Det moderne gjennombrudd

Litteratur og kultur ca. 1850−1890

http://bibin.hio.no/~s122883/klimt.jpeg

Mette Grip teksten side 40−81

Kampen for tilværelsen (1899) Christian Krogh

Det moderne samfunn Den industrielle revolusjon Crystal Palace verdensutstillingen (1851) Kunstnere og intellektuelle satte søkelyset på

problemer. Romantikk Realisme (1850-1890)

Mads & Sindre K Grip teksten side 42−48

Det moderne gjennombruddet

Startet rundt 1850, nådde toppen i 1870. En gullalder i norsk kulturliv Mange utgivelser i form av blader og

tidsskrifter.

Mads & Sindre K Grip teksten side 42−48

Vitenskapen

Vitenskapen utfordret kirkens syn på verden.

Forbud mot vitenskap som strider mot den katolske læren.

Charles Darwin kommer med sine evolusjonsteorier.

Om artenes opprinnelse. (1859)

Mads & Sindre K Grip teksten side 42−48

Forholdene i Norge

Enorm befolkningsvekst, 2,2 millioner. 400 000 nordmenn emigrerte til USA 1854: Første jernbane åpnet

Mads & Sindre K Grip teksten side 42−48

Europeisk inspirasjonRealistisk kunst Reaksjon mot den

romantiske kunsten skildrer hverdagen:

►det alminnelige►det banale►det udramatiske►det ekle►det frastøtende

Vise fram en objektiv virkelighet

Steinpukkerne av Gustav Courbet(1850)

Nora & Selma Grip teksten side 42−48

Utenlandske realistiske kunstnere

Jean-François Millet• Overgangsfigur mellom

romantikk og realisme• Den franske bondekulturen• Akseplukkerne

Nora & Selma Grip teksten side 42−48

Utenlandske realistiske kunstnere

Gustave Courbet • «Le realisme»• «å skildre virkelige og

eksisterende ting»

Begravelsen i Ornans

Nora & Selma Grip teksten side 42−48

Utenlandske realistiske forfattere

Gustave Flaubert Mellom romantikk og

realisme Objektiv og selvdisiplin Stor vekt på nøyaktig

dokumentasjon Brukte ikke litteraturen til å

sette samfunnsspørsmål under debatt

Nora & Selma Grip teksten side 42−48

Utenlandske realistiske forfattere

Georg Brandes Dansk kritiker Realisme og naturalisme Fordømte den

hyperestetiske skriving og fantasi i litteraturen

«frihetens store tanker og menneskehetens fremskritt»

Nora & Selma Grip teksten side 42−48

Realisme og naturalisme

Marius & Magnus Grip teksten side 52−53

Mennesket er et fritt handlende vesen som selv

han gjøre noe med sin skjebne

(optimisme)

Menneskets situasjon og utvikling er bestemt av arv, miljø og samfunnsforhold, som er styrt av naturlovene (pessimisme).

Realisme og naturalisme

Marius & Magnus Grip teksten side 52−53

Klar ”tendens” mer eller mindre uttalt

samfunnskritikk. Enkeltindividet kan

rette på noe som er galt og bidra til

samfunnsendringer.

Ingen direkte samfunnskritikk. Mener at vi ikke er fritt handlende mennesker, og kan derfor ikke bidra til samfunnsendringer.

Realisme og naturalisme

Marius & Magnus Grip teksten side 52−53

Beskriver borgerskapet.

Bruker språklige bilder til å skjule de

mest groteske skildringene.

Handlingen er ofte lagt til fattige miljøer.

Groteske detaljer. Skildringer av kjønnsliv, prostitusjon, sykdom

Ikke språklige bilder

Realisme og naturalisme

Marius & Magnus Grip teksten side 52−53

Benytter språket til samfunnets elite

(borgerskapet).

Bruker mye dialekt for å gjøre fortellingene mer virkelighetsnære.

Sjekk NDLA

Overgangen mellom romantikken og realismen.

Romantisk skrivemåte► Følelser får stor plass► Henvender seg direkte til

leseren

Realistisk innhold► Handling som skaper debatt.

Poetisk realisme

Kathrine & Sindre AA Grip teksten side 54-56

Camilla Collet

forløper for realistisk litteratur

Skille i litteratur historien Nytt kontroversielt tema;

undertrykkelse av kvinner.

Norges første tendensroman (Amtmannens Døttre).► En kritisk holdning til

samfunnet. Kathrine & Sindre AA Grip teksten side 54-56

Amtmannens Døttre• Camilla Colletts

hovedverk (1855)• Hensikt: fortelle om urett

for å skape forandring.• Realistisk = tema og

virkelighetsbeskrivelsen• Realistisk livsskildring• Romantisk = følelser,

melodrama, vakre skildringer av miljøet og naturen

• Poetisk realisme

Kathrine & Sindre AA Grip teksten side 54-56

Kritisk realisme

Detaljer: gjenkjennelse av virkeligheten

Kritisere samfunnsforhold Tendensdiktning –

forfatterholdning Psykologiske og individuelle

særtrekk i personskildringene

Synsvinkel – Urettferdighet Språket – sosial bakgrunn

Michelle & Olga Grip teksten side 56−58

Et dukkehjem - bruk av tendensdiktning

Georg Brandes «Sette problemer under

debatt» Skarpt blikk mot samfunnet Det moderne samfunnet –

framskritt og utvikling 1870 – økonomisk krise –

gjennombrudd i kulturlivet «et svelgende dyp mellom i

går og i dag»

Georg Brandes

Michelle & Olga Grip teksten side 56−58

Georg Brandes – Litterært program

• Gamle holdninger: Ekteskap, kvinner, religiøse spørsmål, skole.

• Litteratur – avdekke sannheten

• «Det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt»

• Avsløring • Dikt - Dagen i dag

Mer informasjon om Georg Brandes

Michelle & Olga Grip teksten side 56−58

Bautaen Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnskritiker og dikter

Hanna & Disanthi Grip teksten side 58−61

Politisk aktivHoldt foredrag•Republikk•Parlamentarisme•Et rent norsk flagg, løsrivning fra Sverige

Jobbet for•Likestilling•Frihet•Opplysning

Kritisk til kristendommens makt over menneske

Samfunnsmenneske

Hanna & Disanthi Grip teksten side 58−61

En av «de fire store» Debut: Synnøve Solbakken i 1856 Nasjonalromantiker, overgangen

til realist Tematiserte kristendommen Skrev bondefortellinger og

historiske dramaer Førte moderne, borgerlige drama

til Norge Inspirasjon

► Barndomsmiljøet► Norgeshistorien► Utenlandske forfattere

«Ja, vi elsker dette landet» Nobelpris i litteratur, 1903 Startet realismen med «En fallitt»

Dikter

Hanna & Disanthi Grip teksten side 58−61

Det borgerlige dramaet (Av, ) om og for

borgerskapet Optimistisk tro på

fremskrittet Avslørte skyggesider ved

utviklingen Aktuelle tema: økonomisk

svindel, kvinnens stilling, samliv og ekteskap, seksualmoral

Mette Grip teksten side 62−69

Fra oppføringen av Et dukkehjem på Christiania Theater 20. januar 1880

Særtrekk ved borgerlige drama Tidens, stedets og ha

ndlingens enhet Konkrete beskrivelser

(sceneanvisningene) Personene er typer Språket brukt som

sosial markør (sosiolektinnslag)

TitteskapsteaterMette Grip teksten side 62−69

Nationaltheatrets hovedscene er fra 1899 og er dermed like gammel som selve teatret. Den er bygget som et tradisjonelt titteskapsteater.

Henrik Ibsen Liv og verk Retrospektiv teknikk

Mette Grip teksten side 62−69

Samfunnsdrama:Samfundets støtter (1877)Et dukkehjem (1879)Gengangere (1881)En Folkefiende (1882)Vildanden (1884)Rosmersholm (1886)Fruen fra havet (1888)Hedda Gabler (1890)Bygmester Solness (1892)Lille Eyolf (1894)John Gabriel Borkman (1896)Når vi døde vågner (1899)

Den realistiske romanen

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

Sentrale kjennetegn ved den realistiske romanen.

Den realistiske romanens opprinnelse

Ny skrivemåte og nytt formål

Camilla Collett med Amtmandens døttre (1855)

Ca. 1875: sjangeren slår igjennom

Dominerende i norsk litteratur

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

«Det ligger i detaljene»

Detaljene ga troverdighet

Formålet: å gjenskape virkeligheten

Helhetlige inntrykk av følelser, personer og handlinger

«Virkeligheten er grusom nok og kunne tale for seg selv»

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

Det samfunnskritiske

Fotografisk gjengivelse En tendens Publikum skal trekke

konklusjoner «Å sette problemer

under debatt»

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

Tendensdiktning Synonymt med realistisk

diktning Forfatterholdning

► Ironi, Kontraster mellom personer og konflikter

► Viser forfatterens kritiske holdning til ulike samfunnsforhold

Alexander Kielland► Gift

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

Typer Personene representeres som en

sosial gruppe i det virkelige liv Typisk

► Ble ikke tegnet med individuelle eller psykologiske trekk

► Med hensikt ved at det skulle være lettere å kjenne seg igjen i personene

Knut Hamsun ► Ville ha mer psykologi i

menneskeskildringene 1800-årene

► Mer psykologiske og individuelle særtrekk i personbeskrivelsene

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

Borgerlige miljøer De fleste realistiske

forfattere skrev om mennesker og forhold i borgerlige miljøer

Amalie Skram Var en av de få

realistiske forfattere som skrev om:

►Fattigfolk►Småbønder►Arbeidere

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

Språket

Utvidet bruk av replikker Virkelighetstro språk og

tale Dialekter og ufullstendige

setninger var vanlig Språk er viktig for

personens sosiale bakgrunn

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

Synsvinkel • Vise urettferdighet

ved bestemt bruk av synsvinkel

• Avstandsperspektiv til hendelser

• Ikke bruk av jeg-forteller

• Fortelleren "snakker" i lange tankereferat.

Oline, Sheida & Sander Grip teksten side 70−79

Sentrale problemdiktere

Erling, Jesper & Simen Grip teksten side 77−79

Hovedtrekk ved forfatterskapene til:Alexander KiellandJonas LieArne GarborgAmalie Skram

Alexander Kielland

Realistisk Samvittighet Klasseskille Forretningsmoral Garman & Worse

• Om Kielland

«Jeg er fylt av den onde samvittighet over at jeg har det altfor godt»

Erling, Jesper & Simen Grip teksten side 77−79

Jonas Lie

• Naturalistisk• Psykologisk• Kvinnesak• Fattigdom• Familien paa Gilje

• Om Lie

• «Det er ikke godt å være ung og ha meget liv i seg, som kan lide!»

Erling, Jesper & Simen Grip teksten side 77−79

Arne Garborg

Overgangstype ‘‘Europeeren’’ Bjørnsonianer Mot kristendom Fred

• Om Garborg«Hvorfor er folk uglade?

De går og venter seg med glede fra andre. De skulle selv glede andre, så ble de glade.»

Erling, Jesper & Simen Grip teksten side 77−79

Amalie Skram

• Naturalistisk• Kvinners seksualliv• Bondefamilie• Psykiatripasienter• Karens Jul

• Om Skram

«Ondskab, er for mig nødvendigheter»

Erling, Jesper & Simen Grip teksten side 77−79

• Seksuell frihet • Respekt for prostitusjon

Bohemen

Zobeir, Jonas & Mathias Grip teksten side 79−81

Kristiania-bohemen

Ingen begrensinger Utfoldelse Du skal skrive ditt eget liv

►Hans Jæger►Christian Krogh►Oda Lasson

Zobeir, Jonas & Mathias Grip teksten side 79−81

Verk som skapte debatt

Kristiania-Bohemen I og II (1885) Albertine (1886)

Zobeir, Jonas & Mathias Grip teksten side 79−81

Bildene er hentet fra:Lysark 1: http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABKampen_for_tilv%C3%A6relsen%C2%BB_%28maleri%29

Lysark 2: http://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_London_%281851%29

Lysark 3: https://detmodernegjennombrudd.wordpress.com/

Lysark 4: http://www.macroevolution.net/charles-darwins-autobiography-7.html#.VWjYr0bJbfd

Lysark 5: http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Historie1/Historisk-oversikt-jernbanen-i-Norge/Jernbanens-utvikling-i-de-ulike-landsdelene-Ostlandet/

Lysark 6: http://wikigeek.wikispaces.com/Bilder+fra+realistiske+malere

Lysark 7: http://en.wikipedia.org/wiki/Jean-Fran%C3%A7ois_Millet

Lysark 7: http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_%28kunst%29#mediaviewer/File:Jean-Fran%C3%A7ois_Millet_%28II%29_002.jpg

Lysark 8: http://no.wikipedia.org/wiki/Gustave_Courbet

Lysark 8: http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_%28kunst%29#mediaviewer/File:Burial_at_Ornans.jpg

Lysark 9: http://www.greatthoughtstreasury.com/author/gustave-flaubert

Lysark 10: http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Brandes

Lysark 11: https://snl.no/Jean-Fran%C3%A7ois_Millet

Lysark 11: http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_%28litteratur%29

Bildene er hentet fra:Lysark 11: http://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen

Lysark 12: http://ndla.no/nb/node/126142?fag=27

Lysark 12: http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_%28litteratur%29

Lysark 12: http://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen

Lysark 13: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=40

Lysark 13: http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_%28litteratur%29

Lysark 13: http://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen

Lysark 14: http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=19

Lysark 14: http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_%28litteratur%29

Lysark 14: http://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen

Lysark 15: https://snl.no/Brudeferden_i_Hardanger

Lysark 15: http://www.glogster.com/gabgul/tidsperioden-1750-1900/g-6mmdnv75p51nv0r9690b46r?old_view=True

Lysark: 16: http://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Collett

Lysark 17: http://www.nrk.no/arkiv/artikkel/bokhylla-fredag-21.6.-1.11090643

Lysark 18: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/276611

Bildene er hentet fra:Lysark 19: http://ndla.no/nb/node/126135?fag=27

Lysark 20: https://snl.no/Georg_Brandes

Lysark 21: http://morgenbladet.no/boker/2013/loft_dit_hoved_du_raske_gut#.VWj6xUbJbfc

Lysark 22: http://www.hildes-hjoerne.com/24801946

Lysark 23: http://www.maihaugen.no/Aulestad/Bjornstjerne-Bjornson/Portraits/?image=2

Lysark 24: https://snl.no/Henrik_Ibsen

Lysark 25: http://www.nationaltheatret.no/no/om_oss/om_nationaltheatret/scener/Hovedscenen.b7C_wJfSYi.ips

Lysark 26: http://ibsen.nb.no/id/1523

Lysark 27: http://www.myartprints.co.uk/a/geoffroy-henri-jules-jean/the-childrens-class.html

Lysark 28: https://prezi.com/rp1lgiqcywcv/sammenligning/

Lysark 29: http://favimages.net/image/368755/

Lysark 30: http://www.kulturkompasset.com/2009/07/14/albertine-i-politilegens-ventev%C3%A6relse/

Lysark 31: https://www.tanum.no/_skj%C3%B8nnlitteratur/romaner/gift-alexander-lange-kielland-9788205257337

Lysark 32: http://tv.nrk.no/serie/guddommelig-galskap-knut-hamsun/prtr64006107/06-12-2009

Bildene er hentet fra:Lysark 33: http://tidsskriftet.no/article/2943372/

Lysark 34: https://www.energica.no/_skj%C3%B8nnlitteratur/romaner/hellemyrsfolket-amalie-skram-9788251400107

Lysark 35: https://www.flickr.com/search/?text=synsvinkel

Lysark 37: https://kydland.wordpress.com/2010/09/

Lysark 38: http://www.dagbladet.no/2011/06/13/nyheter/brann/innenriks/16898434/

Lysark 39: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Eilif_Peterssen-Arne_Garborg.jpg

Lysark 40: http://www.nrk.no/skole/persondetalj?topic=oid:T8321683

Lysark 41: http://www.kulturferie.no/i-bohemenes-fotspor-pa-grand-hotell/

Lysark 42: http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_J%C3%A6ger

Lysark 43: http://www.kulturradet.no/kunstloftet/vis-artikkel/-/kl-artikkel-2011-syk-pike