MRA/ NBS Feb 2016

Beitebruk i ulveland.

Marius Røer Andresen. Saueprodusent , Eidsvoll

Leder A/O NBS, nestleder NBS rovdyrutvalg.

• Saueproduksjon i Eidsvoll, i beiteprioritert sone.

• 50-60 vfs , spælsau

• Beiteområde:

• Eidsvoll nord – nord øst

• Grenser mot Hedmark i nord, Mjøsa i vest og Odal i øst

Utenfor « sonen» men ,med ulv.

«Ingen skadegjørere av betydning»

Tapstall:

• 1986 – 2006, flere sesonger med « 0 tap», ofte under normaltap

• 2007 – 2010: varierende, men i snitt på normaltap

• 2011: 3 søyer og 10 lam tatt av ulv( SNO)

• 2012 : en søye , 8 lam , tatt av bjørn ( SNO)

• 2013: under normaltap

Tapstall:

• 2014 : 5 av 54 søyer og 28 av 73 lam, ulv (SNO)

• 2015 : 1 av 47 søyer og 25 av 79 lam ulv (SNO)

Trygghet.

Vi opplever en grunnleggende « utrygghet», i vår hverdag, vår næring og våre liv Frykt er en subjektiv opplevelse.

….vi kommer snart.

• 07.07.15

• Går tilsyn

• Finner skadet søye uten lam, ca. 600 m ( NV)fra tunet. Søya kan ikke gå.

• Melder hjem på jaktradio og ber om at SNO kontaktes.

• H.P. Klokkerengen, SNO, er på gården etter 30-45 min

• SMS fra datter Therese:…….

• « vi kommer snart, Klokkerengen må bare skyte noen lam, først»

Therese og Bono ute på tilsyn 2015

07.07.15

• 3 lam, bittskader over nese/ hode og buk , lammene ble tatt 100 m fra tunet, ved grinda

• 1 søye, bittskade over kryss.

• Dokumenter : ulv ( SNO)

• Alle 4 avlivet av SNO

Dagliglivet i « beiteprioritert» sone.

Når man får mange slike dager, blir det tungt. I beitesesongen har vi 30-50 slike dager Angrep på andre besetninger- påvirker selvfølgelig oss

HPK i aksjon.

Ved angrep / skade må man:

• Sikre uskadde dyr

• Avlive skadde dyr

• Søke etter kadaver

• Varsle :

• SNO

• Naboer

• Beite-lag

• Dokumentere og delta på obduksjoner

• *Søke om felling

• Og det må skje fort, det er arbeidskrevende og ganske utmattende i lengden.

• Fremdriften i dette er viktig PGA kadaverkvalitet, varme osv.

Konsekvenser for bygda…..

• Folk slutter med små-fe

• Sauedriften fases ut

• Bruk legges ned

• Hva med FK og andre sekundære leverandører?

• Fagmiljøet reduseres

• Utmark gror til

Konsekvenser og merarbeid:

• Tilsyn: daglig tilsyn med hunder og / eller kjøreturer

• Logg og dokumentasjon.

• Bruk av « Telespor» og «findmysheep»

• «Ekstraordinært tilsyn» ved angrep.

• Info fra private meldere ( turfolk – hytteeiere – Politi osv. )

Dokumentasjon og logg.

Marius 2 tur i skogen vestover - stille og rolig, få dyr å se.

Marius 3 kjører alle veier, lyttepost - liten aktivitet, stille 48

Marius 3 to rødstjerner ved ulvintj. Leter lenge finner ikke noe. Noen dyr ved Martinsenbr. 0

Marius 2 2 kjører alle veier nord for oss. Stille og rolig, men få lam 59

Marius 3 røde stjerner ved Nordstad - går å leter, finner ingen - alt vel 0

SNO Dokumentert ulve skade sør - sør øst for oss. 0

Marius 4 går til grevilngerget - Tangfallodden og ulvintjern - stille , få dyr 0

Marius 2 2 Trur - retur Grevlingberget nord over i veien 0

Unni / Marius 4 Rødstjerne, nede i Lia - leter og søker, ser noen dyr, ellers rolig 0

Marius 3 3 kjører alle veier, lysjøen mv 36

Marius 2 Tur retut Grevling berget 0

Marius 1 skogen rundt gården 0

Unni 2 skogen rundt gården - til martinsenbr. 0

Sanking - 10-15 dyr kommer hjem 0

Marius 2 Tur retut Grevling berget 0

Marius 2 Sanking - ved ulvintjern 0

Marius 3 sanking - går rundt tjernet - får hjem en søye med et lam 0

Bilder og film.

Konsekvenser for bruket:

• Økt skadeomfang

• Økt arbeidsmengde

• Betydelig vanskeligere sanking

• Dårligere driftsresultat

• Utgifter til « radiobjeller» ,samband og IKT

• Dårligere avdrått

• Tapt opptjening av pensjon, ytelser osv. over tid.

• De økonomiske ordningene dekker ikke på langt nær utgiftene.

Konsekvenser for folk på bruket

• Dårligere livskvalitet

• Søvnforstyrrelser - mareritt

• Uro og mistrivsel, stress og psykososiale plager

• Ingen ferie * eller avlastning

• Fravær av trygghet i hverdagen.

• « krav» og trussel om beitenekt. Søknadsprosedyrer..

• Vi gruer oss til å svare på Telefon….av og til er det en fordel å bo et sted uten mobil dekning…

Når man våkner kl 03 om natten, av bjeller som løper, eller lam som roper – da sover man ikke mer den natten – da sjekker man telespor og går ettersøk, og man gruer seg til det man kan finne. Sekken står alltid klar.

Trask på jobb..

Psykososialt arbeidsmiljø ( AML § 4-3):

• Ikke grue seg til å gå på jobb

• Ikke oppleve uheldige belastninger

• Ikke oppleve utilbørlig opptreden og kontakt fra andre

..belastning, over tid…

• Erting : I korte perioder

• Mobbing: I lengre tid

• « stress belastning» over måneder og år, kan på sikt utløse store helseplager.

- ( det er folk som har fått sykemelding som følge av rovdyrplager)

• Det finnes ingen faglige nettverk som fanger opp slike plager.

• Man er overlatt til seg selv – man står alene.

Psykososiale utfordringer:

• Vi gruer oss til beiteslipp

• Lamming er ikke bare fryd og gammen.

• Vi gruer oss til beitetilsyn og de funn vi gjør i utmark.

• Vi engster oss for hunder og gjetere

• Vi opplever utilbørlig oppførsel fra vernere og politiske myndigheter.

• Vi jobber utrettelig for å forebygge skader, men oppnår lite.

• Bevæpning øker

Konklusjon.

• Vinteren er best, da vet vi hvor sauene er.

• Beitesesong betyr :

• Doblet arbeidspress, alt settes på « vent»

• Alarmberedskap hele døgnet

• Rovdyr er på sakskartet hele året.

Ikke bare meg….

• Belastningen er ikke lokal

• Et angrep på nabo -besetninger berører også oss.

• Et helt fagmiljø er under angrep

• Rovdyr blir automatisk samtaleemne …..

• I Eidsvoll ligger tapene på alt fra 0% til 49% ( 2014-15)

Største mentale belastning er:

• Funn av kadaver og skadde dyr

• Lite faglig nettverk, ved skader

• Sosiale medier

• «Verneorganisasjoner»

• Evig argumentasjon og forsvar av egen virksomhet

• I beitesesongen ikke har vi fri et minutt. Det er mental belastning ..over tid er den enorm og demoraliserende.

Forslag:

• Respekter rovdyrsonen

• Forsterk jaktlagene, evaluer måloppnåelse / kostnad

• Sett av mer penger til :

• Tilsyn

• Mobile sanke-kve, med dyrehenger.

• Kadaverhunder

• Styrk beitelagene

• Kompetanse byggende tiltak

Forslag:

• Stående fellingstillatelse på ulv i beiteprioritert sone.

Ulv og beitedyr passer ikke sammen.

• Noen må ta en avgjørelse:

• Landbruk / beitehøsting………eller rovdyr?

• Vi iverksetter lovlige forebyggende tiltak, uten virkning.

• Utmarkshøsting har ikke en fremtid i Eidsvoll.

• Jeg vil ikke tilråde noen å starte denne type matproduksjon.

Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv.

Ulv er vår mentale « Tinius» – den er med oss , hele tiden

Vårt enkel ønske i 1986:

• Hundehold og småskala landbruk.

• Natur- litt jakt, fiske og mange turer.

….et trivelig liv på landet.

Vårt ønske & vår realitet…..

Spørsmål.

Takk for oppmerksomheten.

© MrA