gol petterbråten naturmiljø endelig versjon · 2016. 3. 30. · 1. bakgrunn i forbindelse med en...

NOTAT

Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - 1337 Sandvika asplanviak.no

Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952– Petterbråten II – Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll: Referanse:

Rune Solvang 2012-11-16 Liebel, H. 2012. Naturmiljøkartlegging ved Petterbråten, Gol kommune. 11 s.

SAMMENDRAG Planområdet ved Petterbråten, Gol kommune, Buskerud fylke, er kartlagt med henblikk på biologisk mangfold og hovedvekt på registrering av prioriterte naturtyper/naturtypelokaliteter og rødlistede arter. Det er registrert en prioritert naturtypelokalitet, dvs. spesielt viktig område for biologisk mangfold, av typen gammel barskog (gammel furuskog, C-verdi) innenfor planområdet. Dette området er ikke kartlagt som MIS-område, men burde ha vært kartlagt som MIS-område. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Som avbøtende tiltak foreslås å integrere en størst mulig del av den berørte naturtypelokaliteten i grønnstrukturen av det nye boligfeltet. Der det hogges grovere trær innenfor naturtypelokaliteten kan trestammene legges ut i det området som bevares, slik at den døde veden kan utvikle seg til viktige substrat for sopp, moser, lav og insekter. Også grovere liggende død ved av furu kan transporteres på en skånsom måte inn i de delene som bevares.

1. BAKGRUNN I forbindelse med en nyetablering av et nytt boligfelt ved Petterbråten (figur 1), Gol kommune, Buskerud fylke er det gjennomført utredninger av konsekvenser for naturmiljø/biologisk mangfold.

2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se www.naturbase.no hvor detaljer om kjente naturtypelokaliteter er gjort tilgjengelige. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon 2007- med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes, ut fra bestemte kriterier, til A, B og C-verdi, se tabell under.

NOTAT

Naturmiljø Petterbråten II Gol 2

Verdi1

(DN-håndbøkene)

Verdi KU2

(SVV håndbok 140)

Nasjonal-

lokal verdiskala

Naturforhold

A – svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur

B – viktig Middels til stor verdi Regional verdi Viktig natur

C – lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur

Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur

Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal

Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesens håndbok 140 ”konsekvensanalyser”; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering, og trinn 3 er konsekvensvurderingen. For informasjon om kategoriene for rødlistede (truede) arter henvises det til Kålås m. fl. (2010) og www.artsdatabanken.no. Feltarbeid ble gjennomført av Heiko Liebel 18.10.2012.

Figur 1. Planområdet er vist som blå linje. En naturtypelokalitet er vist i grønt (omarb. etter http://norgeskart.no/).

NOTAT


3. DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er foruten egen kartlegging, Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase (www.naturbase.no), Artsdatabankens Artskart (www.artsdatabanken.no) og Skog- og landskaps database «Kilden» (http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp).

4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG Planområdet (figurene 1 og 2) ligger i en sørvestvendt skråning nord for nåværende boligfelt Petersenbråten (320 m o.h.) og sør for Svingen ved Valdresveien (400 m o.h.). Planområdet krysses av en grusvei og det finnes et gammelt sagbruk innenfor planområdet. Planområdet nord for grusveien er hovedsakelig dekt av enten barskog eller ung blandingsskog med mye bjørk. Sør for grusveien er det en stor hogstflate som vises ikke på ortofoto i figur 2.

4.1 Generell naturbeskrivelse Berggrunnen i området består hovedsakelig av granittiske bergarter (migmatitt) ifølge Norges geologiske undersøkelse (www.ngu.no/kart/bg250/). Granittiske bergarter er harde og forvitrer sent. Vanligvis utvikler det seg et surt jordsmonn på disse bergartene. I planområdet finnes det imidlertid en del krevende plantearter som tyder på at det er stedvis rikere jordsmonn med en høyere basemetning. Ellers er området i hovedsak dekt av tynn eller tykk morene. I nordøstre deler av planområdet finnes det store steinblokker. Asplan Viak har gjennomført naturtypekartlegging i Gol kommune som ikke ligger i Naturbasen enda. Det er ikke tidligere registrert naturtypelokaliteter i planområdet hverken gjennom denne kartleggingen eller i Naturbasen (www.naturbase.no). Vegetasjonstypene innenfor planområdet er typisk for sørboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Den vestre delen av planområdet består av blåbærskog (vegetasjonstype A4 i Fremstad 1997) med partier der gran (brysthøydeomkrets opptil 158 cm) dominerer og andre partier der furu dominerer (opptil 130 cm). Skogen er vurdert til å ha relativt høy luftfuktighet med delvis mye lav og mose på bark (se skjellnål på en stubbe, figur 3). Et område med furuskog skiller seg ut ved å ha forholdsvis mye liggende død ved av furu med forekomster av litt krevende og mindre vanlige arter som knerot og furuvintergrønn (vegetasjonstype A2a i Fremstad 1997). Dette området er beskrevet i detalj i kapittel 4.2. Sentralt i planområdet og i de østre delene av planområdet finnes blokkrik ung bjørkeskog med innslag av furu, rogn, selje, gran, osp og gråor (figur 4). Forekomster av sølvbunke og einer tyder på at området var tidligere brukt som beitemark. Tyttebær dominerer feltsjiktet.

NOTAT


Figur 2. Planområdet er vist som blå linje. En naturtypelokalitet er vist i grønt (omarb. etter http://norgeibilder.no/). Skogen sør for grusveien er nå hogd.

Figur 3. Skjellnål på en gammel granstubbe.

NOTAT


Sør for Svingen finnes et lite engparti som er dominert av løvetenner (figur 5). Det forekommer litt krevende arter som gulmaure, smørbukk, markjordbær og hårsvever. Ellers forekommer rødkløver, engsyre, engsmelle, brennesle, rødknapp, ryllik, prestekrage, følblom, svever, seterrapp, småsyre, legeveronika, fingerstarr, blåklokke, gulaks, engsoleie, rød jonsokkblom, gjerdevikke, sølvmure, myrtistel og bikkjenever. Området er for gjødslet til å kvalifisere som en prioritert naturtype (slåttemark/naturbeitemark). Sør for grusveien finnes en stor ny hogstflate med enkelte overstandere av bjørk og furu (figur 6). Ung gran, selje, furu og bjørk kommer opp. Feltsjiktet er dominert av blåbær og tyttebær med innslag av stormarimjelle, linnea, bringebær, engkvein, geitrams, reinfann, røsslyng, bergrørkvein, sølvbunke, stri kråkefot, sløke, fingerstarr, skogstorkenebb, ryllik, løvetann, følblom, hvitkløver, småsyre og tiriltunge. Fugler observert i planområdet er vanlige arter for skogsmiljø i denne regionen. På befaringen ble det observert blant annet flaggspett, spettmeis, dompap, toppmeis og ravn. Trekkende rødvingetrost og bokfink brukte området for å raste. Befaringstidspunktet var for sent for å kartlegge hekkende fuglearter men basert på skogsstruktur og vegetasjonstyper/habitater innenfor planområdet har planområdet trolig lite potensiale for sjeldne fuglearter, men for eksempel arter som vendehals kan hekke i eventuelle eldre hultrær i området.

Figur 4. Ung bjørkeskog i blokkrik sørvestvendt skråning.

NOTAT


Figur 5. Engparti som er dominert av løvetann.

Figur 6. Hogstflate sør for grusveien. Blikk fra grusveien mot Hallingdal.

NOTAT


4.2 Spesielt viktige områder for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter)

Innenfor planområdet er det registrert et spesielt viktig område for biologisk mangfold (naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13; jfr. tilsvarende lokaliteter i DNs Naturbase). Lokaliteten er beskrevet i detalj:

Lokalitetsnr Lokalitetsnr Naturbase

1 Svingen -

Naturtype Gammel barskog Utforming Gammel furuskog Verdisetting Lokalt viktig (C)

Figur 7. Dødvedrik men forholdsvis ung furuskog.

NOTAT


Innledning:

Lokaliteten har ikke vært kartlagt tidligere i forbindelse med naturtypekartlegging i Gol kommune. Lokaliteten ble befart av Heiko Liebel, Asplan Viak AS, den 18.10.2012 i forbindelse med en konsekvensutredning for et planlagt boligfelt, Petterbråten trinn II. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Valdresveien nedenfor Svingen. Lokaliteten er avgrenset i nord av et lite engparti, i vest av en eldre granskog og i sør og øst av ung bjørkeskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av furuskog med forekomster av noe krevende arter (figur 7). Vegetasjonen kan klassifiseres som bærlyngskog i tyttebær-utforming (vegetasjonstype A2a i Fremstad 1997). Spesielt dødved men også barken på enkelte rikbarkstrær av osp er tett bevokst av lav (figur 8). Skogen er vurdert til å ha relativt høy luftfuktighet med delvis mye lav og mose på bark til tross for den sørvestvendte eksposisjonen.

Figur 8. Artsrik mose- og lavsamfunn på bark av osp.

NOTAT


Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av furu (brysthøydeomkrets rundt 100 cm) men enkelttrær av osp (opptil 130 cm), gran, bjørk og rogn forekommer. Skogsorkideen knerot har en stor forekomst innenfor naturtypelokaliteten med flere delpopulasjoner. I nordøstre delen av naturtypelokaliteten ble det registrert blant annet furuvintergrønn. For øvrig er bunnsjiktet dominert av moser og tyttebær. Hårfrytle, fingerstarr, blåbær, linnea, blåklokke, sølvbunke, maiblom, hvitmaure og gjøkesyre forekommer. Av laver ble knappenålslaven skjellnål registrert. Flere gamle spettehull kan være reirhull for sekundære hulerugere. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av forholdsvis ung furuskog men skogen har utviklet en relativ stor mengde med død ved på grunn av selvtynning, noe som er uvanlig for furuskog i denne aldersklassen. Det finnes læger av bjørk og furu og flere furugadd på lokaliteten. En furugadd hadde mange spettehull. I den nordligste delen av lokaliteten er det en gammel rydningsrøys fra enga som ligger direkte ovenfor naturtypelokaliteten. Flere gamle og rustne oljefat ligger i skogen i den nordligste delen. Skjøtsel og hensyn: Hogst bør ikke gjennomføres. Skogen bør overlates til fri utvikling. Skogen må ikke gjødsles. Død ved bør ikke tas ut av skogen. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten består av en dødvedrik furuskog med forekomster av knerot og furuvintergrønn. Skogen har et visst potensiale for interessante artsfunn av markboende sopp, moser og lav.

NOTAT


4.3 Rødliste arter Ingen rødlistearter ble registrert under befaringen. Befaringstidspunktet var imidlertid ikke optimalt for flere artsgrupper av karplanter og hekkende fuglearter. Det var heller nesten ingen sopp oppå bakken på grunn av en dårlig soppsesong.

4.4 Fremmede arter Ingen fremmede arter listet på svartelista (Gederaas et al. 2012) ble registrert innenfor planområdet.

5. VERDIVURDERING, BIOLOGISK MANGFOLD Det er registrert en naturtypelokalitet innenfor planområdet. Verdisatte enkeltlokaliteter innenfor og rett utenfor planområdet med verdibegrunnelse og verdisetting etter Statens vegvesen håndbok 140 (stor, middels, liten): Lok_id Lokalitetsnav

n Verdibegrunnelse Verdi

1

Svingen Gammel barskog (verdi C). Lokaliteten består av dødvedrik og luftfuktig furuskog med forekomster av knerot og furuvintergrønn. Skogen har et visst potensiale for interessante artsfunn av markboende sopp, moser og lav.

Middels

6. OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING Omfangs- og konsekvensvurdering etter Statens vegvesens håndbok 140 for naturtypelokaliteter innenfor planområdet kan først foretas når flere detaljer er tilgjengelig om hvordan naturtypelokaliteten blir eventuelt berørt av tiltaket.

7. HENSYN/AVBØTENDE TILTAK Det anbefales å bevare naturtypelokaliteten i størst mulig grad ved å integrere den i grøntstrukturen av det nye boligfeltet. Blir det hogd i deler av naturtypelokaliteten bør det legges de groveste stammene i den uberørte delen av naturtypelokaliteten for å øke videre dødvedmengden i området. Det samme gjelder for furulæger i de berørte delene av naturtypelokaliteten. På denne måten kan det forbedres levevilkårene til flere insekt-, mose- og sopparter. En høyere tetthet med insekter er også positiv for fugler.

8. USIKKERHETER Naturmiljøkartleggingen ble utført i midten av oktober. Dette tidspunktet er for sent for å kunne registrere hekkende fuglearter. Også for noen artsgrupper innenfor karplantene som starr og gress

NOTAT


er registreringstidspunktet for sent. Det var heller nesten ingen sopp på bakken på grunn av en dårlig soppsesong. Allikevel er trolig de viktigste naturverdiene fanget opp.

9. KILDER

Skriftlige kilder

Direktoratet for Naturforvaltning, 1996. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s.

Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2007.

Fremstad, E., 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, 279 s.

Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red.), 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Norge. 210 s.

Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. 480s.

Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 200 s.

Statens vegvesen, 2006. Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s.

Digitale kilder

Artsdatabankens database www.artsdatabanken.no

DNs naturbase: www.naturbase.no

Skog og landskap, «Kilden» http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp

gol petterbråten naturmiljø endelig versjon · 2016. 3. 30. · 1. bakgrunn i forbindelse med en...

Documents