kart revidert høsten 2014

57
Geografi Kilder og verktøy VgI høsten 2014 Fiona Jane Ellingsen

Upload: narvik-high-school-college

Post on 01-Nov-2014

2.850 views

Category:

Investor Relations


4 download

DESCRIPTION

Kapittel 1 Geografi

TRANSCRIPT

Page 1: Kart revidert høsten 2014

GeografiKilder og verktøy

VgI høsten 2014

Fiona Jane Ellingsen

Page 2: Kart revidert høsten 2014

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne;

• Lese og bruke digitale kart, gjøre enkel kartanalyse• Bruke digitale kart og GiS (Geografiske

informasjonssytemer)• Finne fram og presentere geografisk informasjon ved å

lese og vurdere tekst, bilde og statiske framstillinger fra digitale og andre kilder

• Gi oversikt over geografiske hovedtrekk, som elver, fjell, byer og land nasjonalt og globalt

Page 3: Kart revidert høsten 2014

Største, lengst og høyest i Norge

Vet du hva er den største øya i Norge er?

Page 4: Kart revidert høsten 2014
Page 5: Kart revidert høsten 2014
Page 6: Kart revidert høsten 2014
Page 7: Kart revidert høsten 2014
Page 8: Kart revidert høsten 2014

Biblioteket i Alexandria

Page 9: Kart revidert høsten 2014

Hva er egentlig geografi?

• Ordet geografi er gresk og betyr «jordbeskrivelse» (ge = jord, graphen = skrive)

• Hvorfor er faget viktig?• Geografifaget består av en:

– Naturfaglig del– Samfunnsfaglig del

Page 10: Kart revidert høsten 2014

Naturgeografien- fysisk geografi -

• Naturgeografien tar for seg det fysiske naturmiljøet på jorda, med vekt på prosessene som foregår på jordoverflaten.

• I tillegg benytter naturgeografien kunnskaper fra andre fagområder som: Geologi Meteorologi Biologi Fysikk Kjemi

Page 11: Kart revidert høsten 2014

Samfunnsgeografien- kulturgeografi -

• Samfunnsgeografien – tar opp sammenhenger mellom naturressurser og

næringsliv og spørsmål som er knyttet til matproduksjon, bosetting, byvekst og befolkningsutvikling i ulike deler av verden.

– er nær knyttet til andre samfunnsfag som: sosiologi, økonomi, historie, antropologi og etnografi

Page 12: Kart revidert høsten 2014

Geografiske nivåer

• Vi kan studere et bestemt tema for:– Verden som helhet

eller,– I verdensdeler

• Land• Fylke• Byer• Lokalsamfunn

Page 13: Kart revidert høsten 2014

Laveste nivå:Hjem I Ballangen - Skogheim

Page 14: Kart revidert høsten 2014

Kart og statistikk

• Kartet er geografens viktigste hjelpemiddel. • Vi kan hente inn geografiske data fra:

– Fly- og satellittbilder eller,– Registreringer og målinger ute i felt

• Det som kjennetegner geografiske data, er at de kan knyttes til et bestemt sted på jordkloden.

Page 15: Kart revidert høsten 2014

Hva er et kart?

• Et kart er en forenklet og forminsket tegning av terrenget slik det ser ut ovenfra

• Menneskene har til alle tider kartlagt sine omgivelser

(figur 1- hoppanlegg Lillehammer)Et kart er rettet mot nord

Page 16: Kart revidert høsten 2014

Hvorfor kalles kartsamlinger for atlas?

karttegneren Mercator

Page 17: Kart revidert høsten 2014

Jordkloden er jo rund !?Det er faktisk en

sfæroide, litt større i radius ved ekvator enn

ved polene

Page 18: Kart revidert høsten 2014

Globus med på tur?• For et lite område av jordas overflate kan vi

tilnærmelsesvis betrakte jorda som flat.

• For større områder kan vi ikke lage en kart uten å innføre feil.

• Men hva med å få dette ned på papiret? Det er ikke alltid like pratisk å ha med en globus når en skal ut på tur

• Globusen må brettes ut til et kart!! Men hvordan?

Page 19: Kart revidert høsten 2014

Kartprojeksjoner

Kartet viser alltid deformasjoner Et kart kan aldri være både vinkelriktig og arealriktig! Et arealriktig kart viser ikke korrekte vinkle Et vinkelriktig kart viser ikke korrekte arealer

Page 20: Kart revidert høsten 2014

Hvorfor kalles kartsamlinger for atlas?

karttegneren Mercator

Page 21: Kart revidert høsten 2014

Mercators verdenskart

• Mercators verdenskart (eng - Mercator Projection) er fra 1569. – Siden 1600-tallet vært grunnlaget for alle sjøkart – Er vinkelriktig – Arealene er ikke riktig– Overdrivelsene blir større jo nærmere polene vi

kommer

Page 22: Kart revidert høsten 2014

Sylinderprojeksjon

Page 23: Kart revidert høsten 2014

Mer

cato

rs p

roje

ksjo

n

1. Er Skandinavia større enn India?

2. Er Nord Amerika større enn Afrika?

3. Er Grønland større enn Sør- Amerika?

Page 24: Kart revidert høsten 2014

Peters’ verdenskart

– Arealene er riktig– Men formen på

landområdene blir sterkt fortegnet

– Kartet gir land som ligger nær ekvator en riktigere størrelse enn Mercators projeksjon

Peters’ verdenskart er fra 1973 og retter opp en del av skjevhetene ved Mercator-kartet

Page 25: Kart revidert høsten 2014

Peters’ kartprojeksjonArealriktig

Mercators;Vinkelriktig

Page 26: Kart revidert høsten 2014

Geografiske lengde og bredde

Page 27: Kart revidert høsten 2014

Målestokk• Målestokken er forholdet

mellom en avstand på kartet og den tilsvarende avstanden i terrenget1 cm kartet = 10 000cm i terrenget1 : 10 000

• Geografiske kart =1 : 250 000

• Topografiske kart = 1 : 25 000 1 : 250 000

• Økonomiske kart =1 : 10 000 eller større

Høydekurvene viser høydeforskjeller i landskapet.

Ekvidistanse = 50 m

Page 28: Kart revidert høsten 2014

Målestokk

• Målestokk er en brokk som fortell hvor mye kartet er forminska I forhold til virkelighet.

• Et kart med 1:250 000 betyr at 1cm på kartet er 250000 cm (2,5 km) i virkelighet dvs. MINDRE DETALJER .

• Et kart med 1:5000 betyr at 1 cm på kartet er 5000 cm (50m) I virkelighet dvs. STØRRE DETALJER

Page 29: Kart revidert høsten 2014

Målestokk

• Et kart med stor målestokk (1:5000) viser flere detaljer enn et kart med liten (1:250 000) målestokk.

• Se en forklaring her: http://eps.mq.edu.au/courses/GEOS264/maps/mapch2/lscale.htm

Page 30: Kart revidert høsten 2014
Page 31: Kart revidert høsten 2014
Page 32: Kart revidert høsten 2014

Tidssonekart

Noen store land har valgt å ha én tidssone. Hvilket land?

Page 33: Kart revidert høsten 2014

Perspektivet vi velger, påvirker ofte måten vi tenker på

Page 34: Kart revidert høsten 2014

Hvorfor ser vi verden med nord opp og sør ned?

Page 35: Kart revidert høsten 2014

Oppgave 1, Side 21

• Rosendal er et tettsted I Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstedet har 944 innbyggere per 1. januar 2012.

• Geografisk ligger Rosendal i utgangen av Hardangerfjorden og mellom fjellene Skålafjell, Melderskin og Malmangernuten. Fra Rosendal er det tilgang til Myrdal med det fiskerike Myrdalsvatnet i enden.

Page 36: Kart revidert høsten 2014

Rosendal

Page 37: Kart revidert høsten 2014

Melderskin

Page 38: Kart revidert høsten 2014

Malmangernuten

Page 39: Kart revidert høsten 2014

Gygrastolen

Page 40: Kart revidert høsten 2014

Avsetningsformer

Delta (elvevifte)

Page 41: Kart revidert høsten 2014

http://www.skogoglandskap.no/kart/landskapsregioner

Page 42: Kart revidert høsten 2014

Oppgave 4

Page 43: Kart revidert høsten 2014

Oppgave 4

Page 44: Kart revidert høsten 2014

Kartprojeksjoner

A. Planprojeksjon

B. Kjegleprojeksjon

C. Stående Sylinderprojeksjon

D. Liggende Sylinderprojeksjon

Page 45: Kart revidert høsten 2014

Brukes gjerne når det skal lages kart over polområdene

Page 46: Kart revidert høsten 2014

Brukes gjerne i land som strekker seg i øst-vest-retning

Page 47: Kart revidert høsten 2014

Brukes mye på oversiktskart over verden. For eksempel Mercators kart

Page 48: Kart revidert høsten 2014
Page 49: Kart revidert høsten 2014

Jordas koordinatsystemSkal vi finne et steds

beliggenhet på jorda, benytter vi oss av:

• meridianer (lengdegrader, eng.= longitude) og

• parallellsirkler (breddegrader, eng.= latitude). Fks. Saltfjellet

• Posisjonen angis som "lengde" og "bredde".

Figurene viser jordklodens inndeling i Figurene viser jordklodens inndeling i lengdegrader og i breddegrader .lengdegrader og i breddegrader .

Page 50: Kart revidert høsten 2014

Breddegrader - Latitude

• Bredden skal alltid angis først. Et steds bredde gir posisjonen på jorden nord eller syd for ekvator. – Paralleller

– Grader° minutter’ sekunder’’

– Ekvator er midtpunktet

– Gradene går 90° nord (+) og sør (-)

for ekvator helt til polene• Alle steder som ligger på samme parallellsirkel, har

samme bredde. Ekvators bredde er 0°, polens bredde er 90°.

Page 51: Kart revidert høsten 2014

Lengdegrader - Longitude

• Lengden oppgis ved østlig eller vestlig meridian i forhold til "nullmeridianen", meridianen som går gjennom observatoriet i Greenwich ved London (0° lengde). – Grader° minutter’ sekunder’’– Avstanden mellom hele grader

er 60 minutter – Grandene angis opp til 180° øst (+) og vest (-) for nullmeridianen– 180°-meridianen er den direkte motsatte av 0-

meridianen,og markerer datolinja

OX

Z

Y

GreenwichMeridian

Page 52: Kart revidert høsten 2014

Forskjellige type kart

• Avstandsriktige:– Flykart – korteste

strekningen mellom to steder

• Vinkelriktige:– Sjøkart – navigasjon

• Flateriktige:– Gjengir arealer med

korrekt størrelse

Page 53: Kart revidert høsten 2014

Robinsons tilpassede projeksjon

Page 54: Kart revidert høsten 2014

Dag og natt

• Pga jord-aksens helning skifter lengden på dager og netter fra sted til sted og fra dag til dag.

Page 55: Kart revidert høsten 2014

GIS, hva er det?

• GIS er forkortelse for Geografiske informasjonssystemer, tar utgangspunkt i de tre ordene som utgjør begrepet: geografisk, informasjon og systemer

• En definisjon: – Geografiske informasjonssystemer – forkortet til GIS – er en gruppe

EDB-systemer som fungerer som hjelpemiddel for ekstraksjon av geografisk informasjon fra geografiske data (Bernhardsen, 2000: 16)

• En fordel er at det er lettere å oppdatere enn et tradisjonelt papirkart

Page 56: Kart revidert høsten 2014

GIS

• Kan legge inn informasjon fra mange ulike kilder

• Gjør analyser som det er ikke mulig å foreta ut fra tradisjonelt kartmateriale

• Informasjon fra flybilder (ortofoto = flybilder som er digitalisert) og satellittbilder kan kobles med kartinformasjon.

Page 57: Kart revidert høsten 2014

Kilder

• http://www.grida.no• http://www.geographynetwork.com• http://www.gyldendal.no/geografi