Ledelsens og de ansattes roller og ansvar for gode og trygge tjenester

Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn

Lovisenberg Diakonale Sykehus 27. februar 2015 - Tøyen, Oslo

”Fortiden er fremtidens utsiktspunkt.” Eliezer (Elie) Wiesel

HOD

Helse Nord RHF

Helse Midt-Norge RHF

Helse Vest RHF

Helse Sør-Øst RHF

Statlige virkemidler

•Lover og forskrifter •Finansiering •Organisering •Utdanning •Råd/veiledning

Verdimessige utfordringer?

Mellom • den normrasjonelle tilnærmingen (juridisk tilnærming)

og

• den formålsrasjonelle tilnærmingen (medisinsk tilnærming)

Lover og forskrifter = samfunnets krav til tjenestene på

vegne av brukerne

Verdimessige utfordringer?

Fritt etter prof. Ole Berg

”Tar du kvalitetsargumentet fra helsearbeidere tar du dyden fra dem.”

Faglig forsvarlighet Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-2. Plikt til forsvarlighet: Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal

være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Faglig forsvarlighet Forsvarlig virksomhet -§4 - kjernekravet i Helsepersonelloven

• Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

• Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven§2-5.

• Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

Innholdet i internkontrollen

• Oppgaver og mål for virksomheten og utviklingsarbeidet • Ansvars- og oppgavefordeling • Tilgang til lover og forskrifter • Nødvendige kunnskaper og ferdigheter, utnytting av

medarbeidernes erfaringer • Erfaringer fra pasientar og pårørende • Oversikt over områder med fare for svikt • Prosedyrer, inkludert korrigering av avvik • Systematisk gjennomgang av internkontroll

En pedagogiske utfordring

Internkontroll og fag – spiller de på samme lag?

NOU 1987: 32 Internkontroll i virksomhetenes og tilsynsorganenes

arbeide med arbeidsmiljø og sikkerhet

- 4.3 Hvordan tilsynsmyndighetene bør gå fram for å stimulere til oppfyllelse av IK-forskriften

Ukjent – om forventninger fra overordnet

”Morderiske krav – anorektisk støtte.”

Funksjonelt regelverk

Funksjonelle regelverkskrav beskriver hvilke mål som skal

oppnås, og det blir i stor grad opp til virksomhetene selv å

velge løsninger for å innfri målene!

Nasjonale faglige retningslinjer er en ”veiviser”

mot målet!

God praksis og forsvarlig virksomhet

God praksis

Uforsvarlig virksomhet

Forsvarlig praksis

God praksis og forsvarlig virksomhet

Fag kompetanse Organisering

Beredskap/ nødprosedyrer

Overvåking/ feilvarsling

Bemanning Utstyr og materialer

Prosedyrer/ fremgangsmåter

Prosedyrer/ fremgangsmåter

Todelt funksjon av kravet om forsvarlig virksomhet

Ikke alle avvik fra god praksis gir uforsvarlig virksomhet.

Risikoanalysen skal vise dette

Ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkter.

Virksomhetenes og profesjonsutøverenes ansvar for faglig

forsvarlig tjenesteyting utfyller hverandre i

pasientsikkerhetens tegn.

Lederen skal legge til rette for god praksis!

Hvordan kan ansvaret ivaretas?

Internkontroll (IK) – ”juristenes forsøk på å beskrive god ledelse”.

IK og fag – spiller på samme lag!

”Løs oppdraget og ta vare på dine menn!”

Hvordan kan ansvaret ivaretas?

En pedagogiske utfordring forts.

Kunnskap om regelverket – en integrert del av fagkunnskapen?

• innholdet i grunn- og videreutdanninger

• treparts-samarbeidet (ledelse-ansatte-myndigheter)

Faglig forsvarlighet

Vi forventer en proaktiv holdning – ikke vente på tilsynet.

Fremtiden vil fordre risiko-/sikkerhetstenkning – menneske – teknologi – organisasjon (MTO)

Om poenget er å lære av erfaringer……

……er det rimelig å legge til grunn at det skjer best når erfaringsformidlingen/granskingen:

• Kommer nær hendelsen i tid og sted

• Sikrer aktiv deltaking fra de involverte

• Presenterer en god framstilling (les: fortelling) av hendelsesforløpet og årsakssammenhengen; som relevante personer kan forstå og kjenne seg igjen i

• Være åpen for undring der man ikke er sikker

• Åpner for spørsmål utenfra (les: høring)

Om poenget er å lære av erfaringer……

”Pasienter har enorm toleranse for feil – åpenhet i forkant og ærlighet i ettertid er forutsetningen.”

Helse- og omsorgsminister Bent Høie, 12.11.13

Pasientens og brukerens rett til informasjon

Pasient- og brukerrettslovens §3-2 – 4. og 5 ledd: • Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige

komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning.

• Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette.

Morgenbladet 14. - 20. september 2012

”Suksess har mange fedre, fiasko er et hittebarn”

Er åpenhet ”farlig”?

Meldinger til tilsynsmyndigheten (etter tidligere §3.3 i spes.tj.loven)

• 9268 meldinger i perioden 1.7.2002-30.6.2007 • 443 (4.7%) ble til tilsynssaker • 19 (2 promille) endte i administrative sanksjoner mot

helsepersonell (flertallet ble gitt til leger: 12 fikk advarsel, en mistet spesialistgodkjenning)

Olav Molven, Tidskr Nor Legeforen nr. 3, 2010; 130: 266-9

Ja, hvis sjefen er

• dedikert og bevisst

• nysgjerrig og systematisk

• målorientert og evaluerende

• kunnskapsbevisst og lærende

Og er tett på egen virksomhet – hver dag!

Kan sjefen gjøre en forskjell?

Ledelse er å oppnå resultater gjennom andre, for å nå de mål som er satt, ved hjelp av de ressurser som er stilt til rådighet.

Hvordan kan sjefen gjøre en forskjell?

prof. Torgeir Reve

Dvs. man gir ut et bilde av elendigheten (journalistikk) og så vil man ha ressurser (politikk – som i bunn og grunn kan sies å være fordelingen av goder)

Sjefens utfordring

”Man erstatter ledelse med politikk og journalistikk.”

Ledelse ledelse ”helt ut” (faglig og administrativt) – ansvar og

involvering faglig ledelse (etterspørre på kvalitet)

”førstelinjelederen” og antall nivåer

Sjefens utfordring

Landsleder Erling Jahn, Mental Helse

“Det er jo de helt enkle tingene dere ikke får til. Mental Helse er helt entydig når det gjelder hva dere trenger av kompetanse. Det å involvere pasientene i behandlingen, snakke med de pårørende og samarbeide med andre tjenesteytere.”

Erfaringer fra tilsyn

Læring i organisasjonen

- kulturbygging – hvilken ”kultur” er rådende (”vi er best”/ frykt/ydmykhet)

- lederansvar

- åpenhet

Erfaringer fra tilsyn

Kommunikasjon

- mellom personell

- mellom enheter

Erfaringer fra tilsyn

Kompetanse

- rett kompetanse og til rett tid

- tilstrekkelig kompetanse initialt i vurderingsforløp (”du ser det du vet”)

Når er Statens helsetilsyn fornøyd?

- gode tjenester fordrer at tjenesteyteren har interesse for tjenestemottagerens livshistorie, ikke bare for sykdomshistorien (anamnesen)

- først når det er tydelig at det forsvarlige også tar hensyn til menneskeverdet ved å verne om integriteten, både autonomien og det sårbare i menneskelivet, kan Statens helsetilsyn sies å være fornøyd!

Fritt etter Paulus første brev til Kor. 13,13

(Det nye testamentet)

”…men størst blant dem er kompetansen.”