høgskolebiblioteket - årsmelding 2010
DESCRIPTION
ÂTRANSCRIPT
Høgskolebiblioteket – årsmelding 2010
Høgskolen i Gjøvik
1. Innledning ............................................................................................................................................ 2
2. Personale ............................................................................................................................................. 3
3. Budsjett – fordelt på lønnskostnader og drift ..................................................................................... 3
4. Samlingsutvikling ................................................................................................................................. 3
5. Resultater og utviklingstrender ........................................................................................................... 4
5.1 Utlån .............................................................................................................................................. 4
5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets‐ og resultatindikatorer .................................................... 4
5.3. Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger .................................................................. 6
6. Tilgang til databaser / digitale fulltekstkilder ...................................................................................... 6
7. Brukeropplæring og undervisning i informasjonskompetanse ........................................................... 7
8. Trykte og elektroniske publikasjoner .................................................................................................. 7
9. Åpningstider ........................................................................................................................................ 8
10. Lokaliteter og arbeidsforhold ............................................................................................................ 8
11. Representasjon eksternt og i høgskolen ........................................................................................... 8
12. Dokumentasjon av vitenskapelig produksjon ................................................................................... 8
13. Prosjekter .......................................................................................................................................... 9
HIGIA – Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner ...................................... 9
Brukerundersøkelsen 2010 ................................................................................................................. 9
RFID ................................................................................................................................................... 10
14. Nøkkeltall 1994–2010 ..................................................................................................................... 11
Årsmelding 2010 2
1. INNLEDNING Utstrakt bruk av teknologi, stadig mer studentaktive arbeidsformer og et høyere akademisk nivå har de senere årene gitt både utfordringer og muligheter for HIG‐biblioteket. Årsmeldingene illustrerer hvordan et i all hovedsak papirbasert tjenestetilbud er blitt utvidet til også å omfatte veiledning, opplæring og ikke minst tilgang til digitale informasjonskilder. Bibliotekstatistikken gjengitt i årsmeldinga dokumenterer at bibliotekets tjenester og lokaler blir stadig mer brukt av HiGs egne studenter og ansatte. Også flere eksterne brukere, ikke minst fra de andre PIU‐høgskolene, bruker HiG‐biblioteket i forbindelse med sitt studiearbeid. Bibliotekets lokaler fungerer godt og etter hensikten, men det er ingen grunn til å legge skjul på at det stadig oftere oppstår kapasitetsproblemer. Fra studentene er det særlig fasiliteter som stille lesesal og flere grupperom som etterspørres. 2010 har vært et år preget av store forandringer. Innføring av RFID‐teknologi og selvbetjent utlån og innlevering ga mange nye muligheter. Åpningstidene ble utvidet ytterligere, og biblioteket holder nå åpent i 51,5 timer pr uke, en økning på 21,2 % i løpet av 2 år. Personalets arbeidssituasjon er betydelig forbedret, og bibliotekpersonalet bruker stadig mer av sin tid på veileding og opplæring. Antall nedlastninger av fulltekstdokumenter økte med 3 801 (28,3 % fra 2009 til 2010) slik at det ble lastet ned 17 237 fulltekstdokumenter fra høgskolebibliotekets digitale samlinger. Antall besøkende i biblioteket fortsetter også å øke, og høgskolebiblioteket hadde i 2010 nesten 68 000 besøkende, en økning på 8 % sammenlignet med året før. Besøket i 2010 lå 53 % høyere enn i 2006. Utlånet tangerte omtrent toppåret i 2008. Høgskolebibliotekets sosiale medier brukes også i stadig større grad. Det ser ut som om høgskolebibliotekets profil oppmuntrer til både fysisk og digital bruk. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse høsten 2010, og resultatene vil være med på å danne grunnlaget for framtidige prioriteringer. Personalsituasjonen ble vesentlig forbedret i 2010. Innføringen av RFID‐teknologi og en ny stilling fra 1. juni 2010 har bedret arbeidsforholdene, og sykefraværet har vært lavere enn tidligere år. Det generelt voksende aktivitetsnivået innebærer likevel et press på personalet, og uten evne og vilje til fleksibilitet ville det vært umulig å opprettholde tjenestenivået og åpningstider. Regnskapet viser at høgskolebiblioteket med et underforbruk på 141 000 kr holder seg godt innenfor de oppsatte rammene. Jeg vil takke bibliotekpersonalet for god innsats og gode resultater i et travelt driftsår. Det er fortsatt slik at uten dere stopper biblioteket! Gjøvik i mars 2011 Klaus Jøran Tollan Bibliotekleder
Årsmelding 2010 3
2. PERSONALE I 2010 har følgende personer vært tilknyttet høgskolens bibliotektjeneste: Fast personale:
• Cathrine Linn Fjeldstad, bibliotekar (fra 1. juni 2010) • Inger Johanne Dæhlen, spesialbiblioteker • Mona Holmen, konsulent • Aneta Laskowska, universitetsbibliotekar • Klaus Jøran Tollan, bibliotekleder • Karen Marie Øvern, spesialbibliotekar
Engasjement:
• Mette Mari Aspelien, Tom Espen Andersen og Ragnhild Lie, studentassistenter Utførte årsverk: Antall årsverk utført av bibliotekarer: 4,5 Antall årsverk utført av konsulent: 1,0 Antall årsverk utført av studentassistent: 0,3
3. BUDSJETT – FORDELT PÅ LØNNSKOSTNADER OG DRIFT Budsjett 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Lønnskostnader 2 150 000 2 150 000 2 220 000 2 372 000 2 663 000 2 698 000 3 083 000
Driftskostnader 1 235 000 1 295 000 1 600 000 1 696 000 2 100 000 2 230 000 2 864 000
Sum kostnader 3 385 000 3 445 000 3 820 000 4 068 000 4 763 000 4 928 000 5 947 000
Driftskostnader 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Bøker 400 000 400 000 420 000 410 000 432 000 475 000 512 000
Tidsskrifter/aviser 330 000 345 000 430 000 450 000 670 000 651 000 621 000
Database abon. inkl. Bibsys avgift
305 000 350 000 450 000 650 000 798 000 797 000 1 130 000
Andre utgifter 200 000 200 000 300 000 186 000 200 000 307 000 601 000
Sum driftskostnader 1 235 000 1 295 000 1 600 000 1 696 000 2 100 000 2 230 000 2 864 000
4. SAMLINGSUTVIKLING Samlinger 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Bøker 35205 36223 36375 35950 34 843 36 048 31 151
Elektroniske tidsskrifter 5359 6365 4533 4868 7541 7874 8 826
Papirtidsskrifter i abonnement
422 371 378 336 304 305 301
AV‐dokumenter 350 331 338 410 420 430 376
Brutto tilvekst 2049 1810 1839 1562 1576 1561 1639
Kasserte dokumenter 1354 792 2065 1987 2698 442 6636
Årsmelding 2010 4
Det økonomiske grunnlaget for bibliotekdriften er stabilt. Det er verdt å merke seg at en stadig større del av bevilgningene går til elektroniske ressurser. Tilveksten av nye dokumenter gikk noe opp i 2010, men ligger fortsatt om lag 20 % lavere enn for få år tilbake. Deler av samlingen var preget av slitasje og foreldet litteratur, og det er årsaken til mange kasserte dokumenter i 2010. Overgangen til RFID i 2010 bidro også mer til kassering enn vanlig, og man fikk tatt igjen et betydelig etterslep. Høgskolebibliotekets fysiske mediesamling er derfor lavere enn på mange år. I 2010 har det fortsatt vært jobbet med samlingsoppbygging innen økonomi‐ og ledelsesfagene, men det gjenstår fortsatt mye før samlingene kan sies å være tilfredsstillende.
5. RESULTATER OG UTVIKLINGSTRENDER
5.1 Utlån
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Antall aktive lånere 1 245 1 497 1570 1464 1573 1726 1786
Lokale utlån (bøker/tidsskrifter) 15 162 15 084 16 460 14 165 16 957 15 792 15 882
Lokale utlån (kopier) 155 736 563 363 353 307 341
Totalt lokale utlån 15 317 15 820 17 023 14 528 17 310 16 099 16 163
Fjernlån (utsendte dok.) 1 224 1 252 1 138 1435 2 264 2312 2 924
Utsendte kopier 594 703 526 485 496 403 646
Totalt utlån 17 135 17 778 18 688 16448 20 070 18 814 19 733
Innlån (mottatte dok.) 469 469 674 490 437 550 615
Mottatte kopier 467 540 396 350 373 312 357
Totalt innlån 936 1 009 1 070 840 810 862 972
Utlånet i 2010 viser en oppgang på 5 % fra 2009 til 2010, mens antallet aktive lånere øker med 3,5 % i samme periode. Sett perioden 2004 til 2010 under ett, er utviklingen av utlånet stabilt og økende. De største endringene i bruk av bibliotektjenestene de siste seks årene er kommet på veiledning, opplæring og bruk av digitale ressurser.
5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer 1. Ressurser/tilgang/infrastruktur 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Tilvekst pr. bruker1 1 1,03 0,72 0,73 0,68 0,60
Tilvekst pr. årsverk2 362 367,8 312,4 297,4 306,1 298
Samlingsbruk3 43 % 46 % 46 % 50 % 45 % 63 %
Andel av bibl. utlån til egne brukere fra egne samlinger
93,6 % 93,7 % 96,1 % 92,6 % 93,6 % 93,9 %
Bibl. bidrag i fjernlånssamarbeidet mellom bibliotek4
1,9 1,5 2,3 3,4 3,2 3,7
1 Indikerer boksamlingens aktualitet 2 Indikerer noe om arbeidsmengden for de ansatte i biblioteket 3 Indikerer i hvilken grad samlingene er tilpasset målgruppen 4 Viser balansen mellom bibl. fjernlån og innlån, 1=balanse mellom fjernlån til andre og innlån fra andre
Årsmelding 2010 5
Antall brukere pr. årsverk5 361.2 354 409 405 436 478
Antall arbeidsplasser pr. bruker 0,02 0,12 0,11 0,11 0,10 0,08
Del av arbeidsplasser med PC 30 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 %
Areal (kvm.) pr bruker 0,26 0,62 0,51 0,51 0,48 0,39
Som tabellen ovenfor viser går tilveksten pr. bruker fortsatt ned. Dette betyr i praksis lengre ventetider og dårligere sørvis ovenfor brukerne. Samlingsbruken er på bare på om lag 50 %, og dette er en indikasjon på at samlingene ikke er godt nok tilpasset brukergruppenes behov. Kassering og enda mer brukerstyrt innkjøp er to strategier som på sikt antas å få opp samlingsbruken. HiG‐biblioteket merker økt etterspørsel av fjernlån (lån og kopier) fra andre bibliotek. Fjernlåns‐virksomheten er del av høgskolens samfunnsoppdrag, og med tilslutningen til en felles transport‐løsning for Oppland og resten av landet har HiG‐biblioteket fått på plass gode og kostnadseffektive rutiner for å ivareta denne funksjonen. 2. Bruk 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Del av spesifiserte målgrupper som bruker bibliotektjenestene
82,89 % 88,70 % ‐ ‐ ‐ ‐
Antall lån pr. bruker i målgruppen 8,75 9,61 6,7 8,1 8,1 7,10
Andel utlån til eksterne brukere 10,99 % 8,90 % 4,50 % 15,6 % 14,4 % 25,2 % Bruk av bibl. digitale samlinger og tjenester6
4,03 4,8 3,9 4,6 5,8 6,2
3. Kostnadseffektivitet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til eierinst. total regnskap
2,30 % 2,60 % 2,50 % 2,38 % 1,93 % 2,20 %
Bibl. totale utgifter fordelt på antall personer i målgruppene7
1 910 2 129 2 030 2 078 1 836 2 019
Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på antall personer i målgr.8
622 789 838 709 648 674
Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til lønn
0,52 0,64 0,69 0,60 0,70 0,60
Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e‐ressurser
41 % 52 % 56 % 45 % 47 % 40 %
Tallene i tabellene ovenfor er beregnet med utgangspunkt i regnskapstallene og etter at biblioteket fikk utvidet stillingsressursene fra juni 2010. De totale utgiftene fordelt på antall personer i målgruppa er noe høyere i 2010 enn i 2009, men likevel under nivået for 2006, 2007 og 2008. 2009 var også et svært spesielt år på grunn av eksepsjonelt høyt sykefravær, og indikatorene som inkluderer lønnsutgifter kan av den grunn ikke uten videre sammenlignes med normale driftsår. Ser man på utgiftene til innkjøp og tilgang pr. bruker i brukergruppa er de noe høyere enn i 2009, men lavere enn i 2006, 2007 og 2008.
5 Sier noe om bemanningssituasjon ved HIG‐biblioteket 6 Antall nedlastinger fra e‐informasjonsressurser pr person i målgruppen 7 Kostnader pr. bruker i kroner 8 Indikerer eiers satsing på aktuell samling
Årsmelding 2010 6
5.3. Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger Bibliotekets hjemmeside er en av de mest brukte sidene på HIG‐webben, og i 2010 var det 94 839 unike besøk på bibliotekets hjemmesider. Høgskolebiblioteket satser mye ressurser på utviklingen av hjemmesidene for å gi brukerne et 24/7‐tilbud. Utviklingen av HIG‐webben har ikke gått som ønskelig, og setter beklagelige grenser for hvordan høgskolebibliotekets nettsider kan videreutvikles. I tillegg til hjemmesida bruker høgskolebiblioteket Facebook og Twitter for å nå ut til bibliotek‐brukerne. I 2010 fortsatte også arbeidet med å lage instruksjonsfilmer for å lette bruken av høgskolebibliotekets databaser og tjenestetilbud. Disse filmene er nå tilgjengelig via HIG‐bibliotekets Youtube‐kanal som ble opprettet i 2010. Høgskolebiblioteket bruker også bloggverktøy for å kommunisere med og nå ut til brukerne. Nett‐verksbygging er naturligvis også en viktig del av begrunnelsen for å jobbe med bloggene. I løpet av 2010 ble de fleste bibliotekbloggene flyttet over til HIGs egen wordpress‐installasjon. Tilvekstbloggen (http://blog.hig.no/tilvekst) gjør det å abonnere på månedlige tilvekstlister innen ulike faggrupper. Bloggen har i snitt 265 besøkende pr. måned, totalt 3 171 besøk i løpet av året. EndNote‐bloggen (http://blog.hig.no/endnote) er et tilbud til brukerne av referansehåndteringsprogrammet EndNote, og her publiseres det informasjon om programoppdateringer, kurs‐ og opplæringstilbud, brukererfaringer etc. Denne bloggen hadde i snitt 160 besøkende hver måned. I 2009 var det totalt 1 923 besøk på EndNote‐bloggen Høgskolebibliotekets tredje aktive blogg er en blogg med fokus på open access. Her diskuteres ulike problemstillinger knyttet til open access og bloggen retter seg mot fagfolk med interesse for publisering av vitenskapelige arbeider. Det foreligger ikke statistikk for bruk av denne bloggen.
6. TILGANG TIL DATABASER / DIGITALE FULLTEKSTKILDER
Basenavn Antall søk Fulltekstnedlasting
Academic Search Elite 21 094 2 182 ACM 3 170 673 Emerald 318 497 IEEE 7 652 1 246 LNCS 1 443 Ovid fulltekst + Cinahl 8 363 359 Proquest 4 449 2 803 Sage 1 036 Science Direct 4 789 7 357 SUM 49 835 17 237 Antall gjennomførte søk og antallet fulltekstnedlastninger fra fulltekstbasene øker mye for andre år på rad. Antall søk øker med 73,9 % (fra 28 655 til 49 835), mens antall fulltekstnedlastninger økte med 28,3 % (fra 13 436 til 17 237) Tabellene nedenfor viser at antall søk i de andre/bibliografiske basene også økte (+ 8,5 %).
Årsmelding 2010 7
Basenavn Antall søk
ISI Web of Science 2 584 ISI Journal Citation Index 77 Bibsys Ask 53 577 Bibsys Emneportal 2 681 Bibsys Forskpub 6 117 Bibsys Forskpro 2 854 Ordnett 10 103 SUM 77 993 Etter at bruken av fulltekst var lav til 2008, har det vært en stor økning både i 2009 og 2010. Det er fortsatt vanskelig å ha en bestemt oppfatning om hva som er et riktig nivå, men i forhold til utgiftene de elektroniske kildene representerer er det gledelig at de elektroniske ressursene blir stadig mer brukt. For første gang er antall fulltekstnedlastninger på samme nivå som det fysiske utlånet. Det er grunn til å tro at bruken av fulltekst vil fortsette å øke i takt med studentenes fortrolighet med lesing av skjermtekster. Høgskolebiblioteket forventer at etterspørselen etter e‐bøker blir større i tiden som kommer.
7. BRUKEROPPLÆRING OG UNDERVISNING I INFORMASJONSKOMPETANSE Det ble undervist i totalt 107 timer i 2009, en nedgang på 11 timer fra året før. Cirka 680 personer har deltatt på ulike brukeropplærings‐ og undervisningstilbud i regi av høgskolebiblioteket sist år. I tillegg kommer individuell opplæring av enkeltansatte og studenter som gis fortløpende i bibliotekets åpningstid. Effekten av opplæringen er et tema som stadig vurderes. Mye av opplæringen som gis er dårlig integrert i studentenes faglige arbeidskrav, og i forhold til ressursbruken er det behov for å vurdere læringsutbyttet. En bedre beskrivelse av hvilke mål opplæringen skal bidra til å realisere er nødvendig, og da er studieplanene og samarbeid med faglig tilsatte avgjørende. Karen Marie Øvern vil som en del av sin masteroppgave gjennomføre et prosjekt hvor effekten og organiseringen av bibliotekets opplæringstilbud er tema, og høgskolebiblioteket håper resultatene herfra vil gi indikasjoner på hvilke strategier som bør velges i framtiden. Høgskolebiblioteket gir kursopplæring og brukerstøtte for referansehåndteringsprogrammet EndNote. Særlig ansatte og studenter ved HOS bruker EndNote, men også studenter ved TØL og IMT har fått innføringskurs i EndNote sist år. EndNote‐tilbudet er blitt så populært at det til tider er vanskelig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til ulike brukergrupper.
8. TRYKTE OG ELEKTRONISKE PUBLIKASJONER Av totalt 97 studentarbeider (68 bachelor‐ og 29 masteroppgaver) levert biblioteket for registrering, er 92 blitt gjort elektronisk tilgjengelige via høgskolens institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelig arbeider (HIGIA). Innleveringsrutinene er fortsatt ikke gode nok, og HIG har i en høringsrunde støttet et forslag fra Universitetet i Oslo om innlevering via FS/Studentweb.
Årsmelding 2010 8
9. ÅPNINGSTIDER HIG‐biblioteket holdt fra august i 2010 åpent 51,5 timer pr uke. Åpningstidene er:
• mandag, tirsdag, onsdag og torsdag: kl. 08.00 ‐ 19.00 • fredag: kl. 08.00 ‐ 15.30
Personalet på HIG‐biblioteket følger Høgskolens ordning med vinter‐ og sommertid. Følgelig er åpningstidene redusert på sommeren: mandag ‐ fredag kl. 08.00 ‐ 15.00.
10. LOKALITETER OG ARBEIDSFORHOLD Biblioteket disponerer et areal på ca. 1 100m² og er dimensjonert for ca. 80 000 bind. I bibliotek finnes det 230 arbeidsplasser fordelt på 42 PC‐arbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, og sosiale møteplasser. Biblioteket har tilgang til opplæringsrom/datalab med 18 PC‐er og video‐prosjektør. I tillegg finnes et datarom for studentbruk med PC‐er og Mac‐maskiner. Grupperom, data‐ og opplæringsrom er tilgjengelige døgnet rundt. Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Det er gledelig å konstantere at biblioteketslokalene brukes av stadig flere. I 2010 gikk besøket opp med nærmere 8 %, til ca. 68 000 besøkende. PC’ene i opplæringsrommet/datalab er gamle og flere har gått i stykker i 2010 uten at de er blitt erstattet. Det er planer om å få på plass nye pc’er i datalab’en i 2011. Etter 3 års drift i nye lokaler ser man at behovene endrer seg og at det oppstår et behov for vedlike‐hold av spesielt grupperommene. Etterspørselen etter grupperommene overstiger i perioder kapasiteten, og det er behov for flere og noe mindre grupperom. Høgskolebiblioteket mottar jevnlig ønsker/krav om bedre fasiliteter når det gjelder stille lesesal.
11. REPRESENTASJON EKSTERNT OG I HØGSKOLEN I 2010 har bibliotekleder deltatt i Universitets‐ og høgskolerådets bibliotekutvalg. Bibliotekleder har også vært med i Bibliotekarforbundets sentralstyre, prosjektgruppa for NORA og han har vært leder av Bibsys’ styringsgruppe for Brage‐konsortiet. Bibliotekar Karen Marie Øvern er varamedlem til Bibsys arbeidsgrupppe for Mime/Tyr. Øvern er også leder av Høgskolens likestillingsutvalg, og høgskolebibliotekets representant i Studiekvalitetsutvalget. Bibliotekleder tilhører høgskoledirektørens stab og deltar på ledermøter.
12. DOKUMENTASJON AV VITENSKAPELIG PRODUKSJON Antallet vitenskapelige publikasjoner økte med 45 % fra 2009 til 2010, og biblioteket må bruke tilsvarende mer personalressurser for å kvalitetssikre og dokumentere data om vitenskapelige publikasjoner på bibliografisk nivå. Innrapportering av data skjer fra 2010 via Cristin (Current Research Information System In Norway), og gir høgskolen økonomisk utteling for publiseringer som tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelighet. I 2010 har ansvaret med å følge opp arbeidet med Forskdok‐registrering vært tillagt universitetsbibliotekar Aneta Laskowska. I 2010 ble det i Forskdok‐basen registrert 203 publiseringsaktiviteter fra ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er en økning på 71 registreringer (53,8 %) fra året før. Av dette er det 118 publikasjoner som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig publikasjon og som derfor rapporteres til DBH. Det er glede at det er registrert flere publiseringsaktiviteter, også de som ikke er poenggivende, for det viser bredden i HIGs faglige publiseringaktivitet.
Årsmelding 2010 9
13. PROSJEKTER
HIGIA – Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner I 2010 har arbeidet med å registrere og tilgjengeliggjøre HIGs faglige arbeider vært videreført. På grunn av rettighetsproblematikk et det vanskelig og tidkrevende å få vitenskapelige artikler inn i det institusjonelle arkivet. Det ble i 2010 registrert 7 poenggivende artikler i HIGIA. HIGIA fikk i 2010 en etterlengtet grafisk ansiktsløftning slik at arkivet nå har en lay‐out som ligner HIGs øvrige webprofil. Det har skjedd noen mindre systemoppdateringer i HIGIA. Dette er arbeid som BIBSYS utfører på vegne av Brage‐konsortiet.
Brukerundersøkelsen 2010 Det har skjedd mye i høgskolebiblioteket når det gjelder tjenester og bruk siden innflyttingen i nye lokaler i januar 2006, og det var således på tide med en undersøkelse hvor brukerne fikk gi en tilbakemelding på hvordan tjenestetilbudet oppfattes. Det er viktig å understreke at undersøkelsen primært avdekker holdninger og oppfatninger, og at den sier ingenting om faktisk bruk. De viktigste resultatene fra undersøkelsen er gjengitt i figuren nedenfor.
De røde søylene viser respondentenes oppfatning når det gjelder utførelse av de seks kategoriene på en skala fra 0‐5 hvor 0 er det dårligste og 5 er det beste. De blå søylene viser respondentenes oppfatning når det gjelder betydning/viktighet av en rekke kategorier på en skala fra 0‐5 hvor 0 er det dårligste (uviktig) og 5 er det beste (viktig). Som det går fram av figuren, er det omtrent samsvar mellom “betydning/viktighet” og “utførelse” for de tre kategoriene “Bibliotekpersonalet”, “Service” og “Kommunikasjon”. For tjenesteområdene “Virtuelle tjenester” og “Kvalitet” er forskjellen noe større, men likevel ikke alarmerende. Det er størst avvik mellom ”betydning” og ”utførelse” når det gjelder ”Ustyr og fasiliteter”. Dette er helt i tråd med det bibliotekpersonalet og mange brukere opplever til daglig: Kapasiteten på grupperom og arbeidsplasser for studentene er for lav, og fraværet av lesesal er et problem for mange. Det er gledelig at kategorien “Bibliotekpersonalet” oppnår såpass høyt skår både når det gjelder utførelse og betydning blant respondentene. I dette ligger det en tilbakemelding om at bibliotekpersonalets organisering og kompetanseprofil i stor grad matcher forventningene til respondentene. Også når det gjelder kategoriene “Service” og “Kommunikasjon” er graden av samsvar stor, men her er også totalskårene på et noe lavere nivå. Innen kategorien
Årsmelding 2010 10
“Kommunikasjon” har utførelse fått høyere skår enn betydning/viktighet, og det er en indikasjon på at høgskolebiblioteket overoppfyller på dette punktet i forhold til respondentenes preferanser. Skårene for kategorien “Service” indikerer at høgskolebiblioteket har en jobb å gjøre på dette feltet i forhold til respondentenes preferanser.
RFID I budsjettet for 2010 fikk høgskolebiblioteket avsatt en ekstra engangsbevilgning på kr. 400 000 til et RFID‐prosjekt. Hensikten med prosjektet var å ta i bruk teknologiske løsninger som muliggjør selvbetjent utlån og innlevering for å avlaste bibliotekpersonalet og utvide åpningstidene. Etter en felles anbudsutlysning med Høgskolen i Hedmark, ble firmaet Bibliotheca fra Danmark valgt som leverandør av RFID‐brikker, 2 utlånsautomater, alarmeringsutstyr og en alarmportal. Konvertering, dvs. klistring av RFID‐brikker og kobling mot biblioteksystemet, ble gjennomført sommeren 2010. Totalt 32 000 enheter ble konvertert i løpet av 8 uker. Alarmportal og utlånsautomater ble montert og satt i drift i september/oktober 2010. I løpet av kort tid står automatene for over 75 % av utlån og innleveringer. I forbindelse med konverteringen ble store deler av boksamlingen gjennomgått med tanke på kassering, og det ble kassert over 6 000 uaktuelle fagbøker. Prosjektregnskapet viser et ressursbruk på 410 000 kroner for RFID‐prosjektet.
Årsmelding 2010 11
14. NØKKELTALL 1994–2010
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000
Antall studenter 1280 1244 1066 1176 1337 1372 1324 Antall faglig ans. 153 156 160 160 168 167 170 Antall bib. ans. 6 5 4 5 5 5 5
Årsverk (bibl.) 3 3 2,5 3,5 3,5 3,5
Årsverk (bib.ass.) 2,3 0,8 1 1 1 1,3 1,3
Bokbestand 26 208 28 568 29 275 30 939 30 111 31 904 33 242 Tidsskrifter 305 307 282 300 285 333 344 Brutto tilvekst 2335 1907 1476 1562 1440 1 633 1709 Kassasjon 25 1200 80 125 2000 51 454 Utlån totalt 11 367 12 848 13 772 12 758 13 934 13 057 13 991 Fjernlån/Innlån 1408 1624 1740 1432 1379 1 417 1518 Online‐søk 129 130 50 29 24 5 147 4275 Fulltekstnedlast.
Budsjett:
Bibsys/databaser 87 000 95 000 98 000 103 000 220 000 228 000 252 000 Bøker/tidssk. 615 000 470 000 400 000 475 000 500 000 590 000 625 000
Årsmelding 2010 12
2001 2002 2003 2004 2005 2006
Antall studenter 1244 1534 1516 1582 1639 1606
Antall faglig ans. 176 171 176 141 167 164
Antall bib. ans. 5 5 5 5 5 5
Årsverk (bibl.) 3,8 3,8 4 4 4 4
Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3
Bokbestand 35487 35117 34768 35205 36223 36375
Tidsskrifter 357 364 396 422 371 378
Brutto tilvekst 1925 1649 1646 2049 1810 1839
Kassasjon 1000 1830 2329 1354 792 2065
Utlån totalt 14740 15682 16730 17135 17738 18688
Fjernlån/Innlån 2398 2588 2286 2754 2964 1 138
Online‐søk 6274 2699 3233 6594 14 184 19 873
Fulltekstnedlast. 3052 7296 8509
Budsjett: Bibsys/databaser 260000 280000 280000 305000 350000 450000
Bøker/tidssk. 644000 690000 700000 730000 745000 850000
Årsmelding 2010 13
2006 2007 2008 2009 2010
Antall studenter 1606 1962 1990 2088 2327
Antall faglig ans. 164 143 152 154 171
Antall bib. ans. 5 5 5 5 6
Årsverk (bibl.) 4 4 4 4 4,5
Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3
Bokbestand 36375 35950 34843 35199 31151
Tidsskrifter 378 336 304 305 301
Brutto tilvekst 1839 1562 1576 1561 1600
Kassasjon 2065 1987 2698 411 6536
Utlån totalt 18688 16370 20070 18814 19733
Fjernlån/Innlån 1 138 2041 3570 3577 4542
Online‐søk 19 873 26053 27114 28655 49835
Fulltekstnedlast. 8509 8474 9261 13436 17237
Budsjett:
Bibsys/databaser 450000 650000 1018000 652000 1174000
Bøker/tidssk. 850000 860000 882000 1069000 1000000