Tidsskri f t for anestesi- og intensivsykepleiere

inspira0314

I SSN 0809 – 9707

Bruk av cricoidtrykk

ved akutt anestesiinnledning

Intensivsykepleieres bevissthet om forebyggelse av delirium

2 Inspira 3-2014

LEDERKjære kollegaer og venner!GF 2014 på Sundvolden er gjennomført. Jeg har takket av som ALNSF leder, og ser tilbake på mange spennende og interessante år i ALNSF ”familien”.

”Alltid tilstede” har vært overskriften på alt vi har foretatt oss, og de kunnskapsrike fagfolkene og ildsjelene jeg har fått møte har vært mange -for kort tid siden også sett på GF og flotte fagdager på Sundvolden, der Buskerud- gruppen hadde laget et flott arrangement. De ”tok pusten fra oss” og viste at det trengs kompetanse på mange felt, når vi ”tar pusten fra pasientene” !

Jeg har vært med på å skrive noe av historien til anestesisykepleierne nasjonalt, og ser at interesse og pågangsmot var viktig fra første stund. Utdanning var viktig for å bevare fag og funksjon. Våre kolleger som gikk foran ville være med å utvikle faget.

Kunnskap og kompetanse videre som anestesisykepleiere er viktig for å videreutvikle, og tydeliggjøre vår funksjon. Det var derfor med glede jeg hørte ferske anestesisykepleierkollegaer fortelle om sine erfaringer med utdanning og master, og vet at mange av våre utdanningsinstitusjoner nå følger etter. Vi tar faget vårt videre, vår utdanning er på et høyt internasjonalt nivå! Masterutdanning vil påvirke vårt eget fag ved å kunne vurdere og utføre forskning på våre felt.

Neste år har ALNSF som organisasjon 50 års jubileum. På denne tiden har vi tatt anestesisykepleierne fra å være håndplukkete sykepleiere som ble lært opp lokalt – til å bli avanserte klinikere med utdanning på masternivå. Vi skal aldri glemme vår historie, men samtidig være stolt av at vi med vår kompetanse holder i gang noen av de mest avanserte kunnskapsbedriftene Norge har idag!

Fordi vi har vært tydelig i vår utvikling nasjonalt, har vi også fått bidra internasjonalt. Våre norske kolleger har vært del av både grunnleggelsen og utviklingen av den internasjonale organisasjonen for anestesisykepleiere - IFNA. Denne er i dag en viktig part av det europeiske samarbeidet mellom anestesiologer og anestesisykepleiere, der den norske/ skandinaviske modellen for kompetansesamarbeid er ønsket framhevet over større deler av Europa. Utfordrende blir det da når ledere i våre avdelinger ansetter sykepleiere uten formell anestesiutdanning til arbeid i våre funksjoner. Vi ønsker ikke en slik utvikling, og vi må sammen utvise en tydelighet som gjør dette til unntak! Vi har en visjon for anestesisykepleien – tydeliggjør den slik at vår kompetanse oppnår annerkjennelse i våre miljø!

Nå setter jeg punktum for mitt lederskap i ALNSF, og ønsker ny leder Therese Jenssen Finjarn og det nye styret lykke til!

Tusen takk for fantastiske år - på gjensyn venner!!

De beste hilsener fra Marit

Styrken i fellesskapetDen grunnleggende sykepleien forener sykepleiere, på tvers av nivåer i helse og omsorg, og på tvers av faggruppetilhørighet. Sammen er vi sterke, med over hundre tusen sykepleiere i en stor organisasjon.

Intensivavdelingen er blitt en høyteknologisk arbeidsplass. Likevel er den medmenneskelige tilnærmingen en fellesnevner for alle sykepleiere, også innen intensivfeltet. Liv Stanghelle hadde åpningsforedrag på vår jubileumskongress i Sarpsborg i 2013. Hun sa meget treffende: ”…Menneskeligheten, det er grunntonen. Som varmer når den er til stede og merkes som kulde når den mangler. Menneskers hjerter kjenner alltid forskjellen og de forandrer seg ikke, i alle tider. Vi er en menneskebehandlende profesjon, med kunnskap, med ferdigheter og med kompetanse på nettopp – menneskelig behandling. Slik må det være i all tid”.

Er det en motsetning mellom grunnleggende sykepleie og en høyteknologisk og evidensbasert praksis? Absolutt ikke. På min australske grunnutdanning i sykepleie kalte de dette The art and science of nursing. Etter hvert som årene går, er dette noe jeg stadig får bekreftet: at sykepleie både er en kunst og en vitenskap. Intensivsykepleiere ble i Eli Gunhild Bys videohilsen til Fagkongressen i Stavanger omtalt som en av de viktigste flaggbærerne for profesjonen vår, og vi som intensivsykepleiere har en unik mulighet til å snakke grunnleggende sykepleie.

Jeg har dette året fått gleden av å være med på deler av både operasjonssykepleiernes og anestesisykepleiernes fagkongresser. Det var med stor interesse og glede jeg fikk møte stolte sykepleiere som jobber i litt andre settinger enn intensiv og postoperativ. Noe som slo meg var at vi har utrolig mye til felles, og kan dra nytte av å være sammen, tenke høyt og diskutere saker og ikke minst samarbeide om felles prosjekter. Vårt samarbeidsprosjekt ABIO ressurs er et godt eksempel. Her har NSFs faggrupper for anestesi, barn, intensiv og operasjon (ABIO) gått sammen om en tredelt kartleggingsundersøkelse, hvor målet er å se på behov for spesialsykepleierkompetanse i årene fremover.

NSFLIS skal være med der det diskuteres spesifikt om intensivsykepleie. Vi skal vise til viktigheten av kompetanse, mastergrad og forskning. Samtidig er det vel så viktig å være tilstede og påvirke når det snakkes grunnleggende sykepleie. Dette er noe som forener oss med andre medlemmer i Norsk sykepleierforbund og på tvers av faggruppene. Selv om vi alle har våre særinteresser, har vi mer til felles enn det som skiller oss. Vi har mye å lære av hverandre og mange ting vi kan samarbeide om. Den styrken som ligger i et slikt fellesskap ønsker NSFLIS å støtte opp under.

Sigbjørn FlatlandLeder NSFLIS

3Inspira 3-2014

inspiraTidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere

Innhold i artikler står for forfatterens egen mening. Dette samsvarer ikke nødvendigvis med synet til styrene i ALNSF og NSFLIS eller redaksjonen. All redaksjonell korrespondanse til ALNSF og NSFLIS sendes til:

Ansvarlig redaktørAnn-Chatrin Linqvist LeonardsenTørkopp 4, 1679 KråkerøyMobil: 41668797Mail: inspira@alnsflis.no /dleo@online.no ALNSFs redaksjonsutvalgRedaksjonsmedlemEllen Marie LundeMobil: 99699748Jobb: 69860541Mail: ellen.lunde@so-hf.no NSFLISs redaksjonsutvalgRedaksjonsmedlemAnne Mette NygaardMobil: 99552152Jobb: 69860560Mail: anne.mette.nygaard@so-hf.no RedaksjonsmedlemGerd BjørknesMobil: 97562341Jobb: 69860560Mail: gerbjo@so-hf.no AbonnementGratis distribuert til medlemmene av NSFLIS og ALNSF.Andre abonnenter i Norge: 200,-Abonnenter i andre nordiske land: 250,-

Bestilling av abonnement: inspira@akuttjournalen.com

AnnonserKjell O. Haugekoh@akuttjournalen.comM: +47 932 41 621

DesignCentrum Trykkeri ASCecilie Rottcecilie@centrum-trykkeri.no

MateriellfristerNr 2 1. maiNr 3 1. septemberNr 4 1. november

UtgivelsesdatoNr 2 6. juniNr 3 7. oktoberNr 4 8. desember

ForsidefotoKlaus Skrudland

ALNSF på internettwww.alnsf.no

NSFLIS på internettwww.nsflis.no

0314

Leder 2 Marit Vassbotten Olsen, Leder ALNSF, Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS

NSLFIS Fagkongress i Stavanger 5 Gerd Bjørknes og Anne-Mette Nygaard

Intensivsykelpeieres bevissthet om forebyggelse av delirium 8 Charlotte Nilsen og Hege ST Johansen

Bruk av cricoidtrykk ved akutt anestesi- innledning 15 Einar Grobakken, Siri Vammervold og Guri Opheim

Avhandling - Building patient safety in intensive care nursing 22 Randi Ballangrud

Referat fra ALNSF Buskerud Fagkongress 24 Mia Ulfeldt

Notiser 27

ALNSF – nytt 30

NSFLIS – nytt 31

NSFLIS-styretLeder Sigbjørn Flatland sigbjorn.flatland@gmail.comNestleder Ellen Granerud ellen.granerud@getmail.noKasserer Nina Myrland nina.myrland@gmail.comSekretær Tone Engstad Dagsvold toneeng@start.noUtdanningsansvarlig Åge Wiborg Bøyum age.wiberg.boyum@hisf.noInspirA og EfCCNa Elin Steffenak elinstef@online.noVara Stein Teppen stein@teppen.noVara Heidi Berg hagen.berg@c2i.net

ALNSF-styretLeder Marit Vassbotten Olsen marit.alnsf@gmail.com1. nestleder Stine Thorvaldsen Smith stine.smith@online.no2. nestleder Lise Husby Høvik lisehovik@hotmail.comKasserer Therese Jenssen Finjarn therese.finjarn@gmail.com Sekretær Beate Stock stockbeate@gmail.com Styremedlem Hilde Busch Opsahl hilops@online.noLeder utdanningsutvalget Bjørg Ingunn Fjogstad fjogs@hotmail.com

INNHOLD

Nye styrer konstituerer seg på første styremøte etter fagkongress

4 Inspira 3-2014

B. Braun Medical AS | Kjernåsveien 13 B | 3142 Vestskogen | NorgeTlf. 33 35 18 00 | www.bbraun.no | E-post: o�cemail.bbmn@bbraun.com

B. Braun Space - en totalløsning av moderne infusjonsterapi

B. Braun Space Infusion Systems

Forbruksmateriell

SpaceOnlineSuite

Fleksibilitet Space GlucoseControl (SGC)

Avanserte sikkerhets-funksjoner

OccluGuard

TCI og TIVAStort utvalg terapiprofiler

Pasientkontrollert smertebehandling (PCA)

� To forskjellige pumpetyper � Samme brukergrensesnitt � For alle avdelinger på sykehuset

Take-Over-Mode

MR kompatibelt

5Inspira 3-2014

NSFLIS Fagkongress i Stavanger24.-26.September 2014

Av Gerd Bjørknes og Anne-Mette Nygaard Foto: Gerd/Anne-Mette

Etter et vakkert musikalsk innsalg av Geirmund Hansen og Maren Toftevik kunne en flott og bunadskledd lokalgruppe fra Rogaland ønske velkommen til årets fagkongress i Stavanger v/leder Anne – Sissel Dyrstad. Deretter foretok lederen for NSFLIS, Sigbjørn Flatland, den formelle åpningen av kongressen.

Det var flere som ønsket å hilse og ønske lykke til med kongressen. Deriblant fylkesordfører Janne-Johansen og Hans Tore Frydnes, divisjonsdirektør ved avdeling for medisinsk service ved Stavanger Universitets sykehus. NSF var representert både gjennom en videohilsen fra forbundsleder Eli Gunnhild Bye og en tilstedeværende NSF fylkesleder fra Rogaland, Nina Horpestad.

Lokalgruppene fra ALNSF og NSFLOS overbrakt blomsterhilsener, før NOSAMs danske representant Nina Lennart ønsket lykke til med kongressen.

Hun uttrykte stor misunnelse over å få til en fagkongress som samler så mange intensivsykepleiere, da de i Danmark har måtte avlyse et tilsvarende arrangement pga for få påmeldte.

Temaet for årets fagkongress var faglig forsvarlighet. Hvert innlegg ble presentert med et treffende sitat som skapte interesse og nysgjerrighet. Gledelig var det at en overvekt av årets foredragsholdere var/er intensivsykepleiere.

Leder-, fagutvikling- og pedagogisk seminarBente Skogsaas innledet med å snakke om samhandlingskompetanse. Hun er intensivsykepleier og har mange års erfaring som pedagog, med prosjekt- og utviklingsarbeid, samt som leder for akuttavdelinger. Bente tok et tilbakeblikk på lederutviklingen gjennom årene, og fortalte om egne studier av ledelse i sitt doktorgradsarbeid.

Sigrid Rannem var neste kvinne ut, med temaet ledelse av fagutvikling. Hun er avdelingsleder ved postoperativ og intensivavdelingen, Oslo universitets-sykehus. Sigrid foreleste om hvordan de hadde bygget opp avdelingens fagkompetanse på tross av begrensede økonomiske rammer.

Ida Torunn Bjørk, professor ved avdeling for sykepleievitenskap ved universitetet i Oslo, hadde fokus på utvikling av praktiske ferdigheter i sykepleien, og læringsmiljøet i klinikken. Praktiske ferdigheter er komplekse handlinger som er sammensatt av mange enkelt-handlinger. Bjørk har utviklet en modell for praktisk ferdighetsutøvelse i sin doktorgrad. Modellen består av flere kategorier man må mestre for å beherske praktiske ferdigheter. En instrumentell versjon av denne modellen ble tatt i bruk av forskningsgruppen Research in nursing skills (RNS) i 2009, for å støtte undervisning og læring av

6 Inspira 3-2014

praktiske ferdigheter i sykepleie. Fordeler med modellen er at den synliggjør kompleksiteten i praktiske ferdigheter, i tillegg til at det gir felles begreper. Dette igjen gjør at man får god oversikt, mer strukturert veiledning og at studenter vet hva de veiledes etter.

Vi fikk et innblikk i traumemottak langt nord og sør i landet, og hvordan dette var satt i system i henholdsvis Hammerfest og Oslo. Dette temaet ble presentert av Intensivsykepleier og traumekoordinator Tone Dagsvold fra Hammerfest sykehus, og anestesisykepleier Rannveig Andersen fra avdeling for traumatologi ved Ullevål. Vi fikk avslutningsvis se en film fra et traumemottak ved Ullevål.

Siste foredragsholder var intensiv-sykepleier og høgskolelektor Åge Wilberg Bøyum. Han er med i beredskapsgruppen til Røde kors og har vært ute i flere oppdrag i nødhjelpsammenheng. Han snakket om hvor viktig det var å være godt forberedt, og hvor vanskelig det kan være å opprettholde kompetanse, fordi de situasjoner man trener på kanskje ikke oppstår på flere år. Han avsluttet foredraget med å peke på økende utfordringer fremover som trusler mot helsearbeidere, sikkerheten i enkelte land og økende byråkratisering. Han så for seg mer samarbeid med lokale partnere, oppbygging av lokal kapasitet i det enkelte land som viktige satsningsområder.

FagprogramBritt Sæthre Hansen åpnet det faglige programmet med et forrykende foredrag: «Du koga sånn ja, dar e forskjillige måda å koga på». Innlegget dannet en kappe eller en ramme for fagkongressens tema og omhandlet faglig forsvarlighet både ut ifra et systemperspektiv og individperspektiv.

Sætre Hansen startet med å trekke sammenlikning med luftfarten, der reglene er absolutte og fravikes ikke, flyet får aldri forlate bakken så lenge det er mangel på kvalifisert personell. Hun innførte også begrepet;

trillekoffertbevegelsen, en bevegelse av intensivsykepleievikarer som kommer trillende med koffertene sine 5 minutter før vakten starter, og har korte opphold i avdelingen med minimal opplæring. I motsetning til tidligere da vikarer var noe man så om sommeren og som hadde lange opphold i avdelingene. Hun stilte spørsmålet om hva som kan skje i en akuttsituasjon med mange ukjente.

Utfordringen gikk også til den enkelte intensivsykepleier; «Hvordan koker du»? Følger du din egen oppskrift etter egen smak, eller følger du avdelingens oppskrift? Hun oppfordret intensivsykepleiere til å skape en arena for diskusjon og diskutere hva som er god praksis, hva er godt nok, hva er forsvarlig behandling?

I de to innleggene etter Sæthre Hansen ble faglig forsvarlighet belyst fra et juridisk perspektiv, ved førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold, og et politisk perspektiv ved intensivsykepleier og politiker Olaug Vervik Bollestad. Bollestad la spesielt vekt på omsorgen for de «ikke lønnsomme pasientene» som ikke gir DRG poeng eller er kostnadseffektive.

Etter lunsj delte intensivsykepleier Linda Taranger sine erfaringer som pårørende til et alvorlig sykt barn etter et langt sykehusopphold. Hun ga konkrete og nyttige tips for å ivareta pårørende i en sårbar situasjon:

Videre holdt Kari Mette Ellingsen et innlegg med fokus på pårørende-tilfredshet ,som et kvalitetsmål, og faglig forsvarlighet. Hun refererte til en brukerundersøkelse hun har utført i forbindelse med sin masterstudie i brukermedvirkning. Ved hjelp av spørreskjemaet Critical Care Family Satisfaction Survey (CCFSS) har hun sett på tilfredshet hos intensivpasienters pårørende.

Siste innlegg på fagkongressens første dag ble fremført av intensivsykepleierne Torunn Strømme og Kristin Glenna Bodsberg, samt anestesilege Conrad Arnfinn Bjørshol, som sammen beskrev bruken av MIT (Mobilt Intensiv Team) og kommunikasjonsverktøyet SBAR (Situasjon, Beskrivelse, Analyse, Råd). Et engasjerende og lærerikt innlegg fremført med en blanding av rollespill og foredrag.

Kongressens siste dag startet med parallelle forelesninger delt mellom intensiv og postoperativ:

IntensivFarvel til intensiv, hva nå? V/ Kristin Dahle Olsen og Marit Nester. Et kvalitetsforbedringsprosjekt omhand-lende oppfølging av pasientene etter innleggelse på intensivavdelingen ved hjelp av pasientbrosjyre, oppfølgings-samtaler og evaluering. Oppsummert viste studien av intensivoppholdet påvirker pasientens liv både fysisk og psykisk i lang tid etterpå. Familien beskrives som viktige støttespillere, pasientbrosjyren og mulighet til besøk var andre momenter som ble vektlagt av pasientene.

En av deltagerne i kvalitets-forbedringsprosjekt, Dag Einar Solberg, var neste foredragsholder ut. Han delte sine opplevelser som tidligere intensivpasient etter hjertestans. Solberg fortalte at han hadde få minner fra intensivoppholdet. Gjennom dagboken hans kone hadde skrevet under oppholdet, og oppfølgingssamtale og besøk med avdelingen i ettertid, hadde

• Gi kort, konkret, relevant og ikke motstridende informasjon

• Ivareta pårørende helt fra starten av et sykehusopphold

• Primærsykepleie er viktig

• Bevar normaliteten og muligheten for alenetid

• Heng opp bilde over sengen

• Oppfordre pårørende til å skrive dagbok

• Oppfordre pårørende til permisjon- de trenger avstand

• Informer om rettigheter! Pårørende bruker mye energi på å finne ut av dette

• Vær bevisst din rolle

7Inspira 3-2014

han imidlertid fått god oversikt over hendelsene og bearbeidet opplevelsene i forbindelse med hjertestansen. Hans kone beskrev at intensivsykepleierne hadde dobbeltkompetanse ved å både være faglig dyktige og medmenneskelige. Det var en lærerik og gripende fortelling presentert på en svært levende måte til en lydhør forsamling.

PostoperativTemaene for de postoperative fore-lesningene var et nytt verktøy for smerteregistrering v/Mona Ulstein, og et verktøy for bedre postoperativ overvåkning og behandling v/Erlend Skraarstad og Vladimir Kuklin. Det var spennende og lærerike forelesninger.

Etter parallell forelesningen var det fokus på uheldige hendelser og meldeordning. Anestesilege Unni Ytterdal Berland holdt et inspirerende og tankevekkende innlegg om intensivmedisin som risiko for uheldige hendelser, og hvordan man bør håndtere uheldige hendelser både overfor pasienter, pårørende og kollegaer. De fleste pasienter klager ikke på hendelsen i seg selv men på måten de blir møtt og ivaretatt. Kanskje er den viktigste setningen for oss helsepersonell er;” jeg er lei for det”?!

Hans Ole Siljehaug anestesilege og rådgiver v/ nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, fulgte opp temaet ved å redegjøre for den nye nasjonale meldeordningen fra spesialisthelse-tjenesten til kunnskaps-senteret.

Flere ganger i løpet av fagkongressen ble den knappe bemanningen på intensivavdelingene trukket fram knyttet til kravet om faglig forsvarlighet. I siste del av fagprogrammet holdt Siw Stavseth innlegg om sitt arbeid med standard bemanning for intensivavdelingen og hvor viktig dette arbeidet er for å få rett bemanning på plass i avdelingene.

Helt tilslutt fikk vi et kåseri av ortoped Torstein Husby, som satte ett flott punktum for en vellykket fagkongress i Stavanger.

Sosiale arrangementEn viktig del av NSFLIS fagkongress er de sosiale arrangementene. Her benyttes anledningen til å treffe nye og gamle kjente.

Etter onsdagens leder-, fagutvikling- og pedagogiske seminar var det klart for blir kjent kveld. Det ble servert nydelig tapasbuffet i restauranten, i tillegg til lokale underholdningsinnslag.

Så fort det faglige programmet var gjennomført torsdag ettermiddag ble konferanselokalet gjort om til festsal. Under festmiddagen fikk vi servert nydelig mat av de beste råvarer fra Rogaland, og deilig vin. Konferansierene Torunn Strømme og Kristin Glenna Bodsberg ledet oss igjennom kvelden på en stødig måte, og introduserte det ene underholdningsinnsalget etter det andre. Merethe fremførte en morsom og flott sang der hun informerte om nødutganger, toaletter og annen praktisk informasjon, til stor fornøyelse for oss i salen. Elisabeth Thorsell fortalte om sine elskede intensivpasienter, som hun helbredet med kjærlighet. Gunn Elin Rossland entret scenen med stor energi , alternative og kreative arbeidsmetoder i møte med intensivpasienter og folk flest.

I siste underholdningsinnslag fikk Rune Bjerga, en av vestlandets mest populære og etterspurte komikere, for alvor liv i salen med sitt stand up show.

Tradisjonen tro delte Sigbjørn Flatland ut prisen som årets intensivsykepleier. I år gikk prisen til Rogalands egen lokalgruppeleder Anne – Sissel Dyrstad (se egen sak).

Avslutningsvis takket lokalgruppen i Buskerud for maten og presenterte neste års GF og fagdager som skal avholdes i Drammen.

Vi takker lokalgruppen i Rogaland for den jobben de har gjort med å arrangere et flott arrangement. Det har vært jysela kjekt.

Vi gleder oss til neste års arrangement i Drammen, og ønsker Buskeruds lokalgruppe lykke til med planleggingen i året som kommer.

For nærmere informasjon om hvert enkelt foredrag; gå inn på NSFLIS nettside,r der presentasjonene er lagt ut. https://www.nsf.no/faggrupper/intensivsykepleiere

8 Inspira 3-2014

Intensivsykepleieren er i en unik posisjon med tanke på å se tidlige tegn og igangsette tiltak for å forebygge utvikling av delirium. Under praksis på intensivavdelingen opplevde vi ingen form for systematisk forebygging av delirium. Vi ønsket derfor å undersøke: I hvilken grad er sykepleiere som jobber med intensivpasienter bevisst anbefalt forskning om forebyggelse av delirium?

Metode

Artikkelen tar utgangspunkt i en empirisk undersøkelse med et kvantitativt design.

En litteraturstudie danner det teoretiske grunnlag (5, 6). Databasene vi søkte i var Cinahl, Pubmed og UpToDate, med søkeordene ”delirium”, ”prevention”, ”critical care”, ”intensiv care”, ”intensiv care nursing” og ”critical care nursing”. Søkeordene ble brukt hver for seg, men også i kombinasjon med hverandre. Vi begrenset søket til artikler ikke eldre enn 10 år, de fleste artiklene av relevans var fra de siste 3 år. Vi gjorde også håndsøk ut i fra de enkelte artiklenes referanseliste.

Delirium Delirium ansees som en akutt episode av hjernesvikt som har hatt lite fokus som en ren organsvikt i intensivmedisinen, og er av den grunn underdiagnostisert og oversett hos intensivpasienten. I løpet av det siste 10-året har det skjedd en utvikling med mer forskning og økt fokus på forekomsten av delirium hos intensivpasienten (4).

Delirium er en tilstand som etter The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM IV), klassifiseres som en akutt svikt i cerebrale funksjoner som oppmerksomhet, konsentrasjon, innlæringsevne, korttidshukommelse

og orienteringsevne for tid, sted og situasjon. Søvnforstyrrelser med endret våkenhetsmønster, insomnia og mareritt er vanlig, og de deliriske symptomene er gjerne verst om natten. Det finnes stor variasjon i det kliniske bildet, både når det gjelder typer symptomer og alvorlighetsgrad. Man skiller mellom 3 hovedtyper: det hyperaktive delirium, det hypoaktive delirium og en blanding av hyper-/ hypoaktivt delirium. I de hyperaktive tilfellene er diagnosen oftest tydelig: pasienten er agitert og viser til psykiatriske symptomer i form av hallusinasjoner, paranoide ideer, mareritt og frykt. Den hypoaktive pasienten derimot ligger rolig, er uvanlig stille, isolerer seg, og kan være vanskelig å oppdage. Den hyper-/ hypoaktive pasienten har en fluktuerende symptomatologi mellom disse hovedtypene. Forløpet er ofte varierende og kan vare i dager eller uker (1, 7).

Så mange som opp til 80 % av intensivpasientene utvikler delirium i løpet av sykehusoppholdet. De vanligste typene har vist seg å være hypoaktivt delirium og hyper-/ hypoaktivt delirium (2, 3). Med

Intensivsykepleieres bevissthet om

forebyggelse av delirium Omarbeidet av Ann-Chatrin Leonardsen basert på fordypningsoppgave skrevet av Charlotte Nilsen og Hege ST Johansen

Delirium har vist seg å være en av de vanligste komplikasjoner hos intensivpasienten.

Forskning har vist at intensivpasienter som gjennomgår delirium har en økt forekomst

av sykelighet og dødelighet, sammenlignet med andre intensivpasienter. Til tross for

høy forekomst av delirium i intensivavdelinger, viser studier at dette ofte oversees og

underdiagnostiseres (1, 2). Tidlig vurdering og forebygging vil være med på å bedre utfallet

for pasientene, i tillegg til å gi en samfunnsøkonomisk gevinst (3, 4).

Charlotte Nilsen• Medisinsk overvåking, SØF

2009-• Videreutdanning i

Intensivsykepleie 2013

Hege Siren Torsvik Johansen • Barnekirurgen RH 1996-

2006 • Medisinsk overvåking B4

SØF • Videreutdanning i

Intensivsykepleie 2013

9Inspira 3-2014

økende alder er forekomsten betydelig økt. Dette relateres til opphopning av andre risikofaktorer hos eldre, og til aldersforandringer som medfører nedsatt reservekapasitet og endret homeostatisk funksjon i hjernen. Andre viktige risikofaktorer for delirium er kronisk nedsatt kognitiv funksjon (de ulike formene for demens), ubehandlet nedsatt syn eller hørsel, høyt alkoholforbruk, multimorbiditet og polyfarmasi (1).

De aller fleste som utvikler delirium er somatiske syke. Alle kan rammes av delirium gitt en sterk nok påvirkning, men pasienter i de eldre aldersgruppene og/ eller med andre risikofaktorer er spesielt utsatte. Blant yngre, tidligere friske pasienter er akutt kritisk sykdom eller traume generelt nødvendig for at de utvikler delirium, mens delirium hos eldre, mer sårbare pasienter kan utløses av mindre infeksjoner (1).

Delirium er assosiert med økt sykelighet, flere intensivdøgn, lengre liggetid på sykehus, økt risiko for senere institusjonalisering og økt dødelighet (2, 4). Den deliriske pasienten, spes-ielt i hyperaktiv fase, krever mer under behandlingen, og øker bruken av sykepleieressurser for å ivareta pasientens sikkerhet. Delirium vil også gi samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av økte behandlingskostnader ved lengre sykehusopphold og økt behov for helsehjelp senere (3, 4).

Sykepleierens rolle i

forebyggingen

Sykepleieren står i en unik posisjon i forhold til å kunne gjenkjenne og forebygge delirium. Sykepleieren er pasient-nær gjennom hele døgnet, og kan tidlig se endringer hos pasienten. Samtidig er det mange ikke-medikamentelle tiltak for forebygging som sykepleieren kan iverksette (3, 8). Tilrettelegging av søvn

Intensivpasienter lider ofte av søvndepresjon. Høyt aktivitetsnivå på intensivavdelingen med alternerende forstyrrelser i form av lyd, lys og berøring gjennom hele døgnet, innvirker på søvnsyklusen og kan påvirke denne i negativ retning (8, 9). Morandi og Jackson (9) viser til studier som mener at enkelte intensivpasienter sover så lite som 2 timer gjennom døgnet. Søvn i seg selv er en viktig faktor for helbredelse og søvndepresjon settes i sammenheng med økt forekomst av delirium (10).

Smertelindring og sedering

Akutt kritisk sykdom medfører store fysiske og psykiske påkjenninger for pasienten som kan medføre smerte og angst (11, 12). Bruk av sederende medikamenter er vanlig behandling i intensivavdelingen, men på den andre siden er den også med på å øke faren for deliriumutvikling. Lorazepam, Midazolam og Diazepam som er hyppig brukte sedasjonsmedikamenter er assosiert som en utløsende faktor av delirium (9, 13).

God smertelindring er effektivt i forebyggingen av delirium. Studier av eldre pasienter med hoftefrakturer har vist at smertelindring er en avgjørende faktor når det gjelder forebygging av delirium (7). Ingen eller for lite smertelindring assosieres med økt risiko for delirium. Alvorligheten av delirium har også vist seg å kunne øke ved utilfredsstillende smertelindring. Utfordringen blir å kartlegge pasientens individuelle behov. Ved overmedisinering kan man pådra seg andre komplikasjoner som vil forverre sykdomstilstanden og i sin tur øke faren for delirium (1, 4, 7). Gode vurderingsverktøy for smertelindring og sedasjon hjelper oss i behandlingen av smerte, uro og angst og vil da være med på å forebygge utviklingen av delirium (3, 11, 12, 14).

Mobilisering

Ved å mobilisere tidlig er man med på å opprettholde muskelmasse og styrke, og bl.a. redusere risiko for trombose, decubitus, pneumoni og generelt bedret fysisk funksjon (15). Forskning har også vist en gevinst ved mindre forekomst av delirium som følge av tidlig mobilisering. Derimot kan mobilisering av intensivpasienten være utfordrende. Mange er passiviserte på grunn av sentralvirkende medikamenter, påvirket av kritisk sykdom med ustabil hemodynamikk og påkoblet medisinsk teknisk utstyr for overvåking og behandling (14, 16).

For å tilrettelegge for tidlig mobilisering er

Foto: Anne-Britt Mathisen

10 Inspira 3-2014

det viktig med tilstrekkelig smertelindring og et optimalt sedasjonsnivå. God smertelindring og lettere sedering bidrar til at pasienten kan være delaktig i mobiliseringen, og på den måten bedre styrke egen muskulatur (16). Robinson et al. (14) viste i sin studie at bruk av vurderingsverktøy for blant annet smerte og sedasjon reduserte bruken av sedasjonsmedikamenter. Dermed oppnådde man tidligere mobilisering og en redusert forekomst av delirium hos intensivpasientene.

Orientering

Pasienter med nedsatt syn, hørsel og kognitiv funksjon er spesielt utsatt for å utvikle delirium. I forebygging av delirium blir det da viktig å avdekke disse risikofaktorene. Viktige forebyggende tiltak vil være igangsetting av protokoller for orientering, kognitiv stimulering og bruk av hjelpemidler for nedsatt syn og hørsel (1, 7).

Observasjon og vurdering av vitale

funksjoner

Risikoen for utvikling av delirium øker når

vitale funksjoner svikter. Organreservene og evnen til å opprettholde fysiologisk hemostase svekkes ved kritisk sykdom Spesielt utsatt er pasienter over 65 år, med økt sårbarhet og tilleggs-sykdommer. Med sårbarhet menes en nedsatt reservekapasitet ut over det som forventes ved økt alder. Hos intensivpasientene er det derfor spesielt viktig å opprettholde fysiologisk hemostase og korrigere ubalanse ved anemi, hypoxemi, syre/base- forstyrrelser, elektrolytt-forstyrrelser, samt sette fokus på væske- og ernæringsbehov, hypo- hyperglykemi, feber, tarm- og blærefunksjon (1, 3, 7).

Undersøkelsen

Undersøkelsen ble søkt og godkjent av avdelingsledelsen og sykehusets forskningsavdeling. Informasjon ble sendt pr mail til alle sykepleiere og intensivsykepleiere på intensivavdelingen ved et middels stort lokalsykehus. Avdelingen består av intensiv-, post-operativ- og overvåkningenhet. Under-søkelsen inneholdt ingen identifiserbare personopplysninger. Respondentene ble informert om anonymitet, frivillighet og

informert samtykke og hadde mulighet til å trekke seg frem til svarfrist.

Utarbeidelse av spørreskjema

Spørreskjema ble utarbeidet som 17 påstander om forebygging av delirium fordelt i tre hovedtemaer : kunnskap, generell tilrettelegging og forebyggende tiltak. Påstandene hadde fem svar-alternativer – ”ikke i det hele tatt”, ”i liten grad”, ”i middels grad”, ”i stor grad” og ”ingen mening”. Påstandene ble videre utarbeidet for å si noe om enhetens generelle tilrettelegging og forebyggende tiltak, mens kunnskapsspørsmålene skulle besvares i forhold til personlig viten. Vi valgte å ikke gi rom for fri kommentar for på den måten å sitte igjen med bare tallmessig målbare data (5, 6).

Resultater

Av 150 utdelte spørreskjemaer var det 55 respondenter som svarte på undersøkelsen, det vil si en svarprosent på 36,7. Av de 55 respondentene var det en overvekt av spesialsykepleiere (76%), resterende 24% var sykepleiere. Så mange som 66% av respondentene hadde

Foto: Gerd Bjørknes

11Inspira 3-2014

mer enn 10 års erfaring i spesialavdeling.

Omtrent 50% av respondentene jobbet på overvåkingsavdeling, med omtrent lik fordeling av sykepleiere og spesialsykepleiere, og de resterende 50% på kombinert intensiv- og postoperativ avdeling som spesialsykepleiere. Videre presenteres et utdrag av resultater på ulike påstander fra spørreskjemaet:

Fig. 1På påstand om utvikling av delirium forebygges hos intensivpasienten svarte 51% av respondentene i liten grad og 31% i middels grad. 9% svarte i stor grad, 4% ikke i det hele tatt, mens 5% svarte ingen mening (fig.1)

Fig. 2På påstand om intensivpasienten daglig vurderes for utvikling av delirium (for eksempel ved hjelp av skåringsverktøy) svarte 78% ikke i det hele tatt og i liten grad. 13% svarte i middels grad, 7% i stor grad og 2% svarte ingen mening (fig. 2).

Fig. 3På påstand om det tilrettelegges for at intensivpasienten får nok søvn svarte 47% i middels grad og 33% i liten grad. 18% svarte i stor grad, 2% ikke i det hele tatt og ingen svarte ingen mening (fig. 3).

På påstand om intensivpasienten skjermes for støy og irrelevant stimuli svarte 55%

middels grad og 34% i liten grad. 7% ikke i det hele tatt, 4% i stor grad og ingen svarte ingen mening (fig. 4).

Fig. 4På påstand om sedering og smertelindring optimaliseres hos intensivpasienten (med optimalisering menes verken for lite eller for mye bruk av sederende og smertestillende medikamenter) svarte 45% i middels grad og 44% i stor grad. 11% i liten grad mens ingen svarte ikke i det hele tatt eller ingen mening (fig. 5).

Fig. 5På påstand om tidlig mobilisering svarte 46% i middels grad og 38% i stor grad. 16% svarte i liten grad, ingen svarte ikke i det hele tatt eller ingen mening (fig. 6).

Fig. 6På påstand om akutt kritisk syke har høy risiko for å utvikle delirium svarte 62% i stor grad og 29% i middels grad. 2% svarte i liten grad, 7% svarte ingen mening og ingen svarte ikke i det hele tatt (fig. 7).

Fig. 7På påstand om at forebygging av delirium

først kan starte når intensivpasienten er i mobiliseringsfase svarte 64% ikke i det hele tatt og 20% i liten grad. 5% svarte i middels grad, 4% i stor grad og 7% svarte ingen mening .

Fig. 8På påstand om at det foreligger validerte metoder for systematisk forebygging av delirium svarte 46% av respondentene ingen mening, men fordelingen på de resterende svaralternativene er ganske jevn. Av de respondentene som svarte i middels og stor grad var andelen av spesialsykepleiere størst. På svaralternativet ingen mening var det størst andel av sykepleiere (fig. 8).

Hele 65% av respondentene svarte at det i liten grad og ikke i det hele tatt er tilrettelagt for systematisk forebygging av delirium i intensivavdelingen. Resultater fra påstander som etterspør i hvilken grad det forebygges, systematisk vurderes og er tilrettelagt for forebygging viser at et flertall av respondentene mente dette gjøres i liten grad.

Resultater fra påstander som går på tidlig mobilisering, bruk av pårørende som en ressurs, skjerming av stimuli, optimalisering av smertelindring og sedering, stimulering til fysisk og mental aktivitet og tilrettelegging av nok søvn for intensivpasienten viser at den generelle oppfattelsen er at dette gjennomføres i

Foto: Anne-Britt Mathisen

middels og stor grad. Ved videre analyse av alle tiltakene sett under ett, var det størst andel av sykepleiere som hadde svart i liten grad og størst andel av spesialsykepleiere som hadde svart i stor grad.

På påstander som gikk direkte på respondentenes kunnskaper om forebygging og utvikling av delirium. På påstand om akutt kritisk syke har høy risiko for å utvikle delirium, har flertallet svart ”i stor grad”. I tillegg svarte de ”ikke i det hele tatt” på påstand: ”forebygging av delirium kan først starte når intensivpasienten er i mobiliseringsfasen”. Dette viser at respondentene har kunnskaper om at risikoen er høy og at forebyggende tiltak kan iverksettes tidlig. Derimot viste resultatene fra påstander om rask gjenoppretting av fysiologisk hemostase, høyere dødelighet og om det finnes validerte metoder for å forebygge delirium) at en høy andel av respondentene svarte ”ingen mening”. Fordelingen blant sykepleierne og spesialsykepleierne i disse svarene viser

en tendens til at kompetanse kan være en medvirkende faktor til grad av kunnskap. I påstand om forebygging av delirium er ressurskrevende, svarte bare ca. 1/3 av respondentene i liten grad. Svarprosenten var derimot størst i ”middels grad” og her var det ingen skille på sykepleierne og spesialsykepleierne i svarresultatet.

I hvilken grad er sykepleiere som jobber med intensivpasienter bevisst forskning om forebyggelse av delirium?

Undersøkelsen vår viser at det er lite fokus på forebygging av delirium. Resultatene viser en gjennomgående forskjell mellom sykepleiere og spesialsykepleiere. Spesielt utmerkes dette i kunnskapspåstandene der spesialsykepleierne svarer mer i tråd med litteratur og forskning. Resultatene fra enkelte påstander får også fram en viss forskjell når det gjelder erfaring, i kombinasjon med kompetanse: spesialsykepleiere med erfaring over 10 år kommer ”best” ut.

Resultatene viser at respondentene har

gode kunnskaper om at akutt kritisk syke har en høy risiko for å utvikle delirium og at forebyggingen kan starte tidlig. På en annen side sier de at forebygging har lite fokus. Sjøbø, Graverholt & Jamtvedt (17) påpeker at intensivpasienter med delirium lett kan oversees med mindre det gir seg uttrykk i påfallende atferdsendringer eller hyperaktivitet. Kan da årsaken til at forebygging av delirium har så lite fokus være at det oversees på grunn av manglende kunnskaper?

En forutsetning for å iverksette forebyggende tiltak er å vite at det er nødvendig og det må avdekkes et behov for forebygging. Dette fordrer kunnskaper om risikofaktorer og hvordan disse kan forebygges (8). Resultatet fra undersøkelsen viser til stor enighet om at delirium forebygges i liten grad og at det i liten grad er tilrettelagt for systematisk forebygging. I tillegg svarte flertallet at å forebygge utvikling av delirium er ressurskrevende. I studien til Vollmer, Rich & Robinson (18) ser man derimot at enkle tiltak som bruk av briller, høreapparat og tilrettelegging for orientering mer enn

Foto: David Leonardsen

13Inspira 3-2014

halverte forekomsten av delirium hos pasientene. Noe som etter vår mening er tiltak som er lite ressurskrevende å iverksette sett opp i mot gevinsten.

Forskning viser at for å kunne avdekke utviklingen av delirium hos pasientene må det være en innarbeidet del av praksis og det må brukes validerte skåringsverktøy (7). Sjøbø, Graverholt og Jamtvedts (17) studie viser til at flere pasienter ble systematisk vurdert og diagnostisert med delirium etter undervisning og implementering av skåringsverktøyet CAM-ICU (Confusion Assessment Method for The Intensiv Care Unit). For å få skåringsverktøyet implementert og satt i system var kunnskap om bruken svært viktig. Undersøkelsen viser at det var få som er kjent med at det faktisk foreligger validerte skåringsverktøy per i dag. Vår erfaring er at de verktøy som brukes blant våre respondenter primært har fokus på pasientens bevissthetsnivå, herunder sederingsnivå og våkenhetsgrad. Flere studier har kommet frem til at CAM-ICU (Confusion Assessment Method for The Intensiv Care Unit) er et godt egnet verktøy for systematisk vurdering av intensivpasienten og anbefaler denne som verktøy i forebyggingen av delirium (17, 19).

Vi valgte å bruke et spørreskjema uten å gi rom for fri kommentar for å få frem generaliserbare data på den undersøkende enheten. Svakheten med denne metoden er at man ikke får frem nyansene i hva respondentene mener (20). Vår svarprosent var på 36,7%. I forskningsøyemed er ikke dette en tilfredsstillende svarprosent. Til tross for det valgte vi likevel å bruke resultatene i vår fordypningsoppgave. Vi ser i etterkant at enkelte av påstandene ga rom for mistolking, noe vi kunne ha endret ved å gjøre en pilotstudie. I et forsøk på å øke svarprosenten kunne vi ha forlenget svarfristen og lagt inn flere påminnelser (5).

Undersøkelsen vår antyder at respondentene i liten grad er bevisst anbefalt forskning rundt forebygging av delirium. Derimot viste resultatene at

forebyggende tiltak allikevel gjøres i stor grad, om enn ikke bevisst for å forebygge delirium. Kunnskap om delirium viste seg noe varierende i vår undersøkelse, men kompetanse i kombinasjon med erfaring viste å utgjøre en positiv forskjell. De alvorlige komplikasjonene var det også få som hadde kunnskaper om. Samlet sett kan dette være en årsakssammenheng til at det per i dag er lite fokus på å forebygge utvikling av delirium hos intensivpasienten.

Sett i lys av anbefalt forskning og

resultatene fra undersøkelsen tør vi si oss enige med Olson (3) som sier at faglig oppdatering i forhold til delirium vil øke intensivsykepleierens/sykepleierens bevissthet om behov for forebygging. Videre må forebyggingen settes i system med å innføre bruk av validerte vurderingsverktøy slik at man får avdekket intensivpasientens behov og tidlig iverksatt forebyggende tiltak. Da vil man kunne redusere forekomsten av delirium og dets alvorlige kompli-kasjoner.

Referanser1. Bruun Wyller T. GERIATRI – en

medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2011

2. Wøien H, Balsliemke S & Stubhaug A. The incidence of delirium in Norwegian intensive care units; deep sedation makes assessment difficult. Acta Anasthesiol Scand 2013; 57: 294-302

3. Olson T. Delirium in the intensive care unit: role of the critical care nurse in early detection and treatment. The Official Journal of the Canadian Association of Nurses 2012; 23: 32- 6

4. Page V & Wesley E. Delirium in Critical Care. United Kingdom: Cambridge University Press. 2011

5. Jacobsen D. I. Hvordan gjennomføre undersøkelser? – Innføring i sammfunnsvitenskapelig metode. 2. Utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. 2005

6. Johannessen A, Tufte PA &Christoffersen L. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. Utgave. Oslo: Abstrakt forlag AS. 2010

7. Francis J. 2013. Prevention and treatment of delirium and confusional states. http://www.uptodate.com/contents/prevention-and-treatment-o f - d e l i r i u m - a n d - c o n f u s i o n a l -states?source=search_result&search=delirium&selectedTitle=2%7E150

(Lesedato: 19.4.2013).8. Stubberud DG. Intensivsykepleierens

funksjons- og ansvarsområder. I: Gulbrandsen T & Stubberud DG (red.). Intensivsykepleie. 2. Utgave. Oslo: Akribe AS. 2010

9. Morandi A & Jackson JC. Delirium in the Intensive Care Unit: A Review. Neurol Clin 2011; 29: 749-763

10. Weinhouse GL et al. Bench-to-bedside review: Delirium in ICU patients – importance of sleep deprivation. Critical Care 2009; 13: 234-239

11. Gulbrandsen T. Sedasjon. I:

Gulbrandsen T & Stubberud DG (red.).

Intensivsykepleie. 2. Utgave. Oslo:

Akribe AS. 2010a

12. Gulbrandsen T. Smertelindring. I:

Gulbrandsen T & Stubberud DG (red.).

Intensivsykepleie. 2. Utgave. Oslo:

Akribe AS. 2010b

13. Riker RR et al. Dexmedetomidine vs

Midazolam for Sedation of Critically Ill

Patients – A Randomized Trial. Journal

of the American Medical Association

2009; 301: 489-499

14. Robinson B et al. An Analgesia–

Delirium–Sedation Protocol for

Critically Ill Trauma Patients Reduces

Ventilator Days and Hospital Length

of Stay. The Journal of Trauma: Injury,

Infection, and Critical Care 2008; 65:

517-526

15. Bakkelund J & Thorsen BH. Lungesvikt.

I: Gulbrandsen T & Stubberud DG

(red.). Intensivsykepleie. 2. Utgave.

Oslo: Akribe AS. 2010

16. Banerjee A, Girard TG & Pandharipande

P. The Complex Interplay between

Delirium, Sedation, and Early Mobility

during Critical Illness: Applications

in the Trauma Unit. Curr Op Anaesth

2011; 24: 195–201

17. Sjøbø B, Graverholt B & Jamtvedt G.

Kunnskapsbasert vurdering av delirium

hos intensivpasienten. Sykepleien

Forskning 2012; 4: 358-368

18. Vollmer C, Rich C & Robinson S.

How to prevent delirium: A practical

protocol. Nursing 2007; 37: 26-28

19. Tomasi CD et al. Comparison of CAM-

ICU and ICDSC for the detection of

delirium in critically ill patients focusing

on relevant clinical outcomes. Journ of

Crit Car 2012; 27: 212-217

20. Grenness T. HVORDAN KAN DU

VITE OM NOE ER SANT? – Veiviser

i forsknings- og utredningsarbeid for

studenter. Oslo: CAPPELEN DAMM

AS. 2012

1. Riker RR, et al. JAMA. 2009;301(5):489-99. 2. Jakob SM, et al. JAMA. 2012;307(11):1151-60.

Orion Pharma AS, P.O.Box 4366 Nydalen, 0402 Oslo, Telefon 40 00 42 10www.orionpharma.no - www.dexdor.eu

dexdor® forbedrer pasientbehandlingen og behandlingsresultatene ved å:

• Gi rolige og samarbeidende pasienter 1, 2 • Forbedre pasientkommunikasjonen1, 2

• Lette ekstubering1, 2

For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelverket.no

C Dexdor «Orion»Sedativum. ATC-nr.: N05C M18 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 µg/ml:1  ml inneh.: Deksmedetomidinhydroklorid tilsv. deksmedetomidin 100 µg, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker. Indikasjoner: For sedasjon av voksne pasienter i intensivbehandling når seda-sjonsnivå ikke må være lavere enn at pasienten responderer på verbal stimulering (tilsv. «Richmond Agitation-Sedation Scale» (RASS) 0 til -3). Dosering: Voksne inkl. eldre: Der intubering og sedasjon foreligger, kan det byttes til deksmedetomidin med initial infusjonshastighet på 0,7 µg/kg/time som justeres trinnvis innenfor 0,2-1,4 µg/kg/time, avhengig av respons, for å oppnå ønsket seda sjonsnivå. Lavere initial infusjonshastighet bør vurderes for svekkede pasienter. Et ter dosejustering kan det ta opptil 1 time før nytt steady state sedasjonsnivå oppnås. Maks. dose 1,4 µg/kg/time må ikke overskrides. Dersom tilstrekkelig sedasjonsnivå ikke oppnås ved maks. dose, skal det byttes til alternativt sedativum. Barn: Begren set erfaring, ingen doseringsanbefaling kan gis. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet. Redusert vedlikeholdsdose kan vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering. Tilberedning: Fortynnes i 50 mg/ml glukoseoppløsning, Ringer-oppløsning, mannitoloppløsning eller 9 mg/ml natrium kloridoppløsning til 4 µg/ml, se pakningsvedlegg. Inspiseres for partikler og mis farging før bruk. Administrering: Administreres kun som fortynnet infusjonsvæske vha. kontrollert infusjonsapparat. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. AV-blokk grad II eller III, dersom pasienten ikke har pacemaker. Ukontrollert hypotensjon. Akutte cerebrovaskulære tilstander. Forsiktighetsregler: Kun til bruk i sykehus. Beregnet for intensivavdeling, bruk i andre miljøer er ikke anbefalt. Skal kun administreres av helsepersonell som er tre net i behandling av intensivpasienter. Kontinuerlig hjerteovervåkning under infu-sjon. Respirasjon overvåkes hos ikke-intuberte pasienter. Bør ikke administreres som støt- eller bolusdose, beredskap for alternativt sedativum for umiddelbar be handling ved agitasjon eller under prosedyrer, spesielt i løpet av de første timene, bør være tilgjengelig. Bør ikke brukes som induksjonsmiddel for intubering eller se dasjon ved bruk av muskelrelakserende midler. Reduserer hjerterytme og blodtrykk ved sentral sympatikusdempende effekt, men gir hypertensjon ved høyere konsen trasjoner. Vil ikke føre til dyp sedasjon, og er derfor ikke egnet ved behov for kon tinuerlig dyp sedasjon eller ved alvorlig kardiovaskulær instabilitet. Forsiktighet må utvises ved eksisterende bradykardi. Bradykardi krever

vanligvis ikke behandling, men kan respondere på antikolinergika eller dosereduksjon når nødvendig. Pasien ter med god kondisjon og lav hvilepuls kan være sensitive for bradykardieffekter av alfa-2-reseptoragonister, og forbigående sinusarrest er rapportert. Forsiktighet må utvises ved eksisterende hypotensjon, hypovolemi, kronisk hypotensjon, alvorlig ventrikulær dysfunksjon og hos eldre. Hypotensjon krever normalt ikke behandling, men dosereduksjon, væske og/eller vasokonstriktorer kan være nødvendig. Forsik-tighet bør utvises ved svekket perifer autonom aktivitet. Lokal vasokonstriksjon ved høyere konsentrasjoner kan være av større betydning ved iskemisk hjertesykdom el ler alvorlig cerebrovaskulær sykdom, og slike pasienter bør overvåkes nøye. Dose reduksjon eller seponering bør vurderes ved utvikling av tegn til myokardiskemi el ler cerebral iskemi. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med andre virkestof fer som har sedative eller kardiovaskulære effekter. Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon. Redusert vedlikeholdsdose kan vurderes. Bør ikke brukes som eneste behandling ved status epilepticus. Begrenset erfaring ved alvorlig nev rologisk sykdom og etter nevrokirurgi, og forsiktighet bør utvises hvis dyp sedasjon er påkrevd. Deksmedetomidin kan redusere cerebral blodstrøm og intrakranielt trykk, dette bør tas i betraktning ved valg av behandling. Alfa-2-reseptoragonister er sjelden assosiert med abstinenssymptomer ved brå seponering etter langvarig bruk. Mulighet for abstinenssymptomer bør vurderes ved utvikling av agitasjon og hyper tensjon kort tid etter seponering av deksmedetomidin. Ved vedvarende, uforklarlig feber bør behandlingen seponeres. Interaksjoner: Samtidig bruk av anestetika, sedativa, hypnotika og opioider fører sannsynligvis til forsterkning av effekter. Ved samtidig bruk kan dosereduksjon for deksmedetomidin, anestetikum, sedativum, hypnotikum eller opioid være nødven dig, pga. mulige farmakodynamiske interaksjoner. Interaksjonspotensiale mellom deksmedetomidin og substrater med hovedsakelig CYP 2B6-metabolisme. Forster kede hypotensive og bradykardieffekter bør vurderes ved bruk av andre legemidler som forårsaker slike effekter. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ukjent. Bør ikke brukes under gravidi tet hvis ikke strengt nødvendig. Overgang i morsmelk: Dyrestudier har vist utskil-lelse i melk. Risiko for spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning på om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, hypotensjon, hyper tensjon. Vanlige

(≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, munntørr-het. Hjerte/kar: Myokardiskemi eller -infarkt, takykardi. Psykiske: Agitasjon. Stoff skifte/ernæring: Hyperglykemi, hypoglykemi. Øvrige: Abstinenssyndrom, hyper termi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal disten sjon. Hjerte/kar: AV-blokk grad I, redusert minuttvolum. Luftveier: Dyspné. Psy-kiske: Hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose, hypoalbuminemi. Øvrige: Ineffektivt legemiddel, tørste. Barn: Ved intensivbehandling i opptil 24 ti mer hos barn >1 måned er det vist tilsvarende sikkerhetsprofi l som hos voksne. Data for nyfødte er svært mangelfulle. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Overdosering kan gi bradykardi, hypo tensjon, oversedasjon, søvnighet og hjertestans. Behandling: Infusjonen reduseres eller avbrytes. Kardiovaskulære effekter behandles som klinisk indisert. Se Giftin formasjonens anbefalinger N05C M18 i Felleskatalogen. Egenskaper: Klassifi sering: Selektiv alfa-2-reseptoragonist. Virkningsmekanisme: Sympatolytisk effekt ved reduksjon av frisetting av noradrenalin i sympatiske ner veender. Sedative effekter mediert ved redusert aktivering av locus coeruleus. Anal getisk og anestetikum/analgetikum-sparende effekt. Kardiovaskulære effekter av henger av dose. Ved lav infusjonshastighet dominerer sentrale effekter og gir reduk sjon i hjertefrekvens og blodtrykk. Ved høye doser dominerer perifere vasokon striktive effekter og gir økt systemisk vaskulær motstand og blodtrykk, bradykardi-effekten blir forsterket. Relativt liten depressiv effekt på respirasjon. Proteinbin ding: 94%, konstant fra 0,85-85 ng/ml. Fordeling: To-kompartment distribusjons modell. Gjennomsnittlig estimert steady state distribusjonsvolum (VSS) er ca. 1,16-2,16 liter/kg. Halveringstid: Gjennomsnittlig estimert terminal halveringstid (T1/2) er ca. 1,9-2,5 timer, høyere hos nyfødte. Gjennomsnittlig estimert plasmaclearance er 0,46-0,73 liter/time/kg, høyere hos barn. Metabolisme: I lever ved N-glukuroni dering, N-metylering og cytokrom P-450-katalysert oksidering. Utskillelse: 95% i urin, 4% i feces, <1% av uendret legemiddel i urin. Oppbevaring og holdbarhet: Etter fortynning er kjemisk og fysisk stabilitet vist i 24 timer ved 25°C. Pakninger og priser: 5 x 2 (amp.) kr. 1097,20. 25 x 2 (amp.) kr. 5321,20. 4 x 4 (hettegl.) kr. 1730,80. 4 x 10 (hettegl.) kr. 4265,20.

September 2014

NO_dexdor_Hösten_ 2014.indd 1 2014-09-02 10.35

15Inspira 3-2014

I 1961 presenterte anestesilegen Brian

Arthur Sellick en studie hvor han beskrev

en manøver han kalte cricoidtrykk, også

kalt Sellicks manøver, som skulle forhindre regurgitasjon og aspirasjon til luftveiene ved anestesiinnledning. Teorien bak manøveren er at et trykk mot cricoid cartilage, som er en hel bruskring i larynx, okkluderer øsofagus mellom trachea og ryggsøylen for å unngå at ventrikkelinnhold aspireres til luftveiene (3). Sellicks forskning ble ansett for å være banebrytende, og satte en ny standard for akuttinnledning av ikke-fastende pasienter verden over. Manøveren er fortsatt rutinemessig brukt i stor grad, men nyere forskning har ført til at teknikken nå er svært omdiskutert.

Gjennom videreutdanningen har vi hatt praksisperioder ved ulike anestesiavdelinger ved Sykehuset Innlandet HF, og vi har erfart at det eksisterer ulik oppfatning om bruken av cricoidtrykk ved akuttinnledning, både blant anestesileger og -sykepleiere. Variasjonene vises ikke bare mellom de ulike avdelingene, men også blant personell innenfor samme avdeling. Inntrykket vi sitter igjen med er at cricoidtrykk brukes mer eller mindre tilfeldig, og kan avhenge av den enkelte anestesileges praksis og ønsker.

Med dette utgangspunktet ønsket vi å

kartlegge nåværende bruk og oppfatning av cricoidtrykk på voksne pasienter i Sykehuset Innlandet HF.

Cricoidtrykk

Den første beskrivelsen av bruk av cricoidtrykk(CP, av cricoid pressure) går helt tilbake til 1774, hvor Dr. Monro, gjennom eksperiment med personer utsatt for drukningsulykker, konstaterte at den beste resusciteringsmetoden var å blåse luft via et trerør i nesen mens det samtidig ble utøvet trykk på nedre del av larynx. Dette ville klemme av øsofagus og forhindre at luft passerte ned i magen (4). I 1961 publiserte Sellick en studie hvor det ble anvendt CP under anestesiinnledning hos 26 høyrisikopasienter. Studien konkluderte med at bruk av CP forhindret regurgitasjon av mageinnhold til lungene (3). Metoden ble raskt innført over hele verden, og er i dag mange steder en høyt prioritert og obligatorisk del av RSI (5). Anestesifagets gjeldende praksis av RSI har endret seg mye fra 1961 og frem til i dag, ikke minst hva gjelder leiring av pasientene. Mens Sellick leiret sine pasienter i bratt Trendelenburg med hodet lavt og kraftig bakoverbøyd, anses dagens teknikk med flatt leie, eventuelt lett anti-Trendelenburg, med hodet i ”sniffing position” som den mest optimale.

Bruk av cricoidtrykk ved akutt anestesi-innledning

Utarbeidet av Ann-Chatrin Leonardsen med bakgrunn i fordypningsoppgave ved videreutdanningen i anestesisykepleie, HiG, skrevet av Einar Grobakken, Siri Vammervold og Guri Opheim

Hos våkne pasienter vil stemmebåndene lukkes og epiglottis legge seg over larynx for

å beskytte luftveiene mot kontaminering. Disse refleksene opphører ved bevisstløshet

og generell anestesi. Aspirasjon i forbindelse med generell anestesi forekommer hos ca.

1 av 7000 pasienter, og en tredjedel av disse skjer ved anestesiinnledning (1). Risikoen

er økt for pasienter som er definert som ikke-fastende, det vil blant annet si øyeblikkelig

hjelp-pasienter, pasienter med forsinket ventrikkeltømming, pasienter med stor grad av

refluxplager, traumepasienter og gravide (2).

Siri Vammervold• Sykepleier fra HiO i 2007• Medisinsk overvåkning

og hjertepost på Aker sykehus fra 2007-2010

• Akuttmottaket på Ahus i 2011-2013

• Ullevål sykehus anestesi-sykepleier - Oslo Universi-tetssykehus, avdeling for anestesisykepleie, seksjon 6 2013- d.d

Einar Grobakken • Sykepleier 2000

(Høgskolen i Gjøvik, HiG)• Intensivsykepleier 2010

(HiG)• Anestesisykepleier 2013

(HiG)• Erfaring fra ortopedisk

sengepost, Intensiv- og overvåkningsenheten ved Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer, Medisinsk intensiv, St. Olavs Hospital samt akuttmottak, Sykehuset Innlandet HF-Lillehammer.

• Jobber nå på anestesiavdelingen ved Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer.

Guri Opheim• Sykepleier 2008

(Høgskolen i Bergen)• Anestesisykepleier 2013

(Høgskolen i Gjøvik)• Anestesisykepleier ved

Sykehuset Innlandet, Hamar Sykehus.

16 Inspira 3-2014

Sellicks studie er kritisert for å være mangelfull og ikke evidensbasert. En rekke studier har vist motstridene utfall om effekten av CP. MR-studier har påvist at øsofagus er lateralt forskjøvet fra cricoidea hos over 50 % av normale, våkne personer, og at andelen øker til 90 % når CP anvendes (5). Denne forskjellen ble funnet irrelevant for effekten av CP i en MR-studie fra 2009 (6), mens en lignende studie fra 2012 konkluderte med det motsatte (7). Tilsvarende er det gjort motstridende studier om hvorvidt bruk av CP gir forbedret, uendret eller forverret innsyn ved laryngoskopering under intubasjon (5). Det refereres videre til en studie som konkluderte med at CP ved bruk av fiberskopisk intubasjon var mer vellykket sammenlignet med gruppen som ikke fikk CP (ibid). En annen oversiktsartikkel fra 2007 viser til at CP kan medføre en betydelig redusert tonus av nedre øsofagussfinkter med økt aspirasjonsrisko (8). Det er enighet om at CP kan vanskeliggjøre nedleggelsen av larynksmaske, samt ventilere og intubere gjennom denne, og det er påvist at CP kan medføre luftveisobstruksjon (5). En gjennomgang av anbefalt kraft

på CP viser til store variasjoner, men oppsummeres å være på 10 N (ca.1 Kg) til våkne pasienter og 20-30 N (ca.2-3 Kg) etter tap av bevissthet (9).

Flere studier er utført for å kartlegge anestesipersonells kunnskaper og praktisk utførelse av CP. En observasjonstudie fra 2010 fant 10 ulike teknikker for CP fordelt på 32 helsearbeidere (10). En annen studie påpekte at mange anestesisykepleiere har begrenset kunnskap og ferdigheter i å anvende CP, og avdekker et misforhold mellom meninger og praktisk anvendelse av CP. Artikkelen fremhever viktigheten av praktisk trening for å øke ferdighetene, og at dette er essensielt for en trygg pasientbehandling av høy kvalitet (9). Dette samsvarer med funn fra andre spørreundersøkelser som viser at helsepersonell har lavt kunnskapsnivå om CP (11,12), mens andre viser til varierende bruk av CP blant anestesiologer rundt om i verden (13, 14, 15). To større litteraturstudier fra 2007 konkluderer begge med at det ikke finnes evidensbasert forskning som verken støtter eller fraråder bruken av RSI, og at det anses forsvarlig å slippe CP helt

eller delvis ved vanskeligheter med maskeventilasjon eller intubasjon (8, 16).

Metode

Vi benyttet et spørreskjema med i hovedsak lukkede svaralternativer for å kartlegge bruken av CP ved RSI blant anestesisykepleierne ved SIHF. Spørreskjemaet ble utarbeidet med veiledning fra høgskolelektor ved Høgskolen i Gjøvik. Det ble gjennomført en pilotstudie før spørreskjemaet ble endelig godkjent og sendt ut til anestesisykepleierne i SIHF. 6 anestesisykepleiere utenfor SIHF ble spurt om å gi tilbakemelding på eventuelle uklarheter og tvetydigheter. Etter at nødvendige godkjenninger var innhentet, ble avdelingssykepleierne ved alle anestesiavdelinger i SIHF forespurt via epost om å bistå i distribusjon og innsamling av spørreskjemaene. Skjemaene ble utsendt med en ferdig frankert svarkonvolutt, og avdelingssykepleierne ble forespurt om å returnere ferdig utfylte spørreskjema innen tidsfristen 15. mars 2013. En påminnelse ble sendt via epost til

Diagram 2

Foto: Birthe Havnes

17Inspira 3-2014

avdelingssykepleierne to dager før fristen gikk ut. Utover det var ingen purring nødvendig.

Anestesisykepleierne ble i et følgeskriv informert om prosjektets hensikt og formål, i tillegg til informasjon om at spørreundersøkelsen er anonym og frivillig, og at resultatene kun vil bli brukt i prosjektets hensikt. Vi var interessert i å finne ut gjeldende praksis blant anestesisykepleierne i SIHF, og utvalget av respondenter var derfor alle anestesisykepleiere i SIHF. Våre inklusjonskriterier var faste ansatte, samt vikarer tilsatt i faste stillingsstørrelser. Vikarer som bare tar sporadiske vakter i SIHF er ikke inkludert i prosjektet. Almenne forskningsetiske hensyn er ivaretatt.

Resultater 108 anestesisykepleiere falt innunder våre inklusjonskriterier. Vi mottok totalt 83 besvarelser, noe som utgjør en svarprosent på 77 %. Svarprosenten ved de ulike anestesiavdelingene (A, B, C, D, E og F) er fordelt slik:

Avdeling A, B og D hadde over 85 % svarprosent, mens avdeling E hadde 100 % svarprosent. Ved avdeling C var svarprosenten nede i 55 %, mens den ved avdeling F var den 62 %.

Bruker du cricoidtrykk ved RSI? Diagram 1:Total prosentfordeling på spørsmålet. 10 % av alle anestesi-sykepleierne svarte at de alltid bruker CP ved RSI. 30 % svarte at de ofte bruker det, mens 43 % svarte at de noen ganger bruker CP ved RSI. 17 % av alle anestesisykepleierne svarte at de aldri bruker CP ved RSI. Hvis vi ser på avdelingene hver for seg, så fordelte svarene seg slik: Diagram 2: Prosentfordeling på de aktuelle svaralternativene per avdeling. Ved avdeling A, D, E og F har over 50 % svart at de noen ganger bruker CP ved RSI. Ved avdeling B har 65 % av anestesisykepleierne svart at de ofte bruker det, og 30 % svarte at de alltid bruker CP ved RSI. Ved avdeling C har derimot 100 % svart at de aldri bruker CP ved RSI.

Hva avgjør om cricoidtrykk skal benyttes? 72 % av alle anestesisykepleierne svarte at det er legen som bestemmer om CP skal benyttes. 11 % svarte at det er prosedyre som avgjør, mens 6 % svarte at de gjør egen vurdering. De siste 11 % svarte ”annet” på spørsmålet. Flere av disse presiserte at de sammen med legen gjør en vurdering på om CP skal benyttes. 4 respondenter svarte at de hadde sluttet å bruke CP, disse 4 var alle fra avdeling C. Ved de ulike anestesiavdelingene fordelte svarene seg slik: Hvor sikker aspirasjonsbeskyttelse mener du cricoidtrykk gir? På det siste spørsmålet ble anestesi-sykepleierne bedt om å rangere fra 1-5, hvor 1 var svært dårlig og 5 var svært bra, hvor sikker aspirasjonsbeskyttelse de mener CP gir. Svarene på dette spørsmålet fordelte seg slik:

Dette ga en middelverdi på 2,3, med en median på 2. Medianverdien angir midtpunktet i fordelingen, der 50 % har svart over 2 og 50 % har svart under 2 i dette tilfellet (Jacobsen 2010). Ingen av respondentene rangerte CP som svært bra aspirasjonsbeskyttelse. Innen de ulike anestesiavdelingene ble middelverdiene ved denne rangeringen følgende:

Blant de anestesisykepleierne som svarte at de alltid bruker CP ved RSI ble CP som aspirasjonsbeskyttelse rangert til en middelverdi på 3,5 (på en skala fra 1-5). Blant de som aldri bruker CP ved RSI var middelverdien nede i 1,36.

Tiltro til den beskyttende effekten av CP blant respondentene som ikke bruker CP, målt med Mann-Whitney-U-test, var signifikant lavere (middelverdi 1,36/medianverdi 1) enn hos gruppen som bruker CP alltid, ofte eller noen ganger (middelverdi 2,51/medianverdi 2) (p<0,001). Det er også en sterk, positiv korrelasjon mellom bruk av CP og tiltro til den aspirasjonsbeskyttende effekten av CP (Spearmans Rho = 0,633, p<0,001), men denne korrelasjonskoeffisienten sier ingenting om hva som forårsaker hva.

Diskusjon Bruker du cricoidtrykk ved RSI? Hvilke faktorer er det som gjør at det er så store variasjoner innen samme helseforetak? Av alle respondentene oppga 72 % at det er legen som avgjør om CP skal benyttes ved RSI. Kan det da være variasjoner i legegruppen som avgjør frekvensen for bruk av CP ved RSI? Mye tyder på det. I undersøkelsen vår har vi fokusert på anestesisykepleiere, men det kunne vært interessant å undersøke videre om det er variasjoner i legegruppene som er en faktor for ulike tilnærminger til RSI, og hvorfor det i så fall forekommer slike variasjoner. Avdeling C skiller seg tydelig fra de andre avdelingene ved at 100 % svarer at de aldri bruker CP ved RSI. Flere av respondentene oppgir i kommentarfeltet at det har blitt bestemt i avdelingen at CP ikke lenger skal brukes ved RSI. Det er ikke videre oppgitt begrunnelse for hvorfor denne avdelingen har tatt et slikt standpunkt. Forskning og studier har ikke kommet til en konklusjon om hvorvidt CP beskytter mot regurgitasjon og aspirasjon, de fleste studier viser til at det ikke finnes evidensbasert litteratur som gjør at man kan fastslå om CP bør eller ikke bør benyttes (8). Variasjonene i bruken av RSI avdekker at det ikke foreligger en tydelig standardisering for akuttinnledning i forhold til bruk av CP, kanskje med unntak av avdeling C. Det er interessant å se at det finnes slike variasjoner innen samme helseforetak, og også innad i avdelingene.

Hva avgjør om cricoidtrykk skal benyttes? På spørsmålet om hva som avgjør om CP skal benyttes svarte totalt 72 % av alle anestesisykepleierne at det var legen som bestemte. Det interessante med avdeling C er at 64 % av respondentene også skrev kommentarer om at CP ikke brukes i avdelingen på grunn av vedtatt praksis, eller som følge av prosedyre i avdelingen. Ved søk i EK finner vi ingen skriftlig overordnet RSI-prosedyre for dette sykehuset. Imidlertid finnes det skriftlige prosedyrer som beskriver enkelte pasientgrupper som skal ha RSI. Bruk av CP nevnes ikke i disse, men en annen prosedyre peker på at CP

18 Inspira 3-2014

kan forverre innsynet ved intubasjon. Hvis avdelingen har bestemt at CP ikke skal brukes burde det optimalt stått spesifisert i prosedyren. Kanskje henvises det til muntlige prosedyrer eller retningslinjer, eller kanskje det finnes andre dokumenter i avdelingen som ikke ligger tilgjengelig i EK? Kommentarer om ”vedtatt praksis i avdelingen” kan tyde på det. Men hvorfor svarer da 37 % at det er legen som bestemmer hvis det likevel er en vedtatt praksis i avdelingen?

Her hadde det vært interessant å vite om resultatet ville samsvart med de andre anestesisykepleierne som ikke besvarte spørreundersøkelsen. Hvis ingen i avdelingen bruker CP mener vi det sannsynligvis heller ikke er noen stor diskusjon eller interesse rundt temaet, noe som kan ha medvirket til den lave svarprosenten. Det gjenspeiles også i det siste spørsmålet i undersøkelsen hvor denne avdelingen scoret lavest av alle når det gjaldt troen på aspirasjonsbeskyttelsen

av CP.

Totalt 11 % av alle anestesisykepleierne ved SIHF svarte at bruk av CP avgjøres av prosedyre. Vi vet, etter gjennomgang av EK, at ingen av sykehusene har en overordnet prosedyre for bruk av CP ved RSI. Imidlertid finnes det prosedyrer for anestesi til spesifiserte pasientgrupper hvor det beskrives at RSI skal brukes. Slike prosedyrer finnes hos fem av de seks sykehusene i innlandet. Hos tre av

Diagram 3: Total prosentfordeling på spørsmålet.Diagram 4: Prosentfordeling på de aktuelle svar-alternativene per avdeling.

Diagram 5: Total prosentfordeling på spørsmålet. Diagram 6: Middelverdier på spørsmålet ved de ulike anestesiavdelingene.

Diagram 1 Diagram 2

19Inspira 3-2014

dem beskrives det i tillegg at CP skal benyttes. Sykehus A nevner verken RSI eller CP i noen av sine prosedyrer. Dette bekreftes av kommentarer som beskriver at prosedyre ikke finnes ved dette sykehuset. Likevel svarer 8 % av respondentene at bruk av CP avgjøres av prosedyre. Hva er grunnen til dette? Kan det skyldes tilfeldige muntlige ordinasjoner på stua som enkelte anestesisykepleiere oppfatter å være gjeldende prosedyre, og vil dette i så fall påvirke pasientsikkerheten?

I spørreundersøkelsen svarte totalt 6 % av anestesisykepleierne ”jeg gjør egen vurdering”. Denne gruppen var representert ved tre av de seks sykehusene. Det kan da se ut til at anestesisykepleierne ved de tre andre sykehusene aldri tar denne avgjørelsen selv. Imidlertid ble det skrevet kommentarer om at vurderingen skjedde i samråd med legen. Dette ble skrevet både ved sykehus som aldri ”gjør egen vurdering” og sykehus som ”gjør egen vurdering”. Da står vi igjen med kun ett sykehus hvor anestesisykepleierne aldri gjør egen vurdering, og som heller ikke kommenterer at det skjer i samråd med legen. Om dette er et troverdig resultat, eller om noen av anestesisykepleierne ville svart annerledes hvis det fantes svaralternativ som omfattet en vurdering sammen med legen, vet vi ikke.

Hvor sikker aspirasjonsbeskyttelse mener du cricoidtrykk gir? På en skala fra 1-5 skulle anestesi-sykepleierne ved SIHF rangere hvor sikker aspirasjonsbeskyttelse CP gir. 1 var svært

dårlig, og 5 var svært bra. Gjennomsnittet totalt ble 2,3, altså nærmere svært dårlig enn svært bra. Medianen er 2, noe som vil si at 50 % har rangert CP til over 2, og 50 % rangert det til under 2. Ingen av respondentene rangerte CP som svært bra aspirasjonsbeskyttelse i vår undersøkelse. Det er i tråd med forskningen som foreligger, og er derfor en fornuftig holdning å ha som anestesisykepleier. Ved avdeling C hvor 100 % av respondentene svarte at de aldri bruker CP ved RSI, var gjennomsnittet på hvor sikker aspirasjonsbeskyttelse de mener det gir nede i 1,3. Ved denne avdelingen kom det fram fra flere kommentarer at det var en vedtatt praksis i avdelingen om at CP ikke skal benyttes ved RSI, selv om det heller ikke ved denne avdelingen fantes en egen skriftlig prosedyre på bruk av CP ved RSI. Blir det automatisk en felles oppfatning innad i avdelingen om at det er en dårlig aspirasjonsbeskyttelse innad i avdelingen når noen har sagt at det ikke skal brukes? Er det avdelingsledelsen som har gått ut med en muntlig anmodning om at det ikke skal brukes ved denne avdelingen? Hva er bakgrunnen for denne anmodningen?

Da vi sammenlignet om anestesi-sykepleierne brukte CP ved RSI med hvor sikker aspirasjonsbeskyttelse de mener det gir, gav det interessante resultater. Det var tydelige forskjeller mellom de som alltid bruker CP ved RSI og de som aldri bruker det. De som alltid bruker CP ved RSI rangerte det til en middelverdi på 3,5, godt over det totale gjennomsnittet, og også nærmere svært bra enn svært dårlig. Mens de som aldri bruker CP ved RSI

rangerte det til en middelverdi på 1,36, noe som vil si at nesten alle mener det er en svært dårlig aspirasjonsbeskyttelse. Spørreundersøkelsen viser at legen bestemmer om CP skal brukes eller ikke i 72 % av tilfellene med RSI. Undersøkelsen har vist en sterk samvariasjon, korrelasjon, mellom bruk av CP og tiltro til den beskyttende effekten som CP gir, men kan ikke si noe om hva som er årsak og hva som er virkning. Dersom anestesisykepleierne selv vurderte om CP skulle brukes eller ikke, ville det vært nærliggende å tro at de som mener CP gir god aspirasjonsbeskyttelse også ville valgt å bruke det. Det kan også tenkes at anestesisykepleiernes tiltro til CP kan påvirke anestesilegenes holdninger til bruk. Opplevelser fra praksis viser nemlig at ikke alle anestesilegene har like sterke meninger om CP skal benyttes eller ikke. Tallene fra spørreundersøkelsen viser altså at de som aldri bruker CP også mener det har en dårligere aspirasjonsbeskyttelse enn andre.

Vår undersøkelse viser at det er bare 17 % av respondentene som aldri bruker cricoidtrykk, og 83 % som bruker det noen ganger, ofte eller alltid. Det vil si at det innad i SIHF brukes CP mer eller mindre regelmessig.

Konklusjon Resultatene fra kartleggingen blant anestesisykepleierne var i samsvar med våre egne erfaringer fra praksis, både med tanke på variasjon rundt den spesifikke bruken av CP samt hvorvidt det anses å være et sikkert aspirasjonsforebyggende

Bruker du cricoidtrykk ved RSI? Hvor sikker aspirasjonsbeskyttelse mener du cricoidtrykk gir på en skala fra 1 (svært dårlig) - 5 (svært bra)?Middelverdier

Alltid 3,5

Ofte 2,25

Noen ganger 2,2

Aldri 1,36

Sammenheng mellom bruk av cricoidtrykk og hvor sikker aspirasjonsbeskyttelse anestesisykepleierne mener cricoidtrykk gir:

Tabell 1: Middelverdier på spørsmål

20 Inspira 3-2014

Referanser1. Berg T, Hagen O. Forebygging og

behandling av anestesirelaterte komplikasjoner. I: Hovind IL (red.) Anestesisykepleie. Oslo: Akribe AS. 2011

2. Espe K, Hovind IL. Sikring av luftveier. I: Hovind IL(red.) Anestesisykepleie. Oslo: Akribe. 2011

3. Sellick BA. Cricoid pressure to control regurgitation of stomach contents during induction of anaesthesia. Lancet 1961; 2: 404-6

4. Salem MR, Sellick BR, Elam JO. The historical background of cricoid pressure in anesthesia and resuscitation. I: Anesth & Analg 1974; 53: 230-2

5. Alstrom HB, Belhage B. Cricoid pressure a.m. Sellick in rapid sequence intubation? Ugeskrift for Laeger 2007; 169: 2305-8

6. Rice MJ mfl. Cricoid pressure results in compression of the postcricoid hypopharynx: the esophageal position is irrelevant. Anesth & Analg 2009; 109: 1546-52

7. Boet S mfl. Cricoid pressure provides incomplete esophageal occlusion associated with lateral deviation: a magnetic resonance imaging study. Journ of Emerg Med 2012; 42: 606-11

8. Ellis DY, Harris T, Zideman D. Cricoid pressure in emergency department rapid sequence tracheal intubations: a risk-benefit analysis. Annals of Emergency Medicine 2007; 50: 653-65

9. Parry A. Teaching anaesthetic nurses

optimal force for effective cricoid

pressure: a literature review. Nursing in Crit Car 2009; 14: 139-44

10. Brisson P, Brisson M. Variable application and misapplication of cricoid pressure. Journal of Trauma-Injury Infection & Critical Care 2010; 69: 1182-4

11. Nafiu OO, Bradin S, Tremper KK. Knowledge, attitude, and practice regarding cricoid pressure of ED personnel at a large U.S. teaching hospital. Journ of Emerg Nurs 2009; 35: 11-5

12. Black SJ, Carson EM, Doughty A. How much and where: assessment of knowledge level of the application of cricoid pressure. Journ of Emerg Nurs 2012; 38: 370-4

13. Shaikh JM mfl. Acid aspiration prophylaxis during anaesthesia for caesarean section: a survey among anaesthetists at Hyderabad. Journal of Ayub Medical College, JAMC 2009; 21: 87-9

14. Guirro UB, Martins CR, Munechika M. Assessment of anesthesiologists’ rapid sequence induction technique in an university hospital. Revista Brasileira de Anestesiologia 2012; 62: 335-45

15. Theiler L mfl. Survey on controversies in airway management among anesthesiologists in the UK, Austria and Switzerland. Minerva Anestesiologica 2012; 78: 1088-94

16. Neilipovitz DT, Crosby ET. No evidence for decreased incidence of aspiration after rapid sequence induction. Canadian Journ of Anaesth 2007; 54: 748-64

tiltak. Usikkerheten knyttet til effekten av

CP, samt at ingen av avdelingene hadde

overordnet prosedyre for bruk av CP

ved RSI, kan være to av faktorene som

forklarer den observerte variasjonen i bruk

av CP ved RSI. I tillegg til dette kommer

også den enkelte leges oppfatning,

erfaring og ønsker ved RSI, men dette ble

ikke undersøkt i vår studie.

På bakgrunn av litteraturen kan ikke

bruken av CP ved RSI verken anbefales

aller frarådes. Det er derimot vist at det

kan være hensiktsmessig med lik praksis

i avdelingene. Derfor konkluderer vi med

at spesifikke og nedtegnede prosedyrer

for CP ved RSI er et nyttig verktøy for

å redusere variasjoner i praksis, samt for

å utvikle gode rutiner for behandling.

Dette kan forebygge uønskede hendelser

og skader på pasienter, og dermed øke

pasientsikkerheten.

Foto: David Leonardsen

Puls as | Tlf.: 23 32 30 00 | firmapost@puls-norge.no | www.puls-norge.no

Servo-U

• NAVA-ventilasjon• Bedre menyer og innstillinger• Lungeprotektiv ventilasjon er enklere • Aeroneb® forstøver er innebygget• Elegant og smidig design for en moderne intensivavdeling

Ta kontakt med Puls for mer informasjon eller utprøving!

Test den nye Servo - respiratoren

22 Inspira 3-201417AnIva Ventilen 3/2014

avhandlingScales, Education Practices Simulation Scale, Simulation Design Scale som ble benyttet til å evaluere tilfredshet og selvtillit i læring, undervisningspraksis og simuleringspro-grammets design. I studie III ble data innhentet ved bruk av to vurderingsskalaer relatert til teamenes gjennomføring av hjertestansscenarioet. Mayo High Performance Teamwork Scale som ble benyttet til å vurdere teamarbeidet med bak-grunn ekspertbedømming, samt sykepleiernes selvvurde-ring av teamarbeidet. Ottawa Crisis Resource Management Global Rating Scale ble kun benyttet til ekspertbedøm-ming. Data ble analysert ved bruk av statistikk.

I studie IV ble 18 sykepleiere som hadde deltatt i det simuleringsbaserte teamtreningsprogrammet intervjuet in-dividuelt om hvordan de oppfattet simulerings-basert team trening med hensyn til å fremme pasientsikkerhet innen in-tensivsykepleie. Dataene ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse.

ResultaterDet ble avdekket forskjeller i sykepleiernes oppfattelse av pasientsikkerhetskulturen mellom typer av intensiv-avdelinger og mellom sykehus. I spørsmål knyttet til av-delingsnivå kom det fram at sykepleierne rapporterte få nesten-hendelser, de oppfattet at det i liten grad ble gitt til-bakemelding om feil og at det skjedde generelt lite kommu-nikasjon om feil for å lære. Imidlertid opplevde de en kul-tur uten straffende holdninger til feil. De hadde en positiv oppfattelse av nærmeste leders vektlegging av pasientsikker-het, at de støttet hverandre og samarbeidet godt for å løse oppgaver. Sykepleierne skåret lavt på spørsmål knyttet til sykehusnivå, som sykehusledelsen støtte til pasientsikkerhet og samarbeid mellom avdelinger innad i sykehuset. Studien viste at prediktorer for sykepleiernes generelle oppfattelse av pasientsikkerhet og rapportering av hendler var knyttet til variablene på avdelingsnivå, med nærmeste leders vekt-legging av pasientsikkerhet, teamarbeid og kommunikasjon om feil av størst betydning (I) (Ballangrud et al., 2012).

I evalueringen av det simuleringsbaserte programmet kom det fram at sykepleierne var svært tilfreds med den simuleringsbaserte læringen, men skåret litt lavere på selv-tillit i læringsprosessen. Sykepleiere med tidligere erfaring fra simulering skåret høyest på tillit om at læringen hadde overføringsverdi og relevans for deres praksis i intensivavde-lingen. I evalueringen av undervisningspraksis mente de at programmet ga høy grad av aktiv læring og hvor de hadde mulighet til å drøfte ideer og opplevelser med fasilitator og de andre i teamet. Simuleringen ga et svært godt grunnlag for fokus på samarbeid i teamet og det tilbød variasjon i måter å lære på, og ga ulike muligheter til å vurdere egen læring. Målene for simuleringsaktiviteten var klare og lette

å forstå, og fasilitator kommuni-serte målene på en god måte. I evalueringen av simule-ringsprogrammet design ble informasjonen som ble gitt angående treningsprogrammet oppfattet som tydelig og god og de opplevde å få god støtte under læringsprosessen. Scenarioene var lagt til rette for selvstendig problemløsning tilpasset deres kunnskaps- og ferdighetsnivå. Simuleringen ga mulighet til å analysere egen atferd og handlinger, og de fikk konstruktive tilbakemeldinger gjennom debrifingen etter gjennomføringen av scenarioene. Scenarioene hadde en stor grad av realisme, noe de også mente var viktig for læring. Det ble funnet forskjeller mellom grupper relatert til praksisområder, scenarioroller og tidligere erfaring med simulering (II) (Ballangrud et al., 2013a).

Sykepleiernes teamutøvelse relatert til de fem CRM ka-tegoriene i hjertestanssituasjonen ble vurdert av ekspert-bedømmerne som «avanserte noviser» til «kompetente». Signifikant forskjell ble funnet mellom typer av intensivav-delinger med team fra medisinsk intensiv med høyest skår. Det ble identifisert signifikante forskjeller mellom eksperte-nes vurdering og sykepleiernes egenvurdering (III) (Ballan-grud, 2013b).

I sykepleiernes oppfattelse av simuleringsbasert teamtrening i betydningen av å fremme pasientsikkerhet, fremkom en ho-vedkategori »trening skaper bevissthet om klinisk praksis og gir en erkjennelse av viktigheten av strukturert teamarbeid», og tre generiske kategorier «realistisk trening bidrar til en sikker pleie», «refleksjon og åpenhet motiverer til læring» og «finner en felles forståelse av teamarbeid». Sykepleierne oppfattet simulerings-basert teamtrening som positivt ved at en kan trene uten fare for å skade pasienten, det skapes bevissthet om egen og andre kom-petanse og en blir trent på å sette ord på teamets håndtering av pasientsituasjoner. Det dannes en felles forståelse av teamroller, ansvar og viktigheten av tydelig kommunikasjon og læringen er overførbar til praksis (IV) (Ballangrud, 2014).

Konklusjon Doktorgradsavhandlingen viser at måling av pasientsikkerhet-skulturen har et potensial ved å kunne identifisere sterke og svake sider og dermed avdekke områder med behov for for-bedring. Simuleringsbasert teamtrening er hensiktsmessig for å skape bevissthet om egen praksis og en felles forståelse av strukturert teamarbeid for å fremme pasientsikkerhet.

TakkEn stor takk til mine veiledere og medforfattere på artiklene pro-fessor Marie Louise Hall-Lord, Karlstads universitet og Høgsko-len i Gjøvik, professor Birgitta Hedelin, Høgskolen i Gjøvik og førstelektor Mona Persenius, Karlstads universitet. En stor takk til simuleringsinstruktørene, Viktor Haugom, Tore Karl-sen, Christer Eriksson og Terje Ødegården, alle ved Høgskolen i Gjøvik. Sist men ikke mist en stor takk til alle sykepleiere som har deltatt, uten dere ville ikke studiene vært mulige.

Randi Ballangrud disputerade 2013 vid Karlstads universitet.Referenser, se hemsidan Avhandlingen i fulltext: http://kau.diva-portal.org/smash/get/diva2:658289/FULLTEXT01.pdf

Randi Ballangrud randi.ballangrud@hig.no

22Inspira 3-201416 AnIva Ventilen 3/2014

avhandling

Building patient safety in intensive care nursingPatient safety culture, team performance and simulation-based trainingIntensivavdelinger med sin kompleksitet representerer en potensiell pasientsikkerhets-utfordring, hvor kritisk syke pasienter er sårbare for å bli utsatt for uønskede hendelser . Den vanligste årsaken til pasientsikkerhetshendelser er feil som oppstår på grunn av menneskelig svik og hvor ineffektivt teamarbeid er identifisert som en sentral medvir-kende faktor.

Intensivsykepleierne jobber nærmest pasienten der de overvåker og deltar aktivt i behandlingsteamet og er dermed de siste som har mulighet til å forbygge feil før de eventuelt vil rammer pasienten. Å fremme en pa-

sientsikkerhetskultur blir ansett for å være et viktig område knyttet til forbedringsarbeid i sykehus i dag (WHO, 2009), og måling av pasientsikkerhetskultur er nyttige ved at de øker bevisstheten om pasientsikkerhet, samt at de vil kunne identifiserer områder med behov for forbedring. Siden sy-kepleiere utgjør en stor andel av personalet som jobber på en intensivavdeling vil deres kunnskaper, ferdigheter, nor-mer og verdier ha stor betydning i avdelingens pasientsik-kerhetskultur, og er dermed en viktig gruppe å fokusere på.

Simuleringsbasert teamtrening er anbefalt som en me-tode for å fremme kvalitet og pasientsikkerhet ved å gi sykepleierne kunnskap og handlingskompetanse som fremmer teamutøvelsen, og som kan bidra til å styrke sik-kerhetsbarrierer og fremme en pasientsikkerhetskultur. For å kunne håndtere situasjonene effektivt må helsepersonel-let kunne samarbeide på en strukturert måte. Teamarbeid består av en rekke elementer, som å støtte hverandre, ut-veksle informasjon, samordne aktiviteter og å løse konflik-ter. Teamtrening vil kunne øke sykepleiernes kompetanse knyttet til kognitive, sosiale og personlige ferdigheter som situasjonsforståelse, beslutningstaking, kommunikasjon, le-delse og samarbeid. Disse ferdighetene beskrives som «ikke tekniske ferdigheter» som underbygger «tekniske ferdighe-ter» i håndteringen pasientsituasjoner. Simuleringsbasert treningsprogram som er utviklet for å øke fokuset på «ikke tekniske ferdigheter» omtales som Crew Resource Mana-gement (CRM). CRM har som mål å øke helsepersonells kompetanse i å koordinere og utnytte ressurser effektivt for å optimalisere pasientsikkerheten ved å forebygge feil og minimere negative konsekvenser av feil som allerede kan ha oppstått. Fra intensivsykepleiernes perspektiv er det behov for forskning knyttet til måling av pasientsikkerhetskultur, teamarbeid og simuleringsbasert teamtrening som strategier for å fremme pasientsikkerhet.

HensiktAvhandlingens overordnede hensikt var å undersøke pasient-sikkerhetskulturen, teamarbeid og bruk av simuleringsbasert teamtrening for å fremme pasientsikkerhet intensiv sykepleie.

MetodeFor å besvare avhandlingens overordnede hensikt ble en de-skriptiv og eksplorativ design med kvantitative og kvalita-tive metoder ble benyttet. I studie I, deltok 220 sykepleiere

fra ti intensivavdelinger fra seks sykehus hvor de besvarte spørreskjemaet Hospital Survey on Patient Safety Culture som ble benyttet for å måle sykepleiernes oppfattelse av spørsmål knyttet mot pasientsikkerhet og rapportering av feil.

Studiene II-IV ble gjennomført med bakgrunn i et team-trenings-program ved bruk av fullskala-pasient simulator. Treningsprogrammet gikk over to halve dager. Første dag ble gjennomført ute på sykehusene. Deltagerne fikk der en teoretisk innføring i temaene pasientsikkerhet, teamarbeid og bruk av simulering som treningsmetode. Det ble gitt informasjon om tema og læringsmål for simulerings-sce-narioene, samt tips om relevant litteratur til forberedelse.

Den andre dagen ble organisert enkeltvis for hvert team i et simulerings-laboratoriet som var innredet som en inten-sivavdeling. Hvert team bestod av fem sykepleiere som ble tildelt rollene som leder, assistent, hjelper og observatører. Teamene trente på to scenario som var relatert til mottak av en traumepasient, samt en hjertestanssituasjon. Simule-ringsaktiviteten ble gjennomført etter fasene brifing, scena-riogjennomføring og debrifing. Fire simuleringsinstruktører var ansvarlige for gjennomføringen av treningsprogrammet, to med ansvar for teoridelen og to for simuleringsaktivite-ten. I studiene II-III deltok 53 sykepleiere (II, III) fra syv intensivavdelinger fra fire sykehus og ti sykepleiere fra en videreutdanning i intensivsykepleie (II). I studie II ble da-tainnsamlingen gjennomført med bruk av spørreskjemaene Satisfaction with Learning and Self-Confidence in Learning

Tidligere publisert i AnIva Ventilen 3/2014

23Inspira 3-201417AnIva Ventilen 3/2014

avhandlingScales, Education Practices Simulation Scale, Simulation Design Scale som ble benyttet til å evaluere tilfredshet og selvtillit i læring, undervisningspraksis og simuleringspro-grammets design. I studie III ble data innhentet ved bruk av to vurderingsskalaer relatert til teamenes gjennomføring av hjertestansscenarioet. Mayo High Performance Teamwork Scale som ble benyttet til å vurdere teamarbeidet med bak-grunn ekspertbedømming, samt sykepleiernes selvvurde-ring av teamarbeidet. Ottawa Crisis Resource Management Global Rating Scale ble kun benyttet til ekspertbedøm-ming. Data ble analysert ved bruk av statistikk.

I studie IV ble 18 sykepleiere som hadde deltatt i det simuleringsbaserte teamtreningsprogrammet intervjuet in-dividuelt om hvordan de oppfattet simulerings-basert team trening med hensyn til å fremme pasientsikkerhet innen in-tensivsykepleie. Dataene ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse.

ResultaterDet ble avdekket forskjeller i sykepleiernes oppfattelse av pasientsikkerhetskulturen mellom typer av intensiv-avdelinger og mellom sykehus. I spørsmål knyttet til av-delingsnivå kom det fram at sykepleierne rapporterte få nesten-hendelser, de oppfattet at det i liten grad ble gitt til-bakemelding om feil og at det skjedde generelt lite kommu-nikasjon om feil for å lære. Imidlertid opplevde de en kul-tur uten straffende holdninger til feil. De hadde en positiv oppfattelse av nærmeste leders vektlegging av pasientsikker-het, at de støttet hverandre og samarbeidet godt for å løse oppgaver. Sykepleierne skåret lavt på spørsmål knyttet til sykehusnivå, som sykehusledelsen støtte til pasientsikkerhet og samarbeid mellom avdelinger innad i sykehuset. Studien viste at prediktorer for sykepleiernes generelle oppfattelse av pasientsikkerhet og rapportering av hendler var knyttet til variablene på avdelingsnivå, med nærmeste leders vekt-legging av pasientsikkerhet, teamarbeid og kommunikasjon om feil av størst betydning (I) (Ballangrud et al., 2012).

I evalueringen av det simuleringsbaserte programmet kom det fram at sykepleierne var svært tilfreds med den simuleringsbaserte læringen, men skåret litt lavere på selv-tillit i læringsprosessen. Sykepleiere med tidligere erfaring fra simulering skåret høyest på tillit om at læringen hadde overføringsverdi og relevans for deres praksis i intensivavde-lingen. I evalueringen av undervisningspraksis mente de at programmet ga høy grad av aktiv læring og hvor de hadde mulighet til å drøfte ideer og opplevelser med fasilitator og de andre i teamet. Simuleringen ga et svært godt grunnlag for fokus på samarbeid i teamet og det tilbød variasjon i måter å lære på, og ga ulike muligheter til å vurdere egen læring. Målene for simuleringsaktiviteten var klare og lette

å forstå, og fasilitator kommuni-serte målene på en god måte. I evalueringen av simule-ringsprogrammet design ble informasjonen som ble gitt angående treningsprogrammet oppfattet som tydelig og god og de opplevde å få god støtte under læringsprosessen. Scenarioene var lagt til rette for selvstendig problemløsning tilpasset deres kunnskaps- og ferdighetsnivå. Simuleringen ga mulighet til å analysere egen atferd og handlinger, og de fikk konstruktive tilbakemeldinger gjennom debrifingen etter gjennomføringen av scenarioene. Scenarioene hadde en stor grad av realisme, noe de også mente var viktig for læring. Det ble funnet forskjeller mellom grupper relatert til praksisområder, scenarioroller og tidligere erfaring med simulering (II) (Ballangrud et al., 2013a).

Sykepleiernes teamutøvelse relatert til de fem CRM ka-tegoriene i hjertestanssituasjonen ble vurdert av ekspert-bedømmerne som «avanserte noviser» til «kompetente». Signifikant forskjell ble funnet mellom typer av intensivav-delinger med team fra medisinsk intensiv med høyest skår. Det ble identifisert signifikante forskjeller mellom eksperte-nes vurdering og sykepleiernes egenvurdering (III) (Ballan-grud, 2013b).

I sykepleiernes oppfattelse av simuleringsbasert teamtrening i betydningen av å fremme pasientsikkerhet, fremkom en ho-vedkategori »trening skaper bevissthet om klinisk praksis og gir en erkjennelse av viktigheten av strukturert teamarbeid», og tre generiske kategorier «realistisk trening bidrar til en sikker pleie», «refleksjon og åpenhet motiverer til læring» og «finner en felles forståelse av teamarbeid». Sykepleierne oppfattet simulerings-basert teamtrening som positivt ved at en kan trene uten fare for å skade pasienten, det skapes bevissthet om egen og andre kom-petanse og en blir trent på å sette ord på teamets håndtering av pasientsituasjoner. Det dannes en felles forståelse av teamroller, ansvar og viktigheten av tydelig kommunikasjon og læringen er overførbar til praksis (IV) (Ballangrud, 2014).

Konklusjon Doktorgradsavhandlingen viser at måling av pasientsikkerhet-skulturen har et potensial ved å kunne identifisere sterke og svake sider og dermed avdekke områder med behov for for-bedring. Simuleringsbasert teamtrening er hensiktsmessig for å skape bevissthet om egen praksis og en felles forståelse av strukturert teamarbeid for å fremme pasientsikkerhet.

TakkEn stor takk til mine veiledere og medforfattere på artiklene pro-fessor Marie Louise Hall-Lord, Karlstads universitet og Høgsko-len i Gjøvik, professor Birgitta Hedelin, Høgskolen i Gjøvik og førstelektor Mona Persenius, Karlstads universitet. En stor takk til simuleringsinstruktørene, Viktor Haugom, Tore Karl-sen, Christer Eriksson og Terje Ødegården, alle ved Høgskolen i Gjøvik. Sist men ikke mist en stor takk til alle sykepleiere som har deltatt, uten dere ville ikke studiene vært mulige.

Randi Ballangrud disputerade 2013 vid Karlstads universitet.Referenser, se hemsidan Avhandlingen i fulltext: http://kau.diva-portal.org/smash/get/diva2:658289/FULLTEXT01.pdf

Randi Ballangrud randi.ballangrud@hig.no

16 AnIva Ventilen 3/2014

avhandling

Building patient safety in intensive care nursingPatient safety culture, team performance and simulation-based trainingIntensivavdelinger med sin kompleksitet representerer en potensiell pasientsikkerhets-utfordring, hvor kritisk syke pasienter er sårbare for å bli utsatt for uønskede hendelser . Den vanligste årsaken til pasientsikkerhetshendelser er feil som oppstår på grunn av menneskelig svik og hvor ineffektivt teamarbeid er identifisert som en sentral medvir-kende faktor.

Intensivsykepleierne jobber nærmest pasienten der de overvåker og deltar aktivt i behandlingsteamet og er dermed de siste som har mulighet til å forbygge feil før de eventuelt vil rammer pasienten. Å fremme en pa-

sientsikkerhetskultur blir ansett for å være et viktig område knyttet til forbedringsarbeid i sykehus i dag (WHO, 2009), og måling av pasientsikkerhetskultur er nyttige ved at de øker bevisstheten om pasientsikkerhet, samt at de vil kunne identifiserer områder med behov for forbedring. Siden sy-kepleiere utgjør en stor andel av personalet som jobber på en intensivavdeling vil deres kunnskaper, ferdigheter, nor-mer og verdier ha stor betydning i avdelingens pasientsik-kerhetskultur, og er dermed en viktig gruppe å fokusere på.

Simuleringsbasert teamtrening er anbefalt som en me-tode for å fremme kvalitet og pasientsikkerhet ved å gi sykepleierne kunnskap og handlingskompetanse som fremmer teamutøvelsen, og som kan bidra til å styrke sik-kerhetsbarrierer og fremme en pasientsikkerhetskultur. For å kunne håndtere situasjonene effektivt må helsepersonel-let kunne samarbeide på en strukturert måte. Teamarbeid består av en rekke elementer, som å støtte hverandre, ut-veksle informasjon, samordne aktiviteter og å løse konflik-ter. Teamtrening vil kunne øke sykepleiernes kompetanse knyttet til kognitive, sosiale og personlige ferdigheter som situasjonsforståelse, beslutningstaking, kommunikasjon, le-delse og samarbeid. Disse ferdighetene beskrives som «ikke tekniske ferdigheter» som underbygger «tekniske ferdighe-ter» i håndteringen pasientsituasjoner. Simuleringsbasert treningsprogram som er utviklet for å øke fokuset på «ikke tekniske ferdigheter» omtales som Crew Resource Mana-gement (CRM). CRM har som mål å øke helsepersonells kompetanse i å koordinere og utnytte ressurser effektivt for å optimalisere pasientsikkerheten ved å forebygge feil og minimere negative konsekvenser av feil som allerede kan ha oppstått. Fra intensivsykepleiernes perspektiv er det behov for forskning knyttet til måling av pasientsikkerhetskultur, teamarbeid og simuleringsbasert teamtrening som strategier for å fremme pasientsikkerhet.

HensiktAvhandlingens overordnede hensikt var å undersøke pasient-sikkerhetskulturen, teamarbeid og bruk av simuleringsbasert teamtrening for å fremme pasientsikkerhet intensiv sykepleie.

MetodeFor å besvare avhandlingens overordnede hensikt ble en de-skriptiv og eksplorativ design med kvantitative og kvalita-tive metoder ble benyttet. I studie I, deltok 220 sykepleiere

fra ti intensivavdelinger fra seks sykehus hvor de besvarte spørreskjemaet Hospital Survey on Patient Safety Culture som ble benyttet for å måle sykepleiernes oppfattelse av spørsmål knyttet mot pasientsikkerhet og rapportering av feil.

Studiene II-IV ble gjennomført med bakgrunn i et team-trenings-program ved bruk av fullskala-pasient simulator. Treningsprogrammet gikk over to halve dager. Første dag ble gjennomført ute på sykehusene. Deltagerne fikk der en teoretisk innføring i temaene pasientsikkerhet, teamarbeid og bruk av simulering som treningsmetode. Det ble gitt informasjon om tema og læringsmål for simulerings-sce-narioene, samt tips om relevant litteratur til forberedelse.

Den andre dagen ble organisert enkeltvis for hvert team i et simulerings-laboratoriet som var innredet som en inten-sivavdeling. Hvert team bestod av fem sykepleiere som ble tildelt rollene som leder, assistent, hjelper og observatører. Teamene trente på to scenario som var relatert til mottak av en traumepasient, samt en hjertestanssituasjon. Simule-ringsaktiviteten ble gjennomført etter fasene brifing, scena-riogjennomføring og debrifing. Fire simuleringsinstruktører var ansvarlige for gjennomføringen av treningsprogrammet, to med ansvar for teoridelen og to for simuleringsaktivite-ten. I studiene II-III deltok 53 sykepleiere (II, III) fra syv intensivavdelinger fra fire sykehus og ti sykepleiere fra en videreutdanning i intensivsykepleie (II). I studie II ble da-tainnsamlingen gjennomført med bruk av spørreskjemaene Satisfaction with Learning and Self-Confidence in Learning

24 Inspira 3-2014

Sundvolden Hotell har 257 rom og en konferansekapasitet på over 600 deltakere i sesong. I våre dager er det Sundvolden Hotell sin store innsats i forbindelse med tragedien på Utøya som utmerker seg. 22. juli var midt i ferieavviklingen, og lavsesong for hotellet. Det var kun fire av de 120 ansatte på hotellet ved

tragediens start. De klarte likevel i løpet av kort tid å stable sammen personell til å ta seg av mellom 800-900 overlevende og pårørende det første døgnet. De trengte mat, husrom og både menneskelig og fysisk varme. De overlevende var skadde, kalde og redde og hadde vært igjennom en av moderne tids største massakre. Det

var en imponerende innsats fra hotellets involverte.

Når jeg ankommer hotellet er dette det siste jeg har hørt om Sundvolden Hotell. Det preger meg og mange av kongressens forelesere, samt andre talere som nevner hendelsen i forbindelse med

Referat fra ALNSF Buskerud Fagkongress 7-9. september 2014

Av Mia Ulfeldt, Sykehuset Østfold Fredrikstad. Foto: Mia Ulfeldt

Årets fagkongress ble avholdt på vakre Sundvolden Hotell i Hole Kommune, Buskerud.

Hotellet har dokumentert historie helt tilbake til 1648. Hotellets beliggenhet på et fergested

mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden gjør det nærliggende å tro at reisende har brukt det

også før 1648. I 1793 ble den bergenske kongevei åpnet, hvilket var den første kjørevei

mellom Oslo og Bergen. Den fikk noen år senere sitt forløp gjennom Sundvollen og fungerte

som turistrute. Med turistene fikk Sundvolden Hotell flere gjester.

25Inspira 3-2014

sitt foredrag. Etter endt opphold fremstår Sundvolden Hotell som et godt sted også i ”udramatiske omstendigheter”.

ALNSF Buskerud stod for arrangementet av årets fagkongress. De hadde valgt å invitere med den beskrivende overskriften «Vi tar pusten fra deg». Foredragene hadde dette som ”rød tråd”: Noen gjennom tema ”respirasjon og luftveishåndtering”, andre gjennom sin personlighet eller dramatiske innhold. Generalforsamling for ALNSF sentralt, lederseminar og pedagogisk seminar ble også avviklet under disse dagene. Deltagelsen var god, med nærmere 300 personer på deltakerlisten, inkludert utstillere. Mange forskjellige sykehus var representert, med god spredning fra landsdelene. Det var rundt 85 av disse som hadde vært nærværende på Generalforsamlingen søndag. Enda noen flere hadde ankommet søndag kveld, da det var tur til Kongens utsikt og Kleivstua.

Vi hadde en hyggelig busstur opp til Kleivstua hvor vi startet gåturen opp til Kongens utsikt, som fått navnet sitt etter et besøk av Kong Johan i 1832. Der var det fantastisk utsikt over store deler av Ringerike, med Tyrifjorden og Steinsfjorden beliggende nedenfor. Etter en god to-retters middag på det gamle gjestgiveriet Kleivstua på Krokskogen var det mulig å gå ned til Sundvolden igjen. Vi som tok bena fatt fikk en mørk og glatt opplevelse. Vi kom oss ned i god behold takket være gode lommelykter i den flotte sekken vi fikk utdelt da vi gikk på bussen.Åpningsseremonien ble ledet av gruppeleder i Buskerud, Siri Julusmoen og inneholdt taler fra lokale representanter samt inviterte gjester, i tillegg til kulturelle innslag. Kulturinnslagene var av humoristisk karakter og satte hele forsamlingen i god stemning. Spesielt hyggelig var det at Ari Behn i form av Morten Grøtnes kom og underholdt og erklærte fagkongressen åpnet. Under sangfremførelsen viste han opp et imponerende spekter av både toner og karikaturer. Videre ble årets stipend fra sponsorer og ALNSF delt ut, (se egen notis). En flott og morsom

åpningsseremoni som bygget opp under forventningene til fagkongressen.

Første foredragsholder evnet å ta pusten fra de fleste i Kongesalen. «Er det mulig å lede sykehus?» av Per Bleikelia, administrerende direktør ved Ringerike sykehus, en tittel han selv har frasagt seg. Bleikelia kalte seg i stedet for ”ansvarlig tilrettelegger”. Kjernevirksomheten i sykehus er møtet mellom behandler og pasient. ”Mitt ansvar er å tilrettelegge for at forutsettingene for møtet er best mulig”, begrunnet Bleikelia tittelvalget med. Han vil være en tilstedeværende leder som ansatte og pasienter får kontakt med. Den hierarkiske ledermodellen i form av en pyramide skal snues på hodet. Bleikelia vil lede gjennom tillit og endringer, og mål må være godt forankret i organisasjonen for å få gjennomslagskraft, sa han. Omtalen sier at han lykkes og har fornøyde ansatte. Han klarte å spre inspirasjon og tro på at det er mulig å lede sykehus til oss i salen.

Den første kongressdagen var lagt opp med fellesforelesninger først på dagen og paralleller etter lunsj. Kongressen inneholdt diverse matnyttige fremlegg om respirasjonsfysiologi, ventilasjonsformer og syre-base. Parallelt med det gikk det workshop med A-HLR, Picc-line innleggelse, ultralydveiledet PVK og vanskelig intubasjon.

Lederseminaret, som blev avviklet denne dagen, ble beskrevet som veldig nyttig av dem jeg snakket med. Tema

der var anestesisykepleieren i europeisk sammenheng. Det er store forskjeller på utdanning og funksjon i europeisk sammenheng, og dermed utfordringer ved arbeidsinnvandring.

Dagens fagprogram ble avsluttet med «Visjon for anestesisykepleien» med Anne Marie Gran Bruun. Hun hadde invitert Berit Taraldsen Valeberg med seg, og de holdt en diskusjon for å spisse temaet. Vi ble alle oppfordret til å være med på å utvikle en visjon for anestesisykepleien. En verdig avslutning på en flott dag.

På utsiden av forelesningslokalene var det utstilling som ikke var spesielt stor, men med variert utbud. Det nyeste utstyret fra respektive firma ble presentert, og det var hovedsakelig videreutvikling av eksisterende utstyr, for eksempel non-invasiv måling av kjernetemperatur.

I Kongesalen var det mandag kveld dekket til festmiddag. Maten på Sundvolden er kjent for å være bra, med lokale råvarer. Vår treretters middag ble grundig introdusert i en morsom tale fra kokken, som overgikk de fleste matpresentasjoner. Da maten i tillegg svarte til forventningene var stemningen i salen høy. En av kveldens begivenheter var da Marit Vassbotten Olsen takket for seg som leder i ALNSF og ønsket ny leder Therese Jensen Finjarn lykke til i en rørende tale. Etter middag var det mange som hadde funnet frem danseskoa og svinget seg til musikk av Krogstad Storband.

Kongens utsikt.

26 Inspira 3-2014

Dag to ble innledet av Mads Gilbert, som holdt foredrag om krise, stress og mestring. Han ble livlig introdusert av Camilla Rosè Borge, medlem av ALNSF Buskerud. Hun beskrev deres første møte, som for hennes del inneholdt forventninger om å møte en dyktig anestesilege. Camilla hadde derimot ikke forventet å møte en lege som var totalt nærværende for pasienten på alle plan, og tenkte at hun etter så mange år som sykepleier hadde møtt en lege som kunne lære henne noe om omsorg. I tillegg var Mads Gilbert en engasjert og livlig foredragsholder som ga motivasjon i hverdagen. Hovedbudskapet var at mestringen øker gjennom systematisk forberedelse, det vil si trening på førstehjelp, A-HLR, traume og andre krisesituasjoner. Gilbert avsluttet foredraget med en fortelling fra siste oppdrag på Gaza. I den ekstreme bombingen med konstant trussel på livet var mennesker flinke til å fortelle hverandre at de var glade i hverandre. De skilte lag med «I love you» og det gjorde også Mads Gilbert i Kongesalen. Han gav Camilla en klem og kyss på kinnet og tok farvel med «I love you».

Den andre dagen fortsatte med paralleller med luftveishåndtering og oksygenbehandling av nyfødte på den ene siden. På den andre siden sykepleierens

innsats i en nasjonal katastrofe, og anestesisykepleier på oppdrag på den andre siden. Her vil jeg spesielt trekke frem et modig og veldig personlig foredrag fra Eilif Eckhoff. Han var utsatt for en trafikkulykke i ambulanse på oppdrag i november 2011. Hans fortelling gav opphav til interessante spørsmål fra salen, og problemstillinger som er veldig viktige for anestesisykepleierens arbeidshverdag. De berørte forsikringer, oppfølging fra arbeidsgiver og sikring i ambulanse for å nevne noen. Før lunsj fikk vi demonstrasjon av hurtig frigjøring fra bil av norgesmesterne i 2013, Buskerud brann, politi og ambulanse. En imponerende forestilling!

Etter lunsj denne dagen var det luftveishåndtering og høydemedisin på agendaen. Denne dagen ble også pedagogisk seminar avviklet. Det omhandlet masterutdanning, trainee- stilling for nyutdannede anestesi-sykepleiere, implementering av kunn-skapsbasert praksis og forskning i arbeids- hverdagen.

Det var også seks posters fra fagutviklings- og forsknings-prosjekter, presentert ved fagkongressen. Beste poster ble kåret av utdanningsutvalget og presentert ved avslutningen av kongressen (se ALNSF nytt).

Buskerud brann, politi og ambulanse i aksjon.

Turid Larssen, UNN TromsøEr på fagkongress for tredje gang og opplever det som stimulerende. Hun treffer mange gode kollegaer og utveksler erfaringer. Hun

trekker frem anestesisykepleiere som forelesere som spesielt inspirerende. – Det er flott at vi er stolte av det vi kan og foreleser med sykepleiefaglig fokus. Utstillingen er også positiv, bra med en demonstrasjon av nytt utstyr, sier hun.

Ina Sandberg, SIHF ElverumOpplever sin første fagkongress som veldig positiv. Hun synes den er godt og profesjonelt organisert. Programmet i sin helhet har vært nyttig og givende, sier

Ina. Hun vil spesielt trekke frem Eilif Eckhoff sitt personlige foredrag om ulykken han var involvert i. Det var flott at han delte sine opplevelser og mye kan man dra læring av videre, sier Ina.

Øyvind Baade, SSHF KristiansandEr på fagkongress for første gang. De er ti stykker fra samme avdeling som har fått anledning til å dra. Å dra på kongress sammen styrker det

gode samholdet i avdelingen sier Øyvind. Han opplever at faginnholdet har vært nyttig med både repetert og ny kunnskap. I tillegg er det av stort utbytte å møte kollegaer fra andre sykehus. Han har fått faglig påfyll og inspirasjon i arbeidshverdagen sin.

Tre på Fagkongress 2014:

Jeg er stolt av å være anestesisykepleier.

Den følelsen er grundig styrket etter å

ha vært sammen med en så engasjert og

dyktig gjeng på fagkongress. Tusen takk

til ALNSF Buskerud for en flott og vel

gjennomført fagkongress!

27Inspira 3-2014

Stipendvinnere 2014Under ALNSFs fagkongress på Sundvolden hotell, Buskerud ble det offentliggjort hvem som fikk til-

delt årets stipend. Vi takker hjertelig de firmaene som sammen med ALNSF gjør det mulig å dele ut

stipend. De som fikk årets stipend er:

ALNSF, 7500 kr Maria Blomberg, Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Arbeider på akuttbilen som del av sitt arbeid.

Stipendet skal brukes til prehospital hospitering i England med fokus på anestesipersonell og kompetanse. Mottaker ønsker å se hvordan de benytter væsker og medisiner og arbeider prehospitalt.

ALNSF stipend, 7500 krElisabeth Andersson, Bærum sykehus

Masteroppgave i Helseinformatikk: Elektronisk anestesitil-syn -2014. Anestesileger/spl gjør ”DIPS-tilsyn” ut fra tidligere journal og egenmeldingsskjema, som fører til at enkelte pas får narkose uten mulighet til samtale på forhånd. Oppleves frustrerende for alle. Vil gjøre intervju med kollegaer, så ta det videre i/til masteroppgave. Er det et reelt behov for DIPS tilsyn; hvordan skal da elektronisk anestesitilsyn fungere?

Baxter stipend, 10 000 krTone Evenby, Sykehuset Østfold, Moss

Kongress: Invitert til Montreal IFSO 2014 (International Fed-eration for the Surgery of Obesity and Metabolic Disorders). Bariatrisk (fedme) kirurgi hadde oppstart på sykehuset i Moss des.-13. Tone er anestesigruppens ressursperson ved behan-dling av disse pasientene. De benytter blandingsanestesi av Desflurane og Remifentanil.

Fresenius Kabi, 10000 kr Tove Anita Halvardsrud, Østfoldklinikken, luftambulansen Alta, Sykehuset Østfold

KURS: ENCP -Emergency Nursing Pediatric Course. Målset-ning for kurset er å få grunnleggende kunnskap om barnets normale utvikling samt kunnskap om sykdom og akutt traume. Arrangeres i Malmø og Stockholm. Varighet: 3 dager. Kurset tilbys ikke i Norge.

Anne Sissel Dyrstad fikk utmerkelsen ”Årets in-tensivsykepleier” under NSFLIS Fagkongress i Sta-vanger 25.september.

Anne Sissel har gjennom sin lange karriere opparbeidet seg svært god kompetanse innenfor intensivfaget. Hun har et brennende engasjement både på jobb og med frivillige verv. Hun har vært tillitsvalgt i intensivavdelingen, og i flere år engasjert seg i NSFLIS sentralt og lokalt.

I flere perioder har Anne Sissel reist som frivillig til Addis Abeba for stiftelsen Trauma Care Etiopia. Hun har drevet kompetanseheving i form av blant annet bedside undervis-ning, og forandring av prosedyrer og rutiner for å forbedre kvaliteten. Videre var hun praksisveileder og ekstern sensor på det aller første kullet som ble utdannet som intensivsyke-pleiere i Etiopia.

I 2012 ble Anne Sissel assisterende avdelingsleder, til stor glede for personalet på intensiv, Stavanger Univer-sitetssykehus. Hun har alltid kontordøren åpen, tid til å lytte, viser forståelse og har et godt råd å komme med. Hun styrer avdelingen med total oversikt, rolighet og med klart bud-skap. Hun har en evne til å se hver enkelt i en travel arbeid-shverdag, gir av seg selv og er alltid tilstede.

Årets intensivsykepleier er leder, men også intensivsyke-pleier, noe hun viser gjennom kunnskap, handling og em-pati. Hun blir i nominasjonen beskrevet som alltid like posi-tiv, med et herlig vesen som sprer glede. Anne Sissel blir

av kollegaer beskrevet som en entusiast og gledesspreder, med en helt egen evne til å se kollegaer og løfte andre frem. Videre beskrives hun som rettferdig, ærlig og til å stole på, sam-tidig med å være omtenksom og fa-glig dyktig. På det medmenneskelige planet sies at Anne Sissel har et smit-tende smil, sosial kompetanse og ikke minst evne til å spre kjærlighet, vennlighet og empati til sine kolle-gaer, pasienter og pårørende.

NSFLIS vil gratulere Anne Sissel Dy rs tad , en verdig vinner av tittelen “Årets intensivs ykepleier 2014”.

Av: Sigbjørn Flatland, 26.09.2014

Årets intensivs ykepleier

EU direktivet fra mai 2013 ”Forebyggelse av stikkskader” sier ”Ved bruk av utstyr som kan føre til stikkskader, skal det brukes utstyr med nålbeskyttelse der dette er tilgjengelig”.

Alere tilbyr et totalsortiment av Gripper veneportnåler med nålbeskyttelse. Nålbeskyttelsen er enkel å aktivere og minimerer faren for stikkskader og blodsmitte.

GRIPPER PLUS® Grippernål med forlengelsesslange og nålfri Y-konnektor. Nålen kommer med nålbeskyttelse som minimerer faren for stikkskader og blodsmitte.

Hørbar og visuell bekreftelse når sikkerhetsenheten er aktivert.

Latex og DEHP fri. Engangs.

Fåes i str: 19, 20 og 22G. Lengde: 16, 19, 25 og 32 mm

GRIPPER® MICRO Gripper Micro med forlengelsesslange og nålfri Y-konnektor. Etter at nålen er satt inn i veneporten fjernes denne. Lavprofil infusjonshus med en butt kanyle blir igjen i veneporten.

Når nålen fjernes trekkes denne inn i en sikkerhetsenhet for å unngå stikkskader. Det høres et klikk når nålen er helt trukket inn i sikkerhetsenheten.

Grippernålen har skumpadding for ekstra pasientkomfort.

Latex og DEHP fri. Engangs.

Fåes i str: 19 og 20G. Lengde: 16, 19, 25 og 32 mm

GRIPPER PLUS® POWER P.A.C.GRIPPER PLUS® POWER P.A.C. veneportnål har samme egenskaper som de andre Grippernålene. I tillegg til dette tåler den et høyere trykk slik at den kan brukes til høyere volum som f.eks ved kontrastinjeksjoner. Slangen på GRIPPER PLUS® POWER P.A.C. er fargekodet blå, slik at den skiller seg fra standard GRIPPER PLUS®.

Maksimum flow rate - 5ml/sekund. Kommer med nålefri Y-stykke Latex og DEHP fri. Engangs.

Fåes i str: 19 og 20G. Lengde: 16, 19, 25 og 32 mm

GRIPPER® Sikkerhetskanyler

Kontakt oss for mer informasjon: Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 OsloTelefon: 24 05 68 00 l Fax: 24 05 67 80 l e-post: kundeservice.no@alere.com alere.no

© 2014 Alere. Med enerett. Alere logoen og Alere er varemerker for Alere gruppen med selskaper.

Annonse 2013 NO 1/1-side.indd 41 20.05.14 08:28

29Inspira 3-2014

AKTIVITETSKALENDER

Mjøskurset 10. -11. oktober 2014Quality Hotel Strand, Gjøvik.Arrangør: ALNSF OpplandTverrfaglig akuttmedisinsk kurs for sykepleiere, leger, ambu-lansearbeidere og andre redningsetater.

Mer informasjon kommer på nettsiden: www.mjoskurset.net

Oslo Universitetssykehus v/arrangementsgruppa Ullevål

arrangerer:

“Etterutdanningskurs for spesialsykepleiere innen intensiv, barn og operasjon”21. - 23. oktober 2014 (i år 3 kun dager)www.oslo-universitetssykehus.no/etterutdanningsuka

NSFs nasjonale ledelseskonferanse 2014

“Levende ledelse”27. - 28. november 2014Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen.Gode ledere leder - levende ledelse gir liv til medarbeidere - levende ledelse gir levende organisasjoner og fornøyde pasienter.Velkommen til en konferanse med fokus på engasjement, rolle og fag.Målgruppe: Alle ledere, på alle nivå i helse- og

omsorgssektoren.

6th EfCCNa CONGRESS 2015 Expanding Horizons of Critical Care Nursing in EuropeValencia, Spain 29 - 31 January 2015For mer informasjon:http://www.efccna.org/congress

Kurs eller andre begivenheter som ønskes annonsert under Aktivitets kalenderen sendes på mail til ansvarlig redaktør: inspira@alnsflis.no

Ambu® AuraGain™Ambu® AuraGain™

Snøgg AS, Pb. 5444 Strai, NO-4671 Kristiansand Tlf: + 47 38 03 90 60, E-mail: snogg@snogg.no, www.snogg.no | www.hjertestarter-hlr.no

LARYNGSMASKE

Ambu® AuraGain™ er den eneste anatomisk kurvede SGA laryngsmasken med integrert kanal for ventrikkeltilgang og intubasjonsmuligheter. Pasientsikkerhet ogluftveishåndtering har nådd et nytt nivå.

• Gastrisk kontroll• Enkel luftveishåndtering• Optimal og rask plassering

Ta kontakt for mer informasjon.

30 Inspira 3-2014

NSFLISnytt

ALNSFnytt

Av Stine T. Smith, styremedlem ALNSF

Utdanningsutvalget 2014-2016:• Bjørg Ingunn Fjogstad, Rikshospitalet. Gjenvalgt leder• Gro Hovland, Høgskolen i Sogn og Fjorande. Gjenvalgt• Randi Stenberg Rasmussen, HIBV/Vestre Viken, avd. Drammen sh. Gjenvalgt • Ann Kristin S. Austarheim, Lovisenberg Høgskole (grunnutdanningen), Ny• Mia Ulfeldt, Sykehuset i Østfold, Ny• Kari Skarsaune, Universitet i Nordland, Ny

ALNSF landsstyre, valgt på GF 2014 Fra venstre: Bjørg Ingunn Fjogstad, Oslo Akershus- Leder utdanningsutval-get-gjenvalgtStine Thorvaldsen Smith, Vest-Agder- gjenvalgtJannicke Skodjereite ,Troms/Oslo og Akershus NyRainer A. Domogalla, Aust-Agder NyHilde Busch Opsahl, Østfold - gjenvalgtTherese Jensen Finjarn, Oslo og Akershus NySolveig Gjertsen, Rogaland NyHarald Kjerstad, ALNSF Møre og Romsdal Ny

Styret konstituerer seg på første styremøte

MCQ 2014ALNSFs landsomfattende eksamen i anestesiologi

arrangeres ordinært 2 ganger pr år, vår og høst. Dato for

gjennomføring blir etter avtale mellom de aktuelle

studiesteder og utdanningsutvalget i ALNSF.

Merk: Eksamenspåmelding må skje minimum 4 uker før ønsket eksamensdato.

Fornyet eksamen ved ikke bestått arrangeres i februar og september.

Kandidater kan gå opp til fornyet eksamen to ganger.

Alle henvendelser, påmeldinger, spørsmål m.m. stiles til mcq@alnsf.no Det vises for øvrig til alnsf.no:

Redegjørelse for ALNSFs eksamen i anestesiologi. Eksempel på MCQ

Et lokalsykehus sin rolle i Traumebehandlingen En retrospektiv studie, ved Anne-Marie Sæther

Bakgrunn Helse Nord-Trøndelag - består av to lokalsykehus, Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. Krav til Akuttsykehus med traumefunksjon1 er implementert. Hvordan oppfyller Sykehuset Levanger disse kravene? Denne studien tar utgangspunkt i traumepasienter behandlet ved Sykehuset Levanger. Nærmeste traumesykehus er St. Olavs Hospital i Trondheim (avstand 80 km). Forskning viser at lokalsykehus kan ta imot en stor andel skadde pasienter 2-3-4-5 under forutsetning av at det utføres tidlig CT og diagnostikk for å kunne yte rett hjelp til rett tid, samt at nøkkelpersonell er trent for traumer og har vakt 24/7.

Triage, METTS-T, tatt i bruk ved Sykehuset Levanger i 2010. • Over-triage når pasienten ikke er alvorlig skadet og tas imot av fullt traumeteam. • Under-triage ved manglende traumeteam-aktivering til alvorlig skadet pasient. Pasienten får ikke akutthjelp til riktig tid. • To-delt traumeteam-varsling iverksatt mai 2012, for å unngå/redusere over- og undertriage. • Grenseverdi over-/undertriage er ISS ≥ 15.

Hensikt Undersøke kvalitet på mottak av traumepasienter i et lokalsykehus. Dette sett i sammenheng med retningslinjer og økt krav til sentralisering. Metode Retrospektiv gjennomgang av 428 traumemottak i årene 2007-2012. Det ble undersøkt traumenes alvorlighetsgrad, initial behandling, diagnostikk og samarbeidet med St. Olavs Hospital. Resultater

• 38 av 428 pasienter hadde en ISS ≥ 15 • 20 pasienter fikk utført akutt luftveiskontroll, thoraxdrenasje eller

akutt kirurgi ved ankomst - 6 ble operert raskt

• 26 pasienter ble behandlet og/eller observert ved intensivavdelingen • 10 fikk epidural smerte behandling • 9 fikk thoraxdren • 16 pasienter ble konferert med traumesykehuset

- 12 ble overflyttet i løpet av første døgn etter å ha blitt stabilisert ved SL • 118 pasienter hadde ISS på ≥ 9, flere med alvorlige skader.

Barnetraumer 39 barn i alderen 0-16 år, de fleste med hodeskader og femurfrakturer. Kun 2 av 39 barn hvor traumealarm ble utløst, hadde ISS˃ 15.

Bussulykken i 2007 i Verdal Totalt 45 passasjerer, derav 36 pasienter ble mottatt ved SL, 6 pasienter ble fløyet direkte til St. Olavs Hospital, 3 døde på skadestedet. De hardest skadde hadde ISS på 26 (miltskader og costafrakturer)6. Konklusjon Et flertall av alle traumer mottas og behandles lokalt. Andelen traumemottak ved SL økte i studieperioden, og antallet som ble fløyet direkte til traumesykehuset avtok. De som ble fraktet direkte til St. Olavs Hospital hadde de alvorligste skadene. Dokumentasjonen av pasientenes vitale parametre kan forbedres, samt kommunikasjonen sykehusene imellom. Det avventes et nasjonalt traumeregister med felles kriterier for traumeregistrering. Flere pasienter med ISS ≥ 9 hadde alvorlige skader. Er grenseverdien for over og under-triage på ≥ 15 riktig for et lokalsykehus? Felles destinasjonskriterier, og god prehospital triagering, kan sikre at pasientene sendes til riktig behandlingsnivå 7.

ÅR Traumer mottatt på SL

Total HEMS til St.Olavs Hospital

Total antall traumer

Prosent-andel til SL

2007 82 57 139 59 %

2008 52 53 105 50 %

2009 63 49 112 56 %

2010 58 46 104 56 %

2011 80 43 123 65 %

2012 94 38 132 71 % HEMS = Helicopter Emergency Medical Service

Referanser: 1. Røise O, Wisborg T, Uggen P, et al. Traumesystem i Norge, forslag til organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter. Helse-Vest: De regionale helseforetakene og Helsedepartementet; 2006. 2. Ruchholtz S, Lefering R, Paffrath T, et al. Reduction in mortality of severely injured patients in Germany. Dtsch Arztebl Int 2008; 105(13): 225-31. 3. Meisler R, Thomsen AB, AbildstrÃ�M H, et al. Triage and mortality in 2875 consecutive trauma patients. Acta anaesthesiologica Scandinavica 2010; 54(2): 218-23. 4. McGuffie AC, Graham CA, Beard D, et al. Scottish urban versus rural trauma outcome study. J Trauma 2005; 59(3): 632-8. 5. Dehli T, Bågenholm A, Johnsen L-H, Osbakk SA, Fredriksen K, Bartnes K. Alvorlig skadde overført til universitetssykehus. Tidsskr Nor Laegeforen 2010. 6. SHT, Transport SHf. Rapport om utforkjøringsulykke med buss på RV 72 ved Garnes i Verdal 24.november 2007; 2010. 7. Dover N. Caring for patients in the right place at the right time. Emergency nurse : the journal of the RCN Accident and Emergency Nursing Association 2012; 20(3): 30-6.

Vinner av ALNSF poster 2014

Anne-Marie Sæther fra Levanger. Hun stilte med en poster som bygger på hennes masteroppgave i klinisk helsevitenskap, NTNU Trondheim, med tema “Rett pasient til rett plass til rett tid- et lokalsykehus sin rolle i Traumebehandlingen”.

Marit Vassbotten Olsen

sluttet som leder i ALNSF.

Her klemmes hun av ny

leder Therese Jenssen

Finjarn

Ny leder ALNSFTherese Jenssen Finjarn er 37 år og

bor i Bærum. Til daglig jobber hun som

anestesisykepleier ved anestesiavdelingen

Bærum Sykehus. Therese har sittet 2 år i

ALNSF styre før hun nå ble valgt til leder.

Vi gleder oss til å bli kjent med Therese som

ny leder for ALNSF, og ønsker henne lykke

til i jobben.

Ny oversikt over styret ALNSF kommer i desember

31Inspira 3-2014

NSFLISnytt

ALNSFnytt

Av Elin Steffenak, styremedlem NSFLIS

NSF FÅR NY NETTSIDE I DISSE DAGER.

Gå inn på den og orienter deg i nyheter og oppdateringer fra

moderorganisasjonen!

https://www.nsf.no/

Får DU vårt nyhetsbrev?

Hvis ikke, gå inn på NSF sin nye nettside. Ta fram

ditt medlemsnummer, logg inn, gå til ”min side”, velg

personalia, og legg inn at du ønsker å motta nyheter

på din personlige mailadresse. Har du oppgitt din

jobbadresse kan det være det ikke kommer fram på

grunn av sykehusenes sikkerhetssystemer.

ELLER ring 02402 og sjekk med medlemsservice

hvilke opplysninger som ligger inne, rett det du vil

rette.

TAKK til alle de som tok seg tid og svarte på spørreundersøkelsen i det viktige prosjektet ABIO resurs! Vi fikk en svarprosent på 63. Vi er glade og takknemlige for alle svar vi fikk!

Stipender utdelt på årets

fagkongress i StavangerNSFLIS Stipendet gikk til Gislaug Kyrkjebø som skal delta på internasjonalt symposium i kommunikasjon.

Kvinto-stipendet gikk til Otto Åreskjold. Han skal på EfCCna-konferanse i Valencia

6th EfCCNa CONGRESS 2015 Expanding Horizons of Critical Care Nursing in EuropeValencia, Spain 29 - 31 January 2015det Europeiske samarbeidet. Adressen er: www.efccna.org

VERVINGVi har fått ny forsyning sekker (vervepremier) med vår logo på!Studentverving har det største potensialet. Gi sekker til alle som verves og til ververe (ved spørsmål om dette). Lokalgruppene blir ansvarlige for vervingen.

Vi ønsker at alle lokalgruppeledere gir tilbakemelding om antall studenter i sitt område. Det foreslås å ha en premie til den lokalgruppen som verver flest studenter (%-vis).

Flere lokalgrupper må slås sammen, fordi de har samme studiested. Premieringen vil være 3 gratis plasser til Fagkongressen. Denne premien trekkes ut blant de som har vært mest aktive i vervingen.

Frist for verving settes til lokalgruppelederkonferansen i mars 2015.

Årets posterutstillingÅrets posterutstilling på fagkongressen NSFLIS ble vunnet av Elisabeth Aa, Åse Marie Røgler og Are Fjermeros fra Sykehuset Innlandet for sin posterpresentasjon «Fra 74 til 20 minutter» - behandling av akutt hjerneslag.

SYKEPLEIEN Alle NSF-medlemmer kan nå laste ned Sykepleiens august-utgave på iPad og Android. Den digitaliserte utgaven vil komme før papirutgaven - og gi en helt ny leseopplevelse.

Rett før sommeren lanserte Sykepleien sin nye nettbrett-satsning. Ved å laste ned Sykepleiens app fra Appstore (eller Google Play for Android) får NSF-medlemmer gratis tilgang til nye utgaver av tidsskriftet så snart de foreligger.

32 Inspira 3-2014

Skandinavisk akuttmedisin 2015 vil rette søkelyset mot hvordan ny teknologi og innovasjon endrer og utvikler

akuttmedisinen. Teknologiske nyvinninger gir både muligheter og utfordringer for deg som er engasjert i akuttmedisinsk

praksis, prehospitalt og i sykehus.

Bli med på diskusjonene og hør om de siste nyvinninger i grensesnittet mellom medisin og teknologi.

Vi møtes i Trondheim, den norske “teknologihovedstaden” i 2015!

Følg oss på akuttmedisin2015.org Påmeldingen er i gang!

akuttmed isin2015.org

Konferansen arrangeres av Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), i samarbeid med Akuttklinikken ved Oslo Universitetssykehus og Norsk forening for traumatologi, akutt og katastrofemedisin (NOTAK).

Skandinavisk Akuttmedisin 2015

1 7 . - 18 . m a r s 20 15 Clarion Hotel & Congress Trondheim

Foto

: © L

iv K

. Nor

land