innhald - sula · arbeidet i 2014 har mellom anna munna ut i at ein skal arrangere ein årleg...

Innhald Rådmann .................................................................................................................................................................. 3

Tenesteområde kultur og oppvekst ........................................................................................................................ 15

Tenesteområde helse- og sosial ............................................................................................................................ 20

Rekneskapsanalyse ............................................................................................................................................... 25

Langevåg barnehage .............................................................................................................................................. 34

Molvær barnehage ................................................................................................................................................. 35

Måseide barnehage ................................................................................................................................................ 36

Sunde barnehage ................................................................................................................................................... 37

Solevåg skule og SFO ............................................................................................................................................ 38

Langevåg skule og SFO ......................................................................................................................................... 39

Måseide skule og SFO ........................................................................................................................................... 40

Fiskarstrand skule og SFO ..................................................................................................................................... 41

Sula ungdomsskule ................................................................................................................................................ 42

Vaksenopplæringa .................................................................................................................................................. 43

Tiltak for barn og unge/PPT .................................................................................................................................... 44

Eining for kultur ....................................................................................................................................................... 45

Sulatunet ................................................................................................................................................................ 46

Heimebasert omsorg .............................................................................................................................................. 47

Butenestene ........................................................................................................................................................... 48

Bukollektiva ............................................................................................................................................................ 49

Mylna senter og rehabiliteringstenesta ................................................................................................................... 50

Barneverntenesta ................................................................................................................................................... 51

NAV ........................................................................................................................................................................ 52

Helseavdelinga ....................................................................................................................................................... 53

Plan, byggjesak og oppmåling ................................................................................................................................ 54

Prosjektering, bygg og drift ..................................................................................................................................... 55

Økonomiavdelinga .................................................................................................................................................. 57

Servicekontoret og IKT ........................................................................................................................................... 58

Støttestab ............................................................................................................................................................... 59

2

Rådmann

Visjon Sula skal vere den leiande kultur- og friluftskommunen i Ålesundsregionen, med aktive innbyggarar som opplever samkjensle og identitet.

Samfunn Sula er ein integrert del av Ålesundsregionen, og har i mange år hatt sterk vekst i folketalet og lav arbeidsløyse. Sula er ein attraktiv bukommune, og det er fortsatt vekst og god tilgang på arbeidsplassar i bu- og arbeidsmarknadsregionen vår. Maritim næring er viktig for Sunnmøre og Ålesundsregionen. Denne næringa er avhengig av oljepris og oljeaktivitet. Det er for tida teikn på endring og omstillingsbehov i maritim næring. Fortsatt sterk vekst i folketalet Etter rekordveksten i 2013, har folkeveksten halde fram i 2014. Folketalet auka med 204 personar. Ved utgangen av året var folketalet i Sula 8855 personar. Dette er ein vekst på 2,4% frå året før. Landsgjennomsnittet er 1,1%, og fylkesgjennomsnittet er 0,8%. Det er berre Ålesund (569 personar) og Molde (344 personar) av kommunane i fylket som auka meir i absolutte tal. Sula hadde – saman med Ulstein og Giske - størst prosentvis vekst av alle kommunane i Møre og Romsdal i 2014. Veksten dei siste 10 åra er på 1402 personar, som er 17,8% auke (landsgjennomsnitt 12,1%, fylkesgjennomsnitt 7,8%). Figuren nedanfor viser folketalsutviklinga i Møre og Romsdal dei siste ti åra fram til 1.1.2014 (kjelde: Fylkesstatistikk 2014).

3

Rådmann

Figuren viser at store delar av Nordmøre har tilbakegang i folketal. Det same ser vi på indre Sunnmøre. I fylket er det særleg sterk vekst i Ålesundsregionen. Dette ser vi også tydeleg i etterfølgjande tabell. Skodje, Ulstein, Giske, Ålesund – og Sula – er dei sterke vekstkommunane i Møre og Romsdal dei siste ti åra:

4

Rådmann

Den høge veksten i Sula og i Ålesundsregionen er eit resultat av fortsatt sysselsettingsvekst i arbeidsmarknadsregionen vår, og viser samtidig at Sula vert vurdert som ein attraktiv bustadkommune. Alle delar av kommunen er med på auken.

Sula har både fødselsoverskot og netto innflytting. Vi bør planlegge for ein fortsatt vekst i Sula på minst 1,5% årleg. Pendlarkommune Sula er ein typisk pendlarkommune. Ved utgangen av 2013 pendla 2554 personar ut av Sula til arbeid i andre kommunar (jf Fylkesstatistikk 2014). 1909 av desse (75%) pendla til Ålesund. I absolutte tal er det berre Ålesund som har fleire utpendlarar enn Sula av kommunane i fylket. Samtidig pendla 813 personar inn frå andre kommunar til arbeid i Sula. 579 av desse (71%) pendla frå Ålesund. Pendling blir oftast skapt der det er underskot på arbeidsplassar i høve arbeidsstyrken. I Sula er trenden over tid ein stadig lavare arbeidsplassdekning. I 2013 er arbeidsplassdekninga i Sula 61% (Fylkesstatistikk 2014). Figuren under viser at Sula – saman med Giske, Nesset og Gjemnes – er heilt på botn i arbeidsplassdekning i fylket:

5

Rådmann

Desse tala understrekar den sterke gjensidige avhengigheita mellom Sula og nabokommunane.

6

Rådmann

Folkevekst, pendling og arbeidsplassdekning viser at Sula er ein integrert del av ein felles bu- og arbeidsmarknad i Ålesundsområdet, noko som også er illustrert i figuren under:

Arbeidsløysa i Sula var ved utgangen av året 1,6%. Dette er det same som i desember 2013. Gjennomsnittet i fylket var 2,1%. 74 personar var registrert utan arbeid i Sula ved utgangen av 2014.

Talet på mottakarar av sosialhjelp er lavt i Sula og er kraftig redusert dei siste åra. Etablering av NAV-kontor, og effektiv bruk av nye verkemiddel med krav om aktivitet, er viktige årsaker til den positive utviklinga. Det er relativt høg aktivitet når det gjeld bustadbygging også i 2014. Dette fører til fortsatt høg aktivitet med arealplanlegging, byggesakshandsaming og oppmåling. Utbygging av teknisk infrastruktur er utfordrande med slikt veksttempo. Arbeidet med å realisere ny Kommunedelplan for avløp er i full gang. Rullering av arealdelen av Kommuneplanen har vore eit viktig planarbeid i 2014. Arbeidet er ikkje sluttført.

7

Rådmann

Utbygginga av Devoldfabrikken, med fleire nye fabrikkutsal og omfattande marknadsføring av området, inneber ei viktig vitalisering av Langevåg sentrum. Langevåg har igjen fått ei sentrumsforening for samhandling mellom forretningane i sentrum, og dette vil truleg vere ein viktig medspelar for å vitalisere sentrum framover. I 2013 blei Sula Industri- og Næringsforening etablert. Dette er ei viktig forening for kommunikasjon og samhandling med Sula kommune når det gjeld næringssaker og næringsutvikling i Sula. I 2014 har dei vore viktige bidragsytarar i arbeidet med ny Strategisk næringsplan for Sula kommune. Våren 2014 vart Suladagane gjennomført med mange aktivitetar i eit breitt samarbeid mellom kommune, næringsliv, lag og organisasjonar. Miljø- og klimaplanen Miljø- og klimaplanen er fulgt opp med ei rekkje større og mindre tiltak, men det står fortsatt igjen ein del før alle tiltaka er sett i verk. I årsmeldinga er alle einingane utfordra til å rapportere status og aktuelle tiltak for sine respektive område. Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselova pålegg kommunane å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og påverknadsfaktorar som påverkar denne. Vi starta opp dette kartleggingsarbeidet i 2014. Oversikta skal brukast i planlegging og i prioritering av folkehelsetiltak framover.

I 2014 har vi sett på samarbeidet mellom Sula kommune og frivillige lag og organisasjonar. Lag og organisasjonar gjer eit svært viktig folkehelsearbeid. Godt samarbeid mellom lag og organisasjonar, og godt samarbeid mellom laga/organisasjonane og kommunen er viktig. Arbeidet i 2014 har mellom anna munna ut i at ein skal arrangere ein årleg konferanse om frivillig arbeid – Sulakonferansen.

Folkehelsekoordinatoren vår har for øvrig hatt fokus på mange ulike område og tiltak i 2014, og mellom anna:

• Markering av verdens tobakksfrie dag, i samarbeid med kreftkoordinator. • Arrangerte rullatorløp ved Sulatunet i samarbeid med kreftkoordinator. Ein fekk

deltakarar frå Sulatunet og dagsentera. Ordføraren delte ut premiar til dei som deltok. • Oppstart av ‘Aktiv på dagtid’ i Sula. Dette er treningsaktivitet for personar i

yrkesaktiv alder som er i ein trygdesituasjon.

8

Rådmann

• Markering av verdsdagen for psykisk helse: Samarbeid med personalet på psykiatrisk dagsenter

• Drifting av Facebooksida God Helse – Folkehelse i Sula kommune. Organisasjon og organisasjonsutvikling Organisasjonsplan Sula kommune

Sula kommune har i 2014 vore organisert i 21 driftseiningar samt støtteeiningar for økonomi, støttestab og servicekontor.

• Alexander Ytterland slutta som einingsleiar for prosjektering, bygg og drift (PBD) i juli 2014. Terje Havnegjerde fungerte som leiar for eininga resten av året. Samstundes blei det sett på arbeidsdeling og framtidig organisering av dei to einingane PBO og PBD. Dette arbeidet skjedde i nært samråd med dei tilsette og dei tilsette sine organisasjonar. Det blei bestemt at dei to einingane skulle samorganiserast i løpet av 2015.

Leon Aurdal Rådmann

Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef

Ingunn Krosby Kultur

Hildegunn Pedersen Sula Ungdomsskule

Synnøve Vågnes PPT

Marit Tone Åsen Langevåg skule

Gro-Marita Skotheimsvik

Langevåg barnehage

Arne Birkeland Fiskerstrand skule/VO

Anne Kari Vadset Molvær barnehage

Steinar Hide Solevåg skule

May Torvnes Dybvik Måseide barnehage

Henriette Bryn Måseide skule

Hanne Lise Sunde Sunde barnehage

Kjetil Fylling Kommunalsjef

Per Løkkeborg Mylna senter og

rehabiliteringstenesta

Torunn Veddeng Heimetenestene

Grethe Øen Helseavdelinga

Grethe Juul Molvær Sulatunet

Oddrun Måseide Bukollektiva

Siw Tønnesen Barnevern

Ingunn Kalvatn NAV

Monica Beinset Butenesta

Alexander Ytterland (jan-juli)

Terje Havnegjerde (aug-des)

Prosjektering, bygg og drift

Terje Havnegjerde Plan, byggesak og

opmåling

Britt Blindheim økonomisjef

Gunnar Trones Leiar Støttestaben

AnneLise Salen Leiar

serrvicekontoret

9

Rådmann

I 2014 blei det også beslutta å etablere ei ny eining for barn og unge frå 01.01.2015. Helsestasjon, barnevern og PPT vil inngå i den nye eininga.

Årsrapporten viser noko av den store utviklingsaktiviteten som skjer i Sula kommune. Dei to store tenesteområda – helse og sosial og kultur og oppvekst – har stor og kontinuerleg utviklingsaktivitet. Utviklingsfokus er heilt sentralt for å oppretthalde og vidareutvikle tenestekvaliteten. Denne aktiviteten er nærare omtalt i dei respektive kapittel.

Lean er ein arbeidsmetode for å forenkle og forbetre arbeidsprosessar, der ein også oppnår auka involvering og medbestemming. Lean som arbeidsmetode gir grunnlag for både innovasjon og forbetringskultur. I 2014 blei det gjennomført to pilotprosjekt, eitt prosjekt om lønnsfunksjonen (ansvar økonomiavdelinga) og eitt prosjekt om prosjektstyring (ansvar PBD-eininga).

Sula kommune er med i KS sitt effektiviseringsnettverk, og har i 2014 deltatt med ordførar og rådmannen si leiargruppe på 3 pilotnettverksamlingar. Føremålet er å styrke heilskapleg styring/styringssystem og å sjå på effektiviseringspotensialet i tenesteproduksjonen.

Det elektroniske kvalitetssystemet Risk Manager er under stadig utvikling, og er også i ferd med å erstatte kommunen sitt intranett.

Sjukefråver og inkluderande arbeidsliv (IA) Sjukefråveret i Sula kommune var 6,4% i 2014. Dette er svært eit svært gledeleg tal. Vi har hatt fin nedgang i sjukefråveret sidan 2009, og Sula kommune har gode tal samanlikna med andre kommunar. Landsgjennomsnittet i kommunesektoren er 9,8%. Kommunen har arbeidd mykje med rutiner for oppfølging og tilrettelegging for sjukmelde.

Tabell: Sjukefråver i prosent, alle tilsette i Sula kommune 2009-2014

2009 2010 2011 2012 20013 2014 9,0 7,9 6,8 7,1 7,4 6,4

Sula kommune er IA-verksemd. Sula kommune underteikna trepartsavtalen om inkluderande arbeidsliv første gang i 2008. I desember 2014 underteikna Sula kommune ny IA-avtale som er basert på ny sentral avtale mellomregjeringa og partane i arbeidslivet. Viktige punkt i den nye IA-avtalen er:

• Auka fokus på tilsette si medverknadsplikt og arbeidsgivar si tilretteleggingsplikt• Sterkare satsing på arbeidsmiljø og HMT• Sterkare partssamarbeid. Det er understreka at delmåla i større grad må sjåast i

samanheng for å oppnå overordna mål: Å betre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet,forebygge og redusere sjukefråver og hindre utstøting og fråfall frå arbeidslivet.

10

Rådmann 2014 var eit aktivt år der ein arbeidde godt med IA-arbeidet på mange hald. På einingsnivå har alle einingar definert eigne HMT-fokusområde på samarbeidsplanane med bedriftshelsetenesta, noko som synleggjer det målretta og systematiske arbeidet innanfor HMT/IA-området.

IA-utvalet i Sula kommune oppsummerer året 2014 mellom anna slik:

IA-utvalet merker seg at vi også denne gongen har nådd resultatmålet på over 93 % nærvær, noko vi er godt nøgde med. Sykefraværsprosenten viser at vi ligg under landsgjennomsnittet (for kommunane) som er publisert av KS (9,8%).

IA-utvalet ønskjer å peike på følgjande forhold som ein meiner er viktige for IA-arbeidet i kommunen: * IA-arbeidet har solid forankring i toppleiinga, med rådmannens leiargruppeinvolvert i styringsgruppene for gjennomføring av ulike tiltak. Eit tett samarbeide med IA-rådgjever som kjenner dei lokale forholda og som kan gi råd til toppleiinga og på systemnivå, i tillegg til å gje råd og støtte til den enkelte leiar er også viktige faktorer i denne samanheng.

* det daglege oppfølgingsarbeidet frå næraste leiar gir ein positiv effekt på nærvær.Via leiarar som er tett på dei tilsette, er det lettare å finne gode løysingar. Viktig er også dei lokale samarbeidspartnarane; verneomboda og tillitsvalde, i tillegg til dei eksterne; NAV/BRISK og fastlege, m.v. Desse partane er også med i mange av prosessane der ein tilrettelegger arbeidet, omplasserer eller finn andre måtar å auke nærværet på. I pleie- og omsorgssektoren er det i 2015 sett ned eit prosjekt som skal vurdere og gjennomføre tiltak med fokus på auka nærvær. Det er foreslått 2 pilotar som skal starte i september i år. Dersom dette er vellykka er det eit ønskje om å innføre tiltaka for heile kommunen.

Likestilling Kommunelova § 48 nr 5 seier følgjande:

Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Av tiltak som er sett i verk frå kommunen kan det nemnast: • Likestilling mellom kjønna

Harmonisering av løn er kome langt etter ein grundig gjennomgang for nokre år tilbake. Likestilling/likeløn gjennom ein konsekvent personal- og lønspolitikk er eit mål for kommunen, jf del B i lønspolitisk dokument: Sula kommune skal arbeide for at lønsnivået for kvinnedominerte og mannsdominerte stillingskategoriar i same utdanningsgruppe blir like høgt. Alle barnehagane har likestilling som satsingsområde med bakgrunn i «Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen».

11

Rådmann Ved kunngjering av ledige stillingar vert underrepresentert kjønn oppmoda om å søkje der det er aktuelt.

• Likestilling pga. etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion oglivssynEitt av hovudmåla i kommuneplanen er å etablere eit harmonisk mangfald vedinkludering av fleirkulturelle folkegrupper. Eit tiltak er kommunens barnehagar som viaNAV-systemet har tatt inn personar i arbeidstrening - fordi dei trengspråktrening/opplæring.

• Likestilling uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsattfunksjonsevneKrav om universell utforming ved oppføring av kommunale bygg.

Figur: Kvinneandel i leiarstillingar og i kommunestyret

Kvinneandel i Sula kommune (org) 2014 2013 2012 2011 Leiande stillingar (einingsl + Rm si leiargruppe.) 74,0% 74,0% 74,0% 59,3% Kvinneandel i kommunestyreret 34,5% 34,5% 34,5% 13,8%

Deltidstilsette – ufrivillig deltid Sula kommune har ein kvinneandel på vel 80 % kvinner. Av desse er over halvparten (ca 55%) i deltidsstillingar. Det blir arbeidd kontinuerleg med å redusere andelen av ufrivillig deltidstilsette. Det er derfor laga eigne system for å fange opp ønske om utviding av stillingsprosent. I tillegg til at den enkelte leiar vurderer eigne stillingsressursar og løysingar innafor eige ansvarsområde, er det iverksett ulike prosjekt og tiltak som går på tvers av fagområda. Talet på deltidsarbeidande totalt har gått ned med ca. 10 % dei siste åra.

Generelt Både Rådet for Likestilling av funksjonshemma og Eldrerådet er begge viktige pådrivarar for at alle menneske i Sula skal ha like mulegheiter for deltaking og livsutfalding. Råda er med på å kvalitetssikre politiske vedtak, eller gje uttale på planar og strategiar. Kvalitetssikringa ligg i å sjå til at vedtaka tar tilstrekkeleg omsyn til dei spesielle behova som eldre og funksjonshemma kan ha. Likestillingsutvalet (adm.utvalet), behandlar og gir fråsegn i alle saker som har relevans for likestillingsspørsmål mellom kjønna.

Økonomi

Gjeld Sjølv om Sula kommune i alle år har vist måtehold og varsemd - og berre gjort nøkterne investeringar i nødvendig infrastruktur - begynner lånegjelda no for alvor å tynge. Lånegjelda har auka kraftig dei siste åra. Samtidig er nye investeringar lagt inn i økonomiplanperioden. Bukollektiv for personar med demens, bustader for vanskelegstilte, og gjennomføring av kloakkrammeplanen er døme på slike.

Den totale lånegjelda aukar sterkt, og vi har no ei lånegjeld over landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld pr. innbyggar var kr. 63 611 i Sula kommune, mot kr. 57 516 i landet utanom Oslo.

12

Rådmann

Figur: Utvikling i lånegjeld

Drifta 2014 gir eit mindreforbruk på 7,7 mill. kroner. Dette skuldast i første rekke eit gunstig lønnsoppgjer og ikkje minst renter og utbytte. Det er fortsatt god budsjettdisiplin i sektorane/driftseiningane. Einingane har generelt gjort eit godt arbeid med å halde trange økonomiske rammer. Årsmeldingane til sektorane og driftseiningane gir meir detaljert gjennomgang av situasjonen.

Mindreforbruket i 2014 gjer det mulig å auke disposisjonsfonda, noko som er svært positivt med tanke på den aukande rente- og avdragsbelastninga i økonomiplanperioden.

Netto driftsresultat er på 0,4 mill. kroner (0,1 %). Dette er resultatet før avsetningar til fond, bruk av fond og overføring til investering og disponering av tidlegare års meirforbruk/mindreforbruk. Tar ein omsyn til at eigedomsavgiftene vart kalkulert lavt for å bruke av avsette fond så blir resultatet ei 5 mill. kroner betre, men fortsatt lavt.

Prognose for utviklinga av netto driftsresultat i økonomiplanperioden viser sterkt press på framtidig økonomi i Sula kommune – jf. investeringsbehov, auka lånegjeld og bruken av disposisjonsfond, sjå figur under:

13

Rådmann

Kommunereform 2014 er har vore startåret for den stor debatten om kommunereform og framtidig kommunestruktur i Noreg. I Sula er prosessen orgnisert med formannskapet som styringsgruppe. To framtidige alternativ skal utgreiast parallelt i Sula: Sula som fortsatt eigen kommune, og Sula som del av ein storkommune/regionkommune på nordre Sunnmøre. Dette arbeidet vil naturleg nok få sterkt fokus i året og åra som kjem. Rådmannen vil takke alle tilsette og andre som har tatt del for god innsats til beste for innbyggarane i Sula kommune i 2014!

14

Tenesteområde kultur og oppvekst 2014

SKILDRING AV TENESTEOMRÅDET VISJON Gode tenester og nøgde brukarar • tidleg og rett innsats • førebyggjande innsats samt trygge og gode oppvekstvilkår OVERORDNA MÅLSETTING Sula kommune skal ha den beste grunnskulen i Møre og Romsdal, full barnehagedekning og kvalitetsmessig gode barnehagar. Det er vår oppgåve å leggje til rette for at kultur og miljø skal kunne få levelege vilkår i kommunen vår. Frivillig innsats i lag og organisasjonar skal

verdsetjast gjennom kommunal deltaking og stimulering. Sula kommune skal vere kjent som ein av dei beste musikkommunane i landet.

(Visjon og overordna målsetting frå Kommuneplanen -10)

Ein må oppretthalde og betre kvaliteten i barnehagar og skular. Sula kommune skal vidareutvikla arbeidet med MOT. Ein må oppretthalde og vidareutvikle førebyggjande tilbod til barn og unge i kommunen, både i form av fritidstilbod, helserelaterte og pedagogiske tiltak. (Kommuneplanens samfunnsdel 2010- 2020)

ORGANISERING AV KULTUR OG OPPVEKST - OVERORDNA LEIING OG TENESTEYTANDE NIVÅ - 2014 Tenesteområdet er organisert med 12 driftseiningar og kommunalsjef med koordinerande ansvar på rådmannsnivå

LOVGRUNNLAG, TENESTER OG OPPGÅVER Tenesteområdet oppvekst femner om barnehage, skule, skulefritidsordning (SFO) og pedagogisk psykologisk teneste (PPT). Fagutvalet for oppvekst har politisk ansvar for dette området. Tenesteområdet kultur femner om kulturavdeling, bibliotek, kulturskule, ungdomsklubb, utekontakt og ungdomsråd. Feltet ligg politisk til Fagutvalet for kultur, næring og miljø. Tenesteområda er regulert av ei rekke lover, forskrifter og intensjonsdokument: • Barnehagelova • Opplæringslova • Introduksjonslova • Kulturlova • Biblioteklova alle med ei rekke føresegner, rundskriv og retningsliner, som til dømes LK06 og Rammeplan for barnehagen. I tillegg forpliktar Barnekonvensjonen. Kommunalsjefen rapporterer administrativt til rådmannen og politisk til dei to fagutvala. Barnehagane: Kommunen har ansvar for det totale barnehagetilbodet, og alle barnehagar i kommunen,

også dei fem private. I 2014 var det ti barnehagar i Sula med i alt 650 born. Av desse er fire kommunale , fem private og ein open barnehage med 15 plasser. Ved utgangen av året hadde 386 born plass i private barnehagar og 264 born i kommunale. 28 born pendla. Kommunen opprettheld full barnehagedekning ut i frå regjeringa sin definisjon (alle som er født før 31.08.13 og har søkt om plass innan fristen for hovudopptaket, skal få plass innan utgangen av året). Frå august innebar dette 3 nye avdelingar. I hovudsak vart behovet løyst ved hjelp av avdelingar i midlertidige lokaler. Skulane: Kommunen har ansvar for å leggje til rette for læring og utvikling for alle born frå 6-16 år og i tråd med kvart barn sine føresetnader. Grunnskulen i Sula er organisert i 4 barneskular og ein ungdomsskule med til saman 1177 registrerte elevar ved skulestart hausten 2014. Vaksenopplæring er organisatorisk lagt inn under leiinga på ein av barneskulane, Fiskarstrand, frå august 2011. Ansvaret er regulert av kap 4 i Opplæringslova og av Introduksjonslova. Norskopplæring for vaksne innvandrarar og

Rådmann Kommunalsjef

Barnehagane -Molvær -Langevåg -Måseide -Sunde 6 private

Skulane -Fiskerstrand b /SFO -Langevåg b /SFO -Måseide b /SFO -Solevåg b /SFO -Sula ungdomsskule -Vaksenopplæringa

PPT Kultur -Kulturskulen -Biblioteket -Donken -Utekontakten

15


eksamensretta grunnskuletilbod til vaksne er sett ut til Ålesund vaksenopplæringssenter, medan rehabiliterande /habiliterande spesialundervisning geografisk er lagt til Mylna. PPT: er ein lovpålagt og sakkunnig instans. Ei viktig oppgåve for PP-tenesta er å samarbeide med barnehagane og skulane om korleis ein best kan hjelpe born/elevar som strevar. For born som “ikkje har utbytte av det ordinære tilbodet”, skal tenesta vurdere om bornet /eleven kan få betre støtte i si læring gjennom spesialpedagogiske tiltak i bhg og spesialundervisning i skulen. Når bornet får hjelp frå andre tenester, skal PPT samarbeide med desse. I 2014 vedtok kommunestyret å etablere ei ny eining med PPT, barnevern og helsestasjon. Eininga er lagt til oppvekst for å styrke samarbeidet mellom tilsette som arbeider med born/unge og deira føresette.

SFO gjev tilbod om opphald før og etter skuletid, samt i skuleferiar. Det var 312 born i SFO pr 1.10. 2014. Kultur: Kultureininga har ansvar for drift og utvikling innan eit samla kulturomgrep. Ansvaret femner om kulturskule, bibliotek, ungdomsråd, utekontakt og fritidsklubb, samt ansvar for generell sakshandsaming innafor kulturområdet som; tilskot, idrett og friluftsliv, kulturarv og samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Syner elles til eigen årsmelding for denne driftseininga.

RESSURSINNSATS OG AVVIKSFORKLARING STILLINGSHEIMLAR FOR KULTUR OG OPPVEKST 2014

SUM 209,8 Kultur 9,2 Barnahagar 61* Barneskular og SFO 98,2** Ungdomsskulen 37,5 Vaksenopplæring - spesialundervisning 2,9 PPT 4 * inklusive 3,45 til spes.pedhjelp i bhg ** reduksjon frå 2013: 0,7 årsverk

KOSTRA 2014

Førebels KOSTRATAL (konsern) Sula Sula Ålesund Giske EKG07 Møre og

Romsdal

Landet uten Oslo

2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014N driftsutg / innbygger 1-5 år (kr), bhg 113 567 121 325 141 473 126 746 123 491 129 795 128 584Nd utg pr innb 6-15 år, skule og SFO 89 062 94 424 90 554 100 348 94 306 103 247 100 843Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87 91 96 94 91 93 91Andel elever m særskilt norskopplæring 2,7 3,7 5,3 5,8 3,5 4,7 5,5Kbd i kroner per barn i kommunal barnehage 161 182 168 136 186 150 202 164 162 533 180 297 174 945Kbd til grunnskolesektor per elev 94 677 101 220 100 695 106 144 105 761 113 200 111 681Kbd komm bhg per korrigert oppholdstime (kr) 51 54 61 67 54 60 58Kbd. /barn m/ ekstra ressurser i komm. Bhg 195 318 438 500 848 409 2 622 000 466 698 460 230 511 426Andel elever i grunnskolen som får spesialund 11,2 9,9 8,9 10,5 7,2 8,7 8,1 Andel elever spesialund, 1.-4. trinn 8,9 6,5 6,3 9,5 4,4 6,1 5,2 Andel eleverm spesialund, 5.-7. trinn 14,2 12,7 10,1 9,6 8,5 10,2 9,5 Andel elever m spesialund, 8.-10. trinn 11,8 12,1 11,1 12,6 9,8 10,6 10,5Andel timer spesialund av antall lærertimer totalt 17,1 16,7 23,4 19,1 15,1 17,9 17,4

Nd utgifter for kultursektoren per innbygger i kr 1 217 1 265 1 673 1 283 1 468 1 743 2 010

Tabellen over syner mellombels Kostratal for 2014 (www.kostra.no ) Erfaringsmessig vert det få endringar fram til endelege tal medio juli. Sula er plassert i kommunegruppe 7, mellomstore kommunar med lave bundne kostnader pr

innbyggar og lave frie disponible inntekter. I tillegg samanliknar vi oss med Giske og Ålesund. Tala syner at Sula kommune i 2014 har prioritert skule på linje med snittet i Kommunegruppe 7 ( netto driftsutgift pr elev i grunnskulen). Når det gjeld

16


korrigert brutto driftsutgift (enhetskostnad) , ligg Sula framleis lågare enn alle vi samanliknar oss med , eks Ålesund. Tala syner vidare ein nedgang i omfang av spesialundervisning, men ligg framleis over dei andre på andel elevar i grunnskulen med

rett til spesialundervisning. Andel timetal som vert nytta til spesialundervisning, er imidlertid no om lag som dei andre. Det kan tyde på at innsatsen for å auke kvaliteten på opplæringa slik at fleire av elevane har utbytte av den,

har hatt ein positiv effekt. Men har er det komplekse samanhengar som verkar inn og ein må sjå utvikling over tid. Når det gjeld netto kostnader per barn 1-5 år, ligg Sula no om lag på nivå med Kommunegruppe 7, men elles under dei vi samanliknar oss med. Innsatsen til born med trong

for ekstra ressursar er auka i 2014, men framleis ligg vi lågare enn dei andre vi samanliknar oss med. Tal frå Skuleporten (Udir) syner at Sula framleis har lågare lærartettleik, og fleire assistentar i skulen enn både fylket og landet.

REKNESKAP OPPVEKST Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i %Utgifter 188 400 966 211 537 379 200 785 589 10 751 790 105 Inntekter -24 501 942 -29 108 813 -21 361 309 -7 747 504 136 Resultat 163 899 024 182 428 566 179 424 280 3 004 286 102

KULTUR Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i %Utgifter 10 002 609 11 441 999 10 002 856 1 439 143 114 Inntekter -2 761 687 -3 497 381 -1 931 270 -1 566 111 181 Resultat 7 240 922 7 944 618 8 071 586 -126 968 98 Rekneskap for sektoren syner samla sett eit meirforbruk i 2014 på knapt 2,88 mill. Det er store skilnader mellom einingane. Der det har vore mogleg, har det vore arbeidd gjennom året med å unngå meirforbruk. Størst samla avvik (vel 1 mill) finn vi i vaksenopplæringa, i norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrar (NFI) og eksamensretta grunnskule for vaksne. Dette er eit varsla avvik, då statlege refusjonar til NFI har dekka begge postane og i tillegg gått med mindreforbruk i fleire år. Mindreforbruk av refusjonsmidlane har ikkje vore avsett. I 2014 auka utgiftene på området. Syner til rektor si forklåring. Elles er avvika knytt til nye klassar og

styrkingstiltak, særleg i SFO og til styrking i barnehage. . Overføring til private vart og noko dyrare enn budsjettert. Einingane har i 2014 meldt frå i budsjettkontrollar om at dei strevar med å halde budsjetta utan å bryte lova. ARBEIDSMILJØ Siste medarbeidarundersøkinga synte stor grad av trivsel på arbeidsplassane. Eit generelt inntrykk er at det vert arbeid godt og systematisk med arbeidsmiljøet - og raskt sett inn oppfølgingstiltak ved langtidsfråvere.

Sjukefråver i KO 2011-14. Fråveret varier frå eining til eining og frå år til år. Sjølv når fråvere ikkje kan relaterast til arbeidsplassen, kan systematisk arbeid auke

nærveret. Ein syner her til einingsleiarane sine analyser, kommentarar og tiltak. KOMPETANSE, UTVIKLING OG KVALITET

17


Relevant og tilstrekkeleg kompetane er avgjerande om ein skal lukkast med å møte born og unge sine rettar gjennom gode læringsarenaer i barnehage og skule, og kunne gi rett og tilstrekkeleg hjelp når born strevar. I oppvekstsektoren har vi i 2014 hatt god rekruttering slik at alle styrarar og avdelingsleiarar i dei kommunale barehagane minimum har utdanning som barnehagelærar. I skulen aukar andelen av lærarar med godkjend utdanning for skuleslaget. Fleire lærarar har kome i gang med/fullført vidareutdanning. Gjennom det systematiske arbeidet med kompetanse for kvalitet i barnehage, skule og i prosjektet God oppvekst, har oppvekstsektoren i Sula dei siste fire åra hatt fokus på å styrke profesjonsarbeidet i barnehage og skule og tverrfagleg samhandlingskapabilitet mellom barnehagar, skular, PPT, Helsestasjon og Barnevern. Satsinga har vore metodisk innretta, og ut i frå dette har stukturendringane vakse fram. I botnen for arbeidet ligg kunnskapen om at det er tilsette i barnehage og skule som møter alle borna over år – og som difor er nøkkelpersonar på å førebyggje vanskar og å avdekke om born strevar. Når barnehagen, skulen og heimen ikkje kan hjelpe barnet, skal andre instansar trekkjast inn. For å lukkast i å skape forandring, må alle arbeide tett saman og dra i same retning. Dette er ei krevjande øving også i Sula! Vedtaket om å samorganisere PPT, barnevern og helsestasjon i i same sektor som barnehagane og skulane rigga kommunen for eit tettare samarbeid og felles forståing for situasjonen når tverrfaglege tiltak er naudsynt. For å sikre eit systematisk arbeid med kvalitetsutvikling gjennom kompetanseheving i barnehage og skule og tiltakstenester, vert det kvar år utarbeid planar som vert lagt fram for fagutvalet under namnet Kompetanse for kvalitet med felles satsingsområde og tiltak. STØRRE PROSJEKT/UTVIKLINGSARBEID:

A. God oppvekst-prosjektet vart avslutta 31.6. 14. Oppsummeringa synte at prosjektet har hatt god effekt på det tverrfaglege samarbeidet og styrka kommunen sine tiltakkvalitativt og kapasitetsmessig..

B. Å førebu omorganisering av tiltakstenestene PPT, BV og Helsestasjon etter K-vedtak om samorganisering i Oppvekstsektoren frå 1.1.15 vart sett i gang i august..

C. Prosjektet Dei utfordrande borna vart gjennomført med to skular og to barnehagar i regi av PPT.

D. Fleire og betre tiltak i den almennpedagogiske opplæringa vart utprøvd for å redusere andelen born som treng spesialundervisning for å ha tilfredstillande utbytte av opplæringa si

E. Leiarutviklingsprogram for pedagogisk leiing i bhg og skule kom godt i gang.

Korleis eit kollegium utviklar kompetansen sin til i fellesskap, og legg til rette for læring og utvikling i “sin” bhg/ skule/PPT, er avgjerande for resultatet. Det vert difor satsa mykje på å heve kvaliteten i arbeidet gjennom tverrfagleg kompetansebygging og utviklingsarbeid knytt til born/elevar sin kvardag i barnehage og skule Sula deltek i SRR sitt nettverk for oppvekst. Mange tiltak skjer i interkommunale fora og vi får meir for pengane som er sett av. MÅLOPPNÅING Aktivitetsnivået var høgt i 2014. Dei tilsette er løysingsorienterte og opptekne av kunnskapsbasert yrkesutøving. PPT har godt omdøme og tek del i barnehagane og skulane sitt kvalitetsarbeid og i tverrfagleg samarbeid. Kultureininga har gode tilbod på sitt område; Donken har tilbod om lekselesing og klubbkveldar to gonger i veka, samt moglegheiter for aktivitetstilbod til dei som har glede av utfordringar utandørs. Om lag 70 ungdommar frå heile øya nyttar seg av tilbodet. Det vert lagt ned mykje godt og systematisk arbeid i einingane innanfor stramme budsjettrammer. Trass i tiltak gjennom heile året for å halde ramma, var det i 2014 eit meirforbruk i sektoren. Takk til dei mange engasjerte, dyktige og lojale medarbeidarar i Kultur og oppvekst for godt arbeid i 2014!

MÅL 2014 MÅLOPPNÅING 2014 Etablere Kvalitetssystem for barnehagane Ferdigstillt. Styrke og kvalitetssikre arbeidet med likeverdig læringsutbytte i Sulaskulen.

Kostratal frå 2014 tyder på at andelen born som kan få tilpassa opplæring utan spesialundervisning, omsider aukar og omfanget av spesialundervisning er dermed lågare (frå 11,2 til 9,9). Det gir skulane større fleksibilitet med lågterskeltiltak. Tala for 2014 syner dermed at Sulaskulen og PPT kan ha klart å snu eit svært negativt bilete.

18


Det er no betydeleg færre 5-klassingar på lågaste mestringsnivå i Sula, både i lesing og skriving, enn i fylket og landet elles (kjelde Folkehelsebaromteret).

Tidleg og tilstrekkeleg innsats gjennom tverrfagleg samarbeid når born/unge slit

God oppvekst – resultatmål nådd: Årshjul for innsats og tiltak når born slit er prøvd ut og etablert (SamBA, ICDP, 4 år trygg og glad osv). Omorganisering for å etable tiltakseining frå 2015 kom godt i gang siste halvår. Samarbeidet bhg, skule og tiltakseininga styrka. Årshjulet i God oppvekstprosjektet skal koordinerast og implementerast i regi av Tiltakseininga. Kompetanseheving i bhg og skule på «dei utfordrande borna». Gjennomført i regi av PPT /Læringssenteret.

Kostnadseffektiv drift samanlikna med nærliggande kommunar.

Sula har lågare driftskostnadar (korrigert brutto utgifter) pr barn i skule enn dei vi samanliknar oss med. Pr.barn i barnehagen er resultatet på gjennomsnitt. SFO: Utgiftene har auka og er knytt til born som treng HMT-tiltak.

Skulemiljø MOT: Kommuneperspektivet skal styrkast. Fråvere av opplevd mobbing og krenkande åtferd.

Kultureininga er kome med i styret. Barnerepresentanten er kommunekoordinator. MOT-opplegg gjennomført ved ungdomsskulen og barneskulane (7.trinn i regi av MOT-ungdom). Desemberundersøkinga gjennomført. 97,8 % av elevane i barneskulen (7) har ikkje opplevd å bli mobba eller utsett for krenkande åtferd i 2014. Tala i skuleporten tyder på at det er lite mobbing i barneskulen i 2014. På ungdomsskulen er det lågare andel elevar som ikkje har opplevd mobbing/krenkande åtferd enn i barneskulen, men likevel fleire i 2014 (95,4%) enn i 2013 (94,1%). Færre jenter enn gutar opplever å bli mobba i ungdomsskulen. (kjelde: Elevundersøkinga)

Digital kompetanse i skulen i tråd med LK-06 og lokal strategi for digital kompetanse i Sulaskulen.

Skuleløysing IKT vart realisert i tråd med «Strategiplan for digital kompetanse (2013-17). Kompetanseheving for undervisningspersonell kom i gang.

Samarbeidet mellom kommunen og lokale frivillige organisasjonar skal utgreias.

Rapport ferdigstilt.

19

Tenesteområde helse- og sosial

SKILDRING AV TENESTEOMRÅDET

VISJON

Helse- og sosialtenesta i Sula bidrar til at innbyggarane opplever tryggleik, meistring og ved behov, får gode, tilpassa tenester med fokus på førebygging. MOTTO: Kvalitet – effektivitet – trivsel

OVERORDNA MÅLSETTING

I Sula skal hjelp og omsorg ytast med respekt for den einskilte sin integritet og menneskeverd, og vere tilpassa den einskilde sine uttrykte behov. Den som tek i mot hjelpa skal vere aktivt med i tilrettelegging, utforming og gjennomføring av tenestetilbodet.

Organisering/ressursar: Tenesteområdet er organisert med 8 driftseiningar med ein kommunalsjef med koordinerande ansvar på rådmannsnivå.

Tenesteområdet helse og sosial er politisk organisert under ansvarsområdet til Fagutval for helse og sosial. Det meste av verksemda innanfor sektoren er regulert av ulike lover med ei lang rekke av forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Dei viktigaste lovene er: • Helse og omsorgstenestelova, • Lov om sosiale tenester i NAV, • Barnevernlova, • Psykisk helsevernlova, • Pasientrettighetslova, • Helsepersonellova , • Spesialisthelsetenestelova.

Kommunalsjefen har overordna koordinerings-ansvar for tenesteområdet og rapporterer administrativt til rådmannen og politisk til fagutvalet.

Helse og sosialtenestene er organisert i 8 driftseiningar. Helseavdelinga har ansvar for legetenester og helsestasjonsverksemda og har ansvar for ei rekke førebyggande, kurative og rehabiliterande oppgåver retta mot heile befolkninga. Barnevernet har sine hovudoppgåver mot barn og familiar som strevar. NAV har ansvaret for førebygging, råd og rettleiing og tiltak til personar som er utan arbeid og/eller strevar med å skaffe seg bustad og økonomi til livsopphald. Kommunal gjeldsrådgjeving, rustiltaka og flyktningtenester er òg lagt til NAV-Sula. Mylna senter gir tilbod om tilpassa arbeid og sysselsetting og aktivisering til nær 30 funksjons-hemma personar. Rehabiliteringstenesta i kommunen og avlasting for familiar er òg lagt til

Rådmann

Kommunlasjef

Driftseining Sulatunet

Driftseining Bukollektiv m/24t sørvis

Driftseining Heimeteneste

Driftseeining Butenesta

Driftseining Barnevern

Driftseining Helseteneste

Driftseinng Mylna senter

Rehabiliteringstenesta NAV Sula *

STILLINGAR HELSE OG SOSIAL v/ utg. av året 2014SUM 219,72Helse- og sosialadministrasjonen 1Helseavdelinga 14,22NAV - sosial 4Barnevern, ny statleg finansiert stilling 6,75Sulatunet 48,6Heimetenesta 46,08Butenesta 51,5Bukollektiv m/24 t service 34,85Mylna senter 12,72

* NAV Sula har to styringsliner, ei kommunal til rådmannen og ei statleg til fylkesdirektøren. Partnarskapsavtalen regulerer fullmaktene til NAV-leiaren

20


denne eininga. Folkehelsekoordinatoren er tilsett i eininga. Sulatunet disponerer 20 institusjonsplassar i Kommunen, 28 plassar i bukollektiv og storkjøkken. Felles tiltakskontor for omsorgstenester er òg lagt til eininga. Heimetenestene har ansvar for tenester til innbyggarar som har dokumentert behov for personleg eller praktisk bistand i eigen heim, herunder tenester til personar som er tildelt plass i omsorgsbustadar, i alt 93. Psykiatritenesta høyrer og inn under eininga. Butenesta Eininga gir tilbod til vaksne personar med funksjonshemming som har behov for bistand i

eigen heim og til barn med funksjonshemming der foreldra har krav på avlasting. Eininga gir tilbod om avlastning i institusjon der rehabiliterings-tenesta har vanskar med å skaffe avlastingsfamiliar og avlasting for personar med funksjonshemming over 18 år som bur i lag med foreldra sine, der foreldra har krav på avlasting. Bukollektiva har ansvaret for 4 bukollektiv, 2x8 plassar for personar med demens og 2x8 plassar for andre som ikkje lenger klarer seg utan døgnkontinuerlig tilgang på hjelp. I tillegg er ansvaret for erindringsenteret, dagsentertilbodet for eldre og demensteamet lagt til eininga.

KOSTRA 2014:

Tabellen syner mellombelse tal frå Kostrastatistikk for 2014 (www.kostra.no). Erfaringsmessig blir det lite endringar etter dei endelege tala som kjem 15. juni. Sula kommune er plassert i kommunegruppe 7; mellomstore kommunar med lave bundne kostnader per innbyggar og lave frie disponible inntekter. Tala stadfester mønsteret frå tidlegare år. Sula kommune brukar mindre på helse- og sosialtenester

enn dei fleste og har låg dekningsgrad på mange områder. Dekningsgraden på heildøgns omsorgs-plassar i ferd med å bli kritisk låg. Særleg merkbart er dette når kapasiteten i heimetenestene òg er låg. Vi ser at kostnadene i barnevernet framleis går nedover, og er no lågare enn Ålesund, fylket, kommunegruppe 7 og landet. Barnevernet prioriterer hardt og det er høg terskel for å få hjelp.

Kompetanse: Eit høgt kompetansenivå i helse- og omsorgssektoren er viktig for å kunne yte effektive tenester av god kvalitet. Forsking syner at auka kompetanse gir auka kvalitet og lågare kostnader

(Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren, TF-rapport nr. 280, 2011. KS-NOU). Det er derfor viktig for oss å prioritere kompetansetiltak.

Førebelse KOSTRA-tal, konserntal 1531

Sul

a

1531

Sul

a

1504

Å

lesu

nd

1532

Gis

ke

Kom

mun

egr.

07

Gj.s

nitt

M

øre

og

Rom

sdal

Gj.s

nitt

la

ndet

ut

enom

O

slo

2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014Prioritering:Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj. 1 681 1 870 1 788 2 011 1 989 2 336 2 311Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg 13 508 14 645 15 985 13 824 13 700 18 439 16 404Nto driftsutgift. pr. innbygger 80+ i kroner * 264 378 295 403 365 614 329 937 366 788 360 986 372 699Nto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 824 846 2 766 1 358 2 497 2 438 3 119Nto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten 6 675 6 318 8 256 6 017 7 423 7 690 7 979Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 5,8 5,5 18,2 3 15,9 19,1 18,1Dekningsgrad:Legeårsverk pr 10 000 innbygg, kommunehelsetjenesten 7,8 7,7 8,3 10,1 9,1 10,7 10,3Fysioterapiårsverk per 10 000 innbygg, kommunehelsetj. 6,8 6,7 7,5 6,1 8,2 8,6 8,9Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år, av innbygg. 20-66 år (%) 1,0 0,9 3,1 1,9 : : 3,9Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år 3,3 4,1 5,4 5,5 : : 4,7Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner i % 100,0Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2,7 2,5 13,5 1,8 11,8 14,4 13,1Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Enhet : Prosent 4,5 4,6 18,4 2,4 16,8 18,9 18,4 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Enhet : Prosent 24,0 24 28 37 25 30 29

Produktivitet / enhetskostnader:Korrigerte bto driftsutgifter pr. mottaker av komm. PLO.tj. (Heimeteneste + institusjon, konserntal) 330 861 352 071 432 419 503 926 373 138 418 932 399 896

Korrigerte bto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr. : 291 754 244 911 448 111 225 224 263 317 243 527Korrigerte bto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass : 853 583 1 122 858 1 097 625 1 041 129 972 673 1 034 896

* Nytt nøkkeltal som seier noko om ressursfordeling mellom yngre og eldre tenestemottakarar.

21


Tidlegare målingar viser at Sula ikkje skil seg særleg frå fylkesgjennomsnittet eller frå omkringliggande kommunar når det gjeld kompetansenivå og tilhøve mellom faglærte og ufaglærte. Sentral og attraktiv plassering i regionen, og i høve Ålesund, er i dei fleste tilfelle ein heldig faktor. Vi har også lagt vekt på kompetanseheving og tiltak for å styrke arbeidsmiljøet som strategi for å bli oppfatta som ein attraktiv arbeidsgjevar. Kompetanseløftet 2015: Gjennom denne sentrale ordninga kan kommunane søke Fylkesmannen om tilskot til grunn- og vidareutdanning for sine tilsette. På landsbasis vil vi trenge 40 000 nye helsefagarbeidarar innan 2030 for å møte auken i eldre og andre som treng slike tenester. I 2014 fekk nesten 20 tilsette støtte til utdanninga si innan viktige områder som helsefremmande arbeid, terapihund, demens, geriatri og oppfølging av døyande pasientar. Spesielt positivt er det at fire tilsette er i gong med deltidsstudium i vernepleie, då det lenge har vore for knapt med slik kompetanse i organisasjonen. Kommunen søkte på vegne av, og vidareformidla, støtte på til saman over 200 000 kroner. I tillegg har ein person frå psykiatritenesta fått formidla støtte til høgskuleutdanning innan psykisk helsearbeid gjennom ei eiga støtteordning for dette. Sula kommune har på si side gitt støtte gjennom tilrettelegging, permisjonar og i mindre omfang også økonomisk støtte til den kompetansehevinga som har funne stad. Kommunen fekk også støtte gjennom kompetanseløftet til planarbeid for sektoren og til kompetanseheving ved avlastinga. I tillegg til ulike fellestiltak, driv kvar eining kompetanseheving i eigen regi, både gjennom eksterne og interne kurs, og gjennom systematisk kollegaopplæring i arbeidssituasjonen. Utvikling og kvalitet: Satsinga på kompetanse er nært knytt saman med at vi ønskjer å fremje utvikling og kvalitet i tenesteutøvinga vår. Ved sida av tilstrekkeleg tal på hender, er nok summen av treeininga kompetanse, utvikling og kvalitet det som i størst grad avgjer om innbyggjarane i Sula har ei god oppleving i møtet med helse- og omsorgstenestene. Stadig overføring av meir spesialiserte tenester til kommunane vil gjere at dette vert enda viktigare i åra som kjem. Vi har i 2014 hatt fleire utviklingsprosjekt gåande på tvers av einingane. 1) "Etisk kompetanseheving i helse og sosialsektoren", 2) “Utvikling gjennom kunnskap – auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ved bruk av palliativ plan og etisk refleksjon», 3) «Det er din dag – kvar dag. Kvardagsrehabilitering som verktøy for at fleire skal meistre eigen kvardag og kunne bu lengre i eigen heim. Sulamodellen» og 4) leiarutviklings-

programmet har hatt same føremålet; å fremje kvalitet og utvikling av tenestene vi driv. Samstundes så gir dei ein svært stor kompetanse-hevingsgevinst. Dette er definert som ulike prosjekt, men er tenkt inn i ein samanheng der dei støttar opp om kvarandre og dei målsettingane som vi har for sektoren. KS, Helsedirektoratet og Nav har vore viktige støttespelarar, både fagleg og økonomisk i dette arbeidet. Det er søkt om vidareføring av desse prosjekta i 2015. Einingane driv også eigne utviklingsprosjekt, som vert gjort greie for under den enkelte eining. Refleksjon: Vi har hatt i gong rundt 30 refleksjonsgrupper i helse- og omsorgssektoren dei seinare åra. I gruppene vert tilsette invitert til å legge fram erfaringar frå arbeidskvardagen for at gruppa deretter i fellesskap kan reflektere over kvalitet, arbeidsmiljø, forhold til pårørande, etiske dilemma og liknande. Vi brukar også etisk refleksjon som konkret verktøy inn mot dei andre utviklings-prosjekta vi driv: Inkorporering av etikk- og refleksjonselementet viser seg å vere eit kinderegg for kvalitet, spesielt dersom ein på ein god måte klarer å kople etikksatsinga saman med andre kvalitets- og utviklingsarbeid som ein driv i tenesta. Sula kommune fekk Etikkprisen 2013 for sitt systematiske arbeid med etisk kompetanseheving. Dette forpliktar til vidare satsing.

Refleksjonsgruppe i aksjon. Palliativ omsorg/kreftkoordinator: I 2011 starta vi eit prosjekt for å gjere oss i stand til å takle pasientar som ønskjer å døy heime eller i institusjon i eigen kommune. Vi fekk økonomisk støtte av Helsedirektoratet, og tilsette eigen prosjektkoordinator i halv stilling. Støtte vart vidareført i 2012 og 2013. Slike prosjekt får vanlegvis berre støtte i 3 år, og i 2014 omarbeidde vi det difor til eit nytt prosjekt. Dei gode resultata frå det opprinnelege prosjektet ga utteljing i ny økonomisk støtte, og Sula leier no an i høve å innføre felles palliativ plan og etisk refleksjon i heile fylket. I 2012 supplerte vi det palliative prosjektet med eigen kreftkoordinator i 50%

22


stilling, som skal følgje opp kreftramma og pårørande i alle fasar av sjukdommen. Denne stillinga er støtta av Kreftforeningen. Vi opplever at desse satsingane har tatt oss fleire steg vidare i høve det å takle kompliserte diagnosar og tilstandar, ikkje berre på kreftområdet. Kvardagsrehabilitering: Sula kommune har fått økonomisk støtte til eit prosjekt knytt til kvardagsrehabilitering. Prosjektleiar er tilsett. I første omgang er vi kontrollkommune i eit forskingsprosjekt på

området, men frå 2015 vil vi starte med kvardagsrehabilitering også i Sula. Leiarutvikling: I 2013 starta vi med støtte frå Nav, opp att leiarutviklingsprogrammet vi har hatt i helse- og sosialtenestene. Dette fortsette i 2014. Vår erfaring, som har støtte i forsking, er at kompetente, tydelege og trygge leiarar, som satsar på kvalitetsutvikling i tenestene sine, lukkast med å skape arbeidsnærver hos sine tilsette og gode tenester for brukarane sine.

Arbeidsmiljø:

Gjennomsnittleg fråver i sektoren er 9,8%, 0,2% lågare enn fjoråret. Det er betre enn «bransjesnittet», men klart høgre enn gjennomsnittet i kommunen. Som ein kan sjå, varierer fråveret frå eining til eining og frå år til år. Som vanleg elles i landet, er det einingane med stort innslag av døgnkontinuerleg turnusarbeid som har det høgste fråveret. Omsorgseiningane går ned igjen, etter å ha stige litt i 2012. Mylna og NAV er små einingar. Ikkje jobbrelatert langtidsfråver, gjer store utslag og ein ventar nedgang.

Tiltak for å styrke arbeidsmiljøet vert sett inn frå ulike vinklar, både generelle tiltak som lekk i IA-arbeidet i Sula kommune og tiltak i sektorregi. Fleire av kompetansetiltaka ovanfor trur vi har indirekte gunstig effekt på arbeidsmiljøet. Leiarutviklingsprogrammet vart starta opp igjen i 2013. Tiltaket er støtta av NAV. Det vart gjennomført medarbeidarundersøking i fjor. Dei fleste einingane innan HS syner framgang frå målinga i 2009. Resultata blir følgt opp i einingane. I tillegg til fellestiltaka, kjem ei rekke konkrete tiltak som vert sett i verk den einskilde eining.

RESSURSINNSATS OG AVVIKSFORKLARING:

Helse- og sosialsektoren kjem samla ut med eit lite mindreforbruk. Det er som varsla i siste budsjett-kontrollrapportane. Det skilnader einingane i mellom. Største meirforbruka finn vi i heimetenesta og bukollektiva i form av naudsynt bruk av ekstrahjelp. Største

mindreforbrukea finn vi i butenesta (utsett iverksetting av dyrt tiltak) og Sulatunet (innsparing på samhandlingspengane og auka inntekter). Øvrige einingar er om lag i balanse. Meirforbruket i heimetenesta må sjåast i samanhang med mindreforbruket på Sulatunet.

HELSE OG SOSIAL Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i %Utgifter 194 750 468 215 673 321 209 136 733 6 536 588 103 Inntekter -25 752 237 -25 970 138 -18 339 283 -7 630 855 142 Resultat 168 998 231 189 703 183 190 797 450 -1 094 267 99

23


Meir detaljerte forklaringar fins under omtalen av einingane. Summen av mindreforbruk veg heldigvis

opp for dei einingane som har meirforbruk. Budsjettdisiplinen er god.

MÅLOPPNÅING: 2013 var prega av høg aktivitet og stort tempo i driftseiningane. Veksten i etterspurnad etter tenester er merkbar i alle ledd og det er krevjande å halde rammene. Særleg er saknet av fleire bustadar med

24t sørvis til demente og bustadar til vanskelegstilte stort. 2013 har vore eit godt driftår som ikkje har vore prega av dei heilt store hendingane.

Mål for 2014 Måloppnåing 2014 Klare å møte behovsveksten, spesielt for dei eldste innbyggarane der veksten har vore stor.

Det er store utfordringar med dette, spesielt i høve personar med demens. 2 klagesaker omsorg i 2014.

Utvide døgntilbodet til personar med demens. Uendra kapasitet. Dekningsgraden går nedover pga befolkningsveksten. Planlegging og prosjektering starta opp att etter nytt vedtak i kommunestyret.

Utvide kapasiteten på omsorgsboligar i Langevåg Kontrakt signert på 9+9 nye bustadar. Byggestart februar 2015.

Snu den negative trenden innan barnevernet. Eininga slit med kapasiteten og med å nå måla sine. Sterk auke i tal meldingar. Mange fristbrot. Eininga får berre jobba med dei tyngste sakene. Utgiftene pr innbyggar gikk ned i høve 2013, for andre året på rad, og er no lågare enn Ålesund, kommunegruppa og landet, jf KOSTRA-tala ovanfor.

Førebu og ta i bruk «Meldingsløftet» - system for elektronisk utveksling av sensitiv informasjon mellom helseføretak og kommunen via Norsk Helsenett.

Meldingsløftet er tatt i bruk. Elektronisk meldingsutveksling internt og eksternt(mot sjukehusa) grip om seg.

Innføring av Gerica mobil Førebuingar er gjort. Blir tatt i bruk 1. halvår 2015. Oppgradering av fagsystem lege Utført. Ny helseløysing er laga. Maskinparken

opprusta. Fleire i arbeid og aktivitet, færre på stønad Sosialhjelpmottakarar og gjennomsnittleg stønadslengd

går framleis ned. Alle får tilbod om avklaring arbeid og/eller aktivitet. Sula skil seg positivt ut på dette området.

Utviding av interkommunalt legevaktsamarbeid med samarbeid om helgar/høgtidsdagar.

Oppstart frå årsskiftet. Legevaktsamarbeid utvida til alle tidar utanom dagtid kvardagar.

Førebuing av kommunalt akutt døgntilbod Vi er med i utvida interkommunalt samarbeid om ulike helsefunksjonar ved «nye Åse sjukeheim». Planlagt oppstart hausten 2016.

Skaffe kompetent arbeidskraft til å yte dei tenestene det vil bli behov for.

Vi strevar. Sjukepleiarar og vernepleiarar er vanskelegast å rekruttere. Kompetansetiltaka er viktige for å rekruttere og behalde arbeidstakarar, jf omtale ovanfor.

Utgreiing av kvardagsrehabilitering i Sula. Arbeidsgruppe har utvikla «Sula-modell». Prosjektsøknad innvilga. Prosjektleiar tilsett. Vi deltar i foroskingsprosjekt.

Planleggingsarbeid for auka boligkapasitet til utviklingshemma, spes. Til personar med åtferdsavvik

Arbeidsgruppe i sving. Leverer innspel til føreståande rullering av Helse- og omsorgsplanen.

Prosjektet: “Utvikling gjennom kunnskap – lindrande behandling og omsorg ved livets slutt.” Og «Kreftkoordinatorprosjektet» (sjå omtale ovanfor)

Fin framdrift og vi ser no konkrete resultat på kompetansesida. Vi er i stand til å takle avansert behandling i kommunen på god måte. Gode tilbakemeldingar.

KS-prosjektet «Etisk kompetanseheving i helse og sosialsektoren»

Vidareført. Vi har hatt i gong over 30 refleksjons-grupper dei seinare åra. Fem tilsette har fått utdanning i å leie refleksjonsgrupper.

Vidareføre leiarutviklingsprogrammet Vidareført. Rullering av helse og omsorgsplanen Arbeidet forsinka, men er starta opp.

24

Rekneskapsanalyse

2014 rekneskapen vart avslutta med eit mindreforbruk 7,7 mill. kroner. Mindreforbruk er differansen mellom budsjett og rekneskap. Netto driftsresultat var positivt, 0,5 mill. kroner (0,1 %).

Avvik i driftseiningane vil bli kommentert i deira årsrapporter. Note. 1 3,2 mill. kroner av avviket skuldast ubrukte ekstraløyvingar. Av dette er 2,9 mill. kroner ubrukte avsetningar til lønsoppgjer. Note. 2 Det er skatteinntektene som har svikta i forhold til prognosane både i Sula kommune og på landsbasis. Note. 4 Tilskot til ressurskrevjande brukarar vert berekna på bakgrunn av faktiske utgifter i 2014 samt retningsliner som vert gitt i statsbudsjettet for 2015, korrekt budsjettering er difor vanskeleg å få til. Avviket for 2014 skuldast også at tilbodet til eit ny brukar kom i gang seinare enn budsjettert. Note. 5 Lånerenta har vore lågare enn budsjettert, men det medfører også lågare kalkylerente for vann og avløp og dermed mindre inntekter.

REGNSKAP BUDSJETT AVVIK Note

Sentraladministrasjonen 36 493 41 141 -4 648 1.

Oppvekst 182 429 179 424 3 005

Helse og sosial 189 703 190 797 -1 094

Kultur, næring og miljø 7 944 8 072 -128

PBD 23 310 22 927 383

VAR -6 845 -8 034 1 189

PBO 2 949 4 145 -1 196

Frie inntekter -428 362 -430 218 1 856 2.

Overføring ti l kapitalregnskap 130 130 0

Andre statstilskot:

Reform -97 -441 -450 9

Skulepakke I og II -860 -693 -167

Omsorgsbustader -2 550 -2 446 -104

Rente kompensasjon kyrkja -155 -160 5

Ressurskrevjande brukarar -17 918 -20 392 2 474 3.

Flyktning -3 103 -1 768 -1 335 4.

Pensjon fellesutgifter/inntekter -11 587 -11 627 40

Renter og utbytte, avdrag, fond

Renteutgifter 15 032 16 188 -1 156 5.

Avdragsutgifter 18 129 18 095 34

Avdrag utlån 0

Leasing 433 200

Renteinntekter -3 315 -2 293 -1 022

Gevinst finansielle instrumenter -8 087 -2 000 -6 087

Tap finansielle instrumenter

Disponering av overskot 2013 -15 590 -15 590 0

Avsetning ti l disposisjonsfond 15 540 15 540 0

Avsetning ti l bundefond 10 10

Bruk av disposisjonsfond -987 -987 0

Mindreforbruk 2014 -7 698 1 -7 698

25

Rekneskapsanalyse

Utgifter og inntekter i rekneskapen for 2014

Denne tabellen viser bruttodriftsutgifter eksklusiv avskrivingar. Oppvekst og helse- og sosial har til saman 79 % av kommunen sine bruttodriftsutgifter. Rammetilskot og skatt utgjer 76,9 % av alle inntekter. Brukarbetalingar oppvekst og helse utgjer 24,5 mill. kroner, eigedomsavgifter 22,4 mill. kroner og husleige 13,9 mill. kroner. Når det gjeld overføringar og refusjonar så utgjer statstilskot 33,6. mill., sjukeløn 13,9 mill. og mva kompensasjonar 9 mill.

Lønsandelen av utgiftene er på 65,9 %. Den største posten under” kjøp av tenester frå andre” er tilskot til private banehagar, med til saman 49,6 mill. kroner.

26

Rekneskapsanalyse

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Brutto driftsresultat 24 266 30 644 43 098 44 009 38 518 22 271

Netto driftsresultat 11 604 17 527 21 149 27 375 19 186 414

Res. eksl. Mva komp. 9 347 15 265 6 634 2 820 12 565 414

05 000

10 00015 00020 00025 00030 00035 00040 00045 00050 000

Driftsutgiftene (+ 7 %) aukar også i 2014 sterkare enn driftsinntektene (+3,55 %). Eigedomsavgiftene er i 2014 5 mill. kroner mindre enn kalkulatoriske utgifter for å bruke av bunde fond innan tidsfristen dette påverkar nettodriftsresultatet.

Resultatutvikling:

Bruttodriftsresultat er utan avskrivingar. Netto driftsresultatet varierer sterkt, og tap/inntekter på finansielle instrument og kompensert mva på investeringar er av dei faktorane som har varierer mest. Frå 2014 er blir mva på investeringar ført direkte på investeringar. Netto driftsresultat korrigert for kompensasjonen gir eit meir

korrekt bilde av resultatet dei siste åra. Avdrag har auka, men rentene har gått ned, Sula kommune har store investeringar og dermed auka låneopptak. I 2014 er også nettodriftsresultat påverka av at eigedomsavgiftene er under sjølvkost for å bruke av bunde fond, det er inntektsført om lag 5 mill. kroner frå bunde fond.

Anbefalt resultatgrad er på 3 %, så resultatet for 2014 0,1 % er langt under det anbefalte. Korrigerer vi for inntektene på vann og avløp så vert resultatgraden 1 %, men fortsatt under det anbefalte.

Nto. Renter, avdrag og finans. 2009 2010 2011 2012 2013 2014Nto avdrag 9144 9873 10157 12456 16297 18129Renteutgifter 12925 12420 13589 15683 17112 15368Renteinntekter og finansielleinstr. -9407 -9176 -1797 -11505 -14077 -11640Sum 12662 13117 21949 16634 19332 21857

27

Rekneskapsanalyse

KONKLUSJON 2014 gir eit mindre forbruk på 7,7 mill. kroner. Detter skuldast i første rekke eit gunstig lønnsoppgjer og ikkje minst renter og utbytte. Netto driftsresultat er på 0,4 mill. kroner (0,1 %), dette er resultatet før avsetningar til fond, bruk av fond og overføring til investering og disponering av tidlegare års meirforbruk/mindreforbruk. Tek ein omsyn til at eigedomsavgiftene vart kalkulert lågt for å bruke av avsette fond så blir resultatet ei 5 mill. kroner betre, men fortsatt lågt. Årets resultat gjer det mogeleg å auke disposisjonsfonda, noko som er svært positivt med tanke på den aukande rente- og avdragsbelastninga i økonomiplanperioden Investeringar og låneopptak

Investeringane i 2014 er 100 % lånefinansiert. Men mva kompensasjonen på 8,4 mill. kroner er med i nettoberekninga. Tidlegare år vart tilbakeført mva kompensasjon til investeringar ført som eigenkapital.

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Nettoinvestering 26 954 25 473 94 217 146 720 63 178 58 787

Egenkapital 4 906 333 14 052 28 168 4 722 -19

Låneopptak 22 048 25 140 80 165 118 552 58 456 58 806

Eigenfinansierings andele 18% 1% 15% 19% 7% 0%

LÅNEANDEL 82% 99% 85% 81% 93% 100%

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

160 000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Investeringer og låneopptak

Nettoinvestering

Egenkapital

Låneopptak

28

Rekneskapsanalyse

Balanserekneskapen Balanserekneskapen gir ein oversikt over kommunen sin eigedelar, gjeld og eigenkapital pr. 31.12 i rekneskapsåret.

Sula kommune si lånegjeld vart litt redusert i 2014, fleire av dei budsjetterte prosjekta vart forsinka og vi hadde ubrukte lån frå 2013.

Fond pr. 31.12.14 er inndelt i følgjande grupper:

Bundne driftsfond

kr. 10 905 131 Ubundne kapitalfond

kr. 55 875 679

Bundne kapitalfond

kr. 104 416 Disposisjonsfond

kr. 66 690 568

Risikoreguleringsfondet er inkludert i disposisjonsfondet og er på 12 mill. kroner. Det er budsjettert brukt 18,6 mill. kroner av disposisjonsfondet i økonomiplanperioden.

Likviditeten er god, men korrigerer vi likviditeten for fond vert likviditetsreserven 15 mill. kroner, og juli/august har lågare likviditet enn desember. Det er berekna at vi gjennomsnittleg må ha vel 23 mill. kroner på konto for å kunne betale ut løn, skatt og sosialeutgifter.

LÅN/GJELD R14 R13 R12 R11

Lånegjeld pr. 31.12 587 573 592 749 555 535 404 179

Herav investeringslån 572 651 576 310 542 523 393 147

Utlån egenkapital, utbetring og

refinansiering 14 922 16 439 13 012 11 032

Investeringsgjeld pr. innbygger 64 670 66 618 64 609 48 561

Total långegjeld pr. innbygger 66 355 68 518 66 159 48 991

R14 R13 R12 R11

Fond pr. 01.01. 129 739 123 259 127 215 0

Fond pr. 31.12. 133 576 129 739 123 259 127 215

Nettobevegelse i året 3 837 6 480 -3 956 127 215

R14 R13 R12 R11

LIKVIDITETSUTVIKLING:

Kasse, postgiro, bank 78 685 109 934 131 105 78 794

Kortsiktige fordringer 41 898 35 390 34 441 35 024

Premieavvik 27 192 19 892 22 197 11 446

Aksjer og andeler 96 778 106 601 96 462 95 103

Sum omløpsmidler 244 553 271 817 284 205 220 367

Kortsiktig gjeld -83 793 -68 676 -87 584 -66 499

Ubrukte lånemidler -12 464 -55 706 -58 236 -14 814

Likviditetsreserve pr. 31.12. 148 296 147 435 138 385 139 054

29

Rekneskapsanalyse

KONKLUSJON Den totale lånegjelda har ikkje auka i 2014 dette skuldast bruk av unytta lånemiddel samt at dei fleste av dei store investeringane er forsinka. Netto lånegjeld har auka og er over landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld pr. innbyggar var kr. 63 611 i Sula kommune, mot kr. 57 516 i landet utanom Oslo. Når alle dei budsjetterteinvesteringane blir ferdigstilt vil lånegjelda auke sterkt. Likviditeten er for tida god, men bruker vi opp alle avsetningar, vil det oppstå problem. Vi bør ha ein reserve på minst 24 mill. kroner. Førebelse kostra tal Desse Kostra tala er ureviderte, endelege Kostra tal kjem i juni, men dei førebelse Kostra tala har dei siste åra vore gode nok til å kunne nyttast i ei årsmelding. Sula kommune er med i gruppe 7 som er for middelsstore kommunar, med lave bundne kostnader pr. innbyggar og lave frie disponible inntekter. Sula og Sykkylven er dei einaste kommunane i Møre- Romsdal som er med i denne gruppa. Eit dilemma er om ein skal nytte konserntal når ein bruker Kostra tal. I konserntala er IKS og KF med, for Sula gjeld dette Årim som er eit så stort føretak at Sula kommune sin andel påverkar våre tal. Vi har vald å bruke konserntal då det gir den beste samanlikninga då konserntala fangar opp for eksempel eigedomsselskap. Brutto tal kan også vere ein feilkilde, då for eksempel privat drift blir ført med netto tal. Dette kan gi størst utslag ved samanlikning mellom kommunar og tenesteområde.

Vi har ei negativ utvikling i resultat og lånegjeld og det vedtekne budsjettet og økonomiplanen er saldert med bruk av disposisjonsfond. Det er også budsjettert store låneopptak.

Kostra nøkkeltal 2014 2014 2013 2012 2011 2010

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,8 2,6 4,4 5,1 2,7

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 3,6 5,3 4,5 4,1

Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet, i 0 1,2 4,7 3,1 0,5

Nto. Finans og avdrag, i % av brutto driftsinntekter 3,9 3,6 3,2 4,6 3

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 101 98 94,3 80,8 72

Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 24,2 34,4 33,6 30,1 31,5

Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursska 32 31,9 31,5 32,2 37,6

Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 44,8 43,6 42,4 42,3 25,9

Frie inntekter i kroner per innbygger 48375 46974 45683 42738 33855

Netto lånegjeld i kroner per innbygger 63611 60964 58318 46321 38354

30

Rekneskapsanalyse

Når det gjeld netto driftsresultat og langsiktig gjeld områder kjem Sula, Ålesund, Giske og Møre og Romsdal dårlegare ut enn gruppe 7. og landet utanom Oslo. Sula kjem godt ut når det gjeld arbeidskapital og disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er ½ av arbeidskapitalen.

Som vi ser så har Sula lave inntekter og lave utgifter på bruttonivå, men ser ein på frieinntekter så er vi over alle med unntak av landet og fylket.

Sula Ålesund Giske Gruppe 7Møre og

RomsdalLandet u/oslo

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,8 -1,4 1 1 0,9 0,8

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 -1,9 -2 1,5 0,4 1,3

Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,9 5,3 8 3,8 4,8 3,7

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 101 102,6 164,9 75 90,3 78,7

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 220,7 252,4 300,1 198,9 237,2 215,8

-Herav pensjonsforpliktelse 115,3 115,7 111,5 106,4 125,9 118,

Arbeidskapital eksl. Premieavvik i % av brt.driftsinnt. 24,2 7,5 35,8 17,6 17,2 17,1

Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekt 12,3 0,6 2,9 8,4 3,9 6,2

Skatt på inntekt og formue i % av brt.driftsinntekt 32 37,4 33,7 34,4 29,7 32,7

Statlig rammeoverføring i % av brt.driftsinntekt 44,8 28,5 38,8 36,5 34,9 33,7

Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 49 702 47 537 50 266 47 184 53 535 51 942

Frie inntekter i kroner pr. innbyggar 48 375 44 672 48 047 45 652 49 312 48 554

Netto lånegjeld i kroner pr. innbyggar 63 611 69 523 109 320 48 256 68 895 57 516

Pensjonsforpliktelse i kroner pr. innbyggar 72 652 78 351 73 921 68 533 96 054 86 308

2014

31

Rekneskapsanalyse

Gjeldsnivå – i % av driftsinntekt:

Sula har eit høgt gjeldsnivå og det vil auke i økonomiplanperioden. Driftsbalansen, hovudtal i % av driftsinntektene:

Nettodriftsresultat er svært lågt, men positivt. Det som ikkje er inkludert i nettodriftsresultat er bruk av fond. For 2014 har vi brukt over 5 mill. kronar frå bundefond innan vann, avløp og renovasjon. Tek ein omsyn til dette så er resultatet litt betre. Vi ser også at våre samanliknings kommunar og Møre og Romsdal har eit dårlegare netto driftsresultat enn gruppe 7. og landet.

32

Rekneskapsanalyse

Finansiell stilling, i % av driftsinntektene:

33

Langevåg barnehage

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Barnehagens drift er styrt av barnehagelova, og nasjonal og lokal rammeplan. Barnehagens oppgåver har endra seg. Det har siste åra vorte klare ord i retningslinjene, mht. kva dei vaksne har som oppgåve i forhold til barna. Den naturlege omsorga og ivaretakinga, har også måtta gjeve plass til meir faglegheit: pedagogisk didaktikk, vaksenstyrt leik, læring, medverknad og til slutt daning. Det betyr at krava til barnehagens oppgåver, har auka og det krev mykje meir ei dynamisk drift – no enn før. Det betyr også at krava til dei vaksne har vorte mykje større, samtidig som at ventelista hovudsakleg består av barn rundt ca. 1 år. Det igjen krev at vi har spesiell kunnskap til dei minste barnas utvikling. Vår kvalitet ligg i tett foreldresamarbeid, kompetanse i personalgruppa, og i å sjå enkeltbarnet. Målgruppe: Førskulebarn i alderen 0- 6 år Organisering: Eininga var første halvår 2011 organisert i 2 avdelingar med til saman 37 barn. Etter 15.08. vart det pga stor søkjermengde drifta med 3 avdelingar; to småbarns- og ei storbarnsavdeling. Barnetalet vart då auka til 48- med hovudvekt på barn under 3 år! Den nye avdelinga vart då drifta i midlertidige brakker. Hausten 2012 vart det vidare behov for ei avdeling til- og då vart vi i tillegg ei aldersmessig blanda avdeling, lokalisert i nabobygget Friheim. Då vart det til saman over 60 barn. Det vart gjort politisk vedtak om midlertidig drifter, fram til barnehagen skulle flytte i nye lokaler – tidligare Molvær skule, hausten 2013. Etter kvart har det kome nytt politisk vedtak, som seier at vi skal inn i nybygd barnehage lokalisert på Molvær i 2015. Vidare vart avdelinga flytta frå Friheim til paviljongen frå 01.01.14, gamle Langevåg skule, pga dårlege fysiske arbeidsforhold, når ein skulle vere der over tid. August 2014 opna vi den 5. avdelinga ved Langevåg barnehage. Ved utgangen av 2014 har vi ca 85 barn og 25 tilsette..

MÅLOPPNÅING Mål: - Høgt nærvær og arbeidsmiljø - Nærleik i personalgruppa tross geografisk avstand - Kvalitet gjennom prosjektarbeid/ kompetanseheving - Vi har god trivsel i barnehagen - Balanse i budsjett. Måloppnåing : Vi har auka pedagogtettleiken vår. Dette grunna vekst i barnetal på huset/ utviding. Implisitt i dette ligg høgare kvalitet og kompetanse. Styrer er sertifisert ICDP- rettleier (foreldrerettleiing), og har drive intern kompetanseheving på heile personalgruppa, i samarbeid med Sunde barnehage. Mange nye barn og tilsette kvart år krev omorganisering og tilpassing, god innkøyring og mange nye tankar. Hausten har vore særs utfordrande kvart år, pga. ny auke i barn og tilsette. Vi har siste åra drive eit internt arbeid med auking av sosial kompetanse/ sensitivisering. Det er ei utfordring å skulle samle ei heilt ny personalgruppe- med alt det inneber, samtidig som ein skal drifte/ handle inn til ei ny avdeling, og ivareta gamle og nye foreldre. Miljø- og klimatiltak: Vi har drive heilt vanleg drift med moglege innsparingar på strøm/ lys, og litt kjeldesortering. AVVIKSFORKLARING Rekneskapen for 2014 viser eit overforbruk på om lag 4 %. Det er vanskeleg å legge eit budsjett i januar, og ikkje vite auke i barnetal/ tilsette/ avdelingar før midt i året. Dei siste 6 åra har det vore veldig store endringar i drifta kvart år, og dermed har dette vore ei utfordring. I desse 4 %, er det i all hovudsak meirforbruk på løn. Grunnen er fleire tilsette enn budsjettert grunna auke i kapasiteten, og ikkjebudsjettert auke i lønskostnadane grunna kompetanseheving i personalet.

LANGEVÅG BARNEHAGE Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 10 304 978 12 654 530 11 147 986 1 506 544 114 Inntekter -2 895 630 -3 342 530 -2 176 241 -1 166 289 154 Resultat 7 409 348 9 312 000 8 971 745 340 255 104

Årsverk iht stillingsbudsjett 2013 2014

17 22.6

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014 7.6 % 7.8 %

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des) 2013 2014 Talet på barn i barnehagen – ikkje omrekna til over 3 år (barn over og under 3 år) 70 85 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 11 7 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 0 2

34

Molvær barnehage

Årsmelding 2014

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Molvær barnehage opna 25. august 1994 og i 2007 vart vi påbygd. Molvær barnehage har i dag 66 plasser og gir plass til 77 barn i alderen 1-6 år. Visjon vår er: Aktiv og glad i eit trygt miljø. Molvær barnehage ligg i Geilneset i Langevåg. Molvær barnehage har sjøen og fjøra som næraste nabo. Vi ønsker å gi barna mange og varierte erfaringar med dette flotte området. Kystlivet er rett utanfor vindauget, og det er fascinerande å sjå og høyre stormen som bryt båra i fjøresteinane, berre eit steinkast frå husveggen. Barnehage har eit rikt og spennande uteområde og nærmiljø som vi bruker aktivt. Utviklingsprosjekt for barnehageåret 2014/15: Korleis bygge gode relasjonar gjennom leik. «DUB – prosjekt» i samarbeid med PPT og LESEFRØ i samarbeid med Sula Bibliotek. Prosjektet «Trivsel i Molvær barnehage» - psykososialt arbeidsmiljø. Målgruppe: Barn under opplæringspliktig alder. Jmf. Lov om barnehage. Organisering: Molvær barnehagen har pr. januar 2014; to avdelingar for barn over 3 år, og to avdelingar for barn 1-4 år. Alle avdelingane har pedagogiske leiarar. Dei utvida avdelingane har 2 pedagogiske leiarar i ca. 100 % stilling. MÅLOPPNÅING Mål: - alle barn skal kjenne seg trygge i Molvær barnehage - foreldre som kjenner seg trygge og er nøgde med barnehagen - tilsette med høg kompetanse - Tilsette som trivst i jobben

- balansert økonomi Måloppnåing : - gjennom den daglege kontakta og i foreldresamtalar gir foreldre tilbakemelding om at dei er nøgde med tilbode og at borna trivast Tilsette med høg kompetanse - alle tilsette følgjer kommunen sin ”Strategiplan for kompetanseutvikling 2013-2016” - fleire av dei tilsette får tilbod om kurs - vi har eigen plan for kompetanseheving - tre av dei pedagogiske leiarane har vidareutdanning innan pedagogisk utviklingsabeid - styrar og pedagogiske leiarar har alle utdanning som førskulelærar. - 3 barne- og ungdomsfagarbeidere - 1 barnepleiar Miljø- og klimatiltak: Vi driv vanlig drift. Alle avdelingar har varmepumpe. Vi kildesorterar avfall. Informasjon gir vi mykje gjennom email. AVVIKSFORKLARING Barnehagen går med eit overskott på kr 72 864,-. Vi har lavere vikarutgifter enn budsjettert. Mindre behov for ferievikar dette året. Meir inntekter enn forventa gav betre resultat. Grunn til større inntekter: - Fleire barn over 3 år. - Høgare sjukerefusjon enn vikarutgifter ved refusjon av lønn - Praksisplassar frå NAV - Vanskelig å sjå barnetalet for heile året. Endringar pr. august kvart år.

Høgare sjukefråvær enn i 2013, fleire langtidssjukmeldte. Ingen meldte arbeidsrelaterte årsaker.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 9 293 480 10 515 718 9 889 585 626 133 106 Inntekter - 2 309 522 - 2 811 139 - 2 112 142 - 698 997 133 Resultat 6 983 958 7 704 579 7 777 443 - 72 864 99


16 (inkl. lærling) 16

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014 3,9 6,9

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding gor bhg per. 15. des) 2013 2014 Talet på barn i barnehagen (over og under 3 år) 74 77 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 5 6 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 3 4

35

Måseide barnehage

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Barnehagen sitt formål er å ivareta barna sine behov for omsorg og leik, og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståing med barna sine heimar. Vår visjon er : ”Tryggheit, meistring og gode opplevingar”. Vi vil skape eit anerkjennande miljø som fremmer respekt, likeverd og ein god sjølvfølelse for den enkelte. Vi vil gi barna opplevelse av meistring utifrå eigen føresetnader, som basis for læring og utvikling. Målsettingane, delmål og satsingsområder blir vår misjon – vårt oppdrag som skal stadfeste kven vi er til for, kva vi skal bidra med og kva vi skal bidra til. Viser elles til fyldig og meir detaljert informasjon om våre prioriteringar i årsplan del 1 og 2. Målgruppe: Barn under opplæringspliktig alder: 0-5 år. Organisering: Med utviding av småbarnsavdeling (i 2007) vart barnehagen godkjent for inntil 59 plassar for barn 0-5 år. Omrekna til barn over 3 år utgjer dette 66 plassar. I 2011 utvida vi til 68 plassar ved å omorganisera avdelingane ytterlegare, innafor norma for areal og ped.bemanning. Frå desember 2013 vart det oppretta ei ny småbarnsavdeling i midlertidige lokaler i 2.etg ved Mauseidvåg Bedehus – i påvente av nytt påbygg som var planlagt stå ferdig august 2013. Drifta av denne avd. vart vidareført i 2014 sidan påbygget ikkje er/var ferdigstilt. Barnehagen har 4 avdelingar : 2 avd. 0-3 år, 1 avd. 2-4 år og 1 avd. 3-5 år. Omrekna til over 3 år: 86 plassar. Avdelingstypane og barnetal over/under 3 år varierar litt frå år til år alt etter søknadene som kjem inn.

MÅLOPPNÅING Mål: - brukartilpassing: heilårsopen drift og utvida opn.tid - god ressursutnytting - øko-effektiv drift - omsorgs- og læringsmiljø til barnet sitt beste - skape ein kultur der alle trivst (barn-foreldre- tilsette) Måloppnåing : - brukartilpassa drift - positivt arbeidsmiljø - god økonomistyring Miljø- og klimatiltak: Vi har eigen miljøpolitikk – miljøprofil som vart laga i forbindelse med sertifisering som Miljøfyrtårn i 2003-2006: «Måseide barnehage vil jobbe for framtidas barn, gjennom å utvikle positive haldningar, bli glade i naturen, samt få innsikt i korleis vi kan spare ressursar i det daglege. I all vår aktivitet vil vi prøve å redusere negative påverknader av miljøet». Miljøpolitikken skal vere ein integrert del av barnehagetilbodet. Til vitande: vi kildesorterar papir, plast, glass, metall, og el-produkt. Vi har m.a. bevisst innkjøp av type dispensarar (papir/såpe), plassering av bossbøtter, bruk av tøyklutar og handdukar der det er muleg, samt god varmeregulering gjennom varmepumper. AVVIKSFORKLARING Lite overskot kr 6 397,- som gir eit forbruk på 100%. Permisjonar/tidsavgrensa tilsettingar, samt høge sjukeløns-refusjonar err med å dekke ekstrakostnader på styrking (helsefagleg kompetanse – barn med spesielle behov). Høgt langtidssfråvær skuldast m.a. sjukmelding heile året grunna alvorleg sjukdom. Drifta er i balanse – god økonomistyring.

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014 1,9% 2% kortids + 8,5% langtids

tilsaman 10,5%

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des) 2013 2014 Talet på barn i barnehagen – ikkje omrekna til over 3 år (barn over og under 3 år) 60 62 Minoritetsspråklege barn i barnehagen 2 4 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 5 4


16 årsverk inkl lærling 15 årsverk

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 8 238 110 10 964 546 9 554 991 1 409 555 115 Inntekter -1 967 617 -3 190 689 -1 787 531 -1 403 158 178 Resultat 6 270 493 7 773 857 7 767 460 6 397 100

36

Sunde barnehage

SKILDRING AV TENESTA

Oppgåver: Sunde barnehage er ei pedagogisk verksemd og eit velferdstilbod til småbarnsforeldre. Barnehagen er styrt etter barnehagelova, den nasjonale og lokale rammeplanen, og kommunale styringsplaner. Våre oppgåver er å tilby barn under opplæringspliktig alder eit omsorgs- og læringsmiljø som er til det beste for barna. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens eigenverdi. Barns medverknad er i fokus. Vi skal også bidra til trivsel og glede i leik og læring, og vere ein utfordrande og trygg stad for fellesskap og vennskap.

Vi ønskjer at barna ved Sunde barnehage skal lære dei grunnleggjande verdiane som respekt, omsorg, neste-kjærleik , medansvar og at alle skal få lov til å vere seg sjølv uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og liknande. Barnehagen ligg i solrike Lervågdalen i nærleiken av Sundsmyra og andre flotte turområder.

Målgruppe: Pedagogisk virksomheit for barn i alderen 1-6 år. Jmf Lov om barnehage.

Organisering: Barnehagen består av 2 avdelingar, Solhøla (storbarn) og Loppeheimen (småbarn). Barnehagen utvida med ei eiga Utegruppe for 4 år sidan, gruppa har vore ein stor suksess. Utegruppa består av dei eldste barna i barnehagen. Utegruppa har eigen pedagog og er ute kvar dag frå 0930-1430. Basen er i Sundsmyra, eit flott uteområde i nærleiken av barnehagen. Her har barnehagen også eigen heilårs lavvu og speidaren og idrettslaget har sett opp ein gapahuk som vi nyttar. Barnehagen leier også lagshuset til MSIL i Sundsmyra som Utegruppa/ barnehagen brukar flittig. Småbarnsavdelinga, Loppeheimen er det 1- og 2-åringar. Det er 4 pedagogar tilsett i barnehagen.

MÅLOPPNÅING Mål: • Skape trivsel og tryggheit for barn og foreldre • Gå i balanse (økonomi) • Lavere sjukefråver • Utviklingarbeid/prosjekt i barnehagen Måloppnåing : Sunde barnehage er ein barnehage som legg mykje vekt på trivsel, både for borna, foreldregruppa vår og personalet. Vi har eit tett og godt samarbeid med foreldra i barnehagen, og foreldra er engasjerte i barnehagekvardagen. God kontroll på økonomien. Det høge sjukefråveret ved barnehagen skuldast 4 tilsette med langtidssjukmelding, ein tilsett skal omskolerast, dei to andre er under helsebehandling. Ein tilsett har kome gradvis tilbake i arbeid. Barnehagen har eit lågt kortidssjukefråver. Barnehagen har jobba mykje i 2014 med ulike utviklingsarbeid og prosjektarbeid. Dette har vore utviklande og svært positivt for personalgruppa. Miljø- og klimatiltak: Barnehagen sortera avfall. Varmepumpe. Temperaturregulering ved kveld og helgar. Sendar all informasjon ut på mail. Mottar ikkje reklame i posten for å redusere avfall. Barnehagen har fokus på forsøpling i nærområdet vårt og plukkar søppel/ryddar ved behov for det. AVVIKSFORKLARING Barnehagen hadde eit meirforbruk på kr 122 116. dette skuldast hovudsakleg innkjøp av nytt inventar. Ny oppvaskmaskin, nye bord til småbarnsavdelinga og nye garderobebenkar til storbarnsavdelinga er årsak til dette. Dette var invisteringar som måtte gjerast. Tilskot frå NAV og endring i barnetal har også gitt meirinntekter for barnehagen.

Rekneskap 13 Rekneskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Forbruk i % Utgifter 6 269 163 6 766 527 5 840 367 926 160 116 Inntekter - 1 996 755 - 1 888 437 - 1 088 393 - 800 044 174 Resultat 4 272 408 4 878 090 4 751 974 122 116 103

Årsverk iht stillingsbudsjett inkl.styrking 2013 2014 9,35 10,0

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014

18,7 % 11,4 %

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding for bhg per 15. des 2013 2014 Talet på barn i barnehagen (over og under 3 år) 38 40 Minoritetsspråklege barn i barnehageb 1 1 Talet på barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova § 5-7 1 2

37

Solevåg skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Skulen sin visjon er ”Med syn for alle.” Alle elevar skal få opplæring tilpassa etter evner og føresetnadar. Alle skal føle seg verdsett, og alle skal lære grunnleggjande verdiar til å ta med seg vidare i livet. Skulekrinsen er i eksplosiv vekst, og vi begynner å merke den årlege veksten på ca. 10 elevar. Om tre år vil alle trinn ha to klassar. Baseromma for 1.- 4. trinn i nyskulen er dimensjonert for 40 elevar på trinnet. Dette nivået er alt nådd på nokre trinn. Nok kontorarbeidsplassar for tilsette vart og eit problem i 2014, og vi måtte ty til provisoriske løysingar. Dette vil bli dei største utfordringane i åra som kjem. Målgruppe: Skule og SFO skal gi eit godt grunnskule- og skulefritidstilbod til born i alderen 6-13 år som bur aust for Furneset. Organisering: Einingsleiar er Steinar Hide. Skulen har 213 elevar fordelt på 11 grupper på 7 trinn; 1., 2., 3. og 4. trinn er todelt. Alle sju trinna har to kontaktlærarar. Fire faste pedagogar jobbar i par på 1.og 2. trinnet og har klassa i kun to år. Alle får ny kontaktlærar på 3. trinn. Skulen har 16 tilsette pedagogar, sekretær, inspektør og rektor. SFO-leiar og seks assistentar er tilsette både i skulen og i SFO. I tillegg er to assistentar tilsette kun i SFO. MÅLOPPNÅING Mål: I 2014 har vi hatt fokus på dei tre kommunale satsingsområda - elevvurdering, klasseleiing og tidleg innsats. I tillegg har vi - vidareutvikla språkverkstaden vår for 1.-4. trinn, - delteke i prosjektet «De utfordrende barna»-DUB. - starta arbeidet med lokal IKT-plan der eit av hovudområda er pedagogisk bruk av IKT i undervisninga.

Måloppnåing: Arbeidet vårt med dei kommunale satsingsområda er ein kontinuerlig prosess som aldri stoppar opp. Vi driv mykje med kollegalæring. Slik lærar vi mykje av kvarandre om korleis vi kan utvikle oss og takle kvardagen saman med elevane og gjere den best mulig for dei. Alt nytt må dessutan få tid til å synke inn; bli ein del av kvardagen. - IKT-planen er under utarbeiding. Alle klasserom har digital tavle, Smartboard, som blir mykje brukt. Vanskar med å installere Notebook, ein ped. tilleggsmodul, gjer at bruken dessverre blir litt amputert. - Språkverkstaden vår fungere svært bra. Innkjøp av materiell og utstyr gjer at elevane får arbeide med varierte oppgåver på dei ulike læringsstasjonane. - Nasjonale prøver 5. kl.: Her ligg vi likt med nasjonalt snitt i norsk og engelsk, og godt over snittet i matematikk. - Elevundersøkinga 7. kl.: Motiverte elevar med god trivsel. Misnøye med dei fysiske tilhøva i gamlebygget. Miljø- og klimatiltak: Gjennomfører Gåbuss i samarbeid med FAU. Oppmodar foreldre om å køyre barna minst muleg. Fast ryddedag i heile bygda før 17. mai. Energi og miljø er tema i undervisninga. Dei ulike klassane samlar inn mjølkekartongar, papp, papir, batteri og brukte telys. AVVIKSFORKLARING Samla har eininga eit meirforbruk på 260.458 kr. Dette trass i auka inntekter på 210.806 kr. I 2014 fekk skulen fem nye framandspråklege elevar. Meirforbruket skuldast i hovudsak grunnleggjande norskopplæring til desse elevane. I tillegg har både skule og SFO hatt auka utgifter i høve ressurs-krevjande elevar med spesielle behov. På grunn av ny klassedeling vart ny kontaktlærar tilsett frå august av. Men her låg mesteparten av lønna innanfor lønnsbudsjettet.

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2013 2014 Elevar ved skulen 203 213 Elevar med spesialundervisning 16 13 Timar pr. veke til spesialundervisning 93,5 99 Rammetimar 445 471 Elevar ved SFO 83 75 Elevar med leksehjelp 40 57

Årsverk iht stillingsbudsjett 2013: skule + sfo 2014: skule + sfo 22,7 = 18,9 + 3,8 23,7 = 19,7 + 4,0

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013: skule - sfo 2014: skule - sfo

7,8 % - 6,6 % 4,0 % - 3,7 %

SOLEVÅG SKULE OG SFO Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i %

Utgifter 15 268 894 16 878 710 16 407 446 471 264 103

Inntekter -2 887 889 -2 660 306 -2 449 500 -210 806 109

Resultat 12 381 005 14 218 404 13 957 946 260 458 102

38

Langevåg skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver:- Tilpassa og likeverdig opplæring for alle elevar ut i frå eigne evner og føresetnadar -Fremje helse og trivsel i skulen. Målgruppe: Elevar i skulepliktig alder i Langevåg skulekrins. Organisering: I 2014 har vi 406 elevar fordelt på 20 klassar. Vi har tre parallellar på alle trinn med unnatak 7.trinn, der har vi to klasser på kvart trinn. Spesialundervisning vert organisert i grupper eller som støtte i klasserommet. I tillegg får nokre individuelle økter/timar. Vi er i ferd med å prøve ut ein modell for språkverkstad for 3.trinn. Vi har ein stor flott uteleikeplass, men framleis står ein god del arbeid igjen. På uteskuledagar og elles bruker vi både eige område og friareala i nærleiken til leik, aktivitet og undervisning. Skulefritidsordninga har om lag 150 barn som er fordelte på to basar. MÅLOPPNÅING Mål: - Eit godt arbeidsmiljø og lågt sjukefråvere - Eit godt læringsmiljø og god tilpassa opplæring - God ressursutnytting og eit budsjett i balanse Måloppnåing : Langevåg skule har eit kompetent personale som vil det beste for elevane. I botnen for arbeidet vårt ligg eit læringssyn som seier at vi vil skape eit læringsmiljø prega av gode relasjonar og ein positiv, støttande kultur. Elevundersøkinga viser at vi har lukkast med dette. Storparten av elevane melder om svært god eller god trivsel og at dei har lærarar som bryr seg, hjelper og støttar. Elevane sitt arbeidsmiljø og førebygging av mobbing er eit anna viktig arbeidsområde for oss. Elevane opplever skulen som ein trygg og god stad å vere. Når nokon har opplevd å bli erta, truga eller utestengt, seier dei at dei føler seg trygge på å ta det opp med ein vaksen og at det er til god hjelp. Når det gjeld nasjonale prøver ligg vi om lag på det

same snittet som resten av landet, både når det gjeld lesing, rekning og engelsk. Målet vårt er å få fleire elevar opp på nivå 3. Vi har sett i verk tiltak for å nå dette målet. Når det gjeld andre kommunale satsingsområde følgjer vi opp desse. I vurdering for læring har kursrekkjer og arbeid i nettverk gjort lærarane meir bevisste på dette. Vi er inne i ein god prosess der vi har blitt betre på målformuleringar og vurderingskriterie. Skulen har innført ei fast ordning med foreldreskule for alle nye førstklasseforeldre kvar haust. Dette er eit ledd i arbeidet vårt med tidleg og rett innsats. For å ivareta elevane sitt arbeidsmiljø (§ 9 a) og førebygge og takle åtferdsproblem, er vi med i eit prosjekt kalla DUB. (dei utfordrande barna) Her har vi store utfordringar og treng å auke kompetansen vår. Vi er elles godt nøgde med den nye fine skulen vår. Tilsette og elevar melder om stor trivsel, både fysisk og psykisk, til trass for at vi har hatt eit krevjande arbeidsår med store utfordringar når det gjeld barn med utagerande åtferd og knappe ressursar. Vi ser at sjukefråveret har gått opp i 2014. Miljø og klimatiltak: Vi har gjennomført årleg ryddeaksjon med fokus på kjeldesortering og forsøpling av naturen. Vi bruker Regnmakarskulen sitt opplegg i undervisninga og har delteke på Regnmakarkurs. Vi har ikkje gjennomført teljing av kor mange elevar som går og syklar til skulen, men ser på trafikktilhøva rundt skulen at svært mange blir køyrde. Vi har oppmoda om at fleire går og syklar og opplever ei lita betring. AVVIKSFORKLARING Totalt overforbruk er på kr 418 768. Dette er varsla i fleire budsjettkontrolllar gjennom heile året og skuldast sterk elevtalsauke og ekstra ressurskrevjande elevar med store vanskar. Tidleg på året låg det an til eit mykje større overforbruk og vi har sett i verk mange tiltak for å redusere dette. Det har vi klart, men klarte ikkje å redusere ytterlegare utan å bryte opplæringslova.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 29 740 442 30 261 519 29 239 848 1 021 671 103 Inntekter -4 593 118 -4 370 903 -3 768 000 -602 903 116 Resultat 25 147 324 25 890 616 25 471 848 418 768 102

Årsverk iht stillingsbudsjett- skule/sfo 2013 2014

37,70/6,14 37,70 +/6,54


Skule 3,0 og sfo 7,1 Skule 4,1 og sfo 10,9

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2013 2014 Elevar ved skulen 389 406 Elevar med spesialundervisning etter vedtak 49 45 Minoritetsspråklege elevar(med særskild norskundervisning) 11 12

39

Måseide skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Visjonen til Måseide skule er: «Vi vil vere ein engasjert skule med SMIL». Bokstavane i ordet SMIL gjev oss fire stikkord: Samarbeid – Mot – Inkludering – Læring. Desse orda skal vere sentrale i skulekvardagen vår. Skulen vart teken i bruk hausten 1964 og feira 50-rsjubileet i heile veke 40. FAU arrangerte Ola-billøp for heile øya, og elevar og tilsette koste seg gjennom ei veke med fokus på tema frå gamaldags skule til framtidas Måseide. Midt i veka hadde vi ope hus, der elevar fekk vise fram skulen sin og alle klassane hadde program. På klasseromma var det utstillingar og kafe. Mykje folk var innom, og mange møtte igjen skulekamerater frå gamle dagar. Også tidlegare rektorar var inviterte til ulike arrangement. Skulen er nedslitt, og treng oppgradering. Her er få grupperom, tronge arbeidsplassar for personalet, og lite tenlege lagerrom, garderobar og spesialrom. Rundt skulen er det eit variert uteområde med ballbinge, klatrepyramide og musikkbinge. Barnehagen er blitt byggeplass, og vi har no få leikeapparater tilgjengeleg. Det håper vi å få på plass til våren. Bibliotekfilialen i Mauseidvåg er i flittig bruk. Det same er turområda i nærmiljøet. Målgruppe: Skulen skal gi eit godt og likeverdig grunnskule- og skulefritidstilbod til barn i alderen 6 – 13 år i Måseide skulekrins. Organisering: Rektor er Henriette Bryn. Hausten 2014 hadde skulen 64 elevar. 4/5. trinn og 6/ 7. trinn er slått saman i om lag alle fag unntatt engelsk. 4.-7. trinn har gymtimane sine i den nye Solevågshallen. Skulen har 5 kontaktlærarar. 2 teamleiarar utgjer plangruppa saman med rektor. Administrasjonen består av rektor i 100% stilling (om lag 15% av stillinga er undervisning). I tillegg har vi SFO-leiar i 60% stilling og sekretær i 15% stilling.

MÅLOPPNÅING Mål: -Gje ei betre heilskapleg vurdering av eleven -Vidareutvikle «vurdering for læring». Elevmedverknad fokusområde. -Samarbeid heim-skule, med læring som fokusområde. - Måloppnåing : -Deltek i UDIR sitt prosjekt «vurdering for læring», vidareført i det interkommunale samarbeidet. -Høgt fokus på at elevane skal ta tak i eiga læring. Gode tilbakemeldingar frå foreldre. -Auka fokus på læringsutbytte, framovermeldingar og undervegsvurdering. Revitalisert mappevurderinga. Miljø- og klimatiltak: -Sentralstyrt oppvarming av lokala. -Fast uteskuledag for 1. og 2.trinn. -Skyl og brettar mjølkekartongar. -Medlem i Leikepatruljen, eit opplegg spesielt for auka aktivitet og trivsel i friminutta. AVVIKSFORKLARING Totalt for skule og SFO vart dei eit meirforbruk på 288 947. Dette skuldast i all hovudsak auka lønskostnader grunna ekstra bemanning i skule og SFO av omsyn til liv og helse. Om lag 100 000 skuldast ei kraftig auke i elevar som treng særskilt norsk. 20 000 skuldast auka kostnader i lærebøker, fordi elevtalet har auka på dei trinna der vi bruker mest eingongsbøker. Vi har brukt om lag 40 000 meir enn budsjettert på nokre enkle tiltak i samband med jubileet (t.d.namneskilt). Inntektene er høgare enn budsjettert. Det skuldast auke i elevtalet på SFO (som også fører til behov for auka bemanning) og i refusjon frå andre kommunar.

Årsverk iht stillingsbudsjett 2013 2014 12,8 13,2

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2013 2014 Elevar ved skulen 62 64 Elevar med spesialundervisning etter vedtak 10 9 Elevar med gratis leksehjelp 35 33


Skule 1,8 3,2 SFO 0,9 2

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i %

Utgifter 8 082 938 8 653 287 8 145 159 508 128 106 Inntekter -1 449 846 -1 661 221 -1 442 040 -219 181 115 Resultat 6 633 092 6 992 066 6 703 119 288 947 104

40

Fiskarstrand skule og SFO

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Grunnskulen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpassa opplæring for alle i ein inkluderande fellesskule. Det er eit mål at elevar skal oppnå grunnleggande dugleik på ulike fagområde og oppleve meistring og utfordringar i skulen. Elevane har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremmar helse, trivsel og læring. Ein elev må kjenne seg trygg og trivast for å kunne lære og tileigne seg ny kunnskap. Målgruppe: Elevar i 1. – 7. kl som bur i Fiskarstrand krins. Vi har og elevar i grenseområdet som høyrer til Måseide krins. Organisering: Skulen er organisert i klasser 1 – 7. Ca 140 elevar. Største klasse på 23 elevar. Elevane i 1. – 4. klasse har ein fast ”uteskuledag” i veka. I tillegg til vår faste ”Uteskuleplass” i skogen, bruker vi nærområdet der m.a. fjøra er ein viktig plass. For 3. – 4. klasse har vi organisert delar av opplæringa innanfor ramma ”Språkverkstaden”. Dette er eit styrkingstiltak for alle elevar organisert på stasjonar i to grupperom med datautstyr og konkretiseringsmateriell. Gjennom skuleåret er det eit høgt aktivitetsnivå fordelt på tradisjonell opplæring innanfor klassa sine rammer og aktivitetsdagar på tvers av

klasser/trinn. MÅLOPPNÅING Mål: - Utvikle praksis i vurdering for læring. Bruke portfoliometodikk. - Feire at skulen blir 50 år. - Klasseleiing. Implementere punkt i hefte. - Kompetanse i bruk av smartboard. - God økonomistyring. Måloppnåing : - Har erfaringsdelt og deltatt i prosjekt. Bruker portfolio gjennom året og ved utviklingssamtalar. - Har endra praksis gjennom jobb med tema klasseleiing. - Budsjettet for skule ca. som ramma. Budsjett SFO har avvik som skuldast helserelaterte forhold. Miljø- og klimatiltak: Vi leverer papp, papir, mjølkekartongar og plast. Vi har også system for å levere lysrør, batteri, glas og metall. AVVIKSFORKLARING Skule og SFO sett i lag, har eit meirforbruk på. kr. 204.106,-. Dette skuldast hovudsakleg helserelaterte kostnader i SFO.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 12 441 762 13 691 413 13 190 024 501 389 104 Inntekter -1 798 154 -1 927 433 -1630 150 -297 283 118 Resultat 10 643 608 11 763 980 11 559 874 204 106 102

Årsverk iht stillingsbudsjett Skule / SFO 2013 2014

15,9 / 3,5 15,9 / 3,6

Sjukefråver 2013 2014 9,4 2,8

41

Sula ungdomsskule

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Sula ungdomsskule sin visjon er ”Aktivt lærande elevar i ein inkluderande skule.” Dette vil seie at vi skal drive tilpassa og likeverdig opplæring for alle elevar. Skulen skal gi eit tilbod forankra i styringsverka for grunnskulen. Målgruppe: Alle ungdomsskuleelevar tilhøyrande Sula kommune er i vår målgruppe. Organisering: Skulen har 355 elevar fordelt på 13 klasser. Det er fire og fem paralleller på kvart trinn. Kvart trinn har sitt ”område”, si base på skulen og lærarane er på same vis inndelt i tre team tilhøyrande kvart sitt trinn. MÅLOPPNÅING Mål: - Eit godt læringsmiljø og tilpassa opplæring. - God vurderingspraksis. - Tidleg og rett innsats. - God ressursutnytting - Gode overgongsrutiner både frå barneskule – ungdomsskule og frå ungdomsskule til vidaregåande skule. Måloppnåing :

Vi har fått til mykje innanfor Vurdering for læring og har etter kvart fått gode rutiner. Vi har også fått til mykje på det å vere ein kollektivt retta skule der personalet arbeider saman om utviklingsarbeidet. Har utarbeidd gode lokale læreplanar i tråd med LK06. Miljø- og klimatiltak: Skulen har vassboren varme. Vi kjeldesorterer slik det er lagt til rette for med sortering av papir. AVVIKSFORKLARING

Vi hadde i 2014 eit meirforbruk som skuldast fleirspråklege og elevar som trong tettare oppfølging enn det vi visste om på starten av året. På grunn av at vi frå 2013 fekk auka budsjettramme har vi også auka antall årsverk. Dette heng saman med både miljøarbeider og auka timetal til ungdomsskulane i høve innføringa av valgfag. Vi har nedgang i sjukefråværet og det er no der det brukar å vere.

SULA UNGDOMSSKULE Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 25 844 288 28 693 612 27 527 475 1 166 137 104 Inntekter -1 451 350 -1 268 099 -569 000 -699 099 223 Resultat 24 392 938 27 425 513 26 958 475 467 038 102



42

Vaksenopplæringa

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: 1. Opplæring for vaksne med særlege behov. Kan gjeldeskade eller utviklingshemming. 2. Opplæring for flyktningar og innvandrarar som har rett tilnorskopplæring. 3. Opplæring for vaksne som har rett tilgrunnskuleopplæring.

Punkt 1 gjeld opplæring anten ved Mylna senter eller i heimen til eleven.

Verdigrunnlag: Møllehjulet er ein plass for oppleving og læring: ¤ Kommunikasjon ¤ Engasjement ¤ Initiativ ¤ Spontanitet ¤ Språkstimulering ¤ Interesser ¤ Evne til å vise omsorg ¤ Utvikle sosial kompetanse

Opplæringa vert organisert i tett samarbeid med arbeidsdelen ved Mylna senter. I 2013 vart det utgitt to nummer av avisen Sulanytt.

Opplæringa i punkt 2 og 3 vert gjennomført av Ålesund voksenopplæringssenter.

Målgruppe: Vaksne med rett til norskopplæring eller/og rett til opplæring på grunnskulen sitt område. Vaksne med rett til spesialundervisning.

Organisering: Ved Mylna vert mesteparten av opplæringa organisert innanfor ”Møllehjulet”. Elevane vert sette saman i grupper ut frå behov. Nokre elevar har rett til eineundervisning. Ved Ålesund voksenopplæringssenter føregår undervisninga i klasser / grupper.

MÅLOPPNÅING

Måloppnåing : Ved Mylna er opplæringa for det meste innretta i forhold til å halde ved like dugleik, både praktisk, kunnskapsmessig og sosialt. Gjennom organisering og pedagogiske opplegg har vi lykkast med dette. Mange av elevane er likevel blitt meir hjelpetrengande etter som åra går.

Miljø- og klimatiltak: Papp og papir.

AVVIKSFORKLARING Inntektene er litt høgare enn forventa medan utgiftene avviker vesentleg. Dette har med opplæring for innvandrarar og flyktningar å gjere. Denne gruppa har no plikt til 600 timar med norsk mot berre 300 før. Introopplegg for flyktningar , i regi av Ålesund voksenopplæringssenter, vert også belasta skule. Refusjon for dette har ikkje kome inn her, men vore avrekna sentralt.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 2 869 180 4 043 305 2 691 806 1 351 499 150 Inntekter -1 166 729 -1 577 012 -1 376 900 -200 112 115 Resultat 1 702 451 2 466 293 1 314 906 1 151 387 188


Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014 1,4 % 1,9 %

43

Tiltak for barn og unge/PPT

SKILDRING AV TENESTA Eininga Tiltak for barn og unge omfattar PPT, spesialpedagogisk hjelp, styrkingstiltak for barn med nedsett funksjonsevne og for fleirspråklege barn i barnehagane.

Oppgåver: Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) er heimla i Opplæringslova § 5-6. PPT er ei lovpålagt teneste som skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. I tillegg skal tenesta utarbeide sakkunnig vurdering der lova krev det.

Målgruppe: Målgruppa er barn og unge med særskilde behov i førskule- og grunnskulealder, og vaksne etter vidaregåande skule. PPT deltek i førebuinga av overgangen til vidaregåande opplæring.

Organisering: Etter omdisponering i eininga frå august 2014 fekk to fagpersonar endra oppgåver. Stillingsheimlane vart ikkje auka. PPT har 4,5 fagstillingar (spes.ped.- og ped.psyk.rådgj.) inkl. leiarstillinga. To fagpersonar arbeider i hovudsak med førskulebarn. Dei andre fagstillingane dekkjer grunnskuleområdet og vaksenopplæring. Kvar skule har faste kontaktpersonar i PPT, som har faste kontaktdagar på skulane. PPT hadde 321 aktive klientsaker i 2014; 68 (0-5 år), 231 (6-16 år) og 22 ( +17 år). I dette talet ligg også logopedsaker, der vi kjøper tenester frå privat logoped. I tillegg kjem systemsaker og andre oppdrag, som observasjonar, drøftingar og rettleiing før evt. tilmelding, og for å bistå tidleg for å førebyggje/dempe problemutvikling. 79 saker var nytilmelde. Vesentlig fleire barn vart tilmeldt i alderen 0-5 år i forhold til tidlegare år, og noko færre i grunnskulealder. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder er heimla i Opplæringslova § 5-7. Fem spesialpedagogar (3,65 stilling) har faste tilsettingar. Frå hausten 2014 har 20% av ei stilling blitt nytta inn mot det tverrfaglege tiltaket BAPP. I løpet av 2014 fekk tot .32 barn i 9 barnehagar spesialpedagogisk hjelp. Spesialpedagogane har base i Rådhuset, knytt til pp-kontoret. Barnehagane kan også etter søknad få tilskot til barn med nedsett funksjonsevne som har behov for særskilt tilrettelegging (Jfr. F-02-11). PP-leiar og rådgjevar i støtte/stab på førskuleområdet samarbeider om fordelinga av tilskotet. Det kan på same måte søkjast om tilskot til tiltak for fleirspråklege barn.

MÅLOPPNÅING Mål: -God kvalitet på det kommunale ped.-psyk. tenestetilbodet. -Bidra til god utvikling, oppvekst og opplæring for alle som

det blir tatt kontakt med PPT om. Individuell oppfølging; rutiner for inntak/oppfølging, god fagkompetanse, samarbeid med andre fagpersonar og foreldre. -Vere ein viktig bidragsytar i arbeidet med å legge til rette for gode lærings- og utviklingsvilkår for barn, unge og vaksne i kommunen. Systemretta arbeid; i barnehagar, skular, og samarbeid med hjelpetenester på ulike nivå.

Måloppnåing : PPT har i 2014 hatt kvalifiserte fagpersonar i stillingane. PPT har interne sakshandsamingsrutiner som blir følgde Etter at nye rutiner for tidleg innsats og spes.ped.hjelp/ spesialundervisning er tatt i bruk, er meldingane til PPT i hovudsak godt førebudde og dokumenterte. Koordinering og deltaking i ansvars- og samarbeidsgrupper har også blitt prioritert i 2014. PPT er ein aktiv samarbeidspart i det kommunale hjelpeapparatet, for 2. og 3. linjetenester, og for barnehagane og skulane. PPT v/leiar har deltatt i prosjektgruppa for prosjektet ”God oppvekst”, og alle pp-rådgjevarane deltek i tiltak som er sett i gang i prosjektet (SamBa, faste samarbeidsmøte med BUP). 3 fagpersonar i eininga har hausten 2014 drive BAPP- og ICDP-gruppe. PPT deltek i utviklingsprosjekt og nettverk i kommunen, og driv nettverk for ressurspersonar på skulane. I tillegg driv PPT DUB-prosjektet (dei utfordrande barna), eit samarbeid med PPT i fylket, Læringsmiljøsenteret, og med to skular og to barnehagar i kommunen. Det blir gitt gode tilbakemeldingar på dette arbeidet. PP-leiar har representert PPT i Møre og Romsdal i RAUL (regionalt arbeidsutvalg for leiarar i Midt-Noreg). PPT har prøvd å gje eit best mogleg tenestetilbod med dei ressursane ein har hatt til rådvelde i 2014. Stor saksmengde, nye oppgåver og aktiv deltaking i forhold til satsingsområda i kommunen og i tenesta, har medført ventetid. Omdisponering av fagpersonar har styrka kapasiteten i forhold til dei yngste barna. Det er god kvalitet på det spesialpedagogiske tilbodet til førskulebarn, og rammen til styrkingstiltak vert nytta fullt ut. Behova for tiltak er aukande, som talet på barn i barnehagane er, noko som m.a. stiller større krav til samordning og til auka rammer. *

Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført særskilte miljø/klimatiltak i eininga i 2014.

AVVIKSFORKLARING Det har vore varsla eit underskot i 2014, på grunn av overforbruk vedr. styrkingstiltak og logopedtenester. * Overforbruket vart noko mindre enn forventa p.g.a. innsparing på drifta elles (tot. kr. 190 496).

Alle langtids- sjukem. er tilbake i sine faste still.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 7 750 037 9 045 483 8 777 837 267 646 103 Inntekter -514 666 -622 150 -545 000 -77 150 114 Resultat 7 454 796 8 423 333 8 232 837 190 496 102


4,0 PPT+3,45 spes.ped.+0,5 st.p 4,5 PPT+3,65 spes.ped.

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014 3,2% 2,3%

44

Eining for kultur

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Eining for kultur skal legge til rette for kulturutvikling innafor eit utvida kulturomgrep. Det skal vere eit aktivt samarbeid med lag og organisasjonar og offentlege etatar. Biblioteket skal vere kunnskapssenter, bidra til opplevingar og fremje leselyst. Kulturskulen skal vere kompetansesenter som yt teneste til skular, barnehagar, lag og organisasjonar. Fritidsklubben skal vere trygg møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltek i aktivitetar. Utekontakten skal medverke til trygt og godt oppvekstmiljø, er synlege i ungdomsmiljøet, arbeide tverretatleg og førebyggande. Sakshandsaming og samarbeid på kulturområdet som m.a. tilskot, idrett, friluftsliv og kulturarv. Ungdomsrådet har ein aktiv og sentral oppgåve som ungdomen sitt talerøyr og medarrangør av div.arrangement. Målgruppe: Hovudmålgruppe er barn og unge, men legg til rette for kulturutvikling for alle. Organisering: Eininga er underlagt kommunalsjef for kultur- og oppvekst, Anne-Grethe Skjærseth. Ingunn Krosby er einingsleiar og er organisert med tenesteområda kulturskule, biblioteka, fritidsklubb og utekontakt. Ungdomsrådet er administrert under kultur. Det er 21 tilsette innafor kultureininga. MÅLOPPNÅING Mål: Styrke samarbeid med lag og organisasjonar innan alle tenesteområde, fleire arrangement saman med frivillig sektor. Styrka tilskotsordningar. Kulturminneplanen skal vere godt i gong. Aspirantprosjektet og animasjonsprosjekt er godt utvikla og ligg innafor faste rammer. Styrke leselyst, fokus på biblioteket som møteplass, synleggjere bibliotektilbodet, og nye digitale tenester Fritidsklubben skal vere synleg, styrke det gode omdømet og ha trygge brukarar. Utekontakten skal vere kjent og

synleg i ungdomsmiljøet og drive oppsøkande arbeid. Eit aktivt Ungdomsråd. Måloppnåing : Kulturskulen: Alle skulekorpsaspirantar i Sula får opplæring gjennom i kulturskulen. Det er levert 10 animasjonsverkstadar til gr. skulane og animasjon er ny disiplin i kulturskulen. Samarbeidsprosjekt med skulane om «Blås i skulen» Biblioteka: Utlånsauke på 5,5 %, og ligg på 6. plass i fylket når det gjeld utlån. Sommarles-konkurransen hadde større deltaking (80 stk) enn tidlegare. Oppstart av prosjekt Nynorske Lesefrø i samarb. med Nynorsksenteret i Volda og tre lokale barnehagar. Utlån av e-bøker har starta opp. Fritidsklubb: godt omdømme, godt besøkt. Mottatt fleire gåver/tilskotsmidlar. Utekontakten: godt samarbeid med kommunale etatar og driv oppsøkande verksemd. Kultur generelt: Oppnådd tettare samarbeid med lag/org. m.a om Sulakonferanse, Suladagar. Kulturminneplanarbeidet var i gong, men vart avbrutt då prosjektleiar slutta. Samarbeid med folkehelsekoordinator ved fleire prosjekt/arrangement. Arrangement: dataparty, Suladagar, Grunnlovsmarkering, juleteater og julekonsert, kulturskulekonsertar, forfattarbesøk, sommarleskonkurranse, UKM og elles rusfrie arrangement og tilbod for ungdom. Ungdomsrådet er bedne med i arbeidsprosessar, arrangement, og i møte med fylkesmannen. Miljø- og klimatiltak: Informasjon til brukarar av kulturskulen og biblioteket føregår digitalt. AVVIKSFORKLARING Det positive avviket på inntektssida skuldast i hovudsak sjukelønnsrefusjonar, samt noko auke i inntekt på biblioteket. På den andre side har det også vore investeringar knytt inventar på biblioteket. Det totale forbruket ligg på 98 %.

KULTUR Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 10 002 609 11 441 999 10 002 856 1 439 143 114 Inntekter -2 761 687 -3 497 381 -1 931 270 -1 566 111 181 Resultat 7 240 922 7 944 618 8 071 586 -126 968 98



Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator 2013 2014 Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innbyggar, i kroner 1207 Netto driftsutg. for kulturskulen pr. innbyggar, i kroner 262 Netto driftsutg. for folkebibliotek pr. innbyggar, i kroner 316

45

Sulatunet

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Sulatunet har 28 plassar i bukollektiv. Korttids- og rehabiliteringsavdelinga har 10 korttidsplassar, 6 rehabiliteringsplassar og 4 rullingsplassar. Storkjøkkenet og Omsorgskontoret er også organisert under Sulatunet. Vår visjon er: ”Sulatunet – gode opplevingar kvar dag”. Målgruppe: Opphald ved Sulatunet kan tildelast alle, uavhengig av alder. Langtidsavdelinga har bebuarar i bukollektiv. I 2014 var det ein person med langtidsopphald. Målgruppa er dei som har samansette omsorgsbehov som det ikkje er føremålstenleg å dekke med heimetenester. Korttids-/rehabiliteringsavdelinga gir tilbod til personar som bur heime og som pga. sjukdom eller funksjonssvikt har behov for opphald i ein avgrensa periode eller der pårørande har behov for avlastning. Storkjøkkenet produserer og leverer mat til Sulatunet, heimebuande, dagsentra og bukollektiva. Omsorgskontoret har 3 personar tilsett for å ta seg av saksbehandling og fakturering for alle avdelingane i omsorgstenesta. Organisering: Eininga er leia av driftseiningsleiar. Dei to pleieavdelingane har kvar sin avdelingsleiar som har ansvar for det sjukepleiefaglege. Det er omlag 16 årsverk sjukepleiarar og 21 årsverk hjelpepleiarar i turnus. Sulatunet har to tilsynslegar, som har ansvaret for kvar si avdeling. Storkjøkkenet er leia av kjøkkensjefen. Mangelen på plassar for personar med demens har ført til at vi har hatt fleire personar med demens på Sulatunet som er urolege og utagerande. Dette gir oss utfordringar med å gi eit godt tilbod til alle som bur her. Personalet er flinke med miljøretta tiltak, men vi ser fram til at dei nye plassane i bukollektiva opnar. Besøkshund vår Dexter er snart ferdig utdana til terapihund. Marit og Dexter har gruppesamlingar for bebuarane kvar tysdag. I tillegg blir hunden brukt for å motivere bebuarane til å stå opp og trene aktivt. Dexter har også følgt opp bebuarar som er utskriven frå Sulatunet til heimen. MÅLOPPNÅING

Mål: - Innføre E-link i alle avdelingar - Innføre Multidose i langtidsavdelinga - Komme i gang med hospitering mellom avdelingane på Sulatunet Måloppnåing : - Via E-link samhandlar vi elektronisk med sjukehus, legekontor og NAV. Det har vore eit stort prosjekt for omsorgstenesta, der vi har lært opp alt personalet vårt. E-link fungerer no i alle avdelingar. Det er ei kvalitetsheving av utvekslinga av informasjon mellom kommune og sjukehus. Tidlegare fekk vi ein stor del av opplysningane på fax. No kjem epikrisar ol. rett inn i vårt fagsystem Gerica. - Multidose er ferdigpakka medisin frå apotek. Langtidsavdelinga tok i bruk dette systemet mot slutten av året. Korttidsavdelinga har multidose for dei bebuarane som har tildelt bukollektiv. Multidose har spart vårt personal for ein del arbeidsoppgåver. Vi arbeider enda med å innføre gode rutinar i samarbeid med apotek og legekontor. Vi reknar med at dette skal fungere godt i løpet av 2015 - Vi har ikkje fått til hospitering mellom avdelingane. Dette vil vi arbeide vidare med å få til. Målet med hospitering har vore at personalet blir godt kjent. Vi har faste felleslunsjar for alle tilsette for å oppnå det. Miljø- og klimatiltak: Alle avdelingane blir oppfordra til å skrive ut tosidig og unngå å skrive ut meir papir enn nødvendig. AVVIKSFORKLARING Sulatunet har eit mindreforbruk på kr 896 511,- Det er ikkje brukt meir enn kr. 25 275,- av dei avsette midlane for utskrivingsklare pasientar .Dette er eit mindreforbruk på kr. 215 445,-. Vi har kr. 388 752,-. meir i inntekter enn budsjettert, noko som skuldast større sjukelønsrefusjon.. Sjukefråværet har gått ned med 0,8 % frå 2013 til 2014.. Drifta ved Sulatunet er stram. Vi prøver halde igjen på utgiftene.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 41 201 338 44 045 665 44 553 424 -507 759 99 Inntekter -8 499 476 -8 379 712 -7 990 960 -388 752 105 Resultat 32 701 862 35 665 953 36 562 464 -896 511 98



Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator Norge 2014 K.gr.7 -2014 2013 2014 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,1 % 11,8 % 2,7 % 2,5 % Korttidsopphald (Gerica) 215 196 Rehabiliteringsopphald (Gerica) 97 94 Langtidsopphald (Gerica) 3 1 Dødsfall (Gerica) 32 29

46

Heimebasert omsorg

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Heimesjukepleie, praktisk bistand, støttesamtalar, psykiatrisk dagsenter, omsorgsløn, BPA, tilvising av transportteneste, rekvirering av hjelpemiddel, tryggleiksalarmar, m.m. Prosjektstillinga kreftkoordinator ligg også innunder eininga og har vore ein sterk pådrivar for kompetansehevinga i tenestene. Eininga har opparbeida eit godt omdømme og vi får gode tilbakemeldingar frå 2-linja. Det er kjørt brukarundersøking i 2014, der vi ligg på landsgjennomsnittet 3,5 ( skala 1-4).

Målgruppe: Tenesta gjeld i utgangspunktet for alle som fyller kriteria for hjelp. Som elles i landet er trenden at stadig fleire yngre søker tenester og stadig færre av ressursane går til dei eldre. Forventningane til kva vi kan bidra med aukar frå alle kantar og sjukdomsbildet vert meir og meir kompleks, vi må prioritere strengt det vi yt av teneste pga. ressursmangel.

Organisering: Eininga har 46,08 årsverk og består av: HBO ytre, HBO indre og psykiatritenesta inkl. bufellesskapet ved Molværsvegen 11. Vi yter tenester 24/7. Kreftkoordinatorstillinga som er ei prosjektstilling kjem i tillegg. Kompetansen i eininga er høg, men tenesta er som tidligare varsla pressa over smertegrensa. HBO ytre har pr.d.d.148 personar som tek imot tenester og HBO indre har 105 personar på listene sine. Etterspørselen etter psykiatrisk heimesjukepleie aukar stadig, på det meste i 2014 hadde dei 120 brukarar. Dei har registrert inn 63 nye brukarar, medan 64 er skreve ut frå listene Dei 3,18 årsverka ved dagsenteret skal ta desse samtalane i tillegg til drifta der. Alle som arbeider ved DS har vidareutdanning i psykisk helse, og har nært samarbeid med HBO og ruskonsulenten på enkelte fellesbrukarar. Psykiatritenesta har satsa mykje på kompetanseheving innan fagfeltet siste året, bl.a. med fleire fagdagar i samarbeid med 2 linja. Pålegget frå arbeidstilsynet om garderobe, skap og arbeidskle er på plass. HBO indre har fått nye og større lokale i 2 etg. ved Nausthaugen. Medan HBO ytre framleis slit med tronge lokale, og psykiatrisk dagsenter melder om behov for små bygningstekniske justeringar ved lokala sine bl.a. for å kunne ta unna flest mulig av samtalane der framfor i heimane.

MÅLOPPNÅING Mål: 1. Innføring av multidose.2. Nok kompetanse og ressursar til oppgåvene.

Måloppnåing : 1.2. opplæring/kompetanseheving, men for små ressursar ihøve oppgåvene som skal løysast.


AVVIKSFORKLARING Eininga gjekk med overforbruk også i 2014, noko som bl.a. skuldast det stadig aukande presset på tenestene. Vi har i fleire år bedt om meir ressursar utan å få det, og med stadig fleire tidkrevjande oppgåver klarde vi ikkje å ta unna utan innleie. Situasjonen ute i tenesta er kritisk pga. kapasitetsproblem, og vi slit med å kunne gje brukarane det vi meiner er nok hjelp for å kunne bu heime. Utskrivingspraksisen frå Sulatunet har vore tøff, noko som er naudsynt for å ha nok sirkulasjon på plassane. Sula kommune står fram som ei heimetenesteorientert kommune, dvs.at ein satsar på få 24-timarsplassar. Få 24-timars plassar og dårlig utbygd heimeteneste vert Ja-takk, begge deler og heng ikkje i hop. Vi er no 30 heildøgns-plassar under norma, dette utan at tenesta ute har fått auka sin kapasitet i det heile. For å spare tid og bli meir effektive har tenesta i mange år snudd på alle steinar. Multidose har frigjeve tid, men det er framleis mange rutinar og ting som må gå seg til mellom tenesta vår, lege og apotek før ting går av seg sjølv, vi er ikkje der heilt enno. Pleiarane brukar også mykje tid på bl.a. kontroll, montering og vedlikehald på tryggleiksalarmane. Dette er oppgåver som i fleire av kommune rundt oss ligg under vaktmester, og som det vert betalt for å få utført. Vi har godt arbeidsmiljø, og sjølv om personalet er slitne er det lite turnover på stillingane. Personalet trivst i jobbane sine og er svært fleksible og samarbeidsvillige for å få kvardagen til å gå rundt. Mange pårørande gjer også ein stor innsats for å ha sine heime, og vi er heilt avhengig av at dette samarbeidet fungerer godt.

Heimetenester Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 39 156 270 41 243 866 39 282 212 1 961 654 105 Inntekter -3 889 711 -3 188 419 -2 040 400 -1 148 019 156 Resultat 35 266 559 38 055 447 37 241 812 813 635 102



47

Butenestene

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Praktisk bistand, pleie/omsorg og målretta miljøarbeid i heimen. Avlasting i institusjon. Besøksheim.

Målgruppe: Vaksne personar med funksjonshemming som har behov for bistand i eigen heim. Barn med funksjonshemming der foreldra har krav på avlasting. Personar med funksjonshemming over 18 år som bur i lag med foreldra sine, der foreldra har krav på avlasting.

Organisering: I 2014 var eininga organisert i avdelingane Nymarkvegen, Geilneset og Berngarden. Avdelingane tilbyr heildøgns omsorg til personar som bur i nærleiken av dei tre personalbasane, og i tillegg bistand til personar med funksjonshemming som bur spreidd i Langevåg. Dei tre avdelingane hadde 51,5 årsverk og ga bistand til 27 brukarar i 2014. I tillegg har Butenesta ansvar for avlastningsbustaden for barn (Geilneset 9), der 5 barn fikk eit tilbod i 2014. På avlastningsbustaden var det i 2014 om lag 3 årsverk i faste avtalar noko som gir 54,5 årsverk total i Butenesta, ferieavlasting kjem i tillegg. Foreldre til 3 personar med funksjonshemming over 18 år fikk eit avlastingstilbod organisert som besøksheim i fjor.

I 2014 fekk Butenesta ansvar for fleire ressurskrevjande brukarar og i den samanheng vart lønnsbudsjettet til Butenesta auka med ca 9 millionar kroner. Dette gjorde det mogleg å tilsette i 16 stillingar i Berngarden. I samband med opninga av ny avdeling vart Åregjerddalen slått saman med Nymarkvegen. I Nymarkvegen og Berngarden var 6 tilsette ute i fødselspermisjon i 2014.

MÅLOPPNÅING Mål: 1. Betre rekruttering av fagpersonar til ledige stillingar.2. Betre kompetanse hos dei tilsette når det gjeld brukararmed utfordrande åtferd. 3. Betre organisering av avdelingane i Butenesta.

Måloppnåing : 1. Butenesta har som einaste eining i kommunen tatt i brukalternativ turnusordning. Vi har no stillingar med langvakter (14 timar), stillingar med ein kombinasjon av ordinære vakter/ langvakter og stillingar i ordinære turnusar i Butenesta. Vi ser at det er positivt for rekrutteringa å ha ulike turnusordningar å tilby, og vi har stor nytte av at vi i 2014 klart å rekruttere to erfarne vernepleiarar. Lovverket stiller krav til at 1 personale pr vakt må ha

høgskuleutdanning når ein jobbar etter tvangsvedtak etter kap. 9. Her har vi veldig langt igjen til måloppnåing, og det må fortsatt jobbast aktivt med rekruttering. 2. Dei ufaglærte som er tilsett blir oppfordra til å tafagutdanning. I 2014 tok 3 tilsette fagprøve som helsefagarbeidar, 4 andre tok til på helsefagutdanning. 4 andre tilsette går på deltidsutdanning i vernepleie. Utfordinga blir å behalde dei i kommunen etter at dei er ferdig utdanna i 2016. Ein tilsett tok i 2014 til på 2 år deltids vidareutdanning i psykisk helsearbeid og her vart det stilt krav om 1 års bindingstid til kommunen. Etter søknad fekk vi hausten 2014 eit ekstra tilskot gjennom Kompetanseløftet 2015 med kr 50 000 til kompetanseheving i miljøarbeid i Butenesta, gjennomføring av tiltak blir i 2015. Når det gjeld kurs så treng våre tilsette kompetanse i målretta miljøarbeid knytt opp mot de spesifikke diagnosane rundt våre brukarar. Slike kurs er svært dyre og blir ofte arrangert på andre kantar av landet. Vi ser det derfor som mest tenleg å arrangere fagdagar sjølve ved å nytte eigne fagpersonar (ofte oss leiarane) eller helse MR ved Vaksenhabiliteringa. Vi har hatt 4 slike fagdagar i 2014, 2 av dei i forbindelse med at vi starta opp ny avdeling. Kurs i Terapeutisk mestring av vald og aggresjon og kurs i lovverk når det gjeld bruk av tvang og makt etter kap. 9 har vi jamt. Elles var brannkurs, førstehjelpskurs, medisinkurs, kurs i forflytningsteknikk og deltaking i refleksjonsgrupper prioritert i 2014. I september hadde Arbeidstilsynet tilsyn med Butenesta med tanke på rutinar og tiltak for å førebygge vald og truslar, vi fekk gode tilbakemeldingar og ingen varsel om pålegg. 3. Heile Butenesta vart omorganisert i 2014, og arbeidetmed å få til ei betre organisere av avlastningsbustaden vil bli vidare prioritert i 2015. Av andre oppgåver som vi har prioritert i 2014: Innføring av multidose, gjennomføring av brukarundersøking, transport til/frå Mylna senter. Store investeringar i 2014 var innreiing av personalbase for den nye avdeling Berngarden, vi har tatt i bruk mykje velferdsteknologi, innkjøp/montering av takheis på avlastningsbustaden, innkjøp av garderobeskåp på personalbasane og kjøp av to medisintraller.


AVVIKSFORKLARING Eininga hadde eit underforbruk i 2014 noko som skuldast at den nye avdelinga Berngarden ikkje var i full drift før 3.3.14, og at ein bebuar ikkje flytta inn før 1.12.14.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 31 015 987 39 871 349 39 937 065 -65 716 100 Inntekter -1 943 009 -2 194 401 -792 932 -1 401 469 277 Resultat 29 072 978 37676948 39144133 -1467185 96

Årsverk iht stillingsbudsjett 2013 2014 39,5 51,5 (54,5)


48

Bukollektiva

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Målet vårt er å gje bebuarane eit individuelt tilpassa tilbod ved å nytte eigne ressursar for å meistre kvardagen. Erindringssenteret og ein sansehage ved demensavdelingane er meint å gjenskape tapte kjensler og minner, samt vere ei kjelde til aktivitet heile året. Styrking av sjølvkjensle står i fokus, samt tryggleik og trivsel. Vi tar heimebesøk samt tilbyr pårørandeskule og samtalegrupper for pårørande til personar med sjukdommen demens.

Målgruppe: To av bukollektiva er spesielt tilrettelagt for personar med demens. Målgruppa ved dei andre to er hovudsakeleg eldre som ikkje lenger klarer seg i eigen bustad eller i omsorgsbustad. Ved Erindringssenteret er det eldre med sjukdommen demens. Dagsenteret for eldre er for dei som treng ein sosial møteplass.

Organisering: Driftseininga Bukollektiva ligg i Langevåg sentrum. Eininga består av 2 dagsenter og 4 bukollektiv. Det er 8 omsorgsbustader i kvart bukollektiv, med til saman 32 bueiningar. Driftseiningsleiar har ansvar for budsjett, personale og helsehjelpa som ytes i Bukollektiva. Fagleiar tar seg av organiseringa av dagsentra. Ved bukollektiva er det avdelingsleiarar som har det sjukepleiefaglege ansvaret. Alle bukollektiva er døgnbemanna. I staben av tilsette er det assistentar, omsorg- og helsefagarbeidarar, aktivitørar, vernepleiar og sjukepleiarar.

MÅLOPPNÅING Mål: -Starte Demensteam. -Kompetanseheving gjennom Demensomsorgens ABC 1. -Fokus på Tvang. -Forarbeid nytt demensbygg. -Kontinuerleg vidareutvikle faglege standarar og prosedyre. -Multidose -Personalklede -E-link -Kurs etter behov

Måloppnåing : -Planlegging av Demensteam er ferdig, startar opp 2015. -To grupper har gjennomført Demensomsorgens ABC 1. -Vi har hatt fokus på tvang. -Vi har deltatt i planlegging av nytt Demensbygg. -Vi har jobba med faglege standarar og prosedyrar. -Multidose er i drift. -Personalklede er i drift. -E-link er i drift -Kurs i kommunikasjon m/ demente + HLR + Forflytning.

Utfordringar: Dei eldre i Sula bur lenge heime og er skrøpeleg når dei søker omsorg hos oss. Det er ei utfordring å greie å halde tritt med utviklinga i tenesta. Etter sjukehusopphald kjem dei rett heim til leilegheita si i Bukollektiva og på kort varsel må personalet takle nyopererte beinbrot, palliasjon, endring i behandlingar og samansette diagnosar. For å trygge tilsette gir vi opplæring etter kvart som det trengs. Ved Molværsvegen 15/17 bur dei eldre no heile livsløpet. Det gir pleie saman med yngre og fysisk spreke med sjukdomen demens. Ved Sloghaugvegen 28 bur eldre som treng trygging heile døgnet saman med eldre med sjukdomen demens, fordi det ikkje er plass ved Molværsvegen 15/17. Ved begge avdelingane lagar den blanda brukargruppa uro for kvarandre. Vi utfører terminalpleie og stell i seng, samtidig som andre brukarar vandrar rundt omkring og vil ut på tur, og andre opptrer aggressivt. Dette gjer at vi ikkje greier å arbeide etter intensjonen om å bevare ressursane til brukarane lengst mulig. Bare det nødvendigaste har blitt utført ved alle avdelingane i Bukollektiva i 2014. Begge dagsentra har også sjukare brukarar, noko som gir utfordringar i logistikken for drosja, som skal hente og bringe dei eldre til og frå sentra, og behov for høgre kompetanse i omsorga. Over tid slit alt dette på brukarar, tilsette og pårørande. Nærværprosenten er likevel høgare enn i 2013 og brukar- og pårørandeundersøkinga som blei gjennomført i 2014 gav særs gode resultat for alle avdelingane våre. Vi treng sårt fleire plasser til personar med sjukdomen demens. Om vi drifter som i dag vil framtida krevje fleire tilsette med høgskuleutdanning også i Bukollektiva. Dette fordi oppgåvene blir stadig meir sjukepleierelatert. Vi fekk ekstra ressursar ved Bukollektiva i 2014. Dagsenter for eldre fekk ei 50% stilling og ved Sloghaugvegen 28 fikk vi ei 60% stilling til kortvakter, kveld. Begge til god hjelp.

Miljø- og klimatiltak: Vi har ikkje utført tiltak etter miljø- og klimaplanen.

AVVIKSFORKLARING Resultatet i 2014 viser eit overforbruk. Mange tilsette har vore langtidssjukmeldt. Grunna mangel på kvalifiserte vikarar, har vi nytta vikarbyrå. På grunn av tung pleie og den blanda brukargruppa har vi leigd inn ekstra personell på nokre vakter. Etter anbod blei drosjeutgifter til dagsentra høgare enn budsjettert, (65% bet. av oss, 35% bet. av Butenesta). Vi har gjennomført tilrettelegging og andre tiltak for å få ned sjukefråværet og difor mottatt refusjonar frå NAV.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 26569247 28303854 27183399 1120355 104 Inntekter -2751012 -1800732 -948401 -852331 190 Resultat 23818235 26503022 26234998 268024 101



12,1 11,6

49

Mylna senter og rehabiliteringstenesta

SKILDRING AV TENESTA

Oppgåver: Eininga er delt i to avdelingar:

Mylna senter skal gje personar med behov for bistand tilbod om arbeid, sysselsetting og aktivisering ut i frå føresetnader og interesse. Tiltaka skal organiserast på ein måte som gjev best mogleg verdsetting av arbeidstakarane og arbeidet dei gjer. All tenesteyting og alle tiltak skal utformast slik at arbeidslina vil vere eit førsteval for alle

Rehabiliteringstenesta skal gje tilbod til personar som har trong for rehabilitering/habilitering i alle aldrar. Ein skal vere ei synleg teneste for innbyggjarane i Sula og syte for at personar med mellombels eller varig nedsett funksjonsevne, aukar eller opprettheld funksjonsevna. Vidare skal tenesta medverke til å gjere det offentlege rom tilgjengeleg for alle. Tenesta har og funksjonen som Koordinerande eining. Ein fekk i 2014 prosjektmidlar til å starte opp kvardagsrehabilitering, i fyrste omgang som kontrollkommune. Fekk tilsett ergoterapeut i 70% stilling som vikar for prosjektleiar.

Målgruppe: Personar som har trong for dagaktivitetstilbod av ulik karakter, samt personar som har trong for rehabilitering/habilitering av ulik årsak.

Organisering: Mylna senter er delt i fire avdelingar i Mylnevegen. Eit dagsenter, ei industriavdeling, ei avdeling som lagar ulike husflidsprodukt og ei cateringavdeling som sel mat. Samt ein har sal av jobbfrukt til ulike private bedrifter. Rehabiliteringstenesta held til i lokale ved Sulatunet.

MÅLOPPNÅING

Mål: 1) ha felles fagutvikling med butenesta

2) arbeide for maksimal utnytting av ny stilling somkommunefysioterapeut/fokehelsekoordinator

3) arbeide vidare med arbeidsmiljøtiltak som trivsel påarbeidsplassen

4) vidareutvikle drifta av koordinerande eining i tråd medSamhandlingsreforma

5) arbeide for meir tenlege lokaler for Mylna senter6) fleire gode arbeidsoppdrag for arbeidstakarane ved

Mylna senter

Måloppnåing:

1) Ikkje kome i mål med dette2) Grunna utsett start for kvardagsrehabilitering har det

vorte noko endra arbeidsoppgåver3) Eit kontinuerleg arbeid4) Har ikkje heilt lukkast i dette5) Er kome på dagsorden også politisk6) Diverre ikkje lukkast med dette

Miljø- og klimatiltak: Følger vanleg kildesortering.

AVVIKSFORKLARING

Ein har eit overskot på rundt 143`i 2014. Blant anna skuldast dette lågare utgifter til matvarer, samt feilbudsjettering når det gjeld momsrefusjon. Overforbruk på utgifter på nær kr. 856`skuldast overføring av prosjektmidlar til fond. Dei store meirinntektene skuldast tilskot på prosjektmidlar.

Det er gledeleg å sjå at sjukefråværet har vorte kraftig redusert.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i %

Utgifter 11 599 243 13 536 669 12 680 859 855 810 107

Inntekter -2 356 919 -2 984 879 -1 985 840 -999 039 150

Resultat 9 242 324 10 551 790 10 695 019 -143 229 99



Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator, kostra tal K.gr 7 2014 Sula 2014 Noreg 2014 Snitt M&R 2014 Fysioterapiårsverk pr. 10.000 innb. 8,2 6,7 8,9 8,6

50

Barneverntenesta

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Barneverntenesta(BVT) er heimla i Lov om barneverntenester. BVT skal sikre at barn og unge som lever under tilhøve som kan skade helsa og utviklinga deira, får naudsynt hjelp og omsorg til rett tid. Vidare medverke til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. I det daglege arbeidet vil dette vere: gi råd og rettleiing, treffe vedtak i samsvar med lova, førebu saker til fylkesnemnda, sette i verk og følgje opp tiltak.

Målgruppe: Barn og unge i alderen 0-18 år som oppheld seg i Sula kommune og som lever under tilhøve som kan vere skadeleg for dei. Barn ein har tatt omsorg for og som er plassert i Sula eller andre kommune. Unge som har hatt tiltak frå BVT kan få det fram til dei er 23 år om dei ønskjer det.

Organisering: BVT er ei eiga eining i helse- og sosialavdelinga. Av dei tilsette er fem barnevernspedagogar og to sosionomar. Fleire har relevant vidareutdanning. Ein har i 2014 gjennomført ei intern omorganisering der BVT er inndelt i to team; eit undersøking/tiltaksteam og eit omsorgsteam. Ved evaluering konkluderer ein med at tenesta er meir effektiv, særleg med oppfølging av dei plasserte barna. Imidlertid ser ein at ein har for lite ressursar på undersøking/tiltak.

MÅLOPPNÅING Mål: - Rett hjelp til rett tid. BVT ønskjer kome inn på eit tidleg tidspunkt. - Informere om barnevernet. Møte med ein skule og ein barnehage pr. halvår. Elles imøtekome andre instansar sitt behov for informasjonsmøte med BVT. -Delta i prosjektet “god oppvekst for barn og unge i Sula” - Halde fristane i barnevernet. - Tiltaksplanar for alle barn med tiltak og omsorgsplanar for alle barn under omsorg. - Snakke med alle barn over 7 år i undersøkingsfasen og ved evaluering av tiltak. - Utvikle gode rutinar for informasjon til folkevalde om stoda og drifta i barnevernet. - Utvikle eit godt internkontroll- og kvalitetssikringssystem..

- Vere delaktig i gjennomføring av ei Bapp-gruppe pr år. - Halde budsjettramma. - Oppretthalde eit godt arbeidsmiljø og lavt sjukefråver. - Utvikle eit tiltaksapparatet.

Måloppnåing : Personalsituasjonen i 2014 har vore noko utfordrande ved at det har vore fleire sjukemeldingar, nokre over lang tid. Noko av sjukefråveret er relatert til stor arbeidsmengde ved kontoret.. Ein har ikkje hatt infomøte med skule/barnehage. Det har vore samarbeidsmøte med politi, og med utekontakten. BVT er ilag med helsestasjon og PPT med i prosjektet «God oppvekst». Som følgje av dette «Samba» ved alle barneskulane, samt småbarnsamba. Dette er eit tiltak for å hjelpe barn og familie på eit tidleg tidspunkt. Det er alvorlege fristoverskridingar på undersøkingssaker. Ikkje alle barn har tiltaksplanar, men dei fleste plasserte har omsorgsplanar. Barnevernet er bevisst på barnets medverknad og snakkar med barna om deira situasjon. Barnevernet har delteke i ei Bapp-gruppe, og har også koordinatoransvaret. Ein tilsett har gjennomført ICDP-opplæring og har drive gruppe på lavterskelnivå ilag med PPT og helsestasjon. Ein arbeider kontinuerlig med utvikling av internkontroll- og kvaltitatssikringssystemet. Det har i 2014 vore ei enorm auke i talet på meldingar, ei dobling i høve til det som har vore tilfelle tidlegare år. BVT arbeider berre med dei mest alvorlege sakene. Mange alvorlege saker får ein ikkje jobba med grunna kapasitetsmangel. Det er stor mangel på spissa tiltak. Tenesta har eit høgt fagleg nivå og engasjerte medarbeidarar.


AVVIKSFORKLARING Eit lite overforbruk i 2014. Overforbruket såg ut til å bli meir, men fleire faktorar spelar inn. Ledige lønsmidlar som følgje av sjukmeldingar, rimelegare juridiske tenester, saker som ikkje blei beramma før 2015, sakkunnige som ikkje vart ferdige før 2015.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 17 185 990 17 496 191 16 608 258 887 933 105 Inntekter -2 500 255 -3 333 592 -2 600 000 -733 592 128 Resultat 14 685 735 14 162 599 14 008 258 154 351 101



51

NAV

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Generelt førebyggande arbeid Råd og rettleiing Kvalifiseringsprogram Stønad til livsopphald Gjeldsrådgjeving Mellombels husvære Målgruppe:

• Alle som har opphald i kommunen og som kjem inn under formålet til Lov om sosiale tenester i NAV der det overordna målet er å være et sikringsnett for dei mest vanskeligstilte, samt ivareta viktige velferdsoppgåver.

• Rusmisbrukarar • Flyktningar

Organisering: Nav Sula hadde i 2014 totalt 9,4 årsverk, derav 6,4 frå stat og 4 frå kommunen.

MÅLOPPNÅING Mål: Fleire i aktivitet og færre på stønad. Gi alle mulighet til å kome i arbeid. Gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg. Å bedre levekåra for vanskelegstilte Arbeidsretta oppfølging. Måloppnåing : Andel sosialhjelpsmottakarar er lågt samanlikna med andre kommunar, sjå tabell. Også i 2014 hadde 80% av rusmisbrukarane arbeidsretta oppfølging, dvs. at dei har oppfølging i høve til arbeid, tiltak eller avklaring av arbeidsevne. Nesten alle har ein plan. Alle flyktningar får tilbod om å delta på introduksjonsordning og arbeidsretta oppfølging. Hittil har alle som har gjennomført introduksjonsprogrammet kome i arbeid og blitt sjølvhjelpt. Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje sett i verk nye tiltak i 2014. AVVIKSFORKLARING Resultatet for 2014 viser eit meirforbruk på kr. 79 606. Dette er eit godt resultat tatt i betraktning at kommunen tok i mot og etablerte 7 flyktningar som det ikkje var budsjett for.

.

NAV Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 4 253 095 5 294 946 4 700 991 593 955 113 Inntekter -262 518 -881 349 -367 000 -514 349 240 Resultat 3 990 577 4 413 597 4 333 991 79 606 102


4 4

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2014 2013 8,7 % 12 %

Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator. Kjelde Kostra Norge u Oslo 2014 2013 2012 Tal sosialhjelpsmottakarar (faktisk) .. 52 56 51 Andel sos.hjelpsmott iht innb. (%) 2,5 0,6 0,6 0,6 Gj.snittleg stønadslengde, (mnd) .. 2,6 2,8 2,7

52

Helseavdelinga

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Helseavdelinga består av: Helsestasjonen som legg vekt på opplysande, rettleiande og rådgivande verksemd. Dei arbeider for å ta seg av barna og familien på best mogleg måte, heilt frå barnet ligg i morsmage, gjennom svangerskapsomsorga med jordmor, til det er 20 år Primærlegetenesta skal vere med å støtte opp under ei best mogleg folkehelse i kommunen. Dette inkluderer fastlegeordning og legevakt. Legane har òg offentlig legearbeid som tilsynslege, helsestasjonslege, smittevern, miljøretta helsevern og andre rådgjevande oppgåver. Målgruppe: Helsestasjonen for alle barn og unge frå 0 – 20 år, samt alle gravide. Primærlegetenesta skal tilby alle som ønskjer fastlege i Sula tilbod om dette. Ved akutt alvorleg sjukdom vil alle som oppheld seg på Sula få legehjelp. Organisering: Skulehelseteneste har trefftid ute på ungdomsskulen kvar tysdag og torsdag. På barneskulane er det trefftid om lag ein gong i veka. Det er organisert open helsestasjon kvar onsdag. Legeressursen er på 30%, jordmor på 100% og helsesøster er på 425%. Primærlegetenesta er fordelt på Vågen legekontor, ein solopraksis og kommunelegekontoret som har 6 fastlegar og turnuslege. Vi har interkommunal legevakt på natt som held til ved sjukehuset i Ålesund. Sula støttar også det interkommunale overgrepsmottaket. MÅLOPPNÅING Mål: 1: Meir elektronisk kommunikasjon mellom helseavdelinga, brukarar og samarbeidspartnarar, samt utbetre heimesida. 2: Fokus på samhandlingsreforma – unngå unødige innleggelsar og pol.kliniske konsultasjonar. – oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorar i kommunen. 3: Betre ressursane til helseavdelinga 4: Nye utfordringar – nytt nødnett / legevaktsentral – ny turnuslegeforskrift.

Måloppnåing : 1: Elektronisk kommunikasjonen mellom legane og div samarbeidspartar fungerer bra. Men elektronisk kommunikasjon mellom lege og pasient er ikkje tilfredstillande. Nytt dataprogram er på plass og ein vil komme i gang med resept og timebestilling på nett frå april 2015. Heimesida er ikkje oppdatert. 2: Også i 2014 klarte Sula å ha eit mindreforbruk på kommunal medfinansiering av sjukehustenestene. Dette blei siste år med denne ordninga, avvikla frå 2015. Når det gjeld oversikt over helsetilstandane i Sula kommune har folkehelsekoordinatoren starta opp eit arbeid med å skaffe oversikt og får hjelp til dette av kommuneoverlegen. 3: I 2014 fekk helseavdelinga tilført 80% stilling til helsestasjonen, deler av dette skulle brukast til å starte opp helsestasjon for ungdom, 75% til helsesøster og 5% til lege. Ein kom i gang med HFU frå september. I 2014 fekk vi også ved ombygging til eit nytt legekontor og tilført ny legeheimel. Ny fastlege blei tilsett, men kunne ikkje starte før 01/01/15. 4: Nytt nødnett og ny legevaktsentral skulle ein kome i gang med i 2014, men oppstart blei 01/01/15. Ein har heller ikkje forhandla fram ferdige avtalar for dette arbeidet, noko ein må få gjort så snart som råd. Legevakt på kveld/helg og natt er no interkommunal frå 01/01/15. Ny turnuslegeforskrift har vi ikkje merka noko til, da alt arbeidet blir gjort ved tilsetting ved Ålesund sjukehus, vi får informasjon når fordeling av kommunane er gjort. Ingen problem så langt. Det vart fødd 122 barn på Sula i 2014. Miljø- og klimatiltak: Vi har kildesortering og temperatur-regulering gjennom døgnet. Gjennom elektronisk kommunikasjon sørgjer ein for minst mulig bruk av papir. Klimaplan pkt 3.12: Kurs i grønt småbarnsstell ved helsestasjonen og Grønn hverdag er ikkje gjennomført. AVVIKSFORKLARING

Alt i alt gjekk helseavdelinga i balanse i 2014.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 21 134 232 23 571 356 23 023 344 548 012 102 Inntekter -2 352 310 -2 076 708 -1 606 250 -470 458 129 Resultat 18 781 922 21 494 648 21 417 094 77 554 100



Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator: kjelde henta frå SSB S-2014 S-2013 S-2012 K.gr.7 2013 Noreg 2013 Netto driftsutgifter pr. innb. 0-20 år, førebygging, helsestasjon 1887 1582 1640 1939 2053 Netto driftsutgifter pr. innb. til kommunehelseteneste 1870 1681 1920 1989 2311 Antal legeårsverk pr. 10.000 innb. 7,8 7,9 8,0 9,2 10,1

53

PBO-Plan, byggesak og oppmåling

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Avdelinga har som hovudoppgåver å forvalte følgjande lovverk i Sula kommune: Plan og bygningslova, Matrikkellova, Lov om eigarseksjonar, samt deler av konsesjonslova som gjeld konsesjonsfritak. I tillegg har eininga ansvar for tildeling av offisielle adresser. Eininga skal sørgje for saksbehandling av bygge- og delingssaker samt utarbeiding og saksførebuing av overordna planar. Eininga skal yte service til brukarane/ innbyggarane innafor sitt fagfelt, og utføre tenester i samband med eigedomsdeling. Eininga har også ansvar for ajourhald og fornying av det kommunale kartverket samt drift og ajourhald av Sula kommune sitt geografiske informasjonssystem. Målgruppe: Innbyggarar i Sula kommune, samt føretak som utfører tiltak innafor eininga sine fagområder. Organisering: Eininga har i 2014 i utgangspunktet hatt åtte tilsette: Einingsleiar (delt mellom PBO og PBD frå juli), to personar + ein ny frå september som saksbehandlarar av byggesaker; ein person på frådelingssaker (tidsavgrensa frå september); to personar i oppmålingsavdelinga; og to personar i planavdelinga. Eininga er direkte underlagt rådmannen. MÅLOPPNÅING Mål: -Byggesaksavdelinga har som årleg resultatmål å behandle 180 bygge-/delingssaker etter plan og bygningslova. -Oppmålingsavdelinga har som resultatmål å produsere 90 matrikkelbrev.

- Planavdelinga har som resultatmål å behandle innkomne plansaker innafor rimelege behandlingsfristar. Måloppnåing: Byggesaksavdelinga har oppnådd resultatmåla med god margin. 301 bygge- og delesaker er blitt behandla i 2014. Talet på behandla saker er basert på effektiv saksbehandling og ein del overtidsarbeid. Avdelinga har ei akseptabel behandlingstid både når det gjeld bygge- og delingssaker. Oppmålingsavdelinga ligg omtrent på resultatmålet. Dette til tross for fleire og fleire komplekse/tidkrevjande saker, og at ein av saksbehandlarane også i år har hatt redusert arbeidstid pga pappapermisjon. Avdelinga er blant dei beste kommunane i landet når det gjeld adressering med ei dekningsgrad på over 99 %. Planavdelinga sitt resultatmål om å behandle plansakene innafor akseptable tidsrammer er ikkje nådd. Ventetida for behandling av plansaker er framleis for lang. Grunn til det er at ein saksbehandlar har i heile år arbeidd med den nye arealdelen til kommuneplanen. Eit arbeid som har krevd avdelinga for altfor mykje ressursar. Miljø- og klimatiltak: Det er ikkje gjennomført spesielle miljø/klimatiltak i eininga i 2014. AVVIKSFORKLARING Driftsinntektene er større en budsjettert på grunn av at det er behandla ei stor mengd med bygge-/dele-/plansaker. Driftsutgifter inklusiv lønn er litt mindre enn budsjettert pga permisjonar.

PBO Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 6 336 748 6 783 774 6 894 502 -110 728 98 Inntekter -4 400 696 -3 834 611 -2 749 750 -1 084 861 139 Resultat 1 936 052 2 949 163 4 144 752 -1 195 589 71

Årsverk ihht stillingsbudsjett 2012 2013 2014

7 7 8

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2012 2013 2014 3.1 % 9.7 % 0.8 %

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga Type indikator 2012 2013 2014 Behandla bygge-/delesaker 297 339 301 Plansaker/-møter 146/17 /18 68/21 Ferdige målebrev/matrikkelbrev 85 81 75 Gj.snittlig saksbehandlingstid, regleringsplan 50 150 100 Gj.snittlig saksbehandlingstid byggesaker (12 vekers frist) 73 52 77 Gj.snittleg saksbehandlingstid byggesaker (3 vekers frist) 21 18 20 Gj.snittleg saksbehandlingstid delingssaker 120 90 Gj.snittleg saksbehandlingstid oppmålingsforretning 50 81 85 Tal på saker med for lang saksbehandlingstid 2 6 8

54

PBD - Prosjektering, bygg og drift

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: PBD famnar om fleire store fagområder. Eininga har ansvar for byggforvaltning med drift av kommunens bygningsmasse (herunder reinhald, vaktmeistertenester, vedlikehald, energistyring m.m) samt ansvar for nye bygg under planlegging og bygging. Kommunaltekniske tenester som veg, vatn, avlaup, renovasjon ligg og under eininga. Eininga vedlikeheld, prosjekterer og utfører alt innanfor VVA etter rammer som vert gitt av kommunestyret. Eininga har og ansvar for parktenester, vintervedlikehald, forvaltning av forureiningslova og skal sørgje for at kommunen har eit velfungerande brannvesen. Visjonen til eininga er: “Vi gjer kvardagen lettare”. Målgruppe: Målgruppa for PBD er alle kommunens innbyggjarar, samt alle kommunalt tilsette som nyttar bygga våre. Organisering: PBD er direkte underlagt rådmannen. MÅLOPPNÅING Mål •Eininga skal skape eit godt samarbeid og eit arbeidsklima prega av kreativitet, positiv tenking, tryggleik og tillit. Eininga skal også vise respekt i kommunikasjon, samhandling og omtale; i møte med kollegaer og andre faggrupper. I tillegg skal alle tilsette vere lojal overfor kollegaer og oppsette planar/aktuelle vedtak. •Eininga skal yte service og ha ein kvalitet på arbeidet som ingen klagar på. Eininga skal vere ein ressurs for andre kommunale einingar og innbyggarane i Sula skal kunne søke råd og hjelp i spørsmål som vedkjem eininga. Informasjon og høg grad av servicemotivasjon blant tilsette i eininga skal vere med på å fremje den gode dialog mellom avdelinga og ålmenta. •Alle tilsette skal ha dei nødvendige verkty for å utføre arbeidet sitt på ein god måte. •Alt arbeid skal bygge på god forvaltningsskikk/–etikk. Dette betyr at alle tilsette skal opptre ærleg og ope i all si verksemd •Eininga skal arbeide innanfor lovverket. Dei mest sentrale lovane for eininga er; Arbeidsmiljølova, Veg-/ vegtrafikklova, Brann- og eksplosjonsvernlova, Forureiningslova, Vassressurslova, vass- og kloakkavgiftslova, matlova, husleigelova, samt plan- og bygningslova. •Eininga skal gjennomføre arbeid administrativt og etter politisk godkjende planar, innanfor økonomiske rammer sett av kommunestyret.

Måloppnåing : •Vi ser at dei tilsette har fokus på å bidra til eit positivt arbeidsklima og samarbeid i eininga. Dette er mykje av årsaken til at dei tilsette trivast med arbeidet. Det er stort fokus på å oppnå best mogleg resultat innanfor rammene. •Arbeidsmengda på avdelinga er stor, dette medfører at ein ikkje alltid rekk å kvalitetssikre og følgje opp prosjekt og anna arbeid så godt som ein kunne ønske. Det er vanskeleg å sjå korleis ein kan bøte på dette. På kort sikt må ein prioritere dei viktigaste oppgåvene, og legge vekk enkelte andre. Dette kan føre til lange restanselister og lågare servicenivå ovanfor publikum. Dette er ikkje ønskeleg, og kan i seg sjølv føre til auka belastning på dei tilsette i eininga. På lang sikt må ein anten få tilført meir ressursar i form av auka lønsmidlar til nytilsettingar, eller redusere arbeidsoppgåvene i eininga. Sjukmeldingar i eininga har og ført til auka arbeidspress gjennom 2014. •Dei tilsette har i stor grad høg kompetanse og den naudsynte kunnskapen som skal til for å få gjort arbeidet på ein tilfredsstillande måte. Avdelinga har eit omfattande lovverk som ein må forhalde seg til, det er difor naudsynt at alle tilsette får halde seg oppdatert gjennom kurs og annan kompetansebygging. Dette prøver vi å legge til rette for. •Dei tilsette har god etikk og er ærlege og opne i sitt arbeid. •Eininga har gjennomført nok eit år med svært stor aktivitet på alle nivå og innanfor alle fagområda. Det har vore ei utfordring å prioritere kva tiltak som skal gjennomførast då vi har fleire oppgåver enn det er ressursar til. Alle medarbeidarane i eininga opplever at dei har meir arbeid enn det er mogleg å utføre innafor normal arbeidstid. Miljø- og klimatiltak: Det er stort fokus på energibruk i eininga. Eininga gjennomførte i 2014 fleire prosjekt med sikte på å redusere energibruken. Frå 2012 til 2014 har samla energikostnad i den kommunale bygningsmassen gått ned frå 90 kr/m² til 72 kr/m². Dette er godt under landsgjennomsnittet som ligg på 82 kr/m². AVVIKSFORKLARING PBD eininga har eit samla meirforbruk ihht.den samla ramma for eininga på kr 382.984,-.

Ca 260.000 av meirforbruket skuldast underbudsjettering innan brannkapitlet (lønsutgift mm til utrykking, samt justering av diverse rammeavtalar). Elles er det eit meirforbruk når det gjeld nødvendig vedlikehald veg.

55

PBD - Prosjektering, bygg og drift

Nyttige kvalitetsindikatorar for eininga/tenesta

Type indikator (Kostratal) Noreg/ k.gr7 - 2014 Sula 2014

Sula 2013

Sula 2012

Vannforsyning

Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) 2854 2425 1 599 1 479

Tilknytningsgebyr vann - én sats (gjelder rapporteringsåret +1) - 10000 10 000 10 000

Avløp – tømming og rensing

Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) 4198 3898 2 262 2 262

Tilknytningsgebyr avløp - én sats (gjelder rapporteringsåret +1) - 15000 15 000 15 000

Avfall – tømming og gjennvinning

Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) 2 369 2575 2 575 3009

Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret +1) 1 726 0 0 886

Forebygging av brann

Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) 475 396 294 294

Eiendomsforvaltning samlet

Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 4031 2905 2 902 2549

Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 82 72 82 90


Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2012 2013 2014

10,1 % 9,2 % 4.3 %

PBD Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 48 512 909 52 656 435 43 211 753 9 444 682 122 Inntekter -25 799 088 -29 346 673 -20 284 975 -9 061 698 145 Resultat 22 713 821 23 309 762 22 926 778 382 984 102

56

Økonomiavdelinga

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Økonomiavdelinga har arbeidsoppgåver innan rekneskap, kommunal fakturering, skatteinnkrevjing, lønnsarbeid, finansforvaltning, innkjøp og budsjett- og budsjettkontroll. Målgruppe: Eininga er ein støttefunksjon i kommuneorganisasjonen og forvaltningsorgan for innkrevjing av skatt Organisering: Økonomiavdelinga er underlagt rådmannen. Leiar er Britt J. Blindheim. MÅLOPPNÅING Mål: •Fullføre innføring av Visma programvare • Få tatt i bruk nye elektroniske løysingar for å lette arbeidet •Få utført arbeid så korrekt som mogleg innan rett tid.

Måloppnåing : Vi har opna for mottak av elektroniske fakturaer frå bedrifter, og starta opp med Ehandel hausten 2014 i regi fellesinnkjøp på nordre Sunnmøre. Vi ser nedgang i bilagsmengda på grunn av auka bruk av e-bilag. Vi arbeider stadig med å betre våre rutinar, og som eit resultat av eit prosjekt som vi har vert igjennom (LEAN), så har vi som mål å utarbeide lett tilgjengelege rutinebeskrivingar. Miljø- og klimatiltak: Alle innkjøp via innkjøpskontoret i Ålesund har miljøkrav. Avdelinga arbeider også for mest mogeleg bruk av elektroniske løysingar for å minske printmengda. Eit av våre mål er at fleire private kundar skal gå over til mottak av efaktura i nettbank. Dette vil gi spart transport og papir. AVVIKSFORKLARING Årsaken avdelinga går med overskott i er at vi har fått inn meir inntekter enn budsjettert. Hovuddelen av dette er auka inntekter på purring og gebyr Sjukefråveret har gått litt ned frå 2013 til 2014, mykje av fråveret er relatert til hendingar som ikkje kan knytast til arbeidet.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 3 376 841 6 339 843 6 305 762 34 081 101 Inntekter -819 345 -859 527 -373 500 -486 027 230 Resultat 2 557 496 5 480 316 5 932 262 -451 946 92



Nyttige kvalitetssindikatorar for eininga/tenesta Type indikator (kjelde – henta frå årsmelding 2013 2014 Lønsoppgåver 1325 1383 Bilag 16639 15381

57

Servicekontoret og IKT

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Servicekontoret er delt i internservice, servicetorg og ikt. Internservice står for all dokumenthandtering, support og opplæring av kommunens saks- og arkivsystem. Servicetorget gir førstelineservice til publikum, samt ein del sakshandsaming. Kommunen sitt sentralbord er også lokalisert her. Ikt har ansvar for support på kommunens datasystemer og maskinpark, samt tilrettelegging og oppfølging av overordna ikt-strategi, samt telefon og telefonsystem. Etter virksomheitsoverdragelse av IT-personell til Ålesund kommune i februar 2013, har E-kommune Sunnmøre tatt over drift og support av kommunens sitt datautstyr. Målgruppe: Målgruppa for internservice er alle kommunalt tilsette, for servicetorget er det kommunen sine innbyggjarar, og for ikt er det alle kommunalt tilsette, inklusiv elevar ved skulane. Organisering: Servicekontoret og IKT er direkte underlagt rådmannen. Leiar er Anne Lise Engkrog Salen. MÅLOPPNÅING Mål: • Yte god service til alle brukarar. • Starte førebuing til overgang av doc-x format og ny møtebehandlingsmondul i Acos saks- og arkivsystem. • Arrangere servicekonferanse for alle servicekontor i fylket, ilag med servicetorget i Ålesund • Oppgradere og rydde serverrom på rådhuset og å få på plass naudaggregat med tanke på straumbrot. • Oppgradere ny versjon av fagprogram for legekontor og helsestasjon. • Bygge strukturer og få oversikt over eige datautstyr og programvare etter mange år med ekstern kjøp av drift. • Sette skulepakken i drift, her skal det ut ca 700 pc-ar til elevar og lærarar. • Prøve å ha eit normalt år utan for mange prosjekt og å halde budsjettramma. Måloppnåing : • Vi har ytt god service til både innbyggjarar og tilsette. I løpet av året fekk vi også ny arkivleiar og ny systemansvarleg for saks- og arkivsystemet til kommunen. •Vi fekk starta førebuingane til overgangen til doc-x format og kome i gang med opplæring av nye Acos møte. Arbeidet vil halde fram og programmet vert sett i drift i 2015.

• Vi fekk arrangert ein flott konferanse for servicemedarbeidarar i fylket. • Vi fekk oppgradert og rydda serverrommet på rådhuset, ein liten del av arbeidet står att og blir ferdigstilt i 2015. • Etter å ha fått inn gode medarbeidarar frå E-kommune Sunnmøre har vi no begynt å få god oversikt over eige utstyr. Vi har bygd nye strukturar og på sikt håpar vi dette vil få ned behovet for support og vi får ein lettare datakvardag. • Skulepakken er stort sett på plass. • Når det gjeld kostnadar generelt på drift IKT har vi for første gang på fleire år hatt eit mindre forbruk enn budsjettert. Miljø- og klimatiltak: • Ved innkjøp av t.d. kopimaskiner, papir og konvoluttar vert det nytta rammeavtalar via ÅRU, her er det stilt ulike miljøkrav til produkta. • Vi har ei god returordning på utrangert datautstyr. • Vi nyttar og oppmodar andre om å bruke e-faktura. Her sparer vi både print og porto. AVVIKSFORKLARING

Servicekontoret hadde i 2014 eit mindreforbruk på totalt kr 630.000,-. Vi hadde ein periode vakanse på stillingsbudsjettet grunna overgang til arbeidsavklaringspengar. Servicekontoret har også ansvar for ein del samlepostar for heile rådhuset som t.d. porto, telefon, kjøp av kontorrekvisita og annonsering. Desse postane kan ofte vere vanskeleg å budsjettere. Inntektene var også ein del høgre enn forventa.

Ikt hadde i 2014 eit mindreforbruk på kr 240.000-. For første gang på fleire år går det no rette vegen. Vi slapp i 2014 å betalte straum og husleige for dataskapet vi har på Bø-Nørve. Dette utgjorde kr 105.000,- Vi brukte også litt mindre pengar på datakommunikasjon og innkjøp av utstyr enn budsjettert. Etter fleire år med underskott har vi halde igjen på innkjøp for at underskottet ikkje skal blir for stort. Dette kunne vi ha endra på i 2014. Ein del prosjekt har vi også sett på vent med tanke på bemanninga vi har på IT. Vi ser også at det kan vere vanskelig å budsjettere den årlege totalkostnaden til E-kommune Sunnmøre. Her har vi ikkje endelig oversikt før året er omme. Dette kan slå begge vegar. I 2014 gjekk vi ut omtrent slik vi hadde budsjettert.

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 15 393 467 14 907 929 15 347 840 -440 211 97 Inntekter -2 868 795 -2 617 922 -2175 100 -442 822 120 Resultat 12 524 672 12 289 707 13 172 740 -883 033 93


9 9

Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014 11,8 3

58

Støttestab

SKILDRING AV TENESTA Oppgåver: Støttestaben skal i tillegg til generell saksbehandling og offentleg forvaltning yte støttetenester til driftseiningane i kommunen, med fokus på kompetanse- kvalitet- og organisasjonsutvikling. Støttestaben er tverrfagleg samansett, og bistår med tenester innanfor politisk sekretariat, IKT, overordna personalforvaltning, plan- og beredskapsarbeid, skule, barnehage, samt helse- og sosialområdet. Målgruppe: Rådmann og kommunalsjefar, einingsleiarar, HVO, HTV, folkevalde, men også i nokon grad næringsliv og publikum. Organisering: Støttestaben er direkte underlagt rådmannen, og leia av Gunnar Trones. MÅLOPPNÅING Mål: Med fokus på kvalitet- og organisasjonsutvikling, skal støttestaben utarbeide gode system for å medverke til at einingane i organisasjonen når sine mål. Måloppnåing : Administrative støttetenester og organisasjonsutvikling er eit kontinuerlig arbeid. I samråd med rådmannen vert det årleg gjort ei oppstilling av oppgåver eller områder støttestaben skal ha særskilt fokus på, fordelt på kommande vår/haust, eller på lenger sikt.

Miljø- og klimatiltak: Handlingsplanen pkt . 3.14 «Redusere papirforbruk gjennom overgang til elektroniske møtedokument» Dette er gjennomført for kommunestyret, F-skapet og dei fleste politiske utvala. Overgang til elektroniske dokument frå papirbaserte dokument/brosjyre/trykksaker er elles ei utvikling som held fram. AVVIKSFORKLARING BU/R-2014: Drifta i støttestaben er i balanse, men det er likevel avvik mellom rekneskap og budsjett når det kjem til inntekter og utgifter. I hovudsak skuldast dette posteringar knytt til næringsfondet som idet ikkje var gjort budsjettavsetningar for, og refusjon for frikjøp HTV. Årsverk: Ragnhild Fiskerstrand slutta i løpet av året, etter fleire år som formannskapssekretær. Rådgjevar IKT-stillinga vart formelt redusert med 50% i løpet av året. Elles er frikjøp HTV/HVO og barnerepresentanten tatt inn i støttestaben si oversikt, sjølv om dette er stillingar som fordeler seg på fellesfunksjonane i organisasjonen Sjukefråvær: Etter eit år med høgt langtidssjukefråvær, gjekk dette attende til «normalen» for støttestaben på rundt 1 %

Rekneskap 13 Rekneskap 14 Budsjett 14 Avvik Forbruk i % Utgifter 9 553 880 9 833 582 9 568 379 265 203 103 Inntekter -1 778 923 -804 262 -290 000 -514 262 277 Resultat 7 774 957 9 029 320 9 278 379 -249 059 97


Sjukefråver (eigenmeldt + legemeldt) 2013 2014 9,1% 1,1%

59

innhald - sula · arbeidet i 2014 har mellom anna munna ut i at ein skal arrangere ein årleg...

Documents