Nr. 1 APRIL 2020 Ågang 95 (82)

INFORMASJON

2

Påskebudskapet Første påskedag og håpet vender til-bake. Når kvinnene finner graven tomendres verden for all fremtid. Det deopplever denne dagen, hvordan sorgvendes til glede, hvordan døden overvinnes,hvordan Gud åpner veien mellom død og livfor menneskene gjennom den oppstandneKristus, skaper et nytt rom for de som våger ååpne sitt hjerte for det de selv ikke kan forstå.Påsken og dens fortelling om Jesu lidelse dødog oppstandelse er kjernen i all kristen tro.I to tusen år har mennesket nærmet seg denstilleuken med undring. Vi har bøyd vårehoder, stått med såre hjerter og med håp iblikket. Vi har vandret ved Jesu side inn iJerusalem palmesøndag og hørt folke-mengdens Hosiannarop og kjent lukten avpalmegrener. Vi har sittet til bords skjærtors-dag og fått føttene vasket av Mesteren. Vi hardelt brød og vin med ham og med disipleneog sett Judas gå fra bordet. Vi har vandret tilGetsemanehagen og tenkt at jeg skal ikkesove når mesteren ber meg våke. Men nårdisiplene sover, sover vi og. Vi har våknet avsoldatenes klirring med sverd og kysset Jesusmed Judas kysset. Sammen med Peter har vifulgt etter Jesus og fornektet tre ganger førehanen rekker å kalle på en ny dag.Vi har sett Jesus vandre forslått og knekt oppGolgata og sammen med Simon fra Kyrenebåret Jesu kors. Vi har stått ved foten av korset sammen med hans venner og setthåpet dø, mens forhenget i tempelet revner.Tidlig søndag morgen når sola står opp harmenneskene siden vandret med kvinneneopp til graven, funnet den tom og møtt denoppstandne Kristus når han kaller oss vednavn. En ny fortelling er begynt.Her har vår tro sitt utspring. Her har vår frelsesine røtter og håpet sin bolig. Påsken slutterikke å favne oss inn. Hvert år er historien ny,hvert år fanger den oss inn med sin drama-tikk, med sin lidelse, med sitt håp for men-neskehetenSom barn oppfattet jeg påskens budskap omsom Jesus velger å dø for at jeg skal få være iGuds nærhet, som blodig urettferdig. Man

burde stå for egne handlinger. Jegfant ikke igjen tanken om rettferdig-het i påsken budskap. Det opplev-des feil at Jesus sto til ansvar for

mine feil.For rettferdighet det var å ligge langflat hen-over kjøkkenbordet og dele brusflasken medmillimeter presisjon, eller å dele non stoppenmed lillesøster etter farge. Det du gjorde stodu til ansvar for på godt og vondt. Det var øyefor øye, tann for tann, liv for et liv. For åkunne forholde seg til verden måtte den værerettferdig.Men påsken budskap er større enn mennes-kets behov for å ha forståelige rammer rundttilværelsen. Det er ingen som har sagt at deter enkelt. Påsken er en tid man trenger tid påå nærme seg dybdene i. For her finnes detingen raske løsninger. Det er ingen ferdigesvar man bare kan plukke ned fra hyllene ogbruke i livet.Om man våger å stå i det rommet Gud skapermed påskens fortelling og frelse, blir verdensvært stor.Påskebudskapet er et åpnet rom. Det er ste-det der Gud har fjerner veggene og åpnetdører. Det handler til syvende og sist ikke omvår evne til å forstå, kanskje heller ikke omevnen til å tro, men om å våge være tilstede idet åpne rommet Gud skaper med sin frelse.Våge å være der hvor dørene er åpne. Våge åvære der hvor verden ser annerledes ut oghvor begrepene vi trenger for å holde kontrollpå vår verden ikke lenger har samme betyd-ning. Være der hvor rettferdighet byttes utmed frelse og håp.Her er mennesket like lite som når du står påRørosvidda i sol en vinterdag med utsyn motRondane i syd og Sylene i nord øst. Du står påverdens tak og verden ligger åpen under deg.Du er fri til å gå dit du selv vil for skaperverkethar favnet deg inn.Du står i det rommet Gud har åpnet som erstørre en tro og tvil. Større enn de rammenevi setter rundt tilværelsen. Større enn allevåre spørsmål og de svarene vi søker etter.Det handler om å våge å være akkurat der.

Vivi Schwencke Johnsbråten

3

Være i det som er større enn oss.En av våre store utfordringer er at vi gjøreGud liten. Vi tendenser til å plassere Gudinnenfor et rom vi selv kan kontrollere.Innenfor rammer som vi makter å forholdeoss til og som gir mening innenfor de begre-pene vi bruker for å ha kontroll på tilvæ-relsen. Men Gud er større enn dette, størreenn oss. Han frelse er større enn de rammenevi setter.Påsken bryter alle grenser, den legger selvedøden tilside.  Det er her vi må våge å være,bare være og legge vekk førsøket på å forståog skape rammer vi kan bevege oss trygtinnenfor. Jesu oppstandelse påskedagsmor-gen løfter oss opp på et plan der hvor Gudsetter dagsorden og våre begreper ikke lengerdefinerer tilværelsen. For oppstandelsen talerikke om rettferdighet. Taler ikke om hvemsom fortjener hva. Den taler om hva Kristusgir, ikke om hva vi som mennesker kan forstå.Påsken er ny igjen i år. Oppstandelsen er herfor oss. Vi står i et åpent rom, dets enestegrense er den som settes av håpet og kjærlig-heten.

Redaksjonen ønsker alle sine lesere

ei riktig god påske og en fin sommer!

Neste nummer kommer i august.

KIRKENS ANSATTESokneprest Harald HaugeTlf. kontor 72 41 98 13Mobil 957 31 151E-post harald@roroskirke.no

Sokneprest Vivi Schwencke JohnsbråtenTlf. kontor 72 41 98 12Mobil 990 39 366E-post vivi@roroskirke.no

Kirkeverge Bjørg Helene SkjerdingstadTlf. kontor 72 41 98 14Mobil 976 88 336E-post kirkeverge@roroskirke.no

Kontorfullm.Gerd BjørgårdTlf. kontor 72 41 98 11Mobil 951 70 843E-post gerd@roroskirke.no

Organist Stephen HicksTlf. kontor 72 41 44 55E-post stephenhicks@roros.net

KIRKETJENEREJørn K. Sandbakken 908 39 640Gunn Tønset 466 69 082Torild Ophuus 994 62 584 John Arne Langen 957 32 165

REDAKSJONENHenrik Grønn 995 87 483E-post. henrik@roros.netRune Mortensen, kasserer, 7372 GlåmosOla Arvid FeragenJan Helge Tronsaune

KirkeklokkenBankgiro 4280.05.39832

Åpningstider kirkekontoret. Tirsdag, torsdag og fredag kl. 10.00-15.00E-post. post@roroskirke.no – Tlf. 72 41 95 31 – Faks 72 41 94 06

4

Drop-in dåp og vielseRutt-Karin Engzelius

Lørdag 25. januar var det Drop-in dåp ogvielse i Bergstadens Ziir.  Dette er et flottsamarbeid mellom Røros Menighetsråd ogde ansatte i Røros kirke. I år var det tredjegangen vi arrangerte denne dagen, ogoppslutningen viser at det dekker et behovfor mange. Vi hadde 10 brudepar og 1 dåp,og de kom fra Røros, Glåmos, Ålen,Tynset, Tydal og Trondheims området.Det blir satt av en halvtime til hver sere-moni, slik at alle får en privat og høytideligstund inne i kirka. Prestene våre, Vivi ogHarald, holder seremoniene og kantorStephen spiller. Etterhvert som de er fer-dig inne i kirka, får de servert champagneog marsipankake i Sakristiet. Der har vi iRøros Menighetsråd dekket på og ordnet,slik at alle får en hyggelig stund og kansnakke litt og la inntrykkene synke innetter seremonien. Noen brudepar kommer helt alene, og dastiller vi frivillige opp som vitner, mensandre har med seg forlovere. Dåpsbarnethadde med seg foreldre og søsken.Drop-in dåp og vielse er et tilbud til demsom vil ha minst mulig oppmerksomhetpå dagen, men samtidig en verdig og per-sonlig opplevelse. 

Festeavgift for graver

Fra 1.10.2019 er festeavgiften kr 1.000.- pr. 10 år,det vil si kr 100.- pr. år.Festeavgiften var tidligere på kr 400.- pr. 10 år. Det koster å drifte en kirkegård, og avgiften iRøros kommune er fremdeles lav sammenlignetmed andre. For plassering på den felles minelunden er avgif-ten et engangsbeløp på kr 5.000.-.

5

Ved kirkekaffen i menighetshuset 17.november i fjor ble Knut takket av for sininnsats gjennom 30 år i menighetsrådet.Knut er født i 1955 i Trondheim, er utdan-net adjunkt i samfunnsfag, med historie,religion og engelsk som hovedområder. I 1983 ble han ansatt ved Røros videregå-ende skole mens Ivar Skjevdal enda varrektor. Tidligere hadde han ingen tilknyt-ning til noen menighet eller menighetsar-beid, men i 1989 ble han valgt inn imenighetsrådet. Han kom inn i en tid da det var en del urorundt både prest og organist, og det toknoe tid før han fant seg helt til rette ogkom inn i sakene. Men i alle år har detvært godt miljø og gode arbeidsforhold irådet, spesielt har sogneprestens rollevært sentral. Med varamedlemmer harrådet 15 medlemmer og skal visstnokvære det største i Norge. Folkelig delta-kelse er meget viktig hvis en så sentralsamfunnsinstitusjon som kirka skal bestå.

Barne- og ungdomsarbeidet kom i gangigjen på 90-tallet, og her har tilknytning-en til Normisjon vært sentral. Generelt er han opptatt av det økumen-iske aspektet, og er åpen for andre menig-heter og trossamfunn. Det religiøse elementet ligger nok i dealler fleste, og å forstå religion er viktig forå forstå verden. Han er for øvrig sterkt fotballinteressertog har vært Chelsea-fan i 50 år. Det harblitt mange turer til England.Et forbilde er Hans Nielsen Hauge somhan mener har hatt stor betydning forutviklingen på flere områder i Norge. Detkan bli en bok etter hvert. Knut er ikke fremmed for å komme til-bake, men det er viktig at en tar pauserinn imellom.

Som takk for innsatsen ble det overrakt enkobberkjel fra menighetshuset. Den harallerede fått en hedersplass i stua.

KNuT AASHEIM: 30 år i menighetsrådet

6

Kirkeklokken anno 1930 Av Harald HaugeFor noen uker siden fikk vi ihende eteksemplar av menighetsbladet Kirke-klokken fra 1930. Bladet kom til oss påkirkekontoret fra Kristian Hustad Vaa,som fant det hjemme under et oppus-singsprosjekt. Bladet er på fire sider. Nårvi leser bladet i dag, nitti år senere, ser viat det har skjedd store forandringer bådei rørossamfunnet og i kirkelivet sidenden gang. På første side finner vi en tekstbetrakt-ning for fastelavnssøndag, skrevet avdaværende sokneprest og redaktør formenighetsbladet Sophus Frøland.Teksten som utlegges er Lukas 18:31-43,en tekst som åpner med at Jesus tar disi-plene til side og sier «Se, vi går opp tilJerusalem» før han forutsier sin egenarrestasjon, lidelse og død. Deretter føl-ger fortellingen om den blinde mannenved Jeriko som roper «Kyrie eleison!»etter Jesus, blir helbredet og får synetigjen. (Denne teksten var førsterekke-tekst for fastelavn helt fram til den nyetekstboka kom i 2011. I dag er Lukas18:31-34 fortsatt blant tekstene for faste-lavnssøndag (tredje rekke), mens fortel-lingen om tiggeren (v. 35-43) nå i stedetleses på 4. søndag i åpenbaringstiden(første rekke), altså en av søndagenemellom jul og fastelavn. Sokneprest Frøland er mest opptatt avden blinde, og utlegger dette ikke så myekonkret og sosialetisk som en åndeligblindhet: «Det er bare Jesus som kangjøre dig seende, så du ser både fortapel-sen og frelsen. Så lenge du ikke har fun-net Jesus som din frelser, går du i blinde.Og denne vandring i blinde fører motditt livs evige forlis.»Deretter følger et par andre oppbyggeligetekster samt kunngjøringer og annonse-

ringer av gudstjenester og kirkeligemøter og samlinger. Soknepresten selvholder fastebetraktninger i menighets-huset hver onsdag i fastetiden kl. 8.15, etmye brukt møtetidspunkt. Misjonær frk.Brynhild Jakobsen kommer på besøk, detsamme gjør emissær for indremisjonenEmil Slotsveen. Vi finner også en listeover personer som har gitt pengegaver tilmenighetsbladet.Oversikten over kvinneforeninger somannonserer møter viser at foreningslivetvar svært rikt den gangen. I tillegg tilRøros kristelige ungdomslag leser vi omkvinneforeninger på Tyvoll, Jensvoll,Viken, Røros (hos fru Trygstad), NordreRugeldalen, Røros misjonskvinnefor-ening (hos fru Bernt Aas), Øvre Djupsjø-lia, Hådalen, Engan, Stormoen, SøndreRugeldalen og Rørosgård, samt Santal-misjonens kvinneforening hos bakerHånes. Interessant er også notisen om at det fraog med 1. januar 1930 er krav om at fullfødselsdato skal føres inn i kirkebøkenefor alle involverte parter i forbindelsemed alle slags kirkelige handlinger; tid-ligere har man i mange tilfeller kunnetnøye seg med fødselsåret. Sophus Frøland, som er oppført somredaktør for denne utgaven av Kirke-klokken, var sokneprest på Røros i årene1925-1930. Ettersom 1930 var den femteårgangen av Kirkeklokken, kan vi etter altå dømme konkludere med at det varFrøland som grunnla arbeidet medmenighetsbladet. Frøland ivret i sin tidogså for å bygge nytt menighetshus påtomta der Rørosheimen mot Kjerkgataligger i dag. Tomta gikk derfor lengeunder navnet Frølands minne.

7

8

GUDSTJENESTELISTE05.04 Palmesøndag18:00 Røros kirke

Kveldsmesse09.04 Skjærtorsdag13:00 Fjellkirka

Sportsgudstjeneste09.04 Skjærtorsdag18:00 Røros kirke

Kveldsmesse10.04 Langfredag13:00 Fjellkirka

Sportsgudstjeneste10.04 Langfredag18:00 Røros kirke

Langfredagsgudstjeneste11.04 Påskeaften23:00 Røros kirke

Påskenattsmesse12.04 Påskedag11:00 Røros kirke13.04 Andre påskedag11:00 Sykehjemmet. Andakt19.04 Andre søndag i påsketiden11:00 Røros kirke

Familiemesse Barnegospel

01.05 Første mai11:00 Røros kirke

Falkbergetmesse10.05 Femte søndag i påsketiden11:00 Røros kirke

Høymesse (Gullkonfirmanter)17.05 Grunnlovsdagen11:30 Røros kirke

Gudstjeneste21.05 Kristi himmelfartsdag18:00 Røros kirke

Samtalegudstjeneste23.05 Lørdag11:00 Røros kirke

Konfirmasjonsgudstjeneste31.05 Pinsedag

Røros kirkeRegnbuemesse (Røros pride)

01.06 Andre pinsedag11:00 Sykehjemmet

Andakt07.06 Treenighetssøndag11:00 Røros kirke

Høymesse21.06 3. s. i treenighetstiden11:00 Røros kirke

Høymesse28.06 4. s. i treenighetstiden11:00 Røros kirke

Høymesse05.07 5. s. i treenighetstiden18:00 Røros kirke

Kveldsmesse12.07 Aposteldagen (6. s. i trt)11:00 Røros kirke

Høymesse19.07 7. s. i treenighetstiden11:00 Røros kirke

Høymesse26.07 8. s. i treenighetstiden18:00 Røros kirke

Kveldsmesse

DØPTE201902.11. Tinus Trøan Bedin03.11. Henrik Nilsgård Sætran 01.12. Alma Linnea Engan

Sanna Nesvold FjellheimMija Nesvold FjellheimEiila Nesvold FjellheimTheodor Aunmo SteneSander Reppe KlemmetvoldLavrans ForseliusEirin Anne Norasett-Carr

202005.01. Martin Pedersen Dahl05.01. Live Li Charlotta Søderhielm05.01. William Lorentz Percival

Søderhielm|

RØROS MENIGHET

FRA KIRKEBØKENE

9

25.01. Anne-Kajsa Gunelie Kalstad Bjørgård

26.01. Per Johannes Raappana Birkelund Løkken

26.01. Erik Ose Ingebrigtsvold01.03. Denzel Eggan Meskinyar

VIGDE18.01. Christine Martens og

Erlend Nicolai Martens 25.01. Torill Helgemo Sundt og

Roger Gravseth25.01. Siri Bø Timestad og

Hans Anton Ratvik25.01. Tove Hilstad Skotnes og

Gjermund Bakken Hilmarsen25.01. Nina Garberg og Bjørn Storhaug25.01. Trude Garberg og Arild Aas25.01. Ida Aune Ødegaard og

Magnus Ruud25.01. Lisbeth Bakken Løvlien og

Torbjørn Byvold

DØDE201903.11. Esten Lidolf Einmo03.11. Ivar Bjarne Skjevdal05.11. Sigvart Sandnes06.11. Bjørnar Bjørgheim Ingebrigtsvoll14.11. Gerd Borgos19.11. Arne Henrik Opaker19.11. Arne utne23.11. Knut Arild Guldahl25.11. Lill Tove Langen unsgård20.12. Erna Kristine Prytz27.12. Sonja Eva Bekkos202004.01. Oluf unhjem06.01. Sverre Krogh07.01. Anna Kojedal15.01. Kåre Oddmund Knutsen16.01. Knut Jarle Kvernes20.01. Per Arne Harsjøen22.01. Bjørg Rekkebo Wahl26.01. Ragnhild Margrethe

Kokkvold Torbergsen30.01. Rut Lien04.02. Inger Sommer

Konfirmanter i Røros kirke lørdag 23. mai kl. 11.00

Agnes MølmannAina Helen NilssenAstrid SchjølbergEirik Myrvang HolmElin MøllerEmil BuraasEven RønningGard Schwencke JohnsbråtenHalvor TamnesHanne SchjølbergHilde SundtHåkon Nilsgård DilleInga Løseth BrynhildsvoldIngeborg EnganIngeborg Elise GræsliIver Fjerdingen MoanJenny Rebwar HøsøienJonas KosbergKaia Kristoffersen SommerKristine Frostvoll KuraasKristine Modalen HovLauritz Klemmetvold SperleLeah Døhl WoldMaja RønningMalin ØstbyMaria Vegardatter StrickertMarie LienMathea Konstanse HåkonsundMikael OlsenRonja Holøymoen SwiftSigrid Prøsch MoenTomas Moseng HøsøienTuva Rennemo KjelsbergVegard Bringel Tamnes KjøsenVida Sjøkvist BuvarpVilde Grøtli BækosVilde Lilleeidet ØstremØrjan Jamtseter Knudsen

10

GLÅMOS MENIGHET

DØDE

28.11. Solfrid Sandnes01.01. Else Klemmetvold28.01. Ada Rugelbak

GUDSTJENESTELISTE

10.05 5. søndag i påsketiden18:00 Glåmos kirke

Samtalegudstjeneste17.05 Grunnlovsdagen12:45 Glåmos kirke

Gudstjeneste21.05 Kristi himmelfartsdag11:00 Glåmos kirke

Konfirmasjons-gudstjeneste

05.07 5. s. i treenighetstiden12:00 Ratvolden

Falkbergetmesse26.07 8. s. i treenighetstiden12:00 St. Olavsrya

Pilegrimsmesse (Olsok)

Påskekveld – familiegudstjeneste i Glåmos kirke tirsdag 7. april. Her blir det familiegudstjeneste, påskeegg-jakt, kaffe ogvaffelsteking.

HITTERDAL MENIGHET

Hitterdal Menighetsråd ønsker velkommen tilpåskegudstjeneste på Skottmikkelvollen.Palmesøndag kl. 12:00 er det sportsguds-tjeneste for 25. gang på Skottmikkelvollen. Oppkjørt løype fra Harsjøveien ca. 1,3 km. Etter gudstjenesten er det kirkekaffe.Er det noe du lurer på ta kontakt på: 419 22 989

GUDSTJENESTELISTE

05.04 Palmesøndag12:00 Skottmikkelvollen

Sportsgudstjeneste03.05 4. søndag i påsketiden11:00 Hitterdal kapell. Høymesse

DØPTE09.6.2019 Nora Rønning Jensvold09.6.2019 Vetle Ose EnganVi beklager feil i forrige utgave

DØDE19.08. Inger Feragen 18.11. Oddvar HarsjøenVi beklager feil i forrige utgave

FRA KIRKEBØKENE

FRA KIRKEBØKENE

Konfirmanter i Glåmos kirke torsdag 21. mai kl. 11.00

Ronja Brynhildsvoll, Morten Leon FjellheimHaugen fra Glåmos konfirmeres i Saemienåålmege

11

BREKKEN MENIGHET

GUDSTJENESTELISTE

12.04 Påskedag18:00 Brekken kirke. Kveldsmesse17.05 Grunnlovsdagen12:45 Brekken kirke

Gudstjeneste28.05 Torsdag18:00 Brekken kirke

Samtalegudstjeneste31.05 Pinsedag11:00 Brekken kirke

Konfirmasjonsgudstjeneste14.06 2. s. i treenighetstiden11:00 Brekken kirke. Høymesse

(Gullkonfirmanter?)14.06 2. s. i treenighetstiden14:00 Ved Aursunden. Sikmesse19.07 7. s. i treenighetstiden18:00 Vauldalskoja

Sommergudstjeneste02.08 9. s. i treenighetstiden12:00 Ljøsnåvollen. Setermesse

Setermesse på Ljøsnåvollen

Det planlegges setermesse i år også, den leggesvanligvis til første helg på august. Benytt anledningen til å besøke en av perlene iguds natur og ikke minst få oppleve en gammelseter i full drift.

Konfirmanter i Brekken kirkesøndag 31. mai kl. 11.00

Emma Johanne Torpet, Henrik Bremset, Katrine Ryen Hanssen, Magnar Ryttervoll

Fellesskapskvelder i Røros menighetshus Tirsdag 05.05 kl. 19.30:Inger Brit Rødberg

Tirsdag 02.06 kl. 19.30Inger Brit Rødberg

Hjertelig velkommen!

12

Maleriene i Røros kirke I forrige nummer kom viskade for å si at det varprost Thorvald Lunde somvar avbildet. Som påpektav tidligere kultursjef TorInge Mølman var det der-imot en av stadens mestmarkante prester oppgjennom tidene som varavbildet, SvendAschenberg.Han var født i Molde i1769, og etter teologi-studiene ble han i 1794utnevnt til sogneprest iMo i Telemark og så tilsogneprest på Røros i1806. Det var ingen egenprestegård på Røros oghan kjøpte hus nr. 30, det som i dag erBergmannsgata 14, ellerBeckholdtgården som visier i dag. Han levde til 1845, og var gift to ganger, først med Gjertrud Pauline Junghansfra Trondheim og i andre med jordmor Malena Kjelsberg.I første ekteskap var det ni barn, hvorav seks levde opp. Tre av døtrene ble giftpå Røros. Bejerne Tomine med overstiger, senere proviantskriver, stortings-mann, ordfører m.m Knud Olsen. Hennige Lovise med berglege Otto Chr.Stengel. Maren ble gift med kølfogd Faste Krog. I tillegg til prestegjerningen var han postmester og vikarierte som berglege ogpoliitimester. Han var også sterkt opptatt av skolevesenet. Han var stortingsre-presentant i årene 1815 – 1817 for Søndre Trondhjems Amt. Kong Carl Johanbesøkte Røros i 1818 og 1835 og skal begge ganger ha funnet stort behag i sog-neprestens veltalenhet. Aschenberg ble i 1818 utnevnt til ridder av den svenskeNordstjerneordenen. I 1826 ble han medlem av Det kongelige NorskeVidenskabers Selskab. Han huskes nok i dag som en mulig rollefigur for Benjamin Sigismund i Den

13

Maleriene i Røros kirkeI forrige nummer av Kirkeklokken kom vi skade for å sette inn feil bilde. Her kommerdet riktige. Maleriet henger på sakristiloftet.

Thorvald Kristian Lunde (1864-1926)var sogneprest på Røros i tiden 1908-1918. Han beskriver på en fin ogenkel måte hvordan BergstadenRøros ble til. Til tross for at prestenble på Røros i bare 10 år bærer tek-sten preg av både kjærlighet og stolt-het til Bergstaden. Sangen het opp-rinnelig «Bergstaden» og var tilegnetRøros Sangforening (4. eldste kor iNorge fra 1848). Lunde var født på Lillehammer sådet var ikke naturlig for han å benyt-te dialekt. Et kjent barnebarn av presten, venstremannen Helge Seip har i enartikkel i «Jul i Fjellheimen» 1994skrevet at han var en populær ogfolkekjær prest som var både musi-kalsk og en flink utøvende fiolinspil-ler. Seip avslutter artikkelen slik: «Jeg tror ikke at jeg gjør urett om jegsier at hans hjerte framfor noe annetsted hørte Røros og fjellfolket til».

Tekst: Gunnar Rugelsjøen

fjerde nattevakt, og med MalenaKjelsberg som Gunhild. Malena vargift med Peder P. Kjelsberg, og haddetre barn med han. Det var nok ikkenoe lykkelig ekteskap, og de ble sepa-rert i 1828. Sven Aschenberg kjøpte i1827 gård n. 4, Bergmannsgata 5, tilMalena. Hun fikk gården under forut-setning av at Peder P. Kjeldsberg ikkeskulle ha adgang eller andel. Peder

hengte seg i stigen ved skolen i 1832. Gjertrud døde i 1828. Malena ogSvend giftet seg i 1835 og fikk ett barn,sønnen Svend som ble teolog som sinfar.Svend døde som nevnt i 1846, Malenalevde til 1872.

Kilde: Røroboka bind 4

14

DU FINNER OSS PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM

Din lokale boligalarmpartnerRune Mortensen, tlf. 91 78 52 94rune.mortsensen@verisurepartner.no

Kjerkgata 10, 7374 RørosTlf. 72 41 10 37

Avd. Ålen – 918 78 080

15

Nettavisen for Røros

Rørosnytt.noNettavisen for RørosRørosnytt.no

Bli abonnent du også!

Nettavisen for Røros

Rørosnytt.no

Bli abonnent du også!

osnytt.noRørNettavisen for

Bli abonnent du også!

osnytt.noRørosNettavisen for

I samarbeid med pårørende ønsker vi å tilrettelegge til en verdig gravferd.

Vakttelefon. 95 45 00 44

Blomster til enhver anledningDåp – bursdager – bryllup

Kistedekor – kranser - hjerterbårebuketter

Røros kirkelige fellesråd:Signy Thorsvoll, Brekken – lederRutt-Karin Engzelius, RørosOdd Moen, BrekkenRutt-Karin Sandnes, RørosHans Gunnar Sorken, GlåmosLiv Marit Engan, Glåmos

Bjørg Eva Sevatdal, HitterdalOle Erik Nilsgård Feragen, HitterdalLiv Hanne Tønset, kommunensrepresentantHarald Hauge, Nidaros Biskopsrepresentant

Sats

og

utf

orm

ing.

NiL

a G

rafis

ke a

s,

Try

kk. F

agtr

ykk

as

PåskeandaktÅ male påskeegg er en fin ting å gjøre i tida inn mot påske. Hos meg bringer de frambarndomsminner: I ukene før påske ble vi «innkalt» på kjøkkenet når det skulle bakes:vi strevde med å blåse ut innholdet i egget, slik at det skjøre, hvite egget kunne brukes ien ny sammenheng. Egget ble til noe mer enn seg selv: Det skrøpelige, hvite eggeskalletblei fylt av liv og farger. Det var fint å henge opp de ferdigmalte eggene til pynt.Nøkternt sett var nok ikke alle like fine, men alle ble med: De lyste av farger og skaperg-lede, lagd med stor innsats og strev. Påskens fortellinger er ei vandring i det store dramaet om Jesus, Menneskesønnen, ogom Guds kjærlighets vei med sin verden: palmesøndags forventninger, fellesskap ogsvik på skjærtorsdag, langfredags lidelseshistorie, påskeaftens stillhet og påskedagensoppstandelsesglede. Vi finner denne mektige fortellingen i alle fire evangeliene, medulikt fokus og persongalleri. I påskefortellingen møter Guds uendelige kjærlighet oss.Fylt av gåter og dyp vi ikke kan se til bunns i – bare ane. uansett hvor du er, kan du tamed deg denne fortellingen, og leve med den i påskeuka. Den er et stykke stor littera-tur, vel verd å kjenne til, men den er mer enn det: Den angår oss, det er en sammen-heng mellom den og våre liv.Å male påskeegg kan kanskje virke barnslig, men det er et meningsfylt symbol for ossalle. Vi trenger dem: Egget er et symbol på oppstandelsen. Først et symbol på Jesus somstod opp fra graven den første påskemorgen. Påskeegget handler også om oss: Da Jesusvant over døden, gjorde han ikke bare det for sin egen del, men for oss: for alle mennes-ker, og hele Guds skapning. Livets, kjærlighetens og håpets krefter er alltid mellom oss,her i vår sårede verden, slik som den er. Vi kan få stille våre liv, hvordan de nå enn er –inn i lyset fra Jesu kjærlighet, og bli tatt imot og høre til. Jesus gir oss håpet: Slik som det tynne eggeskallet blir til noe annet og mer, kan vi ogsåtenke om oss selv. Gjennomlyst av oppstandelses-håpet kan vi få være del i det som erstørre enn oss. Påskeegget er et håpstegn for oss: et symbol på håpet: Jesus er her,mellom oss, akkurat slik vi har det.

Denne salmen av Svein Ellingsen beskriver så fint hva påsken betyr for oss:

Døden må vike for Gudsrikes krefter!Du som var død, er vår Herre i dag!Kristus, du lever og står ved vår sideher hvor vi rammes av jordlivets slag.

Selv om vi føler oss svake i verden,bærer vi i oss et grunnfestet håp:Livets oppstandelse påskedagsmorgen,underet skjedde på ny i vår dåp.

Livet og døden, ja, alt er forvandlet!Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!Mørket som binder oss, mister sin makt.

Løftet står fast når vår fremtid er truet:Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!Engang skal Gud få sin skapning tilbake.Verden blir frigjort fra fiendens bånd.

Døden må vike for Gudsrikes krefter!Livet er gjemt i et jorddekket frø.Se, i oppstandelsens lys skal vi leve.Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.

Velsignet påske !

Herborg Finnset biskop i Nidaros