lnu veiledn - lederskolen 2011

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

LEDERSKOLEN 2011

Jan H. HeitmannHeitmann PLUS AS

Besøksadresse:Advokatfirmaet Lippestad AS

Grensen 12, 0159 Oslo Mobil: 907 57 594

jan. [email protected]

Jan H. Heitmannn utdannet jurist fra Universitetet i Oslo n har gjennomført det obligatoriske advokatkursetn juridisk konsulent ved Universitetet i Bergenn organisasjonssjef i Den Norske Israelsmisjonn personalstrategisk rådgiver i Miljøverndepartementetn etablert og ledet konsulentfirmaet Heitmann PLUS 1985n strategisk rådgiver for arbeidsgiverforeningen PHL/Apo

1986-1999n faglitterær forfatter av 9 bøkernmedlem av ARNOVA - Association for Research on

Nonprofit Organizations and Voluntary Actionn jobber med

PersonalLedelseUtvikling Strategi

Heitmann PLUS

Logoen viser et menneske som sprenger rammen.Vi ønsker å bidra til at flere medarbeidere får en slik

opplevelse. Dette skjer ved at medarbeiderne får bruke sine individuelle ressurser til gagn for fellesskapet. Vi ønsker å

bidra til at den enkeltes personlige ressurser blir benyttet, slik at det skapes ekstraordinære resultater.Vi tror at gjennomsnittsmennesket kan gjøre mer enn

middels innsats.

Generell organisasjonsteori

Generell organisasjonspsykologi

Hva er spesielt med frivillige organisasjoner?

n Organisasjonene er demokratiske enheter

n Å styre en organisasjon er mer krevende enn å

styre en bedrift

n Profittbaserte ideologibasert

n Entydige mål komplekse mål

n Lønn som belønning lønn ikke belønning

n Formålet og aktivitetene er belønningsformer

n Formål fordeler

MÅ

KAN VIL

Sentrum PeriferiRegion RegionFrivillig AnsattUbetalt LønnetAmatør Profesjonell

Profesjon ProfesjonEkspert Ekspert

Spenninger i organisasjoner

Side 29-30

Professor Lucas Meijs, Erasmusuniversitetet

n The Volunteer Governed Organization

n The Volunteer Supported Organization

n The Volunteer Run Organization

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner

Frivillige

organisasjons-

former

Kapittel 713 trekk ved den nye frivilligheten (side 63)Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63)Den kommersialiserte frivilligheten (side 67)Den betalte frivilligheten (side 71)Den tvungne frivilligheten (side 73)Den temporære frivilligheten (side 77)Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82)Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84)Den koordinerte frivilligheten (side 85)Den strukturerte frivilligheten (side 86)Den kommunaliserte frivilligheten (side 88)Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90)Den målrettede frivilligheten (side 91)Den uorganiserte frivilligheten (side 92)


Endret

Konkurranse-

situasjon

Den formelle organisasjonen

Den naturlige organisasjonen

FOCUS

FOCUS

PERSONAL

OMVERDEN

FINAN-

SIERING

IMAGE

BYGNINGER

UTSTYRGEOGRAFI

FOR-

MIDLING

EIER-

FORHOLD

PRODUKT

FILOSOFI

&

KULTUR

MULIGHETER

STRATEGI

STRATEGI

Veivalgs-analyse

Omverdens-analyseIntern-analyse

Strategiskeområder

SCRIPTURE

UNION

Dette vil vi Dette gjør vi

IDEELTFRAMTIDS-

BILDE

TRUSLER

KFUK-KFUM-SPEIDERNE

.

REAKTIV

AKTIV

INAKTIVDØD OG

BEGRAVET

PROAKTIV

2009

Frivillige organisasjoner kap. 9

PERSONAL

OMVERDEN

FINAN-

SIERING

IMAGE

BYGNINGER

UTSTYRGEOGRAFI

FOR-

MIDLING

EIER-

FORHOLD

PRODUKT

FILOSOFI

&

KULTUR

PRODUKTTILBUD

GEO-GRAFI

PROFIL

IMAGE

BYGNINGERUTSTYR

FOR-MIDLING

PR

EIERSKAP FINAN-SIERING

OMVERDENMÅL-

GRUPPER

PERSONAL

FILOSOFIKULTUR

STRATEGISKE OMRÅDER

Selvbestemt framtid side 145

KULTUR OG FILOSOFI

PERSONAL

OMVERDEN

FINAN-

SIERING

IMAGE

BYGNINGER

UTSTYRGEOGRAFI

FOR-

MIDLING

EIER-

FORHOLD

PRODUKT

FILOSOFI

&

KULTUR

KOMPE-TANSE

TIDS-FORSTÅ-

ELSE

HOLD-NINGER

SYN PÅARBEID

ORGANI-SASJONS-OPPFATN.

BELØNN-ING

MENNESKE-SYN

VIRKELIG-HETS-

OPPFATN.

VERDIER

FILOSOFIKULTUR

Selvbestemt framtid side 145

Del 1Rammevilkår og utviklingstrekk

for frivillig sektor

Del 2Presentasjon av

18 vellykkede organisasjoenr

Del 3Oppsummering

Trekk ved vellykkede organisasjoner

345 sider


Bokens

inndeling

1. I pakt med tiden (side 321)

2. Identitet, verdier og selvforståelse (side 323)

3. Tilrettelegging og involvering (side 325)

4. Harmoni, enighet og saklighet (side 327)

5. Omdømme (side 328)

6. Medlemsfordeler (side 330)

7. Kunnskap og opplevelser (side 331)

8. Fleksibilitet og omstillingsevne (side 332)

9. Veivalgsstrategi (side 334)

10. Topplederens betydning (side 334)

11. Forholdet til myndighetene (side 336)

12. Samarbeidspartnere (side 338)

13. Samfunnsanalytisk kompetanse (side 339)

14. Drøm og virkelighet (side 340)

15. Kjente navn (side 341)


Hva gjør

organisasjonene

vellykket?

Kapittel 8Fortiden – en klamp om foten eller en kilde til

fornyelse

Christian Holtermann Knudsen og arbeiderbevelgsen (side 95)

Målakademikarane (side 102)

Ole Hallesby og lekmannsbevegelsens institusjoner (side 107)


Pionerene

Del 2 - OrganisasjoneneBlå Kors i NorgeBriskeby - HLFs skole og kompetansesenterDen Norske MisjonsallianseDen Norske TuristforeningFamilie & MedierStudieforbundet FolkeuniversitetetForbundet KYSTENHørselshemmedes landsforbund (HLF)Kristen Idrettskontakt – KRIKStiftelsen NaKuHelNorges Jeger og FiskerforbundNorges Røde KorsOslo Røde Kors Senter for frivillighetPlan NorgeRegnskogfondetRøysumtunetSOS BarnebyerSøndagsskolen


18

vellykkede

organisasjoner

1. I pakt med tiden (side 321)Motbørsorganisasjoner og medvindsorganisasjonerMyndighetene betaler for iverksetting av vedtatt politikkMyndighetene betaler for løsning av uløselige oppgaverRøysumtunet; Briskeby kompetansesenter2. Identitet, verdier og selvforståelse(side 323)Verdibevissthet gjennomsyrer organisasjonen – tillitsvalgte og ansatte kan forklare og forsvare virksomhetenAktuelle aktiviteter testes mot verdigrunnlaget – bevisste grenseoppganger – selektive aktiviteter3. Tilrettelegging og involvering (side 325)Strategi- og endringsprosesser involverer brede lag av organisasjonenMotforestillinger tas på alvorSamspill mellom sentrum og periferi i organisasjonenOrganisasjonen har systematisert rekruttering av tillitsvalgte og medlemmerMedlemmer og lokallag har stor grad av frihet med hensyn til aktiviteterSøndagsskolen; SOS Barnebyer


Hva gjør

organisasjonene

vellykket?

4. Harmoni, enighet og saklighet (side 327)Prosessene tar den tid de må taProsessene fører til gode samtaler på konferanser og i besluttende organerVanlige organisasjonsspenninger er redusert eller eliminertStyre og ledelse går i takt5. Omdømme (side 328)Organisasjonen har et omdømme – den omtales i aktuelle kretser og er synlig i mediaOrganisasjonen unngår skandaler, men kommer gjerne ut med positiv medieeksponeringOrganisasjonen kan gjerne være kontroversiell, men beundres i viktige kretser6. Medlemsfordeler (side 330)Unike medlemsfordeler – materielle og immaterielle goderHLF: Billige batterier; hørselshjelp; KRIK: Attraktive effekter. Kaffe og loddsalg


Hva gjør

organisasjonene

vellykket?

7. Kunnskap og opplevelser (side 331)Tillitsvalgte får nyttig og meriterende erfaring og innsiktAnsattes kompetanse blir utviklet og bruktInvolverte er med på inspirerende arrangementerOrganisasjonen har ulike belønningsformer overfor ansatte og tillitsvalgteForbundet KYSTEN; KRIK – Kristen Idrettskontakt8. Fleksibilitet og omstillingsevne (side 332)Organisasjonen har governance – styringskompetanse og styringsevneStyret setter dagsorden – topplederen har handlekraft og frihetOrganisasjonen har mål for endring, har mot til endring, har metodikk for endringBlå Kors – Geir Gundersen; stiftelsene i sterkere grad enn medlemsorganisasjonene


Hva gjør

organisasjonene

vellykket?

9. Veivalgsstrategi (side 334)Organisasjonen er forutseende og tenker framtiden i alternativerOrganisasjonen utvikler strategien i tide både for å unngå trusler og utløse muligheterUtviklingsprosessene er basert på ”strategisk dualisme”Briskeby kompetansesenter; Røysumtunet; Søndagsskolen10. Topplederens betydning (side 334)Organisasjonen har den rette toppleder i de ulike fasene av organisasjonens livToppledelsen har nyttige nettverk som stimulerer organisasjonsutviklingenToppledelsen anerkjennes av ansatte og tillitsvalgteBlå Kors – Geir Gundersen; Briskeby – Vigdis Lygren11. Forholdet til myndighetene (side 336)Kritikk mot myndighetene eller samspill?Sammenveving med myndighetene eller integritet?Forbundet KYSTEN og Tryggen Larsen – DNT og Øystein Dahle


Hva gjør

organisasjonene

vellykket?

12. Samarbeidspartnere (side 338)Organisasjonen har strategiske samarbeidspartnere som tilfører materielle og immaterielle verdierSamarbeidspartnerne kan ha ulike verdigrunnlag eller på andre måter være ”uvanlige”Plan – TV2; NaKuHel – Rotary13. Samfunnsanalytisk kompetanse (side 339)Organisasjonen har kompetanse på forståelse av dagens og morgendagens samfunn (samfunnsvitere, sosiologer, psykologer osv.)Hørselshemmedes Landsforbund; Regnskogfondet14. Drøm og virkelighet (side 340)Organisasjonen har visjoner og verdier; den bygger luftslott og eksperimentererSøndagsskolen; Oslo Røde Kors senter for frivillighetKreativ aktivitet settes i system og kreativ arbeidsmetodikk brukes, jf ”strategisk dualisme”


Hva gjør

organisasjonene

vellykket?

15. Kjente navn (side 341)Organisasjonen har involvert (lands)kjente ansatte og tillitsvalgteDisse gir organisasjonen positivt omdømme og er aktive bidragsytere innadSOS Barnebyer; Plan, Røde Kors, Misjonsalliansen, HLF


Hva gjør

organisasjonene

vellykket?

ORGANISA-SJONEN

BEHOV

ORG.

VIL DEKKEKONKURR-

ENTENE

TUNGE

TRENDERMYNDIG-

HETENE

OMVERDENSANALYSE

Frivillige organisasjoner del I og side 121

13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63)Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63)Den kommersialiserte frivilligheten (side 67)Den betalte frivilligheten (side 71)Den tvungne frivilligheten (side 73)Den temporære frivilligheten (side 77)Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82)Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84)Den koordinerte frivilligheten (side 85)Den strukturerte frivilligheten (side 86)Den kommunaliserte frivilligheten (side 88)Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90)Den målrettede frivilligheten (side 91)Den uorganiserte frivilligheten (side 92)


Endret

Konkurranse-

situasjon

Mobilisering av frivillige

n Ikke formålet, men fordelene

n Ikke formålet, men den konkrete saken

n Sammen med etablerte venner

n For å få nye venner

n Meriterende verv – karrieremuligheter

Én sak er å rekruttere frivillige

- en annen sak er å beholde frivillige.

13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63)Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63)Den kommersialiserte frivilligheten (side 67)Den betalte frivilligheten (side 71)Den tvungne frivilligheten (side 73)Den temporære frivilligheten (side 77)Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82)Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84)Den koordinerte frivilligheten (side 85)Den strukturerte frivilligheten (side 86)Den kommunaliserte frivilligheten (side 88)Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90)Den målrettede frivilligheten (side 91)Den uorganiserte frivilligheten (side 92)


Endret

Konkurranse-

situasjon

lnu veiledn - lederskolen 2011

Business