Skriveoppgave - alternativ 2Essay om kvinnerollen i det moderne prosjektet

I det moderne prosjektet sto troen på sannhet og metodikk sentralt. Fremskrittet var umulig å unngå for et fungerende samfunn, og friheten var umulig å unnvære. Fremskrittet var allikvel ikke helt tilstede da opplysningstiden og det moderne prosjektet tok til, dersom vi ser på kvinnesynet. Undertrykkelse av kvinner har en lang historie i vesten, med røtter helt tilbake til Romerriket og tekster fra filosofer som Platon. Og det gav seg ikke med opplysningstidens inntog.

Da opplysningstiden tok til hadde kvinneundertrykkelse lenge vært nærmest kulturelt betont, og bar preg av å være tradisjon. Kvinnene var begrenset på alle områder: arverett, eiendomsrett, og spesielt liten rett til å bestemme over eget liv og egen kropp. De hadde heller ikke tilgang til politikk, utdanning og arbeidsliv i særlig grad.

Revolusjonen i Frankrike handlet om likhet, frihet og brorskap, men ikke for kvinnene. Mange mente at menneskerettighetserklæringen av 1791 i virkeligheten var en mannsrettighetserklæring. Det var allikevel noen som tenkte annerledes. Kvinneklubber ble opprettet av kvinner som ville delta i det nye, moderniserte samfunnet på lik linje med mennene. Olympe de Gouges skrev Kvinnerettighetserklæringen, hvor hun argumenterte sterkt for like rettigheter. Hun er berømt for å ha sagt følgende: «kvinnen har rett til å bestige skafottet, da skal hun også ha rett til å bestige talerstolen.» Men denne første kvinnebevegelsen var veldig liten, og ble raskt slått ned på.

Voltaires forsøk på å etablere likeverd og frihet for alle mennesker, skulle tydeligvis ikke gjelde kvinnene. Tanken om at den mannlige halvpart av befolkningen skulle ha samme verdi, kunne logisk sett videreføres til å også gjelde kvinner, men slik ble det ikke.

Blant veldig få filosofer fra opplysningstiden som likestilte kvinner og menn, finner vi Condorcet. Han mente at det lovpriste fremskrittet kun var mulig dersom kvinner fikk de samme mulighetene og de samme rettighetene som menn. Condorcet sa at de som nekter en annen menneskerettigheter, nekter seg selv dem. Mens Condorcet utviklet sine tanker om likestilling på 1700-tallet, begynte den berømte feministen Mary Wollstonecraft å legge frem sine synspunkter på likestilling. Hennes tanker fulgte også opplysningstidens ånd: fornuften skal herske over lidenskapen.

Samtidig kommer den berømte danske forfatteren Ludvig Holberg med et kraftig samfunnskritisk stykke, der han blant annet kritiserer tidens kvinnesyn. I «Niels Klims underjordiske reise» møter vi Niels Klim som reiser til kongeriket Kokleku på planeten Nazar. Her er det meste snudd på hodet i forhold til hvordan samfunnet fungerte på den tiden, og Holberg utnyttet denne bakvendtheten til å kritisere blant annet kvinnesynet. Se bare dette utdraget, der Holberg skriver om kjønnsrollene i Kokleku:

«Det lægges aldeles intet Fruentimmer her til Last, om hun beleirer unge Mandfolk med Elskovsvers, Kierlighedsbreve og Foræringer; men en ung Karl stiller sig ved saadan Leilighed gierne meget koldsindig og ærbar an, da det

Even Sandvold Roland 3KMA søndag 12. april 2009

strider imod Velanstændigheden for et Mandfolk, strax at sige en ung Pige Ja.»Det ville gitt mening om Rousseau, filosofen med vektlegging på allmenviljen og det naturlige mennesket, mente at likestilling var en naturlig konsekvens av opplysningstiden og de samfunnsmessige omveltningene. Tvert imot. I følge Rousseau var kvinnen verken interessert i eller med kapasitet til de store tanker, og kvinnen var i det store og det hele radikalt forskjellig fra mannen. Kvinnen var skapt for å være nyttig for og for å behage mannen, og som direkte konsekvens av dette burde hun få en oppdragelse med dette som mål, mente Rousseau. Han satte ganske ganske konsise ord på 1800-tallets kvinnesyn:

«De vil hele sitt liv være underlagt den varigste og hardeste tvang, nemlig det som passer seg.»

Rousseau ga enda grundigere instruksjoner om hans kvinneideal. Kvinnen må være kultivert slik at utdannelsen er relatert til mannens behov, men langt under ektemannens utdanningsnivå. Hun kan gjerne være søt og pen, men bør absolutt ikke være for vakker. Tjenerskapet skal ta seg av husarbeidet, men kvinnen må ha god forståelse for det selv. Kvinnen kunne gjerne sysselsette seg med håndarbeider og lignende, men dette måtte absolutt ikke bidra på noen måte til familiens økonomi.

Dette kvinneidealet la grunnlag for kvinnesynet blant opplysningstidens borgerskap. Tidligere kunne kvinner delta så mye de selv ønsket i håndverk og handel, men det nye borgerskapet bevegde seg mot en nærmest aristokratisk levemåte. Huset skulle være vakkert, interiøret elegant og kvinnene skulle trives innenfor husets fire vegger.

En annen filosof med et underlig kvinnesyn var Immanuel Kant. Han mente at kvinnen manglet moralsk dømmekraft. Et slikt syn er spesielt underlig om vi legger til grunn Kants tro på individuel frihet og individets rettigheter. Kant mente at der mannen fulgte den eneste ekte moralske motivasjon, plikten, fulgte kvinnene sine egne følelser. Kvinnen er ikke et moralsk vesen, men et estetisk. De frastøtes av det stygge og beveges av det skjønne.

Det var ikke mange som tenkte på likestilling i opplysningstidens begynnelse, men det var mange nok til å starte bevegelser som mange år senere skulle snu samfunnets kvinnesyn på hodet. Kvinnerettighetserklæringen til Olympe de Gouges og hennes berømte tekst der hun skrev at «kvinnen har rett til å bestige skafottet, da skal hun også ha rett til å bestige talerstolen» var sammen med Mary Wollstonecrafts tekster ekstremt viktige elementer i en debatt i sin spede begynnelse. Disse ideene la grunnlaget for en ekstremt viktig og årelang debatt som senere førte til gradvis endring av kvinnenes stilling i samfunnet. Olympe de Gouges besteg selv skafottet i 1793 da hun ble halshogd for sin aktivisme og sine skrifter.

Even Sandvold Roland 3KMA søndag 12. april 2009