Lring fr ulykkeshendingar eit mtepunkt mellom teori og praksis

Geir Sverre BrautStatens helsetilsyn

15. februar 2010 UiS, Gransking og lring

Utgangspunkt for innlegget

Undringar som innfallsvinkel: Kan ulykker nyttast til lring? Kan gransking av ulykker nyttast til lring? Kva er i s fall fresetnadene?

Grunnlag for arbeidet: Pedagogisk (didaktisk) teori og praksis Teori om tekstar som berarar av kunnskap Nrlesing av granskingstekstar

Dekonstruktivistisk, meir enn nykritisk

Overordna lringsperspektiv Individuell tileigning og individuell deltaking

Kva er eigentleg lring for noko d?

Det er mange som har prvd seg med svar p det Det har noko med kunnskap gjere og det har noko med handling/tferd gjere

Lring i relasjon til praksis (for/av praksis) kan i alle fall ha desse mla:

Forandring Forankring Forsting

I ein organisasjon handlar lring ikkje minst om bruke tilgjengelege ressursar p effektive og forsvarlege mtar

Kva er eigentleg lring for noko d?

Det er mange som har prvd seg med svar p det Det har noko med kunnskap gjere og det har noko med handling/tferd gjere

Lring i relasjon til praksis (for/av praksis) kan i alle fall ha desse mla:

Forandring Forankring Forsting

I ein organisasjon handlar lring ikkje minst om bruke tilgjengelege ressursar p effektive og forsvarlege mtar

Kva lrer vi av kva tilnrming?

Kvifor lrer vi av eigne feil, men ikkje s lett av andres feil?

Avvikskorrigering byggjer p ml-middel- didaktikk

Men den sviktar i effekt nr mlet er meir uklrt Alternativt didaktisk tilnrming er relasjons-/

refleksjonsorientering

Lring Kunnskap

Konstruktivistisk(f.eks. Piaget)

Danning av mentale strukturar

Sosiokulturelt(f.eks. Vygotskij)

Tileigning av evne til deltaking i kulturell praksis

Lring i eit sosialt perspektiv

Mange aktuelle pedagogiske teoriretningar. Her er tre mykje omtalte teoriar/modellar:

Reflection in action (Schn): Informasjon Kontekst Refleksjon

Situated learning (Lave & Wenger):Deltaking i communities of action, gjerne perifert

Trespiral-modellen (Swart & Pye; jf. Aase & Wiig, 2005)Hending Refleksjon Kollektiv praksis

Lring av erfaringar

Experiential learning The process through which the learner constructs

knowledge, skill, and values through direct experience(Association for Experiential Education, cfr. Camille J. Bunting (2006))

Det er hendinga som er utgangspunktet for lring Kva d med lring gjennom indirekte erfaring?

Experiencing

Reflecting

Generalizing

Applying

Lringsprinsipp

Caine and Caine (2001) cfr. Camille J. Bunting:

Hjernen skjer kontinuerleg etter meining og samanhengar Hjernen lrer bde av perifer og fokusert merksemd, og

kan forhalde seg til samtidige funksjonar Hjernen har stor yting ved komplekse og meiningsfulle

utfordringar, nr truslar er frverande Ekte lring engasjerer heile fysiologien (kjensler, intellekt,

kropp)

Dette hver med gode forteljingar som kunnskapsberarar! Ved forventingar om indirekte lring fr ulykker er det difor

ikkje urimeleg sj nye p forteljinga om ulykka

Lring og leiarskap ei samanlikning

Kim & Mauborgne- Om godt leiarskap

Antonovsky- Om helsefremjing

Forankring Explanation ExplicablePredictable

Forandring Expectation clarity Manageable

Forsting Engagement Meaningful

Granskinga og granskingsrapporten

Ulike freml med granskingar eller underskingar rsaksoppklring Plassering av ansvar (system, individ) Frebygging

Alle desse tre kan i og for seg ha noko gjere med lring

Lring i forhold til kven som utfrer granskinga? Ad hoc-organ - d blir rapporten svrt sentral Srlege organ - kan g nytte andre verkemiddel Verksemda sjlv - hve til ekte erfaringslring

Om poenget er lring

er det rimeleg leggje til grunn at det skjer best nr erfaringsformidlinga/granskinga:

Kjem nr hendinga i tid og stadSikrar aktiv deltaking fr involvertePresenterer ei god framstilling (les: forteljing)

av hendingsgangen og rsaksoppfatingane; gjerne multimodalt, som relevante personar kan forst og kjenne seg att i

Held ope for undring der ein ikkje er sikkerOpnar for sprsml utanfr (les: hyring)

Litt om multimodalitet og sjanger

1.1 Blgen trefferFlodblgen treffer Thailand sndag den 26. desembercirka klokken 10.30 lokal tid (4.30 norsk tid)1. Vannmassenerammer srvestkysten av landet og srlig detpopulre turistomrdet fra Takuapa-distriktet i nord,strendene sydover p ya Phuket og til smyene utenfor.Srlig hardt rammes Phi Phi-yene. Det er en solfylt,varm formiddag og strandlivet har enn ikke nddsitt hydepunkt. Noen er p vei til stranden mens andreenn holder til p hotellrommene og i de sm bungalowenelangs strendene.Det frste tegn p at noe er unormalt, opplever desom er p stranden ved at vannet plutselig trekker segtilbake. Stranden ligger pen og fisk spreller i sanden.Noen stusser p fenomenet og vil filme eller fotografere,andre aner urd og begynner lpe bort. En vissusikkerhet rder inntil en mrk brusende blge skimtesi horisonten. Den nrmer seg raskt land og er annerledesenn vanlige blger. Blgen reiser seg opp som envegg, mrk av farge. Den graver opp bunnen og vannetfylles av sand og koraller. Blgen er ikke skarp som envanlig blge skapt av vind og brenninger, men vannetlftes opp og flommer som en vegg opp p land.

lesund-raset (2008) Flodblgja i Asia (2004)

Kommentarer til: Lring fra ulykkeshendelser Hvor teori

og praksis mtes (Braut 2010)

SEMINARET Hvem lrer av ulykker og hvordan foregr lring?

Karina Aase, 15.febr 2010

Kommentarenes hovedargumenter

1. Hva er granskningens hovedforml?2. Lring for hvem?3. Forholdet mellom individuell lring og

organisatorisk lring?

1. Hva er granskningens forml?

Faktiske forhold? Ansvar? Korreksjoner/endringer? Kunnskap? Lring?

1. Granskningens forml et eksempel

SHT skal underske ulykker og hendelser innenfor luftfarts-, jernbane-, vei- og sjfartssektoren.

Formlet med SHTs underskelser er utrede forhold som antas ha betydning for forebyggelsen av transportulykker. SHT skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

SHT avgjr selv omfanget av de underskelser som skal foretas, herunder vurderes underskelsens forventede sikkerhetsmessige verdi i forhold til ndvendige ressurser.

(www.aibn.no)

http://www.aibn.no/

2. Lring for hvem?

2. En studie av lringsniver (Antonacopoulou 2006)

Lring i eit sosialt perspektiv (Braut 2010)

Dvs individuell lring er ikke bare individuell lring

Pedagogiske teoriretningar (Braut 2010)Reflection in action (Schn):

Informasjon Kontekst Refleksjon

Situated learning (Lave & Wenger):Deltaking i communities of action/practice

Trespiral-modellen (Swart & Pye; jf. Aase & Wiig, 2005)

Hending Refleksjon Kollektiv praksis

Trespiralmodellen (trippel heliks)

Situasjon/ erfaring (bilde, case, historie, prosjekt, velse, etc.)

Kreativ dialog (aktiv refleksjon, individuell og kollektiv)

Kollektiv praksis (deltagelse, oppflging av dialog)

(Swart & Pye, 2002)

Forholdet mellom individuell lring og organisatorisk lring (Kim 1993)

Avslutning

Forvirret?

Det er fagmiljene innen lring ogs

Braut 1Lring fr ulykkeshendingar eit mtepunkt mellom teori og praksisUtgangspunkt for innleggetKva er eigentleg lring for noko d?Kva er eigentleg lring for noko d?Kva lrer vi av kva tilnrming?Lring i eit sosialt perspektivLring av erfaringarLringsprinsippLring og leiarskap ei samanlikningGranskinga og granskingsrapportenOm poenget er lringLitt om multimodalitet og sjanger

ACCILEARN - 150210Kommentarer til:Lring fra ulykkeshendelser Hvor teori og praksis mtes (Braut 2010)Kommentarenes hovedargumenter1. Hva er granskningens forml?1. Granskningens forml et eksempel2. Lring for hvem? 2. En studie av lringsniver (Antonacopoulou 2006)Lring i eit sosialt perspektiv (Braut 2010)Trespiralmodellen (trippel heliks)Forholdet mellom individuell lring og organisatorisk lring (Kim 1993)Avslutning