR SIDEN

25 ÅR SIDEN

10 ÅR SIDEN

FALSK ALARM

NOTERT

På datasalen for hovedfagstudenter på HF-fakultetet fryktet noen studenter at de måtte betale for utskriftene. På en lapp stod det at utskrifter kostet 0,20 kr per stykk og på kortautomaten ved printeren ble summen lagt sammen. Det viste seg imidlertid at summen som kom opp var en del av det nye printersystemet ved NTNU. De ansatte ved SVT var ikke klar over at summen ble vist og har nå fjernet pengesummen fra kortautomaten. En antar da at det er noen som har villet ha det morsomt som har satt opp lappen.UD

OSLOSTUDENTENE MISFORNØYDE

NOTERT

Mange studenter opplever problemer med inneklimaet på Universitetet i Oslo, og over halvparten synes abeidsplassens utforming er utilfredsstillende. Studentene er moderat tilfredse med de praktiske studieforholdene, og bare 60 prosent av studentene er ukentlig til stede på campus.Studentene er mest plaget av støy og dårlig eller varierende luftkvalitet. I Bergen er situasjonen noe annerledes, melder Studvest. 16 prosent er på universitetsområdet til Universitetet i Bergen sjeldnere enn én gang i uka. Dessuten føler mer enn fire av fem bergensstudenter seg godt behandlet av foreleserne og medstudentene sine.UD


NYH

ET


NYH

ET

OPPTAKSKRAV TIL STUDIER

FAKTA

Studenttinget foreslår bruk av alternative opptakskrav ved en rekke studier ved NTNU. Forslaget innebærer:

Alternative opptakskrav ved studier med høye søkertall.

Bruk av opptaksprøver ved studier med lav rekruttering.

Mulighet for opptaksprøve som erstatter kravet om generell studiekompetanse for asylsøkere.

Flere av instituttene og fakultetene som blir berørt av forslaget, er i prinsippet enige i Studenttingets forslag. Det får likevel ingen konsekvenser i nærmeste framtid.

Foreslår opptaks prøver ved populære fagOPPTAKSPRØVER

– Opptaksprøver kan bedre rekruttering

Flere av sivilingeniørstudiene opplever urovekkende lave søkertall. Opptaksprøver er redningen, mener Studenttinget.

– Situasjonen på en del siv.ing.-linjer er dramatisk. Ved de aktuelle studiene bør opptaksprøver vurderes for å bedre rekrutteringen, sier Christian Melby Bjørn.

– De som består opptaksprøvene bør få fritak fra kravet om fordypningsemner fra videregående.

Slik kan det bli mer aktuelt å søke for de som mangler realfagskompetanse.

Dekan Torbjørn Digernes ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi er enig i at opptaksprøver kan være med på å øke rekrutteringen. Men det bør ikke erstatte dagens krav til fordypning.

– Vi er alle tjente med at studentene har forutsetning for å klare studiet de går på, mener han.

En eventuell opptaksprøve til siv.ing.-studiene vil alene ikke være nok for å øke søkertallet, ifølge Digernes.

– Opptaksprøver vil nok ikke gi noen umiddelbar effekt. Men dersom vi i tillegg kan tilby egne kurs til studenter som ikke møter kravet til fordypning, er vi på god vei.UD

Også studier med lave søkertall kan nyte godt av nye opptaksordninger, mener Studenttinget.

TENKER NYTT: Christian Melby Bjørn i Studenttinget ønsker nye opptaksordninger på populære studier. Arkitekt-, psykologi- og medisinstudiet blir trukket fram som eksempler der dette kan være aktuelt.


NYH

ET


NYH

ET

Studentene kjøper bærbare pc-er gjennom NTNU som aldri før. Fra 2002 til i dag har salget økt med hele 107 prosent.

Nå lover NTNU å bygge ut det trådløse nettverket.

– Alle de nye studentarbeidsplassene i idrettsbygget på Dragvoll blir utstyrt med slikt nettverk, forteller førstekonsulent Terje Halvorsen ved SVT-fakultetet.

Helt nye datasaler står i tillegg på trappene, utstyrt med både stasjonære maskiner og trådløst nett.

– I bygg 12 på Dragvoll er det påbegynt en helt ny datasal. Denne vil ha mellom femti og seksti datamaskiner, samt mulighet for å sitte og jobbe trådløst med egen pc,

melder han. – Vil denne være åpen for alle?– I utgangspunktet er det

meningen, men det må fakultetene bli enige om seg imellom. I tillegg skal en sal som tidligere tilhørte institutt for data og informatikk bli åpen for alle. Dette dreier seg om mellom tretti og førti plasser, forklarer Halvorsen.UD

– Det er helt latterlig få pc-er og printere på Dragvoll, mener Maja Enes, leder for Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap (SU-HSV).

– Nå er det på høy tid at vi får et levelig tilbud, legger hun til.

Enes' utregninger viser at det er mange om beinet i kampen om datamaskiner på Dragvoll: De åpne datasalene dekker kun 3,5 prosent av det totale studentantallet. Dekningsgraden på printerne er bare 0,1 prosent.

Observasjonene til SU-HSV får støtte i den siste trivselsundersøkelsen utført av Studentsamskipnaden i Trondheim. Hele 39 prosent av dragvollstudentene sier seg her meget eller ganske misfornøyd med tilgangen på dataarbeidsplasser. Til sammenligning er tilsvarende tall for sivilingeniørene kun sju prosent.

– Ble lovet brakkerLeder Maria Serafia Fjellstad i Studenttinget (STi) er enig i at dekningen på Dragvoll er hårreisende.

– Mangelen på datasaler, lesesalsplasser og grupperom er ikke tilfredstillende på noen som helst måte.

STi har ved flere anledninger påpekt plassproblemene overfor ledelsen ved NTNU, og mener situasjonen i dag er et løftebrudd.

– Vi ble lovet brakker på Dragvoll ved semesterstart, men disse har ingen sett noe til.

Får ikke pengerMaja Enes i SU-HSV tror ledelsen ved NTNU vegrer seg for å bygge nye datassaler i påvente av utfallet i

samlokaliseringsspørsmålet.Universitetsdirektør Per Ivar

Maudal bekrefter antagelsen hennes.

– Vi får ikke penger til videre bygging på Dragvoll så lenge samlokaliseringen ikke er avklart.

– Men det skal bli flere datasalplasser og lesesaler på Dragvoll, enten i form av midlertidige brakker eller permanent utbygging, lover Maudal.

– Lei av forholdeneI mellomtiden må eksamensstressede dragvollere stå opp i otta for å være blant de heldige som sikrer seg en datamaskin.

– Jeg er så lei av at vi bare godtar den utrolig dårlige dekninga, sier Enes.

Studentutvalget lover å presse på for å bedre forholdene i tiden som kommer.

– Vi driver i disse dager opptelling av hvor mange studenter som sitter på data- og lesesalene. Dette gjør vi for å motbevise at studentene ikke sitter på skoleområdet og jobber, forteller Enes.UD

BÆRBAR PC VIA NTNU

FAKTA

Hvert år tilbyr NTNU sine studenter å kjøpe bærbar pc gjennom universitetet.

I 2002 benyttet 175 studenter seg av tilbudet. I 2003 steg tallet til 364, og hittil i år har så mange som 537 kjøpt bærbar pc gjennom universitetet.

TEKST: BIRGITTE [email protected]: AUDUN REINAAS

De åpne datasalene på Dragvoll dekker ynkelige 3,5 prosent av studentmassen, melder Studentutvalget.

STAPPFULLT: Sprengte datasaler er ikke ukjent kost på Dragvoll. – Dekningsgraden er latterlig lav, mener Maja Enes, leder av Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap.

Bærbar ikke brukbarBruken av bærbar pc har eksplodert på NTNU. Men trådløst nettverk er mangelvare.

Klager over datatilbud

DATATILGANG


NYH

ET


NYH

ET

På Dragvoll var valoppslutninga ved årets studenttingsval på dryge fem prosent. Fakultetstillitsrepre-sentant (FTR) Vegard Austmo ved HF-fakultetet meiner at Studenttinget har nedprioritert Dragvoll-miljøet.

– Valdeltakinga på Dragvoll har tradisjonelt vore dårlegare enn på resten av NTNU. Då er det rart at Studenttinget ikkje arbeider hardare for å gjere noko med det, seier han.

– Dei burde vore klar over problemet, legg han til.

– Vil vite kven dei røyster påAustmo synest også at kandidatane

har eit ansvar for å skape større interesse rundt valet.

– Valstyret skal ha ros for at det stilte spørsmål til kandidatane på presentasjonen. Det er synd at ikkje alle brydde seg med å svare på desse spørsmåla. Eg veit om fleire som ikkje røysta på grunn av dette. Folk vil vite kven dei røyster på.

Han trur at kulturskilnader er grunnen til at fleire røyster ved Gløshaugen.

– Dragvollstudentane er meir kritiske. Dei røyster ikkje dersom dei ikkje finn ut kva kandidatane står for. På Gløshaugen vil studentane i større grad røyste på folk som går på same linja.

Skuldar på tidsklemma Organisatorisk nestleier Ingrid Sand i Studenttinget seier ho aksepterer deler av kritikken.

– Vi freista å få til eit felles løft for studentdemokratitet før valet. Det klarte vi ikkje.

Ho meiner at valstyret må dele ansvaret for den låge oppslutninga på Dragvoll.

– Kommunikasjonen mellom

arbeidsutvalet i Studenttinget og valstyret var ikkje god nok. Valstyret valde å profilere valet på eit tidspunkt då vi hadde særs mykje å gjere.

Leiar Sindre Balas i valstyret er samd i at samarbeidet kunne vore betre.

– Men dette botnar i tidsmangel. Det var ingen konflikter, og dei personlege forholda oss imellom var gode.

Balas forstår kritikken til Austmo.

– Men sjølve arrangeringa av valet kosta så mykje at vi hadde aldri kapasitet til å ta det krafttaket for Dragvoll som Austmo etterlyser.

InformasjonsstrategiStudenttinget har no utarbeidd ein informasjonsstrategi for å profilere seg sterkare.

– Denne strategiplanen skal hjelpe oss med å arbeide meir systematisk med informasjon og profilering. Vi håper dette vil auke merksemda rundt studentdemokratiet. Dersom vi lukkast med det, vil også valoppslutninga bli høgare, trur Sand.UD

Valsvikt på Dragvoll

Studenttinget får kritikk for dårleg blæsting, etter den låge deltakinga ved årets val.

TEKST: BJØRN [email protected]: MATHIAS FOSSUM

DISSE VART VALT INN

FAKTA

Fakultet for arkitektur og billedkunstØrjan Nyheim

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologiMona StoråsTarjei SundeVidar DyrnesRagnhild Ask Torvik

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikkMagdalena Laura DessoulavyCarl Fredrik TjerasenTrond BlesvikOve Antvord Haugereid

Historisk-filosofisk fakultetVictoria UwonkundaRonny Sødahl FurunesKjetil KvistAxel Sandaas

Fakultet for naturvitenskap og teknologiSverre Magnus SelbachErlend HovlandTorgar Haugen

Det medisinske fakultetLars Gunnar Aabak Angvik

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelseKjetil Teige UlbaasenLillfrid Annie SakshaugJasmin JahreKristin LienMagne Sivert bergIvar VigdenesRenate Furre SandværSynne Nilsen

STUDENTPOLITIKK

FAKULTETVIS OPPSLUTNING I ÅR

FAKTA

IVT

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18Prosent oppslutning

NT

AB

DMF

IME

SVT

HF

SKUFFA: Tillitsrepresentant Vegard Austmo ved HF-fakultetet meiner at Studenttinget ikkje har profilert valet godt nok på Dragvoll.


NYH

ET


NYH

ET

– Det er urettferdig å kalle oss dyrest på velferd, mener Suzette Paasche.

Som velferdsdirektør i Studentsamskipnaden i Trondheim tar hun kritikken fra forrige nummer av Under Dusken med en klype salt, og synes situasjonen er blitt svartmalt.

– Du får et skeivt bilde hvis du utelukkende ser på pris, sier Paasche.

– Kvalitet, innhold og tilgjengelighet er andre viktige kriterier for å måle tilbudet vårt. Personlig vil jeg kjempe for trondheimsmodellen.

– Vi forebyggerPaasche forklarer prisforskjellene mellom samskipnadene med at disse har ulike tanker om hva velferd er. Hun mener trondheimsmodellen er unik, og at den bygger opp under den store frivillighetsånden som preger studentmiljøet i byen.

– Vi støtter aktiviteter som virker forebyggende på studentenes helse og trivsel, og fokuserer ikke bare på å reparere når studentene først er blitt syke.

Over en tredjedel av semesteravgiften i Trondheim går i dag til å støtte sosial og kulturell studentvirksomhet som skjer blant annet på Studentersamfundet og i linjeforeninger.

– Det å gi studentene Samfundet og studenterhytte til odel og eie, er noe av det mest helsefremmende som er gjort for byens studenter.

– Hva med dem som allerede har møtt veggen?

– Dette gjelder heldigvis ikke så mange av trondheimsstudentene, men de skal selvfølgelig få et godt

tilbud hos oss.

Fokuserer på psykenVelferdsdirektøren tror en psykososial helsetjeneste som har spesialisert seg på studentproblematikk er viktig.

– Studentene er i en situasjon som kan virke stressende, der de blir testet både faglig og sosialt hele tida.

– En forkjølelse er derimot den samme om du er student eller ikke, og det kan fastlegeordningen ta seg av, mener Paasche.

I Oslo og Bergen får studentene tilbud om gratis konsultasjon hos samskipnadens psykologteam.

– Hvorfor tar dere 245 kroner for et møte med deres psykologer, når konsultasjonen er gratis i Oslo og Bergen?

– Ikke én student har klaget til oss på prisen på psykososial helsetjeneste. Vår psykososiale helsetjeneste har kortere ventetid enn det offentlige. I tillegg hjelper vi studenter med egenandelen hvis de må videre til annen psykolog etter å ha vært hos oss, forteller Paasche.

– Kom med innspillPaasche etterlyser innspill fra studentene om hva samskipnadens velferdstilbud skal omfatte, og mener samskipnaden tåler å høre alt av både ris og ros.

– Hva mener studentene vi skal prioritere? Hva vil de ha? Er gratis lege velferd? Hva fremmer helse? spør hun.UD

Slår tilbake mot kritikkenVelferdsdirektør Suzette Paasche tilbakeviser kritikken om at samskipnaden i Trondheim er verst i klassen.

Vil redusere egenandel

I dag må du som trondheimsstudent betale en egenandel på 3500 kroner på helsetjenester før samskipnaden kommer inn i bildet.

– Vi må nok gjøre noe med refusjonsgrensen, tror leder Sverre Bugge Midthjell i Velferdstinget i Trondheim.

– Altfor få studenter faller inn under ordningen slik den er nå.

Velferdstinget består av studenter fra lærestedene NTNU, HiST, DMMH

og juss. Velferdstinget skal være studentenes eget påvirkningsorgan overfor Studentsamskipnaden i Trondheim.

– Har dere diskutert muligheten for gratis lege?

– Vi jobber nå med en ordning innen tannhelsen. Men vi har ikke kommet fram til hva som konkret skal gjøres ennå, sier lederen av Velferdstinget.

– Gjør dere en god jobb som studentenes talerør?

– Jeg syns vi fremmer studentenes synspunkter på en bra måte. Dessuten kommer samskipnaden oss i møte og er samarbeidsvillig overfor studentene, mener Bugge Midthjell.

– Studenter med noe på hjertet må uansett si fra til oss. Vi er avhengige av innspill fra dem vi skal representere, legger han til.UD

Den nåværende refusjonsordningen til samskipnaden i Trondheim blir endret, skal vi tro lederen av Velferdstinget.

– DET SOSIALE FREMMER OGSÅ HELSE: – Man kan ikke bare se på pris når man vurderer velferdstilbudet til samskipnaden i Trondheim, mener velferdsdirektør Suzette Paasche. Hun synes kritikken fra forrige nummer av Under Dusken gir et svartmalt bilde.

TEKST: BIRGITTE [email protected]: MATHIAS FOSSUM

SAMSKIPNADEN

I forrige utgave av Under Dusken, under saken «Framtidas Gløshagen?», kom vi i skade for å skrive at arkitektfirmaet Narud-Stokke-Wiig hadde tegnet skissene av en utvidet Gløshaugen-campus. Tegningene stammer derimot fra planavdelingen i Trondheim kommune. Under Dusken beklager feilen.

UD PRESISERER

Under Dusken søker ny annonsemedarbeider.

Er du utadvendt, klarer å selge, liker utfordringer, lett på tråden, så kan du være blant de nye frivlige annonse-medarbeider vi er ute etter.

Blir du med i Under Dusken får du umidelbart femti nye venner, alltid fesk kaffe til disposisjon, erfaring og mulighet for sosialutvikling.

Send søknaden til annonse-sjef, Ingve Løkken, [email protected].


NYH

ET

President Edgar Broks' forslag har møtt sterke reaksjoner. Broks ønsker en mer profesjonell organisering i studentlagene, der styrene, trenere og oppmenn ikke består av studenter og spillerne selv.

Trenerne i eliteseriene for både damer og menn støtter nå opp om damelaget til NTNUI Gløshaugen og herrelaget til NTNUI Dragvoll. Ingen av eliteserietrenerne ønsker å kaste NTNUI ut av eliteserien.

– Det blir for dumt å kaste dem ut så lenge de møter de sportslige kravene. Så høyt bør vi ikke sitte på hesten, mener Tor Ragnar Kalstad.

Han trener herrelaget Randaberg, som for tiden topper tabellen.

Samstemte trenereNTNUI stiller med volleyballag i både dame- og herreklassen i landets øverste divisjon, og ble henholdsvis nummer to og tre forrige sesong. Begge lagene har tidligere uttalt til

Under Dusken at det ikke blir aktuelt å bytte navn.

– Det er synd hvis andre faktorer enn det sportslige skal bestemme om man får spille i eliteserien eller ikke, synes trener Geir Mogstad for herrelaget til Oslo Volley.

– Det er toskete av Broks å si at studentene ikke er proffe nok, for man kan ikke skjære alle over én kam, istemmer KFUM Stavangers trener, Asle G. Halleraker.

Eliteserietrenerne forstår presidentens ønske om å gi volleyballen bedre omdømme og en mer profesjonell organisasjon.

– Men det burde ikke være mer negativt at studenter er oppmenn og ansvarspersoner, enn at foreldre er det slik det i stor grad er i dag, mener lagleder Kjell Magne Sunde på damelaget til Blindheim.

Presidenten ønsket debattEdgar Broks selv understreker at utspillet var en spissformulering og et forsøk på å skape debatt.

– Alle innen idretten vil det samme, men er uenige om hvordan man skal nå målene, tror presidenten.

Trenerne i eliteserien er enige med Broks i at volleyballen i Norge trenger et løft, og at organiseringen av lagene må bli ryddigere og mer profesjonell.

– Jeg kunne godt tenkt meg at NTNUI hadde et navn som sa hvilken by de kommer fra, forteller trener for kvinnene i Oslo Volley, John Walstad.UD

– Å møte Shakers er akkurat det samme som å spille mot gutter. De er raske og godt trent, og det er en utfordring for oss å møte dem.

Skussmålet signeres Runar Olsen (22), guard på TDIL Turtles etter at

NTNUI Shakers 7. november nedsablet guttene med hele 85-46.

Etter at laget i fjor rykket ned fra toppserien, har NTNUI Shakers knust all mostand i førstedivisjon og topper tabellen suverent. Nivåforskjellen mellom eliteserien og 1. divisjon ble for stor for jentene. Løsningen ble å samtidig spille i 3. divisjon for menn.

– Vi ville sikre den sportslige utviklingen, og det får vi når vi møter gutta, konstaterer trener Magnus Bakken.

Damelaget møter stort sett positive holdninger i mannsdivisjonen, selv om enkelte synes det er uvant å spille mot jenter.

– Å tape for jenter er ikke bestandig så populært, forklarer treneren.

Spillerne på TDIL Turtles var likevel svært så positive til sine «overkvinner».

– De bærer preg av å ha vært i toppserien. Vi er et bunnlag og de er såpass godt organisert at det ble vanskelig for oss å spille vårt spill. De styrte kampen, konstaterer Turtles-guard Olsen.UD

Trenerne i eliteserien i volleyball slår ring om NTNUI, etter at presidenten i Norges volleyballforbund foreslo å fjerne studentnavnene.

Damene knuste guttaNTNUI Shakers kjemper som eneste damelag mot mannfolka i tredjedivisjon basket.

KJERRINGER MOT STRØMMEN: Shakers feide TDIL Turtles av parketten med sifrene 85-46 7. november i Husebyhallen. Shakers er det eneste damelaget i mannfolkas 3. divisjon.

– NTNUI bør bli

FÅR STØTTE: Volleyballagene til NTNUI er ønsket i eliteserien av de andre lagene. – Det sportslige bør fortsatt telle mest, mener trener for Randaberg-herrene, Tor Ragnar Kalstad.


NYH

ET

TEKST: BIRGITTE [email protected]: BIRGER JENSEN

TEKST: BIRGER [email protected]: BIRGER JENSEN

NTNUI


TRANSIT

NYH

ET


TRANSIT

NYH

ET

Femten år etter murens fall har flere av de tidligere østblokklandene klart overgangen til et demokratisk styresett. Ved EU-utvidelsen i vår kunne åtte av landene feire en foreløpig milepæl: innlemmelse i Vestens gode selskap, fulgt av ytterligere økonomisk vekst og ny framtidsoptimisme.

Men ikke alle har tatt del i den samme positive utviklingen. Siden Hviterusslands president Alexandr Lukashenko tok kontrollen i 1994 har han ledet landet tilbake mot diktatur og kommandoøkonomi. Lukashenko har frosset båndene til Vesten, kneblet den frie pressen, undertrykt opposisjonspartier og beholdt et strengt kontrollert økonomisk system.

Studentunion forbudtI en folkeavstemning i oktober fikk Lukashenka endret grunnloven, slik at han kan stille til sitt tredje

presidentvalg i 2006. Offisielt fikk presidenten 77 prosent av stemmene i valget, av uavhengige valgobservatører regnet som et ekstremt usannsynlig resultat. OECD og Europarådet kritiserte valget. I følge det britiske tidsskriftet The Economist avslørte enkelte rapporter at Lukashenkos valgteam hadde delt ut ferdigytfylte stemmesedler.

Taciana Khoma fra den hviterussiske studentunionen BSA hevder mange studenter ble presset til å avlegge forhåndsstemme.

– Da forhåndsstemming beviselig øker sjansen for valgfusk, nektet flere studenter. Det resulterte i ubehagelige spørsmål fra politiet, forteller Khoma, som til daglig studerer økonomi i hovedstaden Minsk.

Den uavhengige studentunionen hun er medlem av mistet organisasjonsretten i 2001. Offisiell årsak: Politiet mente studentene hadde gjengitt organisasjonens egen logo feilaktig. Egentlig grunn: Demonstrasjoner og opposisjonell virksomhet. BSA driver nå «under jorden», mens studentene representert i styre og stell er pro-Lukashenko.

Ny russifiseringNorske Heidi-Iren Wedlog Olsen har studert russisk i Minsk. Hun så flere tegn på et lukket og ensrettet samfunn.

– Journalister og lærere var veldig forsiktige med hva de sa. De kritiserte aldri staten offentlig.

Prosessen med å «hviterussifisere»

landet, som til en viss grad pågikk tidlig på 1990-tallet, har stoppet opp under president Lukashenko.

– Russisk ble republikkens andre statsspråk i 1995. Samme år ble statsemblemene fra 1991 byttet ut med nye – påfallende like de fra den tidligere sovjetsstaten, opplyser Wedlog Olsen.

Skolene har i lang tid brukt historiebøker fra sovjettiden. Og i 2003 innførte president Lukashenko obligatoriske historiefag med tydelig ideologisk profil også på

universitetsnivå.

Ideologisk vri– Jeg har hatt universitetsfag om Hviterusslands heroiske historie under andre verdenskrig. Vi i studentunionen protesterte mot det vi mener er en glorifisering av sovjetisk statsideologi, forteller Taciana Khoma.

Etter protestene ble flere medlemmer innkalt til avhør hos sikkerhetspolitiet, som for ordens skyld fremdeles kaller seg KGB.

Hvite løgner

Valgfusk, KGB, og ideologiske universitetsfag. I Hviterussland har studentene nok av plager.

TEKST: AMUND AUNE NILSENOG ELLEN SYNNØVE [email protected] FOTO: BSA

AUTORITÆRT REGIME: Hviterussiske myndigheter bestemte seg tidligere i år for å stenge European Humanities University, et privat universitet som forsøkte å innføre prinsipper om akademisk frihet og uavhengighet. Her protesterer studenter og ansatte.


TRANSIT

NYH

ET


TRANSITN

YHET

HVITERUSSLAND

FAKTA

Republikken Hviterussland erklærte selvstendighet fra Sovjetunionen i 1990.

Siden 1994 styrt med hard hånd av president Aleksander Lukashenko

Lukashenko anklages for å være diktatorisk og føre landet i en totalitær retning. Han ønsker verken vestlig tilpasning eller innblanding, men et «markedssosialistisk» system og tette bånd til Russland.

Vestlig media, politikere og statsvitere regner vanligvis Hviterussland som Europas siste diktatur. Det er det eneste landet i Europa uten fullt medlemskap i Europarådet.

Presidenten utnevner selv statsminister, visestatsminister og alle dommere i høyesterett. Han har også oppløsningsrett av nasjonalforsamlingen.

Etter en nylig avholdt folkeavstemming fikk Lukashenko endret grunnloven, og det er nå ingen begrensinger for hvor mange perioder han kan sitte.

Jornalister er statsansatte i Hviterussland. I løpet av høsten 1994 ble flere aviser stengt, mens andre gikk i trykken med hvite felt som følge av sensur.

– Studentene fikk høre at de ville få problemer med karakterene sine hvis de fortsatte. Det viser at universitetet er integrert som et statlig kontrollmiddel, sier Taciana Khoma.

Begrepet «akademisk frihet» er fremmed. Staten eier alle universitetene, og presidenten ansetter alle rektorer selv. Sanksjoner venter hvis ikke ordren fra øverste hold overholdes. Tidligere i år ble et universitet i Minsk stengt av utdanningsministeren da de forsøkte

å innføre grunnleggende prinsipper om akademisk frihet.

Lang vei til BolognaHviterussisk deltagelse i Bolognaprosessen – prosjektet for et felles system for høyere utdanning i Europa – vil kreve store politiske endringer. Selv om hviterussiske studenter drømmer om Bolognaprosessen, er dette en umulighet under dagens regime.

– For oss i Vesten blir situasjonen i Hviterussland omtrent som den i

Sør-Afrika under apartheid, fastlåst og vanskelig. Det viktigste vi kan gjøre er å støtte opp under demokratiske bevegelser, mener Per Nyborg, sekretariatsleder for Bolognaprosessen.

Fortsetter kampenStudentunionen BSA jobber inntil videre for sine mål: Å fremme et åpent og uavhengig Hviterussland, å beskytte studenters rettigheter og interesser og å gjøre sitt for å skape en ny generasjon hviterussiske

intellektuelle.– Det er en vanskelig prosess,

som vil ta tid, vedgår Taciana Khoma.

Inntil videre ligger framtidshåpet i å spre informasjon om europeisk akademia og politikk. Studentunionen forsøker å nå ut til så mange som mulig via internett, aviser og arrangementer.

– Bare slik kan hviterussiske studenter få opp øynene for alternativene, mener Taciana Khoma.UD

HVITERUSSLAND

AUTORITÆRT REGIME: Hviterussiske myndigheter bestemte seg tidligere i år for å stenge European Humanities University, et privat universitet som forsøkte å innføre prinsipper om akademisk frihet og uavhengighet. Her protesterer studenter og ansatte.

Minsk

RUSSLAND

UKRAINA

POLEN

ESTLAND

LATVIA

LITAUEN


NYH

ET

BETENKNINGSTID


BETENKNINGSTID

NYH

ET

TEKST: PÅL [email protected].: VEGARD STOLPNESSÆTER

Hva er det viktigste av moralske eller grafiske aspekter i dataspill?– Det blir feil spørsmål, synes jeg. Verken moral eller grafikk er

avgjørende for om et spill er bra eller ikke. Ta for eksempel Grand Theft Auto. Der kan man si at moralen er ganske slett i deler av spillet. Likevel er spillet utrolig bra. Spillerne har et utall valgmuligheter som ikke nødvendigvis er voldsrelaterte. Det er utrolig mye man kan gjøre. Sammenlignet med andre spill som har vold i seg, blir det moralske aspektet en ørliten del av GTA. Men, dersom det står 18-årsgrense på spillene betyr det selvsagt at de ikke er beregnet for barn. Det burde i grunn si seg selv.

Kan man sammenligne vold i dataspill med vold på film?– I så fall kommer ikke filmen noe bedre ut. Ta Pulp Fiction; der ler vi når Vincent Vega ved et uhell skyter en mann i hodet. En mann blir også brutalt voldtatt bakfra i en lang scene som har en form for «kulhet» over seg. Jeg har også sett vitenskapelige undersøkelser som

viser at filmvold oppfattes som verre enn dataspill, fordi det ofte virker mer virkelighetsnært og realistisk enn hva tilfellet er i dataspill. Ikke at jeg stoler på undersøkelser, verken

de som er positive eller negative i forhold til spill, men det er altså ikke slik at «alle» mener spillvold er verre enn filmvold.

Men hva med interaktivitetsaspektet i

spillene: Den som spiller kan jo velge å utføre vold, og får til og med høyere score dersom han/hun gjør det?– Det er selvfølgelig et poeng. Også graden av repetisjon, det at man kan spille mer, se mer av volden i spillene og eksponere seg for et budskap flere ganger, skiller dataspill fra filmer. Dette må naturligvis tas på alvor. Men i forhold til dette må man ta utgangspunkt i at mennesker fra oppveksten av har utviklet et sanseapparat som gjør at man skal være i stand til å skille fantasi fra virkelighet. En slags grunnleggende oppfatning av hva som er rett og galt. For har man ikke det, er det ikke spillene i seg selv som er problemet. Da stikker det dypere. Mye dypere.

Kan slike spill i seg selv fungere som kommentarer/innlegg i medievolddebatten?– Ja, det mener jeg. Rockstar, som har produsert både GTA og Manhunt, vil nok geipe litt til kritikerne. De får en

Når Grand Theft Auto: San Andreas (GTA) nå er i butikkhyllene, blusser debatten om voldelige dataspill opp på ny. Den forrige utgaven av GTA ble politianmeldt av Forbrukerrådet for sitt voldelige og umoralske innhold.

I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med spillentusiast og VGs spillanmelder Rune Fjeld Olsen.

Kritikken kommer som oftest uten at man har satt seg inn i det man kritiserer

ʻ̒

Spill er i de fleste tilfeller kreative, morsomme og lærerike

ʻ̒

I dataspillets vold?


NYH

ET

BETENKNINGSTID


BETENKNINGSTIDN

YHET

viss grad av fandenivoldskhet over seg. Volden og innholdet forøvrig er også til tider så overdreven at den har noe satirisk over seg. Men, her går det altså en balanse mellom å være satirisk eller bare provoserende og spekulativ.

Er det bare «mediepanikker» som gjør at folk reagerer negativt gang på gang?Ja, «mediepanikk» er nok et godt i ord i denne sammenhengen. Historisk sett har det jo kommet reaksjoner hver eneste gang et nytt medium har blitt introdusert på markedet. Jeg husker godt ramaskrikene som fulgte når VHS-spilleren gjorde sitt inntog på det norske markedet. Kritikken kommer som oftest uten at man har satt seg inn i det man kritiserer. Det er nok sjelden de som kritiserer et dataspill faktisk har satt seg ned og spilt selv. I stedet gjør de seg selv en bjørnetjeneste ved å gi masse oppmerksomhet til et spill de ikke liker. Og oppmerksomheten de gir er

et ensidig fokus på voldselementet, som jo faktisk bare er en mindre del av spillet enn mange ser ut til å tro. Det som er et paradoks er at når nå oppmerksomheten rettes nærmest utelukkende mot dataspill, virker det som om filmen går helt fri for kritikk. Den har sluppet unna, på et vis.

Hvor lenge vil grensene for hva som er tillatt skyves fremover?– Det er kanskje det viktigste spørsmålet. Vi er inne i en rivende teknologisk utvikling nå, som gjør grafikken i et spill stadig mer virkelighetsnær. Jeg skrev i min anmeldelse av Manhunt at produsenten gikk over grensen. Det var forsåvidt mange med meg som mente det. Der tok man innholdet til et nivå som var, i mine øyne, forkastelig. Det var et ensidig fokus på volden, og det eneste spillet gikk ut på var å drepe på mest mulig brutal måte. Man fikk høyere score, dess mer bestialsk volden var. Lavmål,

kaller jeg det.

Kan barn og unge lære noe positivt av å spille spill av typen Manhunt og GTA?– Nå er det altså 18-årsgrense på de spillene, og det betyr at de er beregnet for voksne. Jeg vil også understreke at dataspill ikke er synonymt med voldsspill, det finnes mange andre typer spill. Spill er i de fleste tilfeller kreative, morsomme og lærerike. Manhunt gikk som sagt over grensen, men GTA er altså et utrolig innholdsrikt spill, hvor det nesten bare er fantasien som begrenser hva man kan gjøre. Utgangspunktet må være at folk klarer å skille virkelighet og fantasi.

Dette er også et generasjonsspørsmål. Dagens 12-16-åringer mestrer denne delen av mediebildet på et helt annet – og mye bedre – vis enn generasjonen før. Ganske enkelt fordi de vokser opp med dette i hverdagen.

Men om man lærer noe positivt

av Manhunt og GTA? Neppe, men spill som dette kan være en trygg ramme å få ut aggresjon i. Spill er først og fremst underholdning.

Bør medieforskningen opprette nye metodiske tilnærminger i forhold til dataspill som et nytt medium? Må nye teoriapparat settes i sving?– Ja, det tror jeg nok. I tillegg må foreldregenerasjonen bli mer bevisst; for spill er selvfølgelig ikke bare spill. Det står klart og tydelig at det er 18-årsgrense på en del av spillene. I anmeldelser skriver vi også dette. Likevel kjøper foreldre disse spillene til 9-10-åringene sine, i den formodning at det «bare er et spill». Dette er fordi man ikke aner hva spillene dreier seg om. Og da blir det meningsløst. Man lar ikke ungene sine sette utfor en bratt nedoverbakke på sykkel, uten at de har lært å sykle først. Når spill er beregnet for folk som er myndige, er det en grunn til det.UD

Retten til høyere utdanning har for lengst gått fra å være et privilegium til å bli en rett. Andelen av den norske befolkningen som har fullført høyere utdanning har økt fra 12,3 prosent i 1980, til 30 prosent i 2002, ifølge SSB. Der universitetene pleide å være eliteinstitusjoner, har de nå blitt institusjoner for masseutdanning. Hva er konsekvensene?

Kvalitetsreformen er den viktigste. Kvalitetsreformen bygger på en grunnleggende erkjennelse om at man ikke kan stole på studentene. Den friheten man pleide å gi oss ble misbrukt med endeløse hovedoppgaver, stryk på eksamen og litt for mange pils. Kvalitetsreformen tar for gitt at studenten ikke har den driven som trengs for å komme gjennom et fag på egen hånd. I mangel på glød må pisken fram. Ikke noe stipend dersom man ikke står på eksamen. Obligatoriske innleveringer. Og det er ikke tvil om at mye av dette var helt nødvendig, et resultat av at vi studenter ikke viste oss tilliten verdige.

Men hva med det gamle studentideal? Studenten som ikke er på universitetet i mangel på noe bedre å gjøre, men fordi han eller hun har en genuin interesse for sitt fag? Som er

på universitetet for å utvikle og finne kunnskap, ikke bare passivt motta gammel lærdom? Finnes hun? Vi tror det. Men hun har kanskje druknet i masseutdanningen. I store auditorier, i masseinnleveringer, standardiserte karakterer og den store stillhet ved spørsmålet «er det noen spørsmål?» er det vanskelig å få øye på den engasjerte student.

Det vi ønsker å reise en debatt om, er om det er mulig, og ønskelig, å skape noen steder i Norge hvor debatt om faget blir en selvsagt ting å høre i gangene. Steder med et sosialt ideal som sier at det er selvsagt å gjøre det lille ekstra, men der man til gjengjeld vil være omgitt av medstudenter som man kan utvikle sitt fag sammen med. Slike steder vil nødvendigvis være mer elitistiske, mer prestisjefylte, med strengere opptakskrav, og med flere privilegier enn vanlige utdanningsinstitusjoner.

Slike steder trenger ikke nødvendigvis å bety at man går tilbake til en tid der høyere utdanning bare var for de få, ei heller at slike institusjoner bare blir for de rike. Man kan tenke seg at det er mulig å opprettholde masseutdanningen, men i en differensiert form, der man gjennom innsats og talent kan vise

seg verdig til å få utfordringer, krav og muligheter som mangler i dagens standardiserte system. Det vil bety at man gir noen utvalgte den tilliten som kvalitetsreformen ikke gir noen.

Vil et slikt system bryte med grunnleggende idealer for likhet? Jo, det er en utfordring. Det er en absolutt fare for at dette utvikler seg til elitistiske, verdensfjerne institusjoner med et overlegent syn på verden, som i tillegg støvsuger markedet for både de beste studentene og professorene, til skade for de vanlige utdannings-institusjonene. Et mulig eksempel her er idretten, der slike institusjoner forlengst er godkjent. Fungerer idrettsstjernene som inspirasjon for resten av nasjonen, menn og kvinner som viser at også nordmenn kan? Eller tar all satsingen på stjernene fokuset bort fra masseidretten? Fortjener virkelig idrettsstjernene den tilliten samfunnet viser dem? «Betaler» de for seg?

Hva mener du?

Gøril Forbord, leder Studentersamfundet, Marit Schou Hauger, temakoordinator Studentersamfundet, Sæba Bajoghli,

leder ISFiT 2005, Øystein Hetland, temakoordinator ISFiT 2005

Hører du til her?


MENINGER

NYH

ET


MENINGER

NYH

ET

Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den.

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.

Innlegg kan sendes til:[email protected]

CHRISTIAN SKARE STENDALDEBATTANSVARLIG

Send: DUSKEN <din mening> til 1933. Tjenesten koster tre kroner per melding.

Under Dusken ønsker å gjøre det allment attraktivt å mene noe om det som skjer. Ønsker du din mening her:

Upassende innlegg, og innlegg i strid med norsk lov, vil ikke komme på trykk.

Debattsidene er lesernes egne sider. Bruk muligheten du har til å bli hørt.

Oppfør dere!«Det begynner å bli svært trangt på Dragvoll nå, og de yngre studentene gjør ikke annet enn å bråke og rote. Hvor blir det av disiplinen?»

Kritisk, schmitisk«Under Dusken er så jævli kritisk alltid! Hvor blir det av de useriøse, tøysete mororeportasjene?»

Love is in the air«Hvor er du, du staute mann jeg traff på klinfæsten? Jeg hørte aldri noe fra deg. Line-85»

TOMMELTRYKK

Si din mening på SMS!

VIL HA DEBATT: – Det vi ønsker å reise en debatt om, er om det er mulig, og ønskelig, å skape noen steder i Norge hvor debatt om faget blir en selvsagt ting å høre i gangene, skriver artikkelforfatterne. (foto: Eirin Cathrine Lade)

PraksissjokkSvar på leserinnlegg fra Audun Gikling, Under Dusken nr. 14. Overgangen fra studentliv til yrkesliv kan være stor for mange unge mennesker, uansett hvilken utdanning man har. Man har fått sertifikat og tillatelse til å prøve seg på egen hånd. Men enkelte får større praksissjokk enn andre. Hva kan det komme av?

Min opplevelse er at det er mye større arbeidspress, forventninger og krav i læreryrket enn det er i lærerutdanningen. Jeg merker krav fra elever, foreldre, kolleger og rektor, men ikke minst fra meg selv. På lærerhøyskolen merket jeg svært lite krav. Kravet bestod i å levere inn noen oppgaver i løpet av året og gå på eksamen. Jeg stresset minimalt, også i praksis. Det mest stressende i praksis var at man måtte komme seg på skolen hver dag, og være der hele dagen, i motsetning til ellers i studiet hvor vi hadde fri en dag i uka (joda, jeg vet det var studiedag, og det er

flott at du og dine, Audun, satt åtte timer denne dagen i uka og studerte på egen hånd). I min siste praksis på lærerhøyskolen underviste jeg cirka tre til fire skoletimer i uka. I de timene hadde jeg fire andre studenter i klasserommet som jeg kunne spille på i undervisningsopplegget. Det er ikke til å bli stresset av. Dessuten følte jeg ikke det tunge ansvaret man har som kontaktlærer i praksis. Kaller du dette realistisk? Men likevel er det det jeg lærte i praksisen jeg har hatt mest bruk for som lærer.

Joda, Audun, vi hadde mange gode lærere, og jeg lærte en del, men jeg jobbet og slet ikke for å oppnå gode resultater, og jeg sier ikke dette for å være kvalm. Jeg vet bare at jeg måtte jobbe mer og hardere både på videregående og på Gløshaugen for å oppnå de samme resultatene. Og i læreryrket må jeg jobbe vanvittig mye hardere for å få gjort jobben min.

Jeg kritiserer ikke lærerne. De

er helter! For eksempel vet jeg ikke om større arbeidsjern med så stort hjerte som Ingrid Rygg Haanæs. Og siste året med pedagogikk var slettes ikke det verste. Jeg sitter jo i glasshus når jeg kommenterer lærere, og det er farlig å kritisere vurdering, for jeg skjønner jo hvor vanskelig det er å gi vurdering, tross min meget lille erfaring på området sammenlignet med «guruene» på Rotvoll. Det vil nok dessverre variere fra sensor til sensor hvilken karakter man får. Kanskje du føler du fortjener karakterene dine, men det gjør ikke jeg. Jeg var til tider flau over karakteren når jeg visste om min egen innsats og kunnskap.

Ansvar for egen læring er fint, og det er flott at du har så høy moral at du ikke lar deg demotivere av lave krav og forventninger. Du har nok mye igjen for at du har jobbet og slitt hvert eneste semester med de obligatoriske oppgavene, og du gjorde sikkert de som ikke var obligatoriske også.

Men hva er vitsen i eksamener og karakterer hvis det ikke sier noe om at vedkommende har tatt ansvar for sin læring?

På lærerhøyskolen hadde jeg en opplevelse og et inntrykk av at det var en generell misnøye blant studentene om store deler av opplegget på skolen. Men jeg har tydeligvis misoppfattet holdningene og signalene. Eller er du en som applauderer keiserens nye klær? Jeg liker ikke å skjule meg bak livsløgner.

Til slutt, Audun: Tatt i betraktning at jeg i første omgang ble intervjuet av en journalist, vet jeg ikke hvem som setter usaklige ting mest på spissen av oss to. Du førte pennen din selv og kalte meg fjortis…

Sølvi Myklebust, fersk lærer med praksissjokk

Det er i framlegget til statsbudsjett føreslege å avvikla tilskotsordninga for utgjeving av lærebøker på norsk. Eit slikt kutt er dramatisk for pensumlitteratur på nynorsk. Løyvinga er i hovudsak sett av til produksjonsstønad til forlag, og skal gå til lærebøker som dekkjer eit mangelområde innan høgre utdanning, lågopplagsbøker og basisutgåver på nynorsk og samisk. Midlane til utgjeving av samiske bøker vert heldigvis ført vidare, men ikkje midlane til utgjeving av nynorskbøker. Med slike kutt vil berre utgjevingar i store fag kunne forsvarast økonomisk.

Pensumlitteratur på nynorsk er sers viktig for å utvikla god nynorskterminologi i akademia, og ei fjerning av denne løyvinga vil verta dramatisk for tilgangen til lærebøker på nynorsk i høgare utdanning.

Arild Torvund Olsen,Studentmållaget i Nidaros

Regjeringa fjer-nar løyvingane til faglitteratur på nynorsk

Feil om velferdstilbudet i Under DuskenI forrige nummer av Under Dusken var det en sammenligning av velferdstilbudet i Oslo, Bergen og Trondheim. Dusken påstår at Trondheim er dyrest. Her kommer fakta: Semesteravgifta er lavere enn i Oslo, og 5 kroner høyere enn i Bergen. Treningskort i Trondheim koster under halvparten av kortene i Oslo og Bergen. Barnehager koster ifølge Dusken 1500 kroner i Trondheim - nesten tre ganger så mye som i Oslo og Bergen. Men Dusken forteller ikke at Trondheim tilbyr barnehageplasser med foreldremedvirkning for 480 kroner, altså rimeligst. Dusken forteller heller ikke at maksimalprisen for barnehageplasser er den samme i Oslo og Trondheim, nemlig 2750 kroner. Psykososiale tjenester koster 250 kroner i Trondheim, mens de er gratis i Oslo og Bergen. Men

Dusken unnlater å fortelle at prisen i Trondheim også gjelder om du blir henvist til privat psykolog. I de andre byene er tjenesten gratis, men bare hos samskipnadenes egne helsetjenester hvor det kan være vanskelig å få time. For legetjenester må studentene i Trondeim betale vanlig pris, mens det ifølge Dusken koster maks 250 kroner i Bergen og er gratis i Oslo. Men studentavisa forteller ikke at gratistilbudet ikke gjelder for alle oslostudentene – men derimot bare for de som får plass hos samskipnadens egne leger. Dusken forteller heller ingenting om den millionen som hvert år blir brukt på refusjon av lege- og tannlegeutgifter til studenter i Trondheim. Avisa unnlater også å nevne at samskipnaden i Trondheim støtter studentlag og studentorganisasjoner, deriblant ISFiT, Mediastud AS (inkludert Under Dusken) og UKA. Hvert år bruker samskipnaden

om lag åtte millioner kroner på å støtte studentene på denne måten. Disse opplysningene er ikke med i beregningene til Dusken.

Det er forskjell på hvordan semesteravgifta er fordelt i Trondheim, Oslo og Bergen. De ulike prioriteringene viser også en del av forskjellene mellom de tre studiebyene. Frivillighetskulturen og det yrende studentlivet er mye av grunnen til at Trondheim blir rangert som den beste studiebyen. SiT har mye av æren for dette. Samskipnadene i de tre studiebyene har valgt ulike modeller for prising og tilbud av velferdstjenester til sine studenter. Når tilbudene skal vurderes er det ikke nok bare å sammenligne priser – en må vurdere innholdet i det samlede velferdstilbudet.

Kristin Holmgren, Åge Halvorsen, Ingvill Kvernmo, Ola Edvin Vie

Studentene i konsernstyret, SiT


MENINGER

NYH

ET


MENINGERN

YHET

«Både å trene i Norge og å konkurrere i utlandet er lov ifølge norsk lov. Jeg kjenner godt undervannsrugbymiljøet i studentmiljøet, og anbefaler samtlige utøvere å krysstrene med Jakobs bakkekamp. Man lærer bruk av hele kroppen, sensitivitet, momentforståelse, strategi, taktikk, raske reaksjoner og fornuftig styrkebruk. Når det gjelder «vold og skade», er ikke utfall mot noens hensiktsmessige og villige forsvar for «vold» å regne. Ikke blir utøverne skadet, og jeg ville heller hatt ankelen i en lås på matta på gymmen der enn å hatt den i en sklitakling på løkka.

«Regelen» i Norge er utformet for å gjelde samtlige knockout-sporter, og har boksing som utgangspunkt for argumentasjonen. Ikke er den mulig å få opp til debatt, heller. «Dra til utlandet» høres drøyt ut, men det er skjelden lenger enn til Danmark, Sverige eller Finland hvor dette er store arrangementer og dedikerte utøvere. Trist»

T.S.

«Leder Kristin Herder Kaggerud i NTNUI understreker at Norges idrettsforbund ikke godkjenner fullkontaktskampsport som konkurranseidrett her i landet. Det er ikke så lenge siden det nylig ble avholdt NM i både fullkontakts kickboxing og karate, så her er det folk som har misforstått (eller blitt feilsitert...). Den eneste forskjellen på freefigting amatør – som er det konkurransesystemet som man nå prøver å få godkjent i Norge – og kickboxing er at du i freefighting kan velge å bryte i stedet for å bare denge løs. Dermed er amatør-freefighting tryggere. Hvor er problemet?»

J.F.

«Kristin Herder Kaggerud, har du noen gang vært på Lerkendal? Både ute på banen og på tribunene risikerer man liv og lemmer i kampens hete. På håndballbanen ryker det korsbånd hele tiden, i bowling er det senebetennelser og fare for å skli på underlaget, i biljard risikerer man å få en kø i tennene (bare se på reklamen for Freia porøse melkesjokolade) og i MMA (Mixed Martial Arts) risikerer man blått øye. Hva med å hive ut alle idrettene man kan bli skadet i?

Kanskje dere kan ta opp sjakk i NTNUI – jeg har enda ikke hørt noen bli skadet under en sjakk-kamp. (Men, man får sikkert vondt i hodet av å konsentrere seg, så jeg vet ikke...) At det er flere skader i bordtennis enn det Jakob driver med, er vel ikke noe du tenker på? Jeg ser ikke problemet med å la «freefight» bli med i NTNUI.»

K.K.

Ukas nettdebattI forrige utgave skrev Under Dusken at freefighting ikke er ønsket i NTNUI.

Flagget på halv stang på NTNUDå eg åpna «innsida.ntnu.no» fredag 12.

november, var første melding på sida følgande:«Flagget er i dag (fredag) heist på halv stang

foran Hovedbygningen på Gløshaugen i forbindelse med begravelsen til [avdød person].»

At ein person går bort er trist og ikkje gjenstand for spøk. At eg likevel måtte knegge litt for meg sjølv då eg las dette, har ingenting med avdøde å gjere. I denne samanhengen er det irrelevant kven det var.

Det har å gjere med NTNU-leiinga sin allereie velkjende apati og skylappar for kva som skjer i verda elles.

Hjernen har evna til å supplere synet på den måten at ho i somme tilfelle fyller ut biletet auget ser, med det som opplagt måtte vere der. Såleis kan ho spele mange eit lite puss i blant. Nettopp dette

opplevde eg på datasalen i dag. Eg las meg bortover i meldinga, og allereie halvvegs skjøna eg kven som var grunnen til at det vart flagga på halv stang. Men eg tok feil. Det var ikkje han eg trudde, sjølv om hjernen min «såg» namnet der.

At NTNU hedrer ein avdød medarbeidar er sjølvsagt. Men i dette tilfellet blir det etter mi meining merkeleg når ein av dei mest kjende personane i verda; president, fridomskjempar og fredsprisvinnar Yasir Arafat blir gravlagd same dag, utan at leiinga på NTNU forærer han så mykje som ein kvadrattomme av flagget. Flagget skulle jo på halv stang denne dagen uansett. Ingeniør var han til og med.

David Olsson Berstad


NYH

ET

MIN STUDIETID

MAGNUS LIE HETLANDSpilte hovedrollen i BULs storsatsing Peer Gynt i teltet på torget 6. til 13. november. UTDANNELSE: Siv.ing. og doktorgrad ved NTNU. Nå førsteamanuensis ved institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. I tillegg grunnfag drama og teater.

Hvorfor valgte du som du gjorde?– Tja, litt tilfeldig egentlig. Jeg hadde jo veldig lyst til å jobbe med roboter, men så ble det data istedet. Og så når jeg skulle begynne på tredje året på siv.ing.-studiet, fant jeg ut at jeg ville ta litt drama og teater. Så da ble det grunnfag i det, og nesten mellomfag. Før jeg måtte ta tredje året på siv.ing.

Hvordan var studietiden?– Både òg. Var vanskelig i starten, men etter hvert fikk jeg ting på stell, og da gikk det bedre. Var uvant å ikke være i en ordentlig klasse, husker jeg.

Hva gjorde du på fritiden?– Vel, det ble jo en god del teater, da. Var med på amatørteater, og det tok en del tid. Ellers drev jeg mye med rollespill. Det var spennende.

Så du var kanskje ikke så flittig student, da?– Vel. Hehe. Det var litt opp og ned. Gikk kanskje ikke på alle forelesningene, men tror jeg var flink til å lese pensum på egen hånd.

Hva er ditt beste minne?– Kommer vel strengt tatt ikke på et spesielt minne som skiller seg ut. Men hadde mange fine forelesninger med en kar som heter Henning Omre. Han var særdeles dyktig.

Og det verste?– Husker en konteeksamen da jeg var forkjølet, og egentlig ganske uforberedt. Det var fæle greier.

Gikk det bra da?– Nei, kan vel ikke si det. Jeg sto, men det var såvidt.

Har du et godt råd til dagens studenter?– Det er vel kanskje urealistisk å tro at dagens studenter skal følge mine råd. Men dersom en har muligheten bør en begynne og lese pensum så tidlig som mulig. Og gjerne ha lest før en går på forelesning. Da kommer man langt.Ellers tror jeg det er viktig å velge fag ut fra interesser. Ikke tenk på jobb og lønn i fremtida, men ut fra hva du har lyst til.Ja, og så er det lurt å gjøre ting utenom studiene. Ha det litt gøy, rett og slett.Hm, ble jo flere råd dette her.

MENINGER


REPORTA

SJE

Livslang læring skal redde samfunnet. Tar en utdanning aldri slutt?

24 www.underdusken.no 25

REPORTA

SJE

HJEMMESTUDENT: Iver Klingenberg jobber full stilling som lærer og tar videreutdanning fra sin egen stue. Da får han mer tid sammen med sønnen Elias.

REPORTA

SJE

LIVSLANG LÆRING

24 www.underdusken.no 25

REPORTA

SJE

UNDER DUSKEN NR 16, 2004

På slutten av nittitallet gikk en bølge av visjoner gjennom landet. Livslang læring var på alles lepper. Bakgrunnen var den raske teknologiske utviklingen, som ville påføre et evig press for faglig oppdatering i arbeidslivet. I framtidens kunnskapssamfunn vil en universitetsutdanning med andre ord gå raskt ut på dato. Om tjue år er det altså stor fare for at dagens studenter må vende tilbake til skolebenken.

Utdanningssminister Kristin Clemet tror folk må innse realitetene.

– Norge er nødt til å satse på kunnskaps-samfunnet for å gjøre framskritt. Hele samfunns-utviklingen viser at livslang læring er helt nødvendig. Teknologien utvikler seg hele tiden og folk er nødt til å oppdatere seg for å følge med innen sitt eget fagfelt, sier hun.

TIL AFRIKA FOR Å LÆRE. De store visjonene ble konkret utformet allerede i 1999. Den såkalte kompetansereformen skulle gi et løft for nivået på hele befolkningens yrkeskunnskaper. Tidligere benyttet hovedsaklig arbeidstakere med høyere utdanning seg av videreutdanning. Men nå var målet å motivere grasrota til å se viktigheten av faglig påfyll. Reformen ble kvalitetsreformens far og lærestedenes arbeidsvokter. Nå er det ingen bønn, du må lære til du stuper.

– Utviklingen på arbeidsplassen på jobben gjorde at jeg trengte videreutdanning, sier Ragnhild Viken Strøm.

Femtitoåringen tar 30 studiepoeng i afrika-studier over et år samtidig som hun jobber full stilling på Namsos opplæringsenter.

– I det siste har vi fått stadig flere elever med afrikansk bakgrunn. For å kunne utforme undervisningen best mulig, er det viktig å kjenne til historien og utdanningssystemene i landene de kommer fra.

Viken Strøm har fulgt fjernstudier på NTNU i snart et år og synes det går helt greit å kombinere studier med jobb. I vår var hun sågar på studietur til Ghana med fulltidsstudenter som stort sett var 30 år yngre enn henne.

– Det gikk helt fint. Jeg hadde gruet meg litt på forhånd til å være sammen med så mange yngre mennesker, men det var bare morsomt. Vi gikk veldig fint overens.

FRAMTIDENS METODER. Det er NTNU Videre som har tilrettelagt videreutdanningskurset for fjernstudenten fra Namsos. Siden hun er i full jobb, får hun et tilrettelagt studietilbud fra NTNU. Tanken bak er at det skal være fullt mulig å kombinere arbeidsliv og studier. Tilpasset utdanning er NTNUs løsning på utfordringene framtidens arbeidstakere

vil ha når de møter markedets krav til stadig påfyll av kunnskap. Men hvordan skal man få tid til å sitte i forelesningssalen i morgendagens hektiske arbeidshverdag? Den mest utbredte løsningen har vært å flytte undervisningen fra auditoriene og ut på internett. Med fjernundervisning kan hvem som helst slå på datamaskinen og studere når tiden byr seg.

Sveinung Skule er utdanningsforsker ved Fafo, Fagbevegelsens senter for forskning. Han ser for seg at fjernundervisning og e-læring vil vokse, men ikke så mye som man spådde for fire-fem år siden. I stedet tror han at såkalt «blended learning» vil bli den mest vanlige læringsformen. Det vil si at deler av kurset blir tatt som fjernundervisning, mens resten er seminarer der deltakerne samles med en veileder.

STUDENTPAPPA. Iver Klingenberg leker med sønnen sin i stuen. Han er lærer og tar videreutdanning nettopp ved hjelp av «blended learning». Denne utdanningsmetoden passer utmerket godt for en familiefar i fulltidsstilling.

– Jeg er veldig fornøyd med opplegget. Vi har to samlinger i semesteret, og ellers har vi ukentlige øvinger på nett.

Ved en tilfeldighet oppdaget han et stipend på 100 000 kroner til videreutdanning. Skolen trengte flere mattelærere, og Iver meldte seg på mattekurs ved NTNU. Til sommeren kan han undervise i matematikk. Selv om han jobber full stilling, klarer han fint å ta ni studiepoeng i semesteret.

Og han har større utbytte av denne ordningen enn av et rent fjernundervisningskurs, mener han.

– Vi har svært god kontakt, både med fag-lærer og oss studenter imellom. Når vi samles på seminarene, får vi utvekslet ideer og diskutert

Når graden din er ferdig, er bare halve jobben gjort. Som framtidig arbeidstaker blir du student på livstid

TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN, STEINAR SOMMERSET OG BJØRN [email protected]: ANNE-STINE JOHNSBRÅTHEM

Universitetet er glitrende til å tilføre det grunnlaget som trengs for å gå ut i arbeidslivet. Men den spesifikke brukerkunnskapen som trengs i næringslivet har universitetet ikke

- Tore Gimse

LIVSLANG LÆRING

Tilbake til skolebenken

GJØR NTNU ATTRAKTIVT: Frode Arntsen fra NTNU Videre ønsker de eldre studentene velkommen til universitetet. - Vi skreddersyr opplegg for bedrifter og ansatte som vil kombinere full jobb og etterutdanning, sier han.


REPORTA

SJE

27

REPORTA

SJE

fag. Dette kan ofte være like lærerikt som selve studieinnholdet, mener Klingenberg.

Han synes likevel det er et paradoks at bare åtte personer tar kurset.

– Jeg tror mange lærere ville tjent på å ta videreutdanning. Nye impulser øker motivasjonen, og slik unngår man å gå seg fast i gamle mønster.

Klingenberg har altså oppdaget mange for-deler med videreutdanning, men mange ser ikke relevansen i slike kurs. For å bøte på dette, stilte kompetansereformen høyere krav til videreutdanningenstilbudene. NTNU Videre måtte bli mer markedsstyrt og brukerrett. Et tunggrodd og fastlåst utdanningssystem skulle mykes opp i kantene.

– Vi gjør markedsundersøkelser for å finne ut hva bedrifter og offentlige virksomheter ønsker av etterutdanning. Så går vi i dialog med fagmiljøene på NTNU for å tilpasse tilbudene etter det, sier Frode Arntsen, seksjonssjef i NTNU Videre.

– Hvis en enkelt bedrift ønsker et skreddersydd opplegg for sine ansatte, kan vi ordne det også. Slik kan kursene dra fram eksempler som er relevante for akkurat den bedriften.

MISLYKKET STORSATSING. Alt kan altså ordnes til arbeidslivets beste. Hadde de bare tatt initiativ. Fra bedriftenes side er det nemlig bemerkelsesverdig stille. Interessen for etterutdanningstilbud har sunket drastisk de siste årene. Etter en svak økning

i etterspørselen da kompetansereformen ble lansert, har kurvene pekt jevnt nedover. Fra 1999 til 2003 ble det totalt 30 prosent færre deltakere på NTNUs etter- og videreutdanningskurs.

Og NTNU er ikke et enestående eksempel. Evaluering av kompetansesatsingen viser de

samme trendene over hele landet. Mens tilbudene av etterutdanning har økt drastisk, har derimot etterspørselen sunket merkbart.

Forsøkene på å møte arbeidslivet har vært

mange. Bedriftsuniversitetet er ett eksempel på et samarbeidsprosjekt som skulle dekke det man trodde ville bli et stort marked for videre- og etterutdanning.

– Bedriftsuniversitetet skal være et universitet for bedrifter som skal arbeide på bedriftens premisser, sa direktør Odd M. Reitevold i åpningstalen.

I mai 2002 ble aksjeselskapet lansert, som et samarbeid mellom NTNU, UiO, SINTEF og BI. Knapt et år senere ble virksomheten avviklet. «Markedet for spesialtilpasset kompetanseutvikling på universitets- og høyskolenivå [hadde] falt», var begrunnelsen. Økonomiske nedgangstider og lavkonjunktur fikk skylden for den dårlige etterspørselen. Når en bedrift må spare penger er ofte etterutdanning av ansatte den første posten som ryker

Reitevold tror ikke man nødvendigvis bare kan skylde på dårlig økonomi. I tilfellet med Bedriftsuniversitetet tror han samarbeidsproblemer var vel så viktige.

– De fire store som sto bak satsningen klarte ikke å samarbeide. De fryktet at Bedriftsuniversitet ville spise for mye av markedsandelene i deres egne satsninger, sier han.

Han står fast på at Bedriftsuniversitetet var en god idé, og at universitetene har en viktig rolle å spille i framtidens videreutdanning, hvis bare viljen er til stede.

– Universitetet utvikler ny kunnskap. Utfor-dringen er å overføre denne til noe som har direkte

Hele samfunns-utviklingen viser at livslang læring er helt nødvendig.

- Kristin Clemet

UT FOR LÆRE: Gjennom sin videreutdanning i afrikastudier fikk Ragnhild Viken Strøm mulighet til å få førstehånds kjenskap til afrikas kultur. (Foto: Privat)

LIVSLANG LÆRING


REPORTA

SJE

27

REPORTA

SJE


KOMPETANSEREFORMEN

FAKTA

1996 var «det europeiske året for livslang læring». Utdanningsstrategier for alle grader av skolegang ble utformet.

I 1999 presenterte Forsknings- og Undervisningsdepartementet kompetansereformen, den norske oppfølgeren av de europeiske utdanningsstrategiene og opphavet til kvalitetsreformen. Norge skulle bli et utdanningspolitisk foregangsland.

Samme år melder en OECD-rapport at Norge «med sitt høye utdanningsnivå er et av de steder som har best forutsetninger for å realisere ambisjonen om livslang læring»

I 2000 la EU fram Lisboa-strategien: EU skal være «verdens mest kunnskapsbaserte og konkurransedyktige økonomi innen 2010».

Lisboastrategiens tre hovedmål: - Kvalitativ effektivisering av utdanningssystemene- Lettere allmenn tilgang til opplæring- Sterkere bånd til arbeidsliv, forskning og samfunn for å møte de nye utfordringene i et globalt samfunn

HVA ER LIVSLANG LÆRING?

FAKTA

Med kompetansereformen satses det på økt faglig oppdatering gjennom et langt arbeidsliv og en generell kompetanseheving av befolkningen. Faglig påfyll i arbeidslivet ble en av universitetetenes hovedoppgaver.

NTNU Videre har ansvar for livslang læring på NTNU og deler begrepet inn i videreutdanning og etterutdanning. Videreutdanning gir formelle studiepoeng, mens etterutdanning er kurs og seminarer uten studiepoeng.

I regjeringens forslag til årets statsbudsjett er det lagt inn 700 mill. til «Kunnskapsløftet» i grunnskolen. Av disse skal 500 mill. til kompetanseutvikling for lærere.

27 prosent av norske arbeidstakere mener at de ikke behøver mer kunnskap eller flere ferdigheter i jobben sin. Samtidig oppgir 39 prosent at de ikke har tid til videre opplæring og utdanning.

Universitet sentralt: Kristin Clemet framholder viktigheten av livsløang læring innenfor høyere utdanning.

nytte i næringslivet. Nettopp derfor var Bedrifts-universitet en god idé. Det kunne blitt et utmerket instrument for å sørge for at den kunnskapen som utvikles på universitetene blir mer anvendbar.

UNIVERSITETETS ROLLE. Ikke alle er enige. Noen stiller spørsmålstegn ved om det er utdan-ningsinstitusjonene som skal lede utviklingen mot kunnskapssamfunnet. Kan livslang læring skje andre steder enn på universiteter og høyskoler?

– Det er en grunn til at bedrifter i liten grad bruker universiteter og høyskoler når de skal etterutdanne sine ansatte, sier Baard Meidell Johannesen. Han er NHOs direktør for Kompetanse og FoU.

– På lang sikt ser det ut til at kunnskaps-formidlingen flyttes fra universitetene og over til næringslivet. Det er bare å se på forskningen. For 30 år siden foregikk en tredjedel av all forskning i virksomheter landet rundt, resten skjedde ved universitetene. I dag står bedrifter for halvparten av all forskning.

Johannesen tror likevel at universiteter og høyskoler har en rolle å spille i videreutdanningen av arbeidstakerne. Han ønsker seg et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.

– Jeg kunne ønske at arbeidslivet og universitetene kunne samarbeide mer om den spisskompetansen de begge har. Slik kan begge parter oppdatere seg hele tiden, uten at de ansatte trenger å gå tilbake til skolebenken.

Men det er de offentlige utdanningsintsitusjonene har et særskilt ansvar for å bidra til et slikt samarbeid, mener NHO-direktøren.

Tore Gimse jobber med anvendt matematikk på Sintef og er tidligere styreleder for Bedrifts-universitetet. Han er enig i at universitetet ikke nødvendigvis er den beste plassen for videre-utdanning.

– Jeg tror ikke opplegg der man sender godt utdannede folk på skolebenken er den beste løsningen for kompetansepåfyll, sier han.

– Universitetet er glitrende på å tilføre det grunnlaget som trengs for å gå ut i arbeidslivet. Men den spesifikke brukerkunnskapen som trengs i næringslivet, har universitetet ofte ikke.

Utdanningsministeren er ikke enig. Hun tror universiteter og høyskoler må ta en stor del av jobben med veien mot kunnskapssamfunnet.

– For mange voksne er høyere utdanning det de trenger og ønsker seg. Høyere utdanning er en sentral aktør når vi skal få til en ny og bedre politikk for livslang læring, sier utdanningsminister Kristin Clemet.

Men hun innrømmer at de har en jobb å gjøre når de skal øke bedriftenes bevissthet rundt viktigheten av videreutdanning.

– Det er lettere å utvikle utdanningssystemet enn å fremme kompetanseheving i arbeidslivet, men departementet jobber med dette. En viktig forutsetning er godt samarbeid med næringsliv og offentlige virksomheter.

SER VESTOVER. Utdanningsforskeren Sveinung Skule gir universitets mange tunge strukturer skylden for at det blir stadig mindre brukt når bedriftene skal oppdatere seg.

– Forskerne får i dag best rennomé ved å publisere tekster i fagtidsskrifter. Å finne løsninger som kan benyttes i arbeidslivet gir lite uttelling i en akademisk karriere.

Skule mener at det bør bli endring på dette.– Jeg sier ikke at man skal skjære ned på

grunnforskningen, men det er helt klart rom for prosjekter der universitet og arbeidsliv samarbeider. Utviklingen der universitetene i større grad blir satt på sidelinjen er svært ugunstig, for de har helt klart mye å bidra med.

Skule kaster ballen til departementet. Utfor-dringen deres blir å få alle med seg i den nye kunnskapsøkonomien. Forskeren ser vestover når han skal beskrive Norges fortrinn.

– I dag er USA på mange måter det best utviklede kunnskapssamfunnet. Men der finnes en stor underklasse som man ikke har fått med seg. I Norden er denne underklassen mye mindre, og dette er både en samfunnsøkonomisk og sosial fordel, tror han.

For Norge må utnytte styrkene sine i morgendagens konkurransesamfunn. På tross av manglende samarbeid mellom universitet og næringsliv, tror Skule at Norge står godt rustet for framtiden, sammenlignet med andre europeiske land.

– Vi har gode samarbeidsforhold i arbeidslivet og relativt små forskjeller mellom topp og bunn. Dersom vi tar vare på dette, og får med oss alle i den nye kunnskapsøkonomien, kan Norge gå en lys framtid i møte.UD

LIVSLANG LÆRING


REPORTA

SJE


REPORTA

SJE

LAIV

Øving på fransk uttale lager ekko i gangene på Rosenborg skole. Mellom femti og seksti deltakere har kommet for å delta på laiv, arrangert av rollespillklubben Hexagon. Jeg har blitt velsignet med en kort audiens.

– Det blir som en såpeopera med femti hovedroller, informerer arrangør Hilde Austlid, kledd i en kostyme som minner om prinsen i Tre nøtter til Askepott.

Jeg er omgitt av snerpete fruentimmere og fristende kurtisaner med vifter, hatter og masker som tripper rundt i en virvel av kjoler. En og annen ond heks lurer også rundt i gangene. Alle gjør seg klare til å innta rollene sine. Brunstige middelaldermenn med sylskarpe sverd og kårder øver på å fekte som ekte riddere. Dette er ekte testosteron, tenker jeg og fnyser av dagens menn. Hvor er vanndammene når man for en gangs skyld trenger dem?

ET VELKLEDD PAR kommer promenerende nedover gangen. Herren er kledd i skotsk kilt. Han heter til vanlig Espen Stenberg og er en veteran i laivmiljøet.

– Det som er så fascinerende med laiv, er at man kan tre ut av sitt egentlige jeg og bli en helt annen, sier han mens jeg litt fraværende lurer på om han har noe under kilten.

Stenberg gleder seg tydeligvis til å være adelsherre med sansen for notorisk utroskap helt til morgentåken gjør sitt inntog.

Den stakkars fruen som skal bedras, er kledd i en meget fjong rosa ballkjole. Flasken med luktesalt som henger rundt halsen hennes, vil nok bli nyttig utover kvelden. Hun heter Ingrid Aune Nilsen og går på dramalinje på videregående og har for anledningen fått lokket med seg nesten hele klassen.

– Laiv er veldig artig, samtidig som det er mye dramapedagogikk i det, forteller Ingrid med en påtatt men galant fransk-trøndersk accent.

Om cirka ti minutter vil hun ikke lengre være Ingrid, men adelskvinnen Denise du Chere de

Fra fantasi til virkelighetVi er tilbake i 1600-tallets Europa. En rik handelsfyrste holder ball, og mektige personer er invitert. På gjestelisten står en salig blanding av hekser, kurtisaner, pirater og adelsmenn.

TEKST: IDA MARIE [email protected]: HANS INGE BERG

Ceoyvre. Hun har gledet seg til dette i tre uker nå, og har lånt kostyme av Trøndelag Teater. En hoffdame med hatt og slør skyter inn at hun har brukt en hel uke på å lære seg fransk til ballet.

En feminin herrestemme avbryter samtalen med sitt høye toneleie.

«Giiiidameg, hvilket herlig delikat antrekk De var kledd i da Frue!» En tydelig homofil hoffnarr med krøllete parykk ser henrykt på en av kurtisanene, mens han vrikker feminint på håndleddet. Dette var lenge før kjønnsskifteoperasjonenes tid.

Jeg begynner å bli nervøsfor de sylskarpe, nysmidde sverdene som henger ved mennenes hofter og frykter at en del hoder vil fly av i løpet av ballet. Men heldigvis får jeg øye på to tilsynelatende ridderlige gentlemen som rolig står og tvinner bartene. De avslører at deres egentlige navn er Håkon Gaut og Håkon Mosseby.

– Når du først begynner er det vanskelig å

slutte. Laiv har et samlende miljø, samtidig som du får mulighet til å teste sider og evner ved deg selv som du ikke får til vanlig, forteller de.

KLOKKEN ER SLAGEN TI. Gaut forvandles til en fransk Marquise med sans for det søte liv. Marquisen snur på stedet rundt og tråkker av gårde på lakksko mens den krøllete parykken dingler.

Mosseby er heller ikke lenger den jeg snakket med i sted. Han hvisker forførende inn i mitt øre at han egentlig er en kamuflert piratkaptein som er kommet til ballet uten invitasjon. Han er her for å drepe en styrmann som har stjålet fra ham en skatt. Piraten ler så en tannløs latter, før han fordufter ut i rommet og blander seg med ballgjestene.

Ballet har med andre ord begynt. Jeg oppnår ikke lenger kontakt, deltakerne har forlatt den verden jeg befinner meg i og vender ikke tilbake før morgenen gryr. Slukøret må forlater jeg borgen.UD

SKARP FANTASI: Rollespill er en bra mulighet for å leve ut alternative personligheter.


REPORTA

SJE


REPORTA

SJELAIV

GALANT FRANSK MARQUISE: Håkon Gaut er allerede på god vei inn i middelalderens verden.


FORBRUK

REPORTA

SJE


FORBRUK

REPORTA

SJE


FORBRUK

REPORTA

SJE


FORBRUKREPO

RTASJE


PORTRETT

REPORTA

SJE


PORTRETT

REPO

RTASJE

PORTRETTERINGEN AV HAM SELV må vente litt. Først må Gullvåg få lagt de avsluttende strøkene med grønnmaling på sine egne portretter. En fargeovergrodd søyle ruver oppetter veggen> fire bilder av pianisten Leif Ove Andsnes nærmer seg fullbyrdelse. Billedkunstneren selv står vaklende på en krakk, arbeider hektisk for å få utnyttet de siste restene av sollys. Hvert øyeblikk vil det glippe helt bort fra grepet til det skrå glasspanelet i taket. Bildene skal sendes til hovedstaden kommende morgen.

– Disse er til en ny utstilling, forklarer han idet han sier seg fornøyd og har fått tørket av seg malingflekkene.

– Norsk folkemuseum bestilte noen nye portretter til utstillingen «Portrett i Norge gjennom 250 år», noe som må sies å være en ganske korrekt tittel. Det eldste bildet er nøyaktig et kvart årtusen gammelt – og det nyeste vil bare ha en alder på fem dager.

DE SISTE SOLSTRÅLENE FORSVINNER. Gullvåg står omkranset av et vrimlende antall ferdige og påbegynte malerier, ser utover sitt luftige, avlange atelier i Innherredsveien. Øverste etasje, selvsagt. Kunstneretasjen. Det må være vanskelig å ha full oversikt over alle bildene, der de står halvt oppstilt på gulvet, henger langsetter veggene, eller rett og slett ligger i tykke, anonyme bunker. Han har tre atelierer til.

– Det har blitt mye med årene, ja, medgir han, mens han fjerner noen malingtuber fra en dyp lenestol som han senker seg ned i.

For bildene skal ikke bare skapes, de må jo også administreres. Og som maler kan man trygt

si at man blir vant til å kunne forme alt etter sitt eget bilde – lerretet er et univers man fritt utfyller. Da kan det være vanskelig å trekke andre personer inn i prosessen.

– Mye handler om å gi fra seg kontrollen til andre mennesker, selv om man som kunstner nødvendigvis er en kontrollfrik. Men det er noe

jeg har vent meg til, og anser det egentlig som en ganske spennende prosess i seg selv også – alt det som skjer i etterkant av siste penselstrøk.

Det mer prinsipielle problemet ligger heller i at han ikke vet hvilke veier malerienes innhold følger.

– Det er som å sende en flaskepost ut på det store havet. Man sier fra seg budskapet, og kan bare håpe på at den av og til når takknemmelige hender.

Men han har likevel et ønske om å samle disse innkapslede meldingene. En nyinnkjøpt, romslig bygning på Hospitalsløkkan skal fylle denne funksjonen, i tillegg til å være en fastere base for ham og familien.

– Jeg har lenge ønsket å få noen av bildene mine mer samlet på ett sted, i første rekke mange av de portrettene jeg har gjort. Det kan ta litt tid, men målet er å etter hvert kunne bruke noe av arealet til et permanent portrettmuseum.

DET SKUMRER, KONTURENE BLIR UTFLYTENDE. Gullvåg reiser seg for å tenne lysestakene som står klare på arbeidsbordet midt i rommet. Rommet glir igjen tilbake for øynene.

– Det er bare for å skape en naturlig overgang, forklarer han nærmest unnskyldende.

– Når det naturlige lyset fra sola forsvinner, gjør det vondt å gå direkte over til syntetisk lys. Det hender forresten at jeg maler i levende lys også. Da føler meg virkelig som en medlem av kunsthistorien, ler han og setter seg ned igjen.

Før han reiste seg, hadde han hadde nettopp besvart spørsmål om de mer prosaiske sidene ved sitt liv, noe han tilsynelatende ikke var så interessert i å snakke om. Det er kunsten som er det essensielle, som til slutt alltid bryter inn og nok en gang tar ordene i sin besittelse.

– Mens Jan Kjærstad sier at han er forelsket i litteraturen, må jeg på på samme måte bekjenne at jeg er forelsket i malerkunsten. Men det handlet da også om et stort valg, det å fortsette med maleriet når det så lenge har vært erklært dødt. Av mange kan det jeg gjør oppleves som å bruke blyant i stedet for elektroniske hjelpemidler – som kan tilby muligheten for et vanvittig tempo.

Lydopptaket av Andsnes pianospill har stilnet hen. Bilene på E6/en utenfor durer i bakgrunnen. Gullvåg gestikulerer engasjert.

– Alle disse strømningene kan gi et varig

Kunstnereni rammerFor Håkon Gullvåg er kunsten essensiell for både liv og tale. Uten den ville tomheten råde.

TEKST: ALF TORE [email protected]: MATHIAS FOSSUM

Jeg må bekjenne at jeg er forelsket i malerkunsten.

HÅKON GULLVÅG55 ÅRBILLEDKUNSTNER


PORTRETT

REPORTA

SJE


PORTRETTREPO

RTASJE


PORTRETT

REPORTA

SJE

granatsjokk, som gjør at man ikke makter å sitte stille lenge bare for å se på ett bilde, advarer han.

– I en samtid hvor billedrommet har blitt overtatt av så mange andre medier – pc, tv og så videre – innehar billedkunsten en historie og et potensial som vi ikke har råd til å miste. Jeg mener i hvert fall at dette mediet er det beste til å formidle det jeg har ønsket å fortelle. Og nederst i hjørnet den lille signaturen som bekrefter at det er du som har malt det, som sier: «Jeg var her.»

HØSTMØRKET SENKER SEG OVER TRONDHEIM. Gullvåg sitter i et øyeblikks taushet, innrammet av stolen dekorert med innvevde, løsrevne blader. Den eneste bevegelsen er foten som langsomt vipper fram og tilbake. Men inne brenner stearinlysene videre med en stødig flamme. Her er det ingen tegn til noen kunstnerisk tørke, ser man ser bort i fra alle de nymalte bildenes lydløse ferd mot fasthet. Hånden på armlenet har ikke stilnet ennå. Tvert i mot.

– Tilfanget av ideer er fremdeles større enn mulighetene jeg har for å kunne realisere dem. Siden jeg har fryktet det å gå tom for inspirasjon, har jeg passet på å raskt skissere ned alt det jeg ikke rekker å gjøre noe med, for så å la dem ligge til den tid.

– Men den kunstneriske tørken har jeg heldigvis ikke sett noe til ennå, legger han smilende til, med mengden av uinnrammede bilder som en betryggende bakgrunn.

Som nevnt, Gullvåg har flere atelier fordelt på landets gamle og nye hovedstad. Det er ikke bare på grunn av plassmangel.

– Jeg jobber så intenst at jeg må ha begrens-ninger. Når jeg jobber med noe, for eksempel med portrettene av Lars Saabye Christensen, lever jeg meg veldig inn i motivet – og plutselig innser jeg at jeg har begynt å etterligne stemmen hans. Så for ikke å oppslukes helt, må jeg tvinge meg til å jobbe på forskjellige ting. Bare for selve

avstandens skyld.Det er nettopp én av grunnene til at han reiser

såpass mye som han gjør, at han nesten ukentlig pendler fra nord til sør mellom sine fire atelierer. Selv om det ifølge ham selv altså nærmest er av nødvendighet, synes han ikke det på noen måte er strabasiøst.

– Det blir en vane. Byene smelter sammen,

og reisen mellom dem blir som en intern reise. Du drømmer at du går på trikken på Byåsen og går av på Nasjonalteateret. Forsåvidt er et symptom på denne sammensmeltingen det at jeg av og til går litt i surr og bestiller drosje i feil by. Står jeg da i en gate med et navn som begge byene deler blir det ofte lenge å stå og vente.

Innenfor brillenes rammer glimter to øyne muntert.

SOLEN KJENNER FLERE BYER. Også i Tromsø er Gullvåg tilstedeværende, gjennom en utstilling han deler med fotografen Elisabeth Romberg. Den har tatt

navn etter selve urbyen. Roma. Gullvåg har lenge hatt årlige reiser til trykkerier i Den evige stad. Så da han ble forespurt om å bidra, falt det seg temmelig naturlig å si ja.

Men hans jevnlige opphold der handler ikke bare om å kopiere. Det handler like mye om det estetiske.

– Å komme til Roma var som å vende hjem, begynner han.

– Men jeg kan nok virke nesten nevrotisk når det gjelder disse oppholdene. Jeg pleier å velge et hotell som ligger et godt stykke fra trykkeriet. Deretter følger jeg hver morgen en fast rute dit.

Ruten han følger går blant annet innom kirken med Michelangelos skulptur av Moses. Obligatorisk er også turen innom San Clemente, hvor man under kirken kan dykke ned gjennom flere utgravde lag av historie. Nedstigningen ender tilslutt i en leilighet fra romertiden. To tusen år reverseres på fem minutter.

– Denne tre kvarters faste, daglige gåturen blir som å få en stemmegaffel slått mot hodet. Det er en gave å kunne ha den rammen rundt arbeidet, man vasser formåtelig i historie. «Husk hvor du er» blir stående som en essensiell tanke.

STEARINLYSENE HAR SNART BRENT NED. Portrettene har straks tørket ferdig. Den avtalte tiden nærmer seg slutten. Har han noe han ønsker å tilføye?

Håkon Gullvåg fikler med skjegget, sitter lenge stille. Kun konturene av ansiktet og hendene er opplyst, resten ligger i dyp skygge. Ute har det for lengst blitt mørkt. Han finner de rette ordene.

– Alt er en prosess. Man vet ikke hvor man skal, men likevel er det alltid en sammenhengende tråd i alt man gjør. Kunstprosjektet smelter sammen med livet. Atelierene mine er som hager jeg er nødt til å være i daglig for å overleve. Det å måtte levd foruten dem, det ville ha vært som å bli fratatt alle mine drømmer.UD

Det hender forresten at jeg maler i levende lys også. Da føler jeg meg virkelig som en medlem av kunsthistorien.

Under Dusken søker nye kreative medarbeidere til vår layoutavdeling.

Har du god formsans, liker å sette sammen bilder og tekst, er idérik og vet hva typografi en betyr, så kan du være blant de nye frivillige layoutmedarbeiderne vi er ute etter.

Som layoutmedarbeider vil du møte nye utfordringer. Du vil ha ansvar for å tegne avisens sider, lage grafi kker og alt som har med avisens visuelle identitet å gjøre.

Send oss en epost med forklaringen på hvorfor nettopp du er personen vi trenger. Spørsmål om stillingen og søknad sendes til grafi sk ansvarlig, Erich Vasconcelos, [email protected].

kreativ?


PORTRETT

REPORTA

SJE

Marius MangsethKongsensgt 1107012 Trondheim

Mediastud ASElgesetergate 17030 Trondheim

SØKNAD PÅ STILLINGEN SOM ANSVARLIG REDAKTØR I STUDENT-TV

Jeg søker med dette på stillingen som redaktør for Student-TV Trondheim i 2005, og gjør dette på et partipolitisk uavhengig grunnlag.

Navnet er Marius Mangseth, jeg er 25 år gammel og studerer ved NTNU, der jeg fullfører bachelorgraden i medieproduksjon til jul. Jeg har bred erfaring fra ulike studiemiljø, da jeg ut over medieproduksjon har grunnfag i informatikk, medievitenskap og psykologi og dessuten har fullført 1.klasse ved Energi- og Miljøstudiet på Gløshaugen.

Siden jeg kom til Trondheim høsten 2000, har jeg vært medlem av Samfundet, og jeg kjenner det etter hvert ganske godt. Gjengmedlem ble jeg først høsten 2002, da som gruppeleder i ISFiT|2003. Siden ble jeg ble tatt opp i STV våren 2003. Gjennom STV har jeg også vært med i en annen gjeng, UKA-03, da som produsent for UKEdokumentaren.

Internt i STV har jeg vært svært engasjert fra første stund. Jeg har stor nysgjerrighet for alle deler av produksjonen vår, og har således erfaring både som journalist, kameramann, klipper, produsent, billedrodusent (ved fl erkamera) og personalansvarlig, og sitter i dag i styret i STV som redaksjonsleder for dokumentarredaksjonen.

Jeg brenner for Student-TV og kjenner både organisasjonen og dens medlemmer godt. Jeg mener forutsetningene ligger til rette for å heve standarden på STVs programmer og utvikle samarbeidet med Samfundet ytterligere, og at jeg har de kvalitetene som trengs for å være en pådriver i denne prosessen. Vi kommer til å fortsette med å utnytte fl erkamerariggen på Samfundet jevnlig, og på den måten gi reklame for oss selv og Samfundet, bl.a. gjennom streaming over internett. Videre ønsker jeg å være med på å utvikle det potensialet som ligger i et tettere Mediastud-samarbeid, og ser virkelig frem til en fysisk samlokalisering som vil hjelpe oss med å befeste vår posisjon som Norges beste studentmedier!

Mitt kandidatur har STVs fulle støtte.

Med vennlig hilsen

Marius Mangseth

MEDIASTUDVALG 2004

Brage Stenberg JohnsenNygata 20 A 7014 Trondheim

Mediastud AS Elgesetergate 1 7030 Trondheim

SØKNAD PÅ STILLINGEN SOM ANSVARLIG REDAKTØR I STUDENTRADION

Jeg, Brage Stenberg Johnsen, søker som ansvarlig redaktør i Studentradion i Trondheim for året 2005.

Jeg søker som redaktør fordi jeg mener jeg har både ideene og erfaringen for denne stillingen. Jeg har vært med i Studentradion i to år hvor jeg blant annet har jobbet som reporter og programleder for diverse programmer, samt vært produsent for Radiokafé-sendinger, både fra Blæst og Studentersamfundet. Jeg har tidligere studert fi lmvitenskap grunnfag og tar nå andre året med musikkteknologi. Det viktigste som redaktør er likevel at man har gløden og viljen til å gjøre en god jobb. Det er helt unikt å kunne jobbe på en plass hvor det legges igjen så mye frivillig arbeid fra mennesker som brenner for det å lage radio. Jeg brenner mer enn noensinne for Studentradion, og er villig til å legge igjen mye arbeid som ansvarlig redaktør det neste året.

Jeg vil som redaktør videreføre arbeidet til de tidligere redaksjonene og det de har oppnådd. Studentradion har i løpet av de siste årene blitt både tydeligere og markert seg mer blant studentene i Trondheim, og fl ere har fått øynene opp for at vi lager bra radio. Noe av det jeg ser på som viktig å jobbe videre med er Radiokafé-konseptet som vi har blitt bedre og bedre på å arrangere, men som det fortsatt ligger et stort potensial i. Jeg mener at det å vise seg ute blant folk på utesteder og kafeer i byen er en av de viktigste måtene man kan fronte Studentradion på. Den satsingen som er blitt gjort på blæsting er også viktig å videreføre, både i form av hva Studentradion er og hvilke frekvenser man fi nner oss på (104,2 og 107), men også i større grad av de programmene vi har. Ikke alle vet mangfoldet av programmer Studentradion har å tilby, alt fra rene underholdningsprogram til aktualitetsprogram, og til programmer som går dypere inn i ulike musikksjangre. Dette er det viktig å informere trondheimsstudentene om.

Jeg ønsker at Studentradion skal bli fl inkere til å utnytte de fordelene vi har i forhold til de andre studentmediene i Trondheim, nemlig at vi har seks timers sendetid hver eneste dag og muligheten til å være først ute med alt fra nyheter til musikknytt. Jeg mener man må tørre å være ambisiøs selv om man «kun» er en studentradio. Det fi nnes dessverre ikke mange radiokanaler som har den muligheten Studentradion har, nemlig muligheten til å gjøre stort sett akkurat det man ønsker å gjøre, og lage radio om akkurat det som opptar studentene i byen. Man bør tore å være ambisiøs i alt fra en reportasje eller prat i studio til Studentradion som radiokanal. Jeg er ambisiøs, og jeg mener det ikke er noe galt i å være det så lenge man tar vare på gleden ved å lage radio. Fordi det er det aller viktigste for meg, at man skal trives i Studentradion i Trondheim.

Med vennlig hilsen

Brage Stenberg Johnsen

Jeg søker som redaktør fordi jeg mener jeg har både ideene og erfaringen for denne stillingen.

Amund Aune NilsenDybdahls vei 11d7043 Trondheim

Mediastud ASElgesetergate 17030 Trondheim

SØKNAD PÅ STILLINGEN SOM ANSVARLIG REDAKTØR

Jeg søker herved på stillingen som ansvarlig redaktør for Under Dusken for året 2005, og stiller som den sittende redaksjonens kandidat.

Mitt kandidatur bygger på et partipolitisk uavhengig grunnlag. Mine personlige grunnverdier og ideologiske utgangspunkt er å fi nne i sosialliberalismen. Verdier som toleranse, mangfold og progressivitet vil dermed danne et utgangspunkt for Under Duskens meninger.

Under Dusken skal være en nasjonalt ledende studentavis. Vi skal samtidig være ei avis for alle studenter ved læreinstitusjonene tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim. I og med at vi har en uavhengig stilling i Trondheim, skal vi ikke være talerør for en enkelt gruppering. Selv om vi vanligvis skriver saker fra studentenes perspektiv, skal vi ikke gjøre det på en ukritisk måte. Vi skal være redelige, objektive og la et mangfold av meninger komme til orde både i saker og på debattplass. Vi skal selv være en aktiv deltager og kritiker i studie- og samfunns- og kulturdebatt.

Vi skal fortsatt ha et bredt spekter av faste spalter og stofftyper på avisas nyhets-, reportasje- og kultursider. Dette mangfoldet er viktig både for journalister og lesere. Vi skal skrive både det vi tror du vil lese, og det vi mener du bør lese. Utfordringen er å løse denne oppgaven på en slik måte at du har lyst til å lese mest mulig.

I nyhetsdelen skal vi levere aktuelt og konsist, og være fl inke til å trekke fram forhold og vinklinger andre medier enten overser eller ignorerer. Vi har en viktig rolle i det å sette fokus på det som skjer ved lærestedene, i studentdemokratiet og i lokal, nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. I avisas reportasjedel ønsker jeg spesielt å sette fokus på nyhetsreportasjen som avisas viktigste og grundigste sak. I tillegg skal vi ha andre reportasjer med stor spennvidde, hvor vi kan være mer lekne i form og innhold. Under Dusken opererer med et utvidet kulturbegrep. Kultur er mer enn billedkunst, teater, tv, fi lm og litteratur – det er også språk, religion, trender og teknologi. I kulturdekningen skal vi tørre å gjøre noe mer enn bare det å presentere og referere.

Jeg ønsker å videreføre Under Dusken som en studentavis i nasjonal toppklasse. Da er det viktig å fortsette å gjøre det vi er gode på og gjøre en solid jobb hvert eneste nummer. Samtidig skal vi alltid gi rom for utfoldelse og eksperimentering, og på denne måten la alle i redaksjonen beholde den frivillige gnisten i arbeidet. Vi må våge å ta sjanser utover malen, og videreutvikle produktet og prosessene i en forøvrig ganske så unik organisasjon.

I skrivende stund har jeg et halvt år igjen av min bachelorgrad i statsvitenskap fra NTNU. Jeg har vært nyhetsjournalist i Under Dusken siden august 2003, og har fra tidligere av erfaring som frilansjournalist. Jeg føler meg godt kvalifi sert til å ta stillingen, og har lyst til å lede Under Dusken med stolthet og glede gjennom et helt år.

Med vennlig hilsen

Amund Aune Nilsen

MEDIASTUDVALG 2004


BLEKKSPRUT

REPORTA

SJE

SØLVPENNER KALTE VI DEM. Denne artsgreinen av mennesket utvikler et symptombilde senest i tiårsalderen. De er jenter eller homofile, og de er selverklært primus motor i en oppblåsbar avgudsdyrkning i estetiske trivialiteter.

Et barndomsminne: Glansbildene som man fikk av tante Solborg og onkel Arnt-Bernt ligger i en krøll. Sølvpennen ser anklagende på deg. «Mine engleglansbilder er satt i foliert perm.» Sølvpennens trofé, hest-er-best-skoledagboken, befinner seg alltid på en armlengdes avstand. Hjerte og smerte preger ut- og innside, behørig skissert med kalligrafi i hvitt blekk og glitter. Siden kommer heimkunnskap hvor sølvpennen snusfornuftig koker sin risotto med sild, uten brekninger. Hun lyttet oppmerksomt til heimkunnskaplærers velmente råd for huslig suksess. Etterpå går sølvpennen hjem og gjør leksene med pubertal løkkeskrift mens hun lytter henført til Celine Dion.

DEN SEKSUELLE DEBUT er aldri mislykket eller tilfeldig for en sølvpenn. Den er tvert i mot en søtsukret romansebombe som diskuteres kollektivt med andre sølvpenner. Her skal det være solnedgang, champagne og ømme dikt. Silkelakner dekorert med friske roseblader dalende fra oven. Når den samspilte orgasme oppnås, spiller fioliner akkompagnert av harpe mens konfetti daler ned i skjul. Søte ord hviskes. Det skal elskes. Alt til samme tid.

På gymnaset diskuteres russetid mens sølvpennene gleder seg til bryllup. Utdannelsen kommer selvsagt først, men er aldri et hinder for planlegging. Bryllup med blomster, barn, rørende tale og hjemmediktet sang. Kaken er perfekt. Ingen drikker seg for fulle. Mens det planlegges bryllup ned til den minste detalj, ser sølvpennen seg om etter den utkårede. Men aldri uten verdighet. Alltid etter oppskrift. Når drømmeprinsen endelig er tauet

inn, er han gjenstand for kontinuerlig oppussing. Personlig stil byttes ut med familiefars garderobe, og forvandlingen dokumenteres gjerne ved hjelp av kamera. Bildene vises frem på jentekvelder, som også foregår etter oppskrift med forutsigbare hvin og avsløringer. «Dette er Mortens liv før meg, og dette er Mortens liv med meg.»

PÅ UNIVERSITETET GJØR også sølvpennene sin inntogsmarsj, vel å merke etter fullendt folkehøyskole på linjen for friluftsliv eller formgivning. Deres Mekka på campus er Tapir, innerst ved tusjene og pennene i alle fargene. Her veies det for og imot, med større alvor og innlevelse enn da de

valgte universitetet fra mfor interiørdesign. Skal det være rosa eller blå perm? Sølvpenner legger matchende bokbind med titusen utstikkende note-its som utgjør et fargesprakende syn. Disse klistres vanligvis inn før boken er lest. Ved semesterstart kjøper de også fotoalbum i svart kartong. Inni disse limer de sine sommerbilder og skriver fantasiløse og koselige bildetekster med sølvpenn.

Hva om pennen gikk tom for sølvblekk? Hva om verden plutselig kom ubemerket snikende ved at bryllupskaken ble rammet av mugg? Hva om Morten tok ut skilsmisse, Celine Dion tok en overdose heroin, og den seksuelle debut endte med voldtekt?

Det finnes folk som kan organisere hele sitt liv ved hjelp av en bokhandel. Det kan ikke vi. Så vi river like godt hele skiten.

TEKST: IDA MARIE HAUGEN OG SIAN O’[email protected]: ALEJANDRA BARAHONA

En sølv-penns verden


Prinsengate 32 har huset Posepilten i ni år. Nå kan det være over.

KU

LTUR

FOTO

: BI

RGER

JEN

SEN


KU

LTUR

43

KU

LTUR

POSEPILTEN

– At Posepilten skal ut har vært klart i over et år. Vi jobber allerede med nye alternativer for lokalene, men de vil være forbeholdt næringslivet, opplyser direktør Sten.

– Hva var problemet med å ha Posepilten i Prinsensgate 32?

– Det passer dårlig å ha en slik «monsterrockkafé» i lokaler med boliger rundt. Dette medfører skrål og styr som ikke passer i dette området, forklarer Sten.

Direktør Sten er klar over at det nettopp er denne «monsterrocken» som gjør stedet så unikt. Han tviler derfor på at Posepilten vil forbli i lokalene. For direktøren er bestemt: Om Posepilten fortsetter driften slik de har gjort til nå, kastes de ut.

Jesper Nattmann er synderenFor å få lov til å bli i lokalene må Posepilten forandre konseptet så drastisk at det kan få store følger for profilen.

– Dersom Posepilten ville reduseres til bare kafédrift, ville det ikke by på problemer for å holde til i lokalene. Det er støynivået fra blant annet Jesper Nattmann som holder beboerne våkne, forteller Sten.

Barsjef ved Posepilten, Daniel Bømark, er imidlertid sikker på én ting.

– Jesper Nattmann er et konsept som ikke kan røres. Det er absolutt ikke aktuelt å gjøre forandringer med Jesper. Så får de involverte ved Maja eiendom ta forslaget eller la være, sier han.

Villige til å forhandleBarsjef Bømark er også forhandlingsansvarlig i denne saken. Selv om Jesper Nattmann ikke skal røres, forteller han at et konseptskifte nå diskuteres blant de ansatte.

– Vi er villige til å se på om det er noe vits i dette, sier han og fortsetter:

– Vi skal legge fram et forslag om et alternativt konseptskifte til Maja eiendom de nærmeste dagene nå, sier Bømark.

Posepilten har holdt til i disse lokalene veldig lenge. Det har vært et suksessfullt konsept, spesielt blant rockeentusiaster og studenter. Men tydeligvis ikke for beboerne i nærområdet.

– Naboene har klaget i et halvt år nå, forteller Bømark.

– Men vi har hatt eksperter som har kommet og sjekket lydnivået, og alt er i skjønneste orden etter forskriftene, understreker barsjef Bømark.UD

– Posepilten og Jesper må ut– Dersom Posepilten ikke legger om rockekonseptet er det over og ut for dem, fastslår direktør for Maja eiendom, Jan Erik Sten.

Ansatte vil gjerne fortsetteBookingsjef ved Posepilten, Kim Aasli, forteller at de ansatte ved Posepilten har lyst til å fortsette å jobbe sammen innen samme sjanger.

– Vi vil trolig starte opp noe tilsvarende et annet sted, men det er for tidlig å si noe konkret om dette mens forhandlingene pågår. Mye mer vil nok være avklart om en måneds tid.

TEKST: IDA MARIE [email protected]: CHRISTIAN NØRSTEBØ

TEKST: CAMILLA [email protected]

For nøyaktig ett år siden var musikermiljøet i Trondheim i harnisk. Det ble bannet, det ble spyttet ut eder og galle, og musikkmiljøet raste i diverse media. Og politikerne fikk skylden. Rockere mot kommunal byråkrati. Krigshissingen var likevel med god grunn. En kommunal regulering ville gjøre 250 musikere husløse ved Skansen Lydstudio.

Samtidig ble det prekære behovet for øvingslokaler påpekt i en undersøkelse utført blant 50 band i Trondheim juli 2003. Den talte krystallklart at situasjonen var under enhver kritikk. Over 80 prosent av musikerne i byen måtte ty til det private markedet for øvingsrom. I tillegg var sikkerhet, standard og akustiske tilrettelegginger sjelden tilfredstillende, og i noen ekstreme tilfeller fullstendig fraværende.

Kommunen hadde den gang redningen i 1400 kommunale kvadratmeter i andre etasje på Trikkestallen på Buran. Men det var tid og penger det stod på, og ikke viljen, svarte kommunaldirektør Gerhard Dalen.

Nå har Trikkestallen Loftet og prosjektet «Et eneste rom» endelig begynt å ta konkret form og pengene har rullet inn. Allikevel må man se langt etter engasjerte og arbeidsvillige musikere. Det kan virke som om trondheimsbandene har fått kollektivt hukommelsestap, og at kommunen ikke er den eneste med blylodd rundt rompa. 20 tilfredsstillende og mobile øvingsrom i tillegg til et lydstudio, burde være motivasjon nok til at musikerne la ned gitaren og trommestikkene, og byttet dem ut med sag og hammer for noen uker.

Dugnadsånden har forsvunnet som hjerneceller på heavy metalkonsert, og det virker som om man ikke klarer å se lenger enn nesetippen sin. Til sommeren vil flere band stå uten lokale, og porten står åpen for å sikre seg et tilholdssted til høsten. 240 musikere kan i realiten få et flunkende og tilrettelagt øvingsrom, og da holder det ikke at noen få ildsjeler møter opp til dugnad.

Kommunen har holdt sine ord, nå er det på tide at det kreative og spennende musikkmiljøet i Trondheim viser at det er mer tæl i dem enn bare sytesang. Til høsten vil musikerne valfarte dagen lang til fasilitetene. Oppfordringen må være at dem som faktisk løftet et verktøy stiller først i køen.

Slutt å syte, ta i et tak

KULTURKOMMENTAREN


KU

LTUR

43

KU

LTUR

POSEPILTEN

UNDER DUSKEN NR 16 , 2004

POSEPILTEN

FAKTA

Maja eiendom er en av Midt-Norges største aktører innen utleie av næringseiendommer. De eier lokalene som huser Posepilten og Jesper Nattmann.

Posepilten har holdt til i lokalene til Maja Eiendom siden 1995. Det har vært samme eier alle årene.

– Posepilten og Jesper må ut

Ansatte vil gjerne fortsette

POPULÆRT STED: Etter nyttår kan det suksessfulle utestedet være historie.

Konseptet har variert fra litteraturkafé og jazzbule til dagens kafé med levende musikk og rockekjeller.

Jesper Nattmann ble først en del av konseptet for tre år siden.

Leiekontrakten gikk ut allerede i fjor, så nå gjenstår det å se hva utfallet av de siste forhandlingene blir for Posepiltens framtid.

I media har det vært spekulert i om hvorvidt de to populære utestedene Posepilten og 3B kan bli slått sammen. Barsjef Bømark avviser imidlertid at det foreligger konkrete planer,

– Dette vil vi ikke ha flere spekulasjoner rundt. Ingenting er avgjort før vi eventuelt får en signatur på kontrakten, konkluderer barsjef Bømark. UD

45

KU

LTUR

Hva: Mediastudvalg 2004Hvor: Studentersamfundets StorsalNår: 20. november

45

KU

LTUR

KUNSTFORENINGEN


I forrige nummer av Under Dusken stilte Trine Eidsmo seg svært skeptisk til en mulig sammenslåing av Trondhjem kunstforening (TKF) og Trondheim kunstmuseum (TKM). Ved institutt for kunst- og medievitenskap er masterstudentene ved kunsthistorie prinsipielt imot et samarbeid mellom de to institusjonene.

– Kan bli homogent museum– Jeg synes det er trist hvis det blir slik at kunstmuseet bare vil ha gamle, kjente kunstnere fra magasinet sitt. De safer på retrospektive utstillinger. TKF står derimot for et mer alternativt tilbud, sier Hilde Hartviksen Hegerholm.

– En sammenslåing kan ende med et homogent museum der kunstforeningens lokaler bare blir tre nye galleri der museet kan henge opp gammel kunst.

Steffen Holden, hovedfagstudent i kunst-historie, er også skeptisk.

– Jeg ser for meg at et samarbeid vil føre til mer makt i en institusjon som i utgangspunktet har mye makt fra før av. Kunstmuseet har en

TEKST: CAMILLA [email protected]: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN

Kunststudenter vil beholde TKF – Vi trenger begge institusjonene for å beholde et bredt spekter av kunstutstillinger i Trondheim, sier kunststudentene i Trondheim.

ALTERNATIV KUNST: – Ulvestatuen utenfor

Trondheim kunstmuseum og perleinstallasjonen

på trappa til Trondhjem kunstforening kan stå som symbol på de to

ulike profilene, og begge bør være tilstede, sier

kunststudentene Steffen Holden (f.v.), Vera

Eide Thorsø og Hilde Hartviksen Hegerholm.

betydningsfull posisjon, og det er de som enklest vil få ivaretatt sine ønsker i et potensielt samarbeid, tror Holden.

Vera Marianne Eide Thorsø, fast gallerigjenger og kunststudent, tror et slikt samarbeid kan undergrave den frie utvelgelsen som TKF har.

– Kunstforeningen er en privat institusjon som er friere enn et statlig styrt museum. De er forpliktet til å ta vare på kulturskattene i magasinet. Jeg er redd for at friheten går tapt hvis TKF blir slukt av museet. Jeg setter stor pris på å besøke begge galleriene, og jeg mener at målet må være å bevare muligheten som begge institusjonene gir. Og jeg vet ikke om dét er mulig under felles administrasjon.

Fordel med felles billettIngunn Øren Kvande, universitetslektor ved institutt for kunst- og medievitenskap ser positivt på et samarbeid.

– Man får utnyttet ressursene på en bedre måte. Trondheim kunstmuseum får konsentrert seg om å være et museum og ta seg av samlingen.

Samtidig får kunstforeningens medlemmer mer ut av medlemskapet, uttaler hun.

For eksempel kan bare trivielle ting som portoutgifter reduseres, skal vi tro Øren Kvande.

– To institusjoner sender samme type invitasjoner til de samme grupperingene av mennesker. Jeg har også hørt at bygningene skal bli koblet sammen, og en felles inngang med felles billett hadde vært ypperlig.

Kunstforeningens ideal om all kunst ut til folket, finner hun foreldet.

– Den tankegangen er veldig gammel, og nå ser man mer nyansert på disse ideologiske kunstforeningstankene. Jeg tror resultatet blir større hvis de slår seg sammen, avslutter Øren Kvande.

Gerhard Dalen, leder for komiteen som skal komme med en innstilling om samarbeidet mellom TKM og TKF, sier i en kort kommentar at innstillingen er forsinket, og at det kan ta opptil tre uker før de kommer med sine forslag til generalforsamlingen i kunstforeningen.UD


KU

LTUR

47

STUDENTERSAMFUNDET

Hittil i høst har over 50 000 mennesker gjestet Samfundet. Siste høst uten UKA, i 2002, var besøkstallet 25 000 på samme tid. Med andre ord kan Samfundet skilte med en dobling i antall besøkende.

– Det har vært en strålende høst. Det har det virkelig vært, jubler leder Gøril Forbord ved Studentersamfundet i Trondhjem.

Medlemsmassen opp 80 prosentBesøkstallene gjenspeiler økningen i antallet medlemmer av Samfundet. Ved utgangen av 2002 var medlemstallet på 4200. Tilsvarende tall nå er på 7700 medlemmer. Altså en økning på over 80 prosent.

– Jeg både håper og tror dette er fordi vi har tilbud for enhver smak. Vil du ha rock går du i Klubben, om du ønsker det litt roligere er Selskapssiden stedet, og om du liker popmusikk går du i Bodegaen, sier Forbord.

Dermed har ikke Samfundet merket noe til dommedagsprofetiene rundt innføringen av

røykeloven.– Jeg tror ikke studenter er påvirket av

røykeloven i altfor stor grad, mener hun.

Fulle hus kan bli et problemFlere helger har det runde, røde huset vært fylt til randen av festglade mennesker.

– Noe av forklaringen ligger nok i at man går der vennene er. For meg virker det som om dem som er førsteårsstudenter nå i større grad enn tidligere finner veien til Samfundet. Mange av gjengene ved Samfundet har vært flinke til å bleste huset i begynnelsen av semesteret, hevder hun.

Fulle hus kan imidlertid også by på problemer for Samfundet. Flere ganger har medlemmer av huset blitt avvist i døren fordi man ikke har hatt mulighet til å slippe inn flere personer.

– Ja, det har sikkert skjedd, innrømmer Forbord, som forteller at det er satt i verk tiltak for å ta vare på medlemmene.

– Vi gjorde et grep tidligere i høst da vi valgte å slutte å selge billetter en stund før det ble fullt,

slik at vi holdt en del plass åpen for medlemmene våre.

Samfundetlederen er klar over plass-problemet.

– Er det fullt, så er det på en måte fullt. Alle 7700 kan ikke være på huset samtidig. Likevel er vi forplikt et til å prioritere medlemmene våre, sier hun.

Fremdeles avhengige av UKAFinansstyret ved Samfundet budsjetterte med en omsetning på rundt ni millioner kroner for 2004. Dette er overgått med glans.

– Det er litt tidlig å si hva som blir det endelige resultatet, men vi kommer til å havne et sted mellom 11 og 12,5 millioner kroner, sier leder Jens Otto Larsen.

Samfundet har aldri tidligere gått med overskudd uten å ta i bruk UKAs overskudd. Slik blir det heller ikke i år.

– Nei, det vil vi fortsatt være et godt stykke unna. Vi kommer fremdeles til å være avhengige av UKA, hevder Larsen.UD

Jubelhøst for SamfundetDenne høsten har besøkstallene på Studentersamfundet eksplodert.

FULLE HUS: Studentersamfundet går så det griner, og har denne høsten slått alle besøksrekorder.

TEKST: CHRISTIAN SKARE [email protected]: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN


KU

LTUR

47

ØVINGSROM

– Jeg skjønner ikke bandenes mentalitet. Tidligere har de ropt og skreket etter egnede øvingslokaler. Nå når de har muligheten, virker det som de har glemt tidligere klagesanger, sier en oppgitt dugnadsansvarlig Marius Pettersen ved Lilleby Management.

Prosjektet «Et eneste rom» i Trikkestallen går ut på å få samlet tjue øvingslokaler under samme tak. Om alt går etter planen står øvingslokalene ferdige allerede neste høst.

– Nå har vi hatt en dugnad gående i fem uker. Noen få frivillige musikere har deltatt for å gjøre loftet i Trikkestallen klart før profesjonelle håndverkere skal ta over, sier Pettersen.

Første mann til mølla får spille først– Oppmøtet er så som så, i gjennomsnitt tre til fire utøvere hver kveld. Denne uka har vi gått tidlig hjem et par ganger fordi ingen har møtt opp, sier en skuffet Marius Pettersen.

– Det et trist å se at så få møter opp, i og med at de som deltar hyppigst stiller først i køen når øvingsrom skal tildeles.

Pettersen innrømmer samtidig at det fremdeles

er musikere med dugnadsånden inntakt.– Enkelte skal ha skryt for å ha vært her ofte.

Også folk som allerede har øvingslokale innser at et samlet musikktilholdsted er noe som trengs i byen.

Trangt med tidBandet «Trang Hjælm» har etter intensiv leting fått tilholdssted på Buran fritidsklubb, men kontrakten er ikke langvarig. Bandet har ikke rukket å delta på dugnaden, men sier at de kommer til å ta i et tak.

– Det er et flott tiltak, og vi har lyst til å bidra. For oss handler det mer om dårlig tid enn om vilje, uttaler student og gitarist Øystein Døsvik.

Dette virker som en gjennomgående tankegang hos musikerne Under Dusken har vært i kontakt med.

Likevel er det noen som finner tid til å møte opp, og bidra, til tross for at de allerede har øvingslokale.

– Vi planlegger å delta mer utover høsten også. I tillegg til at vi selv deltar, har jeg lagt ned en innsats med å ringe rundt for å få med flere band. Uten at det har ført til større oppmøte, sier gitarist Gøran Bogstrand i Tuna Laguna, som har rivet ned planker og saget tre i flere dager.

– Det er jo merkelig at folk ikke deltar mer ettersom de for kort tid siden klagde over mangel på egnede øvingslokaler, avslutter en lettere oppgitt Bogstrand.

Pilotprosjekt i Norge– Prosjektet «Et eneste rom» er viktig når det gjelder signaleffekten som sendes ut til resten av Norge. Om det blir en suksess, vil vi nok se lignende prosjekter på landsbasis, sier prosjektleder Anita Overelv.

– Etterspørselen av øvingslokaler er stor. En undersøkelse fra 2003 viser at 22 prosent av 216 aktive musikere står uten øvingslokale. Dette er pop-, rock- og jazzmusikere, hentet fra en bandliste som eksisterer på nettstedet Trondheim underground radio, forteller Overelv.

Studentene er også godt representrert.–Det er interessant å se at hele 100 av de

spurte er studenter ved NTNU eller høyskoler i trondheimsområdet.

På Loftet i Trikkestallen kommer hvert øvingslokale til bli delt på omtrent tre band. Med et snitt på fire bandmedlemmer utgjør dette lokaler for 240 musikerer. Overelv påpeker imidlertid at det er brukerne selv som avgjør hvor mange de blir på hvert rom.UD

TRIKKESTALLEN

FAKTA

Trikkestallen er et kommunalt eid bygg. Første etasje er i dag en skatehall.

Prosjektet «Et eneste rom» går ut på å samle 20 mobile øvingsbokser, et studio, samt oppholdsrom og toalett på loftet i Trikkestallen.

Formålet er å forsøke å dekke den store etterspørselen etter egnede øvingslokaler.

Ved å samle musikerne vil de kunnne dra nytte av hverandres kompetanse.

Trondheim kommune har bevilget 1,5 millioner kroner til prosjektet. Musikkverkstedsordningen bidrar med én million kroner.

Lilleby Management er et kompetansesenter som musikere i byen fritt kan benytte seg av. De samkjører og videreformidler informasjon i musikermiljøet.

Lilleby Management leder dugnaden.

Musikere uten dugnadsånd

UFORSTÅENDE: Marius Pettersen skjønner ikke bandenes mentalitet.

Høsten 2005 kan 240 trondheimsmusikere få tildelt flunkende nye øvingsrom. Men den frivillige arbeidsviljen blant lokale band er fraværende.

TEKST: MERETE JENTOFT OGLEIR HARALDSON [email protected]: CHRISTIAN NØRSTEBØ

KU

LTUR


KU

LTUR

LITT PÅ SIDEN

49

FILMPRIS

Hämeenlinna. Finlands eldste by, kjent for kompo-nisten Jean Sibelius og slott frå mellomalderen. Mindre berømt er den sørfinske byens festival for digital film, «Clone», som gjekk av stabelen i byrjinga av månadsskiftet. Blant seksten deltakarar frå sju land i kategorien kortfilm, var det I himmelen som på jorden som vann. Premien var programvare verdt mange tusen kroner. Bak suksessen står STV Prosjektor, åtte idealistar som freistar å skape eit kortfilmmiljø i Trondheim. Under Dusken tek telefonen fatt, og ringjer produsent Erling Normann for å finne ut meir.

– Først av alt, gratulerer! Kva betyr dette for STV Prosjektor?

– Takk, takk! Prisen betyr ganske mykje for oss, både som anerkjennelse og motivasjon. Det er gøy å sjå at folk likar filmen i utlandet! I Norge kan I himmelen som på jorden sjåast på kino som forfilm til Populærmusikk fra Vittula, og vi har berre fått bra tilbakemeldingar herifrå. Men det er noko heilt spesielt ved å vinne ein slik pris.

Lite glamourProduksjonsteamets første film, Slipstvang, vann fjorårets Clone-pris, og gjesta festivalar frå Tromsø i nord til Pontoise i Frankrike. Budsjettet var på skrinne tjueto tusen kroner, ein sum som vart nær tidobla ved produksjon nummer to. Normann vil likevel ikkje høyre snakk om dollars og sprudle-vatn.

– Sidan dei involverte er studentar kan vi basere oss på frivillig arbeid, vi tenar ikkje pengar på dette.

Marknaden for kortfilm i Noreg er ikkje avskrekkande stor. Sett vekk i frå filmfestivalar er forfilmar på kino måten å nå ut til publikum

på. Kortfilmar har difor ofte begrensa lengde for å passe inn i dette formatet. Undertittelen til den ferske vinnarfilmen? «Under årsmøtet i ParaNormale og Astrofysiske Fenomeners Forening (PNAFF), får medlemmene seg en leksjon i kausalitet.» Utan å avsløre noko, oppsummerer Normann:

– Filmen er ei komedie om ei forskargruppe som leflar med paranormalitet og får seg ein på tygga.

Inviterer til samarbeidSom namnet tilseier, er STV Prosjektor formelt underlagt Student-TV, men gjengen skal snart skiljast ut som ei fjerde sjølvstendig eining av Mediastud AS. Prosjektor ønskjer å halde fram arbeidet med å utvikle eit skapande filmmiljø i Trondheim, og inviterer interesserte til å bidra med idéutkast og dagsverk.

– Alle som vil kan søkje seg inn i crewet til prosjekta våre, ein treng ikkje å vere tilknytta Student-TV. Tilsendte manus og idear vert seriøst vurderte.

Erling Normann legg ikkje skjul på at filmproduksjon tek tid.

– I himmelen som på jorden tok omtrent eitt år å lage. Fulltid. Andre involverte var med i kortare perioder.

Som masterstudentar i medieproduksjon kan Normann og regissør Sven Østgaard nytte arbeidets relevans i studiesamanheng.

– Det hadde vore vanskeleg å kombinere studier og film viss ikkje, innrømmer Normann.

Når du les dette har filmen rulla til Darlight Digital Festival i Dublin. Skal ein dømme etter mottakinga i Finland, vert det nok ei god veke for entusiastane.UD

Filmsiger i FinlandStudentdreve produksjonsselskap slår seg opp på kortfilm.

TEKST: STEINAR SOMMERSET [email protected]: MERETE HASETH

LINSELUS: Desse spelte rollene i filmen I himmelen som på jorden F.v.: Harald Brenna, Pia Immerstein Larsen, Per Erik Walslag, Hallbjørn Rønning, Geir Engen Hansen og Ivar Gafseth.

Hva om Hamsun og vennene hans hadde sett High Fidelity? Se det for deg: Et godt kobbel av norske litterater på et ungdomshus i en middels stor norsk by.

Det er en britisk film, skutt i Chicago, sier Hamsun og er rask med å utelukke at den kan være av interesse. Men det regner mye i den filmen, kanskje er det subjektet som går i oppløsning, humrer bondesønnen. Og blåser, det er veldig mye vind, vender Fønhus litt ironisk inn idet han løper mot døren.

Det er sikkert bra for vindmøller og seiling, følger Øverland opp, men jeg driter vel i om det er godt å seile i hildringstimen eller full storm eller flau bris eller om vindøyet fanger båten. Bare pengfolk seiler. Sånn har det ikke alltid vært, minner Bjørnson om, og det burde du vite. Sandemose nikker og er fornøyd med filmens sluttscene.

Røyken har steget til værs og sirenene har hylt og folkets hus har blitt fylt opp på folkemøter og kinoforestillinger, fagforeninga har pressa gjennom lønnsnemnder og marsjer, smelteverka har kommet, roper en noe beruset og røyksugen Solstad fra utsiden.

Jeg seiler for faen ikke. Så den vinden kunne de gitt faen i i den filmen, våger en ung Faldbakken seg frampå med, men ingen klarer å ta ham seriøst. Du skulle vel vært hjemme og ligget med søsteren din, kommenterer Ibsen sarkastisk, men blir raskt minnet på sitt eget forfatterskap av Wergeland og Welhaven, som på sin side begge kunne tenkt seg å ligge med Camilla. Hun ble imidleritd så inspirert av filmen at hun tok avgårde med Saabye. Han har eget band, hvisket hun til Amalie før hun dro. Husk kondom, det er lite hjelp å få om det skulle gå galt, roper Skram.

Men, fremmed for meg, og ulikt de andre filmene, var denne på DVD, uttrykker en noe forundret Obstfelder. Det betyr at man kan velge kapitler, forklarer en invitert Grass og skuler skjelmskt bort på Solstad. Vold skal til å begynne på B, men de andre overdøver han med å synge Wessels drikkeviser unaturlig høyt. Vold går stille tilbake til å ville ha Bislett slik det aldri har vært, og det siste vi ser før vi forlater dem, er en ung Undset løpende med en krans av sammenbrettede servietter rundt hodet. Bak henne løper Bjørneboe med et tynt manuskript i den ene hånden, og et erigert lem i den andre. Svosj. Vi er tilbake i vår tid, og fra et lysrør i taket flommer norske skattekroner over en ung pike på et av landets universiteter.

Den unge studinen sitter over kaffekrusets dampende kant (eller Rand?). Over skuldrene hennes titter en påseilet bebrillet skjeggefant, og han smiler, selv om dampen har dugget til de runde brillene hans. Mannen bak henne skuler ned på papiret, undrer litt over rettskrivingen, men smiler og humrer stille i skjegget når han ser hva som står.

Du skulle bare visst, min lille andunge, du skulle bare visst.

Elias

Ikke snakk med øl i munnen


KU

LTUR

LITT PÅ SIDEN


KULTURINTERVJUET

MELLOM REKKENE: Trøndelag teater et helt annet hus nå enn det det var da Otto Homlung forlot byen for femten år siden.

Otto Homlung synes det er viktigere at ting er klart og tydelig enn at det er avantgarde. Og «Bønder i solnedgang» kan andre ta seg av.

TEKST: HILDE [email protected]: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN

– Jeg har hatt ganske liten tid å forberede vårse-songen på, sier Homlung.

– Jeg måtte si fra på veldig kort varsel om jeg ønsket å ta jobben som teatersjef.

Men til tross for liten tid er Otto Homlung nå tilbake ved Trøndelag teater. En blid og tillitsvekkende mann. Han ser oppriktig lykkelig ut for å være tilbake, femten år etter at han sa takk for seg. Fra 1984 til 1989 var han teatersjef ved Trøndelag teater. I mellomtiden har han blant annet vært teatersjef ved Det norske teateret i Oslo.

Fra Duun til LindgrenEt enstemmig styre ba i februar Homlung om å bli ny sjef for Trøndelag teater. Homlung søkte ikke på jobben, men ble likevel kontaktet et stykke ut i prosessen. «Han var rett og slett den beste», skal vi tro det styreleder Marvin Wiseth sa til media i februar i år. Nå har han til tross for dårlig tid, rukket å ha et program klart for vårsesongen.

– Det blir blant annet «Sigyn frå Nøkksjølia» av Olav Duun, «Ronja Røverdatter» av Astrid Lindgren og «Sylvia. The Goat» av den amerikanske dramatikeren Edward Albee, forteller Homlung.

Mellom folkelighet og avantgardeNåværende teatersjef ved Trøndelag teater, Catrine

Telle, har sagt at hun liker både folkelige og avantgarde oppsetninger, men at hun har mindre sans for det som er i midten. Skal typiske klassikere settes opp, bør det gjøres radikalt nytt. Dette er et syn Homlung ikke deler.

– Nei, jeg er nok ikke helt enig med Catrine Telle der. Eller det vil si, både folkelighet og avantgarde er vel og bra. Men ved et så stort teater som Trøndelag teater mener jeg det er viktig å ha et bredt teatersyn. Jeg liker ikke begrep som «nyskapende» og «avantgarde». Det betyr at det er noe som «skal ligge foran». Da er det viktigere at det er noe folk forstår, sier Homlung.

– Men å spille Ibsen der karakterene sitter i plysjstoler og snakker sammen, er ikke jeg heller interessert i.

– Hvordan er det å skulle følge etter en teatersjef som i sin periode har satt publikumsrekord to ganger?

– Det er en korttidshukommelse i norsk teaterverden. På 80-tallet satte vi for eksempel opp Knudsen og Ludvigsens «Juba Juba». Det var en kjempesuksess. Det er ikke Catrine Telle som har funnet på poenget med å være folkelig, og det vet hun godt.

Homlung trekker pusten.– Og dessuten, hva vil det egentlig si at noe

er folkelig? At det favner bredt! Det er ikke bare «Bønder i solnedgang» som er folkelig.

Studenter og teater– Jeg leste et innlegg i Adresseavisen der en student mente at teateret er altfor lite tilgjengelig for studenter. Det er jeg ikke enig i. En forestilling på Studioscenen koster 95 kroner. Det er ti kroner mer enn en kinobillett, du får ikke engang to halvlitere for den prisen! sier Homlung entusiastisk.

Studioscenen er scenen for samtidsteater, der akademikere og studenter er en viktig målgruppe.

– Stykkene som spilles på Studioscenen skal på en eller annen måte kommentere den samtiden vi lever i. Til våren blir det reality-tv som skal til pers. «Reality» er en kommentar til hva medieverdenen gjør med oss, hvordan tv utnytter vårt ønske om å bli sett.

Folkelig eller ikke, Homlung setter opp «berø-ringen» som det aller viktigste elementet innenfor teateropplevelsen.

– Godt teater skal kommunisere med publikum slik at publikum føler seg berørt. Jeg kaller det et «emosjonelt kick». En teateropplevelse handler om nærhet og nærvær, at noe skjer her og nå. Noe blir skapt mellom skuespillere og publikum i øyeblikket.UD

KU

LTUR

Homlung vender tilbake

51

PROSPEKT

KU

LTURProspekt er den utøvende

trondheimsstudentens egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en avisside er av interesse; spekteret

defineres av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes til

[email protected].

51

PROSPEKTK

ULTU

RProspekt er den utøvende trondheimsstudentens egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en avisside er av interesse; spekteret

defineres av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes til

[email protected].


Denne krabaten heter Lars Bakke, studerer sosialantropologi og er 20 år gammel. Lars har vært interessert i fotografi i lengre tid, og finner motiver av interesse over alt. Flere bilder finnes på foto.no. Motivet her er en indisk rekefisker.


KU

LTUR

53

TEATERSUKSESS

Siste forestilling ble spilt 7. november, og med det kan de totalt 150 involverte ta seg en velfortjent pust i bakken før eksamensperioden setter inn for alvor. A Clockwork Orange har vært en storsatsning der flere av gjengene ved Studentersamfundet har bidratt.

– Det var så godt om utsolgt på samtlige forestillinger. Vi er storfornøyde! forteller en lykkelig produsent Christer Andresen, fra Studentersamfundets Interne Teater (SIT).

Målet nåddMålet var å få 2000 besøkende inn i salen på de to knappe ukene stykket skulle spilles.

– Et ambisiøst mål, men som vi kan si at vi har nådd, fortsetter Andresen.

Andresen tror grunnen er at stykket appellerte til folk.

– I tillegg er dette et resultat av knallhard jobbing. Ett av målene våre var å få inn folk som ikke er så vant med å se teater. Vi snakket med mange publikummere, og det ser ut til at vi greide det. For eksempel snakket jeg med noen engasjerte ungdomsskoleelever fra Blussuvoll.

Storsalen fungerteDen eksplosive etterspørselen etter billetter kom siste uka.

– De siste forstillingene var utsolgt flere dager i forveien. Vi kunne ha holdt på for fulle hus i hvert fall i en uke til, sier en stolt Andresen.

SIT setter opp to til tre stykker hvert semester. Vanligvis spilles de på Knaus på Samfundet.

– Knaus er mye mindre enn Storsalen, og gir helt andre rammer hva publikumsmasse angår, forteller Andresen. Dimensjonene på A Clockwork Orange kan dermed bare måle seg med UKE-revyen i størrelse og publikumstall.

– Betyr denne suksessen at dette blir den nye måten for SIT å lage oppsetninger på?

– Nei, det betyr det helt klart ikke. Denne gangen satset vi stort fordi vi ville prøve noe nytt

Fulle hus på A Clockwork OrangeMed nær 2000 solgte billetter totalt, 97 prosent dekning og gode kritikker, kan teaterstorsatsningen A Clockwork Orange si seg mer enn fornøyde.

TEKST: HILDE FOSSANGER [email protected]: EIRIN CATHRINE LADE

og vise at dette er mulig. Vi ville tøye en grense. Nå har vi gjort det, men det betyr ikke at vi skal prøve å gjøre det samme en gang til. Poenget er jo at vi hele tiden skal variere og gjøre nye ting.

Vil unngå UKA-syndrometDet er en sliten gjeng som nå trekker seg tilbake, skal vi tro Andresen.

– Vi har nok konkludert med at dette ble litt for stort for oss, innrømmer han.

– Vi har beveget oss mot grensen for hva som fortsatt er gøy. Det har vært mer jobb enn moro

noen ganger. Og da leker vi med ilden. Folk gjør dette som en fritidsaktivitet fordi de synes det er moro. Mister vi det fokuset, mister vi det beste drivstoffet vi har, understreker Andersen.

– Vi vil unngå UKA-syndromet, der man skal overgå seg selv hele tiden. Det kan føre til et usunt press.

Blodslit, svette og tårer til tross, lønnen for strevet er at A Clockwork Orange høstet gode kritikker og en fullsatt storsal.

– Det hadde nok kjentes litt tungt dersom Storsalen var glissen, innrømmer Andresen.UD

STORSATSING: Gjengen bak A Clockwork Orange er slitne, men fornøyde. Her fra scenen der Alex blir tatt av politiet.


KU

LTUR


Foran et halvfullt Knauslokale presenterte oppdalsbandet The Rooph en intim og fengende konsert for et entusiastisk publikum. Med sanger fra de to utgitte ep-ene This Smells Fishy og These Are Memories var det et selvsikkert og scenevant band som gjestet Studentersamfundet lørdag 13. november.

Scenen var drapert med søttitalls-duker og tilhørende lamper som blinket i takt med musikken. For det er søttitallsrock disse gutta gir publikum. Søttitalls rock med lydbildeinnslag fra britisk 90-tallsrock. Ingen techno eller synth. Kun ren rock av det gamle slaget. Med tilhørende gimmicks. Felles «Ivar-Dyrhaug-splitthopp», gitarspilling langt nede i knestående, balansering på monitorene, samt klatring på stortromma (!) er bare et utdrag av showet de byr de oppmøtte tilhørerne på.

Det må vel bare sies en gang for alle at The Rooph har publikum i sin hule hånd. Bandet har i høst vært på turné, og det er synlig at de trives oppe på scenen. De er definitivt et liveband, selv om de nok har en del å gå på. Med varierende intensitet i låtvalget klarer de å holde et jevnt og godt nivå konserten gjennom. Vokalist Eirik Søreide har god publikumskontakt og presenterer sangene på en sjarmerende og tøff måte. Jeg må da få trekke fram de to nye låtene «Hard as a Rocker» og «Radio Caroline» som svært fengende. For ikke å undervurdere «Backseat Driver» og «Francesca in the Sunset», som helt tydelig var publikums favoritter. Bassist Tore Jacobsen gjør en fenomenal innsats og tiltrekker seg dermed nesten større fokus enn det vokalisten gjør. Og med en misunnelsesverdig ro eier han scenen i det strenger ryker og bass må byttes. Bandmedlemmene utfyller hverandre fint. Der vokalist og bassist er pågående og aggressive med

Lekent show med tyngde

KONSERT

The Rooph Knaus, lørdag 13. november

hårmankeristing, er de to resterende noe mer nøkterne. Trommis Pål Tor Holten og gitarist Ole Jørgen Modalen er rakryggede og minner litt om gutta i Beatles den gang de var i kledd grå

dress og nyklipt. Men en skal ikke la seg lure. Ikke før er låt nummer to, «Between Echoes», i gang, så har også disse to utført trommestikketriksing og heftige skulderkast.

The Rooph leker seg med låtene og elsker å stå på scenen. De har fortsatt noen steg å gå før de blir best, men sjarmerer publikum og vet hvor de hører hjemme.

KU

LTUR

ANMELDELSER

BÅNN GASS: Natt til søndag ga oppdalsbandet The Rooph alt på den intime scenen på Knaus, Samfundet. Publikum ble tatt med på en nostalgitur tilbake til 70-tallet.

TEKST: MERETE JENTOFT SIRNES [email protected]: MATHIAS FOSSUM


ANMELDELSER

KU

LTUR

55

ANMELDELSER

KU

LTUR

Subtle er fra Oakland, USA, og består av seks menn som i 2001 slo sammen felles talenter, og nå er første fullengderen klar med 11 spor på innholdsfortegnelsen.

Det første man legger merke til er at skiva er vanskelig å kategorisere. Det er en mosaikk av musikksjangre. med elementer av hiphop, elektronika, rock, jazz og pop. Og jaggu tror jeg det er noen visesangelementer også. Det starter så lovende med «Song Meat»

og «I Love LA». Sistnevnte sang er en slags visemelodi der gitar og cello er fremtredende instrument. Men oppå der blir det lagt på noen beats som absolutt gjør låta til noe mer enn middelmådig.

Man får visjoner om en aldri så liten omveltning i hiphop-sjangeren. En vellykket forvrengning av stemmen gjør låtene beintøff. Men så dabber plata betraktelig av, og blir rett og slett litt døll. Det blir rotete og man kan nesten få inntrykk av at gutta ikke har bestemt seg for et lyduttrykk, men bare kjører på med improvisasjon og noen jam-seanser som kom ned fra himmelen.

Adam «Doseone» Drucker er hovedsakelig han som leverer linjene, og er vel egentlig den kreative hjernen bak tekstene. Leveringen er inni-mellom fast-food, andre ganger Posten. Fra kjapp-rap til melankolsk poesifremføring. Adam blir innimellom uforståelig når hviskingen og mumlingen blir i det meste laget, men teksten er uansett ikke det jeg anser som det viktigste i denne produk-sjonen. Det er atmosfæren og stem-ningen som er bærende element. Og den kommer tydelig frem gjennom lag på lag med instrument. Fragmen-tarisk, psykedelisk, motstridende og innovativt er stikkord som kan opp-summere plata. På både godt og vondt.

Platas største problem er at den mangler den røde tråden. Helheten er fraværende. Det blir for sprikende i alle retninger. Og det virker ikke

som man har noe motiv bak det man gjør. Eksperimentering er vel og bra, men ikke når det høres så vilkårlig ut som dette.

Eksperimentell sjangerhybrid som ikke helt klarer å leve opp til ambisjonene.

«I seg selv er ikke englene hinsides godt og vondt, bare ovenfor menneskene, hvis liv ikke tilkommer dem.»

Bak få og enkle setningar i det gamle testamentet og teologiske skrifter, vert storslåtte historiar henta fram i den originale romanen En tid for alt. Grenseskilje mellom godt og ondt vert utfordra, tvunget fram og

tilbake, av menneska og av Gud. Og både utanfor og mellom menneska, står englane. Deira eksistens og fall er det sentrale temaet i romanen, og alltid tilstedværande i forteljingane.

Karl Ove Knausgård debuterte med samtidsromanen Ute av verden i 1998, og fekk som første norske debutant kritikerprisen. En tid for alt er andre boka i trilogien om Henrik Vankel, sjølv om hovedpersonen ikkje dukkar opp før i dei siste femti sidene. Det gjer ikkje noko. Vegen og vingeslaga dit er vel verdt tida.

Forfattaren inviterar, og meistrar å driva lesaren med i teologiske diskusjonar og filosofiske tankar. Kven er englane? Kva skjedde med dei? Teoriane er mange og fengslande, og gjer boka naturleg autoritet til å fastslå utfallet. Og gjennom englane sitt fall går med inn i moderniteten, og bånda vert knytta til den skadeskutte Henrik Vankel. Einsam kjemper han

mot sine demonar på ei værbitt lita øy i havgapet.

Det er dei historiane frå det gamle testamentet som inneheld englar, som vert gjenfortalt av Knausgård. Kan hende det er hans medkjensle for karakterane som gjer denne diktinga så vakker. Draumer, desperasjon, sjukdom, gledje og kjærleik er kontrastar uavhengige av tid og kultur, alltid tilstede i menneska. Bibelen sine stereotypar vert menneskelege.

I En tid for alt er språk og tema kunstmessig fletta i kvarandre. Fra essay til forteljingar. Gjennom ei stilsikker blanding av ulike litterære sjangre og tradisjonar, bekreftar Knaus-gård sitt eige særprega uttrykk.

Knausgård har ei eiga nerve for forteljinga. I romanen makter han å skape ei kjensle og ei historie som flytter seg over og tek plass i leseren.

Spriker uten mål og mening

Teologiske vingeslag

UKAS RADIOALBUMA New White av Subtle (utgitt på Lex Records)

BOK

En tid for alt av Karl Ove Knausgård (utgitt på forlaget Oktober)

TEKST: INGVILL NATERSTAD

TEKST: CAMILLA KILNES

Joanna Newsom – Sprout and the Bean (Drag City/VME)J.O.Y – Sunplus (DFA)Plant Life – The Last Song (GUT)Savath+Savalas – Interludio Inconcreto (Warp)The Beautiful People – So This Is Suicide (Public Demand/Tuba)A Gun Called Tension – Gold Front (Cold Crush/Import)Holly Golightly – Slowly But Surely (Damaged Goods)These Arms Are Snakes – Big News (Jade Tree)The Jessica Fletchers – How Unlucky (Can you get) (Perfect Pop)

Studentradiolista er sammensatt av bidrag fra Radio Nova (Studentradioen i Oslo), Studentradioen i Bergen og Studentradion i Trondheim.


ANMELDELSER

KU

LTUR

55

ANMELDELSERK

ULTU

R


Det er bare å fastslå først som sist, dette svinger det karusell av. Entusiasme, spilleglede og et gnistrende samspill preger alle åtte låtene på plata. S. Møller Storband ble startet på Musikerlåfte ved Studentersamfundet i Trondhjem i 1974. Med andre ord feirer ensemblet 30-årsjubileum, men ingen sure miner (toner) av den grunn. Det er mange vandrehistorier rundt storbandets navn, men visstnok er S. Møller en danske som ble forelsket i Studentersamfundet og ble så dypt glad i det runde røde at han ennå ikke har kommet ut av huset.

Urban Ghost-utgivelsen er

Svingende jazz

PLATEUrban Ghost av S. Møller Storband (utgitt på Sonor Records)

TEKST: CAMILLA KILNES

tuftet på en stor frivillighetsinnsats og en kjærlighet til jazz, ska og storbandmusikk. Dette er ingen ambisiøs, revolusjonerende plate av profesjonelle. Det er studenter som har skrevet eget materiale og arrangert det selv, som spiller eget instrument og stoler på eget talent som redder stumpene, og ikke gode produsenter. Selv om ensemblet som konsept har vart i 30 år, vil en studentmasse nødvendigvis ha store og mange utskiftninger. Det er derfor gledelig å høre et urbant og moderne uttrykk som hører samtiden til.

Bass, saksofon, trumpet, piano, gitar, trommer og Ingrid Lodes skjøre og delikate vokal har endt i et mangfoldig resultat. Noen er heidundrende funky, andre låter er mer balladeaktige. Avslappende og lyttervennlige låter iblandet råere, mer rølpete instrumentalsymfonier. Det er diggbart, det er musikalsk presisjon og en ensemblehelhet som sier kollektivitet. Selv om låtene er kollektive verk, har de likevel noen fine drypp av blant annet saksofonsoloer som piffer

opp låtmaterialet. Det er også godt å se at de bevarer en lekenhet selv om de nå har tatt steget med en utgivelse. Sangen «Sinna skyer» er et sammensurium av instrumentlyder og roping etter en pus (psss, komme pusen).

Det er likevel påfallende at man ikke har utnyttet talentet og sangfuglen de har i frøken Lode mer enn de har. Hun innehar kvaliteter jeg gjerne skulle hørt mer til.

Alt i alt et gjennomført solid stykke arbeid av jazz- og storbandglade studenter.

Det var en gang en skog er Astrid Kleppes fjerde utgivelse og føyer seg elegant inn i rekken blant Bilder tegnet i dagslys, Før snøen samler stjerner og Å løpe over en eng. Boken inneholder til sammen tjueseks dikt som alle på sin måte utfyller hverandre og utgjør et samspill av tanker omkring verden slik den er og vårt forhold til å være en del av den. Diktene har et modernistisk og utradisjonelt oppsett, uten rim, takt og tone. Men likevel er språket flytende og lyrisk ved at vitenskapelige og dagligdagse ord mikses med stemningsfylte skildringer av natur og omgivelser. Innholdet er likevel ikke modernistisk, men minner snarere om en protest mot modernismens realistiske tenkemåte om at man kan få en forståelse av naturen og ta kontroll over den.

«En gang har evigheten gått i dette landskapet», lyder første setning av diktsamlingen. Diktene gir deg en nostalgisk følelse av å være en del av en endeløs og evig historie. En del av noe som er større enn deg selv. Noe du er en del av, uten å forstå det. Diktene gir deg tanker om religion, natur og vitenskap, uten nødvendigvis å skille mellom disse. Skillet mellom den subjektive verdensanskuelsen og den objektive, flettes inn i hverandre uten at de nødvendigvis krever en gjensidig forståelse. De omhandler en måte å forstå eksistensen på, hvor jeg-et er en del av en verden man er avhengig av, men vanskelig kan få en absolutt forståelse for. Men likeså er ikke jeg-et mindre enn denne helheten, snarere en del av den. Diktene gir leseren en trygghet i alt det fremmede man omsluttes av som en del av verden.

Dette er tanker diktene kan gi deg. I hvert fall dersom du er en del av samme historie som meg. Viktige tanker kommer fram av diktene til Kleppe. Overlatt til tanken som tolker. Mye filosofi ligger mellom linjene. Diktsamlingen anbefales for den som vil lese dikt med meningsfullt innhold, om tanker som alltid vil være en del av historien.

Det eneste som kan utsettes på denne diktsamlingen er at den ikke er på nynorsk.

BOK

Det var en gang en skog av Astrid Kleppe (utgitt på forlaget Cappelen)

Innholdsrikt og evig

TEKST: IDA MARIE HAUGEN

ELEKTRONIKA-WORKSHOP

NOTERT

Går du svanger med låtmateriale, eller har du lyst til å lære deg å bruke datamaskinen til musikkproduksjon? Dersom du manglar tilgang på naudsynte hjelpemiddel, tilbyr Kulturhuset Isak to kveldar i veka gratis bruk av datamaskiner med relevant programvare for eksperimentering og sjølvstudium. Nybyrjarar kan få innføring i elementære element ved musikk og data, hovudsakleg sequencer-programmet Cubase, medan vidarekomne kan boltre seg i eit hav av softsynthar. Workshopen vert avheldt kvar mandag og onsdag frå klokka 18.00 til 21.00, på kulturhuset Isak i enden av Prinsens gate.UD


KU

LTUR

MIN ANBEFALING

57

BØLGEBLIKK

KU

LTUR

BØLGEBLIKK

BOK – Huff, vanskelig å svare på sånne greier når jeg nettopp har stått opp. Men akkurat nå holder jeg på med en biografi om Dave Grohl. Altså han fra blant andre Nirvana , Foo Fighters og Queens of the Stone Age. Tror jeg anbefaler den, jeg. Foreløpig er den i hvert fall veldig bra.

FILM – Helt klart Finding Nemo. Hvorfor? Fordi det er en fantastisk film, vel! Det er ikke mer å si om den saken. TV-SERIE– Ops, den var verre. Jeg følger strengt tatt ikke med på noe som helst slikt. Kan jo si nyheter, men det er vel kanskje ikke det du mener.

Dersom jeg var tvunget til å si noe, så må det bli Six Feet Under, selv om jeg ikke har sett så mye på den heller, altså. Men det jeg har sett tyder på kvalitet.

MUSIKK– Akkurat nå hører jeg på Green Days nyeste plate American Idiot. Den er slettes ikke verst. Ellers går det mye i Mighty Mighty Bosstones for tiden. Det er fine greier.

TEGNESERIE– Donald Duck. Ingen over, ingen ved siden. Eller kanskje man kan si at Frode Øverlis Pondus er nesten på siden, men Donald er nå en gang Donald. Har bestandig lest det, og vil fortsette med det.

TEATER– Pass. Har faktisk ikke sjanse til å anbefale noe som helst, fordi jeg ikke har noe spesielt forhold til teater. Sorry.

BILLEDKUNSTDet er en lokal kunstner som lager helt fantastiske bilder. Hva var det hun het...? Nei, kommer ikke på det. Men skal vi holde oss lokalt får jeg si Grete By Rise. Hun er jo anerkjent og flink.

KOMIKER– Må det være en kjent komiker?

– Nei.– Flott. Da sier jeg saksofonist i Hopalong Knut,

Rolf Martin Snustad. Han har en strålende form for humor, og er svært allsidig. Ja, jeg vil nærmest si at han er en allround-komiker.

– Allsidighet er gode greier. Lykke til i Zoom forresten!

– Jo, takk skal du ha. Det blir spennende!Av Pål Vikesland

TROND OVE LYNGNESER: Vokalist i Hopalong Knut. Bandet skal, som eneste trondheimsband, forsvare bartebyens ære i landsfinalen i Zoom 2004.

– Hos oss er det stinn brakke annenhver tirsdag, forteller Ylva Jelsvik, leder for pubquizen på Edgar, Samfundet.

Pubquiz har sin opprinnelse fra britiske puber og tilhører definitivt ikke høykulturen. Ethvert britisk skjenkested har en form for pubquiz, og premien er som oftest øl fra baren.

– På våre arrangementer får vinnerlaget konsertbilletter og lignende i premie, forklarer Jelsvik, og fjerner samtidig all tvil om at det er raske penger deltakerne er ute etter.

Pubquiz fungerer slik at man kårer et vinnerlag hver gang, samtidig som man kårer det beste laget sammenlagt hver sesong. Fra et kommersielt ståsted er det rimelig å anta at pubquiz bidrar til å skape stamkunder og baromsetning. Ole Podnem, ansvarlig for pubquizen på 3B, tror likevel ikke at det er penger som motiverer utestedene til å arrangere pubquiz.

– Vi har flere gjester enn vanlige ukedager, men siden pilsen er billigere går vinninga opp i spinninga, forklarer Podnem.

– Dessuten skaper ikke pubquizen stamgjester i noen signifikant grad.

Sjelden har blandingen av pils og intellekt

fostret et så bra resultat, og mennesker fra alle samfunnslag oppsøker de brune vannhullene for å utordre sin viten. Det er lett å undre seg over hva som er fellesnevneren for så manges interesse.

Basalt tilhørighetsbehov– Mennesket er et sosialt vesen, og det ligger i vår natur å søke sammen med andre, forteller Mons Bendixen, førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved NTNU.

– Det er derfor vi har overlevd som art.Dette forklarer hvorfor vi i større eller mindre

grad liker å omgås hverandre, men det forklarer ikke hvorfor nettopp pubquiz er blitt så populært.

– Deltakelsen i grupper tilfredsstiller behovet vi har for tilhørighet, fortsetter Bendixen, og forteller at det er viktig for oss å føle oss inkludert og verdsatt.

Konkurransemomentet i pubquizen er ikke til å komme unna sett fra et psykososialt ståsted.

– Dersom vi får det til gir konkurransen oss en følelse av mestring, sier Bendixen.

– Dessuten mater vi behovet for selvstyrking når vi hevder oss i forhold til andre.

Sosialt samvær kombinert med konkurranse

Sulten på øl og vitenPubquiz har den siste tiden blitt en urban trend. Er vi virkelig så sultne på kunnskap eller ligger det andre motiver bak?

TEKST: ARVE [email protected]: BIRGER JENSEN

ØL: – Pubquiz kan nok sies å tjene som et alibi for å legitimere et pub-besøk, tror Ann Rudinow Sætnan, professor i sosiologi ved NTNU. Her fra pubquiz på Rosendal.


KU

LTUR

MIN ANBEFALING

57

BØLGEBLIKKK

ULTU

R


Sulten på øl og viten

tilfredsstiller viktige menneskelige behov for tilhørighet og mestring. Pubquiz er likevel ikke alene innenfor disse rammene, noe som betyr at det må finnes flere faktorer.

Voksen lek– Pubquiz kan nok sies å tjene som et alibi for å legitimere et pub-besøk, forteller Ann Rudinow Sætnan, professor i sosiologi ved NTNU.

Sætnan er ikke kjent med forskning på området, og er i tvil om det i hele tatt finnes. Fenomenet kan likevel sees i en generell sosiologisk sammenheng.

– Dette er en positiv måte å sosialisere seg på, sier Sætnan, og utdyper at det kan ses i sammenheng med at vi har et voksende behov for å leke.

Å spille spill er på ingen måte et nytt fenomen. Både brettspill og kortspill har et solid fotfeste og lange tradisjoner i Norge.

– Sjakk har for eksempel blitt spilt på norske kafeer og puber i flere tiår, konstaterer Sætnan.

Interessen for såkalte trivia-spill kan ha en sammenheng med den økende produksjonen av fjernsynsprogram i samme genre.

– Vil du bli millionær og The weakest link har som kjent vært store seersuksesser både i Norge og andre land, poengterer Sætnan.

– Kunnskap sammenfaller i større grad enn tidligere med underholdning, noe som også gjenspeiles i brettspillet Trivial Pursuits popularitet.

Tegn i tiden– Fra vi er små blir vi innprentet at det vi gjør må være meningsfylt, forteller Martin Thomassen, universitetslektor ved institutt for sosialantropologi ved NTNU.

– Mange foreldre anser for eksempel dataspill som en tom måte å fylle tida på, mens å tilegne seg allmenn kunnskap er lettere å forsvare.

Interessen for pubquiz kan i så måte ha kommet inn med morsmelken for flere av oss.

– Privatlivet flyttes dessuten mer og mer ut i det offentlige rom, sier Thomassen, grensene mellom de to sfærene både lekes med og brytes.

Det hevdes fra flere hold at individualitet favoriseres i større grad enn tidligere.

– Man uttrykker individualitet gjennom å delta i det offentlige rom, mener Thomassen.

Det er godt mulig at interessen og motivet for å delta på pubquiz kan forankres i disse forholdene.

– Viktigst er kanskje at deltakelse i pubquiz kan sees på som en forlengelse av identitet, poengterer Thomassen.

– Musikkquizen på 3B er en arena der musikkinteresserte kan briljere med sin kunnskap overfor likesinnede.

Den gode følelsen av å bli godtatt av dem man ønsker å være som, skal ikke undervurderes. Pubquizen har blitt mottatt med åpne armer, men framtida vil vise om fenomenet er en hype eller et hamskifte.UD

PUBQUIZBOOM: Sosial tilhørighet, følelse av mestring, forlengelse av identitet eller voksen lek. Årsakene til pubquizens populæritet er mange. Her fra Kjernens pubquiz på Rosendal

Universpitetsavisa

NTNU-Norgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitet(nåmedetsnevavhumanisme)

TIRSDAG 16. NOVEMBER 14:00SPIT REDAKSJONEN: [email protected]

MENINGER:

REGISTRERER...

Leserbrev:Sverre Bugge M: Bli med sjøl da vel! Se om DU klarer det noe bedre! Bjørn Utgård: Når er neste styremøte?Trond Andresen: Nå ble jeg skikkelig sint!

...at 22 år med lengsel er over for illsinte og brautende bergensere kledd i rødt...at nå står ett år med hovmod for tur....at seks mennesker er knivstukket i Åndalsnes siste uken...at fire av disse er turister...at lensmannen gjerne skulle gjort noe med det, men sammen med bygdas andre innbygger er også han et offer...at samme vitsen kan brukes om Lyns supportere...at egentlig skal vi ikke le av minoriteter i samfunnet...at den svartkledde humoristen og storkaren Per Ivar Maudal, aka PIM, identifiserer seg med studentene... at han benytter lørdagsmøtene til å rulle, tulle og dette i trappene... at det er utrolig hvor mye øl du kan få for 1,9 millioner kroner... at vi sympatiserer: høy promille var påkrevet for å gjennomleve Trond Giskes valgkampinnlegg i storsalen...at deltidsdverg Åge Halvorsen var eneste mann som virket noenlunde fornøyd med innleggene til Kristin "Norske studenter er

Spør ikke hva muggsoppen kan gjøre med deg. Spør hva du kan gjøre med muggsoppen. Universitetets egen avis har her etter grundige forsøk og nitid lesing av studentavisen Under Dusken funnet et knippe alternative bruksområder.

HILDE SKEIE, STUDIEDIREKTØR:Muggen er en sentral bestanddel i fransk ost. Jeg har selv dyrket fram en herlig Roquefort i dusjen på idrettsbygget. Den har en fyldig je ne sais quois. Tror den vil gjøre seg tipptopp i den nye kantinemenyen, n'est-ce pas?

ERLEND ENGH BREKKE, AVTROPPENDE REDAKTØR:En dag uten mugg er humbug. Uten muggen, hva skulle vi ellers fylt Under Dusken med? – Ryssdalutvalget? Studiefinanseringen i Tsjekkia? – Der sa du noe! Det skal jeg notere meg.

MARTE HALSE, NORDISK– Soppen gjør oss kreative, konstruktive og kritiske. Jeg liker å skrape av litt fra veggene og drysse

over foccaciaen. Det gjør fargene så klare og lydene så myke.

MARTIN YSTNES, LURING:– Vi har funnet ut at muggsoppen forvandler seg til et intellektfremmende brygg hvis den blir utsatt, ved hjelp av en diamantskrustikke, for et trykk på ufattelige fire millioner atmosfærer, forteller kjemiprofessor og MENSA-medlem Martin Ystenes. Han anbefaler alle sine studenter nå å ta turen opp til idrettsbygget på landet for å la kunnskapen sive inn i deres uferdige hjerner.

BANGALOO TSOU, PENGET(R)ELLER:– Jeg krever muggfri jordhytte. Per Ivar gir meg forøvrig bare lut, kaldt vann og babbel om samlokalisering.

TROND ANDRESEN, RØD OG RASENDE:Jeg pleier å ryggsykle opp på Dragvoll bare for å bli ekstra muggen.

PETTER AASLESTAD, DEKANUS:–Jeg husker min første utenlandstur. Dro til Paris, svingte innom en utstilling og dro på Clubs. Vinen flommet over. Muggen lå på vegga. Det var fint. Det var rørende.

SiT ikke der og vær muggen!

FUNKY FUNGUS: Muggsoppen kan også være en venn.

REKTOR MENER:

Nå er det jul igjen[16.11.2004, 13:59]

Ja, dere. Du og du som tiden går. Jeg titter ut. Bilene suser forbi der nede. Biler som er drevet av bensin. Bensin som er utvunnet av olje. Olje som er utvunnet av teknologer. Dem er det vi som utdanner. Tenk litt på det.

Men jo, snart er det altså jul. Jeg var i utlandet her forleden dag. Der feirer de ikke alltid jul. Noen altså, men ikke alle.

Det har vært et travelt år for NTNU.Først var det jo dette med Ryssdalutvalget da, du for en hodepine. Og så mye arbeid for så lite. Nuvel, vi teknologene og humanistene lå litt i forkant. Litt enhetlig ledelse har aldri skadet noen.

Så var det dette bråket om den eventuelle samlokaliseringen. Noen mennesker fra denne Dragvold var rett så ampre da vi luftet ideen. De var sjofle og sa at jeg aldri hadde nevnt dette med evenetuell samlokaliserig før. Nuvel, alle kan da ombestemme seg, eller hva?

Etter jul kommer nyttår. Da begynner et nytt år. Deretter kommer våren. Da kan vi plukke krokus. Huhei, hvor det går. God jul!

Homoforsker Lars Nylander syns det er påfallende mye kjærlighet med ekstremt mange seksuelle undertoner på campus på Dragvoll.– Studentene lar seg psykisk påvirke av ”kjærestegarantien”, en selvoppfyllende profeti så å si, forteller Nylander.

– For det andre skal du

ikke se bort fra at kurset mitt om sexlitteratur har en innvirkning.

Nylander spekulerer også i om ikke muggsopp har en finger med i spillet i de seksuelle undertonene.

– Det er klart at så mye mugg på ett sted må påvirke kroppen på et eller annet vis.

Banebrytende sexforskning

SiT investerer i nye og billige student-boliger. – Jordnært, mener pølsemaker Knut Solberg

Universpitetsavisa vil være ubemannet mellom 12.00 og 13.00 på grunn av kakefest med ledelsen.

– Jeg blir invitert til Aschehougs hagefest, skryter han i vei selv om han aldri har skrevet en bok for Aschehoug.

Slik er det å være popfilosof som formidler banaliteter til folket.

– Fortell oss hemmeligheten til din suksess, Lars Svendsen.

– Jeg skrev doktorgraden på Kants filosofi, og det var så jævlig kjedelig at etterpå måtte jeg avreagere med en bok, hyler Svendsen.

Han har allerede revet ut de fleste hårene på hodet i forundring over sin medfart i forfatterverden (jfr. bildet).

Filosofen foretrekker nemlig det blankpolerte overfladiske, heller enn kantiansk fordypning.

– Kant var ikke morsom, og vitsene hans stinker, kakler Svendsen som raser mot kjedelige ting.

– Ja, jeg er jævlig lei av Kant, kakler han og beretter om hissige telefoner fra misunnelige filosofikolleger som etterlyser filosofisk dybde.

– Jeg får med andre ord ha alle fete og juicy temaer for meg selv, knegger han. Svendsen har predikert for trondheimsstudentene i Storsalen hvor han også kategoriserte ondskap i idealistisk, demonisk og dum ondskap.

– Hvem er den dumme?– Anne Holt er frontmannen i

dum ondskap, slår Svendsen fast og henviser til forfatterskapet hennes.

– Det var så grenseløst kjedelig at jeg måtte gi opp etter side tre, grynter han og pøser på med øl for å fortrenge traumet.

Etter å ha spekulert i hvem som er minst tolerante av human-etikere og Taliban, faller demonens krone på Dagfinn Høybråten.

– En teori om antikrist er at han er en fyr med øyne av glass og hår som en hjelm, filosoferer han. Full match med andre ord.

– Og den idealistiske?– Terje Velle Busk, stønner

Svendsen og ser ut som han får hjerteinfarkt. Busk er også kjent som plateprodusenten bak Sputnik.

– Dette er mongolid ondskap satt i system; en sydende og boblende gryte av ondskap, manifestert på en CD til evig plage og tortur for kommende generasjoner.

Men Svendsen er ikke helt uskyldig selv heller, avsløres det etter et dyptgripende filosofisk innhogg i ølkassen.

– Jeg er med i et band som spiller «analogisk synth-pop om den avdøde kjærligheten».

– Æsj!– En snert av 1982 – og dessuten

selve antitesen til RnB, som for øvrig burde vært forbudt, prøver Svendsen seg før han legger hatet opp en tone og brøler at RnB er dum ondskap satt i system.

Svendsens musikksmak legger igjen en eim av Wunderbaum og hockeysveis igjen i rommet og gir oss alle en trang til å høre på Kurt Nilsen.

Av Heidegger, Derrida og Schrödingers katt

Ondskapens fyllosofi Kjendisfilosof Lars Svendsen må ikke tro at suksessen vokser med antall solgte bøker. Vi er alle litt sjalu på Svendsen, som får suksess med å skrive bøker om Kjedsomhet, ondskap og mote.

priviligerte" Clemet under nevnte møte...at vi kan avsløre hvorfor...at vi ikke gjør det, siden det kan bli pinlig for stakkars Åge...at egentlig er det mest pinlig for Kristin... at apropos pinlig: Studenttinget har nyss vedtatt sin nye informasjonsstrategi...at studentpolitikerne i dokumentet har bestemt seg for å "finne ut hvor studentene egentlig er"...at det var da sannelig på tide...at Spitposten i alle fall kan røpe hvor s t u d e n t p o l i t k e r n e befinner seg...at de fleste av dem nemlig ramler rundt på Spitpostens lokaler med store mengder alkohol og slibrigheter...at det snør det snør (tiddelibom)...at Spitposten gir seg for i år... at vi ses igjen i januar...at takk og farvel.

REGISTRERER MER...

KONKURRANSE!Finn ministeren Den ene er utdannings-minister, den andre herjet av drogehelvetet. Hvem er hvem? Send svaret til [email protected] og vinn en tur i Pirbadet med statssekretær Bjørn Haugstad, UFDs egen menneskelige solstråle!

Spydspisser...

...eller sprøytespisser?

Denne bildeteksten ble dessverre dekonstruert og har derfor mistet mye av sitt innhold

returadresseUnder Duskenpostboks 6855, Elgeseter7433 TRONDHEIM

Tirsdag 16. novemberSamfundet: Quiz i Edgar klokka 19.00. Excenteraften med temaet Overgripere - syke, umoralske eller onde? på Knaus 19.00

Onsdag 17. novemberBlæst: Zoom-finalerNidarosdomen: Trondhjems Studentersangforening og Studentersamfundets Symfoniorkester framfører Cherubinis Requiem i d-moll klokka 19.30

Torsdag 18. novemberSamfundet: Individualitet, selvstendighet og frihet er kveldens tema på Excenteraften som blir avholdt på Knaus klokka 19.00Blæst: Zoom-finaler

Fredag 19. novemberPias Café: Konsert med Mayagueson. Blunk: Vilde Von Krogh viser videoen Ghosts til 21. novemberTrøndelag Teater: Premiere på stykket Folkeutrydning klokka 19.00 på StudioscenenUFFA: Catena Collapse, Dominic, Jimbo JonesOlavshallen: Mannens intellekt. Et standup-show med Sturla Berg Johansen klokka 19.30

Lørdag 20. novemberSamfundet: Samfundsmøte i Storsalen klokka 19.00. Det blir heftig debatt rundt kriminalitet og møtet har blitt kalt Naive Norge. Olavshallen: Mannens intellekt. Et standup-show med Sturla Berg Johansen klokka 19.30Blæst: NTNUI DanseforestillingPias Café: Konsert med Nagant

Søndag 21. novemberSamfundet: Svins rundt med skjørt og smoking på swingaften arrangert av NTNUI i Storsalen. Pias Café: Søndagsjazz med Jo og Martin Duo

Mandag 22. novemberSamfundet: Ro ned med eksamenskafé i Edgar fra klokka 15.00

Tirsdag 23. novemberSamfundet: Ta en kopp te påEksamenskafé i Edgar fra klokka 15.00

Onsdag 24. novemberSamfundet: Dra med venner og le på eksamenskafé i Edgar fra klokka 15.00Avant Garden: Sons of Liberty klokka 20.00

Coffee Annan: Improteater med Improoperatørene. Opplev forutsigbarhet klokka 19.30Torsdag 25. novemberSamfundet: EU's østutvidelse - et solidaritetsprosjekt? er et relevant spørsmål for Café Nordsør i Klubben klokka 19.00Byscenen: Med musikk og bilder fra filmens verden inviterer Bispehaugen Ungdomskorps til filmkonsert klokken 19.00.

Fredag 26. novemberPias Café: Dobbel dose rock med Josephine og Droogies

Lørdag 27. november Blæst: Konsert med Melody Club

Søndag 28. novemberSamfundet: TKS har tradisjonell adventskonsert og CD-slipp i Storsalen klokka 19.00.

Tirsdag 30. novemberDenne dagen vil du lengte etter en ny dusk, men hold ut. Den kommer den 11. januar 2005. I mellomtiden les de tidligere 16 nummerne, og send inn tips med arrangement og festligheter til [email protected].

KulturkalenderI julas jag og mas bør du slappe av med noen kulturelle innslag. Ta deg en svingom enten i Storsalen eller på Blæst.

nyhet machine ud 16 2 · 2013-10-12 · igjen pengene hvis det for eksempel skulle bli slutt,...

Documents